Budsjett 2015 og økonomiplan målekart 2015 og utgreiingsområde for tilpassing til økonomiske rammer på lang sikt ( )

Transkript

1 Side 1 av 20 Saksframlegg Saksbehandlar: Ingeborg Lie Fredheim, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 14/ Budsjett 2015 og økonomiplan målekart 2015 og utgreiingsområde for tilpassing til økonomiske rammer på lang sikt ( ) Fylkesdirektøren rår hovudutvalet for opplæring til å gjere slikt vedtak: 1. Målekart for 2015 vert vedteke i samsvar med saksutgreiinga. 2. For å gje grunnlag for tilpassing til utgreiingsrammene for opplæringssektoren på lang sikt ( ) skal følgjande område utgreiast for politisk handsaming i juni 2015: a. Fagskuleutdanning, ut over statleg tilskot Styret for Fagskulen i Sogn og Fjordane skal innan svare på følgjande bestilling: 1. Ei årleg økonomisk ramme på 17 mill. kr (dette er ein reduksjon på om lag 6 mill. kr mot den økonomiske ramma i 2014). 2. Ei årleg økonomisk ramme på om lag 10 mill. kr (dette er om lag same nivå som det statlege tilskotet til fagskuleutdanning). Tilbakemeldinga frå styret skal inngå som ein del av saksgrunnlaget for fylkesrådmannen si saksutgreiing til økonomiplansaka i juni. b. Drift av landsline yrkessjåfør, Sogndal vidaregåande skule c. Lærarressurs, som del av open skule d. Dei økonomiske rammene for drift av dei vidaregåande skulane - prosentvis reduksjon e. Gratis læremiddel/pc-ordninga 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor dei økonomiske rammene for følgjande tenester, med verknad frå hausten 2015: a. Arbeidslivskontakt b. Oppfølgingstenesta c. Systemansvarleg IKT/e-pedagog d. Karriererettleiing

2 Side 2 av 20 Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden for tenestene i punkt 3 a-d skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni For å gje grunnlag for tilpassing til utgreiingsrammene for opplæringssektoren på lang sikt ( ) skal følgjande område utgreiast for politisk handsaming i juni 2016: a. Skule- og tilbodsstruktur Utgreiingsarbeidet startar hausten Ny skule- og tilbodsstruktur skal iverksetjast frå skuleåret b. Rådgjeving ut over avtalefesta nivå c. Lærlingsamlingar d. Innføringsgrupper for minoritetsspråklege e. Oppfølging av kostnadskrevjande tiltak i vedteke handlingsprogram f. Leiing ut over avtalefesta nivå g. Stimuleringstiltak i fag- og yrkesopplæringa h. Sommarskule i. Rekruttering og kompetanseutvikling pedagogisk personale j. Instruktøropplæring k. Omstillingstiltak for pedagogisk personale l. Miljøkoordinator 5. Følgjande utgreiingsområde må vurderast på tvers av sektorane som ein del av det samla omstillingsprosjektet for fylkeskommunen «SFJ 2019»: a. Administrative støttefunksjonar b. Vaktmeistertenester c. Reinhald d. Folkehelsearbeid ved skulane e. Internasjonalisering Andre dokument som ikkje ligg ved: 1) HO-sak 18/14 Budsjett 2015 og økonomiplan prioritering i opplæringssektoren 2) HO-sak 24/14 Budsjett 2015 og økonomiplan sektorbudsjett for opplæring 3) Notat til drøfting frå fylkesdirektøren til hovudutvalet for opplæring på møtet Status og framdrift revisjon av samarbeidsavtalar om pedagogisk-psykologiske tenester SAKSFRAMSTILLING

3 Side 3 av 20 SAMANDRAG Saksutgreiinga er i to delar; ein felles del til alle hovudutvala og ein sektorspesifikk del for kvart hovudutval. Fellesdelen inneheld ein omtale av køyrereglar for omstillingsarbeidet og grunnprinsipp i arbeidet med å definere utgreiingsoppgåver og å gjere prioriteringar. I den sektorspesifikke delen kjem fylkesdirektøren med framlegg til målekart for Fylkesdirektøren kjem vidare med framlegg til område som skal utgreiast for å gje grunnlag for tilpassing til utgreiingsramma for opplæringssektoren på lang sikt ( ). Framlegget er basert på utgreiingsramma for opplæringssektoren, prioriteringane i HO-sak 18/14 og føringar frå hovudutvalet for opplæring etter møtet Fylkestinget tek endeleg avgjerd om utgreiingsområde som ein del av budsjettsaka i desember A FELLESDEL 1 OMSTILLINGSARBEIDET : KØYREREGLAR OG GRUNNPRINSIPP I PRIORITERINGSARBEIDET I lys av Stortinget sine endringar i inntektssystemet fremja fylkesrådmannen overfor finansutvalet følgjande køyrereglar for omstillingsarbeidet vi no går inn i: 1. Vi må setje innbyggjarane sitt beste i fokus 2. Vi må vise respekt for alle tilsette 3. Vi må følgje gjeldande lover og forskrifter 4. Oppgåver kan vere lovpålagte, ikkje løysingsmåten 5. Alle reduksjonsforslag må vere tilstrekkeleg utgreidde 6. Vi må planlegge og budsjettere realistisk 7. Vi må vurdere oppgåver og tenester, vekk med ostehøvelen 8. Vi må framleis ha nokre vekstelement i budsjetta 9. Vi må sikre rett og nok kompetanse i føreståande arbeid 10. Vi må framleis arbeide for å betre rammevilkåra våre Desse køyrereglane, som fekk rimeleg god oppslutning i finansutvalet, er meint å skulle vere retningsgjevande føringar for omstillingsarbeidet vidare. Med omsyn til sjølve prioriteringane som må gjerast framover, vil fylkesrådmannen særleg framheve pkt. 7. Finansutvalet har bede hovudutvala, som politiske sektorspesialistar, om å tilrå aktuelle utgreiingsområde med tanke på å kunne tilpasse seg gjevne økonomiske rammer. Utgreiingane skal gjerast slik at ein administrativt og politisk får eit best muleg kunnskapsgrunnlag å vurdere dei samla innsparingane utifrå. Her er det viktig å understreke at område som ikkje særskilt vert utgreidde i denne omgang likevel kan bli vurderte i samband med redusert fylkeskommunal innsats i framtida. I arbeidet med å definere utgreiingsoppgåver og seinare prioritere konkrete reduksjonstiltak i og på tvers av sektorane vil det vere viktig å ha ei felles oppfatning av kva rolle fylkeskommunen skal ivareta og kva kvalitetar som bør prege tenestene våre. Det vert difor også starta opp eit arbeid for å utarbeide eit felles sett med overordna grunnprinsipp for prioriteringane fylkeskommunen må gjere framover. Døme på aktuelle grunnprinsipp som det no vert arbeidd vidare med, kan vere følgjande:

