Høring - forslag til kapittel 13 i ny utlendingslov med bestemmelser for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen

Transkript

1 JUSTISDEPARTEMENTET POLITIET POLITIDIREKTORATET Det konge lige justis- og po litidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO 2 2 JAN 2008 SAKSNR.: tt AVD/KONTBEH: DOK.NR.J ARKIVKODE 3 n d Deres referanse Vår referanse Dato / Høring - forslag til kapittel 13 i ny utlendingslov med bestemmelser for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen 1. Innledning Vi viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsbrev av om ovennevnte, oversendt Politidirektoratet ved Justisdepartementets ekspedisjon av Høringsfristen er etter avtale med seniorrådgiver Ole Johan Heir utsatt til Politidirektoratet har forelagt høringen for utvalgte politidistrikt. Vi har mottatt svar fra Oslo, Troms, Vestfold, Rogaland og Romerike politidistrikt, hvorav sistnevnte uttaler at distriktet ikke har kommentarer til høringen. Høringssvarene fra underliggende instanser er i noen sammenhenger innarbeidet i direktoratets uttalelse. I andre sammenhenger er det henvist direkte til disse. Svaret fra underliggende instanser følger vedlagt i kopi. Bakgrunnen for forslaget er gjennomføringen av direktiv 2004/38/EF om EØS-borgere og deres familiemedlemmers rett til å beveges seg og oppholde seg fritt på medlemsstatenes område i norsk rett. Direktivet klargjør gjeldende rett ved å samle gjeldende EØS-rett på området og kodifiserer gjeldende EØS-rett på bakgrunn av praksis fra EF-domstolen. I tillegg innebærer direktivet enkelte materielle endringer og administrative forenklinger. Dagens system med oppholdstillatelser for EØS-borgere bortfaller, mens det åpnes for en registreringsordning overfor denne gruppen. Det innføres permanent oppholdsrett for EØS-borgere og deres familiemedlemmer og selvstendige rettigheter for familiemedlemmene, uavhengig av statsborgerskap. Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår lovhjemler både for retten til opphold, administrative ordninger i tilknytning til retten til opphold og for oppfølging av våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen. Endringsforslaget innebærer at dagens system med oppholdstillatelser erstattes med en registreringsordning. Departementet foreslår å legge ansvaret for registreringsordningen til politiet. Politidirektoratet Post: Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Besøk: Hammersborggata 12 Tlf: Faks: Org. nr.: mva E-post: politidirektoratet@politiet.no Bankgiro:

2 2 Spørsmålet om en persons identitet er helt grunnleggende i behandling av utlendingssaker, straffesaker og øvrige politioppgaver, jf også vår høringsuttalelse til Utlendingsdirektoratet av om utkast til nytt rundskriv om registrering, vurdering og endring av identitetsopplysninger. Høringen berører således viktige problemstillinger knyttet til politiets oppgaveutførelse og den generelle sikkerheten i samfunnet og hensynet til en god ressursutnyttelse og saksflyt på utlendingsfeltet. For så vidt gjelder innholdet i de enkelte bestemmelsene om rett til opphold, viser vi i sin helhet til uttalelsen fra Oslo olitidistrikt, som vi finner å kunne slutte oss til. Vi vil nedenfor under punkt 2 knytte enkelte kommentarer til departementets forslag til administrative bestemmelser. Videre vil vi komme med en del faktaopplysninger basert på politiets erfaring med disse sakstypene. 2. Kapitt el 9 Adminis tr ative bestemmelser 2.1 Generelt I henhold til direktiv 2004/38/EF, er det ikke lenger adgang til å pålegge EØS/EFTAborgere å søke oppholdsti llatelse, og denne ordningen skal derfor avvikles. Plikten til å søke tillatelse for opphold ut over tre måneder, erstattes av en oppholdsre tt dersom betingelsene er tilstede. Direktivet åpner derimot for at de land som ønsker det, kan innføre en regis treringsplikt for EØS- borgere ved opphold ut over tre måneder, og utstedelse av oppholdskort for fami liemedlemmer som er tredjelandsborgere ved opphold ut over tre måneder. Denne adgangen gis i stedet for dagens ordning med oppholdsti llatelser. Videre åpner direktivet