Deres ref. Vår ref. Dato /JFR

Transkript

1 Deres ref. Vår ref. Dato /JFR Forslag til regelverk for å følge opp forslag i St.meld. nr.18 ( ) Arbeidsinnvandring og forslag til forskrifter til ny utlendingslovs kapittel 3 om arbeid og studier mv. I. Innledning For å følge opp forslag i arbeidsinnvandringsmeldinga legger Arbeids- og inkluderingsdepartementet fram forslag til endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), heretter kalt 2008-loven, og forslag til forskrifter til 2008-lovens kapitler 1, 2, 3, 6 og 7. Samtidig legger departementet fram øvrige forslag til forskrifter til 2008-lovens kapittel 3 om arbeid og studier mv. Disse forslagene tar sikte på å erstatte utlendingsforskriftens 2-5a til gjeldende utlendingslov (1988-loven). Departementet viser videre til høringsbrev av 21. august 2007 hvor det ble foreslått at det innføres en ordning med krav om arbeidstillatelse for sjøfolk som skal arbeide på skip som henter gods eller passasjerer i en norsk havn. Det er foreløpig ikke lagt fram forslag til gjennomføring i forskrift til loven. Den nye ordningen foreslås også gjennomført etter 2008-loven. Det krever lovendring og gjennomføring i forskrifter til lovens kapitler 1, 2, 3 og 7. Vi viser til gjennomgangen nedenfor under II, III, og IV og til vedlagte høringsnotat med forslag til forskrift til 2008-lovens kapittel 3. Denne forskriften vil inngå som kapittel 6 i utlendingsforskriften som skal dekke alle forskriftsbestemmelser til 2008-loven. Vi ber om uttalelse til forslagene i dette høringsbrevet og særskilt til forslagene til bestemmelser i kapittel 6 i utlendingsforskriften, jf. lovens kapittel 3 som er behandlet i det vedlagte høringsnotatet. De øvrige forslagene til forskrifter til lovens øvrige kapitler vil inngå i høringsbrev fra departementet som sendes ut i to omganger, henholdsvis medio februar og medio mars For øvrig viser vi til høringsbrev datert 19. januar 2009 med frist 2. mars 2009 om endringer i loven som følge av forslagene i arbeidsinnvandringsmeldinga, jf. punkt II nedenfor og endringer grunnet ordningen for sjøfolk, jf. punkt IV nedenfor. Frist for uttalelse settes til 24.april Vi ber om at uttalelsen også sendes i e-post til jfr@aid.dep.no II. Regelverk for gjennomføring av forslagene i arbeidsinnvandringsmeldinga I meldingas avsnitt 1.7 og avsnittene 12 og 15 er det gitt en nærmere beskrivelse av forslagene.

2 Arbeidsgiver økt ansvar og mulighet til å sette arbeidstaker i arbeid før oppholdstillatelse er gitt tidlig arbeidsstart: Forslaget i meldinga går ut på at arbeidsgivere som oppfyller visse kriterier som skal fastsettes i samråd med partene i arbeidslivet, skal kunne rekruttere utenlandsk arbeidskraft direkte og la arbeidstakerne starte i arbeidet før tillatelse foreligger. En slik saksgang skal gjelde for faglærte som defineres etter sin kompetanse og for spesialister som defineres på bakgrunn av lønn. I det følgende redegjør vi for ordningen på bakgrunn av foreløpige avklaringer. Aktuelle kriterier for arbeidsgivere og lønnsnivå har vært tatt opp med partene i arbeidslivet. Departementet foreslår nå at arbeidsgivere som tilfredsstiller kravene etter regelverket om offentlige anskaffelser, se lov 16. juli 1999 nr. 69, skal kunne bruke ordningen. Det dreier seg om følgende kriterier: attest for betalt merverdiavgift og skatt og egenerklæring for å overholde lovbestemte krav innen helse, miljø og sikkerhet. Lønnsnivå ved rekruttering uten vurdering av kompetanseforeslås satt til et lønnstilbud på minst kr pr år. Forslagene til gjennomføring i regelverket tar hensyn til aktuelle elementer som må reguleres selv om ikke alle detaljer ennå er på plass. Arbeidsgivere som er aktuelle for ordningen med tidlig arbeidsstart, defineres etter nærmere angitte kriterier, jf. ovenfor. Det legges ikke opp til særskilte godkjenningsordninger, men at det skjer en aksept av arbeidsgiver i forbindelse med den konkrete saken til behandling. Om en arbeidsgiver ikke aksepteres fordi vilkårene ikke er oppfylt, må den vanlige søknadsprosedyren benyttes hvor arbeidstakeren må ha fått oppholdstillatelse før arbeidets oppstart. Det foreslås at slike avgjørelser ikke skal kunne påklages blant annet fordi vanlig behandling av oppholdstillatelser er forutsatt å ta 4 uker når nytt regelverk og elektronisk saksbehandlingsverktøy er på plass. Arbeidsgivere som fyller vilkårene, kan søke om oppholdstillatelse for arbeidstakere som er faglærte og som defineres etter sin kompetanse, og for spesialister som defineres på bakgrunn av lønnstilbudet. Arbeidsgiveren kan søke uten at arbeidstakeren gir særskilt fullmakt. Det skal gis en foreløpig bekreftelse til arbeidsgiveren på at fullstendig utfylt søknad er innlevert. Denne foreløpige bekreftelsen innebærer også at arbeidsgiveren anses å fylle vilkårene for bruk av ordningen. Den foreløpige bekreftelsen registreres i utlendingsforvaltningens dataregister (DUF) mv., slik at en utenriksstasjon som skal utstede innreisevisum, ikke skal måtte foreta egne vurderinger. Innen syv dager etter innreise skal arbeidstakeren henvende seg til politiet for identitetskontroll og for å bekrefte søknaden om tillatelse som arbeidsgiveren har levert. Politiet utsteder da en bekreftelse til arbeidstakeren som gir grunnlag for å starte arbeidet uten at søknaden om tillatelse er behandlet. Arbeidstakere som ikke trenger visum, kan eventuelt selv sette fram søknad under forutsetning av at arbeidstilbudet er gitt av en arbeidsgiver som er omfattet av ordningen. Det åpnes for at Utlendingsdirektoratet gir retningslinjer for hva som anses for å være en fullstendig utfylt søknad. Politiets bekreftelse til arbeidstakeren vil være dokumentasjon på adgangen til å arbeide overfor skatteetaten/folkeregisteret. Bekreftelsen, som registreres i DUF, vil være grunnlag for at folkeregisteret skal kunne utstede D-nummer/fødselsnummer som er nødvendig for å kunne starte arbeidet, jf. at det for å få utbetalt lønn er nødvendig med skattekort, opprettelse av bankkonto mv. Ordningen med tidlig arbeidsstart forutsetter at arbeidstakeren er bundet til denne bestemte arbeidsgiveren inntil søknaden er ferdig behandlet. Først da vil det eventuelt være adgang til å

3 skifte arbeidsgiver. Det må gjøres unntak fra kravet om tillatelse for at arbeidstakeren kan starte arbeidet som foreslått. Hvis arbeidstakeren får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, vil arbeidsforholdet måtte avsluttes og søkeren forlate landet. Utgifter mv. i denne forbindelsen vil være et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgivere som bryter vilkårene, kan miste retten til å benytte ordningen (sanksjoner), og vil eventuelt kunne straffes etter 2008-lovens straffebestemmelser. Det vil være aktuelt å se på hvorvidt arbeidsgiver har utøvd sin kompetanse til å rekruttere arbeidskraften i tråd med forutsetningene. Med utgangspunkt i ordningen for faglærte mv. foreslås at bare de med formell kompetanse og realkompetanse skal kunne omfattes, mens de som faller inn under ordningen med skjerpede vilkår holdes utenfor. For spesialister somdefineres på bakgrunn av lønnstilbud foreslås blant annet at ordningen best kan gjennomføres ved at den lønn som tilbys settes til et pengebeløp og ikke naturalytelser eller omregnet verdien av naturalytelser. Både faglærte mv. som defineres etter kompetanse og spesialister som defineres på bakgrunn av lønnstilbudet, kan også søke oppholdstillatelse selv og vil kunne starte arbeidet før søknaden er behandlet dersom søknaden bygger på arbeidstilbud fra en arbeidsgiver som fyller kriteriene for ordningen med tidlig arbeidsstart. For ordens skyld nevnes at faglærte mv. også kan søke oppholdstillatelse selv om arbeidsgiveren ikke fyller kriteriene, men vil da måtte avvente søknadsbehandlingen før arbeidet kan starte opp. Lovhjemler for ordningen med tidlig arbeidsstart, jf. forslaget til lovens 23 nytt fjerde ledd og regler for sanksjoner ved misbruk av ordningen, jf. lovens 27 a, framgår av eget høringsbrev som nevnt innledningsvis. Vedlegget omtaler søkergrunnlag for arbeidsgivere og forskrift om misbruk av ordningen, samt søkergrunnlag for faglærte mv., spesialister og egen bestemmelse om lønnsfastsettelse. Ansatte i internasjonale selskaper: Forslaget i meldinga går ut på at ansatte i internasjonale selskaper skal gis anledning til å starte arbeidet før tillatelse