4 Side 4 av Kvalitet i alle vidareførte oppgåver: Det bør vere høg kvalitet på dei tenestene fylkeskommunen prioriterer å vidareføre. Kvalitet bør vurderast opp mot kvantitet i alle ledd av prioriteringsarbeidet. 2. Tydeleg oppgåve- og ansvarsdeling: Vi bør ha ei aktiv haldning til fylkeskommunen si rolle innanfor fagområde der også kommunane har eit definert ansvar. Vi bør vurdere eigen ressursbruk opp mot faktisk fylkeskommunalt oppgåveansvar. 3. Funksjonelle bu- og arbeidsmarknadsregionar: Regional planstrategi tilseier at fylkeskommunen skal prioritere styrkinga av bu- og arbeidsmarknadsregionar med avgrensa interne reiseavstandar og felles arbeidsmarknader. Dette bør liggje til grunn for prioriteringane vi gjer i omstillingsarbeidet. 4. Tydeleg rolle i den regionale partnarskapen: Vi bør prioritere auka fokus på arenabygging og tilrettelegging, og mindre på direkte finansieringsbidrag. Leiarrolla i den regionale partnarskapen bør i større grad styrke samordninga og ein felles verkemiddelbruk i og for fylket. 5. Langsiktige avgjerder: Trendar og faktisk samfunnsutvikling bør i noko større grad vektleggjast. Vedtaka våre skal stå seg over tid, og dimensjonering og innretning av tenestene må tilpassast framtidige, langsiktige behov. 6. Alternative finansieringskjelder: Vi bør sjå etter område der vi gjennom samarbeid og partnarskap lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt kan generere eit breiare finansieringsgrunnlag. Det vil vere trong for ein grundig prosess både administrativt og politisk for å meisle ut overordna grunnprinsipp for prioriteringane fylkeskommunen må gjere framover. Vi vil kome attende til dette. Administrasjonen ønskjer elles å peike på at prioritert kapasitet og kompetanse innanfor forvaltninga bør sjåast i lys av dei oppgåver og tenestetilbod som vert prioriterte på sektornivå. Administrasjonen startar no likevel eit arbeid for å vurdere potensialet for synergiar og effektivisering i forvaltninga. For å oppnå effektivitet og kvalitet må alle funksjonar vere organiserte slik at vi unngår unødig ressursbruk. 2 MÅLEKARTET FOR 2015: VIDAREFØRING MED MINDRE JUSTERINGAR Tydelege tilbakemeldingar på jobben vi gjer og resultata vi oppnår er ein føresetnad for at vi skal kunne tilpasse oss samfunnsendringar og prestere i forhold til måla våre. Krava frå politiske styresmakter, samarbeidspartar og brukarar er store. Samstundes er ressursane avgrensa. Målekartet er eit verktøy for konkretisering av politisk fastsette mål og resultatmåling. Målekartet var igjennom ei betydeleg forenkling i 2013, og skal no rullerast i samband med budsjettfastlegginga for Ein gjennomgang viser at dei fleste sektorane i hovudsak ønskjer å vidareføre målekartet slik dette ligg i Dette skuldast fleire forhold: For det første vert det gjennomført ei medarbeidarundersøking annakvart år basert på fokusområdet «Medarbeidar og organisasjon» i målekartet. Undersøkinga vert gjennomført mot slutten av For det andre førebur fylkesrådmannen også ei større undersøking retta mot samarbeidspartar og brukarar. Undersøkinga tek utgangspunkt i gjeldande målekart innan fokusområda «Tenesteytar» og «Regional utviklingsaktør». Sektorane ønskjer ikkje å gjere større endringar innanfor fokusområda før ein kjenner måloppnåinga i høve gjeldande måleindikatorar. Fylkestinget skal i desember 2014 handsame verdigrunnlaget for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Nemnde målekart bør byggast opp på bakgrunn av organisasjonen sitt oppdaterte verdigrunnlag. Også dette tilseier at vi ikkje tilrår større endringar i målekartet for 2015.

5 Side 5 av 20 B SEKTORSPESIFIKK DEL 1 MÅLEKART 2015 Målekartet for fylkeskommunen skal rullerast årleg i samband budsjettarbeidet. I samband med budsjett 2014 og økonomiplan vart det gjort eit arbeid med å forenkle målekartet. Fylkesdirektøren har vurdert den delen av gjeldande målekart som gjeld særskilt for vidaregåande opplæring, opp mot vedtekne planar og framlegget til saldert budsjett for Fylkesdirektøren rår til at målekartet for 2014 vert vidareført for 2015, med nokre justeringar. Målekartet for 2015 vert då slik: TENESTEYTING Suksessfaktor Måleindikator Ambisjonsnivå T1: Læringsmiljø T1.1: Trivsel T1.1-1: Elevar: 4,4 (skala 1-5). Kjelde: Elevundersøkinga T1-2: Lærlingar: 4,5 (skala 1-5). Kjelde: Lærlingundersøkinga T1.2: Meistring T2: Læring T2.1: Karakterutvikling/resultat T1.2-1: Elevar: 3,8 (skala 1-5). Kjelde: Elevundersøkinga T1.2-2: Lærlingar: 4,0 (skala 1-5). Kjelde: Lærlingundersøkinga T2.1-1: 15 fag med sentralt gitt eksamen med resultat over landsgjennomsnittet. T2.1-2: 25 % av lærlingane som tek fag- og sveineprøve oppnår resultatet Bestått mykje godt. T2.2: Standpunktkarakter og eksamensresultat i norskfaget T2.2-1: 0,4 karaktergrader i avvik. T3: Gjennomføring T3.1: Gjennomføring T3.1-1: I 2015 skal 77% av dei som byrja i vidaregåande opplæring i 2010 ha gjennomført opplæringa. REGIONAL UTVIKLING Kritisk suksessfaktor Måleindikator Ambisjonsnivå R1: Samsvar mellom dimensjonering av opplæringstilbodet og behovet for fagarbeidarar. R1.1: Samsvar mellom tilgang til læreplassar og tal søkjarar til læreplass R1.1-1: Alle med ungdomseller vaksenrett som søkjer læreplass som første ønske får tilbod. 2 ØKONOMIPLAN I samband med handsaminga av arbeidsdokument 4/14 gjorde finansutvalet følgjande vedtak når det gjeld tilpassing til dei økonomiske rammene på lang sikt: «Hovudutvala får i oppdrag å kome med eit framlegg til kva område som skal nærare utgreiast for å oppnå innsparingar i storleiksorden 248 mill. kr årleg +10%. Sektorfordelinga vert som skissert i dette punktet, men forvaltning skal skissere moglege innsparingar på 30 millionar kroner.

