BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN Kvitsøy kommune

Transkript

1 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN Kvitsøy kommune

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELT OM BUDSJETTET OG UTVIKLINGEN I KOMMUNENS ØKONOMISKE SITUASJON... 4 RAMMETILSKUDD... 6 SKATTEINNTEKTER MED INNTEKTSUTJEVNING... 6 BUDSJETT 2010 INNLEDENDE OPPLYSNINGER... 7 POLITISKE FØRINGER... 7 INVESTERINGSBUDSJETT... 7 GENERELLE ANMERKNINGER TIL BUDSJETTET... 8 KONKLUSJON... 8 BUDSJETTFORUTSETNINGER... 9 LANGSIKTIG GJELD... 9 BEHOLDNING PÅ FRIE, DISPONIBLE DRIFTSFOND DISPOSISJONSFOND... 9 RENTENIVÅ I ANSLAG... 9 LØNNSBUDSJETTERING... 9 AVGIFTER, GEBYRER, EGENBETALINGSSATSER INTERKOMMUNALE SAMARBEID NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING NÆRMERE OM KVITSØY AKTIVITETSPARK SEKTOR FOR FORVALTNING OG ADMINISTRASJON SEKTOR FOR LEVEKÅR AVDELING SKOLE Voksenopplæringen: Musikk- og kulturskolen: AVDELING BARNEHAGE FAGAVDELING SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) AVDELING FOR PLEIE OG OMSORG FAGAVDELING LEGEKONTOR FAGAVDELING FYSIOTERAPEUT FAGAVDELING BARENVERN FAGAVDELING NAV FAGAVDELING FOR HELSESØSTER OG JORDMORTJENESTE FAGAVDELING FOR PSYKISK HELSETJENESTE FAGAVDELING KULTUR KIRKEN SEKTOR FOR PLAN OG UTVIKLING HOVEDOVERSIK FOR ØKONOMIPLANPERIODEN BUDSJETT TALLDEL side 1-17 Kvitsøy kommune Side 3 av 32

4 BUDSJETTET FOR 2010 ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN Generelt om budsjettet og utviklingen i kommunens økonomiske situasjon De siste par årene har økonomien i Kvitsøy kommune vært bra. Gode årsresultater, og samtidig et godt tjenestetilbud, vitner om en solid planlegging og gjennomføring av kommunens virksomhet. Statsbudsjettet for 2010 viser en betydelig økning av statlige overføringer til kommunesektoren. Dette slår imidlertid forskjellig ut fra kommune til kommune. For Kvitsøy kommune er økningen av rammetilskudd og skatt på 3,8% og det må sies å være skuffende lavt. Tar vi hensyn til forventet lønns- og prisvekst har Kvitsøyøkonomien sannsynligvis en svakt negativ utvikling i Ta vi også hensyn til all ny aktivitet og alle de store prosjekter som kommunen er i ferd med å realisere, kan en bli noe bekymret. Siden vi skal realisere større prosjekter og spesielle driftsutfordringer i 2010, vil kommunens driftsøkonomi bli betydelig svakere enn i årene før. Merutgiften er hovedsakelig relatert til en oppbemanning i administrasjonen, i plan- og utviklingssektor og i tillegg kommer økte finansog driftsutgifter knyttet til aktivitetshallen. Her hjelper nok det lave rentenivået til å forhindre altfor store utgiftsøkninger knyttet til økt gjeld. Vi forventer en gjennomsnittlig rente på 3% i Men en må huske at rentenivået gir utslag både på inntekts- og utgiftssiden, og lave innskuddsrenter gir betydelige inntektstap på våre likviditetsinnskudd og for eksempel rentekompensasjon fra Lyse. Kvitsøys langsiktige gjeldsnivå er normalt i Norgessammenheng og ligger med (i dag) 15 millioner på ca. 40% av kommunens driftsbudsjett. Gjeld regnet pr. innbygger (som mange kommuner gjør) er forholdsvis høyere, men denne regnemåten vurderes som noe misvisende for mindre kommuner. I budsjett for 2010 har vi prøvd å holde investeringsnivået i kommunen så lavt som mulig, nettopp på grunn av utgiftene til aktivitetsparken. Noen investeringer er imidlertid foreslått og vises senere i budsjettdokumentet. Kommunens driftsutgifter har øket kraftig de siste 3 årene og vil øke ytterligere i Kommunestyret har allerede bevilget økte stillingshjemler (riktignok foreløpig for ett år), men også andre forhold medfører økte driftsutgifter, for eksempel skattesamarbeid med Stavanger kommune. Driftsbudsjettet legger opp til et resultat på 2% (ca kr ,-) av en omsetning på ca kr ,-, og er dermed lavere enn KS sine anbefalinger (3%). Ingen driftskutt i driften i 2010 Selv om økonomien i 2010 blir svakere enn årene før, ønsker rådmannen på nåværende tidspunkt ikke å sette i gang nedskjæringsprosjekter. Dette er begrunnet i følgende: Kvitsøy kommune Side 4 av 32

5 Ca. 70% av kommunens utgifter er knyttet til lønn. Med den betydelige aktiviteten som er vedtatt i 2010 er det neppe mulig og fornuftig å kutte stillingshjemler. De fleste av kommunens andre utgifter er relatert til samarbeidsavtaler hvor vi har begrenset innflytelse på utgiftsnivået (legevakt, brann, barnevern, PPT, IKT, skatt, helsesøster osv.). Andre store kommunale utgifter er finansutgiftene, og også her har vi begrenset innflytelse på utgiftsnivået. Enda balanserer kommunens økonomi, men erfaringene fra 2010 og statsbudsjettet for 2011 vil avgjøre om vi må sette i verk (betydelige?) nedskjæringer. Kommunen har pr i dag svært gode tjenester på de aller fleste områder, og en harmonisk fordeling av de økonomiske ressursene mellom de ulike sektorer og avdelinger. Våre store tjenesteavdelinger skole/barnehage, helse- og sosial, barnevern og tekniske tjenester har pr i dag et tjenestetilbud kommunen kan være stolt av og som innbyggerne setter pris på. Dette viser alle tilsyn og brukerundersøkelser de siste årene. Vi skal prøve å opprettholde den gode kvaliteten på tjenestene også i Økte inntekter Budsjettet viser en forslått generell gebyrøkning på 3,5%, og det er dermed ikke realistisk å forvente høyere nettoinntekter enn i Unntaket her er eiendomsskatt på verk og bruk. Kommunen har foretatt omtaksering i 2009, men er ikke helt i mål med resultatet enda på grunn av klagebehandling. Blir de nye takstene endelig gjeldende vil kommunen får merinntekter på minst kr ,-. Det er også mulig at Stortinget vedtar et lovforslag som vil medføre at kommunen taper ca. kr ,- i eiendomsskatt fra Gassco. Forholdene er som antydet ikke vedtatt, og her finnes det mange usikkerhetsmomenter som vil kunne gjøre seg gjeldende allerede i Rådmannen har budsjettert eiendomsskatteinntekter på samme nivå som i Det er viktig å merke seg at tallet uansett ikke er korrekt, men bedre synsing er på nåværende tidspunkt ikke mulig. Kvitsøy kommune Side 5 av 32

6 KOMMUNENS HOVEDINNTEKTER RAMMETILSKUDD + SKATT MED INNTEKSTUTJEVNING Rammetilskudd Kommunens hovedinntektskilde er skatteinntekter og rammetilskudd. Rammetilskuddet er målt ut etter en rekke kriterier. Av kriterier kan eksempelvis nevnes antall innbyggere i kommunen, antall barn, antall eldre over 80, antall skilte, antall funksjonshemmede i kommunen, by eller distriktskommune osv. Kriteriene og deres vekting er kompliserte og skal ikke utdypes nærmere. Likevel kan det nevnes at antall barn i skolepliktig alder bosatt i kommunen pr før budsjettåret, samt eldre over 90 år har en forholdsvis stor betydning på utmålingen av rammetilskuddet. For 2010 budsjettåret betyr det en del fordi vi har hatt færre barn i skolepliktig alder i 2009 enn i Telletidspunkt er alltid i året før budsjettåret, dvs for budsjettåret Skatteinntekter med inntektsutjevning Kommunens andre store inntektskilde er skatteinntekter. Til informasjon: Kommunen har inntekter på skatt på verk og bruk, eiendomsskatt. Vi har omtaksert i Eventuelle følger av omtakseringen og evt. lovendringer er kort beskrevet tidligere i innledningen. En del av personbeskatningen/inntektsskatten som den enkelte innbygger betaler til det offentlige, går til kommunen. For å utjevne forskjellen mellom kommunene med høy og lav skatteinngang finnes det en ordning som kalles inntektsutjevning. Inntektsutjevning Departementet forutsetter årlig de forventede skatteinntekter kommende år for hele kommunesektoren. Samtidig fastsetter de forventede skatteinntekter for hver enkelte kommune. Deretter fastsetter departementet (etter kriterier) rammetilskuddet til alle kommuner. Kvitsøy kommune har anledning til å vurdere både departementets skatteanslag og rammetilskudd, og budsjettere enten etter departementets anslag eller etter kommunens egen vurdering. Vi har alltid brukt departementets anslag, og det har vært riktig for Kvitsøy sin del. Hva hvis kommunens reelle skatteinntekter er høyere eller lavere enn de budsjetterte skatteinntektene? Det er i slike tilfeller inntektsutjevningen kommer inn bildet: Ca. 90 % av avviket fra de budsjetterte skatteinntektene, uavhengig av om det er pluss- eller minus avvik, blir annenhver måned kompensert gjennom en økning eller reduksjon i rammetilskuddet. Systemet er innført for at også kommuner med relativt lave skatteinntekter skal ha pålitelige og stabile inntekter og kan gi et bra tilbud til sine innbyggere. For spesielt interesserte henviser jeg til nettsidene til KS Her kan en finne mye nyttig informasjon om kommunens inntektssystemer mm. Det er viktig å merke seg at ordningen fungerer annerledes for kommunene med over gjennomsnitt høy skatteinngang, for eksempel Stavanger, Forsand, Sirdal osv. Kvitsøy kommune Side 6 av 32

7 BUDSJETT 2010 INNLEDENDE OPPLYSNINGER Politiske føringer Rådmannen har ikke mottatt konkrete innspill fra de politiske partiene/listene i forkant av 2010 budsjettet. Det kom et innspill fra gruppelederen i AP/tverrpolitisk liste om et interessant prosjekt som Forsand kommune gjennomfører. Her dreier det seg om feriearbeid for ungdommer. Gruppelederen ba rådmannen å vurdere et slikt prosjekt. Vurderingen kommer senere i budsjettframlegget, se under kultur. Investeringsbudsjett Kvitsøy Aktivitetspark er den store investeringen for kommunen i Arbeidet med byggingen av aktivitetshallen er påbegynt og hallen skal etter planen stå ferdig juli Se mer under eget punkt om Kvitsøy Aktivitetspark og eget vedlegg om drift av aktivitetshall. I 2010 budsjettet er det også budsjettert med noen andre investeringer som bør realiseres. Noen er allerede påbegynt, noen utsatt eller forsinket, andre er nye i budsjettsammenheng. Her en kort oversikt over de investeringene som er lagt inn i investeringsbudsjettet: Kvitsøy Aktivitetshall Reguleringsplan Melingsgården Oppgradering lekeplass Vollsøy Oppgradering av vannkummer i samarbeid med IVAR Kjøp av minibuss Oppgradering av lisenser med mer (IKT) I tillegg planlegger vi svært mange mindre investeringer og prosjekter som etter regnskapsreglene ikke føres i investeringsbudsjettet men i driftsbudsjettet. Gymsal, Bibliotek, Melinggården, Fiskemottaket og Aktivitetspark Ombygging av gymsalen (til bibliotek/mediatek) og biblioteket (til sykehjemsrom) er utredet til en nettokostnad på til sammen ca. 5 millioner og vurderes som riktig og framtidsrettet. Rådmannen vurderer imidlertid aktiviteten i 2010 som såpass stor at disse prosjektene først bør realiseres i Dette har også med planleggingen og evt. ekstern finansiering gjennom Samhandlingsreformen å gjøre. Samhandlingsreformen vil gi tilskudd for tilrettelegging av helsetilbudet på en annerledes og bedre måte enn i dag, evt. tilskudd til bygg. Opparbeidelsen av infrastruktur på Melinggården vil koste mye, og her må det etter hvert utredes og vedtas hvordan en vil gå fram. Investeringen er synliggjort med en utgift på 1,5 millioner i Tallet er ikke nøyaktig, men er kun ment som en markering av en stor kostnad som kommer. Fiskemottaket på Grøningen ( kulturhuset ) er lagt inn i budsjettet for 2012, her stipulert til 1 million kroner. Også dette tallet er en kun ment som en markering av en stor kostnad vi vet kommer. Vi håper her på et samarbeid med Lyse i forbindelse med etablering av vindkraft. I tråd med vedtak i kommunestyret skal aktivitetsparken ferdigstilles i 2011, her er det budsjettert med en nettoutgift på kr ,-. Rådmannen ønsker å understreke at noen av nevnte investeringene evt. kan realiseres allerede i Dette dersom tid og økonomiske vurderinger tillater det. En slik sak tas da opp til kommunestyrebehandling. Kvitsøy kommune Side 7 av 32

8 Generelle anmerkninger til budsjettet Bruk av fond i driftsbudsjettet I 2010 er det ikke budsjettert med bruk av disposisjonsfond. (Med unntak av oppgradering av fotballbanen.) Pensjonsforsikring Pensjonskostnadene for 2010 er budsjettert på 2009-nivå, men uansett er det vanskelig å budsjettere helt korrekt. Vi har i september 2009 hatt et møte med vår rådgiver i KLP og føler oss rimelige sikre på at budsjetteringen ut fra dagens betingelser er korrekt. Spesielt interesserte finner mer informasjon på Lyse Energi Kvitsøy kommune er medeier i Lyse Energi. Lyse utbetaler hvert år renter og utbytte til eierkommunene. Renter er avhengig av rentenivået generelt og dermed ikke lett å forutse. Renteinntektene er således forbundet med usikkerhet. Utbytte er relatert til Lyses økonomi, og blir fastsatt av generalforsamlingen i selskapet. Utbytte for 2010 forventes å ligge på nivå. Spesielt interesserte finner mer informasjon på Lyse energi ønsker å etablere vindkraft i Kvitsøy kommune. Dette har kommunestyret vært positive til. En evt. etablering vil kunne medføre økte inntekter gjennom eiendomsskatt, men neppe før 2011/2012. Kommune stat rapportering - Kostra Kostra er et rapporteringssystem til Statistisk sentralbyrå som skal gi anledning til å sammenligne kommunenes prioriteringer og ressursbruk. Hvis vi sammenligner oss med andre kommuner i Rogaland, finner vi at Kvitsøy skiller seg lite ut. Det er viktig å huske at tallene, spesielt i mindre kommuner, ofte er vanskelige å sammenligne. For spesielt interesserte er Kostratallene tilgjengelig på Konklusjon Kvitsøy kommunes økonomi, samt foreliggende 2010-budsjett vurderes enda som tilfredstillende. Realiseringen av aktivitetshallen medfører imidlertid så store driftsutgifter at kommunens økonomiske situasjon er betydelig svekket, det er synliggjort store investeringer også i 2011/2012. Rådmannen vil bemerke at en reell inntektsøkning for kommunen vil være mulig ved innføring av eiendomsskatt for boliger. Her ville kommunen øke inntektene, alt etter satsen, med ca. 1 million kroner. Rådmannen ønsker for 2010-budsjettet å formulere følgende overordnede målsettinger: 1. Videreføring av etablerte, gode tjenester i alle avdelinger, ingen nedskjæringer. 2. På grunn av svekket økonomi krever driftsåret en skjerpet budsjettdisiplin, både administrativt og politisk. 3. Et resultat på minst 2% av driftsomsetningen. Kvitsøy, november 2009 Andreas Polster Rådmann Kvitsøy kommune Side 8 av 32

9 BUDSJETTFORUTSETNINGER Nøkkeltall Budsjett 2009 Rev. Budsjett 2009 Budsjett 2010 Antatt skatteinntekt Rammetilskudd Renter fra Lyse Utbytte fra Lyse Eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd Renteutgifter (våre langsiktige lån) Renteinntekter (likviditet) Avdragsutgifter (langsiktig lån) Langsiktig gjeld Konto Restgjeld pr Restgjeld pr Restgjeld pr Restgjeld pr Beregnet restgjeld pr Sum Ca Ca I ovenstående oppsett er det ikke tatt med Husbanklån til videre utlån til privatpersoner. Beholdning på frie, disponible driftsfond disposisjonsfond Pr var beholdningen på disposisjonsfondet kr ,-. Overskudd fra 2008 er ifølge vedtak i april avsatt til fondet med kr ,-. Saldo pr. oktober 2009 er da ca. kr ,-. Det er bevilget ca ,- i bruk av fondet i 2009 som foreløpig ikke er foretatt. Et eventuelt overskudd i driftsåret 2009 vil øke fondsbeholdningen. Det er i 2009 budsjettert med et overskudd i drift etter siste budsjettregulering på kr ,-. Dersom vi når budsjettert driftsoverskudd, vil beholdningen i disposisjonsfond pr ligge på kr ,-. I sak K 23/09 er finansieringen av aktivitetshallen vedtatt bl.a. med bruk av disposisjonsfond. Dermed vil fondsbeholdningen i 2010 etter hvert reduseres til ,- Rentenivå i anslag Renteutgiftene til kommunen er knyttet til kommunens langsiktige gjeld. Kommunen har bundet renten, ca 0,6 mill kroner til 7,05 %, mens resten av lånemassen har flytende rente og er budsjettert med 3 % rente. Renteinntektene er hovedsakelig knyttet til kommunens likviditet på gjennomsnittlig 8 mill. kroner. Det er lagt inn 2,5% avkastning på likviditeten. Det er ikke budsjettert med avkastning fra aksje- og pengemarkedsfond. Lønnsbudsjettering På dagens lønnsnivå er det lagt inn en lønnsvekst på 4% for å ta høyde for lønnsoppgjøret i Eiendomsskatt på verk og bruk Kommunen har foretatt omtaksering i 2009, men er ikke helt i mål med resultatet på grunn av klagebehandling. Blir de nye takstene endelig gyldig vil kommunen får merinntekter på ca kr ,-. Det er også mulig at Stortinget vedtar et lovforslag som vil medføre at kommunen taper ca kr ,- i eiendomsskatt fra Gassco. Forholdene er som antydet ikke vedtatt, og her finnes det mange usikkerhetsmomenter. Rådmannen har budsjettert eiendomsskatteinntekter på samme nivå som i Det er viktig å merke seg at tallet uansett ikke er korrekt, men bedre synsing er på nåværende tidspunkt ikke mulig. Kvitsøy kommune Side 9 av 32

10 Avgifter, gebyrer, egenbetalingssatser For budsjett 2010 legges det opp til en generell økning av avgifter og gebyrer på 3,5%. Dette gjelder for alle områder og ansvar fra januar 2010, med enkelte unntak som nevnes spesielt i listen under. Helse- og sosialsektor: Betalingssatser for hjemmehjelp, mat og vask av tøy med mer økes med 3,5 % fra og med januar Det samme gjøres i forhold til leie av trygdeboliger, samt egenandel på akuttmedisinsk bakvakt. Sektor for plan og utvikling: Pris på leie av kommunale boliger økes med 3,5% fom januar Når det gjelder gebyrregulativ for kommunale avgifter, kart- og oppmålingstjenester, samt tjenester i henhold til plan- og bygningsloven, er det utarbeidet et nytt regulativ som vil bli behandlet i formannskap/kommunestyre som egen sak. Dette som følge av flere mangler i eksisterende regulativ. Gebyrstørrelsen er tilpasset gebyrnivået i nabokommunene. Når det gjelder gebyr på renovasjon har IVAR IKS også i år informert kommunen om at inntektene må økes betraktelig for at renovasjon skal kunne drives 100% etter selvkost. IVAR IKS har foreslått ulike måter for å innfri prinsippet om selvkost på, og forslagene inngår i nevnte sak til politisk behandling. Eventuelle konsekvenser av vedtak om endring i gebyrregulativ for sektor for plan og utvikling vil bli innarbeidet i budsjettet. Barnehage: Kommunen følger statens sats for makspris på foreldrebetaling i barnehagen. Makspris er foreslått videreført på 2009-nviå, dvs kr 2 330,- for full plass. Mat er inkludert i denne prisen. SFO: Foreldrebetaling i SFO økes med 3,5% fra og med skoleåret Før budsjett 2011 foretas det en større sammenlikning med omkringliggende kommuner for å se om nivået på foreldrebetaling i SFO bør økes mer enn forventet prisstigning fra skoleåret Satsene for matpenger i SFO videreføres som i Musikk- og kulturskole: Betaling for tilbud i musikk- og kulturskolen var gjenstand for en større økning i 2009, og betalingssatsen er nå godt på nivå med omkringliggende kommuner. Da flere andre kommuner kun foretar prisjustering annet hvert år, videreføres betalingssats for musikk- og kulturskolen på 2009-nivå. Kvitsøy kommune Side 10 av 32

11 Interkommunale samarbeid Interkommunale samarbeid kommunen inngår i pr november 2009: Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Vertskommune Stavanger skatt Vertskommune Stavanger barnevern Vertskommune Randaberg IKT Vertskommune Randaberg helsesøst./jordmor Vertskommune Sandnes landbruk IKS IVAR Selvkost Selvkost Selvkost IKS Brannvesenet Sør Rogaland IKS Interkommunalt Arkiv IKS Rogaland Revisjon IKS Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Akutt forurensning IKS PP-tjeneste Interkommunalt samarb Legevakten i Ryfylket Interkommunalt samarb Ungd. kulturmønstring Interk. Samarb. Midt-Rogaland arbeidsgiverk Medeier Lyse Energi AS Ryfylkemuseet Kvitsøy kommune Side 11 av 32

12 Nye tiltak drift og investering Nye/endrede driftstiltak lagt inn i budsjett for 2010: HANDLINGSMÅL: TILTAK BELØP Forvaltning og adm: Skattesamarbeid med Stavanger kommune Økt stillingshjemler ett år (netto kostnad) Faktureringsprogram Gerica + HS pro + Helsenett, driftsutgifter Skolen: Kjøp/ montering av prosjektor Pleie- og omsorg: Drift av minibuss Hospitering av 1-2 ansatte på SUS Smertelindringsprosjekt Oppgradere møbler dagsenter, nye garderobeskap Oppgradere kjøkken Plan og utvikling: Økt stillingshjemler ett år (netto kostnad) Oppgradere planarkiv mm Flyfotografering av Kvitsøy Utbedring fotballbane/løpebane Maling hele skolen Brannalarm tilknyttet solskjerming i barnehagen Oppgradering av 3 pasientrom på kombisenter Brannvegg kombisenter Sansehage kombisenter, videreføring Vedlikehold og oppgradering leke- og friluftsområder Tilrettelegging for naturhavner på Grøningen Kultur: Drift av aktivitetshallen - 70% stilling, strøm, vask * Drift av aktivitetshallen - finansutgifter ** Utvidet tilbud kulturskole Kulturarrangement i kommunal regi Prosjekt veinavn til Kvitsøys veier SUM TILTAK * I 2010 gjelder bemanning av aktivitetshall fra mai. I tillegg kommer driftsutgifter som strøm osv. Fra 2011 vil tiltaket få helårsvirkning, hvorpå beløpet vil komme opp i ca ,- (før sponsorstøtte) ** Finansutgifter er avhengig av rentenivået Ovenstående tabellen viser en betydelig bruk av ekstramidler i driften Det er viktig å merke seg at mange av de oppførte poster er utgifter i 2010, men ikke i Dette gjelder for eksempel maling av skolen. Andre er utgifter er foreslått i 2010, men utgiften vil normalt videreføres utover 2010, for eksempel ekstramidler til kulturskolen. Noen poster vil nok bli gjenstand for omfattende drøftinger, her tenker jeg på de mellombels opprettete stillingshjemler i planavdelingen og i administrasjonsavdelingen. Her vil rådmannen antyde en evaluering senest høsten Kvitsøy kommune Side 12 av 32

13 Nye investeringer lagt inn i investeringsbudsjettet for 2010: HANDLINGSMÅL TILTAK BELØP Forvaltning og adm; Nødvendige oppgraderinger Investeringer IKT lisenser, server mm Pleie og omsorg: Bedre service/tilbud brukere Kjøp av minibuss Plan- og utvikling: Bedre bomiljø Reguleringsplan Melinggården, videreføring % stilling knyttet til Melinggård og aktivitetshall Videre oppgradering av lekeplasser Vollsøy mm Oppgradering av vannkummer med mer. IVAR Bedre kultur-/fritidstilbud Bygging av aktivitetshallen - netto kostnad SUM Investeringene foreslås dekket ved låneopptak på kr ,-. For finansiering av aktivitetshallen foreslås kr ,- og tas fra disposisjonsfondet. Økte renter og avdrag er budsjettert. Resterne beløp dekkes av andre inntekter, jfr. investeringsbudsjettets talldel. NÆRMERE OM KVITSØY AKTIVITETSPARK Kvitsøy aktivitetspark består av flere elementer vedtatt i kommunestyret. Her følger en kort oppsummering. Tall i parentes viser årstall for ferdigstillelse: 1. Kvitsøy ballbinge med omliggende terreng - ferdigstilt juli Kvitsøy skøytebinge med omliggende terreng og tennisbane - ferdigstilt november Kvitsøy Aktivitetshall netto kostnad i underkant av kr ,- - ferdigstilles sommer 2009 (inntektene kommer til dels senere enn utgiftene) 4. Kvitsøy Park netto kostnad kr ,- - ferdigstilles 2011 (inntektene kommer til dels senere enn utgiftene) I kommunestyresak 23/09 ble følgende finansiering vedtatt: Kvitsøy aktivitetshall Utgifter Hallen Uforutsette utgifter Inntekter Spillemidler Momsrefusjon Investeringstilskudd FK Dugnad og annen støtte Nettoutgift Kvitsøy kommune Side 13 av 32

14 Merk: Beløpene i 2011 og 2012 er netto inntekt. Samlet nettoutgift for Aktivitetshallen er dermed stipulert til ca. 7 millioner kroner. Det er viktig å huske at dette avhenger av at forutsetninger lagt inn i tabellen inntreffer! Inntektene kommer ikke samtidig med utgiftene, så her har vi en utfordring å budsjettere finansutgiftene mest mulig korrekt. I sak K 23/09 er finansieringsplanen for aktivitetshallen beskrevet og vedtatt. Kvitsøy Park skal etter planen realiseres i løpet av Her skal det bygges lekeplass, skateanlegg, klatrevegg, utescene, beplantning mm. Budsjettet for aktivitetsparken er ikke revidert siden i 2009, og netto utgift er stipulert til kr ,- Se 2009 budsjett. Også her må en være oppmerksom på at tilskuddene (nærmiljømidler) ikke nødvendigvis kommer samtidig med utgiftene. OBS! Investeringer 2011 og 2012 Investeringene, lagt in i oversikten på plan- og utviklingsavdelingen for 2011 og 2012 viser utgifter på kr ,- (bl.a. ombygging av sykehjem og gymsal). Alle disse investeringene er politisk diskutert og ønskelig. Nye låneopptak på nærmere kr ,- er imidlertid vanskelig å bære for Kvitsøy økonomien. Her vil det kreves grundige vurderinger for å finne gangbare løsninger. Kvitsøy kommune Side 14 av 32

15 SEKTOR FOR FORVALTNING OG ADMINISTRASJON Sektor for forvaltning og administrasjon består av rådmann, kommunalleder, kommunekasserer, konsulenter og merkantile stillinger. Sektoren skal sørge for nødvendig planlegging, samordning og effektivisering av den kommunale virksomhet. Den skal medvirke til å styrke samarbeid og samhold innenfor den kommunale forvaltning, og arbeide for et forsvarlig og godt arbeidsmiljø. Sektoren har blant annet ansvar for økonomistyring, kommunekasse, lønn, merkantile funksjoner, overordnet personalansvar i kommunen, samt ansvar for næringsutvikling. Videre er sektoren sekretariat for kommunestyre, formannskap og øvrige råd og utvalg, og også ansvarlig for oppfølging av politiske vedtak. Sektor for forvaltning og administrasjon i 2010 Fra januar 2010 vil sektor for forvaltning og administrasjon utgjøre 6,1 årsverk fordelt på 7 personer. Dette utgjør en økning på ett årsverk utover faste stillingshjemler. Økningen gjelder for ett år og er i tråd med vedtak i kommunestyret. Stillingen er påkrevd ut fra personalsituasjonen i sentraladministrasjonen, og er vedtatt blant annet for å få bukt med store etterslep på flere områder og for å skape et forsvarlig arbeidsmiljø for personalet i sentraladministrasjonen. På grunn av forventede refusjoner fra NAV blir nettoutgiftene for økningen lavere enn faktiske lønnsutgifter. Den nye stillingen er en fagstilling som vil ha ansvar både innen økonomi og merkantile funksjoner. Budsjett 2010 legger opp til et nytt vertskommunesamarbeid innen sektoren. I tråd med vedtak i kommunestyret forventes oppstart av samarbeid med Stavanger kommune om skatteoppkreverfunksjonen fra januar Skatteoppkreverfunksjonen i Kvitsøy er en marginaltjeneste som utløser lite ressurser, men som krever høy kompetanse, ikke minst etter innføringen av nytt IKT-system. Et vertskommunesamarbeid anses som påkrevd i forhold til arbeidssituasjonen i sektoren, og er i tråd med anbefalinger fra sentral kontrollenhet hos Skatt Vest. IKT-området er en stadig voksende og mer kostnadskrevende del av sentraladministrasjonen. I 2009 er det innført flere nye fagsystemer i kommunen (Post og arkivsystem for alle avdelinger, Helsenett på legekontoret og HsPro på Helsestasjonen og Gerica på sykehjemmet). Nye systemer medfører økte driftskostnader, noe som forklarer deler av økningen i ansvar 141 IKT-fellesutgifter. Hovedøkningen skyldes imidlertid anskaffelse av programvare for fakturering. Kommunen har som kjent hatt et faktureringssamarbeid med Lyse de siste årene. Revisjonen har hvert år hatt merknader til samarbeidet, og revisjonsrapporter i 2009 har vært ekstra tydelig på at samarbeidet på flere området ikke er i tråd med gjeldende regler for bokføring. Kommunen har i dialog med Lyse sett på muligheter for å bedre dette, men det har vist seg vanskelig å innfri krav fra revisjonen med dagens løsning. Kommunen ønsker derfor å overta faktureringsarbeidet selv. Det vil medføre noe merarbeid for kommunen, men ikke så mye da alle grunnlag allerede utarbeides i kommunen og avstemming med dagens Lyse-ordning har vært tidkrevende. Faktureringsarbeidet krever innkjøp av nødvendige programvare, men på sikt forventes driftskostnader å bli noe lavere enn overføring til Lyse for kjøp av faktureringstjenester. I 2010 er det planlagt større investeringer i IKT-samarbeidet mellom Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy. Dette omhandler for det første nødvendig oppgradering av Office pakken for alle brukere. I tillegg må lisenser for e-post oppgraderes, og i den forbindelse er det valgt at alle kommuner skal skifte fra Notes til Outlock. I tillegg skal det investeres i ny portal for internett Kvitsøy kommune Side 15 av 32

16 og intranett, samt oppgradering av deler av serverparken. Til sammen utgjør investeringene for Kvitsøy sin del drøyt kr ,- Hoveddel av dette er et engangsbeløp, men i forhold til lisenser (Outlock og Office) medfører investeringene her en kostnad på kr ,- som går over tre år. Målsettinger i budsjettperioden Evaluering i årsmld Punktene evalueres i årsmelding for 2010 Innfridd Videreføres 1. Utnytte økt ressurs best mulig for å få bukt med etterslep og redusere stort arbeidspress i sentraladministrasjonen. 2. Forbedre interne rutiner i tråd med anbefalinger fra revisjonen, særlig i fht utfakturering og oppfølging/refusjon sykepenger 3. Revidering av personalhåndbok 4. Systematiser opplæringsrutiner/informasjon til nye ansatte Videre utviklingstrekk og langsiktige mål Stadig nye krav, systemer og voksende informasjonsmengde stiller store krav til sentraladministrasjonen. Parallelt med ivaretakelsen av eksisterende oppgaver, må sektoren raskt kunne omstille seg. Utfordringen ligger særlig i at det er få personer som skal ivareta svært mange og ulike funksjoner og oppgaver. Den økte ressursen i 2010 gir administrasjonen mulighet for en bedre arbeidssituasjon noe. Utfordringen blir likevel å sørge for at de interne rutinene stadig videreutvikles i tråd med endrede krav og oppgaver også på lang sikt. Dagens lønnssystem skal på sikt fases ut. Kommunen er allerede i gang med å se etter nye løsninger, og nødvendige oppgraderinger forventes å måtte gjøres i Trolig gjøres oppgraderingen parallelt i alle kommunene i IKT-samarbeidet. Kommunen har et stort og omfattende planverk. Etter planen skulle personalhåndboken blitt revidert i løpet av Ut fra personalsituasjonen i sentraladministrasjonen har kun deler av arbeidet blitt utført. Arbeidet videreføres i Også eksisterende planer innen blant annet beredskap og HMS må revideres, og bedre planmessighet i revideringen må etableres. Når det gjelder sentralarkivet er kommunen i dialog med Interkommunalt Arkiv for utarbeidelse av oppdatert arkivplan. Tiltak i økonomiplanperioden , Sektor for forvaltning og adm: Alle tall i 1000-kroner. NETTO DRIFTS- & INV.KOSTNADER/ÅR HANDLINGS-MÅL TILTAK RAMME Forsvarlig arb.miljø Ny konsulentstilling D250 IR Forsvarlig skattefunksj Vertskommunesamarbeid skatt D95 D95 D95 D95 IR/UR -Oppdatering IKT IKT-investeringer I300 D75 D75 IR/UR Økte driftsutgifter IKT D30 D30 D30 D30 IR/UR Faktureringsprogram D80 IR Forklaring av tabell: D : netto driftskostnader I : netto investeringskostnader UR : tiltaket kan ikke dekkes innen for opprinnelig økonomisk ramme IR : tiltaket kan dekkes innenfor opprinnelig økonomisk ramme Kvitsøy kommune Side 16 av 32

17 SEKTOR FOR LEVEKÅR Sektor for levekår består av en rekke avdelinger og fagavdelinger, som alle har det til felles at de yter direkte tjenester til innbyggerne i kommunen. Hver avdeling ledes av en avdelingsleder, som er direkte underlagt rådmannen. Avdelingslederne har det daglige ansvaret for sin avdeling, inklusiv faglig-, økonomisk- og personalansvar. De ulike fagavdelingene i kommunen er organisatorisk underlagt rådmann eller avdelingsledere. Fagavdelingene er blant annet skolefritidsordning (SFO), musikk- og kulturskole, bibliotek, legekontor, helsestasjon, fysioterapi, psykisk helsevern. AVDELING SKOLE Kvitsøy skole ledes av rektor. Ved siden av grunnskoleopplæringen i klasse er rektor skolefaglig ansvarlig, SFO ansvarlig, ansvarlig for voksenopplæringen, samt rektor for musikk- og kulturskolen. Kvitsøy skole i 2010 For Kvitsøy skole er det Opplæringsloven og Læreplanverket som danner basis og rammeverk for innhold og organisering av virksomheten. Avdelingen hjemler ved inngangen til 2010 i alt 20 stillinger; rektor- 1 årsverk, 13 lærere 10,6 årsverk, 2 skoleassistenter 1 årsverk, 1 sekretær 0,2 årsverk, og 3 renholdere - ca 1,2 årsverk. Se også Elevtallet er i skoleåret redusert til 68 elever, som er ti færre elever enn forrige skoleår. Tabellen under viser endringer i elevtall og lærerressurser de 5 siste årene, samt en prognose for neste skoleår (i kursiv). I statsbudsjett for 2010 er det foreslått å øke undervisningstimetallet med én uketime fordelt på 1. til 7. klasse. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, foreslår Regjeringen også å innføre et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp fordelt på trinn. Hvilke konkrete løsninger skolen finner for disse timene er ennå uklart, men trolig må en regne med en økning av årsverk til neste skoleår. Ant/år: /2011 Ant elever Årsverk 9,82 10,1 10, ,6 11,0 Lærer Skolen underviser elevene delvis i klasser, dvs. elever fra samme årskull, og delvis i sammenslåtte grupper. Dette medfører en besparing på 2193 t i rammetimetallet sammenliknet med fulldelt undervisning. Besparelsen tilsvarer ca 2,2 årsverk. Besparelsen i rammetimetallet skyldes noe mer bruk av sammenslåttegrupper i skoleåret Kvitsøy skole ble i løpet av 2001/2002 ombygd, rehabilitert og malt, slik at skolen i dag drives i gode og relativt velutstyrte lokaler. I investeringsbudsjettet for 2008 ble det lagt inn kr ,- til ombygging av SFO-kjøkken og tilrettelegging av hallen slik at disse rommene skulle bli mer funksjonelle til undervisning og drift. Denne utbedringen har blitt gjennomført, og skolens brukere er svært godt fornøyde med resultatet. Kvitsøy kommune Side 17 av 32

18 En lærer er nettopp sertifisert som systemadministrator i LMS Learning Managment System. LMS kan forklares som et digitalt klasserom hvor elevene logger seg på via internett uansett hvor de befinner seg i verden. Skolen er i gang med innføringen, og klasse benytter seg jevnlig av denne læringsplattformen. I budsjettåret 2009 ble målet om kjøp og installering av prosjektor i tre klasserom innfridd. Dette gjør arbeidet til elevene og lærerne mer spennende, variert og enklere. På sikt ønsker skolen å oppgradere alle klasserom med prosjektor. For budsjettåret 2010 er det lagt opp til kjøp av en ny prosjektor, samt videreføring av bærbare datamaskiner til 5. klasse (11 stk). Målsettinger i budsjettperioden Evaluering i årsmld Punktene evalueres i årsmelding for 2010 Innfridd Videreføres 1. Videreføre arbeidet med digitalisering av klasserom 2. Kompetanseheving og utviklingsarbeid innenfor lesing og regning, vurdering og sosial kompetanse, jfr skolens satsingsomr. Videre utviklingstrekk og langsiktige mål Skolen vil være i kontinuerlig utvikling for å oppfylle kravene i den nye læreplanen. I tiden fremover må skolen systematisk tilegne seg kunnskap og kompetanse innenfor enkelte områder av læreplanen. På Kvitsøy skole vil skolemiljøarbeid og vurdering, og to av de grunnleggende ferdighetene som lesing og regning være satsingsområder i årene framover. Allerede høsten 2009 startet skolen opp med kompetanseheving i forhold til lesing og vurdering. Lesing er den grunnleggende ferdigheten som betyr mest i dagens kunnskaps- og informasjonssamfunn. Lesing er gjennomgående i alle fag. Dårlig leseferdighet hemmer elevene i videre skolegang, arbeidsliv og fritid. Skolen har derfor satset på SOL (systematisk observasjon av lesing). SOL er et verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling, og hvilke tiltak som styrker leseferdighetene. Det er Gjesdal kommune i samarbeid med professor Torleif Høien, en av Nordens fremste forskere innen lesing, som har utarbeidet verktøyet. Skolen vurderer å starte opp med en ny modell for entreprenørskap skoleåret 2010/2011. Sosial kompetanse og nulltoleranse for mobbing er områder skolen alltid retter søkelyset mot. Til tross for at skolen har få elever er det noen som faller utenfor. I 2009 ble skolens handlingsplan mot mobbing revidert, og det ble gjennomført en spørreundersøkelse i samarbeid med FAU. I skoleåret år vil skolen jobbe ut fra de resultater undersøkelsen ga, og utarbeide nødvendige tiltak slik som flere sosiale tilstelninger. Skolen har som målsetting av alle som er medlemmer av skolemiljøet skal utvikle positive holdninger, og snakke varmt om vår skole. Kvitsøy kommune Side 18 av 32

19 Voksenopplæringen: Kommunens ansvar er primært voksenopplæring innenfor grunnskolens område for hele den voksne befolkningen i kommunen. Ved inngangen av 2010 er det ingen voksne som er innvilget voksenopplæring på bakgrunn av Introduksjonsloven. Musikk- og kulturskolen: Musikk- og kulturskolen er en egen fagavdeling, som ledes av rektor på skolen. Selve innholdsarbeidet av kulturskolen er nå overlagt til kulturansvarlig. Høsten 2009 startet en opp med gitar- og dramaundervisning, i tillegg til eksisterende pianoundervisning og korps. Det er i dag 24 elever som følger undervisningen. Noen har valgt flere tilbud, noe som gjør at det totalt er 29 betalende elever. I tillegg kommer korpset med sine medlemmer. En ønsker å videreføre dette tilbudet i musikk- og kulturskolen også i 2010, og det er lagt inn en økning i budsjettet tilsvarende dette. I tillegg er det lagt inn en ekstra budsjettpost for prosjektbasert kulturskoleundervisning, enten i form av helger eller sommerkulturskole. Dette for å få en enda bedre bredde i undervisningen, på en realistisk gjennomførbar måte. AVDELING BARNEHAGE Kvitsøy barnehage er kommunens pedagogisk tilrettelagte tilbud for barn under skolepliktig alder. Barnehagen drives i tråd med Barnehageloven og Rammeplanen for barnehager, og i nær forståelse med barnas hjem. I tillegg bygger barnehagens arbeide på Stortingsmelding nr. 41 og barnehagens årsplanen. Kvitsøy barnehage i 2010 Barnehagen har fire satsningsområder:1) Barns medvirkning; barn må møte anerkjennelse for sine tanker og utrykk. 2) Maritimt nærmiljø; vi ønsker å styrke barns kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet. 3) Sosial kompetanse med fokus på Steg for Steg et sosialt kompetanse opplegg. 4) Lek, som har en sentral plass i barnehagehverdagen. Disse satsningsområdene er nedfelt i barnehagens årsplan. Personalet skal i løpet av våren 2010 revidere barnehagens verdigrunnlaget. I løpet av 2010 vil trolig antall barn i barnehagen gå ned. 12 barn begynner på skolen høsten 2010 og det er ikke sannsynlig at like mange begynner i barnehagen. De siste årene har antall timer i faktisk oppholdstid pr barn i barnehagen økt. Oppholdstiden vil trolig fortsette å øke også i Det er flere som går fulle dager i barnehagen, og en konsekvens av dette er at det er vanskeligere å få avspasert overtid uten å ta inn vikar. Tabellen under viser en oversikt over barn/ansatte i barnehagen de siste år: Høst 2007 Høst 2008 Høst 2009 Forventet vår2010 Ant barn Time pr uke 1111 t/u 860 t/u 1161 t/u 1179 t/u Årsverk 7,8 7,6 7,6 7,6 Ant voksne Kvitsøy kommune Side 19 av 32

20 I budsjett for 2010 forventes det en nedgang i foreldrebetaling på grunn av et redusert barnetall fra høsten. Selv om antall barn minker vil statsstøtten øke endel. Dette fordi flere barn er født i 2007 og senere, og barnegruppen dermed er gjennomsnittlig yngre enn i Når det gjelder andre statlige rammeoverføringer, såkalte skjønnsmidler, er dette som tidligere vanskelig å beregne. Ut fra samtaler med fylkesmannen, antall barn og tidligere tildelinger forventes det at skjønnsmidlene blir noe lavere i 2010 enn hva kommunen har vedtatt i revidert budsjett for Inntekten er satt til kr ,-. Målsettinger i budsjettperioden Evaluering i årsmld Punktene evalueres i årsmelding for 2010 Innfridd Videreføres 1. Fokus på barnehagens 4 satsningsområder; Barns medvirkning, maritimt nærmiljø, sosial kompetanse og lek. 2. Utvendig solskjerming av vinduer 3. Brannalarm tilknyttet Personalet skal revidere barnehagens verdigrunnlag Videre utviklingstrekk og langsiktige mål Kvitsøy kommune har full barnehagedekning. Barnehagens mål er å tilby en barnehageplass med fokus på kvalitet. Et godt og tillitsfullt samarbeide mellom barnehage og hjem er grunnleggende for kvaliteten i tilbudet. Tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er viktig for barnehagen, og barnehagen må jobbe for være en arbeidsplass hvor det er attraktivt å være. Høsten 2009 begynte personale arbeidet med å revidere verdigrunnlaget for barnehagen Arbeidet blir sentralt i årene framover. Barnehagen ønsker å være i bevegelse, samtidig som de gode tradisjonene som allerede er en del av barnehagen videreføres. Det stilles andre krav til barnehagebygget i dag enn da Kvitsøy barnehage ble bygget. Barnehagen er blitt en institusjon med krav til hygiene, blanke flater og rette linjer, i motsetning til hjemmekoselig interiør. Bygningstekniske krav, samt føringer for innhold og organisering av barnehagehverdagen kan eventuelt medføre behov for utvidelse/tilbygg. Det blir viktig for barnehagen å utrede dette nærmere i tett samarbeid med sektor for plan og utvikling. FAGAVDELING SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) SFO er et lovpålagt fritidstilbud for elever i klasse før og etter skoletid, jfr. Opplæringslovens Tilbudet skal legge til rette for leke- og fritidsaktiviteter i tråd med barnas alder og interesser. SFO drives under felles ledelse med skolen. Skolefritidsordningen på Kvitsøy har som målsetting at; 1) det enkelte barn skal kunne bestemme over sin fritid, 2) at de voksne skal tilby varierte og spennende aktiviteter, 3) at Kvitsøy SFO skal være en trygg arena som gir grobunn for godt vennskap på kryss av årskullene. Kvitsøy kommune Side 20 av 32

21 Kvitsøy SFO i 2010: Forventet høst 2010 Ant elever Gj.snitt d/u 3 d/u 3,2 d/u 3,3 d/u 3,4 d/u 3,4 d/u Årsverk ca 0,7 ca 1 ca 1.1 ca 1 ca 1 Ant ansatte SFO er en avdeling underlagt skolens ledelse og SFO-tilbudet gis i egnede lokaler på skolen. Det forventes en økning i barnetallet fom høsten 2010 på ca 4 elever. Behovet for å opprettholde to ansatte i SFO hver dag vil derfor være nødvendig. Målsettinger i budsjettperioden Evaluering i årsmld Punktene evalueres i årsmelding for 2010 Innfridd Videreføres 1. Fysisk aktivitet i nærmiljøet 2. God organisering av leksehjelp Videre utviklingstrekk og langsiktige mål SFO jobber kontinuerlig med å tilby varierte aktiviteter for elevene både ute og inne, og gode rutiner som sikrer variasjon, også for de med redusert plass. Det er prioritert at elevene skal bestemme over sin egen fritid, men følgelig innenfor de rammene skolens område har. Videre er det et mål å utarbeide et godt leksetilbud, slik at elevene har muligheter å gjøre deler av leksene før de skal på ettermiddagens fritidsaktiviteter. AVDELING FOR PLEIE OG OMSORG Avdeling for pleie- og omsorg omfatter sykehjem, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og medisinsk nødmeldetjeneste, fysioterapitjeneste, psykiatrisk helsetjeneste, helsesøstertjeneste og jordmortjeneste. De fleste tjenester er lovpålagte tjenester som reguleres av kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og et mangfold av forskrifter. Av ikke lovpålagte tjenester gis det tilbud om middagsombringing og trygghetsalarm. Kvitsøy kombisenter 2010 Kvitsøy kombisenter er en integrert avdeling med sykehjem, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, renhold, kokk og akuttmedisinsk bakvakt samlet under en ledelse. Budsjett for 2010 legger opp til samme bemanning som i Pr januar 2010 er det totalt 10,5 årsverk på kombisenteret, fordelt på 19 personer. Behovet for tjenester i pleie- og omsorgsavdelingen varierer mye i løpet av året. Antall langtids- og kortidsopphold, brukere av hjemmesykepleien, samt personer som har behov for praktisk hjelp, er vanskelig å forutse for kommende år og bemanningen forblir derfor uforandret. Kvitsøy kommune Side 21 av 32

22 Også i 2010 videreføres hospiteringsordningen mellom kommunen og Stavanger universitetssykehus. I budsjett 2010 er det satt av ,- på posten lønn vikar utdanning til dette. Det stilles stadig høyere krav til kommunehelsetjenesten. Dette gir kommunene en utfordring i henhold å tilby alvorlig syke og døende et forsvarlig tilbud i eget hjem eller hjemkommune. Effektivisering gjør at sykehusene ønsker å skrive ut pasienter tidligere enn før. I mange tilfeller kan dette ikke gjennomføres på grunn av manglende systematisk tilbud og kunnskapsnivå. Kvitsøy kommune ønsker derfor å bygge opp et system som sikrer at pasienten får den trygghet, kvalitet og kontinuitet som er nødvendig for at dette skal fungere. Det er satt av kr ,- på budsjettet til et smertelindringsprosjekt, fordelt på medisinsk forbruksmateriell, lønn vikar utdanning og opplæring ansatte. Det vil og bli søkt Helsedirektoratet om tilskudd til prosjekt. Det er gjort en nødvendig økning av inventar-posten i budsjett for Dette skyldes flere forhold; Møblene på dagsenteret er etter hvert utslitt, og trenger nødvendig oppgradering. Pris kr ,-. For at alle ansatte skal ha anledning til å skifte på arbeidsplassen trengs det 6 nye garderobeskap. Pris kr ,-. Det er videre satt av kr ,- til nytt kjøleskapet på medisinrommet, da eksisterende kjøleskap har ustabil temperatur. Ytterligere kr ,- er satt av til innkjøp av nye overmadrasser mot trykksår, da madrasser i sykehussenger er tynne og kan kjennes ubehagelige for pasientene Kvitsøy Eldreråd har fremmet et forslag om innkjøp av minibuss til kommunen. Eldrerådet mener at en slik bil vil være av stor nytte for ulike avdelinger, ikke minst for kombisenteret. Bilen vil være utstyrt med plass for rullestol. Pris for ny bil ligger rundt kr ,-, mens en kan få en brukt bil til ca halve prisen. Se mer om minibuss/bil i eget vedlegg til budsjettet. Dersom alt går etter planen vil det bli oppstart og opplæring i databasert dokumentasjon Gerica - for ansatte fra desember I budsjett 2010 er det lagt inn en liten sum for driftskostnader for Gerica. Målsettinger i budsjettperioden Evaluering i årsmld Punktene evalueres i årsmelding for 2010 Innfridd Videreføres 1. IKT-basert dokumentasjon 2. Utarbeidelse av omsorgsplan Minst 1-2 buss/båtturer med beboerne på sykehjemmet 5. Opplæring ansatte i demensomsorg, gruppearbeid 6. Smertelindringsprosjekt Kvitsøy kommune Side 22 av 32

23 Videre utviklingstrekk og langsiktige mål Pleie-og omsorgsavdelingen har merket en gradvis økning i behovet for tjenester. Pr er det 33 personer i Kvitsøy kommune over 80 år og 53 personer i alderen 70 til 80 år. Dette ser ut fra tall og befolknings sammensetning til å holde seg slik de neste årene fremover. Omsorgsplan 2015 vil være en start på en langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer. Den vil også berøre viktige emner som demens, rekruttering av fagpersonell og aktiv omsorg. FAGAVDELING LEGEKONTOR Legekontoret er bemannet med kommunelege i 80% stilling og legesekretær i om lag 50%. Legekontoret er bemannet 2 dager i uken på dagtid og 1 dag i uken på kveldstid. Sykepleiere ved kombisenter har akuttmedisinsk bakvakt hele døgnet når lege ikke er tilstede. I tillegg har kommunelegen et samarbeid med en fastlege i Stavanger og Stavanger legevakt utenom åpningstid på dagtid, slik at kommunens innbyggere alltid skal kunne få legehjelp. Hva med Ved siden av oppgaver knyttet til legekontoret, er kommunelege tilsynslege for sykehjemmets pasienter, og har ansvar for medisinskfaglig oppfølging/rådgivning av helsestasjonens virksomhet. Legetjenesten vurderes som meget bra ivaretatt med ingen eller kort ventetid for behandling. Kommunelegen er fornøyd med tilgjengelig utstyr på legekontoret. I 2010 tas det i drift et nytt digitalt helsenett. Bl.a. sørger Helsenettet for digital overføring av pasientdata fra legekontor til relevante samarbeidspartnere som for eksempel sykehus. En liten ekstrakostnad til drift er lagt inn i IKT budsjettet. Legevaktsordningen Kvitsøy kommune inngår i legevaktssamarbeid med Rennesøy, Finnøy og Hjelmeland. Samarbeidet er svært kostnadskrevende, ikke minst på grunn av hyppig bruk av legevaktsbåten. Det er derfor gledelig at kommunaldepartement har gitt Fylkesmannen en ekstrapott til fordeling til legevaktskommunene i Ryfylke. For Kvitsøy sin del betyr det kr ,- i ekstraordinære skjønnsmidler også i Disse ekstramidlene garanterer at legevaktsordningen i Ryfylke kan fortsette. Helsebil Fra 2009 har Kvitsøy ambulanse skiftet navn til Kvitsøy helsebil. I samarbeid med Helse Stavanger har Kvitsøy et svært godt tilbud til pasienter som må transporteres med bil. Bilen er kontinuerlig bemannet og sjåførene vil etter beste evne bidra til trygg transport av hjelpetrengende. Ordningen er i all hovedsak finansiert av Helse Stavanger. Målsettinger i budsjettperioden Evaluering i årsmld Punktene evalueres i årsmelding for 2010 Innfridd Videreføres 1. Videreføre en pålitelig og faglig bra drift av legekontoret 2. Stabilisere ordningen Kvitsøy Helsebil i samarbeid med Helse Stavanger Kvitsøy kommune Side 23 av 32