Dato 2007/ ,

Transkript

1 POLITIET Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO DI r.t renmse W Y?ØY Dato /ssk 2007/ , Høringssvar til departementets forslag til kapittel 13 i ny utlendingslov med bestemmelser for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen. Vi viser til Deres oversendelse av ovennevnte forslag. Vi har følgende bemerkninger: 1. Bestemmelsen om det saklige virkeområdet for de særlige reglene for utlendinger som omfatt es av EØS- avtalen og EFTA- konvensjonen, utlendingsloven Oslo politidistrikt har ingen kommentarer til ordlyden i forslaget til ny utlendingslov Vi har heller ingen kommentarer til begrunnelsen for å innta forslagene i loven. 2. Definisjonen av personkretsen som omfattes av de særlige reglene for utlendinger etter EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen, utlendingsloven Oslo politidistrikt anser det som en klar fordel at det fremkommer av selve loven hvem som har rettigheter etter de særlige bestemmelsene i kapittel 13. Oslo politidistrikt har ingen kommentarer knyttet til ordlyyden eller innholdet i forslaget til ny utlendingslov 110 første ledd. Ordlyden i 5110 annet ledd første punkt er ikke nærmere kommentert i høringsbrevet fra departementet. Det fremstår som noe uklart for Oslo politidistrikt om departementet skiller mellom familieetablering og familiegjenforening også når det gjelder familiemedlemmer til EØS/EFTA-borgere. Vi mener at det bør kunne kreves at fa iiieforholdet er etablert i n-linst 6 måneder i forkant av innvandring til Norge, på lik linje med fatniliegjenforenin etter departementets forslag i NOU 2004:20. Oslo politidistrikt l ipr7iria&indth

2 Oslo politidistrikt mener at ordlyden i bestemmelsen kan tolkes slik at det er to vilkår, i tillegg til at man ma falle inn under en av definisjonene i tredje ledd, for å anses som "familiemedlem" etter bestemmelsene. Det første vilkåret er at EØS/EFTA-borgeren nytter seg av sine rettigheter etter EØS-avtalen. Det andre vilkåret er at familierelasjonen er etablert før familiemedlemmets innreise til riket. Vi har ingen kommentarer til det første vilkåret. Det andre vilkåret anser vi som noe mer problematisk. Ut fra en slik tolkning av ordlyden vil det være av betydning om familiemedlemmet kommer til riket sammen med eller i etterkant av EØS/EFTA-borgeren. Slik vi leser dette, vil et familiemedlem ha problemer med oppholdsgnumlaget dersom han kommer i forkant av EØS/EFTA-borgeren. Det samme vil være tilfellet når familierelasjonen er etablert etter innreise til landet. Det er ikke åpenbart at det er dette departementet har ment med bestemmelsen, da en slik sokning vil kunne få uheldige konsekvenser. I utgangspunktet vil denne avgrensningen være et effektivt virkemiddel mot at proforma-ekteskap inngås i Norge. Det avskjærer for eksempel personer som har søkt asyl fra å kunne få oppholdsgrtuutlag på bakgrunn av et ekteskap med en EØS-borger inngått i riket. Det avskjærer videre muligheten for å omgå visumsneglene, ved å inngå ekteskap i Norge på C-visum. Dette er to grupper som Oslo politidistrikt har ansett som høyt representert på proforma-området. Bestemmelsens tolkningsmulighet, vil kunne falle urimelig ut i tilfeller hvor familiemedlemmet har vært her i medhold av et annet oppholdsgrunnlag, men der dette grunnlaget har falt bort. Familierelasjonene i disse tilfellene vil nødvendigvis ikke ha vært etablert før innreise. Av hensyn til sammenhengen med tidligere lovforslag fra departementets side, vil det være ønskelig at det innføres en bestemmelse eller en eventuell presisering i forhold til familieetablering i kapittel 13. Politiet har ingen kommentarer til forslagets 110 tredje ledd. Politiet anser det som fornuftig at videre presiseringer av hva som anses som "annen familie", kravet om "van; tilknytning" og dokumentasjonskrav etter tredje ledd bokstav b fremkommer i forski fts form. 3. Tredjelandsborgere som ikke er føemedlenuner til EØS -borger eller EFTAhorger, utlendingsloven 110 Oslo politidistrikt er enig med departementet at det bør innføres en søknadsplikt om oppholdskort for tredjelands borgere som er tjenesteytere på lik linje med familiemedlemmer av tredjelandsborgere. Politiet bemerker at det her vil være en enorm utfordring i forhold til kontrollmulighetene av firmaer som har tatt på seg tjenesteoppdraget i Norge. Vi ser allerede i dag at det opprettes fiktive firmaer i utlandet, for at man skal kunne utnytte denne muligheten i EØS-avtalen. Av hensyn til å avklare identitet, bør det være en slik søknadsplikt. Departementet har ikke kommentert hva som faller inn under den frie etableringsretten som fremkommer i bokstav b. Det fremstår som noe uklart hva slags omfang en slik etableringsrett gir.

