Norge fra bondesamfunn til industrisamfunn -fra embetsstat til demokrati -fra fattigdom til velferd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norge 1814-2000. -fra bondesamfunn til industrisamfunn -fra embetsstat til demokrati -fra fattigdom til velferd"

Transkript

1 Norge fra bondesamfunn til industrisamfunn -fra embetsstat til demokrati -fra fattigdom til velferd

2 Embetsmannsstaten ( ) Embetsmenn styrer staten Venstrestaten ( ) Demokratisering: parlamentarisme (1884), allmenn stemmerett for menn (1899), kvinner (1913) Konsesjonslover, sosiallovgiving Arbeiderpartistaten ( ) Velferdssamfunnet bygges Oljepolitikk basert på konsesjonsprinsippet Etter 1965: Skiftende regjeringer, men.. Vi er alle sosialdemokrater?

3 Embetsmannsstaten ( ) Staten styrt av embetsmenn embetsmenn alene om statsrådsposter embetsmenn dominerende i Stortinget frem til 1869 valgordningen (indirekte valg) begunstiget embetsmenn Politiske partier forbudt Samfunnet kulturert dominert av embetsmenn bakgrunn i dansk språk og europeisk kultur

4 Regjeringen delt i to avdelinger (Kristiania/Stockholm) Stortinget samlet kort periode hvert 3. år fra 1830-åra: flere bonderepresentanter fra 1869: årlig Storting og bondeoposisjonen i flertall Det som ble partiet Venstre fra 1884

5 Motstand mot embetsmannsstaten Søren Jaabæk og Bondevennene: mot økte statsutgifter (sparepolitikk) mot byråkratisk styre og kontroll for kommunalt selvstyre sosial avstand og kulturell konflikt mellom bonde og embetsmenn dessuten: for republikk, allmenn stemmerett, direkte valg, likestilling mellom kjønnene

6 Motkulturer Folkehøyskolebevegelsen Frilyndte ungdomslag Landsmålsbevegelse Lekmannsbevegelsen Avholdsbevegelsen Bakgrunn for bevegelsene: bedre folkeopplysning utbygging av skolevesen Aviser nasjonalistiske strømninger

7 Søren Jaabæk og Johan Sverdrup samler motstanden mot embetsmannstyret. By + land = sant Venstre

8 All makt skal samles i denne sal 1884: Parlamentarismen innføres -Venstre og Høyre stiftes Johan Sverdrup

9 Parlamentarismen innføres Statsrådssaken: grunnlovsforslag som innebar at statsrådene hadde møteplikt i Stortinget vedtatt av Stortinget i 1872,1874,1877 og 1880 Kong Oskar nektet sanksjon

10 For statsrådssaken: Bøndene og byradikalere Jaabæk/Sverdrup (Venstre) støtte i distriktene, særlig Sør- og Vestlandet Begrunnelse: lovforslaget ville styrke Stortingets makt -Støtte i hovedstaden

11 Mot lovforslaget: Regjering og embetsmennene Det som ble partiet Høyre Støttet av Kongen og Sverige Begrunnelse: lovforslaget ville sette maktfordelingsprinsippet til side

12 Statsrådssak blir vetostrid Grunnloven gir Kongen utsettende vetorett i lovsaker, men sier intet om veto i grunnlovssaker Jaabæk/Sverdrup mente Kongen hadde utsettende veto i grunnlovssaker som i lovsaker Embetsmenn/regjering/Konge mente Kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker fordi Grunnloven ikke sier noe om endring av Grunnloven

13 Radikale venstrerepresentanter mente at Kongen ikke hadde veto i grunnlovssaker i det hele tatt fordi Grunnloven ikke sier noe om dette

14 9. juni vedtaket (1880) Stortinget vedtar statsrådssaken som lov Regjeringen Stang går av Regjeringen Selmer tiltrer og fortsetter kampen mot Storting og statsrådssak

15 Stortingsvalget 1882 Første partivalget i norsk historie Venstre vant en knusende seier (62,8 %) Riksrettssak mot regjeringen Selmer Rykter om statskupp

16 Riksrett Domstol som kan dømme statsråder, stortingsmenn og høyesterettsdommere for tjenesteforsømmelse Odelstinget vedtar tiltale med simpelt flertall Lagtinget pluss Høyesterett dømmer

17 1884: Riksrettsdommen Regjeringsmedlemmer som frarådet 9. junivedtaket, fradømt sine embeter De andre statsrådene fikk bøter Alle lagtingsrepresentanter stemte for dommen Alle høyesterettsdommere stemte mot dommen

18 Kong Oskar utnevnte en ny regjering uten samråd med Stortinget Etter to måneder danner Sverdrup sin Vesnstreregjering med grunnlag i stortingsflertallet dette regnes som parlamentarismens gjennombrudd i Norge

19 Konsekvenser Kongen kan ikke fritt utnevne medlemmer av regjeringen Stortinget kan tvinge regjeringen til å gå av gjennom et mistillitsforslag ingen endringer av Grunnloven Kongemakten svekket Anstrengt forhold til Sverige Politiske partier dannet Venstre og Høyre (1884)

20 Regjeringen Sverdrup ( ) Utvidet stemmerett allmem stemmerett fra 1899 Juryordning i straffesaker Utbygging av lensmannsetaten Likestilling mellom landsmål og riksmål jamstillingsvedtaket 7 årig folkeskolereform folkeskoleloven av 1889

21 Kiellandsaken Splittelse av Venstre 90-åra: Nye reformkrav fra Venstre unionssak sosiale ordninger

22 Fattigomsorg/sosial lovgiving Prostitusjon 1840: Visitasjon av prostituerte 1880-åra: Horehusene i Kristiania stengt 1892: Lov om barnearbeid 1894: Lov om ulykkestrygd for industriarbeidere

23 1900: Ny fattiglov Opphevelse av skillet verdige og uverdige fattige 1900: Løsgjengerloven Løsgjengeri forbudt straffet med tvangsarbeid Opphevet gradvis tigging : Castbergs barnelover Adoptivbarn og barn utenfor ekteskap får arverett 1919: 8-timers arbeidsdag Lovfestet ferie med lønn for industriarbeidere

24 Likestilling 1854: Kvinners arverett på lik linje med sine brødre 1864: Ugifte kvinner myndige 1870: Kvinner adgang til læreryrket adgang til lærerskolene først 20 år etter 1875: Kvinner adgang til arbeid i telegrafen 1880: Kvinner adgang til arbeid i Televerket 1884: Norsk kvinnesaksforening stiftet 1888: Gifte kvinner myndige 1900-: Muligheter for embetskarriere

25 1901: Inntektsbegrenset stemmerett ved kommunevalg 1907: De første kvinner deltar ved Stortingsvalg 1911: Første kvinne innvalgt som varerepresentant på Stortinget 1913: Allminnelig stemmerett for kvinner

26 Unionsoppløsingen 1905 Grunnlaget for unionen med Sverige: Novembergrunnloven av 1814: selvstendig stilling for Norge -økt innflytelse for Stortinget regjeringen delt i to (Kristiania/Stockholm) Riksakten (1815): felles konge med Sverige -felles utenriksminister felles forsvars- og utenrikspolitikk en selvfølge med svensk utenriksminister

27 Mellomriksloven (1827): regulerte handelen mellom Norge og Sverige -en frihandelsavtale sagt opp av Sverige i 1895 (England og Tyskland var Norges viktigste handelspartnere i hele unionstida)

28 Konsulatsaken -krav om eget norsk konsulatvesen Venstre programfester kravet om egen norsk utenriksminister med eget konsulatvesen som minimumskrav (1891) Høyre ville beholde felles utenriksminister, menville forhandle om konsulatsaken Høyre ville beholde unionen av økonomiske grunner (Mellomriksloven) og som et vern mot sosialisme og radikalisme.

29 Stortinget bevilget kroner til egne norske konsuler (1892) Kongen nektet sanksjon. Venstreregjeringen Steen går av.

30 1894: Krigsforberedelser i Sverige. Ville ikke godta en ren Venstre-regjering som krevde eget norsk utenriksvesen 1895: Venstre trekker kravet om egen norsk utenriksminister godtok forhandlinger om et norsk konsulatvesen fra handlings- til forhandlingslinje

31 Norges krav var egne konsuler i utlandet Sverige ville beholde unionen pga. redsel for Russland. Mellomriksloven sagt opp av Sverige Norsk opprustning: Stortinget vedtar to ekstarordinære forsvarsbudsjett Regjeringen bestiller panserskip fra Storbritannia (Eidsvoll og Norge)

32 17. mai 1895: Riksdagen vedtar krigsfullmakter rykter om tysk støtte til svensk aksjon 1900: Norge bygger festningsanlegg langs den sørlige delen av svenskegrensa Kanonene Moses og Aron innkjøpt

33 1903 Komiteforslag om norske konsuler under norsk ledelse men konsulene skulle være underlagt lover som skulle være like for de to land Venstre splittes Samlingspartiet dannet Høyre pluss deler av Venstre vant valget (Hagerup statsminister)

34 1904 Sverige krever at konsulene skulle være underlagt utenriksministeren som skulle være svensk (lydrikepunktene) Uenighet mellom Høyre og Venstre om framgangsmåte.regjeringen går av. Michelsen danner samlingsregjering

35 Michelsen hogger av den gordiske knute

36 18. mai 1905 Stortinget vedtar lov om norsk konsulatvesen mot 5 stemmer. Vedtaket sa ingenting om hvem konsulene skulle være underlagt utover "det departement som Kongen bestemmer. 27. mai: Kongen nekter sanksjon

37 7. juni 1905 Stortinget vedtar oppløsningen av unionen med Sverige Statsrådene nedla sine embeter Stortinget bemyndiger det avtråtte statsråd å utøve Kongens myndighet gjennom følgende vedtak: "Da statsrådets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeter, da Hans Majestet Kongen har erklært seg ute av stand til å skaffe landet en ny regjering, og da den konstitusjonelle kongemakt således er trådt ut av virksomhet,bemyndiger Stortinget medlemmene av det idag avtrådte statsråd til inntil videre som den norske regjering å utøve den Kongen tillagte myndighet i overensstemmelse med Norges rikes grunnlov og gjeldende lover - med de endringer som nødvendiggjøres derved, at foreningen med Sverige under en konge er oppløst som følge av, at kongen har opphørt å fungere som norsk konge."

38

39 Grensevakt 1905

40 Forhandlinger i Karlstad om oppløsning av unionen Norge forplikter seg til å avholde folkeavstemming om oppløsning av unionen To folkeavstemminger: unionsoppløsning (187 stemte mot) monarki/republikk (2/3 for monarki)

41 Årsaker til unionsbruddet konsekvens av parlamentarismen misnøye med Stortingets manglende kontroll over regjeringen i utenrikssaker svenskene sa opp mellomriksloven i 1895 stormaktene blandet seg ikke inn indre-politiske årsaker: ønske om å bli kvitt unionssaken både i Høyre, utbrytere i Venstre og DNA Unionssaken skygget for andre saker

42 Kong Haakon om 1905 Videopptak

43

44 Den nye arbeidsdagen sammenhengende økonomisk oppgangstid 4% økning i bnp. pr år i snitt 80% økning i industriproduksjon Årsaker: utnyttelse/utbygging av fossekraft/elektrisitet eksport av halvfabrikata og til dels ferdigvarer (mot før mest råvarer)

45 Viktige næringer: Treforedling Hermetikk Salpeter jern-/metallindustri hvalfangst

46 Konsesjonslovene 1909 Utlendinger mot ha statlig konsesjon for å eie fosser og gruver Forbudt for utlendinger å kjøpe norsk skog Hjemfallsrett: fosser/kraftverk i utenlandsk eie tilfaller staten etter år (endret til 35 år i 1917) Venstre og Arbeiderpartiet stemte for Høyre mot

47 Bakgrunn: 3/4 av utbygd fossekraft eid av utlendinger i % av kjemisk industri var i utenlandsk eie krav om kontroll av utbygging av fossekraft og spesielt utenlandske eiere (Venstre) Høyre ville ikke legge hindringer på næringslivet DNA mente naturen tilhørte samfunnet

48 Norge under 1. verdenskrig -nøytralitetspolitikk "Norges utenrikspolitikk er ingen utenrikspolitikk å ha" (Gunnar Knutsen) Norge den nøytrale allierte primært nøytral, sekundært på samme side som Storbritannia tysk og britisk press tonnasjeavtalen med Storbritannia torpederinger: 800 skip, tonn, 200 sjøfolk druknet Nøytralitetsvern

49 Jobbetid spekulasjon i aksjer/shipping Mange tjente mye Kollaps i 1917 Dyrtid inflasjon Lønningen økte ikke like mye som priser Skjerpede klassemotsetninger radikalisert arbeiderbevegelse (påvirket av russiske revolusjon)

50 Statlige reguleringer (Venstreregjering) tvungen lønnsnemnd Provianteringskomiteer statlige monopoler (Vin-, kornmonopol) Rasjonering Prisregulering passtvang/visum forbud mot å sende smør i posten forbud mot å servere kjøtt på tirsdag og fredag

51 Nasjonsbyggere

52 Bjørnstjerne Bjørnson ( )

53 Bjørnson hjem på panserskipet Norge 1910

54

55 Fritjof Nansen

56 Roald Amundsen

57 Sydpolen 1911 Beretning 1 Beretning 2

58

59 1914: Torleif Gran flyr over Nordsjøen

60

61 Mellomkrigstiden Massearbeidsledighet Gjeldskrise Tvangsauksjoner Bankkrakk Arbeidskonflikter Hyppige regjeringsskifter (Venstre/Høyre) (særlig 20-åra) Dårlig/varierende sosialhjelp for arbeidsledige (nødsarbeid, matlapper)

62 Positive hendinger bedre helseforhold nye arbeidsplasser skapt (møbel,konfeksjon,sportsutstyr) fremgangsrik skipsfart (frukt-,tankfart) stigende reallønn for de som hadde arbeid nye produkter (radio,bil,elektrisk komfyr) økning i antall bygningsarbeidere økt behov for funksjonærer

63 Bedre helseforhold flere leger helselære i skolen bedre hygiene skolefrokost

64 Men mange døde av: tuberkulose ( i 1920) lungebetennelse Spanskesyke poliomyelitt var utbredt (1000 pr. år) Ellers:! dårlig munnhygiene lopper/lus utbredt matforgiftning vanlig

65 Økonomisk krise før 1. verdenskrig: Gullstandard oppgitt under 1. verdenskrig lave, stabile renter årsak: økt pengemengde inflasjon

66 Paripolitikken ( ) hovedansvarlig Nicolai Rygg kronen skulle få førkrigsverdi, skrives opp (pari kurs) gullstandard skulle gjeninnføres hensikt: gjenopprette tilliten til kronen moralske argument ("en æressak")

67 Virkemidler i paripolitikken penger ut av omløp (mindre pengemengde) redusert utlån fra bankene høyere rente

68 Effekt av paripolitikken Lavere priser (deflasjon) Lønnsnedslag Arbeidskonflikter Reduserte investeringer Arbeidsledighet Gamle lån ble tyngre å nedbetale gjeldskrise for bønder,fiskere,industri,kommuner Tvangsauksjoner kommuner under statlig administrasjon (50 av 750 kommuner)

69 paripolitikken gjorde at Norge ikke fikk del i den internasjonale økonomiske oppsvinget på 20-tallet ( ) børskrakket i 1929 rammet Norge i 1931 førte til et produksjonsfall på 25 % 40% av fagorganiserte var arbeidsledige arbeidsledige fra 8 til 30% arbeidsledighet (manglende statistisk materiale/ulike teorier)

70 Rasehygiene/antisemittisme Minoriteter utsatt for fornorskingspolitikk samer og kvener Lov å vise arbeidsledige, omstreifere, sigøynere, kriminelle og prostituerte bort fra distriktet (1915) loven ble skjerpet i 1927 (opphevet i 1956)

71 1934: Lov om sterilisering av sinnsyke og sedelighetsforbrytere Få jøder fikk innreisetillatelse (ca. 400)

72 Ishavsimperialisme 1925: Svalbardtraktaten Bouvetøya og Peter 1.s øy annektert 1931: Øst-Grønnland "okkupert Norsk sysselmann utnevnt Grønnland var norsk til 1814 Norge tapte i Haag-domstolen (1933)

73

74

75

76

77

78

79

80 Forbudstida -kampen om brennevinet 1894: Lov om brennevinsomsetning Kommuner bestemmer i omsetningssaker førte til en rekke lokale avstemminger 1916: Midlertidig forbud mot omsetning av brennevin og hetvin

81 1919: Folkeavstemning om forbud Flertall for forbud mot salg av vin/brennevin smutthull: brennevin på resept problemer: Smugling handel med vinlandene innkjøpt vare ble lagret og destillert 1923: Hetvinsforbudet opphevet av Stortinget 1926: Ny folkeavstemning flertall for opphevelse

82 Borgerlig politikk borgerlig flertall gjennom hele mellomkrigstida manglende samarbeid mellom Høyre og Venstre ustabile regjeringer i hovedsak ett-partiregjeringer og mindretallsregjeringer

83 Venstre størst på Sør- og Vestlandet ledet de fleste regjeringene fram til 1935 synkende velgeroppslutning størst oppslutning på Sør- og Vestlandet ville stå over klassemotsetningene ville ikke ha noe samarbeid med Høyre

84 Venstres politikk Sosiale reformer, priskontroll og regulering av storkapitalen skulle fjerne misnøye i arbeiderklassen merkesaker: Målsak Avholdssak støtte til lekmannsrørsla paripolitikk

85 Høyre størst i byene, særlig Østlandet ville spare i krisetider redusere skatter for å øke investeringslyst vern om det bestående kamp mot den radikale arbeiderklassen for borgerlig samling

86 Nye partier 1920: Bondepartiet (Senterpartiet fra 1959) 1933: Kristelig Folkeparti 1933: Nasjonal Samling (NS) leder Vidkun Quisling 2,2% ved valget i 1933 redusert til et par hundre medlemmer i 1939 for sterk fører og ett parti (Tyskland)

87 Arbeiderbevegelsen 1850: Thrane-rørsla : Filantropiske arbeiderforeninger : Faglige interesseorganisasjoner 1887: Det norsk Arbeiderparti stiftet 1899: Landsorganisasjonen (LO) stiftet (1900: Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) stiftet) idag Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

88 Viktige hendelser: 1889: Typografstreiken 1891: Fyrstikkarbeiderstreiken Krav om ordnede arbeidsforhold Lønnsavtaler (tarifflønn)

89 Arbeiderbevegelsen Fyrstikkarbeiderstreiken 1891

90 Fyrstikksarbeidere 1906

91 1907

92 1907

93 Kvikne brug 1907

94

95 Barnearbeid

96

97 Ola Tveiten

98 Bergensbanen 1909

99 1887: Det norske Arbeiderparti Program: allmenn stemmerett kortere arbeidstid progressiv skatt (DNA) stiftet (senere suplert med sosialistiske formuleringer)

100 jevnstort med Høyre og Venstre før 1. verdenskrig få mandater i Stortinget pga. urettferdig valgordning Ny valgordning i 1919: DNA rykker inn i Stortinget

101 Radikalisering av DNA Tranmæl-fløyen overtar partiet i 1918 medlem av Komintern i 1919 Bakgrunn: rask og sein industrialisering i Norge ledere kom direkte fra husmannskår urettferdig valgordning dyrtid, jobbetid og økt klasseskille under krigen inspirert av den russiske revolusjon Tranmæls påvirkning av IWW

102 Martin Tranmæl Han Martin Dynamitt i borrehull

103

104

105 Splittelse i DNA 1921: Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti dannet splid om Moskvatesene og Komintern 1923: Norges kommunistparti (NKP) dannet DNA ut av Komintern NKP forble medlem i Komintern

106 Samling i DNA 1927: Sosialdemokratene tilbake i DNA effekt: DNA blir det største partiet ved valget i : DNA danner regjering (Hornsrud)

107 Regjeringen Hornsrud Dannet etter initiativ fra Kongen Nu er jeg også kommunisternes konge.. Felt på sin tiltredelseserklæring (etter 14 dager) Begrunnelse for mistillit fra de borgerlige: regjeringen var en klasseregjering Egentlige motiver fra de borgerliges side: paripolitikken var i fare ved en DNAregjering

108 Internasjonalen

109 Menstadslaget Forsvarsminister Quisling (B) setter inn soldater mot streikende arbeidere

110 Mot regjeringsmakt for DNA: Fra klassekamp til samarbeid Dårlig valg i 1930: Radikalt program : Kursendring i DNA ønsket regjeringsansvar revolusjon ut av dagsorden vektla kriseprogram for økt sysselsetting virkemidler: økte skatter og lån Valg 1933: 40% til DNA

111 Kriseforlik mellom DNA og Bondepartiet 1935 DNA gikk inn i kriseløsninger for jordbruket Bondepartiet aksepterte DNAs kriseprogram Finansiering ved hjelp av skatt og omsetningsavgift (ikke lånefinansiert)

112 Regjeringen Nygaardsvold økt statlig aktivitet (aktiv næringspolitikk) stimulerte og regulerte, men ingen overtakelse av industri revisjon av jordloven enklere å ekspropiere jord sosiale reformer (velferdssamfunnet fundamenteres) alderstrygd (1936) arbeidsledighetstrygd (1938) lov om arbeidervern 8-timers arbeidsdag for alle (ikke bare fabrikkarbeidere) 9 dagers betalt ferie

113 Statsminister Tale april 1940

114 Gubben

115

116 Fiske fra årer til motor

117 Lofoten 1928

118

119 Sildefiske

120 Måser Matstell

121 Etterkrigstid i Norge -gjenreising -velferdssamfunnet -vestorientering

122 NRK 8. mai 1945 Akershus

123 Statsminister Tale 9.april 1940

124 7. juni 1945

125 Kong Haakons tale

126 Einar Gerhardsen Landsfaderen Statsminister Om mellomkrigstida Samlingsregjeringen 1945 Kråkerøytalen 1948 Kings Bay-krisen 1963

127 Om gjenreisingspolitikken

128 Landsviksoppgjøret Rettsoppgjør med nazister/landssvikere

129 Vidkun Abraham Laurits Quisling Om sivilisasjon Om jøder Om Ibsen Om Hitler Dømmes til døden

130 Einar Gerhardsen om landssviksoppgjøret

131 Knut Hamsun pinlige øyeblikk

132 Kjennetegn på etterkrigstida fellesskapsfølelse jevn økonomisk vekst til 1970 liten arbeidsledighet frem til 1980 gode tider for skipsfart og industri økt velstand velferdsstaten vokser frem sentralisering og fraflytting DNAs storhetperiode vestorientering i utenrikspolitikken utdanningseksplosjon

133 Hammerfest 1945 Nazistisk oppfordring til nordmenn

134 Gjenreising gjenreising av Troms og Finnmark oppbygging av produksjonsutstyr DNA la vekt på industri og skipsfart for å finansiere gjenreisingen finansiering: skipsfartsinntekter fra krigen Marshall-hjelp

135

136

137

138

139

140 Planøkonomisk fremstøt etter krigen Fellesprogrammet -45 (alle partier til valg på samme program) gav staten et hovedansvar for samfunnsutviklingen tilretteleggong for økonomisk vekst sikre økt levesatndard og sosial trygghet få bukt med arbeidsledighet utjevne forskjeller i levevilkår

141

142 Virkemidler Det økonomiske samordningsråd representanter for departement og store organisasjoner i næringslivet skulle trekke hovedlinjene for økonomisk utvikling Bransjeråd planlegge og samordne produksjonen i bransjene Produksjonsutvalg

143 forts. -Reguleringen fra krigen opprettholdt rasjonering (til 1960) kontroll med utenrikshandel, priser, lønninger godkjenning av bygge- og reperasjonsarbeid

144 Ny økonomisk politikk DNA utnytter sosial-økonomisk kunnskap nasjonalbudsjett tatt i bruk oversikt over landets råvarer, arbeidskraft, produksjonsmuligheter og markedsforhold sentrale skikkelser: Erik Brofoss Ragnar Frisch Trygve Haavelmo

145 Kritikk betegnet som "sniksosialisering men godtatt pga. gjenreisningen NB! Reguleringene ble oppgitt på 50-tallet.

146 Konklusjon et sosial-demokratisk program viste at DNA hadde ideologisk overtak DNA inn for et planøkonomisk system

147 Resultat jevn økonomisk vekst 70% høyere produksjon i 1960 økende konkurranse med utlandet nedbygging av importvern (OEEC) men Norge mot EEC og nordisk tollunion

148

149 Utenrikspolitikk Brobyggingspolitikken bygge bro mellom øst og vest utenfor militære allianser satset på FN bygge opp eget troverdig forsvar

150 Grunnlaget smuldret opp Kald krig (46-48) Marshall-hjelp (48) medlem av OEEC større handel vestover Sovjet krevde norsk-sovjetiske militærbaser på Svalbard (46) Kuppet i Tsjekkoslovakia (48) Vennskapsavtale Sovjet-Finland

151 Nordisk forsvarssamarbeid forhandlinger bryter sammen (49) årsaker: -Sverige ville ha frittstående allianse -Norge ville ha forpliktende samarbeid vestover bakgrunn: -ulik erfaring med nøytalitetspolitikk -Norge ville ha våpengarantier fra vestmaktene -Sverige var negativ til dette -Sverige var ikke villig til å delta i forsvaret

152 NATO 1949: Norge (og Danmark) inn i NATO Enstemmig DNA-landsmøte for NATO Einar Gerhardsen snur til NATO-standpunkt NKP, avisen Orientering og senere SF (Sosialistisk Folkeparti 1961) mot NATO

153 Norsk NATO-politikk Baseerklæring ingen utenlandske tropper på norsk jord i fredstid ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid ingen store styrker langs russegrensa forbud mot Nato-fly og skip øst for Hammerfest Gerhardsen avviste taktiske atomvåpen og mellomdistanseraketter (1957) Gerhardsen inn for nedrustningsforhandlinger med Warzawapakten (1957)

154 Norge mot Nato.medlemskap for Hellas, Tyrkia og Vest-Tyskland men la ikke ned veto

155 Nordisk samarbeid 1952: Nordisk råd opprettet passtvangen opphevet fritt arbeidsmarked Kultursamarbeid Nordisk samarbeid SAS (1946)

156 Velferdsstaten vokser frem barnetrygd (-46) obligatorisk syketrygd (50-tallet) alderstrygd for alle styrket arbeider- og barnevern hjelp til psykisk utviklingshemmede, yrkesskadde og sinnssyke lov om sosial omsorg (64) erstatter fattigloven av 1900 folketrygden (1966)

157 1977: Arbeidsmiljøloven Sterkt oppsigelsesvern Miljøtiltak arbeidstakers ansvar Verneombud arbeidstilsyn Egenmelding ved sykefravær 6x4 dager senere 4x3 10 dager m/sykt barn under 12 år 20 dager for enslige forsørgere

158

159 Arbeidstid 1919: 8 timers arbeidsdag (48 t. uke) 1958: 45 timers arbeidsuke 1968: 42,5 timers arbeidsuke 1976: 40 timers arbeidsuke 1986: 37,5 timers arbeidsuke

160 Ferie 1936: 9 dager betalt ferie 1947: 3 uker betalt ferie 1976: 4 uker betalt ferie 1982: 4 uker pluss 1 dags ferie (Gro-dag) 2001: 4 uker pluss 3 dagers ferie 2002: 5 uker ferie

161 Einar Gerhardsen om TV

162 Kommunesammenslåing fra 744 til 300 kommuner (1965)

163 Primærnæringene - et nytt økt mekanisering hamskifte traktorer (1965:like mange hester som traktorer) melkemaskiner silo kraftfor -skurtreskere motorsag barkemaskiner

164 forts. ekkolodd, kraftblokk, sonar nylon, plast subsidier beskyttelse mot utenlandsk konkurranse

165 men: mindre fraflytting enn ellers i Europa ingen avfolking av hele distrikter som i Sverige og Finland

166 Resultat spesialisering (korn eller husdyrhold) lønnet arbeid ved siden av jordbruk/fiske 50% av gårdene lagt ned fra pendling økte fiskefangster flytting/sentralisering størst tilflytting til Østlandet størst fraflytting fra Nord-Norge

167

168 DNA mindre radikalt oppgav planøkonomien på 50-tallet Oppgir reguleringslovene men innfører en prislov tar i bruk indirekte virkemidler i den økonomiske styringen skatte- og avgiftspolitikk styring gjennom statsbudsjettet forlater kravet om statlig storindustri fremvekst av et korporativt system

169 Stabile politiske forhold fellesskapsånden fra fellesprogrammet DNA-flertall fra DNA-regjering fra avbrudt av regjeringen Lyng (H,SP,V,Krf) i -63 (Kings Bay)

170

171 Nye fenomener på 60-tallet venstreoposisjon i DNA Mot atomvåpen og NATO ungdomsopprør innvandring

172

173

174 Nye partier Bondepartiet blir til Senterpartiet (1959) 1961: SF (Sosialistisk Folkeparti) Orienteringskretsen fra 50-tallet Protest mot DNAs atom- og natopolitikk

175 Borgerlig samling Regjeringen Borten Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre Splittet på EF-saken 1971(lekkasjesaken)

176 Per Borten statsminister

177 EF-saken 1960: Norge medlem i EFTA 1962: Norge søker medlemskap i EF årsak: Storbritania søker medlemskap de Gaulle legger ned veto mot Storbritannias medlemskap og Norge trekker sin søknad 1967: Norge og Storbritannia søker på nytt medlemskap i EF de Gaulle legger ned veto som i : Norge søker om medlemskap i EF sammen med Storbritania, Irland og Danmark

178 1971: Regjeringen Borten (H,SP,Krf,V) går av årsak: Lekkasjesaken Bortens lekkasje til Dagbladet om norske forhandlinger med EF

179 Bære staur

180 For og mot EF For: Høyre, DNA Aviser, LO, NHO (NAF) Velger i storbyer og på Østlandet Mot: Senterpartiet, SF, NKP, alle ungdomspartier minus Unge Høyre Landbruk, fiske, ungdom Velgere på landsbygda og spesielt Nord-Norge

181 DNA-regjering (Bratteli 71-72) Avslutter forhandlingene med EF Bratteli stiller kabinettspørsmål til folket Folket sier Nei Bratteli går av etter folkets nei

182

183

184

185 Splittelse pga EF Venstre, Krf var delt i synet på EF Venstre ble delt på EF-saken Sterk nei-opposisjon i DNA mot EF (AIK) Gikk inn i SV sammen med SF og NKP etter folkeavstemningen

186 Regjeringen Korvald ( ) Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet Forhandler frem frihandelsavtale med EF gav tollfrihet på industri-varer avløst av EØS-avtalen i 1994 Ny DNA-periode Bratteli II ( ) Regjeringen Nordli støttet av SV i Stortinget Regj. Gro Harlem Brundtland I (DNA) ( )

187

188

189 1973: Nye partier SV (Sosialistisk Valgforbund) 1975: Sosialistisk Venstreparti AKP-ml (Arbeidernes Kommunistparti marxist-leninistene) RV (Rød Valgallianse) Anders Langes parti for sterk nedsettelse av skatter avgifter og offentlige utgifter (senere Frp) Splittelse i Venstre 1972 (EF-saka)

190

191 AKP og revolusjon

192 Anders Lange om jernbane, alkohol og kriminalitet Om NRK og pornografi

193

194 Erik Blucher Vivi Krogh om rasisme

195 70-tallet grønn bølge kvinneopprør oljeeventyret begynner reformer bedriftsdemokrati arbeidsmiljøloven opptrappingsplan for jordbruket lov om videregående opplæring

196

197 Studenter ved universitet

198 Fattigvesen, forsorgsstønad og sosialhjelp Antall personer som mottar støtte

199 forts. 70-tall økende rente (fra 4 til 10%) utvidet fiskerigrense og økonomisk sone Motkonjunkturpolitikk Forsøk på å subsidiere næringslivet gjennom krise etter oljekrisen 1974

200

201

202

203

204 Høyrebølgen Regj. Willoch (81-83 (H), (H, KRF, SP) liberalisering av økonomisk politikk Frislipp av boligmarked, renter Oppløsning av kringkastingsmonopol Nye lukkingstider for butikker høy arbeidsledighet, høy rente, jappetid Regj. Gro II (86-89) innstramninger fra 86 Høy rente (15 %), gjeldskrise (synkende boligpriser), banker konkurs (staten kjøper opp), høy arbeidsledighet

205

206 Gro og Kåre (valgduell) Valgdebatt 1981 Carl I. Hagen og Martin Gunnar Knutsen

207 Jens Evensen

208 Treholt

209 Lars Skytøen lock-out 1987

210 90-tallet Regjeringen Syse Høyre, KRF, SP Regjeringen Brundtland III DNA Regjeringen Jagland DNA Gikk av etter valget (36,9)

211

212 Verdens første kvinneregjering Gro 1990

213 Ny EF (EU)- avstemning 1994: EØSavtalen trer i kraft EU pluss rest-efta (Norge, Island, Lichtenstein) Økonomisk medlemskap i EU De fire friheter akseptert (fri flyt av varer, arbeid, tjenester og kapital) Norge sier nei til EU i folkeavstemming Sverige, Finland og Østerrike inn i EU

214 Kjell Magne Bondevik I Krf, Venstre, SP Regjeringen Stoltenberg DNA Regjeringen Bondevik II Krf, Høyre, Venstre Regjeringen Stoltenberg II 2005 DNA, SP, SV

215 De to største øyeblikk på 80-tallet

216 Da Brå brakk staven

217

218 Norge-England 2-1 (1981)

219

220 Etter kampen

221 Dagen etter kampen

222 2009

Etterkrigstid i Norge

Etterkrigstid i Norge Etterkrigstid i Norge NRK 11. mai 1945 Akershus Johan Nygaardsvold (Arbeiderpartiet) Statsminister 1935-45 Tale 9.april 1940 Gubben 7. juni 1945 Kong Haakons tale Einar Gerhardsen Landsfaderen Statsminister

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1

Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1 Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1 Forelesningen favner 1.En oversikt over sentrale aspekter ved den politiske krisa i Norge i mellomkrigstiden og 2. Andre verdenskrig fram til vendepunktet

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 04.06.2019 SAM3020 Politikk og menneskerettar / Politikk og menneskerettigheter Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre.

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre. Grunnloven 1814 I 150 år før 1814 regjerte danskekongen eneveldig i Norge. All makt lå hos kongen. I 1814 ble nordmenn enige om at makten måtte deles, og man kom frem til en tredeling av makten inspirert

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Dag Arne Kristensen, leder Politikk

Dag Arne Kristensen, leder Politikk Dag Arne Kristensen, leder Politikk Fagforeningen i et historisk perspektiv 14. februar 2019 AGENDA Den skandinaviske samfunnsmodellen Fra den industrielle revolusjon og inn i vår tid Finansforbundets

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1989. "Skolevalget 1989,

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2016 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Resultater Velferdsbarometeret 2017

Resultater Velferdsbarometeret 2017 Kåre Hagen Høgskolen i Oslo og Akershus Tlf.: 952 17 508 E-post: kare.hagen@hioa.no Resultater Velferdsbarometeret 2017 Innledning Velferdsbarometeret er en spørreundersøkelse som er tenkt gjennomført

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Statsborgerskapstesten. Quiz Results. Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? Hvem kan delta i introduksjonsprogrammet?

Statsborgerskapstesten. Quiz Results. Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? Hvem kan delta i introduksjonsprogrammet? Statsborgerskapstesten Quiz Results 01 Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? 56,924 98% 1,030 2% 0% 47.5% 95% COUNT PERCENT Man kan bo og arbeide i Norge så lenge man vil. 53,891 95% Man kan bo

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Bakgrunnen for kriseforliket 1935

Bakgrunnen for kriseforliket 1935 Bakgrunnen for kriseforliket 1935 Webmaster ( 12.05.04 12:33 ) Karakter: 5-6 Målform: Bokmål Videregående -> Historie Bakgrunnen for Kriseforliket Førkrigsårene i Norge opplevde sterk økonomisk framgang,

Detaljer

1 Kva blei den fredsavtalen kalla som gjorde at Danmark måtte avstå Noreg til Sverige?

1 Kva blei den fredsavtalen kalla som gjorde at Danmark måtte avstå Noreg til Sverige? KVISS FRÅ ALLKUNNE Noreg etter 1814 25 spørsmål om Noreg etter 1814. 1 Kva blei den fredsavtalen kalla som gjorde at Danmark måtte avstå Noreg til Sverige? a Nordensfreden b Kielfreden c Versaillesfreden

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal Dokument 12:18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal

Detaljer

Forelesninger i statsrett

Forelesninger i statsrett Forelesninger i statsrett Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Høst 2018 av Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen 1. Om lovgivende og utøvende makt

Detaljer

Forelesninger i statsrett JUS2111

Forelesninger i statsrett JUS2111 Forelesninger i statsrett JUS2111 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2019 Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen 1. Om lovgivende og utøvende

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

Stortinget og demokratiet LETTLEST OM FOLKESTYRET

Stortinget og demokratiet LETTLEST OM FOLKESTYRET Stortinget og demokratiet LETTLEST OM FOLKESTYRET Innhold 2 Innhold 5 Stortinget og demokratiet 8 Regjeringen 10 Deltakelse 14 Valg 18 Partiene på Stortinget 20 Intervju med Erna Solberg og Hadia Tajik

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Last ned SV - Frank Rossavik. Last ned. Last ned e-bok ny norsk SV Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned SV - Frank Rossavik. Last ned. Last ned e-bok ny norsk SV Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned SV - Frank Rossavik Last ned Forfatter: Frank Rossavik ISBN: 9788243006829 Antall sider: 552 Format: PDF Filstørrelse: 29.71 Mb Boka handler om Sosialistisk Folkeparti / Sosialistisk Venstreparti

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Del 3: Politikk og demokrati

Del 3: Politikk og demokrati Del 3: Politikk og demokrati Kapittel 5: Politikk og demokrati 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 106 129 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) politikk

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

1) Full lønn under sykdom

1) Full lønn under sykdom Bruk stemmeretten! I medlemskampanjen Du bestemmer LO på din side, som gikk fra 12. oktober 2004 til 28. februar 2005, deltok 44 000 medlemmer med til sammen 155 000 innspill og krav om hva som skal være

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING LANDSMØTET 2017 STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING STORTINGSVALGET 2017 Forslagsnummer: S0100 Linjenummer: 1 Forslagstiller: Mariette Lobo Lokallag: Bjerke, Oslo Dette er et forslag om å endre

Detaljer

Fagforeningens historie og Finansforbundet i samtiden

Fagforeningens historie og Finansforbundet i samtiden Fagforeningens historie og Finansforbundet i samtiden Morten Halvorsen 15. februar 2018 Fra den industrielle revolusjon og inn i vår tid Velferdsstaten utvikling og forutsetninger Den skandinaviske samfunnsmodellen

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2017 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Norsk økonomi i det tyvende århundre

Norsk økonomi i det tyvende århundre Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten Norsk økonomi i det tyvende århundre FAGBOKFORLAGET Innhold 1 Økonomisk vekst i Norge i det tyvende århundre Økonomisk vekst 13 Bytteteori versus produksjonsteori

Detaljer

Partiene, velgerne og bøndene

Partiene, velgerne og bøndene Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg 07.01.2014 Kapittel 13 Valg I dette kapitlet finnes tabeller som viser Resultat fra Kommune- og bydelsvalget 2011 Resultat fra Stortingsvalget 2013 Nøkkeltall

Detaljer

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime.

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Introduksjon I 2005 var det mye snakk om 100 års markeringen av unionsoppløsningen, og jeg ble nysgjerrig på de lange linjene i denne unionen. Hvorfor

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Norge grunnlov, demokrati og velferdssamfunn. Professor Nils Gilje Universitetet i Bergen

Norge grunnlov, demokrati og velferdssamfunn. Professor Nils Gilje Universitetet i Bergen Norge grunnlov, demokrati og velferdssamfunn Professor Nils Gilje Universitetet i Bergen Disposisjon for forelesningen Noen særtrekk ved økonomi og samfunnsutvikling i Norge Den norske grunnloven fra 1814

Detaljer

De vanskelige mellomkrigsårene. Mellomkrigsårene. De vanskelige mellomkrigsårene i Norge

De vanskelige mellomkrigsårene. Mellomkrigsårene. De vanskelige mellomkrigsårene i Norge De vanskelige mellomkrigsårene Mellomkrigsårene De vanskelige mellomkrigsårene i Norge 1 Under den første verdenskrig erklærte Norge og de andre skandinaviske landene seg nøytrale. De klarte å holde seg

Detaljer

SV Historie, GLU 5-10

SV Historie, GLU 5-10 KANDIDAT 5016 PRØVE SV-137 1 Historie, GLU 5-10 Emnekode SV-137 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 30.11.2016 09:00 Sluttid 30.11.2016 13:00 Sensurfrist 21.12.2016 01:00 PDF opprettet 05.09.2018

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Landbruket og samfunnet 1814-2014. Chr. Anton Smedshaug

Landbruket og samfunnet 1814-2014. Chr. Anton Smedshaug Landbruket og samfunnet 1814-2014 Chr. Anton Smedshaug Jubileumsåret! 200 år siden grunnloven 200 års jubileum for grunnloven 130 års jubileum for parlamentarismen 100 år siden utbruddet av første verdenskrig

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

offentlig vil si at det er staten, fylkeskommunen eller kommunen (= det offentlige) som har ansvaret

offentlig vil si at det er staten, fylkeskommunen eller kommunen (= det offentlige) som har ansvaret Figurer kapittel 7 : Arbeid i helse- og sosialsektoren Figur side 161 Velferd handler om å få dekket grunnleggende behov for mat, økonomiske ytelser, et sted å bo, utdanning, arbeid og hjelp i vanskelige

Detaljer

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv 3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv Av politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen Disposisjon av dagen - Definisjoner - Historisk gjennomgang - Politisk analyse 1 Definisjon Hovedavtalen

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 ( )

Ot.prp. nr. 17 ( ) Ot.prp. nr. 17 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd Tilråding fra Barne- og familiedepartementet av 26. november 1999, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 Ot.prp.

Detaljer

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan Demokrati og lokalvalg Jon Helge Lesjø Samplan 17.09.2015 Demokratiteori Folkestyre som representativt demokrati eller konkurransedemokrati valgdemokratiet Deltakerdemokrati Dialogdemokrati Den parlamentariske

Detaljer

Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning. Universitet/ Møre og Romsdal/ høyskole, Under Østlandet

Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning. Universitet/ Møre og Romsdal/ høyskole, Under Østlandet ** Spm:man1 ** Hva er din holdning til kommersielle aktører innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern? Chi nivå(w):% Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning Mann Kvinne + Oslo Østlandet

Detaljer

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer

Detaljer

Valgordningen født i støy og strid

Valgordningen født i støy og strid Valgordningen født i støy og strid Valg og valgordninger 1814 til i dag Anders Todal Jenssen Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU 1 VGs leder 3. juni 1949: Avslørt Avslørt, avkledt, ille tilredt

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

SV Historie, GLU 5-10

SV Historie, GLU 5-10 KANDIDAT 5027 PRØVE SV-137 1 Historie, GLU 5-10 Emnekode SV-137 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 30.11.2016 09:00 Sluttid 30.11.2016 13:00 Sensurfrist 21.12.2016 01:00 PDF opprettet 05.09.2018

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:8 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:8 ( ) Innst. S. nr. 204 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:8 (1999-2000) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Gunnar Skaug,

Detaljer

Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar

Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Opinion Perduco, oktober 20 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Målgruppe Utvalgstrekking

Detaljer

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik Brexit og EØS Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 2/2017 Brexit og EØS 1 Innhold Artikkel 50 er aktivert 2 Den britiske avtalen 2 Britisk

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer