Planbeskrivelse for Detaljreguleringsplan for hytteområde F3 Skjenfjellgrenda

Transkript

1 Planbeskrivelse for Detaljreguleringsplan for hytteområde F3 Skjenfjellgrenda INNENFOR KOMMUNEDELPLAN TEINVASSÅSEN / SØBEKKSÆTER I SØR-AURDAL KOMMUNE PlanID: 0540R Kjell M. Mathisen / Areal+ AS 1

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 1.1. Hensikten med planen 1.2. Forslagsstiller 2. PLANOMRÅDET 2.1 Oversiktskart, beliggenhet 2.2 Planstatus 2.3. Dagens bruk 2.4. Eiendomsforhold 3. PLANFORSLAGET 3.1. Planens intensjon 3.2. Planens dokumenter 3.3. Planavgrensning 3.4. Reguleringsformål 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1. Om planprosessen 4.2. Oppsummering av innspillene 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1. Byggeskikk og estetikk 5.2 Friluftsliv 5.3 Landbruk/fiske/Reindrift 5.4 Skogbruk 5.5. Landskap 5.6. Lokalklima 5.7. Biologisk mangfold, naturmangfoldloven 5.8. Teknisk infrastruktur 5.9. Trafikkforhold Tilgjengelighet Verneverdier Risiko og sårbarhet VEDLEGG 3

4 1. BAKGRUNN 1.1. Hensikten med planen Formålet med reguleringsplanen er legge til rette for bygging av hytter ved Skjenfjellet ved Reset, i felt F3, Skjenfjellgrenda, på gnr 90 bnr 12, med en tilførselsveg over gnr 90 bnr 67 i Sør-Aurdal kommune. Dette er en utvidelse av eksisterende hyttefelt H7. Det totale arealet på planområdet er på 4,5 daa Forslagsstiller Forslagsstiller er Rønnaug Sørlie og Heidrun Sørlie Røhr. Arkitekt er Kjell Marius Mathisen i samarbeid med Areal+ AS på Lillehammer. 2. PLANOMRÅDET 2.1 Oversiktskart, beliggenhet Planområde F3 ligger rett sør for Reset ved Teinevassåsen i Sør-Aurdal, på sør-østsiden av Skjenfjellet. Avstanden til E18 ved Begnadalen er 22 km, til rv 7 ved Nesbyen 34 km, til Bagn ca 48 km, til Hønefoss ca 9,5 mil, og til Sandvika i Bærum kommune ca 14 mil. Fig. 1. Planområdets beliggenhet 4

5 2.2 Planstatus Området inngår som fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel og er benevnt som F3. Det åpnes for fire tomter til fritidsbebyggelse innenfor arealet tilhørende gnr 90 bnr 12 i gjeldende kommunedelplan for Teinvassåsen / Søbekkseter. Fig. 2. Utsnitt av kommuneplanens arealdel Dagens bruk Området har blandingsskog dominert av bjørk og gran. Planomårdet grenser til hytteområde H7 mot sør. I dag er det 13 hytter umiddelbart sør og vest for planområdet. Nord for planområdet ligger det ytterligere 12 hytter langs Strøsvegen. Arealet innenfor planavgresningen benyttes i begrenset grad til friluftsliv, da det er store fjell- og skogsterreng i nærheten som er attraktive som turområder. Planområdet ligger kun 4 km øst for Fønhuskoia (DNT), som fungerer som inngangsporten til landskapsvernområdet i Vassfaret. Løypetrasé for langrenn ligger 300 meter sørvest for planområdet, og det er flere merka turstier i gangavstand. 5

6 Fig. 3. Planområdet sett fra sør, fra enden av eksisterende veg. Skjenfjellvegen 44 til venstre i bildet Eiendomsforhold Eier av gnr 90 bnr 12 er Heidrun Sørlie Røhr fra 1. januar Det er inngått avtale med eier av gnr 90 bnr 67 om vegrett via Skjenfjellvegen som tilførselsveg til hyttetomter på gnr 90 bnr 12, samt om parkeringsplasser ved Strøsvegen. 6

7 3. PLANFORSLAGET Detaljplankart for Skjenfjellgrenda hytteområde: Fig. 4. Detaljplankart Det er foreslått fire nye tomter for fritidsbebyggelse. Planområdet er på 4,5 daa Planens intensjon Planen har som mål å legge til rette for utbygging av fire lavstandardhytter med gode kvaliteter, hvor lokalisering av hytter er tilpasset terrenget og utnyttingen av området ikke forringer trivselskvalitetene. Estetiske hensyn skal ivaretas med tanke på utforming av hyttene i feltet. For å redusere inngrepene og i størst mulig grad bevare urørt natur, er hyttene samlet i et begrenset område Planens dokumenter 1. Plankart m /tegnforklaring 2. Planbeskrivelse 3. Planbestemmelser 4. Vedlegg 1. ROS-sjekkliste 2. Kommunens konsekvensvurdering fra kommunedelplanprosess. 3. Adresseliste 4. Høringsuttalelser 7

8 3.3. Planavgrensning Plangrensen følger i hovedsak avgrensning i kommuneplanen, areal avsatt til fritidsbebyggelse. Det er foretatt justeringer for å innpasse tilførsel fra Skjenfjellvegen og vendehammer/snuplass Reguleringsformål Området reguleres til følgende arealformål: Fritidsbebyggelse-frittliggende Kjøreveg Annen veggrunn, grøntareal 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1. Om planprosessen Det ble avholdt oppstartmøte mellom Sør-Aurdal kommune, grunneier og arkitekt den Planarbeidet ble meldt igangsatt i Avisa Valdres. Statlige instanser, andre berørte, samt tilgrensede naboer ble tilskrevet med brev med frist til uttalelse Se liste i vedlegg 3 bakerst i dette dokumentet Oppsummering av innspillene Alle innspill er vedlagt planen. Dette er kort oppsummert de viktigste problemstillingene som ble adressert: Fylkesmannen i Oppland: Forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i planskjemaet blir ivaretatt i det videre planarbeidet. Kommentar: Planskjema med relevante tema ble vedlagt varsel om oppstart av planarbeid. Disse omtales nærmere i konsekvenser for planforslaget. NVE: Anbefaler at NVEs sjekkliste for utarbeiding av reguleringsplan benyttes. Kommentar: Ingen vassdrag berøres direkte. Forhold til nærliggende myrtjern omtalt under konsekvenser av planforslaget. Statens vegvesen: Ingen merknader. Kommentar: Planforslaget er i tråd med gjeldende kommunedelplan. Direktoratet for mineralforvaltning: Tiltaket berører ikke viktige mineralressurser og DMF har ingen merknader til igangsetting av arbeid med reguleringsplan. Kommentar: Planforslaget berører ikke mineralressurser. 8

9 Oppland fylkeskommune: Utforming av planbestemmelser bør hindre store skjæringer og terrenginngrep. Tomter med terreng brattere enn 1:4 bør ikke bygges ut. Landskapsvirkning bør synliggjøres i plandokumentene. Parkeringsareal på den enkelte tomt skal regnes inn i BYA. Ingen merknader knyttet til kulturminnevern. Kommentar: Hyttetomtene ligger i flatt og lett skrånende terreng godt under helning på 1:4. Landskapsvirkning er synliggjort under konsekvenser av planforslaget. Et parkeringsareal på 30 m2 på den enkelte tomt regnes inn i BYA. I tillegg er det inngått avtale med eier av gnr 90 bnr 67 om fem parkeringsplasser ved Strøsvegen for hyttetomter på gnr 90 bnr KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1. Byggeskikk og estetikk Eksisterende forhold: Hyttene i nærheten er i hovedsak utformet i tråd med bestemmelsene i hytteområde H7, som tilsier at hyttene er i en etasje med mulighet for hems, med takvinkel på 25 til 35 grader og panel med en mørk grå-brun overflatebehandling. Fig. 5. Foto fra søre del av planområdet med eksisterende bebyggelse på område H7 langs Skjenfjellvegen. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det tas sikte på et formspråk i feltet som viderefører karakteren til bebyggelsen i området, og hvor hyttenes utforming ivaretar de kvalitetene som ligger i stedet, spesielt med tanke på solgang og utsikt. Det vil være naturlig med store vindusflater mot sør og øst for å gi hyttene tilgang til mest mulig sol, varme og utsikt. Et moderne uttrykk kan godt egne seg i fjellområdet. Under vises eksempler på hytter med en arkitektur som vurderes som egnet for området. 9

10 Fig. 6. Eksempler på hytter med en arkitektur som egner seg for området. Kilde: og 10

11 Det er et mål at hyttene sammen skal skape en harmonisk helhet i feltet. Dette gir kvaliteter både for nye hytteeiere, brukere av nærområdet og for andre som vil ha en visuell oppfatning av feltet. På hver tomt kan det bygges en hytte, et anneks og et uthus. Hytter skal som hovedregel bygges i en etasje uten kjeller, men med mulighet for hems. Anneks og uthus skal plasseres nær hytta i et naturlig tun, ikke lenger unna enn fire meter. Anneks og uthus skal til sammen ikke ha større grunnflate enn hovedhytta. Det legges til rette for forholdsvis små hytter på tomter med moderat størrelse. Hver tomt blir i gjennomsnitt 0,75 daa. Utnyttelsesgraden på 15% gir et BYA på maksimalt 112,5 m2 på en tomt på 0,75 daa. Når det settes av 30 m2 til parkering/garasje på hver tomt, innebærer det at hytte, uthus og anneks til sammen kan ha et BYA på inntil 82,5 m2. Alternativt kan uthus bygges som garasje og inngå i parkeringsarealet. Hovedmøneretning på hyttene skal ligge parallelt med terrenget. Møneretning på arker, anneks og uthus kan ligge i rett vinkel på hovedmøneretningen for å gi en variasjon i bebyggelsen. Hyttenes fargevalg er viktig for å gi en god tilpasning til terrenget og det omkringliggende miljø. Mørke grå-, sort- og bruntoner vil gi en nedtonet eksponering av hyttene, som igjen vil gi en redusert fjernvirkning av feltet. Taktekkingen holdes i mørke og matte farger, eventuelt torvtekket. Alle hyttene skal tilpasses terrenget, det skal ikke tillates høye grunnmurer og fyllinger i forkant av hytta. Det vil være behov for terrengtilpassing på tomt 3 og 4. Dette løses med skjæring bak hytta og fylling i forkant på inntil 1,5 m. Mønehøyde over gjennomsnittlig terrengnivå skal ikke overskride 6 meter. Gesimshøyden skal ikke overskride 2,8 m, målt fra overkant grunnmur. Høyde fra overkant bjelkelag til terreng skal ikke noe sted være mer enn 1 m. 5.2 Friluftsliv Eksisterende forhold: Det er meget gode muligheter for friluftsliv og fiske i området omkring planområdet. For eksempel er det merka stinett til Høgdefjell, Klypefjell og Fønhuskoia (DNT-hytte). Det er gode fiskevann og sykkelmuligheter i området på sommeren, og det store preparerte løypenettet for langrenn i Hedalsfjella krysser ca 300 meter sør for planområdet. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: En utbygging av planområdet på ca 4,5 daa vil ikke ha vesentlige konsekvenser for friluftslivet i området. Kartmaterialet viser umerka stier nord og vest for planområdet. Det ligger en mulighet i å koble disse umerka stiene til den foreslåtte forlengelsen av Skjenfjellvegen, slik at vegen kan benyttes som turveg med stiforbindelse i retning Reset. Forlengelsen av Skjenfjellvegen er foreslått plassert mellom myrtjernet og hyttetomtene. Dette vil bidra til å forhindre en privatisering av vannkanten langs myrtjernet. 5.3 Landbruk/fiske/reindrift Eksisterende forhold: Området er i dag lite brukt som beiteressurs. En korridor for tamreindrift går ca 600m sør for planområdet. 11

