Gausvik første kraftverk, utstilt på museet i Helleren. Dette aggregatet var i bruk frem til 1948.

Transkript

1 Høstturen gikk til kraftverkene i Gausvik, Grovfjord, Gratangen og Bogen. 26 personer fikk høre Geir Haukebøe og Per O Sjøvold informere om den andre industrielle revolusjon i vårt område og «det hvite kull» sin betydning for Harstad-samfunnet. De begge har sin bakgrunn i selskapet Hålogaland Kraft. Sjøvold var nøkkelpersonen og låste oss inn der vi kunne komme og forklarte og svarte på spørsmål. Rent, pent og god plass inne på kraftstasjonen, kan mest minne om en katedral. Aggregatet er en Francis turbin og en Indar generator. Turbinen er blå og generatoren rød. Geir Haukebøe med lang erfaring i selskapet, foreleste om vår nære industrihistorie. Pensjonisten Haukebøe ga en engasjerende og meget informativ orientering om den andre industrielle revolusjon. Nord-Norge var tidlig ute i å utnytte vannkraften, først til mekanisk drevne kvernsteiner og sager. Første gang vi kjenner til at vannkraft ble brukt til produksjon av elektrisitet, var i USA i I november samme år ble det montert en dynamo som produserte 6,5 kw hos Senjen Nikkelverk i Hamn. Denne var i drift til 1886 da selskapet

2 opphørte og kraftstasjonen demontert og sendt til England. I 1891 får vi det første kommunale vannkraftverk i Hammerfest, som muliggjorde gatelysene blir det montert kraftverk i Gausvik tilknytta Uldvarefabrikken. Denne produserte 15 kw. Gausvik første kraftverk, utstilt på museet i Helleren. Dette aggregatet var i bruk frem til Harstad E-verk kjøpte rettighetene i Gausvik i september dette år forsynte dette anlegget Harstad med gatelys og strøm til bedrifter. Det leverte da 250kW. Grovt regna rakk denne produksjonen bare til lys i ca 4000stk. 60W lyspærer, men likevel var dette et stort sprang for industrien hos oss kom nytt turbinrør som ga mer kraft kom det første interkommunale kraftselskap i Troms til Gausvik. Mellomkrigstida ble brukt til store utbygginger. Den gang var mottoet «Hele folket i arbeid», og det var elektrisiteten som var vårt fortrinn. Kraftverkene var et militært mål for de stridende parter under 2. verdenskrig. For Gausvik var det helt avgjørende at kampene foregikk ved Narvik. Dermed fikk kraftselskapet tid til å kamuflere demning, rørgater og kraftstasjon og unngikk dermed direkte bombing først av tyskerne, så av engelskmennene. I årene 1938 til 1954 ble det startet 155 kraftverk i Troms. Det var mange små bygdekraftverk som ikke kunne dekke etterspørselen. Så seint som i 1956 var det enda rasjonering på elektrisiteten.

3 Nedrefoss kraftverk i Gausvik, for anledningen tørrlagt. Kraftstasjonen i Gausvik ble opprinneligbygd i 1909, utvidet flere ganger og modernisert sist i Magasinet til nedrefoss kraftverk er Storvatn. Generatoren kan gi 4000 kw og en årlig produksjon på 17,1 GWh. Øvrefoss kraftverk i Gausvik ble satt i drift i 1949 og gir 5,2 GWh. Det er kun disse to kraftstasjonene som produserer kraft innen Harstad kommune. Likevel står elektrisiteten for 88 % av energiforbruket i Harstad. Det utgjør rundt 387 GWh og betyr at Harstad er avhengig av den krafta som produseres i regionen. Harstad forbruker omtrent 60 % av elektrisitetsproduksjonen i regionen. Haukebøe står mellom turbinene og orienterer om dette aggregatet i Helleren. Lærkoblinga før generatoren ser vi nede til høyre. Aggregatet på Helleren kraftverkmuseum, har vært med på å skape nasjonal industrihistorie. Det ble kjøpt fra Tinfos. Den ble bygd for å levere elektrisk energi til Notodden Calcium

4 Carbidfabrik. I januar 1904 brukte Sam.Eyde og Birkeland denne til eksperimenter for å fremstille kunstgjødsel. Deres vellykkede forsøk førte etter hvert til dannelsen av selskapet Norsk Hydro. Forsøkene gikk ut på å skape en kraftig lysbue. Denne kortslutninga førte til bråstopp på generatoren. Derfor ble det her montert inn en kobling av lær. Akslingen mellom turbinene skal likevel ha vært overbelastet. Denne generatoren ble og brukt til å gi strøm til smelting av jernmalm fra I 1956 ble anlegget annonsert til salgs og Vågsfjord Kraftselskap slo til. Aggregatet ble sendt med jernbane gjennom Sverige til Narvik. Militæret bisto med transport til Skoddeberg og verkstedfolk i Grovfjord satte i gang med overhaling. I 1958 ble det satt i drift på Helleren og gikk uten vesentlige tekniske problemer i 30 år. I dag er det museum, men helt intakt. Kobler enn vann til det, skal det kunne produsere elektrisitet enda. Kraftlaget har hatt folk inne for vedlikehold og malt anlegget. Dagens anlegg på Helleren sto ferdig i 1988 og produserer 10.5GWh. Inne i selve turbinhuset hvor vannet kommer etter at det har gitt fra seg sin bevegelsesenergi. Havflata er bare noen meter under oss og det sies at forholdene i elveleiet under oss er egna for gyting av laks. Etter Helleren bar det til «Huset i havet» der det ble servert vafler og kaffe med bl.a. informasjon om det dugnadsarbeidet som ligger bak dette kulturhuset. Haukebøe orienterte om ei livskraftig bygd med mange prosjekter med stor fremgang og mange muligheter.

5 Kaffe og vafler på «huset i havet», Grovfjord, gjorde godt etter omvisningene. Utafor lå Folkvang. Turen gikk så til Gratangen. Vi passerte Krafthallen som er kjent for deltagerne i den årlige Gratangen-turneringa. Ovenfor idrettsanlegget finner vi Fossan Kraftstasjon. Den sto ferdig i 2013 og leverer 18,3 GWh. Bygget har sin markerte form som kanskje kan gi assosiasjoner til en gapahuk. Dette anlegget var i drift da vi besøkte det, likevel var det mulig å både høre og spørre Haukebøe og Sjøvoll. Etter Fossen Kraftstasjon kjørte vi opp til Lapphaugen for å spise en nydelig middag. Vi fikk småsteik med brunsaus og karamellpudding til dessert. Og Haukebøe kunne på bussen fortelle hvor krigshandlingene i 1940 sto.

6 Siste stopp var Niingen Kraftstasjon i Bogen. Denne var også i drift. Den sto ferdig i 2006 og kan levere 74,7 GWh. Det er Hålogaland Kraft sin største Kraftstasjon. Og den har en fallhøyde på mer enn 500 meter. I januar 1952 var det ei rasulykke oppe i fjellet der rørgata kommer frem fra tunellen. 5 av arbeiderne som oppholdt seg i arbeidsbrakken, omkom. Minnetavla er satt opp og blir vedlikeholdt og blomster lagt ned hvert år. Haukebøe fortalte og om et uhell da en skovel løsnet på den turbinen vi ser montert opp på veggen til høyre. Kraftselskapet har godt vedlikeholdte anlegg og velstelt rundt anleggene. Filosofien deres er at det øves mindre hærverk når det er ordentlig og pent. Og alle vil se at stasjonene er under oppsyn. Bilder og tekst: Frode Bygdnes