OMRÅDEREGULERING MARIENLYST

Transkript

1 Oppdragsgiver Marienlyst Utvikling AS Planfase Før offentlig ettersyn av planprogram OMRÅDEREGULERING MARIENLYST

2 INNHOLD OMRÅDEREGULERING MARIENLYST INNLEDNING Bakgrunn Plantype Planavgrensning Hva er et planprogram? PROSESS OG MEDVIRKNING Parallelloppdrag Fremdrift Medvirkning DAGENS SITUASJON Planområdets beliggenhet Beskrivelse av planområdet Eierforhold OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER Nasjonale føringer og retningslinjer Regionale føringer og retningslinjer Kommunale planer og mål Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Drammen sentrum Byaksen Gjeldende regulering Pågående planarbeid Øvrige planer og utredninger UTVIKLINGEN AV PLANOMRÅDET Mål og visjoner Alternative løsninger for utviklingen av planområdet [0-alternativet: Referansealternativet] [Alternativ A] [ evnt. Alternativ B] Forutsetninger for prosjektet UTREDNINGSTEMAER OG -METODE og metode for utredningene Aktuelle utredningstemaer Naturmangfold Kulturminner Nærmiljø og idrett Miljøfaglige forhold... 15

3 3 (22) Trafikk og trafikksikkerhet Personbiltrafikk Gang- og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Varelevering og servicetrafikk Parkering Handel og næring Byutvikling Landskap og siktlinjer Fysiske rammer Teknisk infrastruktur Sosial infrastruktur Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) FIGUROVERSIKT "[Sett inn figuroversikt]" TABELLOVERSIKT "[Sett inn tabelloversikt]" FORSLAG TIL PLANPROGRAM VEDLEGG [Vedleggsnavn]

4 4 (22) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Drammen kommune arbeider for å fortsette den positive utviklingen av byen. I tillegg til viktige pågående byutviklingsprosjekter (Buskerudbyen, Fremtidens Byer, FutureBuilt og Byaksen) ønsker Drammen kommune en revitalisering av Marienlystområdet. Herunder ønsker kommunen å få realisert en ny, tidsriktig multifunksjonshall med vesentlig bedret kapasitet og fleksibilitet. Dette vil gi Drammen og Strømsø økt regional betydning. Den eksisterende Drammenshallen tilfredsstiller ikke fremtidens krav til kvalitet og kapasitet. Utvidelse av halltilbudet trengs for skolenes kroppsøving, idrettslagenes treninger, idrettsarrangement og andre arrangement, f eks messer, konserter og events. Som navnet sier skal en rekke ulike funksjoner tilfredsstilles, men tilbudet til håndballidretten står sentralt i hvordan Multifunksjonshallen skal utformes. Som en del av byutviklingsstrategien, og som et økonomisk grunnlag for realiseringen av Multifunksjonshallen, ønsker Drammen kommune en parallell utvikling av kommersielle arealer på Marienlystområdet. Drammen kommune har i sine planer lagt til grunn at et samarbeid med private aktører kan være et egnet virkemiddel for å få realisert denne type prosjekter. Drammen kommune og Ticon Eiendom AS inngikk et samarbeid. Marienlyst-området skal utvikles gjennom et felles eid selskap Marienlyst Utvikling AS. Marienlyst Utvikling AS eies 50/50 av Drammen kommune og Ticon Eiendom AS. Samarbeidsavtalens hovedintensjon er, gjennom kommersiell byutvikling, å skape finansielt grunnlag for en Multifunksjonshall. Det er konkludert i Marienlyst Utvikling AS at hovedtyngden av den kommersielle utbyggingen skal skje i form av boligbygging. Ticon Eiendom AS forestår daglig drift og administrasjon av Marienlyst Utvikling AS. Marienlyst Utvikling AS skal forestå reguleringsarbeidet på Marienlyst og skal forestå den kommersielle utviklingen og utbyggingen. Drammen kommune skal stå som utvikler, utbygger og eier av Multifunksjonshallen. Som første aktivitet ihht Utviklingsavtalen har Drammen kommune med bistand fra Marienlyst Utvikling AS analysert plasseringsalternativene for Multifunksjonshallen på Tomten. Basert på analysen har Drammen kommune i Formannskapet den og Bystyret den besluttet at Multifunksjonshallen ønskes plassert i området der den eksisterende Drammenshallen står i dag. Marienlyst Utvikling AS skal derfor legge denne plasseringen til grunn for konseptutviklingen og etterfølgende forslag til reguleringsplan. 1.2 Plantype Reguleringsplanen skal være i form av en områderegulering, der Drammen kommune, som eier av idrettsområdet Marienlyst, samarbeider med Marienlyst Utvikling AS om utarbeidelse av planen. Dette i henhold til plan- og bygningslovens 12-2 andre ledd, som sier at kommunen kan overlate ansvaret for utarbeidelse av områderegulering til private. Reguleringsplanen vil avklare hovedstrukturene for videre utvikling av planområdet, og gi en juridisk bindende arealbruk.

