UTBYGGINGSAVTALE. mellom. Gran Helsesenter AS, org.nr Gran kommune. Vedrørende eiendommene gnr/ bnr 263/2 og 129

Transkript

1 UTBYGGINGSAVTALE mellom Gran Helsesenter AS, org.nr og Gran kommune Vedrørende eiendommene gnr/ bnr 263/2 og BAKGRUNN FOR AVTALEN For eiendommer som ligger innenfor områdeavgrensningen til kommunedelplan for Gran sentrum skal det for byggeprosjekter i vedtatt reguleringsplan som omfatter mer enn 4 boenheter og/eller andre byggeprosjekter som totalt overstiger investeringer på mer enn 5 millioner kroner inngås utbyggingsavtale i tråd med retningslinjer vedtatt av kommunestyret i sak 16/07 den 28/ Mellom Gran Helsesenter AS, idet følgende kalt utbygger, som eier av eiendommene gnr/ bnr 263/2 og 129 og Gran kommune, i det følgende kalt kommunen, er det inngått følgende avtale vedrørende utbygging av nevnte eiendommer, i det følgende kalt prosjektområdet. Det er i prosjektområdet planlagt oppføring av boligbebyggelse. Gran kommune har beregnet at det i forbindelse med utbyggingen av Gran Sentrum er behov for å investere ca. 50 til 55 millioner (2013- kroner) i offentlig infrastruktur. (vedlegg 1.) Unntatt fra beregningen er vann- og avløpsanlegg, fjernvarmeanlegg og eventuelle offentlige vegsystemer vest for jernbanen og nord for veg Jarenstranda. Utbyggingsavtalen skal sikre en forsvarlig gjennomføring, ivaretagelse av kommunaltekniske formål, opparbeiding av grøntareal og fellesanlegg. Kommunens ytelser i tilknytning til utbyggingsavtalen er beskrevet under pkt. 4. Avtalen forutsetter godkjent reguleringsplan for området. Utbygger er inneforstått med at denne avtalen ikke binder kommunens reguleringsmyndighet og kommunens behandling av byggesøknad for utbygging av prosjektområdet. Plan og bygningsloven går foran nærværende avtale. Utbyggers forpliktelse bortfaller dersom det ikke gis byggetillatelse eller reguleringsplan for prosjektområde ikke godkjennes eller det foretas vesentlige endringer i innsendt reguleringsplan. 2. GEOGRAFISK AVGRENSNING Omfang av ovennevnte eiendommer og bestemmelser for disse er angitt på vedlagte reguleringsplan for Sandødegården, i det følgende kalt plan(området).

2 3. OPPARBEIDELSE AV INFRASTRUKTUR, OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE, FRIOMRÅDE (PARK) GJENNOMFØRING, UTFØRELSE OG KOSTNADER - UTBYGGERS YTELSER Områdeangivelser i nedenstående punkter er tatt rett ut av utbyggingsområdets nummerering i kommunedelplan for Gran sentrum. Kontantbidrag for utbygging som ligger utenfor planområdet Utbygger skal betale et kontantbidrag for fremtidig utbygging av gang- og sykkelveger. Kontantbidraget for prosjektområdet er fastsatt til kr ,-. Utbygger skal betale et kontantbidrag for utbygging av parkanlegg og beplantning innenfor kommunedelplan for Gran sentrum. Kontantbidraget for prosjektområdet er fastsatt til kr ,-. Utbygger skal betale et kontantbidrag for utbygging av undergang ved jernbanestasjon. Kontantbidraget for prosjektområdet er fastsatt til kr 3.700,-. Kontantbidrag for utbygging som ligger innenfor planområdet Ingen. Andre opparbeidelseskrav Utbygger forplikter seg til opparbeidelse av veg, vann- og avløpsanlegg i tråd med plan- og bygningslovens 67. Alle tiltak under dette punkt skal godkjennes som byggesak og teknisk plan. Utbygger er selv ansvarlig for all opparbeidelse av alle øvrige interne anlegg og infrastruktur innenfor planområdet. Skal godkjennes av kommunen som byggesak og tilkoplingssak. Overtagelser Gran kommune overtar vederlagsfritt til eie, drift og vedlikehold etter gjennomførte byggetiltak og eventuelle godkjente overtagelsesforretninger alle anlegg og eiendommer som skal være kommunale etter formål angitt i reguleringsplan. I tillegg overtar Gran kommune vederlagsfritt hovedledninger for vann og avløp med unntak av stikkledninger m.v. etter prinsipper i VA-norm for Gran kommune. Kostnader for overdragelser av eiendom til Gran kommune bæres av kommunen. Generelt om kontantbidrag Kontantbidragene sikrer oppfyllelse av kommunens kommunedelplaner/ andre planer.

3 Bidraget er beregnet slik: Som %-andel og nytteandel av totalt utbyggingsareal innenfor avgrensningen av kommunedelplan for Gran sentrum i forhold til antatt utbyggingskostnad for tiltaket. Beløp som ikke umiddelbart tas i bruk til angitt tiltak settes av på spesifiserte rentebærende fond. Utbygger skal totalt betale kontantbidrag på til sammen kr ,-. Kontantbidraget skal innbetales før det kan gis igangsettelsestillatelse for byggetiltak på eiendommene. Avtalen er ikke gyldig før hele det spesifiserte kontantbeløpet er registrert innbetalt til Gran kommune. Gran kommune kan tinglyse avtalen på eiendommene. 4. KOMMUNENS YTELSE Kommunens vedtak om fastsettelse av reguleringsplan. Kommunen forplikter seg til å utføre arbeider i henhold til det utbygger betaler kontantbidrag for. Oppgitte tidspunkt er å anse som generelle ferdigstillelsestidspunkt. Dersom kommunens ytelser ikke er tidsbestemte kan kommunen velge å tilbakebetale innbetalt kontantbidrag. Kommunens forpliktelser faller da bort. Renter utbetales ikke. o Gang- og sykkelveger: o Parkanlegg/ annen beplantning: o Undergang ved jernbane: Ingen frist satt Ingen frist satt Ingen frist satt Kommunen forplikter seg til eie, drift og vedlikehold av overtatte anlegg etter pkt. 3. Kommunens forpliktelser bortfaller dersom utbyggers forpliktelse til å betale kontantbidrag bortfaller. Kommunen er ikke erstatningsansvarlig for direkte eller indirekte økonomisk tap som utbygger påføres som følge av forsinket/manglende ferdigstillelse av kommunens arbeider. Kontantbidragene og forpliktelsene i punkt 3 gjelder alle utbyggers ytelser og kostnader til nødvendige offentlige investeringer i planområdet. Det kan ikke komme ytterligere krav om opparbeidelsesytelser og kostnader i tillegg til disse på et senere tidspunkt. Unntatt er kommunens til enhver tid gjeldende tilkoplings/ behandlingsgebyrer samt årsgebyrer og kostnader knyttet til annen infrastruktur enn det kommunen er/ skal være ansvarlig for. Dette avsnittet binder ikke kommunen i forhold til byggesaksbehandling eller vilkår som kan stilles etter plan- og bygningslovens 67 m.v. 5 OPPGJØR Kontantbidraget skal, i tilfelle av prisstigning, oppreguleres i henhold til SSB`s konsumprisindeks. Basis for indeksreguleringen er utviklingen fra det tidspunktet avtalen er

4 bindende (underskrevet av begge parter) frem til den 15. i måneden forut for betalingstidspunktet. Ved for sen innbetaling betales rente i.h.t. lov av 17. des nr REFUSJON Utbygger frafaller gjennom denne avtalen generelt muligheten til å stille krav om refusjon etter plan- og bygningslovens regler. 7. TRANSPORT AV AVTALEN Utbygger kan ikke videretransportere utbyggingsavtalen uten kommunes skriftlige godkjenning. Kommunen kan ikke nekte slik videre transport uten saklig grunn. Kommunen forbeholder seg rett til å overføre sine rettigheter og/ eller plikter etter denne avtalen til andre, forutsatt at dette kan skje uten rettighetstap for utbygger. Utbygger skal varsles om eventuell overføring, og gis rett til å uttale seg. Utbygger kan likevel ikke, uten saklig grunn, motsette seg slik overføring. 8. TVISTELØSNING Eventuelle tvister skal søkes løst gjennom forhandlinger. Dersom partene ikke oppnår enighet, avgjøres tvister av de ordinære domstoler, med mindre begge parter er enige om at tvisten skal løses ved voldgift. 9. SÆRSKILTE BESTEMMELSER Denne avtalen skal behandles og fremmes til vedtak så snart utbyggers reguleringsforslag er vedtatt. Avtalen er ikke bindende for kommunen før den er godkjent av kommunestyret i Gran og reguleringsplanen er endelig vedtatt i samsvar med forslagsstillers planforslag. 10. VEDLEGG Vedlegg til denne avtalen er å anse som en del av avtalen - Investeringsoversikt - Kartskisse av prosjektområdet 12. MEDDELELSER OG KORRESPONDANSE Alle meddelelser og påkrav i tilknytning til denne avtalen skal være skriftlige og sendes til følgende mottakere: Adresse til utbygger: Gran helsesenter A/S Hovsvegen GRAN

5 Gran kommune Rådmannskontoret Rådhusvg JAREN Gran den./ 2013 Gran den / Gran kommune...

6 Vedlegg 1 Oversikt over tiltak basert på kommunal forskuttering i Gran sentrum og budsjettert investeringsnivå for disse Justert pr Anlegg Flomsikring i Gran sentrum (anlegg m/ bidrag fra NVE) kr Ferdigstilt Ny veg fra Smiegata til rundkjøring på rv. 4 ved Haslerudgutua kr Ferdigstilt Opprusting eks. veg Smiegata - Storgata kr Ny veg Øvre Hovsgutua til rundkjøring rv.4 kr Ferdigstilt Gang/ sykkelveger kr Rundkjøring på rv.4 ved Haslerudgutua kr Ferdigstilt Torg kr Bussholdeplass kr Ferdigstilt Parkanlegg/ annen beplantning kr Undergang v/ jernbane kr kr

7

8 Høringsforslag Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, Hensikt Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen, både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene skal også bidra til bedre og mer effektive planprosesser. 2. Virkeområde Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet, jf plan- og bygningsloven 1-2. Retningslinjene må likevel utøves skjønnsmessig og tilpasses regionale og lokale utfordringer. Retningslinjene skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og ved enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. Statlige organer, fylkeskommuner og kommuner bør også bruke retningslinjene i sin øvrige virksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir. 3. Mål Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Utbyggingsmønster og transportsystem skal videre utvikles med sikte på å fremme kompakt utvikling av byer og større tettsteder, redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer. I storbyområdene er det et mål at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. En samordnet bolig-, areal og transportplanlegging skal fremme utvikling av bærekraftige, attraktive og funksjonelt utformede byregioner, byer og tettsteder med et godt fysisk miljø som fremmer helse og livskvalitet for alle og som tar vare på og videreutvikler miljøverdiene. Utenfor byer og større tettsteder kan lokale myndigheter ivareta kvaliteter ved spredtbygd bebyggelse, der potensialet for fortetting er begrenset, samtidig som det planlegges for fortetting i definerte, tettbygde strøk. 1

9 Høringsforslag Et viktig mål for planleggingen er å legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet og en hensiktsmessig fordeling av veksten. Det skal legges til grunn et langsiktig perspektiv i planleggingen, og fleksibilitet til å håndtere endringer i demografi, etterspørsel og annet som har betydning for planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 4. Retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 4.1 Rammene for utbyggingsmønster og transportsystem skal fastsettes i regionale planer som følger opp disse retningslinjene. Planene skal avklare utbyggingsstruktur, avgrensning av by- og tettstedsområder, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. I områder med press på boligmarkedet bør planene legge særlig vekt på boligbygging og ivareta en god regional fordeling av boligbyggingen. De regionale planene bør trekke langsiktige og tydelige grenser mellom by- og tettstedsområder og viktige landbruks-, natur- og friluftsområder. Avgrensningen må bidra til å fremme effektiv arealutnyttelse, hindre byspredning og beskytte naturområder og store sammenhengende jordbruksarealer mot nedbygging og omdisponering. 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes slik at transportbehovet i byregioner, byer og større tettsteder reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Det bør legges vekt på å finne løsninger som gir korte avstander mellom boliger, arbeidsplasser, handel og andre private og offentlige tjenestetilbud, og som reduserer behovet for bilbruk. Ny utbygging bør styres mot områder med færrest mulig arealkonflikter. Det må planlegges for å redusere nedbygging av dyrket mark. 4.3 I regioner eller områder med et effektivt kollektivtilbud, eller hvor det på sikt er grunnlag for å utvikle et slikt tilbud, skal utbyggingsmønsteret styrke grunnlaget for kollektivtrafikken. Byer og større tettsteder bør videreutvikles rundt kollektivknutepunkter og langs hovedlinjene for kollektivtrafikken. I områder med mindre befolkningspress og hvor lokale myndigheter ønsker å øke attraktiviteten for bosetting, er retningslinjene ikke til hinder for at det kan planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. I sentrale by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter skal det legges til rette for høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det vurderes arealutnyttelse og byggehøyder utover det som er typisk, samtidig som viktige stedskvaliteter ivaretas. I områder med høy arealutnyttelse bør planlegging av uteområder, lysforhold og bokvalitet tillegges særlig vekt. 2

10 Høringsforslag 4.4 Det må planlegges for et kompakt utbyggingsmønster med høy utnyttelse rundt eksisterende og planlagte kollektivknutepunkt. Potensialet for fortetting og transformasjon i byggesonene må utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. I gangavstand fra kollektivknutepunkter og stasjoner på hovedlinjene for kollektivtrafikken bør utbyggingshensyn tillegges stor vekt. Det må da stilles minstekrav om konsentrert utbygging og høy arealutnyttelse. Ved planlegging av nye utbyggingsområder, og ved fortetting og transformasjon, skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, viktig naturmangfold og kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter i bebygde områder. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen, og framtidige behov for utvidelser må sikres. I transportkorridorer hvor det er grunnlag for det, skal areal og kapasitet til bane og annen kollektivtrafikk prioriteres. Det vil fortsatt være behov for investeringer i hovedvegnettet og omprioriterting av vegareal for å sikre god framkommelighet for næringstransport. Knutepunkter for kollektivtrafikken bør utvikles med gode overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Gode overganger for gående og syklende må prioriteres, også sikker sykkelparkering. Innfartsparkering bør lokaliseres slik at det ikke hindrer mulighetene for høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter. Sykkel og gange skal styrkes som transportform. I by- og tettstedsområder bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet, og hvor arealbehov og framkommelighet for gående og syklende prioriteres framfor arealer til biltrafikk og parkering. Tiltak for å begrense biltrafikken, herunder parkeringsrestriksjoner, bør tas i bruk som trafikkregulerende tiltak i by- og tettstedsområder hvor det finnes et godt tilbud for kollektivreisende, gående og syklende. 4.6 Handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og i samsvar med regionale planer, og støtte opp om utvikling av levende by- og tettstedssentra. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter, institusjoner og foretak. Virksomheter som nevnt over tilpasses omgivelsene med hensyn til utforming, skala og struktur. Det bør legges til rette for enkel atkomst med kollektivtransport, på sykkel eller til fots. Ved lokalisering i områder med god kollektivbetjening bør parkeringstilbudet begrenses, og parkering bør i størst mulig grad legges under bakken eller i bygg over bakken. 3

11 Høringsforslag Lokalisering av ny handelsvirksomhet må også skje i tråd med statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel. 4.7 Godstransportvirksomhet bør lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett. Lokalisering som fremmer transport av gods på bane eller sjø og som bidrar til utvikling av effektive logistikknutepunkter bør prioriteres. Det bør legges vekt på å finne lokaliseringer som begrenser transportbehovet og som bidrar til å minimere negative påvirkninger som støy, luftforurensning eller andre miljøulemper. 4.8 Ved utforming av boligområder og trafikksystem bør det tas hensyn til statlige normer og retningslinjer for miljøkvalitet. Ny utbygging bør lokaliseres og utformes slik at støy- og luftforurensningsproblemer ikke oppstår og at behov for avbøtende tiltak i ettertid unngås. I områder hvor det på kort sikt kan være målkonflikt mellom boligbygging og normer og retningslinjer for miljøkvalitet, kan hensynet til utbygging gå foran dersom det bygger opp om målene i disse retningslinjene. 4.9 Planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem bør så langt som muligbaseres på prinsippene om universell utforming og tilgjengelighet for alle. Planleggingen bør ta særlig hensyn til den delen av befolkningen som har lavest mobilitet. Gjennom samordning av areal- og transportplanleggingen bør det bygges opp under universelt utformede reisekjeder. 5. Beslutningsunderlaget 5.1 Planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem må omfatte brede alternativvurderinger og konsekvensutredninger av virkninger for miljø og samfunn. Regionale planer bør vurdere framtidige utbyggingsområder som reduserer arealkonflikter og legger til rette for bærekraftige areal- og transportløsninger. 5.2 Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet og trafikkutfordringer gjennom et effektivt kollektivtilbud og økt tilrettelegging for sykkel og gange utredes. Tiltak for å begrense privatbiltrafikken må inngå i vurderingene. 5.3 I regioner og kommuner med stort utbyggingspress må oppdaterte prognoser for befolkningsveksten og endringer i befolkningssammensetningen inngå i vurderingsgrunnlaget for planleggingen. Kommunene bør legge regionale analyser av befolkningsutviklingen og analyser av boligmarkedet til grunn for sin planlegging. Analysene bør blant annet legges til grunn for fastsettelse av minimumskrav til utnyttelseskrav i fortettingsområder. Samfunnsdelen av kommuneplanen bør omfatte et arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov til blant annet boliger. 4

12 Høringsforslag 5.4 Dersom det foreslås omdisponering av verdifull dyrkbar eller dyrket jord skal potensialet for fortetting og transformasjon være kartlagt. 6. Offentlige myndigheters ansvar i planleggingen 6.1 Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide om og organisere planleggingen slik at det kan skje en regional samordning av utbyggingsmønsteret og transportsystemet i tråd med disse retningslinjene. Regionalt planforum er en viktig arena for slik samordning. Det bør også søkes samarbeid med andre aktører for å finne løsninger som reduserer transportbehovet og som styrker grunnlaget for kollektivtrafikk, sykkel og gange. I de store byregionene bør det etableres særskilte samarbeidsfora og utarbeides regionale planer for å møte vekstutfordringene. 6.2 Fylkeskommunene har en viktig rolle som pådriver for regional samordning, og har et ansvar for å utarbeide regionale areal- og transportplaner der dette er lagt til grunn i regionale planstrategier. Fylkeskommunene skal også medvirke i den kommunale planleggingen, og legge retningslinjene til grunn for egen rolle som kollektivtransportmyndighet og vegeier, og som kulturminne- og folkehelsemyndighet. 6.3 Statlige samferdselsmyndigheter må samordne sitt arbeid med konseptvalgutredninger, bypakker og helhetlige bymiljøavtaler med regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Regionale areal- og transportplaner skal legges til grunn for forpliktende bymiljøavtaler. 6.4 Kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med kommuneplanen og egen reguleringsplanlegging, og for behandling av innsendte reguleringsplaner og sektorplanlegging innenfor kommunens ansvarsområder. Kommunene bør i sine overordnede planer fastsette minimumskrav til utnyttingsgrad i fortettingsområder. 6.5 Kommunale, fylkeskommunale og statlige etater og foretak skal legge retningslinjene til grunn for lokalisering av egne virksomheter og institusjoner. 6.6 Fylkesmennene og andre statlige sektormyndigheter skal legge retningslinjene til grunn for sin medvirkning i planprosessene. For å fremme mer effektive og forutsigbare planprosesser, skal innspill fremmes tidlig i planleggingen. Statlige myndigheters innspill til regionale og kommunale planforslag bør samordnes så langt det er mulig. 6.7 Planer som ikke er i samsvar med retningslinjene gir grunnlag for innsigelse eller innvendinger. Statlige og regionale myndigheter skal legge vekt på helhetsvurderinger når det skal avgjøres om det skal fremmes innsigelse eller innvending. 5

13 Høringsforslag 6.8 For å fremme raskere og mer effektive planprosesser kan det være aktuelt å bruke statlige planvirkemidler mer aktivt innenfor rammen av plan- og bygningsloven 6-4. Dette gjelder særlig for planlegging av store samferdselstiltak. Videre skal statlig plan vurderes for særskilte prioriterte samferdselsprosjekt. 7. Endringer. Miljøverndepartementet kan foreta mindre endringer i retningslinjene. 8. Ikrafttreden Retningslinjene trer i kraft straks. Retningslinjene erstatter tidligere rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging av 20. august

14 From: BrannMann 1- Prestkvern Sent: 2. august :10:54 To: postmottak Cc: Subject: Reguleringsplan for RV4 Gran Sentrum - Miljøgate Gran Kommune Planavdelingen lage på reguleringsplan miljøgate. edrørende 263/71. Denne er ikke byggbar idag pga dagens byggegrense, men vil bli byggbar med ny byggegrense på 15 mtr og tomta kan benyttes av eier uten å være avhengig av eventuell utbygging hos naboer på sørsiden. - Det bes om at det ikke legges en sløyfe innom tomta med gangveien. Stigningsforhold for gangveien vil bli akseptabel med å legge gangveien rett på gangveien etter miljøgata. Gangveien i Ødegårsbakka er og kommer til å forbli brattere rett ovenfor. Gevinsten ved stigningsforholdet mener jeg ikke rettfergiggjør at det ødelegges en byggeklar tomt i ett område hvor det er stor etterspørsel etter boliger. Vedrørende Skolegata 7. - Denne er krevende å bebygge idag pga dagens byggegrense, men vil bli byggbar med ny byggegrense på 12,5 mtr. - Tomtegrenser er ikke inntegnet på plankartet, men den er på over 1 mål ihht til kart over fradelingen på 1960 tallet. Jeg ber om at ovenstående blir ivaretatt i planen. Med hilsen John Prestkvern Direkte prestkvern@brannmann1.no *** Bemerk: Denne forsendelse kan innholde fortrolig informasjon. Hvis du har mottatt forsendelsen feilaktig, vennligst gi avsender beskjed og tilintetgjør forsendelsen inkludert alle eventuelle vedlegg uten å kopiere eller offentliggjøre innholdet. Takk for hjelpen. *** NOTICE: This communication may contain privileged or other confidential information. If you have received it in error, please advise the sender by reply and immediately delete the message and any attachments without copying or disclosing the contents. Thank you. La alltid historikken følge E-posten.

15 Statens vegvesen Gran kommune v/ Sigrid Lerud Att: - Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Alf-Anders Langhelle / Klage på reguleringsvedtak Miljøgate Gran sentrum - klage fra John Prestkvern Kommentar til klage fra Statens vegvesen: Etter det vi kan lese ut fra klagen så er det konkrete forholdet det klages på at det etableres en gang- og sykkelvegadkomst over eiendommen 263/71 som beslaglegger noe av denne tomta. Bakgrunnen for at vi har valgt å legge nedre del av Øgardsbakka i en sløyfe fremfor å føre den rett ned mot gang- og sykkelvegen langs miljøgata er at krysset med Jarenstranda skal bygges om til en rundkjøring. Dette vil kreve noe mer areal til krysset østover mot Øgardsbakka. Konsekvensen blir at en direkte forbindelse rett opp mot øst som i dag vil bli bratt. Dette er uheldig for brukbarheten og sikkerheten. Med den foreslåtte sløyfa på nedre del av Øgardsbakka vil stigningsforholdene bli jevnere og siktforholdene bedre i krysset med gang- og sykkelveien som kommer nordfra langs dagens rv. 4. Samtidig vil traseen lede direkte til krysningspunktet over miljøgata og underbygge denne øst-vest forbindelsen. Vi har etter en helhetlig faglig vurdering av trafikksikkerheten og brukbarheten på forbindelsen til Øgardsbakka kommet frem til at vi ønsker å opprettholde løsningen slik den er vist i planen. Dette med bakgrunn i at den viste løsningen er svært viktig for å opprettholde trafikksikkerheten og brukbarheten på forbindelsen til Øgardsbakka.. Vi beklager ulempene for grunneier. Grunnervervsspørsmålet vil bli behandlet når prosjektet skal realiseres. Med hilsen Alf-Anders Langhelle Prosjektleder Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 1010 Båtsfjordveien Lillehammer Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

16 Gran kommune september 2013 HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Sluttbehandling planutvalget 9. oktober og kommunestyret 24. oktober 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte 16. juni Her ble det vedtatt å starte arbeidet med en "utviklingsskisse" for Røykenvik, som skulle fremmes for behandling i kommunestyret. Gran kommune og Røykenvik Vel arrangerte et åpent møte om denne saken 12. september Kommunens planutvalg behandlet deretter sak om arbeidet med en utviklingsskisse for Røykenvik i møte 31. oktober 2012 (sak 40/12). Et forslag til handlingsplan for Røykenvik ble behandlet i planutvalgets møte 6. mars 2013 og her fattet utvalget følgende vedtak:

17 1. Forslag til handlingsplan for Røykenvik følges opp slik det er skissert i saksframlegget. Dette innebærer følgende hovedprioritering: Det kan igangsettes arbeid med etablering av ny brygge og ny bruk/utleie av Smia. Forslag som angår gang- og sykkelveg langs fv. 34 og krysset mellom fv. 34 og kommunal veg Kjørkevegen tas opp med Oppland fylkeskommune og Statens Vegvesen. Legge til rette for myke trafikanter på gamleveien mellom Brandbu Røykenvik. F.eks. med skilting type Gjennomkjøring forbudt og/eller kjøring tillatt kun til eiendommene. Øvrige punkter sendes på høring og diskuteres direkte med grunneiere og andre interessenter før det utarbeides et endelig forslag til handlingsplan. 2. Endelig forslag til handlingsplan for Røykenvik legges fram for kommunestyret i løpet av første halvår Forslaget til handlingsplan ble deretter sendt på høring med høringsfrist 15.mai Lover og forskrifter: Dette er ikke en plan etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det kan bli aktuelt å følge opp enkelte av punktene i handlingsplanen ved vedtak, planendringer eller lignende etter plan- og bygningsloven og andre lovverk se omtale under de enkelte punktene i saksframlegget. Eksisterende planer: Kommuneplanens arealdel og reguleringsplan for Røykenvik viser gjeldende arealbruk innenfor det aktuelle området i Røykenvik. Gjeldende vedtak: Kommunestyret vedtok i møte 16. juni 2011 (sak 59/11) at det skulle utarbeides en utviklingsskisse for Røykenvik, som skulle fremmes for behandling i kommunestyret. Planutvalget vedtok i møte 6. mars 2013 (sak 11/13) å sende forslag til handlingsplan for Røykenvik på høring. Høringsfristen ble satt til 15. mai Økonomi: Det følger ingen økonomiske konsekvenser av denne saken nå. Det må påregnes at enkelte av tiltakene vil kunne kreve bevilgning over det kommunale budsjettet hvis de skal gjennomføres. Dette må vurderes gjennom videre arbeid med de enkelte tiltakene. Dersom det senere vil bli behov for oppfølging som krever investeringer eller økte driftsutgifter vil dette bli fremmet som egne saker se omtale under de enkelte punktene i saksframlegget. Bemanning: Oppfølging av arbeid med handlingsprogrammet vil kreve ressurser av administrasjonen, og disse oppgavene løses innenfor eksisterende bemanning. Det må for øvrig være en forutsetning fra kommunens side at private gjennom næringsliv, velforening og grunneiere tar del i arbeidet med gjennomføring av planen. På bakgrunn av det forslaget til handlingsplan som planutvalget vedtok å sende på høring og de innkomne høringsuttalelsene ved høringsrunden våren 2013 fremmer kommunens administrasjon saken til sluttbehandling. Handlingsplanen inneholder et forslag til overordnet mål /visjon og en liste over aktuelle tiltak. Tiltakene er gruppert nedenfor, dels etter tema og dels etter forslag til oppfølging:

18 OVERORDNET MÅL / VISJON: Utviklingen i Røykenvik bør skje i en balanse mellom flere hensyn: Ønske om å skape mer aktivitet i et område med et stort ubrukt potensiale Mulighetene for å skape virksomhet og arbeidsplasser med utgangspunkt i områdets kvaliteter og potensiale Hensynet til beboerne i Røykenvik og områdene rundt Bevaring av de unike natur- og kulturkvalitetene i området A. VEGER OG GANG/SYKKELVEGER: A 1: Gang- og sykkelveg langs fv. 34 Det er bred enighet om at dette er et svært viktig tiltak for Røykenvik. Kommunen må fortsette arbeidet med å få prioritert gang- og sykkelveg langs Fv. 34 fra Kjørkevegen til Råssumsgutua, i tilknytning til vegvesenets og fylkeskommunens arbeid med utbedring av Fv. 34 fra Jaren til Søndre Land grense. Prioriteringen vil også bli vurdert i arbeidet med kommunens trafikksikkerhetsplan. Gamlevegen mellom Brandbu og Røykenvik tilrettelegges bedre for myke trafikanter. Dette kan gjøres med skilting type Gjennomkjøring forbudt og/eller kjøring tillatt kun til eiendommene, jfr. planutvalgets vedtak i sak 11/13. A 2: Kryssløsning fv. 34 / Kjørkevegen Gjeldende reguleringsplan (fra 1995) viser en omlegging/flytting av krysset Kjørkevegen/fylkesvegen. En endring av dette krysset må godkjennes av Statens Vegvesen og Oppland fylkeskommune. Det er utarbeidet en mulighetsstudie for opprusting/ombygging av fv. 34 mellom Jaren og grensa til Søndre Land, og dette arbeidet vil kunne bli avgjørende for hvilke tiltak på vegsystemet og i kryssløsningen i Røykenvik som blir aktuelle. Kommunen bør ikke utsette en vurdering av disse spørsmålene til arbeidet med fv.34 er ferdig. Foreløpig vurderer vi det som lite sannsynlig at fylkesvegen blir lagt vesentlig om på den aktuelle strekningen. Dersom kommunen får vegvesenet/fylkeskommunen med på å prioritere gang- og sykkelveg på strekningen fra Kjørkevegen til Råssumsgutua vil det imidlertid kunne bli aktuelt å vurdere noen justeringer/utrettinger av vegtraseen. Det er nesten 20 år siden reguleringsplanen ble vedtatt og det er derfor på høy tid å få en endelig avklaring av kryssløsningen i Røykenvik. I utgangspunktet har vi ikke noe grunnlag for å foreslå noen løsning som er radikalt annerledes enn den løsningen som er vist i reguleringsplanen dette betyr at krysset i prinsippet bør flyttes noe sørøstover, omtrent som vist i reguleringsplanen. Det en samtidig må vurdere er om traseen fra vika ved Brenneriet og forbi tomta der den gamle butikken sto bør justere litt i forhold til den løsningen som er vist i gjeldende reguleringsplan.

19 Konklusjon: Det gjennomføres en detaljplanlegging av Kjørkevegen fra vika ved Brenneriet og forbi den gamle butikken og av en ny kryssløsning med fv. 34, samt en avklaring av kostnadene. Planene tas opp med Statens Vegvesen og Oppland fylkeskommune, og detaljplan/eventuell reguleringsendring og forslag om finansiering legges fram til politisk behandling. I planleggingen tas det utgangspunkt i den prinsippløsningen som er vist i gjeldende reguleringsplan. Dette betyr at eksisterende kryss stenges og at det etableres en ny og bedre kryssløsning i området ved krysset der trafikken inn til båthavna går. Det må vurderes om Kjørkevegen kan flyttes noe lengre mot øst der den gamle butikken sto og videre mot det nye krysset, for å få igjen mer verdifullt areal langs fjorden (se også pkt. C 1 og C 2). A 3: Gatelys langs fv. 34 og Kjørkevegen Gatelys på fv. 34 bør være en viktig og naturlig del av et gang- og sykkelvegprosjekt. Kjørkevegen: Behovet for opprusting/trafikksikring + veglys bør vurderes som del av en eventuell "turveg-plan" for hele Røykenvik. B. SMIA OG NY BRYGGE: B 1: Bruk/utleie av den gamle smia og ny brygge (for allmennheten og Haud m.m.) Den gamle smia er nå leid ut til Randsfjorden grunneierforening og ny brygge mellom den gamle smia og Cafe Oscar ble etablert våren B 2: Toalettanlegg for allmenheten og tømmeanlegg for båter Det er viktig å få etablert et toalettanlegg for allmenheten og et tømmeanlegg for fritidsbåter. Det må arbeides videre med dette i samarbeid mellom Cafe Oscar, Kong Haud, Lok.stallen, Brandbu Småbåtforening og Gran kommune. C. OMRÅDEVURDERINGER: C 1: Området ved den gamle butikken Bruken av dette området er avhengig av kryssløsningen Kjørkevegen/fylkesveg 34 og en eventuell flytting av Kjørkevegen mot øst. I arbeidet med en detaljplan for vegsystemet og kryssløsningen (se pkt. A 2) må bruken av arealene mellom vegen/krysset og fjorden/cafe Oscar avklares. Parallelt med avklaringen av finansiering av tiltak på vegsystemet må det skisseres en plan m/finansiering for opparbeidelse av friområde, strandsti m.m., samt midler til drift og vedlikehold av arealer i Røykenvik. C 2: Området ved Café Oscar II og den nye brygga Det vurderes ikke som aktuelt å foreslå store endringer i den arealbruken som er etablert gjennom:

20 Opparbeidelse av utearealer m.m. i tilknytning til Cafe Oscar m.m. Opparbeidelse av den nye bryggeløsningen til Kong Haud m.m. Muligheter for fortsatt bruk av arealene øst for Cafe Oscar til telt for div. arrangementer Det er imidlertid viktig å få en opprydding i adkomst- og parkeringssituasjonen i dette området. Løsningen her vil være avhengig av veg/kryss-løsningen, se pkt. A 2 og C 1. Det må tas hensyn til busstrafikk til den nye brygga. C 3: Området ved skulpturen Boathouse Her er det gode muligheter for en ytterligere tilrettelegging for bruk av området, bl.a. benker, skilting og informasjon (om bruken av området, Boathouse, kulturminner m.m.). Grøntarealene mellom ny kryssløsning og båtforeningens område bør kunne tilrettelegges enda bedre for bruk, lek m.m. C 4: Området som Brandbu Småbåtforening leier av Gran kommune Brandbu Småbåtforening leier dette området av Gran kommune, og de har planer om en omfattende opprusting/ombygging av selve båthavna. I arbeidet med handlingsplanen har det kommet inn forslag fra Aage Hvinden om å flytte båthavna til området øst for Ulsnestangen. Det har vært avholdt møte med Hvinden og møte med båtforeningen om saken, og det er pekt på noen fordeler med denne løsningen: En flytting av båthavna vil kunne frigi et verdifullt område i Røykenvik, som da kan benyttes til andre formål, for eksempel næringsvirksomhet, friområde eller lignende. Øst for Ulsnestangen vil båthavna vil bli liggende mer skjermet for vær og vind enn den gjør i dag. Ved å flytte båthavna vil en få opplaget av båter på vinteren og bilparkering på sommerstid bort fra strandområdene i Røykenvik. Kommunens administrasjon har vurdert dette forslaget, og avveid de nevnte fordelene mot følgende utfordringer og ulemper: Det er stor trafikk og et stort parkeringsbehov (mangel på plasser) ved Ulsnestangen på fine sommerdager. Ved å legge båthavna dit vil disse utfordringene forsterkes betydelig, og det vil bli behov for en opprusting av vegen og en stor utvidelse av antall parkeringsplasser. De totale kostnadene med dette vil kunne bli store for Gran kommune, og det vil være behov for kjøp av nytt areal, bl.a. til parkering. Det er uvisst hvor store kostnader det vil innebære å flytte selve båthavna, og båtforeningen har uttalt at de ikke ser en slik løsning som aktuell. Det er også vanskelig å forutsi hvor enkel en slik løsning vil være å få gjennom i forhold til bevaring av fuglefredningsområdet. En slik løsning vil i tillegg kunne føre til ulemper og økte konflikter mellom ulike brukergrupper, og mellom fritidsbruk og fastboende i området. En eventuell bruk av friarealene på Ulsnestangen til vinteropplag av båter vil kunne føre til utfordringer mht. slitasje, forurensning, utfordringer mht. rydding før badesesongen m.m. Et annet hensyn er at dette friområdet er i bruk mer enn til bading midt på sommeren, og båtopplag vil redusere områdets verdi i høst/vinter-halvåret.

21 I tillegg må Gran kommune ta utgangspunkt i at det er inngått en leieavtale med Brandbu Småbåtforening, som ble avtalt videreført for bare noen få år siden. Kommunen er forpliktet av denne avtalen, og det skal vesentlige hensyn til før det er aktuelt å ta opp en reforhandling av avtalen. En eventuell framtidig flytting av vinteropplaget kan bli aktuelt, men det er viktig å presisere at dette må baseres på en enighet med båtforeningen. Forslag til konklusjon: En oppgradering av båthavna i Røykenvik bør skje der den ligger i dag. Bruken av Ulsnestangen bør forbeholdes til friområde og badeplass. Det kan etableres enkelte brygger av og påstigningsbrygger som en del av friområdet, men ikke som fast båthavn. C 5: Området rundt lok.stallen Aage Hvinden/lok.stallen har kommet med synspunkter på bruken av arealene på kommunens eiendom i området rundt lok.stallen. Det vurderes imidlertid ikke som aktuelt å foreslå store endringer i den arealbruken som er fastlagt i gjeldende reguleringsplan: Den regulerte parkeringsplassen sør for lok.stallen bør opparbeides og være tilgjengelig for ulike brukere av området, dvs. besøkende til lok.stallen, allmennheten/turgåere og som reserveparkering for båthavna. Det foreslås ikke endringer i det arealet som båtforeningen leier av Gran kommune. Det arealet som ligger mellom lokstallen (61/32 og 61/56) og fjorden er bare ca meter bredt, og bør fortsatt bør være et grøntområde med mulighet for å oppholde seg og passere for turgåere m.m. C 5: Helhetsgrep for Røykenvik Det foreslås i denne omgang ingen konkrete endringer i gjeldende kommuneplanens arealdel eller gjeldende reguleringsplaner i Røykenvik (se også pkt. D 2 og D 3). Dersom det kommer inn spennende og konkrete nye ideer eller konkrete forslag til utbyggingsområder eller lignende vil disse bli vurdert ved revisjon av kommuneplanens arealdel i 2014, eller eventuelt ved senere revisjoner. Konkrete forslag til endringer i gjeldende reguleringsplaner kan fremmes som private planforslag, jfr. PBL m.fl. D. ANDRE TILTAK: D 1: Strandsti / tursti Det bør utarbeides en helhetlig oversikt over turmuligheter i Røykenvik-området med gang- og sykkelveger, strand-/turstier og gutuer (se også pkt. D 4). D 2: Ny utbygging og nye virksomheter i Røykenvik Gjennom arbeidet med handlingsplanen for Røykenvik har det ikke kommet inn konkrete forslag til nye utbyggingsprosjekter. Men det har vært nevnt et generelt ønske om å finne nye arealer for boligbygging, hyttebygging eller næringsvirksomhet.

22 Nye utbyggingsprosjekter eller andre større tiltak må vurderes grundig i forhold til de verdiene som det er viktig å ta vare på i Røykenvikområdet. Området har store verdier knyttet til landbruksarealer med stor verdi, spesielle naturvernhensyn (bl.a. fuglefredningsområdet), en rekke verdifulle kulturminner og et særegent kulturlandskap. Det foreslås i denne omgang ingen konkrete endringer i gjeldende kommuneplanens arealdel eller gjeldende reguleringsplaner (se også pkt. C 5 og D 3). Dersom det kommer inn konkrete forslag til utbyggingsområder eller lignende vil disse bli vurdert ved revisjon av kommuneplanens arealdel i 2014, eller eventuelt ved senere revisjoner. D 3: Noen andre mer kreative og visjonære ideer Det har kommet inn flere spennende og kreative nye ideer i løpet av prosessen, for eksempel: "Lokomotivet tilbake til vika" en spennende ide, men det er pr. i dag ikke kjent om noe slikt lokomotiv finnes og/eller er mulig å få tak i. Innkjøp av gamle tauebåter eller lignende, og innlemme dem i bygninger eller prosjekter Glassmuseum, billedkunst, gallerier og lignende Festivaler o.l. (jfr. jazz-/blues-konserter og revy) Slike visjoner og ideer er det litt vanskelig å ta stilling til i en handlingsplan, så lenge de ikke er mer konkrete enn de som er tatt opp her. Kommunen stiller seg positiv til at slike ideer fremmes, diskuteres og utvikles, men det kan ikke tas stilling til de enkelte ideene før de eventuelt blir fremmet som konkrete og håndterbare prosjekter (se også pkt. C 5 og D 2). D 4: Informasjon om kultur, historie og aktiviteter Det bør utarbeides en brosjyre med et kart som viser aktuelle turruter, severdigheter og gir informasjon om aktuelle tilbud i Røykenvik (se også pkt. D 1). Kommunikasjons- og informasjonstiltak: Det har vært en del kontakt med Røykenvik Vel, grunneiere og interessenter i løpet av prosessen, ved møter med grunneiere og organisasjoner og bl.a. ved et arrangement av åpent møte. Vedtatt handlingsplan sendes til grunneiere og interesseorganiasjoner. Det er ikke planer om andre spesielle kommunikasjons- eller informasjonstiltak utover dette.

23 Forslag til handlingsplan for Røykenvik Behandlet i planutvalget i møte 6. mars 2013 (sak 11/13) Sendt på høring med høringsfrist 15. mai 2013 Høringsuttalelser: 12/ : Bente Hoel Røken og Ole Jacob Røken, datert 29.april / : Anne Marie Tangen, datert 5.mai / : Røykenvik Vel, v/ Kari Røken Alm, datert 12/ : Kjersti Margrethe Røken og Ole Jan Røken, datert 13.mai / : Morten Chr. Mo, datert 15.mai / : Mari Sangnæs og Per Martinsen med familie, datert 15.mai / : Aage Hvinden / Lok.stallen i Røykenvik, datert 15.mai / : Åse Berven Hatlebrekke og Kjetil Hatlebrekke, datert 15.mai 2013

24

25

26 From: Anne Marie Tangen Sent: 5 May :33:31 To: <postmottak@gran.kommune.no> Cc: Subject: røykenvika Jeg syns at dette omårdet egner seg til kulturaktiviteter. Feks. Et Galleri. Noen av lokalene kan f.eks leies ut til billedkunstnere og andre som kan ha åpent enkelte dager for publikum som kan se kunstnere i aksjon. Et galleri kan leies ut for en kort periode til kunstnere som ønsker å ha utstilling. til Selvkost. Slike lokaler er det mangel på i Gran og Lunner og det trenger ikke å være komplisert organisasjonsmessig. Da bevares kulturlandskapet og stemningen og Røykenvika kan få et utvidet kulturtilbud til både lokalbefolningen og andre. Lokalene er perfekt for et kulturelt sentrum med festivaler, utstillingen osv. Med hilsen Anne Marie Tangen Harestua

27 From: postmottak Sent: 13 May :24:19 To: postmottak Cc: Subject: Uttalelse-handlinhsplanforRøykenvik Attachments: FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM FOR R KENVIK - hringsutgave.docx Hei! Vedlagt forslag til handlingsplan med Velets uttalelser. Vennlig hilsen Kari Røken Alm

28 Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte 16. juni Her ble det vedtatt å starte arbeidet med en "utviklingsskisse" for Røykenvik, som skulle fremmes for behandling i kommunestyret. Gran kommune og Røykenvik Vel arrangerte et åpent møte om denne saken 12. september Planutvalget behandlet deretter sak om arbeidet med en utviklingsskisse for Røykenvik i møte 31.oktober 2012 (sak 40/12). Lover og forskrifter: Dette er ikke en plan etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det kan bli aktuelt å følge opp enkelte av punktene i handlingsplanen ved vedtak, planendringer eller lignende etter plan- og bygningsloven og andre lovverk, men dette blir avklart ved nærmere vurdering av disse punktene.

29 Eksisterende planer: Kommuneplanens arealdel og reguleringsplan for Røykenvik (1995) viser gjeldende arealbruk innenfor det aktuelle området i Røykenvik. Økonomi: Det er ingen økonomiske konsekvenser som følger direkte av denne saken nå. Det må påregnes at enkelte av tiltakene vil kunne kreve bevilgning over det kommunale budsjettet hvis de skal gjennomføres. Dette må vurderes gjennom videre arbeid med de enkelte tiltakene. I denne omgang handler det om å sende forslag ut på høring. Dersom det senere vil bli behov for oppfølging som krever investeringer eller økte driftsutgifter vil dette bli fremmet som egen sak. Bemanning: Oppfølging av arbeid med handlingsprogrammet vil kreve ressurser av administrasjonen. Disse oppgavene løses innenfor eksisterende bemanning. Før en handlingsplan vedtas må det klargjøres hvem som skal stå som ansvarlig for gjennomføring av de enkelte tiltakene. Det må være en forutsetning fra kommunens side at private gjennom næringsliv, velforening og grunneiere tar del i arbeidet med gjennomføring av planen På bakgrunn av innspill fra det åpne møtet som ble arrangert i Røykenvik onsdag 12. september 2012 har kommunens administrasjon satt opp et forslag til overordnet mål /visjon og en liste over aktuelle tiltak som bør innarbeides i en handlingsplan for Røykenvik. Tiltakene er gruppert nedenfor, dels etter tema og dels etter forslag til oppfølging: OVERORDNET MÅL / VISJON: Utviklingen i Røykenvik bør skje i en balanse mellom flere hensyn: Ønske om å skape mer aktivitet i et område med et stort ubrukt potensiale Mulighetene for å skape virksomhet og arbeidsplasser med utgangspunkt i områdets kvaliteter og potensiale Hensynet til beboerne i Røykenvik og områdene rundt Bevaring av de unike natur- og kulturkvalitetene i området De overordnede målene er i tråd med det Røykenvik Vel mener A. VEGER OG GANG/SYKKELVEGER: A 1: Gang- og sykkelveg langs fv. 34 Det er enighet mellom Røykenvik Vel og kommunens administrasjon om at dette er et svært viktig tiltak for Røykenvik. Kommunen tar kontakt med Statens Vegvesen og Oppland fylkeskommune og presiserer at dette prosjektet er svært viktig for utviklingen av Røykenvik og ber om et møte om hvordan dette kan tas opp og prioriteres i tilknytning til "Mulighetsstudie fv. 34 Jaren Svingvoll" og "Handlingsprogram for fylkesveger ". Gamlevegen til Brandbu: Denne vegen fungerer godt som turveg for syklende og gående i dag men det bør vurderes om vegen kan tilrettelegges enda bedre for myke trafikanter.

30 Dette er en prioritert sak for Røykenvik Vel. Vi ber kommunen om å arbeide opp mot fylket og Statens vegvesen for å finne en permanent og god løsning for gang/sykkelsti fra Røykenvik og nordover. Inntil en permanent løsning er på plass, ber vi om at det jobbes for en midlertidig løsning for å bedre sikkerheten for myke trafikanter. Røykenvik Vel har vært i møte med kommunen for å diskutere hvilke tiltak som kan være mulig. Med bakgrunn i møtet inviterer styret Statens vegvesen og Gran kommune for å drøfte mulige løsninger. Røykenvik Vel har sendt brev til Statens vegvesen med krav om å iverksette strakstiltak. A 2: Kryssløsning fv. 34 / Kjørkevegen Se over kryssløsningen må inn i planen for fv. 34, og det bør vurderes ulike løsninger, bl.a. om det kan etableres et nytt kryss nord for lok.stallen som kan være ny adkomst til båthavna. Det bør vurderes å forskyve Kjørkevegen mot fylkesvegen (ved den gamle butikken) og dersom dette blir aktuelt vil dette være avgjørende for valg av kryssløsning. Kan det være aktuelt med en rasteplass (med toalettanlegg) i Røykenvik? Dette bør tas opp med Statens Vegvesen i fv. 34- prosessen. Kryssløsning fv. 34/ Kjørkevegen er en sak som kan vente inntil veisaken mellom Jaren og Svingvoll er avklart. Det er ikke ønskelig at det opprettes en rasteplass i Røykenvik, hverken med eller uten toalettanlegg. A 3: Toalettanlegg rasteplass Spørsmålet om etablering av rasteplass med toalettanlegg tas opp med Statens Vegvesen. Det er ikke ønskelig med egen rasteplass. Røykenvik har arealer der tilreisende kan oppholde seg. Det bør være toalettanlegg for båthavnas brukere og kong Haud. Sommerstid er det arrangement som krever toalettforhold. Røykenvik Vel mener det er kommunens ansvar å etablere et toalettanlegg for besøkende.

31 A 4: Gatelys langs fv. 34 og Kjørkevegen Se over veglys på fv. 34 bør være en viktig og naturlig del av et gang- og sykkelvegprosjekt. Kjørkevegen: Behovet for opprusting/trafikksikring + veglys bør vurderes som del av en "turveg-plan" for hele Røykenvik. Gatelys langs fv. 34 er påkrevet ut i fra de trafikale utfordringene for myke trafikanter gjennom hele 60-km.sonen i Røykenvik. Kjørkevegen må rustes opp med utvidet kjørebredde og gatelys. SMIA OG NY BRYGGE: B 1: Bruk/utleie av den gamle smia Bygningen bør benyttes til virksomhet som er positiv for bruken av hele vika og som passer inn i forhold til annen virksomhet og andre kvaliteter i området. Dette bør helst være virksomhet som er åpen for publikum, og bør avklares raskt. Kommunen vil annonsere etter interessenter som kan tenkes å leie smia. Kriteriet for valg av leietaker vil være hva slags type aktivitet de ser for seg i tilknytning til Smia. Se eget brev fra Røykenvik Vel datert B 2: Ny brygge (for allmennheten og Haud m.m.) Dette er et viktig prosjekt som bør avklares og etableres i vinter/vår. En ny brygge bør primært ligge i området ved/mellom smia og Cafe Oscar II. Det må være en forutsetning at brygga blir åpen for allmenheten, og for eventuelle andre turistbåter eller lignende. Kommunen har bevilget tilskudd til etablering av brygge. Det forutsettes at Randsfjorden grunneierforening står for iverksetting og drift av tiltaket. Røykenvik vel støtter tiltaket. B 3: Toalettanlegg for allmenheten Det er viktig å få avsatt areal til et slikt anlegg, helst i nærheten av brygga eller smia, men ikke i selve smia. Driftsmessige og økonomiske forhold må avklares jfr. merknaden over om en eventuell rasteplass i Røykenvik. Henviser til punkt A3. B 4: Tømmeanlegg for båter Dette bør legges i tilknytning til ny brygge. Randsfjorden Grunneierforening utfordres til å vurdere en slik løsning.