fra verksted 1 April 2015

Transkript

1 Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity RAPPORT fra verksted 1 April 2015 Foto: Anne Mette Storvik, Jernbaneverket

2 Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune har bedt Statens vegvesen lede et arbeid med å se byens transportsystem i sammenheng og lage et faglig grunnlag for gode framtidige løsninger. Arbeidet vil bygge videre på de utredningene som er gjort tidligere. Parallelt med dette starter Jernbaneverket arbeidet med lokalisering av stasjon og trase gjennom Larvik. Sentrale utfordringer i transportsystemet er: jernbanetraseen gjennom Larvik by med sentral lokalisering av jernbanestasjonen og en mulig tilknytning til Larvik havn kapasitetsproblemene i Øyakrysset videre utvikling av Indre havn kollektivtrafikk, sykkel og gange skal ses i sammenheng med gater og veger for biltrafikken miljøutfordringer - natur, kultur og bomiljø For å få et godt beslutningsgrunnlag ønsker vi innspill, idéer og kunnskap fra et utvalg interessenter. Vi vil invitere dere til å delta på et idéverksted 20. april. Gjennom verkstedet ønsker vi å skape en felles forståelse av dagens situasjon og utfordringene vi står overfor framover. I september planlegger vi et nytt verksted med de samme deltakerne for å jobbe med mål og konkrete løsninger. Dette vil bygge på de forslagene som har kommet fram i ulike fora de siste 10 årene. Hilsen prosjektgruppa for Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Larvik 2 3

3 Om oppdraget Mulighetsanalysen skal finne ut hvordan fremtidens transportløsninger i Larvik skal være for at byen skal bli mer attraktiv. FØLGENDE HENSIKT ER FORMULERT I OPPDRAGSBE- SKRIVELSEN: Søke å skape felles forståelse og forpliktelse om hva som er god areal, by- og transportutvikling i Larvik Skape enighet om utfordringer, behov og mål Analysere konsepter/løsninger Anbefale et konsept Analysen skal være grunnlag for videre planlegging etter Plan og bygningsloven Stasjonslokalisering og jernbanetrasé gjennom Larvik avklares gjennom Jernbaneverkets IC-prosjekt Om verkstedet Disse deltok på verkstedet: 60 engasjerte deltakere fra utvalgte interessegrupper og organisasjoner: Velforeninger, næringsliv, eiendomsinvestorer, politikere og medarbeidere fra det offentlige. Tema på 1. verksted har vært: Hvordan er situasjonen i Larvik i dag? Hvilke behov har vi? Tema på 2. verksted vil bli: Mål Løsninger/konsepter Verkstedene vil være grunnlaget for utforming og valg av hva som er de viktigste behovene i Larvik, og hvilke mål vi skal sette for mulighetsanalysen. (kanskje omvendt rekkefølge i setningen over?) Rapporten er utarbeidet av Eva Preede, Knut Vedeld Hovde og Cecilie Gunnufsen, Statens vegvesen Region sør. Foto Knut Vedeld Hovde, Statens vegvesen, unntatt side 30, 31 og 33 hvor fotograf er Anne Mette Storvik, Jernbaneverket. Layout Brit Elve Strand, Grafisk senter, Statens vegvesen. Rapporten inneholder ikke ordrette referater og sitater, men redigerte utdrag fra foredrag, innlegg, meningsutvekslinger og oppsummeringer Innledning fra Vestfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Mulighetsanalysen er et samarbeidsprosjekt mellom Larvik kommune, Larvik havn, Vestfold fylkeskommune, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. SENTRALE UTFORDRINGER: Jernbanetraséen inn mot, gjennom og ut av Larvik med stasjonslokalisering og mulig havnetilknytning Kapasitet i Øya-krysset Videre utvikling av Indre havn Kollektivtrafikk, sykkel og gange skal ses i sammenheng med biltrafikken Varelevering og havnas behov for transport av passasjerer og gods Bærekraftig byutvikling fortetting i sentrum og langs kollektivakser Løse miljøutfordringer bomiljø, natur, kultur og friluftsliv ORGANISERING Styringsgruppe Fylkesordfører og fylkesrådmann, Vestfold fylkeskommune Ordfører og rådmann, Larvik kommune Regionvegsjef og avdelingsdirektør Vestfold, Statens vegvesen Leder InterCity, Jernbaneverket Kystverket Administrativ koordineringsgruppe Larvik kommune Vestfold fylkeskommune Jernbaneverket Larvik Havn Statens vegvesen Ordføreren i Larvik leder styringsgruppa. Hege Eick, virksomhetsleder Arealplan i Larvik kommune, leder administrativ koordineringsgruppe. FINANSIERING AV MULIGHETSANALYSEN Arbeidet er finansiert av partene med følgende summer: Vestfold fylkeskommune 2 mill. kr, Statens vegvesen 2 mill. kr, Larvik kommune 1 mill. kr, Jernbaneverket 0,5 mill. kr, Larvik havn 0,4 mill. kr og Kystverket 0,1 mill. kr. Totalsum 6 mill. kr. Framdriftsplan Mulighetsanalysen skal pågå til sommeren Ferdigstillingen av arbeidet vil påvirkes av når Jernbaneverket har plassert stasjon. ÅPEN PROSESS Det vil bli arrangert to verksteder. I tillegg vil det holdes åpne møter for å sørge for informasjon og medvirkning gjennom hele prosessen. 4 5

4 6 7

5 Innledning fra Jernbaneverket På Vestfoldbanen skal Jernbaneverkets IC-prosjekt utrede, planlegge, prosjektere og bygge i mange år framover. Nasjonal transportplan viser følgende framdrift: I Larvik skal det utarbeides en forstudie for plassering av ny jernbanelinje og stasjon. Denne skal være ferdig i løpet av Parallelt med dette gjøres det grunnundersøkelser. Planlegging etter plan- og bygningsloven starter med utarbeiding av planprogram. Så følger kommunedelplan med konsekvensutredning i 2016 og Denne planen fastlegger trase og stasjonsplassering og skal vedtas av kommunestyret. Etter dette følger reguleringsplanen som fastlegger alt i detalj og er det juridiske grunnlaget for grunnerverv. De ulike delene av planleggingen følges av høringer og vedtak i kommunestyret, dette vises grafisk på neste side: Utbyggingsstrategi iht. NTP 8 9

6 ..Larvik, fjorden og havet! 10 11

7 Hvordan jobber vi med mulighetsanalysen? Oppdraget beskriver at vi skal bruke en metodikk som er hentet fra Samferdselsdepartementets system for konseptvalgutredninger. Det som kjennetegner denne metodikken er at det settes fokus på Behov hva er det vi trenger Mål for samfunnet, for Larvik som by og for brukerne av byen og transportsystemet På det andre verkstedet vil vi jobbe med mål og med hvilke konkrete løsninger som bør utredes videre. Etter dette skal det jobbes faglig med de valgte løsningene med ulike analyser, samfunnsøkonomiske beregninger og vurderinger. Oppfyllelse av behov og mål analyseres også. Resultatet blir en faglig anbefaling om hva som er beste løsning for transportsystemet i Larvik. Åpenhet vil være viktig gjennom hele prosessen. I tillegg til verkstedene vil det bli holdt åpne møter med jevne mellomrom for å informere og få innspill. Løsningene som velges skal tilfredsstille behovene og målene i størst mulig grad Vi skal ha to verksteder. Det første er det vi skriver om i denne rapporten. Her holdt kommunen, Jernbaneverket og Vegvesenet/Fylkeskommunen foredrag for å gi oss en felles forståelse for hvordan vi har det i dag. Så ble det jobbet i grupper for å vurdere behov

