Agenda for møte i NUFA Sak Tema Sakstype

Transkript

1 Agenda for møte i NUFA Møte Fagutvalget (NUFA) Dato 5. september 6. september 2017 Tid 5. september kl. 10:00 6. september kl. 14:30 Sted Thon Hotell Airport, Gardermoen Medlemmer Inga Nordberg, Dir. for e-helse Per Meinich, Helse Sør-Øst RHF Ulf Sigurdsen, Helse Sør-Øst RHF Geir Granerud, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Kristian Onarheim, Helse Midt RHF Randi Brendberg, Helse Nord RHF Eivind Kristiansen, NIKT Bente Saltnes Nedrebø, NIKT Torunn Risnes, KS Egil Rasmussen, KS Bjørn Eivind Berge, KS Kirsti Pedersen, KS Ann-Kristin Smilden, KS Thor Johannes Bragstad, KS Grethe Almenning, KS Thore Thomassen, Helsedirektoratet Kirsten Petersen, Helsedirektoratet Anders Grimsmo, Norsk Helsenett Axel Anders Kvale, Norsk Helsenett Peter Holmes, FHI Helena Niemi Eide, FHI Torgeir Fjermestad, Fastlege Kjersti Trelsgård, Difi Arnfinn Aarnes, FFO Ida Trældal Rystad, Diabetesforbundet Observatører Tor Eid, HOD Sak Tema Sakstype 20/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra møte april /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse: Orientering Tilleggsoppdrag: IKT-organisering inkl. komparativ analyse Finansieringsmodeller Én innbygger én journal Personvernsforordningen 22/17 Porteføljestyringsprosessen Drøfting 23/17 Kodeverk og terminologi Drøfting 24/17 Standardisering Drøfting 25/17 Helsedataprogrammet Drøfting 26/17 Arkitekturstyring Drøfting 27/17 Velferdsteknologi Drøfting 28/17 Tilleggsoppdrag: Informasjonssikkerhet ved bruk av private Drøfting leverandører 29/17 AMK prosjektet Orientering 30/17 Innledning Kontekst Nasjonal e-helsestrategi og Drøfting handlingsplan og porteføljestyring Behov Hva er de viktigste behov vedrørende bedre sammenheng i pasientforløp? Perspektiv fra kommune og spesialist Innsatsområde 2.4: Dele viktige helseopplysninger i den akuttmedisinske kjede Innsatsområde 2.3: Dele oppdatert legemiddelinformasjon i hele pasientforløpet Oppsummering og neste skritt 31/17 Eventuelt side 1

2 Sak Tirsdag 5. september Strategi-, portefølje- og Saksunderlag forvaltningsprosessen 20/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat fra møte april 2017 Godkjenning 10:00 10:05 Forslag til vedtak: NUFA godkjenner innkalling og dagsorden. NUFA godkjenner referat fra møte april Vedlegg 1: Referat fra NUFAmøte april 21/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 10:05 10:15 Kort orientering fra Direktoratet for e-helse vedrørende: Vedlegg 2: Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 for 2017 IKT-organisering i helseog omsorgssektoren, inkl. komparativ analyse Orientering om utkast til ny Finansieringsmodeller personopplysningslov Én innbygger én journal Personvernforordningen Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 22/17 Porteføljestyringsprosessen Drøfting 10:15 11:30 Orientering om: 1. Status og foreløpig kartlagt strategisk innretning på 2017 porteføljen 2. Forslag til prioriteringskriterier for 2018 prioritering som legges frem for Nasjonalt e-helsestyre til beslutning 13.september Vedlegg 3: Saksnotat Drøfte prioritering av utvalgte prosjekter i nasjonal e-helseportefølje. Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Lunsj 11:30-12:15 23/17 Kodeverk og terminologi Drøfting 12:15 12:40 Orientering og drøfting rundt Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk koding i helseforetakene. Vedlegg 4: Saksnotat Forslag til vedtak: Direktoratet for e-helse tar med seg innspill fra NUFA i samhandlingen med aktørene som har ansvar for medisinsk koding. 24/17 Standardisering Drøfting Orientering og drøfting rundt internasjonale standarder; Felles informasjonsmodeller og erfaringer fra internasjonale standardiseringsmiljø. side 2 12:40 13:05 Vedlegg 5: Saksnotat Vedlegg 5A: Forprosjektrapport internasjonale standarder Forslag til vedtak: NUFA ber om at innspill som fremkommer i møtet blir tatt med i det videre arbeidet. 25/17 Helsedataprogrammet Drøfting 13:05 13:30

3 Orientering om status og fremdrift i Helsedataprogrammet, samt drøfting av problembeskrivelse og behovsanalysen som er en del av konseptvalgutredningen for helseanalyseplattformen. Dette for å få NUFA sine innspill og for å holde NUFA orientert om arbeidet i programmet. Vedlegg 6: Saksnotat Vedlegg 6A: Problembeskrivelse: Konseptvalgutredning HAP Vedlegg 6B: Behovsanalyse: Konseptvalg- Utredning HAP Forslag til vedtak: NUFA er orientert om status og fremdriften i Helsedataprogrammet. Videre er NUFA orientert om og har gitt sine innspill til første versjon av problembeskrivelse og behovsanalysen i forbindelse med konseptvalgutredningen for Helseanalyseplattformen. Pause 13:30 13:40 26/17 Arkitekturstyring Drøfting Prosjektet inviterer til drøfting av nivåer for nasjonal arkitekturstyring, modeller for realisering av veikart for målbildet i én innbygger én journal, samt involvering av sektoren fremover i utarbeidelse av målarkitektur for samhandling. side 3 13:40 15:30 Vedlegg 7: Saksnotat Vedlegg 7A: Notat - Prosesser og metode Vedlegg 7B: Notat - Målbilde og veikart Vedlegg 7C: Notat - Samhandlingsarkitektur Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber prosjektet ta med seg innspill i det videre arbeidet. Pause 15:30 15:40 27/17 Velferdsteknologi Drøfting Drøfting rundt realiseringsstrategi for nasjonal informasjonsknutepunkt for velferdsteknologi. Forslag til vedtak: NUFA støtter realiseringsstrategien for nasjonalt informasjonsknutepunkt for velferdsteknologi. 28/17 Tilleggsoppdrag: Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører 15:40 16:10 Vedlegg 8: Saksnotat Vedlegg 8A: Realiseringsstrategi velferdsteknologisk knutepunkt Drøfting 16:10 16:40 Orientering og drøfting rundt tilleggsoppdrag på Vedlegg 9:

4 informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører. Saksnotat Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 29/17 AMK-prosjektet Drøfting Orientering om erfaringer og læringspunkter fra det stansede innkjøpsprosjektet for ny AMK-teknologi. Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering. Slutt dag 1 17:10 Middag 18:30 side 4 16:40 17:10 Vedlegg 10: Saksnotat Sak Onsdag 6. september Tema: «Bedre sammenheng i Saksunderlag pasientforløp» 30/17 Bedre sammenheng i pasientforløp 08:00 14:30 30A: Innledning Kontekst Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan og porteføljestyring Det gis en innledning til temaet «Bedre sammenheng i pasientforløp» i konteksten nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan og porteføljestyring. Orientering 08:00-08:15 Vedlegg 11: Saksnotat 30B: Behov Hva er de viktigste behov vedrørende bedre sammenheng i pasientforløp? Det orienteres om perspektiv fra kommune og spesialist. Orientering 08:15 08:55 Pause 08:55 09:05 30C: Innsatsområde 2.4: Dele viktige helseopplysninger i den Drøfting akuttmedisinske kjede 09:05 10:15 Drøfting av hvilke aktiviteter vi bør prioritere på kort/mellomlang sikt, i påvente av Én innbygger én journal: Tilrettelegge for at helsepersonell kan gjøre nødvendige oppslag i henvisninger, epikriser og utvalgte typer svarrapporter i andre virksomheter enn der de selv er ansatt Pause 10:15 10:30 30C: Innsatsområde 2.4: Dele viktige helseopplysninger i den 10: akuttmedisinske kjede forts. Tilrettelegge for én felles kilde for kritisk informasjon for å unngå dobbeltregistrering Lunsj 11:30 12:15 30D: Innsatsområde 2.3: Dele oppdatert legemiddelinformasjon i Drøfting hele pasientforløpet 12:15 13:15 PLL Overordnet status Status for relaterte prosjekter og hvordan de påvirker PLL Pause 13:15 13:30 30D: Innsatsområde 2.3: Dele oppdatert legemiddelinformasjon i 13:30 14:15 hele pasientforløpet forts. Noen suksessfaktorer, og hvorfor vil prosjektet lykkes Diskusjon 30E: Oppsummering og neste skritt 14:15 14:30 Direktoratet for e-helse gir en oppsummering og orienterer om neste skritt. Forslag til vedtak:

5 NUFA ber Direktoratet for e-helse ta innspill fremkommet i møtet med i videre arbeid med å revidere nasjonal handlingsplan for e- helse /17 Eventuelt Slutt dag 2 14:30 side 5

