Informasjon om atferdskonsultasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjon om atferdskonsultasjon"

Transkript

1 Informasjon om atferdskonsultasjon Gry Løberg MSc CABC

2 Informasjon om atferdskonsultasjon hos Manimal Manimal er en atferdsklinikk for selskapsdyr som ble etablert i Vi jobber for det meste med hund, men ser også katt, minigris og papegøyer. En atferdsonsultasjonen varer i ca. 1 ½ time. Under atferdskonsultasjonen vil vi gå gjennom hundens atferdshistorie, hvordan rutiner og vaner er hjemme hos dere og selve atferdproblemet eller atferdsproblemene. Gjennom informasjonen som samles inn vil vi forsøke å finne fram til bakenforliggende årsak til problemet og sette inn tiltak rettet mot årsak, vedlikeholdsfaktorer og hindre utvikling av atferdsproblemet.vi vil samtidig informere deg om selve atferdsproblemet. Det er viktig at hundeeier får en forståelse av selve problemet i tillegg til de tiltak som skal til for å endre atferden til hunden. Det vil bli gitt mye informasjon så det kan være lurt å ta med noe å notere på. Etter at atferdskonsultasjonen har funnet sted vil det skrives en rapport som inneholder en kort oppsummering av hundens atferdsproblem samt relevante hendelser. Du vil få noen aktuelle artikler samt en beskrivelse av de tiltakene vi har valgt å sette opp. En slik rapport kan være alt fra 10 til 50 sider. Målet med rapporten er at det skal være lettere å huske det vi har snakket om. Du vil lettere huske ting omkring din hunds atferdsproblem, samt de tiltakene vi har satt opp. En kopi av rapporten vil sendes til din veterinær. Pris: Atferdskonsultasjon inkludert rapport og videre veiledning pr telefon/mail kr 1650,- Oppfølginstime kr 650,- Atferdskonsultasjon, rapport og oppfølginstime kr 2100,- Kort evaluering av atferdsproblem 650,- Rehabiliteringstrening kr 650,- Veterinærunderøkelse kr 550,- ev blodprøver kommer i tillegg (for de som har time hos Hanna Klinkenberg). Solvikveien 12, 1363 Høvik Telefon epost: post@manimal.no Det er viktig at så mange som mulig i familien har anledning til å komme. Alle har noe informasjon å bidra med til å finne ut av problemet og det vil bli gitt en del informasjon som alle har nytte av å høre ev også kommentere og stille spørsmål til. Har du venner eller andre som har nyttig erfaring eller kjenner hunden godt kan den/de også være med på konsultasjonen. Hunden skal selvfølgelig være med. Har du flere hunder og en eller flere av de andre hundene er involvert i atferdsproblemet må den/de også være med og du må fylle ut et skjema for hver hund. Du trenger ikke fylle ut hele skjemaet for hver nye hund, kun det som gjelder den enkelte hund. Alle dyr som kommer på atferdskonsultasjon må ha ha med sykeshistoien fra sin veterinær. Hunden må ha gjennomført en veterinærundersøkelse i løpet av det siste året ev siden atferdsproblemet startet. En veterinærundersøkelse kan du også få hos oss om du bar bestilt time til Hanna Klinkenberg. Du finner mer informasjon om dette på de neste sidene. Vi vil gjerne at du fyller ut vedlagte intervjuskjema og tar det med til konsultasjonen sammen med sykehistorien til din hund og veterinærens vurdering av hundens helse.

3 Atferdskonsulentene Gry Løberg Gry er eier av Manimal og utdannet Høgskolekandidat i Husdyrfag og er Master of Science i Companion Animal Behaviour Counselling fra Universitetet i Southampton. Gry er oppvokst med hund i huset og har selv hatt 4 Border Collie og en Grosser Münsterländer. Hun har erfaring med gjeterhund og fuglehundtrening. Har ellers vært den glade eier av katt, sau, kanin, gjess, akvariefisk og hamster, og har drevet med ryttersport. Årsaken til at Gry fikk interesse for atferdsproblemer hos hunder var at hennes første hund utviklet flere atefrdsproblemer. Gjennom søken etter råd og veiledning snublet Gry over et seminar på Veterinrhøgskolen i 1998 med Dr Karen Overall. Her ble interessen for atferdsproblemer som fag vekket, og etter det bar det avgårde til England for mer skolering. Hanna Klinkenberg Hanna Klinkenberg ble ferdig utdannet veterinær fra Uppsala i Hun har siden dette jobbet i 3 år som veterinær ved en smådyrklinikk i Torsby, Sverige. Hanna har alltid hatt en stor interesse for atferd og atferdsproblemer hos dyr. Hun har jobbet deltid med atferdsproblemer hos selskapsdyr siden 2006 på Hønefoss dyrehospital. Hanna fullførte to ukeslange etterutdanningskurs i atferdsmedisin for veterinærer i 2004 og 2005 på European School for Veterinary Advanced Studies. Hun fullfører sin 3 årige videreutdanning på atferdproblem hos selskapsdyr på universitetet i Southamptom i februar Hun er styremedlem i Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr og hun har også deltatt på en rekke helgekurs om atferdsproblemer hos selskapsdyr de siste årene. Hanna har selv en gordonsetter og en norsk skogskatt.