8 Innledning fra Jomar Lygre Langeland, sivilingeniør, Civitas. (Tidligere byplansjef i Drammen) PARADIGMESKIFTET I REGIONAL PLANLEGGING Den framtidige veksten må skje i prioriterte utviklingsområder Veksten koples til videreutvikling av regionalt kollektivtransportsystem Fastsetting av langsiktige utviklingsgrenser for byer og tettsteder NYE SAMHANDLINGSMØNSTRE Byutvikling er ikke et mål, men et middel til å utvikle vårt fellesskap og samfunn. De fleste mennesker ønsker å bo og arbeide i byer. Urbaniseringen vil forandre vårt samfunn, virksomheter, kultur og verdier. InterCity gjør Østlandet til ett arbeidsmarked tror vi på det? Tar vi det inn over oss med hensyn til strategier for arealbruk og byutvikling? Tenker vi tilstrekkelig framover? NYE STATLIGE KRAV TIL BYOMRÅDER Mål om nullvekst i personbiltrafikken i større byområder. Dette krever større, smartere og mer helhetlig satsing gjennom bymiljøavtaler og utviklingsavtaler. = NYE UTFORDRINGER FOR PLANLEGGING AV BYEN Strengere krav til lokalisering og styring Krav til parkering strengere! Utnyttelsesgrad, byggehøyder økes? Uteoppholdsareal reduseres? Sikre områdekvalitet! Fellesområder blir viktigere (lek, grønt, møteplasser) Transportsystemer mer fokus på gående, syklende og kollektivreisende Ønsker Larvik å bli en «nettverksby» med inn- og utpendling eller en «hub» på IC-nettet for utpendling? Svaret på dette vil påvirke hva som er optimal stasjonslokalisering. Paradigmeskiftet i regional planlegging Hvilke muligheter gir dette og hva slags prosess vil lede til målet? 14 15

9 Jernbaneverkets situasjonsbeskrivelse Statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsutvikling og næringsutvikling viser en kraftig vekst i årene framover. På det sentrale østlandet er det vedtatt en omfattende satsing på utbygging av et InterCity-nett fra Lillehammer, Halden og Skien til Oslo. Hensikten er blant annet å gi et godt kollektivtilbud på daglige reiser på bane i det aktuelle området, avlaste Oslo-området og å bygge opp under en flerkjernestruktur langs togstrekningene. En av målsettingene for stasjonslokalisering er at stasjonene i byområdene skal utvikles til velfungerende knutepunkter som er mer enn et stoppested for tog eller et byttepunkt mellom ulike reisemidler. Knutepunktet skal være et mål i seg selv. Det skal være et sted du reiser til - ikke bare fra. Knutepunktene skal være målpunkt med høy arealutnyttelse og høy andel besøksintensive virksomheter. I byene er følgende viktig for at stasjonen skal være tilgjengelig for de reisende God forbindelse mellom byen og stasjonen. God kopling mellom tog og buss Gode forbindelser på tvers av sporene for å redusere barrierevirkning og knytte byen tettere sammen. Konseptvalgutredningen og påfølgende utredninger har avklart at det er teknisk utfordrende å plassere en stasjon sentralt i Larvik og få til en jernbanetrase med høy hastighet gjennom byen. Grunnforhold: berg, løsmasser og grunnvann. Grunnforhold, Farriskilden, krav til geometri for jernbanespor Det virker vanskelig å finne en trase som ikke berører et eller flere av følgende punkt: Omfattende inngrep i eksisterende bebyggelse Inngrep i Bøkeskogen Jernbanen ligger som er barriere mellom byen og sjøen Dette skal utredes mer i en forstudie. I den forbindelse skal det gjøres grunnboringer for å vite mer om geologi og løsmasser. Kartet øverst neste side viser raet som en grønn stripe syd for Farris. Rosa farge er fjell i dagen, blått er marine avsetninger, gult er elveavsetninger og grått er byen hvor det er en blanding ulike typer masser. Vi trenger mer kunnskap. Kartet under viser hvilke områder som er pekt ut med utfordrende grunnforhold. Rødt peker ut områder med kjente utfordringer. Gult peker ut den delen av sentrum hvor vi trenger mer kunnskap

10 Larvik kommunes situasjonsbeskrivelse Arbeidsplasser, sentrale boligområder og flaskehalser i transportsystemet ARBEIDSPLASSER På kartet er både eksisterende og framtidige konsentrasjoner av arbeidsplasser markert med en stjerne. Det er særlig helt nord mot Bommestad, på Bergeløkka mellom sentrum og Farriseidet og på Alfred Andersens arealer på Torstrand det knytter seg store forventninger til. Her er det muligheter for at store aktører av regional og nasjonal karakter kan etablere seg. SENTRALE BOLIGOMRÅDER Larvik har vedtatt et utbyggingsmønster for sentrum i form av en sommerfugl med kroppen plassert langs Farrriselva og vingene spent ut til hver side. På kartet viser den store stjernen Martineåsen som kan bli en helt ny bydel i Larvik. Den andre stjernen viser Hovlandbanen og Torstvedtjordet, som er to store utbyggingsområder i etablert boligstruktur. FLASKEHALSER I TRANSPORTSYSTEMET Biltrafikken flyter for det meste godt i Larvik by, men ved arbeidstidens start og slutt er det tre punkter som oppleves som flaskehalser. Dette gjelder der de store innfartsårene møter bystrukturen, i Hammerdalen, på Faret og i Øyakrysset. Punktene er vist på kartet