for at alle personer som omfa ttes av direktivet kan pålegges meldeplikt. Ordningen med oppholdskort for familiemedlemmer er ob ligatorisk, mens regis treringsordningen og meldeplikten er valgfri for medlemsstatene. I forbindelse med registreringen skal det utstedes et registreringsbevis som bekrefter oppholdsretten. Fristen for eventuell registrering er tre måneder fra innreisedato og det skal straks utstedes registreringsbevis. Dersom registreringsplikten misligholdes, kan det ilegges sanksjoner som for eksempel avgift eller økt behandlingsgebyr. Det er et sentralt mål med direktivet å forenkle de administrative formalitetene knyttet til innreise og opphold i medlemsstatene, og det er således uttømmende regulert hvilke krav til dokumentasjon et medlemsland kan oppstille for registrering og utstedelse av oppholdskort. 2.2 Meldep likt Gjeldende regler om opphold inntil tre måneder uten registrering videreføres, jf utkastets 111, 1. ledd. Det samme gjelder ordningen hvor arbeidssøkende kan oppholde seg i landet i inntil seks måneder uten registrering, jf 111, 3. ledd. Nytt er at Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår en forskriftshjemmel for å innføre meldeplikt etter tre måneder for arbeidssøkende, jf 4. ledd. Det fremgår av høringsnotatet side 55 at det må vurderes nærmere hvilken myndighet som skal få ansvaret for å mo tta en melding, men at det kan synes hensiktsmessig å legge ansvaret til den myndigheten som får det ordinære regis treringsansvaret. Vi viser her til det som fremkommer nedenfor under punkt 2.3. Vi viser for øvrig til vår høringsu ttalelse

3 til kommunal- og regionaldepartementet om forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften i forbindelse med EØS-utvidelsen, hvor vi gikk inn for at en evt. meldeplikt etter utlendingsloven 556 a skulle administreres av NAV. En slik meldeplikt må videre vurderes nærmere i forhold til andre registreringsordninger lovverket for å unngå dobbeltregistrering. i 2.3 Registreringsordning for EØS-borgere Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å innføre en registreringsordning, jf utkastets 117. Når EØS-borgeren fremviser dokumentasjon som nevnt i loven, skal registreringsbevis straks utstedes. Som dokumentasjon på identitet kan kreves gyldig identitetskort eller pass. Registreringen vil anses som et bevis for den oppholdsretten som følger av EØS-avtalens og EFTA-konvensjonens regler. I tilfeller der myndighetene nekter registrering under henvisning til manglende oppholdsrett, vil det nødvendigvis følge et bortvisningsvedtak som kan påklages på vanlig måte. Bakgrunnen for forslaget om å innføre en registreringsordning er å sikre en oversikt over hvem som oppholder seg i landet. Som påpekt i høringsnotatet vil ordningen gi et bedre grunnlag for å dokumentere oppholdsretten, danne grunnlag for innmelding i folkeregisteret/utstedelse av personnummer og statistikk, samt tilrettelegge for kontroll av oppholdsretten. Det fremgår av høringsnotatet side 59, at politiet etter departementets oppfatning, ut fra både kompetansemessige grunner og fordi politiet har kontoret over hele landet, synes å være den aktuelle etaten for den praktiske administreringen av registreringsordningen. Politidirektoratet ser departementets argument om at politiets kompetanse når det gjelder verifisering av pass eller andre godkjente reisedokumenter for borgere av EØS/EFTA-land kan være et argument for å legge registreringsmyndigheten til politiet. Men argumentet om at politiets tilgjengelighet med lokale kontorer er et argument for at politiet bør være registreringsmyndighet, kan direktoratet ikke slutte seg til. Per i dag er det i hvert fall slik at Folkeregisteret er meget godt dekket med lokale kontorer over hele landet. For å unngå at EØS-borgere må henvende seg til flere offentlige instanser, vil det som påpekt i høringsnotatet eventuelt kreve automatisk overføring av data fra utlendingsforvaltningen til det sentrale folkeregisteret. I tillegg påpeker departementet at dette vil kreve utvikling av nødvendige registreringssystemer, herunder tilpasninger i