4 Veibeskrivelse Manimal holder til i Solvikveien 12 på Høvik i et grått hus inntil E18. Fra Oslo Om du kommer kjørende E18 fra Oslo tar du av ved Ramstadsletta hvor det er en Esso Stasjon (avkjøringen etter Høvik). Her holder du til høre og så til venstre slik at du kjører paralellt med E18 sørover på en vei som heter Ramstadsletta. Etter noen få hundre meter ender veien i Solvikveien. Ta til venstre og vi holder til i et grått bygg på venstre hånd før motorveien. Fra Drammen Om du kommer på E18 sørfra tar du av første avkjøring etter Sandvika. Det står Blommenholm på skiltet. Ta til høyre i første rundkjøring og kryss neste rundkjøring. Følg veien paralellt med E18 ca 200 meter til du ser et skilt "Dyreklinikk" som peker til venstre. Følg pilens retning under motorveien og du finner oss i et grått hus til høyre, på nord-siden av motorveien. I krysset kvor dyreklinikk -skiltet står finner du også et bilfirma som heter Motorpool. Følg denne linken til kart hos gulesider

5 Hva er en atferdskonsultasjon? Mange hundeeiere lurer på hva en atferdkonsultasjon er. En atferdskonsultasjon er en samtale mellom hundens familie og atferdskonsulent. Gjennom konsultasjonen vil vi vurdere fortløpende om vi velgr å teste hundens atferd på noe vis. En enkel test kan f.eks være å se hvordan hunden reagerer på at en av familiemedlemmene forlater rommet, noen banker på døren, ulike former for håndtering eller vi kan gå ut å se hvordan hunden reagerer på ulike ting i utemiljø. I mange tilfeller ønsker vi ikke å teste atferden til hunden da det innbærer stor risiko for biting eller hundens velferd vil bli redusert. Vi trenger vanligvis ikke se atferdsproblemet for å forstå det og kunne stille riktig diagnose. Ved å kartlegge hundens atferdshistorie, miljøet den bor i og den bakgrunnen hunden har forsøker vi i størst mulig grad å finne frem til bakgrunnen for atferdsproblemet og vi setter opp et forslag med tiltak rettet mot dette. Etter atferdskonsultasjonen vil du få oversendt en rapport som er en oppsummering av det vi har snakket om samt treningsopplegget vi har satt opp. Det kan også være lurt at du tar med noe å notere på fordi det er masse informasjon som vil bli gitt. Veterinærsjekk Alle hunder må i forkant av atferdskonsultasjonen ha vært hos veterinær for sjekk slik at helseproblemer kan utelukkes som årsak før atferdsendrende tiltak settes inn. For deg som har bestil atferdskonsultasjon hos Hanna Klinkenberg kan du få veterinærunderøkelsen sammen med atferdskonsultasjonen. Veterinæren din må skrive en kort oppsummering om hva som er undersøkt og hva som ev. er funnet. Du må også huske å ta med sykehistorien til hunden, den får du også hos din veterinær. Hvorfor skal jeg til veterinæren først? Mange atferdsproblemer er relatert til helse, det er derfor i dyrets beste interesse at vi ev. utelukker sykdom eller smerte som årsak før vi setter i gang med atferdsendrende tiltak. Om vi setter inn atferdsmodifiserende tiltak på en syk hund, da vil tiltakene ha mindre effekt og vi har ikke gjort noe med bakenforliggende eller medvirkende årsak til problemet. Samtidig vil kontakt med veterinæren være viktig i noen tilfeller. Hvilke problemer kan vi hjelpe til med? Atferdsproblemer kan være så mangt. Manimal kan hjelpe til med problemer som frykt, angst, aggresjoner, separasjonsproblemer, mangel på kontroll m.m. Vil hunden min bli bra? En kan aldri garantere at en hund vil bli helt bra etter en atferdskonsultasjon. De ulike problemene vil ha ulike prognoser, noe som vil opplyses om. Samtidig kan arbeidet med behandlingen av enkelte individer være så omfattende at hundeeier kanskje velger å sette inn tiltak som vil unngå problemet i stedet for å behandle. I noen tilfeller vil hundeeier si at hunden er bra nok, selv om den ikke er helt kurert. Hvor mye arbeid er det å jobbe med atferden til min hund? Arbeidsmengden varierer fra tilfelle til tilfelle, men gjennomsnittlig vil det ta 1-2 mnd før en ser store resultater. Samtidig er dine mål også viktig, hvor bra skal hunden bli? Av og til vil det være med en en student eller en annen atferdskonsulent med som observatør. Dette fordi sertifiseringsordningen for atferdskonsulenter i Norge krever bl.a. praksis i observasjon hos andre. Alle konsultasjoner er konfidensielle og vi jobber etter APBC's Code of Practice og NAS's etiske retningslinjer.

