Vedlegg 5 Eventyret Norsk Hydro og transportaksen som gjorde det mulig

Transkript

1 Vedlegg 5 Eventyret Norsk Hydro og transportaksen som gjorde det mulig

2 EVENTYRET NORSK HYDRO - OG TRANSPORTAKSEN SOM GJORDE DET MULIG! RJUKAN NOTODDEN MENSTAD HERØYA

3 Forord 3 Oppsummering 4 Hvor skulle fabrikken ligge? 5 Vannkraftutbygging 6 Transportutfordringer 14 Jernbaneforbindelsen mellom Rjukan-Notodden og Herøya blir betegnet som livsnerven i Norsk Hydro 17 Fergetrafikken på Tinnsjøen 23 Norsk Hydros Ekspedisjonsavdeling Menstad 27 Kalkstein 30 A/S Notodden Salpeterfabrikk A/S Rjukan Salpeterværk Eidanger Salpeterfabrikk Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 2

4 Forord TRANSPORTAKSEN PORSGRUNN-NOTODDEN-RJUKAN Norsk Hydro startet produksjon av kunstgjødsel på Notodden og Rjukan tidlig på 1900-tallet. Sentralt i produksjonen var store mengder elektrisk kraft og kalkstein. Ved hjelp av den nyutviklede Birkeland-Eydes elektriske lysbueovn klarte man å hente ut nitrogen fra lufta til bruk i produksjon av gjødsel. Men datidens teknologi for overføring av store mengder energi hadde klare svakheter og fabrikkene måtte dermed ligge nært opp til der den ble produsert. Kalkstein var det imidlertid ikke på Notodden eller Rjukan, den måtte hentes fra Grenlandsområdet. Rjukan og Notodden med sin industrihistorie ble innskrevet i UNESCOs prestisjefylte verdensarvliste i juli Søknaden om verdensarvstatus bygger på fire komponenter knyttet til perioden : Kraftproduksjonen. Dette omfatter dammer, tuneller, kraftlinjer og kraftstasjoner fra Møsvann til Notodden, der vannkraft ble til elektrisk kraft. Fabrikkområdene. Dette omfatter Hydroparkene på Rjukan og Notodden med sin bygningsmasse, og maskinelt utstyr som lysbueovner og elektrolysører. Fabrikkanleggene sørget for produksjon av kunstgjødsel og en del biprodukter. Transportåren. Dette omfatter Rjukanbanen, Tinnsjøfergene, Tinnosbanen og utskipningspunkter for industriproduktet kunstgjødsel, som ble fraktet med tog og båt ut i verden. Industrisamfunnet. Dette omfatter bydeler på Notodden, og Rjukan som såkalt company town en hel by bygd av Norsk Hydro. Det gjelder boliger, institusjoner, næringsbygg, veier, parker osv. som var nødvendige for at industriaksen Rjukan-Notodden fungerte som samfunn. Porsgrunn kommune startet i 2015 opp arbeidet med ny kulturminneplan. I planprogrammet ble det lagt vekt på at kulturminner fra den nære industrihistorien skal synliggjøres, og dette temanotatet beskriver en del av denne historien. Notatet peker på den sentrale rollen transportaksen fra Porsgrunn til Notodden-Rjukan spilte for at industrieventyret i det indre av Telemark kom til virkelighet tidlig på 1900-tallet. Kalkstein fra Grenland var en viktig og nødvendig råvare i gjødselproduksjonen og vareutskipning over havner i Grenland var nødvendig for å få varene ut i verden. Kjell-Henrik Semb Porsgrunn kommune Byutviklingsavdelingen Porsgrunn, Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 3

5 Innledning De såkalte fossespekulantene var tidlig på 1900-tallet ute og sikret seg rettigheter til å produsere elektrisk kraft fra fossefallene i Norge. Høsten 1902 kjøpte tre fossespekulanter rettighetene til Rjukanfossen, en av dem var Sam Eyde. Ved starten av århundret var Chilesalpeter dominerende på markedet. Dette var en naturlig forekommende porøs bergart som man utvant salpeter av. På begynnelsen av 1900-tallet økte bruken av nitrogengjødsel, og man var usikker på hvor lenge forekomstene i Chile ville vare. Norsk Hydro ønsket å komme inn på dette markedet med et nytt produkt: Norgessalpeter. I 1905 fant Sam Eyde og Kristian Birkeland frem til en måte å produsere kalksalpeter (også kalt nitrogengjødsel) på. Ved hjelp av store mengder elektrisk kraft og en nyutviklet elektrisk flammeovn (lysbueovn) klarte man å hente ut nitrogen fra lufta. Dette var starten på eventyret, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof aktieselskab som ble stiftet den 2. desember Resten er historie. Ved å bygge fabrikker langt inne i landet skapte man seg store transportutfordringer. Og alt skulle være stort: Svælgfos kraftstasjon var den gang Europas største vannkraftverk Vemork kraftstasjon var den gang verdens største Reguleringen av Møsvann var datidens største reguleringsarbeidet i Europa D/F AMMONIA var Norges største innsjødamper, klinket sammen ved Tinnsjøens bredd Tårnhuset på Rjukan salpeterfabrikk var Skandinavias største bygning, 34 meter høy og over 7000 m 2 stor grunnflate Kalkstein er en viktig råvare for å produsere kalksalpeter og den måtte fraktes opp fra forekomstene i Grenland. Det ferdige produktet som var gjødsel måtte fraktes andre veien til markeder ute i verden. Det måtte også fraktes materialer og utstyr for å bygge tre fabrikker, seks kraftstasjoner med tilhørende damanlegg, to nye jernbanestrekninger med vogner og lokomotiv, tre store jernbaneferger, slepebåter og lektere. I tillegg til dette skulle en stadig økende befolkning og arbeidsstokk ha sine forbruksvarer, mat og boliger. Det er beregnet at banestrekningen Rjukan-Tinnoset fraktet 30 millioner tonn gods i perioden banen eksisterte. I 1929 var behovet for kalkstein til kalksalpeterproduksjonen på Rjukan tonn i året. Kalken fantes i Porsgrunn. Det er ikke uten grunn at jernbaneforbindelsen Rjukan-Notodden til Grenland blir omtalt som: LIVSNERVEN TIL NORSK HYDRO! Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 4

6 Hvor skulle fabrikken ligge? Den viktigste lokaliseringsfaktoren for en fabrikk var et sted der man kunne få tilgang på nok elektrisk kraft og nærhet til kraftstasjonen. Krafttap på ledningene var den gang en klar begrensning for hvor langt det var mulig å overføre elektrisk kraft. En lokalisering av fabrikken inne i landet, ville medføre at man måtte frakte materialer over store strekninger til bygging av fabrikk. Råvarer som kalkstein inn til fabrikken, og det ferdige produktet måtte fraktes ut til en utskipningshavn ved havet. Oversikten viser Norsk Hydros anlegg i Telemark i perioden Notodden Salpeterfabrikk 1906 Møsvannsdammen 1907 Svælgfos kraftstasjon I 1907 Tinnosdammen 1909 Norsk Hydros Ekspedisjonsavdeling Menstad 1911 Vemork kraftstasjon 1911 Rjukan Salpeterfabrikk 1911 Lienfos kraftstasjon 1911 Lienfos dam 1915 Såheim kraftstasjon og fabrikk 1915 Svælgfos kraftstasjon II 1926 Frøistul kraftstasjon 1929 Eidanger Salpeterfabrikk 1929 Kjørholt Salpeterfabrikk Årstallet er tidspunktet for anleggets ferdigstilling. Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 5

