Hovudutval for opplæring Saksbehandlar: Ole I. Gjerald/Erna Romøren Arkiv: A40 Arkivsaksnr.: 03/03774

Transkript

1 Slik brukar du feltet saka er drøfta/klarert med: Dokumentasjon for fullført sakshandsaming skal førast på elektronisk av ansvarleg sakshandsamar. Før på forkortinga for inst./avd./seksjon/sakshandsamar. Ansvarleg sakshandsamar signerer deretter for at sakshandlingane er utført. Saka skal deretter leggjast til fylkesdirektøren for godkjenning. Før saka vert levert fylkesrådmannen skal den vere signert (godkjent) av den fylkesdirektøren som har saksførebuingsansvaret. Hovudutvalssaker som skal vidare til FU/FT skal vere godkjent og signert av fylkesrådmannen før utsending til hovudutvalsbehandling. Elles bør feltet også nyttast når saka skal avsluttast i hovudutvalet, for å syne event. sakshandlingar/drøftingar med institusjonar/ andre avdelingar. Saka er drøfta og klarert med: Aktuell institusjon: Annan avdeling: Forvaltningsavdelinga /Forv.dir. - Personalseksjonen: Økonomiavdelinga: TER - Bygge- og eigedomsseksjonen: Juridisk funksjon: ERO - Driftsseksjonen Andre: - IT / Innkjøp Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesdirektøren: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: 1 Tal uprenta vedlegg: 0 FASTSETJING AV REGLEMENT FOR ELEV- OG LÆRLINGOMBODET Fylkesrådmannen rår Hovudutval for opplæring til å gjere slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Reglement for elev- og lærlingombod vert fastsett i samsvar med vedlegg Elev- og lærlingombodet skal vere direkte underlagt fylkestinget. Fylkesrådmannen skal ha det daglege personalansvaret. 3. Elev- og lærlingombodet skal ha kontorstad i Fylkeshuset i Leikanger kommune. 4. Stillinga som elev- og lærlingombod vert å utlyse så snart som mogleg. Som saksordførar i fylkestinget vert vald

2 Prenta vedlegg: 1. Utkast til reglement for elev- og lærlingombod Uprenta vedlegg:

3 Saksframstilling 1. Bakgrunn for saka Fylkesrådmannen la den fram sak for fylkestinget om framtidige strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Fylkestinget gjorde i sak nr. 0018/03 slikt vedtak: 1. Mål- og strategiformuleringar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane, slik dei går fram av punkta 7.2 og 7.3 i saksutgreiinga, vert vedtekne. 2. Det skal utarbeidast eit handlingsprogram for perioden Tiltak og prosessar skal her vere tidfesta, prioriterte og kostnadsrekna. Handlingsplanen skal innarbeidast i økonomiplanen for perioden. Økonomiplanen med nemnde handlingsprogram skal handsamast i Fylkestinget i desember Det vert oppretta eit elev- og lærlingombod. Retningslinene for elev- og lærlingombodet sitt arbeid vert å legge fram for fylkestinget i oktober. Vedtakspunkt 1 og 2 var i samsvar med fylkesrådmannen si tilråding, medan vedtakspunkt 3 kom inn som framlegg under fylkestinget si handsaming av saka. Fylkesrådmannen har såleis ikkje greidd ut noko om dette tidlegare. Fylkestinget har gjennom sitt vedtak oppretta stilling for elev- og lærlingombod. I fylkestinget si behandling av saka vart det ikkje fastsett eit iverksetjingstidspunkt. Då fylkestinget bad om å få saka opp att så snart som i fylkestinget i oktober, legg eg til grunn at det er ønskjeleg at tilsetjing i stillinga skal skje så snart som mogleg. 2. Fylkesrådmannen si vurdering og tilråding Føresetnader Det er i fylkestingsvedtaket ikkje presisert kva type ombod ein tenkjer seg, eller kva konkrete funksjonar ombodet skal ha. Ei moglegheit er å etablere ei stilling basert på den klassiske ombodsmodellen. Denne modellen nyttar funksjonane til sivilombodsmannen som mønster. Pasientombodet i fylket er organisert etter denne modellen. Modellen inneber at ombodet først og fremst er eit klageorgan som ålmenta kan vende seg til, men eit slikt ombod kan også ta opp saker på eige initiativ. Fylkesrådmannen har hatt kontakt med Nordland fylkeskommune, som var den første fylkeskommunen til å opprette elev- og lærlingombod. Der er ombodet ikkje noko klassisk klageorgan. Der er ombodet i stor grad ein brubyggjar mellom elevar/lærlingar, den einskilde skulen/bedrifta og politikarane i fylkeskommunen. Samstundes skal ombodet arbeide for at elevane/lærlingane får større innverknad på sin eigen opplæringssituasjon. Ombodet arbeider i forhold til skulane sine elevråd for å stimulere desse til å styrke elvedemokratiet. Eg ser Nordlandsmodellen som ein interessant modell. Eg vil difor tilrå at fylkeskommunen etablerer ein modell som også tek opp i seg sentrale element frå denne modellen.

4 Eg legg til grunn at stillinga skal vere ei 100 % stilling. Eg legg vidare til grunn at ombodsordninga skal vere ei fast ordning, og ikkje ei prøveordning for nokre år. Det vil i alle høve vere naturleg å foreta ei evaluering av ordninga etter ein viss innkøyringsperiode. Reglement Fylkestinget bad om at det vert utarbeidd retningsliner for ombodet. Eg vil foreslå at ein heller nyttar nemninga reglement. Omgrepet retningsline vert normalt definert som retningsgjevande føringar, medan reglement er ein tydelegare instruks. Eg har utarbeidd utkast til reglement på grunnlag av reglementet for pasientombodet. I tillegg har eg teke inn element frå Nordlandsmodellen. Føremålet med ombodet vil i hovudsak vere å sjå til at elevar og lærlingar får oppfylt sine rettar etter opplæringslova og at dei elles ikkje lir nokon urett, jf. utkastet til vedtekter 1 som omhandlar føremål og arbeidsoppgåve. Her har eg og teke inn ei formulering om at ombodet skal stimulere elevråda til aktivt arbeid og at ombodet skal motivere elevane til å bli aktive og deltakande. Dette samsvarer med sentrale element i den såkalla "Nordlandsmodellen. Ei viktig oppgåve for ombodet vil vere å motivere og stimulere elevråda til aktivt arbeid for å styrke elevdemokratiet ved skulane, og generelt arbeide for tiltak som kan betre elevane si velferd og deira trivsel i den vidaregåande opplæringa. Ombodet skal gjennom sitt arbeid medverke til større medvit omkring elevane si moglegheit til å vere aktive, samfunnsbevisste og kunnskapssøkande. Dette vil ikkje minst vere viktig for å utvikle elevane si evne til å påverke eigen læresituasjon. Eg legg til grunn at ombodet sitt ansvarsområde skal vere avgrensa til elevar og lærlingar ved vidaregåande skular og i bedriftene, og at det såleis ikkje skal omfatte grunnskulen. Vidare legg eg til grunn at ordninga skal omfatte dei private vidaregåande skulane, og at den skal gjelde der fylkeskommunen kjøper skule-/læreplass utanfor fylket, jf. utkastet til vedtekter 2. Reglementet 3 og 4 inneheld detaljerte reglar for handsaming av klager frå elevar og lærlingar. Ombodet skal ikkje ha mynde til å påleggje endringar og skal sjølv ikkje ha direkte avgjerdsmynde i einskildsaker. Ombodet skal avslutte ei sak ved å skrive ei uttale der det ev. vert peika på uheldige tilhøve og kva tilhøve ombodet meiner den ansvarlege bør rette på. Det vil vere viktig at ombodet også tek opp saker på eige initiativ, jf. utkastet til reglement 6. Dette er viktig i alle ombodsordningar; ombodet skal ikkje berre sitje passivt og vente på saker. Eg rår til at elev- og lærlingombodet vert pålagt årleg rapportering til fylkestinget, jf. 9 i utkastet til vedtekter. Det er naturleg at dette skjer i samband med handsaminga av andre årsmeldingar i fylkestinget slik ordninga var for pasientombodet sine årsmeldingar.

5 Organisering m.v. Eg rår til at ombodet vert direkte underlagt fylkestinget, og at ombodet rapporterer direkte til fylkestinget, jf. tilrådinga til vedtak pkt. 2. Ombodet vert såleis eit frittståande og uavhengig organ i den fylkeskommunale styringskjeda. Eg tilrår at fylkesrådmannen får det daglege personalansvaret for ombodet slik han hadde det for pasientombodet. Eit tenleg alternativ vil vere at elev- og lærlingombodet får fast kontorstad på Fylkeshuset i Leikanger, jf. tilrådinga til vedtak pkt. 3. Her er ledige kontorlokale som høver, og ombodet vil kunne få tilgang til datautstyr og nødvendige kontortenester. Geografisk plassering bør evt. vere gjenstand for ei kontinuerleg vurdering, og avhenge av det til ei kvar tid gjeldande skuletilbodet i fylket. Det vil elles vere naturleg at ombodet reiser ein del rundt til skulane, og ev. har kontordagar der. Iverksetjing Eg rår til at stillinga vert utlyst så snart som mogleg. Iverksetjinga av ombodsordninga vil då kunne skje frå det tidspunktet nokon er tilsett i stillinga og kan starte arbeidet.