foreligger. Forslaget om gjennomføring i regelverket bygger på at denne gruppen arbeidstakere vil fanges opp av de vanlige bestemmelsene for søkergrupper som faglærte mv., spesialister, utsendte arbeidstakere og praktikanter. Tilretteleggingen skjer med utgangspunkt i ansettelsesforholdet i det internasjonale selskapet. Det gis unntak fra kravet om tillatelse før arbeidet tar til og åpnes for å søke tillatelse etter innreise, samt bekreftelse når det foreligger fullstendig utfylt søknad som gir adgang til å starte arbeidet. For visumpliktige er det en forutsetning at arbeidsgiveren som fullmektig har søkt om tillatelse og det er utstedt en foreløpig bekreftelse, slik at denne vil være grunnlag for utstedelse av innreisevisum. Ordningen forutsettes å hvile på kriteriene internasjonalt selskap. Det legges opp til at UDI gir

4 nærmere retningslinjer om hva som skal anses som et slikt selskap. Det vil her være et poeng at det kan dokumenteres at det finnes en arbeidsgiver her i landet eller i utlandet og at selskapet har kontor i minst ett land ved siden av Norge. Medarbeidere som skal delta i bedriftsintern opplæring innenfor et internasjonalt selskap innenfor en tidsramme på tre måneder, foreslås unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Ordningen vil fange opp de som faller utenom de aktuelle søkergrunnlagene, i praksis de som faller utenfor praktikantbestemmelsen, fordi det er mer enn to år siden de avsluttet utdanningen. Vi viser til vedlegget for søkergrunnlag for ansatte i internasjonale selskaper enten disse er faglærte mv., spesialister, utsendte arbeidstakere eller praktikanter. Nyutdannede mv.: Forslaget i meldinga går ut på at utenlandske studenter i Norge skal kunne gis tillatelse til å søke arbeid etter endt utdanning hvis de har kompetanse som faglærte. Tillatelsen skal gis for seks måneder og også gi anledning til å jobbe som ufaglært for å fylle kravet til underhold. Ordningen skal også omfatte andre grupper som i dag gis oppholdstillatelse med adgang til deltid, slik som forskere, kulturformidlere mv. og som kan antas å ha kompetanse som faglært. Kompetanse som faglært mv. må dokumenteres som et av vilkårene for slik tillatelse til å søke arbeid. Forslaget om gjennomføring i regelverket omfatter et eget søkergrunnlag som gis i tilknytning til lovens 26 studier mv. ut fra begrunnelsen at det her ikke kreves et arbeidstilbud. Det er en forutsetning at kravet til underhold er oppfylt. Hvis utlendingen ikke har et konkret arbeidstilbud, vil det måtte legges fram dokumentasjon på at vedkommende har tilstrekkelige egne midler. Søkergrunnlaget for studenter omfatter de som har tatt utdanning her i landet og også andre grupper med kompetanse som faglært mv. Dette gjelder faglærte mv. som gis tillatelse for å ta tilleggsutdanning for eksempel for å få norsk autorisasjon eller for språkopplæring. Det foreslås ingen karensbestemmelse, jf. at det kan være aktuelt å få slik tillatelse flere ganger hvis studenten går tilbake til studiene og ønsker en ny runde etter å ha avlagt ytterligere eksamener. Dette søkergrunnlaget skal ikke gi rett til familiegjenforening med mindre søkeren allerede har fått det på det tidligere søkergrunnlaget som student. I så fall skal familien kunne være her også under søkerperioden. Vi viser til vedlegget for søkergrunnlag for nyutdannede mv. Ufaglært arbeidskraft: Forslaget i meldinga går ut på å innføre ufaglærte arbeidstakere som en egen generell gruppe som kan gis tillatelse etter retningslinjer fra departementet om hvilke næringer eller geografiske områder dette

5 skal gjelde for. Det foreslås videre at denne gruppen i første omgang skal omfatte russere fra Barentsregionen i de tre nordligste fylkene. Forslaget om gjennomføring i regelverket bygger på at et regelforslag skal synliggjøre russiske arbeidstakere, samtidig som det skal åpnes for at også andre ufaglærte kan fanges opp ved retningslinjer. Dette søkergrunnlaget skal ikke gi anledning til familiegjenforening. Vi viser til vedlegget for søkergrunnlag for ufaglært arbeidskraft mv. Russiske grensependlere: Forslaget i meldinga går ut på at det for grensependlere fra Russland også skal gis oppholdstillatelse for deltidsarbeid. Forslaget om gjennomføring i regelverket innebærer et eget søkergrunnlag som dekker slike arbeidstakere uavhengig av en vurdering av deres kompetanse. Det stilles ingen krav til pendlerrytme, men det forutsettes en stillingsbrøk på mindre enn 80 %. Det vises til at 2008-lovens 23 krever kvote eller individuell prøving. Det foreslås en ordning med individuell prøving slik som for ufaglært arbeidskraft. Det finnes ikke tallgrunnlag for fastsettelse av en kvote for grensependlere. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse selv ikke for dem som er faglærte. Begrunnelsen for dette er at arbeidstakeren må være bosatt i Russland, og det skal ikke gis en tillatelse som fører til permanent oppholdstillatelse for personer som ikke er bosatt i Norge. Vi viser til vedlegget for søkergrunnlag for russiske grensependlere. Arbeidssøkerperiode for faglærte mv.: Forslaget i meldinga går ut på å utvide dagens ordning med at arbeidssøkere på minst faglært nivå gis anledning til å søke arbeid i Norge i seks måneder. Dette innebærer en utvidelse fra tre måneder til seks måneder. Forslaget om gjennomføring i regelverket innebærer en kombinasjon av unntak fra kravet om oppholdstillatelse for dem som ikke trenger visum, mens de som trenger visum skal kunne gis en oppholdstillatelse av utenriksstasjonen. Begge kategorier vil omfattes av reglene for meldeplikt enten innenfor tre måneder, eventuelt innen 7 dager etter innreise. Ordningen omfatter et eget søkergrunnlag som gis i tilknytning til lovens 26 som gjelder studier mv. ut fra begrunnelsen at det her ikke kreves et arbeidstilbud. Det er en forutsetning at kravet til underhold er oppfylt. Det er videre en forutsetning at utenriksstasjonen treffer vedtak for den perioden utlendingen kan dokumentere midler for. For utenriksstasjonen, vil den foreslåtte ordningen ikke være mer belastende enn dagens arbeidssøkervisum. Hvis utlendingen er gitt tillatelse for mindre enn seks måneder, vil det ikke være anledning til å utvide perioden etter ankomst. En adgang til fornyelse vil innebære nye oppgaver på politiet. Det bør dessuten kunne legges til grunn at dokumentasjon på egne midler bør foreligge før innreisen, jf. at det ikke skal være anledning til å arbeide mens arbeidssøkingen pågår. Det er også forslag om en karenstid på ett år

6 før vedkommende kan søke ny slik periode. Tillatelsen gir ikke adgang til familiegjenforening før søkeren har et arbeidstilbud som faglært mv. Forslaget berører ikke dagens ordning med at arbeidstakere med arbeidstilbud kan søke fra Norge eller at arbeidstakere som har søkt tillatelse, kan reise inn og vente på vedtaket her i landet. Vi viser til vedlegget for søkergrunnlag for arbeidssøkere som er faglærte mv. og trenger visum. Heltidsarbeid for familier til studenter mv.: Forslaget i meldinga går ut på å gi familier til studenter adgang til å arbeide heltid selv om studenten bare gis anledning til deltid. Forslaget om gjennomføring i regelverket går ut på å bygge dette inn som en del av regelverket for familiemedlemmer, og at ordningen bare skal gjelde ektefeller og samboere. I tillegg til at dette gjøres for studentfamilier, forelås det også gjort gjeldende for andre grupper hvor referansepersonen har et annet formål enn arbeid med sitt opphold og finansierer dette med deltidsarbeid etter dagens regelverk. Generelt om adgangen til å søke fra Norge: Forslaget i meldinga går ut på å gi flere adgang til å søke fra Norge enn i dag. Dette fremmes som et særskilt tiltak i tillegg til det som følger av de øvrige forslagene om tidlig arbeidsstart for faglærte mv. og spesialister og ansatte i internasjonale selskaper. I tillegg til de forslagene som allerede er nevnt, videreføres ordninger i gjeldende regelverk for de med fagutdanning og spesielle kvalifikasjoner og sesongarbeidstakere. Tjenesteytere og selvstendig næringsdrivende som har kompetanse som faglært mv., vil falle inn under den generelle ordningen om at søkere som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner, kan søke fra Norge. Særlige regler for å lette søknadsprosedyren for familiemedlemmer til faglærte mv. og spesialister: Forslaget i meldinga understreker at det er viktig å legge til rette for at faglærte og spesialister kan få med seg familien til Norge så snart som mulig etter at tillatelse er gitt. Det understrekes videre at man i arbeidet med utforming av forskrifter til 2008-loven, vil se på muligheten for fleksible løsninger. Forslaget om gjennomføring i regelverket tar utgangspunkt i ordninger som er mulige å gjennomføre innenfor gjeldende regelverk, men som ikke gjennomføres i dag. Etter forskriften 106 tredje ledd, kan Utlendingsdirektoratet gi retningslinjer om utstedelse av D-visum til familiemedlemmer, slik at familiemedlemmet kan søke tillatelse etter innreise. Det legges til grunn at det i denne omgangen bare vil være aktuelt å gi slikt D-visum når referansepersonen har fått oppholdstillatelse. Et D-visum vil da åpne for at familien kan søke om oppholdstillatelse etter ankomst, eventuelt reise inn og avvente søknadsbehandlingen.

7 Andre forenklinger når det gjelder saksbehandlingen, herunder personlig frammøte for utlendingsmyndigheten. Forslaget om personlig frammøte ble ikke tatt opp i meldinga, men kom opp under stortingsbehandlingen og retter seg direkte mot frammøte ved søknad om fornyelse. Etter en gjennomgang av problemstillingen mener departementet det er hensiktsmessig å se på personlig frammøte i de ulike stadiene av saken: frammøte ved første gangs søknad, under behandling av saken, ved utstedelse av tillatelsen og eventuelt i forbindelse med fornyelse. Forslaget om gjennomføring i regelverket tar utgangspunkt i behovet for å kontrollere søkerens identitet. Dette bør helst skje før det gis første gangs tillatelse, eventuelt før det utstedes bekreftelse som gir anledning til å arbeide før tillatelse foreligger. I tillegg foreslås at søkeren innkalles under behandlingen av saken hvis det er behov for dette. Denne løsningen innebærer at det som hovedregel ikke skal kreves frammøte ved søknad om fornyelse. Dette er heller ikke tilfellet i dag. Forslaget innebærer at det er politiet som etter ankomst foretar kontrollen uavhengig av det som har skjedd på utenriksstasjonen. Forslaget innebærer også at dagens ordning med personlig fremmøte for anmerking av tillatelse i reisedokument faller bort, jf. det pågående arbeidet med utarbeidelse av de såkalte Schengen-kortene og en sammenlikning med norske pass som nå kan sendes i posten. Forslaget innebærer videre at det rutinemessig bare blir en kontroll etter innreise, jf. at lovens 83 åpner for at utlendingen kan innkalles hvis det er behov for det. Neste kontroll av identitet vil kreves ved søknad om permanent oppholdstillatelse. III. Forskrifter til 2008-lovens kapittel 3 som erstatter forskriften til lovens 2-5a 2008-lovens kapittel 3 gir grunnlag for en oppdeling av forskriftens bestemmelser som er noe annerledes enn i dag. Derfor har det vært naturlig å regulere søkergrunnlagene på en ny og mer tilgjengelig måte enn dagens ordning. Det er utarbeidet forslag til bestemmelser som tar utgangspunkt i 1988-lovens 5 annet ledd og utlendingsforskriftens 2-5a som inneholder reglene for søkergruppene og som skal ligge til grunn for ny forskrift. Forslagene under pkt II fra arbeidsinnvandringsmeldinga er også lagt inn i forslaget til forskrift til 2008-lovens kapittel 3. I tillegg til de bestemmelsene som direkte gjelder søkergruppene, fremmes også forslag til mer eller mindre generelle bestemmelser som gjelder for to eller flere av søkergruppene. Det dreier seg om supplerende bestemmelser for arbeidstakere om hvem som kan være arbeidsgiver og dennes ansvar, herunder for arbeidstilbudet, lønnsvilkår, arbeidsledighet og tilbakekall, ev. adgang til å oppholde seg i Norge i en arbeidssøkerperiode og regler for arbeidsmarkedsmessig prøving, samt ulike typer kvoter. Det gjelder videre bestemmelser som supplerer reglene for tjenesteytere om hvem som kan være oppdragsgiver og dennes ansvar og regler om tilbakekall. Det dreier seg videre om supplerende bestemmelser ved tillatelse til studier mv. hvor en felles bestemmelse gir regler om krav til alder, om formålet for tillatelsen og begrensninger i adgangen til å ta arbeid og også regler for deltidsarbeid uten konkret arbeidstilbud.

