OPPFINNELSEN AV GLØDELAMPEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPFINNELSEN AV GLØDELAMPEN"

Transkript

1 Kraftproduksjon I Telemark bor det rundt mennesker. Det er i underkant av fire prosent av landets befolkning. Likevel blir omtrent ti prosent av Norges el-kraft produsert i vårt fylke. Det gjør Telemark til et viktig kraftproduksjonsfylke. Strømprisene går opp og ned med etterspørselen i markedet. Men om vi regner ut fra en pris på 30 øre per kwh, produseres det hvert år strøm for om lag 3,6 milliarder kroner i Telemark. I tillegg til at vi bruker strøm til lys og varme i husene våre, er den elektriske krafta grunnlaget for mye av industrien i Telemark. Strømmen blir produsert i små og store kraftverk i hele Skiensvassdraget. Mange vann i Telemark er demt opp for å samle vann til produksjon av strøm. Vannmagasinene ligger i hele fylket, fra høyfjellet til Skien. Dammer, elveløp og rørgater sørger for jevn tilførsel av vann til turbinene som lager strøm i kraftstasjonene.

2 SLIK LAGES STRØM Vannkraft betyr at vi bruker vann til produksjon av strøm. Det foregår ved at energien fra vannet som faller, gjøres om til elektrisk kraft. Vannkraft er en fornybar energi. Vannet går i et evig kretsløp hvor det fordampes av sola, stiger opp og avkjøles i atmosfæren. Deretter faller deretter ned på jorda igjen som regn eller snø. Krafta i vannet har blitt ut- VANNKRAFT: I produksjon av vannkraft utnyttes energien i rennende vann. Slik ser humoristen Aukrust for seg at ulike vannfall kan brukes. nyttet i mange hundre år. Små og store fossefall har drevet opp- blåsebelgene som sørget for tilstrekkegangssager og møller rundt om i hele lig oksygen i masovnene. Det måtte til fylket. I Norge ble de første oppgangs- for å få høy nok temperatur til smelting sagene tatt i bruk på 1500-tallet. av jern. På slutten av 1800-tallet ble glødelampen oppfunnet, og en begynte å ta i bruk strøm til flere og flere formål. I 1885 ble det første kraftverket som leverte strøm til forbrukerne, satt i drift i Skien. Da ble vannkrafta utnyttet til strømproduksjon i stedet for til drift av vannhjul TALLET: Oppgangssagene ble tatt i bruk på 1500tallet. ILLUSTRASJON: VEST-TELEMARK MUSEUM Oppgangssager revolusjonerte trelasthandelen. Den nye teknologien som gjorde det mulig å skjære materialer i større mengder ved hjelp av vannkraft, førte til at en hadde trelast å eksportere. Flere byer langs kysten vokste fram og ble velstående på grunn av denne handelen, blant annet Skien. Vannkraft er også brukt i tresliperier, jernverk og annen industri. Alle gamle jernverk hadde vannhjul for å drive I vannkraftverk brukes ikke vannhjul, men turbiner. Turbinen overfører energien i det rennende vannet til generatoren, som lager strømmen. På tilsvarende måte utnytter en vindmølle energien i vinden, og en sykkeldynamo lager strøm av energien i hjulet som går rundt. OPPFINNELSEN AV GLØDELAMPEN I 1879 ble glødelampen det vil si lyspæren - utviklet av Thomas A. Edison. På mange måter ble det et skille fordi lyspæren gjorde opplysing av privathus, butikker og industrilokaler mye enklere. Edison var ikke aleine om oppfinnelsen. Mange oppfinnere jobbet i lang tid med glødelampen. Men det var Edison som laget en praktisk og anvendbar glødelampe sammen med et system for strømforsyning til lampen. Derfor har han fått hovedæren for oppfinnelsen. 2

3 TIDEN FØR KRAFTPRODUKSJONEN Langt ut på 1800-tallet ble boliger og fabrikklokaler fortsatt opplyst av åpen ild, av bålet i grua, talglys, tranlamper og tyristikker. Hjelpemidlene som ble benyttet mot slutten av tallet var stort sett forbedrede utgaver av de innretningene som hadde vært brukt i århundrer. VANNHJUL: Gjennom tidene har vannhjulet gjort det mulig å utnytte kraften i vannet. Rundt 1850 var det for eksempel bare tre gatelamper i Skien. Det sto én lampe på hjørnet ved Skiens Apotek, én i Prestebakken og én på Lie. For å få lys i gatelampene ble det brukt tran, som ikke frøys om vinteren. Gjennom flere hundre år har rennende vann vært energikilden for handverk og industri. Vannhjulet drev møller, sager og blåsebelger til jernverk. James Watt tok i 1769 patent på den første dampmaskinen som virkelig kunne utføre noe praktisk arbeid. Watts dampmaskin kunne brukes til å drive vevstoler og spinnemaskiner. Midt på 1800-tallet kom dampmaskinen for fullt i industrien i Telemark. Flere sager ble nå drevet med damp, og dampmaskinen gjorde det mulig å utvikle ny industri. Dampmaskinen gjorde at fabrikkene ikke lenger måtte ligge nær fossene. REGULERING OG OPPDEMMING Kan vi lagre strøm? Svaret er nei. Det vil si at vi kan lagre strøm i batterier for å få lys i lommelykter eller til andre oppgaver som krever ganske lite strøm. Men vi kan ikke lagre nok strøm til bruk i hus og industri. Vann kan vi derimot lagre. Det gjøres i store vannmagasin, som også kalles reguleringsmagasin. Fra dammene går vannet i rør og elver til kraftstasjonene. Når strømmen produseres, tappes vannet fra lagrene. Når det regner, og når snøen smelter, fylles magasinene opp. I årstider med lite nedbør tappes magasinene ned. Et vannmagasin kan være en naturlig innsjø eller et kunstig oppdemt basseng. Det vanligste i vårt fylke er at naturlige innsjøer eller vann blir demt opp med en dam. Dammen sørger for at det kan samles opp mer vann enn det hadde vært mulig uten dam. DAMMER: For å samle opp vannet, ble det bygget dammer. De første dammene ble bygget for å samle opp vann til tømmerfløting. Dette bildet er av Våmartveit dam, som demmer opp et vannmagasin for kraftproduksjon i Tokkeverkene. 3

