Norge fra bondesamfunn til industrisamfunn -fra embetsstat til demokrati -fra fattigdom til velferd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norge 1814-2000. -fra bondesamfunn til industrisamfunn -fra embetsstat til demokrati -fra fattigdom til velferd"

Transkript

1 Norge fra bondesamfunn til industrisamfunn -fra embetsstat til demokrati -fra fattigdom til velferd

2 Embetsmannsstaten ( ) Embetsmenn styrer staten Venstrestaten ( ) Demokratisering: parlamentarisme (1884), allmenn stemmerett for menn (1899), kvinner (1913) Konsesjonslover, sosiallovgiving Arbeiderpartistaten ( ) Velferdssamfunnet bygges Oljepolitikk basert på konsesjonsprinsippet Etter 1965: Skiftende regjeringer, men.. Vi er alle sosialdemokrater?

3 Embetsmannsstaten ( ) Staten styrt av embetsmenn embetsmenn alene om statsrådsposter embetsmenn dominerende i Stortinget frem til 1869 valgordningen (indirekte valg) begunstiget embetsmenn Politiske partier forbudt Samfunnet kulturert dominert av embetsmenn bakgrunn i dansk språk og europeisk kultur

4 Regjeringen delt i to avdelinger (Kristiania/Stockholm) Stortinget samlet kort periode hvert 3. år fra 1830-åra: flere bonderepresentanter fra 1869: årlig Storting og bondeoposisjonen i flertall Det som ble partiet Venstre fra 1884

5 Motstand mot embetsmannsstaten Søren Jaabæk og Bondevennene: mot økte statsutgifter (sparepolitikk) mot byråkratisk styre og kontroll for kommunalt selvstyre sosial avstand og kulturell konflikt mellom bonde og embetsmenn dessuten: for republikk, allmenn stemmerett, direkte valg, likestilling mellom kjønnene

6 Motkulturer Folkehøyskolebevegelsen Frilyndte ungdomslag Landsmålsbevegelse Lekmannsbevegelsen Avholdsbevegelsen Bakgrunn for bevegelsene: bedre folkeopplysning utbygging av skolevesen Aviser nasjonalistiske strømninger

7 Søren Jaabæk og Johan Sverdrup samler motstanden mot embetsmannstyret. By + land = sant Venstre

8 All makt skal samles i denne sal 1884: Parlamentarismen innføres -Venstre og Høyre stiftes Johan Sverdrup

9 Parlamentarismen innføres Statsrådssaken: grunnlovsforslag som innebar at statsrådene hadde møteplikt i Stortinget vedtatt av Stortinget i 1872,1874,1877 og 1880 Kong Oskar nektet sanksjon

10 For statsrådssaken: Bøndene og byradikalere Jaabæk/Sverdrup (Venstre) støtte i distriktene, særlig Sør- og Vestlandet Begrunnelse: lovforslaget ville styrke Stortingets makt -Støtte i hovedstaden

11 Mot lovforslaget: Regjering og embetsmennene Det som ble partiet Høyre Støttet av Kongen og Sverige Begrunnelse: lovforslaget ville sette maktfordelingsprinsippet til side

12 Statsrådssak blir vetostrid Grunnloven gir Kongen utsettende vetorett i lovsaker, men sier intet om veto i grunnlovssaker Jaabæk/Sverdrup mente Kongen hadde utsettende veto i grunnlovssaker som i lovsaker Embetsmenn/regjering/Konge mente Kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker fordi Grunnloven ikke sier noe om endring av Grunnloven

13 Radikale venstrerepresentanter mente at Kongen ikke hadde veto i grunnlovssaker i det hele tatt fordi Grunnloven ikke sier noe om dette

14 9. juni vedtaket (1880) Stortinget vedtar statsrådssaken som lov Regjeringen Stang går av Regjeringen Selmer tiltrer og fortsetter kampen mot Storting og statsrådssak

15 Stortingsvalget 1882 Første partivalget i norsk historie Venstre vant en knusende seier (62,8 %) Riksrettssak mot regjeringen Selmer Rykter om statskupp

16 Riksrett Domstol som kan dømme statsråder, stortingsmenn og høyesterettsdommere for tjenesteforsømmelse Odelstinget vedtar tiltale med simpelt flertall Lagtinget pluss Høyesterett dømmer

17 1884: Riksrettsdommen Regjeringsmedlemmer som frarådet 9. junivedtaket, fradømt sine embeter De andre statsrådene fikk bøter Alle lagtingsrepresentanter stemte for dommen Alle høyesterettsdommere stemte mot dommen

18 Kong Oskar utnevnte en ny regjering uten samråd med Stortinget Etter to måneder danner Sverdrup sin Vesnstreregjering med grunnlag i stortingsflertallet dette regnes som parlamentarismens gjennombrudd i Norge

19 Konsekvenser Kongen kan ikke fritt utnevne medlemmer av regjeringen Stortinget kan tvinge regjeringen til å gå av gjennom et mistillitsforslag ingen endringer av Grunnloven Kongemakten svekket Anstrengt forhold til Sverige Politiske partier dannet Venstre og Høyre (1884)

20 Regjeringen Sverdrup ( ) Utvidet stemmerett allmem stemmerett fra 1899 Juryordning i straffesaker Utbygging av lensmannsetaten Likestilling mellom landsmål og riksmål jamstillingsvedtaket 7 årig folkeskolereform folkeskoleloven av 1889

