Møteprotokoll. Dovrefjell nasjonalparkstyre. Med samlet saksframstilling. Følgende faste medlemmer møtte: Følgende medlemmer hadde meldt forfall:

Transkript

1 Med samlet saksframstilling Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dovrefjell nasjonalparkstyre Frichs, Dombås Dato: Tidspunkt: 10:00 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Bengt Fasteraune Leder Mariann Skotte medlem Hilde Frankmo Tverraaen Medlem Sidsel Pauline Rykhus Medlem Kurt Fossum Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Magnhild Vik Medlem Rolf Jonas Hurlen Medlem Ståle Refstie Nestleder Ingvill Dalseg Medlem Ellen Haugen Bergsrønning Medlem Iver Erling Støen Medlem Bård Sødal Grasbekk Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Gunn Randi Fjæstad Bård Sødal Grasbekk Ola Husa Risan Ingvill Dalseg Synnøve Helland Ståle Refstie Toril Melheim Strand Rolf Jonas Hurlen Merknader Forberedelsestid settes til 4 timer. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Lars Børve nasjonalparkforvalter Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter

2 Godkjenning: Protokollen er bekreftet godkjent ved gjennomsyn hos leder og det valgte medlem i sak 26/2017, se arkivsak 2016/8516 og følgende dokumenter: - Utsendt protokollutkast (dok. i 16/8516 nr. 20 av ), med godkjenninger fra - Mariann Skotte (dok. i 16/8516 nr. 21 av ) og - Bengt Fasteraune (dok. i 16/8516 nr. 22 av ) Side 2 av 83

3 Saksliste Utvalgs- saksnr ST 26/2017 ST 27/2017 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Referatsaker Arkivsaksnr RS 7/2017 Melding om vedtak fra Oppdal kommune - Avslag - Knutshø 2016/886 landskapsvernområde - Oppføring av grillhytte på Trøasætra i Orkeldalen - Varig inngrep - Tiltak gjennomført uten tillatelse - Per Ole Bjørndal ST 28/2017 Delegerte vedtak 2003/ /2017 Delegert vedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark /1278 Bruk av helikopter for transport av ved, materialer og proviant til KNT Åmotdalshytta - Kristiansund og Nordmøre turistforening 40/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport 2017/2991 med snøskuter til Lynningen seter Jan Olav Thorsplass 41/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel bar mark / Traktor - Transport for hytte 356/1/249 ved søndre Snøfjellstjønna - Roar Ekle 42/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av 2017/2586 saltstein med snøskuter Kakelldalen beitelag 43/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av 2017/1890 saltstein med snøskuter i Digerkampen beiteområde Digerkampen beitelag 44/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark- Knutshø 2017/2886 landskapsvernområde- Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder - Flåman naturreservat - Utkjøring av saltstein med snøskuter Kvitdalen beitelag 45/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell- 2017/2643 Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel i utmark - Bar mark - Traktor -Transport for hytter 356/1/19 og OBA-290 i Tjønnglupen - Odd Tjemsland 46/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport 2017/2997 med bil til Fjellægret Odd Brendryen 47/2017 Dispensasjon - Jora landskapsvernområde - Kjøring til Reindøl, Svartdalen og Nysetra i Jora landskapsvernområde fra 1. mai til 1. juni i Reindøl beitelag 2017/3202 Side 3 av 83

4 Saker til behandling ST 29/2017 ST 30/2017 ST 31/2017 ST 32/2017 Sak - Knutshø landskapsvernområde - Transport med bil til hytte ved Elgsjøen Folldal Småbedrifter BIL Sak - Knutshø landskapsvernområde - Motorferdsel i forbindelse med skadefelling og uttransport av kadaver Tynset og Folldal kommuner Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte ved Reinsvatnet (Torbudalen) Sak - Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon - Varig inngrep - Restaurering av seterbu - Motorferdsel Transport med helikopter - Aurstølen gnr 79/09,10,11,12 ST 33/2017 Sak - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Dispensasjon - restaurering/tilbygg av setersel på Myrasetra - helikoptertransport ST 34/2017 ST 35/2017 ST 36/2017 Sak - Knutshø LVO - Pålegg om fjerning og dagbøter - Nybygg - Grillhytte satt opp uten søknad - Trøasetra i Orkeldalen - Per Ole Bjørndal Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon Tilbygg til hytte ved indre Snøfjellstjønn - Hans Olav Sæther Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Utvidelse av uthuset på Reinheim turisthytte - DNT Oslo og Omegn 2017/ / / / / / / /2400 ST 37/2017 Ny forvaltningsplan for moskus - høring 2017/2036 ST 38/2017 ST 39/2017 (ettersendt sak) Sak - Forslag til forskrift om riding i Dovre kommune - høring Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Veivedlikehold kjøresporet Snøfjellstjønnvegen - Snøfjelltjønnin vei og hytteeierforening 2017/ /3048 Side 4 av 83

5 ST 26/2017 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Forvalters innstilling Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt Mariann Skotte Behandling i møtet Styret ber om at sakene ikke skrives lenger enn nødvendig, og om utsendelse i tide. Kart og bilde ønskes i saker der det er relevant. Vedtak Som innstillingen, med Mariann Skotte til å underskrive protokollen - enstemmig. ST 27/2017 Referatsaker Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar referatsak 7/2017 til etterretning. Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen ST 28/2017 Delegerte vedtak Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar delegerte saker 39-47/2017 til etterretning. Behandling i møtet Ingen merknader. Side 5 av 83

6 Vedtak Som innstillingen, - enstemmig. Side 6 av 83

7 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 29/ Søknad fra Folldal Småbedrifter BIL om transport med bil til hytte ved Elgsjøen i Knutshø landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Folldal Småbedrifter BIL v/ Tore Bårdseng, dispensasjon til transport av ved og gass mm. med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen i Knutshø landskapsvernområde, for videre manuell transport til foreningens hytte Elgsjøbua som ligger i nærheten av demningen. Det gis dispensasjon til 2 turer (tur-retur) pr. år fra i Dispensasjonen begrunnes med at transport med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen, 2 turer (tur-retur) pr. år i , vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke stride vesentlig mot formålet med vernet av Knutshø landskapsvernområde. Vilkår: - Bruk av kjøresporene må ha tillatelse fra Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Vegetasjonen og kjøresporene skal ikke påføres unødige skader. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. - Det skal ikke kjøres i villreinjakta. - Kjøreskader skal utbedres. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. Side 7 av 83

8 - Kjøretillatelse skal være med når kjøring foregår. Det skal ikke føres kjørebok. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48 første ledd. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen, - enstemmig. Dokumenter : Søknad fra Folldal Småbedrifter BIL om transport med bil til hytte ved Elgsjøen i Knutshø landskapsvernområde : E-post fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening Innhenting av tilleggsopplysninger : E-post fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell nasjonalparkstyre Tilleggsopplysninger : E-post fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Tilleggsopplysninger. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Folldal Småbedrifter BIL v/ Tore Bårdseng, Bekkelagsvegen 18, 2580 Folldal, søker om tillatelse til transport av ved (ca. 60 sekker pr. år) og gass mm. med bil på anleggsveien mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen i Knutshø landskapsvernområde, for videre manuell transport til foreningens hytte, Elgsjøbua, som ligger nord for demningen. Det søkes om 2 turer (tur-retur) pr. år fra i Folldal Småbedrifter BIL skriver i søknaden bl.a.: Dette er en foreningshytte i eie av Folldal Småbedrifter BIL og skal etter vedtektene være tilgjengelig for utleie for allmennheten. Dette krever ettersyn og frakt av spesielt ved og propanflasker. I tillegg har det vist seg et behov for frakt av både båt og motor i forbindelse med reparasjoner og vedlikehold. Behovet vil være 1 tur ved sesongstart og 1 tur ved avslutning av sommersesongen. Oppdal kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre , for behandling. Side 8 av 83

9 Oppdal kommune opplyser i e-post at kommunen gir tillatelse til kjøring på barmark for 4-års perioder, dvs. at kommunen nå er inne i perioden for 2015 t.o.m. 2018, og at søknader for årene etter 2018 gis avslag. For at vernemyndigheten og Oppdal kommune skal bli samkjørt i sine tillatelser, oppfordrer kommunen at vernemyndigheten følger kommunens 4-årsperiode. Kart 1: Kart over områdene ved Bekkelægret og Elgsjøen. Side 9 av 83

10 Bilde 1: Bekkelægret. Bildet er tatt i oktober Bilde 2: En del av kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen. Bildet er tatt i juni Side 10 av 83

11 Bilde 3: Elgsjødemningen. Bildet er tatt i juni Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø (villreinområde), og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Motorisert ferdsel er vanligvis ikke tillatt i Knutshø landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 5.1 og 5.2 i verneforskriften. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport til setrer på traktorveier / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen jf. pkt. 5.3 e, men ikke til hytter. Søknaden fra Folldal Småbedrifter BIL må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Side 11 av 83

12 I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 83) fram at 48 (dispensasjon fra vernevedtak) i liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må bare benyttes i helt spesielle tilfeller. Økonomiske forhold skal heller ikke benyttes som grunnlag for å benytte denne bestemmelsen. Forvaltningsplanen sier også i retningslinjene for motorferdsel (s. 83), at det er den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser som skal nyttes. Økonomiske vurderinger skal ikke tillegges avgjørende vekt. Lufttransport kan pålegges dersom dette er påkrevet av hensyn til verneverdiene. Forvaltningsplanen har retningslinjer for motorferdsel på bl.a. barmark. (s ): - For behov som er årvisse, gis tillatelse / dispensasjon for normalt 4 år. - Det legges opp til en svært restriktiv praksis. Kjøring utenom eksisterende kjørespor tillates ikke. I retningslinjene for motorferdsel på barmark i Knutshø landskapsvernområde (s ) går det fram: Pkt. 5.3 e: Det kan gis tillatelse til nødvendig transport til setre etter traktorveger / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen. Det legges til grunn at punktet hjemler transport ut over det som går fram av pkt. 5.2 d. For setre som drives i landbruksnæring (jf. næringsoppgave), kan det gis tillatelse til transport i forbindelse med utleie til for eksempel jakt og fiske. Det forutsettes at eier selv besørger transporten. For setre som ikke drives som en del av jordbruksvirksomhet gis ikke tillatelse til transport i forbindelse med utleie. Det kan imidlertid gis tillatelse til nødvendig transport av ved, og i forbindelse med vedlikehold av bygningene. Det gis ikke dispensasjon for andre formål. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen De gamle kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen, ca. 2 km, er ikke omtalt i vedlegg 1, tabell veier og kjørespor, i forvaltningsplanen, og ikke tegnet inn på kartvedlegg 2, «veier og kjørespor», i forvaltningsplanen. Da Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) gjennomførte utbedring og oppgradering av Elgsjødemningen i , ble de de gamle kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen lagt om ca meter slik at de ikke berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og gjort om til en midlertidig anleggsvei. De gamle kjøresporene hadde ikke tilstrekkelig bæreevne og bredde for transport av masser mm. i forbindelse med utbedring av dammen, og GLB hadde derfor behov for bedre veiadkomst inn til dammen. Side 12 av 83

13 Dovrefjell nasjonalparkstyre ble forvaltningsmyndighet for bl.a. Knutshø landskapsvernområde i 2011, og behandlet , som sak nr , forslag til retningslinjer for bruk av anleggsveien og kjøresporene under og etter anleggsperioden for å ivareta villreinens interesser på best mulig måte. Den delen av vedtaket som dreier seg om anleggsperioden, omtales ikke nærmere her. Når det gjelder bruk av kjøresporene når anleggsperioden er over, fattet nasjonalparkstyret følgende vedtak: - All motorferdsel med unntak av nødvendig tilsyn og enkelt vedlikehold, er forbudt. - Ved parkeringsplassen ved Bekkelægeret skal det skiltes med «motorferdsel forbudt med unntak for Eidsiva Vannkraft og Glommens og Laagens Brukseierforening». Den låsbare bommen ved vadet over Hemtjønnbekken beholdes inntil videre. - Kjøring i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold skal holdes på et minimum. Kjøring skal fortrinnsvis skje med to, fire eller sekshjulsdrevet motorsykkel (ATV). Bil med firehjulstrekk, eventuelt med henger kan benyttes når transportbehovet tilsier dette. Ved snødekt mark kan snøskuter / beltegående kjøretøy benyttes. - Motorferdsel skal så lang det er mulig unngås i tiden fra påske fram til 1. juni av hensyn til villreinen. Kjøring i forbindelse med tilsyn og ordinært vedlikehold skal så langt det er mulig gjennomføres når terrenget er tørt og minst sårbart for ev. skader, dvs. i perioden juli-august. - Ved større transportbehov skal det søkes særskilt til forvaltningsmyndigheten for Knutshø landskapsvernområde og Oppdal kommune, som kan fastsette vilkår om transportmåte m.v. Den midlertidige anleggsveien ble på slutten av anleggsperioden tilbakeført til kjørespor med permanent, nedsenket bærelag som skal revegeteres så langt det lar seg gjøre. Bakgrunnen for å beholde kjøresporene med et permanent nedsenket bærelag, er å kunne bruke kjøresporene i forbindelse med tilsyn, vedlikehold og større arbeider på demningen. Etter at anleggsvirksomheten ble avsluttet, ble veien / kjøresporene sperret med låst bom ved Bekkelægret, men kan brukes av GLBs driftspersonell, en setereier og beitelag i området. Bruk av kjøresporene må ha tillatelse fra GLB. GLB opplyser i e-post at GLB er innstilt på å imøtekomme Folldal Småbedrifter BILs ønske om bruk av veien / kjøresporene, men det må inngås en egen avtale mellom GLB og Folldal Småbedrifter BIL om bruk av veien / kjøresporene før Folldal Småbedrifter BIL kan ta veien / kjøresporene i bruk. Vurderinger Det går vei til Bekkelægret som er åpen for kjøring i sommerhalvåret mot betaling av bompenger. Det er bare nødvendig med dispensasjon til å kjøre de 2 kilometerne mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen. Alternativet er transport med snøskuter fra Dalholen om vinteren, men transport med snøskuter om vinteren vil medføre mye lengre kjøring, flere turer og kjøring gjennom områder som brukes av villrein. Side 13 av 83

14 Transport med bil i sommerhalvåret er derfor i dette tilfellet den transportmåten som påvirker verneverdiene, bl.a. villreinen minst. Det er en fordel at det er forholdsvis tørt når transportene utføres, slik at en unngår kjøreskader på kjøresporene. Det bør heller ikke kjøres mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen i villreinjakta slik at en unngår å forstyrre villrein og jegere som evt. er i området. Det foreslås at Dovrefjell nasjonalparkstyre gir dispensasjon for , slik at dispensasjonen blir samkjørt med tilsvarende tillatelse fra Oppdal kommune. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil transport med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. De planlagte transportene, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Transport med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen, 2 turer (tur-retur) pr. år i , vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke stride vesentlig mot formålet med vernet av Knutshø landskapsvernområde. Det er derfor mulig å gi dispensasjon til transport med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen, med hjemmel i 48 første ledd i naturmangfoldloven. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Side 14 av 83

15 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Oppdal kommune - Statskog - Folldal Småbedrifter BIL v/ Tore Bårdseng Side 15 av 83

16 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 30/ Søknader fra Tynset og Folldal kommuner om motorferdsel på kjørespor i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr, og samling og uttransport av kadaver Forslag til vedtak innstilling Det vises til søknader fra Tynset kommune og Folldal kommune hhv og , om motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr og samling og uttransport av kadaver. Dovrefjell nasjonalparkstyre kan ikke behandle uspesifiserte søknader om motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling i Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat, før fylkesmannen har fattet vedtak om skadefelling av rovvilt i medhold av rovviltforskriften 9, og ev. gitt tillatelse til nødvendig motorferdsel, jf. 9 tredje ledd. Dovrefjell nasjonalparkstyre delegerer myndighet til forvalterne slik at forvalterne kan behandle konkrete søknader om motorferdsel i forbindelse med skadefelling av rovvilt, etter at fylkesmannen har fattet vedtak om skadefelling og evt. gitt tillatelse til nødvendig motorferdsel med hjemmel i rovviltforskriften 9. Siden Folldal kommune ikke har søkt om bruk av bestemte kjørespor i Flåman naturreservat i forbindelse med samling og uttransport av kadaver, behandles ikke denne delen av søknaden videre som en dispensasjonssak i forhold til fredningsforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. Side 16 av 83

