Innovasjon i ressursbaserte økonomier. Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Erik Strøm

Transkript

1 Innovasjon i ressursbaserte økonomier Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Erik Strøm

2 Notat Til: Kunnskapsdugnaden Fra: Erik Strøm Dato: 8. september 28 Innovasjon i ressursbaserte økonomier Bakgrunn I beskrivelsen fra Kunnskapsdugnaden heter det at Norge er det eneste av de nordiske landene, med unntak av Island, som har en utpreget ressursbasert økonomi. Utnyttelse av naturressurser vil være svært sentralt i norsk økonomi også i kompetansesamfunnet. Andre velutviklede industri- og kunnskapsnasjoner der naturressurser er et sterkt fundament for økonomien er Australia, Canada og delvis USA. Det er derfor interessant med en oversikt over kunnskap om innovasjonsprosesser og innovasjon- og kunnskapspolitikk i slike land som grunnlag for læreprosesser i forhold til norsk politikkutvikling. For å forenkle dette noe er det i det under vist til kun Australia og Canada. Notatet inneholder for øvrig: - En kortfattet beskrivelse av vesentlige kjennetegn ved de tre landenes økonomi - Innsats på FoU og innenfor innovasjon i de tre landene - Beskrivelse av rammebetingelser for å drive virksomhet - Beskrivelse av rammebetingelser for FoU og innovasjon - Beskrivelse av politikk - Forslag til videre arbeid og forskning Kjennetegn ved de tre landenes økonomi Det er likheter mellom Australia, Canada og Norge når det gjelder omfanget på ressursbaserte næringer og vekstkraft i økonomien. Men Norge har lavere arbeidsledighet, større overskudd på handelsbalansen og høyere produktivitet. Figuren under viser at Norge, Canada og Australia er blant de rikeste OECD landene målt som BNP per capita. Norge er blant OECD-landene med høyest velstandsnivå, målt som BNP per capita. Avstanden til OECD gjennomsnittet er mindre for Australia og Canada.

3 2 Figur: BNP per capita i 26 i PPP USD, OECD.Stat Extracts I beregninger av økonomisk vekst korrigeres det i OECD for fluktuasjoner i råvarepriser. Figuren under viser at verken Norge, Australia eller Canada ligger i toppen når det gjelder vekstkraft i økonomien. Tvert imot er samtlige av landene gruppert rundt gjennomsnittet for OECD-landene. Figur: Realvekst i BNP, OECD Factbook year average at beginning of period 3-year average at end of period For Norges del kommer en stor del av rikdommen fra olje- og gassutvinning. Canada er i likhet med Norge en stor produsent av olje- og gass. I Australia er i tillegg utvinning av mineraler av stor betydning. Størrelsen på landene tilsier at olje- og gass er langt viktigere for Norge enn for Australia og Canada, og Norge er en langt større eksportør av olje og gass enn Australia og Canada. (OECD factbook 28).

4 3 Figur: Produksjon av olje, millioner tonn 25 Primærnæringene utgjør en betydelig del av Canadas og Australias økonomi. I tillegg er dette næringer med betydelig vekstkraft. Sammen med prisutviklingen på olje og gass, gjør dette at de tre landene de siste årene har fått store inntekter fra ressursbaserte næringer. Figur: Gjennomsnittlig årlig realvekst i næringenes bruttoprodukt siste tre år jordbruk, skogbruk og fiske, OECD factbook Det er likevel betydelige forskjeller mellom de tre landene. Norge har hatt og har lav arbeidsledighet. Australia har en arbeidsledighet som er om lag som gjennomsnittet for OECD landene, mens Canada har arbeidsledighet noe over gjennomsnittet for OECD landene (OECD factbook 28). Når det gjelder arbeidsproduktivitet endringer i BNP per arbeidstime er det også forskjeller. Norge har relativt høy vekst i arbeidsproduktivitet, mens Canada og Australia har en vekst under OECD gjennomsnittet.

5 4 Figur: Arbeidsproduktivitet, BNP per arbeidstime, OECD.Stat Extracts Når det gjelder kontakt mot omverden er andelen investeringer ut av landet og investeringer fra utlandet et mål på hvor omfattende dette er. Figuren under viser at Norge og Canada foretar mer investeringer i utlandet enn det som investeres fra utlandet inn i egen økonomi. De tre landene er for øvrig nokså like når det gjelder omfanget FDI, i form av import eller eksport, utgjør som prosent av BNP. Figur: Prosent FDI utgjør av BNP i 25, OECD.Stat Extracts Outward FDI Inward FDI Forskjellene er større når det gjelder handelsoverskudd som prosent av BNP. Norge er i verdenstoppen, Canada har et visst overskudd mens Canada har et underskudd i handelsbalansen mot utlandet.

6 5 Figur: Handelsbalanse med utlandet som prosent av BNP, gjennomsnitt 24-26, OECD.Stat Extracts Figuren under viser også at det er forskjeller mellom de tre landene når det gjelder regional fordeling av velstand. I Australia og Norge er den økonomiske aktiviteten mer spredt og jevnt fordelt, mens dette i mindre grad er tilfellet for Canada. Figur: Gini-indeks for regionale BNP forskjeller i 24, OECD.Stat Extracts Turkey Mexico Slovak Republic Belgium Korea Poland Hungary United Kingdom Ireland Canada Austria OECD average Portugal Italy United States Greece Czech Republic Germany Norway Denmark Spain France Australia Finland Netherlands Japan Sweden,27,26,23,19,19,19,18,17,16,16,15,15,15,14,13,13,13,12,12,12,12,11,1,1,1,9,6,,5,1,15,2,25,3,35 Innsats på FoU og innovasjon Det er likhetstrekk mellom Australia, Canada og Norge når det gjelder FoU-innsats i bedriftene, og omfanget på teknologibedrifter. Det er større forskjeller når det gjelder innslaget av teknologer og realister i arbeidsstyrken, og når det gjelder omfanget på innovasjonsaktiviteter i bedriftene.

7 6 Høy og relevant kompetanse i arbeidsstyrken er grunnleggende for at virksomheter kan ha en høy innovasjonsinnsats og et høyt nivå på FoU. I Norge er det for eksempel slik at sivilingeniører og de med lengst utdanning innenfor realfagene står for mer enn halvparten av FoU-innsatsen i næringslivet. Det som er angitt som professionals i figuren under er høyere utdannede innenfor teknologi og realfag. Det som er omtalt som technicians er høyere utdannede innenfor andre typer områder inklusive administrasjon. Figuren viser at både Australia og Canada har en stor prosent av arbeidsstyrken som kan kategoriseres som professionals, mens dette i Norge er en mer beskjeden del av arbeidsstyrken også lavere enn gjennomsnittet for EU25. Figur: Kompetanse i arbeidsstyrken 26, OECD Science and technology outlook 27 Sammensetningen av næringer er viktig for å forklare nivået på FoU-investeringer. Sagt litt enkelt vil et stort omfang på høy-teknologinæringer som regel gi et høyt nivå på FoUinvesteringer og på innovasjonsaktivitet. Figuren under viser at det er stor grad av likhet mellom Norge, Australia og Canada og at denne type industri bare sysselsetter om lag halvparten (relativt sett) av arbeidsstryken sammenlignet med gjennomsnittet for EUlandene.

8 7 Figur: Prosent av totalt sysselsatte i medium- og høyteknologi industri, Proinnometrics Det er også likhetstrekk mellom Norge, Canada og Australia når det gjelder FoU-innsats i næringslivet. Figuren under viser at det er et stykke opp til de fremste nordiske FoUlandene, og at samtlige land er noe svakere enn gjennomsnittet for EU-landene når det gjelder dette. Figur: Prosent næringslivets FoU utgjør av BNP, Proinnometrics 27 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Når det gjelder ressurser på innovasjon, målt som prosent av BNP, er det færre land som har oppgitt dette. Her er forskjellen mellom Australia og Norge betydelig, mens Canada ikke har oppgitt hva de bruker. Norge er også et godt stykke etter de andre landene, som alle ligger mellom 2-3,5 prosent mot Norges 1,1 prosent av BNP. Figur: Prosent næringslivets innovasjonskostnader utgjør av BNP, Proinnometrics ,5 3 2,5 2 1,5 1,5

9 8 Rammebetingelser for å drive virksomhet Det er likheter mellom Australia, Canada og Norge i de institusjonelle betingelsene for å drive virksomhet. Det er større forskjeller når det gjelder skattelegging og Norge har et høyere skatte- og avgiftsnivå enn de andre landene. Verdensbanken lager årlige vurderinger av hvordan det er å drive virksomhet i 178 land. Dette omfatter ikke hvilke støtteordninger som gjelder for virksomheter, men kun de regelverk med mer som skaper arbeid for bedriftene. Tabellen under viser de tretten landene som ligger øverst i fordelingen i 28. Blant disse er Norge, Australia og Canada. Tallene i figuren viser deres rangering på de ulike dimensjonene. Tabell: Rangering etter hvor enkelt det er for virksomheter å ivareta ulike oppgaver, Verdensbanken, doingbusiness.org 27 Total Starte opp Lisenser Anset telse Reg eiendom Låneopptak Betale skatt Import/ eksport Singapore New Zealand USA Hong Kong Danmark UK Canada Irland Australia Island Norge Japan Finland Kontr akter Beskytte investorer Konkurs Når det gjelder finansiering for fellesskapet gjennom skatt og avgifter er det mer betydelige forskjeller mellom de tre landene. Norge er blant OECD-landene hvor en stor del av BNP kreves inn som skatt for å finansiere fellesoppgaver i samfunnet, mens Australia og Canada ligger under OECD-gjennomsnittet. Grunnen til at Norge ligger over Australia og Canada når det gjelder dette er ikke at nivået på selskapsskatt eller inntekstskatt i Norge er spesielt høyt, men fordi Norge, i likhet med de andre nordiske landene, har et bredt skattegrunnlag og høyt avgiftsnivå.

10 9 Figur: Skatt og avgifter som prosent av BNP, OECD.Stat Extracts or latest available year Rammebetingelser for FoU og innovasjon Norge, Australia og Canada har generøse ordninger for skattefradrag for FoU, og mange i befolkningen med høyere utdanning. Den offentlige finansieringen av FoU er lavere enn OECD gjennomsnittet for samtlige av landene. Den direkte støtten til FoU i bedriftene er høy i Norge, men lav i Australia og Canada. Det er ulike måter det offentlige kan støtte opp om FoU og innovasjon på. Gjennom reguleringer kan virksomheter få insentiver til å utvikle nye løsninger og drive FoU. I form av innkjøper kan det offentlige sette krav til utviklingsrettede aktiviteter. Dette berøres ikke av det under. Her er det kun vist til indirekte og direkte virkemidler i form av støtte til næringslivets FoU samt den statlige innsatsen for å ivareta en offentlig infrastruktur for forskning og utdanning. Når det gjelder støtte gjennom skattesystemet er Norge blant landene som fremstår som mest generøse. Det er imidlertid fordi SkatteFunn ordningen gir muligheter for et nokså høyt fradrag, men med tak på prosjektvolum på 4 mill kroner som ikke omfattes av figuren under. Den canadiske ordningen er i realiteten langt mer generøs, fordi den kan gi fradrag på 35 % opp til 2 mill Canadiske $, og 2 % fradrag på det som overstiger dette beløpet. Det er også egne vilkår for mindre bedrifter. Selv om snittet på fradraget muligens blir som angitt i figuren er støtten med andre ord rausere fordi den omfatter mer av aktivitetene i bedriftene (Canada Revenue Agency, Scientific Research and Experimental Development (SR&ED) Tax Incentive Program). I Australia har ordningen vært mindre gunstig, men forslag fra den sittende regjeringen i september 28 vil innebære endringer, slik at det kan bli gitt fradrag i skatt på 4 % av investeringer i FoU. Det vil i så fall gjøre at Australia får den gunstigste skatteordningen blant landene i figuren under (Report on the Review of the National Innovation System, Departement of Innovation, Industry, Science and Research, September 28).

11 1 Figur: Støtte gjennom skattesystemet anslått for hver USD bedriftene selv investerer, 27, OECD Science and Technology Outlook Når det gjelder direkte støtteordninger viser figuren under at Norge ligger høyt i prosent støtte av næringslivets totale FoU-innsats, og over gjennomsnittet for OECD landene. Det behøver ikke å bety at det er vanskeligere å mobilisere FoU-innsats i Norge gjennom statlige støtteordninger enn det er i andre land. Isteden kan det bety at Norge i utgangspunktet har et lavere nivå på FoU-innsatsen i bedriftene enn Australia og Canada fordi vi har flere mindre bedrifter eller andre type kjennetegn som ikke er vurdert her. Noe som tilsier at det er innretningen i næringslivet og ikke den statlige innsatsen som kan være forklaringen, er at FoU-intensive land som USA og Sverige er i om lag samme posisjon som Norge. Det er med andre ord vanskelig å se et mønster mellom statlig støtte og bedriftenes FoU-innsats.

12 11 Figur: Offentlig finansiering av FoU i næringslivet som present av bedriftenes FoU, OECD Science and Technology Outlook, 27 Den offentlige finansierte infrastrukturen for kompetanse har i tillegg betydning for bedriftenes innovasjonskraft. En måte å betrakte dette på er ved å se på tilgangen på høyere utdannet arbeidskraft. Canada er her verdensledende, og nærmere halvparten av disse alderskullene har høyere utdanning. Norge og Australia er på samme nivå når det gjelder prosent av befolkningen med høyere utdanning 1/3 av de mellom 25 og 64 år har høyere utdanning. Figur: Prosent av befolkningen i alderen år med høyere utdanning i 26, Statistisk sentralbyrå Tyrkia Tsjekkia Slovakia Østerrike Polen Tyskland Frankrike Island Sveits Nederland Sør-Korea Belgia Finland New Zealand Japan

13 12 Når det gjelder statlige investeringer i forskning viser figuren under at mange av de landene som investerer mest i forskning, også har de største offentlige bidragene til forskning. Norge, Australia og Canada investerer alle mindre enn OECD-gjennomsnittet gjennom det offentlige i FoU. Figur: Offentlige investeringer FoU som prosent av BNP, 26 eller siste tilgjengelige år, OECD Science and Technology Outlook Politikkutvikling Australia Politisk styring Det er følgende særtrekk i Australia: - Samordning på regjeringsnivå: Det er et eget departement som har samlet innovasjon, forskning og næringspolitikk. Departementet er også sekretariat for statsministerens råd for vitenskap, teknologi og innovasjon som statsministeren selv leder. Dette består av medlemmer fra regjeringen, representanter fra viktige organisasjoner innenfor feltet og av enkeltpersoner som har faglig tyngde. Rådet møtes to ganger i året. - Regional innretning av virkemidler: Australia har en annen offentlig styringsmodell enn det vi har i Norge. Det er sterke regioner med utstrakt myndighet. Dette gjør at det er et uttall av virkemidler som også har en stor grad av variasjon regionalt. Et regjeringsoppnevnt utvalg som leverte sin innstilling i august 28 (Ventorious Australia) fant at det var 221 ulike programmer rettet mot innovasjon i bedrifter. I tillegg var det 11 andre programmer som mer indirekte var ment å styrke innovasjon i bedriftene. Utvalget konkluderte med at det var et behov for å styrke den føderale styringen av innovasjonsrettede virkemidler, for å sikre konsistens og sammenheng med nasjonal politikk og hindre at ulike virkmeidler er overlappende.

14 13 Ambisjoner og måloppnåelse Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte nylig sin rapport om innovasjon i Australia. Det er med andre ord på gang formuleringer om nye mål for forskning og innovasjon. Utvalget sine forslag til ambisjoner er at Australia skal ha (Report on the Review of the National Innovation System): - Produktivitetsvekst over gjennomsnittet for velstående land - Kompetanse i arbeidsstyrken som gjør bedriftene i stand til nyskaping - Økende antall australske bedrifter investerer i innovasjon for å styrke konkurransekraften - Kunder som er velinformerte og krevende for å få varer og tjenester med høyest mulig standard - Ideskapere som føler frihet for å kunne realisere nye løsninger - Australske virksomheter og forskningsmiljøer som er aktive deltagere i internasjonalt samarbeid - Et innovasjonssystem som er tilstrekkelig koordinert og integrert med nasjonale prioriteringer innenfor innovasjon - Full finansiering av kostnadene ved forskning ved de høyere utdanningsinstitusjonene, og sterke insentiver til å spesialisere for høye kvalitet i forskningen - Ordninger for skatteinsentiver for forskning og utvikling som er enklere og med større rammer for fradrag - Markeder som fungerer bedre ved at det er bedre spredning av informasjon og større transparens - En ny kultur for innovasjon skal skapes i offentlig sektor - Et overordnet offentlig organ som koordinerer innovasjonsaktiviteter i offentlige virksomheter Canada Politisk styring Canada har et annet type styringssystem enn det norske, med sterke delstater som har en stor grad av uavhengig myndighet på mange områder. Provinsene i Canada supplerer den nasjonale innovasjonspolitikken ut egne mål, ambisjoner og særtrekk. Statsråder og politiske ledere i provinsene for forskning og innovasjon møtes stort sett to ganger i året for å vurdere analyser som er skapt og politikkutvikling nasjonalt og regionalt. På regjeringsnivå er statsministerens Advisory Council on Science and Technology (ACST), the National Science Advisor og the Council of Science and Technology Advisors (CSTA) de som gir råd om politikk og strategi. Statsråden for næring (industry) leder det som kalles Industry Canada og som har ansvar for nærings- og innovasjonspolitikk. Her forvaltes forskningsrådene, utviklingsbanken BDC, virkemidler for regional utvikling og midler til stiftelsen for innovasjon. Industry Canada har også regionale kontorer i de forskjellige provinsene (Trend Chart 27 og Thomas Liljemark, Innovation Policy in Canada. Strategy and realities, ITTPS 25). Ambisjoner og måloppnåelse Det ble laget en innovasjonsstrategi for Canada i 22, som har en varighet på ti år. I denne ble det vedtatt et mål om at de føderale investeringene i forskning skulle dobles, og ellers følgende mål: - Canada skal bli blant de ledende i verden på salg av varer og tjenester fra privat sektor basert på innovasjoner - Omfanget på venture-kapital skal være på nivå med USA målt som venturekapital per capita - Antall studenter skal økes med 5 prosent per år - Antall utenlandske talenter innenfor forskning skal økes - Voksne som tar etter- og videreutdanning skal økes med 1 million

15 14 - Offentlige reguleringer skal forenkles - Skattesystemet skal være konkurransedyktig internasjonalt - Det skal utvikles minst 1 internasjonalt anerkjente teknologi-klynger - Lokalsamfunn skal styrkes som arena for innovasjon - Bredbånd skal gjøres tilgjengelige for lokalsamfunn Det lages en årlig rapport for å evaluere gjennomføringen av innovasjonsstrategien. Det viktigste virkemiddelet for gjennomføringen av strategien er de årlige budsjettene hvor Industry Canada legger fram forslag til Finansministeren. Forslag til videre arbeid Oppsummering Fellestrekk og forskjeller Canada, Australia og Norge har alle store inntekter fra ressursbaserte næringer, selv om andelen inntekter fra olje- og gass utgjør i forhold til økonomien for øvrig i Norge langt overstiger inntektene fra ressursbaserte næringer i de to andre landene. Antall ansatte i teknologibedrifter er også relativt beskjedent for samtlige tre land sammenlignet med OECD området for øvrig. I tillegg har samtlige land et større innslag av mindre bedrifter enn for eksempel de andre nordiske landene. Store inntekter fra ressursbaserte næringer kan oppfattes som å gi unike muligheter, men kan også oppfattes som en barriere mot å satse på nye teknologier fordi inntektene fra disse næringene kan bli håndtert ved å øke import og omfanget på offentlige tjenester. I og med at investeringer i FoU og innovasjon er risikable og har en lang tidshorisont er dette lite egnet for mindre bedrifter. Innslag av mange små bedrifter burde derfor også trekke i retning av relativt lave investeringer i FoU og innovasjon. En slik antagelse bekreftes ved at samtlige tre land har et beskjedent nivå på utvikling av ny kunnskap målt som FoU-innsats i bedriftene sammenlignet med andre OECD-land. Når det gjelder bruken av kunnskap er det forskjeller mellom Australia og Norge i form av investeringer i innovasjonsaktiviteter mens det her ikke finnes tall for Canada. I økonomisk vekstkraft er det noen forskjeller mellom landene. Norge har høyere vekst i produktivitet, et høyere BNP per capita men vekst i BNP på nivå med de to andre landene. Når det gjelder dette siste er dette imidlertid vekst i BNP korrigert for prisendringer på olje og gass, slik at den reelle veksten i norsk økonomi er langt sterkere enn det som fremgår i figuren som viser dette over. Det er også forskjeller i den regionale fordelingen av velstand men her er forskjellen mellom Australia og Norge (med nokså jevn fordeling) på ene siden og Canada på den andre siden. Det er nokså likeartede rammebetingelser for FoU og innovasjon i de tre landene. Imidlertid er det ikke analysert hvordan samspillet er mellom arbeidslivets organisasjoner, og mellom disse og myndighetene. Likhetene gjelder vilkårene for å drive virksomhet, nivået på offentlige investeringer i FoU totalt sett og andelen av arbeidsstyrken med høyere utdanning. Forskjellene er knyttet til skattenivå, hvor Norge har et høyere skatte- og avgiftsnivå enn de to andre landene, og støtten til næringslivets FoU, hvor Norge ligger langt over de to andre landene. Samtidig er det betydelige forskjeller i den politiske styringen av politikkfeltet. I Canada og Australia er det gjennomført omfattende strategiprosesser som så er oppsummert i politiske dokumenter. Disse er enten knyttet til, eller skal knyttes til, det ordinære og pågående politiske arbeidet med budsjett med mer. I Norge er nå arbeidet med Innovasjonsmeldingen avsluttet, men dette har i all hovedsak vært en intern prosess i regjeringen, mellom departementene, i NHD og mellom NHD og tilknyttede etater og virksomheter. Det er også vanskelig å se at et slikt politikkdokument kan virke styrende på regjeringens budsjettarbeid, slik situasjonen har vært og er i Canada og Australia.

16 15 Problemstillinger for videre arbeid Australia, Canada og Norge er alle tre eksempler på land som har hatt økonomisk vekst samtidig som de har faset inn store rikdommer basert på naturressurser i sine økonomier. Dette er langt fra noe selvsagt. For enkelte land har store naturressurser vært en forbannelse og økonomer bruker for eksempel begrepet resource curse. Dette innebærer at store naturrikdommer fordrer sterke og effektive samfunnsmessige institusjoner for å hindre at velstanden kapres av et fåtall med kompetanse og en sterk maktbase i eller utenfor landet. Over er det vist til samtlige tre land har, ifølge Verdensbanken, institusjonelle rammebetingelser som er effektive for at bedrifter kan drive virksomhet. Dette er betydningsfullt, og betyr at det i disse landene er mulig å skape velstand basert på ordinær næringsvirksomhet som i all hovedsak virker likt for alle. En annen variant hvor store rikdommer fra naturressurser skaper langsiktige problemer er kalt Hollandsk syke. Dette innebærer at en for rask innfasing av penger generert fra salg av naturressurser kan skape inflasjon, svekke næringslivets konkurransekraft og gi langsiktige økonomiske forpliktelser som det ikke er mulig å innfri ved fallende inntekter ettersom formuen fra naturressurser etter hvert reduseres. Så langt er det ikke mulig å se tegn på dette i de tre landene. I Norge er trusselen fra denne type situasjon forsøkt redusert ved handlingsregelen, som sier at ikke mer enn 4 prosent av avkastningen fra petroleumsformuen skal brukes i årlige statsbudsjett. På grunn av særegenheter i rapporteringen til OECD er det mulig for land som Norge, Australia og Canada å ha høy produktivitet og mer beskjeden BNP vekst, fordi det korrigeres i tall for BNP vekst mht prisen på råvarer. Det er derfor antagelig større grunn for Australia og Canada å være urolig for at de har lav produktivitetsvekst enn at de har BNP vekst som kun er på gjennomsnittet for OECD-landene. Det som er en mulig problemstilling å drøfte i den forbindelse er: - Hvilke institusjoner, normer og spilleregler er viktig for at innfasing av inntekter fra naturbaserte formuer skal bidra til bærekraftig vekst og velferd? De siste årene har det vært en del oppmerksomhet om at innovasjon, og betydningen av innovasjon, i ressursbaserte økonomier i liten grad blir fanget opp av eksisterende indikatorer for forskning og innovasjon. En grunn kan være at det her vil være til dels store prosjekter hvor det er vanskelig å avgrense hva som er ulike typer innovasjonsaktiviteter og omfanget på disse. En annen grunn kan være at det her tas i bruk kunnskap fra ulike land i større grad enn innenfor andre næringer. En tredje grunn kan være at omfanget på inntektene fra ressursbaserte næringer i seg selv kan drukne betydningen av innovasjonsaktiviteter. Samlet sett kan dette medføre at indikatorene kan gi et skjevt bilde av situasjonen. Et tegn på dette for Norges del er at landet har høy produktivitetsvekst sammenlignet med andre land, men lav registrert innovasjonsevne. Det som er en mulig problemstilling i den forbindelse er: - Gitt at indikatorer og eksisterende statistikk kan gi et feilaktig bilde av situasjonen: Hvordan bør innovasjonsprosesser beskrives og analyseres i ressursbaserte økonomier? Naturformuer kan beskrives som et honningkrukke-problem. Innenfor politiskøkonomiske modeller ( Public choice ) oppfattes statens inntekter som et potensiale for at ulike aktører kan berike seg på kort sikt ( rent seeking ). Utfordringen er å lage institusjoner og spilleregler som kan sikre robust og langsiktig styring slik at gevinstene ved en naturformue kan komme fellesskapet til gode. Norge, Australia og Canada er land som har løst dette på ulike måter. Det vil være mulig å vurdere de løsninger som disse landene har valgt, ut fra hvilken type makroøkonomisk styring som best mulig fremmer innovasjon og verdiskaping.

17 16 Det som er en mulig problemstilling er: - Hvilke type institusjoner og spilleregler gir en best mulig forvaltning av inntekter fra naturbaserte formuer, slik at inntektene fra denne bidrar tiul langsiktig verdiskaping? Forskningsmiljøer De miljøene som her vil være aktuelle må kunne kombinere innsikt i innovasjon, makroøkonomi og det som er kalt ny-institusjonell økonomi. Det er få miljøer som behersker alle tre, men dette kan være: NUPI ved Per Botolf Maurseth og Arne Melchior har kompetanse innenfor hele dette feltet. NHH/ SNF ved Kjetil Bjorvatn har tidligere arbeidet med problemer vedrørende forvaltning av naturformuer. Han har også arbeidet med innovasjonsrelaterte problemstillinger sammen med blant annet Victor Normann på oppdrag fra NHD. UiO/ Økonomisk institutt ved Niels Henrik Mørch von der Fehr har arbeidet med hvordan ulike typer reguleringer påvirker økonomien som kan være relevant i forbindelse med et slikt oppdrag. Kjetil Storsletten som arbeider innenfor makroøkonomi og politisk styring (politisk økonomi) kan også være aktuell.