6 Diagnostisering av problemer Hva forårsaker atferdsproblemer hos en hund? Atferdsproblemer kan skyldes enten medisinske eller psykiske problemer, eller begge deler. En kombinasjon av en grundig klinisk historie, en komplett fysisk undersøkelse og en rekke hensiktsmessige diagnostiske tester vil fastslå om det er underliggende medisinske forhold som er årsak til problemet. Selv om det kan være en enkel årsak til atferdsproblemet, er det ofte en kombinasjon av omgivelser og trening som påvirker hundens mentale og fysiske helse som igjen påvirker atferden. For eksempel, hunder som er redd for barn, kan bli mer tilbaketrukne, irriterende og aggressive når sykdommer som tannproblemer eller gikt gjør tilværelsen mer ukomfortabel, vond eller hindrer aktivitet. Hvis hunden får barnet til å trekke seg tilbake ved å være aggressiv, vil hundens erfaring gjøre at den mest sannsynlig vil vise truende atferd ved neste møte med et barn. Hvilke psykologiske årsaker kan føre til atferdsproblemer? Endringer i omgivelsene kan føre til atferdsproblemer. For eksempel, bytte hus, endring av rutiner, nye medlemmer i familien (baby, ny hund eller nytt kjæledyr). Det å miste et familiemedlem pga. dødsfall eller at noen flytter kan også få følger på atferden. Selvfølgelig vil påvirkningen fra slike endringer være forskjellig fra individ til individ og forholdet mellom omgivelsene og medisinske faktorer vil spille en rolle. For eksempel kan degenerative endringer sammen med alderdom føre til at hunden er mer sensitiv for slike endringer i omgivelsene og derfor være mer mottakelig for atferdsproblem. Erfaring har også betydning når det gjelder atferdsproblemer. Når et hunds atferd resulterer i ubehagelige konsekvenser som (for eksempel mangel på oppmerksomhet), vil sjansene for at dyret gjentar atferden minke. Dette er prosessen med straff. Hvis atferden medfører hyggelige konsekvenser som for eksempel tilgang på mat, oppmerksomhet eller klapp og kos, vil atferden øke. Dette er prosessen med forsterking. Begge disse prosessene kan oppstå uten viten og vilje. For eksempel når en hund raider bordet og finner noen fristende rester vil denne atferden bli oppfattet som en belønning og vil derfor mest sannsynelig gjentas. På samme måte er det når en valp møter en fremmed på gaten med å hoppe opp på han og den fremmede tråkke på foten til valpen. Da vil atferden med å hilse på en fremmed bli oppfattet som straff og avta, hvis ikke hensiktsmessig tiltak blir foretatt. Forsterking kan bli et problem siden forsterking opprettholder atferdsproblemer og det kan i mange tilfeller være vanskelig å avgjøre hvilken form for belønnende stimuli som gjelder for den spesifikke atferden. Hvilke tester kan bli gjort for å stadfeste en psykologisk årsak? God kjenneskap til dyret historie er et av de viktigste midlene for å fastslå årsaken til et atferdsproblem. Dette omfatter en grundig analyse av dyrets medisinske historie, tidligere atferd, inkludert alle former for trening, så vel som forholdene rundt selve problemet. Daglig samhandling med dyret og enhver form for endring i rutinene må utforskes. Ofte skjedde hendelsen som forårsaket atferdsendringene for lenge siden, det er derfor viktigere å se på årsaken til at hunden opprettholder atferden. Basert på atferden, dyrets alder, kjønn og helsestatus og resultatet av fysiske undersøkelser, vil veterinæren stadfeste om det er noen medisinske årsaker eller medvirkende faktorer som fører til atferdsproblemene. Diagnose basert kun på bakgrunn av psykososiale årsaker kan bare brukes når andre årsaker er blitt utelukket. Hvilke medisinske forhold kan bidra eller forsterke atferdsproblemer? Eksempel på medisinske forhold som kan bidra eller forsterke atferdsproblemer er bl.a. nedsatt hørsel, syn eller andre sansetap. Problem med andre organer som for eksempel lever og nyresykdommer, hormonelle sykdommer, sykdommer som påvirker nervesystemet, sykdommer som

7 påvirker urinveiene (infeksjon, svulster eller steiner). En hvilken som helst sykdom eller forhold som vil medføre smerter eller ubehag og forhold som påvirker dyrets mobilitet. a) Alle forhold som fører til en økning i smerter og ubehag kan bidra til økende irritabilitet, økende angst samt økende redsel for behandling eller å møte folk, som igjen kan resultere til mer aggressiv atferd. Hvis man lykkes med å fjerne det som skaper en trussel vil den aggressive atferden opphøre. Medisinske forhold som påvirker hørsel, anal sekkene, tenner og gommer, bein, hofter eller rygg er noen av de mest vanlige årsaker til smerter og ubehag. Hvis dyrets mobilitet er rammet, kan det bli så sint at det prøver å true og bite isteden for å flykte. Nedsatt mobilitet kan også påvirke avføring og urinering. b) Sansetap: Kjæledyr med nedsatt syn eller hørsel kan ha nedsatt mulighet til å utforske eller identifisere stimuli. De kan derfor begynne å respondere annerledes på kommandoer, lyder og signaler. Sansetap er mest vanlig blant eldre dyr. c) Sykdom i indre organer, som lever og nyrer, kan føre til mange atferdsendringer, primært skyldes dette giftstoff som samler seg i blodet. Organ problemer er mest vanlig hos eldre dyr. Alle former for medisinske problem som fører til økende urinering eller vansker med å urinere, som nyresykdommer, blærekatarr, blæresteiner eller nevrologiske skader kan føre til at hunden tisser inne. d) Sykdommer i hjernen og ryggmargen kan føre til en antall endringer i atferd og personlighet. Tilstander slik som for eksempel epilepsi, hjernesvulster, infeksjoner og endringer i immunforsvar kan direkte påvirke hundens eller kattens nervesystem og derfor også dyrets atferd. Det er også observert tilstander hos eldre dyr som minner om senilitet som følge av endringer i hjernen. e) Det endokrine system spiller også en viktig rolle mht atferd. Over eller underaktivitet i noen av organene som styrer hormonproduksjon kan føre til en rekke atferdsproblemer. Skjoldbruskkjertelen, binyrene, hypofysen, testikler og eggstokker kan alle få sykdommer eller svulstdannelse som øker eller svekker hormonproduksjonen. Problemer med hormonproduksjonen ser ut til å være mer vanlig med dyrets alder. f) Aldringsprosesser ser en i sammenheng med progressive og irreversible endringer i kroppens systemer. Selv om disse endringene ofte kan ses individuelt, er det sjeldent at et gammelt dyr bare er påvirket av en enkelt sykdom, men heller en varierende de mengde og grad av ulike lidelser og dysfunksjoner. Klinisk historie og fysisk undersøkelse Evalueringen starter med en klinisk gjennomgang av dyret gjennom en fysisk undersøkelse. Det kan i noen tilfeller være nødvendig med laboratorieundersøkelse. For en mer nøye gjennomgang kan f.eks. en nevrologisk undersøkelse eller test av sanseapparatet være greit. Medisinsk, kirurgisk, farmakologisk behandling eller at dyret settes på diett. Før en begynner med atferdstrening må alle medisinske problem ha blitt diagnostisert og behandlet. En endring i diett eller en prøveperiode med medisiner kan være en viktig del av kartleggingen av medisinske årsaker. Kirurgiske inngrep kan være nødvendig om det er snakk om svulster eller en har behov for kastrering.

8 Informasjon om hva veterinæren bør undersøke Det er viktig med en veterinærundersøkelse før atferdskonsultasjon, og spesielt viktig er det når dyret har: Atferdsendringer som påvirker personligheten, aggresjoner eller økende grad av irritabilitet. Atferdsproblemer relatert til urinering, spising, drikking eller avføring. Dermatologiske symptomer Alle dyr som skal til atferdskonsultasjon bør ha gjennomført disse testene: Grunnlegende nevrologisk undersøkelse Stor blodprøve som inkluderer: urea, kreatinin, total protein, albumin, gallesyrer, kolesterol, glukose, ammoniak, ALT, ALK, kalsium, natrium, kalium, T4 og TSH, og hematologi. Undersøkelse av urin som inkluderer: blod, protein, SG, ph, bilirubin, bakteriekultur (om hunden drikker mye ev tisser inne) og krystaller. Samarbeid med veterinær er veldig viktig for en helhetlig behandling av hunden. Samtidig har jeg som medlem i Association of Pet Behaviour Counsellors har jeg plikt til å kun ta imot hunder som har vært undersøkt før atferdskonsultasjon Før en atferdskonsultasjon bør hunden undersøkes av veterinær og ev. funn samt sykehistorien må tas med til atferdskonsultasjonen. Dette fordi en ser at sammenfall mellom en del sykdomer og smertetilstander, og atferdsproblemer. Det er også tilfeller hvor kronisk stress kan føre til svikt i immunforsvaret eller fordøyelsesproblemer. Derfor vil behandling av både medisinske problemer/smerte sammen med behandling av atferd være viktig å gjennomføre sammen for å få best mulig resultat. I andre tilfeller hender det også at atferdskonsulenten vil anbefale bruk av psykofarmakologiske medikamenter, dette må også skje i samarbeid med hundens veterinær. Veterinæren må skrive hva som er undersøkt og resultatet av prøvene som du må ha med til atferdskonsultasjonen.

9 Kontakt Manimal Solvikveien Høvik Tlf: Fax:

Atferdssenter for smådyr tilbyr. Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger

Atferdssenter for smådyr tilbyr. Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger Atferdssenter for smådyr tilbyr Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger Nå også: Utdanning Veterinær DipCABC, Southampton, 2007 masterprosjekt

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Nøtterøy Dyreklinikk. Kastrering katt

Nøtterøy Dyreklinikk. Kastrering katt Kastrering katt Kastrering av katter er viktig både for kattenes egen helse og for å redusere antall hjemløse katter. Hannkatter og hunnkatter burde kastreres i 5-6 mnd alder. Det er rundt denne alderen

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Hvorfor blir vi syke? Hvorfor blir vi syke? Arv: Gener som gir risiko eller trygghets

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Når du belønner for øyekontakt, skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden. Når du bruker beløn

Når du belønner for øyekontakt, skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden. Når du bruker beløn «Kindereggøvelsen» «Kindereggøvelsen» er et navn Arne har funnet på fordi øvelsen gir deg flere fordeler. Vi er ikke så glad i egne navn da all læring fungerer ut fra allerede gitte begreper. Vi bruker

Detaljer

Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012

Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012 Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012 ISWT, Helsekomiteen v/vigdis H. Buhagen Wheatenterrieren er en frisk rase! Men vi har noen utfordringer å jobbe med. Helseundersøkelsen 2009: * Besvarelsene ligger

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Stoppe uønsket atferd

Stoppe uønsket atferd Stoppe uønsket atferd Tekst: Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber Når du får en valp eller en voksen hund i hus, er du helt avhengig av å kunne stoppe den når den gjør noe galt (en uønsket atferd). Spesielt

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for

Detaljer

Kommandoord for klikker-trening

Kommandoord for klikker-trening Kommandoord for klikker-trening Trene din hundevalp med en klikker Klikker-trening ble utviklet på 40-tallet av sjøpattedyrtrenere som fant ut at de kunne signalisere til delfiner og hvaler for gi belønning

Detaljer

Aggresjon mellom hunder

Aggresjon mellom hunder Aggresjon mellom hunder Utdrag fra Karen Overall s bok Clinical Behavioural Medicine for Small Animals oversatt av Manimal Aggresjon mot andre hunder kan utarte seg veldig ulikt fra hund til hund, men

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund

SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund Dagens samfunn stiller nærmest urealistiske krav til hundene våre. Hunder skal ikke lage lyd, de skal ofte ikke sette spor etter seg eller syntes,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Introduksjon. Ta ansvar for egne reaksjoner. Hva er en stressrespons? Hvordan stoppe aktivering av en stressrespons?

Innholdsfortegnelse. Introduksjon. Ta ansvar for egne reaksjoner. Hva er en stressrespons? Hvordan stoppe aktivering av en stressrespons? Innholdsfortegnelse Introduksjon Ta ansvar for egne reaksjoner Hva er en stressrespons? Hvordan stoppe aktivering av en stressrespons? Uvaner som demper følelser Sykdom og stress 3 suksessfaktorer for

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel Dette er en informasjonsbrosjyre om Syringomyelia, en sykdom som kan ramme Cavalier King Charles Spaniel og andre raser. Denne brosjyren er spesielt

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer