Sakskart til møte i administrasjonsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaards gate 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 09:00 1

2 Saksliste Saksnr PS 18/17 Tittel Høring - forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner PS 19/17 Tannklinikker og investeringsprosjekter i ØP perioden NOT 4/17 Seniorpermisjon - redusert undervisning 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Administrasjonsutvalget Yrkesopplæringsnemnda Høring Forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Innstilling 1 Akershus fylkeskommune støtter Kunnskapsdepartementets forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes departementet. 2 Akershus fylkeskommune mener forbudet også bør gjelde for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og skoler. Det foreslås endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, folkehøgskoleloven, voksenopplæringsloven, universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og introduksjonsloven. Akershus fylkeskommune er høringsinstans. Høringsfrist er Kunnskapsdepartementet ønsker et nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i utdanningsløpet i både privat og offentlig sektor, fra barnehager til høyere utdanning, introduksjonsprogram for flyktninger og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Forbudet vil gjelde både elever og ansatte. Forbudet skal kun gjelde plagg som dekker ansiktet, som for eksempel finlandshette, masker og nikab. Det gjelder ikke hodeplagg som hijab og luer. Samtidig foreslår departementet unntak for plagg som brukes av hensyn til pedagogiske, helsemessige, klimatiske eller sikkerhetsmessige forhold. 3

4 Forslaget begrunnes med at skoler og barnehager er arenaer for læring, integrering og kommunikasjon. Dersom elever eller ansatte dekker til ansiktet, kan det hindre samhandling, kommunikasjon og et godt læringsmiljø, som igjen er avgjørende for et godt læringsutbytte. I noen tilfeller kan også hensynet til sikkerhet, identifikasjon og hygiene gjøre det nødvendig at ansiktet er fullt synlig. Ønske om et åpent samfunn der alle kan se hverandres ansikt, trekkes frem som viktige verdisyn som bør være grunnleggende i barnehage og skole. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har slått fast at det franske forbudet mot ansiktsdekkende plagg i det offentlige rom fra 2011 ikke er i strid med menneskerettighetene. Departementet legger til grunn at hensyn til god samhandling og kommunikasjon vil være nødvendig, saklig og forholdsmessig forskjellsbehandling etter diskrimineringsloven og likestillingsloven. Forslag til høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune vedlegges saken. I det følgende gjøres kort rede for grunnlaget for fylkesrådmannens forslag: Lokalt forbud i den videregående skolen i Akershus I dag kan forbud innføres lokalt. Fylkestinget i Akershus behandlet sak 102/13 Bruk av ansiktsdekkende hodeplagg ved de videregående skolene i Akershus Endring av ordensreglementet 4 punkt 3 ny bokstav h. Fylkestinget vedtok følgende: I ordensreglementet 4 punkt 3 ny bokstav h legges følgende bestemmelse inn: Bruk av hodeplagg som helt eller delvis dekker elevens ansikt er ikke tillatt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder i undervisningen, på skolens område i skoletiden og når skolen har ansvar for elevene. Skolene er i forbindelse med departementets høring, bedt om å spille inn erfaringer med det lokale forbudet. Elleve skoler har svart, men kun én har meldt tilbake at det har vært nødvendig å håndheve forbudet. Deres erfaring er at forbudet har vært nyttig for å kommunisere alvoret og at det har dempet konfliktnivået. Fagskolene til Akershus fylkeskommune og den fylkeskommunale voksenopplæringen, er underlagt videregående skoler og elevene er omfattet av skolens ordensreglement. På bakgrunn av gjeldende vedtak, er det gitt at Akershus fylkeskommune støtter departementets forslag om å innføre forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg for elever i utdanningsinstitusjoner. Områder i departementets forslag som ikke er behandlet av fylkestinget tidligere Departementets forslag om forbud mot ansiktsdekkende plagg gjelder også ansatte og folkehøyskolene. I tillegg ber departementet om høringsinstansenes syn på om lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater bør omfattes av forbudet. Disse områdene er ikke tidligere er behandlet av fylkestinget. Fylkesrådmannen mener det er gode argumenter for at ansatte, folkehøyskolene og lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater skal omfattes av forbudet. Alternativ til nasjonalt forbud Kunnskapsdepartementet skisserer et alternativ til nasjonalt forbud. Dette er: beholde dagens mulighet for lokale forbud og innføre plikt til samtale med eleven/studenten som bruker ansiktsdekkende plagg. 4

5 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes Kunnskapsdepartementet. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Birgit Dreyer Vedlegg: 1 Høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Forslag til høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune Utrykt vedlegg: Høringsbrev og høringsnotat, se Kunnskapsdepartementets hjemmeside: 5

6 VEDLEGG Høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune Høringsuttalelsen fra Akershus fylkeskommune er behandlet i yrkesopplæringsnemda , administrasjonsutvalget , hovedutvalg for utdanning og kompetanse og fylkestinget Fylkestinget har vedtatt følgende høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune: Forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg ved de videregående skolene i Akershus Fylkestinget i Akershus vedtok i november 2013 følgende tillegg til ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler: I ordensreglementet 4 punkt 3 ny bokstav h legges følgende bestemmelse inn: Bruk av hodeplagg som helt eller delvis dekker elevens ansikt er ikke tillatt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder i undervisningen, på skolens område i skoletiden og når skolen har ansvar for elevene. Som grunnlag for saken, ble det gjennomført en omfattende høring i Høringen ble sendt til de videregående skolene, veiledningssentrene, elevombud, elevorganisasjonene og fagforeningene. Rektorene fikk ansvar for å gjennomføre en hensiktsmessig prosess som inkluderte alle berørte grupper på skolen. Oppsummeringen av høringssvarene viste at et klart flertall av de berørte parter mente at forslaget burde vedtas. Bestemmelsen gjelder elevers bruk av ansiktsdekkende hodeplagg, ikke skolens ansatte eller pedagogiske personale. Ovennevnte ligger til grunn for Akershus fylkeskommunes innstilling til saken. Høringsforslaget om forbud mot ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner Akershus fylkeskommune støtter departementets forslag til lovendringer, med unntak av endringer i folkehøyskoleloven. Endringer i folkehøyskoleloven Departementet foreslår endringer i folkehøyskoleloven ved å innføre 5 Forbud mot klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen, jf. folkehøyskoleloven 1 Formål. Folkehøyskolene i Akershus fylkeskommune har uttalt seg i forbindelse med høringen. Det gis ikke rett til inntak til folkehøyskoler og en elev som tar imot plass samtykker i skolens innhold, rammer og verdigrunnlag. Styret har ansvar for å tilsette og si opp personale. Akershus fylkeskommune mener at folkehøyskolene bør være mest mulig autonome. Skoleslaget er samtalebasert, og det er naturlig for folkehøyskolene å vektlegge betydningen av dialog og finne løsninger lokalt. Både for elever og ansatte vil uønsket bruk av ansiktsdekkende plagg kunne begrunnes ut fra den enkelte folkehøyskoles verdigrunnlag, i tillegg til aktiviteter og ordensreglement. 6

7 VEDLEGG Akershus fylkeskommune støtter ikke forslaget om at folkehøyskoleloven skal endres ved å innføre 5 Forbud mot klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Akershus fylkeskommune ønsker at folkehøyskolene skal beholde dagens mulighet for lokale forbud. Det ses ikke som nødvendig å innføre plikt til samtale med en elev som bruker ansiktsdekkende plagg. Forslag om at ansatte skal omfattes av forbudet Kommunikasjon mellom elever, og mellom elev og lærer, er bærende element i dagens opplæring, og ansiktsdekkende plagg kan være til hinder for god kommunikasjon. Akershus fylkeskommune ser paradokset i at det lokale forbudet kun gjelder for elever, og støtter derfor departementets forslag om at også ansatte i skolene som har kontakt med elevene, bør omfattes av forbudet i arbeidstiden. Lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater forbud ved opplæring i bedrift Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på om forbudet mot bruk av ansiktsdekkende plagg bør gjelde for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Akershus fylkeskommune mener forbudet også bør omfatte disse gruppene, men ønsker å påpeke utfordringer og mulige konsekvenser i den forbindelse. Forbud som omfatter lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater Departementet mener retten lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater har til opplæring, i likhet med elever i skole, taler for at et forbud bør omfatte lærlinger mv. i bedrift Akershus fylkeskommune støtter dette. Vi ser ingen prinsipiell forskjell på opplæring som gis i lærebedrifter og i utdanningsinstitusjoner, og mener læringsutbytte må sikres med god samhandling og kommunikasjon uavhengig av opplæringsarena. Forbud som omfatter instruktører, faglige ledere og andre ansatte i lærebedriften Høringsnotatet anser det som urimelig, men lite aktuelt, at lærebedrifter åpner for at andre arbeidstakere kan bruke ansiktsdekkende plagg dersom nasjonalt forbud for lærlinger mv. innføres. Det spørres ikke etter høringsinstansenes syn på om forbudet bør omfatte de som gir lærlingene opplæring, nemlig instruktører og faglige ledere, eller andre ansatte som tar del i opplæringen. Det er etter Akershus fylkeskommunes syn nødvendig å ta stilling til dette. I høringsnotatet foreslås det at forbudet skal omfatte de som arbeider i skolen og som er i kontakt med elevene. Akershus fylkeskommunes mener at departementet argumenterer godt for dette, men at tilsvarende prinsipp må gjelde i lærebedriftene dersom argumentasjonen skal være konsistent og logisk. Utfordringer og konsekvenser ved forbud for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater I høringsnotatet gjør departementet rede for problematikk knyttet til at ulike lover og regler gjelder for opplæring i skole og bedrift. Departementet peker også arbeidsgivers styringsrett. Akershus fylkeskommune mener det er nødvendig å vurdere om også annet lovverk enn det som er berørt i høringen, må endres ved en eventuell innføring av forbud mot ansiktsdekkende plagg for lærlinger. Det gjelder ikke minst dersom forbudet også må omfatte instruktører og andre ansatte som har med lærlingenes opplæring å gjøre. 7

8 VEDLEGG Arbeidsgiver i lærebedrifter har styringsrett og kan sette grenser for påkledning av hensyn til hygiene, sikkerhet eller identifikasjon, og ikke nødvendigvis til kommunikasjon, samhandling og læring. Når det gjelder lærlinger mv., vil begge typer begrunnelser kunne komme til anvendelse. Dersom det er tvil om forbud mot ansiktsdekkende plagg for lærlinger mv. (og instruktører) faller inn under arbeidsgivers styringsrett, bør man vurdere endringer også i annet relevant lovverk, så som arbeidsmiljøloven. I høringsnotatet tas det til orde for et nasjonalt forbud blant annet med henvisning til at like regler overalt skaper større forutsigbarhet for de som kan bli rammet av et forbud og at lokale myndigheter og institusjoner slipper å ta stilling til om det bør innføres et lokalt forbud eller ikke. Akershus fylkeskommune antar at slikt regelverk er lettere å innføre i offentlige og private utdanningsinstitusjoner, som allerede har håndhevings- og sanksjonsmuligheter i eksisterende lovverk, enn i andre typer private bedrifter og offentlige virksomheter. Konsekvenser dersom lærlinger ikke omfattes av forbudet Alternativt kan man velge å holde lærlinger mv. utenfor et forbud mot å bruke ansiktsdekkende plass med henvisning til arbeidsgivers styringsrett. Departementet peker på at hensynet til en lik regel for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater på den ene siden og studenter og deltakere i introduksjonsprogram i praksis på den andre, taler for at lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater som mottar opplæring i bedrift omfattes av forbudet. Akershus fylkeskommune ønsker å understreke at ved å holde lærlinger mv. utenfor, ikke kun er snakk om ulik behandling av studenter i praksis/deltakere i introduksjonsprogram og lærlinger. Konsekvensene av departementets forslag innebærer at noen lærlinger, eksempelvis barne- og ungdomsfagarbeiderlærlinger i barnehager, vil måtte omfattes av et forbud slik forslaget foreligger, andre ikke. Akershus fylkeskommunes mener det vil virke urimelig om den ene gruppen under opplæring skal omfattes av forbudet, mens den andre ikke skal gjøre det. Til sist ønsker vi å peke på at flere av læreplanene for opplæring i bedrift inneholder formål og mål som vil være vanskelig eller umulig å oppnå dersom lærlingen skal kunne bære ansiktsdekkende plagg. For eksempel gjelder dette barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Et sentralt formål i Vg3-planen i helsearbeiderfaget omhandler kommunikasjon og samhandling, og viktige kompetansemål er å lære seg ulike kommunikasjonsteknikker og konflikthåndtering, å kunne veilede, skape troverdighet og positiv dialog med bruker, pasient og pårørende. Mye av det samme formålet og de samme målene gjelder for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Etter Akershus fylkeskommunes syn vil ikke bare selve opplæringen i disse målene være vanskelig eller umulig dersom lærlinger og instruktører/ansatte bruker ansiktsdekkende plagg. Bruk av slike plagg vil også umuliggjøre en forsvarlig yrkesutøvelse. 8

9 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /17 Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 9/17 Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Tannklinikker og investeringsprosjekter i ØP perioden Innstilling Det etableres nye tannklinikker på Strømmen, i Asker og på Eidsvoll i samsvar med beskrevne investeringsprosjekter i ØP for Sammendrag Stortinget besluttet 8. juni at tannhelsetjenesten ikke flyttes til kommunene, men forblir under fylkeskommunalt ansvar. I tråd med tannhelsetjenestens mål for økonomiplanperioden om å gi befolkningen et godt og kostnadseffektivt tjenestetilbud, er det behov for å gjennomføre de investeringsprosjektene som er angitt i ØP , vedtatt av fylkestinget i desember Utjevning av sosiale helseforskjeller og et faglig fullverdig tjenestetilbud er et uttrykt mål for tannhelsetjenesten, og for å nå målene er det nødvendig med relativt store tannklinikker, som kan gi et bredt faglig tjenestetilbud. En av utfordringene er å tilpasse klinikkapasiteten til økt pasientmengde og å ivareta arbeidsmiljømessige krav. Hensynet til tilgjengelighet for alle grupper i befolkningen tilsier at nye tannklinikker bør plasseres på bakkeplan. Dette er også en lokalisering som anbefales av branntekniske årsaker, fordi det er krevende å evakuere funksjonshemmede pasienter og personer som er avhengig av hjelp for å komme seg ut ved en nødsituasjon. I planperioden vil tannhelsetjenesten ha behov for å igangsette nye klinikkprosjekter på Strømmen, i Asker og på Eidsvoll. 9

10 Det må også igangsettes en prosjektering av ny tannklinikk på Fornebu mot slutten av perioden, dvs. i 2020 fordi bygget skal total rehabiliteres eller rives i For økonomiplanperioden vil det bli behov for ytterligere nye etableringer og disse vil framkomme av økonomiplanen for den kommende perioden. Saksutredning Det er behov for å gjenoppta arbeidet med de planlagte investeringsprosjektene som er beskrevet i godkjent økonomiplan for Flere klinikkprosjekter ble midlertidig utsatt som følge av usikkerheten rundt tannhelsetjenestens forankringsnivå, og tannhelsetjenesten ble av samme grunn nødt til å forlenge leieavtalene på Fet tannklinikk, Eidsvoll tannklinikk og Strømmen tannklinikk Strømmen tannklinikk nye lokaler Bygget skal ifølge gårdeier rives/rehabiliteres i 2019, slik at tannklinikken må flytte ut pr Leiekontrakten gikk ut i 2017 og ble forlenget til Befolkningsveksten i Strømmenområdet er større enn det dagens klinikk har kapasitet til, og det er behov for ytterligere to behandlingsrom utover dagens klinikk for å dekke behovet. SSBs tall for befolkningsvekst tilsier en vekst på om lag 8 prosent i Tannhelsestatus for barn og ungdom tilhørende Strømmen tannklinikk er på nivå med eller lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunen, og med utgangspunkt i tannhelsestatus og befolkningsvekst er det behov for 10 behandlingsrom i den nye klinikken. En ny tannklinikk i denne størrelsesorden er ut fra tidligere erfaringstall anslått med kostnad rundt 25,6 mill. kr. Prosjektet var planlagt startet i første halvdel av 2017, og det er et stort behov for å igangsette prosjektet fordi det normalt tar mellom 1og 2 år fra et prosjekt starter til innflytting er mulig Askerholmen tannklinikk nye lokaler Leiekontrakten for Askerholmen tannklinikk utløper , og det er et stort behov for å igangsette prosjektering av ny klinikk for å dekke tjenestetilbudet til den delen av befolkningen som sogner til Askerholmen tannklinikk. Det er ifølge SSB anslått en befolkningsøkning på i underkant av 3,6 % for Asker kommune i perioden Tannhelsen er generelt sett god i Asker, og ny klinikk har behov for 8 behandlingsrom. Det er ikke aktuelt å forlenge den nåværende leiekontrakten av hensyn til brannsikkerhet og ventilasjon i bygget. Klinikken ligger i 4 etasje, og det er uhensiktsmessige rømningsveier ved en eventuell brann. Det finnes to rømningsveier, men den ene er en utvendig vindeltrapp som avsluttes ca. 2 meter over bakkenivå. Den vil ikke være aktuell rømningsvei for andre enn funksjonsfriske personer. Ventilasjonen på Askerholmen er ikke i samsvar med de kravene som gjelder for dagens tannklinikker. Investeringsbehovet er angitt i den vedtatte økonomiplanen for , og for ny klinikk i Asker er det satt av 20 mill. kr. Prosjektet ble forsinket som følge av usikkerhet rundt tannhelsetjenesten og forvaltningsnivå. Fylkeskommunens eiendomsforetak var i kontakt med en aktuell utleier av egnede lokaler sentralt i Asker sentrum våren 2017, men prosessen ble midlertid stoppet. Fra tannhelsetjenestens side er det behov for å gjenoppta denne prosessen så snart som mulig Eidsvoll tannklinikk nye lokaler Ny tannklinikk som dekker tjenestebehovet til befolkningen i øvre deler av Romerike har vært beskrevet i økonomiplanene siden 2015, og det ble framlagt en sak for politisk behandling 10

11 høsten 2016 som omhandlet en samling av tannhelsetjenestetilbudet for befolkningen i øvre deler av Romerike. Sak om sammenslåing av tannklinikkene på Nannestad og Eidsvoll ble ikke vedtatt. Det innebærer at Nannestad tannklinikk består slik den er i dag med de utfordringer som er beskrevet i tidligere sak når det gjelder driftsmessige forhold, som sårbarhet og lite faglig miljø samt mangler knyttet til brannsikkerhet. AFK Eiendom skal sikre at utleier forholder seg til gjeldende brannsikkerhetsforskrifter. Eiendomsforetakets spesialrådgiver når det gjelder brannsikkerhet er i løpende dialog med byggets eier, og status per juni 2017 er at gårdeier ikke tilfredsstiller minimumskravene til brannsikkerhet, fordi rømningsvinduene er for små og det mangler brannskille mot naboleietaker. Eiendomsforetaket har bedt gårdeier om en redegjørelse på at han har tilfredsstilt minimumskravene i forskriftene, men det er ikke mottatt noen redegjørelse. Eiendomsforetaket tilrår at tannklinikken flyttes til nye lokaler dersom gårdeier ikke utbedrer disse manglene. Leiekontrakten i nåværende lokaler utløper i Eidsvoll tannklinikk har 5 behandlingsrom og mangler tilstrekkelig behandlingskapasitet for å dekke behovet for tannhelsetjenester til befolkningen i området på en god måte. Leiekontrakten gikk ut i 2017, og gårdeier ønsket ikke å inngå en kortere leieperiode enn opsjonsperioden på 5 år. I tillegg til manglende behandlingskapasitet er bygget er lite egnet til tannklinikk og har dårlig inneklima, slik at det er stort behov for å bygge ny klinikk. Befolkningsveksten må hensyntas ved planleggingen av ny klinikk. Tannhelsestatus for barn og ungdom tilhørende Eidsvoll tannklinikk er lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunen. Med utgangspunkt i tannhelsestatus og befolkningsvekst er det behov for 9 behandlingsrom i den nye klinikken. Tjenestetilbudet til befolkningen i øvre deler av Romerike er utfordrende når det gjelder kapasitet. Kapasiteten på Eidsvoll tannklinikk er som beskrevet maksimalt utnyttet, og det er ventelister for behandling Ved årsskiftet var det 800 pasienter på venteliste for behandling på Eidsvoll tannklinikk. For å håndtere kapasitetsproblemene og ivareta et tilfredsstillende tjenestetilbud, har vært nødvendig å overføre pasientgrupper midlertidig fra Eidsvoll til Jessheim tannklinikk. Overføringen er kun av midlertidig karakter, fordi befolkningsveksten i Ullensaker er stor, og Jessheim tannklinikk vil ikke ha kapasitet til å betjene de tilførte pasientgruppene mer enn en kort periode. Tannhelsetjenesten ser det som nødvendig at det blir bygget en ny klinikk på Øvre Romerike på Eidsvoll eller Råholt, som beskrevet i økonomiplanen for Investeringskostnaden til ny klinikk for øvre deler av Romerike er anslått til 20 mill. kr. I tillegg til kostnadene til investering vil det påløpe kostnader til utkjøp fra nåværende leieavtale. Årlige leiekostnader er pr i dag kr. Et mulig utkjøp fra leieavtalen vil kunne gi et sted mellom og kroner i merkostnader avhengig av tidspunkt for innflytting i ny klinikk. Tannhelsetjenesten har ingen aktuelle lokaler som kan egne seg til et nytt prosjekt, og ut fra erfaringene fra 2016 er det lite utbud av egnede lokaler i området så det må påregnes ekstra tid i forprosjektfasen. Med bakgrunn i redegjørelsen av behovene for nye etableringer av tannklinikker i planperioden vurderer rådmannen det slik at de klinikkprosjektene som er beskrevet i økonomiplan for igangsettes i samsvar med tidligere vedtak i fylkestinget i sak 116/16. 11

12 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kirsten Nerheim Ahlsen 12

13 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/17 Administrasjonsutvalget Seniorpermisjon - redusert undervisning Notatet gjelder Administrasjonsutvalget gjorde i sak 13/ Revidert seniorpolitikk, følgende vedtak: 1. Seniortiltaket 80 % arbeid for 100 % lønn opphører. 2. Det gis rett til tre dager permisjon med lønn fra det kalenderåret arbeidstaker fyller 60 år. Fra det kalenderåret arbeidstakerne fyller 62 år gis det ytterligere fem dager permisjon med lønn, til sammen åtte permisjonsdager. For arbeidstaker med mindre stillingsandel enn full stilling avkortes antall permisjonsdager forholdsmessig. Deltidsansatte som arbeider hver dag (har kortere arbeidsdager), får ingen reduksjon i antall permisjonsdager. 3. Det er en forutsetning for å ta ut seniorpermisjon at den ansatte ikke tar ut avtalefestet pensjon. 4. For undervisningspersonalet gjelder ordningen med seniorpermisjon som et alternativ til redusert undervisningstid i henhold til den sentrale særavtalen SFS Tiltakene innføres fra 1. januar Utvalget ba administrasjonen utarbeide notat for å belyse innstillingens punkt fire videre, og en vurdering av likelønn i Akershus fylkeskommune. Dette notatet er således en oppfølging av administrasjonsutvalgets anmodning når det gjelder punkt fire i vedtaket. Redegjørelse SFS 2213 Den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet har fra slike bestemmelser om rett til redusert undervisningstid: Fra 57 år: Rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57. Fra 60 år: Rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. 13

14 I henhold til særavtalen disponerer lærere over 60 år den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. Arbeidstakere som har en delt stilling med en del av stillingen som undervisningsstilling og en del som ikke er undervisningsstilling, får redusert undervisning i samsvar den stillingsandel undervisningsstillingen utgjør, og seniorpermisjon i henhold til stillingsandelen for øvrig. Forslag om seniorpermisjonsdager for lærerne i tillegg til undervisningsreduksjon Det har blitt fremmet forslag fra enkelte av de ansattes organisasjoner, blant annet i drøftingsmøtet , om at lærerne skal ha rett til å ta ut seniorpermisjonsdager i tillegg til den avtalefestede undervisningsreduksjonen i henhold til SFS Administrasjonsutvalgets vedtak innebærer at undervisningspersonalet får mulighet til å ta ut seniorpermisjonsdagene som et alternativ til den retten til redusert undervisning som følger av den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet. I henhold til gjeldende ordning med lokalt fastsatte seniortiltak i Akershus fylkeskommune, har lærerne ikke en slik mulighet. Bakgrunnen for at fylkesrådmannen fremmet forslag om at lærerne skal få en slik mulighet, var en intensjon om at den økte fleksibiliteten som legges inn i den nye ordningen også skal komme lærerne til gode. Utdanningsforbundets medlem i arbeidsgruppen for ny seniorpolitikk har framholdt at lærerne gjennom sine organisasjoner har forhandlet seg fram til en arbeidstidsavtale med KS der man har blitt enige om å bruke noe av lønnsmidlene til seniortiltak og tiltak for nyutdannede lærere (redusert undervisning). Utdanningsforbundets medlem fremholder at lærerne har gått med på noe mindre utbetalt i lønn, fordi man mener at redusert undervisning er viktigere tidlig og sent i lærerkarrieren. Medlemmet har fremholdt at når arbeidsgiver gir undervisningspersonalet anledning til å velge mellom ordningene, så blander man lokal seniorpolitikk med ordninger som er fremforhandlet i sentrale tariffoppgjør. Fylkesrådmannen viser til at seniortiltakene for lærere ble innført i 1994, da lærerne var omfattet av statens hovedtariffavtale. Akershus fylkeskommune innførte i 2006 ordningen med elleve fridager per år for det ikke-pedagogiske personalet over 62 år. Det er først nå i at enkelte av de ansattes organisasjoner har fremmet forslag om at lærerne skal kunne ta ut fridagene i tillegg til den reduserte undervisningen. Ordningen med redusert undervisning har blitt endret i omfang etter 1994, men hvorvidt en eventuell lønnsreduksjon som følge av disse tiltakene har blitt utlignet eller ikke i løpet av de årene som har gått, vil det vel være vanskelig å påvise i dag. I hovedtariffavtalen for perioden , er det fastsatt garantilønn for ulike stillingsgrupper med ulike krav til utdanning. For stillinger med krav om mastergrad er garantilønnen for arbeidstakere med mindre enn to års ansiennitet fastsatt til kr per 1. mai For stillingen som lektor er garantilønnen fastsatt til kr Garantilønnen for lektor er m.a.o. kr høyere enn for andre arbeidstakere tilsatt i stilling med krav om masterutdanning. I den nye garantilønnstabellen som gjelder fra 1. august 2017 er denne forskjellen utlignet; garantilønnen blir den samme for lektor og for stillinger med krav om mastergrad. 14

15 Lærernes årsverk Ifølge særavtalen som gjelder undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring, skal en fulltidsansatt lærer arbeide 1 687,5 timer per år, og lærere over 60 år skal arbeide timer. Innenfor disse timene har det store flertall av skolene avtalt en arbeidstid på skolen på 1150 timer, fordelt på 196 dager. Disse 196 dagene er fordelt på 38 uker, som sammenfaller med elevenes skoleår og seks planleggingsdager. Noen få skoler har avtalt med de tillitsvalgte at antallet plandager skal være flere enn seks. Lærernes arbeidsår målt i antall timer, avviker ikke mye fra et vanlig norsk arbeidsår. Et normalarbeidsår for andre offentlige ansatte er på ca. 46 uker. Siden lærerne har et kortere arbeidsår målt i uker enn andre arbeidstakere, samtidig som årsverket målt i timer er det samme, vil en vanlig arbeidsuke for en lærer være om lag 43,5 timer, mens vanlig arbeidstid for øvrig er 37,5 timer per uke. For arbeidstakerne over 60 år kommer den sjette ferieuken til fradrag fra arbeidstiden på skolen. Lærere over 60 år har derfor en arbeidstid på skolen på 191 dager i løpet av året. På et fåtall av skolene er det som nevnt over lokalt framforhandlet inntil 193 dager. Et eventuelt uttak av åtte seniorpermisjonsdager ville medføre at lærere over 62 år får redusert antall arbeidsdager på skolen til 183. Undervisningen ligger innenfor lærernes arbeidstid på skolen. I særavtalen spesifiseres de ulike antall undervisningstimer per skoleår, avhengig av faget det skal undervises i, hvor komplekst faget er og hvor mye arbeid som må medregnes til for- og etterarbeid. For videregående opplæring er den høyeste årsrammen 856 undervisningstimer, tilsvarende 642 klokketimer, den laveste er 622 undervisningstimer, tilsvarende 466,5 klokketimer. Økt fritid Arbeidstidsordningen innebærer at det er forutsatt at lærerne benytter de deler av arbeidsåret som ikke er avsatt til arbeidstid på skolen til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. I og med at læreren får redusert undervisning, er det forutsatt at en større del av for- og etterarbeidet kan gjøres innenfor arbeidstiden på skolen enn det som ellers ville være tilfellet. Dermed vil en mindre del av dette arbeidet måtte gjøres utenom arbeidstiden på skolen. Lærerne som tar ut seniortiltak får med andre ord mer fritid enn de øvrige lærerne. En vanlig årsramme for en lærer i videregående skole kan gjerne være 700 undervisningstimer, tilvarende 525 klokketimer. En reduksjon av undervisningen med 12,5 % utgjør 87,5 undervisningstimer, tilsvarende 65,6 klokketimer. Det vil si at læreren får frigjort 65,6 timer innenfor arbeidstiden på skolen som kan brukes til for- og etterarbeid, og læreren får et tilsvarende antall timer mer fritid utenfor arbeidstiden på skolen. I tillegg til at læreren får frigjort tid tilsvarende det antall timer undervisningen blir redusert med, får læreren også redusert sin arbeidsbelastning på grunn av at det samlede omfanget av forog etterarbeid blir redusert som følge av redusert undervisning. Undervisningstimer genererer for- og etterarbeid, og når omfanget av undervisningstimer reduseres, reduseres også den tiden læreren må bruke på for- og etterarbeid. Dette medfører m.a.o. mer fritid utenfor arbeidstiden på skolen, og dette er fritid som kommer i tillegg til det antall timer mer fritid som i eksempelet ovenfor er kvantifisert til 65,6 klokketimer. 15

16 Økonomiske konsekvenser Med hensyn til lønnskostnader knyttet til seniortiltakene, så utgjør lønn i åtte dager for det ikkepedagogiske personalet i den aktuelle aldersgruppen ca. seks mill. kroner per år. Tilsvarende tall for lærerne er ca. 13 mill. kr. per år. I drøftingsmøte hevdet organisasjonene at det vil kunne bli et noe lavere uttak av avtalefestet pensjon blant lærerne dersom de får rett til å ta ut seniorpermisjon i tillegg til redusert undervisning. Organisasjonene hevdet at dersom en medarbeider som er medlem av SPK, og som har en årslønn tilsvarende kroner, tar ut AFP, vil dette medføre en kostnad for fylkeskommunen på kroner (12,5%) årlig. Dette er ikke riktig. Fylkeskommunene er med i et premiefellesskap der avtalefestet pensjon er forhåndsfinansiert. Dersom lærerne skulle få åtte seniorpermisjonsdager i tillegg til redusert undervisning i henhold til særavtalen, ville ordningen med seniorpermisjon få et vesentlig større omfang enn det som er vedtatt. Dersom dette skulle bli aktuelt ville det bli nødvendig å vurdere på nytt innretning og omfang av seniortiltakene i Akershus fylkeskommune i sin helhet. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Dag Aga Blokhus Vedlegg 1 Referat fra drøftingsmøte

17 MØTEREFERAT Referat fra drøftingsmøte Dato: Til stede: Arbeidsgiver: Elin Skårvin, Dag Aga Blokhus, Gunn Inger Hagen Organisasjoner: Morten Trudeng, Norsk Lektorlag; Frøydis A. Baadshaug, Tekna; Janne Lundgren, Samfunnsviterne; Evy Helene Gamst, NSF; Øyvind Wiksaas, SL; Steinar Thoresen, Thor-Arne Johansen, Utdanningsforbundet Referent: Dag Aga Blokhus Vår referanse: 2015/ EMNE 449 Seniorpermisjon rett til redusert undervisning Notat datert var sendt ut på forhånd. Arbeidsgiver viste til administrasjonsutvalgets bestilling Organisasjonene viste til at lærere over 60 år i henhold til særavtalen skal disponere den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, men at tiden i realiteten blir brukt til møter og lignende. Arbeidsgiver viste til at lærere får frigjort tid som yngre lærere ikke får, samtidig som lærere over 60 år ikke har en større belastning knyttet til møter o.l. enn de øvrige lærerne. Dermed må det være reelt at lærere over 60 får mer tid til for- og etterarbeid enn de øvrige lærerne. Organisasjonene reiste spørsmål om hvordan seniortiltakene implementeres for arbeidstakere som har delte stillinger, hvor en del er undervisningsstilling og en del er ikke-pedagogisk. Videre ble det påpekt at det blir feil å konvertere den økte fritiden i timer til hele fridager. Når det gjelder økonomiske konsekvenser, så hevdet at organisasjonene at dersom lærerne skal få både i «pose og sekk», så vil dette kunne gi seg utslag i et noe lavere uttak av avtalefestet pensjon blant lærerne. Organisasjonene mente at det må synliggjøres hvor mye AFK sparer ved at medarbeidere ikke tar ut AFP. Organisasjonene hevdet at en medarbeider som er medlem av SPK, og som har en årslønn tilsvarende ,00 kroner, vil ha en kostnad for fylkeskommunen på 75000,00 kroner (12,5%). Arbeidsgiver viste til at en slik effekt vil være usikker, en eventuell innsparing for arbeidsgiver vil avhenge av om det har skjedd endringer med hensyn til arbeidsgivers reguleringsansvar overfor SPK. 17