ARBE IDS- OG 1NKLUaER INGSDEPARTEMENTET MOTTATT "L1NOV 2007 VAR REF

Transkript

1 ARBE IDS- OG 1NKLUaER INGSDEPARTEMENTET MOTTATT "L1NOV 2007 Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdeparteme Pb Dep Oslo tet DERES REF /SKK VAR REF 07/5575 RTD DATO ARBEIDSTILLATELSE FOR UTENLANDSKE SJØFOLK PÅ UTENLANDSKE SKIP I NORSK INNENRIKSFART Utlendingsdirektoratet viser til departementets brev av 21. august 2007, hvor det redegjøres for de endringer som foreslås i utlendingsforskriften i forbindelse med gjeninnføring av arbeidstillatelse for visse grupper utenlandske sjøfolk. Høringsfrist er satt til 21. november Departementet har presisert at det ikke er tilstrekkelig å uten videre oppheve dagens unntaksbestemmelse i utlendingsforskriften 8 annet ledd. Dette fordi det før innføringen av unntaket i 2005 hersket tvil om hva som var rettstilstanden på området. Direktoratet har, i forkant av høringsbrevet, gitt departementet innspill i form av brev av 22. november 2006 (deres referanse /EPT) og møte 12. mars Direktoratet har derfor bare mindre merknader til departementets endringsforslag. Hørin sbrevets ka ittel l o 2 - Bak runn o omfan Som det går frem av vårt brev av 22. november 2006 har Utlendingsdirektoratet i liten grad utviklet praksis på området. Sakstypen synes å ha et relativt lite omfang. Det er ikke pålitelig statistikk i direktoratets database vedrørende antall arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk i norsk innenriksfart. Inntil kravet om arbeidstillatelse for denne gruppen ble fjernet i 2005 ble de ofte vurdert som spesialister etter 3, annet ledd bokstav a. Det er dermed ikke mulig å skille dem fra andre grupper arbeidstakere som har fått spesialisttillatelse. Direktoratet mener det er grunnleggende positivt at det foreslås regler som skal sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Utlendingsdirektoratet Telefon Bankkontonr Avdelingen for faglig strategi og koordinering Telefaks Organisasjonsnr E-post udi udi.no Hausmannsgate 21 Postboks 8108 Dep Oslo

2 Hørin sbrevets ka ittel 3 - Krav om arbeids - o o holdstillatelse Kravet om arbeidstillatelse er for det første inntatt som en særlig presisering i utlendingsforskriften 6 (nytt) annet ledd. Dernest er det foreslått å plassere selve hjemmelen for å gi arbeidstillatelse i utlendingsforskriften 4a annet ledd (ny) bokstav g. 6 for øvrig er av generell karakter. Direktoratet bemerker at en særlig presisering av krav om arbeidstillatelse for en relativt snever gruppe som dette, kan synes å bryte med forskriftens struktur. På den annen side er dette en nyttig presisering fordi den i noen grad klargjør hva som ligger i begrepet "innenriksfart". Dersom man velger å ha en slik presisering bør imidlertid 6 annet ledd og 4a annet ledd bokstav g benytte samme ordlyd. Nå benyttes henholdsvis begrepene "utlendinger som arbeider om bord på skip" og "mannskap om bord på skip". Kravet om oppholdstillatelse for EØS-borgere er på samme måte foreslått tatt inn som en særskilt presisering i utlendingsforskriften 172 tredje ledd. Det samme hensynet som nevnt i forhold til nytt annet ledd i 6 gjør seg også gjeldende her. Departementet fremhever i høringsbrevet at presiseringen i 6 (nytt) annet ledd tar sikte på å klargjøre hvilke situasjoner som skal dekkes av begrepet innenriksfart. Av siste avsnitt i punkt 3.3 fremgår det at departementet forutsetter at kravet om arbeidstillatelse ikke skal gjelde situasjoner der skip bare leverer varer eller bare henter varer i flere norske havner før det igjen går ut av Norge. Dette synes å innebære at skip som kombinerer det å hente og det å levere i flere norske havner, faller innenfor kravet om arbeidstillatelse. Eksempel på sistnevnte situasjon: utenlandsk skip seiler fra Storbritannia til Ålesund og leverer appelsiner der. I tillegg henter skipet singel i Ålesund og seiler til Bergen. I Bergen leveres flere appelsiner. I tillegg henter skipet mer singel i Bergen og seiler deretter tilbake til England. Det kan innvendes at dette synes å være en for snever og ufleksibel regel. Ut fra formålet med reguleringen burde det være tilstrekkelig å kreve arbeidstillatelse dersom skipet rutinemessi frakter gods eller passasjerer mellom norske havner. I høringsbrevets punkt 3.4 kommenteres forholdet til. EØS-avtalen særlig. Forslaget innebærer at det ikke skal gjelde krav om arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk på utenlandske skip som er registrert i EØS-land. Direktoratet har ingen kommentarer til dette. Selv om dette gjelder en relativt liten gruppe, kan det likevel være grunn til å vurdere om det kan iverksettes andre tiltak for å sikre gruppens lønns- og arbeidsvilkår. Videre vil direktoratet påpeke det at den foreslåtte unntaksbestemmelsen, jf 8 (nytt) annet ledd er formulert på en måte som ikke bidrar til å klargjøre rettstilstanden på akkurat overnevnte område. Det vises særlig til at det er nødvendig med tolkning av internasjonale avtaler for å fastslå om det gjelder unntak eller ikke. Direktoratet ser at dette er vanskelig å fremstille på en klar måte i forskriften. Hørin sbrevets ka ittel 4 - n tt h'emmels runnla bord å utenlandske o norske ski for arbeidstillatelser til utlendin er om Forslaget til hjemmel for arbeidstillatelse i 4a annet ledd bokstav g sidestiller utlendinger om bord på utenlandske skip med utlendinger om bord på norske skip. Forslaget innebærer ikke noe krav til utlendingens kompetanse. Dette innebærer en utvidelse av retten til arbeidstillatelse i forhold til det som i dag gjelder for sjøfolk om bord på norskre istrerte skip i innenriksfart, slik at Side 2 av 5

3 også ufa lærte far rett til arbeidstillatelse i inntil 2 år. Direktoratet har ingen prinsipielle motforestillinger mot en slik utvidelse. Forslaget legger opp til at det kan gis tillatelse for nye toårsperioder etter en karantenetid (det vil si opphold utenfor riket) på et år. Direktoratet har ingen innvendinger mot denne løsningen. Direktoratet peker likevel på at det i praksis kan oppstå tilfeller der det etableres en relativ nær tilknytning til Norge for mannskap på utenlandske skip som utelukkende trafikkerer norske havner. Den faglærte arbeidstakeren kan fa permanent opphold ved å søke tillatelse etter faglærtbestemmelsen. Det kan imidlertid oppleves som urimelig å avskjære fortsatt opphold ut over to års perioden for den ufaglærte arbeidstakeren, både i forhold til utlendingen som etablerer seg i Norge i løpet av toårsperioden og overfor arbeidsgiver som fortsatt har behov for denne typen arbeidskraft. Etter bestemmelsen om ufaglært arbeidskraft i fiskeindustrien, jf forskriften 4a annet ledd bokstav f, skal det foretas en arbeidsmarkedsvurdering fra NAV før tillatelse gis. Dette skal ikke gjøres i henhold til den foreslåtte bestemmelsen om sjøfolk. Bestemmelsen for fiskeindustrien gir således sterkere uttrykk for at arbeidsbehovet bare er midlertidig, mens det for de utenlandske sjøfolkene må gis tillatelse selv om arbeidsledigheten for norske eller europeiske sjøfolk skulle bli høy. Forslaget innebærer videre at utlendingsforskriften j2 kommer til anvendelse i sin helhet. Direktoratet mener det bør klargjøres i det videre arbeidet hva som i praksis ligger i at kapteinen "må stå ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene i henhold til loven og forskriften" og om dette dekker noe ut over det å innestå for arbeidstilbudet og lønns- og arbeidsvilkår. Det legges opp til at det er kapteinen som på vegne av rederiet skal opptre som ansvarlig arbeidsgiver, jf. kravet i 2 første ledd punkt 1. Direktoratet mener at dette er en praktisk løsning, ettersom utenlandske rederiet ofte vil være mer utilgjengelig for utlendingsmyndighetene. Spørsmålet om dette er innenfor rammene for hva rederiet kan pålegge kapteinen av ansvar i henhold til sjølovens regler, overlates til andre instanser å vurdere. Direktoratet bemerker at det i utgangspunktet ikke er kapteinen som fastsetter mannskapets lønnsforhold, men at han nå vil kunne sanksjoneres på denne bakgrunn. Videre foreslås det at arbeidstillatelse skal knyttes til bestemt arbeid og bestemt arbeidssted. Direktoratet slutter seg til dette forslaget, som er i tråd med hovedreglene for arbeidstillatelser. Når det gjelder oppholdstillatelse til utlendinger som er omfattet av EØS-avtalen/EFTAkonvensjonen, vil oppholdstillatelse vurderes i henhold til utlendingsforskriften 174 og 175. Direktoratet minner om at 175 første ledd ikke bokstavtolkes etter ordlyden, men praktiseres i tråd med EØS-retten (slik at det ikke stilles krav til minimum halv stilling og at det heller ikke ses hen til lønnsnivå), jf fotnote 1 i høringsbrevet. Horin sbrevets ka ittel 5 - ad an til å søke fra riket/vedtakskom etanse Departementet foreslår at denne gruppen (både faglærte og ufaglærte) skal få adgang til å søke fra riket. Direktoratet mener at dette er en hensiktsmessig løsning. Side 3 av 5

4 Det gjøres oppmerksom på at søkere etter tredjelandsregelverket ikke kan arbeide før tillatelse er innvilget og effektuert. Det kan dermed oppstå tilfelle hvor nylig ankomne skip ikke lovlig kan driftes i det mannskapet står uten arbeidstillatelse. Enkelte politidistrikt har også relativ lang saksbehandlingstid på foreløpig tillatelse, jf 14. For EØS-borgere som ikke omfattes av overgangsordningene vil dette stille seg annerledes. Når det gjelder borgere omfattet av overgangsordningene er direktoratet kjent med forenklingstiltak ved rekruttering av faglært arbeidskraft (deres ref ). Ett av de foreslåtte forenklingstiltak ved slik rekruttering er å endre overgangsreglene slik at start av arbeid kan skje allerede etter innlevering av fullstendig søknad om arbeidstillatelse. Det bør videre avklares om kapteinen kan fremme søknad for arbeidstakeren, jf 11 fjerde ledd. Imidlertid vil kapteinen ikke være i riket før mannskapet om skipet kommer seilende inn i farvannet. Videre foreslås det at politiet skal tildeles vedtaksmyndighet i henhold til utlendingsforskriften 13. Direktoratet anser dette som hensiktsmessig da det kan bidra til reduserte saksbehandlingstider idet politiet selv kan innvilge uproblematiske saker. Faglærte sjøfolk kunne fa tillatelse etter faglærtbestemmelsen i forskriften 3 annet ledd bokstav a og dermed i visse tilfelle ha rett på bosettingstillatelse etter 3 år. Direktoratet har i utgangspunktet fast praksis for å gi tillatelse etter den bestemmelsen som gir utlendingen best rettigheter. Denne type tillatelse kan ikke innvilges av politiet, men de kan gi en foreløpig tillatelse etter anmodning, jfforskriften 14. Siden det er foreslått at både de faglærte og de ufaglærte sjøfolkene kan søke fra riket kan det oppstå situasjoner der utlendingen må velge mellom rask saksbehandling etter 4a hos politiet eller å sende saken over til direktoratet for trolig lengre saksbehandlingstid, men også til vurdering av en tillatelse som gir bedre rettigheter når den først er innvilget. Det vil være viktig å gi god informasjon om denne valgmuligheten, slik at utlendingen selv kan velge hva som gir størst utbytte for vedkommende. Det kan tenkes tilfeller her der søkeren og arbeidsgiveren som har fullmakt for å søke på vegne av utlendingen ikke har sammenfallende interesser, og dermed at den faglærte utlendingen først blir oppmerksom på forskjellene i hjemmelsgrunnlaget etter 2 års opphold i riket. HØrin sbrevets ka ittel 6 - kontroll/tils n I utgangspunktet er det kun en kontroll av søknadspapir som foretas når politiet og direktoratet fatter vedtak. I praksis har andre typer kontroller vist seg mer effektive for å avdekke sosial dumping, som for eksempel arbeidstilsynets kontrollmuligheter. Imidlertid kan politi og utlendingsdirektorat ved mistanke i fornyelsesomgangen, avsløre at lønnsforholdene ikke har vært tilfredsstillende. Direktoratet er enig med departementet om at meldeplikt etter utlendingsforskriften gir en viss oversikt og kontroll over mannskap på skip i norsk farvann. Utledningsloven 11 a hjemler en karantenebestemmelse overfor arbeidsgiver som grovt eller gjentatte ganger bryter utledningsregelverkets regler til vern om arbeidstakerens lønns- og arbeidsvilkår. Direktoratet kan i så tilfelle treffe vedtak om at det ikke skal innvilges arbeidstillatelse for å utføre arbeid hos vedkommende arbeidsgiver for en toårs periode. Direktoratet går her ut fra at det er rederiet og ikke kapteinen som skal sanksjoneres. I motsatt fall kan rederiet erstatte kapteinen med ny, og dermed unngå karantene. Direktoratet bemerker at Side 4 av 5

5 denne bestemmelsen ikke gjelder for EØS-borgere, og rederiet kan dermed lovlig ansette EØSborgere i karantenetiden. Hørin sbrevets ka ittel 7 - økonomiske o administrative konsekvenser Forslaget vil innebære økt saksmengde. Det er vanskelig å anslå omfang av økningen, da det er lite tallmateriale rundt denne gruppen utlendinger. Det må også avsettes noe ressurser til utarbeidelse av eventuelle rundskriv. Hørin sbrevets ka ittel 8 - forsla til forskriftsendrin er Det vises i det alt vesentlige til kommentarene over. Det bemerkes imidlertid at forslaget til unntaksbestemmelse i 8 tredje ledd bokstav i ikke er nærmere omtalt i høringsbrevet. Det fremgår av den foreslåtte ordlyden at det skal gjøres unntak for personell på utenlandske skip i utenriksfart. Forslaget om gjeninnføre kravet om arbeidstillatelse i 6 (nytt) annet ledd omhandler skip innenriksfart. Dessuten fastsetter utlendingsloven 49 siste ledd at loven ikke far anvendelse for norske skip i utenriksfart, og da er det vel heller ikke rimelig at den skal få anvendelse for utenlandske skip i utenriksfart. Det er derfor behov for å avklare hva som er bakgrunnen for forslaget i 8 tredje ledd bokstav i. Med hilsen Ida Børresen direktør Av elingsdirektør Side 5 av 5