6 Referat fra møte i NUFA Møte Fagutvalget (NUFA) Dato april 2017 Tid 26. april kl. 10: april kl. 15:15 Sted Thon Hotell Airport, Gardermoen Medlemmer Tilstede Inga Nordberg, Dir. for e-helse Per Meinich, Helse Sør-Øst RHF Ulf Sigurdsen, Helse Sør-Øst RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Randi Brendberg, Helse Nord RHF Eivind Kristiansen, NIKT Bente Saltnes Nedrebø, NIKT Torunn Risnes, KS Egil Rasmussen, KS Bjørn Eivind Berge, KS Kirsti Pedersen, KS Ida Trældal Rystad, Diabetesforbundet Geir Granerud, Helse Vest RHF Ikke tilstede Henrik Andreas Sandbu, Helse Midt RHF Kirsten Petersen, Helsedirektoratet Observatører Tor Eid, HOD Direktoratet for e-helse Espen Møller Mona Holsve Ofigsbø Siri Pernille Utkilen Anders Ravik Espen Hetty Carlsen Åsmund Ahlmann Nyre Truls Korsgaard Hallvard Lærum Marianne Bårtvedt van os Kristin Bang Pernille Skogseth Lene Skjervheim Frank Gander Ann-Kristin Smilden, KS Thor Johannes Bragstad, KS Grethe Almenning, KS Thore Thomassen, Helsedirektoratet Anders Grimsmo, Norsk Helsenett Axel Anders Kvale, Norsk Helsenett Peter Holmes, FHI Marta Ebbing, FHI Torgeir Fjermestad, Fastlege Kjersti Trelsgård, Difi Arnfinn Aarnes, FFO Rolf Windspoll Torgny Neuman, Helse Vest RHF Roar Olsen Norunn Elin Saure Hanne Merete Glad Vidar Mikkelsen Gunn Signe Jakobsen Pia Braathen Schønfeldt Are Muri Irene Olaussen Ole Bryøen Alexander Gray Jon Helge Andersen Tor Steffensen Gunhild Rognstad Sak Tema Sakstype 9/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra møte 31. januar 1. februar /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 11/17 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Orientering 12/17 Porteføljestyringsprosessen Drøfting 13/17 Arkitekturstyring Orientering 14/17 Nasjonale kunnskapsbehov Drøfting 15/17 Nasjonalt e-helseindikatorsystem Drøfting 16/17 Helsedataprogrammet Drøfting 17/17 Én innbygger én journal Drøfting 18/17 Innledning Kontekst nasjonal e-helsestrategi og Orientering handlingsplan og porteføljestyring Teknologitrender og fremtidig organisering Orientering Pasientenes behov Drøfting side 1

7 Kommunal helse- og omsorgstjeneste Spesialisthelsetjenesten Oppsummering og neste skritt 19/17 Eventuelt Drøfting Drøfting Sak Onsdag 26. april Strategi-, portefølje- og forvaltningsprosessen 9/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat fra møte 31. januar 1. februar 2017 Ingen kommentarer til innkalling og dagsorden, samt referat fra møtet 31. januar 1. februar Angående referatet fra møtet 31. januar 1. februar 2017 ble det kommentert at KS ikke kjenner seg igjen i følgende avsnitt på s.4 «Det er en lang vei igjen å gå til deling av informasjon via «Én innbygger én journal». Det foreslås derfor som en mellomløsning at hjemmesykepleiens eller fastlegens journal er utgangspunkt for deling av en felles journal i kommunen. Vi trenger å sikre kommunikasjon mellom hjemmetjenesten og fastlege, og underbygge løsning for teamarbeid. Det bør videre åpnes opp for at også andre aktører i kommunen (eks. skole og pedagogisk-psykologisk tjeneste) kan bruke journalen.» Dette avsnittet bør omformuleres da det nå kan leses som at all journaldata skal deles med alle. Vedtak: NUFA godkjenner innkalling og dagsorden. NUFA godkjenner referat fra møte 31. januar 1. februar /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Nye medlemmer Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte kort om nye medlemmer i NUFA. Nye medlemmer: Ulf Sigurdsen Rolf Windspoll: Stedfortreder for Kirsten Petersen 26. april 2017 Tilleggsoppdrag IKT-organisering Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte kort om tilleggsoppdrag IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren. Oppdatering fra RHF-ene Per Meinich ga en oppdatering fra RHF-ene om samordning av EPJ/PAS. Prosessene er iverksatt og man er godt på vei, men det er for tidlig å komme med en tilbakemelding. E-læringskurs i medisinsk koding Gunhild Rognstad, Direktoratet for e-helse, orienterte om nye e-læringskurs i medisinsk koding (OMK) og hun viste også en demo av kurset. Det ble kommentert at det er et veldig bra tiltak med kurs og at det er flott at det er interaktivt lagt opp. Det ble kommentert at kurset burde være mer nyansert. Det ble også stilt spørsmål til om man bør ha mulighet til å stille tentative diagnoser/arbeidsdiagnoser. Direktoratet for e-helse kommenterer at å bruke sykdomskoder allerede i en utredningsfase vil gi et feilaktig sykdomsbilde av befolkningen. Videre ble det kommentert at kurset bør henge sammen med organisasjonsutvikling rundt koding. Det kommenteres også at det er viktig at kurset tas i bruk, men at det er opp til hvert enkelt helseforetak faktisk å bruke det. Det ble også kommentert at når man skal se på pasientforløp videre må primærhelsetjenesten og fastlegene få samme tilbud om kurs i koding da kodingskvaliteten side 2

8 behøver en forbedring der. Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 11/17 E-helsestrategi og handlingsplan Vidar Mikkelsen, Direktoratet for e-helse, oppsummerte nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan og orienterte om veien videre. Det ble kommentert at innspill fra kommunesiden er tatt hensyn til og at kommunal helseog omsorgstjeneste er godt dekket i dokumentene. Videre ble det kommentert at KommUT har vært og er et viktig nettverk for å bidra til innføring av meldingsutveksling i kommunene. Det ble kort drøftet i hvor stor grad Direktoratet for e-helse ser for seg å vurdere kommunale e-helsestrategier. Det er ønskelig at nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan legger føringer på kommunale e-helsestrategier, men at det ikke vil være kapasitet til å vurdere alle kommunale strategier i oppfølgingen. Man kan se for seg å fokusere på utvalgte områder og gjøre analyser innen disse. Det er flere strategiske valg som skal tas de kommende årene. Det ble kommentert at en årlig oppsummering av måloppnåelse av strategien vil være nyttig for aktørene, blant annet for å synliggjøre i egen organisasjon hvordan intern porteføljestyring henger sammen med nasjonal strategi og handlingsplan. Det ble kommentert at bruk av virkemiddel som for eksempel video kunne vært nyttig for å kommunisere nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan bredt. Det ble avslutningsvis kommentert at NUFA og de andre foraene i nasjonal styringsmodell er viktige ambassadører for nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan i sine organisasjoner. Vedtak: NUFA tar Nasjonal e-helsestrategi , Nasjonal e-helsestrategi og mål og Nasjonal handlingsplan for e-helse til etterretning og er orientert om at dokumentene vil gi retning for arbeidet i den nasjonale styringsmodellen for e-helse de kommende årene. 12/17 Porteføljestyringsprosessen Kristin Bang, Direktoratet for e-helse, orienterte om oppdatert status på Nasjonal e- helseportefølje 2017 og noen utvalgte leveranser i porteføljen. Hun orienterte også om status på arbeidet i porteføljestyringsprosessen i 2017, og om plan for analyser av nasjonal portefølje i lys av nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Det ble kommentert at det er positivt å gjøre analyser knyttet til gevinster, og at man bør analysere størrelse på gevinster og ikke kun hvilke sluttbrukere det treffer. Det ble kommentert at man ønsker å videreutvikle disse analysene og at godt informasjonsgrunnlag er viktig for å sikre dette. Det ble også kommentert at det er nødvendig å gjøre forberedelser for å kunne ta i bruk leveranser fra den nasjonale porteføljen for å kunne utløse gevinster, f.eks. er det nødvendig for Helse Sør-Øst å gjøre flere endringer i arbeidsprosesser for å kunne ta i bruk første trinn av automatisering av fødselsnummer som blir levert i Det ble kommentert at det er viktig å analysere nasjonal portefølje i lys av nasjonal e- helsestrategi og handlingsplan , eksempelvis for å håndtere forutsetninger og avhengigheter i porteføljen. Det er også viktig å se sammenhenger mellom blant annet den nasjonale strategien, arkitekturstyring og e-helsemonitor. NUFA vil ha mye å bidra med i side 3

9 videreutvikling av slike analyser. Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 13/17 Etablering av nasjonal arkitekturstyring Vidar Mikkelsen, Direktoratet for e-helse, orienterte om status på prosjektet Etablering av nasjonal arkitekturstyring. Det ble kommentert at prosjektet bør starte med å avklare mandat for arkitekturstyring for å tydeliggjøre hva og hvor dypt man skal styre fra nasjonalt hold. Aktørene ønsker å være involvert i arbeidet, for eksempel knyttet til arkitekturvalg som Direktoratet for e-helse diskuterer med Helseplattformen i Helse Midt-Norge. Dette kan legge føringer for de andre regionene. Tilsvarende ønsker aktørene å involveres i arbeidet knyttet til referansearkitektur og målbilde for samhandlingsarkitektur. Dette er relevant for registerfeltet i forbindelse med utveksling av data mellom registrene og helseanalyseplattformen som skal etableres, og det er relevant i forbindelse med implementering av sikkerhetsinfrastruktur i edår. Videre ble det stilt spørsmål om målbilde for samhandlingsarkitektur bør sees i sammenheng med «klinisk arkitektur». Eksempelvis pågår det et initiativ med 250 kommuner om oppfølging av primærhelsemeldingen og samhandling i oppfølgingsteam. Dette arbeidet kan for eksempel innebære endringer i dagens fastlegepraksis. Det kan være relevant å se dette i sammenheng med målbilde for samhandlingsarkitektur, som foreløpig er teknisk orientert. Det ble stilt spørsmål til at prosjektet er lagt til Program for felles infrastruktur (FIA) ettersom arkitekturstyring er et stort tema som det kunne vært hensiktsmessig å synliggjøre bedre. Vedtak: NUFA tar saken til orientering. 14/17 Nasjonale kunnskapsbehov Irene Olaussen, Direktoratet for e-helse, orienterte om arbeidet med forskning i Nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse Direktoratet ønsket å be NUFA om innspill til arbeidet med tiltak 1 som omhandler utredning av prioriterte områder for forskning og utredning. Det ble stilt spørsmål om gevinstrealiseringen relatert til velferdsteknologi også favner kost/nyttevurderinger. Det ble også stilt spørsmål til om beslutningsstøtte-prosjektet er relatert til tannhelsetjenesten. Direktoratet orienterte da om at tannhelse er pilot fordi de ikke har et felles kodeverk og ønsker å teste ut SNOMED CT. Det ble kommentert at kunstig intelligens kommer sterkt fremover, og foreløpig er det mye «hype» og store kommersielle interesser rundt dette. Det blir da viktig med kunnskapsoppsummeringer, herunder også vurdering av kritiske artikler om kunstig intelligens. Dette treffer alt fra overordnet beslutningsstøtte, til effektivisering av arbeidsprosesser og diagnostikk, og ikke minst bruk av helsedata. Det ble kommentert at det er litt problematisk at NSE er både leverandør og aktør. Når agerer de på vegne av seg selv, og når agerer de på vegne av E-helse? Rollene må være klare, og det bør følges med på hvilke metoder for innføring som fungerer best (ref. VFT). Det ble stilt spørsmål om eresept og multidose skal avsluttes uten en kvantitativ studie. Metoden som er brukt er ikke holdbar alene fordi intervjuobjektene blir spurt om ting de egentlig ikke kan vite noe om. De er fornøyde med teknologien, men de utilsiktede virkningene fanges ikke opp. Disse er sjeldne og krever tellinger/kvantitative studier for å side 4