11 RESULTATER FRA GRUPPEOPPGAVE Hvilke behov knytter vi til et godt samfunn BOMILJØ OG TRYGGHET Godt bomiljø Effektive og trygge trafikkløsninger Gode fritidstilbud Trygge bo og oppvekstmiljø Lokale arbeidsplasser KOMPAKT OG HYGGELIG BY Nærhet til forbrukertjenester Ta vare på byens egenart (småhusbebyggelse etc) i de fremtidige løsningene Gangavstand mellom byhandel, off. tjenester, kollektivknutepunkt og kulturtilbud PENDLING, ARBEIDS OG BOLIGREGION Transportsystem som gjør Larvik til en del av Vestfoldbyen med felles bo- og arbeidsmarked Effektivt kollektivtilbud til byer, havner og flyplasser Grenland-Vestfold-Oslo Korte avstander mellom bolig, skole og arbeidsplasser Effektivt transportsystem kollektivtilbud gang/sykkel redusert bilbruk EFFEKTIV TRANSPORT I HELE LARVIK KOMMUNE Effektiv forbindelse øst-vest som ivaretar 0-vekstmålet Utbedre eksisterende veier Nye muligheter for å avlaste hovedveier Redusert biltrafikk Universelt utformet samfunn gangnett i sentrum Ta vare på Farriskilden Gode skoler med god kollektivdekning Mange høgskoleelever som bor slik at alle reiser med buss/tog/sykkel Trygg og god by hele døgnet Styrket sentrum Friluftsliv hele året tilgang til sjø og land Rekreasjonsområder Liv og røre hele døgnet skaper en trygg by Kompakt og definert bysentrum Styrket næringsliv Trafikksikker transpost ingen døde eller alvorlig skadde Miljøvennlig transport Godt utbygd kollektivnett med hyppige avganger Legge til rette for sykkel og gange Sammenhengende sykkelanlegg Ta trafikkveksten med kollektiv/sykkel/gange Lite støy ren luft godt klima Effektiv transport av gods Gods til havna på bane God og effektiv persontransport Gode boligområder Gode næringsområder Befolkningsvekst Åpent, raust og inkluderende samfunn Helse- og servicetilbud Offentlige kontorer og statlige arbeidsplasser Attraktive arbeidsplasser Sikre Farriskilden identitet og verdi for framtiden Gode tjenester barnehage, skole, omsorg Fortetting Unngå spredt handelslokalisering Flere folk i byen Bedre øst-vest-forbindelser Hindre stagnasjon Rask anleggsgjennomføring Kultur for og mulighet for å lære og være Flere arbeidsplasser Gods til Larvik Gode møteplasser Åpen by mot sjøen Utnytte bakkene! Aktivitet og bevegelse Sentral stasjonsplassering Et sentrum Fritzøe brygge/sanden, torget/bøkeskogen og Øya må bindes sammen Sentrum som sentralt samlende knutepunkt Ta hensyn til verneverdig bebyggelse Knutepunkt tog, buss, bil, sykkel, parkeringsplasser bil og sykkel Bysykler Noe å være stolt av i Larvik trekke besøkende til byen Trafikkårer må ikke dele byen Bolig og byliv uten unødig biltrafikk Gode møteplasser og sosal/kulturell kvalitet By med miljøkvalitet = folkehelse Kollektivknutepunkt nær E18 med shuttlebuss til sentrum Uorganisert treffsted for ungdom skatepark Knytte satelittbyen Larvik sammen ved hjelp av kollektivtrafikk Treffsted kultur, uteliv, restauranter bibliotek, turistattraksjon, handel Utligne høydeforskjeller Varierte boligtyper By med historisk identitet Variert næringsliv privat/offetlig «Servicetorg» for offentlige tjenester Tilbud til alle aldersgrupper Helse Utdanning Videreutvikle de kvalitetene Larvik vil at vare på En klar retning som viser hva byen har å by på fremover «VPOR» eller veiledende plan for utvikling av tilbud/aktiviteter Støtte til kulturlivet Bygge i høyden - bedre arealutnyttelse bygge tettere Klare og forutsigbare prioriteringer tydelig arealpolitikk Redusere barrierer Enkelt å pendle Vestfold-Grenland Transportløsninger som bygger opp under det gode liv Tog som nerven i et kommunikasjonssystem med gode, forutsigbare tilbringertjenester Grønne transportårer Våge «å knuse noen egg» i prosessen Restriktive virkemidler Bybane Stavern-Larvik-Gon prinsipp BRT buss Snarveier i boligområdene opprustes Bygge opp løsninger som favoriserer miljøvennlig transport Tettere samarbeid med nabobyene Utnytte nærheten til utlandet via flyplass/ferje Samarbeid med Hirtshals og Ålborg Finne Larviks plass i forhold til nabobyene Spisesteder og opplevelser mot sjøen Åpne byen mot sjøen fjerne jernbanen som barriere Utnytte grønne arealer Åpne plasser, parker, byrom, utnytt hele sjøfronten Diversitet i befolkningen plass til alle Ta i bruk «det beste av det beste» i kommunen Utnytte lokalmiljø Se interessegrupper i sammenheng næring, offentlighet og privat «Kultur spiser struktur» og «Lenge leve Thor Heyerdals ånd» Snarveier for gående og syklende Knytte by og land sammen Fokus på myke trafikanter før bilen Effektiv hverdagslogistikk Flere på sykkel Bestemme hva og hvor sentrum i Larvik skal være Fortetting i sentrum Handel og næring i sentrum En kompakt by/småby? ved fjorden Bedre kvalitet på byrom og bygater Larvik bør vaske seg Utnytte kontakten med vannet Et mer attraktivt og levende/pulserende bysentrum Bygge byen rundt fjorden og ikke rundt E18 Tiltrekke seg nye innbyggere Kulturmangfold Ta vare på Larviks egenart industrihistorie, grevskapstiden Løsninger å være stolte av lang levetid En tolerant by Universell utforming Gode gater og byrom Urbanitet krever fortetting i sentrum Rekreasjonsområder Boliger tilpasset arbeidsmarkedsregionen Vestfold-Grenland Hva er sentrum i dag hva er det i fremtiden? Knytte torget og indre havn sammen Definere sentrum Samle gårdeierne i sentrum (BID) Skape opplevelser i sentrum Behov for vekst befolkning og næring attraktivitet nødvendig God integrering Innflytting av yngre Løsninger som bidrar til mindre køkjøring Grønne lunger nettverk rekreasjonsområder Vern av naturområder og jordbruk 20 21

12 RESULTATER FRA GRUPPEOPPGAVE Hvilke behov knytter vi til reisende og transport Bevege meg fra A-Å på en rask og hensiktsmessig måte Gode overganger mellom buss/tog/bil/sykkel Hyppige avganger for kollektivtransporten Ekspress-sykkelveg Billige kollektivreiser Effektiv betaling på buss og tog Felles billettsystem for buss og tog Sykkeldrosjer Punktlig kollektivtrafikk Redusert rushtrafikk God framkommelighet uavhengig av transportmiddel Stillegående transport lite støy Kollektivtilbud med god servering og god plass Morsomme reiser Aviser TV i setet foran deg Gode alternativer for kortere reiser Parkeringsmuligheter Godt vedlikehold og god drift av gang- sykkelløsningene Trafikksikkerhet Adskilt gang sykkelveg «overvinne» de store høydeforskjellene i og omkring Larvik by Trygge sykkelparkeringer inkl parkering av el-sykler Hele reisekjeder Høy komfort Gode arbeidsmuligheter på transportmiddelet Effektivt Universell utforming Døgnkontinuerlig kollektivtilbud Inviterende byrom Miljøvennlig, grønn infrastruktur Kort reisetid Pris/kostnader er viktig billig kollektivtransport for brukerne God ringvegløsning Kollektivfelt som sikrer punktlighet Knutepunktsutvikling Intermodalitet (god sammenheng mellom de ulike transportformene) God nok kapasitet Effektiv øst-vest-forbindelse Intermodalitet i godstransporten Togtilbud med sikkerhet for å nå fly og annet til alle tider Enkle overganger, også mellom ulike transportformer Forutsigbarhet i transporttilbudet Tilgjengelig jernbanestasjon for flertall av brukerne Universell utforming Sykkelgarasje og busstasjon tilknyttet jernbanestasjonen P-plasser bil Kort veg til holdeplass fra bolig Være i rute Behagelig/»fin» stasjon med kafe Ulike tilbud for ulike reiseformål/lengder Sammenhengende sykkelakser Sitteplasser til alle Gratis transport av sykkel Redusere barrierer Fjernparkering med shuttle-buss Parkeringsnormer og frikjøpsordninger Prioritet av næringstrafikk (god ankomst, plass til lossing/ lassing) Fritidsbåthavn Kompakt by, pulserende og attraktiv Kortere avstand konsentrasjon Mindre forflytning? Sosialt å reise Attraktive by- og gatemiljø Handle på stasjonen på veien hjem Billig togbillett Få overganger mellom transportmidler Arealbruk som legger til rette for lavt transportbehov (fortetting) Bygge ved knutepunkt langs hovedkollektivaksene Ivareta alle grupper God tilbringertjeneste til tog! Tilbud utover reise Ferdigbygd IC God samordning mellom regional og lokal transport Kollektivtilbud som gjør at folk velger bort bilen Gode arenaer- lyst, klima, rent, pent Sømløse opplegg, overgang og billetter Nok sitteplasser Restriksjoner på bilbruk Sykkelheis Betalingssystem som registrerer reise slik at du bare betaler når toget er i rute Bruke ny teknologi som bygger opp under klimamål Trygge holdeplasser Ladestasjoner Kun tillatt med nullutslippsteknologi i sentrumskjernen Belønne de som reiser miljøvennlig Elbusser/Biogass Ladeplasser for el-sykler Enkelt å kjøpe billett Belønningsordning for gående og syklende Gode veisystemer Ingen gjennomgangstrafikk i boområder Velfungerende knutepunkt (når det gjelder kommunikasjon) Transportløsningene må ivareta lokal/kommunekryssende transportbehov (region) Enkel og god overgang mellom lokale og regionale reiser Samarbeid mellom kollektivtrafikkutbyggere Legge til rette for god tilgang for myke trafikanter opp mot viktige trafikkpunkter (gang-/sykkelveger) Reisende kommer til «et sted» Avklare målet med lokalisering av stasjon (byutvikling/utpendlingsstasjon) Sømløse overgangsordninger Lavterskel-betalingstilbud Bybane i «bananen» Stavern-Larvik-Østre Halsen El-sykkel «offensiv» (subsidiering) Oppdatert materiell Grønn bølge for syklende Gåvennlig by Sykkelheis i Bøkkerbakken (rett opp i byen) Jernbanespor til havna Hyggelige «sjåfører» Sanntidsinformasjon Attraktive og rene holdeplasser God vinterdrift for de som går og sykler Bysykler el-sykler En moderne togstasjon Bro over St. Helena for gående Faste rutetider, trenger ikke å kunne rutene God informasjon over hvor p-plassene i sentrum er Gode og trygge sykkelparkeringsplasser God flyt, behov for et system som får varene rund effektivt Legge til rette for utvikling av havna Godsspor til havna Løse problemene (Øya, øst/vest, E18/havn) Løse problemene til det beste for alle trafikantgrupper Ekspropriasjon ved behov Transportsystemet må ikke foregå for nære der folk bor Godt kollektivt knutepunkt Sykkelparkering Kollektivfelt og trafikkstyring (busser må ikke stå i kø) Transportløsninger kan bidra til at arbeidsplasser blir attraktive Dagligvare og barnehage i nærheten/samme retning som arbeidsreisen Kollektivtilbud til IKEA Sammenhengende system som er godt lesbart og tilgjengelig for beboere og besøkende Jernbanen krever stor plass egg må knuses Hvilke egg kan knuses/ikke knuses? Sentrumsnær jernbane (hva er i sentrum i dag, hva er det i framtiden?) Flere innganger til jernbanen Nytt sentrum etableres der jernbanen plasserer stasjonen Matebusser til jernbanen Gode og hensiktsmessige kollektivakser i byen Rasteplasser Åpne mellom sentrum og sjø Bobil-plasser for å få reisende til å bli i Larvik God forbindelse fra Havna til E18 Sikre mer gods over på bane (fra vei) Sykkelheis i Bøkkerbakken Opplevelser i Larvik for de som kommer fra Danmark Tilstrekkelig kapasitet Togstasjon ferjekontakt Brede fortau for fotgjengere Sentral lokalisering av togstasjon Vakre omgivelser, estetiske løsninger Løse opp flaskehalser God standard på veier 22 23

13 24 25

14 KONKLUSJONER Oppsummering av generelle behov og spesielle behov for Larvik Et levende sentrum Legge til rette for handel i sentrum Sikre en god utvikling av indre havn park, bading og aktiviteter, småbåthavn, gjestehavn, service, bolig og næring Få frem potensialet ved byens beliggenhet ved fjorden, beholde åpenheten Bedre kommunikasjon mellom indre havn og sentrum (kompensere for høydeforskjeller) Et kompakt bysentrum og attraktive møteplasser i sentrum Et bedre definert sentrum Sikre et godt bomiljø i sentrum Liv i sentrum også etter kl 17 «Overvinne» høydeforskjellene Transportsystem Utbedring av vegforbindelsen øst-vest /fv 303) Sentrumsnær stasjon/kollektivknutepunkt Få på plass en god løsning for jernbanetrasé og stasjon Gode løsninger for gående og syklende Godt kollektivtilbud Sømløst transportsystem Gode og raske forbindelser til regionen og Oslo Utvikle Larvik havn, få jernbane til havna og god vegtilkopling mellom havna og E18 Bevisst parkeringspolitikk Gode forhold for varelevering Et framtidsrettet trafikksystem Næring Flere arbeidsplasser, også for personer med høyere utdannelse Bedre tilbud av høyere utdanning Bærekraftig næringsliv Innovasjon og nytenking legge til rette for etablerere Få flere til å flytte til Larvik Kultur og fritid Ivareta kulturminner Stolthet for byen skape en identitet Godt og variert tilbud innen kultur, idrett, kunst og utdanning Ta vare på særegenheter, som Farris og Bøkeskogen Utnytte merkevaren Larvik Håndballklubb Reiseliv Gjestehavn i indre havn «Ta vare på» turistene Legge til rette for camping Sykkelturisme Politisk enighet om de viktigste sakene Mot, initiativ og begeistring + MOT, INITIATIV OG BEGEISTRING 26 27

15 Hva synes deltakerne om verkstedet? FOR MEG HAR DENNE DAGEN VÆRT: Lært at mange tenker det samme som meg når det gjelder videreutvikling av transport, næring, etc. i Larvik Lærerikt og inspirerende Hyggelig, bra idemyldring Læring i forhold til store prosesser, intenst og produktiv, ser fram til neste møte Spennende interessant, men ble 1 time for langt Inspirerende, utfordrende, kreativt og lærerikt Hyggelig og engasjerende Interessant dag med mange gode innspill fra et bredt sammensatt utvalg Fått innspill til det jeg skal jobbe med framover Kunnskapsløftende Svært faglig god, fin prosess, svært god ledelse av møtet Litt mye gjentakelser i gruppearbeidet, interessant å være med fra starten, mer konkret videre En god start! Innspill til behov for videre arbeid Nyttig, informativt, hyggelig Lett og ledig! Tankevekkende og nyttig Visjon: Larvik fra stein til vann Inkluderende, litt varm og litt nytenkende Hektisk Påminnelse om at nå må ting skje, forventninger må innfris Har fått gjort opp status, nyttig Lærende, har skapt forventninger Nyttig for å utvide nettverket, god metode og oppgaver Mange engasjerte og kunnskapsrike planleggere! Blitt kjent med nye personer Meget god samling, ser fram til neste Ikke så mye nytt, god prosess, gitt et fellesskap knyttet til oppgaven vi står overfor Mer strømlinjeformet enn tidligere samlinger, gitt mange like punkter sett fra andre byer, men også noen nye Mye interessant, men når skjer det noe? God oversikt over felles utfordringer/muligheter for Larvik Bedre enn forventet, vi har ny entusiasme Inspirerende og ganske levende for det videre arbeidet Informativt og intenst, mye input til senere arbeid, mange nye bekjentskaper Lovende, skremmende (hva skjer videre?), morsomt Fått en dypere innsikt i hva Larvik er, hvilke behov og ønsker om utvikling som finnes Stolt av byen Gitt oppdatert kunnskap om utfordringer for byutvikling og transport i Larvik 28 29

16 30 31

17 Kortversjon av behovene I ETTERKANT AV VERKSTEDET HAR PROSJEKTGRUPPA FOR MULIGHETSANALYSE LARVIK JOBBET VIDERE MED Å SPISSE BEHOVENE SOM KOM FRAM. FØLGENDE TREKKES FRAM SOM DE VIKTIGESTE BEHOVENE: Et levende sentrum Et framtidsrettet transportsystem Et bærekraftig næringsliv Et godt bomiljø Gode vilkår for kultur Å ta vare på turistene Politisk enighet om de viktigste sakene Mot, initiativ og begeistring 32 33

18 34 35

19 Illustrasjoner: Colorbox.com