17 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Leder ber om å bli informert om vedtak. Forslag fra Toril Melheim Strand: Nasjonalparkstyret er positiv til at tillatelse blir gitt og ønsker rask behandling. Vedtak Som innstillingen, med tillegg fra Toril Melheim Strand - enstemmig. Vedtaket ble dermed slik: Det vises til søknader fra Tynset kommune og Folldal kommune hhv og , om motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr og samling og uttransport av kadaver. Dovrefjell nasjonalparkstyre kan ikke behandle uspesifiserte søknader om motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling i Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat, før fylkesmannen har fattet vedtak om skadefelling av rovvilt i medhold av rovviltforskriften 9, og ev. gitt tillatelse til nødvendig motorferdsel, jf. 9 tredje ledd. Dovrefjell nasjonalparkstyre delegerer myndighet til forvalterne slik at forvalterne kan behandle konkrete søknader om motorferdsel i forbindelse med skadefelling av rovvilt, etter at fylkesmannen har fattet vedtak om skadefelling og evt. gitt tillatelse til nødvendig motorferdsel med hjemmel i rovviltforskriften 9. Nasjonalparkstyret er positiv til at tillatelse blir gitt og ønsker rask behandling. Siden Folldal kommune ikke har søkt om bruk av bestemte kjørespor i Flåman naturreservat i forbindelse med samling og uttransport av kadaver, behandles ikke denne delen av søknaden videre som en dispensasjonssak i forhold til fredningsforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. Dokumenter : Søknad fra Tynset kommune om motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr, og samling og uttransport av kadaver. (Arkivsak nr. 2017/3621) : Søknad fra Folldal kommune om motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr, og samling og uttransport av kadaver. (Arkivsak nr. 2017/3640) : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Tilleggsopplysninger til søknad om motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr, og samling og uttransport av kadaver. Side 17 av 83

18 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Tynset kommune og Folldal kommune søker hhv og om motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med forsøk på skadefelling av rovdyr og samling og uttransport av kadaver. I søknadene som er nesten helt like, står det: Etter ønske fra ordfører og på vegne av det kommunale skadefellingslaget, søker Tynset / Folldal kommune om tillatelse til å bruke barmarkskjøretøy (bil/atv/traktor) på etablerte kjørespor innenfor Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med pågående skadefellingsforsøk på store rovdyr. Tidsrom og geografisk avgrensning følger vilkår gitt i den enkelte skadefellingstillatelsen gitt av Fylkesmannen. Det er behov for å frakte materiell og personell ut i terrenget under fellingsforsøk, og for samling og uttransport av kadaver. Det søkes om et uspesifisert antall turer i perioden 15. mai 15. september årene Søknaden gjelder alle medlemmer i kommunalt skadefellingslag, lister over mannskap sendes ut årlig. Søknaden fra Folldal kommune gjelder også kjøring på kjørespor i Flåman naturreservat. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Fredningsforskrift for Flåman naturreservat av 22. desember Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Brev fra Klima- og miljødepartementet om motorferdsel i forbindelse med skadefelling og utsetting / kontroll av jervebås. I denne saken må en skille mellom motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling, og motorferdsel i forbindelse for samling og uttransport av kadaver. Motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling Brev fra Klima- og miljødepartementet om motorferdsel i forbindelse med skadefelling og utsetting / kontroll av jervebås, gir en del holdepunkter for hvordan søknadene fra kommunene Tynset og Folldal bør behandles når det gjelder motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling. I brevet går det bl.a. fram: Regelverket er i dag slik at fylkesmannen ved vedtak om skadefelling av rovvilt i medhold av rovviltforskriften 9, også kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel, jf. 9 tredje ledd. I tillegg er det nødvendig med kommunens tillatelse etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (motorferdsel- Side 18 av 83

19 forskriften). Slik tillatelse kan kommunen gi i medhold av motorferdselforskriften 6. ( ) Departementet mener det er viktig å holde fast ved dagens myndighetsfordeling der miljømyndighetene gir fellingstillatelser og tillatelse til utsetting og kontroll av jervebås i medhold av rovviltforskriften og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, og at kommunen er myndighet etter motorferdselforskriften. Saksbehandlingen bør derimot gjøres så enkel som mulig. I medhold av motorferdselforskriften 6 kan kommunen, i unntakstilfelle, gi tillatelse til motorferdsel «dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Søknad om motorferdsel i forbindelse med fellingstillatelse må som nevnt vurderes etter denne bestemmelsen. ( ) For at kommunens behandling av søknader om motorferdsel til de nevnte formål kan gjennomføres så raskt som mulig, er det en fordel om fylkesmannens vedtak om bruk av motorferdsel i forbindelse med skadefelling er så detaljert som mulig når det gjelder bruk av motorkjøretøyer. Dette gjelder både hva slags bruk tillatelsen gjelder for (herunder om det åpnes for å lokalisere viltet med kjøretøy og hva som i så fall ligger i dette, grensene mot forfølging mv.), geografisk avgrensning for bruk av motorkjøretøyer, avgrensning i tid og hvem tillatelsen gjelder for. Fylkesmannen må også vurdere virkninger for naturmangfold, jf. naturmangfoldloven. Utgangspunktet er at motorferdsel bare bør tillates dersom annen transport vil være vesentlig mer tungvint. Kommunen vil da langt på vei kunne bygge på fylkesmannens vedtak og faktaopplysninger ved vurdering av motorferdselforskriften 6. Det samme gjelder der fylkesmannen i sitt vedtak om utsetting og tilsyn/kontroll med jervebås gir en så detaljert beskrivelse som mulig. I verneområder er det i tillegg nødvendig at forvaltningsmyndigheten gir dispensasjon til motorferdsel i forhold til verneforskriftene. Rekkefølgen blir dermed at fylkesmannen først må fatte vedtak om skadefelling av rovvilt og evt. gi tillatelse til nødvendig motorferdsel. Fylkesmannens vedtak om skadefelling skal bl.a. være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr, og det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, bl.a. om motorferdsel i utmark. Fylkesmannen kan ved iverksetting av felling sette til side de regler som ellers gjelder i viltloven om felling / jakt- og fangstmetoder, bl.a. regler om motorferdsel i forbindelse med jakt og fangst, jf. Ot.prp.nr. 37 ( ), kapittel 4.1 og 4.4. I verneområder behandles søknad om motorferdsel av forvaltningsmyndigheten vanligvis før søknaden kan behandles av kommunen(e). I delegeringsreglementet for Dovrefjell nasjonalparkstyre som ble vedtatt og revidert , går det fram at Arbeidsutvalget kan treffe avgjørelser som tillig- Side 19 av 83

20 ger styret i hastesaker av reversibel karakter. Slike saker skal legges fram i første påfølgende styremøte. Motorferdsel i forbindelse med samling og uttransport av kadaver Samling og uttransport av kadaver har sammenheng med beitebruk, og kan regnes som en del av jordbruksvirksomhet. Formålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø (villreinområde), og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Motorisert ferdsel er vanligvis ikke tillatt i Knutshø landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 5.1 og 5.2 i verneforskriften, men motorferdsel på traktorveier / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen i forbindelse med jordbruksvirksomhet og tillatt hogst, er tillatt (uten å søke på forhånd), jf. 3, pkt. 5.2 d. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, er godkjente kjørespor angitt i vedlegg 1, tabell veier og kjørespor, og i kartvedlegg 2, «veier og kjørespor». I den delen av Knutshø landskapsvernområde som ligger i kommunene Folldal og Tynset, er følgende kjørespor og traktorveier godkjent: - Såtålia (i Oppdal) Fjellægret (i Tynset) - Såtålia (i Oppdal) Staesvollen (i Tynset) - Kongsbekklægret (i Folldal) - Gløtlægret (i Folldal) Låggisætran (i Tynset) - Strålbergsætra (i Tynset) Vesl-Marsjøen (i Tynset) - Stor Børsjøen (i Tynset) Vesl Børsjøen (i Tynset) - Nedre Dølvadsæter (i Tynset) - Støsætran Bruk av andre kjørespor i Knutshø landskapsvernområde enn de som er angitt i forvaltningsplanen, må behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). Det må derfor søkes konkret om det, og det må oppgis hvilke kjørespor det gjelder. Det kreves vanligvis også tillatelse fra grunneier og/eller eier av kjørespor / traktorvei for å kunne bruke kjørespor / traktorveier i Knutshø landskapsvernområde. Kjøresporene mellom Nedre Dølvadsæter og Støsætran, bør ikke kjøres med traktor fordi kjøresporene går over flere myrer. Formålet med Flåman naturreservat er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet terrasser, morener og spylerenner, jf. verneforskriften punkt III. I fredningsforskriften for Flåman naturreservat, går det fram at motorisert ferdsel ikke er tillatt, med noen unntak, jf. punkt IV og V. Unntakene omfatter ikke motorferdsel i forbindelse for samling og uttransport av kadaver. Side 20 av 83

21 I Flåman naturreservat er det ikke kjørespor eller traktorveier som er godkjent i forvaltningsplanen. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre kan ikke behandle uspesifiserte søknader om motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling, før fylkesmannen har fattet vedtak om skadefelling av rovvilt i medhold av rovviltforskriften 9, og ev. gitt tillatelse til nødvendig motorferdsel, jf. 9 tredje ledd. Arbeidsutvalget kan behandle saker som haster på telefonmøte eller via e-post. Det betyr at Arbeidsutvalget på relativt kort varsel kan behandle søknader om motorferdsel i forbindelse med forsøk på skadefelling. Hvis det er nødvendig med raskere og enklere saksbehandling, foreslås det at Dovrefjell nasjonalparkstyre delegerer myndighet til forvalterne slik at forvalterne kan behandle konkrete søknader om motorferdsel i forbindelse med skadefelling av rovvilt, etter at fylkesmannen har fattet vedtak om skadefelling og evt. gitt tillatelse til nødvendig motorferdsel med hjemmel i rovviltforskriften 9. Siden Folldal kommune ikke har søkt om bruk av bestemte kjørespor i Flåman naturreservat i forbindelse med samling og uttransport av kadaver, behandles ikke denne delen av søknaden videre som en dispensasjonssak i forhold til fredningsforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 vurderes ikke i denne saken, siden det ikke legges opp til beslutninger som berører naturmangfoldet.. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Side 21 av 83

22 Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Folldal kommune Side 22 av 83

23 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 31/ Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte ved Reinsvatnet (Torbudalen) Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon fra verneforskriften 2 Kart 3 Tegninger og bilder av hytta 4 Høringsuttalelse fra Sunndal fjellstyre 5 Høringsuttalelse fra Møre og Romsdal fylkeskommune 6 Høringsuttalelse fra Snøhetta villreinutvalg 7 Uttalelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal 8 Høringsuttalelse fra villreinnemda for Snøhetta og Knutshø Andre dokumenter i saken 9. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forskrift for Knutshø LVO: Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Satellittdata for villreinens bruk av området Side 23 av 83

24 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Ola Smistad tillatelse til å utvide hytta si ved Reinsvatnet som omsøkt med en breddeutvidelse på om lag 1,8 m mot vest. 2. Følgende vilkår og presiseringer gjelder: a. Tilbygget skal ikke innredes for beboelse. b. Taktekking skal være torv som på taket for øvrig. c. Tilbygget skal ha stående panel med samme dimensjoner som eksisterende paneling og males / beises i samme farge som hytta ellers. d. Rivnings- og bygningsavfall skal fraktes ut og avhendes på godkjent vis (kommunalt eller annet godkjent mottak). Rent trevirke kan kappes opp og brukes til ved på stedet. 3. Tillatelsen er gitt etter forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3, 1.3.c). Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen, - enstemmig. Saksopplysninger Søker Ola Smistads hytte ligger i vestenden av Reinsvatnet i Torbudalen i Sunndal, i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde se vedlegg 1. Reinsvatnet opp til HRV ligger i Torbudalen biotopvernområde. Det ligger tre andre hytter her, den selvbetjente turisthytta Reinsvassbu, eid av Oslo og omegn turistforening og drevet av Molde og Romsdal turistforening ca. 250 m sør for søkers hytte, og to private hytter ca. 250 og 300 m lenger nord, alle nær vestbredden av Reinsvatnet. Tomta er feste i Sunndal statsallmenning. Hytta er i dag 8,2 X 3,6 m med et utbygg 2,2 X 2,4 m østover mot vannet, i alt 35 m 2. Tilbygget det søkes om er en breddeutvidelse på 1,8 m i en lengde av 6,7 m mot vest dvs. 12 m 2 det vil si et tillegg på om lag 35 % av arealet. Totalt areal etter utvidelsen blir da ca. 47 m 2. Søker oppgir at hovedårsaken til tiltaket er at hytta ligger utsatt til for vind fra sør-øst og at han ønsker å montere barduner på hytta for å motvirke skade - han har hatt problemer med at snø- og vindpress gjør at snø fyker inn i hytta og gjør skade. Han hadde forsikringsskade taksert til ca. kr ,- i 2008 og problemet er konstant.. Disse vil ligge skjult i veggene på tilbygget. Foruten bardunfeste, er tilbygget tenkt brukt til bod og vindfang. Inngangsdør vil bli flyttet til vegg mot nord. Bruken av hytta oppgis å bli som før. Side 24 av 83

25 Området ved Reinsvatnet er viktig for reinen i Snøhetta vest, spesielt sørsida av vannet og videre vestover mot Vikebotn. Horisont Snøhetta (dokument 15) angir Reinsvatnet som fokusområde som viktig trekkområde, særlig sørsida av vannet. Det har vært drøftet å flytte Reinsvassbu til tomt på nordsiden av vannet for å vri trafikken til hytta mest mulig over på nordsida av vannet. Ferdselstellinger viser en fordeling av personer på 650/480 på henholdsvis nordside/sørside. Som det framgår av satellittdata er sørsiden av vannet viktigst for reinen (dokument 16). Turistforeningen (DNT Oslo og omegn som eier hytta) er velvillig til flytting men ikke til å finansiere flytting, og det har derfor ikke blitt gjort noe mer med saken ut fra manglende finansieringsmuligheter. Kommunen har sendt saken på høring (uttalelsene vedlagt, vedlegg 4-8). Sunndal fjellstyre, Snøhetta villreinutvalg og villreinnemda for Snøhetta og Knutshø er positive til tiltaket. Villreinnemnda peker på at tilbygget ikke vil gi grunnlag for endret bruk men være hensiktsmessig for søker. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. I utgangspunktet er det (forskriftens 3,.1.1) forbud mot «alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, ( )». I følge 3, 1.3.c) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «mindre tilbygg til eksisterende bygninger.» Forvaltningsplan Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området og materialer og farger skal ikke skille seg ut fra omgivelsene. For nasjonalparken er angitt at mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningen kan tillates. Presedens Forvaltningsplanens retningslinje for nasjonalparken (over) har også blitt lagt til grunn for mindre utvidelser i de andre verneområdene. Miljødirektoratet har i andre saker uttalt at mindre utvidelser som tillates etter 3 i vernebestemmelsene bør ligge innenfor 10 % av byggets opprinnelige areal. Delegering Delegeringsreglementet sier at «enkle byggesaker i tråd med forvaltningsplan eller presedens, dvs. mindre tilbygg som ikke endrer byggets funksjon» kan behandles av arbeidsutvalget. Inngrep av irreversibel karakter skal til styret. Side 25 av 83

26 Naturmangfoldloven Alle tiltak skal vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8 12 om det vurderes å gi dispensasjon. Vurdering Saken er i grenselandet for det som kan behandles etter 3 i forskriften og for det som omtales som mindre tilbygg i forvaltningsplanen. Muligens burde naturmangfoldlovens 48 blitt brukt som hjemmel for vedtak. I og med at det relativt store tilbygget er bygningsteknisk begrunnet og ikke vil gi grunnlag for endret bruk, Tilbygget er relativt stort i forhold til eksisterende hytte, ca. 35 %. Begrunnelsen for dette er byggeteknisk, dvs. at det bør være i mesteparten av hyttas bredde. At bardunering mot snøpress bør skje innvendig er korrekt, snøen vil presse på utvendige barduner og kan dra ei hytte motsatt av hva som vil skje uten barduner. Det skal ikke innrettes oppholdsrom og det legges dermed ikke til rette for økt bruk. Tilbygget vil derfor ikke komme i konflikt med de biologiske delene av verneformålet, jf. vurderingene fra villreinfaglig hold, og slik det er uformet heller ikke med kulturlandskap- eller landskapsmessige hensyn. Tiltaket vil ut fra dette heller ikke komme i konflikt med de hensyn NML 8-12 skal ivareta og ytterligere vurdering etter disse er ikke nødvendig. Ut fra dette kan det gis tillatelse til tiltaket etter verneforskriftens 3, 1.3.c). Søker bes merke seg følgende Transport kan skje med båt på Reinsvatnet i Torbudalen biotopvernområde og bæres de få meterne fra stranda. Om kommunen også gir byggetillatelse er dette tillatt uten søknad etter forskriften for biotopvernområdet (jf. 3, 3.2.d) i forskrift for BVO). For andre transportmetoder som snøskuter eller helikopter må det søkes spesielt. Dersom det skal tas torv til taket utenfor det arealet tilbygget dekker, krever dette egen søknad. Side 26 av 83

27 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/619-8 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 32/ Sak - Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon - Varig inngrep - Restaurering av seterbu - Motorferdsel Transport med helikopter - Aurstølen gnr 79/09,10,11,12 Vedlegg: 1 Søknad - Eikesdalsvatnet LVO - Varig inngrep - Restaurering av seterbu i Eikesdalsfjella - Aurstølen gnr 79-09,10,11,12 - H E Oppigard - B Oppigard - T Oppigard - K og J Meringdal 2 Søknad - Eikesdalsvatnet lvo - Transport med helikopter - Restaurering av seterbu i Eikesdalsfjella - Aurstølen gnr 79/09,10,11,12 - Hans Erik Oppigard - Bjørn Oppigard - Torstein Oppigard - Kari og Jan Meringdal Andre dokumenter i saken 3. Tilleggsopplysninger - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Restaurering - rekonstruksjon av gammel steinbu på Aurstølen - Beskrivelse av prosjekt - Hans Erik Oppigard - Torstein Oppigard 4. Restaurering - rekonstruksjon av gammel steinbu på Aurstølen - vurdering av prosjekt - ønske om befaring Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavd. 5. Uttalelse - Snøhetta villreinutvalg - Eikesdalsvatnet LVO - Restaurering - rekonstruksjon av gammel steinbu på Aurstølen 6. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - Side 27 av 83

28 Saksopplysninger Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Hans Erik Oppigard, Bjørn Oppigard, Torstein Oppigard, Kari og Jan Meringdal dispensasjon til å restaurere det gamle seterhuset på Aurstølen som omsøkt. 2. Søkere får tillatelse til inntil tre helikopterlandinger ved Aurstølen sommeren 2017 for frakt av materialer. 3. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48 (1) og forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3, 5.3.c) (2). Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen, - enstemmig. Fire gardbrukere med gårder som tidligere har setret på Aurstøylen i Eikesdalsvatnet LVO ønsker å restaurere setra som gikk ut av bruk rundt Det var kun et hus på setra, et steinhus som var delt med en innvendig vegg med rom for seterfolket i en ende og produktene i den andre. Golv av steinheller. Taket har for lengst falt ned, golvet er overgrodd og veggene begynner å rause ned. Søkerne ønsker å reparere murene, grave fram steingolvet og legge på tak rundstokk som mønsås, sperrer, taktro og to lag papp. Materialer er planlagt føyet inn med helikopter fra lasteplass utenfor verneområdet, det er også søkt om tillatelse til dette. Huset vil bli stående åpen og den er ikke tenkt isolert eller kledd innvendig. Det er liten trafikk til fots i området. Se nærmere beskrivelse med foto og tegninger i vedlegg 1. Aurstøylen ligger ved Auraelva mellom Aursjøen og Eikesdal, vanskelig tilgjengelig, se kart: Side 28 av 83

29 Det er ikke villreintrekk her, dyra krysser dalen lenger øst der det er slakere terreng. Det foreligger ikke opplysninger i tilgjengelige registre om arter av spesiell forvaltningsinteresse (utover villrein), truede eller rødlista arter i området. Saken er sent på høring til villreinnemnda og utvalget, fylkeskommunen (kulturvernavdelinga) og fylkesmannen. Kun Villreinutvalget og fylkeskommunen har svart, de har ikke merknader. Kulturminneavdelingen i Fylkeskommunen er positiv til prosjektet og ønsker befaring for å registrere anlegget. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. I landskapsvernområdet er det i flg 3,1.1 forbud mot «inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, ( ), riving av seteranlegg, ( ). Opplistingen er ikke uttømmende.» Etter samme, 1.3.b) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: «Ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger.» Etter 3, 5.1 er motorisert ferdsel forbudt, etter samme 5.3.c) kan forvaltningsmyndig- Side 29 av 83

30 heten gi tillatelse til: «Luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer, hytter m.m.» Forvaltningsplan I kapittel er gitt retningslinjer for forvaltningen av kulturminner. Slike saker skal drøftes med kulturvernmyndighetene. Restaurering (tilbakeføring til mest mulig opprinnelig tilstand) bør tillates om ikke verne- eller kulturfaglige hensyn taler i mot. Restaurering av seteranlegg nevnes spesielt. Det bør i størst mulig grad brukes opprinnelige teknikker og konstruksjoner. Presedens Der taket har falt ned, har praksis i verneområdene vært at sakene betraktes som nybygg og behandles som dette. Delegering Delegeringsreglementet sier at saker om varige fysiske inngrep bør behandles av styret, i alle fall mer omfattende saker og nybygg etter 48. Helikopterfrakt i slike saker kan behandles delegert. Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 9, kap. 7.1 Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Vurdering I og med dette er å se på som nybygg, må det behandles etter naturmangfoldlovens 48 når det gjelder restaureringsdelen av søknaden, 3, 1.3.b) kan da ikke anvendes. Helikoptertransporten kunne vært behandlet administrativt, men det er mest rasjonelt å ta den delen av søknaden med i samme sak. I forhold til de biologiske og økologiske verneverdiene vil ikke tiltaket gi negative konsekvenser ut fra tilgjengelig kunnskap. kunnskapsgrunnlaget er godt for villrein, mer tilfeldig for øvrig fauna. Flora blir ikke berørt i nevneverdig grad. Helikoptertransport vil kunne forstyrre hekkende rovfugl men det er ingen kjente lokaliteter i nærheten og flygingen vil skje utenfor kritisk periode. Overstående vurderinger i forhold til verneformålet viser at ytterligere vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12 ikke er nødvendige. I forhold til kulturminne- og kulturlandskapshensyn i er tiltaket i tråd med verneformålet. Tiltaket er også i hovedsak i tråd med retningslinjene i forvaltningsplanen og kulturvernmyndighetene tilrår det. Det er ikke innvendinger fra andre høringsinstanser. Side 30 av 83

31 Tiltaket bør derfor få tillatelse. Side 31 av 83

32 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 33/ Dispensasjonssøknad - restaurering/tilbygg av setersel på Myrasetra, Åmotan-Grøvudalen LVO og tilhørende helikoptertransport Vedlegg: 1 Søknad - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Restaurering av seterbu gnr. 11/6 - Marit Hjellmo 2 Søknad om dispensasjon for bruk av helikopter til transport av materialer og utstyr til Myrasetra i Grøvudalen - Marit Hjellmo 3 Forvaltningsplanens retningslinjer for forvaltning av kulturminner og -landskap 4 Kulturfaglig vurdering fra Møre og Romsdal fylkeskommune - Åmotan-Grøvudalen LVO - Sunndal kommune gbnr 11/6, tilbygg sel på Myrasetra i Grøvudalen Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - Side 32 av 83

33 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Marit Hjellmo tillatelse til å panele en endevegg på seterselet på Myrasetra. Det skal nyttes grovt, kantet stående panel og lafteknutene skal enten være synlige eller kles inn slik at man ser at hjørnene er laftet. Fargesetting tilpasset resten av huset og øvrig bebyggelse. 2. Videre gis tillatelse til å bygge takoverbygg utført i tråd med merknad fra fylkeskommunen, etter et av følgende alternativer: a. Enten med bredde som vist, men uten sidevegger, eller b. i bredde ca. 1,2 m. med tette sidevegger av samme stående panel som endeveggen. I begge tilfelle skal takoverbygget ikke stikke mer enn ca. 0,75 m ut fra veggen og terrenget foran døra skal ikke heves. Fargesetting tilpasset resten av huset og øvrig bebyggelse. 3. Videre gir nasjonalparkstyret dispensasjon til å ta torv på setervollen for tekking av taket. 4. Det gis videre tillatelse til inntil fem helikopterløft etter 20. juni for transport av verktøy, materialer og rivningsavfall, på standard vilkår for slik transport. 5. Vedtaket er gjort etter forskrift for Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde 3 (punkt 1, 2 og 4) og naturmangfoldloven 48 (punkt 3). Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen, - enstemmig. Saksopplysninger (Denne saken kunne gått i arbeidsutvalget og helikoptersøknaden administrativt, men i og med søknad kom etter siste ordinære AU-møte er det raskest og mest rasjonelt å ta den samlet her.) Marit Hjellmo skal restaurere selet på Myrasetra. Restaureringen går ut på nye murer, nytt gulv og tilbakeføring til torvtak, samt litt innvendig oppgradering. Jeg viser til søknaden som inneholder en detaljert tilstandsrapport / prosjektplan / kostnadsoverslag fra firma Lervike som forutsetter restaurering etter antikvariske prinsipp. Dette er et firma med høy kompetanse på antikvarisk restaurering. I søknaden finnes også grundig bildedokumentasjon. Bølgeblikktaket blir erstattet med torvtak som opprinnelig, søknaden innbefatter å ta torv fra setervollen til dette. I tillegg skal sørveggen paneles for å beskytte mot ytterligere klimapåvirkning, alternativet er å bytte ut tømmeret i store deler av denne veggen. Side 33 av 83

34 I tillegg til restaureringen ønsker søker å sette opp et lite tilbygg: Et åpent takutstikk 1 X 2 m over inngangsdøra på langveggen mot øst, for å beskytte inngangspartiet mot nedbør. Se vedlegg 1 for bilder og nærmere beskrivelse. Bygget er SEFRAK-registrert med uviss alder. Kommunen har meldeplikt til kulturminnemyndigheten for alle tiltak i SEFRAK-bygg fra før 1850 (kulturminneloven 25) slik at verneverdien kan bli faglig vurdert. Det er sannsynlig at bygget er eldre enn dette. Prosjektet (restaureringsdelen) har fått midler gjennom SMIL og Utvalgte kulturlandskap i landbruket, forutsetningsvis er ivaretaking av byggets verneverdi vurdert også her. Forvaltningsplanen forutsetter at nasjonalparkstyret drøfter slike saker med kulturminnemyndigheten. I og med at kommunen ikke har meldt inn saken til kulturvernmyndighetene, har vi bedt Møre og Romsdal fylkeskommune om en vurdering. Fylkeskommunen konkluderer med at den ikke har merknader til restaureringsprosjektet, men er mer skeptiske til tilbygget (takoverbygget) og mener dette i tilfelle bør modifiseres (vedlegg 4). Vitenskapelig navn Norsk navn Status rødliste Beskrivelse Entoloma rhombisporum Entoloma catalaunicum Cyphelium tigillare Gentianella campestris Entoloma griseocyaneum Entoloma jubatum Rombesporet rødspore Katalansk rødspore Vanlig sotbeger VU-sårbar VU-sårbar NT-nær truet Sopp, beitemark Sopp, beitemark Sopp, vedboende, på låvevegg Bakkesøte NT-nær truet Karplante, beitemark Lillagrå rødspore Semsket rødspore NT-nær truet NT-nær truet Sopp, beitemark Sopp, beitemark Tabell oversikt over rødlistearter på setervollen, Myrasetra. Sjekk i data fra artskart.no viser at et er funnet en noen rødlistede beitemarksarter, primært sopp, på setervollen, og en ditto vedboende sopp på en annen bygning på setra, se tabell til venstre. Det er ikke kjent andre sårbare arter eller lokaliteter i nærheten av setra i aktuelle databaser. Det er også søkt om å nytte helikopter fra Røymoen utenfor verneområdet for transport av materialer og redskap. Det er omsøkt inntil fem turer. Man kan ikke kjøre traktor til Myrasetra, alternativene er snøskuter (bratt og vanskelig), kløvhest eller bæring. Det er ca. 800 nokså kronglete meter fra bilvei (parkeringsplassen i Hallen, ved inngangen til Grøvudalen). Helikoptertraseen går relativt nær hekkelokalitet for en rovfuglart med rødlistestatus EN-truet. Nærmere opplysninger er unntatt offentlighet. Denne er svært sårbar for forstyrrelse i hekketida men i slutten av juni vil eventuelle unger normalt ha kommet på vingene og sårbarheten er borte. (Sjekket ut med kompetanse på arten hos NINA). Side 34 av 83

35 Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde er ta vare på naturog kulturlandskap der setervoller og -bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske forekomster med Åmotan som et særpreget element. Etter 3,.1.1 er alle tekniske inngrep i verneområdet forbudt, men er etter samme 1.2 ikke til hinder for «b) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veger, anlegg, gjerder o.l. Alt vedlikeholdsarbeid på bygninger skal ta utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk. Arbeidet skal ikke medføre endringer av størrelsen eller eksteriøret på bygningen.» Etter 3, 1.3 kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til b) «Ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger», c) «mindre tilbygg til eksisterende bygninger» og etter 5.3.c) til «luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer, hytter m.m.». Forvaltningsplan Denne har retningslinjer for forvaltning av kulturminner, se vedlegg 3. Videre, i bygningskapittelets retningslinjer (6.7.2) tilsier retningslinjene at tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk med materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Videre sier retningslinjene at uttak av (tak)torv må søkes om og behandles etter forskriftens 4, det vil nå si naturmangfoldlovens 48. Presedens Det er presedens for å tillate mindre tilbygg som ikke endrer byggets funksjon og ikke legger til rette for økt bruk, forutsatt at forholdet til verneformålet ivaretas. Delegering Ut fra delegeringsreglementet kunne byggesaken vært behandlet i arbeidsutvalget og helikoptersøknaden administrativt. Søknaden kom imidlertid for seint for siste AU-møte og det er mest rasjonelt å inkludere helikoptersøknaden i samme behandling i og med den også er kommet inn. Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Vurdering Selve restaureringsprosjektet er ikke søknadspliktig. Ut fra at kulturlandskap og setervoller og -bebyggelse er en del av verneformålet er eksteriørendringer på eldre seterhus søknadspliktig. Dette gjelder to deltiltak: Side 35 av 83

36 1. Paneling av sørvegg. Dette vil endre utseendet noe, men gjort på tradisjonelt vis med grovt stående kantet panel og slik at lafteknutene vises (evt innkledd om nødvendig). Dette bevarer eksisterende konstruksjon for framtiden og er i tråd med byggeskikken i området. Tiltaket vurderes ikke å være i strid med verneformålet eller å redusere verneverdiene. 2. Takoverbygg over inngang. Dette er ikke opprinnelig, men søker opplyser at det andre selet på setra, som er flyttet, hadde et slikt. Bortsett fra at det stikker fram fra huskroppen, vil det i og med det er lavere enn hovedtaket, minne om en «knal», dvs. en liten løftet ark over inngangsdør på langvegg for å gjøre døra høy nok til ikke å stange i karmen på seterhus og låver som er lavt røstet. Dette er gjort på flere setersel lenger inn i Grøvudalen. En «knal» utformes imidlertid uten utstikk fra vegglivet. Fylkeskommunen er skeptisk til takoverbygget slik det er omsøkt men kan ut fra kulturvernfaglige vurderinger godta det med modifikasjoner: Mindre utstikk (tre kvart meter), uten sidevegger og uten å heve terrenget foran døra. Eventuelt et smalere utbygg - litt bredere enn selve døra (ca. 1,2 m) men fortsatt ikke mer enn tre kvart meter utstikk, der sideveggene kan paneles. Tiltaket vurderes ikke å være i strid med verneformålet eller å redusere verneverdiene forutsatt det gjennomføres i tråd med anbefalingene fra kulturvernmyndighetene. Ut fra dette tilrår forvalter å gi tillatelse til 1. og 2. over etter 3, 1.3 b) og c) i verneforskriften, med vilkår om utførelse av takoverbygget som anbefalt av kulturvernmyndighetene. Uttak av torv vil arealmessig være et lite inngrep og kan knapt sies å «vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter» jf. verneforskriftens 3, 1.1. Det kan imidlertid være uheldig i forhold til sårbare og nær truete beitemarksplanter og sopp. Jeg vurderer arealinngrepet (også konferert med botanisk ekspertise som konkluderer likt) til å være så lite at det er usannsynlig at det skal gi vesentlig skade på forekomst av disse. I så måte vil det være viktigere å opprettholde beitetrykket på vollen, noe brukbare hus kan være et bidrag til. Tiltaket vurderes derfor ikke å stride mot verneformålet eller å påvirke verneverdiene nevneverdig, og kan derfor få dispensasjon etter naturmangfoldloven 48. Helikoptertransport vil skape støy og kan i hekketida gi alvorlig skade på en følsom art. Forutsatt at flyging ikke skjer før ca. 20. juni er imidlertid skadepotensialet lite og flyging kan tillates uten at det er fare for skade på verneverdiene eller viktige deler av det biologiske mangfoldet. Helikopter utenom hekketida er utvilsomt mer miljøriktig transport her enn terrengtransport. Bæring eller hest er kanskje ennå bedre, men vanskelig å gjennomføre i praksis. Helikoptertransport etter 20. juni kan derfor tillates. For torvuttak og helikoptertransport vurderes overstående også å være tilstrekkelig vurdering ut fra naturmangfoldloven Side 36 av 83

37 Samlet vurdert vil restaureringen styrke verneverdiene i området og søknadene som helhet bør imøtekommes. Side 37 av 83

38 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 34/ Pålegg om fjerning av grillhytte satt opp uten søknad, eventuelle dagbøter -Trøasetra i Orkeldalen Vedlegg: 1 Melding om vedtak - Avslag - Knutshø LVO - Varsel om pålegg om fjerning og dagbøter - Nybygg - Grillhytte satt opp uten søknad -Trøasetra i Orkeldalen - Per Ole Bjørndal Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven NML, kap. IX om håndheving og sanksjoner Forskrift for Knutshø LVO: 4. Oppfølgning av ulovlige forhold i verneområder M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Brev fra Oppdal kommune til Bjørndal av (avslag på søknad om oppføring av grillhytte). Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre pålegger Per Ove Bjørndal å fjerne omtalte grillhytte fra Trøasetra innen 31. august Tomta skal ryddes og tilsås. 2. Nasjonalparkstyret ilegger en tvangsmulkt på kr. 100,- per dag fra og med 1. september 2017 om pålegget i punkt 1 ikke er etterkommet. 3. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 69 og 73. Side 38 av 83

39 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Forslag fra Toril Melheim Strand: Frist settes til 20. august (før reinsjakta). Vedtak Som innstillingen, med endringsforslag fra Toril Melheim Strand. - enstemmig. Vedtaket ble dermed slik: 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre pålegger Per Ove Bjørndal å fjerne omtalte grillhytte fra Trøasetra innen 20. august Tomta skal ryddes og tilsås. 2. Nasjonalparkstyret ilegger en tvangsmulkt på kr. 100,- per dag fra og med 1. september 2017 om pålegget i punkt 1 ikke er etterkommet. 3. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 69 og 73. Saksopplysninger I sak 9/2017 avslo nasjonalparkstyret etter naturmangfoldloven 48 søknad fra Per Ove Bjørndal om oppføring av grillhytte på Trøasetra. Grillhytta var alt oppført. I sak 10/2017 varslet nasjonalparkstyret at det vil fremme sak med pålegg om fjerning av den ulovlig oppsatte grillhytta på Trøasetra, jf. naturmangfoldloven 69, med ileggelse av dagmulkter om pålegget ikke blir etterkommet, jf. samme lov 73. Bjørndal ble varslet om vedtaket i brev av og har ikke fremmet klage over vedtaket eller kommet med merknader til varselet innen fristen på tre uker (eller seinere). Oppdal kommune avslo søknaden i vedtak oversendt søker Her varsles også om at det kan bli gitt pålegg om retting, eventuelt tvangsmulkt, etter plan- og bygningsloven. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Dette ble gjennomgått i sakene 9 og 10/2017 og har ikke betydning her. Forvaltningsplan Sanksjonsbestemmelsene i naturmangfoldloven er nyere enn forvaltningsplanen, de er dermed ikke omtalt. Presedens Dette er første sak etter at nasjonalparkstyret fikk delegert ansvaret for sanksjonsbestemmelsene sist høst. Delegering Delegeringsreglementet sier at denne type saker skal avgjøres av styret. Side 39 av 83

40 Naturmangfoldloven Etter 69 kan nasjonalparkstyret «pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven eller vedtak med hjemmel i loven». Etter 71 kan nasjonalparkstyret gjennomføre pålegg etter 69 om det ikke etterkommes. For å sikre gjennomføring av vedtak etter denne loven kan nasjonalparkstyret etter 73 fatte vedtak om tvangsmulkt. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som nasjonalparkstyret har fastsatt. Vurdering Pålegg om fjerning av ulovlig oppført bygg er en naturlig følge av avslaget på søknad om å oppføre bygget i sak 9/2017. Pålegg etter naturmangfoldloven kapittel IX skal varsles med minst to ukers frist, dette er gjort. Det har ikke kommet merknader. Ut fra dette bør det gis pålegg om fjerning av bygget (NML 69) innen en rimelig frist og det bør for å sikre gjennomføring pålegges tvangsmulkt (NML 73)om pålegget ikke blir gjennomført innen fristen. Direkte gjennomføring (NML 71) vurderes som mindre aktuelt nå. Bygget er lite, det kan trolig løftes opp på en stor traktortilhenger og kjøres ut. Det er bilvei til setra. Ut fra dette synes 31. august å være en svært rimelig frist. Et rimelig nivå for tvangsmulkt foreslås å være kr 100,- per dag fra og med 1. september, tatt i betraktning dette er et lite bygg. Side 40 av 83

41 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/784-6 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 35/ Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte ved søndre Snøfjellstjønna i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Tilbygg til hytte ved indre Snøfjellstjønn - Hans Olav Sæther 2 Bilder og kart FNR 133 i Oppdal bygdeallmenning (Snøfjellstjønna) 3 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Tilbygg til hytte ved indre Snøfjellstjønn - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 4 Foreløpig uttalelse til søknad om tilbygg til hytte 356/1/133 ved indre Snøfjellstjønn - Sør-Trøndelag fylkeskommune Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Side 41 av 83

42 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Hans Olav Sæther tillatelse til å utvide hytte med adresse Snøfjellstjønnvegen 575 med en meter i lengderetningen, i alt med 3 m 2 BYA. 2. Følgende vilkår gjelder: a. Hytta skal etter utvidelse ha maksimale yttermål i samsvar med tegninger i søknad av til kommunen. b. Tilbygget skal ikke stikke seg ut i omgivelsene og bygges i tråd med tradisjonell byggeskikk i området, med samme kledning, farge og form som resten av hytta. c. Rivnings- og bygningsavfall skal bringes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Unntaket er rent treverk som kan kappes opp og brukes til ved på stedet. d. Etter ferdigstillelse skal søker ta fire bilder av hytta, et fra hvert hjørne slik at to vegger er synlig på bildet, og sende nasjonalparkstyret. 3. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, 3. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen, - enstemmig. Saksopplysninger Fester av Snøfjellstjønnvegen 575 Hans Olav Sæther har søkt om byggetillatelse for å utvide hytta. Oppdal bygdeallmenning er hjemmelshaver til eiendommen som ligger i Oppdal bygdeallmenning i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, øst for nordenden av søndre Snøfjellstjønna, ca. 3,5 km langs kjøresporet inn i nasjonalparken. Allmenningen har gitt tillatelse til tiltaket. Søker har opplyst at bua er pusset opp de siste åra og at han nå ønsker å utvide gang/ vindfang med en meter utvendig i hyttas bredde (3 m) for å få mer lagerplass inne. Hytta er 6 meter lang og altså 18 m 2 pluss et uthus på ca. 9 m 2, i alt 27 m 2 BYA, utvidelsen blir på 3 m 2 eller ca. 11 %. Saken ble sendt på høring til fylkeskommunen (kulturminnefaglige synspunkt), villreinnemnda/fylkesmannen og villreinutvalget den 5. april Fylkesmannen og Fylkeskommunen har svart. Fylkesmannen peker på områdets sentrale betydning for villreinen og ansvaret for denne arten. Den samlede belastningen i området er stor, og påvirker spesielt senhøst og vinter reinens bruk av Soløyfjellet. Imidlertid aksepterer Fylkesmannen tiltaket da det ikke ser ut til å legge til rette for utvidet bruk eller økt overnattingskapasitet. Fylkeskommunen mener at hytta ut fra bilder og antatt byggeår er å se på som et nyere Side 42 av 83

43 tids kulturminne (fra før ca. 1960) og at både tidligere oppussing og den omsøkte utvidelsen burde ha vært behandlet ut fra det. Dette er først og fremst et kommunalt ansvar i forhold til byggeskikkbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Dette har for øvrig gyldighet for flere saker styret har behandlet i senere tid, men i disse har fylkeskommunen ikke hatt noen kulturfaglige merknader. Hytta ligger i område som er viktig for villrein i store deler av året. Det er ikke registrert andre sårbare dyre- eller planteforekomster eller andre spesielle verneverdier nær hytta. Når det gjelder transport, har søker tillatelse til to turer med bil/traktor per sesong i perioden , det ble ved behandlingen åpnet for flere turer i et av årene etter behov. Disse ekstra turene (5) ble kjørt i samband med oppussingen i fjor. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge forskriften for nasjonalparken 3,1.1 er nasjonalparken «vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, ( ) o.l. Opplistingen er ikke uttømmende.» I flg. samme, 1.2.a) er vedlikehold tillatt, forutsatt det ikke medfører endringer i bruk, ombygging eller utvidelse. Etter 3, 1.3.b) kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til «Ombygging og utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.» Forvaltningsplan I kapittel om bygninger heter det for nasjonalparken i pkt. c) at «Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.» Presedens Det har vært gitt en del tillatelser til at små buer i sone uten tilrettelegging eller inngrep i nasjonalparken og landskapsvernområdene har fått tillatelse til mindre utvidelser med vindfang, bislag med plass til ved og do, evt separat utedo og lignende, men ikke utvidelser som øker kapasiteten på hytta. I følge Miljødirektoratet er det presedens på en øvre grense på ca. 10 % som øvre grense for akseptabel utvidelse av hytter i verneområder. Nasjonalparkstyret har tidligere sett bort fra dette for små buer. Delegering Delegeringsreglementet tilsier at saker om varige inngrep skal til styret, selv om i dette tilfelle behandling i arbeidsutvalget hadde vært tilstrekkelig ut fra presedens og forvaltningsplan. Side 43 av 83

44 Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes etter de miljørettslige reglene i Vurdering Saker av denne typen er å se på som utvidelse etter nasjonalparkforskriftens 3, 1.3.c Det er ikke sannsynlig at utvidelse av gangen med 3 m 2 vil ha negative virkninger for verneformålet, eller for biologisk mangfold i området. Kunnskapsgrunnlaget for villrein er godt, dårligere for andre arter. Det vurderes ut fra dette at nærmere vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 ikke er nødvendig. Kulturvernmyndigheten vurderer hytta som nyere tids kulturminne og mener dette bør hensyntas. Eventuelle kulturminneverdier knyttet til utseendet gikk tapt da det ble utført ikke søknadspliktig vedlikehold i fjor. Om ikke dette hadde vært tilfelle, hadde nasjonalparkstyret kunnet stille krav ut fra verdien som nyere tids kulturminne, knyttet til kulturminneformålet i forskriften. Dette er hensyn kommunen også skal ivareta, jf. plan- og bygningsloven 31-1, da kun knyttet til utvendig utseende. Det krav det er naturlig å stille nå er at tilbygget skal framstå som en del av hytta, noe det jo vil gjøre i og med det er en ren forlengelse. Ut fra forbudet mot forurensning i verneområdene, er det naturlig å stille krav om avfallshåndtering, dvs. at avfall ut over rent treverk som kan brukes til ved, skal alt avfall fraktes ut og leveres godkjent mottak. På disse vilkår bør nasjonalparkstyret kunne gi tillatelse. Styret bør stille som standardkrav ved tilbygg og nybygg at søker sender fotodokumentasjon av bygget når tiltaket er ferdig. Et bilde fra hvert hjørne der hvert bilde viser to vegger vil gi god dokumentasjon. Søker har tillatelse til to turer med bil eller traktor i sommer. Med traktor vil dette være mer enn tilstrekkelig til å få inn nødvendige materialer til et lite tilbygg, jf. at det nylig er gitt inntil to turer med traktor for å frakte materialer til paneling av to atskillig større hytter i Tjønnglupen. Det kan derfor ikke påregnes ekstra turer for tiltaket. Side 44 av 83

45 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 36/ Søknad om dispensasjon for utvidelse av uthuset på Reinheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Vedlegg: 1 Dispensasjonssøknad Tegninger situasjon etter, uthus etter (opprinnelig søknad) / før - Hovedhytta - Sikringsbua (forskjellige datoer) 3 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Endret (redusert) søknad om dispensasjon - Utvidelse av uthuset på Reinheim. Svar på spørsmål om nødbua og behov for framdrift Revidert tegning tilbygg uthus Reinheim (uten hunderom) Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - tilbygg - DNT turisthytte Reinheim - Oppdal 62/ Uttalelse fra Snøhetta villreinutvalg Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Utvidelse av uthuset på Reinheim turisthytte - DNT Oslo og Omegn Uttalelse fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø - Tilbygg ved Reinheim turisthytte Oppsummering av uttalelser til verneplan Hjerkinn skytefelt merknader om Reinheim Side 45 av 83

46 Andre dokumenter i saken 9. Sak AU-9/08 Dovrefjellrådets arbeidsutvalg - Snøheim, reetablering, istandsetting og utvidelse dokument 08/ Sak AU Dovrefjellrådets arbeidsutvalg - Snøheim, reetablering, istandsetting og utvidelse - ny behandling Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og omegn tillatelse til å utvide uthuset på Reinheim i tråd med endret søknad av og reviderte tegninger , det vil si med kun uthusfunksjoner, med i alt om lag 14 m Følgende vilkår gjelder: a. Uthuset skal etter utvidelse ha maksimale yttermål i samsvar med tegninger av (dokument 4 i saken). b. Terrenginngrep skal være minimale. c. Tilbygget skal ikke stikke seg ut i omgivelsene og bygges i tråd med tradisjonell byggeskikk i området, med samme kledning, farge og form som resten av uthuset. d. Rivnings- og bygningsavfall skal bringes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Unntaket er rent treverk som kan kappes opp og brukes til ved på stedet. e. Etter ferdigstillelse skal søker ta fire bilder av uthuset, et fra hvert hjørne slik at to vegger er synlig på bildet, og sende nasjonalparkstyret. 3. Vedtaket i punkt 1. og 2. er gjort etter 3 i forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. 4. Nasjonalparkstyret ber DNT-OO gjeninnføre vinterstengingen av Reinheim fram til vinterferien, slik det ble gjort fram til ca Dovrefjell nasjonalparkstyre ber administrasjonen ta initiativ til sammen med turistforeningen, villreininteressene, aktuelle forskningsmiljøer og andre aktuelle instanser å lage en utredning om alternativer for videre drift eventuelt nedlegging av Reinheim, når villreinprosjektet er sluttrapportert vinteren Utvidelsen av uthuset jf. punkt 1. er ikke relevant i denne sammenheng. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Forslag fra nasjonalparkstyret: Punktene 4 og 5 går ut. Styret mener diskusjonen om Reinheim hører hjemme i revisjon av forvaltningsplan. Side 46 av 83

47 Vedtak Som innstillingen, med endringsforslag fra styret - enstemmig. Vedtaket ble dermed slik: 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og omegn tillatelse til å utvide uthuset på Reinheim i tråd med endret søknad av og reviderte tegninger , det vil si med kun uthusfunksjoner, med i alt om lag 14 m Følgende vilkår gjelder: a. Uthuset skal etter utvidelse ha maksimale yttermål i samsvar med tegninger av (dokument 4 i saken). b. Terrenginngrep skal være minimale. c. Tilbygget skal ikke stikke seg ut i omgivelsene og bygges i tråd med tradisjonell byggeskikk i området, med samme kledning, farge og form som resten av uthuset. d. Rivnings- og bygningsavfall skal bringes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Unntaket er rent treverk som kan kappes opp og brukes til ved på stedet. e. Etter ferdigstillelse skal søker ta fire bilder av uthuset, et fra hvert hjørne slik at to vegger er synlig på bildet, og sende nasjonalparkstyret. 3. Vedtaket i punkt 1. og 2. er gjort etter 3 i forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Saksopplysninger Søknaden Reinheim består i dag av tre bygg: Hovedhytta, sikringsbua og uthuset, med følgende antall sengeplasser: Hovedhytte 2 stk. firesengsrom = 8 plasser Hovedhytte stue = 4 Hovedhytte 2 stk. sovesal = 12 Hovedhytte hyttevaktrom = 2 (avlåst, ikke tilgjengelig for gjester) Sikringshytte = 12 (brukes som ordinær overnatting) Dagens situasjon = 38 sengeplasser (inkl. vaktrom) DNT Oslo og omegn søkte i utgangspunktet om å utvide eksisterende uthus med et ekstra utedorom og vindfang, gass- og vedlager, i alt 12 m 2, samt et hunderom med 4 sengeplasser på 16 m 2. Samtidig skulle sengeantallet på sengeloftene reduseres med 4, slik at totalt antall sengeplasser ville forbli det samme. Det vises til vedlegg 1 og 2 for dagens situasjon og planlagt nytt uthus med hunderom og begrunnelse for dette. Begrunnelsen for utvidelse av uthusdelen er oppsummert manglende lagerplass for ved, for dårlig dokapasitet i forhold til besøk, dårlige forhold for sortering og oppbevaring av søppel og behov for gasslager som ikke bryter forskriftene for slik lagring. Hunderommet er grunngitt med landsmøtevedtak (i moderforeningen - DNT) om at det skal søkes å etablere egne hunderom med egen inngang på alle hytter når det gjennomføres andre byggetiltak. Dette for å bedre forholdene både for de som har med hund som ikke kan ligge ute, og andre gjester som er allergiske mot eller redd for hun- Side 47 av 83

48 der. Det vises til vedlegg 1 og 2 for detaljer. Etter at DNT-OO ble kjent med høringsuttalelsene har de trukket hunderommet ut av søknaden og søker nå kun om utvidelse av uthuset. Dette fordi de mener det er tvingende nødvendig å få orden på de forhold som denne delen av utvidelsen skal rette opp innen sommersesongen 2018, med byggestart (grunnarbeider) i høst. Se vedlegg 3 og 4. Høringsuttalelser De tre høringsinstansene som har uttalt seg er negative til søknaden. Kun villreinutvalget har kommentert revidert og redusert søknad. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (vedlegg 3) viser til forholdene mellom villreinens rotasjonstrekk rundt Snøhetta og de barrierer trafikken på stiene i Stroplsjødalen og Snøheimvegen utgjør for trekket. Rotasjonstrekket er viktig for reinens funksjonelle bruk av Snøhettaområdet og for stammens overlevelse på sikt. Fylkesmannen vurderer den samlede belastningen av menneskelig aktivitet på Hjerkinnplatået som kritisk for snøhettareinen, og går mot tiltaket ut fra føre-varprinsippet. Ferdsel til Reinheim er et viktig bidrag til barrierefunksjonen og det bør ikke tillates utvidelser av arealene på Reinheim før man har mer erfaring med det ferdselsregimet som blir etablert / videreført etter at Stortinget har vedtatt Snøheimvegens skjebne i løpet av Fylkesmannen fraråder derfor tiltaket og vil vurdere å påklage et vedtak om å tillate tiltaket. Fylkesmannen i Oppland har muntlig frarådd å tillate noen tiltak nå, fordi det foreligger konkrete forslag om å legge ned Reinheim for å minske menneskelig ferdsel gjennom Stroplsjødalen av hensyn til villreinen, jf. blant annet høringsuttalelsen fra Snøhetta villreinutvalg til vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. Snøhetta villreinutvalg (vedlegg 4) viser til at 3,1.3.f) i nasjonalparkforskriften kun gjelder Snøheim og videre til samme, 1.3.b) (kun tilbygg som ikke endrer funksjon kan tillates). «Ferdselsbelastningen generert av driften på Snøheim i kombinasjon med gående/ syklende inn Stroplsjødalen er nå så stor at den hindrer det naturlige trekket. Dette er endringer som har oppstått etter at vernet ble vedtatt i 2003, og det må iverksettes tiltak for å rette opp situasjonen. Den totale belastningen fra mennesker på villreinen på «Hjerkinnplatået» er kritisk overskredet per i dag.» Villreinutvalget har i e-post presisert at dette også gjelder den reduserte søknaden. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø (vedlegg 7) sier i sin saksutredning i stor grad det samme om situasjonen for villreinen på Hjerkinnplatået som det Fylkesmannen gjør og går mot tiltaket. Nemnda «uttaler at et føre-var prinsipp bør vektlegges og at nemnda frarår en økning i hyttearealet ved Reinheim turisthytte. Dette med bakgrunn i at rotasjonstrekket rundt Snøhettamassivet har stoppet opp i Stroplsjødalen, blant annet i årene 2013 og 2016.» Reinheim - Snøheim I prosessen fram mot tillatelsen for DNT-OO s overtakelse, restaurering og utvidelse av Snøheim ble fjerning av Reinheim tatt opp av villreininteressene ved flere anledninger, ut fra at trafikken i Stroplsjødalen kunne bli en barriere for trekk og hindring for bruken av dalen for reinen, og at det var naturlig å vurdere å rive erstatningshytta da DNT fikk tilbake den opprinnelige hytta. Bant annet påpekte Villreinnemnda dette i Side 48 av 83

49 Fjerning av Reinheim som avbøtende tiltak ble imidlertid ikke vurdert av Miljøverndepartementet i deres behandling av saken. Det var i tilfelle her man hadde hatt en reell anledning til å fjerne Reinheim, eventuelt som vilkår da Dovrefjellrådet ga endelig tillatelse til å restaurere, utvide og ta i bruk hytta (dokument 10). Forholdet ble kort drøftet ved første gangs behandling av Snøheim i Dovrefjellrådet sak 9/08 i arbeidsutvalget: «Når det gjelder Reinheim og nærheten til Snøheim, vil dette føre til økt ferdsel mellom disse to turisthyttene. En eventuell nedlegging av Reinheim er noe som burde vært tatt opp i forkant av godkjennelsen av Snøheim som turisthytte. Snøheim skal heller ikke erstatte en helårshytte. Men Snøhetta er et viktig turmål for mange og området er sårbart. Det vil derfor bli meget viktig med kanalisering av ferdselen framover, slik at konsekvensene blir minst mulig negative med hensyn til verneformålet.» Det fikk ikke konsekvenser i innstilling eller vedtak. Som kjent opphevet departementet vedtaket fordi det mente 4 i forskriften ikke tillot et så vesentlig tiltak, og sørget for hjemmel i forskriften for tiltaket gjennom ny 3, 1.3.f) forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til «nødvendig istandsetting / restaurering / utvidelse av Snøheim turisthytte.» Dovrefjellrådet støttet forskriftendringen (innstillingen var å gå i mot). Rådet vurderte hensynet til tiltakets positive effekt på verneformålet friluftsliv og næringsutvikling (jf. Fjellteksten) til å veie tyngre enn hensynet til negative effekter for verneformålene villrein og urørthet. Dovrefjellrådets arbeidsutvalg fattet så nytt vedtak om å tillate Snøheimprosjektet i sak 10/09, med hjemmel i 3, 1.3.f). Her var innstilt på at (5) «Dersom det senere fremmes ønske om åpning i vintersesongen, vil Dovrefjellrådet forbeholde seg retten til å trekke inn Reinheim i vurderingen. Vi vil samtidig oppfordre DNT-OO til å gjeninnføre stengning av Reinheim fram til vinterferien av hensyn til villreinen. Vi finner det uheldig at foreningen utvidet åpningstiden midtvinters [fram til ca var Reinheim stengt og låst med egen nøkkel midtvinters fram til vinterferien] uten å drøfte dette med Dovrefjellrådet eller villreinmyndighetene.» Arbeidsutvalget strøk imidlertid dette punktet i innstillingen og ba om at Reinheim i stedet måtte tas opp som egen sak. Det er ikke gjort så langt. Som kjent påklagde villreinnemnda og foreningen «Bevar Dovrefjell» vedtaket. Miljøverndepartementet opprettholdt det, dvs. de gjorde nytt vedtak etter naturmangfoldloven 48. Klagerne stevnet deretter staten for å få vedtaket kjent ugyldig. Klagerne tapte rettssaken, der forholdet til Reinheim ikke ble nevnt. Reinheim Før Snøheim Etter Før vern E. vern Hele per. Snøh. Snitt Median Overnattingstallene på Reinheim økte noe da Snøheim kom i drift se tabellen (tall fra ) med 20 % fra perioden etter vernet. I statistikkperioden fra 1993 til 2015 har det vært to år med over overnattinger 1993 (2 230) og 2013 (2 174), færrest i år 2000 med Vinterovernattinger utgjør ca. 1/3 av totalen de år vi har tall for dette. En feilkilde er folk som overnatter uten å skrive seg i protokollen eller betale, andelen slike har trolig vært økende seinere år slik at reelle overnattingstall kan være noe høyere enn registrert. DNT vurderer at dette antallet er lite og primært utenom sesong. Det er vanskelig å se noen klare trender i tallene været er en svært viktig faktor utover at besøket økte noe etter åpning av Snøheim. Side 49 av 83

50 I høringen av verneplan for skytefeltet våren 2017 har noen parter tatt opp at Reinheim bør fjernes jf. vedlegg 9. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge forskriften for nasjonalparken 3,1.1 er nasjonalparken «vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, ( ) o.l. Opplistingen er ikke uttømmende.» I flg. samme, 1.2.a) er vedlikehold tillatt, forutsatt det ikke medfører endringer i bruk, ombygging eller utvidelse. Etter 3, 1.3.b) kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til «Ombygging og utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.» Forvaltningsplan Reinheim ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep. I kapittel om retningslinjer for friluftsliv heter det i a) «at det ikke skal bygges nye turisthytter eller utleiehytter. b) Det skal ikke gjennomføres tiltak som fører til økt kapasitet ved eksisterende turisthytter eller utleiehytter (i sone uten tilrettelegging og inngrep). c) Byggetiltak som er påkrevd for å tilfredsstille nye krav i medhold av annet lovverk skal imøtekommes, så lenge dette ikke kommer i strid med verneformålet. Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår til eventuell tillatelse. d) Hvis turisthytter eller utleiehytter kommer i konflikt med villreinens arealbruk, eller på andre måter kommer i konflikt med verneformålet, kan forvaltningsmyndigheten kreve at eier iverksetter skadereduserende tiltak i tråd med anbefalinger fra forvaltningsmyndigheten. Dette kan være periodevis stenging, begrensinger i overnattingskapasitet med mer.» I kapittel om retningslinjer for bygninger heter det for nasjonalparken i nasjonalparken i pkt. c) at «Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.» Presedens Det har vært gitt en del tillatelser til at små buer i sone uten tilrettelegging eller inngrep i nasjonalparken og landskapsvernområdene har fått tillatelse til mindre utvidelser med vindfang, bislag med plass til ved og do, evt. separat utedo og lignende, men ikke utvidelser som øker kapasiteten på hytta. Det har ikke vært tilsvarende saker om turisthytter. Delegering Delegeringsreglementet tilsier at saker om varige inngrep der det ikke foreligger presedens eller direkte føringer i forvaltningsplanen, skal behandles av styret. Side 50 av 83

51 Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Videre skal alltid effektene for biologisk mangfold vurderes etter de miljørettslige prinsippene i NML Vurdering Foreliggende søknad I og med den delen av søknaden som gjaldt hunderom ble trukket ut, kan søknaden behandles etter 3, 1.3.b). Hunderommet måtte i tilfelle ha vært vurdert etter 48 i naturmangfoldloven. Det er, uten å gå nærmere i detalj, tvilsomt om dette ville kunnet vært vurdert som uten betydning for verneverdiene, og det er trolig det ville blitt innstilt på avslag. Om det skal etableres hunderom på hytta, bør det i tilfelle etableres ved ombygging uten arealutvidelse av eksisterende oppholdsareal. Høringsinstansene har delvis uttrykt skepsis mot også tiltaket i redusert søknad, blant annet ut fra at de frykter nye investeringer kan bli et argument mot en mulig framtidig nedlegging av hytta. Forvalter deler ikke dette synet, en eventuell nedlegging vil være en så tung sak at de beskjedene investeringene som er ønsket, delvis for å etterkomme offentlige krav og delvis for å få en enklere drift av hytta, ikke vil være noe argument i en slik sammenheng. Tiltaket det nå søkes om vil ikke legge til rette for økt bruk av hytta. Separat gassrom med dør ut er et myndighetskrav som normalt skal etterkommes. Bedre forhold for kompostering av toalettavfall og sortering av avfall er generelt positivt og gjør det enklere å etterkomme forbud mot forurensing i nasjonalparken. Større innendørs vedlager vil gi tørrere ved og mindre forbruk med følgende redusert transportbehov, noe som også er en fordel i forhold til verneformålet. Til dette vil forvalter videre bemerke at DNT-OO bør gå tilbake til midtvinterstengning som det var fram til midten på 2000-tallet. Dette vil ytterligere redusere vedforbruket og redusere forstyrrelsene for reinen i en sårbar periode. I perioden med GPS-merkede rein har det vært lite rein i vintermånedene rundt Reinheim, mens områder nær Snøheim har vært mye brukt. Dette kan være en unnvikelseseffekt, samtidig er det større vinterbeiteressurser rundt Snøheim. Vinterstengingen ble den gang iverksatt uten noen form for drøfting med forvaltningsmyndigheten. Det er derfor grunn til å be DNT-OO gjeninnføre vinterstengingen. Etter forvalters vurdering vil den utvidelse som nå er omsøkt, altså rene uthusfunksjoner, ikke ha noen effekter for besøkstallet på hytta og da heller ikke på ferdselen i Stroplsjødalen. Den vil da ikke ha noen betydning for verneformål villrein og de få nye kvadratmeterne som blir bebygd vil ikke ha betydning for andre verneverdier. Nærmere vurdering etter NML 8-12 blir dermed heller ikke nødvendig. Tilbygget vil gjøre driften av hytta enklere og mer effektiv og kunne ha en riktignok Side 51 av 83

52 marginal positiv virkning på verneformålet ved redusert transportbehov for ved. Bedre håndtering av doavfall og søppel er også positivt og å unngå vedsekker stablet langs uthusveggene vil gi et bedre visuelt uttrykk. Tiltaket må forutsettes ikke å ha betydning for en eventuell seinere vurdering av begrensninger på drift av hytta eventuelt nedlegging, til det er investeringen for beskjeden. Tiltaket faller innenfor «Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene» og er delvis «påkrevd for å tilfredsstille nye krav i medhold av annet lovverk». Når det ikke har negative effekter for verneformålet, kan det tillates. Styret bør stille som standardkrav ved tilbygg og nybygg at søker sender fotodokumentasjon av bygget når tiltaket er ferdig. Et bilde fra hvert hjørne der hvert bilde viser to vegger vil gi god dokumentasjon. Søknaden omfatter ikke transport av materialer. Eventuell motorisert transport må omsøkes spesielt. Reinheim i framtida Spørsmålet om framtiden til denne hytta har vært reist flere ganger. Faginstansene gir i høringen av denne saken uttrykk for at situasjonen for villreinen på Hjerkinnplatået og i Stroplsjødalen er kritisk. Reinheim og trafikken inn dit er et viktig element i dette bildet. I høringen av verneplanen for Hjerkinn skytefelt nylig har det fra noen høringsparter framkommet forslag om å legge ned Reinheim, selv om dette ikke er noe høringstema. Det samme har vært tatt opp av villreininteressene flere ganger siden DNT fikk overta Snøheim. Den gang det hadde vært mest naturlig å ta opp Reinheims framtid -da DNT fikk tilbake den hytta som Reinheim ble bygd til erstatning for - ble det ikke foreslått tiltak i besluttende organer. Det ble problematisert i saksutredningen i første runde av søknadsprosessen for Snøheim i Dovrefjellrådet i 2008, men uten at det avspeilet seg i vedtaket. I neste runde ble det foreslått at rådet skulle forbeholde seg retten til å trekke Reinheim inn i vurderingen om det ble snakk om å vinteråpne Snøheim. Videre å be DNT om å gjeninnføre vinterstengingen av hytta fram til vinterferien. Dovrefjellrådet (ved AU) vedtok i stedet å be om å få opp Reinheim som egen sak. Dette har ikke skjedd, det er etter forvalters syn nå på tide å ta opp dette. I løpet av året vil forskningsprosjektet i tilknytning til Snøheimvegen og skytefeltet («FOU-prosjektet») avsluttes og det forventes rapportert i løpet av vinteren Konklusjonene her vil forhåpentligvis gi kunnskap som kan legges til grunn for en vurdering av framtiden for Reinheim. Samtidig er det klart at inngrep som fjerning av hytta bare kan skje ved frivillighet fra DNT-OO sin side, med mindre det gjøres endring i forskriften for nasjonalparken som gir styret anledning til å pålegge slik fjerning. Side 52 av 83

53 Nasjonalparkstyret bør derfor be om en utredning av Reinheims videre skjebne når FOU-prosjektet er ferdig. Noen elementer som bør drøftes er Vinterstenging, andre restriksjoner på åpningstid, eller fjerning av hytta, eller perioder med ferdselsrestriksjoner i området. Stisystemet i Stroplsjødalen, (og eventuell vintermerking?). Effektene av Moskusstien. Utfallet av revisjon av regelverket for sykling i nasjonalparken. Andre forhold Utredningen må gjøres i samarbeid med DNT-OO, forskningsmiljøer, villreininteresser og andre aktuelle. Villreinens aktuelle og potensielle bruk av området vil være en underliggende premiss. Avslutningsvis skal nevnes at Statens naturoppsyn i mange år har besørget og bekostet stikking av skiløypa fra Kongsvoll til Reinheim før vinterferien og videre til Åmotdalshytta og Dindalshytta til påske. Dette er en oppgave som uten noen nærmere bestemmelse ble med da Oppdal bygdeallmennings oppsyn, som hadde satt i gang tiltaket, ble ansatt i SNO. Nærmere om bakgrunnen for dette i artikkel på vår hjemmeside: De senere årene har nasjonalparkstyret tatt med merkingen som en av oppgavene i bestillingsdialogen. SNO ønsker nå å avvikle oppgaven, og forvalterne er enige. Tiltaket er på siden av vanlig oppsyns- og forvaltningsaktivitet, den har liten kanaliserende effekt da terrenget og skispor uansett har den effekten, og på grunn av avtakende snømengder seinere år har stikkingen blitt vanskeligere i praksis. I år var det vanskelig å merke løypa og deler av den ble ikke merket se annen artikkel på hjemmesiden: Dette tiltaket kan avvikles uten vedtak i styret / AU, men DNT må varsles slik at de kan ta stilling til om de selv ønsker å opprettholde tiltaket. Det vil i tilfelle kreve søknad hit. Side 53 av 83

54 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 25/ Dovrefjell nasjonalparkstyre 37/ Ny forvaltningsplan for moskus - høring Vedlegg: 1 Høringsbrev - Forvaltningsplan for moskus på Dovrefjell Andre dokumenter i saken 2. Planutkast til høring, med forvalters merknader i teksten Gjeldende plan (fra 2006) Dovrefjellrådets uttalelse til 2006-planen - Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre mener det er viktig og positivt at det nå settes et bestandsmål på 200 vinterdyr, men mener planen bør si hvordan man skal få redusert dagens bestand til dette nivået, hvor raskt det skal skje og hvilken bestandsstruktur som man ønsker. Planen bør skjerpes inn når det gjelder at det ikke skal tillates etableringer utenfor kjerneområdet. Nasjonalparkstyret mener det er viktig å følge opp fast registering av arealbruken til moskusen sett sammen med «moskusturistenes» og villreinenes arealbruk som grunnlag for eventuelle endringer i forvaltningen. Nasjonalparkstyret viser ellers til forvalters merknader under punktet vurdering og tar disse til etterretning. Nasjonalparkstyret har videre følgende merknader: ( ) Side 54 av 83

55 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i møtet Styret har fått utsatt frist til å gi uttalelse etter neste møte ( ). Da noen av styremedlemmene måtte forlate møtet ble følgende forslag fremmet av lederen: Saken utsettes. Vedtak Saken utsettes. - enstemmig. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Styret ønsker at overføring av forvaltningsansvaret for moskus til nasjonalparkstyret blir vurdert. Styret tar ut de to siste avsnitt i innstillingen. Vedtak Som innstillingen, med endring som vedtatt av styret. - enstemmig. Vedtaket ble dermed slik: Dovrefjell nasjonalparkstyre mener det er viktig og positivt at det nå settes et bestandsmål på 200 vinterdyr, men mener planen bør si hvordan man skal få redusert dagens bestand til dette nivået, hvor raskt det skal skje og hvilken bestandsstruktur som man ønsker. Planen bør skjerpes inn når det gjelder at det ikke skal tillates etableringer utenfor kjerneområdet. Nasjonalparkstyret mener det er viktig å følge opp fast registering av arealbruken til moskusen sett sammen med «moskusturistenes» og villreinenes arealbruk som grunnlag for eventuelle endringer i forvaltningen. Styret ønsker at overføring av forvaltningsansvaret for moskus til nasjonalparkstyret blir vurdert. Saksopplysninger Den gjeldende forvaltningsplanen for moskusen på Dovrefjell er moden for revisjon og er nå på høring fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Høringsbrevet (vedlegg 1) oppsummerer planen og de viktigste endingene. Merk at Fylkesmannen spesielt etterspør synspunkter på forstyrrelse fra moskusturismen på villrein. Fylkesmannens resymé: «Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har hovedansvaret for den løpende forvaltningen av moskusbestanden på Dovrefjell. Dette er den tredje forvaltningsplanen for moskus på Dovrefjell. Det er et mål å beholde den etablerte bestanden av moskus på Dovrefjell innenfor et definert kjerneområde. Moskusen skal ikke etablere seg på helårsbasis utenfor det definerte kjerneområdet. Kjerneområdet er på 340 km 2 hvor av 174 km 2 i Oppdal kommune, 147 km 2 i Dovre Side 55 av 83

56 kommune og 19 km 2 i Lesja kommune. I forvaltningen skal det tilstrebes at moskusbestanden og ferdsel knyttet til den ikke truer de naturlig tilhørende artene i økosystemet og at konfliktnivået mellom moskus og mennesker holdes på et lavt nivå. Innenfor denne rammen skal bestanden få utvikle seg mest mulig naturlig, og den bør ikke overstige ca. 200 vinterdyr.» Nedenfor er planen kort oppsummert, nummerering følger kapitler og underkapitler i planen. Forvalter har lagt vekt på det som vedkommer nasjonalparkstyrets forvaltning av området, spesielt mål og tiltak: 1 Forvaltningsaktører, rammer og mål 1.1. Forvaltningsaktører og ansvarsfordeling Her listes disse opp se dokument 2. Det er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har forvaltningsansvaret for moskus, de senere år i samarbeid med de to øvrige berørte fylkesmenn. Nasjonalparkstyret nevnes som «myndighet for å behandle søknader om organisert ferdsel, herunder moskusguiding inne i verneområdet» Konvensjonen om biologisk mangfold Moskus er å se på som en introdusert art grunnet den lange tid som er gått ( år) siden den var en del av skandinavisk fauna. Vi har derimot imidlertid et internasjonalt ansvar for villreinen. Det er avgjørende at moskusen ikke påvirker reinen negativt, noe det ikke ser ut til at den gjør, og våre forpliktelser etter biomangfoldkonvensjonen er derfor ikke til hinder for å beholde moskusen. Samtidig tilsier konvensjonen at ny import eller flytting av moskus til andre områder ikke er aktuelt Nasjonalt lovverk Ivaretakelse av artene og deres genetiske mangfold (naturmangfoldloven 5) gjelder ikke moskusen som introdusert art. Det vises til hjemmel for uttak av moskus (naturmangfoldloven 18). Denne hjemler også uttak for bestandsregulering etter vedtak i Miljødirektoratet, jf Slik hjemmel manglet i Gjentatt unødig forstyrrelse av moskus kan være ulovlig jf. naturmangfoldloven Mål for forvaltning av moskusbestanden på Dovrefjell «Det er et politisk ønske å beholde den etablerte bestanden av viltlevende moskus på Dovrefjell. Forvaltningen skal legge til rette for at moskus og ferdsel knyttet til den ikke truer de naturlige artene og økosystemene innenfor leveområdet. Konfliktnivået mellom moskus og mennesker skal søkes holdt på et lavt nivå. Delmål 1. Moskusbestanden skal få utvikle seg mest mulig naturlig innenfor et kjerneområde. 2. Bestanden bør ikke overstige ca. 200 vinterdyr. 3. Forvaltningsmyndighetene skal ha god oversikt over bestandssituasjonen. 4. Sykdomsutfordringene hos moskus skal reduseres.» 2 Moskusen fremmed art - forvaltning i kjerneområde Kapittelet er beskrivende og det vises til dokument 2. 3 Status og vurdering Kapittelet er beskrivende og det vises til dokument 2 for 3.1.til 3.5. og 3.8 til Moskus som turistmagnet på Dovrefjell Det pekes på viktigheten av moskus som attraksjon og symbol på Dovrefjell. Ca. 2/3 av folk på tur i Stroplsjødalen og på Hjerkinnplatået er ute for å se moskus. Av de om lag som årlig (tall fra 2014) kommer for å se moskus, er kun om lag med på organiserte turer Side 56 av 83

57 3.7 Moskusturismen forstyrrer villrein Villreinen er en norsk ansvarsart og å ta vare på villreinens leveområder er et av hovedformålene med å ta vare på villreinens leveområder. I kapittelet beskrives hvordan moskusturismen er i konflikt med villreinens rotasjonstrekk over Stroplsjødalen og Hjerkinnplatået. Trafikktallene innover Stroplsjødalen og Moskusstien som avbøtende tiltak er beskrevet. Fylkesmannen mener at moskusens tilstedeværelse derved har en indirekte negativ effekt på villreinen. Det skilles ikke på organisert og uorganisert turisme Behov for økt kunnskap Det pekes på behov for å undersøke om turismen stresser moskusen og får den til å endre arealbruk. Videre oppfølging av effektene av moskusturisme på villrein, og overvåking av villreinens arealbruk. 4 Tiltak 4.1 Arealbruksregistrering. Minimums- og strukturtelling mars-april, kalvetelling (nytt tiltak i forhold til 2006-planen) i juni-juli. 4.2 Bestandsregulering. Fylkesmennene tilrår, direktoratet vedtar, SNO utfører. Det sies ikke noe om hvordan og hvor fort dagens bestand på ca. 250 vinterdyr skal reduseres til Individer som etablerer seg utenfor kjerneområdet: Tas ut, prosedyre som forrige punkt (nytt tiltak i forhold til 2006-planen). 4.4 Moskus som truer folks sikkerhet bør som hovedregel avlives. 4.5 Jaging tilbake til kjerneområdet kan være et alternativ når avstanden er kort. 4.6 Helseovervåking og sykdommer videreføres. Tiltak for å hindre smitte ved saltslikkesteiner dvs. at disse avvikles. Maks 200 vinterdyr av hensyn til helsetilstanden i bestanden (nytt tiltak i forhold til 2006-planen). 4.7 Arbeid for å redusere påkjørsler av tog gjerding eller fartsreduksjon i utsatte perioder (endret i forhold til 2006-planen). 4.8 Død moskus registreres fortløpende, etter årsak. 4.9 Fallvilt kjøtt legges ut på anbud som rammeavtale, mindre kvantum kan omsettes lokalt. Skinn, skaller etc. som ikke vitenskapelige institusjoner etterspør, kan selges på privatmarkedet. Alle inntekter tilfaller det statlige viltfondet. (Mindre vekt på vitensk. inst. enn 2006.) 4.10 Det legges økt vekt på informasjon, inkludert på nett (endret i forhold til 2006-planen) Ferdsel og guiding for å se moskus det påpekes at forvaltningsmyndighetens kurs er viktige. Omfang og arealbruk bør registreres, guiding skal ikke medføre unødig forstyrrelse. Fylkesmannen mener guiding har medført økt ferdsel i området Innfangning og flytting av moskus er uaktuelt (nytt tiltak i forhold til 2006-planen). Vurdering (fra forvalter) Planen bygger i stor grad på eksisterende plan, med noen endringer. Den viktigste er at det nå settes et bestandsmål på 200 vinterdyr. Nedenfor er kommentert der forvalter har merknader til punktene i det foregående. Nummerering som kapitlene i planen. Side 57 av 83

58 1 Forvaltningsaktører, rammer og mål 1.1 Forvaltningsaktører og ansvarsfordeling Nasjonalparkstyrets myndighet til å regulere organisert ferdsel, herunder moskusguiding, omfatter kun nasjonalparken, ikke øvrige verneområder aktuelle per i dag (landskapsvernområder, biotopvernområder). Det vil trolig bli muligheter for regulering i nytt landskapsvernområde / biotopvernområde. Dette bør korrigeres. 1.2 Konvensjonen om biologisk mangfold Konvensjonen er heller ikke til hinder for å fjerne moskusen fra Dovrefjell. Dette bør tilføyes. 1.3 Nasjonalt lovverk Uttak i naturmangfoldloven 18 har man nå fått den hjemmel for bestandsregulering som manglet i Forstyrrelse dette strider også mot nasjonalparkforskriften 3, 3.1 og tilsvarende bestemmelse i planlagt nytt landskapsområde dette bør tilføyes. 1.4 Mål for forvaltning av moskusbestanden på Dovrefjell Forvalter har etterspurt hvor de politiske ønsker om å beholde moskusen framkommer. Miljødirektoratet v/ Erik Lund svarer i e-post : «Dette er nok ikke veldig tydelig uttalt i skriftlige dokumenter, men ble ettertrykkelig fanget opp da forhenværende statsråd Brende, med Kongen ved sin side åpnet den utvidete Dovrefjell Nasjonalpark. Disse to herrer var tydelig på at arten hørte til området.» Målene 1-4 vurderes akseptable, dog er det sannsynlig at en mindre bestand enn 200 dyr vil redusere konflikt mellom moskusturisme og rein, se 3.7. Bestandsmålet på maksimum 200 dyr (etter kalving, nå vinterdyr) ble for øvrig fremmet av Dovrefjellrådet i høringen av gjeldende plan. 2 Moskusen fremmed art forvaltning i kjerneområde Ingen merknader. 3 Status og vurdering 3.7 Moskusturismen forstyrrer villrein Fylkesmannen drøfter ikke forholdet mellom organisert moskusturisme, som krever tillatelse i nasjonalparken, og uorganisert turisme, som ikke kan reguleres da den er hjemlet i allemannsretten. Det er den uorganiserte ferdselen som er mest problematisk både i forhold til uakseptabel oppførsel mot moskus og påfølgende episoder, og i forhold til forstyrrelse av villrein. Eksempelvis melder de som guider om vinteren, med et angitt område de skal holde seg innenfor, at «uorganiserte» turister / fotografer (som ofte er organiserte, utenlandske grupper som ikke overholder søknadsplikten) både presser moskusen ut av området for vinterguiding, og forstyrrer villrein i den forbindelse. Planen kan vanskelig foreslå konkrete tiltak for regulering av ferdsel, men dette bør i større grad problematiseres, og i tillegg til å foreslå overvåking ev ferdsel og villrein, bør planen som et minimum anbefale at det arbeides med å få større andel av moskusturistene over på organiserte turer. Planen nevner ikke tiltak for å regulere / styre uorganisert ferdsel, utover at den viser til Moskusstien, som er initiert og gjennomført av nasjonalparkstyret/sno Behov for økt kunnskap Det er viktig at de behov som påpekes følges opp. For nasjonalparkstyrets ved- Side 58 av 83

59 kommende spesielt om turismen stresser moskusen og får den til å endre arealbruk, oppfølging av effektene av moskusturisme på villrein, og overvåking av villreinens arealbruk. 4 Tiltak 4.1 Arealbruksregistrering vil være viktig i årene som kommer. Sist sommer trakk moskusen langt inn i terrenget, og de som ville se den, med og uten guide, fulgte etter. Dette økte konfliktpotensialet med rein. Det er flere mulige hypoteser om hvorfor dette skjedde: a) Økt press fra ferdsel / folk som vil se moskus og som går for nær b) Mer aktivitet fra moskusturister om vinteren som presser dyra ut av de mest brukte områdene om vinteren, som forplanter seg til sommeren. c) Stor stamme som presser dyra ut av de vanlige områdene d) Uvanlig varm sommer etter snøfattig vinter, med mulige konsekvenser i. Dyra trakk inn og opp på jakt etter snø ii. Gode beiter var høyere / lenger inn enn vanlig eller en kombinasjon av disse. Var a) eller/og b) (medvirkende) årsak, kan bedre styring av ferdsel bedre situasjonen. Var årsaken c) vil den foreslåtte bestandsreduksjon kunne ha effekt. Om d) var hovedårsaken, vil trolig dette bildet forsterkes i framtiden. Dette forsterker viktigheten av arealbruksregistrering. De godkjente guidene bør kunne gi et viktig bidrag her og man bør samarbeide med dem. 4.2 Planen mangler anvisninger på hvordan bestandsmålet skal nås. Trolig vil ikke uttak av utvandrere være nok, det må foretas en kontrollert avskyting. Plan bør angi hvordan over hvor lang tid, og hvilken bestandsstruktur man vil prøve å nærme seg gjennom avskyting 4.3 Tiltak 4.3. bør få følgende tillegg som 1. setning: Det skal ikke tillates etablering av moskus utenfor kjerneområdet. 4.5 Jaging: Så lenge bestanden er nær eller over målet, bør terskelen for felling av individer som vurderes for jaging være lav. 4.6 Bestandsmålet på 200 dyr er satt ut fra hensyn til helsetilstanden til moskusen, etter veterinærfaglige råd. Andre hensyn kan tilsi lavere eller høyere mål. Med lavere bestand enn 200 er det sannsynlig at dyra vil spre seg mindre, arealbruken til moskusturismen vil da bli redusert og konflikten med villrein mindre. Med større bestand vil stammen være mer robust, men erfaringen tilsier at kjerneområdet da blir for lite. Bestanden er nå ca. 250 vinterdyr, man bør derfor se an effekten av å få stammen ned på bestandsmålet i første omgang og evaluere dette Punktet bør få et tillegg om at informasjon også må rettes mot utenlandske aktører, med vekt på at det er krav om tillatelse for organisert virksomhet Forholdsmessig har den guidete ferdselen mindre effekt per person enn den individuelle ferdselen, ettersom guidene har kunnskap om korrekt oppførsel og krever at deltakerne oppfører seg i tråd med de anvisninger som gis. Imidlertid er det klart at en del som er med på guidede turer ikke ville gått på egenhånd Det er fornuftig å skrinlegge innfangning og flytting som mulig tiltak. Dette mente også Dovrefjellrådet i Side 59 av 83

60 Avslutningsvis Lokal forvaltning? Et alternativ til Fylkesmannens forvaltning kan være lokal forvaltning, f.eks. av nasjonalparkstyret. Dovrefjellrådet ønsket i 2006 at rådet skulle overta forvaltningen og at fallviltinntektene skulle gå til finansiering av den lokale forvaltningen. Jeg er i tvil om det er kapasitet til dette nå og foreslår derfor ikke dette. Forslaget er nærmere utredet i dokument 4. Skal det være moskus på Dovrefjell? Det er ikke noe i lovverk eller internasjonale konvensjoner som sier at vi må ha en moskusbestand på Dovrefjell. Samtidig skaper trafikken av folk som vil se moskusen forstyrrelser som er problematiske for villreinen som er en norsk ansvarsart og et av hovedformålene med vern av nasjonalparken og øvrige verneområder i Dovrefjell. Moskusen er ikke nevnt i verneformålet for nasjonalparken. Anslagsvis mennesker per sesong har det å se moskus er hovedformål med å besøke Dovrefjell. Mange av disse ville trolig kommet uansett, men ikke alle, og de ville uten moskus vært lettere å lede gjennom tilrettelegging. Ut fra dette ville det ut fra hensyn til verneformålet og det biologiske mangfoldet med hensyn til ansvarsarten villrein vært logisk, og enklest for forvaltningen av verneområdene, ut fra de indirekte effektene av moskusbestanden på reinen, å avvikle moskusbestanden. Om styret ønsker å holde seg strengt til verneformålet, vil en uttalelse med ønske om å fjerne moskusen være korrekt. Imidlertid er moskusen en viktig motor for reiselivet på aksen Dombås Oppdal. Moskusen er lett å få oppleve på en avstand som gjør det interessant for turistene, og moskusturene gir i tillegg andre verdifulle naturopplevelser. Med guide får den besøkende også orientering om verneområdene og naturverdiene i området. Å bruke nasjonalparkene som drivkraft i reiselivet prioritert fra Storting og regjering. Selv om det politiske ønsket fra sentralt hold om å beholde moskusen kan synes noe tynt formelt sett, er det etter alt å dømme reelt. Lokaltt er de politiske meningene muligens mer delte, men de berørte kommuner ønsker meg bekjent å beholde moskusen. Moskusen er også et viktig symbol både for nasjonalparken, området og en av kommunene. Ut fra dette bør man opprettholde en moskusbestand, men det er viktig med tiltak som reduserer den indirekte konflikten med villreinen som bestandskontroll av moskusstammen der det foreslåtte mål på 200 foreløpig virker fornuftig. Videre med tiltak rettet mot å styre ferdselen av «moskusturister», ikke minst den uorganiserte. Dette blir forvalters konklusjon. Det må inn et eget tiltakspunkt om hvordan bestandsmålet skal nås og holdes (jf. 4.2). En del vil kunne oppnås ved å mer konsekvent ta ut dyr som drar ut av kjerneområdet. Trolig må også uttak i kjerneområdet til. Side 60 av 83

61 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 38/ Forslag til forskrift om riding i Dovre kommune - høring Forslag til vedtak innstilling Saken legges fram uten forslag til uttalelse / vedtak. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Forslag fra styret: Dovrefjell nasjonalparkstyre støtter forslaget til forskrift fra Dovre kommune, men når veien er bra nok bør kommunen vurdere om riding kan tillates. Vedtak - enstemmig som styrets forslag Vedtaket ble dermed slik: Dovrefjell nasjonalparkstyre støtter forslaget til forskrift fra Dovre kommune, men når veien er bra nok bør kommunen vurdere om riding kan tillates. Dokumenter : Saksframlegg til møte i Plan-, nærings- og utviklingsstyret i Dovre kommune : Forskrift om riding i Dovre kommune : Brev fra Dovre kommune til bl.a. Fylkesmannen i Oppland Forskrift om riding i Dovre kommune høring. Side 61 av 83

62 : E-post fra Dovre kommune til bl.a. Fylkesmannen i Oppland Utsending av brev fra Dovre kommune : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Dovre kommune Uttalelse til forskrift om riding i Dovre kommune : E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Forskrift om riding i Dovre kommune høring og tilleggsopplysninger. Saksopplysninger Plan-, nærings- og utviklingsstyret i Dovre kommune vedtok i sak nr. 2017/118, å sende på høring forslag til forskrift om riding i Dovre kommune. Saksframlegget i sak nr. 2017/118 i Plan-, nærings- og utviklingsstyret gjengis her i sin helhet: Saksutredning: Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell mellom Dombås og Hjerkinn er planlagt og bygget som en flerbruksveg beregnet for sykling, rekreasjon og ikke-motoriserte friluftsaktiviteter. Et viktig formål var å etablere en sammenhengende sykkelveg mellom Dombås og Hjerkinn. På forhånd var det vel også tanker om at vegen kunne nyttes som rideveg, uten at dette var et definert formål med vegen. En viktig intensjon bak byggingen av vegen var at den skulle være et aktivitetstilbud til brukere av Dovrefjell, ikke minst i reiselivssammenheng. Etter at den første strekningen av vegen var bygd ferdig fra Nordseter til Fokstugu i 2012, ble vegen tatt i bruk til rideaktiviteter. Ridingen endret vegen på kort tid fra å være en veg godt tilpasset sykling til å være tilnærmet uegnet for sykling ved at toppdekket på vegen ble sparket og rotet opp på store deler av vegbredden. Skadene ble utbedret med traktor med skjær og håndredskap. Det ble samtidig oppfordret lokale ridemiljøer til ikke å bruke tur- og sykkelvegen til riding. På de vegparsellene som kommunen har bygd vil det ikke være motorisert ferdsel, med unntak av på strekningen nord for Vålåsjøen mellom Sandåsetra og Lisetra der hytteeierne vil nytte deler av vegen som atkomst til hyttene. Tur- og sykkelvegen skiller seg derfor fra grusveger som nyttes til bilkjøring ved at toppdekket ikke blir komprimert på samme måte som på grusveger der det er jevnlig biltrafikk. Tvert imot vil telen hver vinter «løfte» vegdekket på tur- og sykkelvegen uten å bli komprimert om sommeren. Tur- og sykkelvegen vil derfor være mye mer sårbar for opproting bl.a. ved riding og bruk av hest enn vanlige grusveger nyttet til bilkjøring. Fordi toppdekket på vegen bare er 15 cm tykt, en del steder tynnere, vil hyppig høvling/skraping av vegen ganske fort blottstille morenemassen i bærelaget som Side 62 av 83

63 inneholder stein med varierende størrelse. Jevnlig høvling av vegen vil også gi betydelige ekstrakostnader til vedlikehold. Selv med slike tiltak vil vegen trolig ha svært redusert kvalitet som sykkelveg. Samtidig vil ekstrakostnadene ved legging av toppdekke av knust fjell vil være bortkastet. Med bakgrunn i dette er det aktuelt å forby riding på tur- og sykkelvegen. Dette må skje ut fra forutsetningene som er lagt i Friluftsloven. Friluftsloven 2 definerer ferdsel i utmark slik: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.» I følge Friluftsloven 24 kan ikke aktiviteter som er tillatt etter 2 i loven forbys uten at det er hjemlet i en kommunal forskrift som er stadfestet av fylkesmannen. Kommunen kan med dette ikke uten videre forby riding på den nye tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, siden denne vegen er definert som veg i utmark der bl.a. bruk av ride- og kløvhest er tillatt. Forskrift etter 24 i friluftsloven skal behandles etter forvaltningsloven kap. VII. Det innebærer at forskriften skal sendes på høring før den vedtas endelig av kommunen. Den skal deretter godkjennes av fylkesmannen og kunngjøres etter reglene i forvaltningsloven. Figur 1 Kart over tur- og sykkelvegen over Dovrefjell der det er vist de strekningene på tur- og sykkelvegen der det er behov for å ha forbud mot riding, dvs. Side 63 av 83

64 parsell 1-4. I tillegg kommer ev. strekningen langs gamle fjellveg mellom Dombås skiarena og Hjelle Seter. Vurdering: Det er i utgangspunktet lite ønskelig å stenge ute viktige brukergrupper fra den nye og sammenhengende tur- og sykkelvegen mellom Dombås og Hjerkinn. Riding er en viktig friluftsaktivitet og tilbud for reiselivet på Dovrefjell som kommunen ønsker å imøtekomme i størst mulig grad. Handlingsrommet for organisert riding er de siste årene blitt betydelig begrenset gjennom utvidelsene av verneområdene i Rondane og på Dovrefjell, sist gjennom verneplanen for tidligere Hjerkinn skytefelt. Det er også et generelt ønske om å inkludere flest mulig brukergrupper når det gjelder bruk av den nye tur- og sykkelvegen. Tur- og sykkelvegen er blitt svært bra og vil være et godt tilbud for ikke-motoriserte aktiviteter samtidig som den kan kanalisere ferdsel vekk fra sårbare områder for villreinen i nasjonalparkene. Ridemiljøet på Hjerkinn har behov for traséer for sine aktiviteter og ønsker i utgangspunktet å nytte tur- og sykkelvegen til riding, særlig den nørdste strekningen mellom Furuhaugli og Hjerkinn. De mener at deler av traséen der det nå er bygd tur- og sykkelveg også tidligere har vært nyttet til riding, slik at riding ikke uten videre kan stenges ute fra bruk av vegen. Kommunen har ikke vært kjent med riding langs traséen for tur- og sykkelvegen, hverken som innspill i reguleringsplanprosessen til vegen eller som synlige spor i terrenget etter ridingen i løpet av planleggingstida for vegen, dvs. ca. 10 år tilbake i tid. Imidlertid ser vi at parsellene på tur- og sykkelvegen som kommunen nå har bygd ikke er tilpasset riding. Dersom det blir ridd på disse vegstrekningene, blir vegen svært dårlig egnet for bl.a. sykling. Rådmannen mener at det i ytterste konsekvens må gjøres et valg mellom aktiviteter det skal tilrettelegges for langs denne vegen. Hvis riding blir tillatt på vegen, vil dette gjøre vegen uegnet/lite egnet til aktiviteter som sykling og bruk av rullestol og barnevogn langs vegen. Også dette vil være til skade for reiselivet og de aktiviteter de kan tilby. Kommunen har ikke foreslått begrensninger i riding på andre vegparseller enn de nybygde parsellene der kommunen har ansvar for vegen. Det kan også nedlegges forbud mot riding på andre vegparseller, men da må det være i samråd med vegeier. Inneklemte vegstrekninger på tur- og sykkelvegen der riding ikke blir regulert er: - Sløyfer av gamle E6 o sør for Hjerkinn o forbi rasteplassen v/storrhusranden o forbi Fokstugu. - Gamle fjellveg Hjelle Seter Side 64 av 83

65 - Nordseter - Sandåsetervegen - Lisetervegen - Storsandviksetervegen. Dette er bilveger som med unntak av tidlig om våren, heller ikke er så sårbar for aktiviteter som riding. Disse vegstrekningene kan også være utgangspunkt for både organiserte og uorganiserte rideturer. Det er i denne saken vurdert alternativer til å forby riding på tur- og sykkelvegen, f.eks. ved å tillate riding på en smal stripe langs den ene siden av vegen, f.eks. 0,5 1 m bred stripe. Det vurderes som lite realistisk at dette vil være forståelig for et ridefølge eller enkeltryttere. Av ridingen som har skjedd langs tur- og sykkelvegen ser vi at store deler av vegbredden er benyttet. Det kan diskuteres om riding bør reguleres på gamle fjellveg mellom Dombås skiarena og Hjelle Seter, slik foreslått i forskriften. Her er vegtraséen svært bred, og det er foreløpig ikke gjort tiltak for å sette i stand vegen som en god sykkelveg. En istandsetting av denne vegstrekningen vil trolig ikke omfatte hele vegbredden og vil med det gi mulighet for riding utenfor den istandsatte traséen. Dovre kommune sendte forslag til forskrift om riding i Dovre kommune, på høring til bl.a. Fylkesmannen i Oppland i e-post , med høringsfrist I høringsbrevet datert går det bl.a. fram: Etter friluftsloven er riding og bruk av kløvhest tillatt i utmark og på veg i utmark. Den nye tur- og sykkelvegen over Dovrefjell er etter friluftsloven utmark, og riding og bruk av kløvhest er derfor i utgangspunktet tillatt. For å kunne skilte vegen som gang- og sykkelveg der riding er forbudt, må kommunen ha en godkjent forskrift der riding på de aktuelle vegstrekningene / stedene er forbudt. Kommunen har derfor i høringsutkastet til forskriften foreslått at det ikke skal være tillatt med riding på de vegstrekningene som kommunen har bygd på tur- og sykkelvegen. Bakgrunnen for dette var at vegen ganske tidlig ble tatt i bruk til rideaktiviteter. Dette gjorde stor skade på vegen som ble både kostbar og vanskelig å reparere. Forskriften sendes på høring slik at den kan godkjennes av Fylkesmannen etter reglene i friluftsloven og forvaltningsloven. Side 65 av 83

66 Forslag til forskrift om riding i Dovre kommune, Oppland fylke Hjemmel: Fastsatt av Dovre kommunestyre.... med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet 2. Stadfestet av Fylkesmannen i Oppland med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet Virkeområde Forskriften gjelder riding eller bruk av hest på definerte og avgrensede strekninger på tur- og sykkelvegen over Dovrefjell mellom Dombås og Hjerkinn i Dovre kommune. 2. Formål Formålet med forskriften er å forhindre ødeleggelse som riding eller bruk av hest kan gi på avgrensede vegstrekninger. Dette er vegstrekninger som Dovre kommune har bygd med formålet om å sikre en sammenhengende tur- og sykkelveg over Dovrefjell. 3. Forbud mot riding Bruk av hest er forbudt langs følgende strekninger langs tur- og sykkelvegen over Dovrefjell mellom Dombås og Hjerkinn jf. kart: Strekningen Dombås skiarena Hjelle Seter på Gamle fjellveg Strekningen Nordsætre søre avkjøring fra E6 ved Fokstugu Strekningen nørdre avkjøring fra E6 ved Fokstugu søre avkjøring til rasteplass v/e6 ved Storrhusranden Strekningen nørdre avkjøring til rasteplass v/e6 ved Storrhusranden Springarbekksætre Strekningen Springarbekksætre Furuhauglivegen Strekningen Sandåsætre Lisætre Strekningen Storsandviksætre E6 Heglingsbakken Strekningen E6 Heglingsbakken Gautåsetervegen. Forbudet gjelder i barmarksesongen, når vegen ikke er mer snødekt enn at riding allikevel vil gi skader på vegen og når det er oppkjørt skiløype på strekningene. 4. Dispensasjon Kommunen kan gi dispensasjon fra forskriften dersom formålet med dispensasjonen ikke skader vegen som sykkelveg. 5. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Fylkesmannen i Oppland uttaler i brev til Dovre kommune bl.a.: Side 66 av 83

67 Slik saken er opplyst mener vi at et forbud mot riding på de angitte traséene vil være uheldig med tanke på formålet bak byggingen av stien / vegen som en avlastning for omkringliggende villreinområder. Fylkesmannen henstiller kommunen til å prøve andre tiltak før det blir nærmere vurdert å vedta et forbud mot riding på de omtalte strekningene. Side 67 av 83

68 Dovre kommune sendte forslag til forskrift om riding i Dovre kommune, på høring til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post I e-posten går det bl.a. fram: Dovre kommune hadde forutsatt at saken også ble oversendt nasjonalparkstyret da den ble oversendt Fylkesmannen i Oppland 21. april. Dette har åpenbart ikke skjedd, og saken har bare blitt behandlet hos Fylkesmannen. Vi ber derfor om at denne saken behandles så snart som mulig i nasjonalparkstyret. Dovre kommune er bekymret for hva som vil skje med tur og sykkelvegen dersom den vil bli brukt til riding både uorganisert og organisert. Derfor er det fremmet forslag om en forskrift mot riding på avgrensede strekninger av vegen. Utover disse strekningene vil det være friluftsloven og verneforskrifter for nasjonalparkene som styrer riding på Dovrefjell. Lengden på tur og sykkelvegen over Dovrefjell er ca. 34 km, og det vil totalt bli bygd ca. 13, 4 km ny veg når vegen er ferdig. Det er vegen på de nybygde strekningene på 13,4 km som ev. vil omfattes av forskriften for å regulere riding. Tilleggsopplysninger i forhold til det som er opplyst i PNU sak ut fra problemstillinger som er kommet fram nå under høringsprosessen: - En grov oversikt over økonomien for tur og sykkelvegen viser at Dovre kommune har mottatt ca. 1,6 mill kr i tilskudd fra Nasjonalparkstyret/bestillingsdialogen v/sno til bygging av tur og sykkelvegen over Dovrefjell. Foreløpige tall viser at totalutgiftene ved bygging av vegen inkl. skilting vil beløpe seg til vel 8 mill kr (eks. mva.). Totale tilskudd til bygging av vegen, der også Oppland fylkeskommune, Dovrefjellrådet og Sparebankstiftelse er viktige tilskuddsytere, er ca. 4,3 mill kr. - Forskriften omfatter eller berører ikke pilegrimsledtraséen. Pilegrimsleden er en helt annen trasé som bare er ryddet og merket og i svært liten grad er opparbeidet. - Vi har hatt to tilfeller av riding på den opparbeidete traséen for tur og sykkelvegen. Begge tilfellene viser at riding, selv i lite omfang, vil ødelegge vegen som sykkelveg ut fra folks forventninger om at de nå møter en sykkelveg med god standard: o Uorganisert riding langs den første parsellen av vegen da den var ferdig i Ridingen hadde ikke stort omfang noen få hester som noen få ganger brukte vegen som treningsområde rett etter at vegen var ferdigstilt. Dette ga oppslag i lokalavisa av folk som reagerte på skadene som var skjedd på vegen. Kommunen satte i stand vegen og brukte flere timer med traktor og håndredskap for å utbedre skadene på ca. 2 km veg. o Organisert riding av ridefølge langs deler av siste parsell av vegen fra Hjerkinn. Dette skjedde før vegen var sluttført, men etter at deler av vegen var grovplanert og gruset ferdig. Dette ga ingen uopprettelig skade siden vegen uansett ikke var ferdigstilt, men ridingen hadde rotet opp grusen slik at denne strekningen ikke var egnet som sykkelveg. - Traséen for tur og sykkelvegen følger bare i liten grad gamle råk og traséer. Kommunen mener at den (tilnærmet) ikke berører ridestier som Side 68 av 83

69 har vært brukt tidligere i moderne tid. Av vegstrekninger som ev. vil bli berørt av rideforbudet er det: o Ca. 8 km veg som går i terreng der den ikke er lagt langs eksisterende veger eller råk. Her var det delvis tett tre og buskvegetasjon, delvis mye stor stein i dagen, men også kortere strekninger med enklere terreng. Langs denne traséen har det aldri vært ridd før. Terrenget ved sidene av vegen er like egnet eller uegnet for riding som der vegen er lagt og kan nyttes fritt uavhengig av vegen og ev. rideforbud. Rydding av vegetasjon vil være nødvendig for at det i praksis skal være mulig å ri i dette terrenget. o Ca. 2 km er vegen opparbeidet på et råk fram til hytter mellom Lisetra og Sandåsetra, der ca. halve strekningen var et godt råk, delvis traktorstandard. Resten var gjengrodd med et smalt, dårlig og steinete råk. Her kan det ha vært ridd før, men det er gjennom de årene vegen har vært planlagt ikke registrert spor etter riding. Her er det godt mulig å ri ved siden av vegen dersom det er ønskelig, men noe rydding av vegetasjon vil være nødvendig. o På ca. 2 3km følger tur og sykkelvegen et svært gammelt vegfar mellom Gautåsetervegen og Dovregubbens Hall. Den krysser E6 midt i Heglingsbakken gjennom en svært bratt og gjengrodd skråning der tur og sykkelvegen nå krysser på en stor fylling. Kryssing av E6, at traséens siste strekning mot Dovregubbens Hall delvis går innenfor jernbanens område, delvis ikke er ryddet og delvis er avbrutt av hytter og hytteveger, og at tur og sykkelvegtraséen også krysser flere våte myrer, tilsier at denne traséen i sin helhet ikke har vært brukt til organisert riding fra Hjerkinn før tur og sykkelvegen ble opparbeidet. Denne traséen hadde tidligere naturlig terreng og vegetasjon uten opparbeiding eller sti, men traséen var på lange strekninger ryddet for trær og kjerr. Traséen har ikke siden ca. 2010, da planleggingen av tur og sykkelvegen startet for fullt, heller ikke hatt spor som viser at det har vært ridd i noe omfang på deler av strekningen. Terrenget ved sidene av vegen er like egnet for riding som der vegen er lagt og kan nyttes fritt uavhengig av vegen og ev. rideforbud, men en ny trasé må ev. ryddes for vegetasjon. - Tur og sykkelvegen er bygd for å kanalisere ferdsel til lite sårbare områder. En konflikt slik vi ser mellom riding og sykling, fører til at én av disse brukergruppene ikke vil få sine behov tilfredsstilt langs vegen som er bygd. Kommunen mener at riding utgjør en liten, men svært viktig brukergruppe som kan tilfredsstilles gjennom langt enklere anlegg. Det bør derfor nedsettes en gruppe som utarbeider en framtidsrettet ridestiplan der det også forutsettes at aktuelle stitraséer ryddes og tilrettelegges for aktiviteten. I utgangspunktet var Dovre kommune uforberedt på konfliktene som nå er kommet opp mellom riding og sykling på tur og sykkelvegen. Denne konflikten er derfor ikke behandlet i forarbeidet til tur og sykkelvegen. Dovre kommune ser nå at ved å tillate riding på vegen, vil vegen bli lite attraktiv for viktige brukergrupper som syklister og kanskje også rullestolbrukere som den primært var tilrettelagt for, og mye penger er investert for å gi en sykkelveg med høg standard. Side 69 av 83

70 Noen tilleggsopplysninger og vurderinger Dovrefjellrådet ga kr i tilskudd til tur- og sykkelveien i Dovrefjell nasjonalparkstyre har gjennom bestillingsdialogen med Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn i tildelt og utbetalt kr til Dovre kommune til tur- og sykkelvegen over Dovrefjell. Beløpene som ble utbetalt fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Dovre kommune i var: 2011 Parsell 1: Parsell 2: Parsell 3: og Parsell 4: Disse tiltaksmidlene ble brukt til «tiltak som er nødvendig for å ta vare på verneverdiene», og «tiltak for å styre ferdsel bort fra sårbare områder der det ikke bør være ferdsel» ble bl.a. prioritert. I en statusrapport om tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, skriver Dovre kommune bl.a.: Kommunen har fått svært mange gode og positive tilbakemeldinger på den delen av vegen som er i bruk både fra lokalbefolkningen, setereiere og ikke minst turistbedriftene på Dovrefjell. Turistbedriftene ser vegen som en mulighet til å skape nye og attraktive tilbud til sine gjester. Også hytteeierne på Dovrefjell forstår at dette blir et svært godt tilbud som vil øke verdien og bruken for deres hytter. Dovre kommune er svært fornøyd med det arbeidet som gjøres og har store forventninger til vegen når den blir sammenhengende mellom Dombås og Hjerkinn. Kommunen er også svært tilfreds med at tiltaket også vil gi stor grad av kanalisering i forhold til de store og mange verneområdene på Dovrefjell. I 2015 ble det i tillegg tildelt og utbetalt kr til Folldal kommune til videreføring av tur- og sykkelvegen over Dovrefjell mellom Hjerkinn og Dalholen. Den vestlige delen av denne tur- og sykkelveien går også i Dovre kommune. Hensikten med bruken av midlene fra bestillingsdialogen til tur- og sykkelveien over Dovrefjell, er å legge til rette for ferdsel i randområdene til verneområdene. Spørsmålet i denne saken er om det skal være tillatt med uorganisert og organisert riding på åtte delstrekninger på tur- og sykkelvegen om sommeren og høsten, eller om det ikke skal være det. I forslaget til verneplan for tidligere Hjerkinn skytefelt er det samtidig foreslått at organisert bruk av hest stort sett bare skal være tillatt i et bruksområde i de fremre, sentrale delene av det tidligere skytefeltet. Det blir en begrensning i forhold til tidligere bruk. Et relevant spørsmål blir dermed om det er fornuftig å begrense bruken av tur- og sykkelveien til riding, samtidig som det legges begrensninger på organisert riding i det tidligere skytefeltet. Side 70 av 83

71 Et alternativ er at det brukes mere midler til oppgrusing og vedlikehold av de åtte delstrekningene, og at hele tur- og sykkelvegen evt. deles i ¾-del tur- og sykkelfelt og ¼-del ridefelt. Ridefeltet kan evt. gruses opp oftere der det er behov for det. Saken legges fram til orientering, diskusjon og evt. uttalelse. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune Side 71 av 83

72 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 39/ Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Vedlikehold av kjøresporet Snøfjellstjønnvegen - Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening Vedlegg: 1 Retningslinjer i forvaltningsplanen kap for forvaltning, bruk og vedlikehold av veier og kjørespor 2 Søknad om vedlikehold av kjøresporet Snøfjellstjønnvegen Snøfjelltjønnin vei og hytteeierforening 3 Sak Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening - Vedlikehold av veien til Søndre Snøfjelltjønn - D-S np 4 Befaring Vedlikehold kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn 5 Befaring Vedlikehold kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn 6 Befaringsrapport kjøresporet til Søndre Snøfjellstjønna Melding om aksepterte tiltak Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Vedlikehold av kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn - Snøfjelltjønnin vei og hytteeierforening 8 Flyfoto av kjøresporet til Snøfjellstjønna - Tverrfjellet - Pøla - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP sammenligning, vurdering av utvikling 9 Vurdering av flyfoto - Second opinion 10 Vedrørende søknad fra Snøfjellstjønnin vei- og hytteforening om vedlikehold av kjøresporet fra Pershøbrona til Søndre Snøfjellstjønn med foregreininger. (Oppdal kommune v/ ordflører ) 11 Tillatelse til bruk av bil langs kjørspor Dindalen - Søndre Snøfjellstjønn for transport av ved, provinat mm til egen hytte ved Tverrfjellet innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark for perioden Kristine O. Stene Side 72 av 83

73 Andre dokumenter i saken 12. Brev fra Direktoratet for naturforvaltning til Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening om vedlikehold av kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn ( ). 13. Referat fra befaring på veien mellom Pershøbrona og sørenden på Søndre Snøfjelltjønn for å se på vedlikehold som kunne utføres ( ) 14. Svar Søknad om disp for motorferdsel på barmark Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Snøfjelltjønn Rolf Nerhoel. (Dovrefjellrådet, avslag) 15. «Klagesaken» med svært omfattende dokumentasjon, samlet i arkivsak 2015/ Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forskrift for Torbudalen biotopvernområde Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening om generell tillatelse til vedlikehold med bruk av maskiner av kjøresporet i nasjonalparken til søndre Snøfjellstjønna, Tverrfjellet og «Pøla» for årene Nasjonalparkstyret åpner for vedlikehold av kjøresporet godkjent i forvaltningsplan med avgrening til «Pøla» etter konkret angivelse av sted, tiltak og begrunnelse av behov for årene Dette etter befaring av forvalter eller tilstrekkelig bildedokumentasjon med posisjon. Volum av eventuelle masser som ønskes påkjørt skal angis. Nasjonalparkstyret delegerer fullmakt til å fatte vedtak til styreleder. Sakene skal legges fram i første påfølgende møte i styret. a. Retningslinjer for forvaltning, bruk og vedlikehold av veier og kjørespor i forvaltningsplanens kapittel skal gjelde for slike tiltak. b. Nasjonalparkstyret presiserer at eventuelle tiltak skal være vedlikehold eller reparasjon, ikke opprusting av kjøresporet. 3. Nasjonalparkstyret legger til grunn at aktuelle kjørespor i årene siden nasjonalparken ble opprettet har gjennomgått en større kvalitetsheving enn forutsatt. Søker må påregne at styrets framtidige praksis vil medføre at denne standarden kan bli redusert. 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48. Side 73 av 83

74 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Styret ønsket følgende endring i pkt. 2, 1. avsnitt: Nasjonalparkstyret delegerer fullmakt til å fatte vedtak til forvalter, ved behov i samråd med styreleder. Vedtak Som innstillingen, med endring fra styret - enstemmig. Vedtaket ble dermed slik: 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening om generell tillatelse til vedlikehold med bruk av maskiner av kjøresporet i nasjonalparken til søndre Snøfjellstjønna, Tverrfjellet og «Pøla» for årene Nasjonalparkstyret åpner for vedlikehold av kjøresporet godkjent i forvaltningsplan med avgrening til «Pøla» etter konkret angivelse av sted, tiltak og begrunnelse av behov for årene Dette etter befaring av forvalter eller tilstrekkelig bildedokumentasjon med posisjon. Volum av eventuelle masser som ønskes påkjørt skal angis. Nasjonalparkstyret delegerer fullmakt til å fatte vedtak til forvalter, ved behov i samråd med styreleder. Sakene skal legges fram i første påfølgende møte i styret. a. Retningslinjer for forvaltning, bruk og vedlikehold av veier og kjørespor i forvaltningsplanens kapittel skal gjelde for slike tiltak. b. Nasjonalparkstyret presiserer at eventuelle tiltak skal være vedlikehold eller reparasjon, ikke opprusting av kjøresporet. 3. Nasjonalparkstyret legger til grunn at aktuelle kjørespor i årene siden nasjonalparken ble opprettet har gjennomgått en større kvalitetsheving enn forutsatt. Søker må påregne at styrets framtidige praksis vil medføre at denne standarden kan bli redusert. 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48. Saksopplysninger Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening søker (vedlegg 2) om ny tillatelse til vedlikehold av det godkjente (jf. forvaltningsplan) kjøresporet til sørenden av søndre Snøfjellstjønna. Videre vedlikehold av avgrening til «Pøla» (på nordsiden av vannet) og fra enden av godkjent kjørespor ved Søndre Snøfjellstjønna sørover langs spor etter kjøring til Tverrfjellet. Se kart neste side. Fra nasjonalparkgrensa nord for Pershøa til enden av det godkjente kjøresporet er det ca. 4,7 km. Avstikkeren til «Pøla» er ca. 0,8 km og videre til Tverrfjellet ca. 1,3 km. For bilder av kjøresporet vises til vedlegg 6 og lenke til nettmappe med bilder i dette. Side 74 av 83

75 Kjørespor godkjent i forvaltningsplan: Stiplet lilla. Øvrige: Rødt (heltrukket tydelig, stiplet mindre tydelig. Hytter v/ «Pøla» - grønn ellipse, hytter v/ Tverrfjellet rød ellipse. Det har vært en lang diskusjon som ikke skal oppsummeres her om hvor langt kjøresporet går. Forvaltningsplanen fra 2006 angir at kjøresporet stopper ved sørenden av søndre Snøfjellstjønna (jf. kartet). Etter klagesak i 2016 fikk eierne av de 7 hyttene ved Tverrfjellet etter avgjørelse i Miljødirektoratet og ny behandling her dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 til å kjøre etter oppkjørt spor som vist i kartet over inn til Tverrfjellet. Tilsvarende fikk hytteeierne langs kjøresporet til «Pøla» tillatelse etter verneforskriftens 3 til å benytte dette sporet. I denne saken presiserte forvalter opprinnelig (sommer 2015) ut fra tidligere uklare angivelser at tillatelsene også til Tverrfjellet og «Pøla» kun gjaldt det godkjente kjøresporet. De hytteeierne det gjaldt klaget, og nasjonalparkstyret etterkom klagen og ga tillatelser etter nasjonalparkforskriften 3, 6.3. d). Deretter påklaget Fylkesmannen styrets vedtak fordi han mente det ikke var anledning til å gi slik tillatelse utenfor kjørespor godkjent i forvaltningsplanen. Miljødirektoratet ga styret medhold, men presiserte at Side 75 av 83