Detaljregulering for deler av Finnkonneset, Festvåg Plan ID 3039

Transkript

1 Noreie AS Detaljregulering for deler av Finnkonneset, Festvåg Bodø kommune Planbeskrivelse Oppdragsnr.:

2 MALUN GAN GAN Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Alsgården, Notveien 17, NO-8013 Bodø 2

3 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Innledning HENSIKT MED PLANARBEIDET TILTAKSHAVER, PLANKONSULENT OG EIERFORHOLD TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN KRAV OM KONSEKVENSUTREDNINGER 6 3 Planstatus og rammebetingelser OVERORDNEDE PLANER GJELDENDE REGULERINGSPLANER TILGRENSEDE PLANER TEMAPLANER STATLIGE RETNINGSLINJER/RAMMER/FØRINGER ANALYSER/UTREDNINGER 8 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold BELIGGENHET AREALBRUK OG TILSTØTENDE AREALBRUK LANDSKAP NATURVERDIER KLIMA KULTURMINNER OG KULTURMILJØ BEBYGGELSE DEMOGRAFISKE FORHOLD SOSIAL INFRASTRUKTUR/NÆRING LANDBRUK REKREASJONSVERDI/UTEOPPHOLDSAREAL GRUNNFORHOLD TRAFIKK UNIVERSELL UTFORMING TEKNISK INFRASTRUKTUR STØY FORURENSNING RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER 20 5 Planprosessen MEDVIRKNINGSPROSESS MØTER OG ANDRE DELTAKERE PLANPROGRAM/KONSEKVENSUTREDNING INNSPILL TIL PLAN ANNET 23 3

4 6 Beskrivelse av planforslaget PLANLAGT AREALBRUK LANDSKAP NATURVERDI KLIMA KULTURMINNER OG KULTURMILJØ BEBYGGELSE DEMOGRAFISKE FORHOLD SOSIAL INFRASTRUKTUR/NÆRING LANDBRUK REKREASJONSVERDI/UTEOPPHOLDSAREAL GRUNNFORHOLD TRAFIKK UNIVERSELL UTFORMING TEKNISK INFRASTRUKTUR STØY FORURENSNING/MILJØOPPFØLGING 31 7 Virkning/konsekvenser av planforslaget OVERORDNEDE PLANER KONSEKVENSER FOR TILGRENSENDE OMRÅDER ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN INTERESSEMOTSETNINGER AVVEINING AV VIRKNINGER 32 Vedlegg 1. Referat fra oppstartsmøte 2. Oppstartsannonse 3. Brev om oppstart m/ adresseliste 4. Vedtatt planprogram 5. Innspill til oppstartsvarsel 6. Konsekvensutredning tema landskap 7. Konsekvensutredning tema jordbruk, friluftsliv og strandsone 8. Konsekvensutredning tema reindrift 9. Rapport skredfarevurdering 4

5 1 Sammendrag Planforslaget tilrettelegger for etablering av fiskecamp med totalt 7 utleieenheter på Finnkonneset. Videre omfatter tiltaket ny flytebrygge og utbedring av atkomstsstien. Eksisterende forhold tas også med i planforslaget. Det er gjort konsekvensutredninger i henhold til vedtatt planprogram. Tiltaket har ubetydelig konsekvens for jordbruk, liten positiv konsekvens for friluftsliv og strandsone, ubetydelig til liten negativ konsekvens for reindrift og ubetydelig til liten negativ konsekvens for landskap. 5

6 2 Innledning 2.1 HENSIKT MED PLANARBEIDET Hensikten er å tilrettelegge for etablering av fiskecamp med totalt 7 utleieenheter på Finnkonneset. Videre omfatter tiltaket ny flytebrygge og utbedring av atkomstsstien. Eksisterende forhold tas også med i planforslaget. 2.2 TILTAKSHAVER, PLANKONSULENT OG EIERFORHOLD Tiltakshaver er Noreie AS. Planarbeidet utføres av Norconsult AS, postboks 234, 8001 Bodø. Norconsult AS har sentral godkjenning på alle relevante fagområder som rådgivningsfirma. Oppdragsleder i Norconsult har vært Gøran Antonsen og medarbeidere har vært Marit Lunde, Morten Selnes og Åshild Grønlien Østmoe. Planområdet omfatter hele eller deler følgende gårds- og bruksnummer: 17/2/1, 17/87, 17/103, 17/104, 17/127, 17/128 og 17/129 samt areal i sjø. 2.3 (TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN) 2.4 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNINGER Planforslaget vil medføre en endring av kommuneplanens arealdel ved at et mindre område av det som er avsatt til LNF-område omreguleres til utbyggingsformål. Planarbeidet er vurdert å falle inn under Forskrift om konsekvensutredninger 3 punkt d) Detaljregulering som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Bodø kommune har i den forbindelse stilt krav om konsekvensutredning på overordnet nivå i hht. forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Planprogram for detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning av del av Finnkonneset, Festvåg gnr/bnr 17/2 ble vedtatt Planprogrammet stilte utredningskrav til temaene landskap, jordbruk, friluftsliv og strandsone og reindrift. I tillegg omtaler planprogrammet andre særskilt relevante tema som vil belyses i planbeskrivelsen; rasfare, grunnforhold, risiko- og sårbarhet, tekniske forhold, kulturminner, naturmangfold og nærhet til nasjonalpark. 6

7 3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 OVERORDNEDE PLANER Området er i gjeldene kommuneplan regulert til LNF-område på land og område for akvakultur i sjøen. 3.2 GJELDENDE REGULERINGSPLANER Det er ingen gjeldende reguleringsplaner i området. 3.3 (TILGRENSEDE PLANER) 3.4 (TEMAPLANER) 3.5 STATLIGE RETNINGSLINJER/RAMMER/FØRINGER Det er foretatt en samlet vurdering av tiltaket mot statlige retningslinjer, rammer og føringer. Det er funnet at tiltaket ikke er i strid med disse. Det er kun redegjort for retningslinjer/rammer/føringer som er spesielt viktig i forbindelse med planforslaget. Plan- og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrift TEK 10 og temaveileder stiller minstekrav til sikkerhet for nye bygg i forhold til skredpåvirkninger. Bygg i sikkerhetsklasse S1 (garasjer, naust o.l.) må ikke være utsatt for skred med høyere samlet nominell årlig sannsynlighet enn 1/100. Bygg i sikkerhetsklasse S2 (en- og tomannsboliger, hytter o.l.) må ikke være utsatt for skred med høyere samlet nominell årlig sannsynlighet enn 1/1000 pr. år. I tillegg må tilhørende utearealer oppfylle krav for S1. Bygg i sikkerhetsklasse S3 (hus med flere familier, offentlige bygg, hoteller o.l.) må ikke være utsatt for skred med høyere samlet nominell årlig sannsynlighet enn 1/5000 pr. år. Det finnes ingen lov eller forskrift i Norge som setter krav til sikkerhet mot skred på veier eller stier alle forskriftene gjelder kun bygg. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for 7

8 menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, og som grunnlag for samisk kultur. 3.6 ANALYSER/UTREDNINGER I forbindelse med planarbeidet er det utarbeidet konsekvensutredninger. Se kap

9 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 BELIGGENHET Planområdet ligger på Finnkonneset, Festvåg i Bodø kommune (ca.30 km nordøst for Bodø sentrum). Lokalisering av planområdet fremgår av figuren nedenfor (rød sirkel). Oversiktskart fra planprogrammet. Planområdet ligger i strandlinja i Mistfjorden og inntil foten av Litle Finnkonnakken og Finnkonnakken som rager opp sørøst for området. Det er i overkant av en kilometer i siktlinje mellom planområdet og Festvåg, som er nærmeste spredt befolkede sted. Det går bilferge over fjorden mellom Festvåg på sørsiden av fjorden og Misten på nordvestsiden. 9

10 FINNKONNESET FESTVÅG Ortofoto fra Norge i bilder. Nordland Nord Området har ikke bilatkomst. Atkomst foregår sjøveien med båt, samt at det finnes en gangsti til området som hovedsakelig benyttes på uværsdager når båt ikke kan benyttes. Tiltakshaver eier et område ved fergeleiet på Festvåg (gnr 17, bnr 38, 44 og 79) og på Engan. Her er det parkeringsløsning for ca 12 biler samt at det er en kai og flytebrygge for fortøyning av inntil 8 båter. 10

11 Oppdragsnr.: AREALBRUK OG TILSTØTENDE AREALBRUK Finnkonneset. Ortofoto med høydekoter fra Bodø kommunes karttjeneste. Det bor i dag to familier i området. Det er i tillegg to hytter, en hytte eid av tiltakshaver, en gammel hytte, tre naust og en flytebrygge i området. Beboerne i området driver med sauehold og innmarka blir slått. 11

12 4.3 LANDSKAP Festvåg er etter NIJOS klassifisering av landskapstyper en del av Landskapsregion 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms. Det er fjordtrauet som hovedform, samt kulturpreget som binder regionen sammen. Regionen spenner seg over 5 breddegrader. Fjordlandskapet er variert underveis, men til tross for en stor geografisk spredning er det likevel forholdsvis få ulike fjordtyper i regionen. Mest utbredt er paleiske fjellformer med høye, og rolig avrundete fjellmassiv. Det relative relieffet er ofte stort, og hellingen på skråningene varierer fra slake åsflater til stupbratte fjellsider. Typisk for mange fjorder er en kort og ofte bratt avstand mellom sjø og fjelltopp. Fjordmunningene har brede og forgrenede løp som lengst ut danner et øy- og halvøylandskap. Et karaktertrekk for regionens fjorder er at ytre deler skjermes bak en lunende krans av større halvøyer og øyer. Ut mot fjordmunningen har derfor de fleste fjorder et forgrenet og vidt løp. Regionen er spredtbygd og mange fjordstrekk er i dag ubebodd. Det meste av bebyggelsen ligger på strandflata langs sund, fjorder og rundt på øyer. Særlig typisk er en smal stripe dyrka mark der små gårdstun med et naust i strandlinja danner blikkfang. Før ble gårdene helst drevet i kombinasjon med fiske, i nyere tid også med industri, servicenæringer eller ulike offentlig virksomheter. Planområdet framstår som typisk i regionen. Planområdet ligger i strandlinja i en av de ytre små og korte fjordarmene, Mistfjorden, ut mot kysten nord for Bodø. Området ligger likevel beskyttet inntil foten av Øverfjellet som rager opp øst for området. Området er eksponert mot Festvåg, som er nærmeste spredt befolkede sted, og ellers mot Geitvik, Gjømmerholmen, Slåttvik og videre ut mot kysten i vest, samt mot den bratte dalsiden i nord og nordvest på andre siden av fjorden. Det går bilferge over fjorden mellom Festvåg på sørsiden av fjorden og Misten på nordvestsiden, og planområdet er derfor noe eksponert for de reisende ved adkomst til Festvåg. Området vurderes i konsekvensutredning for tema landskap å ha middels verdi. 4.4 NATURVERDIER Naturtype og kvalitet, samt områdets betydning for reindrift, er beskrevet under kap. 4.10, landbruk. Det går en lokalt viktig trekkvei for elg sør for atkomststien til området og en i havet fra odden nordøst for planområdet til Kjerringøy. Ingen av trekkveiene inngår i planområdet. Trekkeleiene er markert med brun skravur på utsnitt fra Direktoratet for Naturforvaltnings karttjeneste på nett. 12

13 Lia mot Finnkonnakken er i Direktoratet for Naturforvaltnings karttjeneste på nett registrert som en viktig naturtype og består av bjørkeskog med høgstauder. Området er markert med grønn skravur på utsnittet under. 13

14 Utsnittet under fra Direktoratet for Naturforvaltnings karttjeneste på nett viser områdets nærhet til Sjunkhatten nasjonalpark som er markert med skravur. 4.5 KLIMA Informasjon om klima er hentet fra NGIs rapport for skredfarevurdering (vedlegg 9). Finnkonneset har maritimt klima med middels stor nedbørmengde. Nedbøren i vintermånedene er litt større enn i sommermånedene. Nedbørintensiteten er nokså stor i forbindelse med bygevær. Gjennomsnittstemperaturen ligger nær eller litt under 0 grader bare i januar og februar. Lengre episoder med kaldt vær kan likevel forekomme ved et stabilt høytrykksystem over nordvestlig Russland. Området er utsatt for vind som kommer inn Mistfjorden og dreies av Mjellefjellet til vest/sørvest og fjellkjeden på den sørvestlige enden av Kjerringøy. Området ligger på skyggesiden av Litle Finnkonnakken og Finnkonnakken i sør og vest. Mot øst ligger området åpent. 4.6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Det er et SEFRAK registrert gårdsanlegg på gnr/bnr 17/127 med verneverdi i lokal sammenheng. I forbindelse med planarbeidet gjennomførte derfor Bodø kommune befaring og kom da frem til følgende: Det gamle huset er fint rehabilitert, men bare selve tømmerkjernen er tilbake etter 14

15 gammelhuset. I form og volum er det som det var, med tilbygget fra 1960-tallet. Fjøsen er også rehabilitert, og mye av de gamle materialene har blitt erstattet med nytt. 4.7 BEBYGGELSE Se kap DEMOGRAFISKE FORHOLD Det bor i dag to familier i området SOSIAL INFRASTRUKTUR/NÆRING Området ligger ca 1 mil fra Skaug oppvekstsenter som rommer barneskole og barnehage og ca 2 mil fra Løpsmarka der det er barne- og ungdomsskole. Nærmeste forretning er Skivika eller Kjerringøy som nås med ferge fra Festvåg LANDBRUK Reindrift Planområdet inngår i Duokta reinbeitedistrikt (tidligere Storskog / Sjunkfjell reinbeitedistrikt) som omfatter deler av Bodø, Fauske og Sørfold kommune. Finnkonneset ligger inne i et område som er angitt som vinterbeite. I følge opplysninger fra Reinbeitedistriktet brukes vinterbeitet langs kysten vekselvis med vinterbeitet i innlandet. Vinterbeitet i tiltaksområdet er generelt bratt men med gode forekomster av myr som er et attraktivt vinterbeite. Deler av området blir tidlig snøfritt, og dette gir beiteforhold som gjør at reinen trekker inn i området. Vanligvis er det «strørein» som bruker tiltaksområdet som vinterbeite. Det går trekkleier for rein mellom Finnkonnakken og bebyggelsen ved Festvåg. På reinbeitekartet er det ikke angitt drivings- og flyttleier på eller omkring Finnkonneset, men det er angitt drivings- og flyttleier ned mot fergeleiet på Festvåg og ut mot Nakken, og det er angitt samlingsplass på Nakken. Fra Nakken er det angitt en svømmelei over til Kjerringøy, men svømming med rein er i dag historisk da rein transporteres med lastebil og ferge. Flyttingen av rein fra Kjerringøy skjer i midten av april. Reinen lastes da opp på lastebil og fraktes med ferja over til Festvåg. Reinen slippes på Festvågfjellet sør for Festvåg og den drives da videre i flokk mot Sørfjorden og Heggmoen før den drives videre langs Kistrand til Valnesfjord og nord til kalvingslandet ved Sætervannet / Røsvik. I denne kjeden angis områdene på vestsiden av Sørfjorden å være viktige på grunn av lite trafikk og få hindringer i terrenget. I konsekvensutredning tema reindrift er tiltaksområdet vurdert å ha en liten/middels verdi for reindriftsnæringa, mens området som helhet har en stor verdi for reindriften. 15

