TILBUD/KONTRAKT Mågerø Ny Mannskapsforlegning KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III E4 PROSJEKTERINGSVEILEDNINGER NS3431

Transkript

1 TILBUD/KONTRAKT Mågerø Ny Mannskapsforlegning KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III E4 PROSJEKTERINGSVEILEDNINGER NS3431 For Tilbud PABAS Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. Av Godkj. av Utarbeidet av: Tittel: Forsvarsbygg Konkurransegrunnlag, del III F1 Funksjonsbeskrivelse Dokumentnummer: Revisjon: Antall sider: Del III E

2 Konkurransegrunnlag del III E4 - Prosjekteringsveiledninger Mågerø Ny Mannskapsforlegning Dato: Side: 2 av 2 Innhold DAK krav Fellesdel Bygg VVS Elektro Automatikk Brann Brannvern

3 Funksjons- og ytelseskrav - DAK DAK - dokumentasjon Funksjons- og ytelseskrav - DAK (Data Assistert Konstruksjon) Ansvarlig utgiver: Utleie Versjon aprilr 2009 Vers. Dato Beskrivelse Total revidering Omfattende revidering Endring i pkt 3.2 og kap Endring i pkt 2.1 og Kap 9 Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 1 av 14

4 Funksjons- og ytelseskrav DAK Innhold 1. Orientering Generelt Ansvarsforhold Krav og bruk programvare Programvare Bruk av andre DAK-verktøy Filnavn Generelt Filnavn Fagindeks Tegningstype Etasjenummerering Tegningsnummerering Tegningserier for alle fag Revisjon Revisjonsindeks Revisjonsnummer Krav til tegningsutførelse Tegningsskalering Tegningsformat Tegningens tittelfelt Lokaliseringsfigur Objektbasert tegning Farge, tekst og målsetting Lagstruktur Endringer Aksesystem Referansefiler (x-ref) Layout Tegningsutveksling / katalogstruktur Ansvar Organisering av tegninger i mappestruktur Overlevering Utfylling av tittelfelt Generelt Tekst i tittelfelt Henvisninger Vedlegg Tittelfelt Tittelfelt Tegnings- og filliste Tegnings- og filliste skal leveres ved oversendelse av tegninger Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 2 av 14

5 Funksjons- og ytelseskrav DAK 1. Orientering 1.1 Generelt Denne spesifikasjon angir Forsvarsbygg (FB) sine generelle krav til Data Assistert Konstruksjon (DAK). Digitale tegninger skal standardiseres, slik at disse kan inngå i FB s digitale tegningsarkiv i hht denne kravspesifikasjonen. Dette dokumentet skal oppdateres ved behov. 1.2 Ansvarsforhold Alle disipliner skal gjøre seg kjent med dette dokumentet. Ingen får avvike fra krav i dette dokumentet, og alle er til enhver tid ansvarlige for å holde seg oppdaterte om endringer. Dersom det må gjøres avvik fra dette dokumentet, skal dette avtales skriftlig med FB. Digitale tegninger utarbeidet for FB, er FB s eiendom. 2 Krav og bruk programvare 2.1 Programvare Alle digitale tegninger skal overleveres til FB i dwg-format. 2.2 Bruk av andre DAK-verktøy Konverteringen av tegninger fra andre tegningssystemer skal utføres slik at DAK-tegningens intelligens ivaretas. Dette vil si at informasjon som lagdeling, objekter, symboler, attributter, referanser, layout, etc. fungerer også etter konverteringen. 3 Filnavn 3.1 Generelt Ved opprettelse av nye tegningsfiler benyttes filnavn og en filstruktur som ivaretar filens identitet. 3.2 Filnavn Alle filnavn skal ha følgende oppbygging: Etablissementsnummer 6 siffer - Dette nummeret fåes av FB Inventarnummer 4 siffer - Dette nummeret fåes av FB Fagindeks en karakter Ihht NS 8351 Tegningstype to siffer (Fra tabell i post 3.4) Etasjenummer 2 eller 3 siffer/karakter (Fra tabell i post 3.5) Løpenummer 4 siffer Revisjonsindeks + nummer (2 siffer). Eksempel på filnavn: A H01 Hvis filen inneholder flere layouter skal revisjonsnummeret i filnavnet endres til det revisjonsnummeret som er det høyeste i layoutene. Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 3 av 14

6 Funksjons- og ytelseskrav DAK 3.3 Fagindeks Under er det definert fagindeks som følger NS 8351: A Arkitekt B Bygg-teknisk E Elektro / Elkraft G Geoteknikk I Interiørarkitekt K Veibygging L Landskapsarkitekt R Reguleringsarkitekt T Tele og automatisering V VVS W Energi Z VA X Brann 3.4 Tegningstype Filnavnet skal inneholde en tosifret kode som definerer type tegning, for eksempel om det er plantegning, snitt, fasader utomhus o.s.v. for respektive fag. Kode Beskrivelse Forklaring 10 Utomhus ARK: BYGG: VVS: EL.: Utv. Anlegg 20 Plantegning ARK: BYGG: VVS: EL.: 30 Komplettering ARK: BYGG: VVS: EL.: 40 Snitt, ARK: BYGG: VVS: EL.: 50 Oppriss, ARK: BYGG: VVS: EL.: 60 Fasader ARK: BYGG: VVS: EL.: 70 Detaljer ARK: BYGG: VVS: EL.: 80 Skjemaer ARK: BYGG: VVS: EL.: 90 Utsmykking ARK: BYGG: VVS: EL.: Kart, situasjonsplan, terreng, landskap Grunnplan, grave/spreng Grøfter, bunnledninger, profiler Etasjeplan, takplan, loftsplan, møbleringsplan Fundament, dekker Etasjeplan Etasjeplan Himling, gulvbelegg, fliser, materiale Utsparinger, armering Belysning, Armatur Hovedsnitt, snitt, fasader Snitt Snitt Snitt Hovedsnitt, snitt, fasader Snitt Snitt Snitt Hovedsnitt, snitt, fasader Snitt Snitt Snitt Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer Vindu, dører, rom, systemskjema. Element, systemskjema. Isometrisk, systemskjema, flytskjema. Strømveis-/ koblingskjema, enlinjeskjema, styrestrømskjema. Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 4 av 14

7 Funksjons- og ytelseskrav DAK 3.5 Etasjenummerering Filnavnet skal inneholde en angivelse for etasje i følge tabell under. Kode Beskrivelse U1 Plan 1. underetasje U2 Plan 2. underetasje 0K Plan kjelleretasje 0S Plan sokkeletasje 01 Plan 1.etasje 02 Plan 2.etasje osv. osv. 05 M Plan mesanin i 5 etasje 06L Plan loft 07T Takplan FL Flere etasjer XX Snitt/Fasader o.l 4 Tegningsnummerering 4.1 Tegningserier for alle fag I prosjekter for FB skal nummerserie som vist under brukes for alle fag I tittelfeltet skal tegningsnummeret (4 siffer) fylles inn og har følgende oppbygging: 0000 Inventarkartet Situasjonsplaner etc Plantegninger for 1. plan Plantegninger for 2. plan Plantegninger for 3. plan Etc. U101 U199 U201 U299 Plantegninger for 1. plan under terrengnivå (underetg., kjeller, sokkel) Plantegninger for 2. plan under terrengnivå (underetg., kjeller, sokkel) Etc Fasadetegninger Snitt Detaljer Skjemategninger Anleggstegninger M101 M199 Plantegninger for 1. plan messanin For loft benyttes tegningsnummer for første ledige etasje. 5 Revisjon 5.1 Revisjonsindeks Revisjonsindeks som skal brukes under prosjektfasen er: 1. Skissetegninger A-revisjon 2. Forprosjekttegninger B-revisjon 3. Anmeldelsestegninger C-revisjon 4. Tilbudstegninger E-revisjon 5. Kontraktstegninger F-revisjon 6. Byggetegninger for utførelse G-revisjon 7. Som bygget tegning H-revisjon 5.2 Revisjonsnummer Dette er et fortløpende revisjonsnummer (2 siffer) som benyttes i tillegg til revisjonsindeksen. Det starter på 01 for hver revisjonsindeks / fase. Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 5 av 14

8 Funksjons- og ytelseskrav DAK 6 Krav til tegningsutførelse 6.1 Tegningsskalering Geometrien tegnes i skala: 1=1 og enhet: mm. 6.2 Tegningsformat Alle tegninger skal ha standard format: A4, A3, A2, A1 eller A0 (I LAYOUT) ved overlevering av sluttdokumentasjon som-bygget. Det skal brukes ISO format etter NS EN ISO Det kan i tillegg benyttes A3L, A2L og A1L 6.3 Tegningens tittelfelt FB benytter to typer tittelfelt, se kapittel 10. Disse tittelfeltene skal brukes på alle tegninger. All informasjon i tittelfeltene er oppbygd av attributter og settes inn i layout. Tittelfeltet skal ikke deles opp (eksploderes). Tittelfeltes blokknavn skal ikke endres. 6.4 Lokaliseringsfigur Lokaliseringsfigur over bygget skal vises med klar markering/skravur over område tegningen viser. Dette gjelder også for snitt- og detaljtegninger. 6.5 Objektbasert tegning Arealene i prosjektet skal etableres som bruttoarealer for hver etasje og nettoareal for rom. Alle areallinjer i bygget må utgjøre et lukket polygon tegnet med polyline, som legges på et eget lag. Arealene skal tegnes på følgende lag: A-001 = Romnummer A-002 = Romfunksjon A-003 = Arealtekst. A-004 = Polygoner BTA A-005 = Polygoner NTA 6.6 Farge, tekst og målsetting Farge: Alt skal tegnes med farge BYLAYER. Ellers henvises til NS Tekst: Tekst i tegningen skal ha teksthøyde 2.5 mm, 3.5 mm, 5.0 mm eller 7.0 mm ferdig plottet (ref NS 8301). Det skal bruke standard AutoCad fonter, fortrinnsvis iso.shx Tekst skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin. For å skille teksting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. Tekst skal ikke omkranses med sirkel eller annen markering Målsetting: Målsetting skal plasseres på egne lag definert for målsetting iht. NS All målsetting skal være assosiativ. 6.7 Lagstruktur Tegningens lagstruktur skal bygges opp etter følgende struktur basert på NS 8351 og NS 3451: Fagindeks Lag skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin, se pkt Lagnummer Lagnummeret skal bestå av minimum tre siffer iht. NS 8351 og NS Fjerde siffer brukes når det er behov for mer detaljert oppdeling. Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 6 av 14

9 Funksjons- og ytelseskrav DAK Suffiks Er ment som supplerende opplysning, og følger etter skilletegnet. Suffikset kan bestå av bokstaver og/eller tall. 6.8 Endringer Endringer merkes iht. NS 8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout (paperspace). Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken og legges på eget lag (eks. revisjon-g01) 6.9 Aksesystem Alle tegninger for et bygg skal ha felles aksesystem hvor det benyttes bokstaver på horisontale akser og tall på vertikale akser. Normalt benyttes 1 siffer, men dersom byggets størrelse tilsier dette så kan 2 siffer benyttes. F.eks. AA Referansefiler (x-ref) X-ref knyttes til hovedtegningen med relative path. Innsetting av x-refer skal utføres på følgende måte: Referansefiler skal ha variabelen UCS satt til World. Innsettingspunkt skal være 0,0,0 Skalering skal være = 1 Rotasjon skal være = 0 Ved bruk av f.eks. arkitektplan som grunnlag for en teknisk plan (EL eller VVS) skal arkitektlagene settes til farge 8, for å få en nedtoning av disse lagene. Når farge på referansetegningen skal endres, skal dette gjøres på hovedtegningen. NB! Sjekk at variabelen VISRETAIN = 1 før innsetting av x-ref Layout Hver layout i tegningsfilen gis navn som inneholde tegningsnummer og arkstørrelse Eks: A3 Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 7 av 14

10 Funksjons- og ytelseskrav DAK 7 Tegningsutveksling / katalogstruktur Dette avsnittet omhandler oversendelse/mottak av digitale tegninger. 7.1 Ansvar Hver fagdisiplin er ansvarlig for at tegningene er utformet iht. denne kravspesifikasjonen. 7.2 Organisering av tegninger i mappestruktur. Ved oppbygging av kataloger i prosjektene, skal alle prosjekterende levere tegninger i en bestemt katalogstruktur utarbeidet av FB, se illustrasjon under. Hovedtegningen skal ha relative path, til alle referansetegninger, se kap All data legges i katalogstrukturen til FB som vist under. Etablissementsnummer (eks ) Annet Inventarnummer (eks 0047) Annet Tegninger Arkitekt H Tegningsliste Brann Bygg teknisk Elektro Elkraft Energi Geomatikk Interiørarkitekt Landskapsarkitekt Reguleringsarkitekt Tele og automatisering VA VVS 7.3 Overlevering Generelt Alle tegningsfiler som oversendes FB skal være avsluttet på en slik måte at alle unødvendige data er rensket bort. Filer skal ikke pakkes ved brenning på CD Overlevering i prosjektet Tegningsfiler skal være tilgjengelig for FB ved følgende faser i et prosjekt, dwg-format; Den fil som beskriver ferdig skisseprosjekt Den fil som beskriver ferdig forprosjekt Den fil som benyttes som anmeldelsestegning Den fil som skal ligge ved i tilbudsdokumentet Den fil som skal ligge ved i kontrakt Den siste revisjon av filen for produksjon/bygging (byggetegning) Den fil som beskriver ferdig bygg som bygget tegning A-revisjon B-revisjon C-revisjon E-revisjon F-revisjon G-revisjon H-revisjon Ved avslutning av prosjekter skal FB motta alle tegninger som inngår i prosjektdokumentasjonen, fase som bygget Overføringsmedia Under prosjektet kan filer utveksles på CD eller på E-post. Ved større forsendelser er CD å foretrekke. Ved overleveringa av tegninger Som bygget skal det kun benyttes CD. Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 8 av 14

11 Funksjons- og ytelseskrav DAK Viruskontroll Det er viktig at alle tar nødvendige forhåndsregler ved utveksling og innlasting av data Forsendelse CD er som oversendes FB må merkes som følger: Etablissementsnummer Inventarnummer Fag Utførende firma CD-er som inneholder gradert materiell skal oversendes etter gjeldende sikkerhetsrutiner iht. Sikkerhetsloven, og skal stemples med aktuelle gradering. Det skal ikke sendes graderte og ugraderte data på samme CD. Gradert informasjon skal ikke sendes på Gradert materiell skal behandles iht. Sikkerhetsloven Tegningsliste -/ filliste I forsendelsen skal det medfølge elektronisk tegnings-/ filliste. Hvis x-ref er benyttet skal filnavn på x-ref synliggjøres i tegnings-/ filliste. Se vedlegg Ombygging/endring av eksisterende bygg Ved oppstart av prosjekter brukes eksisterende tegninger innhentet fra FB som grunnlag for endringer. Eksisterende tittelfelt skal ikke byttes ut, men suppleres med FB s standard tittelfelt. Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 9 av 14

12 Funksjons- og ytelseskrav DAK 8 Utfylling av tittelfelt 8.1 Generelt Ved opprettelse av nytt prosjekt skal siste versjon av FB s standard tittelfelt benyttes. Tittelfeltet er bygget opp som en blokk med attributter. Attributtene i tittelfeltblokken fylles ut etter følgende prinsipper: Se vedlegg 10.1, Tekst i tittelfelt Etablissementsnr: Her skal etablissementets nummer fylles inn. Denne fåes av de respektive prosjektledere. Alltid 6 siffer. Se pkt Etablissementsnavn: Her skal etablissementets navn fylles inn med blokkbokstaver. Etablissementets navn fåes av de respektive prosjektledere Inventarnummer: Her skal byggets / anleggets inventarnummer fylles inn. Dette fåes av respektive prosjektledere. Alltid 4 siffer. Se pkt Byggtype: Her skal byggets/anleggets funksjonstype/betegnelse fylles inn. Typisk er: Garasje Kontorbygg Gjeldende område: Her skal tegningens gjeldende område beskrives. Typisk er: Snitt A-A, akse 04 Plan 1 etg., kote Fasade vest, akse Tegningsfunksjon: Her skal tegningens funksjon fylles inn. Typisk er: Armering El.kraftinstallasjoner Tilleggsopplysning: Benyttes til eventuelle tilleggsopplysninger Fag index: Se kap Rev.index: Se kap Rev.nr.: Se kap. 5.2 Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 10 av 14

13 Funksjons- og ytelseskrav DAK Tegningsnummer: Se kap Målestokk: Her skal tegningens målestokk ferdig utplottet angis. Typisk er: 1:200 1:100 1: Anleggsnummer: Ved graderte anlegg skal anleggets nummer fylles inn her. Anleggsnummer fåes av de respektive prosjektledere Dato: Her fylles ut datoen første gang tegningen er blitt godkjent. Beskrives dd.mm.åååå Sign: Her skal signaturen til den som tegner stå (initialer) Kontrakt nr: Her skal kontraktsnummeret fylles inn Kontroll: Her skal signaturen til den som kontrollerer og formelt står ansvarlig for tegningen stå Godkjent: Her skal signaturen til den som formelt godkjenner tegningen stå Gradering: Her skal tegningens gradering fylles inn. Dette skal være iht. Sikkerhetsloven Prosjekterende: Her skal firmaets navn fylles inn. Dette er en skjult attributt, og kommer derfor ikke til syne i tittelfeltet. Firmaets logo og eventuelt adresse kan derfor settes inn her. Eventuell totalentreprenør skal også stå her. Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 11 av 14

14 Funksjons- og ytelseskrav DAK 9 Henvisninger Det skal følges den til enhver tid gjeldene standard Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 12 av 14

15 Funksjons- og ytelseskrav DAK 10 Vedlegg 10.1 Tittelfelt 1 Kriterier for bruk av tittelfelt avtales i prosjektgruppen Tittelfelt 2 Kriterier for bruk av tittelfelt avtales i prosjektgruppen. Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 13 av 14

16 Funksjons- og ytelseskrav - DAK 10.3 Tegnings- og filliste Tegnings- og filliste skal leveres ved oversendelse av tegninger Tegning-/ og filliste Etablissementnr Etablissementnavn Rena Leir Inventarnr 0003 Navn Messe Tegnnr Rev Tekst Målestok k Tegn. Dato Rev.dat o Filnavn x-ref x-ref satt inn som blokk Revisjonsindek: A = Skissetegninger B = Forprosjekttegninger C = Anmeldelsestegninger E = Tilbudstegninger F = Kontraktstegninger G = Byggetegninger for utførelse H = Som bygget tegninger Forsvarsbygg Versjon 2.00 Side 14 av 14

17 PROSJEKTERINGSVEILEDER - FELLESDEL Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING RÅDGIVNING ANSVARSFORDELING OG GRENSESNITT MELLOM FAGENE FUNKSJONSPROGRAM BEREGNINGER PROSJEKTMATERIALE Arkitekt og byggteknikk Brannteknikk Elektroteknikk VVS-teknikk MILJØ, LØSNINGER OG MATERIALBRUK ENERGI MERKING AV TEKNISKE ANLEGG FDV-DOKUMENTASJON TEST AV TEKNISKE ANLEGG PRØVEDRIFTSPERIODE/ENTREPRENØRDRIFT FRAVIK FRA PROSJEKTERINGSANVISVEILEDNINGENE... 6

18 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 2 av 6 1. INNLEDNING Denne prosjekteringsveilederen angir de ytelser som rådgivende ingeniører (RI) og arkitekt skal levere i forbindelse med byggeprosjektet. Det skal spesielt legges vekt på at forprosjektet skal fremstå som et komplett og gjennomarbeidet produkt spesifikt for det aktuelle prosjektet og som skal danne grunnlag for godkjenning, fastsettelse av husleie og videre detaljprosjektering/bygging. Veilederne består av: 1. Overordnet: fellesdel (dette dokumentet) 2. Veiledninger for hvert fag område: bygg, VVS, elektro, SD-anlegg, brann og arkitektur 3. Spesielle veiledere for bygningstyper: mannskapsforlegninger med flere (under utarbeidelse). Veilederne virker hierarkisk i den angitte rekkefølge og leses i sammenheng. 1.1 Rådgivning De engasjerte rådgivere og arkitekt skal i fellesskap utvikle og presentere de anbefalte løsninger i samsvar med dette dokumentets forutsetning og andre styrende dokumenter som Forsvaret stiller til disposisjon via papirformat eller via Forsvarsbyggs intranett, samt gjeldende lover og forskrifter. RI og ARK skal aktivt søke råd om hvilke dokumenter som kan være aktuelle for det aktuelle prosjektet. Det skal foretas alternativsvurderinger for konstruksjoner, installasjoner og løsninger som kan være aktuelle for prosjektet. Dette kan være fleksibilitet, generalitet, elastisitet, forsyning/infrastruktur, drift, sikkerhet, energiforbruk, kostnader, virksomhet med mer. For å redusere antall grensesnitt mellom entrepriser, skal det vurderes bruk av prefabrikkerte enheter eller komplette funksjonelle leveranser hvor en entreprenør/leverandør har komplette kvalitets- og funksjonsansvar. Videre skal vurderes løsninger for sammenkobling av infrastruktur mot øvrige bygninger i området og dertil hørende kostnader for å få komplette og funksjonsdyktige anlegg. Alle kostnader som utløses og er forbundet med aktuelt prosjekt skal utredes og presenteres i forprosjektet. Alle installasjoner/systemer som skal betjenes av brukerne skal være så brukervennlige og tilgjengelig at de kan betjenes uten spesiell opplæring og bruk av spesialister. Forprosjektet skal være ført til et nivå hvor alle relevante prinsippvalg og hovedsystemer med angitte standarder og omfang er omtalt og anbefalt med tilhørende begrunnelse av valg. Materialet skal ha den spesifikasjonsgrad at det kan benyttes til videreføring i detaljeringsfasen av prosjektet Ansvarsfordeling og grensesnitt mellom fagene. Rådgivere og arkitekt har et samlet ansvar for å dekke alle grensesnitt mellom fagene med komplette løsninger. For å påpeke de generelle grensesnitt hvor de tekniske rådgivere er involvert vises bl.a. til følgende matrise: H : Hovedansvar D : Delansvar

19 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 3 av 6 Nr. TEMA ARK RIB RIBr RIV RIE FB 1 Årskostnadsberegninger H D D D D 2 Tekniske føringsveier og spesielt krysningspunkt for elektro-/vvs-føringer/installasjoner 3 Tomteanalyse med infrastruktur, støy, elforsyning, vvs mv 4 Tomteteknisk plan med hoveddisposisjon av tomt og tekniske installasjoner over og under terreng. 5 Rom-/plassbehov for teknisk utstyr/installasjoner i tekniske rom. Plassering av tekniske rom i bygg/på tak mv. D D H D H D D D H D D D D H D D D 6 Brann- og lydtettinger i gjennomføringer. H D D D 7 Brannteknisk redegjørelse D D H D D 8 Lydtekniske vurderinger. VVS-akustikk D D H 9 Lydtekniske vurderinger. Elektroakustikk D D H 10 Sikkerhets(security)teknisk vurderinger og analyser D H D 11 Elektromagnetiske skjermede rom D D H D 12 Automatiseringsvurderinger og analyser D D H D 13 Avvanning av tak H D D 14 Inneklima, beregninger/analyser av termisk, atmosfærisk, akustisk, mekanisk innemiljø. H D D D 15 Varme-/kjøletekniske beregninger og analyser D D H D 16 Varmegjennomgangsberegninger, energirammeberegninger, varmeisolasjon- og U- verdiberegninger. H D D D 17 Energi- og effektbudsjett D D H D 18 Solavskjermingstekniske vurderinger og dagslysberegninger. H D D 19 Belysningstekniske vurderinger og analyser D D H 20 Dørfunksjoner med eltilkobling D D H D 21 HMS ved prosjektering iht Byggherreforskriften H D D 22 Dokumentasjon, egne disipliner H H H H H H 23 Alle feil og mangler utbedret H H H H H H 24 Plan for systemtester og tverrfaglige tester D D H D 25 Opplæring, alle disipliner H H H H H H 26 Plan for prøvedrift av tekniske anlegg. D D H D

20 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 4 av Funksjonsprogram Bruker og forvalter (MO) er delaktige i spesifikasjon av arealbehov og generelle og spesielle bruker- /forvaltningskrav. Det er imidlertid RI og ARK med sine kunnskaper om prosjektgjennomføring og faglig kompetanse som må stille nødvendige spørsmål til de rette instanser i Forsvarsbygg for funksjonelle og økonomisk velbegrunnede løsninger. Ut fra dette gir rådgiverne sitt faglige råd. De anbefalte løsninger for tekniske anlegg presenteres f. eks på detaljerte tegninger hvor alle tilknytningspunkter for elkraft/tele, belysning, vann og avløp, trykkluft etc er vist. For å ivareta krav om enhetlige løsninger innenfor et område, kan det være nødvendig å videreføre anleggsløsninger/leveranser. Forsvarsbygg med MO og bruker skal angi om slike forhold er aktuelle å ivareta. Forsvarsbygg forutsetter mulighet for utvidelse og endring av sine anlegg. Kravet til fleksibilitet, fører til at kapasitet og tilgjengelighet for de tekniske anlegg må ivaretas. Endrede bruksbehov fra brukere kan føre til økt og endret behov for elektrisk kraft, tele-/automatiseringsanlegg, vann, avløp, luft mengder og andre tekniske anlegg Beregninger Forprosjektet skal bl. a. inneholde følgende: Hvis bygget ikke er bygget i henhold til preaksepterte løsninger må det beregnes nødvendige rømningstider for risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 3 samt øvrige store og uoversiktlige bygninger og anlegg Beregning av brannnenergi og spesielt for bygg og anlegg med lagerfunksjoner Kjøle- og varmebehovsberegninger som grunnlag for dimensjonering av kjøle- og varmeeffekt, samt byggets totale kjøle- og varmebehov. Dokumentasjon av termisk komfort. Dokumentasjon av dagslysforhold. Lysberegninger. Lydberegninger av tekniske installasjoner for internt og eksternt lydnivå. Energi- og effektbudsjett for bygget i henhold til dimensjonerende forhold og valgte klimatekniske installasjoner. Energiberegningene utføres i henhold til NS 3031 og effekt- og energibudsjettet settes opp i henhold til NS Trykkfallsberegninger av rør og kanalnett. Effektsbehovsberegninger. Spenningsfallsberegninger Kortslutningsberegninger for stigere og de mest ugunstige kurser. Selektivitetsanalyse av anlegget Beregninger av varmeutvikling fra sentraler Lov om offentlige anskaffelser krever at det skal tas hensyn til livssykluskostnader ved planlegging av anskaffelser samt de miljøkonsekvenser den har for samme tidsperiode. Levetidskostnader (LCC) av alternativer løsninger skal vurderes på bakgrunn av investeringskostnadene og kostnadene til forvaltning drift-, vedlikehold- og utvikling. Ved hjelp LCC-analyser kan man dokumentere kosteffektive løsninger og vil bli brukt til beregning av husleie til bruker (Forsvaret). Veiledning for beregning av levetidskostnader og anslått levetid på utstyr og materiell fås ved henvendelse til Forsvarsbygg.

21 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 5 av 6 Kostnader skal gis på bakgrunn av forventet entreprisekostnader for de ulike fag etter NS3453 og på 2-sifret nivå Prosjektmateriale Prosjektmaterialet ved forprosjekt skal i aktuell utstrekning bestå av: Arkitekt og byggteknikk Situasjonsplane(er) som viser byggets beliggenhet Plan-og snitt-tegninger Fasadetegninger Innredningsforslag (møblering) Beskrivelse redigert i hht NS 3451 med krav og standard i hht til dette dokument og prosjekteringsveileder for bygg Brannteknikk Brannstrategi i henhold Byggdetaljer nivå A. Dokumentasjon av alle fravik. Dokumentasjon av fravik fra preaksepterte løsninger må være iht. Byggdetaljer og HO-3/2007. Branntekniske tegninger med angivelse av brannteknisk oppdeling (seksjonering, brannceller), rømningsveier og vesentlige branntekniske installasjoner m.m. Branntekniske tegninger skal inkludere relevante snitt og fasadetegninger. Situasjonsplan med angivelse av atkomstforhold og brannkummer/hydranter. Referat fra møte el.l kontakt med stedlig brannvesen/brannmyndighet Elektroteknikk Situasjonsplaner som viser elkrafttekniske forsyningsanlegg og IKT-anlegg med angivelse av tilknytning til eksisterende anlegg. Plantegninger og snittegninger med hovedføringsveier og plassbehov for elkraft-, tele- og automatiseringsanlegg. Prinsipp- og systemtegninger for kraftforsyning- og samtlige tele- og automatiseringsanlegg. Beskrivelse redigert i henhold til NS3451, med angivelse av anleggenes oppbygging, funksjon, krav og standard i samsvar med dette dokumentet. Utredning av behov for reservekraftforsyning og avbruddsfri strømforsyning. Sikkerhetsvurdering av de elektrotekniske installasjoner. Her vises bl.a. til NEK 401:2001 KAR analyse VVS-teknikk Situasjonsplaner som viser utvendige vann- og avløpsledninger, eventuelle fjernvarmeanlegg og SD-kabling. Oversikten skal vise tilknytningspunkter, dimensjoner på ledninger og plassering av eventuelle kummer. Etasjeplaner med strekprosjekt av de VVS-tekniske anlegg hvor plassbehov og hoveddimensjoner er vist. Prinsipp- og systemtegninger for vann, varme og ventilasjon, med tilknyttet automatikk. Beskrivelse og systemskjemaer tilrettelagt for bruk ved utarbeidelse av detaljprosjektering.

22 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 6 av 6 Utredning for valg av varmekilde. Herunder bio, varmepumpe, gass eller fjernvarme. Sikkerhetsvurdering av varmtvannsforsyningen med hensyn til legionella Miljø, løsninger og materialbruk I forprosjektet skal redegjøres for de miljømål som er satt for prosjektet og hvilke tiltak som må iverksettes for å oppfylle miljømålene. Rådgivere skal gjøre en kost-/nyttebasert avveining mellom miljørettede tiltak med sikte på å komme fram til løsninger som totalt sett gir størst miljøgevinst. Ved anskaffelse av materiell og utstyr og ved løsningsvalg skal det generelt tas hensyn til miljø. Det skal prioriteres bl.a. energiforbruk ved produksjon og drift, teknisk levetid, brukervennlighet, EMC, tilgjengelighet, vedlikehold, rengjøring og minimal støvansamling Energi Gjeldende byggteknisk forskrift skal oppfylles i henhold til Energitiltaksmetoden. Energiforbruk for bygget skal beregnes i henhold til NS Energiforbruk for bygget med forventet brukstid og forventet klimabelastning skal beregnes. Forsvarsbygg har som mål at alle nybygg skal tilfredsstille kravet til energimerke B. CO2 utslipp for energiforbruk under drift av bygget skal beregnes i henhold til veileder fra Forsvarsbygg sitt mål for CO 2 utslipp fra drift av nybygg er 45kg/ m 2 /år (kontorbygg Osloklima med energimerke B) Merking av tekniske anlegg Statsbyggs tverrfaglige merkesystem (TFM) skal følges for bygg og anlegg (se FDV-dokumentasjon Forsvaret har krav til dokumentasjon til Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Dokumentasjonen skal leveres på norsk ihht Forsvarsbygg s BA-Dokumentasjon og senest ifm overtakelsen. NATO-anlegg skal i tillegg ha dokumentasjon på engelsk. Bruksanvisninger og de deler av driftsdokumentasjonen som omhandler den daglige drift, skal leveres på norsk, også for NATO-anlegg. Dokumentasjonen skal minimum leveres digitalt (databasert). Papirkopier vurderes i hvert enkelt tilfelle Test av tekniske anlegg Rådgiverne skal avklare og beskrive hvilke anlegg og systemer innen hver entreprise som skal funksjonstestes og hvilke tverrfaglige funksjonstester som skal utføres Prøvedriftsperiode/entreprenørdrift Det skal avklares hvilke entrepriser som skal ha prøvedrift og varighet av disse. I tillegg utarbeides overordnede planer for tester og prøvedrift Fravik fra prosjekteringsanvisveiledningene Ethvert fravik fra prosjekteringsveiledningene skal avtales med Forsvarsbygg med begrunnelse og klare angivelser av fraviket med konsekvenser.