10 fanges opp. Kvalitative studier er gode til prosess-studier. Ref. forrige avsnitt: UiO har gjort følgeforskning på innføringen av elektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe. 750 sengeplasser har blitt «elektronifisert». Denne forskningen bør sees i sammenheng med forskningen på eresept og multidose. (Kontaktperson: Ola Bendik Myseth) Det ble kommentert at det er ønskelig at e-helse gjør en oppsummering og kvalitativ vurdering av resultatene sortert på de forskjellige områdene. NUFA hadde også et ønske om å tydeliggjøre sammenhengen mellom Helseomsorg21 og forskningen i regi av NSE. Gjennom arbeidet med oppdrag «Nasjonale kunnskapsbehov» vil Direktoratet, i samarbeid med sentrale aktører i sektor og forskningssystem, utarbeide en rapport som peker på hvilke kunnskapsbehov som springer ut av arbeidet med å realisere den nasjonale e- helsestrategien. Relatert til NUFA sitt arbeid med revisjon av satsningsråder i nasjonale e-helse strategi vil NSE gjøre kunnskapsoppsummeringer og presentere disse som korte og konsise diskusjonsnotater som vil bil fremlagt utvalget som del av saksunderlaget. Formålet er å bidra til kunnskapsbasert beslutningstaking i saker av særlig strategisk relevans. Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 15/17 Nasjonalt e-helseindikatorsystem Ole Bryøen, Direktoratet for e-helse, orienterte om forslag til gjennomføring og ambisjonsnivå for nasjonalt e-helseindikatorsystem. Han kommenterte at de fleste er interessert i effektene av e-helse, og ikke f.eks. utbredelsen, men effektene er vanskelige å måle og blir ofte synlige først etter en tid. Direktoratet for e-helse ønsket derfor å drøfte indikatorsystemer. Det kom innspill på at det er viktig at målingene ikke avsluttes før hele tiltaket er gjennomført. Dobbeltregistrering av kritisk informasjon i kjernejournal ble trukket fram som eksempel. Kjernejournal er ikke ferdig innført før helsepersonellets registreringer er blitt enklere og helsepersonellet slipper dobbeltregistreringer i flere parallelle systemer. Det ble videre kommentert at det ikke alltid er riktig å slutte å måle noe når det er 100% innført, f.eks. vil reduksjon i bruk av meldinger etter hvert som andre løsninger for deling og utveksling av data etableres vil være interessant å følge med på. Dette gjelder også deling og utveksling av data for sekundærformål. Det ble kommentert at dette er et spennende og samtidig komplekst prosjekt. Det ble stilt spørsmål til hva som er de riktige indikatorene? Å telle antall EPJ-løsninger er greit nok, men det sier ingenting om i hvilken grad arbeidsprosessene har blitt mer digitale eller om de har blitt ber effektive. Det er viktig å ikke forsøke å måle noe som i realiteten er umulig å måle, og kanskje pålegger aktørene og rapportere ekstra på ting som ikke gir verdi. Det ble stilt spørsmål om det legges opp til noen form for vurdering av datagrunnlag og resultater. Det bør minimum foreligge en kritisk analyse av datagrunnlaget og hvor holdbare målingene er, gjerne også komparative studier med utgangspunkt i internasjonale studier og publikasjoner. Direktoratet kommenterte at det foreløpig ikke legges opp til at det i «E-helsemonitor»-prosjektet skal gjennomføres noe særlige analyser og studier, men at man heller i første omgang skal jobbe aktivt med å mobilisere brukergrupper og andre miljøer til å gjøre analyser, litt som i SSB. Vi må la dette modne litt. Det ble kommentert at det er viktig å kvalitetssikre datagrunnlaget. IPLOS ble nevnt som side 5

11 eksempel på at det legges ut oversikter og statistikk som delvis er feil. Slikt undergraver tilliten fra fagmiljøer. E-helsemonitor er nytt register på lik linje med andre registre, og man slipper ikke unna de grunnleggende elementene som f.eks. metadata om variablene som navngis. Det er en forutsetning at sluttbrukerne forstår indikatorene. Det ble samtidig uttrykt en bekymring for mengden, tilretteleggingen og tilgjengeliggjøringen av nasjonale kvalitetsindikatorer på helsenorge.no. Det bør vurderes hvor man publiserer e-helseindikatorene, kanskje ehelse.no er best egnet. Det ble også spilt inn at e-helseindikatorene etter hvert må ses i sammenheng med de nasjonale kvalitetsindikatorene. For å kunne sammenlikne med internasjonale målinger er det viktig at vi teller og måler det samme. Det er små nyanser som skal til for at vi ender opp med å sammenlikne «epler og pærer». «Nevneren» er ofte vel så viktig som «telleren». Tallene kommer til å bli brukt og tolket av forskjellige aktører, og det er viktig at e-helse tar dette innover seg. Indikatorene må «testes» ut mot forskjellig interessegrupper for å forstå hvordan de blir lest og tolket. Sektoren må involveres før publisering. Det må sjekkes ut om ting f.eks. kan være politisk betent og det er viktig at indikatorene er kvalitetssikret. Det ble spilt inn et ønske om å måle om henholdsvis pasienter/pårørende og helsepersonell blir mer fornøyd med helsetjenestene. Det er da viktig å sjekke at samme type indikatorer ikke også publiseres andre steder, f.eks. av NFR (HelseOmsorg21-monitor), SSB etc. Flere av prosjektene som er nevnt i primærhelsemeldingen kan egne seg som piloter for å teste ut indikatorer. Prosjektet bør ta initiativ til en dialog rundt dette. Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 16/17 Helsedataprogrammet Alexander Gray, Direktoratet for e-helse, orienterte om Helsedataprogrammet: Status, planer og organisering Konseptutredning Helseanalyseplattformen Kommentarer til mål for Helsedataprogrammet: Det ble kommentert at de fleste kvalitetsregistrene er avgrenset til å fokusere på en diagnose. I realiteten har mange pasienter flere diagnoser. Det blir derfor ofte feil å forske med utgangspunkt i ett register. HDP har et potensiale til å sette dette på dagsorden, og bli en «brekkstang» for å få fokus på pasientgrupper med sammensatte lidelser og komorbiditet. Det ble stilt spørsmål til om HDP også vil ha fokus på en mer effektiv, forenklet og standardisert innregistrering av helsedata. Direktoratet orienterte om at enklere innrapportering er et effektmål i programmet, men vi skal ikke inn og gjøre store grep i PAS/EPJ-systemene. Det ble kommentert at det ligger et potensiale i å gjenbruke datagrunnlag fra PAS/EPJ (og kurve) uten at man trenger å gjøre endring i respektive systemer. Det ble stilt spørsmål om Helsedataprogrammet er godt samordnet med PAS/EPJutviklingen som skjer gjennom Helseplattformen, EIEJ og de operative tiltakene som iverksettes gjennom EPJ-løftet og EPJ i PLO. Programmet orienterte om at de kommer til å jobbe videre med en mer formell samarbeidsform. Foreløpig har det vært felles arbeidsmøter. side 6

12 Kommentarer til organisering: Det ble stilt spørsmål om hvordan HDP forholder seg til internasjonale og kommersielle aktører som samler inn store datamengder og tilbyr tjenester til pasienter som f.eks. ønsker å dele sine data ut? Betraktes de som «konkurrenter»? Direktoratet orienterte om at et av de viktige prinsippene er at Helseanalyseplattform ikke skal bli en «svær sak» staten skal etablere. Målsettingen er å etablere et «økosystem» for helseanalyse der store og små kommersielle aktører kan inviteres med for å tilby sine tjenester. HDP mener det ikke er klokt å binde seg til en aktør nå. Man vet ikke om de andre foreløpige små aktørene vil dra forbi, og vi har ikke tro på at en aktør kan dekke hele spektret av behov. Plattformen skal ha fokus på tilgjengeliggjøring av data. Det ble kommentert at dette er det største som har skjedd på sekundærbruk av helsedata siden 1967, men at dette også innebærer viktige «politiske» valg. De kommersielle aktørene må gjerne slippes til, men det offentlige må eie og forvalte datagrunnlaget, og informasjonssikkerheten og personvernet må være bunnsolid. Dette er et samfunnsansvar. Kjøp og salg av data bør ikke foregå på nasjonalt nivå, og det må bygges et solid system rundt dette for å hindre ukontrollert utvikling. Det ble kommentert at for å få publisere vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter stilles det krav til tilgjengeliggjøring av datasettet de har forsket på. HDP må ivareta dette. Erfaringer fra utlandet tyder på at kommersialisering av datagrunnlaget gjør at det blir dyrt å bruke dataene. For å øke den kliniske nytteverdien av datagrunnlaget, må det oppdateres oftere enn i dag. Direktoratet orienterte om at det er for tidlig å si noe om dette, men på sikt vil nok registrenes rolle endre seg. Det ble kommentert at HDP må samordnes med EPJ for å kunne følge opp kliniske variabler på pasienter med mange diagnoser. Det samme gjelder helesnorge.no. Det ble også kommentert at det er vanskelig å se hvordan HDP og Helseanalyseplattformen skal dette gjør det enklere å gjennomføre kliniske studier. Det ble stilt spørsmål til om HDP ønsker forslag til deltakere i arbeidsgruppene, eller om det vil bli sendt ut invitasjoner. Direktoratet avklarer at det må ses nærmere på. Det ble fremmet forslag om å utvide arbeidsgruppe «Innrapportering» til også å favne kvaliteten på datagrunnlaget som rapporteres inn., herunder feedback på denne. Det ble kommentert at det ville vært en drøm å kunne sammenlikne egne registerdata/min egen praksis med mine kollegaer f.eks. når det gjelder forordning av medisiner. Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 17/17 Én innbygger én journal Are Muri og Pia Braathen Schønfeldt, Direktoratet for e-helse, orienterte om prosjektet Én innbygger én journal. Prosjektet ønsket å drøfte tre saker: Sak 14/17-1 Innretning av arbeidet med veikart for realiseringen av Én innbygger én journal Sak 14/17-2 Foreløpig arbeid for å utarbeide løsningsspesifikasjon av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Sak 14/17-3 Samarbeid med Helseplattformen vedrørende nasjonale særtema Vedr. Sak 14/17-1 orienterte Are Muri om ulike varianter av veikartet. Han beskrev at det var sentrale usikkerheter rundt den endelige utformingen av veikartet, og at viktige strategiske beslutninger ville bli fattet i løpet av høsten. Innretningen på EIEJ vil likevel bygge på arbeidet i utredningen gjort i 2016, og for EPJ/PAS vil standard programvare være side 7

13 mest aktuelt. NUFA uttalte at for helseforetakene er det viktig å inkludere moderne kurveløsninger i veikartet, ikke minst for inneliggende pasienter og for klinisk beslutningsstøtte. Sykehus som bruker store systemer (som Epic) bruker også kurveløsninger. I Helse Sør-Øst foregår en stor standardiseringsprosess for både DIPS og elektronisk kurve. Det viktigste er ikke logoen på løsningen, men utformingen av medisinske data, og hvordan løsningene spiller sammen. Det ble stilt spørsmål om muligheten for å innføre et nasjonalt system for kommunene uten samtidig å ha juridisk grunnlag for å kreve at de faktisk skal gjøre det. Også for valg av løsning er det usikkerhet, selv med en vellykket innføring i Midt-Norge. Uansett hvor mye vi ønsker at løsningen skal bygge på Helseplattformen vil det være risiko for at en annen løsning velges. Dette skyldes lovverket om anskaffelser. Vedr. Sak 14/17-2 (løsningsspesifikasjon for kommunal løsning) ble status for arbeidet beskrevet. Are Muri påpekte at det var vanskelig å beskrive ny løsning uten også å beskrive prosessendringer, som vi ikke har mandat for. Til dette ble det replisert at mange av kommunene allerede er involvert i omstillingsarbeid med tanke på bedre pasientforløp, og er blitt ganske modne på dette. NUFA etterlyste mer detaljerte beskrivelser av behov i brukerscenariene ved samhandling mellom de ulike omsorgsnivåene. Are Muri svarte at måten RHF-ene beveger seg mtp, samordning av EPJ/PAS-systemer har betydning for samhandlingsretningen også. Koordinering mellom EIEJ og helsedataprogrammet er også viktig. Sak 14/17-3 Samarbeid med Helseplattformen vedrørende nasjonale særtema Særtema: Særtema 1: Kjernejournal og digitale innbyggertjenester Særtema 2: Legemidler og e-resept Særtema 3: Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur Særtema 4: Kodeverk og terminologi Særtema 5: Velferdsteknologi Særtema 6: Register og helseanalyse Særtema 7: Personvern og informasjonssikkerhet Særtema 8: Helsefaglig standardisering og beslutningsstøtte Gruppeoppgave innen hvert særtema: Innspill på fremlagte problemstillinger og forelagte aksjonspunkter Er det problemstillinger som burde være del av arbeidet, men som ikke er omtalt i vedlegget til saken? Innspill til prioritering av problemstillinger i det videre arbeidet? Kommenter relasjon mellom problemstillingene og øvrig portefølje Drøfting av hvordan sektor bør involveres i det videre arbeidet med problemstillingene Særtema 1 Kjernejournal og digitale innbyggertjeneste (Gruppe 1) Lovgivingen bak kjernejournal oppleves som begrensende, man kan for eksempel ikke tilby elektronisk svangerskapsjournal i KJ. Er det mulig å omgå begrensningene ved å fokusere på utveksling av epikriser og oppsummeringer, også for jordmødre og poliklinikker? KJ burde kunne tilbudt informasjon fra andre kilder som kvalitetsregistre, og kunne representere IPLOS-data side 8

14 Epikriser og personlig helsearkiv er etterlyst, og etterspurt av pasientorganisasjoner En internasjonal leverandør kan trolig levere store deler av behovene for en informasjonsportal mot innbyggerne. Om Helseplattformen bestemmer seg for selv å få sin leverandør til å levere digitale innbyggertjenester, må dette dekke alt som er tilgjengelig på Helsenorge.no, og Helsenorge.no må i tillegg integreres (for pasienter som bor i andre deler av landet). Det er videre uvisst om en og samme leverandør kan fokusere både på innbygger og helsepersonell EPJ-løftet og ny nasjonal kommunal løsning kan komme til å konkurrere om oppmerksomheten Særtema 2 Legemidler og e-resept (Gruppe 1) Denne delen av dokumentet bør inneholde noe om beslutningsstøtte, for eksempel ift interaksjonsanalyser og varslinger om legemidler som skal følges opp eller seponeres, og om tidligere bivirkninger hos pasienten. De fleste feilene med alvorlige konsekvenser oppstår ved forordning og manglende oppfølging. Det er også et stort potensiale å ha beslutningsstøtte for medisinering ut fra diagnoser Begrepet «Nasjonal forskrivingskomponent» er noe uklart er det noe annet enn forskrivingsmodulen? Det er svært stor forskjell i modenhet av funksjonalitet på dette området, for sykehjem er «alt» en forbedring Det er viktig å sikre at alle involverte har tilgang til reseptlista, eventuelt FLL Særtema 3: Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur (Gruppe 2) Fokus bør være på deling av data, ikke så mye meldingsutveksling Det er fornuftig med regional komponent (f.eks. ESB i Midt-Norge) som gjør deg mer uavhengig av hvilke valg som blir gjort på andre punkter Dagens takt på utredning av arkitekturprinsipper går for langsomt til å kunne anvendes av Helseplattformen Arkitekturstyring bør starte med å bygge opp en fullstendig oversikt over hva vi har i dag Særtema 4 Kodeverk og terminologi (Gruppe 2) Viktig å skille mellom grensesnitt og innhold. Det er ikke så viktig å tenke på det som transporterer informasjonen Helseplattformen har problemer med å sette krav til kodeverk i anskaffelsen når det ikke er tatt nasjonale valg Det bør undersøkes hvor godt SNOMED CT og andre internasjonale terminologier fungerer under norske forhold Det er behov for nasjonale føringer på bruk av kodeverk også for annet helsepersonell enn leger Særtema 5: Velferdsteknologi (Gruppe 3) VFT kommer til å ta av eksponentielt, men vi trenger bedre data på hva som fungerer og egne kost/nytte-vurderinger på nasjonalt nivå Det er behov for standardiserte grensesnitt og arkitektur som sikrer at alle vet hva som er masterdata, og hvor data som hentes inn lagres Særtema 6: Register og helseanalyse Trenger helhetlig informasjonsmodell Må gjøre en ryddejobb på hva som rapporteres Samkjøre informasjonsbehov til klinisk bruk og registerbruk Særtema 7: Personvern og informasjonssikkerhet (Gruppe 4) side 9

15 Direktoratet for e-helse bør mappe opp hvilke [juridiske] problemstillinger [innen personvern] som bør løses hvor nokså raskt. Personvern er for komplisert til å kunne dekkes av juridiske databehandlingsavtaler Informasjonssikkerhet er komplisert. Må først se på hva er informasjonsbehandling og hva er sikkerhetsmekanisme og hvordan kan vi ivareta det med støtteverktøy Lovverket blir fort fastkjørt, det er viktig å bygge inn fleksibilitet Særtema 8: Helsefaglig standardisering og beslutningsstøtte (Gruppe 4) Her trengs en nasjonal dugnad, alle trenger ikke finne opp hjulet. Mye er gjort på helsefaglig standardisering allerede i RHFene Helseplattformen bør identifisere hva som trengs på nasjonalt nivå. Faglige retningslinjer må være nasjonale. På prosesstøtte kan det være både regionale og lokale behov Beslutningsstøtte: må gå på de områdene det er gevinst å ha det på, f.eks. betydelig risiko for å gjøre feil Arkitekturprinsipper: må ikke lage nye løsninger, men bruke hyllevarer og fylle dem med data Generelt: Arkitekturstyringsprosjektet er ikke godt nok beskrevet Det er flere enn Midt-Norge som er interessent i Helseplattformen. Løsningen må være generell, og kunne fungere i hele helsetjenesten nasjonalt Vi trenger nasjonal laboratoriedatabaseregister for nasjonale legemiddeldata. Disse er de store punktene som mangler for å lage legemiddelanalyse Involvering av sektor: Det er nok store møter som det er. I stedet for å arrangere nye fellesmøter, bør prosjektet heller kjøre en datainnhentingsrunde hos toppledelsen hos aktørene, eller ta bilaterale møter. Det kan få kastet lys på ulmende konflikter før det er for sent Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Slutt dag 1 Sak Torsdag 27. april Tema: «Helsehjelp på nye måter» 18/17 Helsehjelp på nye måter 18A: Innledning Kontekst nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan og porteføljestyring Hallvard Lærum, Direktoratet for e-helse, ga en innledning til dagen og temaet «Helse på nye måter» i konteksten nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan og porteføljestyring. 18B: Teknologitrender og fremtidig organisering Hvordan kan ny teknologi påvirke arbeidet i helsetjenesten? Det ble orientert om teknologitrender og fremtidig organisering med fokus på hvordan ny teknologi kan påvirke arbeidet i helsetjenesten gjennom tre ulike foredrag: Internasjonale teknologitrender i helse v/hilde Lovett, Teknologirådet Teknologier som vil endre helsetjenesten v/ Kathrine Myhre, Oslo Medtek Nye tjenester og ny organisering når teknologi tas i bruk v/jarl Reitan, Sintef 18C: Pasientenes behov Hva er de viktigste behovene som kan understøttes av ny teknologi? Det ble orientert om pasientenes behov, og hva som er de viktigste behovene som kan understøttes av ny teknologi gjennom to ulike foredrag: Behov hos kreftpasienter som teknologi kan understøtte v/liv Eli Lundeby, Kreftforeningen Behov for diabetespasienter som teknologi kan understøtte v/ida Rystad, side 10

16 Diabetesforbundet Diskusjon rundt teknologitrender og pasientenes behov: Det ble kommentert at kunstig intelligens er viktig, men at den teknologiske utviklingen kanskje går for fort i forhold til kapasiteten til helsetjenesten til å kunne organisere rundt det. Det er viktig at myndigheter og lovgivning er involvert som premissgivere, så teknologien ikke ender med å gjøre mere skade enn gavn. Teknologi er en stor kostnadsdriver. Vi må finne en måte å kunne levere teknologi som er drevet med utgangspunkt i behovene, og ikke ut fra teknologien selv, så helsetjenesten blir bærekraftig for fremtiden. Det er en utfordring å velge mellom alle teknologiske tilbud, og det stiller store krav til å undersøke og prioritere det som gir en reell helseeffekt. Det ble diskutert at kommunene utfordres på leveransemodell og ansvarsforhold i forhold til VFT løsninger. Brukeren/pasienten ønsker i mange tilfeller selv å finansiere utstyret, hvilket gjør det utfordrende mht ansvarsforhold og krav til kvalitet og sikkerhet. Samtidig er det bra at det tas sjansen på å prøve ut nye ting. Utgjør et dilemma. Det ble kommentert at det viktigste er å ha tilgang til informasjon og kunne ha interaktiv kontakt med helsetjenesten. Er mere skeptisk til f.eks. måling av potensiell sykdom. Det er en utfordring av løsningene innen velferdsteknologi i dag ikke umiddelbart treffer den målgruppen av pasienter som lever på slutten av livet med multiple diagnoser. Denne gruppen utgjør 2/3 av helsebudsjettet. VFT løsninger gjør også at flere kommer til fastlegen for å bekrefte at de er friske. Øker belastningen for fastleger og reduserer samtidig kapasiteten til å behandle de som faktisk trenger det. Leverandørenes fokus på personvern og informasjonssikkerhet ved utvikling av app er ble diskutert. Det er vesentlig at myndighetene som offentlig ansvarlig helseaktør setter kvalitetsmessige krav til standarder, og etablerer en godkjenningsprosess for nye løsninger. og beslutter hva de tar ansvar for, og la markedet få lage løsningene selv. Det henvises til eksempel «Excite» fra Canada som kan gi bærekraft ved at prisene går ned samtidig som helsevesenet får ønskede løsninger med høy kvalitet. «Excite» tar utgangspunkt i et forum hvor både pasienten, legen og investoren deltar, for å diskutere hva som er en god løsning og ikke. Sikrer at det settes fokus på behov før løsningene ferdigutvikles. Det kommenteres at problemet med å få utviklingskostnadene ned ikke er problemet, men heller kostandene ved å drifte det i etterkant. Anskaffelseskompetansen i RHF-ene er også en utfordring. Det anskaffes for en lengre periode, og når perioden er over kan utstyret allerede være utdatert. Teknologien går fortere enn avtaleperiodene. Det offentlige bør rigges for den store mengde data som genereres av VFT løsninger. Data må inn i felles datarom og analyseres fortløpende for å gi oss en forutsetning for å kvittere ut. 18D: Kommunal helse- og omsorgstjeneste Hvordan kan ny teknologi utnyttes på nye måter i pasientrettet arbeid i kommunal helse- og omsorgstjeneste og hva er mulig innen for de neste 5 årene? Det ble orientert om kommunal helse- og omsorgstjeneste med fokus på hvordan ny teknologi kan utnyttes på nye måter i pasientrettet arbeid og hva som er mulig innenfor de side 11

17 neste 5 årene gjennom seks ulike foredrag. Velferdsteknologiprogrammet (VFT), inkl. arkitektur, ble presentaret av Jon Helge Andersen Velferdsteknologi orienterte om tre områder som det skal jobbes med: Spredning av trygghetsskapende teknologi. Denne fasen er startet og programmet har mottatt 72 søknader fra til sammen 264 kommuner som har søkt for å delta i programmet. Dette er veldig bra, og tyder på at programmets virkemåte har effekt for å få flere kommuner til å ta i bruk velferdsteknologi. Påbegynne realisering av felles plattform for velferdsteknologi. Det er behov for en nasjonal infrastruktur for VFT. Det tas sikte på å lage en plattform med standarder, APIer for å kunne binde sammen VFT, innbyggertjenester, EPJ systemer. Fortsette utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Det er utarbeidet en gevinstrealiseringsrapport: %20-%20Nasjonalt%20velferdsteknologiprogram.pdf Erfaringer fra utprøving av avstandsoppfølging v/kristine Brevik, Helsedirektoratet. Det ble orientert om pågående arbeid på utprøving av avstandsoppfølging og hva som utprøves. Det har gjennom arbeidet vist seg å være behov for å spisse målgruppene som spesielt har forventet økt bruk av helsetjenesten og bruk av tjenesteinfrastruktur. Medisinsk avstandsoppfølging kan gis som et alternativ eller supplement til andre helse- og omsorgstjenester, eller det kan dreie seg om ren medisinsk oppfølging til pasienter uten behov for andre kommunale tjenester. Programmet har blitt utfordret på om tiltakene gir effekter vi ønsker og det vil bli utført en samfunnsøkonomisk analyse for å vurdere de samlede samfunnsverdier. Det ble stilt spørsmål om en burde se på de kliniske effektene. Det er ikke en del av utprøvingen å gjøre direkte kliniske målinger, men dette er noe som vil inngå i den samfunnsøkonomiske analyse som skal gjøres. Det ble kommentert at det vil være behov for å se nærmere på hvordan en skal samarbeide med fastlegen. Det bør være et nasjonalt læringsnettverk for gode pasientforløp, der et eksempel er at hver pasient over 75 år skal til fastlegen 14 dager etter utskriving fra sykehusopphold. Erfaringer fra bruk av GPS, Multidosedispensere og digitalt tilsyn v/inger Helene Larsen, Bergen kommune Bergen kommune mener at velferdsteknologiprogrammet har bidratt i poristiv retning ved bruk av denne nye type teknologi i tjenesten. Det har vært krevende å prøve ut trygghetsalarm med hensyn på bruk av personell da det er en ny og umoden teknologi, samtidig er brukerne fornøyde. Andre teknologier som utprøves er medisineringsstøtte, lokaliseringsteknologi GPS, digitalt tilsyn kamera, responssenterløsninger, elektroniske låser. Det ble kommentert at utfordringen med bruk av denne type ny teknologi er at det ikke er lik mulighet i alle kommuner. De store kommunene har gjerne gode tilbud, men ikke de små. Det ble videre kommentert at andre eksempler på bruk av ny teknologi er at dagkirurgi er et virkemiddel for å få folk hjem som gir redusert antall innleggelser. Videre kom det innspill på at det er behov for å se nærmere på grenseoppgangen med hensyn på ansvarsforhold mellom fastlege, sykehus og legevakt. Erfaringer fra bruk av medisineringsstøtte, GPS hos demente og elektroniske dørlåser v/anne Kristin Smilden, Bærum kommune side 12