21 Kiellandsaken Splittelse av Venstre 90-åra: Nye reformkrav fra Venstre unionssak sosiale ordninger

22 Fattigomsorg/sosial lovgiving Prostitusjon 1840: Visitasjon av prostituerte 1880-åra: Horehusene i Kristiania stengt 1892: Lov om barnearbeid 1894: Lov om ulykkestrygd for industriarbeidere

23 1900: Ny fattiglov Opphevelse av skillet verdige og uverdige fattige 1900: Løsgjengerloven Løsgjengeri forbudt straffet med tvangsarbeid Opphevet gradvis tigging : Castbergs barnelover Adoptivbarn og barn utenfor ekteskap får arverett 1919: 8-timers arbeidsdag Lovfestet ferie med lønn for industriarbeidere

24 Likestilling 1854: Kvinners arverett på lik linje med sine brødre 1864: Ugifte kvinner myndige 1870: Kvinner adgang til læreryrket adgang til lærerskolene først 20 år etter 1875: Kvinner adgang til arbeid i telegrafen 1880: Kvinner adgang til arbeid i Televerket 1884: Norsk kvinnesaksforening stiftet 1888: Gifte kvinner myndige 1900-: Muligheter for embetskarriere

25 1901: Inntektsbegrenset stemmerett ved kommunevalg 1907: De første kvinner deltar ved Stortingsvalg 1911: Første kvinne innvalgt som varerepresentant på Stortinget 1913: Allminnelig stemmerett for kvinner

26 Unionsoppløsingen 1905 Grunnlaget for unionen med Sverige: Novembergrunnloven av 1814: selvstendig stilling for Norge -økt innflytelse for Stortinget regjeringen delt i to (Kristiania/Stockholm) Riksakten (1815): felles konge med Sverige -felles utenriksminister felles forsvars- og utenrikspolitikk en selvfølge med svensk utenriksminister

27 Mellomriksloven (1827): regulerte handelen mellom Norge og Sverige -en frihandelsavtale sagt opp av Sverige i 1895 (England og Tyskland var Norges viktigste handelspartnere i hele unionstida)

28 Konsulatsaken -krav om eget norsk konsulatvesen Venstre programfester kravet om egen norsk utenriksminister med eget konsulatvesen som minimumskrav (1891) Høyre ville beholde felles utenriksminister, menville forhandle om konsulatsaken Høyre ville beholde unionen av økonomiske grunner (Mellomriksloven) og som et vern mot sosialisme og radikalisme.

29 Stortinget bevilget kroner til egne norske konsuler (1892) Kongen nektet sanksjon. Venstreregjeringen Steen går av.

30 1894: Krigsforberedelser i Sverige. Ville ikke godta en ren Venstre-regjering som krevde eget norsk utenriksvesen 1895: Venstre trekker kravet om egen norsk utenriksminister godtok forhandlinger om et norsk konsulatvesen fra handlings- til forhandlingslinje

31 Norges krav var egne konsuler i utlandet Sverige ville beholde unionen pga. redsel for Russland. Mellomriksloven sagt opp av Sverige Norsk opprustning: Stortinget vedtar to ekstarordinære forsvarsbudsjett Regjeringen bestiller panserskip fra Storbritannia (Eidsvoll og Norge)

32 17. mai 1895: Riksdagen vedtar krigsfullmakter rykter om tysk støtte til svensk aksjon 1900: Norge bygger festningsanlegg langs den sørlige delen av svenskegrensa Kanonene Moses og Aron innkjøpt

33 1903 Komiteforslag om norske konsuler under norsk ledelse men konsulene skulle være underlagt lover som skulle være like for de to land Venstre splittes Samlingspartiet dannet Høyre pluss deler av Venstre vant valget (Hagerup statsminister)

34 1904 Sverige krever at konsulene skulle være underlagt utenriksministeren som skulle være svensk (lydrikepunktene) Uenighet mellom Høyre og Venstre om framgangsmåte.regjeringen går av. Michelsen danner samlingsregjering

35 Michelsen hogger av den gordiske knute

36 18. mai 1905 Stortinget vedtar lov om norsk konsulatvesen mot 5 stemmer. Vedtaket sa ingenting om hvem konsulene skulle være underlagt utover "det departement som Kongen bestemmer. 27. mai: Kongen nekter sanksjon

37 7. juni 1905 Stortinget vedtar oppløsningen av unionen med Sverige Statsrådene nedla sine embeter Stortinget bemyndiger det avtråtte statsråd å utøve Kongens myndighet gjennom følgende vedtak: "Da statsrådets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeter, da Hans Majestet Kongen har erklært seg ute av stand til å skaffe landet en ny regjering, og da den konstitusjonelle kongemakt således er trådt ut av virksomhet,bemyndiger Stortinget medlemmene av det idag avtrådte statsråd til inntil videre som den norske regjering å utøve den Kongen tillagte myndighet i overensstemmelse med Norges rikes grunnlov og gjeldende lover - med de endringer som nødvendiggjøres derved, at foreningen med Sverige under en konge er oppløst som følge av, at kongen har opphørt å fungere som norsk konge."

38

39 Grensevakt 1905

40 Forhandlinger i Karlstad om oppløsning av unionen Norge forplikter seg til å avholde folkeavstemming om oppløsning av unionen To folkeavstemminger: unionsoppløsning (187 stemte mot) monarki/republikk (2/3 for monarki)

41 Årsaker til unionsbruddet konsekvens av parlamentarismen misnøye med Stortingets manglende kontroll over regjeringen i utenrikssaker svenskene sa opp mellomriksloven i 1895 stormaktene blandet seg ikke inn indre-politiske årsaker: ønske om å bli kvitt unionssaken både i Høyre, utbrytere i Venstre og DNA Unionssaken skygget for andre saker

42 Kong Haakon om 1905 Videopptak

43

44 Den nye arbeidsdagen sammenhengende økonomisk oppgangstid 4% økning i bnp. pr år i snitt 80% økning i industriproduksjon Årsaker: utnyttelse/utbygging av fossekraft/elektrisitet eksport av halvfabrikata og til dels ferdigvarer (mot før mest råvarer)

45 Viktige næringer: Treforedling Hermetikk Salpeter jern-/metallindustri hvalfangst

46 Konsesjonslovene 1909 Utlendinger mot ha statlig konsesjon for å eie fosser og gruver Forbudt for utlendinger å kjøpe norsk skog Hjemfallsrett: fosser/kraftverk i utenlandsk eie tilfaller staten etter år (endret til 35 år i 1917) Venstre og Arbeiderpartiet stemte for Høyre mot

47 Bakgrunn: 3/4 av utbygd fossekraft eid av utlendinger i % av kjemisk industri var i utenlandsk eie krav om kontroll av utbygging av fossekraft og spesielt utenlandske eiere (Venstre) Høyre ville ikke legge hindringer på næringslivet DNA mente naturen tilhørte samfunnet

48 Norge under 1. verdenskrig -nøytralitetspolitikk "Norges utenrikspolitikk er ingen utenrikspolitikk å ha" (Gunnar Knutsen) Norge den nøytrale allierte primært nøytral, sekundært på samme side som Storbritannia tysk og britisk press tonnasjeavtalen med Storbritannia torpederinger: 800 skip, tonn, 200 sjøfolk druknet Nøytralitetsvern

49 Jobbetid spekulasjon i aksjer/shipping Mange tjente mye Kollaps i 1917 Dyrtid inflasjon Lønningen økte ikke like mye som priser Skjerpede klassemotsetninger radikalisert arbeiderbevegelse (påvirket av russiske revolusjon)

50 Statlige reguleringer (Venstreregjering) tvungen lønnsnemnd Provianteringskomiteer statlige monopoler (Vin-, kornmonopol) Rasjonering Prisregulering passtvang/visum forbud mot å sende smør i posten forbud mot å servere kjøtt på tirsdag og fredag

51 Nasjonsbyggere

52 Bjørnstjerne Bjørnson ( )

53 Bjørnson hjem på panserskipet Norge 1910

54

55 Fritjof Nansen

56 Roald Amundsen

57 Sydpolen 1911 Beretning 1 Beretning 2

58

59 1914: Torleif Gran flyr over Nordsjøen

60

61 Mellomkrigstiden Massearbeidsledighet Gjeldskrise Tvangsauksjoner Bankkrakk Arbeidskonflikter Hyppige regjeringsskifter (Venstre/Høyre) (særlig 20-åra) Dårlig/varierende sosialhjelp for arbeidsledige (nødsarbeid, matlapper)

62 Positive hendinger bedre helseforhold nye arbeidsplasser skapt (møbel,konfeksjon,sportsutstyr) fremgangsrik skipsfart (frukt-,tankfart) stigende reallønn for de som hadde arbeid nye produkter (radio,bil,elektrisk komfyr) økning i antall bygningsarbeidere økt behov for funksjonærer

63 Bedre helseforhold flere leger helselære i skolen bedre hygiene skolefrokost

64 Men mange døde av: tuberkulose ( i 1920) lungebetennelse Spanskesyke poliomyelitt var utbredt (1000 pr. år) Ellers:! dårlig munnhygiene lopper/lus utbredt matforgiftning vanlig

65 Økonomisk krise før 1. verdenskrig: Gullstandard oppgitt under 1. verdenskrig lave, stabile renter årsak: økt pengemengde inflasjon

66 Paripolitikken ( ) hovedansvarlig Nicolai Rygg kronen skulle få førkrigsverdi, skrives opp (pari kurs) gullstandard skulle gjeninnføres hensikt: gjenopprette tilliten til kronen moralske argument ("en æressak")

67 Virkemidler i paripolitikken penger ut av omløp (mindre pengemengde) redusert utlån fra bankene høyere rente

68 Effekt av paripolitikken Lavere priser (deflasjon) Lønnsnedslag Arbeidskonflikter Reduserte investeringer Arbeidsledighet Gamle lån ble tyngre å nedbetale gjeldskrise for bønder,fiskere,industri,kommuner Tvangsauksjoner kommuner under statlig administrasjon (50 av 750 kommuner)

69 paripolitikken gjorde at Norge ikke fikk del i den internasjonale økonomiske oppsvinget på 20-tallet ( ) børskrakket i 1929 rammet Norge i 1931 førte til et produksjonsfall på 25 % 40% av fagorganiserte var arbeidsledige arbeidsledige fra 8 til 30% arbeidsledighet (manglende statistisk materiale/ulike teorier)

70 Rasehygiene/antisemittisme Minoriteter utsatt for fornorskingspolitikk samer og kvener Lov å vise arbeidsledige, omstreifere, sigøynere, kriminelle og prostituerte bort fra distriktet (1915) loven ble skjerpet i 1927 (opphevet i 1956)

71 1934: Lov om sterilisering av sinnsyke og sedelighetsforbrytere Få jøder fikk innreisetillatelse (ca. 400)

72 Ishavsimperialisme 1925: Svalbardtraktaten Bouvetøya og Peter 1.s øy annektert 1931: Øst-Grønnland "okkupert Norsk sysselmann utnevnt Grønnland var norsk til 1814 Norge tapte i Haag-domstolen (1933)

73

74

75

76

77

78

79

80 Forbudstida -kampen om brennevinet 1894: Lov om brennevinsomsetning Kommuner bestemmer i omsetningssaker førte til en rekke lokale avstemminger 1916: Midlertidig forbud mot omsetning av brennevin og hetvin

81 1919: Folkeavstemning om forbud Flertall for forbud mot salg av vin/brennevin smutthull: brennevin på resept problemer: Smugling handel med vinlandene innkjøpt vare ble lagret og destillert 1923: Hetvinsforbudet opphevet av Stortinget 1926: Ny folkeavstemning flertall for opphevelse

82 Borgerlig politikk borgerlig flertall gjennom hele mellomkrigstida manglende samarbeid mellom Høyre og Venstre ustabile regjeringer i hovedsak ett-partiregjeringer og mindretallsregjeringer

83 Venstre størst på Sør- og Vestlandet ledet de fleste regjeringene fram til 1935 synkende velgeroppslutning størst oppslutning på Sør- og Vestlandet ville stå over klassemotsetningene ville ikke ha noe samarbeid med Høyre

84 Venstres politikk Sosiale reformer, priskontroll og regulering av storkapitalen skulle fjerne misnøye i arbeiderklassen merkesaker: Målsak Avholdssak støtte til lekmannsrørsla paripolitikk

85 Høyre størst i byene, særlig Østlandet ville spare i krisetider redusere skatter for å øke investeringslyst vern om det bestående kamp mot den radikale arbeiderklassen for borgerlig samling

86 Nye partier 1920: Bondepartiet (Senterpartiet fra 1959) 1933: Kristelig Folkeparti 1933: Nasjonal Samling (NS) leder Vidkun Quisling 2,2% ved valget i 1933 redusert til et par hundre medlemmer i 1939 for sterk fører og ett parti (Tyskland)

87 Arbeiderbevegelsen 1850: Thrane-rørsla : Filantropiske arbeiderforeninger : Faglige interesseorganisasjoner 1887: Det norsk Arbeiderparti stiftet 1899: Landsorganisasjonen (LO) stiftet (1900: Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) stiftet) idag Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

88 Viktige hendelser: 1889: Typografstreiken 1891: Fyrstikkarbeiderstreiken Krav om ordnede arbeidsforhold Lønnsavtaler (tarifflønn)

89 Arbeiderbevegelsen Fyrstikkarbeiderstreiken 1891

90 Fyrstikksarbeidere 1906

91 1907

92 1907

93 Kvikne brug 1907

94

95 Barnearbeid

96

97 Ola Tveiten

98 Bergensbanen 1909

99 1887: Det norske Arbeiderparti Program: allmenn stemmerett kortere arbeidstid progressiv skatt (DNA) stiftet (senere suplert med sosialistiske formuleringer)

100 jevnstort med Høyre og Venstre før 1. verdenskrig få mandater i Stortinget pga. urettferdig valgordning Ny valgordning i 1919: DNA rykker inn i Stortinget

101 Radikalisering av DNA Tranmæl-fløyen overtar partiet i 1918 medlem av Komintern i 1919 Bakgrunn: rask og sein industrialisering i Norge ledere kom direkte fra husmannskår urettferdig valgordning dyrtid, jobbetid og økt klasseskille under krigen inspirert av den russiske revolusjon Tranmæls påvirkning av IWW

102 Martin Tranmæl Han Martin Dynamitt i borrehull

103

104

105 Splittelse i DNA 1921: Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti dannet splid om Moskvatesene og Komintern 1923: Norges kommunistparti (NKP) dannet DNA ut av Komintern NKP forble medlem i Komintern

106 Samling i DNA 1927: Sosialdemokratene tilbake i DNA effekt: DNA blir det største partiet ved valget i : DNA danner regjering (Hornsrud)

107 Regjeringen Hornsrud Dannet etter initiativ fra Kongen Nu er jeg også kommunisternes konge.. Felt på sin tiltredelseserklæring (etter 14 dager) Begrunnelse for mistillit fra de borgerlige: regjeringen var en klasseregjering Egentlige motiver fra de borgerliges side: paripolitikken var i fare ved en DNAregjering

108 Internasjonalen

109 Menstadslaget Forsvarsminister Quisling (B) setter inn soldater mot streikende arbeidere

110 Mot regjeringsmakt for DNA: Fra klassekamp til samarbeid Dårlig valg i 1930: Radikalt program : Kursendring i DNA ønsket regjeringsansvar revolusjon ut av dagsorden vektla kriseprogram for økt sysselsetting virkemidler: økte skatter og lån Valg 1933: 40% til DNA

111 Kriseforlik mellom DNA og Bondepartiet 1935 DNA gikk inn i kriseløsninger for jordbruket Bondepartiet aksepterte DNAs kriseprogram Finansiering ved hjelp av skatt og omsetningsavgift (ikke lånefinansiert)

112 Regjeringen Nygaardsvold økt statlig aktivitet (aktiv næringspolitikk) stimulerte og regulerte, men ingen overtakelse av industri revisjon av jordloven enklere å ekspropiere jord sosiale reformer (velferdssamfunnet fundamenteres) alderstrygd (1936) arbeidsledighetstrygd (1938) lov om arbeidervern 8-timers arbeidsdag for alle (ikke bare fabrikkarbeidere) 9 dagers betalt ferie

113 Statsminister Tale april 1940

114 Gubben

115

116 Fiske fra årer til motor

117 Lofoten 1928

118

119 Sildefiske

120 Måser Matstell

121 Etterkrigstid i Norge -gjenreising -velferdssamfunnet -vestorientering

122 NRK 8. mai 1945 Akershus

123 Statsminister Tale 9.april 1940

124 7. juni 1945

125 Kong Haakons tale

126 Einar Gerhardsen Landsfaderen Statsminister Om mellomkrigstida Samlingsregjeringen 1945 Kråkerøytalen 1948 Kings Bay-krisen 1963

127 Om gjenreisingspolitikken

128 Landsviksoppgjøret Rettsoppgjør med nazister/landssvikere

129 Vidkun Abraham Laurits Quisling Om sivilisasjon Om jøder Om Ibsen Om Hitler Dømmes til døden

130 Einar Gerhardsen om landssviksoppgjøret

131 Knut Hamsun pinlige øyeblikk

132 Kjennetegn på etterkrigstida fellesskapsfølelse jevn økonomisk vekst til 1970 liten arbeidsledighet frem til 1980 gode tider for skipsfart og industri økt velstand velferdsstaten vokser frem sentralisering og fraflytting DNAs storhetperiode vestorientering i utenrikspolitikken utdanningseksplosjon

133 Hammerfest 1945 Nazistisk oppfordring til nordmenn

134 Gjenreising gjenreising av Troms og Finnmark oppbygging av produksjonsutstyr DNA la vekt på industri og skipsfart for å finansiere gjenreisingen finansiering: skipsfartsinntekter fra krigen Marshall-hjelp

135

136

137

138

139

140 Planøkonomisk fremstøt etter krigen Fellesprogrammet -45 (alle partier til valg på samme program) gav staten et hovedansvar for samfunnsutviklingen tilretteleggong for økonomisk vekst sikre økt levesatndard og sosial trygghet få bukt med arbeidsledighet utjevne forskjeller i levevilkår

141

142 Virkemidler Det økonomiske samordningsråd representanter for departement og store organisasjoner i næringslivet skulle trekke hovedlinjene for økonomisk utvikling Bransjeråd planlegge og samordne produksjonen i bransjene Produksjonsutvalg

143 forts. -Reguleringen fra krigen opprettholdt rasjonering (til 1960) kontroll med utenrikshandel, priser, lønninger godkjenning av bygge- og reperasjonsarbeid

144 Ny økonomisk politikk DNA utnytter sosial-økonomisk kunnskap nasjonalbudsjett tatt i bruk oversikt over landets råvarer, arbeidskraft, produksjonsmuligheter og markedsforhold sentrale skikkelser: Erik Brofoss Ragnar Frisch Trygve Haavelmo

145 Kritikk betegnet som "sniksosialisering men godtatt pga. gjenreisningen NB! Reguleringene ble oppgitt på 50-tallet.

146 Konklusjon et sosial-demokratisk program viste at DNA hadde ideologisk overtak DNA inn for et planøkonomisk system

147 Resultat jevn økonomisk vekst 70% høyere produksjon i 1960 økende konkurranse med utlandet nedbygging av importvern (OEEC) men Norge mot EEC og nordisk tollunion

148

149 Utenrikspolitikk Brobyggingspolitikken bygge bro mellom øst og vest utenfor militære allianser satset på FN bygge opp eget troverdig forsvar

150 Grunnlaget smuldret opp Kald krig (46-48) Marshall-hjelp (48) medlem av OEEC større handel vestover Sovjet krevde norsk-sovjetiske militærbaser på Svalbard (46) Kuppet i Tsjekkoslovakia (48) Vennskapsavtale Sovjet-Finland

151 Nordisk forsvarssamarbeid forhandlinger bryter sammen (49) årsaker: -Sverige ville ha frittstående allianse -Norge ville ha forpliktende samarbeid vestover bakgrunn: -ulik erfaring med nøytalitetspolitikk -Norge ville ha våpengarantier fra vestmaktene -Sverige var negativ til dette -Sverige var ikke villig til å delta i forsvaret

152 NATO 1949: Norge (og Danmark) inn i NATO Enstemmig DNA-landsmøte for NATO Einar Gerhardsen snur til NATO-standpunkt NKP, avisen Orientering og senere SF (Sosialistisk Folkeparti 1961) mot NATO

153 Norsk NATO-politikk Baseerklæring ingen utenlandske tropper på norsk jord i fredstid ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid ingen store styrker langs russegrensa forbud mot Nato-fly og skip øst for Hammerfest Gerhardsen avviste taktiske atomvåpen og mellomdistanseraketter (1957) Gerhardsen inn for nedrustningsforhandlinger med Warzawapakten (1957)

154 Norge mot Nato.medlemskap for Hellas, Tyrkia og Vest-Tyskland men la ikke ned veto

155 Nordisk samarbeid 1952: Nordisk råd opprettet passtvangen opphevet fritt arbeidsmarked Kultursamarbeid Nordisk samarbeid SAS (1946)

156 Velferdsstaten vokser frem barnetrygd (-46) obligatorisk syketrygd (50-tallet) alderstrygd for alle styrket arbeider- og barnevern hjelp til psykisk utviklingshemmede, yrkesskadde og sinnssyke lov om sosial omsorg (64) erstatter fattigloven av 1900 folketrygden (1966)

157 1977: Arbeidsmiljøloven Sterkt oppsigelsesvern Miljøtiltak arbeidstakers ansvar Verneombud arbeidstilsyn Egenmelding ved sykefravær 6x4 dager senere 4x3 10 dager m/sykt barn under 12 år 20 dager for enslige forsørgere

158

159 Arbeidstid 1919: 8 timers arbeidsdag (48 t. uke) 1958: 45 timers arbeidsuke 1968: 42,5 timers arbeidsuke 1976: 40 timers arbeidsuke 1986: 37,5 timers arbeidsuke

160 Ferie 1936: 9 dager betalt ferie 1947: 3 uker betalt ferie 1976: 4 uker betalt ferie 1982: 4 uker pluss 1 dags ferie (Gro-dag) 2001: 4 uker pluss 3 dagers ferie 2002: 5 uker ferie

161 Einar Gerhardsen om TV

162 Kommunesammenslåing fra 744 til 300 kommuner (1965)

163 Primærnæringene - et nytt økt mekanisering hamskifte traktorer (1965:like mange hester som traktorer) melkemaskiner silo kraftfor -skurtreskere motorsag barkemaskiner

164 forts. ekkolodd, kraftblokk, sonar nylon, plast subsidier beskyttelse mot utenlandsk konkurranse

165 men: mindre fraflytting enn ellers i Europa ingen avfolking av hele distrikter som i Sverige og Finland

166 Resultat spesialisering (korn eller husdyrhold) lønnet arbeid ved siden av jordbruk/fiske 50% av gårdene lagt ned fra pendling økte fiskefangster flytting/sentralisering størst tilflytting til Østlandet størst fraflytting fra Nord-Norge

167

168 DNA mindre radikalt oppgav planøkonomien på 50-tallet Oppgir reguleringslovene men innfører en prislov tar i bruk indirekte virkemidler i den økonomiske styringen skatte- og avgiftspolitikk styring gjennom statsbudsjettet forlater kravet om statlig storindustri fremvekst av et korporativt system

169 Stabile politiske forhold fellesskapsånden fra fellesprogrammet DNA-flertall fra DNA-regjering fra avbrudt av regjeringen Lyng (H,SP,V,Krf) i -63 (Kings Bay)

170

171 Nye fenomener på 60-tallet venstreoposisjon i DNA Mot atomvåpen og NATO ungdomsopprør innvandring

172

173

174 Nye partier Bondepartiet blir til Senterpartiet (1959) 1961: SF (Sosialistisk Folkeparti) Orienteringskretsen fra 50-tallet Protest mot DNAs atom- og natopolitikk

175 Borgerlig samling Regjeringen Borten Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre Splittet på EF-saken 1971(lekkasjesaken)

176 Per Borten statsminister

177 EF-saken 1960: Norge medlem i EFTA 1962: Norge søker medlemskap i EF årsak: Storbritania søker medlemskap de Gaulle legger ned veto mot Storbritannias medlemskap og Norge trekker sin søknad 1967: Norge og Storbritannia søker på nytt medlemskap i EF de Gaulle legger ned veto som i : Norge søker om medlemskap i EF sammen med Storbritania, Irland og Danmark

178 1971: Regjeringen Borten (H,SP,Krf,V) går av årsak: Lekkasjesaken Bortens lekkasje til Dagbladet om norske forhandlinger med EF

179 Bære staur

180 For og mot EF For: Høyre, DNA Aviser, LO, NHO (NAF) Velger i storbyer og på Østlandet Mot: Senterpartiet, SF, NKP, alle ungdomspartier minus Unge Høyre Landbruk, fiske, ungdom Velgere på landsbygda og spesielt Nord-Norge

181 DNA-regjering (Bratteli 71-72) Avslutter forhandlingene med EF Bratteli stiller kabinettspørsmål til folket Folket sier Nei Bratteli går av etter folkets nei

182

183

184

185 Splittelse pga EF Venstre, Krf var delt i synet på EF Venstre ble delt på EF-saken Sterk nei-opposisjon i DNA mot EF (AIK) Gikk inn i SV sammen med SF og NKP etter folkeavstemningen

186 Regjeringen Korvald ( ) Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet Forhandler frem frihandelsavtale med EF gav tollfrihet på industri-varer avløst av EØS-avtalen i 1994 Ny DNA-periode Bratteli II ( ) Regjeringen Nordli støttet av SV i Stortinget Regj. Gro Harlem Brundtland I (DNA) ( )

187

188

189 1973: Nye partier SV (Sosialistisk Valgforbund) 1975: Sosialistisk Venstreparti AKP-ml (Arbeidernes Kommunistparti marxist-leninistene) RV (Rød Valgallianse) Anders Langes parti for sterk nedsettelse av skatter avgifter og offentlige utgifter (senere Frp) Splittelse i Venstre 1972 (EF-saka)

190

191 AKP og revolusjon

192 Anders Lange om jernbane, alkohol og kriminalitet Om NRK og pornografi

193

194 Erik Blucher Vivi Krogh om rasisme

195 70-tallet grønn bølge kvinneopprør oljeeventyret begynner reformer bedriftsdemokrati arbeidsmiljøloven opptrappingsplan for jordbruket lov om videregående opplæring

196

197 Studenter ved universitet

198 Fattigvesen, forsorgsstønad og sosialhjelp Antall personer som mottar støtte

199 forts. 70-tall økende rente (fra 4 til 10%) utvidet fiskerigrense og økonomisk sone Motkonjunkturpolitikk Forsøk på å subsidiere næringslivet gjennom krise etter oljekrisen 1974

200

201

202

203

204 Høyrebølgen Regj. Willoch (81-83 (H), (H, KRF, SP) liberalisering av økonomisk politikk Frislipp av boligmarked, renter Oppløsning av kringkastingsmonopol Nye lukkingstider for butikker høy arbeidsledighet, høy rente, jappetid Regj. Gro II (86-89) innstramninger fra 86 Høy rente (15 %), gjeldskrise (synkende boligpriser), banker konkurs (staten kjøper opp), høy arbeidsledighet

205

206 Gro og Kåre (valgduell) Valgdebatt 1981 Carl I. Hagen og Martin Gunnar Knutsen

207 Jens Evensen

208 Treholt

209 Lars Skytøen lock-out 1987

210 90-tallet Regjeringen Syse Høyre, KRF, SP Regjeringen Brundtland III DNA Regjeringen Jagland DNA Gikk av etter valget (36,9)

211

212 Verdens første kvinneregjering Gro 1990

213 Ny EF (EU)- avstemning 1994: EØSavtalen trer i kraft EU pluss rest-efta (Norge, Island, Lichtenstein) Økonomisk medlemskap i EU De fire friheter akseptert (fri flyt av varer, arbeid, tjenester og kapital) Norge sier nei til EU i folkeavstemming Sverige, Finland og Østerrike inn i EU

214 Kjell Magne Bondevik I Krf, Venstre, SP Regjeringen Stoltenberg DNA Regjeringen Bondevik II Krf, Høyre, Venstre Regjeringen Stoltenberg II 2005 DNA, SP, SV

215 De to største øyeblikk på 80-tallet

216 Da Brå brakk staven

217

218 Norge-England 2-1 (1981)

219

220 Etter kampen

221 Dagen etter kampen

222 2009

Etterkrigstid i Norge

Etterkrigstid i Norge Etterkrigstid i Norge NRK 11. mai 1945 Akershus Johan Nygaardsvold (Arbeiderpartiet) Statsminister 1935-45 Tale 9.april 1940 Gubben 7. juni 1945 Kong Haakons tale Einar Gerhardsen Landsfaderen Statsminister

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre.

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre. Grunnloven 1814 I 150 år før 1814 regjerte danskekongen eneveldig i Norge. All makt lå hos kongen. I 1814 ble nordmenn enige om at makten måtte deles, og man kom frem til en tredeling av makten inspirert

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1989. "Skolevalget 1989,

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Bakgrunnen for kriseforliket 1935

Bakgrunnen for kriseforliket 1935 Bakgrunnen for kriseforliket 1935 Webmaster ( 12.05.04 12:33 ) Karakter: 5-6 Målform: Bokmål Videregående -> Historie Bakgrunnen for Kriseforliket Førkrigsårene i Norge opplevde sterk økonomisk framgang,

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Statsborgerskapstesten. Quiz Results. Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? Hvem kan delta i introduksjonsprogrammet?

Statsborgerskapstesten. Quiz Results. Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? Hvem kan delta i introduksjonsprogrammet? Statsborgerskapstesten Quiz Results 01 Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? 56,924 98% 1,030 2% 0% 47.5% 95% COUNT PERCENT Man kan bo og arbeide i Norge så lenge man vil. 53,891 95% Man kan bo

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime.

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Introduksjon I 2005 var det mye snakk om 100 års markeringen av unionsoppløsningen, og jeg ble nysgjerrig på de lange linjene i denne unionen. Hvorfor

Detaljer

Landbruket og samfunnet 1814-2014. Chr. Anton Smedshaug

Landbruket og samfunnet 1814-2014. Chr. Anton Smedshaug Landbruket og samfunnet 1814-2014 Chr. Anton Smedshaug Jubileumsåret! 200 år siden grunnloven 200 års jubileum for grunnloven 130 års jubileum for parlamentarismen 100 år siden utbruddet av første verdenskrig

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Partiene, velgerne og bøndene

Partiene, velgerne og bøndene Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden

Detaljer

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv 3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv Av politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen Disposisjon av dagen - Definisjoner - Historisk gjennomgang - Politisk analyse 1 Definisjon Hovedavtalen

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg 07.01.2014 Kapittel 13 Valg I dette kapitlet finnes tabeller som viser Resultat fra Kommune- og bydelsvalget 2011 Resultat fra Stortingsvalget 2013 Nøkkeltall

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Valgordningen født i støy og strid

Valgordningen født i støy og strid Valgordningen født i støy og strid Valg og valgordninger 1814 til i dag Anders Todal Jenssen Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU 1 VGs leder 3. juni 1949: Avslørt Avslørt, avkledt, ille tilredt

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side. http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Sammendrag Det norske Arbeiderpartiet og reguleringen

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Norge stemmer Nei til EF. Folket stemte Nei til EF. Les side 3

Norge stemmer Nei til EF. Folket stemte Nei til EF. Les side 3 ILLUSTRATED WEEKLY NEWSPAPER Member of the Asscoiated Press. Aenean commodo ligula eget dolor. Aenean. Aenean commodo ligula eget dolor. Aenhswse. Cejhciebce fcdcdcd. Pris 4kr GIGANTFUNN I NORDSJØEN! I

Detaljer

Medvirkning i og medbestemmelse

Medvirkning i og medbestemmelse Medvirkning i og medbestemmelse NALF 3. mai 2010 kristin.juliussen@spekter.no Utvalget skulle Beskrive Vurdere Ev. foreslå Prinsippet i mandatet: Diagnosen som grunnlag for medisinen Hva skjedde? Beskrev

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra?

Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Aksel Hatland, NOVA Foredrag ved AIDs markering av folketrygdens 40-årsjubileum Det tradisjonelle synet Både i populære og lærde l framstillinger av den

Detaljer

SKARNESLINJEN OG UNIONSOPPLØSNINGEN et foredrag av Hans Marius Trøseid holdt ved 7. juni-markeringer i 1995 og 1999

SKARNESLINJEN OG UNIONSOPPLØSNINGEN et foredrag av Hans Marius Trøseid holdt ved 7. juni-markeringer i 1995 og 1999 SKARNESLINJEN OG UNIONSOPPLØSNINGEN et foredrag av Hans Marius Trøseid holdt ved 7. juni-markeringer i 1995 og 1999 Stiller vi opp ved inngangen til Parken kjøpesenter og spør folk om de har sett bautaen

Detaljer

EU Den europeiske union

EU Den europeiske union EU Den europeiske union Da 2. verdenskrig sluttet i 1945 lå store deler av Europa i ruiner. Mesteparten av industrien var ødelagt av bomber, og det var mangel på mat, klær og medisiner. Verst gikk det

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Haakon Lie SKJEBNEAR 1945-1950 TIDEN NORSK FORLAG

Haakon Lie SKJEBNEAR 1945-1950 TIDEN NORSK FORLAG Haakon Lie SKJEBNEAR 1945-1950 TIDEN NORSK FORLAG Innhold FRA FATTIGGÅRD TIL VELFERDSSTAT 13 Den korte veien tilbake 15 Frykten i krigstiden for overgangen fra tysk okkupasjon til norsk folkestyre Hjemmefrontens

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Skolevalget 1993, landsomfattende meningsmåling

Skolevalget 1993, landsomfattende meningsmåling Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, NSD Skolevalget 1993, landsomfattende meningsmåling Study Documentation Juni 19, 2016 Metadata-produksjon Metadataprodusenter Norsk samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Valgundersøkelsen 1989, Sør-Trøndelag

Valgundersøkelsen 1989, Sør-Trøndelag Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Valgundersøkelsen 1989, Sør-Trøndelag Study Documentation Juni 28, 2016 Metadata-produksjon Produksjonsdato Juni 25, 2008 Identifisering

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen

Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen Dette er andre og siste del av valgundersøkelsen 2001. Spørsmålene denne gangen vil i stor grad handle om selve valgkampen, men du vil nok kjenne

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

EU-prøvevalget 1994, landsomfattende meningsmåling

EU-prøvevalget 1994, landsomfattende meningsmåling Norge Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen EU-prøvevalget 1994, landsomfattende meningsmåling Study Documentation

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Study Documentation Juni 17, 2016 Metadata-produksjon Metadataprodusenter Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Nasjonal meningsmåling 1995

Nasjonal meningsmåling 1995 Nasjonal meningsmåling 1995 "Skolevalget 1995, landsomfattende undersøkelse" er en nasjonal meningsmåling (telefonintervju) gjennomført 28-31 august 1995 av NORSK GALLUP INSTITUTT A/S på oppdrag fra Norsk

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister?

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Kjønn Alder 6 år eller mer Hva er din høyeste avsluttede utdannelse? Folkeskolenivå Hva vil du anslå husstandens samlede

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 1. fase: Debatten om medlemskap i EEC EU så dagens lys 1. januar 1958 under navnet EEC, Det europeiske økonomiske fellesskapet. Allerede våren 1961

Detaljer

Østlandet. 40-59 år 60 år + Oslo. ellers

Østlandet. 40-59 år 60 år + Oslo. ellers ** Spm:Nor1 ** N det gjelder maten til deg / din husstand, hvor viktige er hvert av følgende forhold for deg? Celleinnhold: Kjønn Alder Landsdel Utdanning Husstandsinntekt Mann Kvinne 18-29 30-39 40-59

Detaljer