6 Side 6 av 20 Finansutvalet ser på sektorrammene som utgreiingsrammer, og vil komme tilbake til endeleg fordeling av rammene seinare. Utgreiingsområda skal vedtakast som ein del av budsjettet i desember 2014, med sikte på å gjere endelege innsparingsvedtak i økonomiplanen i juni 2015.» Finansutvalet fastsette følgjande utgreiingsrammer for sektorane: Forvaltning 30 Opplæring 88 Tannhelse 11 Plan og næring 11 Kultur 17 Samferdsle 130 Sum utgreiingsrammer 287 I HO-sak 18/14 tilrådde fylkesdirektøren følgjande overordna gruppering og prioriteringsrekkefølgje for tenestene i opplæringssektoren: 1. Kjernenivå for lovpålagde tenester 2. Lovpålagde tenester som blir vurderte til ikkje å ha innsparingspotensiale 3. Lovpålagde tenester som blir vurderte til å ha innsparingspotensiale, lovpålagde tenester der mogleg innsparingspotensiale og konsekvensar av reduksjon i løyvingane krev nærare utgreiing og ikkje lovpålagde tenester. Det vart i saka ikkje rangert mellom dei ulike tiltaka i kvart av dei overordna grupperingspunkta 1 og 2. Med bakgrunn i God-betre-best! og vedteke målekart gav fylkesdirektøren, under overordna grupperingspunkt 3, høgst prioritet til tiltak som vart vurderte til å kome elevane direkte til gode og tiltak som vart vurderte til å medverke til auka gjennomføring. Denne prioriteringa er i samsvar med grunnprinsipp 1 Kvalitet i alle vidareførte oppgåver som er omtala i fellesdelen i denne saka. På basis av prioriteringane i HO-sak 18/14, føringane frå hovudutvalet for opplæring på møtet og ei vurdering av realistiske framdriftsplanar for utgreiingsarbeidet, legg fylkesdirektøren med dette fram tilråding til kva område i opplæringssektoren som skal utgreiast nærare med sikte på å oppnå innsparing på 88 mill. kr i økonomiplanperioden. Fylkesdirektøren har i denne saka avgrensa utgreiingsarbeidet til å vere knytt til områda i prioriteringsgruppe 3 i HO-sak 18/14. Fylkesdirektøren har ikkje tilrådd utgreiing av område i prioriteringsgruppene 1 og 2. Under følgjer ein nærare omtale av aktuelle utgreiingsområde, med fokus på innhald i og tidsplan for utgreiingsarbeidet: 2.1 Område som skal utgreiast for politisk handsaming som del av økonomiplansaka i juni 2015 Med bakgrunn i prioriteringane i HO-sak 18/14 meiner fylkesdirektøren følgjande område bør utgreiast for politisk handsaming som del av økonomiplansaka i juni 2015: Fagskuleutdanning, ut over statleg tilskot «Årleg budsjettløyving: 12,3 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: ingen Mogleg innsparing på lang sikt: 12,3

7 Side 7 av 20 Viser til FT-sak 13/14 Fagskulen i Sogn og Fjordane - avklaring av ansvar og mynde, økonomiske rammer og bygningsmessige tilhøve som skal handsamast Dersom den økonomiske ramma for opplæringssektoren vert betydeleg redusert, meiner fylkesdirektøren at det må vurderast å redusere drifta for fagskuleutdanning ned mot nivået for den statlege løyvinga.» I saksutgreiinga til FT-sak 13/14 heiter det m.a. under punkt 3 Fagskulen i Sogn og Fjordane presisering av ansvar og mynde: «Styret rapporterer til fylkestinget, som er den formelle eigaren av fagskulen. Det er fylkestinget som fastset dei overordna rammene for styret sitt arbeid gjennom politisk fastsette vedtekter og økonomiske rammer i årsbudsjettet og økonomiplanen.». Vidare heiter det: «I og med at det er fylkestinget som fastset dei økonomiske rammene for fagskulen, må saker som kan kome til å krevje særskilde løyvingar eller som er av overordna karakter, som t.d. lokaliseringssaker og investeringar som krev låneopptak, avgjerast av fylkestinget. Fylkesrådmannen tilrettelegg sakene for FT og eventuelle andre fylkeskommunale organ på vanleg måte. Styret vil vere ein premiss-leverandør.» Fylkesdirektøren rår til at styret for Fagskulen i Sogn og Fjordane får i oppdrag innan å svare på følgjande bestilling: Styret skal vise korleis ein kan drive Fagskulen i Sogn og Fjordane innanfor: 1. Ei årleg økonomisk ramme på 17 mill. kr (dette er ein reduksjon på om lag 6 mill. kr i høve den økonomiske ramma i 2014). 2. Ei årleg økonomisk ramme på om lag 10 mill. kr (dette er om lag same nivå som det statlege tilskotet til fagskuleutdanning). Tilbakemeldinga frå styret skal inngå som ein del av saksgrunnlaget for fylkesrådmannen si saksutgreiing til økonomiplansaka i juni. Drift av landsline yrkessjåfør, Sogndal vidaregåande skule «Sogndal vidaregåande skule landslinetilbod yrkessjåfør Fylkeskommunen nyttar årleg om lag 1,5 mill. kr av eigne midlar til drifta av landslinetilbodet. Næringslivet i Sogn og Fjordane har signalisert store utfordringar med rekruttering og mangel på arbeidskraft innan yrkessjåførfaget. Konsekvensen av å ta bort landslinetilbodet kan bli svært alvorlege for ei stor og viktig næring i fylket.» Fylkesdirektøren meiner utfordringane med rekruttering og mangel på arbeidskraft innan yrkessjåførfaget må konkretiserast og at konsekvensane for næringa i fylket av å ta bort landslinetilbodet må vurderast. Fylkesdirektøren tilrår at dette vert handsama som ein del av økonomiplansaka i juni Lærarressurs, som del av open skule «Årleg budsjettløyving: 0,7 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 0,7 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: 0,7 mill. kr Mogleg innsparing på lang sikt: 0,7 mill. kr