18 Bærum kommune startet med utprøving av velferdsteknologi i 2009/2010 i samarbeid med Sintef og har en strategisk plan for VTF Det er vist gevinster ved at 2-3 årsverk kan bli spart ved bruk av medisindispensere, noe som har resultert i at en har fått kutt i budsjett. Eksempler på effekter er bruk av lokaliseringsteknologi GPS, det har gitt økt mestring for brukeren, men også en trygghet for pårørende når f-eks pasienten kan gå på tur alene hvor pårørende kan føle seg trygg på å vite hvor brukeren er. Det viser seg at pasienten kan bo lenger hjemme og at en kan avverge leteaksjoner. Utfordringen er at de må lade utstyret. Andre eksempler er elektroniske nøkler som gjør det enklere ved at en slipper å hente og bytte nøkler fysisk. E-nøkler kommer ikke på avveie, og en kan spore e hvem som har vært i boligen til pasienten. Det kom innspill på at en bør unngå å tenke forvaltingsnivåer for å kunne lykkes ved bruk av ny teknologi og at det vil være behov for tettere dialog mellom kommunene ved bruk av ny teknologi. Videre ble det stilt spørsmål om hvordan bruk av ny teknologi som for eksempel Pacemaker og insulinpumpe skal følges opp. Organisering av helsepersonell blir viktig for å kunne følge opp denne type ny teknologi og i tillegg til å integrere ny bruk av teknologi i eksisterende systemer. Det ble kommentert at en fordel ved bruk av ny teknologi er at den kan bidra til at pasienter får bedre tilværelse og overleve. Det bemerkes at de store kommunene har mulighet for VTF, men små kommuner har lite penger og ikke mulighet til å gi samme tilbud. Til slutt ble det kommentert at det er behov for bedre økonomiske insentiver for å bruke velferdsteknologi. Prediktiv risikostratifisering v/anders Grimsmo, Norsk Helsenett Prediktiv risikostratifisering er å finne dem som er i et funksjonsmessige fall. For å kunne prediktere fremtidig behov som en har for helsetjeneste, vil en ha behov for informasjon om person, helsetjeneste forbruk, diagnoser, legemidler mm. Det ble kommentert at det er interessant med omsorgs-trappa som er veletablert i kommunene. Det ble stilt spørsmål om vi har kartlagt hvilke teknologier som kan understøtte omsorgs-trappa, og om IPLOS data kan benyttes. Anders Grimsmo orienterte da om at det er søkt midler for å starte et prosjekt for å se nærmere på dette. Fordeler med IPLOS er at det er historiske data. Samarbeid kommune, fastlege og spesialist når alle bruker samme EPJ v/per Olav Østbyhaug, Helseplattformen Alle 85 kommuner i Helse Midt-Norge er med i helseplattformen. Det ble kommentert at Helseplattformen er veldig spennende, særlig det med å få ting på tvers. Man er dog kanskje ikke like optimistiske på kommuneløsningene. Det er viktig å ta med seg at det er ulik modenhet hos sykehus versus kommunene. Det ble stilt spørsmål om Helseplattformen har beskrevet hvordan de jobber og skal ha system som passer til det, eller om de har tenkt muligheten for å gjøre det omvendt. Per Olav Østbyhaug orienterte da om at de har gått gjennom fra A til Å hva man ønsker seg og at det da er tatt med, inkludert alt dobbeltarbeid, plunder og heft osv. Ønsker oss en fleksibel plattform som kan fungere i mange år, og er opptatt av at man må et hakk videre. Angående organisasjonsutvikling ble det stilt spørsmål om det jobbes kontinuerlig med forbedring av pasientforløp for definerte pasientgruppe. Det ble avklart at det er tverrfaglige team som jobber med dette, og at mye av jobben som skal gjøres i 2018/19 er konfigureringen og da må vi lage pasientforløp. Videre ble det kommentert at en utfordring i pasientforløp er at de store sykdommene har en stor andel på sykehusene og det finnes statistikk på dette. Det er ikke bærekraftig å forlenge spesialisthelsetjenesten ut i primærhelsetjenesten. Denne grenseoppgangen er viktig. Primærhelsetjenesten må være side 13

19 gode på det generiske, og alt annet blir sjelden. Det ble kommentert at en ikke vil kunne finne spesialsydde systemer i fremtiden og en må regne med at en må endre seg. Videre ble det kommentert at det å få tilgang til mye data vil med stor sannsynlighet overstyre forventningen til behovet for skreddersydde løsninger i fremtiden. Det ble også kommentert at fastlegene er vant til skreddersydde systemer. De vil da få en økt informasjonstilgang og miste effektivitet i sine systemer. I tillegg vil det komme teknologiske forsinkelser og det ble stilt spørsmål om hvem som skal betale den lønnsnedgangen de får pga ca 20% i effektivitetsreduksjon. Det ble kommentert at hvilken løsning vi skal ha i Norge bør vurderes ut fra de utfordringer og feil som en har i dag. Det er i overgangen mellom fastlege, legevakt og spesialist det skjer en del feil og det er her en bør se på hva en kan gjøre. Det oppfattes at det er mye politikk og mange parallelle pågående aktiviteter. Ytterligere diskusjon og innspill fra sesjon 18D ønskelige endringer i handlingsplan: Det ble kommentert at det er kun trygghet og mestringsteknologi som står der. Bærum kommune anskaffer en «hub» med 48 trådløse sensorer. Det finnes annen type avstandsoppfølging som kan kobles i hjemmet også. Man må ta høyde for det som kan komme på medisinsk side, og ikke bare trygghets og mestringsteknologi. Det er viktig å finne tiltak som gjør at vi forbereder oss. Det er 20% teknologi og 80% organisasjonsutvikling ved bruk av ny teknologi. Det kom innspill på at det kan være en tanke ift hvordan vi skal videre jobbe med dette temaet. I tillegg bør en ha fokus på økonomiske konsekvenser. Det er behov for å se på andre forhold enn kun teknologi. Videre ble det kommentert at det også er juridiske utfordringer. Over 90% av blodprøvene hos fastlegene går til laboratoriene på sykehusene i Østfold. Likevel deler de ikke svarene pga juridiske forhold. Mulig det har skjedd noe på dette området nå, men det illustrerer også at man bør se på hele rammeverket og ikke bare teknologien. Til slutt kommenteres det at «Helse på nye måter» kun har ett mål og ett tiltak i strategien og handlingsplanen, og dette området bør ha større fokus enn som så. 18E: Spesialisthelsetjenesten Hvordan kan teknologi utnyttes på nye måter i pasientrettet arbeid i spesialisthelsetjenesten og hva er mulig innenfor de neste 5 årene? Per Meinich, Helse Sør-Øst RHF, orienterte om helsehjelp på nye måter i spesialisthelsetjenesten med eksempler fra Helse Sør-Øst. Det ble kommentert at Helseplattformen fremstår som et nytt system, men har ikke alt som en trenger og vil måtte tenke som HSØ gjør nå etter anskaffelsen. Videre ble det kommentert at API er en utfordring mhp standardisering og her bør en tenke mer nasjonalt nivå. Fastlegene er generelt godt fornøyde med dagens systemer, men det som vil kunne bli bedre er felles drift av systemene. Det er viktig at nye systemer ikke gir dårligere funksjonalitet enn dagens systemer. 18F: Oppsummering og neste skritt Hallvard Lærum, Direktoratet for e-helse, ga en oppsummering av dagens møte. Vidar Mikkelsen, Direktoratet for e-helse, orienterte om neste steg av revidering av e- helsestrategi og handlingsplan Det ble kommentert at det er viktig at handlingsplanen ikke endres, men at en prioriterer hva som skal gjøres. Det ble også kommentert at en må bygge systemer som kan endres enkelt. Teknologien endres raskere enn organisasjonen. Dette utfordrer både organiserings- og finansieringsmodellene våre. Det blir viktig at vi følger med på dette feltet. Medisinsk utvikling går fort og om ett år kan det ha skjedd mye. side 14

20 Det ble kommentert at det er viktig å få på plass grunnplattformen og masterdata, og ha enda bedre fokus på det siden det er det som skaper fleksibiliteten. Det er behov for god masterdata som kan benyttes på en felles måte i systemene. Videre kom det innspill på at grunnmur, standarder, drift og forvaltning bør ivaretas nasjonalt. Det ble også kommentert at det blir viktig at leverandører er pliktig til å levere data til det offentlige og sikre at leverandørene ikke selger data videre. Vedtak: NUFA ber Direktoratet for e-helse ta innspill fremkommet i møtet med i videre arbeid med å revidere nasjonal handlingsplan for e-helse /17 Eventuelt Ingen saker til eventuelt. side 15

21 Vedlegg 2 NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Orientering Fra Saksbehandler Direktoratet for e-helse Birgitte Jensen Egset Orientering om utkast til ny personopplysningslov gjennomføring av personvernforordningen i norsk rett Hensikt med saken Direktoratet for e-helse orienterer om tiltak direktoratet har igangsatt for å forberede innføringen av EUs personvernforordning. Bakgrunn EUs nye personvernforordning General Data Protection Regulation (GDPR), skal innføres i norsk lovgivning 25.mai Ny personopplysningslov som skal gjennomføre forordningen i norsk rett er nå på høring, med høringsfrist 16.oktober Lenke til høringssaken: Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å gjøre nødvendige forberedelser for innføring av EUs personvernforordning i 2018, herunder vurdere nødvendige tiltak i egen virksomhet og for sektoren for øvrig. Arbeidet skal gjennomføres i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet. På denne bakgrunn har Direktoratet for e-helse etablert prosjektet «Forberedelse for innføring av EUs personvernforordning (GDPR)». Mål Prosjektet har følgende overordnede mål: 1. Behandling av personopplysninger i Direktoratet for e-helse og de nasjonale e-helseløsningene skal være i samsvar med GDPR ved ikrafttredelsen 25.mai Normens rolle som rettskilde er etablert og Normen brukes som et virkemiddel for å sikre etterlevelse av GDPR. 3. Direktoratet for e-helse skal ved informasjon og veiledning bidra til at behandling av personopplysninger i helse- og omsorgssektoren er i samsvar med GDPR ved ikrafttredelsen 25.mai 2018.

22 Aktiviteter Aktivitetene i prosjektet er delt opp i 3 hovedspor: Internt, Normen og Informasjonstiltak mot sektoren. Internt Direktoratet vil under prosjektet kartlegge behandling av personopplysninger i de nasjonale e- helseløsningene (kjernejournal, e-resept, grunndata og helsenorge) og i direktoratet for øvrig. Gjennom en påfølgende GAP-analyse kartlegges behov for tilpasninger til kravene under GDPR. Basert på resultatene av GAP-analysen utarbeides en tiltaksplan for direktoratet og de nasjonale e-helseløsningene med tanke på å oppnå samsvar med forordningens krav Normen Direktoratet for e-helse leder sekretariatet for Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren (Normen). Normen er en bransjenorm med egen styringsgruppe, og alle beslutninger angående Normen tas av sektoren gjennom styringsgruppen. I prosjektet utredes hvordan GDPR kan påvirke Normen som rettskilde og bransjenorm, og det kartlegges behov for tilpasninger og oppdateringer av Normens hoveddokument. Det vil så utarbeides beslutningsgrunnlag til Normens styringsgruppe om Normens fremtidige rolle i henhold til GDPR og om behov for endringer i Normens hoveddokument. Det er ønskelig at Normen også fremover skal være et sentralt virkemiddel for å bidra til at virksomhetene i sektoren behandler personopplysninger i samsvar gjeldene regelverk. Informasjonstiltak mot sektoren Den nye forordningen inneholder mange bestemmelser som er kompliserte og lite tilgjengelige. Da det er en forordning vil reglene i hovedsak måtte anvendes slik de står. Der det er rom for å fastsette nasjonale regler foreslås i stor grad en videreføring av gjeldene rett (se høringsutkastet fra JD). Mange av kravene i forordninger er nye og vil kreve kompetanse innenfor både jus, personvern og sikkerhet for å kunne ivaretas i IKT-systemer og prosesser som behandler personopplysninger. Prosjektet planlegger flere informasjonstiltak rettet mot sektoren for å bidra til at også sektoren er klar til ikrafttredelsen av nytt regelverk om behandling av personopplysninger. God kommunikasjon fra direktoratet om forordningen vil hjelpe virksomhetene med å forberede seg på den nye forordningen. Vi ønsker også å bidra til enhetlig fortolkning og konsistent implementering av GDPR. Som tidligere vil ansvaret for forsvarlig behandling av personopplysninger ligge hos den behandlingsansvarlige virksomheten. Notat side 2 av 2

23 Vedlegg 3 NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Inga Nordberg Kristin Bang Porteføljestyringsprosessen Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Hensikt med saken 1. Orientere om: a. Status og foreløpig kartlagt strategisk innretning på 2017 porteføljen b. Forslag til prioriteringskriterier for 2018 prioritering som legges frem for Nasjonalt e- helsestyre til beslutning 13.september 2. Drøfte prioritering av utvalgte prosjekter i nasjonal e-helseportefølje ved bruk av foreslåtte prioriteringskriterier for 2018 porteføljen Bakgrunn Nasjonalt e-helsestyre har bedt om å få en sak om nasjonal porteføljestyring for å tydeliggjøre bruk av prioriteringskriterier og prioriteringskategorier i defineringen av Nasjonal e-helseportefølje for Det er Nasjonalt e-helsestyre som beslutter prioriteringskriterier jf. sitt gjeldende mandat. Forslag om prioriteringskategorier for 2018 porteføljen er under behandling i Direktoratet for e-helse før det legges frem for beslutning 13. september. Arbeidet med å definere nasjonal e-helseportefølje 2018 er i gang. Siste frist for innmelding av prosjekter til nasjonal e-helseportefølje 2018 er 28.september. NUIT skal avgi sin innstilling til 2018 prioritering i sitt møte 22.november og 6. desember legges den frem for tilslutning i Nasjonalt e-helsestyre. I NUFA møtet april ble det orientert om at man vil komme tilbake til NUFA for å få innspill til 2018 prioritering.

24 Porteføljens foreløpige strategiske innretning I NUIT og Nasjonalt e-helsestyre i mai og juni ble det lagt frem en foreløpig kartlegging av den strategiske innretning på 2017 porteføljen som viser at de to største strategiområdene i porteføljen er strategiområde 2 Bedre sammenheng i pasientforløp og strategiområde 5 Felles grunnmur for digitale tjenester. I det videre arbeidet med definering av 2018 porteføljen er planen å analysere i hvilken treffgrad prosjektene har mht. målene i strategien og dette vil gjøres i samarbeid med aktørene som eier prosjektene Forslag til prioriteringskriterier for 2018 I tidligere innspill til prioriteringer i NUFA, NUIT og Nasjonalt e-helsestyre er gevinstpotensial med gode kost/nytte vurderinger og risiko løftet som viktige prioriteringskriterier i tillegg til strategisk tilknytning. Det er uttrykt bekymring om parallellutvikling som en risiko i seg selv som kan svekke gjennomføringsevnen, samt at det fortsatt bør tas høyde for å inkludere prosjekter som er myndighetspålagt samt at man er innforstått med at gevinstvurdering er et umodent område i den nasjonale porteføljen. Det er vanskelig å gjøre gevinstberegninger for en hel sektor hvor prosjekteier og gevinsteier som oftest er forskjellige aktører. Det er valgt å trekke frem følgende to stortingsmeldinger som overordnede føring for prioriteringskriterier innen e-helse: 1. Meld. St. 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste - Melding om prioritering 2. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet Stortingsmelding 34 legger føringer for at det skal prioriteres etter nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Nytte- og ressurskriteriet kan overføres og operasjonaliseres til prioritering av e- helseutvikling. Alvorlighetskriteriet kan det være mer krevende å operasjonalisere, fordi det er nært knyttet til pasientgrupper og prioritering av behandlingsmetoder. Innen e-helse søker man å utvikle løsninger og tjenester som er generiske og kan være til nytte for flere pasientgrupper. Stortingsmelding 27 vektlegger nytte for brukere (innbygger/pasient og helsepersonell mfl).ved utvikling av IKT-løsninger. I forslaget for prioriteringskriterier for 2018 er det tatt utgangspunkt i følgende prioriteringskriteriene som Helse Vest og som Nasjonal IKT også har benyttet: 1. Strategisk tilknytning (vektet med 40 %) 2. Gevinstpotensial (vektet med 20 %) 3. Risiko (vektet med 20 %) 4. Kvalitativ nytte (vektet med 20 %) Notat side 2 av 3

25 Pga. den omtalte utfordringen knyttet til gevinstvurderinger i den nasjonale porteføljen foreslås det å slå sammen gevinstpotensial og kvalitativ nytte til det samlende prioriteringskriteriet nytteverdi som inkluderer både kvantitativ og kvalitativ nytte. Forslaget til prioriteringskriterier er fremdeles i prosess i Direktoratet for e-helse, men skal etter planen oversendes til Nasjonalt e-helsestyre 4. september. Med bakgrunn i de foreslåtte prioriteringskriterier for 2018 foreslås følgende prioriteringskategorier benyttet for 2018-porteføljen: Som beskrevet ovenfor legges myndighetspålagte prosjekter med øremerkede midler over statsbudsjettet direkte i prioriteringskategori 1. I tillegg bør prosjektets strategiske tilknytning scores og kommenteres. Et premiss ved utarbeidelse av disse prioriteringskategoriene har videre vært at strategisk tilknytning skal være det viktigste og høyst vektede prioriteringskriteriet. Dersom prosjektet vurderes til å ha lav strategisk tilknytning skal det alltid plasseres i kategori 4 som består av prosjekter som ikke bør prioriteres i Prosjekter som vurderes til å ha både høy strategisk tilknytning, synlige gevinster og høy gjennomførbarhet plasseres i kategori 2. Disse prosjektene er det viktig å prioritere i Prosjekter med høy strategisk tilknytning, men som enten vurderes til å ha lav nytteverdi eller høy risiko plasseres i kategori 3. Prosjekter med både lav nytteverdi og høy risiko plasseres i kategori 4 selv om den strategiske tilknytningen er høy. Innspill til prioritering av utvalgte prosjekter i 2018 porteføljen Det vil i møtet bli lagt frem noen få prosjekter som NUFA vil kunne drøfte og gi innspill til 2018 prioritering. Opplegget for dette vil bli presentert i møtet. Notat side 3 av 3

26 Vedlegg 4 NUFA Til Dato Saksnummer Type NUFA /17 Drøfting Fra Saksbehandler Avdeling helsefaglig kodeverk Taran Borge / Jan Dybvik Vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk koding i helseforetakene Forslag til vedtak: Direktoratet for e-helse tar med seg innspill fra NUFA i samhandlingen med aktørene som har ansvar for medisinsk koding Hensikt med saken Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er svak kodekvalitet. Det er for store avvik mellom dokumentasjon i pasientjournal som gjøres av helsepersonell for å beskrive helsehjelpen som gis, og kodene som i ettertid velges for å rapportere til Norsk pasientregister. Viser til statsråd Høie sitt svarbrev 16.februar 2017 til Riksrevisjonens vedrørende deres undersøkelse av medisinsk koding i helseforetakene: Det er viktig at alle aktører med ansvar for medisinsk koding bidrar til å sikre god kvalitet på statistikken. Vi ønsker å løfte frem utfordringene som Riksrevisjonens undersøkelse viser, og ber om innspill fra NUFA med forslag til videre samhandling og prosesser Bakgrunn Helseforetakene har ansvar for å sende inn opplysninger som er korrekte og relevante for den helsehjelpen pasienten har fått under det aktuelle oppholdet til Norsk pasientregister (NPR). Alle tilstander (sykdommer)som rapporteres, skal ha hatt en reell betydning for helsehjelpen som er gitt under oppholdet og være dokumentert i journalen. Referanse til RR Rapport (2.3) viser at helseforetakene følger ikke godt nok opp kodekvaliteten, og at kvalitetssikringen i mange avdelinger er mer innrettet for å sikre helseforetakene rettmessige inntekter enn å sikre god pasientstatistikk.

27 Helsedirektoratet skal sørge for at helseopplysninger som innsamles og behandles i Norsk pasientregister (NPR), er korrekte, relevante og nødvendige for det formålet de samles inn for. NPR har automatiserte kontroller av innrapporterte koder. En svakhet ved slike kontroller er at det ikke er en sikring mellom journaldokumentasjonen i bl.a fritekst, og valg av koder som rapporteres. En del feilkoding, for eksempel i valg av hovedtilstand eller om andre tilstander er godt nok dokumentert, er vanskelig å kontrollere teknisk, og vil kreve journalgjennomgang. Den tekniske kontrollen ville dessuten ikke plukket ut noen av de 600 oppholdene som ble gjennomgått i koderevisjonen. NPR gjennomfører noen manuelle dokumentkontroller. De sammenligner da de innsendte opplysningene med avsenderens dokumentasjon, for eksempel pasientjournal og sykepleierapporter, på samme måte som det er gjort i denne undersøkelsen. Slike kontroller er utført syv ganger i perioden Direktoratet for E-helse arbeider med ulike prosjekter og tiltak under paraplyen «Program for kodeverk og terminologi», og et forventet resultat av programmet er bedre kodekvalitet. Flere av tiltakene har som formål å bøte på utfordringer revisjonen har pekt på, som at det er behov for å oppdatere og forbedre e-læringskurset og FinnKode, og å involvere og forankre kliniske faggrupper mer i forvaltningen av kodeverket. Disse tiltakene er viktige å få på plass for at sektoren skal kunne oppnå bedre kodekvalitet. Rapporten peker på at det er også ulike oppfatninger i sektoren om når en rapportert tilstand er godt nok dokumentert i pasientjournalen for at den kan registreres med en kode i etterkant. Direktoratet for e-helse bør avklare hva som ligger i dokumentasjonskravet for rapportering av helsedata til aktivitetetsregister som Norsk pasientregister., Sektoren må få god informasjon om dette. Dette er under utredning i samarbeid med Helsedirektoratet. Riksrevisjonen anbefaler at Helseforetakene legger til rette for bedre medisinsk koding ved at ansatte får nødvendig og oppdatert kunnskap om koding og krav til journaldokumentasjon, og at det gis tydelige signaler om at korrekt koding er viktig for å oppnå god pasientstatistikk De regionale helseforetakene tar en større pådriverrolle for å sikre god og ensartet medisinsk koding Direktoratet for e-helse legger bedre til rette for god koding gjennom veiledning og utvikling av støtteverktøy Helse- og omsorgsdepartementet følger opp at Direktoratet for e-helse og de regionale helseforetakene legger til rette for at helseforetakene har god kodekvalitet og ensartet koding, slik at vurderinger og beslutninger i spesialisthelsetjenesten gjøres på riktige premisser Notat side 2 av 2

28 Vedlegg 5 NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Hans Løwe Larsen Jon Stolpnessæter Internasjonale standarder vurdering av rammeverk for felles informasjonsmodeller Forslag til vedtak NUFA ber om at innspill som fremkommer i møtet blir tatt med i det videre arbeidet. Hensikt med saken Prosjektet ønsker å gi oversikt og diskutere problemstillinger knyttet til rammeverk og metoder for å beskrive nasjonale informasjonsmodeller. Prosjektet har i innledende faser gjennomført kartlegginger og avholdt dialogmøter med internasjonale fageksperter i flere land og for ulike metoder for etablering av felles informasjonsmodeller. På bakgrunn av dette vil prosjektet gi en redegjørelse for internasjonale perspektiver og erfaringer med ulike rammeverk og metoder, samt drøfte hvordan resultatene best mulig kan anvendes i videre arbeid og innenfor hvilke områder i sektoren. Bakgrunn Det er en stor utfordring at informasjon som lagres og utveksles i helseløsninger må registreres flere ganger og på ulike måter. Dette gjør det vanskelig å gjenbruke samme informasjon til ulike formål, og det er tid- og ressurskrevende å registrere, tolke og oversette informasjonen når det er behov for dette. Det er liten grad av semantisk interoperabilitet mellom systemene. Standardisering er en viktig faktor for å sørge for enhetlig utveksling av informasjon, men sikrer ikke fullt ut at informasjon kan gjenbrukes eller at samme informasjon registreres på samme måte. Felles informasjonsmodeller er en forutsetning for effektiv gjenbruk av informasjon til ulike formål, Nasjonal e-helsestrategi bekrefter dette gjennom målet om å «Etablere prinsipper og rammeverk for felles informasjonsmodeller som en del av arkitekturstyringen» (#5.5-3). Dette konkretiseres gjennom handlingsplanen; «Det skal vurderes hvordan et rammeverk kan gjøre det lettere å oppnå semantisk interoperabilitet mellom ulike systemer [ ]» Direktoratet for e-helse har i samarbeid med Nasjonal IKT satt i gang aktiviteter for å se på hvordan forbedre semantiske interoperabilitet gjennom riktig bruk av internasjonale standarder og felles informasjonsmodeller. Prosjektet Internasjonale standarder Vurdering av internasjonale standarder ble avsluttet i 2016 med dokumenterte anbefalinger om bruk av internasjonale standarder. Det ble gjort vurderinger av den enkelte standard, samt sammenligning mellom standardene basert på ulike samhandlingsmodeller. Standardene som ble vurdert var primært standarder for utveksling eller deling av data. Dette arbeidet satte rammer og anbefalinger for de mest relevante internasjonale standardene til bruk i helse- og omsorgssektoren i Norge.

29 Prosjektet Internasjonale standarder Vurdering av rammeverk for felles informasjonsmodeller som nå startes opp viderefører arbeidet fra 2016 med å gjøre vurderinger av rammeverk for felles, nasjonale informasjonsmodeller. Det er gjennomført en innsikts- og kartleggingsfase våren Arbeidet i denne fasen danner grunnlaget for videre aktiviteter i prosjektet slik at man på sikt kan tilby leverandører, arkitekter, utviklere og andre relevante aktører et sett med felles informasjonsmodeller. Prosjektet skal i første omgang gjennomføre vurderinger av rammeverk for felles informasjonsmodeller basert på tilgjengelig kunnskap nasjonalt og internasjonalt, og dokumentere dette slik at det kan brukes i videre arbeid med å etablere og teste ut felles informasjonsmodeller. Funn og erfaringer fra kartleggingsfasen er oppsummert i en forprosjektrapport som ligger vedlagt. I rapporten beskrives nåsituasjon og resultater fra møter med internasjonale fageksperter innenfor standarder som FHIR, openehr og DCM. Erfaringer fra tilsvarende arbeid i Australia, USA, Nederland, Storbritannia og Sverige er drøftet og dokumentert. Viktige problemstillinger er identifisert og vil arbeides videre med: Hvordan etablere felles informasjonsmodeller som skal dekke hele helsetjenesten når registrering og bruk er så forskjellig Hvordan lage felles informasjonsmodeller som kan realiseres i ulike standarder når standardene har ulike grad av semantikk i hvor stor grad må modellene tilpasses standardene Hvordan involvere relevante aktører i utvikling av prinsipper og retningslinjer, og hvordan skape et godt samarbeid mellom myndigheter, leverandører, utviklere og klinikere Prosjektets resultater vil ha nytte i flere sammenhenger. Felles informasjonsmodeller kan brukes for forenklet og samordnet rapportering til ulike helseregistre, til utarbeidelse av grensesnitt og meldinger for deling av informasjon mellom virksomheter og for registering og dokumentasjon i EPJ-systemer. Dette vil være en viktig forutsetning for å unngå tidkrevende dobbeltregistreringer og samtidig gi økt kvalitet på registrert informasjon. Eksempler på prosjekter som har nytte av resultatene er EIEJ, Helsedataprogrammet og Velferdsteknologi. Prosjektet ønsker å redegjøre for status og internasjonale perspektiver i NUFA. Det ønskes innspill på anvendelse og behov i sektoren, samt hvordan et slikt arbeid best kan gjennomføres i samarbeid mellom myndigheter, leverandører, arkitekter, klinikere og andre relevante aktører. Vedlegg Forprosjektrapport Internasjonale standarder Vurdering av rammeverk for felles informasjonsmodeller Notat side 2 av 2

30 Vedlegg 6 NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Helsedataprogrammet Alexander Edward Gray og Bent Are Melsom Helsedataprogrammet Forslag til vedtak NUFA er orientert om status og fremdriften i Helsedataprogrammet. Videre er NUFA orientert om og har gitt sine innspill til første versjon av problembeskrivelse og behovsanalysen i forbindelse med konseptvalgutredningen for Helseanalyseplattformen Hensikt med saken Helsedataprogrammet ønsker å diskutere problembeskrivelse og behovsanalysen som er en del av konseptvalgutredningen for helseanalyseplattformen. Dette for å få NUFA sine innspill og for å holde NUFA orientert om arbeidet i programmet. Bakgrunn Programmet har utarbeidet første utkast til problembeskrivelse og behovsanalyse for Helseanalyseplattformen. Dette er i henhold til de to første stegene i arbeidsmetodikken for konseptvalgutredningen (som vist i figur under).