Høsttur til Kiruna med Harstad historielag

Transkript

1 Høsttur til Kiruna med Harstad historielag Det var en fornøyd gjeng på 26 personer som kom heim søndag den 25.august. Det hadde vært en minnerik og opplevelsesfylt helg med komfortabel skyss, passelig med pauser med mat og ikke minst mange gode guider. Turen var lagt opp av Terje Holtet og Gunnar Ag. Vår reiseledet Terje Holtet kunne gi en god innsikt i bergverksdrift både på norsk og svensk side. Turdeltagerne samlet på kirketrappa i Jukkasjärvi Turen startet med Evensen buss som kjørte reisefølget til Narvik. Her guidet «rallaren» Sneve oss glimrende mens toget tok oss opp til Riksgrensen. En fikk høre om forhistoria til Ofotbanen og bygginga av denne som sto ferdig i Det var da den første jernbane i arktisk strøk. Snøoverbyggene for denne jernbanen har gitt navn til andre overbygg; «snøoverbygg type Ofotbane». Historielaget fikk egen vogn med guid og høyttaler.

2 Flott utsikt til Rombakkbrua og her ser vi bussen vår midt på brua på tur opp til Riksgrensen På turen opp hadde vi glimrende utsikt over Rombaksfjorden. En fikk en fornemmelse av det slitet rallarne har hatt for å lage banen og i glimrende sol fikk vi se hvor bratt det var mange steder. Vi så og vrakrester fra tyske krigsskip fra 2.verdenskrig i Rombaksfjorden. En kunne se både fjorden, krigsminner og Rallarvegen oppover. Vi møtte både passasjertog og malmtog. Denne banen bringer 16 million tonn i året og dermed bringer Ofotbanen mer gods enn alle andre jernbanestrekninger i landet. Disse svære togsettene drives av verdens sterkeste elektriske lokomotiv - IORE. Og i nedoverbakkene til Narvik fungerer lokomotivene som kraftverk og leverer mer energi enn hva som trengs for å transportere tomvognene tilbake til Kiruna. Vi var og vitne til at det for tiden pågår en utbygging av Bjørnefjell stasjon for å kunne krysse tog på mer enn 1 kilometer lengde. Utbygginga er for å øke produksjonen og transporten over Narvik enda mer.

3 Fra et gammelt vanntårn til Rombak og Bjørnefjell stasjon. På Bjørnefjell stasjon var det stort anleggsarbeidfor kryssningsspor. For at arbeidet skulle gå raskt, var jernbanen stengt i en periode i sommer. På Riksgrensen gikk reisefølget igjen inn på Evensen-bussen. På turen ble det en stopp på Abisko hvor vi fikk se hvordan rallarene løste krysninga mellom jernbane og elv. For dem var det lettere å lage tunell for elva enn å bygge bru. Dermed ble Abisko en foss mindre ned i canyon. Så bar det inn til Kiruna med overnatting på hotell Ferro. I løpet av natta fikk bussen knust det ytterste glasset på ei av siderutene. Først lurte vi på om det var hærverk, men i Kiruna fikk blomsterbedene stå i fred. Da vi så oss rundt, var nok den mest sannsynlige forklaringa at et stort kjøretøy hadde passert om natta der høyrespeilet har tatt borti vår buss. Tidlig neste morgen ble vi kjørt ned i gruvene. I dag bryter de malm på ca 1000 meter under toppen og de mener at det i hvert fall er malm til 2000 meter. De bryter ut tonn malm i døgnet.

4 Dette foredler de til tonn pellets som skipes ut mest over Narvik. Denne pelletsproduksjonen skal være den mest miljøvennlige jernmalmproduksjon, både målt i energiforbruk og i utslipp av kulldioksid. Her ser vi reisefølge nede i gruva ca 700 meter under bakken. Vi fikk demonstrert hvordan vognene tømmes. De trilles inn på en tømmestasjon hvor jernbanehjulene var montert på underlaget og vogna ble skjøvet innpå losserampen. Da åpnet bunnen seg og malmen falt ned i ei sjakt. I det de bryter malm ut av åra som går skrått nedover i fjellet, blir «hengveggen» å gli over til «liggveggen». All infrastruktur for verdens største jernmalmgruve ligger trykt i «liggveggen». Verre er det med byen Kiruna. Den ligger nå i deformasjonssonen og må derfor flyttes lengre unna etter hvert som gruveselskapet går dypere. Allerede helga etter at vi var der, ville jernbanestasjonen bli stengt og ny anlagt lenger nord. Nytt rådhus blir påbegynt lengre unna østover.

5 Her studeres modellen over Kiruna og deformasjonssonen. Søppelforbrenningsanlegget som brenner søppla fra bl.a. Harstad, ligger enda utenfor den nødvendige flyttesonen. Fra byen som er på flyttefot, gikk turen til Jukkasjarvi. Her besøkte vi ICEHotellet. Vi fikk omvisning inne i isen med hotellfasiliteter, skulpturer og isblokker. Inne på lageret var det minus 5 grader. Det var ideell temperatur for isen for at den ikke skal tine eller sprekke. Blokkene ga et magisk lys. Vi fikk og se verkstedet hvor blokkene bearbeides og figurer formes.

6 Fra is-hotellet kom vi ut i pluss 25 grader. Vi måtte gå ut for å få varme i oss. Turen gikk så til Jukkasjärvi kirke som var det eldste bygget på stedet, bygd tidlig på Her har Lars Levi Læstadius og hans elever predikert. På kirketrappa samla reisefølget seg for gruppebilde. På tilbaketuren ble det stopp med krigsminnesmerket over jugoslaviske fanger på Bjørnefjell. På merket kunne vi lese om en bestialsk behandling av krigsfanger i årene 1942 til 1945.

7 Før vi kom inn til Harstad takket deltagerne en behagelig og flott bussjåfør fra Evenes busselskap. Og Harstad historielag fikk ros for turen. Ref. Frode Bygdnes