8 For øvrig viser vi til vedlegget. IV. Særskilt om forslag til regler for sjømenn på utenlandske skip, jf. forskrift til 1988-lovens 8 annet ledd og forslag til omlegging Det foreslås at utenlandske sjøfolk må ha arbeidstillatelse for å arbeide på utenlandske skip i norsk innenriks fart, se forskrift til 1988-lovens 8 annet ledd, hvor utenlandske sjøfolk på utenlandsregistrerte skip som frakter gods og passasjerer mellom norske havner, er unntatt fra kravet om tillatelse. Departementet har tidligere sendt på høring ett forslag om å gjennomføre en tilsvarende ordning i gjeldende regelverk. Under etterarbeidet med den høringen er det oppstått tolkingstvil om hvorvidt utenlandske skip i virksomhet på norsk kontinentalsokkel er omfattet av regelen. På grunn av denne tvilen ber departementet om synspunkter på om disse skipene skal være omfattet av regelen. Å ta opp forslaget i dette regelverket innebærer blant annet et søkergrunnlag i forskrift til 2008-lovens 23. Kravet om tillatelse skal gjelde når de nevnte skipene som driver virksomhet av et visst omfang er i norsk territorialfarvann. Det gjøres unntak for sjøfolk om bord på cruiseskip og skip registrert i skipsregister i EØS-land. Bestemmelsen har som formål å motvirke at skip med lav standard når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår får adgang til å drive innriksfart i norske farvann. Oppholdstillatelsen vil gjelde arbeid om bord på skipet og i forbindelse med skipsanløp. Det skal ikke foretas vurdering av mannskapets kompetanse. Slike tillatelser er ikke tidsbegrensede, jf. at det legges opp til at tillatelsen fornyes etter skipets og rederiets behov. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det foreslås at UDI gir retningslinjer om kravet om norsk arbeidsgiver. På nærmere betingelser skal kapteinen anses for å representere rederiet. Det vil være adgang til å starte arbeidet før søknaden er behandlet på grunnlag av bekreftelse om innlevering av fullstendig utfylt søknad. Etter lovens 23 første ledd bokstav c er det et krav om arbeidsmarkedsmessig vurdering. Det er ikke aktuelt å innføre en individuell arbeidskraftmessig vurdering for ufaglært arbeidskraft, og det foreligger ingen mulighet for en egen kvote for denne søkergruppen. Det skal heller ikke foretas en vurdering av kompetanse. De som eventuelt ville falt inn under ordningen for faglærte mv., skal gis etter særbestemmelsen for sjøfolk. Det er derfor foreslått en endring av lovens 23 første ledd bokstav c ved at det gjøres unntak for denne søkergruppen, se eget høringsbrev som nevnt innledningsvis. Vi viser til vedlegget for søkergrunnlag mv. I tillegg til det vedlagte høringsnotatet om forslag til bestemmelser i utlendingsforskriften kapittel 6, vedlegges forslag til forskriftsbestemmelser, en oversikt over kapitlene i utlendingsforskriften og bestemmelsene i kapittel 6, samt en liste over høringsinstansene Med hilsen Rune Solberg (e.f.) ekspedisjonssjef Henriette Munkebye avdelingsdirektør