Utlendingsdatabasen. Departementet foreslår at ansvarlig myndighet reguleres nærmere i forskrift, men ber om innspill fra høringsinstansene på dette spørsmålet i forbindelse med høringen. Politidistriktene som har avgitt uttalelse er delt i synet på hvem som bør være ansvarlig myndighet. Troms o Ro aland olitidistrikt støtter Arbeids- og inkluderingsdepartementets forlag, mens Vestfold o Oslo olitidistrikt mener at ansvaret for ordningen bør legges til Folkeregisteret. Troms olitidistrikt uttaler at "Politiets kompetanse knyttet til vurderingen av identifzka jonsp pirer samt kunnskap og finternajaval etterretning rundt idtyverier mv, talerfor dette kontra at ordningen legges til Folkeregisteret." Også Ro aland olitidistrikt er opptatt av å se utlendingsfeltet i sammenheng med politiets øvrige oppgaver og viser blant annet til at det i St. meld nr 42 ( ) Politiets rolle og

4 oppgaver punkt side 79 fremkommer at: "[...] politiet i tilknytning til sine kjerneoppgaver har betydelig og viktig kontakt med de mange asylmottak og andre utlendingsmi jøer. Politiet utgjør en viktig instans i bestrebelsene på å forebygge at utlendingerpå uriktig grunnlag tar opphold i riket". Politidistriktet begrunner videre sitt syn med at: 'En evt misligholdt registrering kan være en indika jon på at vedkommende ikke har oppholdsrett og at bortvisning må vurderes. Politiet vil også kunne fange opp og vurdere om hensynet til offentlig orden og sikkerhetgjør bortvisning eller utvisning aktuelt, jf høringsforslagetpkt side 58, siste avsnitt. Det er en trend som har blitt mer og mer utbredt, at utenlandske statsborgere fremstår med falsk identitet og falske reisedokument/identfka jon. Generelt er det også et stort både politi- og sikkerhetsmessig problem at det oppholder seg personer ulovlig i riket under falske identiteter. Dersom en tredjelandsborger fremviser et falsk E U reisdokument/pass, vil vedkommende kunne oppnå helt andre rettigheter enn som tredjelandsborger. Dette kan igjen skape grobunn for kriminalitet, ved at det girgrunnlag for i enda større utstrekning for bl.a kriminelle organiserte grupper, å produsere falske EU/reisedokumenter. Dette er en problemstilling man allerede nå ser ved at det avsløres tredjelandsborgere med falske E UI EØS ID-dokumenter/pass. Dersom politiet frikobles som registreringsmyndighet er man redd man på sikt vil kunne gi grunnlag for mer og mer kriminalitet innenfor dette område. Ved at politiet er en del av utlendingsmyndigheten legges det til rettefor at det er fokus på at utlendingsforvaltningen er et viktig virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen." Politidirektoratet vil understreke at politiets primæroppgave på utlendingsfeltet i dag er kontroll av identitet og oppholdsgrunnlag. Det sentrale ved identitet er personens navn, fødselsdato og nasjonalitet. Dernest er det en rekke andre momenter som kan underbygge slike opplysninger. Utlendingsloven gir politiet anledning til å benytte ulike metoder for å avdekke korrekt identitet og iverksette negative vedtak, som for eksempel pågripelse, undersøkelse av bopel og beslag, jf. utlendingsloven 37 flg. Tvangsmidlene i utlendingsloven skiller ikke mellom om det foreligger et effektuerbart vedtak eller ikke. I tillegg har politiet mulighet til å foreta identitetsundersøkelser ved hjelp av alminnelige politimetoder som utlendingskontroll, etterretning og analyse. Direktivet gir nye grupper av personer rettigheter, samtidig som de administrative formalitetene forenkles i forhold til gjeldende rett. Det er grunn til å anta at slike forenklede formaliteter og en mer begrenset kontroll kan føre til at personer som ikke omfattes av bestemmelsene vil forsøke å komme til landet ved hjelp av falske eller forfalskede identitetspapirer fra EØS-land. Politiet har i dag ansvar for mottak og saksbehandling av ordinære søknader etter EØSregelverket og etter overgangsreglene. En del av denne saksbehandlingen er kontroll av identitet og dokumenter. Dette omfatter kontroll av at id-dokumentet stemmer overens med personen som fremviser det og dokumentkontroll av id-dokumentet med tanke på forfalskning. I tillegg utføres politimessig kontroll i forhold til kriminalitet som f.eks. menneskehandel og sikkerhet. Politiet har i denne kontrollen avdekket et antall falske eller forfalskede dokumenter og at søkeren ikke er statsborger i et land som omfattes av EØS-regelverket. Vi har ingen samlet oversikt over antallet falske eller forfalskede dokumenter, men ut fra de signaler vi har fått er det et forholdsvis lite antall i forhold til det samlede antall behandlede søknader. Likevel

5 5 viser dette at politiets kontroll av EØS-søknader politiets kjerneoppgaver. avdekker forhold som kommer inn under Oslo olitidistrikt gir følgende situasjonsbeskrivelse: "Oslo politidistrikt har siden høsten 2006 jevnlig avdekket falske EØS pass ved Utlendingsavsnittets publikumsekspedi jon. Økning oppleves som dramatisk for oss. Det har vist seg at dette ofte enpersoner som tidligere har vært i Norge og har fått avslag asyl, eller er borgere fra randsoneland som ønsker lettvint tilgang til arbeidsmarkedet. Pga innreise og oppholdsreglene (kan være her inntil 3 md uten tillatelse) er det kun en brøkdel av de som oppholder seg i Norge som faktisk henvender seg til politiet for å søke om oppholdstillatelse. Det er åpenbart at det også er en del som opererer med falsk id, uten at de kontakter avsnittet. Det anpersoner bl.a. fra Balkan-land og det tidligere Sojet oppholder seg i Norge under falsk identitet med skinn av å være borger av et E U-land, har blitt et omseggripende fenomen. Påtalegruppen har de siste par årene sett en klart økende tendens at utenlandske borgere oppholder seg i Norge under falsk EØS identitet, og hvor mange av dem har blitt registrert med EØS-arbeidstillatelse. Våre operative erfarer at tiengeligheten på falske dokumenter er nå stor og terskelen for å benytte disse er lav. Vår påtalegruppe fører oversikt over antall personer som blir fengslet i løpet av året. Den viser at 98 personer ble fremstilt for varetektsfengsling i Av disse ble 44 personer domfelt/straffet for å ha oppgitt og/eller operert under falsk EØS- identitet. Tallene gir ikke et uttømmende bilde av det totale antall saker, da en del av disse avgjøres uten at vedkommende blir varetektsfengslet. En stor andel av disse personene ble pågrepet i forbindelse med registrering hos politiet. Vår erfaring at det er mange risikofaktorer som knytter seg til bruk av falsk id. En ting er åfå opphold på uriktig grunnlag. Langt alvorligere er det at vi ganske ofte avslører ettersøkte som bruker falsk id. Hensynet til rikets sikkerhet kan også være i fare om identitet ikke blir kontrollert. " Det vil derfor være et behov for en politimessig kontroll i slike saker, noe som taler for at politiet skal ha ansvaret for registreringsordningen ble ca saker behandlet av politiet etter EØS-regelverket. Tallet for 2007 er ikke klart, men det vil være høyere enn for Prognosene tilsier at antallet saker vil øke de nærmeste årene. Det store antallet saker fører til at politiet bruker store ressurser på disse sakene inkludert identitets- og dokumentkontrollen. Kravet til service og effektivitet med en så stor saksmengde kan gå ut over kontrollnivået. Det er ikke dokumentert at det er et stort antall forfalskede dokumenter eller personer med falsk identitet som er avdekket. Det må derfor vurderes om ressursene kan benyttes mer effektivt på annenmåte i EØS-sakene eller på andre områder. Et alternativ kan være å innføre en mer målrettet politikontroll ved hjelp av kunnskapsbasert politiarbeid, dvs. samle informasjon, analysere denne og gjennomføre kontroll av de aktuelle personene. En måte å gjøre dette på er for eksempel hyppigere kontroll av utenlandske arbeidstakere på norske arbeidsplasser, og spesielt i "utsatte" bransjer som for eksempel restaurant, renhold og bygg/anlegg. Dette vil kreve mindre ressurser og samtidig være i tråd med politiets generelle arbeidsmetoder. Ved slike kompenserende tiltak er det viktig at politiet har god tilgang til nødvendige opplysninger om personer som blir registrert og at det er et formalisert samarbeid med instansen som får i oppgave å foreta registreringen. Oslo olitidistrikt uttaler i tråd med dette om ressursdisponeringen at: "Ved å legge registreringsordningen til en annen myndighet vil politiet kunne få frigitt midler som kan nyttes på annen måte i forhold til utlendingskontrollen. Det er ønskelig at ressursenefremdeles benyttespå utlendingsfeltet, men til dels på annen måte enn det politiet må gjøre i dag. Politiet er av den oppfatning at

6 6 frigjorte midler bør brukes til mer målrettet kontrollvirksomhet, blant annet mot falsk id og avdekking av proforma. Det er fra politiets side også ønskelig at proformasakene på EØS-området kan forfølges strafferettslig." olitidistrikt uttaler i samme retning at: "[..] Politiet bør bruke ressursene på operativ Vestfold kontrollvirksomhet i stedet, noe vi mener gir en langt bedre uttelling når detgjelder å motvirke/forhindre ulovlig opphold i riket." De nye registreringssakene vil ikke være enkeltsaksbehandling, men rene ekspedisjonssaker, hvor det overveidende flertallet antas å være kurante saker. Registreringsfunksjonen slik den er foreslå tt av departementet kan derfor etter Po litidirektoratets oppfatning ikke anses som en po litioppgave. Vi ser samtidig at et ansvar for registreringen vil kunne være inngangsporten til en mer grundig kontro ll fra po litiets side. Ut fra at det er tale om et stort antall saker, anslagsvis kanskje per år etter at overgangsordningene for borgere fra Polen, Litauen, etc forventes å bli opphevet i 2009, vil imidlertid volumet i seg selv medføre at po litiet ikke vil kunne foreta en rutinemessig id-kon troll i disse sakene ut over den sjekk av dokumenter som kan gjøres av den ansatte i skranken. I tillegg kommer at det i fremtiden med innføring av biometriske pass vil være vanske ligere å misbruke reisedokumenter fra EØS-området, slik at kontrollbehovet vil bli tilsvarende redusert. Oslo olitidistrikt uttaler at de "gjennomfører i dag passkontroll ved førstegangs søknad om oppholdstillatelse etter EØS regelverket. Søkerne må mote personlig og fremvise pass. I tillegg foretar politidistriktet en grundig jekk av oppholdsgrunnlaget det søkespå. Endringene medfører at det ikke lenger er snakk om noen søknadsprosedyrefor EØS- borgere. Det skal ikke lenger fattes enkeltvedtak om opphold. Det skal kun være en registrering, og registreringsbeviskal utstedes umiddelbart. For familiemedlemmer er det snakk om en søknadsprosedyrei form av søknad om et oppholdskort. Det er heller ikke her snakk om enkeltvedtak. Dersom opphold nektes, så fattes det et enkeltvedtak om bortvisning. Vi oppfatter departementets høringsbrev dit hen at myndighetenes kontroll skal begrenses og hensynet til friflyt av arbeidskraft er det sentrale. En kontroll anses i så måte som et hinder av en slik friflyt, noe vi anser som en betenkelig oppfatning. Vi mener at det er helt sentralt for norske myndigheter å vite hvem som er i landet og hvor de har sitt faste opphaldssted. En registrering er derfor ønskelig. Det er etter vårt syn ikkepolitiets oppgave å foreta denne registreringen. Dersom en registrering er ønskelig bør denne legges til en annen myndighet enn politiet. Høringsbrevet gir klart uttrykk for at noen kontroll av realitet i arbeidsforhold eller familieforhold ikke kan foretas rutinemessig Det skal være tilstrekkelig med en bekreftelse på arbeid for å bli registrert. Det fremstår far Oslo politidistrikt at registreringenåpenbart tilfalle utenfor politiets primæroppgaver. " I tillegg kommer at det datasystemet som i dag beny ttes i utlendingsforv altningen ikke er forberedt på en regis trering uten en tilknyttet sak. Det er lite hensiktsmessig å regis trere en sak for så å henlegge den bare for å få registrert en person. Po litidirektoratet mener ut fra ovenstående at Folkeregisteret er en mer riktig instans for å forestå registreringen. Vi viser til at etter forskrift om folkeregis trering 18 og 19 har Folkeregisteret en regis treringsp likt for personer som flytter fra utlandet til Norge, og at arbeidstakere må skaffe seg skattekort fra Likningskontoret, som ofte er samlokalisert med Folkeregisteret.

7 7 I tillegg kommer at Folkeregisteret har erfaring med verifisering av dokumenter gjennom bostedsregistreringen. Etter Politidirektoratets oppfatning vil Folkeregisterets ansatte kunne tilegne seg den nødvendige kunnskap for verifisering av id-dokumenter fra EØS-området. Oslo olitidistrikt uttaler seg slik: "Det står altså to hensyn mot hverandre: På den ene side ønsker vi å sl ppe EØS-sakene da vi kan få frigjort ressursene til annen saksbehandling og kontroll. På den annen side mener vi det er avgjørende at identiteten blir kontrollert nøye når man melder seg for registrering. Pr i dag er det lite tvil om at politiet er eneste offentlige myndighet som har kompetanse til å jekke identiteten godt-nok. Vår erfaring med folkeregistrene på dette området er dårlig. Politiet er også den instans pr i dag som naturlig bør ha ansvar for personidentfsering. En løsning vil kunne være at de ansatte vedfolkeregisteret gis god kompetanse til å jekke reisedokumenter. Samtidig som frigjorte ressurser i politiet brukes til økt kontroll på arbeidsplasser og generell territoriekontroll. Ideelt sett burde politiet ta seg av identitetskontrollen av denne gruppe søkere, samtidig som vedtaksmyndigheten ble flyttet tilbake til UDI og vi fikk ressurser nok til å klare å håndtere søkergruppen uten at detgår ut over andre søkergrupper." En annen mulighet vil være å registrere i arbeidstakerregisteret. Ifølge forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstagerregisteret av plikter arbeidsgiver å gi melding til registeret om alle arbeidsforhold som skal vare lenger enn 6 dager, og som antas ville overskride mer enn 3 timer per uke. Dersom Folkeregisteret blir pålagt registreringsansvaret, må det etableres rutiner som sikrer at Folkeregisteret kontakter politiet i tilfeller hvor det i forbindelse med dokumentkontrollen avdekkes eller oppstår mistanke om at en EØS-borger fremlegger et falskt ID-dokument (pass eller annet godkjent reisedokument). Det må videre utarbeides rutiner som sikrer en informasjonsutveskling mellom politiet og Folkeregisteret om utviklinger og trender vedrørende forfalskede EØS-dokumenter. Som påpekt av Vestfold olitidistrikt fremgår det ikke "hvordan registreringsbeviset, oppholdskort og oppholdsbevisene skal se ut, og om de blir elektroniske eller om de skal utstedes manuelt som i dag." 2.3 Oppholdskort for tredjelandsborgere Departementet foreslår en bestemmelse i loven som pålegger familiemedlemmer som er tredjelandsborgere å anskaffe seg et oppholdskort når oppholdet forventes å vare mer enn tre måneder. Ordningen med oppholdskort er som nevnt under punkt 2.1 obligatorisk for medlemsstatene. Utstedelse av oppholdskort er ikke et enkeltvedtak som kan påklages, men et eventuelt vedtak om bortvisning som følge av at oppholdskort ikke utstedes under henvisning til manglende oppholdsrett, kan påklages på vanlig måte. Det fremgår av høringsnotatet at politiet også synes å være den etat som har særlig kompetanse når det gjelder registrering og utstedelse av oppholdskort for EØS-borgernes familiemedlemmer dersom disse er tredjelandsborgere.

8 8 Politidirektoratet er av den oppfatning at det er større grunn til å legge ansvaret for utstedelse av oppholdskort til politiet. Vi viser til at politiet, som følge av kontrollen ved tredjelandsborgeres inn- og utreise av Schengen-området, og gjennom behandlingen av søknader om oppholdstillatelse/fornyet oppholdstillatelse og permanent oppholdstillatelse fra tredjelandsborgere, innehar en betydelig kompetanse på id-dokumenter fra tredjeland, og at kontrollbehovet her vil være større enn overfor statsborgere av EØS-land, som altså skal omfattes av registreringsordningen som nevnt over. Vi viser til at konkrete saker/ anmeldelser og generell erfaring tilsier at reisedokumenter fra enkelte land utenfor EU/EØS-området i større grad enn interne dokumenter er forfalskninger, look-aukes og "ekte" med uriktig navn. Det dreier seg dessuten om et forholdsvis beskjedent antall saker per år. Folkeregistrene vil av de samme årsaker ha begrensede muligheter for å opparbeide seg tilstrekkelig kompetanse på verifisering av pass eller andre godkjente reisedokumenter for borgere fra tredjeland. Oslo olitidistrikt påpeker videre at: "Proforma problematikken er åpenbar i forhold til det nye regelverket. Når det nå åpnes forpermanent oppholdstillatelse far familiemedlemmer, tror vi at det vil medføre en økning av proforma ekteskap med EØS-borgere i forhold til det vi ser i dag. Det vil nok være mer attraktivt å inngå preforma ekteskap med EØS-borger, da kontrollen som myndighetene rutinemessig kan gjennomføre er svært begrenset. Det er svært ressurskrevende å avdekke proforma ekteskap i forhold til EØS-regelverket, da det ikke er tilstrekkelig å avdekke at personene ikke bor sammen." Oslo olitidistrikt "mener det er helt uproblematisk at andre enn politietgir ut bekr ftelse på registrering og oppholdskort. Dette utstedespå bakgrunn avpass, men er ikke i seg selv et identitetsdokument. Det bør derfor ikke være mulig å utstede andre dokumenter som kan brukes som identitetsdokument på bakgrunn av oppholdskortet. Den praktiske betydningen for en tredjelandsborger er at dokumentet sammen medpasset medføter fri bevegelighetpå EØS-territoriet. Det bør etterpolitiets skjønn være en viss sikkerhet lagt inn i dokumentene. Det børforetas en registrering av dokumentene på lik linje med visumetiketter." 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeids- og inkluderingsdepartementet påpeker at gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil innebære visse økonomiske og administrative konsekvenser for utlendingsmyndighetene, særlig med hensyn til den forenkling av saksbehandlingen som direktivet innebærer. Vi har merket oss at departementet vil redegjøre nærmere for disse konsekvensene i forlaget om den praktiske gjennomføringen, som foreslås regulert i forskrift. På side 63 i høringsnotatet fremgår det at: "Dette gjelder særlig opphevelse av systemet med søknad og innvilgelse av oppholdstillatelser, og innføringen av en langt enklere og mindre tidkrevende registreringsordning".politidirektoratet vil bemerke at en registreringsordning, jf punkt 9.3 i høringsnotatet, i seg selv ikke vil representere administrative besparelser i betydelig grad. Vestfold olitidistrikt uttaler seg sammenfallene og påpeker at: "Så langt vi kan se må søker likevel møte og fremvise div dokumenter for åfå registreringsbevis og oppholdskort (3.landsborgere). Politiet må foreta en vurdering av dokumentene for utstedelse av registreringsbevis For familiemedlemmer som er 3.landsborgere foreslås krav om registrering i form av

9 9 søknad om oppholdskort hvor dokumenta jonskravet vil være mer likt det som gjelder i dag ved oppholdstillatelse. Vår konklusjon er at vi kun sl pperprosedyren 'politiet fatter vedtak'; og at alle andre rutinetrinn blir som i dag. Denne besparelsen vil være minimal og ikke "langt enklere og mindre tidkrevende" som det står i høringsnotatet." Dersom politiet blir ansvarlig myndighet for registreringsordningen, vil dette som nevnt kreve en endring i kapasitet og funksjonalitet i Utlendingsdatabasen. Videre vil en eventuell elektronisk overføring av opplysninger mellom politiet og Folkeregisteret kreve en datateknisk tilpasning og en tilstrekkelig klargjøring av hjemmelsgrunnlag. Dersom ansvaret for ordningen legges til Folkeregisteret, oppholdsgrunnlag i Folkeregisterets database. må det inntas en rubrikk om 4. Avslutning / konklusjon Politidirektoratet mener at politiets ressurser bør konsentreres om arbeid som har tydelige kalitetsforebyggende- og bekjempende mål, og at administrasjonen av registreringsordningen derfor, på grunnlag av tilegnet kompetanse på kontroll av IDdokumenter fra EØS-land, og påkrevde endringer i databasen, bør legges til Folkeregisteret. Det er imidlertid en forutsetning at Folkeregisteret kontakter politiet ved enhver mistanke om falske identitetsdokumenter, slik at politiet kan etterforske disse sakene, skaffe seg oversikt over falske dokumenter i omløp, og vurdere hvilke sanksjoner som skal iverksettes dersom det viser seg at vedkommende har fremlagt et falskt/forfalsket pass eller annet gyldig identitetsdokument Vi vil avslutningsvis understreke behovet for at fordeling av ressurser på utlendingsfeltet skjer etter en konsekvensanalyse av oppgavefordelingen mellom de ulike etatene og forventet ankomsttall innenfor de ulike søknadskategoriene. ed hilsen idar Re ass. politidirektør teipar Ta<l> seks onssjef Vedlegg: 4 Saksbehandler: Gunnvor Hovde Tlf: