Sak Tema Sakstype. 9/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av

Transkript

1 Agenda for møte i NUFA Møte Fagutvalget (NUFA) Dato april 2017 Tid 26. april kl. 10: april kl. 15:15 Sted Thon Hotell Airport, Gardermoen Medlemmer Inga Nordberg, Dir. for e-helse Per Meinich, Helse Sør-Øst RHF Ulf Sigurdsen, Helse Sør-Øst RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Henrik Andreas Sandbu, Helse Midt RHF Randi Brendberg, Helse Nord RHF Eivind Kristiansen, NIKT Bente Saltnes Nedrebø, NIKT Torunn Risnes, KS Egil Rasmussen, KS Bjørn Eivind Berge, KS Kirsti Pedersen, KS Ann-Kristin Smilden, KS Thor Johannes Bragstad, KS Grethe Almenning, KS Thore Thomassen, Helsedirektoratet Kirsten Petersen, Helsedirektoratet Anders Grimsmo, Norsk Helsenett Axel Anders Kvale, Norsk Helsenett Peter Holmes, FHI Marta Ebbing, FHI Torgeir Fjermestad, Fastlege Kjersti Trelsgård, Difi Arnfinn Aarnes, FFO Ida Trældal Rystad, Diabetesforbundet Observatører Tor Eid, HOD Sak Tema Sakstype 9/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra møte 31. januar 1. februar /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 11/17 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Orientering 12/17 Porteføljestyringsprosessen Drøfting 13/17 Arkitekturstyring Orientering 14/17 Nasjonale kunnskapsbehov Drøfting 15/17 Nasjonalt e-helseindikatorsystem Drøfting 16/17 Helsedataprogrammet Drøfting 17/17 Én innbygger én journal Drøfting 18/17 Innledning Kontekst nasjonal e-helsestrategi og Orientering handlingsplan og porteføljestyring Teknologitrender og fremtidig organisering Orientering Pasientenes behov Drøfting Kommunal helse- og omsorgstjeneste Drøfting Spesialisthelsetjenesten Drøfting Oppsummering og neste skritt 19/17 Eventuelt Sak Onsdag 26. april Strategi-, portefølje- og forvaltningsprosessen Saksunderlag 9/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat fra møte 31. januar 1. februar 2017 Godkjenning 10:00 10:05 Forslag til vedtak: NUFA godkjenner innkalling og dagsorden. NUFA godkjenner referat fra møte 31. januar 1. februar 2017 side 1 Vedlegg 1: Referat fra NUFAmøte 31.januar 1.februar /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 10:05 10:20 Kort orientering fra Direktoratet for e-helse vedrørende: Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 for 2017 IKT-organisering i helseog omsorgssektoren

2 Skissere årlig strategiprosess Kodingskvalitet e-læringskurs Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 11/17 E-helsestrategi og handlingsplan Orientering 10:20 10:45 Oppsummering av e-helsestrategien og orientering om veien videre. Vedlegg 2: Saksnotat Vedlegg 2A: Nasjonal e- helsestrategi Vedlegg 2B: Nasjonal e- helsestrategi og mål Vedlegg 2C: Nasjonal handlingsplan for e- helse Forslag til vedtak: NUFA tar Nasjonal e-helsestrategi , Nasjonal e- helsestrategi og mål og Nasjonal handlingsplan for e- helse til etterretning og er orientert om at dokumentene vil gi retning for arbeidet i den nasjonale styringsmodellen for e- helse de kommende årene. 12/17 Porteføljestyringsprosessen Drøfting 10:45 11:10 Orientering om oppdatert status på Nasjonal e-helseportefølje 2017 og noen utvalgte leveranser i porteføljen. I tillegg orienteres det om status på arbeidet i porteføljestyringsprosessen Drøfting av videre planer for analyse av nasjonal portefølje ifht. Nasjonal e- helsestrategi og handlingsplan Vedlegg 3: Saksnotat Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 13/17 Etablering av nasjonal arkitekturstyring Orientering 11:10 11:30 Orientering om prosjektet Etablering av nasjonal arkitekturstyring. Prosjektets mandat ble godkjent i Direktoratet for e-helses ledermøte den 15.mars 2017 og er vedlagt denne saken. Prosjektet er i oppstartsfasen, og vil komme tilbake til NUFA for drøfting av relevante problemstillinger i NUFA-møtet i september side 2 Vedlegg 4: Saksnotat Vedlegg 4A: Prosjektmandat Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering. Lunsj 11:30 12:15 14/17 Nasjonale kunnskapsbehov Drøfting 12:15 12:45 Orientering om arbeidet med forskning i Nasjonal strategi og Vedlegg 5:

3 handlingsplan for e-helse Direktoratet ønsker å be NUFA om innspill til arbeidet med tiltak 1 som omhandler utredning av prioriterte områder for forskning og utredning. Saksnotat Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 15/17 Nasjonalt e-helseindikatorsystem Drøfting Orientering om forslag til gjennomføring og ambisjonsnivå for nasjonalt e-helseindikatorsystem og drøfting av indikatoreksempler. 12:45 13:15 Vedlegg 6: Saksnotat Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 16/17 Helsedataprogrammet Drøfting Orientering og drøfting av Helsedataprogrammet: Status, planer og organisering Konseptutredning Helseanalyseplattformen 13:15 14:00 Vedlegg 7: Saksnotat Vedlegg 7A: Styringsdokumentas jon for Helsedataprogram met Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Pause 14:00 14:15 17/17 Én innbygger én journal Drøfting 14:15 17:15 Orientering om prosjektet Én innbygger én journal og drøfting av Sak 14/17-1 Innretning av arbeidet med veikart for realiseringen av «Én innbygger én journal» Sak 14/17-2 Foreløpig arbeid for å utarbeide løsningsspesifikasjon av nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjenester sak 14/17-3 Samarbeid med Helseplattformen vedrørende nasjonale særtema. 14:15 15:40 Vedlegg 8: Saksnotat Vedlegg 8A: Problemstillinger fra Helseplattformen av nasjonal betydning Pause 15:40 15:50 Fortsettelse: Én innbygger én journal 15:50 17:15 Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Slutt dag 1 17:15 Middag 18:30 side 3

4 Sak Torsdag 27. april Tema: «Helsehjelp på nye måter» Saksunderlag 18/17 Helsehjelp på nye måter 08:00 15:00 18A: Innledning Kontekst nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan og porteføljestyring Det gis en innledning til temaet «Helse på nye måter» i konteksten nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan og porteføljestyring: Introduksjon til sesjonen (5 min) Sammenheng mellom handlingsplan og porteføljestyring (15 min) 18B: Teknologitrender og fremtidig organisering Hvordan kan ny teknologi påvirke arbeidet i helsetjenesten? Orientering om teknologitrender og fremtidig organisering med fokus på hvordan ny teknologi kan påvirke arbeidet i helsetjenesten: Internasjonale teknologitrender i helse (15 min) Teknologier som vil endre helsetjenesten (15 min) Nye tjenester og ny organisering når teknologi tas i bruk (15 min) 18C: Pasientenes behov Hva er de viktigste behovene som kan understøttes av ny teknologi? Orientering om pasientenes behov, og hva som er de viktigste behovene som kan understøttes av ny teknologi: Behov hos kreftpasienter som teknologi kan understøtte (15 min) Behov for diabetespasienter som teknologi kan understøtte (15 min) Diskusjon (20 min) Orientering 08:00-08:20 Vedlegg 9: Saksnotat Vedlegg 9A: Andre gevinstrealiseringsrapport Nasjonalt velferdsteknologiprogram Orientering 08:20 09:05 Drøfting 09:05 09:55 Pause 09:55 10:10 18D: Kommunal helse- og omsorgstjeneste Hvordan kan ny 10:10 11:30 teknologi utnyttes på nye måter i pasientrettet arbeid i kommunal helse- og omsorgstjeneste og hva er mulig innen for de neste 5 årene? Orientering om kommunal helse- og omsorgstjeneste: Velferdsteknologiprogrammet (inkl. arkitektur) (30 min) Erfaringer fra utprøving av avstandsoppfølging (20 min) Erfaringer fra bruk av GPS, Multidosedispensere, digitalt tilsyn (15 min) Erfaringer fra bruk av medisineringsstøtte, GPS hos demente og elektroniske dørlåser (15 min) Pause :50 Fortsettelse: Kommunal helse- og omsorgstjeneste 11:50 13:00 side 4

5 Orientering om kommunal helse og omsorgstjeneste: Prediktiv risikostratifisering (15 min) Samarbeid kommune, fastlege og spesialist når alle bruker samme EPJ (15 min) Diskusjon (30 min) Lunsj 13:00 13:40 18E: Spesialisthelsetjenesten Hvordan kan teknologi utnyttes på Drøfting nye måter i pasientrettet arbeid i spesialisthelsetjenesten og 13:40 14:55 hva er mulig innenfor de neste 5 årene? Orientering om spesialisthelsetjenesten og hvordan ny teknologi kan utnyttes på nye måter i pasientrettet arbeid i spesialisthelsetjenesten samt hva som er mulig innenfor de neste 5 år: Helsehjelp på nye måter i spesialisthelsetjenesten med eksempler fra Helse Sør-Øst (45 min) Diskusjon (30 min) 18F: Oppsummering og neste skritt 14:55 15:10 Vidar Mikkelsen og Hallvard Lærum, Direktoratet for e-helse, gir en oppsummering og orienterer om neste skritt. Forslag til vedtak: NUFA ber Direktoratet for e-helse ta innspill fremkommet i møtet med i videre arbeid med å revidere nasjonal handlingsplan for e- helse /17 Eventuelt 15: Slutt dag 2 15:15 side 5

6 Referat fra møte i NUFA Møte Fagutvalget (NUFA) Dato 31. januar 1. februar 2017 Tid 31. januar kl februar kl Sted Thon Hotell Airport, Gardermoen Medlemmer Tilstede Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Per Meinich (Helse Sør-Øst RHF) Meetali Kakad (Helse Sør-Øst RHF) Per Olav Skjesol (Helse Midt RHF) Randi Brendberg (Helse Nord RHF) Henrik Andreas Sandbu (Helse Midt RHF) Thore Thomassen (Helsedirektoratet) Kirsten Petersen (Helsedirektoratet) Anders Grimsmo (Norsk Helsenett) Ida Trældal Rystad (Diabetesforbundet) Arnfinn Aarnes (FFO) Eivind Kristiansen (NIKT) Geir Granerud (Helse Vest RHF) stedfortreder for Torgny Neuman Bente Nedrebø (NIKT) Peter Holmes (FHI) Egil Rasmussen (KS) Bjørn Eivind Berge (KS) Kirsti Pedersen (KS) Ann-Kristin Smilden (KS) Grethe Almenning (KS) Helge Bang (Difi) Torgeir Fjermestad (Fastlege) Ola Vikland (Norsk Helsenett), stedfortreder for Axel Kvale Roger Schaeffer (FHI) stedfortreder for Marta Ebbing Ikke tilstede Torgny Neuman (Helse Vest RHF) Marta Ebbing (FHI) Axel Kvale (Norsk Helsenett) Torun Risnes (KS) Thor Johannes Bragstad (KS) Øvrige Eirik Arnesen (Legeforeningen) Tor Eid (HOD) Kathy Mølstad (NSF) Direktoratet for e-helse Vidar Mikkelsen Alfhild Stokke Hanne Merete Glad Bodil Rabben Norunn Elin Saure Hilde Lyngstad Marianne B. Van Os Tone Haadem Titland Espen Møller Mona H. Ofigsbø Siri Pernille Utkilen Anders Ravik Espen Stranger Seland Bjarte Aksnes Åsmund Ahlmann Nyre Truls Korsgaard Hallvard Lærum Espen Hetty Carlsen Kristin Bang Lene Skjervheim Marianne Bille Idunn L. Kavlie Astrid Nyeng Jon Helge Andersen Hans Løwe Larsen Pernille Skogseth Konstantinos Tsilkos Øyvind Aasve Thomas Bjørnstad Andreas Grønbekk Anne Kristin Einarsrud Jarle Strømmen Kari Jørgensen Ronny Holten Olsen Caroline Cappelen Aina Blix Bjelde Nina Lunn Ulstein Berit Markestad Ben Asgeir Larsen Ingrid Anette Wulff Sak Tema Sakstype 1/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra møte desember /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Godkjenning 3/17 Porteføljestyringsprosessen Orientering side 1