6 Vedlegg 1 utkast til reglement REGLEMENT FOR ELEV- OG LÆRLINGOMBODET I SOGN OG FJORDANE 1 Føremål - arbeidsoppgåver Elev- og lærlingombodet skal innanfor sitt arbeidsområde arbeide for at elevar og lærlingar i den vidaregåande opplæringa ikkje lir urett, for at dei som arbeider innanfor vidaregåande opplæring oppfyller sine plikter etter opplæringslova samt for at skulane følgjer dei sentrale styringsdokumenta for elevane sine rettar og plikter. Elev- og lærlingombodet skal innanfor sitt arbeidsområde kartlegge dei problema som elevar og lærlingar møter. Ombodet skal gje attendemelding om dette til skulane/lærebedrifta og fylkesrådmannen og tilrå forbetringar overfor elevar og lærlingar. Elev- og lærlingombodet skal stimulere elevråda til aktivt arbeid for å styrke elevdemokratiet ved skulane. Elev- og lærlingombodet skal motivere elevar og lærlingar til å bli aktive og samfunnsmedvitne, slik at dei aktivt deltek i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. 2 Arbeidsområde Elev- og lærlingombodet sitt arbeidsområde omfattar alle dei vidaregåande skulane i fylket og alle lærebedrifter som tek del i opplæringa av elevar og lærlingar. Arbeidsområdet gjeld all verksemd som rettar seg mot vidaregåande opplæring. Under dette går også dei tilfella der fylkeskommunen kjøper skuleplass/læreplass utanfor fylket. 3 Handsaming av klager Elevar og lærlingar som meiner dei har lide urett eller elles treng hjelp i saker i forhold til skulen eller lærebedrifta har høve til å ta saka opp med ombodet. Ombodet skal freiste å kartlegge dei faktiske tilhøva i saka og innhente naudsynte opplysningar. Klager som gir grunn til nærare undersøking skal leggjast fram for den skulen eller lærebedrifta saka vedkjem. Ombodet har rett til å innhente opplysningar som er naudsynte for å utøve funksjonen sin hjå alle som er tilsette i verksemda dersom dette ikkje er i strid med lov. Ombodet har rett til å ha samtalar med elevar og lærlingar. Dersom ombodet finn at det ikkje er grunnlag for å ta opp ei klage, skal klagaren underrettast snarast. Ombodet bør då rettleie vedkomande om ev. anna klagetilgang eller sjølv sende saka til rette organ. Der teieplikt er til hinder for å gje opplysningar skal ombodet undersøke om vedkomande som opplysningane vedkjem samtykkjer i at opplysningane vert gjevne til ombodet.

7 4 Avslutning av sakene Ombodet avsluttar sakene ved å skrive ein uttale. Uttalen skal sendast klagaren, skulen/lærebedrifta og fylkesrådmannen. Ombodet har rett til å uttale si meining om tilhøve som går inn under ombodet sitt arbeidsområdet. Ombodet kan påpeike at det er gjort feil, at det er blitt handla aktlaust eller kritikkverdig, og kan peike på kva som bør gjerast for å rette opp dette. Dersom ei klage avdekkjer uheldige rutinar eller tilhøve ved verksemd som høyrer inn under arbeidsområdet, kan ombodet uttale seg om dette og tilrå forbetringar. Der tilhøva tilseier det kan ombodet løyse saka gjennom uformell kontakt med partane i saka. Ombodet skal ikkje uttale seg om erstatningsansvar. Ombodet sine uttaler vil ikkje vere bindande for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Ombodet skal underrette andre klageinstansar og tilsynsmynde om tilhøve som det er naudsynt at desse ev. følgjer opp. 5 Saker utanfor ombodet sitt arbeidsområde Dersom ombodet finn at ei sak fell utanfor ombodet sitt arbeidsområde, skal eleven eller lærlingen få rettleiing av ombodet om anna måte å ta opp saka på. Ombodet skal hjelpe eleven eller lærlingen med å kome i kontakt med rette instans dersom vedkomande ønskjer det. 6 Saker som ombodet tek opp på eige initiativ Ombodet har rett til å ta opp saker til nærare undersøking på eige initiativ. Ombodet har då same rett til å innhente opplysningar om desse sakene som ved handsaming av klager frå elevar og lærlingar, jf Teieplikt Ombodet har teieplikt om forhold som det får kjennskap til i tenesta i samsvar med forvaltningslova sine teiepliktsreglar. 8 Informasjon om ombodsordninga Ombodet har sjølv ansvaret for å gjere ombodsordninga kjend for elevane, lærlingane, elevorganisasjonane, lærebedriftene, skulane og andre som ordninga vedkjem. 9 Årsmelding Ombodet skal utarbeide årsmelding til fylkestinget.