Søknad. Fritt Ords prosjektstøtte øremerket 22. juli TIL UNGDOMMEN. Pilotprosjektet

Transkript

1 Søknad Fritt Ords prosjektstøtte øremerket 22. juli TIL UNGDOMMEN Pilotprosjektet Aleksander Andersen Martin Slottemo Lyngstad Lars Andreas Ellingsgard Øverli Søknaden inneholder: Prosjektbeskrivelse Gjennomføringsplan Presentasjonsskisse Budsjett CV Arbeidsprøver Søknadssum: kr

2 Prosjektbeskrivelse TIL UNGDOMMEN Pilotprosjektet Tragedien på Utøya rystet hele Norge. 69 mennesker kom aldri hjem. Mellom 500 og 550 overlevde. Mange har reist hjem igjen. Noen har flyttet til nye steder. Men alle skal de tilbake til et lokalsamfunn, en hverdag og et ungdomsmiljø. En av dem er Marte Ødegården (18) fra Kongsberg. Hun er hovedpersonen i det første av seks planlagte kapitler, som tilsammen utgjør prosjektet «Til Ungdommen». Vi søker herved Stiftelsen Fritt Ord om kroner til gjennomføring av det første kapittelet, heretter omtalt som pilotprosjektet. Summen innbefatter alle kostnader tilknyttet feltarbeid, redigering og presentasjon. Budsjettet for pilotprosjektet ligger som siste punkt i søknaden. Pilotprosjektet blir en lakmustest på realismen i moderprosjektet - altså gjennomføringen av de øvrige fem kapitlene. Terrorhandlingene på Utøya var et angrep på ungdommens verdier. I prosjektet «Til Ungdommen» vil vi portrettere seks norske ungdomsmiljøer spredt over hele Norge. I hvert miljø vil en av de overlevende være inngangen. Vi skal dokumentere Utøyagenerasjonens hverdag, verdier og idealer. Prosjektgruppa består av to fotojournalister, Aleksander Andersen (22) og Martin Slottemo Lyngstad (22), og journalist Lars Andreas Ellingsgard Øverli (26). Siden november i fjor har vi brukt tid og sparepenger på å etablere et reportasjebyrå på hjul, med kontor og bolig i en buss. Planen var å bruke det neste året på å reise Norge rundt for å lage reportasjer etter eget initiativ. Så kom 22. juli. Det snudde opp ned på hele prosjektet. Vi bestemte oss for å bruke verktøyene vi behersker best; fotografi, tekst og levende bilder til å dokumentere seks norske ungdomsmiljøer i kjølvannet av 22. juli. Dette har materialisert seg i følgende todelte ambisjon: 1. Pilotprosjektet (det første kapittelet) skal presenteres som en utstilling i lokalmiljøet på Kongsberg. 2. Moderprosjektet (alle kapitlene) skal presenteres i en bok og som en vandreutstilling som stilles ut i de lokalmiljøene vi har portrettert. Det skal også bli presentert på en internettside som seks minidokumentarer. Pilotprosjektet gjennomføres på Kongsberg. Portrettet av ungdomsmiljøet og lokalsamfunnet vil innledes med Marte Ødegården, som er datter av stortingsrepresentant Laila Gustavsen (Ap) og leder av Buskerud Ap, Bjørn Tore Ødegården. Marte er leder av AUF på Kongsberg og ble skutt i ryggen og beinet 22. juli. Hun er nå til rehabilitering på Sunnaas sykehus, hvor hun jobber for å komme seg tilbake til hverdagen. I sykesenga fikk hun beskjed om at velgerne i Kongsberg hadde valgt henne inn i kommunestyret. At vi har fått lov til å jobbe med Marte og familien, tror vi er viktig med tanke på å få innpass hos andre familier og ungdomsmiljøer og dermed muligheten til å gjennomføre de fem resterende kapitelene av «Til Ungdommen». 2 av 9

3 PILOTPROSJEKTETS MÅLSETTING Pilotprosjektet vil gi oss svar på om ambisjonen om bok og utstilling av moderprosjektet er gjennomførbar. Det vil også danne rammen for arbeidet med de øvrige kapitlene, med tanke på research, feltarbeid, redigering og presentasjon. Vi vil bruke tiden fra 1. oktober til 15. november på opptak og presentasjon av pilotprosjektet. Vi har vært i dialog med Kongsberg videregående skole og kulturtjenesten i kommunen om utstilling av pilotprosjektet. Vi har også vært i et møte med A-Magasinet i Aftenposten om publisering. Når feltarbeidet er ferdig skal vi: Lage en utstilling bestående av printede bilder med bildetekster, samt en kort introduksjonstekst av pilotprosjektet. De fysiske fotografiene skal stilles ut rundt et lerret hvor en minidokumentar, satt sammen av fotografier og levende bilder, skal vises. Publisere minidokumentaren på internett og gjøre den tilgjengelig for bruk i skolen, på ungdomsklubber og/eller i forbindelse med lokale kulturarrangementer. Publisere pilotprosjektet i et riksdekkende medie. Lage et utkast til en bok. Denne skal sendes til et forlag, med tanke på en intensjonsavtale om utgivelse av moderprosjektet. GJENNOMFØRING AV PILOTPROSJEKTET Pilotprosjektet finner sted i Kongsberg, hvor ungdommen i lokalmiljøet vil portretteres med utgangspunkt i Marte Ødegården. Vi har allerede påbegynt feltarbeidet. Helgen Marte ble myndig var hun hjemme på permisjon for første gang. Søndag 25. september arrangerte klassekameratene på musikklinja ved Kongsberg videregående en konsert etter Utøya-tragedien i Kongsberg kirke. Marte og foreldrene var spesielt inviterte. Vi fulgte vennene hennes i arbeid før konserten og Marte med familie underveis. Vi ble kjent med det musikkinteresserte ungdomsmiljøet rundt Marte, og har konkrete avtaler om å møte dem igjen. (Bildene fra denne seansen ligger vedlagt.) Vi vil bruke sosiale medier aktivt i arbeidet vårt. Det vil bli viktig både for å komme i kontakt med ungdommene underveis og for å dele arbeidet med dem i etterkant. På den måten vil vi også kunne hente tilbakemeldinger, som kan hjelpe oss å forme de neste kapitlene. Torsdag 29. september møtte vi Marte på Sunnaas. Av hensyn til Marte har vi lagt opp arbeidet slik at hun primært vil bli fulgt av èn av oss. Parallelt vil de to andre arbeide med de miljøene og omgivelsene som venter Marte når hun er ferdig med opptreningen på Sunnaas. Vi regner med å bruke èn måned på feltarbeidet i Kongsberg. Redigering og presentasjon av tekst, bilder og levende bilder vil ta to uker i etterkant. Deadline for pilotprosjektet er 15. november. 3 av 9

4 Sluttproduktet skal bli en utstilling i Kongsberg, bestående av printede fotografier og visning av minidokumentar. Vi ser for oss at dokumentaren går kontinuerlig på et lerret og at den dermed er en integrert, men samtidig isolert, del av utstillingen. I tillegg til feltarbeidet er vi igang med den praktiske tilretteleggingen. Onsdag 28. september holdt vi møte med Kongsberg videregående skole, ved assisterende rektor Emma Wabakken og administrativ leder Katja Furnes. Vi drøftet muligheten for samarbeid underveis og for å ha en utstillingsåpning på skolen med alle de 1200 elevene til stede. Vi er i dialog med Kongsberg kommune om å bruke Kongsberg bibliotek og kulturhuset EnergiMølla som utstillingslokale. Vi ser det som optimalt at utstillingen først står noen dager på skolen, slik at den henvender seg til vår primære målgruppe, for deretter å bli mer tilgjengelig for alle på bibliotek/kulturhus. Fredag 30. september skal vi i møte med kultursjef Heidi Hesselberg Løken og oppvekstsjef Kai Erik Lund. Tema for møtet vil være bruk av materialet i ungdomsskolen og i andre kultursammenhenger. Vi håper og tror at fri bruk av sluttproduktet vil være nyttig, enten som obligatorisk del av pensum eller som mulighet for refleksjon. Vi er i dialog med MediaFoto i Kongsberg med tanke på avtale om print av bilder til utstillingen. Prosjektet er blitt invitert til Trondheim dokumentarfestival som er en fin utstillingsarena for å vise pilotprosjektet. 4 av 9

5 BAKGRUNNEN FOR MODERPROSJEKTET Vi opplevde 22. juli-hendelsene tett på, men på hver vår side av politisperringene. Lars og Aleksander var på jobb, Martin ble pårørende. Aleksander Andersen hadde sommervikariat i bildebyrået Scanpix som holder til i VGbygget. Han var tidlig ved Regjeringskvartalet og tilbrakte mange timer ved Utøya og Sundvolden Hotell. Lars Andreas Ellingsgard Øverli var på vei tilbake til jobb etter en reportasjetur da bomben gikk av ved Regjeringskvartalet. Som nyhetsjournalist i Aftenposten Innenriks tilbrakte han mange timer på politihuset og ved Ullevaal universitetssykehus. Martin Slottemo Lyngstad fikk derimot ikke fortelle historien rundt 22. juli. Kamerabagen lå i bilen mens han lette etter lillebroren og vennene hans på Sundvolden hotell. Martins bror overlevde Utøya, men sårene har vanskelig for å gro. Fredag 12. august samlet han hodet og skrev en tekst. En tekst om to hjernehalvdeler, en privat og en profesjonell, som ble publisert på Fotojournalisten.no. (Se vedlegg) Lars og Aleksander jobbet lange dager i hver sin redaksjon i de hektiske ukene etter terrorhendelsene. Martin reiste hjem til Trøndelag sammen med lillebroren - hjem til etterdønningene, reaksjonene og hverdagen. På TV-skjermen ble det sagt mange ord, om kjærlighet og samhold. Hjemme i Trøndelag diskuterte Martin og familien hva som ville skje når hverdagen kommer og nasjonen glir tilbake til normalen. Samtidig observerte Martin lillebrorens reaksjoner i ukene etter 22. juli. Det er utallige og ubestemmelige måter å reagere på en tragedie som denne. Noen blir forbannet, andre snakker som en foss. Noen vil være alene. Lillebroren til Martin brukte mye tid foran PCskjermen. Han ble mer og mer stille og reagerte på høye lyder, skog og løping. Samtidig fikk han hjelp av kriseteam, familie og naboer. Noen uker etter 22. juli diskuterte vi hvordan vi ville forholde oss til det som hendte. Spørsmålet var om vi i stedet for den opprinnelige planen, kunne bruke det allerede avsatte året på å jobbe med et prosjekt relatert til Utøya. Vi kom frem til at organiseringen av reportasjebyrået med bopel og kontor på en buss er godt egnet for å besøke mange lokalsamfunn i kjølvannet av tragedien. Bussen frigjør tid og penger, og gir oss mobilitet og mulighet til å bruke god tid. Vi kan la kildene legge premissene, ettersom vi kan ta pauser og komme tilbake flere ganger. 5 av 9

6 MODERPROSJEKTETS MÅLSETTING Angrepet 22. juli var et angrep på ungdommens valg og verdier. Disse er ikke nødvendigvis politiske. Noen brenner for nytt øvingslokale, andre for likhet. Noen for ytringsfrihet, andre for restaurert skaterampe. Disse verdiene ønsker vi å få innblikk i. På samme måte som mennesker, reagerer lokalsamfunn forskjellig. En bok og en utstilling vil bli et lerret for denne pragmatismen. Det vil bli en mosaikk av tekst og bilder. Hvert bilde vil være èn keramikkbit, èn unik historie. Men først når bildene samles, vil variasjonen og helheten komme til syne. Målet med moderprosjektet er å portrettere seks ungdomsmiljøer og lokalsamfunn, med utgangspunkt i seks enkeltskjebner. Portrettene skal sammen danne et visuelt og skriftlig bilde av: 1. Hva som har formet verdiene i ungdomsmiljøene vi besøker. 2. Hvordan ulike samfunn, især ungdomsmiljøene, har blitt direkte og indirekte påvirket av 22. juli. Resultatet av dette prosjektet skal være matnyttig for et bredt publikum generelt, og ungdom spesielt. Det skal presenteres i bokform og som en vandreutstilling. Vi ser for oss at begge produkter kan brukes i skolen. Boken skal deles inn i seks kapitler. Hvert kapittel innledes med ansiktet til en av de som overlevde Utøya. Vi vil begynne tett for deretter å bevege oss utover i lokalsamfunnet. Først ved å presentere den overlevende og familien, i neste omgang den nærmeste vennekretsen. Deretter vil vi vise en større del av ungdomsmiljøet i dette lokalsamfunnet. Vi tror hvert kapittel må være bygget etter samme lest for å kunne dokumentere fasettene, likhetene og ulikhetene i de lokalsamfunnene vi møter. Vi betrakter både bok og vandreutstilling som egnede virkemidler med tanke på vår ambisjon: Å gi ungdom mulighet til å se hvordan andre ungdommer, like eller ulike, påvirkes av en handling som også preger dem selv. Moderprosjektet er beregnet å vare frem til sommeren/høsten Reiseruten etter arbeidet med pilotprosjektet i Kongsberg avgjøres etter hvor vi får avtaler. Det er naturlig for oss å gå videre med Martins bror og hans omgivelser i Trøndelag som kapittel to i moderprosjektet. Parallelt med arbeidet i Kongsberg har vi så smått begynt å henvende oss til dette miljøet. Dette fordi vi er nødt til å sikre progresjon i moderprosjektet allerede før vi er ferdige med pilotprosjektet. Av samme grunn har vi forfattet et brev til Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) og styreleder Trond Henry Blattmann i Støttegruppa for 22. juli, hvor vi presenterer oss selv og moderprosjektet. 6 av 9