7 Vannkraftutbygging Eyde hadde i samarbeid med en gruppe interessenter skaffet seg betydelige vannfallsrettigheter i blant annet Rjukanfossen allerede høsten Rjukanfossen, malt i 1830 av Johan Christian Dahl I 1903 startet utbygging av Møsvann som ligger ca. 10 km oppstrøms Vemork, 900 meter over havet. Arbeidet var datidens største reguleringsarbeid i Europa, og den gang verdens største vannkraftverk. Utfordringene var store, nærmeste vei var 11 km borte. All transport av materialer og utstyr måtte foregå med båt fra Grenland og opp til Notodden, derfra landveien til Tinnoset, båt over Tinnsjøen og videre over den gamle, dårlige bygdevegen opp til Krokan. Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 6

8 Møsvannsdammen i 1907 I 1906 ble dammen sluttført med en reguleringshøyde på 10 m og et nyttbart magasin på 560 millioner m3. I 1907 bygde man om, og øket reguleringshøyden til 14.5 meter og fikk et nyttbart magasin på 768 millioner m3. Rjukan I - Vemork kraftstasjon Vemork kraftstasjon med rørgatene Foto: Ukjent For å utnytte Møsvannsdammen og magasinet der måtte man i gang med store anleggsarbeider. På det meste besto arbeidstokken av 600 mann, 7 ingeniører og 8 oppsynsmenn. Arbeidet startet høsten 1907 og kraftstasjonen ble igangsatt den 11. mai Kraftstasjonen leverte sin første kraftleveranse til fabrikken i november Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 7

9 Inntaksdam ved Skarsfoss Tunell frem til fordelingsbasseng, meter lang og et tverrsnitt på 26 m2. Håndboret! Fordelingsbasseng Rørledninger, 11 stykker med en lengde på 720 meter. Turbinrør ankommer i 1909 Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 8

10 Vemork kraftstasjon i mai 1911 For å frakte materialer og maskiner opp til Vemork måtte det bygges en jernbane. Bare rørgatene veide 5000 tonn, og hver av de 10 generatorene veide over 300 tonn. Fotos: Norsk Hydro Kraftstasjonsbygget var, 110 meter langt og 22 meter bredt og hadde 11 turbiner. Kraftledninger, ca. 5 km Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 9

11 Rjukan II - Såheim kraftanlegg Arbeidet ble stoppet i 2 måneder pga krigsutbruddet. Kraftstasjonen leverte sin første kraftleveranse til fabrikken den 8. oktober Såheim kraftanlegg Foto: Ukjent Tunell mellom Vemork og Såheim, 5,8 km lang og et tverrsnitt på 32 m2. Stort sett håndboret. Turbinrøra ble lagt i tre tuneller med tre ledninger i hver tunell Kraftstasjonsbygget var 110 meter lang og 23 meter bredt Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 10

12 Tinnosdammen Denne dammen ble bygget i forbindelse med utbyggingen av Svælgfos kraftstasjon I i Det hadde tidligere vært en dam her som ble bygget i forbindelse med tømmerfløting i Tinnosdammen regulerte Tinnsjøen med 4 meter Foto: Ukjent Svælgfos kraftstasjon I Norsk Hydro startet byggingen i 1905, det jobbet mer enn 400 mann på anlegget som ble sluttført i Svælgfos-anlegget var Europas største og det nest største i verden etter anleggene ved Niagara Falls i USA i Svælgfos kraftstasjon sto ferdig i 1907, den gang Europas største vannkraftverk. Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 11

13 Svælgfos før utbygging Foto: Ukjent Svælgfosdammen Svælgfosdammen Foto: Ukjent Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 12

14 Svælgfos kraftstasjon II Svælgfos II ligger 450 meter nedenfor Svælgfos I og ble bygget i perioden Lienfos dam Er en 200 meter lang betongdam med en høyde på 21 meter. Den sto ferdig i Lienfos kraftstasjon Ble bygget i perioden Den ligger 1 km nedenfor Svælgfos II og utnytter det 17 meter store fallet mellom denne og Sagafoss. Lienfos kraftstasjon og dam Foto: Ukjent Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 13

15 Transportutfordringer Da Norsk Hydro begynte sin virksomhet i Telemark var transportproblemene en av de største utfordringene som måtte løses. Vestfoldbanen fra Skien til Drammen var smalsporet (jernbanen i resten av Norge og Europa var bredsporet), men man hadde dampskipsforbindelse fra Notodden til Skien via Nordsjø-Skienskanalen som ble åpnet i Dermed var Notoddens transportutfordringer løst med lektertransport. Men skulle man til eller fra Rjukan hadde man fremdeles utfordringer som måtte løses. Følgende bygninger og anlegg ble gjennomført: Lager og havnefasiliteter på Menstad (Helt ferdig i 1916) Havneanlegg på Notodden Lekterbygging Tinnosbanen fra Notodden til Tinnoset (Ferdig 18. februar 1909) Havneanlegg på Tinnoset og Mæl (Ferdig i januar 1909) Jernbaneferger på Tinnsjøen (Den første motorløse fergen TINNSJØ var ferdig i 1908) Rjukanbanen fra Mæl til Rjukan (Ferdig 18. februar 1909) Sidespor fra Rjukan til Vemork Lekter lastet med tønner (trolig kalksalpeter) ved Løveid sluser Foto: Ukjent Senere bygde man Bratsbergbanen som gikk fra Notodden til Menstad (Ferdig i 1916) Havnebanen som er et sidespor fra Porsgrunn jernbanestasjon til Herøya (Ferdig i 1952) Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 14

16 En godsvogn løftes på land på Notodden Hydros behov for lektere brakte nytt liv til skipsbyggingsvirksomheten ved Porsgrunnselva Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 15

17 Ferdige produkter: Rjukan produserte tonn ferdig nitrogenholdig vare i perioden Notodden produserte tonn ferdig nitrogenholdig vare i perioden Ferden starter på Herøya ved havet eller ved Menstad midtveis mellom Porsgrunn og Skien, herfra er elva seilbar opp til Skien der en møter Nordsjø-Skienskanalen Nordsjø-Skienskanalen (åpnet i 1861), med et slusekammer i Skien og tre ved Løveid, total løftehøyde på 15.3 meter. Seilas på Norsjø og Heddalsvannet ca. 30 km opp til Notodden Jernbane Notodden-Tinnoset 30 km (Tinnosbanen) Jernbaneferge i ca. 30 km på Tinnsjøen 16 km lang jernbane fra Mæl til Rjukan (Rjukanbanen) Lasting av lektere på Notodden Lektertransport på Heddalsvatnet Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 16

18 Jernbaneforbindelsen mellom Rjukan-Notodden og Herøya blir betegnet som livsnerven i Norsk Hydro Rjukanbanen besto av 30 km jernbane mellom Notodden og Tinnoset, jernbaneferge over den 30 km lange Tinnsjøen og en 16 km lang jernbane fra Mæl til Rjukan. Det siste toget gikk fra Rjukan stasjon den 4. juli Norsk Transportaktieselskab NT ble stiftet i 1907 med formål å overta de påbegynte jernbaner fra Notodden - Tinnoset og Mæl - Rjukan og drive disse som baner for offentlig trafikk, likeledes opprette og drive fergeforbindelsen på Tinnsjøen. I konsesjonen beskrives formålet som følger: «Banens hensigt, er at danne led i den planlagte varetransportlinjen mellom paa den ene side et større prosjektert fabrikanleg i Vestfjorddalen og paa den anden side havet via den seilbare forbindelsen Notodden-Skien.» Etter to års anleggstid kunne banen åpnes av Kong Haakon den 9. august Kongen i admiralsuniform flankert av Sam Eyde med floss og Tinns ordfører Knut H. Klonteig med skalk. Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 17

19 Sammenligning som viser banens rullende materiell ved igangsettelsen i 1909 og i 1954 Fergeleiet på Mæl og den første trefergen TINNSJØ ved kai i 1908 Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 18

20 Kilde: Gary Payton i Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr Spesialbygget jernbanevogn for transport av den 80 tonn tunge synteseovnen. Både vogn og last er tatt vare på. Foto: Ukjent Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 19

21 Skifting på Tinnoset Foto: Norsk industriarbeidermuseum Fra 1920 til 1935 stod Hydroselskaper for hele tonn gods sendt over Tinnoset. I 1957 ble det fra Rjukan stasjon hvert døgn ekspedert bortimot 100 vogner, lastet med 800 tonn salpeter og 400 tonn ammoniakk. Rjukanbanen hadde en stor park av rullende materiell og i 1964 hadde banen hele 321 godsvogner. Rjukanbanen (Rjukan-Tinnoset) fraktet 30 millioner tonn gods i perioden som banen eksisterte ( ). Det er det samme som 1,5 millioner jernbanevogner! Rjukanbanens godstransport nådde sin topp i driftsåret da hele tonn gods ble fraktet inn og ut av Vestfjorddalen. Havnebanen som går fra Porsgrunn stasjon og ut til fabrikkanlegga på Herøya sto ferdig i godsvogner med totalt tonn last ble fraktet på denne banen i Havna på Herøya losset og lastet 3000 skip i På Heddalsvatnet og Skien-Nordsjøkanalen brukte Norsk Hydro følgende båter og lektere: Slepebåten SVÆLGFOS på 71 tonn, ble brukt mellom kanalene og på Skienselva Slepebåten SALPETER på 98 tonn, ble brukt mellom Skienskanalen og Notodden Motorbåten PLUGGEN ble brukt til flytting av lektere på Notodden Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 20

22 Tankbåten SYRE I SYRE I på 70 tonn ble bygget i 1909 Foto: Norsk industriarbeidermuseum Tankbåten SYRE II 54 lektere som tok tonn hver Fylling av ammoniakkvogner på Rjukan Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 21

23 Tankvogner trekkes i land fra Ammonia på Tinnoset Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 22

24 Fergetrafikken på Tinnsjøen Fergetrafikken på Tinnsjøen begynte i 1909 med trefergen «Tinnsjø» trukket av slepebåten og isbryteren «Skarsfos», som snart ble etterfulgt av dampfergen «Rjukanfos», og i tidens løp videre av fergene «Hydro, «Ammonia» og «Storegut». Med unntak for senkingen av «Hydro» i 1944 for å hindre den tyske okkupasjonsmakten i å eksportere tungtvann til Tyskland, gikk denne fergetrafikken uten alvorlige uhell i over 70 år. D/S SKARSFOS Foto: Harald Lorentzen i Innlandsbåtene på 10 Telemarksvann D/S SKARSFOS ble bygget som slepebåt og isbryter av Fevig Jernskibsbyggeri. Hun ble fraktet på lektere til Notodden og videre langs landeveien, trukket av 15 hester og en lokomobil til Tinnoset. Her ble hun sjøsatt i februar 1908 og var i arbeid for Norsk Hydro til M/S SKARSFOS som hun nå heter, seiler i dag som passasjerbåt ut fra hjemmehavna i Skien. Trefergen TINNSJØ Foto: Harald Lorentzen i Innlandsbåtene på 10 Telemarksvann Trefergen TINNSJØ ble bygget i 1908 I Austbygda ved Tinnsjøen. Da den var uten motor ble den slepet av D/S SKARSFOS. På dekket var det montert jernbaneskinner slik at den kunne frakte 8 jernbanevogner. Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 23

25 D/S RJUKANFOSS D/S RJUKANFOSS ble bygget av Fevig Jernskibsbryggeri og satt i drift i Den hadde plass til 120 passasjerer og kunne ta en dekkslast på 240 tonn. D/S RJUKANFOS i forlenget utgave Foto :Harald Lorentzen i Innlandsbåtene på 10 Telemarksvann D/S RJUKANFOS ble forlenget I 1946 med 20 meter og passasjerantallet økte til 250 og lastekapasitet til tonn. Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 24

26 D/F HYDRO under bygging på Tinnoset Foto: Norsk industriarbeidermuseum D/F HYDRO ble levert fra Akers Mek. Verksted i Her under bygging på en provisorisk bedding på Tinnoset. D/F HYDRO Foto: Ukjent Kapasiteten til D/F HYDRO var 12 jernbanevogner som tilsvarer en last på 300 tonn og 120 passasjerer. Fergen ble senket ved sabotasje den 20. november Lasten som blant annet besto av tungtvann fra Rjukan, ble med ned i den dype Tinnsjøen. 18 av 47 personer om bord omkom i denne siste tungtvannsaksjonen. Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 25

27 D/F AMMONIA Foto: Harald Lorentzen i Innlandsbåtene på 10 Telemarksvann D/F AMMONIA ble sjøsatt ved Tinnoset den 18. juni 1929 og var Norges største innsjødamper. Hun ble levert fra Moss Verft & Dokk. Kapasiteten var jernbanevogner med full last, noe som tilsvarte 630 tonn last. Totalt var det plass til 150 passasjerer fordelt på 1. og 2. klassesalonger, samt i de 2 direktørsalongene. M/S STOREGUT Foto: Harald Lorentzen i Innlandsbåtene på 10 Telemarksvann M/S STOREGUT ble bygget av Glommen Mek. Verksted, ble sjøsatt i mai 1956 og var utrustet med tre dieselmotorer. Med sin lengde på hele 87,58 meter hadde hun plass til 400 passasjerer og hele 800 tonn last fordelt på jernbanevogner. Hun var i drift som passasjerferge frem til Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 26

28 Norsk Hydros Ekspedisjonsavdeling Menstad Lossing på Norsk Hydros Ekspedisjonsavdeling Menstad, mellom Skien og Porsgrunn, den gang Gjerpen kommune De første årene ble det ferdige gjødsel-produktet fraktet med lekter på Telemarkskanalen til ulike lasteplasser i Skiensområdet, men i 1909 var de første lagerhus og kaier på Menstad klar til å overta skipningene. Havgående skip opp til 5000 tonn kunne gå opp elven, og stedet hadde tilknytning til den smalsporede Vestfoldbanen som gikk opp til Skien. Frem til jernbaneforbindelsen mellom Porsgrunn stasjon og Herøya fabrikker ble etablert i 1952, var Menstad et meget viktig knutepunkt for håndtering av råstoff og gjødselprodukter. Det største lagerbygget ligger der fortsatt, og er Norges største trebygning på hele 4500 m2. I 1962 hadde Menstad over 1000 skipsanløp og var dermed Norges 12. eller 13. største havn. Lagerhallen i forgrunnen som er bygget i 1909 er Norges største trebygning på hele 4500 m2 Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 27

29 Gjødsel ble levert i mange varianter til ulike land Stuing av lasterommet på en båt som laster ved Menstad i 1961 Foto: Ukjent Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 28

30 Omlasting av ammoniakktanker fra jernbane til lekter på Menstad På dette flyfoto fra 1937 ser man lagerhallene til Hydro på Menstad øverst på høyre side av elva, nederst til høyre ser man jernbanens anlegg. På begge sider av elva ligger det et stort antall lektere. Foto: Skien kommune Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 29

31 Kalkstein Kalsium i form av kalkstein var ved siden av luft, det andre hovedråstoff i produksjon av kalksalpeter. Kalksteinen befant seg ved fjorden i Grenland, 70 km fra Notodden og 140 km fra Rjukan. Transporten gikk på lektere til Notodden. Der ble steinen som skulle videre til Rjukan lastet på jernbanen. Ferdigproduktene, som skulle ut til kunder i hele verden, måtte følge samme vei ut igjen til utskipingsanlegg, først i Skien og så fra 1909 på Menstad. Store Arøya Da Hydro startet sin kalksalpeterproduksjon på Notodden i 1905, hadde Sam Eyde vært på Store Arøya og gjort avtale om levering av kalkstein herfra. Dagbruddet ble åpnet i 1905 og ble drevet i noen få år. I Slåvika på sydspissen av Store Arøya, mellom Langesund og Helgeroa ble det bygget en liten jernbane for å frakte steinen ned til brygga. Her ble steinen lastet opp på lektere, som ble slept til Notodden. Steinen var lys og ga Norgesalpeteren en lys og gulbrun farge. De senere brudda leverte grå stein. Store Arøya kalksteinsbrudd. Trallebane som blå strek, rester etter kalkstein ligger på svaberga og er markert med rødt område. Foto: Porsgrunn kommune Rester etter trallebanen fra bruddet og ned til kaia Foto: Kjell-Henrik Semb Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 30

32 SKIENSFJORDENS KALKBRUDD Bruddet ble startet da den nye fabrikken på Rjukan trengte kalkstein i Virksomheten ble overtatt av Hydro i «Synkane» lå langs veien mellom Stathelle og Langesund i Bamble kommune. KJØRHOLTGRUVENE Landets nest største gruve ble satt i drift i slutten av juni 1929, samtidig med at de nye store fabrikkene på Herøya sto ferdig. Gruvene lå i datidens Eidanger kommune, nå Porsgrunn kommune. Tøffe tak i gruva. Anton Andreassen og Martin Karlsen ved boremaskinen i Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 31

33 Store dimensjoner i gruva, der hallene er 35 meter høye. Behovet var i 1929 beregnet til tonn kalkstein pr. år, til Herøya og til Rjukan. Kjørholt var Hydros kalksteinskilde helt til 1980-årene da bruken av kalkstein opphørte. Årsproduksjonen i 1954 var på tonn. Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 32

34 Kalkstein herfra ble fraktet i en 5,5 km lang taubane med vagger til Herøya og med tog derfra til Rjukan. Den hadde kapasitet på 200 tonn kalkstein i timen. I toppåret 1964 transporterte banen tonn kalkstein. Den 11. juni 1987 var siste tur med taubanen. De 47 stålmastene ble så revet på høsten Foto: Kjell-Henrik Semb To av de originale mastene med vagger er tatt vare på og montert på Herøya Foto: Kjell-Henrik Semb Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 33

35 A/S Notodden Salpeterfabrikk 1905 Man valgte å bygge en forsøksfabrikk på Notodden der man kunne kjøpe kraft fra Tinfos, som i 1902 hadde anlagt et kraftverk i Tinnfossen. Kraftstasjonen Tinfos I leverte strøm til Hydros testfabrikk for produksjon av kunstgjødsel Foto: Ukjent Transportbehovet ble løst ved å benytte lektere på Nordsjø-Skienskanalen via slusene i Løveid og Skien. A/S Notodden Salpeterfabrikk så dagens lys på den 2.mai 1905 og var verdens første fabrikk for fremstilling av salpetergjødsel. Den første Birkeland-Eyde ovnen under transport til Notodden Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 34

36 Den første fabrikken på Notodden, bildet er tatt i 1905, man kan se øverst til høyre at Adminiet ikke er bygd ennå. Det ble bygget i Forsøksdriften var så vellykket at man straks besluttet å gå i gang med å bygge en ny permanent fabrikk. For å skaffe nok kraft gikk man i gang med å bygge ut Svelgfossen som lå i Tinnelva rett ovenfor Notodden, den gang Europas største vannkraftverk. Både den nye fabrikken og Svelgfoss Kraftverk sto ferdige i Adminiet på Notodden var stedet der man tok imot prominente gjester fra inn- og utland. Foto: Ukjent Adminiet var et kombinert gjestehus der prominente gjester overnattet, ble bespist og hadde selskapeligheter. På Notodden hadde Sam Eyde sitt kontor i Adminiet. Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 35

37 Funksjonærboliger Arbeiderboliger Admini Havneområde Fabrikkområde Kart over Notodden, 1914 Totalt ble det produsert tonn Norgesalpeter på Notodden. Fabrikkens produksjon opphørte i Fra januar 1930 ble det produsert ammoniakk på Notodden som ble sendt til Herøya. Produksjonen var om lag 24 tonn nitrogen i døgnet i Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 36

38 Norgesalpeter fylles på 100 kilos tønner på Notodden Foto: Ukjent Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 37

39 A/S Rjukan Salpeterværk 1911 Arbeidet med de første fabrikkene i Rjukan startet i 1908 og sto ferdige 4. november Her var det store dimensjoner: Ovnshuset dekket 6 mål, tårnhuset som var 34 meter høyt Skandinavias største bygning på over 7000 m 2 l. Rjukan fabrikker. Sentralt til venstre ser man tårnhuset som skal ha vært Skandinavias største industribygg. Foto: Ukjent Nede i sentrum vokste en ny by frem. Arbeider- og funksjonærboliger, administrasjonsbolig og kontorbygninger, butikk, slakteri og fryseri, kirke, sykehus, skoler, posthus, apotek og til og med parker. Rjukan varelager var Norges største varemagasin da det åpnet i Folkets Hus åpnet i 1930 som Nordens flotteste Folkets Hus. Et velorganisert samfunn vokste frem med vann, kloakk, lys og telefon. Fabrikkanlegg II ble av konsesjonstekniske årsaker bygget som en del av kraftstasjonen Såheim. Fabrikken produserte salpeter fra 8. oktober Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 38

40 Rjukansamfunnet opplevde en eksplosjonsartet økning i folketallet: innbyggere innbyggere innbyggere. Tungtransport gjennom Notodden Før jernbanen kom i 1909 måtte en bruke hesteskyss fra Notodden til Tinnoset. Omkring 100 hester var i tjeneste på strekningen Notodden-Tinnoset og ytterligere 100 hester på strekningen Mæl- Rjukan. De første tankvognene med ammoniakk fra Rjukan ble sendt nedover i mai De første tankvognene med ammoniakk fra Notodden ble sendt nedover i januar Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 39

41 Rjukan 1912 Ved omlegging til ammoniakkmetoden i 1928 ble det foretatt store ombygginger. Det medførte blant annet bruk av en annen type ovner, kalt synteseovner. De ble bestilt fra Tyskland og den første ankom Rjukan den 1. oktober Den 12 meter lange og 80 tonn tunge ovnen ble fraktet med båt fra Tyskland til Oslo og omlastet med flytekran til en spesialvogn og sendt med toget til Tinnoset. Spesialvogna ble konstruert og fabrikkert i Norge og var den største i hele landet. Synteseovnen på 80 tonn blir manøvrert på plass i fabrikklokalet Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 40

42 EIDANGER SALPETERFABRIKK 1929 I februar 1928 startet reisingen av Eidanger Salpeterfabrikk på Herøya(nå Porsgrunn kommune), den gang verdens største kalksalpeterfabrikk. Her var det en god utskipningshavn og fabrikken sto klar til å ta imot den første ammoniakkleveransen fra Rjukan den 12. mai Fra januar 1930 ble det også mottatt ammoniakk fra Notodden. Notodden produserte om lag 24 tonn i døgnet i Den kraftkrevende produksjonen av ammoniakk foregikk på det stedet kraften skaptes, uten overføringstap i linjer. Ammoniakken ble så fraktet til Herøya og ble videreforedlet til kalksalpeter. Nå som fabrikkene på Herøya var klare for produksjon ble linjens betydning ikke mindre. Produksjonen var helt og holdent basert på de daglige tilførslene av ferdig ammoniakk på tankvogner fra Rjukan og Notodden. Underveis måtte man ta ferge over Tinnsjøen og så på lekter fra Menstad til Herøya. Jernbaneforbindelse til fabrikkene på Herøya kom ikke før i Fabrikkene på Herøya startet egen produksjon av ammoniakk i Syretårn på Herøya, bygget av iddefjordgranitt. Det ble bygget 29 tårn til oppstarten i 1929, men antallet ble utvidet til 46 tårn i Hvert tårn var 30 meter høyt og veide ca. 550 tonn. I 1982 ble tårna revet. Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 41

43 Toppen av et syretårn er tatt vare på ved Norsk Hydros anlegg på Herøya Foto: Kjell-Henrik Semb Temanotat 1 «Kulturminneplan for Porsgrunn » Side 42