16 Jordbruk Beboerne i området driver med sauehold og har totalt ca. 70 vinterforinger. Ca. 29 daa innmark blir slått. Innmarka er inngjerdet. Jordbruksarealene består av både fulldyrka jord, overflate dyrka jord og innmarksbeite. Bonitetskartet viser at skogen består av uproduktiv løvskog. Det er gaupe og rev i området. Blåskjellanlegget ved området som fremgår av ortofoto er nedlagt. Utsnittet fra AR50-datasaettet under viser hvordan området er delt mellom areal til jordbruk, skog og snaumark. Kart over bonitet er hentet fra NGUs karttjeneste Arealis. 16

17 Området har dårlig tilgjengelighet, skogsarealet består av uproduktiv skog og jordbruksarealet er lite i størrelse. Mye av jordbruksarealet benyttes til innmarksbeite. I konsekvensutredning for tema jordbruk er derfor området vurdert til å ha liten til middels verdi REKREASJONSVERDI/UTEOPPHOLDSAREAL Finnkonneset ligger i et avgrenset område med Mistfjorden som avgrensning mot nord og vest og bratt skogs- og fjellterreng til dels med glatte flåg opp mot Finnkonnakken (se bildet under) i øst. 17 Foto Gøran Antonsen, befaring Beboerne og hytteeierne i området benytter området til sjørettet friluftsliv. Utover dette gjør det bratte terrenget at det er svært lite landbasert friluftsliv i området. Området er ikke egnet som utgangspunkt for lengre turer da terrenget er svært bratt mot vest og sørvest. Turgåere som vil til Finnkonnakken eller Lille Finnkonnakken tar utgangspunkt i Festvåg eller p-plassene lenger sør langs FV834 og går dermed høyere i terrenget. De få turgåerne som er observert av beboerne i området følger strandsonen. Når man runder odden nord for området blir terrenget bratt ned mot havet slik at turgåere må snu eller presses høyere opp i det bratte terrenget. Den eksisterende stien fra Festvåg er smal og lite fremkommelig vinterstid når det er glatt føre. Områdets nærhet til Sjunkhatten nasjonalpark er vist med illustrasjon i kap Terrengforholdene er som redegjort for slik at området ikke er egnet som utgangspunkt for turer mot nasjonalparken.

18 I konsekvensutredning for tema friluftsliv og strandsone er området vurdert å ha liten verdi GRUNNFORHOLD I følge NGUs karttjeneste består grunnen i planområdet av kalksilikatførende skifer og glimmerskifer. Løsmassene er vist på kartutsnittet under og består av tynn marin avsetning (lys blå), bart fjell (rosa) og tynt torvdekke (brunt). Tykkelsene på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men kan være noe større. Deler av området er i NGUs karttjeneste på nett registrert som utløsningsområde for steinsprang og utløpsområde for snøskred. I forbindelse med planarbeidet har derfor NGI vært engasjert til gjennomføring av skredfarevurdering for området (april-mai 2012). Rapporten er vedlagt (vedlegg 9). Rapporten konkluderer med at snøskred er den avgjørende skredtypen i undersøkelsesområdet, men også steinsprang og steinskred er relevant. Skredfaresonekartet under viser ikke faresone for bygg i sikkerhetsklasse 1 fordi denne sonen kun omfatter terreng som er helt uaktuelt for byggeformål. Nominell årlig frekvens >= 1/5000 (sikkerhetsklasse S3) er vist med orange farge. Nominell årlig frekvens = 1/1000 (sikkerhetsklasse S2) er vist med rød farge. Kartet er vist i større format i vedlagte rapport for skredfarevurdering. 18

19 Området avgrenses av havet i vest, men er ikke spesielt flomutsatt TRAFIKK Viser til kap Skolebuss og regionbuss 400 passerer området UNIVERSELL UTFORMING Atkomststi og interne stier i området er ikke universelt utformet. 19

20 4.15 TEKNISK INFRASTRUKTUR Områdets vannforsyning er grunnvann. Det er et brønnhus i lia øst for planområdet. Avløpsvann går via slamskiller til utslipp i sjø. Tiltakshaver har nylig fått forsterket strømforsyningen til området (STØY) 4.17 (FORURENSNING) 4.18 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Naturgitte forhold Nei Merknad Er området utsatt for snø- eller steinskred? Se kap 4.12 og Er området geoteknisk ustabilt/er det fare for utglidning? x Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er området utsatt for flom i elv eller bekk/ lukket bekk? x x Er det radon i grunnen? Det er ikke gjennomført målinger. Viser til krav i TEK 10. Annet (spesifiser)? x Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? Hendelser på veg x Hendelser på jernbane x Hendelser på sjø/vann/elv x Hendelser i luften x Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre en risiko for området? 20

21 Utslipp av giftige gasser/væsker x Utslipp av eksplosjonsfarlig/brennbare væsker/gasser x Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? Elektrisitet x Teletjenester x Vannforsyning x Renovasjon/spillvann x Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: Påvirkes området av magnetiske felt fra kraftlinjer? Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? x x Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? Området nås hovedsakelig med båt. Atkomststien er dårlig tilrettelagt og kan være vanskelig fremkommelig vinterstid. Til skole/barnehage Se forrige punkt. Til nærmiljøanlegg (idrett etc.) Se forrige punkt. Til forretning Se forrige punkt. Til busstopp Se forrige punkt. Brannberedskap Omfatter området spesielt farlige anlegg? x Har området tilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Brannvann må i tillegg til drikkevannskilden suppleres med sjøvann. Området nås hovedsakelig med båt. Atkomststien er ikke tilrettelagt for store kjøretøy. Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? 21

22 Gruver: åpne sjakter, steintipper etc. Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering x x x Annet (spesifiser) x Omgivelser Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? x Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Terrenget øst for planområdet er svært bratt og har flere skrenter/stup. Ulovlig virksomhet Annet (spesifiser) Sabotasje og terrorhandlinger Er tiltaket i seg selv et sabotasje- /terrormål? Finnes det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? x x x 22

23 5 Planprosessen 5.1 MEDVIRKNINGSPROSESS Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Avisa Nordland (vedlegg 2). Varsel om planoppstart ble sendt (vedlegg 3). 5.2 MØTER OG ANDRE DELTAKERE Kontaktpersoner har vært Einar Sivertsen (Noreie AS) og David Losvik (Bodø kommune). Oppstartsmøte med Bodø kommune ble avholdt (vedlegg 1). I forbindelse med planarbeidet har det vært gjennomført arbeidsmøter mellom planlegger og representanter for flere avdelinger i Bodø kommune (landbruk, idrett/friluftsliv/nærmiljø og kulturminner). Bodø kommune ved Hans-Henrik Nordhus (kulturminner) og Knut Valberg (landbruk) gjennomførte befaring i området, PLANPROGRAM/KONSEKVENSUTREDNING Vedtatt planprogram og konsekvensutredninger er vedlagt (vedlegg 4, 6, 7 og 8). Se kap. 2.4 for omtale av planprogrammet. Utdrag fra konsekvensutredning for tema landskap er gjengitt i kap Utdrag fra konsekvensutredning for tema jordbruk og tema reindrift er gjengitt i kap Utdrag fra konsekvensutredning for tema friluftsliv og strandsone er gjengitt i kap INNSPILL TIL PLAN Innspillene i sin helhet er vedlagt (vedlegg 5). Viser til vedtatt planprogram for merknadsbehandling (vedlegg 4). 5.5 (ANNET) 23

24 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 PLANLAGT AREALBRUK Arealet er fordelt mellom ulike formål på følgende måte: Område Områdenavn Areal (daa) Faresoner Ras- og skredfare H310_1 Bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse Fritids- og turistformål Småbåtanlegg i sjø og vassdrag Naust Landbruks- natur- og friluftsområder samt reindrift Landbruksformål Friluftsformål BF1-2 FT SA N LNFRL1-3 LNFRF 1,311 3,879 3,102 1,212 18,894 7,994 Sammenlagt 36,393 Området har annen eierform. 6.2 LANDSKAP Konsekvensutredningen for tema landskap er basert på opplysninger i planprogrammet. Planprogrammet omfattet utkast til plankart som viste plassering av to nye utleiebygg, markert med rødt på figur under. 24

25 Utdrag fra konsekvensutredning tema landskap: Det forutsettes at byggene males i farger som harmonerer med bygg og omgivelser. Byggenes arkitektur står til de eksisterende byggene i nærheten. Bygg A er godt lokalisert inn til den høyreiste terrengformasjonen i øst, følger landskapets retning og forholder seg til stien som går forbi. Dette forankrer bygget i landskapet. Bygg B er mindre godt lokalisert da bygget er plassert mer eksponert ut mot strandlinje og fjord, og da det med sin smale og lange karakter stikker seg ut i mot fjorden og bryter med landskapets retning og linjer, samt står på tvers av stien som går forbi. Bygget burde lokaliseres og plasseres inn til terrengformasjonen i øst på samme måte som bygg A, eller plasseres langsmed og i stiens retning. Begge byggene kunne med fordel vært delt opp i enkeltenheter og/eller vært forrykket i forhold til hverandre. Dette ville gitt en mindre stiv linjeføring, motvirket monotont preg på de lange fasadene, samt tilført en mer småskala karakter i harmoni med byggene i omgivelsene. Den nye flytebrygga skal plasseres innen for den eksisterende, og det forutsettes at nyanlegget ikke medfører installasjoner eller konstruksjoner av synlig karakter ut over det den eksisterende flytebrygga gjør i dag. Flytebrygga vil da ikke gi vesentlige visuelle endringer i landskapsbildet. Det forutsettes at atkomststien legges i samme terrenghøyde som eksisterende sti, og at man derfor ikke får større fyllinger ut mot fjorden. Ved evt. skjæringer mot terrengformasjonen i øst, bør disse istandsettes med harmonisk linjeføring mot terreng. Oppgradering av stien vil da ikke gi vesentlige visuelle endringer i landskapsbildet. Konsekvensutredningen vurderer omfanget av tiltaket til lite negativt pga lokaliseringen og retningen på utleiebygg B og begge utleiebyggenes stive utforming som påvirker landskapsbildet i de nære omgivelsene. Det er foreslått følgende avbøtende tiltak: o Det bør utarbeides en rigg- og marksikringsplan. Denne bør ivareta bl.a følgende momenter: Det bør ikke gjøres inngrep i kollen i bakkant av ny bebyggelse Det bør bevare mest mulig av eksisterende mark og vegetasjon under oppføring av nye bygg, flytebrygge og opparbeiding av veg for firehjuling 25

26 Det bør ikke lagres masser og plasseres maskiner ol unødvendig på eksisterende mark og terreng. Hvis det er behov for lagring/deponier skal dette gjøres på anviste plasser Ved opparbeiding av eksisterende sti må denne tilpasses landskapet, og ikke medføre utfylling mot fjorden Ved istandsetting av terreng og vegetasjon bør metoden Naturlig revegetering benyttes o o o o Bygg B bør lokaliseres og plasseres inn til terrengformasjonen i øst på samme måte som bygg A, eller plasseres langsmed og i stiens retning. De nye byggene bør deles opp i enkeltenheter og/eller forrykkes i forhold til hverandre. Den nye flytebrygga bør ikke medføre installasjoner eller konstruksjoner av synlig karakter ut over det den eksisterende flytebrygga gjør i dag. Utformingen bør være av nøytral og gis nøytrale farger. Oppgradert sti bør legges i samme terrenghøyde som eksisterende sti, slik at man unngår større fyllinger og/eller skjæringer. Man kan med fordel rydde, strukturere og evt. fjerne elementer i strandsonen. I konsekvensutredningen foreslås det forslag til bestemmelser som vil ivareta de avbøtende tiltakene. Disse forslagene er tatt med i bestemmelsene til planforslaget. 6.3 NATURVERDI Forholdet til naturmangfoldloven 8. (kunnskapsgrunnlaget) Vi har i dette området ikke registrert arter eller naturtyper som er kritiske i forhold til rødlistearter eller truede naturtyper. Det er ingen registreringer av truede i Direktoratet for Naturforvaltnings karttjeneste på nett, naturbase, eller artsdatabanken. Viser til kap Vi vurderer derfor at Naturmangfoldlovens 8 er ivaretatt. 9. (føre-var-prinsippet) Føre-var-prinsippet er todelt: Første ledd sier at tilstrekkelig kunnskap skal ligge til grunn for beslutninger om inngrep i naturmiljøet Andre ledd slår fast at forvaltningen har en handlingsplikt i forhold til å reagere på tiltak der det er risiko for alvorlig og/eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Når det gjelder første ledd, viser vi til vurderingen av 8. Tiltaket berører naturmiljø i og med at det bygges i et område som i dag består av grøntareal, men området er preget av tilrettelegging for fastboende og fritidsbebyggelse med hytter, naust og stier. Når det gjelder andre ledd har vi ikke kunnet påvise at det i området foreligger risiko for alvorlig og/eller irreversibel skade på naturmangfoldet. 26

27 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Området er i sin nåværende tilstand sterkt preget av tilrettelegging for fastboende og fritidsboliger. Den samlede belastningen på økosystemet vil bli omtrent som før etter at tiltaket er gjennomført. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom det ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Skadeomfanget innen planområdet vil være begrenset til inngrep i allerede påvirkede arealer. Skadeomfanget vil derfor være meget begrenset. Områder som ikke berøres av utbyggingen vil beholde stedegen vegetasjon. Det medtas bestemmelse om at terrenginngrep skal skje mest mulig skånsomt og grøfter søkes beplantet eller behandlet på annen tiltalende måte. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Tiltakshaveren er forpliktet til å benytte teknikker og driftsmetoder som er mest mulig optimale i forhold til naturmiljø, økonomiske forhold og samfunnsmessige forhold. Oppføringen av bygninger og infrastruktur må følge de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Etter vår vurdering er dette ivaretatt i forhold til naturmiljø. 6.4 KLIMA Planforslaget vil ikke påvirke klimatiske forhold. 6.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Det SEFRAK registrerte eldre gårdsanlegget oppleves ikke visuelt I sammenheng med de nye byggene, den nye flytebrygga eller oppgradert sti. De nye tiltakene vil heller ikke være vesentlig mer eksponert i det store landskapsbildet mot fjord og bebyggelse i nærheten enn de bygg og anlegg som er der i dag. Gårdsanlegget påvirkes derfor ikke av de nye tiltakene innenfor planområdet. Gårdsanlegget hensynstas i bestemmelsene til planforslaget ved at det legges føringer for fremtidige byggetiltak. 6.6 BEBYGGELSE Planforslaget tilrettelegger for etablering av til sammen 7 utleieenheter for turisme, hvorav to nybygg med 3 enheter i hver, i område for fritids- og turistformål. Nedenfor vises en tidligskisse av planlagte nybygg. Det tenkes enkle trebygg i en etasje. Mulig plassering er vist på plankart. Plasseringen er i henhold til avbøtende tiltak i konsekvensutredningen for tema landskap, da bygg B er plassert langsmed og i stiens retning. Plasseringen og detaljering av bygg kan justeres i byggesaken. Utnyttelsesgraden settes til %BYA=15%. Det settes ikke bestemmelser knyttet til 27

28 høyder. Dermed gjøres plan- og bygningslovens bestemmelser om byggehøyder gjeldende; gesimshøyde 8 meter og mønehøyde 9 meter. Tidligskisse for nybygg er hentet fra planprogrammet. Eksisterende naust kan gjenoppbygges til dagens størrelse eller utvides i henhold til bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. I område BF1 og BF2 tillates det etablert fritidsbebyggelse i henhold til bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Et er ikke gjort grenseoppgang for område BF2. Bestemmelsene åpner derfor for justering av formålsgrensen til BF2. I område LNFR2 og LNFR3 tillates det etablert boliger. Utnyttelsesgraden settes til %BYA=20% i område LNFRL2 og %BYA=15% i område LNFRL3. I likhet med område for fritids- og turistformål gjøres plan- og bygningslovens bestemmelser om byggehøyder gjeldende. 6.7 DEMOGRAFISKE FORHOLD Planforslaget medfører ingen endringer i demografiske forhold, da det ikke tilrettelegger for boligutbygging. 28

29 6.8 SOSIAL INFRASTRUKTUR/NÆRING Planforslaget tilrettelegger for fiskecamp i planområdet med totalt 7 utleieenheter. Høysesongen for reiseliv / friluftsliv i området er juni september, men sesongen strekker seg fra midten av mars til midten av september. 6.9 LANDBRUK Reindrift Tiltaket på Finnkonneset er så lite at det i seg selv ikke vil ha stor betydning for vinterbeitet. Det er i første rekke økt ferdsel som kan virke forstyrrende på beitende og trekkende rein i vinterbeitet og under flyttingen i april mai. Tiltaket vil medføre noe økt trafikk på sjøen i sommerhalvåret i form av fritidsfiske og transport mellom Festvåg og Finnkonneset, mens økningen i landbasert friluftsliv antas å bli liten. Reindriftsnæringen bruker området som vinterbeite når det er liten/ingen friluftsaktivitet i området og flyttingen i april / mai går utenom Finnkonneset og utenom høysesongen for reiseliv / friluftsliv (juni september). I konsekvensutredning for tema reindrift er derfor konsekvensen av tiltaket vurdert å være liten negativ / ubetydelig for reindriftsnæringa. Dersom det skjer ytterligere tiltak / tiltaksutvidelse på Finnkonneset og i området, vil det være et krav fra Reindriftsnæringen at det gjennomføres en ny vurdering og en konsekvensutredning før tiltaket settes i verk. Ut over dette er det ingen avbøtende tiltak sett i forhold til det omsøkte tiltaket. Jordbruk Tiltaket berører ikke jordbruksarealet. Utleiehyttene vil etableres på areal som i følge bonitetskartet består av uproduktiv skog og ny flytebrygge vil bli etablert utenfor landområde som er registrert som åpen skrinn fastmark. Tiltaket vil derfor ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet eller på noen måte påvirke dagens jordbruk eller sauedrift. Driften vil kunne forenkles noe dersom stien utbedres og det tillates transport med firhjuling. Sauedriften holder kulturlandskapet i hevd og det er derfor viktig at denne driften videreføres. Driften er avhengig av at beboerne i området finner det attraktivt å bo i området. Tiltaket tilrettelegger for turisme som vil gi økte inntektsmuligheter for beboerne. Tiltaket er i konsekvensutredning tema jordbruk vurdert å ha ubetydelig konsekvens og det beskrives ingen avbøtende tiltak REKREASJONSVERDI/UTEOPPHOLDSAREAL Området nybyggene vil bli etablert i benyttes ikke til friluftsaktiviteter i dag da den naturlige traséen for turgåere er langs fjæra. Planforslaget vil ikke åpne for etablering av flere naust og medfører dermed ikke privatisering av strandsonen utover eksisterende situasjon. Det er planlagt etablert ny flytebrygge innenfor den eksisterende. Dette begrenser heller ikke muligheten for passering av området i fjæra. Den mindre utbyggingen i et allerede spredt bebygd areal medfører ikke særlig endring av opplevelseskvaliteten i området. Potensiell fremtidig bruk øker betraktelig ettersom etableringen av fiskecamp vil åpne området for tilreisende turister og dermed øke friluftslivsaktiviteten på sjøen. 29

30 Utbedring av stien vil gi bedre tilgjengelighet til området for lokale turgåere som ikke har båtplass i området og for grunneiere når været er så dårlig at de ikke kan benytte båt. Dette er svært positivt da området i dag oppfattes som lite tilgjengelig, men det forutsetter at stien er åpen for allmennheten. Tiltaket er i konsekvensutredning tema friluftsliv og strandsone vurdert å ha liten positiv konsekvens. Det er foreslått følgende avbøtende tiltak: o o Utbedring av sti vil gjøre området mer tilgjengelig for turgåere. Dette forutsetter at det ikke etableres stengsler for allmennheten og at det ikke tillates transport med større kjøretøy enn firhjuling. Dette bør ivaretas i planforslagets bestemmelser. Dersom planforslaget åpner for utbygging i området regulert til naust må det settes byggegrenser som sørger for at fremkommeligheten langs fjæra ikke hindres. De avbøtende tiltakene ivaretas i bestemmelsene til planforslaget GRUNNFORHOLD For beskrivelse av grunnforhold, se kap NGIs rapport for skredfarevurdering konkluderer med at de påtenkte byggeplassene oppfyller PBLs krav om sikkerhet mot skred. Det er bare en smal stripe på henholdsvis 3 m og 5 m bredde ved foten av den nederste skrenten som ikke er trygg i forhold til kravene for sikkerhetsklasser S2 og S3. Lengre mot nordøst kan snøskred nå litt lengre ut på sletta, men det er ikke vurdert at noen av de eksisterende byggene er truet. Det er ingen behov sikringstiltak. Arealet som ikke er trygt i forhold til kravene for sikkerhetsklasser S2 reguleres inn som fareområde for skred. Det er ikke regulert inn faresone for bygg i sikkerhetsklasse 3 da planforslaget ikke åpner for etablering av slike bygg. Kartmaterialet er ikke detaljert nok for nøyaktig inntegning av faresone. Bestemmelsene åpner derfor for justering av grensen i byggesaken. Faresonegrensene kan enkelt bestemmes i terrenget. Grense for faresone H310_1 skal ligge 3 m fra foten av skrenten. Utbyggingsområdene der planforslaget åpner for nybygg ligger mellom kote 5 og 15. Fremtidig havnivåstigning og flom vil derfor ikke utgjøre noen risiko TRAFIKK Tiltaket omfatter oppgradering av atkomststien til området. Atkomststien kan etableres med en bredde på 2 m innenfor område LNFRF2. Viser til avbøtende tiltak i konsekvensutredning for landskap som omtaler terrengtilpasning av atkomststien. Turister som ankommer med egen bil vil kunne parkere på tiltakshavers eiendommer ved fergeleiet på Festvåg og på Engan. Tiltakshaver har tilstrekkelig fortøyningsplass ved parkeringen. Planforslaget åpner for etablering av nyt flytebrygge i planområdet. Viser til avbøtende tiltak i 30

31 6.13 UNIVERSELL UTFORMING Området vil, som i dag, ikke ha universelt utformet atkomstvei, men tiltaket vil gi bedre framkommelighet på atkomststien TEKNISK INFRASTRUKTUR For beskrivelse av eksisterende anlegg i grunn, se kap Planlegger antar at VA-anlegget og strømforsyningen har tilstrekkelig restkapasitet for de planlagte utleieenhetene. Dette må dokumenteres i byggesaken. Det knytter seg rekkefølgebestemmelser til etablering av teknisk infrastruktur (STØY) 6.16 (FORURENSNING/MILJØOPPFØLGING) 31

32 7 Virkning/konsekvenser av planforslaget 7.1 OVERORDNEDE PLANER Planforslaget medfører en endring av kommuneplanens arealdel ved at et mindre område av det som er avsatt til LNF-område omreguleres til utbyggingsformål. Planarbeidet ble derfor vurdert å falle inn under Forskrift om konsekvensutredninger 3 punkt d) Detaljregulering som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Bodø kommune stilte krav om konsekvensutredning for temaene landskap, jordbruk, friluftsliv og strandsone og reindrift. 7.2 KONSEKVENSER FOR TILGRENSENDE OMRÅDER Resultatet av konsekvensutredningene viser at tiltaket vil ha liten konsekvens for tilgrensende områder. Området vil bli noe lettere tilgjengelig for allmennheten som følge av oppgradering av atkomststien. 7.3 ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Planforslaget medfører ingen økonomiske konsekvenser for Bodø kommune. 7.4 INTERESSEMOTSETNINGER Konsekvensutredningene viser at tiltaket ikke gir interessemotsetninger. 7.5 AVVEINING AV VIRKNINGER Tiltaket vil medføre økt næringsgrunnlag for grunneier uten å berøre dagens jordbruk eller reindrift. Tiltaket vil også gi bedre atkomst til området for beboere og hytteeiere, samt allmennheten. Tiltakets estetiske konsekvens vurderes som svært liten da planforslaget er tilpasset de avbøtende tiltak i konsekvensutredning for landskap. 32