23 PROSJEKTERINGSVEILEDER BYGNING Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 1 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. VEILEDNINGENS FORMÅL OVERORDNET GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING KRAV TIL BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER BYGNING, GENERELT GRUNN OG FUNDAMENTER BÆRESYSTEMER YTTERVEGGER DEKKER YTTERTAK FAST INVENTAR TRAPPER, BALKONGER M.M ANDRE INSTALLASJONER PREFABRIKKERTE ROM... 10

24 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 2 av INNLEDNING Denne prosjekteringsveilederen angir de byggtekniske anbefalinger som arkitekt (ARK) og rådgivende ingeniør bygg (RIB) skal forholde seg til i forbindelse med byggeprosjektet (nybygg, rehabilitering og vedlikehold). Det skal spesielt legges vekt på at forprosjektet skal fremstå som et komplett og gjennomarbeidet produkt, spesifikt for det aktuelle prosjektet og som skal danne grunnlag for godkjenning, fastsettelse av husleie og videre detaljprosjektering/bygging. Prosjekteringsveilederen henvender seg primært til de prosjekterende, men er også en informasjon til bruker og forvalter. Prosjekteringsveilederen kan ses på som den generelle del av byggeprogammet. For spesielle prosjekt som, fortifikatoriske -, operativt vitale og ammoanlegg og lignende, vil det være avvik i forhold til denne veilederen Veiledningens formål Veiledningens formål er å sikre at anlegg prosjekteres ihht offentlige bestemmelser og bidra til å sikre god standard til forventet kvalitet. Dersom det er formålstjenelig med fravik fra prosjekteringsveilederen skal fraviket begrunnes. Den prosjekterende skal skriftlig varsle prosjektleder. Eventuelle fravik skal avtales. Det legges særskilt vekt på funksjonalitet, generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Det skal utarbeides energi-, miljø- og driftsmessige gunstige systemløsninger. Ved hjelp av Livssykluskostnader (LCC) skal de prosjekterende foreta konsekvensvurderinger av alternative løsninger innen sine fag. De materialvalg og konstruksjonsvalg som gjøres vil påvirke kostnadene med hensyn til senere renhold, vedlikehold og energi Overordnet grunnlag for prosjektering For at bygget skal fungere best mulig i driftsfasen stiller Forsvarsbygg følgende overordnede krav: Tilpasningsdyktig bygg Det er viktig for Forsvarsbygg å etablere tilpasningsdyktige bygg, med høy grad av generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Estetikk / arkitektur Bygget skal ha god arkitektonisk-, bygnings- og håndverksmessig standard med funksjonelle og gjennomarbeidede løsninger. Det vises til FBs arkitekturveileder som redegjør for målsettinger, vurderingskriterier og prosedyrer for arkitekturprosjektering og arbeidet i FBs arkitekturråd. Materialer og utførelse Ved materialanvendelse og utførelse skal det legges vekt på gode miljøkvaliteter, rasjonelt renhold og fornuftig vedlikehold. Til grunn for bygningenes krav til materialer og utførelser vises til Byggforsk byggdetaljer (NBI-blader) og NS 3420, Beskrivelsestekster for bygg og anlegg og installasjoner Standardens Del 1 Generelle krav med normale krav til toleranser og utseende til grunn. Det er svært viktig for energiforbruket (redusert ventilasjonsmengder) å benytte lavemitterende overflater innendørs.

25 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 3 av 10 Universell utforming I henhold til Lov om offentlige anskaffelser skal det tas hensyn til universell utforming. For lover, regler, publikasjoner mv vises det til Helse direktoratets link: http.// I hvilken grad universell utforming skal gjennomføres i spesielle bygg må avklares i hvert tilfelle. Det vises for øvrig til Forsvarsbygg Utviklings styringsdokument for universell utforming. Driftsøkonomi Det vektlegges at bygget er driftsøkonomisk. Driftskostnader skal beregnes. Alternativ energikilder/energireduserende tiltak vurderes. Tiltakene skal synliggjøres med beregninger for innsparinger. SD-anlegg: Bygget utstyres med SD-anlegg for sentral styring av oppvarmingssoner og ventilasjonssoner. Styringen skal være tilgjengelig både i tekniske rom og på sentralt sted for markedsområdet utenfor bygget. Miljø - Alle byggeprosjekter legges opp etter Rent bygg prinsippet. - Kildesortering av avfall gjennomføres i byggefasen - Det skal velges miljøvennlige materialer. LCC-beregninger Beregningene skal danne grunnlag for alternative material eller utførelsesvalg. Ved valg av materialer og utførelse skal det legges opp til middels vedlikeholds-intervaller i henhold til NBI , det vises også til NBI for beregning av livssykluskostnader. HUSK: FDV-dokumentasjon gjennom hele byggeprosessen HUSK: For å oppnå større fleksibilitet med hensyn til arealdisponering - må sprinkling av arealer vurderes som et alternativ. Byggdokumentasjon - Forvaltning, drift, vedlikehold /FDV) Alle bygg skal overleveres med fullstendig byggdokumentasjon forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Dokumentasjonen skal gjenspeile alle benyttede leverandører og materialer. Dette inkluderer også oppdaterte tegninger (As Built-dokumentasjon) for alle fagområder og infrastruktur Forsvarsbygg kan gjennom tilbudsdokumentene stille krav til entreprenøren. Det er entreprenørens ansvar å sørge for at dokumentasjon leveres i henhold til entreprisens krav og at dokumentasjon leveres forvalter før bygget tas i bruk. Byggeleder påser at entreprenør gjennom hele byggeprosessen ivaretar kravet om FDVdokumentasjon og har dette som et fast agendapunkt på alle byggemøter. De prosjekterende skal ta hensyn til at det legges opp til et fornuftig vedlikehold. Dimensjonering av konstruksjoner Alle konstruksjoner dimensjoneres etter NS 3490 med tilhørende laststandarder serien. Nyttelaster avklares med brukere og Forsvarsbygg. Branntekniske forhold Det utformes egen brannteknisk rapport. I nybygg, påbygg, tilbygg og ombygging skal det prosjekteres og utføres brannforebyggende tiltak, hvor brannteknisk sikkerhet og arkitektonisk kvalitet ikke kommer i konflikt med hverandre. Akustikk, lydisolering og støy Byggeforskriftene og NS 8175 "Lydforhold i bygninger". Forskriftskrav oppfylles med lydklasse C i NS 8175.

26 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 4 av 10 Tekniske installasjoner: Maks. støynivå fra tekniske installasjoner skal være iht krav klasse C iht NS For auditorier og spesielle rom kan det stilles strengere krav se tabell 13 NS Kravene gjelder "summen" av alle tekniske installasjoner. Heismaskin og ventilasjonsaggregater må vibrasjonsisoleres og ikke plasseres nær støyømfintlige rom. VVS- og el.-gjennomføringer må prosjekteres og utføres slik at de ikke umuliggjør lydisolasjonskravene. El-kanaler må dyttes/tettes og bør ikke benyttes gjennom vegger med lydisolasjonskrav Rw'= 48 db. Generelt vil det være behov for lydfeller for rom med krav Rw'= 48 db eller høyere, for å unngå overhøring mellom rommene. Utendørs støy: Støyskjerming fra utendørs støykilder begrenses slik at grenseverdier iht NS 8175, klasse C ikke overskrides. Tropisk tømmer og fredet skog Det skal ikke brukes tropisk trevirke eller materiale fra fredet skog. Veier og plasser Det tas hensyn til stedlig snømengde, slik at borttransport av snø unngås. I tilknyting til inngangspartier asfalteres gang- og kjøreveier. HUSK: Detaljer og løsninger skal være utført med overflater som gir enkelt renhold. Unngå støvsamlende og horisontale flater. Detaljer og løsninger skal være slik at man kommer til med renhold. Bygningsmessige tiltak inneklima Det benyttes materialer og utførelser som gir et godt inneklima. Benytt materialer med lav emisjon uten fare for fiberavgivelse eller absorpsjon av støv eller gasser. Unngå glassfiber og sugende underlag som samler støv. Med hensyn til avgassinger fra materialer vises til retningslinjer for dokumentasjon og bruk av materialer. Materialer med innhold av stoffer som finnes på SFT s OBS-liste er uønsket. Der det er faste himlinger skal det settes adkomstluker i forbindelse med rense- og inspeksjonsluker, ventiler, motorer, spjeld etc. Rommet over himlinger rengjøres, slik at hulrommet er fritt for støv ved overlevering. Bygningsmessige og tekniske installasjoner over himling rengjøres og betongtak evt. vegger forsegles mot partikkelslipp (støvavvisende maling / støvbinding ). Bygninger planlegges slik at det er mulig å gjennomføre en ren og tørr byggeprosess. Det vises til NBI-blader som omhandler temaet samt til RIFs publikasjon Rent og tørt - bygg. NB! Tretrinns renholdssoner Tretrinns renholdsoner Det skal legges vekt på at det ikke skal trekkes unødig med smuss inn i lokalene. Ved inngangspartier skal det være store tre trinns renholdssoner fotskraperist, børstematte og tørkematte med tilstrekkelig lengder. Fotskraperistene skal være kjøresterke og senket ned i gulvet/atkomstsonen. Klimapåkjenninger Det skal legges vekt på at alle materialer og utforming av detaljer i fundamenter, yttervegger og yttertak er slik at den løsning tåler de stedlige klimapåkjenninger.

27 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 5 av 10 Det forutsettes at de prosjekterende holder seg oppdatert og nyttiggjør seg anerkjente løsninger. HUSK: Godt fall på gulv. Sluk på laveste punkt. Våtrom Det skal legges vekt på gode løsninger i forbindelse med våtrom. Ved prosjektering skal preaksepterte løsninger angitt i Byggebransjens våtromsnorm (Fagrådet for våtrom og NBI) følges. Energiforbruk Se prosjekteringsveileder - fellesdel. 2. KRAV TIL BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER HUSK: Prosjektet må ta hensyn til eksisterende ledninger og rør. Øker belastningen på eksisterende VAR-installasjoner skal det fremlegges beregninger om eksisterende kapasiteter er tilstrekkelig; alternativt er en oppgradering av eksisterende ledningsnett. 20 Bygning, generelt Bygningsdelene prosjekteres i forhold til de belastninger det kan bli utsatt for. Det skal vektlegges stedlig byggeskikk og benyttes gode materialer med estetisk god utforming og tilpasset omgivelsene. Konstruksjoner, fasader, faste vegger og gulv i fellesareal bør ha materialbruk av høy kvalitet pga. stor slitasje. Alle flater skal være enkle å renholde. Alle installasjoner og tekniske rom skal være lett tilgjengelige for reparasjoner, suppleringer og endringer. 21 Grunn og fundamenter Fundamenteringsmåten planlegges, slik at bygget ikke får setninger som kan føre til skader på konstruksjoner og overflater eller som kan gi bruksmessige eller utseendemessige avvik. Vegetasjon og vekstjord i overflaten i byggegrop fjernes, graving, sprenging og klargjøring av byggegrop, bære og drenslag samt tilbakefylling utføres. Det skal være minimum 30 cm fra bakken og opp til utvendig veggkledning. Det må etableres et tilfredsstillende drenssystem med nødvendige stakekummer. Bortledning av overflatevann. Det skal være fall fra grunnmur for bortledning av overflatevann. 22 Bæresystemer Bæresystemet må utformes slik at det blir minst mulig innvendige bærevegger/søyler og dermed størst mulig fleksibilitet. 23 Yttervegger Bruk av glass i fasade begrenses slik at man unngår kjøling og økt varmetap. Glassfasader og vinduer tilrettelegges for effektivt renhold. Detaljer og løsninger utformes slik at vann og luft ikke trenger inn i konstruksjonene (krav til to-trinns tetting). Vann som trenger gjennom veggkledning, beslag mv skal dreneres ut uten at det oppstår skader. Vegger mot grunnen, skal ha utvendig isolering og nødvendig drenssjikt.

28 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 6 av 10 Yttervegger over mark (klimaveggen) Vindsperre som er godkjent av Byggforsk Teknisk Godkjenning. Det er en forutsetning at produktene benyttes i henhold til forutsetningene for godkjenningen. Varmeisoleringen skal være ubrennbar og tykkelser, slik at energiforbruk tilfredsstiller forskriftskrav. Dampsperren skal være 0,15 mm plastfolie eller tilsvarende. Monteres med klemte skjøter og uten punkteringer. For å unngå punkteringer av dampsperren monteres innvendig kledning på utlekting ca 50 mm, dampsperren monteres mellom utlektingen og bærende del av veggen, lektelaget isoleres. Standard nivå: Aluminiumsmantlede trevinduer U-verdi =1,2 W/m2K Inngangspartier i brennlakkert stål eller aluminium. Troms og Finnmark: Aluminiumsmantlede trevinduer U-verdi =0,7 W/m2K. Innside av yttervegg kan bestå av to lag gips eventuelt ett lag med robust gips, i rom/arealer med liten slitasje benyttes kun ett lag normal gips (administrasjon). Det innvendig eksponerte planlegges med robust gips eller tilsvarende på middels utsatte flater. På utsatte partier benyttes brystningsfelt av trefiberplater eller panel med høyde minimum 120 cm over ferdig gulv. Avvik fra disse prosjekteringsveilederne er bolighus. Flater med betong, betongstein eller tegl tilfredsstiller kravene. Der det er stort behov for opphenging av radiatorer, hyller, knekter og lignende brukes kryssfiner eller rupanel bak oppheng. Utvendig veggkledning - det benyttes primært bestandige materialer. Det benyttes få materialtyper i fasaden for å forenkle vedlikehold og holde antall overgangsdetaljer på et minimum. Vinduer skal ha energiglass med lave U-verdier. Generelt bør det være åpningsbare vinduer (vippevinduer) for rengjøring fra innsiden. Bygget bør planlegges slik at man unngår bruken av brannglass. Det må tas hensyn til opptredende støybelasting. Overlysvindu og takluker bør begrenses. Ytterdører Ytterdører utføres i metall. På mindre utsatte steder kan det vurderes å bruke tredører som er stålplatebeslått på nederst i felt under dørhåndtak. I boliger benyttes tredører. Døren utstyres med lås i samråd med bruker. Ytterdørene skal tilfredsstille krav til innbruddsikkerhet. Dører og glassfelt utormes, slikt at de ikke representerer fare for kollisjon. I dører og sidefelt skal eventuelle glass være sikkerhetsglass. Beslag, takrenner og nedløp Beslag, takrenner og nedløp skal være av metall for eksempel galvanisert stål. To meter over bakken skal være soilrør. Med stake og spylemuligheter. Hvor påkjørsler kan forekomme skal nedløpet også ha en avviserbøyle. Overgangen mellom soil og tynnplatenedløpet sikres, slik at vann og is ikke kan bygge seg opp i nedløpet. Nedsløpsrør utstyres med løvutkast. Solavskjerming Der forholdene ligger til rette for det, bør bygninger og andre forhøyninger i omgivelsene bidra til solavskjermingen.

29 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 7 av 10 Hvor det er nødvendig med utvendig solavskjerming, bør det løses med faste konstruksjoner og kun unntaksvis med utvendige persienner. Innvendig solavskjerming bør unngås. Persienner mellom glassene i isolerruter skal ikke benyttes. Behandling Trepanel behandles med grunning og beis/maling. 24 Innervegger Innvendige bygningsdeler bør være utformet slik at disse kan endres uten å berøre byggets primære bygningsdeler. Innervegger av glass bør begrenses. Ikke-bærende vegger bør være av lett type. Ved spesielle krav til brann, akustikk, sikkerhetsaspekter eller svært robuste overflater, kan det velges andre løsninger. Av hensyn til byggets fleksibilitet bygges lette vegger etter at golvbeleggene er lagt. Overflater av betong, betongstein, tegl eller lettbetong tilfredsstiller kravene til robuste overflater. For øvrig kan overflater bestå av to lag gips eventuelt ett lag med robust gips. I rom/arealer med liten slitasje benyttes kun ett lag normal gips (administrasjon) - eventuelt i kombinasjon med brystningsfelt av trefiberplater eller panel. Der det er stort behov for opphenging av hyller, knekter og lignende brukes kryssfiner bak oppheng eller eventuelt rupanel. HUSK: Dører og glassfelt utformes, slik at de ikke representerer fare for kollisjon. I dører og sidefelt skal eventuelle glass være sikkerhetsglass. Dører Det benyttes kompakte dører av solid type med rengjøringsvennlig overflate. I trafikkerte arealer skal det vær påmontert sparkeplate. Der det benyttes trekarmer må det spesifiseres at disse festes med kiler for å unngå vridninger i karm. Behandling Innvendige veggoverflater i forskjellige romtyper: Våtrom: Keramisk flis / vinyl Oppholdsrom: Akryl- / alkydmaling, glans min Inngangspartier/ganger: Klar overflatebehandling alternativt Akryl- / alkydmaling, glans min Sekundære rom: Klar overflatebehandling eller alternativt Akryl- / alkydmaling, glans min Verksted: Klar overflatebehandling eller alternativt Akryl- / alkydmaling, glans min Undervisningsrom: Akryl- / alkydmaling, glans min Listverk og foringer av tre males med alkydmaling glans min 40 Det kan benyttes lavemitterende, oljer, lakk og maling, for reduserer behovet for luftvekslinger.

30 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 8 av 10 HUSK: Radonsperre eller andre tiltak i områder med radongasser. 25 Dekker Gulv på grunnen skal ha tilfredsstillende fuktbeskyttelse (drenering, fuktsperre og varmeisolering). Gulvbelegg Dekkene skal ikke avgi fuktighet, salter og lignende som kan skade tette golvbelegg Før det legges gulvbelegg skal fuktinnholdet i dekket ikke være høyere enn 90% RF for linoleum og 85% RF for PVC-belegg. Det skal være hulkil mot vegg 5 cm oppbrett eller robust fotlist. Nedenfor er det angitt forslag til golvbelegg og overflater. Det tas hensyn til arealets bruk og tilsmussingsgrad. Primært velges farger som er smusskamuflerende for eksempel grå med sort melering. Våtrom: Flis med moderat anti skli belegg / 2,0 mm homogen vinyl. Oppholdsrom: Vinyl m PUR / linoleum Ganger: Gummibelegg uten knotter/vinyl m PUR / linoleum Sekundære rom: Vinyl m PUR / linoleum Verksted: Støpte belegg, maling på betong, epoxy- / akrylbelegg Undervisningsrom: Vinyl m PUR / linoleum Inngangsparti: Kompakte vinylfliser/ Skifer (poretettet) //Gummibelegg uten knotter/vinyl m PUR Himlinger anvendes i den grad dette er nødvendig for å imøtekomme krav til lyd og miljø. Eventuell mineralull skal være forseglet. Himlingsplater klipses fast slik at lettere renhold er mulig Åpne løsninger bør vurderes. Det vurderes om tekniske føringsveier kan ha nedsenket himling. Det benyttes i så fall bestandig himling med inspeksjonsluker. Nedhengte himlinger skal også kunne rengjøres med vann (fuktig klut). Akustiske felter bør være av type som ikke skades lett. (Benytt for eksempel perforerte gipsplater). Overflater på innvendige himlinger på rom med faste himlinger males med akryl- / alkydmaling med glans min glans Oppheng og innfesting dimensjoneres for eventuelle tilleggslaster fra armaturer, ventiler etc. 26 Yttertak Takkonstruksjoner dimensjoneres for stedlige vind og snølaster. Det tas hensyn til lokale forhold som kan påvirke reel opptredende last. Plassering av tak gjennomføringer må gjøres på en slik måte at snøbelastning / takras ikke skader gjennomføringen eller taket. Normalt skal løsninger med kalde, ventilerte tak med utvendige nedløp benyttes. Det stilles krav til fall på tak. Minimum 23 o for kalde ventilerte tak. Eventuelle flate tak utformes som varme tak med min fall 1:40 og med innvendige nedløp, minimum to nedløp. Redusert isolasjon ved nedløp. Overløp monteres over inngangspartiet slik at tette sluk blir varslet. Taktekking av takstein eller takpanner av annet materiale. Nødvendig lufting og underlagspapp benyttes på skråtak med stort nok fall - med utvendige nedløp.

31 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 9 av 10 Flate tak utformes med tekket med 2 lag asfaltpapp (NS 3530 U3 + O3P). Snøfangere og utstyr på tak Alle tak hvor snøras kan skape problemer skal ha snøfangere av varmgalvanisert stål. Den nederste snøfangeren plasseres så nær takfot som mulig og utføres med sperre slik at snø og is ikke kan gli under fangeren. Leidere, takstiger og lignende utføres i varmgalvanisert stål. 27 Fast inventar Med fast inventar menes inventar som må til for å dekke byggets funksjon. Inventaret er normalt fastskrudd. Det vektlegges vurdering av kvalitet, god funksjonalitet, brukervennlighet og tilgjengelighet for vedlikehold og utskifting. Der det er funksjonskrav og forskriftsrelatert inventar monteres dette etter gjeldende godkjente forskrifter. Veggkonstruksjon tilrettelegges for fastmontering av inventaret. Dette kan gjøres med større spikerslag, rupanel eller fiberplater bak veggkledningen. Monteringsferdige ildsteder: I henhold til montasjeveiledning fra leverandør og gjeldende brannforskrifter. Kjøkkeninnredning: Leveres i nøktern utførelse og enkel vedr renhold. Slette renholdsvennlige flater. Benkeskap tilpasset kildesortering for kommunen. Innredning og garnityr for våtrom: Nøktern utførelse og enkel vedr renhold. Vegghengte toaletter og innredningsløsninger. Skap og reoler: Fast montert innredning. Sittebenker, stolrader, ord: fastmontert i gulv i auditorier, kinoer ol. Skilt og tavler: Opplysnings- og henvisningsskilt samt oppslags- og skrivetavler. Vindus og gardinbrett: innvendig, enkel utførelse. Skifting av gardiner må kunne gjøres uten demontering Alle faste innredninger plasseres slik at de ikke blir skadet av eller skader dører og vinduer. 28 Trapper, balkonger m.m. Trapper og ramper: innvendig i treverk, stål eller betong/murverk, alt etter bygningstype. Balkonger: trykkimpregnert tre, strekkmetall eller betong, avhengig av bygningstype. Rekkverk, håndlister og fendere: treverk, galvanisert eller lakkert metall. Baldakiner og skjermtak: Nøktern utførelse tilpasset fasaden. Piper, plassbygde ildsteder mv: I henhold til byggeforskrifter og monteringsveiledning fra leverandør. System for fasadevask: I henhold til montasjeveiledning fra leverandør. Behandling Belegg på terrasser, balkonger og utvendige trapper og ramper utføres i robuste materialer.

32 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 10 av 10 6 ANDRE INSTALLASJONER 61 Prefabrikkerte rom Prefabrikkerte kjølerom og fryserom Rommene utformes som rom i rom hvilket betyr at rommene ikke plasseres direkte mot yttervegger eller tak. Rom bygges opp av prefabrikkerte elementer bestående av lakkerte stålplater med Polyuretan skum (PUR). Det velges overflatebehandling er hygienisk og som krever enkel rengjøring. Tykkelsen på elementene tilpasses krav til temperatur i rommet. Normale tykkelser mm. Elementer må være helt luft- og damptette særlig gjelder dette fugetettingen mellom elementene, rundt gjennomføringer og mot nabokonstruksjoner som golv og tak. Det kan være aktuelt å forsterke gulvet med et ekstra lag med utskiftbare og fuktbestandige kryssfinerplater. NB! Det velges prefabrikkerte baderom, der det er praktisk mulig, hvis ikke antallet baderom er for lite for en gunstig leveranse. Prefabrikkerte baderom / våtrom Alle materialer skal være bestandige mot de opptredende fysiske og miljømessige påkjenninger. Baderommene skal ha membraner i henhold til Våtromsnormen med godt fall til sluk. Hjørner utføres med mekanisk forbindelse og vanntette sammenføyninger. Det velges keramiske fliser på gulv og vegger med høy kvalitet iht NS-EN 121 «Våtpressete fliser med lav vannabsorpsjon» eller NS-EN 176 «Tørrpressete fliser med lav vannabsorpsjon». Utvendig side av veggelementene og hjørnesammenføyninger, der disse er eksponert skal være klar for sparkling, eventuelt overmalingsprodukt og maling på plassen. Ved sammenbygging i hjørner skal det utfylles med vanntettingsbinder og innvendig silikonfuge for vanntett forbindelse. Gulv Gulvkonstruksjonen utføres som en selvbærende, vanntett gulvplate i armert betong, tykkelse ca mm. Gulvplaten støpes med oppkant for vanntett forbindelse mellom vegg- og gulvelement og gulvflis Vegger Vegger utføres i mm armert lettbetong (foretrukket utførelse) med innstøpte rørledninger, tomrør og tilslutningsbokser. Overgangen gulv/vegg utføres med påstrykningsmembran med forsterkningsbånd Den nederste delen av veggen trekkes tilbake, slik at gulvflis kan føres oppover vegg. Vegger kan utføres med 400 mm brede kassetter, 1 mm tykke stålplater med 9 mm gips pålimt på baksiden. Inn mot rommet er det 5 mm butylbånd i plateskjøtene og tetningsbånd over plateskjøtene og veggflis. Himling Himling utføres med robust våtromsplate malt med våtromsmaling.

33 PROSJEKTERINGSVEILEDER - VVS Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 1 av 27 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generelt INNLEDNING... 4 FORMÅL... 4 GYLDIGHETSOMRÅDE FUNKSJONER BYGNINGSUTFORMING BEREGNINGER UTFORMING AV TEKNISKE ANLEGG ENERGIMERKING DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS FORPROSJEKT TILBUDSDOKUMENTER TEGNINGER DRIFTSUTGIFTER KOORDINERING ENØK-RÅDGIVER PRODUKTNAVN IGANGKJØRING, PRØVING, FABRIKKTESTER OG TOTALTESTER EMP BESKYTTELSE HALOGENFRITT UTSTYR RENT TØRT BYGG GJENBRUK AV UTSTYR HENVISNING TIL LOVER OG FORSKRIFTER OG ANDRE PUBLIKASJONER Sanitæranlegg GENERELT SANITÆRANLEGG BUNNLEDNINGER... 9 Avløp... 9 Vann /Vanninnlegg LEDNINGSNETT Avløpsledninger i opplegg Vannledninger Tilkoplinger til utstyr Rørgjennomføringer Stakepunkt for bunnledninger Luftinger ARMATUR Stengeventiler Armaturer UTSTYR Sluk Brannslokkemateriell WC/Klosett Servanter Vaskekar Utslagsvask Urinal Varmtvannsberedning... 12

34 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 2 av 27 Utskillere Varmekabler i utstyr Øvrig utstyr Innvendige pumpekummer ISOLASJON INNREGULERING, PRØVING, KONTROLL Krav til tetthet Protokoller Varmeanlegg GENERELT VARMEANLEGG Varmesentral Varmepumpe Fjernvarmeanlegg Varmeanlegg Dampanlegg Gatevarme LEDNINGSNETT Varmeledninger Fjernvarmeledninger Varmelåser i shuntkoblinger: Tilkoplinger til utstyr ARMATUR Ventiler for avstenging Automatiske lufteventiler Shuntventiler UTSTYR Radiatorer/konvektorer Radiator/konvektorventiler Filter (slamsamler) Luftseparator Termometre og Følere Manometre og følere Målenipler Pumper Energimåling Ekspansjonssentral Kjeler Tanker ISOLASJON INNREGULERING, PRØVING OG KONTROLL Generelt Krav til vannmengder Krav til tetthet Protokoller Brannslukking Gass og trykkluft GENERELT GASS OG TRYKKLUFT LEDNINGSNETT Ledningsnett Vegg- og gulvgjennomganger - hylser Tilkobling til utstyr Trykkprøving ARMATUR Ventiler for avstengning Reduksjonsventiler UTSTYR Trykkluftfilter Kompressor... 21

35 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 3 av 27 Kjøletørker Drensledninger Automatikk Kondensutskillere ISOLASJON PRØVING, INNREGULERING Kulde GENERELT KULDE Luftbehandlingsanlegg GENERELT LUFTBEHANDLINGSANLEGG El-forbruk: Dimensjoneringskriterier Krav til innendørs lydtrykksnivå fra tekniske installasjoner Krav til utendørs lydnivå: KANALER OG ANLEGGSDETALJER Luftinntaket LUFTFORDELINGSUTSTYR Ventiler LUFTBEHANDLINGSUTSTYR Luker/inspeksjonsåpninger/aggregathus Vifter Filter Varmegjenvinnere Batterier Spjeld Instrumentering ISOLASJON INNREGULERING, PRØVING OG KONTROLL Krav til luftmengder: Overtagelse og kontroll: Luftkjøling Diverse SENTRALSTØVSUGERANLEGG BEFUKTNINGSANLEGG AVFUKTNINGSANLEGG Automatisering GENERELT AUTOMATIKK Vedlegg SKJEMA FOR ELEKTRISKE KOMPONENTDATA SKJEMA FOR VANN/LUFTMENGDER OG TRYKKFALL... 27

36 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 4 av 27 1 Generelt 1.1 Innledning Denne prosjekteringsveilederen angir de ytelser som rådgivende ingeniør automatikk/vvs/elektro skal levere i forbindelse med byggeprosjektet. Det skal prosjekteres slik at forprosjektet fremstår som komplett, gjennomtenkt og spesifikt. Forprosjektet skal danne grunnlag for fastsettelse og godkjenning av husleie, og det skal danne grunnlag for detaljprosjektering og bygging Prosjektveilederne henvender seg primært til de prosjekterende, men er også en informasjon til bruker og forvalter. Veilederen angir også hvem den prosjekterende skal kontakte om det oppstår behov for nærmere avklaringer i prosjekteringsarbeidene. Prosjekteringsveilederen kan ses på som den generelle del av kravdokumentet (byggeprogammet) ved at kravdokumentet angir hva slags bygg/anlegg som skal prosjekteres, mens prosjekteringsveilederen angir nærmere på hvilke måte og hvilke krav en kan forvente av sluttresultatet. Prosjektveilederen er beregnet for konvensjonelle bygg/anlegg. For spesielle prosjekt som fortifikatoriske -, operativt vitale -, ammunisjonsanlegg og lignende, vil det være avvik i forhold til denne veileder. Formål Prosjekteringen skal skje i hht. offentlige bestemmelser, herunder forordninger og direktiver som gjøres gjeldene gjennom EØS-avtalen og i samråd med stedlige myndigheter. Dersom det er avvik fra kravene i kravdokumentet skal den prosjekterende varsle prosjekteringsleder og skriftlig avviksmelding sendes lokal forvalter omgående. Det skal legges særskilt vekt på funksjonalitet, fleksibilitet, samt energi-, miljø- og driftsmessige gunstige systemløsninger. Ved hjelp av Livssyklusanalyser (LCC) skal rådgivende ingeniør automatikk/vvs/elektro foreta konsekvensvurderinger av alternative løsninger. Gyldighetsområde Veilederen er laget for konvensjonelle bygningstyper og skal så langt mulig gjelde for alle typer bygg og anlegg i Forsvaret. Dette dokumentet skal sammen med alle andre grunnleggende dokumenter suppleres med spesifikke prosjektkrav til en samlet dokumentasjon for prosjektet. Spesifikke prosjektkrav Prosjekteringsveiledning for VVS-anlegg Forskrifter og lignende

37 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 5 av 27 Ved prosjekteringen skal det velges gunstige og sikre systemløsninger for energi-, miljø- drift og vedlikehold. Alle tidsfaser i bygg/anleggets levetid skal behandles ut fra en miljø- og energivennlig betraktning. Energiøkonomiske løsninger skal prioriteres. Som merkesystem benyttes Tverrfaglig merkesystem for bygninger (Statsbyggs standard PA0802, siste versjon). Denne veilederen gir generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse av VVS anlegg i nybygg og ombygginger i Forsvaret. Veilederen skal benyttes av Forsvaret, prosjekterende og utførende. Avvik fra denne veilederen skal være opplistet og begrunnet. Begrunnelsen skal være tilgjengelig for Forsvarsbygg(FB) og fremlegges på forespørsel. For lokaler med andre krav eller spesielle forutsetninger skal veilederen benyttes i den grad de kan tilpasses til disse lokalene. For fortifikatoriske anlegg henvises også til Fortifikasjonshåndboken. PBL benytter i mange av sine beskrivelser utrykket "bør". Dette er en anbefaling og skal for FB i størst mulig grad betraktes som en kravformulering. Avvik kan godkjennes av FB. 1.2 Funksjoner Prosjektskjema og romprogram danner grunnlaget for prosjekteringen. Det skal velges tekniske løsninger og materialer som gir en tilfredsstillende dekning av de ønskede funksjoner på en nøktern og økonomisk måte sett i livsløpssammenheng. Tilrettelegging for rasjonell drift og enkelt vedlikehold skal vektlegges. 1.3 Bygningsutforming I prosjekteringsfasen må ansvarlig prosjekterende for VVS anleggene til enhver til ha et nært samarbeid med arkitekt og øvrige rådgivende ingeniører. Spesielt gjelder dette med tanke på bygningsutformingen og materialvalg og de konsekvenser dette har for VVS anleggene. Målet er å oppnå et optimalt inneklima med så lave driftskostnader som mulig. Det etableres gode føringsveier, både horisontalt og vertikalt, for tekniske installasjoner som også sikrer fleksibilitet ved fremtidig ombygging. Alle føringsveier skal derfor være lett tilgjengelige, både for inspeksjon av installasjonene og for eventuell påkopling for utvidelse. Tekniske rom plasseres slik at det gir en enkel atkomst og forenkler senere utskifting av store komponenter. Atkomst via stiger eller nedfellbare trapper aksepteres ikke som eneste adkomstmulighet. Ansvarlig prosjekterende VVS skal påse at det blir avsatt plass for det utstyr som skal installeres, både med hensyn til den daglige drift, renhold, reparasjoner og utskifting. Nøkternhet i areabehov skal etterstrebes. Dersom de avsatte arealer til tekniske installasjoner ikke er tilstrekkelig for å sikre grei atkomst og plass både for tilfredsstillende utførelse og vedlikehold, påligger det prosjekterende ansvaret for å meddele dette til FB, i skriftlig form. Det tas hensyn til støy fra VVS-tekniske rom mot tilliggende rom. VVS-tekniske rom utstyres med sluk og hulkile i de tilfeller det er fare for vannsøl. Ytterligere tiltak som utvendige solavskjerming eller solreflekterende glass skal anvendes før kjøling kommer i betraktning. Det skal tilstrebes robuste anlegg, som møter fremtidig bruk og sikre, minimal ombygging.

38 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 6 av Beregninger Ansvarlig prosjekterende VVS skal sende alle tekniske beregninger samt forutsetninger for disse til FB som dokumentasjon. FB vurderer i hvert enkelt prosjekt hvorvidt det skal iverksettes 3. partskontroll av beregningene. 1.5 Utforming av tekniske anlegg VVS-tekniske anleggene skal til enhver tid planlegges og prosjekteres iht. gjeldende lover, forskrifter og spesielle bestemmelser fra FB. Aktuelle henvisninger er: ARBEIDSTILSYNETS BESTEMMELSER EU S ENERGIDIREKTIV NORMALREGLEMENTET FOR SANITÆRANLEGG PRENØK VENTØK VARMENORMEN KULDENORMEN VÅTROMSNORMEN RØRLEGGERHÅNDBOKA NBI BYGGDETALJBLADER. FORSVARETS LOGISTIKKDIREKTIV (FLD) 1.6 Energimerking Alle nye bygg og bygg som rehabiliteres skal sertifiseres i henhold til energimerkeforskriften. Sertifikat skal henges opp på synlig plass i inngangspartiet. 1.7 Drifts- og vedlikeholdsinstruks Det skal utarbeides Bygg- og Anleggsdokumentasjon for VVS anlegget i henhold til de retningslinjer som gjelder for FB. 1.8 Forprosjekt Plantegninger utarbeides i målestokk 1:100 eller 1:200. I forprosjektet skal inngå: Situasjonsplan der byggets plassering i forhold til vann, avløp, el-forsyning, fjernvarme etc. er vist. Vertikale og horisontale hovedføringsveier for tekniske installasjoner. Systemvalg Flytskjema Helhetlig systembeskrivelse av de tekniske installasjoner. Kostnadsoverslag Energi- og effektbudsjett skal beregnes.

39 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 7 av Tilbudsdokumenter Under utarbeidelse av tilbudsdokumenter for de tekniske installasjoner skal den ansvarlig prosjekterende VVS ta hensyn til at tilbudsdokumentene skal dekke FBs funksjonskrav. Det stilles entydige krav til terminologi, tekniske bestemmelser og redigering av anbudsbeskrivelser. Grunnlaget for redigering av anbudsbeskrivelsen er NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg, NS3451 Bygningsdelstabell og NS 3420 Beskrivelsestekster/tekniske bestemmelser. Tilbudsbeskrivelsen skal utarbeides digitalt iht. de krav som gjelder for FB Tegninger Tegninger som skal inngå i tilbudsdokumentasjonen: (ved totalentrepriser tilpasses tegningslisten i samråd med FB) Situasjonsplan Bunnledningsplan Etasjeplaner Takplaner Nødvendige snitt Skjemategninger Oppleggskjemaer Systemtegninger (flytskjema) Detaljtegninger Romskjemaer (Tverrfaglig) Nummerering skal utføres iht. FB sine retningslinjer Ved totalentrepriser utarbeider totalentreprenøren de ovennevnte tegningene. Tegningene skal påføres tekst for: dimensjoner kapasiteter nødvendig forklarende tekst løsningsdetaljer som er viktige for utførelsen, som for eksempel o rør i rør der dette benyttes o overgang mellom PP rør og MA rør på bunnledningene o all isolasjon (termisk, brann, lyd) o detaljert brannskilleangivelse o Entydig anvisningssted av montasjested Arbeidstegninger skal normalt være i målestokk 1:50. a) Hvor rørledninger, kanaler og kabelbaner skal dele plass i f. eks. en korridorhimling eller en sjakt, må det ved målsetting angis den plass som er reservert for de enkelte anleggsdeler b) Overalt hvor plantegning ikke gir et klart bilde av lednings og kanalføringer, må det tegnes snitt som viser dette. I tillegg bør isometrisk perspektiv utarbeides. Eksempelvis kan nevnes vanskelige kryssinger og retningsforandringer.

40 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 8 av 27 c) Rombetegnelse og romnummer skal framkomme på VVS-tegningene i samsvar med arkitektens tegninger. d) Koteangivelser påføres VVS-tegninger. e) Bunnledningene tegnes med sanne vinkelgrader for avgreninger og bend. f) Utvendige kummer skal koordinatbestemmes iht. digitalt kartverk (GIS) g) Innvendig i bygget påføres rør og kanaler enten kotehøyder eller avstand fra nærmeste dekke. h) Tegningen må tekstes slik at håndverkeren forstår hva som skal utføres og hvordan det skal utføres. i) Plantegninger skal inneholde forklarende symboloversikt j) Rør med dimensjon større enn DN 100 tegnes som sann dimensjon inklusive isolasjon og mantel. k) Ventilasjonskanaler tegnes med isolasjon og mantel. Etter at bygget er sluttført, skal tegningene ajourføres. Følgende standardblad legges til grunn for utførelse av VVS tegninger: NS 3039 Karttegninger og tegningssymboler for rørledningsnett NS 3040 Tegnsymboler for varme-, ventilasjons- og sanitærinstallasjoner Driftsutgifter I samarbeid med de øvrige prosjekterende skal det utarbeides LCC (Life Cycle Cost). Systemvalg skal synliggjøres gjennom LCC-beregninger. Ansvarlig prosjekterende VVS skal beregne byggets energiog effektbehov. For bygg som har stort vannforbruk skal også vannforbruket spesifiseres. Beregningene skal imøtekomme energiforbruk i henhold til NS3031 samt egen beregning for reelt forbruk i henhold til blant annet sted, belasting og driftstid Koordinering Ansvarlig prosjekterende VVS har ansvaret for å koordinere alle grensesnitt innenfor VVS faget, mellom VVS og automatikk, VVS og elektro og VVS og bygg ENØK-rådgiver Det skal etableres en egen ENØK-rådgiver (normalt RIV) som er ansvarlig for at Forsvarsbygg sine energimål blir ivaretatt Produktnavn Den prosjekterende skal dokumentere at det finnes minst 2 produkter som tilfredsstiller ytelseskravene som han beskriver. Det inntegnede utstyrets fabrikat og type kan angis til orientering Igangkjøring, prøving, fabrikktester og totaltester Alle anlegg skal igangkjøres etter prosedyrer angitt under de ulike fagkapitler. Plan for arbeidet samt rapporter utarbeides og sendes FB. Enkelte systemer skal prøves med full belastning i 24 timer. Hvilke systemer vil fremkomme av beskrivelsen. For å kontrollere at alt funksjonerer tilfredsstillende skal det kjøres totaltester der funksjoner og drift testes mot elektriske anlegg som reservekraft, UPS, brannalarmanlegg mm. Utførlig rapport utarbeides.

41 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 9 av 27 For større utstyr som får stor innvirkning på fremtidige driftsutgifter der en har vansker med å kontrollere utstyrets ytelse ved ulike driftsbetingelser etter installasjon, skal det gjennomføres fabrikktest etter fastsatt program fra akkreditert laboratorium EMP beskyttelse Utførelse av VVS-installasjoner i forbindelse med anlegg som er TEMPEST, EMP og EMI beskyttet skal være i henhold til EMPP-håndbok utarbeidet av FLO/IKT. Prosjektleder må påse at ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende gjøres kjent med disse bestemmelsene og at de følges Halogenfritt utstyr I fjellanlegg skal det ikke benyttes rør og utstyr av PVC eller PVDF. Ledninger og utstyr i tavler og annet utstyr skal være halogenfritt dersom ikke annet er bestemt av FB Rent tørt bygg Alle byggeprosjekter skal underlegges krav til rent, tørt bygg Gjenbruk av utstyr Det skal i hvert enkelt prosjekt vurderes hvorvidt gjenbruk av utstyr er aktuelt Henvisning til lover og forskrifter og andre publikasjoner Byggetiltak i Forsvaret er underlagt norsk lov. Det påhviler aktørene i byggeprosjektene å skaffe tilveie relevante dokumenter. Det gjøres oppmerksom på at det finnes lokale bestemmelser som gjelder i den enkelte kommune. Det vises for øvrig til Kvalitetssikringssystemet til FB når det gjelder spesielle løsninger innen deler av enkeltfag som for eks. smøregraver, EMP etc. 31 Sanitæranlegg 310 Generelt sanitæranlegg Anlegget skal prosjekteres etter Normalreglement for sanitæranlegg og Byggebransjens våtromsnorm Hærverkssikker utførelse skal vurderes. For utvendige anlegg henvises til "Funksjons- og ytelseskrav VA anlegg." 311 Bunnledninger Avløp Bunnledninger legges med rør og deler av Polypropylen, NS 3630 Alle bunnledninger skal spyles rene. Renhet skal dokumenteres før overtakelse kan finne sted. Vann /Vanninnlegg Utvendige ledninger kan legges av PE-rør med deler NT10 etter NS Heltrukne rør fra hovedledning fram til utvendig hovedstoppekran og videre heltrukken inn til innvendig hovedstoppekran. Ved større dimensjoner hvor skjøting er nødvendig, skal grube benyttes. Behov for tilbakeslagsventil skal vurderes i hvert enkelt tilfelle i henhold til NS-EN Kjøresterkt lokk skal vurderes på utvendig stengekran. Innvendig hovedstoppekran skal være lett tilgjengelig og være godt merket. Større ventiler skal forankres med innstøpte bolter og innsettes med reduksjonsratt. Hvert bygg skal ha vannmåler med integrert elektronisk telleverk som kan avleses fra SD-anlegg. Følgende tekniske krav gjelder for vannmålere:

42 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 10 av 27 Data skal kunne lagres lokalt og hentes opp via Mbus eller lignende til nærmeste undersentral og videre til SD-anlegg. Vanninnlegget skal ha filter med by-pass, sil i rustfritt stål 200 mesh perforering (0,07 mm)og manometer. Reduksjonsventil skal alltid vurderes og skal monteres der hovedvannledningens trykk er eller kan bli 6 bar eller mer. 312 Ledningsnett Avløpsledninger i opplegg Avløpsledninger skal legges av støpejernsrør og deler (MA-rør), NS Vannledninger Innvendige vannledninger legges normalt av kopperrør. Andre rørkvaliteter bør vurderes ved lave PH verdier. Kunststoffrør benyttes kun ved "rør i rør system. Dersom rør i rør beskrives skal det godtgjøres at forrøret ikke sprekker, og normal levetid skal oppgis. Skjulte rørinstallasjoner må være inspiserbar og utskiftbar. Korte, synlige avstikkere til utstyr legges av harde, forkrommede kopperrør og deler. Der det er nødvendig, utstyres varmtvannsforsyningen primært med sirkulasjonsledning. Der det for varmt forbruksvann beskrives selvregulerende varmekabel, skal det godtgjøres at varmekabelen opprettholder min. 60 o C i vannet. For å hindre vekstgrunnlag for legionella skal det søkes å legge egne rørstrekk til dusjanlegg. Det er utarbeidet egen veileder på utførelse av Legionella sikre tappevannsløsninger i FB. FHI har laget egen veileder for det samme. Ledningsnett legges ikke inne i yttervegg eller andre steder der frostfare oppstår. Tilkoplinger til utstyr Forbindelse med varmtvannsbereder, pumper, varmeveksler, ventiler etc. skal utføres med unionseller flenseforbindelse, slik at utskiftninger og frakoplinger lett kan foretas. Rørgjennomføringer Alle rørgjennomføringer i vegger og dekker skal være av korrosjonsbestandig type med forkrommet dekkskive/hette, pakning og forsynes med hylser i støpte og murte konstruksjoner. Stakepunkt for bunnledninger Det kan benyttes egne stakerør i stedet for kummer, leveres komplett med ters, rustfritt toppdeksel i 2 mm plate, senkehodeskrue for sekskant nøkkel. I rom med flisgulv, fellesrom og gangareal innstøpes/pusses 300 x 300 mm lokk i ramme tilpasset gulvbelegget i de enkelte rom. Stakerørene plasseres unna gangsoner. Luftinger Alle bygg skal ha hovedlufting over tak. Vakuumventiler bør unngås.

43 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 11 av Armatur Stengeventiler Alle opplegg forsynes med stengeventiler med unioner på sekundærsiden. Foran alt utstyr som skal tilknyttes vannledning, monteres hendelfrie kuleventiler. Armaturer Armaturer skal leveres som ettgreps. Tappesteder, utstyr etc. skal utstyres med vannbesparende anordninger. Dusjbatteri skal være typen "1. greps trykkstyrt termostatbatteri". Dusjhode 8-10 liter/min. Utvendige kraner leveres som frostsikker vannutkaster. 315 Utstyr Sanitærutstyr skal fortrinnsvis ikke plasseres på yttervegg. Feste av utstyr: I lettvegger: 2 mm stålplate mellom stenderverket, evt. trestendere for feste av utstyr. Utstyr på betongvegger; festes med ekspansjonsbolter. For mindre utstyr nyttes plastplugger. Utstyr på murvegger festes med gjennomgående bolter med stor innfelt stoppskive. Sluk Sluk installeres i alle våtrom, tekniske rom, kjøkken, samt rom med urinal. Sluk der vannlås kan bli tørt, skal så langt det er mulig, være anboret med avløp fra servant eller annet rent avløp. Avløp fra urinal skal ikke anbores på sluk. For alle sluk skal det i umiddelbar nærhet være tappemulighet for vann. Brannslokkemateriell Det skal medtas nødvendig antall brannslangeskap, fortrinnsvis for innfelling i vegg, pulverapparater, CO 2 -apparater, etc. Brannslanger som også skal benyttes til spyling skal være med grønn trommel. WC/Klosett Klosett skal være i hvit porselen med 2- knappsystem og med en maks vannmengde på 6 l. Det benyttes veggklossett med utenpåliggende sisterne. HCWC er et klart unntak. Servanter Skal være i hvit porselen, forkrommet flaskevannlås og avløpsrør. Oppløfteventil benyttes ikke. Avløpsrørene skal fortrinnsvis legges "skjult". Vaskekar Leveres komplett i rustfritt stål med bakplate, overløp, vannlås, kuleventil. Utslagsvask Leveres komplett i rustfritt stål med bakplate, overløp, vannlås og bøtterist. Hellekant 650 mm over gulv. Alle utslagsvasker monteres med støttebøyle i rustfritt stål som festes i overkant golvlist. Armaturens utløpstut monteres 400 mm over hellekant. Alle tekniske rom skal ha utslagsvask med blandebatteri m/mulighet for tilkopling av spyleslange.

44 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 12 av 27 Urinal Urinalrenner skal være i rustfritt stål. Enkeltstående urinaler skal være i porselen. Urinaler med vannspyling leveres komplett med forkrommet flaskevannlås og avløp. Vannledning fram til utstyr skal være forkrommet. Forkrommet hette. For urinaler skal automatiske spyleanlegg med filter, fotocelle og urbryter generelt benyttes. Alternativt for enkeltstående urinal kan spyleventil benyttes. Anlegget må anordnes for regelmessig spyling minst to ganger i døgnet. Urinaler uten vannspyling skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Varmtvannsberedning Beredere skal normalt ha både sentral varmetilførsel og el-kolbe. Det vektlegges minimum akkumulering og maks varmeveksling mot fjernvarme. Beredertemperaturen skal være minimum 70 C. Utgående tappevann skal ha sentral regulerbar begrensning. Utgående tempertur reguleres i henhold til legionellaforskriften. Det vises spesielt til egen Legionella-veileder. Hver bereder utstyres med maskintermometer. På varmvannsledningen etter blandeventil og på sirkulasjonsledningens retur. monteres maskintermometre. Følerlomme (for følerelement tilkoplet SD-anlegg) klargjøres likeså. Sikkerhetsventilene skal ha brutt avløp av solid kvalitet ført til sluk. Beredere skal ha tappemulighet i bunn, med brutt avløp av solid kvalitet ført til sluk. Utskillere Utskillere skal ha automatisk varsling for tømming med signal til SD-anlegg. Varmtvann for spyling legges frem. Varmekabler i utstyr Bygningen skal fortrinnsvis utformes slik at varmekabler i taksluk etc. kan unngås. Øvrig utstyr Vaskemaskin/oppvaskmaskin skal utstyres med lekkasjesikring. Må ellers kun monteres i rom med sluk. Skap for rør-i-rør anlegg skal monteres på vegg. Skal aldri monteres på yttervegg. Avløp fra skap skal føres ut av vegg med synlig, kontrollerbart avløp! Innvendige pumpekummer Overvann- grunnvann- og spillvannspumper i innvendige pumpekummer skal kunne løftes ut av kum for vedlikehold. Nødvendig løfteredskap medtas. I tilknytning til innvendige pumpekummer for spillvann skal det være tilfredsstillende vaskemulighet for betjeningen. Servantbatteri skal være berøringsfri. 316 Isolasjon Varme ledninger isoleres med mineralullisolasjon med ytterkledning. I varmesentraler og andre utsatte steder skal isolasjonen mantles med egnet materiale (metallmantling). Alle avslutninger utføres med mansjetter. Alle ledninger hvor det kan oppstå kondens må isoleres med diffusjonstett isolasjon. 317 Innregulering, prøving, kontroll Krav til tetthet Bunnledninger

45 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 13 av 27 Spillvann og trykkledninger tetthetsprøves med vann etter NS Krav til godkjenning iht. NS 3420-H7 For spillvann gjelder tetthetsklasse 1. Avløpsledninger av plastmateriale skal deformasjonskontrolleres etter NS Krav til godkjenning iht. NS 3420-H7 Protokoller Før overlevering kan finne sted skal det dokumenteres at anlegget er sjekket. Det skal leveres rapport/måleprotokoll som viser: 1) Trykkprøving / tetthetsprøving av alle bunnledninger og vannledninger med angivelse av: Tegningsnr. og hvor anlegget finnes. Høyeste tillatte prøvetrykk. Iakttakelse under prøving. Dato for prøvingen. 2) Deformasjonskontroll - TV fotografering av bunnledninger. Utføres etter gjenfylling, men før gulvstøp. 3) Renspyling av alle bunnledninger. 4) Rengjøring av hele vannledningsnettet. Legionella-desinfeksjon av vannledningsnettet i alle bygg som inneholder dusjanlegg! 5) Dokumentasjon fra kvalitetssikringen og sjekkpunkter som er utført av entreprenøren underveis i prosjektet, som mottakskontroll, kontroll av grøfter, gjenfylling og komprimering, inspeksjon før innbygging, trykkprøving, etc. Det skal leveres ett sett med tegninger hvor alle målepunkter er inntegnet. Frist for levering av rapport/måleprotokoll, se Bygg- og Anleggsdokumentasjon. 32 Varmeanlegg 320 Generelt varmeanlegg Varmeanlegg skal hovedsakelig legges opp med vannbåren varme for alle typer bygninger uansett størrelse, med muligheter for skifte mellom energibærerne. Bygg over 500 m 2 skal utføres med vannbåren varme. Grunnlasten til oppvarmingen (min. 60% av energiforbruket) skal ikke basseres på direkte virkende elektrisk kraft eller oljekjel for fossilt brensel. Olje- eller gasskjel kan og bør nyttes som spisslast og reserve. Se ellers forskrift under: Forskrift om endring i forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.

46 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 14 av 27 (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m 2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. Ved større utvidelser av bygningsmassen skal eksisterende varmesystem revurderes teknisk og økonomisk opp mot dagens teknologi og energipriser. Varmeanlegg bygges som mengderegulerte anlegg både på primær og sekundærsiden. Varmebehovsberegninger utføres etter NS 3031 Beregning av bygningers varmebehov. Sikkerhetsfaktor skal ikke legges inn. Det skal også utføres beregninger ut fra virkelige forhold med hensyn på blant annet sted, belastninger og driftstider. Varmesentral Varmesentralen skal normalt utrustes med 2 alternative energikilder. Den ene som dekker 100 % av varmebehovet og den andre som dekker % av installert effekt (Se over). I energisentraler skal det være avløpsrenne foran kjel. Varmesentraler dimensjoneres og bygges iht. gjeldende myndighetskrav. Varmepumpe Bruk av varmepumpe og biovarme skal vurderes i hvert enkelt tilfelle der det ligger til rette for å utnytte fornybare energikilder. Alternative varmekilder, som berg, sjø, luft og avtrekk skal vurderes. Det skal også vurderes om systemet også skal levere kjøling for å øke lønnsomheten. Videre skal det også vurderes alternative kuldemedier og økonomibetraktning rundt fylt/tørrfordamper. Tekniske og økonomiske beregninger skal dokumentere de ulike alternativers lønnsomhet. Fjernvarmeanlegg Ved bruk av fjernvarme skal det benytte varmeveksler i hvert varmefordelingsrom for atskillelse av primær og sekundærkrets. Varmeanlegg Varmeanleggene dimensjoneres for å holde returtemperaturen lav. DNT temperaturer 70/50 (radiatoranlegg) 50/30 (luftbehandlingsanlegg) benyttes. Der det er mulig legges radiatoranlegg og ventilasjon i serie med mulighet for ekstra varmetilførsel fra hovedstokk. Varmeanlegg må reguleringsmessig være forriglet med eventuelt kjøleanlegg montert for samme areal. Det skal foretas systemoppdeling ut fra de forskjellige arealenes bruksmønster og bygningstekniske avgrensninger. Varmeanlegg skal som hovedregel utføres som tradisjonell 2-rørsanlegg. Følgende oppvarmingsprinsipp benyttes i ulike lokaler: Verkstedlokaler - Strålevarmeelementer i tak, golvvarme eller aerotempere, alene eller i kombinasjon Dusj - El varme i golv (med vann dersom varmeanlegget er i drift hele året). Øvrige lokaler - Radiatorer eller konvektorer

47 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 15 av 27 Der det er tilgang til lavtemperert varme (30-50 C), må dette vurderes benyttet f eks til golvvarme eller som varmekilde for varmepumpe. Styringen av turledningstemperaturen i de forskjellige varmekurser skal skje over en reguleringssentral med utetemperaturføler og koblingsur for nedsetting av romtemperaturen utenom brukstiden. Styring av turtemperatur i hovedkurs skal skje i forhold til pådrag på den reguleringsventil med størst oppvarmingsbehov på varmekursene i bygget. Beregningstemperatur for de forskjellige romtypene skal være følgende: Oppholdsrom, kontor, rom for lettere arbeid C Verksteder C Finverksteder C Baderom, avkledningsrom 25 C Korridorer, trapper, lagerrom etc. 15 C Varm garasje 5 C Dampanlegg Dampanlegg skal ikke benyttes til oppvarming. Kokegryter skal være elektriske med intern dampgenerering, eller utstyrt for gass. Gatevarme Gatevarme/snøsmelteanlegg skal normalt ikke installeres. Dersom gatevarme/snøsmelteanlegg benyttes skal det for større arealer benyttes vannbåren varme. Anlegget styres av føler i grunn, uteføler og nedbørsføler koblet mot intelligent enhet. Rørene legges i PEX, og fylles med vann/propylenglycol-blanding. Det installeres tank der det pumpes fra, og avløp fra sikkerhetsventilene føres til tanken. Det kan være felles påfylling til flere systemer. Til gateoppvarming benyttes primært spillvarme. 321 Ledningsnett Varmeledninger På varmeanlegget skal det benyttes ensartet rørkvalitet dvs. metaller med samme spenningspotensial. Normalt benyttes stålrør. Kunststoffrør skal normalt ikke benyttes. Gulvvarmerør skal være diffusjonstette, type PEX uten nedstøpte skjøter. Messingfittings skal benyttes mellom rør med forskjellige spenningspotensial. (stål/kobber ) I lavpunkter monteres uttømming med slangeuttak. Avløp fra sikkerhetsventiler og lufteledninger skal føres til sluk. Fjernvarmeledninger Preisolerte fjernvarmerør dimensjoneres og installeres etter NS EN Det må beskrives nøye hvilken rørkvalitet / kvalitetsbetegnelse som skal benyttes! Rørkvalitet og pris henger nøye sammen. Det skal benyttes preisolerte kulvertsystemer med medierør av stål og yttermantel av PEH, som kan ha arbeidstemperaturer opp til 100 C. Alle rør skal ha innlagt alarmtråd for registrering av lekkasje. Alarmtråden tilkoples alarmsentral med signal til SD-anlegg. Sveisearbeidene skal utføres av sertifisert sveiser ledet av godkjent sveiseleder.

48 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 16 av 27 Det skal leveres dokumentasjon på røntgenkontroll av sveiseskjøtene. Minimumskrav til sveiser er karakter 4 uten rot og bindingsfeil. Fjernvarmenettet utføres i trykklasse PN 16 og driftstemperatur C. Rørene innmåles. Varmelåser i shuntkoblinger: Hvor det kan skje uønsket gjennomgang av turvann, monteres varmelåser for å hindre dette. Tilkoplinger til utstyr Forbindelse med varmtvannsbereder, pumper etc. skal utføres med unions eller flenseforbindelse, slik at utskiftninger og frakoplinger lett kan foretas. Det montertes stengeventil foran og etter utstyr som betinger større nedtappinger med påfølgende driftsstans. Rørgjennomføringer Alle rørgjennomføringer i vegger og dekker skal være av korrosjonsbestandig type med forkrommet dekkskive/hette tilpasset overflate vegg/gulv, pakning og forsynes med hylser i støpte og murte konstruksjoner. Rørenes ekspansjon må kunne gå uhindret. 324 Armatur Ventiler for avstenging Det skal normalt monteres ventiler på alle tur- og returledninger ved alt utstyr. Generelt skal det benyttes kuleventiler til avstenging. Alle kurser og opplegg skal ha separat stengeventil på turledningen, reguleringsventil i returledningen med tilgjengelige måleuttak. Der ventilen er isolert skal måleuttaket føres gjennom isolasjonen.. Alle ventiler skal ha union på sekundærsiden. Automatiske lufteventiler Det prosjekteres slik at god lufting blir mulig. Alle høydepunkt skal ha luftemuligheter. På tilgjengelige steder monteres aut. luftepotte med stengeventil foran. På utilgjengelige steder, monteres lufteklokker for manuell lufting med 10 mm ledning ned til kuleventil på vegg. Avløp til sluk. Luftopptakslommene skal ha minimum samme dimensjon som røret. Shuntventiler Shuntventiler inngår normalt i "automatikkentreprisen" og leveres på byggeplassen av automatikkleverandøren. Montasje medtas i entreprise for rørarbeider. Montasjeanvisninger leveres av automatikkleverandøren. 325 Utstyr Radiatorer/konvektorer Normalt skal det anvendes radiatorer eller konvektorer med returkuplinger m/avstengning/lufteskrue og utenpåliggende varmeledninger som monteres minimum 70 mm over gulv. Radiator/konvektorventiler Alle termostatiske radiatorventiler skal kunne låses på ønsket temperatur og ha mulighet for skjult forinnstilling av vannmengder etter Kv-verdi. Tabeller må foreligge for innreguleringen. Ventiler bør kunne låses innenfor bestemte temperaturområder. Ventilene skal være frostsikringssperret. Termostatiske radiatorventiler skal normalt installeres i alle rom. Elektriske aktuatorer skal gå til åpen stilling ved strømbrudd. Filter (slamsamler) Varmeanlegget skal utstyres med egnet vannbehandlingsanlegg. Varmeanleggets enkelte deler skal være rene slik at groing og tilsmussing unngås. Tilsmusset vann hindrer god varmeoverføring.

49 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 17 av 27 Patron delstrømsfilter eller annet egnet renseanlegg beskrives. Renseanlegget skal være adekvat med anleggets størrelse. Gode og anerkjente metoder beskrives. Filter/slamsamler med maskevidde 5-10 mikrometer monteres som delstrømsfilter på turledning (hovedkurs) til samlestokk. Luftseparator Luftseparator (mikrobobleutskiller) plasseres på sugeside av hovedpumpe så nær kjel eller varmeveksler som praktisk mulig. Termometre og Følere Termometre monteres i lommer med evt. rørutvidelse og på representative steder for målingen. På turog returledninger før og etter alle shuntkoplinger, på samlestokker samt øvrige steder det er nødvendig, monteres det væskesøyletermometre i lomme. Manometre og følere Manometre skal monteres der det er behov for avlesning av trykk og trykkdifferanser. Der en avleser trykkdifferanser benyttes felles manometer med rørkoplinger og stengeventiler. Manometre monteres med manometerkraner. Trykkføler monteres på sekundærsiden i hver undersentral Målenipler For måling av motstand over: - varmebatteri - pumper - kjeler - varmevekslere monteres målenipler av samme type som på reguleringsventilene i anlegget. Niplene må monteres slik at disse er lett tilgjengelig etter at rørene er isolert. Pumper Små pumper skal normalt være enkle våtløpere. Det skal også vurderes behov for ekstra umontert reservepumpe levert til anlegget. Det prosjekteres stengemulighet foran og etter pumpe, slik at pumpe lett kan byttes. Tvillingpumper beskrives kun der dette er nødvendig mhp. sikkerhet og uavbrutt drift. Pumper skal være turtallsregulerte (proporsjonaltrykkstyrte) og styrt mot trykk eller mengde. Unntak er intern sirkulasjonspumper i ventilasjonsbatterier. Energimåling For alle undersentraler skal det installeres energimåler med integrert elektronisk telleverk. Type og plassering skal tilpasses automatikkanlegget og deres undersentraler for kommunikasjon opp mot SDanlegg. Følgende tekniske krav gjelder for energimålere: Data skal kunne lagres lokalt og hentes opp via Mbus eller lignende til nærmeste undersentral og videre til SD-anlegg. Alle energimålere skal tilfredstilles krav til kjøp og salg. Det skal minimum måles elektrisk energi, varmeenergi (fordelt på oppvarming og tappevann) og vannforbruk i alle bygg. Der hvor bruk av prosessenergi er stor skal denne måles separat. Virkningsgrad til energiproduserende utstyr skal verifiseres gjennom egne målere. Energimålere skal sende tellerstand og ikke pulsverdier til eksternt system. Ekspansjonssentral Det benyttes lukket ekspansjonssystem med membrankar. Sikkerhetsventilene skal ha brutt avløp av solid kvalitet til sluk. Påfylling med kikkran og påfyllingskran. Stengeventiler monteres foran ekspansjonskar. Anlegget anordnes slik at en ikke får uønsket sirkulasjon på ekspansjonsledningene/anlegget.

50 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 18 av 27 For store energisentraler monteres trykkluftstyrt ekspansjonssystem med automatisk påfylling og vannforbruk registrert over SD-anlegget. Kjeler Kjeler skal være bygget for å takle lave returtemperaturer. Brenner skal ha svingbar montasjeflens. Den skal ha driftstimeteller for alle trinn. Det skal for store brennere leveres lyddempet kabinett på hjul. Alle anlegg over 80 kw utstyres med minimum 2-trinns brenner. For brennere over 1000 kw skal brenneren være modulerende. Ved oppdeling i for eks. 2 kjeler, skal kjelene ha henholdsvis 1/3 og 2/3 av samlet effektbehovet. Modulerende brennere skal leveres med O 2 - regulering og frekvensregulert vifte. Kjeler skal tilfredsstille KLIFs forslag til kriterier for akseptabel forbrenning. Kjeler skal ha egne røykløp. Skorsteiner skal ha ankomst til toppen. Nødvendig lys og sikringsutstyr medtas. Ved rehabilitering installeres nye røykløp i murte piper. Innvendige piper unngås. Tanker Tankstørrelsen bestemmes av hvilken status anlegget skal ha ved mobilisering. Natoanlegg har sine egne krav. Det bør være mulighet for å kunne pumpe olje mellom tankene i et tankanlegg, også mellom lettoljetanker og dieseltanker. 326 Isolasjon Alle rør skal i prinsippet isoleres. Kun korte synlige strekk i forbindelse med tilkoblinger til varmeforbruker kan være uisolerte. Isoleringen utføres med mineralullskåler med ytterkledning. Komponenter i tekniske rom skal isoleres med "puter" som lett kan demonteres. I varmesentraler og andre utsatte steder skal rørisolasjonen mantles med egnet materiale (metallmantling) Alle avslutninger utføres med mansjetter. All isolering med mineralullfiber skal være forseglet. 327 Innregulering, prøving og kontroll Generelt Før innregulering skal anlegget være ferdig utluftet, og bør være tvangskjørt med høy temperatur en kortere periode. Krav til vannmengder Maksimalt avvik fra beskrevne vannmengder settes til +/- 10 % inkludert sannsynlige målefeil. Etter at anlegget er ferdig innregulert låses alle strupeventiler på innstilt verdi. Ventilene merkes med gravert plastskilt som påføres kode og vannmengde. Krav til tetthet Rørledninger Trykk og tetthetsprøving foretas med vann (tilsatt frostvæske ved fare for frost) med 1.3 ganger driftstrykket. Ved bruk av luft som tetthetskontroll, foretas lekkasjesøk visuelt ved påsprøyting av såpevann.

51 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 19 av 27 Protokoller Det skal leveres rapport/måleprotokoll som viser: Trykkprøving / tetthetsprøving av hele røranlegget med angivelse av: - tegningsnr. og hvor anlegget finnes. - høyeste tillatte prøvetrykk. - iakttakelse under prøving. - sted og dato for prøvingen. Planlagte og målte vannmengder på ventiler, samt avvik i % Dokumentere at energimålere måler riktig. Temperaturmålinger på alle hovedkurser ved nær dimensjonerende forhold. Strøm og amperemålinger for alle pumper/motorer i anlegget i samarbeid med elektroentreprenør. Dokumentasjon fra kvalitetssikringen og sjekkpunkter som er utført av entreprenøren undervegs i prosjektet, som mottakskontroll, inspeksjon før innbygging, trykkprøving, etc. Renspyling av rørledninger dokumenteres. Det skal leveres ett sett med tegninger hvor alle målepunkter er inntegnet. Frist for levering av rapport/måleprotokoll: FB skal ha mottatt denne rapporten iht. oppsatt fremdriftsplan. 33 Brannslukking Det henvises til brannplaner for gjeldene inventar. Utstyr som kummer, hydranter, husbrannslanger, pulverapparater, CO 2 -apparater, etc skal normalt medtas i rørentreprisen for Sanitæranlegg, kfr pkt For sprinkleranlegg, hvor dette skal installeres, vil det normalt bli utarbeidet egen entreprise. Før sprinkleranlegg prosjekteres skal vannmengde og trykk i tilknytningspunktet måles og dokumenteres. Ved eventuelle sprinkleranlegg skal reglene angitt i melding HO-1/99 Sprinkler temaveiledning (BE), CEA (NO) Sprinklersystemer planlegging og installasjon (FG-REGLENE) legges til grunn og NS-EN Det vises til Prosjekteringsveileder - brannvern. 34 Gass og trykkluft 340 Generelt gass og trykkluft a) Denne veileder gjelder for trykkluftanlegg opp til 16 bar. For trykkluftanlegg med høyere trykk gjeldende "REGELVERK FOR SJØFORSVARETS TRYKKLUFTSYSTEMER OG MATERIELL" b) Denne veileder gjelder ikke for gassanlegg (medisinske og brennbare gasser) c) Denne veileder gjelder for ordinær trykkluft for verkstedbruk og for pneumatiske styringer for VVS anlegg. d) Krav til luftkvalitet må avklares med bruker.

52 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 20 av 27 Det komplette anlegg skal oppfylle alle krav iht. Arbeidstilsynets forskrifter for trykkluftanlegg, best.nr.192. For anlegg for fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern vises til AT best 441. Inspeksjonsbok for trykkluftanlegg skal ajourføres før ferdigbefaring av anlegget. For øvrig vises til offentlige lover, forskrifter og regelverk. 341 Ledningsnett Ledningsnett Ledninger skal utføres av galvaniserte, gjengete stålrør, NS 5587, lett serie 2, trykklasse PN 16 Alle lavpunkter på hovedstrekkene skal dreneres via nedføringsrør til 1.1m over gulv. Vegg- og gulvgjennomganger - hylser Alle gulv- og veggjennomganger forsynes med hylser. Ved alle synlige rørgjennomføringer i vegger, gulv og tak skal rørene påsettes dekkskiver/ mansjetter Tilkobling til utstyr Ledningsnettet skal tilknyttes kompressor og kjøletørker med rustfrie, armerte fleksible slanger for demping av vibrasjoner og støy. Trykkprøving Anleggets trykklasse beregnes i hvert enkelt tilfelle og hele anlegget skal trykkprøves. Protokoll for prøvingen skal inneholde følgende opplysninger: Kort beskrivelse av anlegget Høyeste tillatte prøvetrykk Iakttakelse under prøvingen Sted og dato for prøvingen 342 Armatur Ventiler for avstengning Ventiler for avstengning skal monteres ved hver hovedavgrening og ved hovedstrekk ut fra trykkluftbeholder. Det skal monteres by-pass ledning med stengeventiler for utestengning av etterkjøler. Stengeventiler skal ha min. trykklasse 16 bar og ventilene skal ha utveksling for forsinket stengefunksjon. (membranventiler) Reduksjonsventiler Foran utstyr som krever dette skal det monteres trykkreduksjonsventil med manometre på inn- og utgang. 343 Utstyr Trykkluftfilter Trykkluftfilter for olje og væskepartikler med kapasitet tilpasset kompressor. Krav til luftkvalitet: ISO : klasse 1.-.3

53 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 21 av 27 Kompressor Verkstedluft Kompressor skal være luftkjølte og i lyddempet kabinett komplett med trykkluftbeholder og kjøletørker, alt for trykklasse tilpasset hvert enkelt anlegg. Alt nødvendig utstyr skal være inkludert. Trykklufttank Trykklufttank skal være iht. Arbeidstilsynets forskrifter for trykkluftanlegg. Kjøletørker Skal være automatisk, luftkjølte med trinnløs kapasitetsregulering for konstant trykkduggpunkt - temperatur +2 o C Drensledninger Drensledninger for kondensvann skal legges fra aktuelt utstyr og føres til sluk. Automatikk Komplett automatikk for start, stopp, drift og sikkerhet med betjeningspanel skal inngå som en del av utstyret. Drift og felles feilsignal skal kunne overføres til områdets SD-anlegg. Kondensutskillere Kondensutskillere med automatisk drenering monteres i tilknytning til kompressoranlegget. Kondensutskillere med manuell avtapping plasseres etter behov ved eller i tilknytning til trykkluftuttak. 346 Isolasjon Trykkluftledninger ført gjennom rom med romtemperatur lavere enn +15 o C og eventuelt nedstøpte ledninger skal isoleres mot kondens. Isolasjonen skal utføres med fleksible slanger av neoprencellegummi. 347 Prøving, innregulering Prøving, innregulering og merking skal utføres som forlangt i de offentlige forskriftene. 35 Kulde 350 Generelt kulde For de tekniske installasjoner gjelder gjeldende lover og forskrifter, samt Kuldenormen. Anleggene utformes som mengderegulering med isvannsakkumulering. Prinsippet for frikjøling skal utnyttes så langt som mulig. Standard kjøleskap og fryseskap eller frysebokser vil ofte kunne erstatte små kjøle- og fryserom. Nettvannskjølte kondensatorer skal ikke benyttes. Ved etablering av kjøle- og fryserom skal disse være prefabrikkerte. Det skal fortrinnsvis være inspeksjonsmuligheter rundt kjøle og fryserom. For anlegg med flere kjølerom kan benyttes viftekonvektorer tilknyttet et vann/glykolanlegg. Det benyttes miljøvennlige og godkjente kuldebærere. Det installeres et påfyllingskar og avløp fra sikkerhetsventilene føres til karet som kan være felles for flere systemer. Kjøle- og fryserommene skal termograferes og eventuelle varmelekkasjer utbedres før anlegget overtas.

54 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 22 av 27 Kondensatorvarme skal normalt gjenvinnes. Der hvor luftkondensator benyttes må denne dimensjoneres for 40 C. I større anlegg skal kjøle- og fryseenheter inne i kjøkken e.l. (disker, skap, etc.) vurderes tilknyttet sentralt kjøle- og fryseanlegg for å unngå unødig kondensatorvarme og støy i lokalene.

55 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 23 av Luftbehandlingsanlegg 360 Generelt luftbehandlingsanlegg Anleggs- og driftsøkonomi må tas i betraktning ved valg av ventilasjonssystem. Primært skal det tilstrebes og brukes VAV-anlegg (behovsstyrt). I hangarer og store verksteder skal det vurderes å bruke elektrostatfiltere i kombinasjon med ventilasjonsanlegget. Dette for å kunne redusere luftmengden og spare energi. Dekningen av bygningens transmisjonsvarmetap skal normalt være uavhengig av ventilasjonsanlegget. Brukstid og klimakrav for forskjellige deler av bygget må bringes på det rene med hensyn til oppdeling på flere aggregater eller soner. Anleggene seksjoneres i størst mulig grad, med tanke på optimalisering av energikostnader. El-forbruk: SFP-faktor (Spesific Fan Power) skal ikke være over 2,0/1,0 kw/m 3 s -1 (dag/natt) for nyanlegg og ikke over 2,5 kwm -3 s -1 ved rehabilitering. El-forbruket skal dokumenteres. Dimensjoneringskriterier Ventilasjonsanlegg utføres iht. Plan og bygningslovens tekniske forskrift og Arbeidstilsynets veiledning 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Det skal også utføres beregninger ut fra virkelige forhold med hensyn på blant annet sted, belastninger driftstider og faktisk bruk. Krav til innendørs lydtrykksnivå fra tekniske installasjoner. Lydkrav til romtyper skal tilfredsstille verdier gitt i tabell 2, kolonne 4 i byggdetaljblad G med tilhørende krav til etterklangstid gitt i kolonne 8 Krav til utendørs lydnivå: Det henvises til NS8175 klasse C i henhold til gjeldende byggteknisk forskrift. 361 Kanaler og anleggsdetaljer Luftinntaket Luftinntaket tilpasses gjeldende klimatiske og geografiske forhold m.h.t. materialvalg og utførelse. (Tenk spesielt på utforming vedrørende sne- og vanninndriv! Sne- / vannskjerm kan jo også være støydemper.) Kanalanlegget må utføres iht. NS Det skal være mansjetter ved alle overganger mellom aggregat og kanaler dersom dette ikke er ivaretatt i selve vifteaggregatet. Kanalene skal utstyres med inspeksjonsluker der det gis mulighet for inspeksjon og rengjøring. Fleksible kanaler skal ikke benyttes. Kanalene skal være tette Tetthetsklasse B legges til grunn. Kanaler i grunnen må være vanntette og kondensisolert. Det skal dokumenteres at tetthetsprøving er utført i samsvar med NS Ved ombyggingsarbeider der eksisterende kanaler benyttes, skal disse trykkprøves, tettes og rengjøres. Kanalene skal være forseglet under transport, lagring og under montasjen. Kanalenes renhet skal kontrolleres og dokumenteres. Krav: støvdekkeprosent < 3 % målt med BM- dustdetektor. Ventilasjonsanlegget skal under ingen omstendighet startes før bygget er rent.

56 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 24 av Luftfordelingsutstyr Ventiler Dokumentasjon for prosjekterte ventiler skal inneholde opplysninger om rom nr./type, tilluft/avtrekk, luftmengde, ventilasjonsprinsipp, kastelengde og lydeffektnivå. 365 Luftbehandlingsutstyr Luker/inspeksjonsåpninger/aggregathus Luker/inspeksjonsåpninger skal enkelt og lett kunne åpnes uten hjelp av verktøy. For aggregat med luftmengder over 6000 m 3 /h skal lukene være hengslet. Alle aggregatkomponenter skal kunne trekkes ut for service, inspeksjon og bytte. Tetthetskrav skal tilfredsstille NS-EN Se for øvrig NS3420-VB3.2 Vifter I tilbudet skal kapasitetsdiagram for viftene fremlegges. Det skal fortrinnsvis benyttes direktedrevne vifter med kapasitetsregulering. Det skal tas hensyn til støy og vibrasjonsdemping. Filter Filterklasse F5-9 MLE (Minimum Life Efficiency), skal sammen med FB vurderes i hvert enkelt tilfelle. Sammenheng mellom filtertype og gjenvinnertype skal også vurderes. For valg av filter, se også Ventøk-blad 4.2 og 4.3. Varmegjenvinnere Valg av varmegjenvinner skal i hvert enkelt tilfelle vurderes nøye mht. anleggets bruksfunksjon. Det skal tilstrebes maksimal varmegjenvinningsgrad, som minimum tilfredsstiller gjeldende byggteknisk forskrift. TEK-07 sier minimum 70%. FB sitt mål er minimum 80%. Primært skal det velges roterende varmegjenvinner. Der man er i tvil om at roterende gjenvinner kan benyttes, skal punktavsug og spesielle filtre vurderes. Doble kryssvekslere skal vurderes. Se for øvrig NBI blad A og Ventøk-blad 4.5 Ved store produksjonskjøkken bør det vurderes glassvekslere med automatiske spylesystem. Se eventuelt ventøk-blad 3.4. Batterier Se Ventøk-blad 4.4. Frostsikring av varmebatteri skal skje med vannføler i batteriets returledning.. Alternativt (bør unngås) kan føler i luftstrømmen som er klipset til batteriets kaldeste rør benyttes. Spjeld Stengespjeld for aggregat skal være minimum tetthetsklasse 3. Jfr. NS Instrumentering Det monteres termometre foran og etter varmegjenvinner på tillufts- og avtrekksside, samt etter varmebatteri. Differansetrykkmanometer monteres over filter med angitt måleområde 0 til 300 Pa. Luftmengdeindikator skal monteres på både tilluft- og avtrekkside. Luftmengde skal kunne avleses i SD-anlegget. (Dette er en automatikk-leveranse)

57 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 25 av Isolasjon Kanalanlegget isoleres mot varmetap, kondens, støy og for å hindre brannspredning. Se Ventøk-blad 5.2. Isolasjon på kanaler skal ikke løsne. Mekanisk innfesting kan beskrives. På kaldloft skal det i tillegg til tape brukes mekanisk innfesting. Nylonstrips som sprekker i kulde eller som etter en tid mister sin funksjon må ikke beskrives. All synlig isolasjon i oppholdsrom skal normalt mantles med aluminiumsmantel. All isoalsjon med mineralullfiber skal forsegles. 367 Innregulering, prøving og kontroll Prøvedrift skal ikke foretas før bygning, kanaler og andre komponenter er helt rengjort. Krav til luftmengder: Ved prosjektering skal det tas hensyn til aggregatets reduksjon av luftmengde på grunn av økt trykkfall mot slutten av filterets levetid. For å tilfredsstille de beskrevne luftmengder, jfr. Arbeidstilsynets veiledning 444, skal luftmengden være styrt av trykk i kanalnettet. Luftmengder skal ikke forringes på grunn av skittent filter. Overtagelse og kontroll: Entreprenør må levere dokumentasjon fra utført egenkontroll som beskrevet i Ventøk 8.1. FB skal ha mottatt denne dokumentasjonen i henhold til gjeldene fremdriftsplan. 37 Luftkjøling Mekanisk kjøling av komforthensyn skal fortrinnsvis unngås ved i første rekke å utnytte frikjøling, bygningsutforming og riktig bruk av ventilasjonsanlegget. Kondensatorvarmen søkes utnyttet der dette er økonomisk forsvarlig. Hvis man finner det hensiktsmessig å forberede anlegget for eventuell senere installasjon av mekanisk kjøling, må det under prosjekteringen sørges for at det blir mulig. Kjøleanlegg skal normalt vurderes når DUTs (Dimensjonerende utetemperatur, sommer) er høyere enn 22 C. (Utetemp. som i snitt ikke overskrides mer enn 50 timer/år). Kjøleanlegg dimensjoneres for en romtemperatur på max. 26 C. Der hvor det er store kjølebehov skal man vurdere frikjøling mot energibrønner. Dette bør ses i sammenheng med varmepumper. I fortifikatoriske anlegg skal det benyttes vann til kjøling av kondensatorer der det er tilstrekkelig tilgang på vann (ikke nettvann). For fjerning av kondensatorvarmen skal det ikke benyttes kjøletårn. Om det benyttes kjøling med isvann og fan coils i de enkelte rom som har krav til kjøling, må det tas hensyn til mulig fare for vannlekkasje både fra enheten og rørene. Rørene skal isoleres spesielt mot kondens med diffusjonstett isolasjon. Rørene males med korrosjonshindrende diffusjonstett maling. Nettvannskjølte kondensatorer skal ikke benyttes. Anleggene må utformes slik at frikjøling er mulig. Isvannstemperaturen søkes normalt holdt så høy som mulig. For å øke driftstiden på kuldeanlegget skal man alternativt vurdere isvannsakkumulering. Minimum gangtid bør være mellom 10 og 15 minutter. Kondenseringstemperaturen søkes holdt så lav som mulig.

58 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 26 av 27 På kjølevannsnettet skal det installeres luftutskiller/partikkelutskiller på returledningen umiddelbart før kjølemaskin. På større anlegg vurderes vannbehandling. På tørrkjølekretsen benyttes miljøvennlige og godkjente kuldebærere. Det installeres et påfyllingskar og avløp fra sikkerhetsventilene føres til karet som kan være felles for flere systemer. Det monteres strømningsvakter på returledningen inn på kjølemaskinen. Strømningsvakten stopper kompressor ved manglende isvannssirkulasjon (kan være innbygget i kjølemaskinen.) Det benyttes tørrløperpumper for isvannskretsen og på tørrkjølerkretsen. For å opprettholde driftssikkerhet monteres enkle pumper i parallell på vitale kretser. Anleggene prosjekteres for konstant vannmengde over kjølemaskinen. For den øvrige delen av anlegget kan mengderegulering benyttes. Kjølebatterier i ventilasjonsanlegg utstyres ikke med pumpe. Anlegget deles i hensiktsmessige kurser. For kurser til kjøletak ol. shuntes vannet til konstant temperatur 15 C, evt. kan det tas fra returkretsen fra ventilasjonsbatterier. Lavere temperatur kan gi duggpunktsproblemer. Med hensyn til krav til utførelse av røranlegg vises til kap 32 Varmeanlegg. 38 Diverse 381 Sentralstøvsugeranlegg Sentralstøvsugeranlegg bør vurderes i alle typer bygg, både i forbindelse med støvsuging i verksteder og for ordinært renhold. Utførelse, materialvalg og legging utføres iht. leverandørenes anvisninger. 382 Befuktningsanlegg Befuktningsanlegg skal normalt ikke installeres. Utstyr for luftfukting installeres normalt bare når virksomheten krever det ut fra et prosessteknisk synspunkt (elektronikk etc.) og kun for det aktuelle rommet/området. Ved prosjektering av VVSanlegget skal dette utformes slik at mest mulig av fuktigheten bevares i rommene. Dersom befuktningsanlegg installeres, skal det fortrinnvis benyttes dampbefuktere som reguleres av fuktføler i avtrekkskanal fra de befuktede arealer. 383 Avfuktningsanlegg Avfuktningsanlegg for oppvarmede arealer så som svømmehaller og tørkerom skal være av type der kondensatorvarmen tilføres de avfuktede arealer. Avfuktningsanlegg i kalde arealer og i små rom som kasuner, strongroom etc benyttes adsorbsjonsavfuktere. Rommene ventileres normalt ikke med annet enn tørr luft. 56 Automatisering 560 Generelt automatikk Det henvises til eget dokument Funksjons- og ytelseskrav SD-anlegg og automatikk.

59 Dokumentansvarlig: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 27 av Vedlegg 801 Skjema for elektriske komponentdata Dette skjema skal vedlegges beskrivelsen. Postnummer og komponentnummer fylles ut av ansvarlig prosjekterende VVS. Skjema fylles ut av entreprenør og leveres FB senest 4 uker etter kontrahering. Skjema gjelder samtlige komponenter som elektriske motorer, følere, mm. Postnr I beskr. Komponent nr Merke nr på komp. Ant 1-fas V 3-fas V Motor data Merke strøm A Start strøm A Drifts strøm A Utstyr Kontroll Leverandør Signal (antall ledere ) Spenning V Tavle nr. 802 Skjema for vann/luftmengder og trykkfall Dette skjema skal vedlegges beskrivelsen. Postnummer og komponentnummer fylles ut av ansvarlig prosjekterende VVS. Skjema fylles ut av entreprenør og leveres FB senest 4 uker etter kontrahering. Skjema gjelder samtlige komponenter som påvirker trykk og sirkulert mengde i et system mm. Post nr Komponent nr Luftmengde Trykkfall Pumpe/ vifte Mengde Vannmengde Batteri data Trykkfall Trykkfall Øvrige komp Mengde Trykkfall Kontr. Det utarbeides eget skjema for luft der en også har med trykkfall for kanalnett inklusive SFP faktor.

60 PROSJEKTERINGSVEILEDER - ELEKTROTEKNISKE INSTALLASJONER Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning FORMÅL Krav til anleggene DOKUMENTASJON/VERIFIKASJON MERKING SLUTTFASEN: IDRIFTSETTELSE OG PRØVEDRIFTSPERIODEN TEKNISKE ROM FOR ELEKTRO MILJØ VALG AV UTSTYR ELKRAFT Basisinstallasjoner for elkraft BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT, GENERELT SYSTEMER FOR KABELFØRINGER SYSTEMER FOR JORDING SYSTEMER FOR LYNVERN Høyspent forsyningsanlegg Lavspent fordelingsanlegg LAVSPENT FORSYNING, GENERELT SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK SYSTEM FOR HOVEDFORDELING ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK Lys LYS GENERELT BELYSNINGSUTSTYR NØD- OG LEDESYSTEMER Elvarme ELVARME GENERELT VARMEELEMENTER FOR INNEBYGGING Reservekraft ELKRAFTAGGREGATER AVBRUDDSFRI KRAFTFORSYNING TELE- OG AUTOMATISERING TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT Basisinstallasjoner for tele og automatisering BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING SYSTEMER FOR KABELFØRINGER TELEFORDELINGER Integrert kommunikasjon INTEGRERT KOMMUNIKASJON, GENERELT KABLING FOR IKT NETTUTSTYR... 11

61 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 2 av SENTRALUTSTYR TERMINALUTSTYR Telefoni og personsøking TELEFONI OG PERSONSØKING, GENERELT SYSTEMER FOR TELEFONI SYSTEMER FOR PORTTELEFONER SYSTEM FOR HØYTTALENDE HUSTELEFONER SYSTEMER FOR PERSONSØKNING Alarm- og signalsystemer ALARMER- OG SIGNALSYSTEMER, GENERELT BRANNALARM ADGANGSKONTROLL, INNBRUDDS- OG OVERFALLSALARM URANLEGG OG TIDSREGISTRERING Lyd- og bildesystemer LYD- OG BILDESYSTEMER, GENERELT FELLESANTENNER INTERNFJERNSYN LYDDISTRIBUSJONSANLEGG LYDANLEGG BILDE OG AV-SYSTEMER Automatisering AUTOMATISERING, GENERELT BUSS-SYSTEMER INSTRUMENTERING, GENERELT Person- og varetransport PERSON OG VARETRANSPORT, GENERELT Utendørs elkraft UTENDØRS LAVSPENT FORSYNING UTENDØRS LYS UTENDØRS ELVARME Utendørs tele og automatisering UTENDØRS TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT UTENDØRS INFRASTRUKTUR UTENDØRS INFRASTRUKTUR, GENERELT... 15

62 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 3 av 16 1 Innledning Prosjekteringsveiledningen henvender seg primært til de prosjekterende, men er også en informasjon til bruker og forvalter. Anvisningen angir også hvem den prosjekterende skal kontakte om det oppstår behov for nærmere avklaringer i prosjekteringsarbeidene. Prosjekteringsveiledningen kan ses på som den generelle del av kravdokumentet (byggeprogrammet) ved at kravdokumentet angir hva slags bygg/anlegg som skal prosjekteres, mens prosjekteringsveiledningen sammen med prosjekteringsveiledning. Fellesdel angir nærmere på hvilke måte og hvilke krav en kan forvente av sluttresultatet. Prosjekteringsveiledningen er beregnet for konvensjonelle bygg/anlegg. For spesielle prosjekt som, fortifikatoriske -, operativt vitale og ammoanlegg og lignende, vil det være avvik i forhold til denne anvisning. Veiledningen angir tekniske løsninger og funksjoner utover det som er nedfelt i FEL og FEU samt andre normative referanser. Det vises også til dokumenter angitt i NS 3420 som skal være grunnlag for alle løsninger for Forsvarets bygg og anlegg. Anleggsløsninger som ikke prosjekteres/dokumenteres etter de Norske elektrotekniske normene som forskriftene viser til eller som har relevans til dokumenter angitt i NS 3420, skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av Forsvarsbygg. Dette dokumentet skal sammen med alle andre grunnleggende dokumenter suppleres med spesifikke prosjektkrav til en samlet dokumentasjon for prosjektet. Spesifikke kravdokument Prosjekteringsveileder for elektrotekn. installasjoner FEL, NEK m.m 1.1 Formål De elektriske anlegg skal ha funksjonalitet, ta hensyn til miljø og ha lavest mulig drifts- og investeringskostnader. De planlegges og bygges slik at de tilfredsstiller den funksjon og virksomhet som romprogrammet og kravdokumentet har fastlagt. Alle tidsfaser i bygg/anleggets levetid behandles ut fra en miljø- og energivennlig betraktning. Energiøkonomiske løsninger gis prioritet ved ellers likeverdige løsninger. Ved prosjekteringen legges det vekt på at anleggene prosjekteres iht. offentlige bestemmelser, herunder forordninger og direktiver som gjøres gjeldende gjennom EØS-avtalen og i samråd med stedlige myndigheter. 2. Krav til anleggene Forsvarsbygg forutsetter mulighet for utvidelse og endring av sine anlegg. Kravet til fleksibilitet, generalitet og elastisitet for byggene fører til at kapasitet og tilgjengelighet for de elektrotekniske anlegg må ivaretas. 2.1 Dokumentasjon/verifikasjon Det verifiseres at installasjonen er i samsvar med forskriftskravene og at anlegget tilfredsstiller de gitte funksjonskrav. Verifikasjon av dette dokumenteres i form av beregninger via et anerkjent dokumentasjonsprogram, inspeksjoner og prøving. KAR-analyse (NEK 401), spesifikasjoner for prøver, prøvekriterier og prøvedrift utarbeides av RIE og være en del av tilbudsgrunnlaget til entreprenørene.

63 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 4 av 16 I samråd med utbygger/bruker utarbeider RIE et romklassifiseringsskjema i henhold til tabell 51A i NEK 400 som skal legges til grunn for all prosjektering. Skjemaet signeres av alle parter. Forsvarsbygg vil stiller egne krav til utarbeidelse av Forvaltning, Drift og Vedlikeholdsdokumentasjon (FDV). Rådgiver kan gjennom tilbudsdokumentene stille krav til entreprenøren, men det er rådgivers ansvar å sørge for at dokumentasjon leveres iht. til Forsvarsbyggs krav og at dokumentasjon leveres forvalter før felles funksjons- og ytelsestest starter. 2.2 Merking Statsbyggs TFM-system med lokale tilpasninger følges. Rådgiver skal beskrive merkesystemet på en måte at det ikke kan misforstås av entreprenøren og kontrollerer at utførelsen er iht. kravene. Alle tegninger etc. som utarbeides av rådgiver merkes. Elektroentreprenøren har ansvar for levering og merking av kabler fra fordelinger og utstyr levert av andre entreprenør. For kabler som inngår i begrepet maskin, må det avtales med den som har totalansvaret for sikkerheten i maskinen om hvem som skal levere og merke kablene i henhold til Maskindirektivet. 2.3 Sluttfasen: idriftsettelse og prøvedriftsperioden Anleggene skal gjennomføre en periode med klargjøring til test, egentest, felles test og prøvedrift. I tilbudsdokumentene må arbeidene være beskrevet på en slik måte at entreprenøren kan kalkulere eventuelle kostnader. De prosjekterende skal utarbeide en detaljert felles plan og en testleder for gjennomføringen. Testplan skal fremlegge til godkjenning av Forsvarsbygg. Testplanen skal i hovedsak se slik ut: Etter at produksjonen er avsluttet leverer entreprenøren egenkontrollskjemaer til byggherren. Når hovedrengjøringen er avsluttet, avholdes en foreløpig befaring og feil og mangler utbedres. Når alle feil og mangler er utbedret kan egen funksjons- og egenytelsestest starte. Feil og mangler som avdekkes utbedres. Etter godkjent egentest, kan felles funksjons- og ytelsestest starte og opplæring gjennomføres. Når felles ytelsestest er godkjent kan prøvedriftsperioden starte. Lengde på testperiode, avhengighet til årstid etc. må besluttes. Etter godkjent prøvedriftsperiode skal anlegg formelt overtas av byggherre. 2.4 Tekniske rom for elektro RIE påser at tekniske rom og føringsveier for elektrotekniske anlegg i nødvendig grad, omfang og størrelse medtas på hensiktsmessig sted i bygget. Kravet til plassering av rom, utstyr og installasjoner i

64 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 5 av 16 forbindelse med EMC forhold må ivaretas. VVS-installasjoner for vann skal generelt ikke legges til elektrotekniske rom. 2.5 Miljø Ved anskaffelse av elektrotekniske materiell og utstyr og ved løsningsvalg tas det generelt hensyn til miljø. Det prioriteres lavt energiforbruk for fremstilling av materiell, lang teknisk levetid, brukervennlighet, god tilgjengelighet, vedlikeholds- og rengjøringsvennlig, etc. Halogenfritt materiell brukes der risikoen for personskader og/eller verdiskader kan reduseres ved brann. 2.6 Valg av utstyr For å ivareta krav om enhetlige løsninger samt standardisering av grensesnitt etc. innenfor et lokalt område, kan det være nødvendig å videreføre eksisterende anleggsløsninger/leveranser. Lokal forvalter og driftsansvarlig FLO/IKT skal angi om slike forhold er aktuelle å ivareta. 40 ELKRAFT 41 Basisinstallasjoner for elkraft 410 Basisinstallasjoner for elkraft, generelt Studier og beregninger som er utarbeidet i forprosjektet, skal etterberegnes og inngå som en del av sluttdokumentasjon. 411 Systemer for kabelføringer Branntetting medtas slik at byggeforskriftenes krav til brannmotstand opprettholdes. Se Prosjekteringsveiledning Brannvern. Ved montasje av bokser og rør i yttervegger må det treffes tiltak som hindrer brudd i diffusjonssperre. Føringsveier skal ikke legges gjennom varmesentraler eller andre rom som har høyere romtemperatur enn 25 grader C. Kabelbroer og renner korrosjonsbeskyttes i henhold til montasjeomgivelsene. For senere fremføring av kabler gjennom brannskiller innsettes selvlukkende rørhylser. I tekniske rom skal kabelbroer, rør etc. monteres på en slik måte at vibrasjoner fra utstyr som vifter, pumper, aggregater etc, ikke overføres via det elektriske opplegg til bygningskonstruksjonene. Maskindirektivet kommer til anvendelse for disse installasjoner. De forskjellige bæresystemer skal etter ferdigstillelse inneha utvidelsesmulighet på minimum 30 %. Det legges egne bæresystemer for IKT-installasjoner, alternativt kan skille mellom kraft og IKT installasjoner besørges av skilleplater. Fiberkabel som skal føre gradert informasjon skal ikke ligge sammen med annen kabel og skal være inspiserbar i hele sin lengde. Kabel og annen leveranse som er en del av maskin (for eksempel ventilasjonsanlegg) kan ha eget bæresystem. 412 Systemer for jording Jordelektroden av 50 qmm CU-wire utføres som en sluttet ring forlagt under fundamentet. For evt. senere tilkobling etableres kråkefot i bakken på byggets hjørner. Behov for parallellforbindelser skal installeres i henhold til byggets grunnflate og NEK 400. På ringforbindelsen etableres det en 50 qmm PN-kabel (jordingsleder) som tilknyttes egen hovedjordskinne. Hovedjordingsskinnen etableres isolert fra underlaget. All tilkobling til ringen utføres med C-press verktøy. Ved tilkobling til armeringsjern og lignende benyttes det dobbelt sett godkjente og egnede bestandige klemmer eller godkjent presskjøt. Hovedjordskinne og underfordelingenes jordskinner dim. for minimum 30 % reservekapasitet. Målinger av overgangsmotstand til jord skal utføres før tilkobling til hovedjordskinnen. Overgangsmotstand og isolasjonsmotstand for hele anlegget dokumenteres i sluttdokumentasjonen. Målsatt tegning som viser hvordan målingene er utført skal fremlegges, samt dokumentasjon for benyttede måleinstrumenter. Følgende ledere tilkobles og merkes på/ved /skinnene:

65 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 6 av 16 Hovedjordskinne: Hoved/fundamentjord PE fra energiverket Jordspyd/kråkefot Hovedutjevningsskinne: Hovedutjevningsledere til hovedskinne (min 70 mm2 Cu) PE ledere i hovedfordeling utjevningsforbindelse til alle utsatte anleggsdeler. forbindelse til ventilasjonsanlegg alle tilknytninger skal ha separate kabelsko. alle forbindelser/avgreninger skal være med C-press tang, min.5,6 press/trykk i tørre rom, ellers min. 12 tonn. for spesielle bygg/anlegg gjelder spesielle retningslinjer. I rom hvor det er stilt krav til ESD-jording utformes dette iht. Forsvarets standard FS Systemer for lynvern For ammunisjons lager/igloer og spesielle bygg/anlegg gjelder spesielle retningslinjer. Lynvernanlegg vurderes i hvert enkelt tilfelle i forhold til byggets geometriske utforming, lynutsatt område, verdier av installert utstyr etc. Anlegget tilkobles hovedjord samt evt armering i yttervegger. Bøyer på ledere må unngås. I anlegg/rom hvor det er stilt krav til skjerming EMP eller TEMPEST, utformes el. installasjonene iht. egne bestemmelser som gjelder for Forsvaret. 42 Høyspent forsyningsanlegg Koordinering og tilrettelegging for installasjon av høyspenningsanlegg i prosjektet skal ivaretas. Generelt skal Forsvarsbygg være netteier innenfor alle leirområder. Energimålingene utføres da på nettnivå 2 eller 3. For enkeltinstallasjoner kan den lokale netteier bygge, eie og drifte høyspenningsanleggene. Energimålingene må da være på nettnivå 5. Dette avklares for hvert prosjekt og beskrives i forprosjektet. Kostnadene tas med i prosjektkost. Fordelingsanlegg utføres fortrinnsvis som 22 KV s jordkabelanlegg innenfor Forsvarsbyggs område. Tørrisolerte epoksy- eller silikonolje- isolerte trafoer velges. Kompakte høyspentceller med SF 6 - isolerte lastbryteranlegg velges. Plassering av trafo vurderes med bakgrunn i effektbehov, aktuelle lengder på lavspentføringer, kapasitetsøkning pga endrede brukerbehov etc. Ved etablering av ny frittstående nettstasjon tilstrebes å velge en utførelse med innvendig betjent rom for 400V distribusjon. 43 Lavspent fordelingsanlegg 430 Lavspent forsyning, generelt Det benyttes Al kabler for stigeledninger fra og med 25 mm². Stikkledninger utføres med TFXP-kabel (elverkskabel). Ved bruk av AL kabel benyttes AL/Cu pinnhylser. Kablene skal ved tilkobling til utstyr tiltrekkes med momentnøkkel etter leverandørens anvisning. Ved spenningsfallberegningene legges reservekapasitet på min 30 % av beregnet samtidig effektbehov til grunn for å oppfylle normenes krav til maksimale spenningsfall. Funksjonssikre kabler benyttes til prioritert fordelinger. Det legges separate stigekabler for prioritert og uprioriterte laster. El. fordelere skal produseres av anerkjent tavleleverandører, utførelse og testing iht NEK Det kan aksepteres PTA (preaksepterte løsninger). Samsvarserklæring skal utstedes. TN-S anlegg skal N-leder dimensjon som faseledere gjennom hele fordelingen.

66 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 7 av 16 Viktige brytere skal ha indikasjon på bryterstilling som overføres til SD-anlegget. Effektbrytere fom. 63A skal ha regulerbare vern for termisk og elektromagnetisk utkopling i alle faser.( også N-leder) For registrering av effekt- og energiforbruk installeres det registreringsutstyr med tilkopling til Sentralt Driftskontroll- anlegg (SD- anlegg). Det monteres utstyr for isolasjonsovervåking, min per stigeravgang. Overpenningsvern med grovvern (T1) på inntaket og mellomvern (T2) på underfordelinger. Anleggsdeler som er aktuelt å styre fra SD-anlegg, legges ut på potensialfrie rekkeklemmer. I fordelinger innmonteres lysarmatur med egen bryter, samt elkraftuttak, 2/16 A+j. Styrestrøm tilkobles via rekkeklemmer. Det benyttes ikke samlekanaler hvor kabler avmantles før tilkopling på elementautomater/ effektbrytere. Stigere og kurskabler kobles direkte på komponenter/utstyr i fordelingen. Kablene føres inn på bro ned i midten av fordelingen eller i egne kabelføringsfelt. Ved oppdeling av fordelingene tas det hensyn til elektromagnetisk støy på brukersiden fra laster som belysningsutstyr og annet ulinjere belastninger som likerettere etc. I fordelinger skal det ved overlevering være fysisk reserveplass på min 30 % fordelt på montasjeskinnene. Fordelinger og fordelingsrom må kunne låses med låser tilpasses lokalt system. Når anlegget er overlevert og i drift, skal alle hoved- og underfordelinger termograferes. Dette må utføres i en periode hvor anlegget har maksimal belastning. Arbeidene utføres av autorisert firma og målingene fremlegges som en del av sluttdokumentasjon. Ettertrekking av alle tilkoblinger i hoved og underfordelingene som beskrives utført etter første garantiår. 431 System for elkraftinntak Det benyttes generelt 400V, TN-S fordelingssystem. For eksisterende IT- systemer som rehabiliteres, skal Forsvarsbygg avklare eventuell overgang til 400V, TN-S. Der trafo er montert i bygget, benyttes generelt isolerte strømskinner. 432 System for hovedfordeling Hovedfordelingene skal ha: Egne vertikale felt for fremføring av stigekabler. 3-faset spenningsvakt monteres på inntaket. Overspenningsvern vurderes i de enkelte prosjekt. NEK 400, tabell 51A, AQ. Jordfeil og evt. utløst overspenningsvern skal overføres til SD- anlegg. Det monteres multimeter som gir informasjon om spenning og strøm i alle faser og N-leder. Fordelingen bygges iht NEK Form anbefales med begrunnelse av RIE med minimum 4A og lokale tilpasninger. Fordelingen forberedes for eventuell senere tilkobling av reservekrafttilførsel fra eget matenett. Eget felt etableres med hovedbryter og seksjonsbryter for kraftforsyning til utstyr som skal opprettholde viktige funksjoner og varmeforsynig i bygget. 433 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Dekningsområde skal være klart definert. Dersom underfordeling for elkraft og teletekniske anlegg plasseres i samme sjakt, skal de være fysisk skilt og ha separate dører med forskjellige låser/nøkler. Fordelingene skal kunne frakobles kraftforsyningen via egen bryter i fordelingen. Denne må ikke hindre åpning av dør. Viktige kurser skal gi informasjon til SD-anlegget. Skrittrelèer skal minimum være topolet og skal ikke koble last direkte.

67 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 8 av 16 Fordelingene bygges generelt for usakkyndig betjening. Ved spesielle bygg med høye kortslutningsstrømmer må dette behandles spesielt og avtales med brukerne/mo. 434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner Underfordelinger som for 433 Overgang mellom fast opplegg og utstyr utføres med fleksibel forbindelse. Kommer leveransen inn under Maskindirektivet er det leverandøren av maskinen som har ansvaret. Han må følgelig selv koordinere tester, evt ved hjelp av andre av sine innleide montører. Samsvarserklæring må utstedes for maskinen. 435 Elkraftfordeling til virksomhet Forvalter for driftsfunksjoner rådspørres tidlig i planleggingsfasen for å klarlegge omfang og få nøyaktig plassering og utforming. Underfordelinger som for 433 Alle stikkontakter som er beregnet for kaffetraktere eller vannkokere skal ha tidsavhengig automatikk for 2-polig frakopling av strømforsyning etter ønsket tid. I alle tekniske rom monteres minimum 1 stk. 3/16 A+j (4/16 A+j v/400 V) i tillegg til vanlige doble stikkontakter 2/16 A+j. For alle kontorarbeidsplasser monteres 2 stk doble stikk 2/16 A +j og 2 stk. 2/16 A + j tripple, eventuelt 4 stk. doble 2/16A+j, stikkontakt merket «DATA» (vanlig kontakt uten sperre). Det skal være maks. 5 arbeidsplasser pr kurstype. Evt. lokale tilpasninger ivaretas. Uttak for komfyrer overstyres av komfyrvakt for å hindre tørrkoking/røyk For tilkobling av nødstrøm for drift av varmeanlegg (pumper, regulatorer, skinner etc), monteres utvendig stikk 4/32A + PE. Ved dimensjonering av antall stikkontakter i boliger følges NEK Lys 440 Lys generelt Armaturer montert i systemhimlinger tilkobles via ledning og plugg. Av fleksibilitetshensyn skal kursopplegg på/i skillevegger mellom kontorer unngås. Det legges separate kurser for nattbelysning i korridor og trapper. Belysning og stikk fordeles på forskjellige kurser. For etterlysende skilt og merkesystem må det etableres tilstrekkelig ladelys. Se Brannvern Symboler og montasjeprinsipper Kap Lyskvalitet. NS 3931 benyttes ved plassering av utstyr. Belysningsanlegg styres på en energieffektiv måte med behovsstyring ved bruk av bevegelsessensorer og dagslys-/konstantlys-sensorer i områder med mye dagslys. 442 Belysningsutstyr Alle belysningsanlegg planlegges i samsvar med gjeldende standarder, og Lyskulturs publikasjoner. Enkle og effektive anlegg med lavest mulig levetidskostnad og god romtilpasning. Utformes i hovedsak med kombinasjon allmenn- og plassorientert belysning. For belysning i kontor legges notatet Lysmiljø i kontorbygg til grunn. Antall lysarmatur- og lyskildevarianter begrenses og det benyttes i hovedsak lysrør/kompaktlysrør og damplamper. Til spesielle formål som dekor- og miljøbelysning kan det benyttes for eksempel LED lamper og fiberoptikk. Lyskildenes egenskaper med henblikk på fargetemperatur og fargegjengivelse velges ut fra miljø og funksjon. Lysrørarmaturer utrustes generelt med helelektronisk forkoblingsutstyr basert på varmstartteknikk. Det stilles spesielle krav til forkoblingsutstyret med hensyn til dets levetid.

68 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 9 av 16 Generelt benyttes T5 lysrør og kompaktlyskilder. Lysarmaturer skal være vedlikeholdsvennlige med begrenset mulighet for tilsmussing/innsektinntrengning og ha enkelt renhold og lyskilde skift. De skal ha tilstrekkelig dimensjonerte varmebestandige komponenter og av materiale som ikke missfarges eller har andre dårlige aldringsegenskaper. Garanti på elektronikk bør være på min 5 år. 443 Nød- og ledesystemer. Den branntekniske strategi for bygget avgjør valget av systemløsning for merking og ledesystem. Blant annet tas det stilling til om etterlysende merking og ledesystem eller elektrisk basert system, evt. en kombinasjon av begge systemene, skal benyttes. Det vises til NS 3926, Prosjekteringsveiledning Brannvern og Brannvern Symboler og montasjeprinsipper Hvis det besluttes å benytte elektrisk basert system, skal det som hovedregel velges sentraliserte anlegg. Unntaksvis kan det for mindre anlegg, inntil armaturer, brukes desentraliserte anlegg benyttes. Armaturene skal da ha mulighet for å bytte batteri (hurtigkobling) og elektronikk. Batteriene må beregnes for høy temperatur. Ledelys skal fortrinnsvis være integrert i normalbelysningen, men det må vurderes og er avhengig av type bygg. Til markeringslys benyttes utstyr av lavenergilyskilde eller LED og med minimum selvtest. Uansett løsning skal anlegget være adresserbart og overvåket. 45 Elvarme 450 Elvarme generelt Generelt benyttes det vannbåren varme til oppvarming av bygg/anlegg. Ved eventuell bruk av varmekabler til gulvoppvarming styres disse av elektroniske termostater med følere i de respektive rom/golv. Varmekabel på varmtvannsledninger vurderes av VVS-rådgiver som et alternativ til tur/retur-rør med sirkulasjonspumpe. Alle elektriske varmeanlegg oppdelt i flere praktiske systemgrupper, tilkobles SD-anlegget for styring og overvåking. Alt elvarmeutstyr tilkobles med egne kurser egnet for styring fra SD-anlegget. I rom hvor vannbåren varme ikke kan benyttes som for eksempel i heissjakter, tavlerom, IKT-rom, dekkes evt. varmebehov av el-ovner. 452 Varmeovner Sentralt plasserte veggtermostater kan benyttes. Disse plasseres ikke på yttervegger. Varmeanleggene skal ha mulighet for regulering av temperatur med endring av settpunkt for dag/natt/helg/ferie. Styringen skal enten skje via SD-anlegget eller lokalt ur. Løsningen avtales med lokal driftsavdeling. I anlegg med sentral styring av effekt og temperatur monteres romfølere. Leveres det badstueovner med automatikk med døgn- og ukeprogram plasseres dette i avlåst skap i tillegg til at lokal innkoblingsbryter monteres i dusj/garderobeområdet. 453 Varmeelementer for innebygging. Fortrinnsvis skal det benyttes 2-leder kabler i gulv. 45 Reservekraft 461 Elkraftaggregater Det stilles de samme krav til aggregatdrift som til nettdrift med hensyn til feilutkoblinger og selektivitet, ref. NEK 400. På grunn av lave kortslutningsytelser kan det være behov for spesielle vern. Andre momenter som må avklares i tidlig fase er: ytelser, reservekapasitet, hva som skal dekkes av prioritert kraft etc, montasjeforhold, ekstern tank, kjøleforhold, eksosutløp, plassering av generatorbryter etc.

69 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 10 av 16 Som drivstoff til dieselaggregat skal prosjekteres med F34 (Forsvarets enhetsdrivstoff). Ved bruk av F 34 må en regne med ca 10 % reduksjon av ytelse i forhold til diesel 462 Avbruddsfri kraftforsyning Statiske UPS-anlegg brukes i kombinasjon med reservekraft. Installeres nytt UPS-anlegg der det er et eksisterende reservekraftanlegg, må UPS-anlegget tilpasses reservekraftanlegget med hensyn på tilbakematning av overharmoniske strømmer. Installeres det nye anlegg av både reservekraft og UPS, skal det være en optimal kost/nytteløsning samlet for reservekraft/ups. Likeretter i UPS-anlegget bør ha temperaturkompensert ladning. Løsningen reservekraft/ups må faglig vurderes i hvert tilfellet. Batterier i statiske UPS-anlegg skal fortrinnsvis være ventilregulerte. Normert levetid ved 20 C må være minimum 10 år. Der batteri monteres må temperaturen ikke overstige 21 grader. 50 TELE- OG AUTOMATISERING 500 Tele og automatisering, generelt Den lokale driftsansvarlig FLO/IKT konsulteres i skisse/forprosjektstadiet, slik at design og tiltenkt utførelse blir i henhold til forventet/eksisterende standard. Tekniske rådgivere har ansvar for at de tekniske rom for tele- og automatiseringsanleggene får en nøktern størrelse og hensiktsmessig plassering, romklima, kraftforsyning, bygningsmessige løsninger, sikkerhetsanlegg osv. Det må avklares og tas hensyn eventuelle sikkerhetskrav i forbindelse med dataog teletekniske installasjoner. 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Alle vaselinfylte inntakskabler skjøtes med vaselinfrie kabler i skjøtekum utenfor grunnmur før de tas inn i bygget. Se også kap. 780 Kummer. Inntakskabler, stige- og internkabler for telefon, høytafon etc. monteres på separate rader i fordelingene. Anlegget skal normalt knyttes opp mot eksisterende data- og sambandssystemer og det må derfor tas hensyn til eksisterende installasjoner. Fordelere/stativ skal ha plass for 30 % utvidelse på montasjeskinner. Den lokale FLO/IKT-avdelingen sammen med lokale driftsavdeling skal trekkes inn i prosjektene, slik at kvalitetssikring av løsningene blir ivaretatt. Alt teleteknisk spredenett og utstyr beskyttes mot evt. lynpåvirkning og induserte spenning fra kraftnette via grov- og finvern. Grovvern ved/i hovedfordeling og finvern i underfordelinger og sentralutstyr. 511 Systemer for kabelføringer. Bæresystemene må ha god tilgjengelighet, høy sikkerhet, fleksibilitet, reservekapasitet på min 30 % og være beskyttet mot elektromagnetisk støy. Det benyttes egne føringsveier for IKT-installasjoner. Fiberkabel forlegges på egen bro eller i egen kanal/skilleplate/rør. I gjennomføringer hvor det senere skal føres teletekniske kabler, innsettes rørhylser.

70 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 11 av Jording Det legges separat jord til data/teletekniske installasjoner fra hovedjordingsskinne. Se Inntakskabler for teleanlegg. I hovedfordeler termineres inntakskabler for data- og andre teletekniske installasjoner. 515 Telefordelinger Hovedfordeling plasseres fortrinnsvis i eget rom. Etasjefordelere utføres som separate skap eller stativer i tavlekott eller som skap eller rom med adgang fra fellesarealer. De skal være fysisk skilt fra elkraftfordelingene og ha egen sylinderlås. Det kan være aktuelt å installere nettelektronikk for data og annet svakstrøm/ forsterkerutstyr i fordelingene og behovet avklares med driftsansvarlig FLO/IKT. Det må tas hensyn til varmeutviklingen fra installert elektronikk og sørge for tilstrekkelig kjøling. Fordelinger for telefoni Koblingsskap kan monteres sammen med annet teleteknisk utstyr i egen nisje eller rom, men telefordelingen må kunne låses av fra resten av installasjonene. Ved etablering av Forsvarets egne telefonsentraler (FDN) skal hovedkrysskobling etableres i eget rom i direkte tilknytning til EMP rom. 52 Integrert kommunikasjon 520 Integrert kommunikasjon, generelt Det tekniske ansvar for gjennomføringen av nettverksdelen i prosjektet ligger hos FLO/IKT. Kostnadene skal medregnes i byggeprosjektet. 521 Kabling for IKT Valg av løsninger skal alltid avtales med FLO/IKT. 522 Nettutstyr Det budsjetteres med nettverkskomponenter, servere og skjøte-/fordelingsskap i byggeprosjektene. Forsvarsbygg har ansvar for planlegging og gjennomføring av installasjonen 523 Sentralutstyr Dette er brukerutstyr og ivaretas av FLO/IKT. 524 Terminalutstyr Dette er brukerutstyr og ivaretas av FLO/IKT 53 Telefoni og personsøking 530 Telefoni og personsøking, generelt Ved planlegging av nett og etablering av FDN- sentraler skal lokal driftsansvarlig FLO/IKT tas med i planleggingsprosessen. 532 Systemer for telefoni. Dette er brukerutstyr og ivaretas av FLO/IKT. 534 Systemer for porttelefoner Tekniske rådgivere må klarlegge brukernes behov i samråd med driftsansvarlig. 535 System for høyttalende hustelefoner Tekniske rådgivere må klarlegge brukernes behov i samråd med driftsansvarlig FLO/IKT. 536 Systemer for personsøkning Tekniske rådgivere må klarlegge brukernes behov i samråd med driftsansvarlig FLO/IKT.

71 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 12 av Alarm- og signalsystemer 540 Alarmer- og signalsystemer, generelt Behov for alarm- og signalsystemer og alarmpresentasjon med overføring avklares i samarbeid med lokal driftsansvarlig FLO/IKT, forvalter og bruker. Kursoppleggene skal tilpasses andre eksisterende anlegg. Anlegg kan være: Brannalarmanlegg Adgangskontrollanlegg Innbrudds- og overfallsalarmanlegg Sykesignalanlegg Uranlegg Tidregistreringsanlegg Høyttaler-/varslingsanlegg. Opptattmarkeringsanlegg. Ringeanlegg. Forsvarets egne alarmanlegg. 542 Brannalarm Brannalarmanlegget skal tilfredsstille alle offentlige lover, forskrifter, veiledninger og meldinger. Det henvises også til Prosjekteringsveiledning Brannvern, kap.5.1 Generelle brannalarmanlegg «Regler for automatiske brannalarmanlegg» utgitt av Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FGreglene) gjelder kun i den grad de er referert til i ovenstående punkter. Tekniske krav. Systemet skal ha mulighet for aktivering av lokalt aksjonsapparat på dagtid, før brannalarm overføres til offentlig brannvesen. I større anlegg med flere sentraler, skal anlegget kunne kommunisere med et overordnet system. Det avklares med lokal driftsenhet om nøkkelsafe skal leveres/monteres. Lokal tilpasninger må forventes. Sentralutstyr. Utstyret skal tilfredsstille krav i EN-54/2 gjeldende normer og standarder. Skriver som presenterer alle hendelser med klokkeslett og dato. Hukommelse for alle hendelser må kunne skrives ut med tid og dato. (Kan eventuelt overføres til det overordnede system). Må også kunne overføres til SD-anlegget. Hovedsentralen skal kunne utføre selvtest av alle interne overvåkingskretser, lamper, display og skriver (kun ved større anlegg). Detektere jordfeil i sløyfe, klokke og styrekurser. Tidsbegrenset utkopling av enkelte adresser eller grupper med automatisk tilbakekopling. Alarmorganisasjon dag/natt stilling av vilkårlige detektor grupper. Fritt programmerbare styringsutganger der hver detektor/adresse i systemet skal kunne programmere andre alarmorganer og forskjellige styringer som brannklokker, talevarsling, ventilasjon. Fritt programmerbare OG - funksjoner, dvs. 2 vilkårlige detektorer skal sette et styresignal. 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Det vises til Forsvarsbygg Funksjons- og ytelseskrav for Elektroniske sikringsanlegg Forsvarsbygg har i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) utarbeidet en håndbok i sikring og beskyttelse av eiendom, bygg og anlegg. Omfang av anlegget må i hvert enkelt tilfelle avklares. Sikkerhetsplan for det enkelte etablissement angir retningslinjer for hvilket nivå man skal ligge på og utarbeides av bruker (Forsvaret).

72 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 13 av 16 Forsvarsbygg har rammeavtale med flere sikringsleverandører. Dersom sikringsanlegg skal installeres, benyttes en av rammeavtalene. Når leverandør er avklart, skal anlegget detaljprosjekteres av leverandøren med bistand fra rådgiver og Forsvarsbygg. 545 Uranlegg og tidsregistrering Utstyr må kommunisere med eksisterende utstyr. 55 Lyd- og bildesystemer 550 Lyd- og bildesystemer, generelt Anleggene bygges i samråd med driftsansvarlig FLO/IKT og bruker, og i samsvar med gjeldende normer og standarder. Må kunne kommunisere med eksisterende utstyr. 552 Fellesantenner Utstyr for fellesantenneanlegg skal tilfredsstille gjeldende forskrifter fra Post- og teletilsynet. 553 Internfjernsyn Nett for fellesantenneanlegg dimensjoneres og bygges etter gjeldende forskrifter med dertil hørende standarder utgitt av Post- og teletilsynet. Kommunikasjon over coax-kabel eller via fiberkabel med tilhørende konverterutstyr utredes av tekniske rådgivere sammen med driftsansvarling FLO/IKT og bruker. Installert utstyr skal kunne kommunisere med eksisterende utstyr. Dersom ITV skal være en del av sikringsinstallasjonene, (TV-overvåkningsanlegget) prosjekteres dette under kap Lyddistribusjonsanlegg Prosjektere i samråd med driftsansvarlig FLO/IKT og bruker. Utstyret må kunne kommunisere med eksisterende utstyr. 555 Lydanlegg Tekniske rådgivere må klarlegge brukernes behov i samråd med driftsansvarlig FLO/IKT. Utstyret må kunne kommunisere med eksisterende ustyr. Ved installasjon av lydanlegg skal det bl.a. settes krav til: Taletydelighet og dekningsområde. Maksimalt og midlere lydtykk. Frekvensområder. Støy/signalforhold. Mikrofoner med dynamisk regulering av talestyrke. 556 Bilde og AV-systemer Tekniske rådgivere må klarlegge brukernes behov i samråd med driftsansvarlig FLO/IKT. 56 Automatisering 560 Automatisering, generelt Før en begynner prosjektering av anlegg som kommer inn under Maskindirektivet, må det være klargjort hvem som har totalansvaret for sikkerhet i maskinen. I utgangspunktet er det produsenten som har ansvaret og som skal CE-merke hele maskinen og skrive ut Samsvarserklæring. Elektriske underfordelinger for automatiseringsanlegg skal tilfredsstille NEK Form avklares i prosjektet. 564 Buss-systemer Tekniske rådgivere må klarlegge brukernes og forvalternes behov. Formålet med bussinstallasjoner må være å oppnå godt innemiljø, høy grad av fleksibilitet, optimalt energi forbruk og reduserte FDVU kostnader. Byggets størrelse og funksjon, systemets tekniske muligheter og begrensninger,

73 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 14 av 16 standardisering, fleksibilitet, brukervennlighet, leverandørstøtte og dennes kompetanse, grensesnitt, kostnader osv er faktorer det skal tas hensyn til ved valg av system. 57 Instrumentering 570 Instrumentering, generelt Det henvises til prosjekteringsveiledning for automatisering og SD-anlegg. 62 Person- og varetransport 600 Person og varetransport, generelt Vertikalløftende heiser: Person- og varetransport. Heiser skal tilfredsstille gjeldende forskrifter, direktiver og standarder. Behovet for heis besluttes sammen med brukerne/forvaltere. Heiser for personbefordring må ha automatiske skyvedører min. bredde 900mm og dørhøyde 2000 mm. Min hastighet ved personbefordring 0,5 m/sek. Primært velges maskinromsfrie heiser hvor maskin og apparatskap plasseres inne i heissjakten. Mindre heiser for varetransport kan være for skruedrift. 74 Utendørs elkraft 743 Utendørs lavspent forsyning Motorvarmeruttak installeres kun for Forsvarets kjøretøyer, der drifts- og beredskapsmessig hensyn tilsier dette. Uttak for motorvarmer skal ha strømbegrensning og tidsstyring. Anlegget styres av ur og SDanlegg når dette finnes. Frittstående søyler med uttak for motorvarmer må være plasser 0,6 1,0 meter fra kantstein. 744 Utendørs lys Lysanlegget styres automatisk av fotocelle/ur, via SD-anlegget og evt bevegelsesdeteksjon. Anlegget må koordineres med evt. TVO-anlegg (TV-overvåkningsanlegg) og sikkerhetsanlegg. Lyskilder baseres på metalldamplamper eller andre energisparende lamper. Armaturmaster med fundamenter tilpasses grunnforhold og dim for største vindlaster i området. Justerbare betongfundamenter anbefales. Master plasseres 0,6 1,0 m fra kantsteiner eller annet fysisk hinder. Lysanlegget skal ikke lysforurense det omkringliggende miljø og luftrom. 745 Utendørs elvarme Hovedregelen er at det skal benyttes vannbåren varme. Snøsmelteanlegg styres automatisk via styresentral med luft- og bakketemperaturføler og luftfuktighetsføler korrekt plassert for å oppnå et funksjonsdyktig anlegg og som gir kortest mulig driftstid. Varmeanlegget tilkobles SD-anlegget når dette finnes. 75 Utendørs tele og automatisering 750 Utendørs tele og automatisering, generelt Telekabler Alle jordkabler skal være vaselinfylte.

74 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 15 av 16 Data Fett fylt kabeltyper omskjøtes i egen kum før innføring i bygg. Sambandskabler legges normalt i rør. Kabel større en 50 par legges rett i bakken sammen med reserve rør. Legges flere kabler i parallell merkes kabelen som det var en. Kabler skal ikke grenskjøtes. De skal alltid termineres i nærmeste fordeler og grenes ut derfra. I EMP sammenheng skal det benyttes kabel med blykappe. Kablene merkes der kablene føres inn i rør, f.eks i trekkekummer Fiberkabeldimensjon er for singelmodus 10/125 og for multimodus 50/125. Fiberkabel for transport av gradert informasjon legges i separate rør. Fiberen trekkes med «slakk» på 10 m i hver kum som kveiles på eget stativ i kummen. 78 Utendørs infrastruktur 780 Utendørs infrastruktur, generelt Ved etablering av utvendig infrastruktur gjelder følgende retningslinjer: Alle kabeltraseer, kummer, fordelinger etc. skal innmåles og koordinatbestemmes. I kabeltraseer nedlegges det reservetrekkerør som gir 100 % reserve etter ferdigstilt anlegg. Kabelgrøft skal ha en dybde på 60 cm. Bredden er avhengig av antall kabler og rør, men min 30 cm. Grøftebunnen avrettes med 10 cm steinfri masse. Type masse avgjør komprimeringsgraden. Massen skal ikke gi setninger i ettertid. Mellom kommunikasjonskabler og kraft kabler legges det skille/avstandsplate på min.7 cm. I fellesgrøfter for kommunikasjon og kraft legges det merkebånd for kraft og tele, cm under grøftens overflate. I alle kabelgrøfter legg jordleder 50qm Cu wire. Kummer. Størrelse på kummer bestemmes av antall rør som føres inn i den enkelte kum. Kummene bør være rektangulære med dimensjon 1400 x 700 cm. Kummen utrustes med lokk som kan åpnes i hele kummens lengde. Utenfor kontrollert område senkes kummen minst 20 cm før den overfylles. Alle ytterlokk av betong skal ha innstøpt stålplate for å kunne søke med metalldetektor. Det etableres kummer for omskjøting fra utvendig til innvendig kabel i grensesnittet bygg/infrastruktur. Kumlokk leveres etter belastning kummen kan bli utsatt for. Hull for innføring av rør i kum kjerneborres av leverandør før kummene leveres byggeplass. Kummer dreneres. Det benyttes pakning for tetting mellom kum og rør. Alle kummer leveres med låsbart innerlokk. Røranlegg Rørkvaliteten skal være i henhold til Telenors spesifikasjon K6-2. Entreprenøren skal dokumentere dette. Det benyttes plastrør med farger for å skille mellom kraft -, tele - og fiberkabler. Røranlegget planlegges slik at det ikke oppstår vannlås og at vann ikke kan bli drenert inn i kummer og bygg. Alle rør, uavhengig av type, skal umiddelbart etter legging plugges igjen med endelokk Rør legges i singel og finpukk Komprimering gjøres før og etter legging. Overfylte masser skal dekke rør og/eller kabel med minst 10 cm. Massen skal ikke gi setninger i ettertid. Forsterkede flerkammer rør kan legges direkte i grunn. Tilbakefylte masser skal ikke inneholde større stein en 1/3 av fylt lagtykkelse. Der kabelgrøft passerer vei eller annet trafikkert område må kabel/trekkerøranlegget forsterkes med magerbetong eller tilsvarende. Som alternativ på større anlegg vurderes løsning med «OPI-kanalen» eller tilsvarende. Før overlevering kontrolleres alle trekkrør ved at det trekkes holk gjennom alle rør som ikke er tatt i bruk. I alle rør legges trekketråd.

75 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 16 av 16 Kabelanlegg. Kabelanlegg merkes med 2 meter mellomrom. Merkingen skal være iht NS 3451 og gi informasjon hvilke type kabel, hvor den kommer fra og hvor den skal.

76 PROSJEKTERINGSVEILEDER - AUTOMATISERING OG SD-ANLEGG Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE Overordnet beskrivelse... 2 INNLEDNING... 2 FORMÅL Automatiseringsanlegg GENERELT... 3 GYLDIGHETSOMRÅDE PRINSIPPLØSNING TEKNISKE KRAV Sentral driftskontroll og automatisering GENERELT FUNKSJONSKRAV OPERATØR BETJENINGSSYSTEM TRENDSYSTEM, RAPPORTER ALARMBEHANDLING SYSTEMINFORMASJON PROGRAMVARE MASKINVARE KOMMUNIKASJON/NETTVERK SYSTEMINTEGRASJON Lokal automatisering (undersentraler, tavler, feltutstyr) UNDERSENTRALER TAVLER OG FELTUTSTYR Generelt Standardisering Forskrifter Merking av felt komponenter Kontroll og overlevering Leveranse / Prosjektgjennomføring GENERELT PRODUKSJON/INSTALLASJON IDRIFTSETTELSE OG PRØVEDRIFTSPERIODE GRENSESNITT SLUTTDOKUMENTASJON... 14

77 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 2 av 14 Overordnet beskrivelse INNLEDNING Denne prosjekteringsveilederen angir de ytelser som rådgivende ingeniør automatikk/vvs/elektro skal levere i forbindelse med byggeprosjektet. Det legges spesielt vekt på at forprosjektet må fremstå som et komplett og gjennomarbeidet produkt spesifikt for det aktuelle prosjektet og som skal danne grunnlag for godkjenning, fastsettelse av husleie og videre detaljprosjektering/bygging. Veilederen henvender seg primært til de prosjekterende, men er også en informasjon til bruker og forvalter. Anvisningen angir også hvem den prosjekterende skal kontakte om det oppstår behov for nærmere avklaringer i prosjekteringsarbeidene. Prosjekteringsveilederen kan ses på som den generelle del av kravdokumentet (byggeprogrammet) ved at kravdokumentet angir hva slags bygg/anlegg som skal prosjekteres, mens prosjekteringsveilederen angir nærmere på hvilke måte og hvilke krav en kan forvente av sluttresultatet. Veilederen er beregnet for konvensjonelle bygg/anlegg. For spesielle prosjekt som, fortifikatoriske-, operativt vitale - og amoanlegg og lignende, vil det være avvik i forhold til denne anvisning. Formål Ved prosjekteringen skal det legges vekt på at anlegget prosjektere iht. offentlige bestemmelser, herunder forordninger og direktiver som gjøres gjeldene gjennom EØS-avtalen og i samråd med stedlige myndigheter. Dersom det er avvik fra kravene i kravdokumentet skal den prosjekterende varsle prosjekteringsleder og skriftlig avviksmelding sendes lokal forvalter omgående. Det legges særskilt vekt på funksjonalitet, fleksibilitet, samt energi-, miljø- og driftsmessige gunstige systemløsninger. Ved hjelp av Livssyklusanalyser (LCC) skal rådgivende ingeniør automatikk/vvs/elektro foreta konsekvensvurderinger av alternative løsninger. 560 Automatiseringsanlegg Før en begynner prosjektering av anlegg som kommer inn under Maskindirektivet, må det være klargjort hvem som har totalansvar for sikkerhet i maskinen. I utgangspunktet er det produsenten som har ansvaret og som skal CE-merke hele maskinen og skrive ut Samsvarserklæring. RIV / RIE utarbeider systembeskrivelser, angir styring og regulering av systemkomponenter, og utfyller funksjonstabeller som angir analoge/digitale inn/utganger for de funksjoner som skal styres, reguleres og overvåkes. Det søkes etter prefabrikerte løsninger. RIV / RIE skal prosjektere anlegget i nært samarbeide. Overordnet ansvar for utarbeidelse av anbuds- / tilbuds- forespørsel og oppfølging i byggetiden, gis den som er best egnet. Det vises til Prosjekteringsveileder - Fellesdel. Elektriske underfordelinger for automatiseringsanlegg skal tilfredsstille NEK Form avklares i hvert enkelt tillfelle. Det vises dessuten til Prosjekteringsveileder for elektrotekniske installasjoner som angir nærmere forutsetninger for underfordelinger med fordelingsanlegg.

78 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 3 av Generelt Gyldighetsområde Veilederen er laget for konvensjonelle bygningstyper og skal så langt mulig gjelde for alle typer bygg og anlegg i Forsvaret. Dette dokumentet skal sammen med alle andre grunnleggende dokumenter suppleres med spesifikke prosjektkrav til en samlet dokumentasjon for prosjektet. Spesifikke prosjektkrav Prosjekteringsveileder for automatisering og SD-anlegg Forskrifter og lignende Ved prosjekteringen velges det gunstige og sikre systemløsninger for energi-, miljø- drift og vedlikehold. Alle tidsfaser i bygg/anleggets levetid behandles ut fra en miljø- og energivennlig betraktning. Energiøkonomiske løsninger gis prioritet ved ellers likeverdige løsninger. Dette dokument skal fungere som prosjekteringsanvisning for automatisering og SD-anlegg. Dokumentet skal sikre en enhetlig oppbygging av de forskjellige tekniske anlegg, uten leverandør- og produktavhengighet, men der det er hensiktsmessig gjøres det lokale tilpassninger. Det etableres normalt et SD-anlegg pr. leir. SD-anlegg og automatikk kan sammenfattes i felles entreprise. Som merkesystem benyttes Tverrfaglig merkesystem for bygninger (Statsbygg's standard PA0802, siste versjon)..02 Prinsippløsning Nedenstående skisse viser prinsippiell oppbygging av komplette automatikkanlegg koblet sammen i et felles nettverk for kommunikasjon opp til SD-anlegg pr. leir og mulighet for fjernovervåkning, rapportering til sentral driftsavdeling. For styring, regulering og overvåkning av de enkelte bygg innstalleres det komplette autonome automatikkanlegg.

79 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 4 av 14 TCP/IP TCP/IP TCP/IP.03 Tekniske krav Internasjonale og norske standarder for kommunikasjonsprotokoller og software skal følges så langt det er mulig å finne løsninger som tilfredstiller disse. Dette gjelder både løsninger, produkter, verktøy og produksjon/installasjon. Der ulike standarder krever ulike løsninger, skal Forsvarsbygg gjøres oppmerksom på dette, samtidig som Leverandøren foreslår valg og redegjør for konsekvenser. Standarder som er nevnt i forespørsel skal normalt velges foran eventuelle standarder som ikke er nevnt. Der det ikke er satt spesielle krav til standard, skal utstyr være produsert i henhold til, og tilfredsstille internasjonale standarder (evt. "de facto"-standard hvis standard mangler) som er relevant for produktet og de bruksbetingelser som er tiltenkt. Alt utstyr og programvare skal være tilgjengelig i samme versjon, eller fremtidig oppgradert versjon med kompatibilitet med levert versjon, som reservedel i like lang tid som forventet levetid, min. 10 år. I tillegg skal Automatikk- og SD-leverandørene blant annet legge følgende til grunn for sitt arbeid: Ved valg av LON-nettverk skal det bygges i henhold til Echelons åpne standard. Det skal ikke benyttes såkallt prop-lon, eller andre proproetære varianter av standardiserte kommunikasjonsprotokoller. SD-anlegget skal gi ifra seg en database på SQL-server, som skal kunne kommunisere opp mot Forsvarbygg s øvrige databaser. Ved nye utbygginger eller supleringer skal det velges et SD-anlegg som følger Forsvarsbygg sin SDstrategi for det aktuelle området. Ved valg av system tas det hensyn til rasjonell drift og løsningene avtales med lokalt driftspersonell.

80 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 5 av Sentral driftskontroll og automatisering.01 Generelt Se prinsippskisse over for utfyllende forståelse av begrepene OD, SD og automatikkanlegg SD-anleggene gjøres tilgjengelig med nødvendig utstyr og programvare for kommunikasjon fra driftsavdelingens overordnede driftskontroll (OD). SD-anlegget må kunne fungere som et 3. parts-system, med mulighet for bruk av flere kjente protokoller / kommunikasjons-løsninger. SD- anlegget skal være leverandøruavhengig, dvs. være forberedt og utstyrt med nødvendige drivere for kommunikasjon mot de fleste kjente fabrikat av undersentraler. Hvilke drivere som skal inkluderes i spesifikk leveranse, avklares i hvert enkelt tilfelle. Systemet skal være fleksibelt og åpent. Byggenes tekniske anlegg skal kunne driftes fra: Lokal betjeningsterminal i hvert bygg som skal kunne betjene tekniske anlegg i tilhørende bygg. Sentral driftskontroll (SD) for leir. Skal kunne betjene og programmere alle tekniske anlegg i tilhørende leir fra sentral maskin. Skal også kunne fungere som OD for SD-anlegg annen leir. Overordnet driftskontroll (OD) fra sentral driftsavdeling. Skal kunne overvåke alle leire tilhørende driftsavdeling. Kommunikasjon via web skal være kryptert og passordssbeskuttet med VPN eller lignenede. Teknisk driftspersonell skal betjene systemene innenfor normal arbeidstid. Anleggene må være i kontinuerlig drift og vil i døgnets øvrige periode betjenes ved hjelp av sentrale vaktordninger. Siden anleggene ikke bemannes med fagpersonell hele døgnet, skal anleggene fungere og håndtere feil på en slik måte at driften/overvåkningen opprettholdes kontinuerlig med minimal ressursinnsats. Behov for ekstra alarmskriver vurderes i hvert enkelt tilfelle. Definerte alarmer skal i tillegg kunne overføres som SMSmeldinger ved hjemmevaktordning. Denne funksjonen må kunne avstilles. SD-anleggets primæroppgave defineres grovt som følger: Automatisk styring, regulering, overvåkning og alarmhåndtering av de forskjellige bygg, når det gjelder tekniske anlegg som VVS, lys, heiser, UPS/nødkraft, nødlys, brannvarsling, energitilførsel, sonekontroll m.m. Lagring av informasjon som rapporter, trender, alarmer og lignende. Operatørkommunikasjon Hvert enkelt bygg skal ha tilstrekkelige funksjoner og kapasitet i lokal automatikk til at byggene kan være i normal drift uten at det er kommunikasjon med SD-anlegget. Data for trend og rapporter skal ved brudd i kommunikasjon, evt. SD-anlegg nede, lagres lokalt med data for de siste 24 timer. Lokalt lagrede data skal ettersendes/hentes til/fra SD når kommunikasjon gjenopprettet. Utstyrsvalg og løsninger må i størst mulig grad baseres på standard utstyr / programvare. Spesialtilpassede løsninger med tilpasning/utvikling av egne protokoller etc. skal unngåes. Som grafisk grensesnitt SD-anlegg tilbys det funksjonalitet som åpne 3.partssystemer. I tilfeller hvor SD-anlegg og automatikk er felles entreprise, kan automatikkleverandøren tilby 'eget' system som opsjon, med beskrevet løsning for kommunikasjon mot 'fremmede' undersentraler via OPC- eller DDE-drivere, jfr MS-Windows. SD-anlegget skal også kunne kommunisere mot en ekstern database bestemt av Forsvarsbygg..02 Funksjonskrav Driftskontrollsystemet skal tilfredsstille de overordnede funksjonskrav listet opp under dette punkt i tillegg til beskrivelsens øvrige krav. Det skal redegjøres for hvordan de forskjellige krav blir oppfylt. Overordnede krav: Sanntidsfunksjoner

81 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 6 av 14 Online programmering SD/undersentraler Rapportgenerator Trend Historiske data Backup Innsamling data fra alle undersentraler Hendelse- / Tidstyring Behandle måleverdier Alarmregistrering Beregne ET-kurver Energiregnskap Effektstyring Energibudsjett Opplegg for FDV Følgende energiprogram skal finnes: Forsvarsbygg har et eget energioppfølgingssystem (EOS). Alle bygg skal ha målinger se punkter lenger nede. De 6 første punktene under ivaretas av Forsvarsbygg sitt eget energioppfølgingssystem. SDleverandøren har ansvar for at de etablerte målere for energi og vann overfører automatisk måleverdier til EOS-en. Dette kan enten gjøres gjennom SD-anlegget eller gjennom en ismartlogger dersom SDleverandøren finner det formålstjenlig. Velger SD-leverandøren ismart-løsning må disse kostnader bæres av SD-leverandør. Forbruksprogram for registrering av elektrisk energi, vannforbruk, varme- og kjøleenergi. Programmet skal automatisk oppdateres med tilknyttede målere og om nødvendigbenytte manuell avlesning og innlegging av måleverdier. Energiforbruket skal kunne lagre timeverdier, effektuttak, presentere ET-kurver samt månedlig energiforbruk til fordeling på leietagere. Avvik fra normalt forbruk skal gi alarm Avvik skal kunne kommenteres i logg. Forbruk skal vises i valgbare perioder (time, uke, måned) Det må være mulig å innhente måleverdier automatisk fra nettleverandør. Det skal automatisk genereres måneds og årsrapporter. Belastningstilpasning (bestemmende sone) Tilpasning av tilluftstemperaturen fra sentralanlegget slik at den passer med maks. og min. krav fra tilsluttende soner. Optimal start/stopp programmene overvåker romtemperatur og utetemperatur for å starte anlegget så sent som mulig om morgenen og stoppe det så tidlig som mulig om kvelden. Programmene benytter historiske data for selvjusterende tilpasning. Nattprogrammet reduserer energiforbruket ved å tillate romtemperaturen som ligger utenfor komfortområdet, men innenfor de grenser som sikrer bygningen og inventar mot for høy eller lav temperatur i de perioder da bygningen ikke benyttes. Nattkjøling. I kjølesesongen vil nattkjøleprogrammet sørge for at bygningen avkjøles med uteluft i de tilfeller da uteluften er kaldere enn romluften, og det er kjølebehov. Effektstyring. Programmet får signal fra byggets el.målere og registrerer strøm- og effektuttak i måleperioden (15 min, 1 time), og beregner hvilke laster som skal koples ut, og hvor lenge, slik at ikke maks.grense overskrides. For de enkelte strømforbrukere settes opp prioritering og forutsetninger for utkopling. Alle energimålere må tilfredstilles krav til kjøp og salg. Det skal minimum måles elenergi, varmeenergi og vannforbruk i alle bygg. Der hvor bruk av prosessenergi er stor måles denne separat. Virkningsgrad til energiproduserende utstyr skal verifiseres gjennom egne målere. Energimålere skal sende tellerstand og ikke pulsverdier til eksternt system. Avlesning skal minimum skje hver time.

82 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 7 av 14 Ved normal drift skal det ikke være behov for tilsyn utover rutinemessig vedlikehold. Når maskiner slås på skal initiering av programmer, selvtestrutiner og fastlagte oppstartssekvenser utføres automatisk. SD-anlegget tilknyttes UPS. Ved nettutfall over 10 min. bør systemet automatisk slå seg av, og slå seg på igjen etter nettinnkobling..03 Operatør betjeningssystem På SD-anlegget skal systemet og bildene bygges opp slik at operatøren på en rask og intuitiv måte finner frem til riktig anleggsdel. Det etableres linker mellom bilder som har logiske koblinger mellom seg for raskere tilgang på informasjon. Det grafiske brukergrensesnittet baseres på vindusteknikk og grafisk bildeoppbygging. Følgende spesielle krav gjelder for brukergrensesnittet i tillegg til kontraktens øvrige krav: Operatør betjeningssystem skal bygges opp rundt utstrakt bruk av menyer og "mus", eventuelt i kombinasjon med bildeavhengige funksjonstaster. Brukergrensesnittet skal tilpasses uerfarne brukere ved hjelp av menyer og ledetekster og den erfarne bruker med mer direkte tilgang. Rask respons på utførte funksjoner Dialogfelt med ledetekster som guider operatøren gjennom systemet, og gir objektstatus etter at tag/objekt er valgt. All informasjon til driftsoperatør må være på norsk. Bilde i bilde funksjonalitet (hente trendbilde inn i prosessbilde) Få frem hjelpetekster / -menyer i hvilket som helst bilde. Angrekommandoer (minst ett nivå tilbake) Via operatørkommandoer skal følgende kunne utføres: Start / stopp definerte funksjoner Manuell overstyring enkeltkomponenter (ventiler, motorer etc.) Innstille driftsparametere Innstille alarmgrenser Kvittere rapporterte feil Blokkere alarmer Logge måleverdier Gi utskriftskommandoer Manuell oppdatering av lagrede og beregnede databaseverdier Kommando som medfører statusendring av et objekt, skal være to-trinns kommando, slik at det på operatørstasjonen gis sann tilbakemelding til operatøren om valgt objekt og objektets status når en kommando er effektuert. Dette for å sikre korrekt kommando til korrekt objekt. Det settes krav til responstid fra kommando er gitt til sann tilbakemelding har oppdatert operatørbildet. For å hindre uautorisert tilgang til systemet, deles systemet opp i adgangsnivåer med passordbeskyttelse, eksempelvis: Nivå 1 har kun mulighet for lesing av data og krever ingen passordbeskyttelse eller brukerinnlogging. Nivå 2 er normalt operatørnivå med mulighet for pre-definerte operatørinngrep. Krever passord og brukerinnlogging. Logges automatisk ut etter inaktivitet i justerbar tid. Nivå 3 tillater konfigurering, bildebygging og programmering av system samt vedlikehold. Her kan man operere med flere nivåer, avhengig av systemer (VVS, EL, Lys). Antall nivåer vil avhenge av type anlegg. Tilgang krever passord og brukerinnlogging. Logges automatisk ut etter inaktivitet i justerbar tid.

83 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 8 av Trendsystem, Rapporter Måleverdier og andre signaler som presenteres i trend skal innholde følgende: Tagkode Klartekst Benevning (tekniske enheter) Skalaverdier med aksemarkering Tidsangivelse med aksemarkering Dato/Tidspunkt for kurvestart Manuelt oppdaterte verdier markeres i trendbildet. Operatøren skal selv fritt kunne definere hvilke målepunkter som skal inngå i historisk trend, og for hvilken tidsperiode de skal vises. Det forutsettes at minst 4 målepunkter kan presenteres i samme aksesystem samtidig, med 2 forskjellige Y-akser. Operatøren må ha mulighet til å sette opp egne trendbilder i tillegg til pre-definerte. Det er ønskelig at samme eller forskjellige målepunkter kan presenteres i samme aksesystem med samme tidsoppløsning, men med forskjellig starttidspunkt. Momentan trend (real-time trend) viser data for målepunkter ett kort tidsrom tilbake, og nå-verdi. Oppdatering av momentan trend skal skje etter justerbar oppdateringstid, med intervall fra 1 sekund og høyere. For beregning av nødvendig lagringskapasitet, må dette sees i sammenheng med antall målepunkter SDanlegget skal overvåke. Rapporter. I systemet skal det ligge flere ferdige maler for rapportering av verdier. I tillegg skal brukeren selv ha mulighet til å bygge/endre rapporter etter behov. Både layout, hvilke data og beregninger må kunne endres uten behov for omprogrammering. Det skal inngå en enkel statistikk/rapport som teller antall alarmer pr. tag eller lignende..05 Alarmbehandling Alarmer skal gi operatør utvetydig, rask og nøyaktig beskjed om type alarm og hvor alarmen har oppstått. Det skal være et eget alarmvindu som til enhver tid viser de 2 siste alarmene i systemet. I alle prosessbilder presenteres objektene med alarmstatus. Presentasjonen kan gjøres ved at objektet endrer farge til alarmfarge eller at det markeres med symbol ved eller i objektet. Måleverdier i alarm indikeres der de fysisk er plassert i prosessen. Operatøren må uavhengig av aktivt skjermbilde, få indikert nye aktive alarmer som rapporteres fra prosessen. Alle prioriterte alarmer skal ha akustisk varsling, med mulighet for avstilling. Følgende informasjon bør som minimum presenteres i hver alarmlinje: Alle alarmer i alarmtabellen presenteres med ulike farger etter følgende kategorier: Ukvittert aktiv alarm Kvittert aktiv alarm Opphørt alarm Det må være mulig å passivisere / blokkere alarmer/alarmgrupper, samt mulighet for blokkering av følgealarmer. Alarmtabell må kunne sorteres slik at ikke-kvitterte aktive alarmer står øverst, kvitterte aktive alarmer deretter og kvitterte ikke-aktive alarmer nederst. Det skal være mulig å søke etter alarmer fra spesifiserte noder. Det inkluderes skriver til hver operatørstasjon for utskrift av bilder, rapporter, alarmer m.m. Alle alarmer skal kunne skrives ut på lokal skriver eller tilknyttet nettverksskriver.

84 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 9 av 14 Alarmer som er definert med prioritet melding, kvitteres ikke og alarmen fjernes automatisk fra alarmtabellen ved opphør. Prioritet skal kunne endres. Definerte brukere bør ha mulighet til gruppekvittering. Det må være mulig å aktivere alarmer for melding via SMS. Oppringingsfunksjon må kunne aktiveres automatisk av/på ved definerte klokkeslett, eventuelt manuelt slåes av/på eller kombinasjon av disse. Passiv/aktiv oppringer markeres på statuslinje for SD-anlegget..06 Systeminformasjon I tillegg til skjermbilder for nødvendig prosessinformasjon, skal SD-anlegget bygges opp med egne skjermbilder for systeminformasjon. Til systeminformasjon regnes: Hjelpefunksjoner /-beskrivelser Systemstatus Vedlikeholdsinformasjon Dagbok Hjelpefunksjoner /-beskrivelser skal gi en komplett beskrivelse av hvordan SD-anlegget skal betjenes. All informasjonen skal være tilgjengelig ved menyvalg fra systemet og på elektronisk format. Systemstatus skal gi operatøren statusinformasjon om styresystemet, samt gi beskjed på hvor og hva som er i alarm. Alvorlige feil i styresystemet varsles som kritisk alarm. Systemet skal ha interne diagnostikkmuligheter for rask lokalisering av feil. Det etableres statusbilder pr. system som gir god geografisk oversikt og fysisk plassering av komponenter. Det presenteres informasjon om vedlikehold av det enkelte system. Denne informasjonen skal hjelpe operatør/driftsansvarlig til å opprettholde en enkel og sikker drift av driftskontrollanlegget. Med dette menes oppstart og nedkjøring av anlegget, endring layout rapporter, start/stopp på deler av tekniske anlegg, tvangstyring av enheter, vanlig systemvedlikehold som endring av klokke, passord, utføre backup og rydding av gamle filer. Dagbok skal gi operatøren mulighet til å skrive inn / hente ut informasjon vedrørende drift av de enkelte anlegg..07 Programvare SD-anlegget skal fungere som et 3. parts-system, med samtidig bruk av flere kjente protokoller / kommunikasjons-løsninger. Systemet må være leverandøruavhengig, dvs. ha tilgjengelig ferdig utviklede drivere for kommunikasjon mot de fleste kjente fabrikat av undersentraler. Systemet skal ha mulighet for integrert OPC server/klientløsning. Systemet må være fleksibelt og åpent. Funksjonsbeskrivelse /-krav delsystemer gir en oversikt over hva som ønskes implementert i SD-anlegget. Leveransen skal innbefatte all nødvendig programvare inklusive kommunikasjonsprotokoller for å oppfylle kontraktens krav. Nødvendig programmering og idriftssettelse av SD-anlegg, samt konfigurering av dynamiske prosessbilder, rapporter og tabeller skal være inkludert i tilbudet. Nødvendig programvare og programmeringsverktøy for å utføre vedlikehold og konfigurering av nye anleggsdeler skal inngå i leveransen. Systemet utstyres med nødvendig software for distribusjon av alarmer/meldinger til 'mobilt' personell via SMS eller .

85 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 10 av Maskinvare Det skal leveres maskinvare for et komplett operativt SD-anlegg med alle nødvendige lisenser i henhold til spesifikasjon. SD-anlegget består i prinsippet av en hovedserver. Dvs. ingen back-up server som kan ta over. SD-anlegget må ikke påvirke funksjoner i autonome undersentraler ved stopp eller andre former for feil. SD-anlegget utstyres med lagringsmedium for all relevant programvare, konfigurerte data, måledata, aktuell historiske data for 2,5 år og i tillegg beregnet 100 % ekstra reservekapasitet. UPS for forsyning av SD-anlegget skal inkluderes. Backup tiden på UPS en må samsvare med SD-anleggets kompleksitet. Enheter som skjermer og skrivere tilpasses anleggets funksjon og skal avklares med det daglige driftspersonellet for å få integrasjon i den daglige driften. Back-up håndteres normalt fra sentralt hold. Leverandør utarbeider rutiner og prosedyrer for back-up av SDanlegget. Back-up av lagrede data og programvare skal utføres online..09 Kommunikasjon/nettverk Lokalt undersentral-nettverk for hvert bygg søkes tilkoblet eget fiberoptisk spredenett for kommunikasjon til SD-anlegget. Eget spredenett skal være basert på en standart leverandør uavhengig kommunikasjonsprotokoll via TCP/IP. Dersom det ikke er mulig / praktisk å etablere eget spredenett kan eksisterende Ethernetbasert-kommunikasjon benyttes for SD-anlegget. Dette nettet skal / bør være forbeholdt tekniske anlegg. SD-anlegget er tilknyttet leirens fiberoptiske spredenett, og har kommunikasjon videre opp til OD-anlegg via eksisterende kommunikasjonslinjer. For systemer som ikke kan kommunisere direkte over Ethernet, søkes dette løst med bruk av omformere (Ethernet/ModBus eller lignende). Alternativt kan leirens telenett utnyttes. I de tilfelle skal Leverandør levere alt nødvendig utstyr(modem, SW) for kommunikasjon mellom SD-anlegg og undersentral. Kommunikasjon mellom bygg / anlegg kan gå via WLAN-nett eller annen trådløs kommunikasjon hvis det er tilgjengelig og forholdene ikke ligger til rette for kabel / fiber. SD-anlegget skal normalt utrustes for kommunikasjon fra sentral driftsavdeling (OD). Normalt kan dette løses dette ved bruk av standard fjernkontrollprogrammer, WEB-løsninger eller lignende og kommunikasjonsutstyr/-linjer tilknyttet leirens felles nettverk. I enkelte tilfeller må SD-anlegg leveres med nødvendig utstyr for oppringt kommunikasjon direkte fra sentral driftsavdeling. Nødvendig utstyr (HW/SW) for sending av SMS-meldinger / i forbindelse med hjemmevaktsordninger skal også være inkludert..10 Systemintegrasjon Systemintegratorrollen skal normalt ivaretaes av SD-leverandør, som vil være ansvarlig for følgende: Avklare nettverkstopologi. Krav til nett og kommunikasjonsmetode bør spesifiseres ved konkret prosjekt. Utarbeide skjermbilder Implementere signalliste utarbeidet av automatikkleverandør/annen part Test/oppstart i samarbeid med automatikkleverandør/annen part Ved implementering av nye undersentraler, bør det stilles en del krav til leveransen for å sikre en enklest mulig integrasjon mot sentral driftskontroll: "Systemet skal leveres med nødvendig utstyr (moduler, kommunikasjonsporter, software etc.) for to-veis kommunikasjon (skrive & lese) fra overordnet SD-anlegg. Alle signaler/variabler i systemet skal i utgangspunktet være tilgjengelig for å kunne lese fra eller skrive til, med mindre det av sikkerhetsmessige årsaker bør beskyttes. Dersom systemet har begrensninger i forhold til lese/skrive tilgang fra overordnet SD-anlegg, skal dette spesifiseres i tilbudsdokumentene."

86 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 11 av 14 I det tilfelle hvor SD-anlegg er eksisterende, skal automatikkleverandør være ansvarlig for å ivareta integrasjon av sitt system i SD-anlegget. 563 Lokal automatisering (undersentraler, tavler, feltutstyr).01 Undersentraler Undersentralene (DDC) skal fungere som selvstendige funksjonsenheter med all programvare for styring, regulering og overvåking av de systemene som er tilkoplet. Undersentralene skal være "autonome". Feil på en undersentral eller arbeidsstasjon må ikke påvirke de andre. Undersentralene skal kunne kommunisere med åpen protokoll over TCP/IP (for eksempel: LONworks, Bachnet, Modbus etc). Undersentralene programmeres normalt via SD-anlegget, men kan også programmeres og betjenes via tilkoplet bærbar PC og via undersentralens tastatur og display. Ved omprogrammering lokalt ute på US skal hele systemet automatisk oppdateres, og arbeide videre med de nye verdiene inntil ny setting gjennomføres enten i annen US eller på hovedarbeids stasjon eller fra annen arbeidsstasjon i systemet. Dersom undersentralene ikke har påmontert tastatur og display, leveres det en håndterminal for lokal betjening. Undersentralene leveres med minimum 10 % reserve I/O og mulighet for minimum 30% utvidelseskapasitet (fordelt likt på analoge og digitale inn- og utganger.) I tilbudet skal Leverandøren sette opp en oversikt over antall analoge og digitale inn- og utganger som er benyttet og hvor mange som er avsatt som reserve. I tillegg avsettes det 30 % reserveplass på montasje- skinnene. Overspenningsvern: Alt utstyr skal ha relevant overspenningsvern Samtlige inn- og utganger forsynes med merkeskilt. Undersentralene forsynes med batteribackup for å holde programvare og parameterverdier intakt i min. 72 timer ved brudd i strømforsyningen. Klokkefunksjonen må beholde riktig tid under spenningsbortfall. Når strømmen kommer tilbake skal undersentralen kjøre gjennom intern diagnostikk og deretter starte opp anlegget etter den programmerte oppstartsyklus. Programvare. Hver undersentral skal ha programvare som minimum inneholder: Reguleringsprogrammer for tekniske-anlegg. Reguleringsparametere P, PI eller PID skal velges av Leverandør slik at regulert verdi blir stabil og nøyaktig. Dersom P-regulering benyttes, må avvik mellom børverdi og erverdi oppgis ved min. og maks. belastning. Ved temperaturregulering av rom med sekvensstyring av varme/kjøling skal det kunne innstilles en dødsone uttrykt i C. Friprogrammerbart program for logiske funksjoner, regneoperasjoner etc. Tidsprogram for start/stopp av anlegg. Driftstimetelling for roterende motorer. Alarmved overskredet innstilt antall driftstimer. Sekvensoppstart av anlegg etter spenningsbortfall. Kurveovervåking, kontroll av innstilte reguleringskurver med alarm ved over/underskredne grenseverdier i forhold til kurve. Trendkurver, logging av måleverdier og utsignaler med individuelle justerbare intervaller ned til hvert 10. sek. Kalkulasjon av forbruk etter signal fra målere. Program for alarmhåndtering med kontinuerlig avsøking av de tilknyttede punkter. Intern testprogram med selvdiagnostikk for kontroll av interne rutiner og funksjoner.

87 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 12 av 14 Kommunikasjon undersentraler: Delsystem som integreres må kommunisere ved hjelp av en standardisert struktur. En del utstyr har innebygget automatikk. Fra denne automatikken er det i mange tilfeller mulig å hente ut informasjon direkte til SD anlegget. Denne muligheten bør benyttes fremfor å montere egne givere for signaler til SD anlegget. Det må i slike tilfeller påses at undersentralene har støtte for aktuelle kommunikasjonsprotokoller. Betjening I hver bygning skal det for lokal betjening, leveres som minimum ett stk betjeningsterminal bestående av betjeningstastatur og display for kontroll og betjening av de tekniske anlegg. Terminalen må være menystyrt med enkel selvforklarende betjening. Tilgangen til betjening og endring av parametere må være passordbeskyttet eller låst med spesialnøkkel mens avlesning av verdier, driftsstatus og alarmer skal være fritt tilgjengelig. Betjeningsterminal plasseres på eller i tavle i teknisk rom, avlåst fra uvedkommende tilgang. Fra vendere skal det gis tilbakemelding til SD-anlegget for venderposisjon Fjern / Lokal / Av. På tavlefront monteres display, eventuelt flytskjema med signallamper som indikerer drift og feil. Sikkerhetsbrytere skal ha tilbakemelding til SD-anlegget på status.02 Tavler og feltutstyr Generelt Kommer leveransen inn under Maskindirektivet er det leverandøren av maskinen som har ansvaret for alt utstyret. Han må følgelig selv koordinere tester, evt ved hjelp av andre av sine innleide underleverandører. Hvis leveransen ikke kommer inn under Maskindirektivet gjelder: Automatikkentreprenøren skal levere komplette tavler med automatikk, sikringer, startutstyr mv. for anlegget. De dimensjoneres og bygges i henhold til stedets kortslutningsytelser og gjeldende tavledirektiver. Tavler og tavlerom skal være låsbare og tilpasses lokalt låsesystem. Etter at tavlene er plassert, overtar elektroentreprenøren ansvaret for tilkobling av alle inn- og utgående kurser etter koblingsunderlag fra automatikkentreprenøren. Automatikkentreprenøren skal ha det hele og fulle ansvar for tavlenes funksjon. Se relevante kap. I Prosjekteringsveileder - Elektrotekniske installasjoner Standardisering Alt materiell (som kontaktorer, releer, betjeningsorganer mv.) skal, om mulig, leveres av ett og samme fabrikat. Ved ombygging og utvidelser av eksisterende leir benyttet samme utstyr som i eksisterende anlegg. Automatikktavler og elektriske fordelingstavler som monteres ved siden av hverandre og samordnes slik at de så langt det er mulig får samme høyde, farge, fabrikat og type. Forskrifter Tavlene utføres i samsvar med offentlige forskrifter, gjeldene normer, direktiver og Forsvarsbygg sine egne retningslinjer og krav. Alle apparater og "komponenter" som benyttes i tavlene, CE-merkes. Det må påses at kapslinger etc. tilfredsstiller forskriftskravene for de rom hvor tavlen plasseres. Merking av felt komponenter Merking utføres etter en kodestruktur som angitt i " Retningslinjer for innsamling av FDV Dokumentasjon",jfr.pkt.4.0 Som merkesystem benyttes Tverrfaglig merkesystem for bygninger (Statsbygg's standard PA0802, siste versjon).

88 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 13 av 14 Kontroll og overlevering SD-leverandør/Automatikkleverandør forestår igangkjøring av de enkelte system samt tilhørende tavler og kommunikasjonsenheter, og framlegger kvitterte program//testskjemaer for rett utførelse av ansvarlig saksbehandler / programmerer. Nødvendig dokumentasjon og samsvarserklæring leveres byggherre før funksjonsprøving. Styretavlene funksjonstestes på fabrikk med byggherren til stedet. Testprogrammet må være godkjent før testene påbegynnes, og tavlene termograferes under belastning etter igangkjøring og før overlevering. 569 Leveranse / Prosjektgjennomføring.01 Generelt Prosjektet gjennomføres iht gjeldende fremdriftsplan..02 Produksjon/Installasjon SD-leverandør/Automatikkleverandør skal utføre all prosjektering herunder programmering av nødvendige tilpassninger fortilbudte standard system, slik at gjeldende krav blir tilfredsstilt. Leverandør og underleverandører skal ha systemer for egenkontroll og kvalitetssikring som godkjennes og etterprøves av byggeleder og rådgivende ingeniør. Leverandøren planlegger, gjennomfører og dokumenterer sluttarbeider. Alle leverandører skal utarbeide tidsplan og prosedyrer som viser alle tidsmessige avhengigheter for sluttarbeidene, kontroll, prøving, igangkjøring og innregulering, jfr Rutine for overlevering. Grensesnitt/avhengighet til andre entrepriser skal angis. Planene koordineres av byggherre. Montasjekontroll. Det kontrolleres og dokumenteres at alle komponenter i anlegget er montert i.h.t. anvisninger og tegninger og klare for prøving. Alle kontroller av komponenter og systemer dokumenteres skriftlig i form av sjekklister eller protokoller som signeres av entreprenør og byggherrens kontrollingeniør. Dokumenter utarbeides i god tid før kontrollene utføres og skal forhåndsgodkjennes. Det skal dokumenteres pr system og hovedutstyr. Funksjonsprøving og igangkjøring i henhold til Fellesnordiske retningslinjer. (NBI Anvisning 16-5) Det kontrolleres at all automatikk er koblet og virker som forutsatt, og at alle givere er kalibrert. Dette utføres i samarbeid med entreprenør for andre hjelpesystemer. Anlegget rengjøres og igangkjøres og det kontrolleres at temperatur, trykk, fuktighet etc blir som forutsatt. Prøving og kontroll skal generelt følge bransjerelaterte standarder. Alt utstyr funksjonstestes og det kontrolleres at alt virker som forutsatt. Innregulering. Etter funksjonsprøving justeres anlegget for normal drift. Settpunkt, grenseverdier, alarmer og alarmprioritering skal avtales. Det utarbeides statusrapporter, alarmrapporter og trendkurver/rapporter etter avtale med driftspersonalet. Det skal utarbeides måleprotokoll for innregulering og for driftsdata. I protokollen angis målte- og innstilte verdier..03 Idriftsettelse og prøvedriftsperiode For anleggene gjennomføres det en periode med klargjøring til test, egentest, felles test og prøvedrift. I tilbudsdokumentene må arbeidene være beskrevet på en slik måte at entreprenøren kan kalkulere eventuelle kostnader. De prosjekterende skal utarbeide en detaljert felles plan og en testleder for gjennomføringen. Testplan skal fremlegges til godkjenning.

89 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 14 av 14 Testplanen skal i hovedsak se slik ut: Etter at produksjonen er avsluttet skal entreprenøren levere egenkontrollskjemaer til byggherren. Når hovedrengjøringen er avsluttet, avholdes en foreløpig befaring og feil og mangler utbedres. Når alle feil og mangler er utbedret kan egen funksjon- og egenytelsestest starte. Feil og mangler som avdekkes utbedres. Etter godkjent egentest, kan felles funksjons- og ytelsestest starte og opplæring gjennomføres. Når felles ytelsestest er godkjent kan prøvedriftsperioden starte. Etter godkjent prøvedriftsperiode skal anlegg formelt overtas av byggherre..04 Grensesnitt SD-leverandøren vil være ansvarlig for grensesnittsaktiviteter mot andre leverandører når det gjelder signalutveksling mot fremmed utstyr. Ved eventuelle situasjoner hvor grensesnittsavklaring medfører forsinkelse av leveranse og/eller arbeidet, skal SD-leverandør gi Byggherre beskjed umiddelbart. Alle grensesnittsaktiviteter bør avklares før kontraktsinngåelse..05 Sluttdokumentasjon Dokumentasjon og FDV som leveres skal minimum være i henhold til FB`s generelle krav. I tillegg inkluderes følgende: - Alle strømløp skjemaer - Alle rekkeklemmeskjemaer - Skap layout - Alle stykklister - Dataark på leverte komponenter - Samsvarserklæring, ferdig signert - Tabeller med målte verdier på motorer og frekvensomformere, inkl. merkestrøm.

90 BRANNVERN PROSJEKTERINGSVEILEDNING BRANNVERN Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 1 av 16 1 Innledning Denne prosjekteringsveilederen angir krav til forebyggende brannvern som rådgivende ingeniør brann (RIBR) skal forholde seg til ifm byggeprosjekter for alle typer brannobjekter. Veilederen skal videre bidra til at det blir utarbeidet komplette og gjennomarbeidede produkt, som skal danne grunnlag for godkjenning, fastsettelse av husleie og detaljprosjektering Prosjekteringsveilederen henvender seg primært til de prosjekterende, men er også en informasjon til bruker/virksomhet og forvalter. 1.1 Generelt Ved prosjekteringen skal det legges vekt på at offentlige bestemmelser ivaretas. Dersom det er nødvendig med avvik fra prosjekteringsveilederen, skal den prosjekterende varsle prosjektleder som sørger for å avklare forholdet med lokal forvalter (markedsområde). Ingeniørens oppgave i henhold til byggeforskriften, er først og fremst å ivareta sikkerheten til personer i bygningen og nabobygninger, og å trygge redningsmannskapene ved en eventuell brann. Dimensjonering for å unngå materielle tap ved brann, er først og fremst et anliggende mellom byggherre og forsikringsselskap. Byggeforskriften stiller derimot krav til at ikke branner skal føre til store samfunnsmessige tap. Dette gjelder f eks verneverdige bygninger og bygninger som huser sentrale samfunnsoppgaver f eks en telefonsentral. Ref. SINTEF Rapport A02101 Innføring i bruk av branntekniske analyser og beregninger Muligheter og begrensninger pkt 4. Staten er selvassurandør for all EBA i Forsvaret. Forsvarsbygg forestår avbøtende tiltak etter brann, tyveri, hærverk m.m på fast eiendom i leieperioden, inkludert å sørge for å skaffe bruker alternative lokaler i tilfelle skade eller brann. Ref. Rammeavtale gjeldende fra 7 okt 2005 mellom FMO og Forsvarsbygg, pkt 10 Skader på fast eiendom m.m. Disse 2 boksene illustrerer at utenom offentlige forskriftskrav må Forsvaret også ha en egeninteresse i å sikre materielle verdier, da eiers/forvalters økonomiske interesser ikke ivaretas i byggeforskrift. 1.2 Ansvar Det faglige ansvaret for utarbeidelsen, kravteknisk innhold og revisjon av dette dokumentet er pålagt Forsvarsbygg Utleie, som skal påse at nødvendige innspill gis til Forsvarsbygg Utvikling i prosjektsammenheng. 1.3 Prosess Dette dokumentet beskriver Forsvarsbygg krav til brannsikkerhet i byggverk under oppføring. Forsvarsbyggs krav sammenstiller offentlige veiledningsløsninger med erfaringer fra kvalitative vurderinger, analytiske beregninger og FOU-virksomhet. Denne kombinasjonen anses å gi grunnlag for at byggverks samlede brannsikkerhet tilfredsstiller funksjonskravene i Teknisk forskrift 1997 (TEK) og at byggverk optimaliseres sett i relasjon til investeringskostnader, drift, vedlikehold og utvikling. Prosjekteringsanvisningene i dette dokumentet skal anses som veiledende for brannsikkerheten i Forsvarsbyggs eiendommer, bygg og anlegg (EBA) der Forsvarsbygg er eier og forvalter, og vil kunne følges i de fleste tilfelle. Avvik fra dokumentet skal være opplistet og begrunnet med nødvendig dokumentasjon og legges fram for Forsvarsbygg Utleie for vurdering. Avvik eller endringer som positivt kan påvirke brannsikkerheten gjennom ny teknologi, nye metoder eller gjennom optimalisering, bør uoppfordret av alle involverte parter formidles til dokumentansvarlig. Denne type innspill vil bli

91 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 2 av 16 vurdert i forbindelse med revisjon av dette dokumentet, og vil også ha positiv påvirkning for Forsvarsbygg rolle som eiendomsforvalter og tiltakshaver. 1.4 Offentlig lovverk Plan- og bygningsloven (Pbl) med forskrifter (TEK + GOF) Brannteknisk prosjektering basert på preaksepterte løsninger gitt i REN, er basert på at : spesifikk brannbelastning er mindre enn 400 MJ/m 2 (mindre enn 800 MJ/m 2 mhp brannvegg og seksjonering) samt at bygninger har normal utforming og etasjehøyde. For byggverk med spesifikk brannbelastning større enn 400 MJ/m 2 (større enn 800 MJ/m 2 mhp brannvegg og seksjonering) og/eller utforming og etasjehøyde vesentlig annerledes enn normalt (f eks mer enn 10 meter avstand mellom dekker), må byggverket behandles ihht brannteknisk prosjektering tiltaksklasse 3 prosjektering av tilfredsstillende sikkerhet basert på analyse. Analyse vil ofte være en aktuell problemstilling for Forsvarets spesielle anlegg. Prosjektleder skal sørge for at spesifikk brannbelastning for bygningen blir beregnet, slik at det kan dokumenteres om byggverket er innenfor gyldighetsområdet for prosjektering basert på preaksepterte (veilednings) løsninger. Installasjon av gassanlegg med bruk av brannfarlige gasser, skal prosjekteres av firma med godkjenning (GOF) for slikt. Dette skal ikke RIBR ta ansvar for, men kun påpeke funksjonskravene til gassanlegget Brann- og eksplosjonsvernloven (Bel) m/forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) 1.5 Forsvarets bestemmelser Brannsikkerhetsnivået i byggeprosjektet må etableres, slik at ikke lovverket i driftsfasen avdekker forhold som umiddelbart må rettes opp. Det betyr f eks at den tekniske branndokumentasjonen må overleveres når bygningen tas i bruk. Den mest aktuelle forskriften med veiledning som prosjektleder må kjenne til, er derfor FOBTOT, og her framgår det hva som kreves av branndokumentasjon Generelt Forsvarsbyggs erfaringer i kombinasjon med en rekke spesielle forhold i Forsvaret, tilsier at det i mange tilfeller er nødvendig å stille presiseringer, gjøre avklaringer, kreve avvik og/eller strengere krav til byggverk enn det som framkommer av minimumskravene i offentlige forskrifter Aktuelle HMS-dokumenter Brannvernarbeid og branndokumentasjon (dok nr R 05.02) Plantegninger brannvern (dok nr R 05.04) Brannvern Veiledning drift og vedlikehold (dok.nr I J) Brannvernsymboler og montasjeprinsipper (dok nr I A) Risikoklasser REN gir eksempler på flere virksomheter definert innenfor risikoklasser. Forsvarsbygg har definert enkelte byggverk innenfor risikoklasser som ikke er spesifisert i veiledningen: Risikoklasse (RK) Byggverk ikke nevnt i REN 1 Hangar for fartøy / fly / helikopter, Shelter for fly / helikopter 2 Verkstedsbygg/-lokale 3 Undervisningsbygg/-lokale 4 Befals- og Mannskapsforlegning 1), Kvarter 5 Befals- og mannsk.messe, Kantine, Velf.bygg, Auditorium, Gymnastikksal, Svømmehall 6 Befals- og Mannskapsforlegninge 1), Sykestue, Perminal 1) For eksisterende befals- og mannskapsforlegninger bygget iht Byggeforskrift 1987 eller tidligere, er brannsikkerhetsnivået ofte basert på kravene til bolig. Ved nye prosjekter skal angitte personsikringskrav baseres på RK 6, mens andre krav kan baseres på RK 4. Dette forutsetter imidlertid at forlegningene kun benyttes til Forsvarets personell (vernepliktige samt andre med forlegningen som fast bosted) og ikke til tilfeldig utleie. Personsikringskravene vil omfatte : Brannalarmanlegg Antall rømningsveier og ledesystem for rømning

92 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 3 av 16 brannteknisk inndeling hvor spesielt rømningsveier/korridorer og trappeløp (Tr 2) etableres som egne brannceller Forlegninger planlagt brukt til tilfeldig utleie, utleie til andre brukere enn i Forsvaret må prosjekteres etter RK 6

93 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 4 av 16 1 INNLEDNING GENERELT... 1 VED PROSJEKTERINGEN SKAL DET LEGGES VEKT PÅ AT OFFENTLIGE BESTEMMELSER IVARETAS. DERSOM DET ER NØDVENDIG MED AVVIK FRA PROSJEKTERINGSVEILEDEREN, SKAL DEN PROSJEKTERENDE VARSLE PROSJEKTLEDER SOM SØRGER FOR Å AVKLARE FORHOLDET MED LOKAL FORVALTER (MARKEDSOMRÅDE) ANSVAR PROSESS OFFENTLIG LOVVERK FORSVARETS BESTEMMELSER BYGNING BRANNKLASSE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK BRANNSPREDNING OG RØYKSPREDNING I BYGGVERK BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK RØMNING AV PERSONER BRANN- OG RØYKTETTING VVS-INSTALLASJONER ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK TEKNISKE INSTALLASJONER TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN ELKRAFT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK TEKNISKE INSTALLASJONER RØMNING AV PERSONER TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGSTIDER ETTERLYSENDE MERKING OG LEDESYSTEM TELE OG AUTOMATISERING GENERELT BRANNALARMANLEGG DETEKTORER OG MELDERE VARSLING ALARMOVERFØRING ALARMPRESENTASJON STYREFUNKSJONER RØYKVARSLERANLEGG DOKUMENTASJON GENERELT INNHOLD I DOKUMENTASJON VED OVERLEVERING AV NYE BYGG FORKORTELSER... 16

94 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 5 av 16 2 Bygning Dette kapittel angir nødvendige presiseringer og/eller avvik til preaksepterte løsninger angitt i kap VII i REN, som primært kan knyttes opp mot fagområdet Bygg. 2.1 Brannklasse Det gjøres spesielt oppmerksom på at brannvern er et tverrfaglig område. Derfor kan også de øvrige kapitler inneholde forhold som har betydning for eller som påvirker dette fagområdet. For nybygg vil en spesifikk brannbelastning over 400 MJ/m 2 omhyllingsflate, eller byggverk med spesielle operative forhold måtte vurderes oppført med krav til brannklasse 4; dvs brannprosjektering basert på helt eller delvis analyse. 2.2 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Gulvoverflaten i store rom som f eks idrettshaller, lager- og verkstedbygg, er som regel uklassifisert. Dette har årsak i krav til overflater som ikke er en del av rømningsvei. Disse arealene utgjør imidlertid oftest fluktvei for et større antall mennesker. En horisontal brannspredning i en større uklassifisert gulvoverflate anses å være svært rask. Effekten dette vil få for rømning av personer i fluktveiene kan derfor bli svært dramatisk. Fluktveier i store rom skal sikres mhp overflate golv tilsvarende krav i rømningsvei, D fl -s1 [G]. Ved valg av annen utførelse må dette begrunnes. 2.3 Brannspredning og røykspredning i byggverk Brannceller Følgende romtyper skal utgjøre selvstendige brannceller: Leilighet, hybel Rømningsvei, herunder trappeløp (unntatt interntrapp) og korridor/gang. Tekniske rom, herunder tavlerom, fyrrom, vifterom, (heis)maskinrom, søppelrom. Heissjakt, unntatt heissjakt som i sin helhet (inkl dør) ligger inne i trappeløp. Sjakter og kulverter. Garasje mot rom som bolig, kontor, gang, korridor, trappeløp. Det bemerkes imidlertid at når det gjelder rømningsvei, kan korridor/gang vurderes å inngå som en del av en større branncelle (ensartet bruksområde i eksisterende bygg), f eks kontoretasjer. Søppelsekker er et problem både som hinder i rømningsvei, som brannbelastning og som mulig antennelseskilde. Det må legges til rette for at mellomlagring av søppelsekker ivaretas på en branntrygg måte, f eks i form av egne søppelrom. Følgende rom anbefales vurdert som selvstendige brannceller, enten enkeltvis eller gruppevis: Forlegningsrom Felles (te)kjøkken, felles oppholds-/stuerom, felles kantine/spiserom. Felles toaletter/dusjrom. Felles vaske-/tørkerom. Kontor, pauserom, møterom, lagerrom, bøttekott, herunder spesielt vegg- og dørpartier mot korridor/gang. Hulrom, spesielt over himling Loft Dør i vegg med krav til brannklasse Dersom branntekniske dører/luker med stor sannsynlighet vil bli holdt åpen under driften av bygget, skal de utstyres med selvlukkerfunksjon og dørholdemagnet automatisk styrt av røykdeteksjon uavhengig om de har krav til selvlukkerfunksjon eller ikke. Holdemagneter bør ha lett tilgjengelig utløserbryter der dette er nødvendig. 2.4 Brannspredning mellom byggverk Kravene til brannveggens motstand ved spesifikk brannbelastning over 800 MJ/m 2 relateres til de tilfeller hvor eksisterende nabobygning representerer denne brannbelastningen. I slike tilfeller må nybygg ivareta risikoen for brannsmitte gjennom brannvegg med bedre brannmotstand enn det som er forutsatt i REN.

95 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 6 av Rømning av personer Utgang fra branncelle Dør fra rømningskorridor til forlegningsrom skal slå mot rømningsretning; dvs inn i forlegningsrommet Utforming av rømningsvei Interntrapp skal ikke regnes som rømningsvei eller del av rømningsvei, men som en del av en intern flukttrase innenfor en branncelle. For mesanin må det vurderes om det er akseptabelt med interntrapp som del av flukttrase, når avstanden til sikkert sted for de som oppholder seg på mesaninen er > 50 meter (eller når det totale arealet på mesaninen er > 200 m 2 ), antall personer med varig opphold (kontorplasser, el) er større enn 4 samt der virksomheten på og i tilknytning til mesaninen er av en type som krever hurtig evakuering (dette forutsetter tidlig varsling) Vindu som rømningsvei Dersom vindu med underkant høyere enn 1,5 meter over planert terreng planlegges som en av 2 alternative rømningsveier, skal det tilrettelegges med gripehåndtak, fottrinn/fotfeste og stige eller tilsvarende som leder personer ned mot bakkenivå. Det anbefales likevel å etablere 2 uavhengige (trappebasert ved mer enn 1 etasje) rømningsveier der eventuelt vindu kan være det tredje alternativet Heis og rulletrapp som rømningsvei I byggverk med personheis skal disse ved utløst brannalarm, automatisk gå til etasje definert som utgangsplan såfremt det ikke på dette planet er detektert brann - stoppes og stå med dørene i åpen stilling. Hensikten er at byggverkets eget brannpersonell og også brannvesenets slokke- og redningspersonell kan verifisere at ingen personer er innesperret i heisen og for å forhindre at slike anlegg benyttes i en rømningssituasjon. Dette gjelder ikke for heisanlegg der det stilles krav til brannheis tilrettelagt for brannvesenets bruk. 2.6 Brann- og røyktetting Generelt For å sikre at gjennomføringer (dører, luker, kanaler, rør, kabler) i brann- og røykskiller og sammenføyninger mellom disse (vegg/vegg, vegg/tak, vegg/gulv) ikke bidrar til spredning av brann og brannrøyk, skal brann- og røyktetting, -fuging og -isolering i beskrivelse til entreprenør være i eget kapittel/avsnitt med tilhørende tegning(er). Brann- og røykskiller skal vises på tegningen(e) Prosjektbeskrivelse Det skal i prosjektbeskrivelsen stilles krav til brann- og røykklassifiserte bygningsdeler hvor følgende angis: brannmotstand i tid (minutter) R er lastbærende funksjon og er bygningsdelens evne til å motstå brannpåkjenning M angir bygningsdelens evne til å motstå mekanisk påkjenning E er bygningsdelens evne til å motstå brann på ene siden uten at flammer eller varme gasser smitter gjennom I angir bygningsdelens evne til å motstå brann på den ene siden uten varmegjennomgang motstand overfor bevegelser og vibrasjoner eventuelle rør til ettertrekking av kabler Brann- og røyktetting, -fuging og -isolering for alle fag (bygg, VVS og elektro) skal beskrives her. I entrepriseformer hvor dette ikke gjøres detaljert før byggestart, må det stilles krav til at (hoved-)entreprenør (eller dennes prosjekteringsteam) i tide utarbeider slik beskrivelse med tilhørende tegninger som angitt over. Det skal stilles krav til bruk av godkjente systemløsninger m/norsk godkjennelse (brannteknisk dokumentasjon/klassifisering og monteringsanvisning stemplet av BE, SINTEF-NBL eller tilsvarende) Utførelse Det skal stilles krav til utførende firma i relevant tiltaksklasse for de aktuelle arbeider etter PBL samt krav om referanseprosjekter. For kabler vises til Norsk Elektroteknisk Norm 400 (NEK 400), kap Tetting av gjennomføringer.

96 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 7 av 16 3 VVS-installasjoner Dette kapittel angir nødvendige presiserer og/eller avvik til preaksepterte løsninger angitt i kap VII i REN, som primært kan knyttes opp mot fagområdet VVS. Det vises for øvrig til Forsvarsbyggs dokument Prosjekteringsveiledning VVS. Det gjøres spesielt oppmerksom på at brannvern er et tverrfaglig område. Derfor kan også de øvrige kapitler inneholde forhold som har betydning for eller som påvirker dette fagområdet. 3.1 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Tekniske installasjoner Generelt Ventilasjonskanaler som krysser brannbegrensende bygningsdeler, skal være brann- og røyktettet tilsvarende konstruksjonens brannmotstand. Se kapittel 4 Krav til Bygning Brann- og røyktetting Ventilasjonsanlegg Avhengig av systemvalg og utforming av komfortventilasjonsanlegg, må hensyn til brann- og røykspredning via kanalnettet vurderes og nødvendig styring av ventilasjonsanlegget ivaretas automatisk av brannalarmanlegget. Avanserte VAV-anlegg har en unik mulighet til positiv innflytelse i brannsituasjoner. Evnen til å kunne styres slik at rom/områder i brann settes i undertrykk i forhold til omkringliggende rom/områder bidrar både til å hindre røykspredning i bygningen og evakuering av brann- og røykgasser slik at overtenningstidspunktet utsettes. Brann- og røykspredning mellom selvstendige brannceller skal ikke skje innenfor motstandskravet stilt til brannbegrensende bygningsdeler. Komfortventilasjonsanlegg som svikter innen brannmotstandskravet medfører at kanalnettet gjøres trykkløs og at brann- og røykgasser spres mellom selvstendige brannceller. Dette vil være en klar svekkelse av et byggverks samlede brannsikkerhetsnivå. Prosjekteringen må således være oppmerksom på dette forholdet og tilrettelegge i størst mulig grad til at ventilasjonsanlegg bidrar positivt i en brannsituasjon. Komfortventilasjonsanlegg skal minst prosjekteres til å gå som normalt ved brann. Det skal vurderes hvorvidt og hvordan komfortventilasjonsanlegg kan maksimalt utnyttes positivt i branntilfeller for å begrense brann- og røykspredning i bygningen. Det stilles derimot ikke krav til sikring av strømtilførsel eller materielle egenskaper til komfortventilasjonsanlegg eller dens komponenter, i de tilfeller det heller ikke stilles krav til installasjon av brannventilasjonsanlegg Gjennomføring i seksjoneringsvegg I byggverk med to eller flere brannseksjoner, skal brannseksjonene primært utstyres med separate komfortventilasjonsanlegg for hver brannseksjon; dvs aggregatene må stå innenfor respektive brannseksjon. sekundært og som unntakstilfelle, kan flere brannseksjoner betjenes fra felles komfortventilasjonsanlegg. I slike tilfeller skal samtlige tilluft- og avtrekkskanaler som krysser seksjoneringsvegger utstyres med motorstyrte brannspjeld som stenger automatisk ved røykdeteksjon over brannalarmanlegget. Ved aktivering av brannspjeld skal ventilasjonsaggregatet stoppes automatisk. Overstyringspanel skal etableres ved brannalarmsentral slik at brannvesenets innsatspersonell kan overstyre ventilasjonsanlegget ved behov Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l Rør som krysser brannbegrensende bygningsdeler, skal være brann- og røyktettet tilsvarende konstruksjonens brannmotstand. Se kapittel 4 Krav til Bygning Brann- og røyktetting. 3.2 Tilrettelegging for slokking av brann Generelt manuelt slokkeutstyr (husbrannslanger og håndslokkeapparater) Brannslanger skal velges som det primære håndslokkemateriell når det er tilstrekkelig trykkvann i bygget uavhengig av Risikoklasse. Bruk av strålerør basert på vanntåke anbefales der det er dårlig vanntilførsel for å utnytte vannet bedre. Håndslokkeapparater kan om nødvendig være et supplement til brannslanger eller skal være et alternativ der tilstrekkelig trykkvann ikke er tilgjengelig. Plassering av både brannslanger og håndslokkeapparater skal merkes med etterlysende skilt. Se kapittel 6 Andre installasjoner Etterlysende merking og ledesystem.

97 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 8 av Brannslanger Brannslanger, fortrinnsvis minst 1 i hver etasje, skal kunne benyttes i alle rom og ha max lengde 30 m. Brannslanger skal ikke plasseres i trappeløp, bøttekott eller andre rom som gjør disse vanskelig tilgjengelige. Plassering skal være sentralt i korridorer og/eller nær utgang. Brannslanger skal være på trommel og bør ha automatventil. Valg av annen type ventil må begrunnes Håndslokkeapparater Håndslokkeapparater kan være et alternativ til brannslanger eller supplement beregnet som sekundært håndslokkemateriell i spesielle rom eller virksomhet. Følgende typer håndslokkeapparater vurderes: Håndslokkeapparater med vann eller skum som alternativ til brannslanger Håndslokkeapparater med CO 2 -gass. Disse er primært et supplement til brannslanger og plasseres i eller ved rom for elektriske og elektroniske anlegg som datarom, tavlerom, ventilasjonsrom mv. Primært skal det benyttes 2 kg apparat(er) og helt unntaksvis 5 kg, men kun der det er behov for store mengder slokkegass. Kjøkken skal ha alltid ha 2 kg apparat(er). Håndslokkeapparater med pulver eller skum skal benyttes der det er fare for brann i brannfarlig væske og gass, som f eks i fyrrom, tankrom, aggregatrom, garasje, verksted, drivstoffanlegg mv Håndslokkeapparat med kjemisk væske for frityrgryter på kjøkken o.l Rømning av personer Stasjonære slokkeinstallasjoner Generelt Vann Stasjonære slokkeinstallasjoner skal normalt ikke erstatte innsats fra brannvesenet, men bidra til rask kontroll over brann eller branntilløp. Følgende generelle krav gjelder: I bygg med svært høy brannkonsekvens på personell, materiell eller beredskap skal stasjonært slokke- anlegg benyttes uavhengig av offentlige myndighetskrav. Tiltaket må sees i sammenheng med andre tiltak og kan gjelde hele eller deler av bygget, eventuelt også objektsikring. Effekt av valgt slokkeinstallasjon skal dokumenteres. Rent vann eller miljøvennlig gass uten risiko for person- eller materiellskade (korrosjon) skal prioriteres som slokkemiddel. Slokkemiddel som kan bli underlagt restriksjoner, skal ikke benyttes. Ved bruk av sprinkler- eller vanntåkeanlegg skal det vurderes mulige besparelser på andre tekniske tiltak. Eksempler på dette kan være å redusere krav til isolasjon på ventilasjonskanaler, redusere krav til overflater i rømningsveier, redusere krav til branncellemotstand (kravet til rømningstid må opprettholdes). Stillingen på hovedventilen anbefales overvåket elektronisk Sprinkler Dimensjonering ihht NS-EN Faste brannslokkesystemer. Planlegging og installasjon (kravene gjelder ihht FG-reglene for alle aktører med prosjektering, installasjon og kontroll) Der vannforsyning fra offentlig nett er svak/usikker, skal sprinkleranlegg ha utvendig påkobling for brannvesenet slik at vann om nødvendig kan pumpes inn i anlegget. Type kobling avklares på forhånd med lokalt brannvesen Vanntåke Objektsikring av fly og helikopter i hangarer skal baseres på vanntåke. Valg av andre løsninger skal begrunnes. Se Forsvarsbyggs dokument Vanntåke i Hangar Prosjekteringsanvisning av 2 feb Vanntåke i andre objekter kan også være aktuelt og må vurderes i hvert enkelt tilfelle Skum Dimensjonering ihht NFPA eller CEA s regelverk. Lettskum-anlegg skal dimensjoneres for å slokke brann (ikke bare kontrollere). Mellomskum-anlegg med f eks skumkanoner skal ikke benyttes i flyhangarer. Tungtskum-anlegg med f eks AFFF skal dimensjoneres for å kontrollere brann.

98 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 9 av Gass Dimensjonering ihht NFPA eller CEA s regelverk. Pga person- og materiellsikkerhet samt miljøhensyn skal gass-slokkeanlegg fortrinnsvis inneholde enten Inergen, Argonite eller tilsv. slokkegass og dimensjoneres for å slokke brann. CO 2 bør unngås pga personsikkerhetshensyn også der det ikke er faste arbeidsplasser Pulver Det skal ikke monteres stasjonære slokkeinstallasjoner med pulver Aerosol NB! Inntil spørsmålet om personsikkerhet, sekundærskade materiell og miljøpåvirkning ved bruk av aerosoler i stasjonære slokkeanlegg er avklart og dokumentert, skal det ikke monteres stasjonære slokkeinstallasjoner med aerosol i Forsvarets EBA Ubemannede objekter I ubemannede objekter med uakseptabel lang utrykningstid for slokkemannskaper skal et eventuelt stasjonært slokkeanlegg dimensjoneres og dokumenteres for å slokke brann. Vitale rom for drift av operative anlegg skal sikres med automatisk slokkeanlegg, eventuelt med kameraovervåking og fjernutløsning av slokkeanlegg Varsling Utløst slokkeanlegg skal varsle alle i bygget. Det skal også monteres utvendig alarmorgan ved hovedinngang. For slokkeanlegg med definerte slokkesoner skal hver sone merkes med etterlysende skilt og lyssignal. Se kapittel 6 Andre installasjoner - Etterlysende merking og ledesystem Når slokkemiddel utgjør en personrisiko, skal: Faresonen merkes med egne skilt Faresonen utstyres med lyd- og lyssignal som varsler om forestående utløsning. Tidsforsinkelse vurderes. Slokkeinstallasjonen ha manuell nødstopp; eventuelt med tidsbegrensning Organisatoriske tiltak iverksettes Alarmoverføring Signal Slokkeanlegg utløst samt feil skal overføres automatisk til brannalarmsentral. Se kapittel 5 tele og automatisering Brannalarmanlegg Alarmpresentasjon Slokkeanlegg skal programmeres med en eller flere adresser i brannalarmsentral. Plassering av sprinkler- /slokkesentraler skal angis på orienteringsplan for brannalarmanlegg. Ved egen inngang for sprinklersentral, skal det monteres parallelldisplay til brannalarmsentralen samt orienteringsplan Styrefunksjoner Fagingeniører VVS og el i samråd med fagingeniør brann vurderer følgende automatiske styringer: Start/stopp ventilasjonsanlegg samt åpning/lukking av motorstyrte spjeld ved installasjon av gasslokkeanlegg Stans av aggregat, motor, stengning av drivstofftilførsel ved slokkeinstallasjoner i aggregatrom og lignende Spenningsfrakobling ved installasjon av tidligrøykdeteksjon og/eller ved slokkeinstallasjoner i tekniske rom Utløsestrategi Slokkeinstallasjonen skal fungere uavhengig av andre brannvernsystemer. Der det i tillegg er installert både brannalarmanlegg og system for røykkontroll, bør styringen av systemene tilpasses slokkesystemet. Valg av andre løsninger skal begrunnes. I tillegg til automatisk utløsning skal det være mulig å løse ut skum-, gass- og vanntåke slokkeinstallasjoner manuelt fra posisjoner utenfor slokkesonen.

99 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 10 av Røykventilasjon Mekanisk røykkontroll Generelt Hensikten med røykventilasjon er å kontrollere den første fasen av brannforløpet for å Trapperom sikre at rømning kan skje på en tilfredsstillende måte lette adkomst for slokkemannskaper redusere tempoet i brannutviklingen Trapperom over 3 eller flere plan skal røykventileres. redusere skadevirkningene på bygninger og innhold Røykventilasjon av trapperom kan utføres med følgende systemvalg: Mekanisk trykksetting Setter trappeløpet i overtrykk i forhold til øvrige bygningskonstruksjoner. Startes automatisk ved utløst brannalarm, med unntak av detektering i selve trappeløpet. Vurderes som den beste systemløsning for å hindre at brann- og røykspredning inntrer i trappeløp. Bidrar til at brannvesenets innsats via trappeløpet foregår i røykfri sone. Mekanisk røykavsug Setter trappeløpet i undertrykk i forhold til øvrige bygningskonstruksjoner. Risiko for at brann- og røykgasser suges inn i trappeløpet med resultat at denne rømningsveien sperres for rømning av personer fra overliggende plan. Bidrar også til at brannvesenets innsats via trappeløpet foregår i røyk som vanskeliggjør slokke- og redningsinnsatsen. Bør startes først ved deteksjon av røyk i selve trappeløpet. Termisk røykavsug Ventilerer trapperommet via røykluker i toppen av trappeløpet som kan løses ut manuelt (f eks av brannvesenet) eller automatisk via en deteksjonsløsning. Løsningen krever at det dimensjoneres for tilstrekkelig tilluft i bunn av trapperommet for å sikre oppdrift. Slike system baserer seg på at røykgasstemperaturen i trapperommet er høyere enn omgivende temperatur med den følge at det blir oppdrift. Ved bruk av prinsippet for røykavsug må den som skal prosjektere røykventilasjon, huske på å dimensjonere tilluft som står i forhold til avtrekkskapasiteten. Tilluften må etableres på et lavt nivå i trapperommet og må planlegges der trapperommet går helt til kjelleren. Ved bruk av vifter i toppen av trapperommet i stedet for luker så vil tilluftskanaler med små tverrsnitt resultere i stor hastighet på luft som kommer inn i trapperommet, noe som kan gi stor omrøring av røykgassene i hele trapperommets høyde Heis- og installasjonssjakter Røykventilasjon av heis- og installasjonssjakter over flere plan kan utføres med de samme prinsipper som for trapperom Åpne arealer Ved bruk av røykventilasjon i åpne områder i bygg og anlegg må følgende forhold dokumenteres mhp gyldighetsområdet til de preaksepterte løsningene samt beregningsgrunnlaget i H0-3/2000: - takhøyden må være større enn 5,0 meter - rommet må ha en størrelse som sikrer at strømningsforholdene er representativ for de dimensjoneringsregler som er gitt i meldingen - brannen kan ikke oppstå i tilknytning til vegger (hjørner og rette vegger) da dette kan gi heft og klebing av brannen mot veggene - brannkilden må få mateluft fra alle sider - skiktning kan oppnås uten store horisontale hastigheter i røykskjiktet I små trange rom kan en liten brann bli stor noe som krever at bruken av dimensjoneringsgrunnlaget blir vurdert mhp skalafaktorer. Små takhøyder (< 5 meter) vil kunne forårsake at brannen treffer taket med stor impuls (hastigheter > 15 m/s) noe som kan skape turbulens, store horisontale hastigheter i røykskjiktet og store temperaturer i taket. Ensidig mating av tilluft til brannen vil kunne gi samme skjiktning som flere-sidig mating, men røykgasstemperaturene vil kunne doble seg. Ved brann i hjørner vil denne effekt kunne øke ytterligere, og i verste fall firedobles.

100 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 11 av 16 4 Elkraft Dette kapittel angir nødvendige presiserer og/eller avvik til preaksepterte løsninger angitt i kap VII i REN som primært kan knyttes opp mot fagområdet Elektro. Det vises for øvrig til dokumentet Prosjekteringsveiledning Elektro. Det gjøres spesielt oppmerksom på at brannvern er et tverrfaglig område. Derfor kan også de øvrige kapitler inneholde forhold som har betydning for eller som påvirker dette fagområdet. 4.1 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Tekniske installasjoner Generelt Elektriske kabler som krysser brannbegrensende bygningsdeler, skal være brann- og røyktettet tilsvarende konstruksjonens brannmotstand. Se kapittel 2 Bygning - Brann- og røyktetting Elektriske kabler skal vurderes halogenfrie. I byggverk i risikoklasse 5 og 6 skal det vurderes bruk av flammehemmende kabler. Kabelbruer bør ikke krysse brannbegrensende bygningsdeler, men avsluttes på hver side av skillekonstruksjonen Elektriske installasjoner Automatisk spenningsfrakobling bør vurderes som et tiltak for å redusere faren for brannutvikling der brannårsaken er feil på, eller feil bruk av elektrisk utstyr. Eksempler på dette kan være : Kostbart og/eller operativt utstyr som elektronikk, maskiner Strømaggregater, ventilasjonsaggregater o.l Rom i overnattings- og messebygg med TV, musikkanlegg, PC-utstyr, kaffetraktere, mobilladere, vaskemaskiner, te-kjøkken osv En løsning på dette problemet vil f.eks være å planlegge med separate kurser for stikkontakter og allmennbelysning. Kurser beregnet for stikkontakter kobles da ut automatisk med varsel basert på adresserbare røykdetektorer. Hensikten med tiltaket er primært verdi-/materiell sikring ved at en evnt brannutvikling i elektrisk utstyr stoppes. 4.2 Rømning av personer Tiltak for å påvirke rømningstider Virketid for tekniske installasjoner som forutsettes å fungere under rømning Tekniske systemer som er beregnet på å gi informasjon, bidra til rømning og/eller forhindre eller forsinke brannog røykspredning i byggverk, skal sikres virketid. Dette kravet gjelder derimot ikke ubetinget for rene komfortventilasjonsanlegg selv om røykspredning via trykkløse kanaler bidrar til røykspredning mellom brannceller betydelig under brannmotstandskravet. Spesielle hensyn må vies til virketid og styring av slike systemer, spesielt i tilfeller der flere brannseksjoner forsynes via felles anlegg Ledesystem I byggverk med krav til ledesystem, skal etterlysende ledesystem være det primære valget. Se pkt 4.3 Etterlysende merking og ledesystem I byggverk der elektrisk basert ledesystem er valgt, skal prosjekteringen forholde seg til krav nedfelt i Forsvarsbyggs dokument - Prosjekteringsveiledning for elektrotekniske installasjoner. 4.3 Etterlysende merking og ledesystem Dette punktet omfatter Forsvarets overordnede krav ved valg og utforming av etterlysende ledesystemer samt merking av rømningsveier. Kravene gjelder for alle typer bygg og anlegg i Forsvaret. I byggverk med krav til ledesystem, skal etterlysende ledesystem være det primære valget. Der Forsvarsbygg Utleie anbefaler elektrisk basert ledesystem, skal prosjekteringen forholde seg til krav nedfelt i Forsvarsbyggs dokument - Prosjekteringsveiledning Elektro, pkt 443 Nødlysanlegg.

101 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 12 av Prosjektering Ved prosjektering skal det: utarbeides plantegninger med det aktuelle merke- og ledesystem (dvs at det ikke skal være opp til den enkelte tilbyder å legge premissene for installasjonen) Produktene skal: ha symboler/piktogram og eventuelt tekst i henhold til Forsvarsbyggs HMS-dokument Brannvernsymboler og montasjeprinsipper /dok nr I A). Symboler skal primært være grønn eller rød på etterlysende gul/hvit bakgrunn være laminert for å tåle mekanisk påkjenning (saging, boring, etc) ha frontbeskyttelse (front cover) kunne tilpasses det interiøret (farger på vegger etc) som kunden ønsker (transparent, mønster etc) på en måte som ikke negativt påvirker vedlikehold/renhold Ved linjemerking skal: det angis prinsipper for merking i korridorer, trapper, repos, retningsendringer og ved hindringer det benyttes piler kun når rømning er mulig en vei det merkes på begge sider dersom rømnings- og/eller fluktveien er mer enn 2 meter bred maksimal montasjehøyde (overkant linje) være 400 mm eller avstand fra vegg max 200 mm høyden på vegg (eller bredden når merkingen monteres på gulv) være minst 25 mm Ved merking av rømningsdører skal: skilt med symbolene løpende mann, pil og dør monteres dørhåndtak merkes det minimum monteres etterlysende stolpe opp til dørhåndtak ved siden av dør på dørhåndtakside det vurderes behov for etterlysende omramming som alternativ til stolpe Symboler, anvisninger og montasjeprinsipper NB! Den etterlysende fargen skal primært være gul! Dersom estetiske forhold tilsier det, er andre farger også mulig (f eks hvit), men en del dyrere. Se for øvrig Forsvarets HMS-dokument Brannvernsymboler og montasjeprinsipper (dok nr I A) Prøving og idriftssettelse Det skal gjennomføres målinger og leveres målerapport på det ferdig monterte ledesystemet der den faktiske luminans (lystetthet) måles ihht til ISO Vedlegg C. Målingene skal kun baseres på ladelys via den etablerte normale allmennbelysning og ikke ved hjelp av dagslys. Primært skal målinger foretas i de mørkeste områder av rømnings- og flukttraseene; f eks midt mellom etablerte armaturer for allmennbelysning. Målerapporten skal som minimum omfatte utfylt tabell over målt luminans som angitt nedenfor. Tabellen kan utvides med andre tidsalternativer. Målepunkt Nr Lokalisering i bygget (pos.nr / sted / romnr) Ladelyskilde Type Ladelys Nivå (lux) Ladetid Før måling (minutter) Luminans Tid=0 min (mcd/m 2 ) Luminans Tid=10 min (mcd/m 2 ) Luminans Tid=60 min (mcd/m 2 )

102 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 13 av 16 5 Tele og automatisering 5.1 Generelt brannalarmanlegg Hensikten med brannalarmanlegg er å gi rask informasjon om brann og branntilløp slik at personer får tilstrekkelig tid til rømning. Samtidig vil tidlig varsel gi større muligheter til å slokke. Følgende byggverk skal utstyres med automatisk adresserbare brannalarmanlegg i detektorkategori 2 (full overvåkning HO-2/98) og utføres i henhold til FG s retningslinjer : Særskilte brannobjekter (kommunal oversikt ihht Bel s 13) Graderte eller operative anlegg (unntatt sheltere for fly / helikopter) Risikoklasse 1 Hangar for fartøy eller fly / helikopter Risikoklasse 2 Kontor med 2 eller flere etasjer eller > 50 personer Risikoklasse 3 Barnehage Risikoklasse 4 Boligbrakke Skole i 2 eller flere etasjer eller > 50 personer Risikoklasse 5 Forsamlingslokale, idrettshall, kinolokale, kirke, museum, trafikkterminal Risikoklasse 6 Arrestlokale, overnattingssted, forlegning Garasje med verdi > 5 millioner Verksted og lager med verdi > 5 millioner Byggverk som faller utenom denne opplistingen, skal vurderes med tilsvarende brannalarmanlegg. For bygninger med virksomhet innen risikoklasse 4 beregnet som bolighus, enebolig, flermannsbolig, rekkehus og hybelhus/kvarter, se punkt 8.7 røykvarsleranlegg. Ved installasjon av automatiske brannalarmanlegg bør alltid interaktive systemløsninger vurderes og prioriteres i bygg/anlegg med vanskelige driftsforhold (eksos, sveiserøyk, fuktighet, damp, kulde mv) og/eller der uønskede alarmer har store konsekvenser. Interaktivt system betyr at det foregår en 2-veis kommunikasjon mellom sentral og detektorer før det tas en beslutning om å gi alarm samt at systemet foretar en mønstergjenkjenning av røyk- /varmepåkjenning. Se for øvrig Forsvarsbyggs dokument Prosjekteringsveiledning elektrotekniske installasjoner Kap Detektorer og meldere Optiske punktrøykdetektorer bør være den primære detektortype, men det skal velges detektorer som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfelle. Ved spesielle forhold (f eks: behov for meget høy følsomhet, svært store rom, virksomhet med mye røyk/damp, rom hvor flammebrann er svært sannsynlig) skal den mest egnede blant følgende detektortyper benyttes: Aspirasjonsdetektor (optisk røykdeteksjon) Linjedetektor (optisk røykdeteksjon) Varmedetektor med punkt eller kabel Flammedetektor (optisk) Kombinasjonsdetektorer Manuelle meldere skal merkes med etterlysende skilt. Se kapittel 6 Andre installasjoner Etterlysende merking og ledesystem. 5.3 Varsling Soverom i RK 6 bygg bør ha eget alarmorgan med prioritet på alarmhorn. I tilfeller hvor akustiske signaler ikke høres pga bakgrunnsstøy (f eks aggregatrom), skal det som tillegg til alarmklokker, benyttes optisk varsling, f eks roterende eller blinkende lys. Det kan være behov for automatisk å dempe/slå av bakgrunnsstøy ved brannalarm; f eks musikkanlegg. Dersom aktuelt skal det tas hensyn til funksjonshemmede. Talealarm skal vurderes i byggverk med mange besøkende eller vanskelige rømningsforhold.

103 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 14 av Alarmoverføring I byggverk uten overvåking eller tilstedeværelse av personell hele døgnet skal brannalarm, forvarsel og feilvarsel overføres automatisk fra brannalarmsentral til døgnbemannet vaktfunksjon i Forsvaret, alternativt til sivil alarmsentral. I spesielle tilfeller kan alarm overføres til vakttelefon/mobiltelefon. 5.5 Alarmpresentasjon Orienteringsplan utformes i henhold til følgende prinsippskisse: Rømningsvei Flukttrase Rømningsutgang xxx Romnummer Flukttraseer markeres Rømningsveier markeres Rømningsutganger markeres Romnummer markeres Orienteringsplanen skal minimum inneholde informasjon om : etasjer (dersom flere), eventuelt seksjonering og trapper rom-nummer brannsentralens og eventuelle displayers plassering merking av rømningsveier og flukttraseer med skravur/bred stiplet linje/grønn farge samt rømningsutganger med pil. Grønne farge skal benyttes på all rømningsmerking. Se også Forsvarsbyggs HMS-dokumentet Plantegninger brannvern (dok.nr R 05.04). I bygg og anlegg med mange etasjer/rom og uoversiktlige forhold, skal det i tillegg finnes løse orienteringsplaner/- kort til bruk for innsatspersonell. Planene skal være minst i A4-format, laminert i plast og plassert i egen kortkassett ved brannalarmsentral samt parallelldisplayer i vakt (dersom slik finnes) og ved hovedinngang. Kortkassetten skal ha angivelse av hvert kort-område med lysdioder. 5.6 Styrefunksjoner Dører i og til rømningsveier som erfaringsmessig ønskes holdt i åpen stilling ved daglig drift, skal utstyres med holdemagnet tilkoblet brannalarmsentral. Brannalarmsentralen skal også automatisk styre start eller stopp av eventuelt ventilasjonsanlegg. Innsatspersonell skal kunne betjene (overstyre) ventilasjonsanlegget manuelt med brytere ved brannalarmsentral eller hovedinngang. I tillegg skal følgende automatiske styringer vurderes : Aktivering av stasjonære slokkeinstallasjoner Spenningsfrakobling Motorstyrte spjeld Magnetlåser Lys- og lydanlegg Melding på TV/radio/høyttaleranlegg Åpning av røykluker Start av røykventilasjonsanlegg Kjøring av heis til plan utgangsnivå og deretter utkobling ved at dører settes i åpen stilling 5.7 Røykvarsleranlegg Seriekoblede optiske røykvarslere anbefales installert som minimum i alle boliger og som fellesanlegg for flermannsboliger, rekkehus, hybelhus/kvarter. En av røykvarslerne bør plasseres inne på foreldre-soverom. Røykvarslerne skal være tilknyttet nettspenning. Ved bortfall av nettspenning skal anlegget gis spenning fra felles batteri. Unntak fra kravene ovenfor er bygninger der skillekonstruksjonenes brannmotstand mellom boenhetene minst er EI 30 og det ikke er mulig med brannspredning innen 30 minutter via yttervegg og takkonstruksjon.

104 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 15 av 16 6 Dokumentasjon 6.1 Generelt For alle tekniske brannverntiltak skal det leveres dokumentasjon i henhold til FOBTOT - 3-1, TEK og Forsvarsbygg s BA-Dokumentasjon. Dokumentasjonen skal leveres på norsk. NATO-anlegg skal i tillegg ha dokumentasjon på engelsk. Bruksanvisninger og de deler av driftsdokumentasjonen som omhandler den daglige drift, skal leveres på norsk, også for NATO-anlegg. Se også Forsvarsbyggs HMS-dokument Brannvernarbeid og branndokumentasjon (dok.nr R 05.02). Dokumentasjonen skal minimum leveres digitalt (databasert). Papirkopier vurderes i hvert enkelt tilfelle. 6.2 Innhold i dokumentasjon ved overlevering av nye bygg Ved overlevering av nye bygg skal dokumentasjon som beskrevet i etterfølgende pkt 1 3 være utarbeidet Generelle opplysninger Navn og adresse for bygget Overordnet funksjon. Beskrivelse av forutsetninger og begrensninger til byggverket (f eks risikoklasse og brannklasse, antall personer i forsamlingslokale, maks tillatt brannbelastning i lagerbygg osv). Analyser og beregninger Branntegninger Plantegninger som viser byggverkets helhetlige branntekniske løsninger. Se Rutine plantegninger brannvern (HMS.nr R 05.15) samt Funksjons- og ytelseskrav DAK, Kravspesifikasjon data assistert konstruksjon Branntekniske forhold Brannklassifiserte bygningsdeler med angivelse av brannmotstand (bæresystemer, brannvegg, seksjonering, brannceller, dører, porter, luker, vinduer m.m) Beskrivelse, oppbygging, dekningsområde, antall, merking og funksjonalitet av : Brannalarmanlegg sentralutstyr, detektorer, manuelle meldere, alarmorganer, alarmoverføring og styrefunksjoner m.m) Manuelt slokkeutstyr brannslanger, slokkeapparater Stasjonære slokkeinstallasjoner sentralutstyr, sprinklerhoder, dyser, aggregater, flaskebanker m.m Installasjoner for røykkontroll aggregater, vifter, luker m.m Ledesystem for rømning skilt, ledelinjer, armaturer Brann- og røyktetting o Klassifisering/sertifikat på benyttede produkter/systemer til brann- og røyktetting, -fuging og -isolering samt tilhørende monteringsanvisninger o Oversiktsskjema/liste på gjennomføringer og fuger som er tettet/fuget/isolert med dato for utførelse, firma, signatur fra utførende person, krav til brannmotstand, type gjennomføring (kanal, rør, kabel), produkt og referanse til plassering på branntegning o Branntegning med refereransenummer til oversiktsskjema/liste Dokumentasjon på sertifikater og monteringsanvisninger skal kunne framvises ved kontroll på byggeplass. Merkelapper ved gjennomføringer med opplysninger om dato, firma, signatur, løpenr, tettesystem/produkt etc skal kun kreves dersom eier/forsvarsbygg Markedsområde (MO) eller oppdragsgiver ønsker dette.

105 Dokumentansvarlig avdeling: Eiendom Dato: Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 16 av 16 7 Forkortelser AFFF Aqua Foam Floating Film (tungtskum i form av tynn hinne som flyter på vannet) BE Statens bygningstekniske etat Bel Brann- og eksplosjonsvernloven CEA Comite Europeen Des Assurances (komite for brann- og innbruddssikring) CO 2 Karbondioksyd (gass) DAK Data-assistert konstruksjon EBA Eiendommer, Bygg og Anlegg FDV Forvaltning, drift og vedlikehold FG Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd FMO Forsvarets militære organisasjon FOBTOT Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn FOU Forskning og Utvikling GOF Godkjenningsforskriften til Pbl HMS Helse, miljø og sikkerhet HO-2/98 Brannalarm Temaveiledning HO-3/2000 Røykventilasjon - Temaveiledning ISO Internasjonal standardiseringsorganisasjon NEK Norsk elektroteknisk norm NFPA North-American Fire Protection Association NS-EN Norsk Standard basert på europeisk norm Pbl Plan- og bygningsloven REN Ren veiledning til teknisk forskrift 1997 RK Risikoklasse SINTEF-NBL Norges branntekniske laboratorium TEK Teknisk forskrift 1997 til Pbl Tr 1, Tr 2 og Tr 3 Typebetegnelse for trapperom med krav til brannmotstand ihht REN UD 2-1 Utdanningsreglement nr 2-1 (Sikkerhetsbestemmelser for Hæren) VAV Variable Air Volum Prinsipp for en bestemt type ventilasjonsanlegg VVS Vann, ventilasjon og sanitær

106 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 1 av Produkt Etterlysende ledesystemer består av markeringsskilt og ledelinje. Ledelinja er normalt et prefabrikkert produkt montert på vegg eller gulv, men kan også vurderes utført med etterlysende maling (hvit underfarge og eventuelt epoxy klarlakk som slitelag). Når det gjelder kvalitet, drift og vedlikehold, er de prefabrikerte produktene å foretrekke framfor maling, mens veggmontert linje er bedre enn golvmontert mhp drift og vedlikehold. Ved prefabrikerte produkter er bruk av aluminiumsprofil normalt det mest estetiske, robuste og vedlikeholdsvennlige alternativet, men kan vurderes opp mot andre løsninger. Ved veggmontert linjemerking gir f eks vinklet aluminiumsprofil ca 10% bedre opplading av det etterlysende materiale enn plane profiler. NB! Elektriske ledesystemer skal normalt ikke benyttes sammen med etterlysende, da dette vil svekke effekten av det etterlysende ledesystemet Lyskvalitet For at de etterlysende produktene skal ha en tilfredsstillende effekt ved bortfall av allmennbelysning og dagslys, må det være en sammenheng mellom belysning/ladelys (lux) av overflaten på produktet og produktets kvalitet mhp luminans/lystetthet (mcd/m 2 ); dvs evne til å oppta lysenergi og gi denne energien tilbake som skimtlys. Krav til ladelys og luminans: Strømkursene til ladelys for etterlysende produkter bør ha automatisk varsling, dersom de faller ut Målt luminans ihht ISO når de etterlysende produktene er montert, skal være minimum 10 mcd/m 2 etter 60 minutters bortfall av ladelys (almennbelysning). For overnattingssteder er det spesielt viktig at eventuelt bortfall eller reduksjon av ladelys (nattlys) i perioden når personer sover, må ivaretas (f eks 7 timer fra kl til kl 06.00). Her kan det være nødvendig å bruke produkter med svært høy kvalitet eller f eks en automatikk som slår på ladelyset en eller flere ganger i perioden. NB! Automatisk regulering av ladelys ved hjelp av bevegelsessensorer er en dårlig kombinasjon med etterlysende ledesystem! Ved linjemerking kan kravet til luminans reduseres med ¼ dersom høyden/bredden på den etterlysende linja økes fra 50 til 100 mm. Tilsvarende gjelder en økning av luminansen med ¼ når høyden/bredden reduseres fra 50 til 25 mm. Tabellen under er ment som et hjelpemiddel når tilbyder/leverandør dokumenterer effekten av ledesystemet overfor oppdragsgiver. I kolonne 1 oppgis produktnavn, mens kolonne 2, 3 og 4 må vise tilhørende og dokumenterte verdier for luminans og utladningstid. Verdien i kolonne 2 er viktig, da det er denne som man i de alle fleste tilfeller vil møte i en rømningsituasjon ved bortfall av ladelys. Tallverdier i kolonne 5 for ladelys er eks Produktnavn Luminans (mcd/m 2 ) Luminans (mcd/m 2 ) Utladningstid (minutter) Ladelys Farge- (lux) temperatur etter 10 min og dokumentert av produsent ihht ISO etter 60 min og dokumentert av produsent ihht ISO (K) Glødetiden til luminans større enn 10 mcd/m 2 kan forlenges med % ved å benytte fargetemperatur på 6500 K framfor 3000 K. Størst forbedring oppnås når eksponeringstiden er kort. En fargetemperatur på 6500 K gir blå-hvitt

107 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 2 av 14 lys og er foreløpig lite anvendt i rømningsveier. Velges fargetemperatur på 2700 K (rødt lys) fremfor 3000 k reduseres glødetiden med ca 5 %. Glødetiden til luminansen vil variere med hvilken kvalitet av etterlysende ledesystem som velges. Det kan se ut som om ladetiden når produktene er fulladet, øker med økende kvalitet. I rømnings- og fluktveier hvor det er aktuelt med nattlys, eller hvor det er svak allmennbelysning, må det spesielt tas hensyn til høy kvalitet på de etterlysende produktene slik at det er tilstrekkelig luminans i henhold til kravene ovenfor. Fargevalg og materialer i den aktuelle rømningsvei påvirker oppgitte (teoretiske) verdier fra leverandør. Som eksempel vil lyse farger og blanke flater gi best oppladning av det etterlysende materiale. Symboler, anvisninger og montasjeprinsipper Pos Symboler Beskrivelse Plassering Linje (skilt) innsatt i skråttstilt aluminiumsprofil med dobbeltspor H = minimum 50 mm Linje (skilt) innsatt i plan aluminiumsprofil med dobbeltspor A: H = minimum 50 mm B: H = mm Plan linje (skilt) med metall eller plast bakside A: H = minimum 50 mm B: H = mm Pil innsatt i aluminiumsprofil A: H = minimum 50 mm B: H = mm Linje (skilt) med epoxybasert maling A: Bredde = minimum 50 mm B: Bredde = mm Skilt Uten symbol A: 150 x 150 mm B: x mm Utgangsmarkeringsskilt Løpende mann - Rett fram A: 150 x 300 mm (standard) B: mm Utgangsmarkeringsskilt Løpende mann Rett fram A: 150 x 300 mm (standard) B: mm Utgangsmarkeringsskilt Løpende mann - Til høyre A: 150 x 300 mm (standard) B: mm Utgangsmarkeringsskilt Løpende mann - Til venstre A: 150 x 300 mm (standard) B: mm Overkant linje inntil 400 mm over gulv Overkant linje inntil 400 mm over gulv. Rundt dør, luke, ved gelender, i trapp Overkant linje inntil 400 mm over gulv. Rundt dør, luke, ved gelender, i trapp I blindkorridor og tilsvarende der det kun er en rømningsretning På gulv, trapp, vegg, rømningshindringer mv Diverse Over dør, port Eventuelt øverst på dørblad, ved dørhåndtak eller åpningsmekanisme Ved merking på golv eller ved rømningsstige f eks til takluke. Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv

108 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 3 av Markeringsstolpe med Løpende mann A: 50 x 1200 mm (standard) B: mm På dørkarm fra golvlist opp til dørhåndtak 3.1 HOVEDRØMNING MAIN EXIT Skilt Hovedrømningsvei 150 x 300 mm Ved utgangsmarkeringsskilt 3.2 ALT. UTGANG X ALTERNATIV EXIT Skilt Alternativ utgang 150 x 300 mm Ved utgangsmarkeringsskilt 4 x m Skilt Meterangivelse 150 x 150 mm Mellom utgangsmarkeringsskilt og Pos 3.1 / Markeringsskilt Trapp A: 200 x 200 mm (standard) B: 50 x 50 mm Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv, eller alternativt innsatt i alu-profil for linje 6 Markeringsskilt Stige A: 200 x 200 mm plant skilt (standard) B: 200 x 200 mm plogskilt Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv 7 Markeringsskilt Fluktmaske A: 200 x 200 mm plant skilt (standard) B: 200 x 200 mm plogskilt Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv 8 Markeringsskilt Sykebåre A: 200 x 200 mm plant skilt (standard) B: 200 x 200 mm plogskilt Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv 11 Markeringsskilt Brannslange (formstabil) A: 200 x 200 mm plant skilt (standard) B: 200 x 200 mm plogskilt Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv 12 Markeringsskilt Pulver slokkeapparat (6 kg) A: 200 x 200 mm plant skilt (standard) B: 200 x 200 mm plogskilt Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv 13.1 Markeringsskilt CO 2 slokkeapparat (5 kg) A: 200 x 200 mm plant skilt (standard) B: 200 x 200 mm plogskilt Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv 13.2 Markeringsskilt Advarsel CO x 200 mm plant skilt (standard) Mellom skilt for CO 2 og slokkeapparat 14 Markeringsskilt Skum slokkeapparat (9 liter) A: 200 x 200 mm plant skilt (standard) B: 200 x 200 mm plogskilt Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv 15 Markeringsskilt Vann slokkeapparat (9 liter) A: 200 x 200 mm plant skilt (standard) B: 200 x 200 mm plogskilt Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv

109 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 4 av Markeringsskilt Vanntåke slokkeapparat (9 liter) A: 200 x 200 mm plant skilt (standard) B: 200 x 200 mm plogskilt Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv 17 Markeringsskilt Kjemisk slokkeapparat (9 liter) A: 200 x 200 mm plant skilt (standard) B: 200 x 200 mm plogskilt Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv 20 Markeringsskilt Utbrytingsverktøy A: 200 x 200 mm plant skilt (standard) B: 200 x 200 mm plogskilt Overkant skilt inntil 1750 mm over gulv 21 Markeringsskilt Manuell melder A: 100 x 100 mm plant skilt (standard) B: 100 x 100 mm plogskilt Over manuell melder 22 MANUELL MELDER BRANNALARM Opplysningsskilt Manuell melder brannalarm 30 x 100 mm plant skilt Over markeringsskilt Manuell melder 23 Markeringsskilt Manuell utløser A: 100 x 100 mm plant skilt B: 100 x 100 mm plogskilt Over utløser 24.1 MANUELL UTLØSER SLOKKEANLEGG Opplysningsskilt Manuell utløser slokkeanlegg 30 x 100 mm plant skilt Over markeringsskilt Manuell utløser 24.2 MANUELL UTLØSER SLOKKEANLEGG VANNTÅKE Opplysningsskilt Man. utløser slokkeanlegg vanntåke 40 x 100 mm plant skilt Over markeringsskilt Manuell utløser 24.3 MANUELL UTLØSER SLOKKEANLEGG INERGEN Opplysningsskilt Manuell utløser slokkeanlegg Inergen 40 x 100 mm plant skilt Over markeringsskilt Manuell utløser 24.4 MANUELL UTLØSER SLOKKEANLEGG ARGONITE Opplysningsskilt Manuell utløser slokkeanl. Argonite 40 x 100 mm plant skilt Over markeringsskilt Manuell utløser 25.1 SONE x - ROMNAVN/NR. Opplysningsskilt Slokkeanlegg sone x 30 x 100 mm plant skilt Over opplysningsskilt Manuell utløser 25.2 ALLE SONER Opplysningsskilt Slokkeanlegg alle soner 15 x 100 mm plant skilt Over opplysningsskilt Manuell utløser 31 Gass Under trykk Opplysningsskilt Gass under trykk 50 x 100 mm plant skilt På dør til aktuelt rom. Overkant skilt inntil 1750mm over gulv 32 OLJETANK RØYKING OG BRUK AV ILD FORBUDT Opplysn.skilt Oljetank - røyking og bruk av ild forbudt 200 x 400 mm plant skilt På aktuelt rom/sted. Overkant skilt inntil 1750mm over gulv

110 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 5 av 14 ANVISNINGER Prinsippskisse ledesystem Alt. 1 Alt. 2 Alt. 1 Alt. 2 Rømnings- / fluktvei med bredde 2 meter Prinsipp for etterlysende linje i rømnings- og fluktveier og etterlysende merking av rømningsdører : a) Markeringsskilt sentrert over eller øverst på dør/port b) Etterlysende stolpe opp til dørhåndtak c) Bakgrunns-merking av dørhåndtak d) Overkant linje inntil 400 mm over gulv innsatt i skråttstilte og dobbeltsporede aluminiumsprofiler (Hydro aluminium type 6060 T6 eller tilsvarende) eller linje nedfelt i gulv med ytterkant max 200 mm fra vegg. e) Dører som ikke har rømningsfunksjon, skal normalt ikke krysses av linjemerking (NB! Vurderes mhp fargevalg og estetikk) f) I alle skjøter, sammenføyninger, avslutninger og hjørner på alu-profilene benyttes spesiallagede plaststykker g) Ved rømnings- /fluktvei < 2 meters bredde kan det monteres 1-sidig linjemerking

111 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 6 av 14 Anvisning A Rømningsdør / Dør i fluktvei fra rom med normal takhøyde A1 Uten linjemerking bort til dør A2 Med linjemerking bort til dør - Skilt Pos 2.1 sentrert primært over (dersom plass) eller øverst på dørblad. Ved flerfeltsdører monteres skiltet over den døra som skal åpnes først. Skrus fast eller limes med Sikaflex-221 (tilsvarende). - Skilt Pos 1.6 ved dørhåndtak. Limes med Sikaflex-221 eller tilsvarende. - Stolpe Pos 2.5 opp til dørhåndtak (kun på dørhåndtakside) med symbol løpende mann. Ved flerfeltsdører skal stolpe monteres på begge sider. Skrus fast. - Linje Pos 1.1 i korridor/gang bort til rømningsdør. Skrus fast. - Skilt Pos 1.4 innsatt i linje Pos 1.1 kun der hvor det er en rømningsretning; Pos 2.1 Pos 1.6 Pos 2.5 Pos 1.4 Pos 1.1

112 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 7 av 14 Anvisning B Rømningsdør/-port fra store rom med stor takhøyde B1 Uten linjemerking bort til dør B2 Med linjemerking bort til dør - Skilt Pos 2.1 sentrert over dør der H -høyden må tilpasses evnt sikthindringer i rommet. Ved flerfeltsdører monteres skiltet over den døra som skal åpnes først. Skus fast eller limes med Sikaflex-221 (tilsvarende). - Skilt Pos 1.6 ved dørhåndtak. Limes med Sikaflex-221 eller tilsvarende. - Omramming Pos 1.2 rundt dør. Ved flerfeltsdører skal omramming gjelde hele feltet. Skrus fast. - Stolpe Pos 2.5 opp til dørhåndtak (kun på dørhåndtakside) med symbol løpende mann. Ved flerfeltsdører skal stolpe monteres på begge sider. Skrus fast. Pos 2.1 Pos 1.2 H Pos 1.6 Pos 2.5 Pos 1.4 Pos 1.1

113 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 8 av 14 Anvisning C Rømningsvei og retningsendring med skilt under himling C1 Fra en side C2 Fra begge sider - Skilt Pos 2.3 og Pos 2.4 limes sammen og henges ned fra himling eller festet til brakett montert på vegg. Skiltene skal vise retningsendring fra en eller begge sider i rømningsvei mot utgang på tvers av hovedrømningsvei; f eks T-kryss i korridor/gang, eller trapp på tvers av rømningsretning. Pos 2.4 Pos 2.3

114 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 9 av 14 Anvisning D Rømningstrapp - Alternativer Merking med etterlysende linje og skilt og/eller merking med etterlysende maling. Dersom mulig bør merking monteres på begge sider uavhengig av trappebredde. Etterlysende maling skal være epoxybasert, og det forutsettes både en hvit reflekterende grunnfarge samt toppstrøk av epoxybasert klarlakk. - Pos 1.1 linjemerking fram til trapp både øverst og nederst - Pos 5 markeringsskilt øverst og nederst innsatt i linjemerking - Pos 1.1 langs trappevange eller Pos 1.5 tilpasset trappevange - Pos 1.3 eller Pos 1.5 oppe og nede for å markere begynnelse og slutt av trapp. Merking av opptrinn med pos 1.3 eller 1.5 vurderes som supplement der rømning også er nødvendig opp trappa. I tillegg bør merking av trappeneser vurderes (se anvisning E). Pos 1.3 eller Pos 1.5 Baksiden av Pos 5 Baksiden av Pos 1.1 Pos 1.1 Pos 1.1 Pos 1.1 Pos 5 Pos 1.3 eller Pos 1.5 Pos 1.5

115 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 10 av 14 Anvisning E Rømningstrapp med dør med skilt på tvers av rømningsretning E1 Høyreskilt (Pos 2,3) E2 Venstreskilt (Pos 2.4) - Skilt Pos 2.3 eller Pos 2.4 på vegg ved begynnelsen av trapp primært pekende skrått nedover parallelt med trapp. Limes med Sikaflex-221 eller tilsvarende. - Linje Pos 1.1 på vegg skrått nedover parallelt med trapp og videre inn på et evnt repos eller etasje. Skrus fast. - Spesialskilt - Merking av trappeneser vurderes Pos 2.3 Rømningsvei merket på andre sida av døra Max 1,75 m Repos Pos 5 Pos 1.1

116 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 11 av 14 Anvisning F Rømningsvindu / Rømningsluke som en av 2 alternative rømningsveier med/uten rømningsstige F1 Rømning fra små rom; f eks forlegningsrom, kontor, oppholdsrom/møterom for 10 personer eller færre F2 Rømning fra større rom; f eks oppholdsrom/møterom for mer enn 10 personer, kontorlandskap - Omramming Pos 1.3 rundt vindu. Skrus fast. - Skilt Pos 2.1 / 2.3 / 2.4 og Pos 6 på vegg ved rømningsvindu med overkant max 1,75 m over golv (evnt hengende ned fra tak tilsv anvisning C). Limes med Sikaflex-221 eller tilsvarende. Skiltene monteres inntil hverandre. NB! Se også pkt under kap 5 Bygg! Utfellbar rømningsstige Pos 2.4 Pos 6 Pos 1.3 Eks på anordning for å komme seg opp til vindu Sidehengslet vindu eller luke

117 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 12 av 14 Anvisning G Rømningsalternativer primært i store kompliserte bygg og anlegg G1 Hovedrømningsvei G2 Alternativ utgang - Skiltene benyttes i kombinasjon ihht eks 1, 2 eller 3 ved sentrale veivalg i bygget/anlegget. Meterangivelse kan evnt sløyfes ved korte avstander i mindre bygg - Den aktuelle anvisningen monteres over eller på dør/port i rømningsvei for å vise rømning rett fram, eller i rømningsvei for å vise retning. Det skal ikke være avstand mellom skiltene. Pos 2.1 Pos 4 Pos 3.1 Eks. 1 X meter HOVEDRØMNING MAIN EXIT Pos 3.2 Pos 2.4 Eks. 2 ALT. UTGANG X ALT. EXIT X X meter Pos 2.3 Eks. 3 X meter HOVEDRØMNING MAIN EXIT

118 BRANNVERN SYMBOLER OG MONTASJEPRINSIPPER Dokument nr. I K Dokumentansvarlig: Utleie Revisjon nr: 01 Revisjon dato : Godkjent av: Pål Benjaminsen Side 13 av 14 Anvisning H Håndslokkemateriell H1 Brannslange H2 Pulver slokkeapparat H3 CO 2 slokkeapparat H4 Vann slokkeapparat H5 Skum slokkeapparat - Plant/vinkelskilt Pos 11, 12, 13.1, 14 og 15 på vegg over slokkemateriell med overkant max 1,75 m over golv; evnt umiddelbart ovenfor installasjonen. Plane skilt skrus fast/limes med Sikaflex-221 eller tilsvarende; vinkelskilt skrus fast. - Plant skilt Pos 13.2 på vegg mellom CO 2 slokkeapparat og Pos Skrus eller limes fast. Dersom det er for dårlig plass til slokkeapparat under brannslangen, flyttes apparatet til høyre eller venstre slik at skiltplasseringen ikke kolliderer med uttrekking av brannslangen. Pos 11 Brannslange i skap Pos 13.1 Pos 13.2 CO 2-slokkeapparat