4 Vassdragene i Telemark har blitt regulert i mange hundre år. Den første reguleringa skjedde i Skotfossen på 1500tallet. Mester Anders - trolig var det minør Anders Skutter fra Fossum jernverk mottok hele 500 riksdaler av kong Frederik 2. for å regulere Skotfossen. Målet var at det skulle bli lettere å fløte tømmeret forbi fossen. Da reguleringa var ferdig, ble det også bygd to sager ved fossen. Gjennom tidene er det bygd mange dammer og reguletinfos: Dette bildet viser byggingen av Myrens dam på Tinfos i 1908 ringer rundt i fylket. Mange dammer ble bygd for å samle opp vann slik at strøm, og vannmagaen kunne fløte tømmer i små vassdrag ned til sinene blir tappet hovedvassdragene. Andre dammer er bygd ned. Derfor er det for å samle opp vann til drift av sager og lite sannsynlig at det møller. blir store vårflomtelemark har vært utsatt for mange og store mer i våre dager. flommer gjennom åra. Bygging av dammer og Men høstflommer Fløtningsdam 1911 regulering av vassdrag har også vært nødven- kan forekomme. Madig for å hindre flommer i de nedre delene gasinene fylles opp når snøen i fjellet smelter, av vassdraget. og når det regner. Kommer det kraftig regngjennom hele vinteren blir det produsert vær når magasinene er fulle, kan det bli flom. LAUGSTOL BRUK I SKIEN opp og bare tre år etter at Thomas A. Edison bygde det første elektrisitetsverket i USA. Industrigründeren Gunnar Knudsen, som seinere ble statsminister, var initiativtaker til elektrisitetsverket. Han tok seinere initiativ til etableringen av Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK), som nå er en del av Skagerak Energi. Laugstol Bruk var etablert i 1873 og produserte tremasse. Bruket lå innerst FØRST: Laugstol Bruk var det første kraftverket i Norge som i Hjellevannet og utnyttet det ca. fire solgte strøm til forbrukere. Kraftstasjonen lå innerst i Hjellen. meter høye vannfallet mellom BryggeI 1885 settes landets første elektrisitetsverk vannet og Hjellevannet til å drive slipesteiner med salg til abonnenter i drift i Skien. Laug- som slipte tømmer til tremasse. stol Bruk lå innerst i Hjellen. Verket var i gang kort tid etter at glødelampen var funnet 4

5 Kort tid etter at Edison hadde funnet opp glødelampen, ble det installert en Francisturbin og dynamo for framstilling av elektrisitet ved bruket. Dermed kunne det leveres strøm til elektrisk belysning i progenerator: Maskinen fra 1908 var koblet til et slipeapparat for tremasse i den ene enduksjonsden og en dynamo i den andre. hallen for tremasse og til det nye Kanalbygget ute ved Bol- åpnet. Generatorene leverte strøm til lefoss. glødelamper og ble en økonomisk suksess. Bruket installerte en turbin i 1908, som var Dette var den første leveranse av elektrisitet koblet til en dynamo i den ene enden og et til belysning fra Laugstol Bruk. Etter hvert ble slipeapparat for tremasse i den andre enden. ledninger ført frem til abonnenter i byen, og Slik kunne man få levert strøm til lys og få gatelykter for elektrisitet ble også montert. slipt tremasse samtidig. Dermed ble Laugstol Bruk Skandinavias første elektrisitetsverk som leverte strøm til Prisen på strøm fra Laugstol Bruk ville - omkunder. regnet til dagens priser - vært på 30 kroner per kwh. Nå for tiden varierer strømprisen Den første dynamoen ble ødelagt i bybranfra 30 til 80 øre. nen i Tre år seinere ble et nytt anlegg TINFOS Åpningen av Norsjø-Skienkanalen i 1861 gjorde det mulig å eksportere varer fra innlandshavnene. Dermed kunne en utnytte fossekrafta i Tinnefossen til å drive tresliperi. I 1873 ble Tinfos Træsliberi (seinere Tinfos Papirfabrik) stiftet. Alt før 1900 ble det produsert strøm i ved Tinfos Papirfabrik, men produksjonen var beskjeden, og strømmen var først og fremst til eget bruk. Det ble større dimensjoner over virksomheten da Notodden Calcium Carbidfabrik begynte å kjøpe strøm fra Tinfos Papirfabrik. For å kunne levere denne krafta ble kraftstasjonen Tinfos I bygd i TINFOS I: Kraftstasjonen Tinfos I leverte strøm til Notodden Calsium Carbidfabrik og til Hydros testfabrikk for produksjon av kunstgjødsel. 5

6 BORGEN: Kraftstasjonen Tinfos II ble satt i drift i I dag er de tre aggregatene tatt ut av drift. I 1904 spurte Sam Eyde om kraftverket kunne levere strøm til en prøvefabrikk som skulle produsere kunstgjødsel. Forsøket var så vellykka at i 1905 var Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof Aktieselskab en realitet. Dermed var industriutbyggingen i gang på Notodden. Seinere ble krafta fra Tinfos I tatt i bruk til produksjon av elektroråjern. 29. januar 1910 ble det første elektroråjernet i Norge tappet fra en forsøksovn på Notodden. Tinfos Jernverk ble etablert med en elektrisk masovn seinere samme år. Kanalen sørget for transport av råvarer og ferdige produkter. Malmen ble for eksempel fraktet fra Kragerø med slepebåt og lektere gjennom Norsjø- Skienkanalen til Notodden. Tinfos jernverk ble lagt ned i Til driften av jernverket var det behov for langt større kraftmengder enn Tinfos I kunne levere. Allerede i 1906 hadde Tinfos Papirfabrik begynt å sysle med planer om et nytt kraftverk. Kraftstasjonen Tinfos II ble satt i drift i 1911 i et bygg som ser ut som en ridderborg. I forbindelse med byggingen av den ble det bygd en kanal, «Holta-kanalen». Den sørget for vanninntaket til kraftstasjonen. Kanalen er bygget opp med en jordvoll, som avgrenser den fra elva. Anlegget er 900 meter langt. Kanalen, som øker vannets fallhøyde, gjorde denne kraftutbyggingen til Norges billigste. FORBI: Tømmerrenna ble bygd for å lede tømmeret forbi dammen, som er bygget for å samle opp vann til kraftproduksjonen. 6 I DAG: Tinfos I ligger i det hvite, firkantede bygget midt på bildet. Det går ikke vann i fossen når det ikke er flom. Vannet går gjennom turbinene i kraftstasjonen.

7 Tinfos II var i drift fram til 1980-tallet. I dag står de tre store aggregatene stille, men i hjørnet av maskinhallen er en liten generator i drift deler av året. Den er fra 1926 og ble rehabilitert på 90-tallet. EUROPAS STØRSTE KRAFTVERK Når fossen ble demt opp for å gjøre det mulig å produsere kraft, kunne det ikke fløtes tømmer i den. Derfor måtte en sørge for at tømmeret fikk sin egen vei. Det ble bygd en tømmerrenne som er 4,7 km lang og går forbi flere fosser. Tømmerrenna er Norges lengste og den nest lengste i Norden. Etter 30 års drift av Tinfos I startet en å tenke på å fornye maskineriet, men det gikk mange år før noe skjedde. I 1955 ble den nye Tinfos I satt i drift. Dermed var et viktig kapittel i Telemarks industrihistorie avsluttet. Det nedlagte kraftverket hadde levert strøm til Hydros første fabrikk og til landets første elektriske smelting av jern. I dag er det mekanisk verksted i den gamle maskinhallen. I nye Tinfos I var det satt av plass til et aggregat nr. to. Det ble satt i drift midt på 70- tallet, og med det produserer Tinfos I 60 prosent mer enn de to gamle kraftverka til sammen. STØRST: Svælgfos I var Europas største kraftverk da det ble tatt i bruk i I elveløpet ovenfor Notodden satte Hydro i 1905 i gang bygging av en ny kraftstasjon. Svælgfos I var Europas største kraftverk og det nest største i verden da det ble satt i drift i Mer enn 400 mann jobbet ved anlegget. I denne delen av vassdraget kunne vannføringen variere mye. Derfor var det nødvendig å regulere vannet. Det vil si at det ble bygd dammer, som samlet opp vannet. Fra dammene blir det sluppet en avtalt mengde vann til kraftstasjonene. I forbindelse med byggingen av Svælgfos I ble både Møsvatn og Tinnsjøen regulert. Reguleringen av Møsvatn var alene Europas største vannreguleringsarbeid til den tid. Hydros første kraftverk lå i Telemark. Selskapet bygd tre kraftverk i Tinnelva. Det første var Svælgfos I, som sikret kraftforsyningen til gjødselproduksjonen på Notodden. I 1915 ble Svælgfos II satt i drift. En kilometer lenger nede i vassdraget ble Lienfoss kraftstasjon satt i drift. De tre kraftstasjonene ble slått sammen til et nytt kraftverk, dagens Svelgfoss, som ble satt i drift i Det ligger to kraftstasjoner ovenfor Svelgfoss. Årlifoss ligger øverst. Den ble bygd i 1915 og ombygd i Årlifoss kraftverk var SKKs (Skagerak Energi AS) første kraftverk. TINFOS I: Interiør fra maskinhallen i kraftstasjonen. Det er bare toppen av de to aggregatene som synes. Vannet driver turbinene, som ligger under gulvet. 7 Skagerak eier også Grønnvollfos kraftverk, som ligger litt lenger nede i elva. Det ble bygd i 1933, og de originale aggregatene er fremdeles i drift.

8 UTBYGGING PÅ RJUKAN Den største kraftproduksjonen i Telemark skjer i Tinn. I området fra Møsvatn til Tinnsjøen produseres over 30 prosent av krafta i Telemark. Vemork er størst med Mår og Såheim hakk i hæl. Kraftverka i Telemark er Hydros eldste. Svælgfos I kom i drift i 1907 og sikret krafta til Hydros første salpeterproduksjon på Notodden. Den neste utbyggingen var Vemork på Rjukan. Da kraftverket stod ferdig i 1911, var det på den tid verdens største vannkraftverk. Sammen med Såheim Kraftverk, som ble satt i drift i 1915, utgjorde disse grunnlaget for hele industrivirksomheten på Rjukan. Gamle Vemork kraftverk er fredet og gjort om til Norsk Industriarbeidermuseum, som bruker den gamle maskinhallen til utstillinger. Nye Vemork Kraftverk åpnet i PÅ REKKE: Illustrasjonen viser Hydros fem kraftverk i Månavassdraget, som går fra Møsvatn til Tinnsjøen. Mår kraftverk - som eies av Statkraft - ligger også på Rjukan. Industrisatsingen på Rjukan har utgangspunkt i fossen. Elva Måna renner fra Møsvatn gjennom Vestfjorddalen og ned til Tinnsjøen. Fram til begynnelsen av tallet var Rjukanfossen ett av de største fossefallene i Norge, og hit kom turister fra hele Europa for å se fossen. FREDET: Gamle Vemork kraftverk er fredet. Nå er det museum her. 8 Til Rjukan kom også Sam Eyde sammen med to andre fossespekulanter. De forstod at en utbygging av Rjukanfossen kunne gi kraft til gigantiske industriprosjekt. En utbygging ville bli den største vannkraftsatsingen i verden til da. Problemet var at i da A/S Rjukan Fossecompagnie ble stiftet - fantes det ikke industri i området som kunne bruke så store kraftmengder. Og det var ennå ikke lønnsomt å frakte krafta ut av Vestfjorddalen. Derfor gikk Hydro i gang med å bygge opp industrianlegg på Rjukan. Verdens største kraftutbygging var i gang i Fire år seinere stod Vemork kraftstasjon ferdig, og første jernbanelast med salpeter gikk fra Rjukan 8. desember 1911.

9 DAM: I 1904 begynte arbeidet med å bygge den første Møsvatndammen. Siden er det bygd ny dam nednenfor den første, og dammen er bygd om flere ganger. For å få jevn vannføring fra Møsvatn var det nødvendig å regulere det store vannet. I 1904 begynte byggingen av en dam. Arbeidet var krevende fordi anlegget la så høyt til fjells, og så store betongarbeider var aldri gjort tidligere. En tyfusepidemi gjorde ikke situasjonen enklere. Mange arbeidsfolk reiste fra anlegget fordi de var redde for å bli syke. Tross problemene stod Møsvatndammen ferdig i Bak dammen lå verdens nest største vannbasseng, som samlet opp vann til kraftproduksjon i mange kraftstasjoner mellom Rjukan og Skien. Siden er dammen endret flere ganger, og det er bygd høyere dam nedenfor den første dammen. Etter hvert bygde Hydro kraftverk på Frøystul (1926), Moflot (1955) og Mæl (1965). Alle kraftverka langs Måna fra Møsvatn og ned til Tinnsjøen er modernisert i perioden 1990 til Som ledd i dette ble gamle Frøystul nedlagt, og et nytt kraftverk ble åpnet i På Rjukan ligger også Mår kraftverk, som ble satt i drift i Kraftverket får sitt vann fra Mår, Kalhovdfjorden og Gøystdavatnet. Vannet går i en tunnel på 17,3 kilometer ned til kraftstasjonen. Mår kraftverk er åpent for publikum mandag til fredag fra 20. juni til 20. august, med omvisning kl Skoleklasser og grupper kan få omvisning til avtalte tider, også i vinterhalvåret. Tlf.:

10 TOKKEUTBYGGINGEN 1959 TIL 1979 Tokkeverka, som er eid av Statskraft, ble bygd ut i fire etapper i perioden Kraftverka ligger i den øverste vestre greinen av Skiensvassdraget og utnytter fallet på meter fra Hardangervidda ned til Bandak. Samla nedbørsfelt for kraftverka i Tokke er større enn Vestfold fylke og ligger i Tokke og Vinje kommuner. Produksjonen i kraftverka er stor nok til å forsyne om lag husstander med strøm. Under byggingen av Tokkeanleggene gikk det mange tunge transporter til Dalen. Veiene var for dårlige til transport av mange tunge deler og materia- I GANG: Statsminister Einar Gerhardsen foretar den offisielle åpningen av Tokkeverka i ler som skulle brukes under anleggstiden og i kraftstasjonene. Men Telemarkskanalen lå tilgjengelig. Lastebåter stod for transporten av tungt utstyr til verka. Dette var Telemarkkanalens siste store innsats for vassdrags- og industriutbyggingen i Telemark. Kostnad ved utbyggingen ble 940 mill. kroner. Det tilsvarer 11 milliarder kroner i For å STORT: Bilde fra nedsenkingen av en tromme i Byrte kunne bygge Tromma leder vannet til turbinen som kraftverka, måt- kraftstasjon. driver generatoren. te staten låne penger av Ver- Haukeli kraftverk var det første som kom i densbanken. Da drift. Fire år seinere ble det første aggregatet i Tokke kraftverk satt i drift, og året etter statsminister Einar Gerhard- var den største kraftstasjonen i anlegget ferdig. Seinere er det bygd kraftverk i Songa, sen offisielt startet turbine- Kjela, Vinje, Byrte og Lio. Siste steget i utbåt: Mye av utstyret til kraftbyggingen var Hogga kraftverk som ble satt i ne i 1961, var verka var for stort og tungt for drift i anlegget det vegtransport. Derfor ble det fraktet til Tokke med båter. største i Nord- Vest-Telemark Museum har en utstilling om Tokkeutbygginga. Utstillingen åpnet i Europa. 10

11 ULEFOSS: På Ulefoss ligger to kraftverk vegg i vegg rett ved slusene FIRE KRAFTVERK I BANDAKKANALEN Fallhøyden i kanalen er på 57 meter fra Flåvann til Norsjø, og vannet benyttes i fire kraftverk. Kraftverka i Nome produserer omlag 400 GWh pr år. Dersom en bolig bruker omlag kwh pr år, produseres det strøm til ca boliger. Dammen ved Hogga sluser demmer opp de tre vannene Bandak, Kviteseidvatn og Flåvann. Hogga kraftverk har sitt vanninntak i Straumane ovenfor dammen. Kraftverket ligger inne i fjellet og har utløp gjennom en flere kilometer lang tunnel, som har renner ut i elva nedenfor Lunde sluser. Den store utbyggingen av Tokkeverka på 50-tallet ga jevnere vannføring i vassdraget. Dermed var det grunnlag for utbygging av kraftverk lenger nede i Bandakkanalen. Fra 1960 til 65 bygde Cappelen ANS kraftstasjoner i Vrangfoss og Ulefoss. Midt-Telemark Kraftlag eier stasjonen i Eidsfoss, som ble bygd i samme periode. Ved Ulefossen hadde familien Aall bygd et kraftverk i Kraftstasjonen ved Vrangfoss er den største i Bandakkanalen, og den er bygd inne i fjellet. Vanninntaket ligger rett ved siden av Vrangfoss overkanal. Kraftproduksjonen i Ulefossen har en lang historie. Familiene Aall og Cappelen hadde tidligere bygd dam ved fossen for å regulere tilførselen av vann. Krafta i vannet ble brukt til å drive oppgangssager, møller, valser og annet. Brukseier Aall bygde et likestrømsanlegg ved Ulefoss i 1887, og tre år etter gjorde Cappelen det samme. Da Ulefoss sluser ble åpnet i 1892, fikk også dette anlegget egen «lysmaskin», som ga lys til tre lamper. FOSSER: Dette gamle bildet viser Skotfoss Bruk. Fossene til venstre er nå demmet opp, og vannet blir brukt til kraftproduksjon. I gamle dager ble krafta fra det rennende vannet brukt i papirfabrikken. 11

12 KRAFTPRODUKSJON I NORSJØ-SKIENKANALEN I SKIEN: Klosterfoss kraftverk eies av Akershus Energi, og ligger rett ved innfartsveien til Skien. Alt vannet fra Bandakkanalen og fra vassdragets østre løp til Notodden og Rjukan renner gjennom Norsjø. I enden av Norsjø ligger Skotfoss kraftverk, som ble satt i drift i Kraftstasjonen på Skotfoss er et typisk elvekraftverk. Det vil si at det strømmer mye vann gjennom turbinene, og at fallhøyden er forholdsvis liten. Akershus Energi, som eier Skotfoss kraftstasjon, driver også Klosterfoss kraftverk i Skien. Den kraftstasjonen ble satt i drift i Kraftstasjonen ses fra brua over Klosterfossen. Klosterfoss kraftverk tar unna 75 prosent av vannet som renner ut i havet fra Skien. Resten av vannet blir brukt til kraftproduksjon innerst i Hjellevannet. Her ligger tre kraftstasjoner, som utnytter fallet på fem meter. De to vanninntakene ligger rett ved gangbrua under hovedveien ut fra Skien. Kraftverka ligger i bygningene rett ved laksetrappa. Skagerak Kraft AS eier en liten stasjon her: Eidet 1. Maskinen som produserer strøm, ble montert i 1960 etter at den hadde vært i drift i Solskinna fra Dette er et lite kraftverk, som leverer 4 gwh, det vil si strøm til 200 boliger med et vanlig årsforbruk. I den samme maskinhallen ligger en annen stasjon, som også heter Eidet LAKS: Laksetrappa gjør at laksen kan komme forbi de oppdemte fossene. Kraftverkene Eidet 1 og 2 ligger i det gule bygget i bakgrunnen. Den er litt mindre og eies av Skien Aktiemølle AS. I bygget nærmest laksetrappa ligger Eidet 2, som eies av Broene 6. Den ble satt i drift i 1966 og er den største av de tre stasjonene. I Klosterfossen og ved Eidet kraftstasjon i Skien er det laksetrapper. Forbi Skotfossen går det også en laksetrapp. Det gjør at laksen kan gå forbi fossene for å komme opp i vassdraget for å gyte.

13 KRAFTVERK I MINDRE VASSDRAG Det er ikke bare i hovedledene i Skiensvassdraget det produseres strøm. Løvenskiold-Fossum har flere kraftstasjoner i området. De første kraftstasjonene som ble bygd i fossene ved Fossum, Aas og Mo, stod ferdig i Seinere er det bygd flere kraftstasjoner, og de eldste kraftverka er oppgradert. I dag er fem stasjoner i drift i Luksefjellvassdraget. I Hjartdøla har Skagerak energi AS tre kraftstasjoner, som stod ferdig på slutten av 50- tallet. I Bøelva og Seljordvassdraget SMÅKRAFTVERK ER FRAMTIDEN Mange mener at tiden for de store kraftutbyggingene er over. Mange av fossene i de fleste store vassdraga er allerede tatt i bruk til kraftproduksjon. Det er vanskelig å finne nye fossefall som kan utnyttes til produksjon av strøm. produserer både Midt Telemark Energi og Skagerak Energi AS kraft. Det produseres også strøm i Arendals- og Kragerøvassdraget. Skagerak Energi AS har flere kraftstasjoner i Siljanvassdraget. Hogstad Kraftverk øverst i Oppdalen i Siljan er Skageraks besøksverk. Kraftverksbygningen står i dag så godt som uendret fra Inne i stasjonen er det en fin blanding av ny og gammel teknikk. Ta kontakt med Skagerak på telefon om skolen ønsker å besøke kraftstasjonen. Samtidig er det et politisk ønske om å beholde de uberørte fossene slik de er så vi kan oppleve fosser som får løpe fritt. Derfor ser det ut til at framtidig kraftutbygging kommer til å foregå ved at det bygges småkraftverk. Småskala vannkraftproduksjon - såkalte småkraftverk er kraftverk med en produksjon på mellom en og ti MW. Det er lite i norsk sammenheng. Et kraftverk på fem MW kan levere strøm til om lag husstander. SMÅ- KRAFT: Aggregatet fra 1926 er fremdeles i drift etter en oppgradering, og er det vi i dag kaller småkraftverk. - Uten for store miljøkonflikter er det mulig å bygge ut fem prosent av dagens norske produksjon - det vil si fem TWh - de neste ti årene. Det betyr at kraftunderskuddet vi har i dag i stor grad kan dekkes av småkraftverk, sier Tor Syverud. Han er direktør for Tinfos AS, som har satt av en milliard kroner til utbygging av småkraftverk over en tiårsperiode. I forbindelse med utvidelse av kraftproduksjonen på Tinfos i 1926 ble et aggregat på fire MW satt i drift i «Borgen». Det er fortsatt i drift og er det vi i dag vil kalle et småkraftverk. Det er mulig å komme inn i «Borgen» på Tinfoss, der en kan se småkraftverket i drift ved siden av de gamle aggregatene, som ikke lenger produserer strøm. Omvisning i «Borgen» må bestilles en uke i forveien på telefon I Telemark er to småkraft-prosjekter under utvikling i I Fulldøla ovenfor Notodden er 22 grunneiere i gang med en utbygging, som har fallhøyde på 100 meter. I Tinn er et tilsvarende prosjekt under arbeid. 13

RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV

RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV BYVANDRING 1 Tema Tinfos I Notodden kommune er det to hjørnesteinsbedrifter, Tinfos og Hydro. Begge har på mange måter preget byen, ikke minst når det gjelder bygninger og arkitektur. I premissene for

Detaljer

SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT

SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT Kulturstien Hjellevannet rundt er en 5,6 km lang tur uten start eller ende rundt Hjellevannet. Turen går langs Hjellebrygga gjennom industri- og handelsområder på Klosterøya,

Detaljer

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR NORSK Driftsområde Kraftverksgruppe Kraftverk/ pumpestasjon Antall aggregat Effekt (MW) Middel produksjon (GWh / år) Statkraft sin eigardel (%) Sett i drift HAKAVIK Mår 5 180 995 100 1948 Mår/Hakavik Mår

Detaljer

Å overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på.

Å overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på. NORSK Velkommen til Nore verkene VANN Statkrafts anlegg, Nore verkene, ligger i Buskerud fylke i Nore og Uvdal kommune. Nore verkene består av i alt fire kraftverk, Pålsbu, Nore 1, Rødberg og Nore 2 kraftverk.

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk i Lærdal kommune består av Øljusjøen kraftstasjon, Borgund kraftstasjon og Stuvane kraftstasjon. Kraftutbyggingen har funnet sted i etapper i perioden

Detaljer

Hvorfor er kanalene bygget?

Hvorfor er kanalene bygget? Telemarkskanalens historie Hvorfor er kanalene bygget? Når vi kjører bil, vil vi gjerne ha veiene rette, brede og slette. Da kommer vi raskere fram, og transporten er tryggere. Vi bygger tunneler og retter

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Ny rørgate til Hammeren kraftverk. Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi

Ny rørgate til Hammeren kraftverk. Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi Ny rørgate til Hammeren kraftverk Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi Lucia-dagen 13. desember i 1892 13. desember i 1892 skjer noe som kommer til å forandre

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som

Detaljer

Rjukan - Notodden industriarv. Rjukan - Notodden industriarv

Rjukan - Notodden industriarv. Rjukan - Notodden industriarv Innholdsfortegnelse Publisert 11.08.2015 av Riksantikvaren Rjukan og Notodden er steder som har vært vesentlige for Norge som industrinasjon. Virksomhetene og næringene på disse to stedene vitner om gjennombruddet

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Norsk vannkrafthistorie og UNESCOs verdensarv Hardangervidda og Tinnvassdraget, Telemark

Norsk vannkrafthistorie og UNESCOs verdensarv Hardangervidda og Tinnvassdraget, Telemark Norsk vannkrafthistorie og UNESCOs verdensarv Hardangervidda og Tinnvassdraget, Telemark Per Einar Faugli er cand.real. og seniorrådgiver ved Museumsordningen i NVE. Av Per Einar Faugli Sammendrag Norsk

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Gausvik første kraftverk, utstilt på museet i Helleren. Dette aggregatet var i bruk frem til 1948.

Gausvik første kraftverk, utstilt på museet i Helleren. Dette aggregatet var i bruk frem til 1948. Høstturen gikk til kraftverkene i Gausvik, Grovfjord, Gratangen og Bogen. 26 personer fikk høre Geir Haukebøe og Per O Sjøvold informere om den andre industrielle revolusjon i vårt område og «det hvite

Detaljer

NVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016

NVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016 NVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016 Høsten 2016 ble det arrangert og gjennomført en ekskursjon for masterstudenter ved NTNU. Ekskursjonen var åpen for studenter som skriver oppgave om vannkraft.

Detaljer

Tømmerfløting i Skiensvassdraget

Tømmerfløting i Skiensvassdraget HISTORIE: Tømmerfløtingen i Skiensvassdraget foregikk i mange hundre år. Bildet over er fra Klaumannsjøen. På det lille bildet sleper «MS Ørnen» historiens siste tømmerslep ned til Union i Skien. Tømmerfløting

Detaljer

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 08.04 2008 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15, 33, 34 og

Detaljer

Vassdragsutbygging. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Vassdragsutbygging. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Vassdragsutbygging Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/vassdragsutbygging/ Side 1 / 6 Vassdragsutbygging Publisert 24.05.2017 av Miljødirektoratet Norge produserer om lag 25 prosent

Detaljer

Norge er et vannkraftland!

Norge er et vannkraftland! Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Litteraturhuset i Oslo, Onsdag

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Aura kraftverk. Velkommen til

Aura kraftverk. Velkommen til Norsk Velkommen til Aura kraftverk Aura kraftverk ligger ved Sunndalsøra i Møre og Romsdal. Med bratte fjell og store elver er stedet ideelt for produksjon av vannkraft. Hovedmagasinene for oppsamling

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder)

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder) Rapport Vann i lokalt og globalt perspektiv Høsten 2005 MÅL FOR TEMA-ARBEIDET: Froland friluftsbarnehage har valgt VANN som tema for hele barnehageåret 2005-2006. Vi ønsker at barna skal lære om og bli

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Dalane energi / Dalane kraft AS

Dalane energi / Dalane kraft AS Dalane energi / Dalane kraft AS 9 kraftstasjoner i drift. 6 heleide og 3 deleide. 4 av disse er bygd etter 2001. Årsproduksjon ca. 160GWh. 1 kraftstasjon under bygging. 13 nye kraftstasjoner planlegges.

Detaljer

bygger Storåselva kraftverk

bygger Storåselva kraftverk bygger Storåselva kraftverk et første anlegget i landet som bygges etter den internasjonale miljøstandarden CEEQAL > R R * Snåsa Storåselva i fj 323 8 æ Ä > Ti tløp ing Sn t Agle tne 325 va åsa 763 * *

Detaljer

Flomberegning for Ulefoss

Flomberegning for Ulefoss Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Ulefoss Lars-Evan Pettersson 5 2006 D O K U M E N T Flomberegning for Ulefoss (016.BZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2006 Dokument nr 5-2006 Flomberegning

Detaljer

Velkommen til TOKKE VANN

Velkommen til TOKKE VANN Velkommen til TOKKE VANN Tokke kraftverk ligg i Tokke kommune, øvst i Bandak kanalen. Kraftverket, med Hardangervidda og Tokke/Vinje vassdraget som vasskjelde, ligg ideelt til for kraftproduksjon. Nominell

Detaljer

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Hva er vel bedre enn å se en kraftstasjon med egne øyne når man skal forstå hvor energien som vi bruker kommer fra! Det fikk 6. trinn ved Flå skole

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Møtenr. 3315, 17. august 2016, Bedriftsbesøk; omvisning Ringerike kraftstasjon Referent: Knut Tolpinrud

Møtenr. 3315, 17. august 2016, Bedriftsbesøk; omvisning Ringerike kraftstasjon Referent: Knut Tolpinrud Møtenr. 3315, 17. august 2016, Bedriftsbesøk; omvisning Ringerike kraftstasjon Referent: Knut Tolpinrud Denne kvelden var vi 33 medlemmer som møttes utenfor den eldste kraftstasjonen. Det var Svein Jørgensen

Detaljer

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner Vannforsyningsdagene 2005 Strømproduksjon i vannverkene NORVAR BA Hvorfor? Kyoto: Begrense klimagassutslipp Kommunen som holdningsskaper og godt eksempel Produksjon av strøm i vannverk: lite konfliktfylt,

Detaljer

Velkommen til SIMA VANN

Velkommen til SIMA VANN Velkommen til SIMA VANN Sima kraftverk ligg i Eidfjord, inst i Hardangerfjorden. Kraftverket, med Hardangerjøkulen som vasskjelde, ligg ideelt til for kraftproduksjon. Her er det vatn, elvar, store fallhøgder

Detaljer

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016 NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:

Detaljer

UNESCO World Heritage Convention Norwegian Nomination Rjukan and Notodden Hydro Electric Powered Industrial Heritage Sites

UNESCO World Heritage Convention Norwegian Nomination Rjukan and Notodden Hydro Electric Powered Industrial Heritage Sites KAPITTEL 2 DOKUMENT UNDER ARBEID Oppdatert pr 11.12.2012 TrT GRØNN skrift angir USIKKER eller MANGLENDE eller OVERFLØDIG opplysning, eller avsnitt for evt. OMREDIGERING 2 Beskrivelse 2a. Områdebeskrivelse

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10892/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Når skaperverket trues. Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR

Når skaperverket trues. Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR Når skaperverket trues Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR Hva er det vi mener med skaperverk? Det kan være så mangt, noen eksempler Naturen Menneskene Mineraler Vindmøller Vannmagasiner

Detaljer

Geithusfoss Kraftverk 2009 Havari på skruespill til sektorluke. EB Kraftproduksjon as Helge Martinsen VTA

Geithusfoss Kraftverk 2009 Havari på skruespill til sektorluke. EB Kraftproduksjon as Helge Martinsen VTA Geithusfoss Kraftverk 2009 Havari på skruespill til sektorluke EB Kraftproduksjon as Helge Martinsen VTA Litt om oss: Et resultat av fusjonen mellom energivirksomheten til Buskerud fylke og Drammen kommune

Detaljer

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Norge som Europas grønne batteri visjoner og realiteter 16. november 2016, kl 10:00-15:00 Holberg Terrasse kurs-

Detaljer

Trondheimskonferansen

Trondheimskonferansen Trondheimskonferansen 27.1.2018 Hogne Hongset: Historisk hundreårs perspektiv på industribygging i Norge Kraftbransjens myter om Norge som et grønt batteri 20 000 mennesker 19500+ av dem så har vi kraftdirektørene

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

«Oppdrag vannenergi»

«Oppdrag vannenergi» «Oppdrag vannenergi» 1. Få kraftverket til å virke ved å tilføre energi fra vann. Prøv ut ulike vanndyser som tres inn på vannkrana, og ring rundt det som gir best fart, og bruk den beste dysa resten av

Detaljer

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ein nasjonal særprega vasskraftpolitikk Seminar Sølvgarden 10/10 2014 Arne Tronsen Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå1892 til 1917- innramminga

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Link Telemarkskanalen

Link Telemarkskanalen Link Telemarkskanalen Tilgjenglige resurser: 2 linksendere om bord på Victoria 1 link mellomstasjon (mottaker/sender) i et helikopter 2 link mellomstasjoner (mottaker/sender ) i to båter 4 sng-biler med

Detaljer

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift.

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift. Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse Forord 1 - Offentlige tjenester 2 - Inkluderende samfunn 3 - Boliger 4 - Gruvedrift 5 - Turisme 6 - Miljøtiltak 1 - Offentlige tjenester Longyearbyen har aldri vært

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Håndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper

Håndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Håndbok om Elektrisitet Kjemiske undersøkelser Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Innhold Elektrisitet i det daglige... 4 Ei lyspære lyser fordi det går strøm gjennom den... 6 Strømmen må gå

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Norge er et vannkraftland!

Norge er et vannkraftland! Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Stavanger, Torsdag 31 Mai 2018

Detaljer

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.»

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» «Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» Steinsvik Kraftverk Volda Hva skal bygges av småkraft før 2020? Hvorfor er dette viktig for klimaet? Og hvordan får vi det til? Klima: Villere, varmere

Detaljer

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse 1 - Offentlige tjenester 1.1 - Psykologtilbud 1.2- Skole og barnehage 2 - Inkluderende samfunn 2.1 - Videregående for alle

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Energiseminar 24 Mai 2016: Mot fornybar energi og «det grønne skiftet» Norges energipolitiske

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd Dambrudd Innledning Telemark har en lang tradisjon for utnytting av vassdragene i fylket til samferdsel og for kraftkrevende produksjon, og er et av landets største vannkraftfylker. Det betyr at vi har

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING.

ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING. ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING. Rjukan, 10. desember 2014 Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION

Detaljer

Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi

Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Leder. Fra skrivegruppen

Leder. Fra skrivegruppen Leder Etter 7,5 år som direktør ved Fundacion Betanien er det mange bånd som er blitt knyttet. Det er derfor med mange ulike følelser jeg nå slutter. TAKK: Beboere, ansatte, pårørende, samarbeidspartnere

Detaljer

VANNRESSURSER I VESTMARKA

VANNRESSURSER I VESTMARKA VANNRESSURSER I VESTMARKA ULVSVANN VANNVERK fra Byminner nr 19 MED GAMLE KART GJENNOM SKIENS HISTORIE Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen 1984 Å skaffe byen, og senere de tettbygde strøk omkring,

Detaljer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske forsyningsanlegg TELE3005 15H ØVING kapittel 24 Faglærer: Pål Glimen Utlevert: xx.xx.15 Innleveres: xx.xx.15 (kl 16:00) Øvingen består

Detaljer

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Hvorfor energi fra havet? Tidevannets fortreffelighet Teknologikonsepter Vår teknologi Potensial Fremdrift våre planer Hvorfor energi fra havet? Verdens fokus på

Detaljer

Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga

Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga Tinn Kraft AS, 2,4 MW, 12 GWh Bjørn Lauritzen, daglig leder Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere Formålet er å bedrive en aktiv næringspolitikk

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 4 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet ved å

Detaljer

Newton Camp modul 1049 "Vannhjul"

Newton Camp modul 1049 Vannhjul Newton Camp modul 1049 "Vannhjul" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Vi utforsker energien i vann. Vi lager et vannhjul ved hjelp av medbrakte materialer og bruker rennende vann til å drive vannhjulet.

Detaljer

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Innlandet som energiprodusent Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Fakta om energiproduksjon i Innlandet Forsyningssikkerhet Verdiskapning Miljø Energiproduksjon i Innlandet Vannkraft

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi.

Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi. Caseoppgave Første spadetak for å etablere fabrikken i Sauda ble tatt i 1915. Grunnene til at det amerikanske selskapet Union Carbide valgte å etablere en fabrikk i Sauda var: Tilgangen til sjø som muliggjorde

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Livet i Skallumdammen og Skallumbekken

Livet i Skallumdammen og Skallumbekken Innledning Skallumbekken har lenge ligget i rør, men for ca. 2 år siden ble den gravd ut til en bekk. Det er veldig lite vann i bekken, men det er fortsatt masse liv i bekken. Det er en forskjell på en

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/521-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 1. FORSLAG

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinn

Terminprøve i matematikk for 10. trinn Terminprøve i matematikk for 10. trinn Høsten 2006 bokmål Til noen av oppgavene skal du bruke opplysninger fra informasjonsheftet. Disse oppgavene er merket med dette symbolet: Navn: DELPRØVE 1 Maks. poengsum:

Detaljer

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf

Detaljer

Ny regulering av Tinnsjø brann i rosenes leir

Ny regulering av Tinnsjø brann i rosenes leir Ny regulering av Tinnsjø brann i rosenes leir Skiens Brugseierforening hadde i sin tid regulert Tinnsjøen, men annen industri hadde etter hvert kommet til langs vassdraget, og en del av medlemmene var

Detaljer

STATKRAFTS TILNÆRMING TIL VILKÅRSREVISJONER

STATKRAFTS TILNÆRMING TIL VILKÅRSREVISJONER STATKRAFTS TILNÆRMING TIL VILKÅRSREVISJONER Vassdragstreff Skjomen, 24.08.2019 Sjur Gammelsrud Statkraft Statsforetak som er eid av staten - underlagt Nærings-og fiskeridep. 1/3 av norsk vannkraftproduksjon

Detaljer

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Prosjektgjennomføring

Detaljer

Solenergi - fra solcellepanel på hytta til integrerte solpaneler i bygningsfasader og lagring.

Solenergi - fra solcellepanel på hytta til integrerte solpaneler i bygningsfasader og lagring. Solenergi - fra solcellepanel på hytta til integrerte solpaneler i bygningsfasader og lagring. Begrenset - (c) Thor Christian Tuv «Kunnskap for en bedre verden» De nye talentene,og deres verdier endrer

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer