Kvalitetsrapport for studiar 2012 Institutt for musikkvitskap Program i musikkvitskap bachelor og master

Transkript

1 Kvalitetsrapport for studiar 2012 Institutt for musikkvitskap Program i musikkvitskap bachelor og master 0 Kva behandling får rapporten i instituttets organ? Rapporten vil bli lagt fram i møte mellom instituttet og representantar for studentane. Vedtatt i instituttstyret 15.april Instituttleiingas strategiske vurderingar Den noverande bachelorgrada i musikkvitskap er både populær og velfungerande, men frå eit fagleg perspektiv ser vi at det er fleire punkt der den kan bli betre: 1. Vi ønskjer å integrere klassiske samt folke- og populærmusikalske sjangrar fullt ut på alle nivå og i alle delar av undervisninga. 2. Vi må skape tettare band til forskingsprosjekta som til ei kvar tid er i gong på instituttet. 3. Vi vil bruke musikkfaget som bindeledd til andre humanistiske, samfunnsfaglege og matematisk-naturvitskaplege disiplinar, og vise korleis ein kan bruke musikk både som medium og metode i undervisninga i andre fag. 4. Vi ønskjer å sørgje for tettare band mellom dei teoretiske og praktiske musikkdisiplinane, noko som vil styrkje både den utøvande og den pedagogiske dugleiken til studentane. 2 Tiltak for 2013 og vidare med mål og tidshorisont Integrering av sjangrar, disiplinar, fag, forsking og undervisning: Tiltak: Instituttet søkjer om Senter for framifrå undervisning (SFU) for å få ressursar til å nå måla som er lista opp under førre punkt I tillegg vil instituttet arbeide vidare med tiltak som det ikkje har vore mogeleg å gjennomføre i 2012, eller som krev kontinuerleg oppfølging: Auke tala for mobilitet Tiltak: Intensivere informasjonen rundt utanlandsopphald (hausten 2013) Tiltak: Forbetre informasjon med meir skreddarsydde opplegg (hausten 2013) Tiltak: Opprette engelskspråkleg studietilbod for innreisande studentar (i løpet av 2014) 1

2 Oppfølging av masterstudentar Tiltak: Kollokviegrupper initiert av instituttet (hausten 2013) Tiltak: Samarbeide med rettleiarar om oppfølging av studentane (hausten 2013) Evaluering av dei nye studieordningane Tiltak : Ein ekstern komité evaluerer studieordningane (oppstart mai 2013) Rekruttering Tiltak : Gjennomgang av rekrutteringsstrategien (hausten 2013) 3 Korleis er det gått med tiltaka i 2011-rapporten? Av ulike årsaker har det ikkje vore mogeleg å gjennomføre alle tiltaka som var planlagde for I tillegg har instituttet blitt nøydd til å revidere bachelorprogrammet ytterlegare ein gong. Forutan å ta opp ressursar, har dette gjort mål og tiltak rundt evaluering av studieordningane mindre relevante enn slik det såg ut for eit år sidan. Mobilitet Tala for mobilitet auka kraftig til haustsemesteret Dette heng mellom anna saman med betra informasjon om utanlandsopphald, både om praktisk gjennomføring og om dei faglege fordelane ved å studere i utlandet ei tid. Instituttet har laga nytt skriftleg informasjonsmateriale med både praktiske opplysningar og tilrådingar om studiestader, og der tilsette og studentar fortel om erfaringar med utanlandsopphald. Derimot har det ikkje vore mogeleg å arbeide med tilbodet til innreisande studentar i perioden. Dette tiltaket blir derfor vidareført. Oppfølging av masterstudentar Instituttet har arrangert seminar for 3.-semesterstudentar (og våren 2013 også for 2.-semesterstudentar) på master (Les meir under punkt 7 Læringsmiljø andre arrangement for studentar i dei seinare semestera). Tiltaket om kollokviegrupper har ikkje blitt gjennomført, og det er framleis rom for å forbetre samarbeidet mellom administrasjonen og rettleiarar. Desse tiltaka blir derfor vidareførte. Evaluering av studieordningane Ettersom studieordningane har vore i forandring gjennom perioden, har evaluering ikkje blitt gjennomført. Ein skandinavisk komité vil møtast i mai 2013 for å starte prosessen. Rekruttering I samband med Open dag ved UiO har instituttet dei siste åra invitert elevar til ZEBbygget. Dagen har inkludert ein konsert med noverande studentar, informasjon om studiet, smakebitførelesingar og omvisning i mikserommet, bevegelseslaben og lydstudio. I god tid før Open dag blir det sendt ut informasjonsmateriell til aktuelle lærestader. 2

3 Av andre rekrutteringstiltak kan vi nemne besøk ved vidaregåande skolar og folkehøgskolar med musikklinje. Dette er tidkrevjande, og i 2012 vart det lite av dette, men hausten 2012 vart det gjort avtalar for besøk i Studiekvalitet 4.1 Indikasjonar på sviktande eller særleg god kvalitet i studia ved Institutt for musikkvitskap Jamt over signaliserer tala frå FS (karakterstatistikk, klager, fråfall, stryk) og tilbakemeldingane frå emneansvarlege og studentar at vi har ein god studiekvalitet ved Institutt for musikkvitskap som vi er fornøgde med og stolte av. Dette samsvarer med emnegjennomføringa, som er god. Mange av emna vi tilbyr har gode søkartal og studentane uttrykkjer generelt sett velnøye med emnepakken vår. Men nyoppretta emne og hyppige revideringar av bachelorløpet er ofte prega av eit behov for ei viss innkøyringstid. Blant anna er vi enno ikkje heilt tilfredse med dei nokså nyinnførte emna MUS1225 Musikklab 1 (10 studiepoeng) og MUS1235 Musikklab 2 (10 studiepoeng). I 2011 fekk ingen av dei 66 kandidatane i Musikklab 1 karakteren A. Det viste med andre ord eit behov for å følgje med på kvalitetsutviklinga i dette emnet som er sentralt for å kunne ivareta behova på arbeidsmarknaden i musikkfeltet. I 2012 er tala noko betre; av 70 møtte kandidatar fekk 4 av kandidatane karakteren A, og resterande karakterar har hovudtyng i det øvre karaktersjiktet. Studentane uttrykkjer noko misnøye med emna då dei hevdar at dei tre delane (høyrelære, satslære og musikkproduksjon) som emna består av krev for mykje arbeid, og at denne arbeidsmengda ikkje samsvarer med studiepoengsutteljinga. Her ser vi at vår teori om å ha eit emne som styrkjer og integrerer fleire disiplinar og sjangrar kanskje ikkje enno samsvarer heilt med praksisen. Fagmiljøet drøftar jamleg korleis emna kan forbetrast. Særleg eitt anna emne utpeikar seg i negativ retning og med tydelege indikasjonar på sviktane studiekvalitet. Det har både høgt fråfall, høg strykprosent og lave karakterar, og studentane gjev også ein del tilbakemeldingar på at emnet har vore dårleg. Opplegget vil bli gjennomgått og grundig evaluert ilag med emneansvarleg før det blir tilbydd på nytt. Rutinane knytt til kvalitetssystemet vårt er gode. Når det gjeld evalueringar frå studentane, gjev dei desse både undervegs i semesteret og ved semesterslutt slik som kvalitetssystemet legg opp til. Jamt over følgjer dei emneansvarlege godt opp med konstruktive forslag og tiltak som kan forbetre emnet. Strykprosenten ved IMV gjennom 2012 var svært låg og fråfallet også relativt lågt, sjølv om vi nok har litt høgare fråfall enn ønskjeleg. Årsakene til fråfallet er samansette, og endringar i bachelorprogrammet gjer det vanskeleg å sjå om studieordninga er ein av årsakene til fråfallet. 3

4 Prosent Prosent Institutt for musikkvitskap Karakternivået ved både bachelor- og masterprogrammet er stabilt og viser ingen store forskyvingar i forhold til dei føregåande åra. Karakterstatistikk musikkvitskap bachelor 2012 (heile året) Karakterstatistikk musikkvitskap master 2012 (heile året) 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 A B C D E 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 A B C D E Ein av tendensane vi merkar oss er B er den mest brukte karakteren både på bachelor og master. Instituttet har diskutert karaktersetjing og særleg kvar skiljet mellom karakterane B og C går. Sjølv om vi ser at forholdet mellom kategoriane B og C er betre enn tidlegare, vil vi likevel ta spørsmålet opp på nytt. I løpet av 2012 hadde IMV 13 klagesaker totalt som fordelte seg på 10 ulike emne. 2 av sakene resulterte i gunst medan karakterane i dei resterande 11 sakene ikkje vart endra. Dette er eit relativt lågt tal som kan tyde på at eksamenssensorane gjer nøgne og rettferdige vurderingar, at eksamensformene fungerer godt i tillegg til at det er eit samsvar mellom studentane sin arbeidsinnsats og karakterforventingar. 4.2 Oppfølging av indikasjonar på sviktande eller særleg god kvalitet Mykje av oppfølginga er opp til kvar enkelt emneansvarleg. Der vi merkar oss særleg sviktande kvalitet, vil funna frå evalueringane og FS-rapportane (karakterstatistikk, fråfall, stryk, trekk) bli gjennomgått og diskutert med dei aktuelle emneansvarlege og undervisningsleiar. Sjå elles punkt Arbeidslivsrelevans 5.1 Vurdering av instituttet sin innsats i forhold til tiltak 16 i HFs årsplan sikre relevans i studiane. Generelt sett består emnepakken ved Institutt for musikkvitskap av eit mangfald av praktiske og teoretiske emne lagt tett opp til dei mogelege yrkesvegane vidare. 4

5 Dette er emne som styrkar og gjev relevant kompetanse knytt til mellom anna undervisning, instrumentutøving, musikkproduksjon, musikkarrangering, forsking og skribent/journalistyrket. Når det gjeld tiltak 16 i HFs årsplan har IMV gjort ein god innsats for å sikre relevans i studiane. Instituttet har to nyoppretta emne på bachelornivå med særleg god arbeidslivs-relevans: MUS2325 Musikklivet og musikkbransjen (10 studiepoeng) og MUS3091 Hospitantemne. På jobb i musikkfeltet praktisk plass og prosjektoppgåve (20 studiepoeng). MUS2325 vart for første gong undervist våren Dette emnet gjev studentane kunnskapar om framveksten av og sentrale kjenneteikn ved musikkfeltet nasjonalt og internasjonalt. Studentane møter sentrale aktørar i norsk musikkliv, eksempelvis TONO, FONO, NRK, Rikskonsertane, MIC og Norsk Jazzforbund. Studentane er fornøgde med at emnet legg opp til ulike ekskursjonar. MUS3091 vart undervist for første gong våren Emnet er eit praksisemne som inkluderer 8 veker praksis i ein organisasjon eller institusjon innanfor musikkfeltet. Emnet tar opp inntil 10 studentar etter søknad. Emnet gjev undervisning i sjølvpresentasjon, arbeidsmåtar og ferdigheiter som er relevant for arbeidstakarar i den musikkfaglege arbeidsmarknaden. Studentgruppa som tok emnet våren 2012 samarbeidde om og etablerte musikkfestivalen Zebrafestivalen (sjå under punkt 7 Læringsmiljø mottaksveka og fadderordninga for utfyllande informasjon om festivalen). Studentane er svært nøgde med emnet og særskilt med praksisperioden og den mogelegheita dette er til å etablere kontaktar og få erfaringar i arbeidslivet. I tillegg til dette blir mikserommet nytta til undervisning i musikkteknologi samt at studentane sjølve også kan bruke den til eigne prosjekt. Mikserommet og innspelingsstudioet er med andre ord særdeles gode arbeidsrelevante tilbod for studentane Program/studieretningar med mogelegheit for praksis som integrert del av graden Program /studieretning Emnekode Antal studentar i praksis Vår 2012 Haust 2012 Program for musikkvitskap, bachelor MUS Planar om nye praksisemne: Vi har ikkje planlagt å opprette andre praksisemne enn det emnet som allereie er oppretta: MUS3091 Hospitantemne. På jobb i musikkfeltet praksisplass og prosjektoppgåve. 6 Internasjonalisering 6.1. Kommentar til tala for internasjonalisering 5

6 I 2012 har IMV hatt 11 utreisande og 1 innreisande student. Avtalar, nivå og studiestader fordeler seg slik: Innreisande studentar frå: Utvekslingsavtale: Avtaleeigar: Nivå: Tal på studentar: Jyväskylä universitet Erasmus IMV Bachelor 1 Utreisande studentar til: Utvekslingsavtale: Avtaleeigar: Nivå: Tal på studentar: Goldsmiths College, Erasmus HF Bachelor 7 University of London University of Auckland UiO@ HF Bachelor 1 St. Olaf College Bilateral IMV Bachelor 1 McGill University UiO@ HF Master 1 University of Cape Town UiO@ HF Master 1 Talet på utreisande studentar er ein klår auke frå Det er langt fleire som reiser ut i haustsemesteret enn i vårsemesteret. Det er verdt å leggje merke til at alle studiestadene har engelsk som undervisningsspråk. I tillegg til studietilbod og geografisk plassering er språk ein av dei viktigaste faktorane studentane legg vekt på når dei vurderer utveksling. Talet på innreisande studentar er diverre like lågt som før. Vi meiner dette heng saman med dei vanskane vi har hatt i samband med å tilby emne på engelsk. 6.2 Vurdering av tiltaka som instituttet har gjennomført i tilknyting til internasjonaliseringsåret 2012 når det gjeld effekt og synleggjering av internasjonal profil i programma Vi har sett i gong fleire tiltak for å auke talet på utreisande studentar. Orienteringsmøte er naudsynt, og vi har også produsert ny og betre skriftleg informasjon. Denne typen informasjon må studentane sjølve vere aktive for å kunne ta til seg, ved å gå på møte, lese tilgjengeleg materiale, osb. Det har synt seg meir effektivt når informasjon i tillegg blir gitt i samband med undervisninga, og at den kjem frå lærarane i tillegg til administrasjonen, slik at den får betre fagleg forankring. 6.3 Den gode historia : Eit internasjonaliseringstiltak som vi har lykkast særskilt godt med (maks 5-6 liner): Vårt tiltak gjekk ut på å informere via nokre av lærarane i samband med vanleg undervisning. Dette resulterte i auka interesse, så vel blant dei som kom på orienteringsmøta om internasjonalisering som blant resten av studentane. Dette har igjen ført til at vesentleg fleire reiser ut. Vi meiner at det som har hatt effekt her, er for det første at fleire studentar har blitt merksame på tilbodet, og for det andre at det at informasjon som også kjem frå fagpersonar får større tyngd enn det som berre kjem frå administrasjonen. 6

7 7 Læringsmiljø Institutt for musikkvitskap har fokus på læringsmiljø, og vi er kjent for svært god studenttrivsel og studentgjennomstrømming. Studentane set pris på undervisning i grupper då ein lettare blir kjent med medstudentar og lærarar på denne måten. Deira felles musikkinteresse verkar også samlande, og studentane nyttar øvingsromma innanfor heile opningstida. All undervisning finn stad på ZEB-bygget der også alle dei tilsette er samla. Vi trur det første året med felles obligatorisk undervisning for bachelorstudentane verkar styrkande på kullkjensla og at det også bidrar til at folk blir verande på studiet. Det gode læringsmiljøet ved instituttet har også blitt markert ved at vi er nominert til Universitetet i Oslo sin læringsmiljøpris i år. Mottaksveka og fadderordninga Mottaksveka 2012 blei stort sett organisert på same vis som i Vi la til rette for eit mangfaldig tilbod for dei nye bachelor- og masterstudentane som bestod av både sosiale og faglege tilstellingar. Programmet inkluderte faddertreff, omvising på ZEBbygget, semesterstartkonsert, informasjonsmøte, rettleiingsmøte, bibliotekkurs samt grilling og pop-quiz. Dei to sistnemnte aktivitetane var i regi av Programutvalet. Det vart også arrangert fagleg-sosial kafé der dei nye studentane fekk servert mat og drikke og møtte dei tilsette ved IMV. I tillegg til dette starta dei nye bachelorstudentane på eit obligatorisk innføringskurs knytt til emnet MUS1440 Klassisk og rytmisk musikkhistorie (som gjekk over 4 dagar med tre timars undervisning kvar gong). Til neste mottaksveke bør vi på eit tidlegare tidspunkt få betre oversikt over dei sentrale arrangementa, og tilpasse vårt interne program betre til dette. Vi synest det er viktig å halde fast på vårt eige program, men vi diskuterer om nokre av aktivitetane bør flyttast ut av mottaksveka, og over i dei påfølgjande vekene etter semesterstart. Når det gjeld fadderordninga, stilte vi også i år med musikkstudentar som fadrar. I 2011 hadde vi noko problem med fadderrekrutteringa, men i år gjekk dette lettare. Sidan vi har eit eige program med ulike interne faglege og sosiale aktivitetar, formidla faddergruppa at det vart nokre kollisjonar med eksterne arrangement dei gjerne ville ha studentane med på. Samarbeidet mellom fadrane, studentane samt dei vitskaplege og administrativt tilsette fungerte greitt, men vi ser at neste år må dette vere endå betre og samarbeidet bør helst starte på eit tidlegare tidspunkt slik at vi kan unngå kollisjonar. Det kan også vere ein idé å inkludere fadrane og/eller Programutvalet tidlegare i planleggingsprosessen. Nytt av året var Zebrafestivalen ( august); den einaste reine musikkfestivalen for studentar i Oslo. Festivalen blei arrangert av IMV sine studentar, med økonomisk støtte frå blant anna instituttet og UiO. Koordinator for festivalen var ein av 7

8 studentane på emnet MUS3091 På jobb i musikkfeltet, som hadde festivalen som sin praksis og prosjektoppgåve i emnet. Dette føregjekk under mottaksveka og målet er å arrangere denne festivalen kvart år framover i dette tidsrommet. Zebrafestivalen baud på musikalske workshops og utstillingar, foredrag og konsertar. Progammet var i hovudsak fordelt på to dagar i tillegg til profileringskonsertar tidlegare same veka. Festivalarrangørane formulerte tre målsetningar for Zebrafestivalen. Den første var å styrkje det faglege og sosiale forholdet blant studentane og mellom studentar og tilsette ved Institutt for musikkvitskap. Andre målsetnad var å profilere instituttets fag og kunst til andre på Universitetet. Og til slutt ønskte dei å lage grunnlag for ein årleg musikkvitskapleg festival. Inn i dette låg også ønsket om å styrkje banda mellom miljøet og instituttet og det øvrige musikkmiljøet i Oslo. Studentane arbeidde godt med planlegging, rekruttering, promotering (i form av eiga nettside og facebookside) og fekk i stand eit spennande og sterkt førelesningsog konsertprogram. Festivalen vart ein suksess både blant våre eigne programstudentar og andre studentar. Det var i overkant av 100 besøkande kvar kveld ( beståande av flest studentar, nokre tilsette og andre besøkande). På dagtid var besøkstalet noko lågare det vil seie publikum som deltok på programpostane som i stor grad bestod av foredrag. Foredraga fekk svært gode tilbakemeldingar, så mogelege årsaker til lågare besøkstal er dei allereie eksisterande tilboda til studentar i mottaksveka og at fleire av dei vidarekomne studentane ikkje kjem på campus før undervisninga startar i veka etter. Grunna det rikhaldige programmet som Zebrafestivalen presenterte, kutta vi ned på nokre av dei faglege aktivitetane som vi vanlegvis har hatt i mottaksveka. Andre arrangement for studentar i dei seinare semestera I 2012 byrja vi med å ha nokre av instituttet sine huskonsertar på kveldstid. Å spele på huskonsertane er ein del av studentane si obligatoriske undervisning i dei utøvande emna, og vanlegvis blir konsertane arrangert på dagtid. Ved å opne opp for dette på kveldstid, har resultatet vore større oppmøte i tillegg til sosialisering blant studentane i kantina på ZEB etter konsertane. Dette er ei positiv utvikling som styrkjer studentmiljøet. Kvart vårsemester inviterer vi bachelorstudentane som er i sitt 6. semester til eit kombinert rekrutterings- og informasjonsmøte om masterstudiane ved instituttet. Her får studentane møte ein noverande og ein tidlegare masterstudent som fortel om sine erfaringar frå studiet og om vegen vidare ut i arbeidslivet. Dei vitskapleg tilsette stiller også opp og formidlar informasjon om eigne forskingsfelt og prosjekt samt føreslår aktuelle problemstillingar for studentane. Tidlegare har desse møta vore godt besøkte, men i 2012 var oppmøtet noko magrare trass i god informasjon. Det er med andre ord vanskeleg å få studentane til å kome på informasjonsmøte og liknande aktivitetar som går utanom undervisninga deira. Men eit tiltak som vi trur vil ha mykje å seie er når forelesarane sjølve fortel og informerer studentane om 8

9 kvifor dei ulike møta er direkte fagleg relevante for dei. Vi merka den positive effekten av dette når det gjaldt utveksling. Til informasjon kan vi nemne at dei interne søkjartala på masterprogrammet er gode. I 2012 var 47 av totalt 77 søkjarar interne, altså 61 %, medan det i 2011 var 34 av 79 søkjarar som var interne (43 %). Eit anna arrangement vi stelte i stand for masterstudentane (særskilt dei i tredje semester), var eit miniseminar om oppgåveskriving. Dette var eit tiltak for å følgje opp masterstudentane i 3. semester og hjelpe og motivere dei vidare i skriveprosessen. Oppmøtet var som forventa basert på førre års oppmøte. Studentane som kom var engasjerte, og uttrykte i etterkant at dei var nøgde med og takksame for tilbodet. Vi har også arrangert møte for studentane om utveksling (sjå under 6.2 tiltak for internasjonalisering). IMV inviterer også masterstudentane til fagleg-sosialt forum ein gong i månaden. Her er det lett servering, og vitskaplege tilsette presenterer si pågåande forsking og opnar for diskusjon rundt dette. Dette er eit tiltak for mellom anna å etablere nærare kontakt mellom masterstudentane og forskinga som skjer ved instituttet. Tilrettelegging for bruk av programutval, studentutval og foreiningar Programutvalet ved instituttet består av engasjerte og flinke studentar. Tidlegare år har det vore periodar der det har vore utfordrande å få motivert og rekruttert studentar til verv i programutvalet, men denne trenden snudde seg i løpet av Programutvalet tar initiativ til ulike sosiale og faglege aktivitetar (turar, kveldshuskonsertar, quiz, osb.) og er også kvar vår delaktige ved Open dag der instituttet har sitt eige program. Representantar frå PU sit også i opptaksprøvekomiteane til bachelorprogrammet. Administrasjonen og Programutvalet har jamlege møter. Korleis klager på læringsmiljø, fysisk eller psykososialt, har blitt følgt opp og eventuelle iverksette tiltak Det er ikkje registrert klager på læringsmiljøet ved Institutt for musikkvitskap i