7 HVEM ER VI Martin Slottemo Lyngstad (22) har studert fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo. Han har jobbet for den danske avisen Politiken det siste året. Han er nå fast frilanser i helgeredaksjonen til Aftenposten. Aleksander Andersen (22) har bachelorgrad i fotojournalistikk fra Høgskolen i Oslo. Før han begynte på studiet jobbet han fulltid for lokalavisen Laagendalsposten hvor han også fikk pris for Buskeruds beste pressefoto. Det siste året har han vært fast frilanser for bildebyrået Scanpix og Dagbladet Magasinet. Lars Andreas Ellingsgard Øverli (26) har fast stilling som journalist i Laagendalsposten. Han har vært medvirkende i flere graveprosjekter og utarbeidet metoderapporter i anledning SKUP (Stiftelsen for Kritisk og Undersøkende Presse). Øverli er i en to år lang studiepermisjon, og jobbet som frilanser hos Adresseavisen i Denne sommeren har han vært tilsatt i vikariat i Aftenpostens innenriksredaksjon. 7 av 9

8 BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN Arbeidsmengden relatert til 22. juli-tragedien avhenger av vår økonomi. Før prosjektstart har vi skutt inn tilsammen kroner av egne sparepenger til kjøp og restaurering av buss, samt to førerkort klasse C1. I tillegg har vi brukt betydelige beløp på produksjon av nettside og andre nødvendige gjøremål. Per nå ( ) gjenstår kun innkjøp av dusj og strømaggregat til bussen. Dette vil vi bruke de resterende disponible midlene på. Vi eier alt nødvendig opptaks- og redigeringsutstyr. Vi har alle kuttet faste utgifter som leilighet og bil, og vil leve nøkternt. Men ettersom vi har prioritert bort fast arbeidsinntekt, er økonomien vår største utfordring. Vi skal drifte bussen og dekke alminnelige levekostnader. Andre faste utgifter vil være strøm, internett og telefoni. Vi er forberedt på at vi vil måtte lage og selge frittstående enkeltreportasjer for å dekke noen av disse kostnadene. Men for at utstillingen og minidokumentaren skal kunne presenteres for et bredt publikum på en profesjonell og spennende måte, trenger vi støtte. Vi har jobbet nøye med de økonomiske prognosene og utarbeidet realistiske kostnadsrammer. Eventuell prosjektstøtte vil gå til feltarbeid, redigering og presentasjon. Når pilotprosjektet er ferdigstilt vil vi søke om støtte til moderprosjektet, altså gjennomføringen av de øvrige fem kapitlene. Kostnadene til hver av disse kapitlene vil ikke bli like store som på pilotprosjektet. Dette fordi vi ikke skal lage en egen utstilling på hver av disse stedene, men samle materiale til en felles vandreutstilling. 8 av 9

9 Prosjektkostnader allerede dekket utenfor søknadsbudsjettet: Kjøp av buss, omregistrering og forsikring Restaurering av buss Førerkort klasse C1 Markedsføring og nettside kr kr kr kr Sum kr Prosjektkostnader vi søker Fritt Ord om: Kostnader til èn måneds feltarbeid og to ukers redigeringsarbeid. Kost for tre personer i 45 dager (200 kr. per dag) Transportkostnader Strøm Kontorutgifter (Mobiltelefoni/internett/regnskapsfører) kr kr kr kr Andre utgifter Forsikring av utstyr Diverse Uforutsette kostnader kr kr kr Kostnader for utstilling Produksjon og tilrettelegging av 20 printede fotografier (Prisoverslag fra MediaFoto: kr ink. mva. per fotografi) kr Kostnader for minidokumentar på internett Produksjon og tilrettelegging for minidokumentar til internett på internett kr Subtotal feltarbeidskostnader Subtotal produksjon og presentasjonskostnader kr kr Totaltbeløp det søkes om:!!!!!!! kr 9 av 9