Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget

Transkript

1 Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 10:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 82/17 Politisk møteplan for 2018 PS 83/17 PS 84/17 Fv 156 Bråtan - Tusse. Prinsippvedtak om bompengefinansiering Status og plan for utvikling av bestillingstransporttilbudet i Akershus PS 85/17 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd PS 86/17 PS 87/17 PS 88/17 PS 89/17 PS 90/17 PS 91/17 Forslag til endringer i vedtekter for Akershus fylkeselevråd Styrerepresentasjon Fagskolen Oslo Akershus Høring - forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner. NB: Vedlegg med endring Etablerertjenesten i Akershus - revidert organisering og innhold Hydrogenstrategien - støtte til hydrogenstasjoner Fordeling av midler til friluftslivstiltak PS 92/17 Tannklinikker og investeringsprosjekter i ØP perioden PS 93/17 SP 14/17 SP 15/17 INT 8/17 Kjul Bussanlegg AS - investering i nytt bussanlegg, og videre drift av bussanlegg på Kjul og i Leiraveien Spørsmål Spørsmål fra representanten Lars Salvesen (KrF) om kvinnesakspioner Cecilie Thoresen Krog Spørsmål fra representanten Tonje Brenna (Ap) om lønn til vikarer Interpellasjoner Interpellasjon fra representanten Solveig Schytz (V) - Togtilbudet på Østfoldbanen 2

3 FT-sak 82/17 Politisk møteplan for 2018 Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende møteplan for 2018: Møteplan 2018 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des Akershustinget Etter behov Fylkesting Fylkesutvalg * *, 26 (ØP) 10 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Administrasjonsutvalget Koordineringsutvalget (1) (26) - Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Yrkesopplæringsnemnda Klagenemnda (14), Fylkesvalgstyret Trafikksikkerhetsutvalget Etter behov ( )= reservemøte. Arrangeres dersom det er saker. *Obs! Alle hovedutvalgene møter onsdag 2 mai. Innstilling fra fylkesutvalget Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 3

4 FT-sak 83/17 Fv 156 Bråtan - Tusse. Prinsippvedtak om bompengefinansiering Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av fv.156 ny hovedadkomst til Nesodden mellom Bråtan og Tusse kan finansieres med bompenger. 2. Fastsetting av endelig bompengeordning skjer på grunnlag av en mer detaljert bompengeutredning. 3. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeutredning med takster når det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet. Innstilling fra fylkesutvalget Representanten Eirik Trygve Bøe (V) gjenopptok følgende tilleggsforslag: Det forutsettes at veien primært finansieres av bompenger. 1. Hovedutvalgets innspill punkt 1 ble vedtatt med 12 mot 1 stemme (FrP). 2. Hovedutvalgets innspill punktene 2-4 ble enstemmig vedtatt. 3. Bøes gjenopptatte forslag fikk 3 stemmer (MDG, V + SV) og falt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av fv.156 ny hovedadkomst til Nesodden mellom Bråtan og Tusse kan finansieres med bompenger. 2. Fastsetting av endelig bompengeordning skjer på grunnlag av en mer detaljert bompengeutredning. 3. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeutredning med takster når det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet. 4. Statens Veivesen bes utrede en bompengeløsning som i mindre grad rammer lokaltrafikken. Innspill hovedutvalg for samferdsel Representanten Knut Tønnes Steenersen (FrP) fremmet tilleggsforslag på vegne av H, FrP, V + KrF: Statens Veivesen bes utrede en bompengeløsning som i mindre grad rammer lokaltrafikken. Representanten Njål Vikdal (V) fremmet følgende tilleggsforslag: Det forutsettes at veien primært finansieres av bompenger. 1. Fylkesrådmannens innstilling ble vedtatt med 11 mot 2 stemmer (FrP). 2. Fellesforslaget ble vedtatt med 12 mot 1 stemme (MDG) 3. Vikdals tilleggsforslag fikk 5 stemmer (H, V + MDG). Hovedutvalg for samferdsels innspill: 1. Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av fv.156 ny hovedadkomst til Nesodden mellom Bråtan og Tusse kan finansieres med bompenger. 4

5 2. Fastsetting av endelig bompengeordning skjer på grunnlag av en mer detaljert bompengeutredning. 3. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeutredning med takster når det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet. 4. Statens Veivesen bes utrede en bompengeløsning som i mindre grad rammer lokaltrafikken. 5

6 FT-sak 84/17 Status og plan for utvikling av bestillingstransporttilbudet i Akershus Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget tar Ruters forslag til tiltak for å øke bruken av dagens bestillingstransporttilbud til orientering og forventer at tiltakene igangsettes raskt. 2. Fylkestinget ber om en helhetlig plan fra Ruter AS for utviklingen av bestillingstransporttilbudet på kort sikt fram mot Planen skal inneholde vurdering av dagens tilbud, konkrete planer for videre utvikling og markedsføring av bestillingstransporttilbudet, samt kostnadsoverslag. Planen skal legges fram for fylkestinget i løpet av 1. kvartal Fylkestinget forventer at Ruter legger vekt på å bidra til «mobilitet for alle» i sitt langsiktige strategiarbeid. Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel Representanten Jan Sandal (Ap) fremmet følgende: Tillegg til punkt 2 : I setning 2 tillegges «brukerundersøkelser» Ny setning 3 i punkt2 som bes sendes med saken: Det bør legges opp til at alle kommuner i Akershus skal ha bestillingstransport Fylkesrådmannens innstilling med Sandals forslag til tillegg punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets innstilling: 1. Fylkestinget tar Ruters forslag til tiltak for å øke bruken av dagens bestillingstransporttilbud til orientering og forventer at tiltakene igangsettes raskt. 2. Fylkestinget ber om en helhetlig plan fra Ruter AS for utviklingen av bestillingstransporttilbudet på kort sikt fram mot Planen skal inneholde vurdering av dagens tilbud, konkrete planer for videre utvikling og markedsføring av bestillingstransporttilbudet, brukerundersøkelser, samt kostnadsoverslag. Planen skal legges fram for fylkestinget i løpet av 1. kvartal Fylkestinget forventer at Ruter legger vekt på å bidra til «mobilitet for alle» i sitt langsiktige strategiarbeid. Forslag til ny setning i punkt 2 som følger saken: Det bør legges opp til at alle kommuner i Akershus skal ha bestillingstransport Innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Leder, Finn Terje Tønnessen (FrP), foreslo å behandle saken som første sak. Rådet samtykket til dette. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 6

7 Innspill fra eldrerådet Eldrerådets leder Turid Jenssen (Fagforbundet) foreslo å ta saken til orientering og fikk rådets tilslutning til dette. Eldrerådets innspill: Eldrerådet tar saken til orientering. 7

8 FT-sak 85/17 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget tar årsrapport for Akershus fylkeselevråd til orientering 2. Fylkestinget vedtar at det skal bevilges ytterligere kr til Akershus fylkeselevråd for Disse midlene er øremerket et bevilgningsfond, som Akershus fylkeselevråd forvalter gjennom retningslinjer vedtatt av fylkestinget. Midlene innarbeides i fylkeskommunens budsjett for Fylkeselevrådet skal ha faste møter med lederne for hovedutvalgene. Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Representanten Rebbestad (H) foreslo å utsette behandling av pkt. 2 i fylkesrådmannens forslag til vedtak, til fylkesutvalgets behandling av budsjett i november. Fylkesrådmannens innstilling punktene 1 og 3 ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådmannens innstilling punkt 2 fikk 6 stemmer (Ap, MDG, KrF) og falt. Hovedutvalgets innstilling: 1. Fylkestinget tar årsrapport for Akershus fylkeselevråd til orientering 2. Fylkeselevrådet skal ha faste møter med lederne for hovedutvalgene. Fylkesrådmannens forslag «Fylkestinget vedtar at det skal bevilges ytterligere kr til Akershus fylkeselevråd for Disse midlene er øremerket et bevilgningsfond, som Akershus fylkeselevråd forvalter gjennom retningslinjer vedtatt av fylkestinget. Midlene innarbeides i fylkeskommunens budsjett for 2018» utsettes til fylkesutvalgets budsjettbehandling i november. Innspill fra yrkesopplæringsnemnda Fylkesrådmannens innstilling punkt 1 og 3 ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådmannens innstilling punkt 2 ble ikke vedtatt. Innspill fra yrkesopplæringsnemnda: 1. Fylkestinget tar årsrapport for Akershus fylkeselevråd til orientering 2. Fylkeselevrådet skal ha faste møter med lederne for hovedutvalgene. 8

9 FT-sak 86/17 Forslag til endringer i vedtekter for Akershus fylkeselevråd Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Alternativ a) Fylkeselevrådets forslag: I fylkeselevrådets vedtekter 3 legges følgende setning til: Dersom det viser seg at en skole som er representert med en representant, har flere enn 800 elever inneværende skoleår (inntaksstatistikken, 1. januar), skal varaen automatisk rykke opp som representant nr. 2. Dersom det viser seg at en skole som er representert med to representanter, har færre enn 800 elever inneværende skoleår (inntaksstatistikken, 1. januar), mister representant nr. 2 sin faste plass og blir vara. Alternativ b) Fylkesrådmannens alternative forslag: Tallene som legges til grunn for antall representanter fra hver skole skal være fra opplæringstilbudet, dvs. antall plasser skolen tilbyr det skoleåret. I 3 endres setningen til «alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 900 elevplasser får en ekstra representant». 2. Det legges til en ny 12 som skal lyde: Fylkeselevrådet kan gjøre endringer selv i 4,5 og 7. Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalgets leder Arne-Rune Gjelsvik (Frp) foreslo å stemme over alternativene A) og B) i pkt. 1 i fylkesrådmannens forslag før avstemming over pkt Fylkesrådmannens alternativ A) fikk ingen stemmer og falt. 2. Fylkesrådmannens alternativ B) ble enstemmig vedtatt. 3. Fylkesrådmannens innstilling punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets innstilling: 1. Tallene som legges til grunn for antall representanter fra hver skole skal være fra opplæringstilbudet, dvs. antall plasser skolen tilbyr det skoleåret. I 3 endres setningen til «alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 900 elevplasser får en ekstra representant». 2. Det legges til en ny 12 som skal lyde: Fylkeselevrådet kan gjøre endringer selv i 4,5 og 7. Innspill fra yrkesopplæringsnemnda Leder Siri Baastad (NHO) foreslo å stemme for alternativ 1b og punkt 2 i fylkesrådmannens innstilling. Baastads forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra yrkesopplæringsnemnda: 9

10 1. Alternativ b) Fylkesrådmannens alternative forslag: Tallene som legges til grunn for antall representanter fra hver skole skal være fra opplæringstilbudet, dvs. antall plasser skolen tilbyr det skoleåret. I 3 endres setningen til «alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 900 elevplasser får en ekstra representant». 2. Det legges til en ny 12 som skal lyde: Fylkeselevrådet kan gjøre endringer selv i 4,5 og 7. 10

11 FT-sak 87/17 Styrerepresentasjon Fagskolen Oslo Akershus Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkestinget foreslår følgende ny representant og vararepresentant til styret ved Fagskolen Oslo Akershus: Styrerepresentant: Trond Pettersen Vararepresentant: Totto Skrede Forslaget oversendes Oslo kommune. Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innspill fra yrkesopplæringsnemnda Leder Siri Baastad (NHO) foreslo å ta saken til orientering. Baastads forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra yrkesopplæringsnemnda: Yrkesopplæringsnemnd tok saken til orientering. 11

12 FT-sak 88/17 Høring Forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner NB: Endret vedlegg: kun avsnittet «Forslag om endringer i folkehøyskoleloven» Til Kunnskapsdepartementet VEDLEGG Høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune Høringsuttalelsen fra Akershus fylkeskommune er behandlet i yrkesopplæringsnemnda , administrasjonsutvalget , hovedutvalg for utdanning og kompetanse og fylkestinget Fylkestinget har vedtatt følgende høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune: Forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg ved de videregående skolene i Akershus Fylkestinget i Akershus vedtok i november 2013 følgende tillegg til ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler: I ordensreglementet 4 punkt 3 ny bokstav h legges følgende bestemmelse inn: Bruk av hodeplagg som helt eller delvis dekker elevens ansikt er ikke tillatt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder i undervisningen, på skolens område i skoletiden og når skolen har ansvar for elevene. Som grunnlag for saken, ble det gjennomført en omfattende høring i Høringen ble sendt til de videregående skolene, veiledningssentrene, elevombud, elevorganisasjonene og fagforeningene. Rektorene fikk ansvar for å gjennomføre en hensiktsmessig prosess som inkluderte alle berørte grupper på skolen. Oppsummeringen av høringssvarene viste at et klart flertall av de berørte parter mente at forslaget burde vedtas. Fagskolene til Akershus fylkeskommune og den fylkeskommunale voksenopplæringen, er underlagt videregående skoler og elevene er omfattet av ordensreglementet. Bestemmelsen gjelder elevers bruk av ansiktsdekkende hodeplagg, ikke skolens ansatte eller pedagogiske personale. Ovennevnte ligger til grunn for Akershus fylkeskommunes innstilling til saken. Høringsforslaget om forbud mot ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner Akershus fylkeskommune støtter departementets forslag til lovendringer. Forslag om endringer i folkehøyskoleloven Folkehøyskolene omfattes ikke av de lokale bestemmelsene om forbud mot ansiktsdekkende plagg i Akershus, og er derfor bedt om å uttale seg om høringen. 12

13 Per i dag fungerer det godt at folkehøyskolene i Akershus har anledning til å fastsette lokale bestemmelser om bl.a. bruk av ansiktsdekkende plagg. Et forbud for både elever og ansatte kan begrunnes ut fra skolenes verdigrunnlag, aktivitet og ordensbestemmelser. Elever som tar imot plass, samtykker til reglene som gjelder for skolen. Akershus fylkeskommune ser imidlertid at like regler i alle utdanningsinstitusjoner, kan gi forutsigbarhet både for den enkelte det gjelder og for skolene. Videre kan et nasjonalt forbud dempe potensielle konflikter i folkehøyskoler, eksempelvis hvis et styre stiller spørsmål ved om aktiviteter og verdigrunnlag ved skolen faktisk er, eller skal være, i konflikt med bruk av ansiktsdekkende plagg. Akershus fylkeskommune støtter departementets forslag om å innføre 5 Forbud mot klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i folkehøyskoleloven. Forslag om at ansatte skal omfattes av forbudet Lokalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i Akershus gjelder kun elever. Kommunikasjon mellom elever, og mellom elev og lærer, er bærende element i dagens opplæring, og ansiktsdekkende plagg kan være til hinder for god kommunikasjon. Akershus fylkeskommune ser paradokset i at det lokale forbudet kun gjelder for elever, og støtter derfor departementets forslag om at også ansatte i skolene som har kontakt med elevene, bør omfattes av forbudet i arbeidstiden. Lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater forbud ved opplæring i bedrift Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på om forbudet mot bruk av ansiktsdekkende plagg bør gjelde for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Akershus fylkeskommune mener forbudet også bør omfatte disse gruppene, men ønsker å påpeke utfordringer og mulige konsekvenser i den forbindelse. Forbud som omfatter lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater Departementet mener retten lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater har til opplæring, i likhet med elever i skole, taler for at et forbud bør omfatte lærlinger mv. i bedrift. Akershus fylkeskommune støtter dette. Vi ser ingen prinsipiell forskjell på opplæring som gis i lærebedrifter og i utdanningsinstitusjoner, og mener læringsutbytte må sikres med god samhandling og kommunikasjon uavhengig av opplæringsarena. Forbud som omfatter instruktører, faglige ledere og andre ansatte i lærebedriften Høringsnotatet anser det som urimelig, men lite aktuelt, at lærebedrifter åpner for at andre arbeidstakere kan bruke ansiktsdekkende plagg dersom nasjonalt forbud for lærlinger mv. innføres. Det spørres ikke etter høringsinstansenes syn på om forbudet bør omfatte de som gir lærlingene opplæring, nemlig instruktører og faglige ledere, eller andre ansatte som tar del i opplæringen. Det er etter Akershus fylkeskommunes syn nødvendig å ta stilling til dette. I høringsnotatet foreslås det at forbudet skal omfatte de som arbeider i skolen og som er i kontakt med elevene. Akershus fylkeskommunes mener at departementet argumenterer godt for dette, men at tilsvarende prinsipp må gjelde i lærebedriftene dersom argumentasjonen skal være konsistent og logisk. Utfordringer og konsekvenser ved forbud for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater I høringsnotatet gjør departementet rede for problematikk knyttet til at ulike lover og regler gjelder for opplæring i skole og bedrift. Departementet peker også på arbeidsgivers styringsrett. Akershus fylkeskommune mener det er nødvendig å vurdere om også annet lovverk enn det som er berørt i høringen, må endres ved en eventuell innføring av forbud mot ansiktsdekkende plagg for lærlinger. Det gjelder ikke minst dersom forbudet også må omfatte instruktører og andre ansatte som har med lærlingenes opplæring å gjøre. 13

14 Arbeidsgiver i lærebedrifter har styringsrett og kan sette grenser for påkledning av hensyn til hygiene, sikkerhet eller identifikasjon, og ikke nødvendigvis til kommunikasjon, samhandling og læring. Når det gjelder lærlinger mv., vil begge typer begrunnelser kunne komme til anvendelse. Dersom det er tvil om forbud mot ansiktsdekkende plagg for lærlinger mv. (og instruktører) faller inn under arbeidsgivers styringsrett, bør man vurdere endringer også i annet relevant lovverk, så som arbeidsmiljøloven. I høringsnotatet tas det til orde for et nasjonalt forbud blant annet med henvisning til at like regler overalt skaper større forutsigbarhet for de som kan bli rammet av et forbud, og at lokale myndigheter og institusjoner slipper å ta stilling til om det bør innføres et lokalt forbud eller ikke. Akershus fylkeskommune antar at slikt regelverk er lettere å innføre i offentlige og private utdanningsinstitusjoner, som allerede har håndhevings- og sanksjonsmuligheter i eksisterende lovverk, enn i andre typer private bedrifter og offentlige virksomheter. Konsekvenser dersom lærlinger ikke omfattes av forbudet Alternativt kan man velge å holde lærlinger mv. utenfor et forbud mot å bruke ansiktsdekkende plagg med henvisning til arbeidsgivers styringsrett. Departementet peker på at hensynet til en lik regel for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater på den ene siden, og studenter og deltakere i introduksjonsprogram i praksis på den andre, taler for at lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater som mottar opplæring i bedrift omfattes av forbudet. Akershus fylkeskommune ønsker å understreke at ved å holde lærlinger mv. utenfor, ikke kun er snakk om ulik behandling av studenter i praksis/deltakere i introduksjonsprogram og lærlinger. Konsekvensene av departementets forslag innebærer at noen lærlinger, eksempelvis barne- og ungdomsfagarbeiderlærlinger i barnehager, vil måtte omfattes av et forbud slik forslaget foreligger, andre ikke. Akershus fylkeskommunes mener det vil virke urimelig om den ene gruppen under opplæring skal omfattes av forbudet, mens den andre ikke skal gjøre det. Til sist ønsker vi å peke på at flere av læreplanene for opplæring i bedrift inneholder formål og mål som vil være vanskelig eller umulig å oppnå dersom lærlingen skal kunne bære ansiktsdekkende plagg. For eksempel gjelder dette barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Et sentralt formål i Vg3-planen i helsearbeiderfaget omhandler kommunikasjon og samhandling, og viktige kompetansemål er å lære seg ulike kommunikasjonsteknikker og konflikthåndtering, å kunne veilede, skape troverdighet og positiv dialog med bruker, pasient og pårørende. Mye av det samme formålet og de samme målene gjelder for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Etter Akershus fylkeskommunes syn vil ikke bare selve opplæringen i disse målene være vanskelig eller umulig dersom lærlinger og instruktører/ansatte bruker ansiktsdekkende plagg. Bruk av slike plagg vil også umuliggjøre en forsvarlig yrkesutøvelse. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune støtter Kunnskapsdepartementets forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes departementet. 14

15 2. Akershus fylkeskommune mener forbudet også bør gjelde for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Innstilling fra hovedutvalg for utdanning Representanten Kristin Antun (MDG) fremmet endringsforslag til pkt. 2 og to tilleggsforslag, pkt. 3 og 4, til fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Akershus fylkeskommune støtter Kunnskapsdepartementets forslag om lovendringene som regulerer ansattes bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner. 2. Akershus fylkeskommune støtter ikke Kunnskapsdepartementets forslag om lovendringene som regulerer elevers og studenters bruk av ansiktsdekkende plagg i skoler og utdanningsinstitusjoner. Det er tilstrekkelig med dagens mulighet for lokale retningslinjer/forskrifter. 3. Akershus fylkeskommune anbefaler at det utarbeides en nasjonal veileder med anbefalinger om hvordan skole bør følge opp elever som ønsker å bruke ansiktdekkende plagg. Formålet med veilederen bør være å bidra med kompetanse, legge til rette for nødvendig dialog mellom skole og elev/student, og motvirke faren for isolering av kvinnene det gjelder. Behovet for en veileder synes klar uansett om kunnskapsdepartementets anbefalinger vedtas, eller om det fortsatt blir mulighet for lokale retningslinjer/forskrifter. 4. Dersom lovendringene Kunnskapsdepartementet foreslår blir vedtatt anbefaler Akershus fylkeskommune på det sterkeste at de følgende forslagene tas ut: -Universitets- og høyskoleloven 7-8, punkt 2 -Fagskoleloven 18, punkt 2 Akershus fylkeskommune ser det som helt urimelig å utestenge studenter i 1 år framover fordi de /har/ brukt ansiktdekkende plagg og nektet å etterkomme pålegg om dette. Sanksjonene bør opphøre øyeblikkelig dersom studenten velger å følge regelverket. Representanten Tord Hustveit (V) gjenopptok forslag fra Utdanningsforbundet til sak 17/18 i Administrasjonsutvalget 6. sept., som alternativ til fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1.Akershus fylkeskommune støtter ikke Kunnskapsdepartementets forslag til å innføre forbud mot ansiktsdekkende plagg. 2. Akershus fylkeskommune mener at forbud heller ikke bør innføres for lærlinger, praksiskandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Bakgrunn: Utdanningsforbundet Akershus er imot plagg som dekker ansiktet helt eller delvis. Allikevel er vi imot et nasjonalt forbud. Gitt det lave antallet personer som bruker ansiktsdekkende plagg i dag, vil et nasjonalt forbud framstå som et unødvendig omfattende tiltak. Ved et eventuelt nasjonalt forbud vil det heller ikke være mulig å ta hensyn til lokale forhold. Vi er imot forbud både nasjonalt og lokalt. Vi har tro på samtale og dialog for å oppnå refleksjon og forståelse, men er imot at det skal være en lovfestet plikt til samtale. Lærere har allerede i dag samtaler med elever i videregående skole og i voksenopplæringen der man har en bekymring. Læreren kjenner elevene og læreren må her bruke både sitt profesjonelle skjønn og profesjonsfellesskapet vi er en del av. Vi er imot at politiske beslutningsorganer på 15

16 regionalt eller kommunalt nivå skal ha anledning til å innføre forbud mot ansiktsdekkende plagg. Vi ønsker heller ikke en lovfestet plikt til samtale, men vi ønsker at det er en oppfordring til samtale med disse elevene, som med alle andre elever man har en bekymring rundt. Vi er enige i intensjonen i forslaget om at vi ikke ønsker at våre elever skal bruke ansiktsdekkende plagg, men vi er ikke enige i tiltakene for å komme dit. Saken berører mange etiske dilemmaer. Vi ønsker et samfunn med færrest mulige forbud. Vi er bekymret for hvilke konsekvenser et nasjonalt forbud kan føre til. Enkeltskolen skal ikke stå alene i slike situasjoner, men rådføre seg med fagpersoner (IMDi, helsestasjonen osv.) Det er også avgjørende at det blir utformet klare retningslinjer og veiledere, slik at det blir lettere for en skole å håndtere en situasjon hvor en elev ønsker å bruke eller bruker ansiktsdekkende plagg. Lærere kan ha behov for skolering på området. Vi vet at noen skoler har ansatt minoritetsrådgivere. Vi er helt enige i at kommunikasjon, kroppsspråk og mimikk er helt avgjørende for å få til en god lærings- og undervisningssituasjon. Vi må holde fast ved at kommunikasjon er et pedagogisk prinsipp som er grunnleggende for læring. Vi mener at alle som jobber med barn, unge og voksne i en omsorgs- og læringssituasjon må vise hele ansiktet for å få til god relasjonsbygging og kommunikasjon. Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor en lærer ønsker å bruke eller bruker ansiktsdekkende plagg, vil det ligge innenfor lederens styringsrett å nekte bruk av plagg som vil hindre utførelsen av arbeidet. For en lærer vil bruk av ansiktsdekkende plagg være til hinder for utførelsen av arbeidet. Dette vil også gjelde for opplæring i bedrift der det er bedriftens ledelse som må vurdere bruk av arbeidstøy med hensyn til sikkerhet, identifikasjon og hygiene og om bruk av ansiktsdekkende plagg vil hindre yrkesutøvelsen. 1. Antuns forslag fikk 1 stemme (MDG) og falt. 2. Hustveits forslag fikk 1 stemme (V) og falt. 3. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets innstilling: 1 Akershus fylkeskommune støtter Kunnskapsdepartementets forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes departementet. 2 Akershus fylkeskommune mener forbudet også bør gjelde for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift Innspill fra yrkesopplæringsnemnda Representant Marit Danielsen (utdanningsforbundet) fremmet et alternativ forslag: 1. Akershus fylkeskommune støtter ikke Kunnskapsdepartementets forslag til å innføre forbud mot ansiktsdekkende plagg. 2. Akershus fylkeskommune mener at forbud heller ikke bør innføres for lærlinger, praksiskandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Administrasjonen delte ut et vedlegg med endringsforslag til saken. 16

17 Ved alternativ votering mellom Danielsen (utdanningsforbundet) forslag og fylkesrådmannens innstilling, ble innstillingen vedtatt med 7 stemmer mot 2 (YS og utdanningsforbundet). Innspill fra yrkesopplæringsnemnda: 1 Akershus fylkeskommune støtter Kunnskapsdepartementets forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes departementet. 2 Akershus fylkeskommune mener forbudet også bør gjelde for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Innspill fra administrasjonsutvalget Representanten Torbjørn Alvim (Utdanningsforbundet) fremmet alternativt forslag: 1. Akershus fylkeskommune støtter ikke Kunnskapsdepartementets forslag til å innføre forbud mot ansiktsdekkende plagg. 2. Akershus fylkeskommune mener at forbud heller ikke bør innføres for lærlinger, praksiskandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Bakgrunn: Utdanningsforbundet Akershus er imot plagg som dekker ansiktet helt eller delvis. Allikevel er vi imot et nasjonalt forbud. Gitt det lave antallet personer som bruker ansiktsdekkende plagg i dag, vil et nasjonalt forbud framstå som et unødvendig omfattende tiltak. Ved et eventuelt nasjonalt forbud vil det heller ikke være mulig å ta hensyn til lokale forhold. Vi er imot forbud både nasjonalt og lokalt. Vi har tro på samtale og dialog for å oppnå refleksjon og forståelse, men er imot at det skal være en lovfestet plikt til samtale. Lærere har allerede i dag samtaler med elever i videregående skole og i voksenopplæringen der man har en bekymring. Læreren kjenner elevene og læreren må her bruke både sitt profesjonelle skjønn og profesjonsfellesskapet vi er en del av. Vi er imot at politiske beslutningsorganer på regionalt eller kommunalt nivå skal ha anledning til å innføre forbud mot ansiktsdekkende plagg. Vi ønsker heller ikke en lovfestet plikt til samtale, men vi ønsker at det er en oppfordring til samtale med disse elevene, som med alle andre elever man har en bekymring rundt. Vi er enige i intensjonen i forslaget om at vi ikke ønsker at våre elever skal bruke ansiktsdekkende plagg, men vi er ikke enige i tiltakene for å komme dit. Saken berører mange etiske dilemmaer. Vi ønsker et samfunn med færrest mulige forbud. Vi er bekymret for hvilke konsekvenser et nasjonalt forbud kan føre til. Enkeltskolen skal ikke stå alene i slike situasjoner, men rådføre seg med fagpersoner (IMDi, helsestasjonen osv.) Det er også avgjørende at det blir utformet klare retningslinjer og veiledere, slik at det blir lettere for en skole å håndtere en situasjon hvor en elev ønsker å bruke eller bruker ansiktsdekkende plagg. Lærere kan ha behov for skolering på området. Vi vet at noen skoler har ansatt minoritetsrådgivere. Vi er helt enige i at kommunikasjon, kroppsspråk og mimikk er helt avgjørende for å få til en god lærings- og undervisningssituasjon. Vi må holde fast ved at kommunikasjon er et pedagogisk prinsipp som er grunnleggende for læring. Vi mener at alle som jobber med barn, unge og voksne i en omsorgs- og læringssituasjon må vise hele ansiktet for å få til god relasjonsbygging og kommunikasjon. Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor en lærer ønsker å bruke eller bruker ansiktsdekkende plagg, vil det ligge innenfor lederens styringsrett å nekte bruk av plagg som vil hindre utførelsen av arbeidet. For en lærer vil bruk av ansiktsdekkende plagg være til hinder for utførelsen av arbeidet. Dette 17

18 vil også gjelde for opplæring i bedrift der det er bedriftens ledelse som må vurdere bruk av arbeidstøy med hensyn til sikkerhet, identifikasjon og hygiene og om bruk av ansiktsdekkende plagg vil hindre yrkesutøvelsen. Representanten Øyvind Solum (MDG) foreslo å ta saken til foreløpig orientering. 1. Solums forslag fikk 2 stemmer (MDG + KrF) og falt. 2. Fylkesrådmannens innstilling fikk 5 stemmer (H, Ap, FrP, Sp + Akademikerne) og falt. 3. Alvims forslag ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer (H, Ap, FrP, Sp + Akademikerne) Administrasjonsutvalgets innspill: 1. Akershus fylkeskommune støtter ikke Kunnskapsdepartementets forslag til å innføre forbud mot ansiktsdekkende plagg. 2. Akershus fylkeskommune mener at forbud heller ikke bør innføres for lærlinger, praksiskandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Bakgrunn: Utdanningsforbundet Akershus er imot plagg som dekker ansiktet helt eller delvis. Allikevel er vi imot et nasjonalt forbud. Gitt det lave antallet personer som bruker ansiktsdekkende plagg i dag, vil et nasjonalt forbud framstå som et unødvendig omfattende tiltak. Ved et eventuelt nasjonalt forbud vil det heller ikke være mulig å ta hensyn til lokale forhold. Vi er imot forbud både nasjonalt og lokalt. Vi har tro på samtale og dialog for å oppnå refleksjon og forståelse, men er imot at det skal være en lovfestet plikt til samtale. Lærere har allerede i dag samtaler med elever i videregående skole og i voksenopplæringen der man har en bekymring. Læreren kjenner elevene og læreren må her bruke både sitt profesjonelle skjønn og profesjonsfellesskapet vi er en del av. Vi er imot at politiske beslutningsorganer på regionalt eller kommunalt nivå skal ha anledning til å innføre forbud mot ansiktsdekkende plagg. Vi ønsker heller ikke en lovfestet plikt til samtale, men vi ønsker at det er en oppfordring til samtale med disse elevene, som med alle andre elever man har en bekymring rundt. Vi er enige i intensjonen i forslaget om at vi ikke ønsker at våre elever skal bruke ansiktsdekkende plagg, men vi er ikke enige i tiltakene for å komme dit. Saken berører mange etiske dilemmaer. Vi ønsker et samfunn med færrest mulige forbud. Vi er bekymret for hvilke konsekvenser et nasjonalt forbud kan føre til. Enkeltskolen skal ikke stå alene i slike situasjoner, men rådføre seg med fagpersoner (IMDi, helsestasjonen osv.) Det er også avgjørende at det blir utformet klare retningslinjer og veiledere, slik at det blir lettere for en skole å håndtere en situasjon hvor en elev ønsker å bruke eller bruker ansiktsdekkende plagg. Lærere kan ha behov for skolering på området. Vi vet at noen skoler har ansatt minoritetsrådgivere. Vi er helt enige i at kommunikasjon, kroppsspråk og mimikk er helt avgjørende for å få til en god lærings- og undervisningssituasjon. Vi må holde fast ved at kommunikasjon er et pedagogisk prinsipp som er grunnleggende for læring. Vi mener at alle som jobber med barn, unge og voksne i en omsorgs- og læringssituasjon må vise hele ansiktet for å få til god relasjonsbygging og kommunikasjon. Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor en lærer ønsker å bruke eller bruker ansiktsdekkende plagg, vil det ligge innenfor lederens styringsrett å nekte bruk av plagg som vil 18

19 hindre utførelsen av arbeidet. For en lærer vil bruk av ansiktsdekkende plagg være til hinder for utførelsen av arbeidet. Dette vil også gjelde for opplæring i bedrift der det er bedriftens ledelse som må vurdere bruk av arbeidstøy med hensyn til sikkerhet, identifikasjon og hygiene og om bruk av ansiktsdekkende plagg vil hindre yrkesutøvelsen. 19

20 FT-sak 89/17 Etablerertjenesten i Akershus - revidert organisering og innhold Innstilling fra fylkesutvalget Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Fylkestinget slutter seg til den nye modellen for etablerertjenesten i Akershus, hvor tjenesten vil være en del av et bredere og mer helhetlig næringsutviklingsarbeid i fylkets delregioner. 2. Tjenesten skal samfinansieres av Akershus fylkeskommune og kommuner i Akershus. Akershus fylkeskommune viderefører sin andel av finansieringen til kommunene tilsvarende dagens nivå, innenfor en ramme på til sammen kr for Fylkeskommunene inngår en samarbeidsavtale med byregionkommuner på inntil 3 år for perioden som en pilotperiode for utprøving av nye tjenester og tilbud. I avtalen skal resultatmål konkretiseres. 4. Akershus fylkeskommune viderefører ansvaret for fellesfunksjonene for etablerertjenesten. Det inngås en avtale med en av byregionkommunene om den operative driften. Det avsettes inntil kr i 2018 til dette formålet. 5. Det bevilges inntil kr til å oppgradere websiden, forbedre de digitale tjenestene og etablerere en felles telefontjeneste for å gjøre etablerertjenesten mere effektiv. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med byregionkommunene. 7. Midlene belastes Statlige midler til næringsutvikling. Innspill fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 20

21 FT-sak 90/17 Hydrogenstrategien - støtte til hydrogenstasjoner Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune iverksetter et program for støtte til drift av hydrogenstasjoner. Programmets varighet vil være 5 år beregnet fra datoen for notifiseringen av programmet. Programmet dekkes fra Miljøfondet, ansvar Søknadene behandles fortløpende av fylkesrådmannen i samsvar med de vedtatte kriteriene og retningslinjene. Fylkesrådmannen legger årlig fram en sak med orientering om forvaltningen av programmet og med forslag om eventuelle endringer i programmet på grunnlag av endrede forutsetninger. 2. Følgende kriterier og retningslinjer gjelder for støtteordningen til drift av stasjoner: Det kan tildeles støtte til både nye og eksisterende stasjoner. De støtteberettigede kostnadene er driftskostnader som er direkte forbundet med driften av hydrogenstasjonen. Støtten skal dekke tap på drift av stasjonen. Eventuelt overskudd i driften i tilskuddsperioden kan medføre krav om tilbakebetaling av tilskudd. På grunnlag av begrunnede estimater skal støtten dekke et fast beløp på maksimalt 1 mill. kr pr. år i en periode på inntil 3 år. Støttebeløpet beregnes med utgangspunkt i en produksjons-/leveringskapasitet på minst 200 kg per dag. Driftsstøtten vil bli redusert til kr for stasjoner med lavere kapasitet. Ordningen skal være nøytral med hensyn til ulike teknologiske løsninger på stasjonene (f.eks. egenproduksjon eller tilkjørt hydrogen) Mottakere må forplikte seg til aktivt å drive fyllestasjonene som støtten ytes til. Mottakerne skal tilby hydrogen til sluttbrukere til markedspris på et åpent og ikkediskriminerende grunnlag. 3. Fylkestinget legger til grunn at offentlig støtte til investering i stasjoner skjer gjennom Enovas program for støtte til infrastruktur. Forslag til rullering av handlingsprogrammet for vil bli lagt fram høsten I programmet vil det bli gjort en vurdering av erfaringene med Enovas stasjonsprogram og programmets betydning for infrastrukturen i Akershus. På dette grunnlag vil fylkesrådmannen legge fram forslag til hvilken rolle fylkeskommunen skal ta i forhold til utviklingen av stasjonsinfrastrukturen i neste planperiode. 4. I regional plan for klima og energi vil det bli gjort en vurdering av fylkeskommunens helhetlige innsats for å fremme bruken av fossilfritt drivstoff, som omfatter batterielektrisitet, hydrogen og biogass. Høringsutkastet av planen vil ble lagt fram til behandling høsten 2017, med sikte på endelig vedtak juni Innstilling fra fylkesutvalget Representant Øyvind Solum (MDG) gjenopptok følgende tilleggsforslag: AFK skal i sin hydrogensatsing først og fremst fokusere på hydrogenkjøretøy som er aktuelle i kollektivtransport eller næringstransport, lastebiler og annen tungtransport, i den grad slike kjøretøy er konkurransedyktige mot batterielektrisk innen relevante segmenter. Støtte til infrastruktur skal i størst mulig grad gjenspeile dette. 21

22 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljøs innspill ble enstemmig vedtatt. 2. Solums gjenopptatte forslag fikk 2 stemmer (MDG + SV) og falt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Akershus fylkeskommune iverksetter et program for støtte til drift av hydrogenstasjoner. Programmets varighet vil være 5 år beregnet fra datoen for notifiseringen av programmet. Programmet dekkes fra Miljøfondet, ansvar Søknadene behandles fortløpende av fylkesrådmannen i samsvar med de vedtatte kriteriene og retningslinjene. Fylkesrådmannen legger årlig fram en sak med orientering om forvaltningen av programmet og med forslag om eventuelle endringer i programmet på grunnlag av endrede forutsetninger. 2. Følgende kriterier og retningslinjer gjelder for støtteordningen til drift av stasjoner: Det kan tildeles støtte til både nye og eksisterende stasjoner. De støtteberettigede kostnadene er driftskostnader som er direkte forbundet med driften av hydrogenstasjonen. Støtten skal dekke tap på drift av stasjonen. Eventuelt overskudd i driften i tilskuddsperioden kan medføre krav om tilbakebetaling av tilskudd. På grunnlag av begrunnede estimater skal støtten dekke et fast beløp på maksimalt 1 mill. kr pr. år i en periode på inntil 3 år. Støttebeløpet beregnes med utgangspunkt i en produksjons-/leveringskapasitet på minst 200 kg per dag. Driftsstøtten vil bli redusert til kr for stasjoner med lavere kapasitet. Ordningen skal være nøytral med hensyn til ulike teknologiske løsninger på stasjonene (f.eks. egenproduksjon eller tilkjørt hydrogen) Mottakere må forplikte seg til aktivt å drive fyllestasjonene som støtten ytes til. Mottakerne skal tilby hydrogen til sluttbrukere til markedspris på et åpent og ikke-diskriminerende grunnlag. 3. Fylkestinget legger til grunn at offentlig støtte til investering i stasjoner skjer gjennom Enovas program for støtte til infrastruktur. Forslag til rullering av handlingsprogrammet for vil bli lagt fram høsten I programmet vil det bli gjort en vurdering av erfaringene med Enovas stasjonsprogram og programmets betydning for infrastrukturen i Akershus. På dette grunnlag vil fylkesrådmannen legge fram forslag til hvilken rolle fylkeskommunen skal ta i forhold til utviklingen av stasjonsinfrastrukturen i neste planperiode. I regional plan for klima og energi vil det bli gjort en vurdering av fylkeskommunens helhetlige innsats for å fremme bruken av fossilfritt drivstoff, som omfatter batterielektrisitet, hydrogen og biogass. Høringsutkastet av planen vil ble lagt fram til behandling høsten 2017, med sikte på endelig vedtak juni Innspill fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Representant Øyvind Solum (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: 22

23 AFK skal i sin hydrogensatsing først og fremst fokusere på hydrogenkjøretøy som er aktuelle i kollektivtransport eller næringstransport, lastebiler og annen tungtransport, i den grad slike kjøretøy er konkurransedyktige mot batterielektrisk innen relevante segmenter. Støtte til infrastruktur skal i størst mulig grad gjenspeile dette. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslaget fremmet av Solum (MDG) fikk 2 stemmer (MDG, SV) og falt. Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 23

24 FT-sak 91/17 Fordeling av midler til friluftslivstiltak Innstilling fra fylkesutvalget Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Fordelingen av midler til friluftslivstiltak i Akershus tas til orientering. Innspill fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 24

25 FT-sak 92/17 Tannklinikker og investeringsprosjekter i ØP perioden Fylkesrådmannens forslag til vedtak Det etableres nye tannklinikker på Strømmen, i Asker og på Eidsvoll i samsvar med beskrevne investeringsprosjekter i ØP for Innstilling fra fylkesutvalget Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Det etableres nye tannklinikker på Strømmen, i Asker og på Eidsvoll i samsvar med beskrevne investeringsprosjekter i ØP for Innspill fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innspill fra administrasjonsutvalget Representanten Jonill Engesæther (Delta) fremmet følgende forslag som hun ba om å følge saken: Delta vil gjerne komme med følgende innspill til saken. Vi ser svært positivt på at arbeidet med å bygge nye klinikker nå er i gang igjen og vi er glad for vedtaket om at vi fortsatt skal være i regionen. I saken står det skrevet at det vil være behov for 9 behandlingsrom, det er viktig for oss å påpeke at man nå ikke må bygge for lite med tanke på veksten som er i området. Tenker da spesielt på Eidsvoll. Vi har opplevd tidligere at nye klinikker fort har blitt for små og at pasienter fra klinikker som blir nedlagt blir flyttet til klinikker der det ikke er tatt høyde for så mange pasienter og man får kapasitetsproblemer. Når det gjelder forslaget om beliggenhet for ny klinikk på Øvre Romerike står det i saken at det Eidsvoll og Råholt er foreslått. Skal denne klinikken erstatte Eidsvoll tannklinikk mener Delta at den bør ligge på Eidsvoll. Pasienter som kommer fra Feiring, Hurdal og Minnesund og skal ta buss vil komme til Eidsvoll sentrum. Elever fra videregående vil ha gåavstand dersom klinikken blir i Eidsvoll. Man må se på hva som er mest hensiktsmessig for de fleste av brukerne. For ansatte som skal komme med tog går det tre tog i timen til Eidsvoll, mens det til Eidsvoll Verk (Råholt) går to tog i timen. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 25

26 Innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innspill fra eldrerådet Eldrerådets leder Turid Jenssen (Fagforbundet) foreslo å ta saken til orientering, og fikk rådets tilslutning til dette. Eldrerådets innspill: Eldrerådet tar saken til orientering. 26

27 FT-sak 93/17 Kjul Bussanlegg AS - investering i nytt bussanlegg, og videre drift av bussanlegg på Kjul og i Leiraveien Innstilling fra fylkesutvalget Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Akershus fylkeskommune oppløser Kjul Bussanlegg AS og Leiraveien Bussanlegg AS, og overfører eierskapet til Akershus fylkeskommune. 2. Kostnadene til skatt og avgifter ved å oppløse AS-ene er estimert til om lag 16 mill. kr. Skattekostnaden for de respektive AS ene dekkes fra infrastrukturfond samferdsel vedlikehold. 3. Fylkestinget vedtar å bygge et nytt bussanlegg på Kjul innenfor en øvre økonomisk budsjettramme på 100 mill. kr. Investeringen på 100 mill. kr finansieres ved låneopptak, og innarbeides i økonomiplanen for med 50 mill. kr på hvert av årene 2018 og Innspill fra hovedutvalg for samferdsel Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 27

28 Spørsmål 14/17 fra Lars Salvesen (KrF) om kvinnesakspioner Cecilie Thoresen Krog Spørsmål Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 14/17 Fylkesting Spørsmål fra Lars Salvesen (KrF) om kvinnesakspioner Cecilie Thoresen Krog Cecilie Thoresen Krog, mest kjent som Cecilie Thoresen, var en norsk kvinnesakspioner. Hun var den første kvinnen som tok examen artium og den første kvinnelige student i Norge, da hun ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo 8. september Da Thoresen Krog tok examen artium hadde kvinner ennå ikke adgang til å studere ved universitetet i Norge. Selv fikk hun tillatelse til å studere gjennom et privat lovforslag i Stortinget. Høsten 1881 tok hun kontakt med stortingsmann Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag i Stortinget på hennes vegne. Forslaget ble vedtatt mot bare en stemme. Først i 1884 kom en lov som ga kvinner full adgang til universitetet. Det er Cecilie Thoresen Krogs kamp for adgang til høyere utdanning for kvinner som først og fremst gjorde henne landskjent og ga henne et navn i historiebøkene, men hun var også sentral og aktiv innenfor kvinnebevegelsen. Hennes kamp for rett til utdanning har gjort henne til et forbilde for kvinners kamp for likestilling i akademia spesielt, og for den norske kvinnebevegelsen generelt. Hun ble født på Eidsvoll 7. mars 1858 og vokste opp på gårdsbruket Marienlyst. I Oslo og Trondheim har man oppkalt veger etter hennes navn, men ikke i hennes hjemfylke. Vil fylkesordfører ta initiativ til en sak som kan gi henne den heder som hun fortjener også i Akershus? 28

29 Spørsmål 15/17 fra Tonje Brenna (Ap) om lønn til vikarer Spørsmål Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Spørsmål fra representanten Tonje Brenna (Ap) om lønn til vikarer I Romerikes blad 1 august i år, kan vi lese om Ragnhild Hagen Sandersen som jobber ved Hvam videregående skole som vikar. Jobben fikk hun gjennom Nes bygdeservice. Ragnhild har vært i jobben siden 8 juni då., men hadde pr. 1 august ikke mottatt lønn. Jeg har følgende spørsmål til fylkesordfører: - Hvilke rutiner finnes for å kontrollere at underleverandører/kontraktører til fylkeskommunen har skikkelige lønns og arbeidsvilkår for sine ansatte? - Hvilke rutiner finnes for å sikre at lønn utbetales til rett tid, også under ferieavvikling i fylkeskommunen? - Hva vil fylkesordfører gjøre for å sikre at lignende situasjoner ikke oppstår i fremtiden? Tonje Brenna Ap 29

30 8/17 Interpellasjon fra representanten Solveig Schytz (V) - Togtilbudet på Østfoldbanen Interpellasjon Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Interpellasjon fra representanten Solveig Schytz (V) - Togtilbudet på Østfoldbanen Økt togtilbud også på Østfoldbanen sør for Ski er en viktig forutsetning for samordnet areal- og transportplan hvor Ski og Ås er pekt ut som regionale byer som skal ta en vesentlig del av befolkningsveksten som er forventet i Follo. Vi har gjennom mange år blitt forespeilet at når Follobanen er ferdig bygget i 2021 så skal det føre til bedre togtilbud i hele Follo. Da hovedutvalg for samferdsel fikk orientering fra jernbaneverket og NSB om planene for utviklingen av togtilbudet på østlandet høsten 2016 fikk vi imidlertid signaler om at det kunne bli 2023 før det kom flere tog på Østfoldbanen fordi det tar tid å få på plass vendespor og henstillingsplasser. Til Aftenposten bekrefter imidlertid både Bane Nor, Jernbanedirektoratet og samferdselsministeren nå at det ikke er planer om å sette inn flere tog før i Dette er nye opplysninger som vi mener må få konsekvenser. Venstre mener derfor at det må jobbes etter flere spor samtidig; at flere tog kan settes inn snarest mulig, at lokaltoglinja til Ski må vurderes forlenget lengre sør og at Haldentoget R20 må stoppe på Ås stasjon. Spørsmål: Vil fylkesordføreren ta initiativ til et møte med jernbanedirektoratet sammen med Ås og Vestby kommune for finne løsninger på hva som kan gjøres for snarest å gi et bedre togtilbud sør for Ski og få på plass flere tog på Østfoldbanen? 30