8 Side 8 av 20 Løyvinga skal finansiere lærarressurs til leksehjelp på ettermiddag og kveldstid, som del av open skule for elevar og lærlingar. Erfaring viser at tiltaket bidreg til å nå målsettinga om auka gjennomføring.» Fylkesdirektøren rår til at konsekvensane av å ta bort tilbodet vert nærare utgreidd, ved å synleggjere innhald i og bruken av tilbodet. Utgreiinga vert lagt fram til politisk handsaming som del av økonomiplansaka i juni Dei økonomiske rammene for drift av dei vidaregåande skulane «Mogleg innsparing på kort sikt: krev nærare utgreiing Mogleg innsparing på lang sikt: krev nærare utgreiing Fylkeskommunen har i arbeidet med vidaregåande opplæring lagt vekt på at dei økonomiske rammene til dei vidaregåande skulane skal gje grunnlag for ei stabil skuledrift og god kvalitet på den vidaregåande opplæringa. I samband med prioritering av aktivitetane i opplæringssektoren meiner fylkesdirektøren det bør gjerast ei nærare vurdering av konsekvensar av ein prosentvis reduksjon av driftsrammene for dei vidaregåande skulane på kort og lang sikt.» Fylkesdirektøren rår til at utgreiinga inngår som ein del av grunnlaget for økonomiplansaka i juni Gratis læremiddel/pc-ordninga «Årleg budsjettløyving: 11,8 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 11,8 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: ingen Mogleg innsparing på lang sikt: krev nærare utgreiing Etter opplæringslova 3-1 har fylkeskommunen har ansvar for å halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Som følgje av dette får dei vidaregåande skulane årleg tildelt midlar til gratis læremiddel ut frå fylkeskommunalt fastsette satsar per elev for å ivareta etablert utlånsordning. Fylkeskommunen nyttar årleg i underkant av 7 mill. kr til føremålet. Løyvingsnivået må tilpassast reduksjonen i elevtal i åra framover. Det kan vurderast om den økonomiske ramma kan reduserast ytterlegare for å oppnå økonomisk innsparing. Konsekvensen av slik reduksjon vil vere at skulane har mindre rom for å fornye trykte læremiddel.» I HO-sak 24/14 vedtok utvalet m.a. omdisponering av midlar frå gratis læremiddel til delfinansiering av nytt skuleadministrativt system (SAS). Frå 2018 utgjer dette ein årleg reduksjon i løyvinga på om lag 0,9 mill. kr. Det må vurderast om den økonomiske ramma kan reduserast ytterlegare for å oppnå økonomisk innsparing. Det må også vurderast om den økonomiske ramma til PC-ordninga kan reduserast for å oppnå økonomisk innsparing. Fylkesdirektøren rår til at utgreiinga vert handsama i samband med økonomiplansaka i juni Område som skal vurderast med tanke på organisatoriske endringar frå hausten 2015 og redusert ressursbruk i planperioden Fylkesdirektøren meiner at det truleg vil vere tenleg å endre organiseringa av nokre tenester for å utnytte ressursane best mogleg og eventuelt også kunne redusere ressursbruken noko i løpet av planperioden. Fylkesdirektøren ser det som vesentleg at eventuell ny organisering er på plass før ressursramma eventuelt kan reduserast og meiner at endringane i organisering bør gjerast uavhengig av potensialet for å kunne ta ut innsparing. Kva endringar som eventuelt bør gjerast er enno ikkje tilstrekkeleg utgreidd. For å få eventuelle organisatoriske endringar på plass til skuleåret , rår difor fylkesdirektøren til at fylkesrådmannen får fullmakt til å vedta og

9 Side 9 av 20 gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor den økonomiske ramma for kvar av tenestene, med verknad frå hausten Fylkesdirektøren rår vidare til at potensialet for redusert ressursbruk i planperioden skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Arbeidslivskontakt I HO-sak 18/14 heiter det: «Årleg budsjettløyving: 4,4 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 3,9 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: 3,9 mill. kr Mogleg innsparing (ut over tiltaka i skulebruksplanen) på lang sikt 3,9 mill. kr Fylkeskommunen brukar i dag ressursar til tenesta på dei vidaregåande skulane tilsvarande 650 % stillingsressurs. I skulebruksplanen er det lagt til grunn at ressursen skal reduserast med 100 % stilling. Arbeidslivskontaktane sine arbeidsoppgåver var i utgangspunktet tenkt som ein ressurs for å styrke samarbeidet skule og næringsliv, og ein ressurs som skulle generere aktivitet m.a. i høve skulane si rolle som regional utviklingsaktør. Ved innføringa av Kunnskapsløftet og det nye faget prosjekt til fordjuping, har arbeidslivskontaktane arbeidd mykje for å skaffe praksisplassar til dette faget, ofte gjennom partnarskapsavtalar med bedrifter og kommunar. Godt samarbeid skule arbeidsliv om PTF er ein viktig føresetnad for elevane sine val til vg2 og vg3 i yrkesfag og såleis framtidig yrkesval. Å ta bort denne ressursen vil truleg utfordre samarbeidet med arbeids- og næringsliv.» Fylkesdirektøren rår til at fylkesrådmannen får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor den økonomiske ramma for tenesta, med verknad frå hausten Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Oppfølgingstenesta I HO-sak 18/14 heiter det m.a..: «Årleg budsjettløyving frå 2015: 6,9 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 6,9 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: krev nærare utgreiing Mogleg innsparing på lang sikt: krev nærare utgreiing Opplæringslova 3-6 slår fast at fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter opplæringslova 3-1, og som ikkje er i opplæring eller arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år. Ungdommen i målgruppa skal få tilbod om opplæring, arbeid, andre kompetansefremjande tiltak, eventuelt ein kombinasjon av desse. Tilboda skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innanfor vidaregåande opplæring. Oppfølgingstenesta i fylket er fordelt på 10 OT-koordinatorar lokalisert på vidaregåande skular, med ein samla stillingsressurs på 4,77 stillingar. I tillegg kjem driftsmidlar. I gjeldande handlingsprogram ( ) er det vedteke at fylkesdirektøren i løpet av 2014 og 2015 skal evaluere og revidere retningslinene for arbeidet i oppfølgingstenesta og utarbeide felles rutinar for arbeidet. I samband med dette arbeidet må det definerast kva som vil vere eit akseptabelt minimumstilbod som stettar krava i lov og forskrift og synleggjerast korleis ein best mogleg kan utnytte tilgjengelege ressursar for å nå målsetjingane i forskrifta. Fylkesdirektøren vi i arbeidet leggje til grunn at tenesta framleis skal vere god, og samtidig gje like tenester uavhengig av kor ungdommen bur i fylket. Korleis ein best mogeleg nyttar tilgjengeleg ressursar for å oppnå målsetjingane i forskrifta er del av arbeidet som ligg føre.»

10 Side 10 av 20 Fylkesdirektøren rår til at fylkesrådmannen får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor den økonomiske ramma for tenesta, med verknad frå hausten Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden og konsekvensar av dette skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Systemansvarleg IKT «Årleg budsjettløyving: 8,5 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 7,1 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: krev nærare utgreiing Mogleg innsparing på lang sikt (ut over skulebruksplanen): krev nærare utgreiing Fylkeskommunen har om lag 1250 % stilling for systemansvarleg IKT fordelt på dei vidaregåande skulane. IKT-ansvarleg er teknisk kontaktperson og bindeledd mellom ikt-tenesta og skulen, og er 1. linje IKT-støtte for dei tilsette. For å kunne drive skulane må dei fleste av oppgåvene til IKT-ansvarlege bli løyst. Det kan utgreiast om ein ved organisatoriske endringar kan redusere ressursen noko.» Fylkesdirektøren rår til at fylkesrådmannen får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor den økonomiske ramma for tenesta, med verknad frå hausten Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden og konsekvensar av dette skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Utgreiingsarbeidet og den økonomiske ramma må sjåast i samanheng med utgreiingsarbeidet og den økonomiske ramma knytt til e-pedagog. E-pedagog «Årleg budsjettløyving: 1,2 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 1,1 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: 1,1 mill. kr Mogleg innsparing på lang sikt (ut over skulebruksplanen): 1,1 mill. kr Fylkeskommunen har om lag 170 % stilling for e-pedagog fordelt på dei vidaregåande skulane. I skulebruksplanen er det lagt til grunn at ressursen skal reduserast med om lag 20 % stilling. E-pedagogen driv pedagogisk utviklingsarbeid, er superbrukar og legg tilrette for den digitale satsinga på skulane. Bortfall av ressursen kan resultere i lågare kvalitet på opplæringa og at det blir vanskelegare å nå krava i læreplanen om digital kompetanse (ein grunnleggande dugleik).» Fylkesdirektøren rår til at fylkesrådmannen får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor den økonomiske ramma for tenesta, med verknad frå hausten Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden og konsekvensar av dette skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni 2015.

11 Side 11 av 20 Utgreiingsarbeidet og den økonomiske ramma må sjåast i samanheng med utgreiingsarbeidet og den økonomiske ramma knytt til systemansvarleg IKT. Karriererettleiing «Årleg budsjettløyving: 1,1 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: ingen Mogleg innsparing på lang sikt: 1,1 Det er ikkje lovfesta rett til karriererettleiing. Frå sentrale styresmakter er det sterke insitament til å opprette Karrieresenter i alle fylke. Sogn og Fjordane har inngått partnarskapsavtale med NAV, og i HAFS og Nordfjord også kommunane, om å opprette karrieresenter. Partnarskapsavtalen gjeld fram til For å få til ein desentral modell med 4 karrieresenter, har ein samordna ressursar til karriererettleiing og vaksenopplæring. Ei viktig brukargruppe av karrieresentra er vaksne som ønskjer vidaregåande opplæring, og ei samordning av ressursane gjev gode synergieffektar. Alle fylke som har oppretta karrieresenter som fyller statlege fastsette kriterier, har fram til no fått årlege løyvingar gjennom statsbudsjettet. For Sogn og Fjordane utgjer dette 1,5 mill. kr årleg. Ved å ta bort tilbodet om karriererettleiing vil innbyggjarane i Sogn og Fjordane få eit dårlegare tenestetilbod enn resten av landet, og ein misser det statlege tilskotet.» Fylkesdirektøren rår til at fylkesrådmannen får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor den økonomiske ramma for tenesta, med verknad frå hausten Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden og konsekvensar av dette skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Område som skal utgreiast for politisk handsaming i juni 2016 Fylkesdirektøren viser til at fylkestinget sitt skulebruksplanvedtak gjeld fram til hausten 2017 og legg til grunn at den står seg til då. Dersom ein frå politisk side ønskjer å gjere vedtak om endringar i skule- og tilbodsstruktur allereie i juni 2015 legg fylkesdirektøren såleis til grunn at utgreiingane knytt til vedteken skulebruksplan står seg som grunnlag. Prosessen med utgreiing av ein ny skulebruksplan er omfattande og fylkesdirektøren ser det ikkje som realistisk at det er tid til å få fram slik utgreiing fram til juni Vedtak i juni 2016 er tilstrekkeleg for gjennomføring av strukturendringar frå skuleåret I lys av prioriteringsrekkefølgja i HO-sak 18/14 og ein realistisk tidsplan for utgreiingsarbeidet tilrår fylkesdirektøren at dei andre tiltaka under punkt 2.3 i denne saka vert utgreidd og handsama parallelt med ny skulebruksplan i juni Skule- og tilbodsstruktur «Mogleg innsparing på kort sikt: 3,6 mill. kr (i tillegg kjem innsparing på 3,5 mill. kr på samferdsle sitt budsjett) Mogleg innsparing på lang sikt: krev nærare utgreiing Vedtaket i skulebruksplanen inneber ei innsparing på 37 mill. kr, medrekna kapitalutgifter og sal av eigedomar. Det er då teke ned grupper tilsvarande elevtalsutviklinga fram til skuleåret I hovudsak kjem innsparinga av reduksjon i elev- og gruppetal.

12 Side 12 av 20 I saksutgreiinga til skulebruksplanen er det konsekvensutgreidd ulike modellar for organisering. Spennet i innsparing mellom modellane er på 33 mill. kr. Denne innsparinga knyter seg til strukturelle tiltak. Innsparingane ut over dette, synleggjort i konsekvensutgreiinga, knyter seg til reduksjon i elev- og gruppetalet. Etter fylkesdirektøren si vurdering kan Hordalandsavtalen avviklast med verknad frå skuleåret Skulebruksplanen viser at avvikling av Hordalandsavtalen vil gje ei innsparing på kjøp av plassar i Hordaland fylkeskommune på om lag 3,5 mill. kr. I tillegg kjem innsparingspotensialet som følgje av redusert skyss med om lag 3,6 mill. kr (dette vert ei innsparing på samferdsle sitt budsjett). Denne innsparinga føreset at fylkeskommunen ikkje bestemmer seg for andre større endringar i skyssen. Samla innsparingspotensiale vert om lag 7,1 mill. kr. Konsekvensar av å avvikle avtalen vil vere at elevane frå Solund, Gulen og Aurland (Gudvangen) vil få tilbod ved eigne fylkeskommunale skular og at elevane må bu på hybel. Dersom det skal vurderast strukturelle endringar ut over tiltaka i skulebruksplanen og avvikling av Hordalandsavtalen, vil innsparingspotensiale og konsekvensar av eventuelle endringar krevje nærare utgreiing. Om dette er aktuelt meiner fylkesdirektøren eit vedtak bør fattast snarast råd, med tanke på å få på plass ein framtidsretta driftsorganisasjon. Opplæringstilbodet for skuleåret er vedteke i samsvar med tilbods- og skulestruktur i skulebruksplanen. Som konsekvens av dette er det i verksett/planlagt ein del bygningsmessige tiltak. Desse planlagde bygningsmessige tiltaka bør, så langt råd, leggjast på vent for å unngå unødige investeringar.» I HO-sak 24/14 Budsjett 2015 og økonomiplan for sektorbudsjett for opplæring rådde fylkesdirektøren til at Hordalandsavtalen vart avvikla frå skuleåret Innsparingspotensialet for kjøp av plassar gjennom Hordalandsavtalen vart i saka korrigert til 2,4 mill. kr årleg. HO gjorde m.a. følgjande vedtak i saka: «Utvalet ber om ein samla gjennomgang av tilbodet før det vert gjort vedtak om å legge ned enkelttilbod som til dømes Hordalandsavtalen.» Skissert prosess for økonomiplanarbeidet legg opp til at endelege innsparingsvedtak skal gjerast i juni Utarbeiding av ein skulebruksplan er ein omfattande prosess der mange partar skal bidra og mange instansar skal høyrast. Fylkesdirektøren ser det ikkje som realistisk å kunne utarbeide ein ny skulebruksplan for politisk handsaming i juni Vedteken skulebruksplan gjeld til og med skuleåret og fylkesdirektøren legg til grunn at vedteken plan står seg til då. Frå hausten 2017 er det behov for strukturelle endringar ut over det som vedteken skulebruksplan legg opp til. Utgreiingsramma for opplæringssektoren på 88 mill. kr årleg er fastsett for perioden Vedtak i juni 2016 er tilstrekkeleg for gjennomføring av strukturendringar frå skuleåret For å gje grunnlag for tilpassing til utgreiingsrammene for sektoren på lang sikt ( ) rår fylkesdirektøren til at det vert utgreidd ny skulebruksplan for politisk handsaming i juni 2016, med tanke på iverksetjing frå hausten Dersom HO meiner fylkestinget bør gjere vedtak om strukturelle endringar allereie i juni 2015, meiner fylkesdirektøren dette må baserast utelukkande på utgreiingane knytt til vedteken skulebruksplan. Fylkesdirektøren kan då, som grunnlag for handsaminga i juni, gjere vurderingar av innsparingspotensialet for dei utgreidde modellane i høve til vedteken skulebruksplan og budsjettet for Rådgjeving ut over avtalefesta nivå «Årleg budsjettløyving: 1,0 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 0,8 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: 0,8 mill. kr

13 Side 13 av 20 Mogleg innsparing (ut over skulebruksplanen) på lang sikt: 0,8 mill. kr Rådgjevingstenesta ved dei vidaregåande skulane vart styrka frå skuleåret , som følgje av øyremerka styrking til rådgjeving særskilt retta mot ungdomssteget i rammetilskotet. Det statlege tilskotet er etter dette innarbeidd i rammetilskotet utan øyremerking. I skulebruksplanen er det lagt til grunn at ressursen skal reduserast med om lag 25 % stillingsressurs. God-betre-best! legg til grunn at elevar og lærlingar med svake faglege resultat og låg motivasjon er særleg utsette for å ikkje fullføre opplæringa og at god og relevant yrkes- og karriererettleiing er ein vesentleg føresetnad for at den einskilde elev tek reflekterte og medvitne avgjersler i høve val av utdanning og yrke. Reduksjon av rådgjevingsressursen ut over det som er føresett i skulebruksplanen, vil medføre redusert tid til rådgjeving tilsvarande om lag 125 % stilling.» Fylkesdirektøren rår til at eventuell reduksjon av løyvinga til føremålet vert politisk handsama parallelt med skulebruksplanen i juni Lærlingsamlingar «Årleg budsjettløyving: 0,05 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 0,05 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: 0,05 mill. kr Mogleg innsparing på lang sikt: 0,05 mill. kr Årlege regionale lærlingsamlingar er eit tilbod til førsteårs-lærlingar. Samlingane har både eit fagleg og eit sosialpedagogisk innhald og set m.a. fokus på rettar og plikter som lærling. Tiltaket skal bidra til å sikre kvaliteten på opplæring i bedrift.» Fylkesdirektøren rår til at eventuell reduksjon av løyvinga til føremålet vert politisk handsama parallelt med skulebruksplanen i juni Innføringsgrupper for minoritetsspråklege «Årleg budsjettløyving: 3,1 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 3,1 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: 2,7 mill. kr Mogleg innsparing på lang sikt: 3,1 mill. kr Løyvinga finansierer tre innføringsgrupper lokalisert til dei vidaregåande skulane i tillegg til ei gruppe i samarbeid med ein kommune. Innføringsgruppene er ein inngang til vidaregåande opplæring for målgruppa. Gjennom språk- og samfunnsopplæring har elevane i gruppene fått ny kunnskap som har gjort dei i stand til i større grad å delta aktivt i opplæringa. Dersom innføringsgruppene vert avvikla vil konsekvensane bli store for denne gruppa; Fleire vil starte i vg1 med så dårlig språkkunnskap at dei ikkje vil kunne fullføre vidaregåande opplæring. Fråfallet vil auke. Fleire må ta vg1 over to år, med auka kostnadar for fylkeskommunen Fleire vil ha rett til særskilt språkopplæring etter opplæringslova.» Fylkesdirektøren rår til at eventuell reduksjon av løyvinga til føremålet vert politisk handsama parallelt med skulebruksplanen i juni 2016.

14 Side 14 av 20 Oppfølging av kostnadskrevjande tiltak i vedteke handlingsprogram «Årleg budsjettløyving: 0,8 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 0,8 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: 0,8 mill. kr Mogleg innsparing på lang sikt (ut over skulebruksplanen): 0,8 mill. kr Løyvinga gjeld oppfølging av tiltak for å fremje kvalitet i den vidaregåande opplæringa. Reduksjon av løyvinga vil medføre at dei kostnadskrevjande tiltaka i handlingsprogrammet ikkje kan gjennomførast som planlagt og ein vil truleg ikkje nå måla i mål- og strategidokumentet God-betre-best!» Fylkesdirektøren rår til at eventuell reduksjon av løyvinga til føremålet vert politisk handsama parallelt med skulebruksplanen i juni Leiing ut over avtalefesta nivå «Årleg budsjettløyving: 2,5 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 2,2 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: ingen Mogleg innsparing (ut over skulebruksplanen) på lang sikt: 2,2 mill. kr Leiingsressursen ved skulane vart frå 2007 styrka som følgje av auka krav til leiarrolla ved dei vidaregåande skulane. Styrkinga vart fast fordelt på skulane etter tal undervisningsstillingar. I skulebruksplanen er det lagt til grunn ein reduksjon med i overkant av 40 % stillingsressurs. Reduksjon av leiingsressursen ut over dette vil medføre redusert stillingsstorleik på leiarstillingar og større press på tilsette leiarar noko som og vil gje negative konsekvensar for kvaliteten på opplæringa.» Fylkesdirektøren rår til at konsekvensane av å ta bort tilbodet vert utgreidd nærare. Utgreiinga vert lagt fram til politisk handsaming parallelt med skulebruksplanen i juni Stimuleringstiltak i fag- og yrkesopplæringa «Årleg budsjettløyving: 3,0 mill. kr. Mogleg innsparing på kort sikt: 3,0 mill. kr Mogleg innsparing på lang sikt: 3,0 mill. kr Midlane til stimuleringstiltak vert nytta til å skaffe fleire læreplassar, betre formidling av lærlingar, auke gjennomføringa i fagopplæringa og å betre kvaltiteten særleg i høve lærlingar med svakt søkjargrunnlag og tilretteleggingsbehov. Reduksjon av stimuleringstiltaka vil få negative konsekvensar for gjennomføring og kvaliteten på opplæringa.» Fylkesdirektøren rår til at konsekvensane av å ta bort tilbodet vert utgreidd nærare. Utgreiinga vert lagt fram til politisk handsaming parallelt med skulebruksplanen i juni Sommarskule «Årleg budsjettløyving: 0,2 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 0,2 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: 0,2 mill. kr Mogleg innsparing på lang sikt: 0,2 mill. kr

15 Side 15 av 20 Løyvinga skal nyttast til å finansiere tiltak for auka gjennomføring ved å leggje til rette for at søkjarar med manglande karaktergrunnlag kan bestå. Ny inntaksforskrift skjerpar kravet til å bestå lågare nivå for å kunne flyttast til neste nivå i vidaregåande opplæring. Dette inneber at kravet til kvalifisering for søkjarar til bedrift også vil verta praktisert strengare. M.a. kan det bli fleire som vil nytte seg av tilbodet om sommarskule i matematikk og naturfag. Fylkesdirektøren ser at det også kan bli aktuelt å setje i gong eigne kvalifiseringstilbod for søkjarar med manglande karaktergrunnlag i fellesfag og/eller programfag. Dersom løyvinga vert teke bort vil dette ha negativ effekt for målsettinga om auka gjennomføring.» Fylkesdirektøren rår til at konsekvensane av å ta bort tilbodet vert utgreidd nærare, ved å synleggjere innhald i og bruken av tilbodet. Utgreiinga vert lagt fram til politisk handsaming parallelt med skulebruksplanen i juni Rekruttering og kompetanseutvikling pedagogisk personale «Årleg budsjettløyving: 3,1 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 3,1 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: ingen Mogleg innsparing på lang sikt: 3,1 mill. kr Fylkeskommunen vil truleg ha eit stort rekrutteringsbehov dei neste 10 åra, som følgje av alderssamansettinga til dei tilsette og spesifikke krav til kompetanse. For å sikre høg formell kompetanse og høg kvalitet på opplæringa må det setjast i verk både rekrutterings- og stabiliseringstiltak Løyvinga vert nytta til vidareutdanning innan prioriterte fagområde. Kompetanseutviklingstiltaka er nasjonalt initierte og krev, for nokre fagområde, delfinansiering frå fylkeskommunen. Det er fylkesdirektøren si vurdering at løyvinga til kompetanseutvikling er på eit minimumsnivå. Bortfall av løyvinga kan resultere i lågare kvalitet på opplæringa og gjere det vanskelegare å oppfylle plikta fylkeskommunen har etter opplæringslova om å ha riktig og naudsynt kompetanse i verksemda ( 10-8).» Fylkesdirektøren rår til at konsekvensane av å ta bort tilbodet vert utgreidd nærare. Utgreiinga vert lagt fram til politisk handsaming parallelt med skulebruksplanen i juni Instruktøropplæring «Årleg budsjettløyving: 0,6 mill. kr. Mogleg innsparing på kort sikt: 0,6 Mogleg innsparing på lang sikt: 0,6 Føremålet med løyvinga er å gje naudsynt opplæring til instruktørar for opplæring i bedrift for slik å bidra til å sikre kvaliteten på opplæringa. Godt kvalifiserte instruktørar er viktig for kvaliteten på opplæringa i bedrift, og ein reduksjon i løyvinga vil gå ut over kvaliteten.» Fylkesdirektøren rår til at konsekvensane av å ta bort tilbodet vert utgreidd nærare. Utgreiinga vert lagt fram til politisk handsaming parallelt med skulebruksplanen i juni Omstillingstiltak for pedagogisk personale/seniortiltak

16 Side 16 av 20 «Årleg budsjettløyving: mellombels løyvingsnivå i samband med omstillingsarbeidet som følgje av skulebruksplanen. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 5,8 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: ingen Mogleg innsparing på lang sikt: krev nærare utgreiing Løyvinga til omstillingsmidlar er monaleg auka i perioden som følgje av omstillingsarbeidet knytt til skulebruksplanen. Det er stor uvisse knytt til behovet for omstillingsmidlar i perioden. Føremålet med løyvinga er å kunne føre ein ansvarleg arbeidsgjevarpolitikk og slik sikre høg og rett kompetanse og høg kvalitet på opplæringa. Reduksjon av løyvinga vil medføre ein strammare arbeidsgjevarpolitikk, noko som kan gje negative verknader for kvaliteten på opplæringa.» Fylkesdirektøren rår til at konsekvensane av å ta bort tilbodet vert utgreidd nærare. Utgreiinga vert lagt fram til politisk handsaming parallelt med skulebruksplanen i juni Miljøkoordinator «Årleg budsjettløyving: 4,9 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 4,3 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: ingen Mogleg innsparing på lang sikt (ut over skulebruksplanen): 4,3 mill. kr Fylkeskommunen brukar i dag ressursar til tenesta på dei vidaregåande skulane tilsvarande 700 % stillingsressurs. I tillegg kjem driftsmidlar. I skulebruksplanen er det lagt til grunn at ressursen skal reduserast med 100 % stilling. Behovet for synlege vaksne i elevmiljøet er likevel stort og aukande. Barn og unge tek i liten grad kontakt med hjelpeapparatet sjølve, noko som tilseier at skulen sitt ansvar for å sjå, førebygge og hjelpe blir svært viktig. Mellom anna veit ein at psykiske vanskar er ein stor og aukande årsak til det store fråfallet i vidaregåande opplæring. Sogn og Fjordane har i dag gjennomføring over landssnittet. Ein konsekvens av å kutte i ressursane til sosialpedagogiske oppgåver kan vere at fleire elevar ikkje får rett hjelp i rett tid, og avbryt opplæringa. Tenesta er særleg viktig for elevar som bur på hybel. Dersom det vert vedteke strukturelle endringar som medfører at fleire elevar må bu på hybel, vil konsekvensane av å ta bort tiltaket verte ytterlegare forsterka.» Fylkesdirektøren rår til at konsekvensane av å ta bort tilbodet vert utgreidd nærare. Utgreiinga vert lagt fram til politisk handsaming parallelt med skulebruksplanen i juni Utgreiingsområde som må vurderast på tvers av sektorane som ein del av det samla omstillingsprosjektet for fylkeskommunen «SFJ 2019» Fylkesrådmannen ser det som rasjonelt å sjå einskilde tenester i samanheng på tvers av sektorane m.a. for å sikre heilskap og god ressursutnytting. På bakgrunn av dette meiner fylkesdirektøren at følgjande område bør vurderast som ein del av det samla omstillingsprosjektet for fylkeskommunen «SFJ 2019»: Administrative støttefunksjonar «Årleg budsjettløyving: 20,0 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 17,2 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: krev nærare utgreiing Mogleg innsparing på lang sikt: krev nærare utgreiing

17 Side 17 av 20 Løyvinga gjeld lønsutgifter til kontortilsette på skulane. I skulebruksplanen er det lagt til grunn at ressursen skal reduserast med 400 % stilling som følgje av endra skulestruktur og reduksjon i elevtal. Vurdering av om ressursen kan reduserast ut over tiltaka i skulebruksplanen og eventuelle konsekvensar av dette, vil krevje ytterlegare utgreiing.» Etter fylkesdirektøren si vurdering må det som ein del av ei slik utgreiing vurderast synergiar og effektivisering både innanfor sektoren og for fylkeskommunen som heilskap. Utgreiinga må inkludere både løns- og driftsutgifter. Tidsperspektivet for utgreiingsarbeidet må tilpassast framdrifta i omstillingsprosjektet for fylkeskommunen SFJ Vaktmeistertenester og reinhald «Når det gjeld vaktmeistertenestene vart det gjort ein intern gjennomgang i jan/feb 2014 av den totale ressursbruken på dette området. FEF ( Fylkeskommunalt eiendomsforum) sitt normtal for resursbruk på dette området er på 5000 m2 pr. driftsteknikar (100% stilling). Gjennomgangen viste at ein samla for den fylkeskommunale verksemda manglar 3,42 stillingar i høve dette nivået. Dette stadfestar intrykket av at resursbruken på dette området ikkje er for stor. I skulebruksplanen er det likevel føresett ein reduksjon av vaktmeisterressursen med 240 % stilling etter innføring av skulebruksplanen, som følgje av redusert areal. I skulebruksplanen er det vidare føresett ein reduksjon av reinhaldsressursen med 780 % stilling frå skuleåret Berekningane av ressurs for vaktmeister og reinhald i dei ulike modellane i skulebruksplanen er gjort etter teoretiske modellar (FEF) med basis i areal og utdanningsprogram. Det må gjerast ein konkret gjennomgang av ressursbehovet på skulane for å vurdere kva som er rett nivå på tenestene.» Etter fylkesdirektøren si vurdering må det i samband med gjennomgang av ressursbehovet til reinhald og vaktmeistertenester vurderast synergiar og effektivisering både innanfor sektoren og for fylkeskommunen som heilskap. Utgreiinga må inkludere både løns- og driftsutgifter. Tidsperspektivet for utgreiingsarbeidet må tilpassast framdrifta i omstillingsprosjektet for fylkeskommunen SFJ Folkehelsearbeid ved skulane Sjå i smh med resten av folkehelsearbeidet, avklare med frm «Årleg budsjettløyving: 0,2 mill. kr. Årleg budsjettløyving etter iverksetjing av skulebruksplanen: 0,2 mill. kr Mogleg innsparing på kort sikt: 0,2 Mogleg innsparing på lang sikt (ut over skulebruksplanen): 0,2 mill. kr Fylkeskommunen fordeler 0,15 mill. kr av løyvinga på dei vidaregåande skulane, som bidrag til å skape gode og trygge miljø, og få til ei heilskapleg folkehelsesatsing. Dei resterande midlane vert nytta til samlingar og kompetansebyggjande kurs for miljøkoordinatorar og kantinetilsette på skulane.» Fylkesdirektøren meiner det må gjerast ei samla vurdering av fylkeskommunen sitt arbeid på området folkehelse og at potensialet for og konsekvensane av redusert ressursbruk må utgreiast. Tidsperspektivet for utgreiingsarbeidet må tilpassast framdrifta i omstillingsprosjektet for fylkeskommunen SFJ 2019.

18 Side 18 av 20 Internasjonalisering I både statlege og fylkeskommunale styringsdokument er internasjonalisering eit prioritert område. M.a. er omtale av den internasjonale vinklinga med i læreplanane i dei fleste fag. Internasjonalisering er òg forankra i «God Betre Best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015». Intensjonen i Sogn og Fjordane fylkeskommune sin internasjonal strategi (2014 til 2017) er: - Fremje Sogn og Fjordane sine interesser på internasjonale arenaer - Gjennom internasjonalt arbeid bidra til å løyse felles utfordringar som er definert i overordna planar og strategiar for Sogn og Fjordane - Gje ungdom internasjonal kompetanse, kulturforståing og erfaring Ungdom og vidaregåande opplæring er eit eige satsingsområde i strategidokumentet. Innanfor opplæringssektoren er det årleg budsjettert med om lag 1,2 mill. kr til arbeidet med internasjonalisering. Dette inkluderer fylkesdirektøren sitt arbeid med å gi støtte, hjelp og rådgjeving til vidaregåande skular og opplæringskontor i høve internasjonalt arbeid. Dette gjeld særskilt søknadsprosess, utforming, gjennomføring og rapportering av prosjekt. I tillegg får kommunar, lag og organisasjonar hjelp med ungdomsretta internasjonale prosjekt. Fylkesdirektøren meiner det må gjerast ei samla vurdering av fylkeskommunen sitt arbeid på området internasjonalisering og at potensialet for og konsekvensane av redusert ressursbruk må utgreiast. Tidsperspektivet for utgreiingsarbeidet må tilpassast framdrifta i omstillingsprosjektet for fylkeskommunen SFJ Andre utgreiingsområde Drift av landsline i økologisk landbruk, Sogn jord- og hagebruksskule «Sogn jord- og hagebruksskule landslinetilbod i økologisk landbruk Viser her til FT-sak 14/14 Investeringar og drift ved Sogn jord- og hagebruksskule m/prenta vedlegg som skal handsamast » I saksutgreiinga til FU-sak 116/13 Sogn jord- og hagebruksskule vegen vidare understreka fylkesrådmannen viktigheita av at det innan kort tid vert teke ei endeleg avgjerd om framtida for skulen. Dette ikkje minst av omsyn til dei tilsette. Som følgje av dei økonomiske utfordringane for fylkeskommunen rådde fylkesrådmannen i saka til FT i juni (FT-sak 14/14) likevel til at saka om investeringar og drift ved Sogn jord- og hagebruksskule vart handsama som ein del av heilskapen i budsjett- og økonomiplan. I sak 14/14 gjorde fylkestinget følgjande vedtak: «Saka om investeringar og drift ved Sogn jord- og hagebruksskule vert å ta stilling til i samband med føreståande budsjett- og økonomiplanarbeid. Fylkestinget ber om at det blir arbeidd vidare med å sikre ekstern medfinansiering og alternative måtar å organisere eigedomsmassen på. Det må arbeidast opp mot Kunnskapsdepartementet og statlege institusjonar for å få ei betre finansiering til drift av landslina for økologisk landbruk.» Fylkesrådmannen vil leggje fram sak om investeringar og drift ved Sogn jord- og hagebruksskule til endeleg handsaming i fylkestinget i desember. Dei økonomiske konsekvensane av vedtaket må takast inn som del av grunnlaget for økonomiplansaka i juni Spissa idrettstilbod i vidaregåande opplæring for potensielle idrettsutøvarar I HO-sak 18/14 heiter det: