Etterkrigstid i Norge

Transkript

1 Etterkrigstid i Norge

2 NRK 11. mai 1945 Akershus

3 Johan Nygaardsvold (Arbeiderpartiet) Statsminister Tale 9.april 1940

4 Gubben

5

6 7. juni 1945

7 Kong Haakons tale

8 Einar Gerhardsen Landsfaderen Statsminister Om mellomkrigstida Samlingsregjeringen 1945 Kråkerøytalen 1948 Kings Bay-krisen 1963

9 Om gjenreisingspolitikken

10 Landsviksoppgjøret

11 Vidkun Abraham Laurits Quisling Om sivilisasjon Om jøder Om Ibsen Om Hitler Dømmes til døden

12 Einar Gerhardsen om landssviksoppgjøret

13 Knut Hamsun pinlige øyeblikk

14 Kjennetegn på etterkrigstida fellesskapsfølelse jevn økonomisk vekst til 1970 liten arbeidsledighet frem til 1980 gode tider for skipsfart og industri økt velstand velferdsstaten vokser frem sentralisering og fraflytting DNAs storhetperiode vestorientering i utenrikspolitikken utdanningseksplosjon

15 Hammerfest 1945 Nazistisk oppfordring til nordmenn

16 Gjenreising gjenreising av Troms og Finnmark oppbygging av produksjonsutstyr DNA la vekt på industri og skipsfart for å finansiere gjenreisingen finansiering: skipsfartsinntekter fra krigen Marshall-hjelp

17

18

19

20

21

22 Valgplakat 1953

23

24 Planøkonomisk fremstøt etter krigen Fellesprogrammet -45 (alle partier til valg på samme program) gav staten et hovedansvar for samfunnsutviklingen tilretteleggong for økonomisk vekst sikre økt levestandard og sosial trygghet få bukt med arbeidsledighet utjevne forskjeller i levevilkår

25

26 Virkemidler Samarbeid regjering/næringsliv/fagbevegelse Det økonomiske samordningsråd representanter for departement og store organisasjoner i næringslivet skulle trekke hovedlinjene for økonomisk utvikling Bransjeråd planlegge og samordne produksjonen i bransjene Produksjonsutvalg

27 forts. Reguleringen fra krigen opprettholdt rasjonering (helt til 1960 (biler)) kontroll med utenrikshandel, valuta, priser, lønninger. godkjenning av byggearbeid

28 Ny økonomisk politikk Arbeiderpartiet utnytter sosial-økonomiske kunnskaper nasjonalbudsjett tatt i bruk i tillegg til statsbudsjett oversikt over landets råvarer, arbeidskraft, produksjonsmuligheter og markedsforhold sentrale skikkelser: Erik Brofoss Ragnar Frisch (Nobelpris) Trygve Haavelmo (Nobelpris)

29 Kritikk Kalt "sniksosialisering av høyresiden men godtatt pga. gjenreisningen NB! Reguleringene ble oppgitt på 50-tallet når de ble unødvendige Hvorfor innførte ikke Arbeiderpartiet et sosialistisk system når de hadde flertall?

30 Konklusjon Fellesprogrammer var et sosial-demokratisk program Viste at DNA hadde ideologisk overtak DNA brukte planøkonomiske virkemidler

31 Resultat Jevn økonomisk vekst 70% høyere produksjon i 1960 Økende konkurranse med utlandet Nedbygging av importvern (OEEC) men Norge mot EEC og nordisk tollunion Jevn velstandsøkning Stabilt Arbeiderparti-styre

32

33 Klesvask 1927 Setesdal

34 Utenrikspolitikk Brobyggingspolitikken bygge bro mellom øst og vest utenfor militære allianser satset på FN bygge opp eget troverdig forsvar

35 Grunnlaget smuldret opp Kald krig (46-48) Marshall-hjelp (48) medlem av OEEC større handel vestover Sovjet krevde norsk-sovjetiske militærbaser på Svalbard (46) Kuppet i Tsjekkoslovakia (48) Vennskapsavtale Sovjet-Finland

36 Nordisk forsvarssamarbeid forhandlinger bryter sammen (49) årsaker: -Sverige ville ha frittstående allianse -Norge ville ha forpliktende samarbeid vestover bakgrunn: -ulik erfaring med nøytalitetspolitikk -Norge ville ha våpengarantier fra vestmaktene -Sverige var negativ til dette -Sverige var ikke villig til å delta i forsvaret av Nord-Norge, Jan Mayen og Svalbard

37 NATO 1949: Norge (og Danmark) inn i NATO Enstemmig DNA-landsmøte for NATO Einar Gerhardsen snur til NATO-standpunkt NKP, avisen Orientering og senere SF (Sosialistisk Folkeparti 1961) mot NATO

38 Norsk NATO-politikk Baseerklæring ingen utenlandske tropper på norsk jord i fredstid ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid ingen store styrker langs russegrensa forbud mot Nato-fly og skip øst for Hammerfest Gerhardsen avviste taktiske atomvåpen og mellomdistanseraketter (1957) Gerhardsen inn for nedrustningsforhandlinger med Warzawapakten (1957)

39 Norge mot Nato.medlemskap for Hellas, Tyrkia og Vest-Tyskland men la ikke ned veto

40 NATOs utvikling -I tillegg USA og Canada

41 Nordisk samarbeid 1952: Nordisk råd opprettet passtvangen opphevet fritt arbeidsmarked Kultursamarbeid Nordisk samarbeid SAS (1946)

42 Velferdsstaten vokser frem barnetrygd (-46) obligatorisk syketrygd (50-tallet) alderstrygd for alle styrket arbeider- og barnevern hjelp til psykisk utviklingshemmede, yrkesskadde og sinnssyke

43 Lov om sosial omsorg (64) erstatter fattigloven av 1900 Det offentlige tok et hovedansvar for omsorg til voksne hjelpetrengende Folketrygden (1966) Alle sosiale ordning samlet i en lov

44 1977: Arbeidsmiljøloven Sterkt oppsigelsesvern Miljøtiltak arbeidstakers ansvar Verneombud arbeidstilsyn Egenmelding ved sykefravær 6x4 dager senere 4x3 10 dager m/sykt barn under 12 år 20 dager for enslige forsørgere

45 Arbeidstid 1919: 8 timers arbeidsdag (48 t. uke) 1958: 45 timers arbeidsuke 1968: 42,5 timers arbeidsuke 1976: 40 timers arbeidsuke 1986: 37,5 timers arbeidsuke

46 Ferie 1936: 9 dager betalt ferie 1947: 3 uker betalt ferie 1976: 4 uker betalt ferie 1982: 4 uker pluss 1 dags ferie (Gro-dag) 2001: 4 uker pluss 3 dagers ferie 2002: 5 uker ferie

47 Einar Gerhardsen om TV

48 Kommunesammenslåing fra 744 til 300 kommuner (1965)

49 Primærnæringene - et nytt økt mekanisering hamskifte traktorer (1965:like mange hester som traktorer) melkemaskiner silo kraftfor -skurtreskere motorsag barkemaskiner

50 forts. ekkolodd, kraftblokk, sonar nylon, plast subsidier beskyttelse mot utenlandsk konkurranse

51 men: mindre fraflytting enn ellers i Europa ingen avfolking av hele distrikter som i Sverige og Finland

52 Resultat spesialisering (korn eller husdyrhold) lønnet arbeid ved siden av jordbruk/fiske 50% av gårdene lagt ned fra pendling økte fiskefangster flytting/sentralisering størst tilflytting til Østlandet størst fraflytting fra Nord-Norge

53

54 DNA mindre radikalt oppgav planøkonomien på 50-tallet Oppgir reguleringslovene men innfører en prislov tar i bruk indirekte virkemidler i den økonomiske styringen skatte- og avgiftspolitikk styring gjennom statsbudsjettet forlater kravet om statlig storindustri fremvekst av et korporativt system

55 Stabile politiske forhold fellesskapsånden fra fellesprogrammet DNA-flertall fra DNA-regjering fra avbrudt av regjeringen Lyng (H,SP,V,Krf) i -63 (Kings Bay)

56

57 Nye fenomener på 60-tallet venstreoposisjon i DNA Mot atomvåpen og NATO utdanningseksplosjon ungdomsopprør innvandring

58

59

60 Demonstrasjon mot atomopprustning.

61 Ole Kopreitan (Ole Kopp) -Norges mest kjente aktivist mot atomvåpen -Også sentral i SV og Folkebevegelsen mot EEC

62 Rolf Grovens Ole Kopp

63

64 Nye partier Bondepartiet blir til Senterpartiet (1959) 1961: SF (Sosialistisk Folkeparti) Orienteringskretsen fra 50-tallet Protest mot DNAs atom- og natopolitikk

65 Borgerlig samling Regjeringen Borten Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre Splittet på EF-saken 1971(lekkasjesaken)

66 Per Borten statsminister

67 EF-saken 1960: Norge medlem i EFTA 1962: Norge søker medlemskap i EF årsak: Storbritania søker medlemskap de Gaulle legger ned veto mot Storbritannias medlemskap og Norge trekker sin søknad 1967: Norge og Storbritannia søker på nytt medlemskap i EF de Gaulle legger ned veto som i : Norge søker om medlemskap i EF sammen med Storbritania, Irland og Danmark

68 1971: Regjeringen Borten (H,SP,Krf,V) går av årsak: Lekkasjesaken Bortens lekkasje til Dagbladet om norske forhandlinger med EF

69 Bære staur

70 DNA-regjering (Bratteli 71-72) Avslutter forhandlingene med EF Bratteli stiller kabinettspørsmål til folket Folket sier Nei Bratteli går av etter folkets nei

71

72 For og mot EF For: Høyre, DNA Aviser, LO, NHO (NAF) Velger i storbyer og på Østlandet Mot: Senterpartiet, SF, NKP, alle ungdomspartier minus Unge Høyre Landbruk, fiske, ungdom Velgere på landsbygda og spesielt Nord-Norge

73 Merker fra EF-kampen 1972 (2 øverste rader) Merker fra EU-kampen 1994 (nederste rad)

74 Nei-sida spilte på nasjonale følelser og sammenlignet EF med unionen med Sverige

75 Nei-sida hevdet at norsk jordbruk ville bli lagt ned ved et EF-medlemsskap, og at norske fiskeressurser ville bli truet.