3 4. Registre ringsordning ; utlendingsloven 117,118 og 119. Politiets primæroppgaver på utlendingsfeltet slik det er i dag, er kontroll av identitet og oppholdsgrunnlag. I dag gjennomfører Oslo politidistrikt kontroll av pass ved førstegangs søknad om oppholdstillatelse etter EØS-regelverket. Søkerne må møte personlig og fremvise pass. I tillegg foretar vi en grundig sjekk av oppholdsgrunnlaget det søkes på. Endringene medfører at det ikke lenger er snakk om noen søknadsprosedyre for EØSborgere. Det skal ikke lenger fattes enkeltvedtak om opphold. Det skal kun være en registrering, og registreringsbevis skal utstedes umiddelbart. For familiemedlemmer er det snakk om en søknadsprosedyre i form av søknad om et oppholdskort. Det er heller ikke her snakk om enkeltvedtak. Dersom opphold nektes, så fattes det et enkeltvedtak om bortvisning. Vi oppfatter departementets høringsbrev dit hen at myndighetenes kontroll skal begrenses og hensynet til fri flyt av arbeidskraft er det sentrale.. Vi mener at det er helt sentralt for norske myndigheter å vite hvem som er i landet og hvor de har sitt faste oppholdssted. En registrering er derfor ønskelig. Det er etter vårt syn ikke politiets oppgave å foreta denne registreringen. Dersom en registrering er ønskelig, bør denne legges til en annen myndighet enn politiet. Høringsbrevet gi- klart uttrykk for at noen kontroll av realitet i arbeidsforhold eller familieforhold ikke kan foretas rutinemessig. Det skal være tilstrekkelig med en bekreftelse på arbeid for å bli registrert. Det fremstår for Oslo politidistrikt at registreringen åpenbart vil falle utenfor politiets primæroppgaver. Proforma problematikken er åpenbar i forhold til det nye regelverket. Når det nå åpnes for permanent oppholdstillatelse for familiemedlemmer, tror vi at det vil medføre en økning av proforma ekteskap med EØS-borgere i forhold til det `i ser i dag. Det vil nok være mer attraktivt å inngå proforma ekteskap med EØS-borger, da kontrollen som myndighetene rutinemessig kan gjennomføre er svært begrenset. Det er svært ressurskrevende å avdekke proforma ekteskap i forhold til EØS-regelverket, da det ikke er tilstrekkelig å avdekke at personene ikke bor sammen. Oslo politidistrikt har siden høsten 2006 jevnlig avdekket falske EØS-pass ved Utlendingsavsnittets publikumsekspedisjon. Det har vist seg at dette ofte er personer som tidligere har vært i Norge og har fått avslag asyl, eller er borgere fra randsoneland som ønsker lettvint tilgang til arbeidsmarkedet. Pga innreise og oppholdsreglene (kan være her inntil 3 md uten tillatelse) er det kun en brøkdel av de som oppholder seg i Norge som faktisk henvender seg til politiet for å søke om oppholdstillatelse. Det er åpenbart at det også er en del som opererer med falsk id, uten at de kontakter avsnittet. Det at personer bl.a. fra Balkan-land og det tidligere Sovjet oppholder seg i Norge ruider falsk identitet med skinn av å være borger av et EU-land, har blitt et omseggripende fenomen. Påtalegruppen har de siste par årene sett en klart økende tendens at utenlandske borgere oppholder seg i Norge under falsk EØS-identitet, og hvor mange av dem liar blitt registrert med EØS-arbeidstillatelse. Våre operative erfarer at tilgjengeligheten på falske dokumenter er nå stor og terskelen for å benytte disse er lav. Vår påtalegruppe føreroversikt over antall personer som blir fengslet i løpet av året. Den viser at 98 personer ble fremstilt for varetektsfengsling i Av disse ble 44 personer domfelt/straffet for å ha oppgitt og/eller operert under falsk EØS- identitet. Tallene gir ikke et uttonutmenide bilde av det totale antall saker, da en del av disse avgjøres uten at

4 4 vedkommende blir varetektsfengslet. En stor andel av disse personene ble pågrepet i forbindelse med registrering hos politiet. Vår erfaring at det er utange risikofaktorer som k -nytter seg til bruk av falsk id. En ting er å få opphold på uriktig grunnlag. Langt alvorligere er det at vi ganske ofte avslører ettersøkte som bruker falsk id. Hensynet til rikets sikkerhet kan også være i fare om identitet ikke blir kontrollert. Det står altså to hensyn mot hverandre: På den ene side ønsker vi å slippe EØS-sakene da vi kan få frigjort ressursene til annen saksbehandling og kontroll. På den annen side mener vi det er avgjørende at identiteten blir kontrollert nøye når man melder seg for registrering. Pr i dag er det lite tvil ornat politiet er eneste offentlige myndighet som har kompetanse til å sjekke identiteten godt nok. Vår erfaring med folkeregistrene er at de i dag ikke har tilstrekkelig kompetanse. Politiet er også den instans pr i dag som naturlig bør ha ansvar for personidentifisering. En løsning vil kunne være at de ansatte ved folkeregisteret gis god kompetanse til å sjekke reisedokumenter. Samtidig som frigjorte ressurser i politiet brukes til å gi bedre service og raskere saksbehandling i de øvrige utlendingssakene, samt økt kontroll på arbeidsplasser og generell territoriekontroll. Dersom identitetskontroll er det sentrale, kan det innføres meldeplikt til politiet. Da bør det etter vår oppfatning også være anledning til å be om ytterligere dokumentasjon på identitet utover pass for tredjelandsborgere. Pass er ikke nødvendigvis et troverdig dokument for å avklare identitet. Dersom det skal være en reell kontrollmulighet for politiet, bør det være anledning til å be om tilleggsdokumentasjon som fødselsattest, skoleattest, familiebok etc. for tredjelandsborgere. Vi anser det som dolxltarlr?idmed en registrering av den art departementet foreslår, da det allerede i dag er pliktig melding til folkeregisteret dersom man er ansett som bosatt i Norge. Det man registrerer i dag registrerer av opplysninger i folkeregisteret, er det man etter direktivet kan registrere. Vi mener det er uproblematisk at andre enn politiet gir ut bekreftelse på registrering og oppholdskort. Dette utstedes på bakgrunn av pass, men er ikke i seg selv et identitetsdokument. Det bør derfor ikke være mulig å utstede andre dokumenter som kan brukes som identitetsdokument på bakgrunn av oppholdskortet. Den praktiske betydningen for en tredjelandsborger er at dokumentet sammen med passet medfører fri bevegelighet på EØS-territoriet. Det bør etter politiets skjønn være en viss sikkerhet lagt inn i dokumentene. Det bør foretas en registrering av dokumentene på lik linje med visumetiketter. 5. Opphold i inntil tre måneder uten registrering, utlendingsloven 111 Vi har ingen kommentarer til forslagets første ledd. Når det gjelder annet ledd som omhandler familiemedlemmer til EØS/EFTA-borger, så mener Oslo politidistrikt at det bør være et krav om at familiemedlemmet kan dokumentere familierelasjonen på tidspunktet for innreise. Det bør være mulig å bortvise personer som møter opp ved grenseovergangene med kun en påstand om familierelasjon. Det forusettes at slik dokumentasjon må kunne kreves ved utenriksstasjonene ved utstedelse av visum for familiemedlemmer til EØS-borgere.

5 Oslo politidistrikt har ingen kommentarer til departementets vurdering av beregning oppholdstiden. Vi anser dette for videreføring av gjeldende rett. Vi har ingen kommentarer til opphold til arbeidssøkende og dennes familiemedlemmer i fjerde ledd. Vi anser det som fornuftig å forskriftsfeste hva som ligger i begrepet "særlige tilfeller", slik departementet har foreslått i femte ledd. 6. Opphold i mer enn tre måneder, utlendingsloven 3112 og I 6.1 EØS-boWr og EFTA lxn r Forslaget innebærer en endring i de materielle reglene i forhold til personkretsen som omfattes, men er i overensstemmelse med praksis. Oslo politidistrikt mener som departementet at det bør fremkomme av lovens ordlyd at også tjenesteytere omfattes av regelverket. Det er ikke noen åpenbar språklig forståelse at "tjenesteytere" omfattes av direktivet, og det er slik vi anser det nødvendig med en slik presisering. Vi mener også at vil være ønskelig med en egen kategori for tjenestemottakere. Det er ikke en åpenbar språklig forståelse av ordlyden "råder over tilstrekkelige midler... " at tjenestemottakere vil falle inn under bestemmelsen. Selv om det er en svært lite praktisk bestemmelse, vil det medføre en forutberegnelighet for de utlendingene som omfattes. Vi mener at hva som skal anses som "tilstrekkelige midler" bør fremkomme i forskrifts form, slik departementet foreslår. 6. Z FamflierrxØlarvner til EØS-larnØ eller EFTA -lx y sera selv e- EØS-Ixn e eller E F7 Å -lxngerr, utløu s%tnzz 113 Oslo politidistrikt viser til kommentarene ovenfor til forslaget til ny utlendingslov S 110. Vi har for øvrig ingen kommentarer til hvilken personkrets som anses som "familiemedlemmer". Vi anser dette som videreføring av gjeldende rett. b.3 Familiørr llc rrr til EØS-bwW-eller EFTA-1x søn selv ikke er EØS-langer-eller EFTAlrn ittlendmgsloz r. 114 Oslo politidistrikt viser til kommentarene ovenfor til forslaget til ny utlendingslov 110. Vi har for øvrig ingen kommentarer til hvilken personkrets som anses som "familiemedlemmer". Vi anser dette som videreføring av gjeldende rett. 6.4 Kontroll Det er satt en høy skranke for hvor myndighetene skal kunne gå inn og undersøke om vilkår for opphold er oppfylt. Det som kreves av dokumentasjon er svært begrenset i forhold til dagens ordning. Dette begrenser nødvendigvis myndighetenes muligheter for å avdekke fiktive forhold. Vi viser til våre kommentarer ovenfor i forhold til registrering. 7. Reglene om fortsatt opphold, utlendingsloven 112,113 og Arlx dstakere og selvstendig rrærrrrgxlrir ule, 7nleulingslØ 112 Oslo politidistrikt har ingen kommentarer til at status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdriven beholdes i tilfeller hvor en person mister sitt arbeid som følge av sykdom, ulykke eller uforskyldt arbeidsløshet. Vi anser dette som videreføring av gjeldende rett, men er av samme oppfatning som departementet at dette bør fremkomme tydelig i lovs form Oslo politidistrikt har ingen kommentarer til varigheten i en slik rett til fortsatt opphold. Vi har ingen kommentarer til ordlyden i bestemmelsene.

6 7.2 F rm im?ø rer til EØS-hm2cr eller EFTA -l-x»ø sann selv er EØS- eller EFTA -lx»ger, utlerurrtgskzera 113 Retten til fortsatt opphold dersom hovedpersonen forlater Norge eller hovedpersonen dør, under forutsetning av at familiemedlemmet selv faller inn under bestemmelsene i S 112 anses som videreføring av gjeldende rett. Retten til fortsatt opphold etter en skilsmisse, under forutsetning av at familiemedlemmet selv faller inn under bestemmelsene i 112 anses som videreføring av gjeldende rett. 7.3 Fa nith n mer til EØS-borger- eller EFTA-borger - son ikke selv er EØS-bom EFTA -bow; xutlerrdrngsloiøi 5114 Oslo politidistrikt har ingen kommentarer til at en tredjelandsborger bevarer sin rett til opphold i etterkant av EØS-borgerens død. Vi har heller ingen kommentarer til at barn av en EØS- eller EFTA-borger beholder sin rett til opphold selv om hovedpersonen forlater riket, da under forutsetning av at barnet er opptatt ved en godkjent studieinstitusjon. Det bør da også være anledning for den andre forelderen å oppholde seg i riket. Oslo politidistrikt er av den oppfatningen av at en skilsmisse ikke nødvendigvis bør medføre at en tredjelandsborger mister sin rett til opphold. Vi mener at det bør være samme vern av tredjelandsborgere som blir utsatt for vold i ekteskapet til fortsatt opphold, slik det i dag er etter tredjelandsregelverket. Dette vil være uproblematisk der det foreligger dom. De mer tvilsomme tilfellene er hvor det kun går på utlendingens troverdighet. Vi har eksempler på at det etter tredjelandsregelverket forekommer misbruk av dette oppholdsgrunnlaget. Det fremkommer ikke av departementets forslag hvorledes de ser for seg at denne rettigheten skal dokumenteres. Vi stiller oss derimot mer tvilende til om ekteskap med tre års varighet bør medføre rett til fortsatt opphold, hvorav kun ett av disse årene er i riket. Det gir utlendingsmyndighetene svært knapp tid i forhold til å avdekke proforma ekteskap. Det fremkommer ikke noe krav om at ekteskapet må ha vart i 3 år på EØS- eller EFTA-territoriet. Dette bør være en forutsetning for et slikt fortsatt opphold, da også andre medlemsland utfører kontroll i forhold til proforma. Oslo politidistrikt er ikke i tvil om at det her vil være åpenbar misbruksfare. Vi mener at en innføring av dette bør unngås. Vi viser til det vi har påpekt ovenfor i forhold til registrering. Oslo politidistrikt mener at fortsatt oppholdsrett i etterkant av en skilsmisse for tredjelandsborgere på bakgrunn av foreldremyndighet i utgangspunktet er fornuftig. Det bør likevel være et krav om at barnet er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon, slik kravet er der hovedpersonen dør eller reiser fra landet. Vi mener også at det bør være mulig med fortsatt opphold på bakgrunn av samvær med barn for en tredjelandsborger. Det fremkommer ikke av departementets utredning hva som anses som samvær etter direktivet. Det bør etter vår mening være tilsvarende minstekravet i henhold til tredjelandsregelverket. Det er her nødvendig for utlendingsmyndighetene å innhente dokumentasjon fra den andre forelderen på at samvær faktisk utøves. Oslo politidistrikt har ingen kommentarer til at det forskriftsfestes om andre familiemedlemmer skal omfattes av bestemmelsene om oppholdsrett utover tre måneder.

7 8. Reglene om permanent oppholdsrett, utlendingsloven 115 og I Pennæ sent opp'. Iilcrntt rn EØS- o EFTA-1x»Wv Oslo politidistrikt har ingen kommentarer til innføring av permanent oppholdsrett for EØS- eller EFTA-borgere som i fem sammenhengende år har oppfylt vilkårene for opphold i henhold til % 112 eller 113 i forslag til ny utlendingslov. Vi hau- ingen innsigelser mot at det einføres mulighet for permanent oppholdsrett for pensjonister og arbeidsuføre. Vi stiller oss derimot noe undrende til innføringen av permanent oppholdsrett for pendlere. Det vil være praktisk umulig for myndighetene å foreta noen form for kontroll i forhold til om personen returnerer til sitt bosted i Norge daglig eller hver uke. Vi har ingen kommentarer til familiemedlernmets mulighet til permanent oppholdsrett ved EØS- eller EFTA-borgerens død, 8.2 Pø74 t opplxlilcrttt for vnilitr nr r savet sele er EØS- eller EFTA -Ixrr rt'. Oslo politidistrikt har ingen kommentarer til at det innføres permanent oppholdsrett for familiemedlemmer til EØS- eller EFTA-borger som utnytter sine rettigheter etter regelverket, og som selv er EØS- eller EFTA-borger. Vi har heller ingen kommentarer til at det innføres permanent oppholdsrett for EØS- eller EFTA-borgere som er her i kraft av å være familiemedlem til pensjonister og uføre. Vi har heller ingen kommentarer til at det innføres permanent oppholdsrett der hovedpersonen dør i henhold til departementets forslag. 8.3 Pemzrmø t opplwclcmt tit' f railiana&n xr Øn ikke sn k, er EØS- eller- EFTA-IxrtWre Oslo politidistrikt er i utgangspunktet positiv til at det innføres permanent oppholdsrett for familiemedlemmer til EØS- og EFTA- borgere som ikke selv en borgere fra et EØS- eller EFTA- land. Hensynet til fri bevegelse av de fire friheter og vern om familielivet må etter vårt skjønn tas hemn til. Det er likevel slik at misbruksfaren fremstår for oss som åpenbar. Departementet har i sitt forsalg satt som vilkår at partene har bodd sammen i fem år. Det er slik departementet kommenterer ikke mulig å kreve at partene permanent bor sammen. Det skal være tilstrekkelig at den ene returnerer til felles bolig en gang i uken. Her står utlendingsmyndighetene overfor en enorm utfordring. Det vil altså ikke være tilstrekkelig for å nekte opphold at partene ikke bor sammen permanent, Muligheten for kontroll i form av hjemmebesøk er altså ikke tilstrekkelig. Det er kun et moment i avgjørelsen. Kontrollen politiet foretar i dag for å avdekke om et ekteskap er inngått proforma, er svært ressurskrevende. Det er per i dag etter vår erfaring ikke så vanlig å inngå ekteskap pro forma med en EØSborger, da en tillatelse etter EØS-regelverket ikke danner grunnlag for varig opphold. Det er åpenbart at dette vil endre seg, dersom direktivet inkorporeres i norsk sov. Med begrensede muligheter til å gjennomføre kontroll av om EØS-Borgeren har et reelt arbeidstilbud, om EØS-borgeren faktisk har til hensikt å oppholde seg i landet og innføre rutinemessig kontroll i forhold til proforma ekteskap anser vi dette som et svært attraktivt grunnlag å søke familiegjenforening på, i stedet for å gå veien om det strengere tredjelandsregelverket.

8 8.4 Tap av ra'i o} 1t t Oslo politidistrikt anser det som nødvendig å forskriftsfeste hva som ligger i begrepene "sammenhengende opphold", "midlertidig opphold utenfor riket", hva som anses som gyldige fraværsgrunner og om bortfall av permanent oppholdsrett. 9. Utvisning og bortvisning, utlendingsloven 120 og Uti Oslo politidistrikt mener at en videreføring av skillet mellom utvisning og bortvisning er fornuftig. Det er en innarbeidet oppdeling og begrepsbruk som også er pedagogisk heldig. Vi anser det som rimelig at dersom en person først har utledet en oppholdsrett etter EØSregelverket, så bør de reglene som gjelder utvisning og bortvisning på EØS-området gjelde tilsvarende, uavhengig av om oppholdsretten har bortfalt. Dette ivaretar hensynet til forutberegnelighet. Det er noe uklart om departementet mener at man skal falle inn under bortvisnings- og utvisningsreglen etter EØS-regelverket, dersom det avdekkes at man har tilegnet seg oppholdsrett på fiktivt grunnlag, for eksempel proforma ekteskap, benyttelse av falsk identitet/nasjonalitet eller fiktive arbeidsforhold. Vi er av den oppfatning at dersom det er tilfellet, bør tredjelandsregelverket benyttes i forhold til utvisning og bortvisning. Dette er omgåelser/overtredelser av regelverket for tredjelandsborgere ved uriktig å påberope rettigheter etter regelverket for borgere omfattet av EØS regelverket. Konsekvensene må hjemles etter regelverket for tredjelandsborgere. Når det gjelder bestemmelsens innhold ellers, fremgår det av høringsbrevet at dette er regelverk som Norge er pålagt å implementere. Måten dette er gjort på, rent lovteknisk, fremstår for Oslo politidistrikt som systematisk og ryddig. 9.2 Når det gjelder forslagets 120 har Oslo politidistrikt ingen kommentarer utover det som er skrevet under 10. for nye avtalepart er til EØS -avtalen, utlendingsloven 122 Oslo politidistrikt har ingen kommentarer til 122 om innføring av overgangsordninger for nye avtaleparter. Vi har ingen kommentarer til forslagets ordlyd. 11. Økonomiske og administrative konsekvenser Vi antar at en registreringsordning vil medføre noe besparelser for politiet; spesielt hvis registreringsordningen legges til en annen myndighet. Det vil kunne medvirke til at politiet får frigitt midler som kan nyttes på annen måte i forhold til utlendingskontrollen. Det er ønskelig at ressursene fremdeles benyttes på utlendingsfeltet, men til dels på annen måte enn d vi må gjøre i dag. Vi ønsker å kunne bruke frigjorte midler til mer målrettet kø I 'rksomhet, blant annet mot falsk id og avdekking av proforma. Det er også ons ig formasakene på EØS-området kan forfølges strafferettslig.

9 Saksbehandler. Live Rike Fossurn, Utlendingsavsnittet

10 MOTTATT 14 JAtd POLITIC IReKTORATET Poli tidirektoratet Postboks 0031 OSLO 8051 Dep Deres r%ranse Vår r` eransz Data 2007/ Hø ring - forslag til kapi ttel 13 i ny utlendingslov med beste mm elser for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen - Høring fra AID date rt Politiet ønsker en forenklet ordning når det gjelder utlendinger som omfattes av EOSavtalen og EFTA- konvensjonen, jf kap 13 i ny utlendingslov. 'Vi kan imidlertid ikke se at ordningen med "registrering", jfr pkt 9.3 i høringsnotatet vil innebære administrative besparelser for politiet i særlig grad. På ho ringens pkt 10 s.63 stat "Dette gjelder særlig opphevelse av systemet med søknad og innvilgelse av oppholdstillatelser, og innføringen av en langt enklere og mindre tidkrevende registreringsordning". Så langt vi kan se må søker likevel mote og fremvise div dokumenter for å få registreringsbevis og oppholdskort (3.landsborgere). Politiet må foreta en vurdering av dokumentene for utstedelse av registreringsbevis. For familiemedlemmer som er 3.landsborgere foreslås krav om registrering i form av søknad om oppholdskort hvor dokumentasjonskravet vil være mer likt det som gjelder i dag ved oppholdstillatelse. Vår konklusjon er at vi kun slipper prosedyren "politiet fatter vedtak", og at alle andre rutinetrinn blir som i dag. Denne besparelsen vil væte minimal og ikke "langt enklere og mindre tidkrevende" som det står i høringsnotatet. Det fremgår heller ikke hvordan registreringsbeviset, oppholdskort og oppholdsbevisene skal se ut, og om de blir elektroniske eller om de skal utstedes manuelt som i dag. Når det gjelder spørsmålet om hvilken myndighet som bor ha ansvaret for registreringsordningen mener vi at dette kan tillegges folkeregisteret. Da vil utlendingene møte på ett sted og få registreringsbevis, oppholdskort og oppholdsbevis samtidig som de blir innmeldt i folkeregisteret og får personnummer/d-nummer. Dette vil lette utlendingens mote med offentlige instanser, og avlaste politiet for administrative oppgaver. Politiet bor bruke ressursene på operativ kontrollvirksomhet i stedet, noe vi mener gir en langt bedre uttelling nar det gjelder å motvirke/forhindre ulovlig opphold i riket. Vestfold politidistrikt GrPMse- og utlendin $8k fonen Post: Torpveien, 3241 Sandefjord Tlf: Faks: E-post : post. vestfoldgpolitiet.no

11 Saksbehandler. Anne %:. risdn Solberg T1f

12 Politidirektoratet 0031 OSLO Vår rtfemnbe 2007! Dato Høring - forslag til kapittel 13 i ny utlendingslov med bestemmelser for utlendinger som omfattes av EØS -avtalen og EFTA- konvensjonen - Høring fra AID datert Romerike politidistrikt har gjennomgatt horingen fra AID datert 24. oktober 2007 og har ingen bemerkninger til forlaget til kapittel 13 i ny titlendingslov_ Romerike politidistrikt Potitg øm 1xsØz: j ~ Lie5 20 Post: Postuttak, \-2001 Lillesccom: F2ks: l,-post: post:romerike{u)politict.ncr Postp ro

13 POLITIET Politidirektoratet Postboks 8051 Dep OSLO Cra,AT E- Dens r eranse Vår ~e Dam /SKK 2007/ Øring - Forslag i kapitel 13 i ny utlend ngslov med bestemmelser for utlen som omfattes av Eksavtalen og EFTA-konvensjonen Innledning Vi viser til høringsbrevoversendt pr mail den 12. november 2007, med høringsfrist 10. ianuar Man tar til etterretning at forslaget ikke innebærer store materielle endringer i forhold til gjeldende regelverk. Den vesentligst endringen er at tidligere vedtak om oppholdsti llatelse for EØS borger nå endres til en oppholdsrett, som må kunne dokumenteres ved et registreringsko rt som blir utstedt av norsk myndighet. Videre at denne oppholdsretten etter 5 år ved søknad kan gjøres permanent, og at en slik søknad avgjøres av utlendingsdirektoratet. Bortsett fra søknaden om permanent oppholdstillatelse, er ikke avgjørelser vedrørende oppholdsretten å anse som et enkekvede Når det gjelder familiemedlemmer som er tredjelandsborgere materialiseres oppholdsretten ved et oppholdskort som utstedes av norsk myndighet. Også her anses kun avslag om pennanent oppholdskort som enkeltvedtak Dersom registreringsmyndigheten finner at søker mangler oppholdsrett, og at det således kan utstedes registreringskort/oppholdskort, der søknaden ikke gjelder permanent illatelse, jf ovenfor, må registreringsmyndigheten vurdere å treffe vedtak om bortvisning fra riket pga av manglende oppholdsrett, dersom vilkårene for dette er tilstede. Et slik vedtak vil være enkeltvedtak og kan påklages til overordnet utlendingsmyndighet (UDI). Spørsmålet om hvilken norsk myndighet som bør være registreringsrnyndighet pekes politiet på som mest nærliggende. Som en annen aktuell etat pekes det på Det sentrale Folkeregisteret. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ber om høringsinstansenes sær syn på dette. Rogaland politidistrikt F d f rn r e r me i : Lag " zeim 6 Post: Postboks 240, 4001 STAVANGER Tlf: Faks: E-post: post.rogaland@polittiet.no Bankgiro:

14 Registreringsmyndighet Vi viser innledningsvis til St meld nr 42 ( ) "Politiets rolle og oppgaver " pkt side 79 "Forvaltningsoppgaver". Det vises til følgende sitat som vi synes er viktige i forhold til å vurdere denne problems "...Her til kommer at politiet i tilknytning til sine kjerneoppgaver har betydelig og viktig kontakt med de mange asylmottak og andre utlendingsmiljøer. Politiet utgjør en instans i bestrebelsene på å forebygge at utlendinger på uriktig grunnlag tar opphold i riket". Fra dette politidistrikt vil vi slutte oss til høringsforslaget om at registreringsmyndigheten forblir i politiet som i dag. Man vil da slippe å etablere en ny utlendingsmyndighet, som må begynne på bar bakke både faglig sett og mht til infrastruktur. En annen etat enn politiet vil heller ikke på samme måte kunne ta tak i de kriminalitetsforebyggende sidevirkninger. Dette vil slik vi ser det, bli en stadig større utfordring, jf nedenfor. Dette ligger også i bunnen for argumentasjonen fra Arbeids- og inkludefingsdepartenientet, hvor det nå foreslås at en evt misligholdt registrering kan være en indikasjon på at vedkommende ikke har oppholdsrett og at bortvisning må vurderes. Politiet vil også kunne fange opp og vurdere om hensynet til offentlig orden og sikkerhet gjør bortvisning eller utvisning aktuelt, jf høringsforslaget pro side 58, siste avsnitt.. Det vises også til den trend som har blitt mer og mer utbredt, at utenlandske statsborgere fremstår med falsk identitet og falske reisedokument/identifikasjon. Dersom en tredjelandsborger fremviser et falsk EU reisdokument/pass, vil vedkommende kunne oppnå helt andre rettigheter enn som tredjelandsborger. Dette kan igjen skape grobunn for kriminalitet, ved at det gir grunnlag for i enda større utstrekning for bl.a kriminelle organiserte grupper, å produsere falske EU/reisedokumenter. Dette er en problemstilling man allerede nå ser ved at det avsløres tredjelandsborgere me falske EU/Ems ID-dokumenter/pass. Dersom politiet frikobles som registreringsmyndighet er man redd man på sikt vil kunne gi grunnlag for mer og mer kriminalitet innenfor dette område. Generelt er det også et stort både politi- og sikkerhetsmessig problem at det oppholder seg personer ulovlig i riket under falske identiteter. Fokuset i politiet på å avsløre dette bør også bli større, og det bør igangsettes kompetansehevende tiltakher. Dette har Politidirektoratet sammen med UDI allerede tatt initiativ til, jf arbeidsgruppe UDI/POD/ politiet som skal avgi rapport til politidirektøren 1. kvartal 2008.

15 Utvisning/ bortvisning Vi er enig i det høringsbrevet her beskriver som gjeldende rettstilstand, og at denne videreføres. Ved at politiet er en del av utlendingsmyndigheten legges det til rette for at det er fokus på at utlendingsforvaltningener et viktig virkemiddel i krimøetsbekjempelsen. Geir Gudniundsen Saksbehandler. Leif Ole Topnes Tlf:

16 POLITIET Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Norge Deres referanse Vår referanse Dato / Høring - Forslag til kapittel 13 i ny utlendingslov med bestemmelser for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen Det vises til høringsdokument av fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet samt Po litidirektoratets e-post av Politimesteren i Troms er ingen merknader til at dagens krav om oppholdstillatelse ved opphold utover tre måneder for EØS-borgere fjernes og erstattes med en langt enklere registreringsordning. Politimesteren er videre enig i departementets syn om at politiet synes å være den mest aktuelle kandidat for utstedelse av registreringsbevis og administreringen av ordningen. Likeledes for registrering og utstedelse av oppholdskort for EØS-borgerens familiemedlemmer dersom disse er tredjelandsborgere. Politiet kompetanse knyttet til vurderingen av identifikasjonspapirer samt kunnskap og internasjonal etterretning rundt id-tyverier mv, taler for dette kontra at ordningen legges til Folkeregisteret. Med hilsen k Truls Fy n Arvid Isaksen politiinspektør Saksbehandler: Einar Sparboe Lysnes Tlf Troms politidistrikt Politimesteren, besøk: Grennegt. 122 Post: Postboks 6132, 9291 TROMSØ Tlf: Faks: E-post: post.troms@politiet.no