12 Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Tiltaket vil ikke komme direkte konflikt med tamreindriftens interesser. Arealer i planområdet som ikke er bebygget eller gjerdet inn vil fremdeles kunne benyttes til beite for sau. 5.4 Skogbruk Eksisterende forhold: Planområdet har blandingsskog av lav bonitet og svært begrenset økonomisk verdi til annet enn vedhogst. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Blandingsskog på foreslåtte hyttetomter kan fremdeles ha verdi som vedressurs for den enkelte hytteeier Landskap Eksisterende forhold: Topografi: Terrenget i planområdet har flate partier og skråner lett mot øst og sør. Landskapet består av blandingsskog av lav bonitet, dominert av bjørk og gran. Vest for planområdet skråner terrenget bratt mot toppen av Skjenfjell hvor det er snaufjell. Mot øst faller terrenget bratt ned mot et myrtjern og et forholdsvis flatt myrterreng. Grunnforhold: Jamført NGU s kart over berggrunn består området av granitt. Området er markert som aktsomhetsgrad moderat til lav med hensyn til radon ifølge geo.ngu.no. I følge Teknisk forskrift skal bebyggelsen etableres med radonsperre. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Tiltaket medfører en endring av landskapet siden en større del av åsen langs Skjenfjell blir bebygd. Arealbruken er begrenset i og med at tomtene er relativt små. Reguleringsbestemmelsene ivaretar terrengtilpassing av vegen og hyttene, som igjen også reduserer eksponeringen av feltet. Vegen bygges smal, maks 4 meter bred, for å begrense vegskjæringer og fyllinger til et minimum. Utbygging vil i liten grad gi silhuettvirkning på grunn av det bratte terrenget opp mot toppen av Skjenfjellet. Planområdet ligger skjermet til og er i liten grad synlig fra andre steder. Fig.8. Illustrasjon av landskapsvirkning av nye hytter sett fra preparert skiløype nord for Skjenfjell, et av få steder planområdet er synlig fra Lokalklima 12

13 Eksisterende forhold: Vind- og solforhold: Området vender mot sør og øst er solrikt hele året. Hyttene vil imidlertid være eksponert mot vær og vind spesielt fra sør, og sør-øst. Ellers bidrar vegetasjon til skjerming av området. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: For å redusere eksponering mot vær og vind er det viktig å ivareta eksisterende trær, eller la vegetasjon reetableres i områder hvor skogen hogges i forbindelse med utbyggingen. Hyttene bør tilpasses solgangen i feltet. Det er viktig at det tenkes på dette med valg av planløsning. Kjøkken bør ligge mot øst, stue mot sør og soverom og bad mot nord. Uteområdene bør ha lune uteplasser mot sør som er skjermet for vind Biologisk mangfold, naturmangfoldloven Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven: 8 Kunnskapsgrunnlaget Eksisterende forhold: Vassfaret inngår i verneplan for vassdrag. Vernet omfatter nedbørfeltene til elvene Hølera, Muggedøla og Urula. Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlige nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon fra fjell til fjord. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Vernegrunnlaget for Vassfaret er urørthet. Vassdraget er viktig del av et rolig landskap som omfatter et skogkledt dalføre med tilgrensende fjell. Stort naturmangfold knyttet til elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna. Flere landskapsvernområder og naturreservater er opprettet i Vassfaret etter at vassdraget ble tatt inn i verneplanen, slik at store deler av nedbørsfeltet i Urula nå er vernet etter naturmangfoldsloven. Planområdet ligger innenfor nedbørsfeltet til Urula, men utenfor landskapsvernområdet i Vassfaret. Det er ingen bekker eller vann i planområdet. Umiddelbart øst for planområdet ligger et lite myrtjern på ca 4,5 daa. Tjernet har ingen vannstreng som forbinder det med andre vann, og det er uvisst om vannet derfra føres videre til Strøen, eller Helsenningen eller til begge vannene. Planområdet er lagt med avstand til myrtjernet for å unngå at det blir berørt av utbyggingen. Kommunedelplanen har likevel ikke lagt opp til et 100-metersbelte omkring dette eller tilsvarende små tjern. Reguleringsområdet og tilstøtende områder er også sjekket ut i henhold til krav i naturmangfoldloven 8. I Naturbasen og Artskart er det ikke registrert viktige naturverdier, sårbare eller trua arter innenfor planområdet. 13

14 Fig. 9. Myrterrenget og tjernet øst og sør for planområdet, sett fra den nordligste av de foreslåtte hyttetomtene. 9.(føre-var-prinsippet) Vurdering konsekvenser av tiltak: På bakgrunn av registreringer som er gjort er det vurdert slik at planen med dens arealbruk ikke vil medføre risiko for skader på naturmangfoldet som krever tiltak. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) Vurdering konsekvenser av tiltak: Det vurderes slik at hyttefeltet ikke vil påvirke den samlede belastningen i negativt omfang. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Vurdering: Ikke relevant 5.6. Teknisk infrastruktur Eksisterende: Vann og avløp: Det er ingen kommunale avløpsledninger i området. Strøm: Det er ikke strøm i nærheten av planområdet. Renovasjon: Det er renovasjonsordning for området ved Valdres kommunale renovasjon. Avfall sorteres og leveres til containere i Djupedalen ved Hedalsvegen Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Vann og avløp: Det skal etableres avløpsfrie toaletter (biodo/mulddo). Det vil bores etter vann og etableres tappepunkt innenfor planområdet. Utslipp fra VA-anlegg blir derfor ikke aktuelt og dette forhindrer evt utslipp til nærmorådet. Strøm: Det vil ikke legges strøm frem til feltet. Det må derfor benyttes solceller. Dette gir begrenset energibruk og klimagassutslipp. 14

15 Renovasjon: Avfall og søppel skal leveres til godkjent mottakerstasjon, ihht pålegg fra Sør-Aurdal kommune Trafikkforhold Eksisterende: Planområdet ligger på sørsiden av Teinvassåsvegen som forbinder Hedalen med Nesbyen i Hallingdal. Strøsvegen tar av fra Teinvassåsvegen ved Reset. Skjenfjellvegen tar av fra Strøsvegen ca 1 km fra Reset. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det anlegges veg inn til planområdet som en forlengelse av Skjenfjellvegen. Skjenfjellvegen ligger i dag i sin helhet på gnr 90 bnr 67. Det er inngått avtale med eier av gnr 90 bnr 67 om vegrett via Skjenfjellvegen som tilførselsveg til hyttetomter på gnr 90 bnr 12. Eiere av nye hytter i planområdet F3 plikter å delta i eksisterende selskap for vedlikehold av Skjenfjellvegen. Det er inngått avtale med eier av gnr 90 bnr 67 om etablering av fem parkeringsplasser langs Strøsvegen til hyttene i planområdet. Hyttene i planområdet vil ikke generere vesentlig trafikkøkning på eksisterende vegnett Tilgjengelighet Samtlige hytter vil ha vegadkomst til egen tomt. Slik sett er fremkommeligheten til feltet lagt til rette for folk med redusert mobilitet Verneverdier Kulturminner: Oppland fylkeskommune har ut fra data fra flybåren laserscanning og databasesøk vurdert potensialet for funn av automatisk freda kulturminner i planområdet. Potensialet er vurdert som så lavt at det ikke var grunn til å gjennomføre kulturminneregistreringer. Planforslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for automatisk fredete kulturminner Risiko og sårbarhet Sjekkliste for risiko og sårbarhet, ROS-analyse, er vedlagt planen. En sammenstilling av resultatene er vist i tabell der rød farge angir hendelser med høy risiko, gul angir middels risiko og grønn angir lav risiko. Brannberedskap er det forholdet som er vurdert til middels risiko. Området har utilstrekkelig brannvannforsyning siden det ikke har offentlig vannforsyning. Inntilliggende tjern vil imidlertid kunne fungere som reservoar for slokkevann. Området har bare en mulig atkomstrute for brannbil. Manglende snøbrøyting kan redusere framkommelighet for brannbil på vinterstid. Skjenfjellvegen bør derfor brøytes vinterstid i perioder hvor det er utstrakt bruk av hyttene av hensyn til framkommelighet for brannbil og andre utrykningskjøretøy. Skrednett er konsultert og det er ingen registreringer gjort i området som tilsier skredfare eller flomfare. 15

16 VEDLEGG 1. ROS-sjekkliste 2. Kommunens konsekvensvurdering fra kommunedelplanprosess. 3. Adresseliste 4. Høringsuttalelser 16