FYLKESMANNEN I HORDALAND

Transkript

1 Morgendagen er her bl<k ) BKK Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks Bergen FYLKESMANNEN I HORDALAND SAKSNR:SBH: ARKIVNI;:0 OFF. MOTTATT DATO: 15 OKT 2012 TA 0DATO:SIGN.: TIDLREF.: Deres ref.: Vår ref.: Dato: Utslipp av vann fra tunneldriving og deponering av tunnelmasser ved nytt Matre Haugsdal kraftverk i Masfjorden kommune. BKK Produksjon AS planlegger et nytt kraftverk ca 500 meter inne i fjellet fra BKKs eksisterende kraftstasjonsområde i Matre i Masfjorden kommune. I den forbindelse skal det bygges et tunnelanlegg med total ca 5 km tunnel, maskinsalhall og transformatorhall. Det nye kraftverket skal erstatte eksisterende Matre Haugsdal kraftverk som har vart i drift siden NVE har i vedtak datert 18. januar 2012, avgjort at planene for kraftverket ikke utløser konsesjonsplikt etter Vannressursloven. Konsulentfirma Multiconsult AS, Bergen har utarbeidet en fagrapport som beskriver planlagt utbygging, resipientforhold og aktuelle tiltak i forbindelse med utslipp av tunnelvann og deponering av tunnelmaser. Vedlagt følger rapporten for vurdering om utslipp av tunellvann fra prosjektet er søknadspliktig eller om utslippet kan håndteres som en melding. Vennlig hilsen BKK PRODUKSJON AS ivar Kjøde v Mugdim Defterdarevic Vedlegg: - Rapport Matre Haugsdal kraftverk, utslipp av tunnelvann i anleggsfasen, datert 31. august 2012 BKK PRODUKSJON AS Kokstadvegen 37, Postboks 7050, 5020 Bergen I T: I E: firmapost@bkk.no Org.nr.: I BKK AS: NO MVA I Bankkonto:

2 INULTICONSULT Rapport Oppdragsgiver: BKK Oppdrag: Matre Haugsdal Kraftverk Emne: Utslipp av tunnelvann i anleggsfasen Dato: 31. august 2012 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr Oppdragsleder: Frode Arnesen Sign.:, lt(' ` ( Saksbehandler: Agnieszka Wyspianska Sign.: Kontaktperson hos Oppdragsgiver: Sammendrag: Mugdim Defterdarevic BKK planlegger et nytt kraftverk ca. 500 meter inne i fjellet fra BKKs eksisterende kraftstasjonsområde i Matre. Anlegget får ny tilløpsvannvei med nytt inntak i Godbotsvatn og ny avløpstunnel med nytt utløp i Matresfjorden. I den forbindelse skal det bygges et tunnelanlegg med ca. 5 km tunnel, hvorav en 3 km lang tilløpstunnel til Godbotsvatn. Foreliggende rapport beskriver planlagt utbygging, resipientforhold og aktuelle tiltak i forbindelse med utslipp av tunnelvannet og deponering av tunnelmasser. Utslipp av tunnelvann i anleggsfasen vil etter rensing enten bli sluppet ut i bekk fra Øvredalen som renner til Matresvågen (Matresfjorden), eller sluppet direkte ut i Matresvågen. Mengder og kvalitet på det vannet som planlegges sluppet ut er beregnet og beskrevet. Alt tunnelvann vil gå via sandfangskum samt slam- og oljeutskillere. Videre skal tunnelvann fra gang- og kabeltunnelen ledes til en grop dekket med ftberduk og filtersand før utslipp via steinfylling til bekken fra Øvredalen. Tunnelvann fra hovedpåhugget ved riggområdet skal etter renseanlegget ledes via et sandfilter før utslipp i bekken. Alternativt skal tunnelvannet fra hovedpåhugget ledes til utslipp i Matresvågen innenfor en siltgardin. Tunnelmasser skal deponeres i eksisterende deponi i Kvernhusdalen. Med forbehold om at beskrevne tiltak og vannbehandling følges, vurderes disse som tilstrekkelige for å unngå skadelig belastning på miljøet i resipienten. Foreliggende rapport må sendes Fylkesmannen i Hordaland som avgjør om utslipp av tunnelvann fra prosjektet er søknadspliktig eller om utslippet kan håndteres som en melding. AS, Bergen Nesttunbrekka Bergen Tel.: Fax: o: \613500\ matre h kraftverldmiljø\ rigm-rapp-002_tunnelvann_matre_ docx

3 Innholdsfortegnelse Innledning Lokalitetsbeskrivelse Beskrivelse av utbyggingsprosjektet Utslippsted Miljø og resipientforhold Steintipp 5 4. Utslipp av turmelvann Vannmengder Vannmengder hovedpåhugg ved riggplass Vannmengder påhugg til gang- og kabeltunnel Vannkvalitet 8 5. Beskrivelse av planlagte tiltak. Vannbehandling Utslipp fra gang- og kabeltunnelen Utslipp ved riggplass for hovedentreprise Alternativ 1: Utslipp til bekk fra Øvredalen AlternativUtslipp til Matresvågen Vurdering av mulig miljokonflikt Masser og deponi Naturmangfoldloven Kontroll og overvåking Tunnelvann Massetipp Øvrige miljotiltak Referanser 14 Tegninger Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Nytt kraftverk. Situasjonsplan. Tegning nr fra BKK, tilbudstegning datert Nytt kraftverk. Arealdisponeringsplan. Tegning nr fra BKK, tilbudstegning datert Nytt kraftverk. Lagring av sprengstein. Tipp Plan Kvernhusdalen. Tegning nr fra BKK, tilbudstegning datert /adw 31. august 2012 Side 2 av 14 \613500_\ rnatre h kraftverk\miljø\ rigm-rapp-002_tunnelvann_matre_ docx

4 Innledning BKK planlegger et nytt kraftverk ca. 500 meter inne i fjellet fra BKKs eksisterende kraftstasjonsområde i Matre i Masfjorden kommune. Anlegget får ny tilløpsvannvei med nytt inntak i Godbotsvatnet og ny avlopstunnel med nytt utløp i Matresfjorden. Multiconsult AS er blant annet engasjert som rådgivende ingentører i miljøgeologi for å vurdere utslipp av tunnelvann i anleggsfasen. Foreliggende rapport beskriver planlagt utbygging, resipientforhold og aktuelle tiltak i forbindelse med utslipp av tunnelvannet i anleggsfasen og deponering av steinmasser i Kvernhusdalen. Rapporten må sendes til Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdehnga. Basert på informasjon i denne rapporten vil Fy lkesmarmen avgjøre om prosjektet er søknadspliktig og at det dermed er nødvendig med tillatelse til utslipp av tunnelvann, eller om utslippet kan håndteres som en melding. Lokalitetsbeskrivelse Matre ligger innerst i Matresfjorden i Masfjorden kommune, ved utløpet av Matreselva, se oversiktskart i figur 1. Havforskningsinstituttet er lokalisert med landanlegg og sjoanlegg på Storematre på nordsida av elveosen. Landanleggene har vanninntak på 90 m dyp sørvest for Matresoyna som ligger ca. 400 m vest for osen. Havforskningsinstituttet har i tillegg et sjoanlegg for stamfisk ved Matresberget nord/nordvest for utløpet av Matreselva itt : ikart.k st erket.no), se plassering i figur 2. Dette anlegget er planlagt flyttet tilen ny fast lokalitet ca. 1,2 km vest for Matresøyna fra 2012 /1/. Utby ggmgsområde Figur I. Oversiktskart. Berarte områder er nvmerket med rode sirkler. Tunnel til Godbotsvatnet er avmerket med blå suplet /adw 31. august 2012 Side 3 av 14 0: matre h kraftvertdmilj5i rigm-rapp-002_tunnenann_matre_ docx

5 Rett ved Matre er det et kraftverk i drift inne i fjellet. Vann fra dette kraftverket blir sluppet ut i Matresvågen. Utslippet fra kraftverket er rett sør for utløpet til elva som renner fra Øvredalen øst for Matre. I følge NVE har vassdraget (067.31Z), som elva er en del av, et nedbørsfelt på 3.31 km2. Middel årsavrenning i elva ved Matre er oppgitt som 75 1/s/km2 ( Informasjon fra kystverkets kart: Fiskeplass samt gyteplass for torsk og hyse i Haugsdalsvåg 4,3 km i luftlinje vest for Matre. Låssettingsplass ved Trodalsneset 2,5 km vest-nordvest for Matre. Berggrunnen i området består av migmatittisk gneis, migmatitt, lokalt kvartsrik gneis og kvartsitt (htt.1/ 'eo.n u.no/kartiber uru n n ). Masfjorden er en nedborrik kommune og ved Matre Kraftstasjon er nedbørsnormalen på 2690 mrn nedbør i året (1-itt retro.rnet.no observas*oner. 3. Beskrivelse av utbyggingsprosjektet Prosjektet omfatter bygging av nytt kraftverk og nye tunneler, transporttunnel til kraftverket, tilløpstunnel fra Godbotsvatnet til kraftverket, avlopstunnel fra kraftverket til Matresvågen samt en gang- og kabeltunnel fra kraftverket til Matresvågen. Kraftverket skal ligge inne i fjellet. Tilløpstunnelen til Godbotsvatnet vil bli ca. 3 km lang og skal drives på stigning. Øvrige tunneler vil være noe kortere tunneler i området ved kraftstasjonen, se situasjonsplan i vedlegg A. Hovedpåhugget vil være påhugget for transporttunnelen i området ved Stien i Litlematre. Driving av avlopstunnelen skal utføres inne i fjellet fra denne transporttunnelen. Drivetiden er antatt å være ca. 2,5 år. I tillegg skal det drives en gang- og kabelturmel på ca. 500 m fra et påhugg i nærheten av Matresvågen litt lenger sør enn hovedpåhugget. En prinsipptegning for riggplan i Matreområdet er vist i vedlegg B. Total lengde på tunnelanlegget vil være ca. 5 km. Antatt anleggsperiode for hele prosjektet er 3,5 år. Anleggsstart er planlagt våren Det er planlagt å bruke slun-v til sprengningsarbeidet. Det kan bli behov for sikring med sprøytebetong enkelte steder, men behovet vurderes som relativt lite. Fjellet vurderes som tett og det vil ikke være strenge innlekkasjehav. Massene som tas ut fra prosjektet skal tippes i tilknytning til eksisterende steintipp i Kvernhusdalen. 3.1 Utslippsted Det er planlagt to-tre utslippspunkt for tunnelvann. Vann fra boringen av gang- og kabelturnmelen skal slippes ut i en bekk fra Øvredalen med utløp i Matresvågen innerst i Matresfjorden (1). Vann fra boring av øvrige tunneler skal ledes ut til renseanlegg ved riggplassen for hovedentrepnsen, ved hovedpåhugget. Videre vil vannet bli ledet herfra til direkte utslipp i Matresvågen (2), eller bli pumpet til utslipp i bekken fra Øvredalen (3). For alle altemativene skal tunnelvaimet gå gjennom ulike renseprossesser før utslipp. Disse er beskrevet nærmere i kap. 5. Vann i driftsfasen skal følge avløpssystemer for overvann og blir ikke beskrevet her. Plassering av utslippsteder er vist i figur /adw 31. august 2012 Side 4 av 14 o matre h kraftverklmiljø mgm-rapp-002_tunn&vann_matre_ docx

6 Riggplass ' Dagens plassering av sjo- Storfyrj, hovedentreprise anlegg ved Matresberget.14 r.q 44, PiktitresaynQ en " "(' Matre 4 Aktuelle utslippspunkt for - tunnelvann i anleggsfasen Figur 2. Plassering av utslippspunkt. Aktuelle utslippspunkt for tunnelvann er avmerket. Det samme er plassering av sjoanlegg Watresberget). Riggplass for hovedentreprisen er avmerket med lilla sirkel. 3.2 Miljø og resipientforhold Innerste delen av Matresfjorden. Matresvågen, er ca. 20 m dyp. Arealet av Matresvågen er ca. 0,13 km2 (målt fra kart, Matresoyna er vanndybden ca. 40 m, mens bunnen vest for oya raskt faller til m. Dette er stort sett den videre dybden i Matresfjorden til den moter Masfjorden ved Solheim, ca. 6 km lenger vest, og det blir enda dypere. Det er god vannutskifting i fjorden. Det er ikke registrert prioriterte naturtyper (htt : ww.naturbase.no) i området som blir berørt av utslippet. Ved Matre er det registreringer av de rodlistede fuglene fiskemåke, strandsnipe og dvergdykker, alle NT (nær truet) Det er ikke registrert gyteområder for fisk i fjorden, men Matreselva er anadrom gyteelv. Det foregår fiske etter laks og orret i Matreselva i sommerhalvåret. I forbindelse med tidligere planlagt fylling av molo til Matresoyna har Rådgivende Biologer utfort konsekvensvurdering for marine forhold. forurensning. biologisk mangfold og naturressurser /1/. Verdivurderingen av biologisk mangfold tilsa liten verdi, mens det var stor verdi for fiskeri og naturressurser. Det er ingen registreringer i Klifs database for lokaliteter med grurmforurensning i området (http: grunn.klif.no ). 3.3 Steintipp Tunnelmasser skal deponeres i en eksisterende tipp i Kvernhusdalen som ble anlagt i forbindelse med driving av driftstunnelen til kraftverket Matre M tidlig i 1960-årene /adw 31. august 2012 Side 5 av 14 o: matre h kraftveddrniljø rigm-rapp-002_tunnelvann_matre_ docx

7 Plasseringen av tippen er vist i figur 1. Tippen ble utvidet i 1997 da deler av driftstunnelen til Matre M ble strosset. Steintippen ligger i Kvernhusdalen ca. 4 km øst for Matre og er ikke synlig fra Matre, se bilder i figur 3 og 4. Tippen ligger i en nordvestvendt skråning. I dag er deler av tippen dekket med skrinn vegetasjon. Det renner en bekk gjennom dagens tipp, samt en bekk på østsiden av tippen. Bekkene går sammen og blir en del av vassdraget/bekken fra Øvredalen som har utløp i Matresvågen. Figur 3. Ovre del av eksiterende tipp. Bilde mottatt fra BKK ' Figur 4. Eksiterende tipp sett nedenfra. Bilde mottatt fra BKK. Det er pr. i dag deponert ca m3 med tunnelstein i steintippen i Kvernhusdalen. I forbindelse med utbygging av nytt kraftverk skal ytterligere m3 tunnelstein deponeres i tippen, se tegning i vedlegg C. Det er ikke planlagt å øke høyden av dagens stemtipp. men den /adw 31. august 2012 Side 6 av 14 o \ matre h kraftverk\rniljø ngm-rapp-002_tunnenann_matre_ docx

8 vil bli utvidet med ca m2. Arealet av eksisterende tipp er ca m2. De stedegne løsmassene i tippområdet skal graves av før utfylling for seinere bruk som tildekking av tippen. Med unntak av disse massene skal det ikke benyttes andre masser enn tunnelstein i steintippen. Det er adkomst til eksisterende tipp via BKKs anleggsvei. Fra denne veien skal det bygges ca. 400 m lang anleggsvei til undersiden av tippen. Anleggsveien vil folge en gammel traktorvei, se plassering av veier på plantegmng i vedlegg C. Detaljplan for tippen skal utarbeides og sendes NVE for godkjenning. I vinterhalvåret, når tilkomst til Kvernhusdalen er vanskelig, skal masser mellomlagers i det gamle sandtaket i Matre og etter nærmere avtale med Masfjorden kommune / grunneiere. Det er i Naturbasen (wwv,.nat urbase.no) ikke registrert prioriterte naturtyper. viltområder eller verneområder i det berorte området. Området er ihht NVE-atlas (w \ w.nve.no) ikke innenfor eller grenser til vernede vassdrag. Det er i artsdatabanken ( pr ingen registreringer av rodhstede arter i det aktuelle området. Berggrunnen i området består av sure grunnfjellsbergarter som er motstandsdyktige mot forvitring og gir grunnlag for relativt næringsfattig jordsmonn. Vegetasjonen synes å være lite kravfull og består blant annet av hjorkeskog med innslag av furu, blåbær og lvng. Potensialet for viktige naturtyper og rodlistede arter i tippområdet vurderes som lavt. Det er lite trolig at anadrom fisk går opp bekken fra Ovredalen, da nedre deler av bekken er relativt bratt. Det kan ikke utelukkes bekkeorret i vassdraget. Det er ikke registrert kulturmiimer i området ihht relevante databaser på Ivfiljostatus \ \ mil ostatus no/kart) og riksantikvarens database \ \ \\ v. kulturminnesok no). 4. Utslipp av tunnelvann Utslipp av tunnelvann i anleggsfasen omfatter produksjonsvann fra boring og sprengning av tunnelene, og varm som lekker inn i tunnelene fra det omliggende berget (lekkasjevann). Etter ferdig utsprengning av tunnelene, og inntil anlegget blir satt i drift, vil drensvann fra anleggsområdet i tunnelene bli sluppet ut på samme sted og på tilsvarende måte som under tunneldrivingen. Mengden vann vil være avhengig av lengde og størrelse på tunnelene samt berggrunnens permeabilitet, bergoverdekning, storrelsen på nedborsfeltet og nedbørsintensiteten. Under er det gitt en beskrivelse av vannmengdene og forurensingene i anleggsfasen. Utslippssteder og planlagt vannbehandling er beskrevet og mulige miljokonflikter i forbindelse med utslippene er vurdert. 4.1 Vannmengder Ved tunneldrivingen brukes det vann til boring av salve. Det kan også være aktuelt med spyling av roysa for utlasting, samt spyhng av berget dersom det er behov for sikring. Vann vil også bli brukt til spyling av utstyr Vannmengder hovedpåhugg ved riggplass Påhugg til avlopstunnelen vil være fra transporttunnelen. Det antas et maksimalt forbruk av produksjonsvann på 300 1/min pr rigg når boring pågår. Dersom det er aktuelt med boring på to rigger vil maksimal mengde produksjonsvann være 600 1/min. Det vil kun være On rigg pr påhugg, men alt tunnelvannet skal ledes til samme utslippspunkt. Maksimalt forbruk av produksjonsvann vil vare opptil 6 timer i døgnet. I tillegg til vannforbruket under boring og spyling/utlasting vil det være innlekkasje av gruimvaim og overflatevann fra omliggende berg. Fjellet er i folge geologene (Multiconsult /adw 31. august 2012 Side 7 av 14 0: matre h kraftverkknil)ø rigm-rapp-002_tunnetvann_matre_ docx

9 rapport nr ingeniorgeologisk rapport) relativt tett og det er antatt at mengden innlekkasjevann for hele tunnelanlegget vil være på ca /min. Innlekkasjemengden etter første salvesprengning på tunnelen vil være minimal og deretter øke i takt med antall tunnelmeter som blir utsprengt. Teoretisk maksimal vannmen de vil da være /min i o til 6 timer r dø n. På grunn av fordrøyningsbassenger, pumpesystem og mindre mengder innlekkasjevann i største delen av anleggsperioden vil vannmengdene i hovedsak være lavere Vannmengder påhugg til gang- og kabeltunnel Det er planlagt å benytte en mindre rigg ved dette påhugget og maksimalt forbruk av produksjonsvann er satt til 200 1/min når boring pågår. Maksimalt forbruk av produksjonsvann vil vare opptil 6 timer i døgnet. Det er antatt en mengde innlekkasjevann på 100 1/min for hele gang- og kabeltunnelen. Teoretisk maksimal vannmen de vil da være 300 1/min i o til 6 timer r do n. 4.2 Vannkvalitet Lekkasjevann er rent vann, og dette vil blandes med produksjonsvannet før utslipp. Mengden lekkasjevann i tunnelvannet vil oke etter hvert som tunnelen drives, og kan også være større i svakhetssoner. Kvaliteten på produksjons- og lekkasjevann fra tunnelbygging vil variere noe i den perioden anleggsarbeidene pågår på grunn av varierende mengde innlekkasjevann som vil blande seg med produksjonsvannet. Det ventes ikke at utlekking av ioner fra selve bergartene vil være noe problem, men steinstøvet som dannes fra sprengningen vil gi tunnelvann som inneholder suspendert stoff (fine partikler), og som kan medføre tilslemming av resipienten. Disse partiklene er ofte tynne og spisse. og har dermed en struktur som kan være mer skadelig for organismer enn avrundede partikler /2/. Typisk for tunnelvannet er at det i perioder vilha høyt innhold av suspendert stoff som folge av stor aktivitet knyttet til bl.a. boring og sprengmg, nedmaling av steinmasser ved bruk av anleggsmaskiner, slitasje av dekket på transportveger etc. Tunnelvannet kan være forurenset av drifts- og vedlikeholdsmidler som olje, diesel og rensemidler fra spill fra anleggsmaskiner. I tillegg vil tunnelvannet også inneholde rester av uomsatt sprengstoff som medfører utslipp av nitrogen. I tunnelanlegg forbrukes ofte store mengder sementprodukter både til injeksjon og til sprøytebetong. Dette fører til at drensvannet i perioder kan få høy ph. I dette tilfellet er det ikke lagt opp til omfattende bruk av sikring, men det ventes likevel at tunnelvannet vil være basisk. Forurensning i tunnelvann i anleggsfasen er til en viss grad knyttet til uomsatt sprengstoff som fører til høye nitrogenverdier i vannet. NIVA har på oppdrag for Statens vegvesen Oslo foretatt undersøkelser av avrenning fra tunnelmasse og tunnelvann /3/. Utlekkingstester ble utført på utsprengte masser fra flere tunneler der det ble benyttet emulsjonssprengstoff av vesentlig ammoniumnitrat (NH4NO3). og der sproytebetong var brukt som fjellsikring. Det ble funnet en avrenning av total nitrogen på gjennomsnittlig % av nitrogenet i det anvendte sprengstoffet. Denne nitrogenmengden fores ut av tunnelen delvis sammen med sprengsteinen og delvis renner den av med tunnelvannet. Nitrogenmengden på sprengstein reduseres ved utvasking med nedbør fra deponier. Tilforsler av nitrogen kan gi eutrofieringseffekter i resipienten. Under utsprengning av tunnelen skal det brukes slurry, som er et emulsjonssprengstoff av ammoniumnitrat og inneholder ca. 25 % nitrogenforbindelser (NH4NO3). Det regnes med et forbruk på ca. 500 kg sprengstoff pr. salve. En salve vil dermed inneholde 125 kg mtrogen. Avrenning av totalt nitrogen tilsvarer normalt ca. 15 % av nitrogeninnholdet i benyttet sprengstoff. Dermed vil avrenningen bli ca. 20 kg nitrogen pr. salve /adw 31. august 2012 Side 8 av 14 o matre h kraftvedomiljøi ng m-rapp-002_tunne Ivann_matre_ docx

10 Konsentrasjonen av nitrogenforbindelser i utslippsvannet vil være avhengig av flere faktorer, bl.a. mengden innlekkasjevann, vannforbruket til anleggsmaskinene og utvaskingsgraden under spyling av røysa. Vannets surhetsgrad og temperatur er også avgjørende faktorer. Bruk av sementprodukter forer til at tunnelvann ofte har hoy ph og andelen ammoniakk (NH3) av total nitrogen og NO3) blir hoy. Ammoniakk er giftig i lave konsentrasjoner. men gir ingen langtidseffekt i resipienten. Giftigheten av utslipp fra anleggsfasen vil være avhengig av totalt nitrogenutslipp, ph i vannet og i resipienten, fortynning i resipienten og temperatur i vannfasen. I tillegg kan det forekomme noe aluminium fra emulsjonssprengstoff. Aluminiumsforbindelser kan ved lav ph være giftig for fisk. Det antas at det ikke vil være et problem i dette tilfellet siden tunnelvann har relativt hoy ph. Det er usikkert hvor store mengder aluminium som blir tilfort tunnelvannet. Nye moderne boremaskiner bruker større mengder vann enn tidligere anleggsmaskiner. Dette fører til større utslippsmengder, men konsentrasjonene av suspendert stoff og nitrogenforbindelser er desto lavere på grunn av økt fortynning. Sprengningsrutiner, anleggsutstyr og håndtering av sprengstoff har blitt bedre og mer nøyaktig og det medforer mindre spill og utslipp av sprengstoff. 5. Beskrivelse av planlagte tiltak. Vannbehandling I anleggsfasen skal alt tunnelvann ledes via et renseanlegg med sandfang, og slam- og oljeutskiller. Renseanlegget kan være av containertypen. men det vil til en viss grad være opp til utførende entreprenør å velge selve utformingen. Renseanlegget skal dimensjoneres etter de beregnede maksimale vannmengder. Renseanlegget skal utformes slik at vannet fordeler seg jevnt over hele bredden av bassenget og med lavest mulig vannhastighet. Det skal være sikret mot frost og tilrenning og sol fra anleggsdriften, men ha god adkomst og mulighet for kontroll og drift av anlegget. Eksempler på renseanlegg er blant annet vist i NFF sin rapport om behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg /2/. For å unngå for stor belastning på sandfang og oljeavskillere skal det jevnlig kontrolleres at sand-/slamnivået ikke er for hoyt. men at tilgjengelig volum og oppholdstid for vannet er tilstrekkelig ut fra beregnede vannmengder og dimensjonering av renseanlegget. For høye slamnivåer forer til redusert effekt av renseanlegget. Kummer må tommes og rengjøres ved behov. Slam fra renseanlegget skal leveres godkjent mottak. Slammet skal analyseres for miljogifter som dokumentasjon på forurensningsgrad. I olje-/slamutskilleren skal det jevnlig sjekkes visuelt om det er skilt ut olje. Dersom det er tilfelle. tømmes den for oijen som behandles som farlig avfall. Tunnelvannet vil gå via flere fordroyningsbassenger inne i tunnelene før det når renseanlegget. Dette vil føre til jevnere vanntilforsel til renseanlegget. Slam fra fordroyningsbassenger skal håndteres som slam fra sedimentasjonsbassenger og leveres godkjent mottak. Tunnelen skal spyles etter avsluttet anleggsfase. Dette vannet skal også gå gjennom de samme renseprosessene som vannet fra tunneldrivingen. All vasking og spyling av maskiner og utstyr skal utføres på tett overflate med avrenffing via olje- og slamutskiller. Avfall fra tomming av olje- og slamutskiller skal leveres til godkjent mottak. 5.1 Utslipp fra gang- og kabeltunnelen Etter renseanlegget skal tunnelvannet ledes til en grop som graves i bakken i nærheten av bekken. Grunnen i området består av steinfy Iling, og gropen kles med fiberduk i bunnen, deretter et sandlag som filter. Vannet vil da drenere ut i grunnen via filteret før det når bekken /adw 31. august 2012 Side 9 av 14 o: rnatre h kraftverkimiljes rigrn-rapp-002_tunnen/ann_rnatre_ docx

11 Dette vil være en sikring og et ekstra rensetrinn i tillegg til renseanlegget som beskrevet foran. Dimensjonen og oppbygging av filteret skal prosjekteres av rådgivere innen VA. Filtergropen skal kontrolleres jevnlig. Det kan bli aktuelt å skifte ut sanden dersom finstoff i tunnelvannet tetter sandfilteret slik at filtergropen ikke fungerer /går tett. 5.2 Utslipp ved riggplass for hovedentreprise Mesteparten av tunnelvannet skal slippes ut ved dette påhugget. Det er to løsninger som kan være aktuelle, og endelig løsning vil bli valgt ut fra praktiske hensyn Alternativ 1: Utslipp til bekk fra Øvredalen Som en sikring og et ekstra rensetritm i tillegg til renseanlegget som beskrevet foran, skal tunnelvannet etter renseanlegget ledes til et basseng med sandfilter, se prinsippskisse i figur 5. Tunnelvann som har gått gjennom sandfilteret blir pumpet til utslipp i bekken fra øvredalen. Bassenget med sandfilteret skal kontrolleres jevnlig. Det kan bli aktuelt å skifte ut sanden dersom sandfilteret ikke fungerer /går tett. Denne losningen forutsetter tilstrekkelig plass på riggområdet. Tunnelvann fra renseanlegg Tunnelvann som har gått gjennom sandfilter pumpes ut til resipient (bekk fra øvredalen) Figur 5. Prinsippskisse for basseng med sandfilter Alternativ 2: Utslipp til Matresvågen Etter renseanlegget skal tunnelvannet ledes i ledning til utslipp i Matresvågen. Det vil bli satt opp en siltgardm rundt utslippspunktet. Plassenng av utslippspunkt og siltgardin må tilpasses utlop av bekker og utslipp fra eksisterende kraftstasjon. 6. Vurdering av mulig miljøkonflikt Det er planlagt utslipp via renseanlegg med sandfang, og slam- og oljeutskiller. Vann fra gangog kabeltunnelen skal videre ledes gjennom sandfilter til utslipp i bekken fra øvredalen. Vann /adw 31. august 2012 o matreh kraftverk\miljø rigm-rapp-002tunnenann_matre_ docx Side 10 av 14

12 fra hovedpåhugget skal ledes via sandfilter til utslipp i bekken, eller gå til utslipp innenfor en siltgardin i Matresvågen. Miljøkonflikter i forbindelse med utslipp av tutmelvann til resipienter har sammenheng med tunnelvannets innhold av suspendert stoff (partikler), nitrogenforbindelser og virkningen av disse, og høye ph-verdier. Tunnelvann med høye konsentrasjoner av nitrogenforbindelser, høy ph og høyt innhold av partikler er særlig uønsket. I høye nok konsentrasjoner er ammoniakk akutt giftig for dyre- og planteliv, men har ingen langtidsvirkninger. Andelen av ammoniakk vil være høyere ved basiske forhold. Ved det aktuelle anlegget planlegges det noe bruk av sprøytebetong som kan gi høv ph og basiske forhold i tunnelvannet. Som ved all anleggsvirksomhet kan det også forekomme avrenning av olje eller partikler. Renseanlegget vil ta hånd om de tyngste partiklene og ha funksjon som oljeutskiller. Den beskrevne vannbehandlingen vil også ha en positiv effekt i forhold til eventuell organisk eller uorganisk forurensning bundet tilpartikler i tunnelvannet. Der vannet ledes via en filterdekket grop og steinfylling eller basseng med sandfilter vil ytterligere sedimentasjon og filtrering finne sted. Siltgardin i Matresvågen vil redusere spredning av partikler utover i resipienten. Forurensningsstoffer som er løst i vannet, ioner, vil derimot i liten grad bli fanget opp i renseprosessen. Dette gjelder først og fremst nitrogen/ammonium fra det anvendte sprengstoffet. Rensemetodikk for fierning av nitrogen har ikke vært i bruk når det gjelder tunnelvann. I dette tilfellet vil driveperioden være 2,5 år og eventuelle tilførsler vil være midlertidige. Høy ph og høye nitrogenverdier vurderes å ikke utgjøre noe problem da det ved utslipp til sjø vil skje en rask fortynning og utblanding med sjøvann. Utslipp av nitrogen vurderes derfor som akseptabelt. Ved en normal driftssituasjon, og ved rett vedlikehold av renseanlegget, vil ikke uakseptable mengder med olje bli tilført fjorden. Ukontrollerte uhellsutslipp eller en situasjon der oljeutskilleren ikke er vedlikeholdt på foreskrevet måte kan medføre utslipp av olje til fjorden. Det ventes ikke konflikter med sjøanlegget til Havforskningsinstituttet. Sjøanlegget ligger ca. 800 m nordvest for utslippspunktet. Det er som tidligere nevnt planlagt å flytte dette anlegget i løpet av Masser og deponi Området for planlagt massetipp er allerede berørt med eksisterende tipp. Det renner en bekk gjennom dagens tipp. Etablering av ny massetipp vil føre til en tildekking av den delen av bekken som kommer ut fra dagens tipp. Under anleggsfasen og i deler av driftsfasen kan det forventes avrenning av partikler fra steintippen. For å redusere dette skal det iverksettes tiltak. Bekken skal overbygges av en steinrenne av stor stein og blokker, overdekket med drenerende og graderte steinmasser. Over dette vil det bli lagt en fiberduk og øvrige masser blir lagt på denne. Det er ikke ventet at det skal være avrenning av partikler til en slik grad at det vil være skadelig for vannlevende organtsmer i bekken. Partikkelholdig vann som drenerer utenom bekken vil bli innfiltrert i grunnen. Det forventes utslipp av nitrogenholdige forbindelser fra massetippen. Det antas at det meste av nitrogenet vil bli vasket ut mnen et par år etter at tippen er ferdigstilt. Avrenning av nitrogen vil pågå under hele anleggsperioden og det antas at mengden vil variere etter nedbør og mengden av vanninntrenging i tippen. Dersom det er mulig med tilsåing med vegetasjon etter hvert som deler av tippen ferdigstilles kan dette være positiv for å redusere avrenning av partikler. Det vurderes slik at tippen ikke vil ha en uakseptabel virkning på naturverdier i området. Tippen skal gis en god terrengmessig utforming mot omgivelsene /adw 31. august 2012 Side 11 av 14 o: _ rnatre h kraftverk 1rniljø rigm-rapp-002_tunnelvann_matre_ docx

13 Det renner en bekk på østsiden av dagens tipp. Ihht planer skal det ikke fylles ut masser i denne bekken. Der den nye tilkomstveien skal krysse bekken skal denne legges i rør eller overbygges på annen måte. 6.2 Naturmangfoldloven Tiltaket er vurdert opp mot relevante paragrafer i den nye Naturmangfoldloven. Det er gjennomført befaring i nærliggende områder. Relevante databaser og rapporter er gjennomgått og det har vært kontakt med fagpersoner hos Fylkesmannen i Hordaland. Multiconsult har tidligere utført befaringer i forbindelse med miljøvurderinger av andre prosjekter i nærliggende områder, men har ikke utført befaring i området i forbindelse med foreliggende rapport. Området er befart av BKK i flere omganger. Via samtaler med BKK. bilder fra området og kjennskap til nærliggende områder. har Multiconsult fått en god oversikt over naturforhold i tippområdet. Kravet om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap ( 8) vurderes derfor som oppfylt. Det samme gjelder kravet om at "føre varprinsippet" skal legges til grunn ( 9). På bakgrunn av foreliggende informasjon er den samlede belastningen på aktuelle økosystemer vurdert ( 10). Registrerte viktige naturtyper og rødlistede arter blir ikke berørt. Beskrevne tiltak vurderes som tilstrekkelige for å hindre uakseptabel påvirkning på miljøet i det berørte området. 7. Kontroll og overvåking 7.1 Tunnelvann Vannet fra tunneldrivingen skal gå via sandfang og slam-/oljeutskiller før utslipp til resiptent (Matresvågen) via filterkledd grop og steinfylling / basseng med sandfilter eller innenfor siltgardin. For å sikre at renseanlegget fungerer etter intensjonene, skal de to trinnene i renseprosessen kontrolleres jevnlig slik det er beskrevet i tidligere kapitler. Det skal være beredskap for olje- og slamsuging, og effektiv håndtermg av sedimentert materiale. Det skal også være jevnlig kontroll av filtergropen for at sandfilteret ikke skal gå tett. Det bør utføres overvåking i resipienten og av tunnelvann som blir sluppet ut. Vi anbefaler som et minimum et det måles på ph, suspendert stoff, olje og total nitrogen. Aktuelle provepunkt vil være av vann som går ut fra renseanlegget. i indre deler av Matresvågen samt i et referansepunkt. Andre aktuelle provepunkt vil være oppstroms og nedstrøms utslippspunkt i bekken, og eventuelt innenfor og utenfor siltgardinen. Det bor gjennomføres et par målerunder for anleggsarbeidene begynner (referanseverdier). Videre måles det underveis og etter at anleggsperioden er ferdig. Frekvensen på målerundene bor tilpasses aktiviteter i anlegget og vurderes ut fra måleresultatene. Plassering av eventuell siltgardin og vannprovetakingspunkt er vist i figur /adw 31. august 2012 Side 12 av 14 o matre h kraftverk1rnilje rigm-rapp-002tunnelvann_matre_ docx

14 Utslippspunkt for tunnelvann i anleggsfasen Plassering av eventuell siltgardin 0 0 P. VMe#11 M t 0 Vannprovetakingspunkt Kabeltunnel ffl " Figur 6. Forslag til plassering av vannprovetakingspunkt og eventuell siltgardin. 7.2 Massetipp Det skal utfores overvåking av bekken gjennom Ovredalen. Det er planlagt provetaking av vann i flere punkt i bekken. i nærheten av uppen, midtveis til utlopet i Matresvågen og rett for utlopet i Matresvågen. Provene skal tas under varierende vannforing. Forste provetakingsrunde skal tas for anleggsarbeidet starter. Vannprovene skal analyseres for innhold av Mtrogen og suspendert stoff. Det vil bli målt feltparamtre som ph, temperatur og konduktivitet /adw 31. august 2012 o matre h kraftverk\milp ngm-rapp-002_tunnelvann_matre_ docx Side 13 av 14

15 7.3 Øvrige miljetiltak Det er lagt opp til fordrøyningsbassenger og pumpesystemer inne i turmelanlegget. Dette gir bedre kontroll over vannmengdene og mindre risiko for støtutslipp enn dersom tunnelvannet går direkte til utslipp. Vannbehandlingen som er beskrevet i kap. 5 anses som å være tilstrekkelig for å redusere partikkelinnholdet i tunnelvannet til et akseptabelt nivå. Det bemerkes at det er viktig å ha kontrollrutiner og beredskap for olje- og slamsuging for å unngå for stor belastning på renseanlegget. For å minimere avrenningen av nitrogen, og da først og fremst ammoniakk, fra tunnelanlegget skal det være gode arbeidsrutiner, der sol av sprengstoff under håndtering og lading reduseres mest mulig. Renseanlegget må være dimensjonert for de faktiske vannmengder. Flere og større containere må kunne settes inn ved behov. Renseanlegget må utformes slik at vannet har minst mulig hastighet gjennom anlegget. For å optimalisere renseanlegget kan det etableres flere midlertidige fordrøyningsbassenger / grater inne i tunnelen. Ytterligere tiltak for å redusere partikkelinnholdet i tunnelvannet kan være tilsetting av flokkuleringsmidler for å øke sedimentasjonsgraden. Dersom det blir påvist olje som følge av anleggsdriften skal denne fiernes umiddelbart og kilden til lekkasjen må identifiseres for å hindre ytterligere spredning. Oljen skal leveres godkjent mottak. Entreprenøren skal ha rutiner for kontroll av renseanlegget, inkludert filtergropen, innarbeidet i kontrollplanen. Renseanlegget skal kontrolleres jevnhg, og skal være i drift så lenge anleggsperioden pågår. Det må påregnes vedlikehold av filteret i filtergropen for å unngå at dette går tett. Slam fra renseanlegget skal leveres godkjent mottak. Det skal tas prøver av slammet for å vurdere forurensningsgrad. Utslipp av avløpsvann fra verksted og lignende på riggområdet skal gå gjennom oljeutskillere og så til egne tanker Innholdet i tankene skal leveres mottaksanlegg. Det skal utarbeides avfallsplaner for håndtering av avfall. Entreprenøren skal i samarbeid med byggherren utarbeide beredskapsplan for ytre miljø. Det kan bli aktuelt å etablere en siltgardin i Matresvågen i området ved utslippet. Siltgardinens må byttes dersom den er blitt tett som følge av begroing og partikler. Dersom siltgardinen er skadet, skal den repareres, eller eventuelt skiftes ut med en ny. Siltgardinen skal ikke plasseres slik at den kommer i konflikt med utslipp fra eksisterende kraftverk eller utløp av bekker. 8. Referanser /1/ Rådgivende Biologer, Steinmolo til Matresøyna i Masfjorden kommune, Hordaland fylke. Konsekvensvurdering for marine forhold, forurensning, biologisk mangfold og naturressurser. Rapport /2/ Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport 09. /3/ N1VA, Avrenning av nitrogen fra tunnelmasser. Rapport LNR /adw 31. august 2012 Side 14 av 14 o: matre h kraftverk\miljø rigm-rapp-002_tunnevann_matre_ docx

16 Vedlegg A til Multiconsult-rapport nr , datert / s- Innta Sodbotsv e d / /7 / / Eksisterende tillopstunnel / / o / Trans orttuo4e1,, / Elffstunnel ny kraftstasjon, ' //' \ 0 TILBUDSTEGNING A - Inntaksmagas. ny Matre H kraftverk kt;,itsts.tc:si,afr Godhotsvainet HRV LR V Ka tunnel ti revagen 4o$ 0 Elementkuh*t.0=;) / "-- / / 7/ - Heydeunderlag EUREF-89 A HENVISNINGER: - Tegning nr Inntak Godbotnvatnet, S+tuas,onsp1a. - regning nr Tunnelsysten stasjonsomr ide - Tegning nr Vanneet lengdesnitt -. A meansarms g vem,ader Abd Anf roart SOfl6nnnv IMINA 1_12,9 MOOD.1~ MATRE HAUGSDAL AAAA Toge. retzen o 6 KRAFTVERK maga tine Or NYTT KRAFTVERK AATA, SITUASJONSPLAN fl N,BKK AAA"' AAAA

17 Vedlegg B til M ulticonsult-rapport nr , datert ' ,99, % /37 Matreiage^ 3 TEGNFORKLARING: ArbenIssted: 1 - Tunnelpåhugg transporttunnel reysn9a99.9 TILBUDSTEGNING A 2 - Tunnelpåhugg/ tilkornst kabeltunnel 3 - Avlepskutverr Inngrepsgrense Eksisterende landingsplass for helikopter Utkjøring av stein fra transporttunnel Kjørelengde ca. 4000m Utkjwing av stein fra kabeltunnel Kjørelengde ca 4400m Ny anleggsvel HENVISNINGER: 4~. Utvidelse av eksisterende vei Riggplass BKK - eksisterende miljestasjon 1f - Tegning nr Situasjonsplan t.e. Riggplass BKK - tunnel påhugg adkomsttunnel Riggplass hovedentreprise Evt rnellomtagring av stemmasser Riggplass - forlegning Steintipp Kvernhusdalen eksist tipp ca rn ny tipp ca rn't Høyspentlinje nr A IlLNAMIGNING ev ~T &ffillms~ MATRE HAUGSDAL KRAFTVERK /..00 Data mninhort trellert 1:4 000 ra,nri øvreøø /12 NYTT KRAFTVERK AREALDISPONERINGSPLAN MATREOMRÅDE OVERSIKTSPLAN Veibom st BKK GrAme wr. AI

18 Vedle C til Multiconsult-ra ort nr datert I:GN,-CRK_ARING Eksisterende s einfipo (3-e75e yr. terrerg) V = m, Ny ster Ipp Igrense mot ter-eng; V k Eksisterende anleggsvei N/ artesgsve t f yffingsid I-rgrepsgrense Midirid ç depon f, avdevrngsmasser Sh,renne N 5-EINT PP ELL 1.1.9, IL BUDST A STEINRE NE, PRINSIPPSK SSE STEINTIPP KVERNIVOSTAI EN - PLAN m12000 F8 S Onin vinkal - 3 BASIS t Op-inreng erre y; E sisterenie ste r ipp Ny steint,op V- ra ' IIENe SNNGEP - -ogn ry nr A-ea.dispone ngspla, n r ,1 1110A rn 25n 0 EIFORMINI, AV NY STEINIVP - TYP15,. TVIRRPRWIL ne NY STE1NTIPP 3D MODELL v elv 50111YGGET M 16 X MATRE HAUGSDAL KRAFTVERK NYTT KRAFTVERK LAGRING AV SPRENGSTEIN TIPP KVERNHUSDALEN Volum ca m :2/.100,1 FOREVI6 11~nart TT old1110 kw/0. IVA, )ffl Amla

19 Arkivreferanser: Fagområde: Miljøgeologi Stikkord: Tunnelvann, steintipp Land/Fylke: Hordaland Kartblad: Kommune: Masfjorden UTM koordinater, Sone: 32 V Sted: Matre Øst: Nord: Distribusjon: Begrenset LI Intern LI Fri (Spesifisert av Oppdragsgiver) Dokumentkontroll: Dokument Revisjon 1 Revisjon 2 Revisjon 3 Matre Haugsdal Kraftverk Forutsetninger Grunnlagsdata Teknisk innhold Format Utarbeidet Kontrollert Utarbeidet Kontrollert Utarbeidet Kontrollert Utarbeidet Kontrollert 31.august 2012 Dato Sign Dato Sign Dato Sign Dato Sign 31.0V.12. oakir S-L 3j,09.12 ro 0SZ. 12 CLOLLU- S'6 (2 aci.ur eg/2 Anmerkninger Godkjent for utsendelse (Oppdragsansvarlig) Dato: 3/ Sign.:/ (Zir' / /adw 31. august :\613500_ matre h kraftverk\miljø\ rigm-rapp-002_tunnelvann_matre_ docx