5 5 (22) 1.3 Planavgrensning Foreslått planområde grenser til Bjørnstjerne Bjørnsons gate i nordøst, Marienlyst skole i øst, traseen for Vestfoldbanen i sørvest og Schreiners gate og deretter Drammen vgs i nordvest. [Foreløpig skisse] 1.4 Hva er et planprogram? [Begrunnelse for konsekvensutredning med henvisning til KU-forskriften] Ved tiltak eller planer som utløser krav om KU skal det utarbeides et planprogram som ledd i varsling av planoppstart. Planprogrammet skal fastsettes av kommunen og ligge til grunn for utarbeidelse av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Planprogrammet er en plan for planen som skal redegjøre for hensikten med planarbeidet og planprosessens gang, ved å opplyse om forventet framdrift og opplegg for medvirkning. Det skal beskrives hvilke alternativer som vurderes, utredningsbehov og metoder for utredning. Planprogrammet skaper på denne måten forutsigbarhet ved å klargjøre hva som skal planlegges og konsekvensutredes og hvordan ulike interesser kan delta i planleggingen.

6 6 (22) 2. PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 Parallelloppdrag Marienlyst Utvikling AS gjennomfører en arkitektkonkurranse som grunnlag for reguleringsplanforslag for foreslått planområde. Oppstart for konkurransen er og prosessen går derfor parallelt med, og uavhengig av, utarbeidelse av planprogrammet. Resultatet av arkitektkonkurransen avgjøres og skal gi reguleringsmessig avklaring både for den kommersielle utbyggingen av planområdet og for etablering av en Multifunksjonshall. 2.2 Fremdrift Det er skissert følgende fremdriftsplan for planprogrammet, som gjengitt i fig 2. [Foreløpig figur] [Settes inn: figur som viser videre planprosess] 2.3 Medvirkning I henhold til plan- og bygningsloven skal tiltakshaver legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Registrerte grunneiere, naboer, festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet skal underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning om hvor det er tilgjengelig. [videre om opplegg for medvirkning]

7 7 (22) 3. DAGENS SITUASJON 3.1 Planområdets beliggenhet Planområdet ligger svært sentralt i Drammen, sørvest for Bjørnstjerne Bjørnsons gate som inngår i sentrumsringen i Drammen. Dette gir området svært god tilknytning til overordnet vegsystem. Planområdet befinner seg mindre enn 500 meter i luftlinje fra Drammen sentrum og under 10 minutters gange fra byens sentrum, Bragernes torg. 3.2 Beskrivelse av planområdet [størrelse i antall daa] Planområdet omfatter en rekke idrettsanlegg, herunder Marienlyst stadion ( «Gamle Gress»), kunstgressbane/kunstisbane, Drammensbadet, inkludert utendørsbadet, Drammenshallen og friidrettsbanen. I planområdet inngår også interne veger, adkomstområder/parkeringsplasser og fasiliteter tilknyttet idretten, som tribuneanlegg og servicebygg. I tillegg inngår en ubebygget tomt («Sirkustomta») i planområdets nordvestre hjørne. [Ovenstående tekst endres/detaljeres når planavgrensningen er avgjort] Planområdet er i stor grad bebygget, i form av de ovennevnte idrettsanleggene. Området er flatt, åpent og har gode solforhold store deler av året. Det er åpne grøntarealer og vegetasjon i form av grantrær i tilknytning til utendørsbadet. Annen grønnstruktur utgjøres av hovedsakelig beplantning langs internveger i planområdet og mindre plener mellom de ulike funksjonene. Deler av området har derfor et grønt preg, ikke minst fordi alle anleggene innenfor planområdet er idrettsanlegg. [Foreløpig figur]

8 8 (22) 3.3 Eierforhold [Planområdet omfatter gnr/bnr.]

9 9 (22) 4. OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER 4.1 Nasjonale føringer og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging skal tilrettelegge for en arealbesparende utbygging som fremmer bruken av gange, sykling og kollektivtransport heller enn personbil. Retningslinjene tilsier en høy grad av tetthet i kollektivknutepunkter og at ny utbygging bør skje i nær tilknytning til disse. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen stiller krav til hvordan barn og unge skal ivaretas i, og medvirke til, planprosessen. Videre stilles det krav til fysisk utforming, for å sikre barn og unge mot støy, forurensing, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at det ikke finnes tilstrekkelig arealer der barn kan leke og utfolde seg, for å møte dagens eller framtidens behov. T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging gir blant annet føringer om maksimumsgrenser for støy i forbindelse med støyfølsom bebyggelse som bolig og helseinstitusjoner. Innenfor rød støysone er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul støysone er en vurderingssone der ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak vil gi tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjene er ikke juridisk bindende. 4.2 Regionale føringer og retningslinjer Staten og 13 bykommuner, inkludert Drammen, inngikk i 2008 et samarbeid om å utvikle «Fremtidens Byer». Målet er å utvikle byer med lavest mulig klimagassutslipp fra transport, stasjonær energibruk i bygninger og forbruk og avfall, og samtidig tilpasse byene til konsekvenser av fremtidige klimaendringer. «Buskerudbyen» er et langsiktig, forpliktende samarbeid om areal, transport og miljø. Med nye innbyggere de nærmeste 20 årene, vil samarbeidet jobbe for å få til en klimavennlig areal- og transportutvikling i området fra Lier til Kongsberg, et område kalt Buskerudbyen. «Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud» vedtatt inneholder prinsipper for lokalisering av handel og service basert på en klassifisering av senterstruktur bestående av fire nivåer, fra fylkessenter/regionssenter til nærsenter. 4.3 Kommunale planer og mål Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel, vedtatt , viser foreslått planområde som idrettsanlegg nåværende. Kommuneplanen skal rulleres i 2013/14. I støysonekart tilknyttet kommuneplanens arealdel ligger Marienlyst innenfor et område der det unntaksvis kan tillates avvik fra grenseverdiene for gul støysone (T-1442).

10 10 (22) Figur x. Marienlyst-området i kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Drammen sentrum Marienlystområdet er tilgrensende, men ikke en del av, Sentrumsplanen, vedtatt Området nevnes derimot i planbestemmelsene som en del av flere viktige tverrakser i Drammen by. Formålet med tverraksene er å utvikle god sammenheng mellom åssidene og elva, og etablere en overordnet grønnstruktur Byaksen Byaksen er det overordnede byplangrepet for Drammen sentrum, og satsingen på denne ble formulert utover 90-tallet. Byaksen strekker seg fra ås til ås, knytter byen sammen på tvers av elva og omfatter det sentrale systemet av byrom og - gater. Hovedgrepet er å samle flest mulige tilbud, attraksjoner og institusjoner innenfor gangavstand av byaksen. 4.4 Gjeldende regulering Foreslått planområde berører tre reguleringsplaner: Størstedelen av planområdet omfattes av reguleringsplanen Marienlyst idrettspark, vedtatt Planen regulerer området til offentlige friområder i form av idrettsanlegg, samt byggeområder for allmennyttige formål, herunder idrettshall og bad. Detaljregulering for FV/RV 282, Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Parsell Jernbanegata Telthusgata ble vedtatt Reguleringsplanen avsetter en mindre del av foreslått planområde, den såkalte Sirkustomta, til midlertidig anleggs- og riggområde. Dette innebærer at området skal benyttes i anleggsfasen. Etter at tiltaket er bygget, skal

11 11 (22) området istandsettes i tråd med underliggende reguleringsplan, Marienlyst idrettspark ( ). Sirkustomta er i denne planen regulert til idrettsanlegg. Sør for Schwartz gate ligger et område som i reguleringsplan for Marienlyst øst skole, idrettsanlegg og park, vedtatt , som inngår i foreslått planområde. Arealet er regulert til parkering/aktivitetsgate. 4.5 Pågående planarbeid [fylles inn] 4.6 Øvrige planer og utredninger [fylles inn]

12 12 (22) 5. UTVIKLINGEN AV PLANOMRÅDET 5.1 Mål og visjoner Marienlyst Utvikling AS har følgende visjoner for prosjektet: Populære Marienlyst er - og skal fortsatt være - Drammens hjerte for idrett og aktivitet. Med en splitter ny Multifunksjonshall og etableringen av en attraktiv bydel vil Marienlyst Utvikling AS gjøre den sentrumsnære grønne parken komplett - et sted man kommer til å elske enda mer! Grønn lunge Marienlyst har alltid vært Drammens grønne lunge. Et flittig brukt grøntområde som omkranser ærverdige Austad Hovedgård i dag en del av Drammens Museum. Friområdet Bikkjestykket er til glede for både to- og firbente. På Marienlyst får unge som gamle ny energi og kjenner at de lever. Med et nytt attraktivt boligområde blir parken nå også til et hjem - som omfavner hele området med trygghet. Idrettspark Å bo på Marienlyst er å bo i mulighetenes park. Med en ny moderne multifunksjonshall, Drammensbadet, ungdomsskole, videregående skole, barnehage, Drammen Museum, skøytebane og Marienlyst Stadion Gamle Gress er dette Drammens hjerte for idrett, kultur og aktivitet. Her øker pulsen noen hakk, og det sunne livet blir enkelt og ukomplisert. Tilgjengelighet Å bo i en sentrumspark vil si å få det beste fra to verdener. Sentrums byliv er rett ved og med enkel tilgang til buss, taxi, tog og flytog ligger mulighetene kun en spasertur unna. Gatene til og fra bykjernen er forbeholdt myke trafikanter og vil knytte Drammen sentrum til den gode rytmen som finns på Marienlyst.

13 13 (22) 5.2 Alternative løsninger for utviklingen av planområdet I henhold til plan- og bygningsloven 4-1 er et av formålene med planprogrammet å redegjøre for ulike alternativer med hensyn til fremtidig utvikling. Følgende alternativer foreligger for planteknisk løsning: 5.3 [0-alternativet: Referansealternativet] 5.4 [Alternativ A] 5.5 [ evnt. Alternativ B] [evnt. flere alternativer] 5.6 Forutsetninger for prosjektet [Må utarbeides i samarbeid med Drammen kommune] Friidrettsbane flyttes Adkomst i området Langes gate Drammenshallen?? Friluftsbadet??

14 14 (22) 6. UTREDNINGSTEMAER OG -METODE 6.1 og metode for utredningene Planprogrammet skiller mellom metoden for utredningen og bakgrunnen/kilder. ne som skal benyttes er: Beskrivelse (dvs. en tekstlig oppsummering/vurdering av grunnlaget, evnt. med figurer) Beregning (dvs. beregning av et gitt tema, ofte ved hjelp av egnet programvare) for utredningen er enten: Eksisterende data som innhentes Nyregistrering/kartlegging av tema 6.2 Aktuelle utredningstemaer Hensikten med konsekvensutredning er å redegjøre for hvilke virkninger en utvikling i tråd med planforslaget vil kunne medføre. Formålet er at disse konsekvensene skal være kjent både mens planen utarbeides og når det skal fattes vedtak om planen. Aktuelle utredningstemaer omfatter derfor de tema som antas å ha stor betydning for miljø og samfunn og som er relevante for beslutning i plansaken. Nedenfor gjennomgås aktuelle problemstillinger, med behov for utredning for de ulike tema, og hvorvidt temaet anbefales utredet i en KU eller ikke. Utredningene skal gjøres for planforslaget og sammenlignes med dagens situasjon, 0-alternativet, der nåværende situasjon for planområdet videreføres. Det geografiske området hvor virkninger forventes å kunne opptre kalles influensområdet. Influensområdet varierer mellom de ulike tema. Influensområdet må dermed defineres og presenteres for hvert enkelt tema i konsekvensutredningen. Avgrensingen må skje før datainnhenting for de ulike tema kan gjennomføres. I tillegg til de temaer som skal konsekvensutredes, vil planbeskrivelsen vurdere andre temaer på en enklere måte. 6.3 Naturmangfold Marienlyst har i dag få innslag av naturområder. Det er ikke registrert verdifulle naturområder innenfor planområdet, ihht Belastningen som tiltaket vil innebære for naturmangfoldet vil dermed først og fremst knyttes til eventuelle beslag av ubebygde arealer. Influensområdet er derfor det samme som avgrensingen av planområdet. Uavhengig av planområdets innhold skal naturmangfold imidlertid alltid vurderes i en planbeskrivelse, jf naturmangfoldloven. Naturmangfold foreslås ikke utredet i KU, men en beskrivelse av naturtyper og verdier innen planområdet samt en vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12 vil inngå i planbeskrivelsen. 6.4 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet ( Planområdet er i stor grad bebygget og det antas at det ikke berøres kulturminner eller miljøer innenfor planområdet. Kulturminner foreslås ikke utredet i KU

15 15 (22) 6.5 Nærmiljø og idrett En endret arealbruk på Marienlyst kan gi virkninger på et (inter)kommunalt nivå, da deltakere i organiserte sportsaktiviteter på Marienlystområdet er bosatt i og utenfor kommunen. For uorganisert aktivitet som foregår i området, er det naturlig å tro at brukerne er «naboer» til området, anslått som Strømsøsiden av Drammen sentrum, og innenfor en akseptabel gangavstand, ca. 800 m. Konsekvensene ved endringer i dagens arealbruk skal vurderes både for de som benytter området til organisert og uorganisert aktivitet. Dette inkluderer en eventuell endret arealbruk av Friluftsbadet i sør. I tillegg skal konsekvensene av at eksiterende friidrettsområde må finne nye lokaliseringer redegjøres for. Konsekvensutredningen skal også redegjøre for interessemotsetninger i forhold til bruken av planområdet. Barn og unges bruk av området, herunder behovet for erstatningsareal, skal vektlegges spesielt. Innspill til varsel om planoppstart Eksisterende data over dagens anlegg og aktiviteter Nærmiljø og idrett foreslås utredet i KU 6.6 Miljøfaglige forhold Lokale forhold innenfor planområdet som støy, luftkvalitet, lokalklima (vind og turbulens) og solog skyggeforhold er sentrale utfordringer innenfor planområdet og konsekvensene tiltaket har for disse temaene skal utredes. Utforming og plassering av bygningsvolumer utvikles i samspill med utredningene. Videre skal grunnforhold, herunder forurenset grunn og lokal overvannshåndtering utredes. ÅDT-tall og trafikkberegninger Støyutredning Marienlyst (Rambøll 2013) Litteraturstudie grunnforhold (Multiconsult 2012) Øvrige eksisterende data Simuleringer og modellanalyser i egnet programvare Kart/illustrasjoner Miljøfaglige forhold; støy, luftkvalitet, lokalklima, sol/skygge, grunnforhold, forurenset grunn og lokal overvannshåndtering foreslås utredet i KU 6.7 Trafikk og trafikksikkerhet Gjennom et samarbeid med Statens vegvesen skal det redegjøres for dagens trafikksituasjon og framtidig trafikksituasjon som følge av tiltak innenfor planområdet. Det skal redegjøres for hver av transportformene: Personbiltrafikk Gang- og sykkeltrafikk

16 16 (22) Kollektivtrafikk Varelevering og servicetrafikk Trafikksikkerheten av framtidig trafikksituasjon skal vurderes for alle trafikantgrupper Personbiltrafikk Planområdet ligger inn mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate som er en del av sentrumsringen i Drammen. Tiltaket kan påvirke en sentral trafikkåre. Vegnettet på Strømsø er presset i rushtidsperiodene og det må derfor påregnes at mindre endringer i vegnettet vil påvirke trafikantenes reisemønster over et større område. Kapasiteten i Bjørnstjerne Bjørnsons gate avhenger av kapasitet i enkeltkryss og samspillet mellom disse. Redegjørelsen skal fokusere på virkning av alternative kjøreatkomster til planområdet. Framtidig situasjon vil simuleres/beregnes for eksisterende og planlagt ny Bjørnstjerne Bjørnsons gate på strekningen fra Tamburgata til Knoffs gate. Eksisterende datagrunnlag og trafikktall Trafikkanalyser gjort i forbindelse med tilgrensende planer Beregning av trafikkgenerering av ulike typer virksomhet Beregninger/simulering av virkninger av tiltak Analyse trafikkavvikling /tilbakeblokkering i kryss Eventuelt illustrasjoner (plangrafikk og foto) Personbiltrafikk foreslås utredet i KU Gang- og sykkeltrafikk Planområdet ligger på Marienlyst, et område som i dag er godt tilrettelagt med god tilgjengelighet for myke trafikanter. En utbygging av Marienlystområdet skal bygge opp under valg av gange og sykkel som transportform. Det skal gjøres rede for hvordan gang- og sykkelforbindelser til og gjennom planområdet best kan knytte seg opp mot eksisterende og planlagt nytt system. Av analysen skal det framkomme ønsket standard og kvalitet på utforming av gang og sykkelsystem. Kart og befaring Eksisterende planmateriale (reguleringsplan for Bjørnstjerne Bjørnsons gate og gatebruksplan for Strømsø) Trafikktall/tellinger Eventuelt illustrasjoner (plangrafikk og foto) Gang- og sykkeltrafikk foreslås utredet i KU Kollektivtrafikk Planområdet er godt tilgjengelig med kollektivtransport, med trasé for bybussen langs Knoffs gate og Drammen stasjon i umiddelbar nærhet. Det skal redegjøres for hvordan bussens

17 17 (22) framkommelighet vil påvirkes av ny trafikksituasjon som følge av tiltak innenfor planområdet. Av redegjørelsen skal det framkomme hvordan forbindelsen mellom planområdet og holdeplasser for buss og bane, ivaretas på best mulig måte for myke trafikanter. Det vil bli vurdert hvordan tiltaket vil påvirke kapasiteten på bybussene ut fra en forventet reisemiddelfordeling. Resultater fra beregninger/simuleringer og vurderinger gjort for biltrafikk Kart og befaring Passasjerstatistikk fra Brakar Beregninger Kollektivtrafikk foreslås utredet i KU Varelevering og servicetrafikk Det skal vurderes behov for, plassering og dimensjonering av tilkomster for varelevering og servicefunksjoner (TV-buss) som ivaretar trafikksikkerhet og funksjonalitet. Kart og befaring Håndbok 250 Byen og varetransporten Vurderinger gjort for etablering av andre idrettshaller Beregninger Varelevering og servicetrafikk foreslås utredet i KU Parkering Den sentrumsnære beliggenheten gir gode muligheter for å komme til og fra planområdet til fots, på sykkel eller med kollektivtransport. Det skal redegjøres for parkeringsbehov for bil og sykkel basert på planlagt arealbruk samt Drammen kommunes føringer for antall parkeringsplasser. Plassering av parkeringsplasser vil vurderes med tanke på sikkerhet og tilgjengelighet. Kart og befaring Kollektivtilbud Drammen kommunes parkeringsvedtekter Mobilitetsplaner Parkering foreslås utredet i KU

18 18 (22) 6.8 Handel og næring Næringsetablering i planområdet vil kunne påvirke den eksisterende handelsstrukturen i Drammen sentrum. Konsekvensene av dette bør vurderes ut i fra forventet virkning på sentrumshandelen. «Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud» Handel og næring foreslås utredet i KU 6.9 Byutvikling Med byutvikling menes hvilke viktige utviklingstrekk for området og byen som tiltaket vil bidra til. Det skal vurderes hvilke konsekvenser tiltaket får for byutvikling og områdeutvikling med bakgrunn i planlagt arealbruk og utbyggingsmønster i sentrale deler av Drammen. Planområdet ligger i byaksen i Drammen sentrum. Kultur, handel, offentlige institusjoner, opplevelser og aktiviteter knyttes til et offentlig byrom som spenner fra Bragernes kirke, over Bragernes Torg og Drammenselva til Strømsø Torg, over idrettsanleggene på Marienlyst og til friområdet Bikkjestykket. Planområdets hovedstruktur med overordnet arealbruk og hovedforbindelser skal gjøres rede for med hensyn til funksjoner, utviklingsmuligheter og kommunikasjon. Tiltakets virkning på og tilknytning til omkringliggende områder og byaksen skal vurderes. Overordnede planer Eksisterende data Parallelloppdrag Kart/illustrasjoner Byutvikling foreslås utredet i KU 6.10 Landskap og siktlinjer Planområdet befinner seg på dalbunnen og fjernvirkningen oppleves i all hovedsak fra åssiden sør for Marienlyst-området. Landskap og siktlinjer skal utredes gjennom å vise tiltakets nær- og fjernvirkning. Tiltakets virkning for opplevelsen av bylandskapet Effekt av utbygging for bevaring av siktlinjer og trafikkoversikt Planområdets effekt på et overordnet landskapsbilde, med flat elveslette og bratte åssider Foto Parallelloppdrag Fotomontasjer/illustrasjoner

19 19 (22) Landskap og siktlinjerforeslås utredet i KU 6.11 Fysiske rammer Estetikk og byggeskikk innenfor planområdet utredes på reguleringsplannivå, altså uten at det nødvendigvis foreligger konkret arkitektonisk bearbeidelse av alle temaer. Bebyggelsesstruktur, skala, formspråk, materialitet og uterom gjøres rede for. Det skal vurderes hvilket potensiale området har for boligbygging, der forskjellige strukturer, tettheter, private uteoppholdsarealer og etasjeantall skal belyses. Lokalisering, funksjon og dimensjonering av offentlig rom og møteplasser i området skal vurderes. Området vil bestå av både større offentlige rom og private uteoppholdsarealer, og forholdet mellom offentlige og private områder skal vurderes. Det er ønskelig å utforme fysiske omgivelser av høy kvalitet. Av redegjørelsen skal det fremkomme retningslinjer for formspråk og materialitet på ny bebyggelse og uterom. Eksisterende mulighetsstudier/illustrasjoner/modeller Parallelloppdrag Kart/illustrasjoner, eventuelt fotomontasjer Fysiske rammer foreslås utredet i KU 6.12 Teknisk infrastruktur Planområdet vil inneholde virksomhet som må knyttes til teknisk infrastruktur. Konsekvenser for teknisk infrastruktur, som vann- og avløpsledninger, strøm og tele, fjernvarme, renovasjon med mer, skal beskrives. Både eksisterende situasjon og eventuelle forslag til avbøtende tiltak skal beskrives. Lednings- og kabeloversikt av eksisterende situasjon Foreliggende utredninger Tegninger Teknisk infrastruktur foreslås utredet i KU 6.13 Sosial infrastruktur Konsekvensene for offentlig service skal vurderes. Dette gjelder både planområdets behov og egnethet for ulike typer service, inkludert barnehage, samt konsekvensene av at eventuelt eksisterende servicetilbud må finne nye lokaliseringer.

20 20 (22) Eksisterende data Sosial infrastruktur foreslås utredet i KU 6.14 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ROS-analyse er et lovkrav. I prosessen kommer ROS etter planforslaget med utredninger det utføres en ROS-analyse av planforslaget. Likevel skal ROS-analysen kunne påvirke forslaget dersom denne avdekker behov for endringer av planen. ROS-analysen inngår som en del av konsekvensutredningen.

21 21 (22) 7. FORESLÅTTE UTREDNINGER På grunnlag av vurderingene i kap 6 foreslås følgende utredningstemaer i konsekvensutredningen: - Nærmiljø og idrett - Miljøfaglige forhold - Personbiltrafikk - Gang- og sykkeltrafikk - Kollektivtrafikk - Varelevering og servicetrafikk - Parkering - Handel og næring - Byutvikling - Landskap og siktlinjer - Fysiske rammer - Teknisk infrastruktur - Sosial infrastruktur - ROS - analyse Konsekvensutredningen vil behandle utredningstemaene hver for seg, samt gjøre en oppsummering av de samlede virkningene. Behov for avbøtende tiltak for å redusere negative virkninger, samt oppfølgende undersøkelser, skal vurderes.

22 22 (22) VEDLEGG [VEDLEGGSNAVN] [Tekst]