76 STEM NEI Maoistene (SUF-ml, senere AKP) kalte norsk medlemskap et salg.

77 Selvråderett, nasjonalisme og demokrati var viktige nei-argument.

78 Ja-sida argumenterte med økonomisk og demokratisk fellesskap og samarbeid i EF. Fredsargumentet ble ofte brukt.

79 Nyromantikk (Rolv Groven) Kåre Willoch (H) på Trygve Brattelis (DNA) fang (begge for EF) med industri, nedlagte gårdsbruk og tysk ørn i bakgrunnen.

80

81 NRKs valgsending 25. september 1972 Norge sa nei (TV-bildene er gått tapt)

82

83 Splittelse pga EF Venstre, Krf var delt i synet på EF Venstre ble delt på EF-saken Sterk nei-opposisjon i DNA mot EF (AIK) Gikk inn i SV sammen med SF og NKP etter folkeavstemningen

84 Regjeringen Korvald ( ) Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet Forhandler frem frihandelsavtale med EF gav tollfrihet på industri-varer avløst av EØS-avtalen i 1994 Ny DNA-periode Bratteli II ( ) Regjeringen Nordli støttet av SV i Stortinget Regj. Gro Harlem Brundtland I (DNA) ( )

85

86

87 1973: Nye partier SV (Sosialistisk Valgforbund) 1975: Sosialistisk Venstreparti AKP-ml (Arbeidernes Kommunistparti marxist-leninistene) RV (Rød Valgallianse) Anders Langes parti for sterk nedsettelse av skatter avgifter og offentlige utgifter (senere Frp) Splittelse i Venstre 1972 (EF-saka)

88

89 AKP og revolusjon

90 Video m/musikk (The Doors) fil Pol Pot og AKP-m-l Kambodcha er fri (fil)

91 Anders Lange om jernbane, alkohol og kriminalitet Om NRK og pornografi

92

93 Erik Blucher Vivi Krogh om rasisme

94 70-tallet grønn bølge kvinneopprør oljeeventyret begynner reformer bedriftsdemokrati arbeidsmiljøloven lov om videregående opplæring opptrappingsplan for jordbruket

95 Kvinnefrontsangen fil 8. marstog på 1970-tallet

96 forts. 70-tall økende rente (fra 4 til 10%) utvidet fiskerigrense og økonomisk sone Motkonjunkturpolitikk Forsøk på å subsidiere næringslivet gjennom krise etter oljekrisen 1974

97

98

99

100

101 Høyrebølgen Regj. Willoch (81-83 (H), (H, KRF, SP) liberalisering av økonomisk politikk Frislipp av boligmarked, renter Oppløsning av kringkastingsmonopol Nye lukkingstider for butikker høy arbeidsledighet, høy rente, jappetid Regj. Gro II (86-89) innstramninger fra 86 Høy rente (15 %), gjeldskrise (synkende boligpriser), banker konkurs (staten kjøper opp), høy arbeidsledighet

102

103 Gro og Kåre (valgduell) Valgdebatt 1981 Carl I. Hagen og Martin Gunnar Knutsen

104 Jens Evensen

105 Treholt

106 Lars Skytøen lock-out 1987

107 90-tallet Regjeringen Syse Høyre, KRF, SP Regjeringen Brundtland III DNA Regjeringen Jagland DNA Gikk av etter valget (36,9)

108

109 Verdens første kvinneregjering Gro 1990

110 Ny EF (EU)- avstemning 1994: EØSavtalen trer i kraft EU pluss rest-efta (Norge, Island, Lichtenstein) Økonomisk medlemskap i EU De fire friheter akseptert (fri flyt av varer, arbeid, tjenester og kapital) Norge sier nei til EU i folkeavstemming Sverige, Finland og Østerrike inn i EU

111 EUs utvikling

112 EFTA 1959 (grønn) og 1994 (mørk grønn) Sveits ut av EFTA i 1994

113 EØS-land (EU (blå) + EFTA (grønn))

114 Kjell Magne Bondevik I Krf, Venstre, SP Regjeringen Stoltenberg DNA Regjeringen Bondevik II Krf, Høyre, Venstre Regjeringen Stoltenberg II 2005 DNA, SP, SV

115 Effektiv skatt 2011

116 Da Brå brakk staven

117

118 Norge-England 2-1 (1981)

119

120 Etter kampen

121 Dagen etter kampen