Institutt for musikkvitenskap Det humanistiske fakultet

Transkript

1 Institutt for musikkvitenskap Det humanistiske fakultet Notat Til: Det humanistiske fakultet Dato: 1. april 2014 Rapport om studiekvalitet for IMV Instituttledelsens strategiske vurderinger IMV opplevde i 2013 en kraftig nedgang i antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere til bachelorprogrammet. Vårt studietilbud har fått økt konkurranse fra både private og offentlige institusjoner som tilbyr bachelorgrad i musikk, og denne konkurransen må møtes med tiltak som gjør oss til et mer attraktivt alternativ. Vår viktigste utfordring fremover blir derfor å få søkningen til studiet opp på nivået fra 2012 og tidligere år. Færre programstudenter får negativ betydning for vår studiepoengsproduksjon. Vi ser at faget har potensial til å øke antallet enkeltemnestudenter fra andre programmer på UiO. Dette kan gjøres ved å tilrettelegge flere emner for enkeltemnestudenter, gi bedre informasjon om tilgjengelige emner, og at emnene gjøres mer attraktive i både innhold og form. Dette ser vi som et viktig satsningsfelt fremover. Instituttet scorer for lavt på internasjonalisering, i hvert fall når det gjelder innreisende studenter. Instituttledelsen ser det som en utfordring å øke både antall utreisende og innreisende studenter. En nøkkel her er å øke antallet emner som undervises på engelsk, og bli bedre til å informere bredt om disse. 2 Tiltak for 2014 og videre med mål og tidshorisont Øke innsatsen for rekruttering Instituttet vil øke frekvensen på skolebesøk og fortsette produksjonen av informasjonsmateriale, ikke minst i form av YouTube-videoer, både som presentasjon av de enkelte lærerne/forskerne og som presentasjon av instituttet og programmene. Målet for dette arbeidet er i første omgang å få flere søkere til både bachelor- og masterprogrammet for høsten 2014.

2 2 Gjøre emnetilbudet mer attraktivt for enkeltemnestudenter og studenter på andre programmer I første omgang vil instituttet revidere emner for å skape flere muligheter til å ta musikkemner uten spesielle forkunnskaper i musikkteori, og lage mer attraktive grunnemner. I 2013 ble emnet MUS1450 noe revidert og fikk nytt navn. Det ble også satt i gang arbeid for å dele 20-poengsemnet MUS1440 inn i to 10-poengsemner og å ta ut musikkteoridelen. De to nye emnene settes i gang høsten På lengre sikt vil vi opprette enkelte signaturemner som vil kunne tiltrekke seg flere enkeltemnestudenter. Revidere bachelorprogrammet med henblikk på å gjøre det mer attraktivt, fleksibelt og tidsriktig Bachelorprogrammet er planlagt evaluert og revidert i løpet av Tanken er å legge til rette for og tiltrekke nye og større studentgrupper, samtidig som vi sørger for nærhet mellom forskning og undervisning og god relevans i forhold til yrkeslivet og samfunnet generelt. Vi ønsker å ha på plass et revidert bachelorløp høsten Fortsette arbeidet med oppfølging av masterstudenter Etter at oversikten over veiledningsforholdene er oppdatert, vil fokuset være på å sørge for at veiledere, studenter og administrasjon samarbeider om oppfølging og progresjon. Innføring av 30-studiepoengs masteroppgave for å bedre gjennomføringen på master Instituttet planlegger innføringen av et alternativt masterløp med 30-studiepoengs masteroppgave i tillegg til det tradisjonelle løpet med 60-studiepoengs oppgave. 3 Hvordan er det gått med tiltakene i 2012-rapporten? Integrering av sjangre, disipliner, fag, forskning og undervisning: Søknaden om å få et Senter for fremragende utdanning (SFU) fikk god omtale i 2013, men nådde dessverre ikke helt opp i konkurransen. Søknaden og tenkningen bak den vil uansett være en del av grunnlaget for arbeidet med å revidere bachelorgraden som vil finne sted i 2014/15. Øke tallene for mobilitet Informasjonsarbeidet har blitt videreført og forbedret, bl.a. med forbedret skriftlig informasjonsmateriale, og oppmøtet på informasjonsmøter osv. har vært godt. På tross av dette har ikke tallene økt det siste året.

3 3 Det er ikke etablert et fast engelskspråklig tilbud, men det har vært gitt minst ett emne på engelsk pr. semester. Målet er å bygge opp en forutsigbar pakke med engelskspråklige emner, slik at innreisende studenter får et tilfredsstillende tilbud. Oppfølging av masterstudenter Forslaget om kollokviegrupper initiert av instituttet er ikke fulgt opp. Tiltaket videreføres. En hovedgrunn til at oppfølgingen av studentene har variert har vært for dårlig oversikt over fordeling av studenter og registrering av kontrakter. Alle veiledningsforhold er gjennomgått slik at oversikten nå er fullstendig. Samarbeidet mellom veiledere og administrasjon skal gjennomgås for å sikre at studentene leverer kontrakt og at den blir fulgt opp av studenter, administrasjon og veiledere på en gjensidig forpliktende måte. Det bør også avklares bedre hvordan faglig godkjenning av studentenes emnekombinasjoner skal skje. Evaluering av de nye studieordningene En skandinavisk komité vurdert masterprogrammet og avlagt en utførlig rapport (se under). 4 Studiekvalitet Rapport fra ekstern komité IMV fikk 15. mai 2013 fakultetets tilslutning til å oppnevne en ekstern komité for å vurdere kvaliteten på instituttets studietilbud. IMV har valgt denne ordningen som erstatning for ordningen med såkalt tilsynssensor, og i 2013 var det masterprogrammet i musikkvitenskap som ble evaluert. Gruppen fikk følgende sammensetning: Randi M. Selvik (NTNU) Annemette Kirkegaard (Københavns Universitet) Frode Thorsen (UiB) Komitéen har hatt tre møter. Fra IMV har instituttleder Alexander Refsum Jensenius, undervisningsleder Hans T. Zeiner-Henriksen, studiekonsulent Mons Thyness og programkonsulent Turid Kristensen deltatt i møtene med komitéen. Komitéens oppfatning er at programmet overordnet sett er godt bygget opp og har en variert og relevant emneportefølje, noe som er i tråd med funn i studentevalueringer og fokusgruppeintervjuer.

4 4 Noen justeringer anbefales likevel gjort, spesielt angående selve masteroppgaven og utfordringene med gjennomføring. Punktvis oversikt over noen konklusjoner/anbefalinger: Instituttet bør revurdere hva som godkjennes som opptaksgrunnlag til studiet. Det bør vurderes om emnetilbudet kan fastsettes i så god tid at studentene til enhver tid kan planlegge hele studieløpet allerede i begynnelsen av studiet. Studentene bør få erfaring med flere ulike vurderingsformer. Instituttet bør klargjøre og skjerpe kravene til prosjektskissen til masteroppgaven, vurdere hvor bindende og omfattende den skal være, og om/hvordan veilederne skal forholde seg til utviklingen av skissen. Masteroppgaver kan med fordel knyttes til forskningsprosjekter og/eller veileders forskningsfelt og det bør utvikles en oppgavebank på både program- og veiledernivå. Det bør lages en mal for prosjektbeskrivelsen og det bør vurderes hvordan veileder skal bidra til utviklingen av prosjektbeskrivelsen. Det bør stilles tydeligere grunnleggende krav til hva beskrivelsen skal inneholde. Todelte masteroppgaver bør vurderes nærmere. Mulighet for å kunne velge en 30-studiepoengs teoribasert masteroppgave bør vurderes. Det vil eventuelt få betydning for emneporteføljen. Komiteen deler studentenes ønske om et bredere emnetilbud. Dette vil kunne ha betydning for yrkesprofil og ansettelsesmuligheter. En rekke tiltak ble anbefalt for å forbedre gjennomføringen, f.eks. å gi veiledere større ansvar for å følge opp progresjon, ta inn fremdriftsplan for studiene i veiledningskontraktene, midtveisevaluering, etablering av lesegrupper og å arrangere minikonferanser/seminarer etc. Det foreslås at IMV oppretter et rådgivende organ som er sammensatt av representanter fra arbeidslivet og instituttet. Arbeidet med oppfølging av komitéens konklusjoner og anbefalinger vil bli gjennomført i Annen dokumentasjon på forhold som har med studiekvalitet å gjøre Studiepoengsproduksjon IMVs studiepoengsproduksjon pr. student er best på fakultetet og viser også en positiv trend, slik følgende tabell over HF viser:

5 5 Institutt Stp pr studen t totalt Stp pr studen t totalt Stp pr studen t totalt Stp pr studen t totalt Stp pr studen t totalt Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier 180,0 39,1 37,5 37,3 36,1 Institutt for filosofi,ide- og kunsthistoriske og klassiske språk 36,0 32,7 33,9 34,8 30,4 Institutt for kulturstudier og orientalske språk - 32,0 35,7 36,5 34,2 Institutt for lingvistiske og nordiske studier 53,5 42,0 42,6 35,9 36,7 Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk 27,2 34,7 34,7 34,5 34,2 Institutt for medier og kommunikasjon - 34,4 36,1 38,8 40,6 Institutt for musikkvitenskap - 40,6 43,5 41,9 45,1 Uspesifisert underenhet 31,9 25,9 49,6 44,9 49,5 Sum 32,2 33,4 37,8 37,3 37,1 Studiepoengsproduksjonen er klart bedre på bachelor enn på master (51,1 mot 34,9). slik at det fremdeles er et forbedringspotensiale på master. Frafall, stryk og karakterstatistikk Frafall målt som forskjellen mellom antall påmeldte og antall møtt til eksamen på emnene er sammenliknbar med snittet på fakultetet og gir ingen bestemte indikasjoner på spesielt god eller dårlig kvalitet. Strykprosenten er lav. Karakterstatistikken viser at det fremdeles gis forholdsvis mange A-er og B-er i forhold til antall C-er og lavere. Likevel har det foregått en svak dreining mot at C blir en vanligere karakter, og på bachelor er dette nå den mest brukte karakteren. Grafisk ser statistikken slik ut for hele 2013:

6 6 Emneevalueringene viser at det er noen problemer med emnene på 1000-nivå, først og fremst på strukturelle sider ved noen av disse emnene og deres plass i programmet. Ikke minst inneholder MUS1225 og MUS1235 for mange forskjellige elementer, hvilket gjør at emnene blir for arbeidskrevende i forhold til antall studiepoeng, og det kommenteres også at de ulike delene av disse emnene blir for dårlig dekket. Instituttet er klar over disse problemene, og har et fokus på å finne en god løsning i forbindelse med revisjonen av bachelorprogrammet i 2014/2015. Til tross for disse strukturelle utfordringene, er studentene godt fornøyd med selve undervisningen i emnene.

7 7 Ett emne, MUS1450, skilte seg ut med varierende og til dels dårlig evaluering fra studentene. Emnet er nå revidert, og både pensum, eksamensform og undervisning har blitt justert. Emnene på og 3000-nivå har fått til dels svært gode evalueringer. 5 Arbeidslivsrelevans 5.1 Årsplanstiltak om praksis i studietiden og masteroppgaveprosjekter med eksterne oppdragsgivere Instituttet tilbyr to emner spesielt rettet mot arbeid i musikkfeltet: MUS3091 Hospitantemne er et praksisemne som er et alternativ til MUS3090 Bacheloroppgave. Emnet tas av opp til 10 studenter hvert vårsemester. Emnet er tenkt faset ut sammen med MUS3090. Om emnet skal erstattes av andre liknende tilbud vil bli diskutert i forbindelse med revisjonen av bachelorprogrammet. MUS2325 Musikklivet og musikkbransjen har blitt tilbudt til sammen tre ganger. Høsten 2012 fikk emnet dårlig evaluering, men ble revidert og tilbudt på nytt med godt resultat høsten Masteroppgaverprosjekter med eksterne oppdragsgivere har foreløpig ikke forekommet, men vi vil utforske mulighetene videre. 5.2 Aktiviteter i forbindelse med innovasjonsåret 2013 Både kunstnerisk arbeid og forskning ved instituttet kan trekkes frem hvis innovasjon defineres bredt. Opp mot en mer tradisjonell definisjon vil arbeidet innen forskningsgruppen fourms og studentaktivitet tilknyttet dette forskningsområdet peke seg ut med utvikling av ulike typer programvare, applikasjoner for mobiltelefoner, kommunikasjonssystemer og utradisjonelle musikkinstrumenter. For en mer detaljert oversikt, se: 6 Internasjonalisering 6.1 Kommentarer til tallene for internasjonalisering I 2013 har IMV hatt 13 utreisende og 3 innreisende studenter, en økning fra Avtaler, nivå og studiesteder fordeler seg som følger:

8 8 Utreisende studenter til: Avtaletype: Avtaleeier: Nivå: Antall studenter: St. Olaf College, Minnesota, USA: Goldsmiths College, University of London, Storbritannia University of Sydney, Australia University of North Carolina at Chapel Hill, USA University of Cape Town, Sør-Afrika University of Cape Town, Sør-Afrika Københavns Universitet, Danmark Bilateral IMV Bachelor 2 Bilateral HF Bachelor 6 UiO-avtale UiO Bachelor 1 UiO-avtale UiO Bachelor 1 UiO-avtale UiO Bachelor 1 UiO-avtale UiO Master 1 Erasmus IMV Master 1 13 Innreisende studenter fra: Avtaletype: Avtaleeier: Nivå: Antall studenter: Universiteit Gent, Nederland Københavns Universitet, Danmark Erasmus IMV Bachelor 1 Erasmus IMV Bachelor 1 Universität Würzburg, Erasmus IKOS Bachelor 1

9 9 Tyskland 3 Fordelingen av de utreisende studentene er omtrent som i Det er flest bachelorstudenter som reiser ut, og de velger å reise til engelskspråklige eller skandinavisktalende land. I en studentevaluering som ble gjennomført blant masterstudentene i 2013 oppga 90 % at de ikke planlegger et utenlandsopphold i løpet av masterprogrammet, og 90 % av disse oppgir jobb som årsaken til at de velger ikke å reise ut. Fokusgruppen bekreftet dette inntrykket, dvs. at jobb, familie- og boligsituasjon gjør at de ikke ønsker å reise ut. Instituttet vil likevel fortsette arbeidet for å få enda flere studenter til å reise ut, også masterstudenter. Det har vært lagt vekt på å gi god informasjon om mulighetene (via nettsider, egen brosjyre, informasjonsmøter etc.), men instituttet vil vurdere om dette arbeidet kan gjøres enda bedre blant annet ved å oppsøke studentene i forelesninger i forkant av søknadsfristen og ved å motivere forelesere og veiledere til i større grad å delta i promoteringen av utenlandsstudier i sterkere grad. 6.2 Instituttets strategiske overveielser i arbeidet med gjennomgang av avtaleporteføljen Instituttets avtaleportefølje ble gjennomgått i forbindelse med at alle Erasmus-avtaler måtte vurderes og evt. fornyes høsten Instituttet ønsket å beholde alle Erasmus-avtaler, med unntak av en avtale som hadde vært lite etterspurt og lite brukt. Begrunnelsen for dette var enten at avtalene var i aktiv bruk av studenter eller vitenskapelig ansatte, at det var et pågående forskningssamarbeid med institusjonene og et ønske om større grad av utveksling mellom dem eller at universitetene tilbød gode studiemuligheter i attraktive byer. Den ene avtalen som det ble gitt beskjed om at vi ikke ønsket å forlenge ble likevel forlenget etter ønske fra den andre parten. Vår ene bilaterale avtale, med St. Olaf College, er i aktiv bruk, og er en avtale som løper inntil den blir sagt opp. Det ble i forbindelse med gjennomgangen av Erasmus-avtalene også gjort en vurdering av om IMV ønsker å inngå avtaler med andre institusjoner. Det ble identifisert en rekke aktuelle universiteter hvor vi i løpet av 2014 vil foreta en nærmere vurdering av deres studietilbud og undersøke muligheten for å inngå nye utvekslingsavtaler. Ut over dette er det et uttalt ønske at IMV også skal promotere og benytte gode avtaler som både HF og UiO har. Flere av disse gir gode utvekslingsmuligheter for våre studenter i musikkvitenskap, og IMV ser ingen grunn til å forsøke å

10 10 inngå avtaler med institusjoner hvor det allerede foreligger avtaler som våre studenter kan benytte seg av. 7 Læringsmiljø Mottaksuken Institutt for musikkvitenskap har en god tradisjon for opplegg i mottaksuken, med en blanding av faglige og sosiale tiltak, flere av dem i samarbeid med Programutvalget. Mange av aktivitetene retter seg mest mot bachelorstudentene, og det vil bli vurdert å legge opp til et noe bredere program for masterstudentene. Samarbeid med Programutvalget I instituttets arbeid med læringsmiljøet er samarbeidet med Programutvalget et sentralt element. Instituttet har et aktivt programutvalg som bidrar både som en formidlingskanal for studentene når det gjelder tilbakemeldinger ang. undervisning, lokaler og utstyr, ved tildeling av lesesalsplasser, bokskap og instrumentskap, ved å arrangere ulike sosiale aktiviteter for studentene og gjennom å bidra til ulike arrangementer som f.eks. Åpen dag. Det gjennomføres faste møter mellom Programutvalget og instituttadministrasjonen minst en gang pr. semester, i tillegg til løpende møter rundt enkeltsaker. Det er også verdt å nevne at Programutvalget ved musikkvitenskap vant en premie for å ha bidratt særskilt til at det ble skaffet nok faddere til mottaksuken for de nye studentene på musikkvitenskap. Vurdering av tiltak for bedre læringsmiljø IMV har gjennomgående fokus på læringsmiljøet, og dette var også et av områdene det ble stilt spørsmål om i den gjennomførte evalueringen blant masterstudentene i Studentene opplever i all hovedsak læringsmiljøet ved musikkvitenskap som svært godt, noe som er i tråd med funn i tidligere gjennomførte studentevalueringer. To områder som ble trukket frem, også i møtet med fokusgruppen for studenter, var at noen av dem savnet et godt faglig fellesskap etter at de første semestrene med obligatorisk fellesundervisning var tilbakelagt og at det kunne være utfordrende å finne en indre drivkraft til fremdrift i studiene. IMV vil derfor jobbe videre med noen av anbefalingene fra den eksterne evalueringsgruppen, f.eks. muligheten for flere fellessamlinger i løpet av studietiden, at instituttet tar initiativ til opprettelsen av kollokviegrupper, at det rettes et sterkere fokus på studentenes ansvar for egen læring samtidig som det vurderes om det kan stilles krav til flere innleveringer underveis i semesteret.

11 11 Tiltak for å bedre gjennomføring Den eksterne evalueringskomitéen kom, som tidligere nevnt, med en rekke forslag til tiltak som kan bedre gjennomføringen på masterprogrammet. Disse forslagene vil bli vurdert og fulgt opp videre. I tillegg til dette har det vært gjennomført tiltak i 2013 for å skape bedre gjennomføring. Et eksempel på dette er møte med 3. semestersstudentene på master, et miniseminar med fokus på oppgaveskriving, hvor både studenter, veiledere og også tidligere studenter deltar. Dette er et møte som gjennomføres hvert semester, og tilbakemeldingene er gode, men det er litt vanskelig å måle den direkte effekten av tiltaket. Et annet eksempel er at veilederne på master har fått ansvar for å innkalle til første veiledningsmøte med studentene og også sørge for at veiledningskontrakt blir skrevet og levert inn. Dette har bare delvis blitt fulgt opp, og det vil bli jobbet videre med en mer omfattende gjennomgang av hvordan oppfølgingen av masterstudentene skal gjennomføres. Evalueringen av bachelorprogrammet 2014/2015 vil se på ulike tiltak for å bedre gjennomføringen også på bachelornivå.