7 4/17 Velferdsteknologi Drøfting 5/17 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Drøfting 6/17 Standarder, kodeverk og terminologi Drøfting 7/17 Produktstrategier Orientering 8/17 Eventuelt Sak Tirsdag 31. januar 1/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat fra møte desember 2016 Ingen kommentarer til innkalling og dagsorden, samt referat fra møtet desember Vedtak: NUFA godkjenner innkalling og dagsorden. NUFA godkjenner referat fra møte desember /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om at Nasjonalt e-helsestyre møtte statsråden den 23.januar Hensikten med møtet var å uttrykke helsetjenestens behov for én innbygger én journal og spesielt behovene i kommunene. Idunn Løvseth Kavlie, Direktoratet for e-helse, orienterte om status for arbeidet med én innbygger én journal i direktoratet. Prosjektet skal i fremover utarbeide et veikart for realisering av det nasjonale målbildet og videre planlegging av nasjonal kommunal løsning for EPJ. Det er etablert et samarbeid med programmet Helseplattformen i Helse Midt- Norge RHF på ulike særtema, i tillegg til at det er nasjonale innspill til konkurransegrunnlaget. Norunn Saure, Direktoratet for e-helse, orienterte kort om arbeidet i helse- og omsorgssektoren knyttet til Modernisert Folkeregister. Prosjektet er i ferd med å ferdigstille en konseptrapport med målbilde for hvordan helsesektoren skal forholde seg til modernisert folkeregister, herunder digital innmelding av fødsel og død til Folkeregisteret. Rapporten skal etter planen endelig godkjennes i prosjektets styringsgruppe i mars Prosjektet går over i planleggingsfase hvor konsept skal spesifiseres ytterligere i vår. Dersom NUFA-medlemmene ønsker å gi innspill på konseptrapporten kan man ta kontakt med virksomhetenes egne representanter i prosjektet (se foil), alternativt NUFAsekretariatet. Vedtak: NUFA tar saken til orientering 3/17 Porteføljestyringsprosessen Kristin Bang, Direktoratet for e-helse, orienterte om den nasjonale porteføljestyringsprosessen for NUFA vil bli involvert for å sikre at gode faglige råd inkluderes i underlag til NUIT og Nasjonalt e-helsestyre. Det ble kommentert at det bør være rom i porteføljen for initiativ som er i en idefase, og som en aktør ser behov for og som en annen aktør bør vurdere å gjennomføre. Her vil NUFA være viktig for å bringe inn relevante behov. Det kom spørsmål om hvor detaljerte kost/nytte analyser bør være i prosjekter, og svaret var at dette vil variere basert på prosjektets omfang og kompleksitet. Det ble kommentert at porteføljestyringsprosessen med fordel kan være bedre koordinert med prosessen knyttet til satsingsforslag, som innebærer at prosjektforslag må fremmes enda tidligere enn porteføljeprosessen tilsier. Det ble videre kommentert at dette er krevende, og at en forutsetning for å lykkes er å samkjøre nasjonale prosesser med prosessene hos aktørene. side 2

8 Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 4/17 Velferdsteknologi Jon Helge Andersen og Astrid Nyeng, begge fra direktoratet for e-helse, orienterte fra programmet. Velferdsteknologi er et satsningsområde med mål om å være en integrert del av helse- og omsorgstjenestene i De store utfordringene er implementering, omstilling og felles infrastruktur. Infrastrukturen må kunne knytte utstyr og forsystemer til applikasjoner hos responssentre og pasienten selv, og til EPJ. En felles plattform kan koble dette sammen, sørge for personvern og informasjonssikkerhet, meldingsutveksling og hendelsesforvaltning, og fungere som en utviklingsplattform også for 3.partsleverandører. Kommunene bør starte omstillingsarbeidet med å bruke velferdsteknologi nå, og lære av andre kommuner som har skaffet seg erfaring. Spredningsfasen initieres med egne tilskuddsmidler, spredning av kompetanse fra ressurskommuner og bistand for tjenesteutvikling fra lokale utviklingssentra for sykehjem og hjemmetjenester. Det ble kommentert om følgende: Velferdsteknologi er også aktuelt for spesialisthelsetjenesten, og prøves ut i dag. Dette bør inkluderes tydeligere i diskusjonen. Effekten av avstandsoppfølging er usikker, og bør dokumenteres bedre. Internasjonalt ser man gode resultater på pilotene, men ikke ellers. Det er fare for sykeliggjøring, utrygghet hos pasienten og økt belastning for helsetjenesten. Tryggheten etter en undersøkelse varer kort, og kan gi økt usikkerhet senere. Prosjektet bør gå i gang med modernisering av trygghetsalarmer, elektroniske låser og andre trygghetstjenester, men vente med å ta i bruk avstandsoppfølging til det er bedre dokumentert. Følgeforskningen gjort i forbindelse med velferdsteknologiprogrammet bør publiseres i vitenskapelige tidsskrift (med peer review). Breddingen av velferdsteknologi bør ta i bruk eksisterende kommunikasjonskanaler, ikke opprette nye. Det er store overlapp i behov mellom nasjonal lagringstjeneste nevnt i velferdsteknologiprogrammet og i nasjonal laboratoriedatabase. Folkehelseinstituttet bør involveres her. Velferdsteknologi er et langsiktig løp. Målbildet bør deles opp i ulike komponenter og fremstå som byggeklosser i et lengre løp. Vedtak: NUFA tar statusrapporten til orientering. Innspill fra NUFA tas med i det videre planleggingsarbeidet. 5/17 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Vidar Mikkelsen, Direktoratet for e-helse, innledet med å oppsummere prosessen som har vært forut for møtet hvor NUFA-medlemmene ble oppfordret til å komme med forankrede og skriftlige innspill på 0.7 versjonen av den Nasjonale e-helsestrategi- og handlingsplan Spesielt er det bedt om innspill på mål i de strategiske områder 1-5 og tiltak i handlingsplanen. Mikkelsen orienterte om endringer i strategisk område 1-4 etter innarbeiding av innspill på 0.4 versjonen. Ved gjennomgang av endringer fra versjon 0.4 til versjon 0.7 ble det kommentert at ambisjonsnivået fortsatt er for høyt og at det favner for bredt. Samtidig kom det flere side 3

9 innspill til nye mål. Videre ble det kommentert at målene flere steder er formulert som tiltak, ikke som mål. Det ble også kommentert at det er forvirrende at det heter «strategisk område 1-6» hvis det ikke er ment å stå i en prioritert rekkefølge. Det ble uttrykt at det er vanskelig å skille mellom strategi og handlingsplan. Videre påpekes det at planleggingen for burde begynne allerede nå, og at plan for denne perioden savnes i handlingsplanen. Direktoratet for e-helse kommenterte at strategien peker fremover i tid gjennom langsiktige dokumenter, som f.eks. Stortingsmeldinger, som strategien er bygget på. I tillegg har handlingsplanen flere «utredningstiltak», noe som vil konkretisere til videre planer for Det ble også kommentert at kortversjonen ikke har en tydelig oppbygging. Strategisk område 1: «Helse på nye måter» Det ble kommentert at strategisk område 1 oppfattes til å dreie seg om velferdsteknologi, men at det også bør inneholde forebygging. Området bør også rette seg mot de som ikke er så velfungerende, og bidra til tidlig identifisering av sykdom, risikoklassifisering og deretter avstandsoppfølging kan være til god hjelp i samarbeidet mellom spesielt fastlege og hjemmetjeneste. Det bør videre legges mer vekt på oppfølging av pasienter i team. Strategisk område 2: «Digitalisering av arbeidsprosesser» Innledningsvis orienterte Direktoratet for e-helse om at det i 0.4 versjonen kom tilbakemeldinger på at kommunenes rolle må tydeliggjøres og at dette er forsøkt innarbeidet i 0.7 versjonen. Det ble kommentert at det er viktig å ha fokus på legemiddelkjeden. Det ble oppfordret til å samordne teksten i dokumentet med en publisert utredning av felles legemiddelliste. De største feilene innenfor dette området ligger i skriving av resepter. Det kom innspill på at det er valgt å sette inn tiltak som berører spesialisthelsetjenestens IT-tjeneste. Det bes om at Direktoratet for e-helse ser nærmere på hvilke konsekvenser dette kan skape for spesialisthelsetjenesten. Det ble spesifikt kommentert følgende: Mål #2.1.4 «Sikre entydig legemiddelliste og plan i helseforetak uavhengig av system» er vagt. Direktoratet for e-helse er enig i dette og utdyper at dette er et bevisst valg. Fremdeles savnes fokus på kommunene. Direktoratet for e-helse påpeker at mål #2.2.3 «Planlegge nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste, jf. mål om Èn innbygger èn journal» omhandler kommunene. Mål #2.3.1 «Tilrettelegge for at helsepersonell har tilgang til IKT verktøy for pasientrettet arbeid ved bruk av mobile enheter» er ikke helt dekkende for helheten. Mobile enheter er viktige, men andre teknologier som elektroniske tavler understøtter også sentrale deler av arbeidsprosessene. Strategisk område 3: «Bedre sammenheng i pasientforløp» Direktoratet for e-helse orienterte om at den viktigste endringen fra 0.4 versjonen til 0.7 versjonen er at innsatsområde 3.1 «Involvere innbygger i planlegging og gjennomføring av helsehjelp» også er innrettet mot pasientrettigheter og prioriteres høyt. I tillegg er «teamdimensjonen» innen strategisk område 3 tatt ut. Det er en lang vei igjen å gå til deling av informasjon via «Én innbygger én journal». Det foreslås derfor som en mellomløsning at hjemmesykepleiens eller fastlegens journal er utgangspunkt for deling av en felles journal i kommunen. Vi trenger å sikre kommunikasjon side 4

10 mellom hjemmetjenesten og fastlege, og underbygge løsning for teamarbeid. Det bør videre åpnes opp for at også andre aktører i kommunen (eks. skole og pedagogiskpsykologisk tjeneste) kan bruke journalen. Det ble kommentert at for fastleger er det mest nyttig å ha tilgang på epikriser og henvisninger i EPJ i spesialisthelsetjenesten, samt radiologi svarrapporter. Tilgang til laboratoriedata uten at de er satt i en klinisk sammenheng kan være misvisende. Det er nærliggende å gjøre epikriser tilgjengelige i kjernejournal. Det ble spesifikt kommentert følgende: Digital dialog mellom helsepersonell er viktig, og bør legges til som mål. Mål «Tilrettelegge for digital dialog mellom innbygger og helsepersonell i pasientforløpet» blir utfordrende å få gjennomført. Direktoratet for e-helse påpekte at det også er kommet et nytt mål på Digital dialog mellom helsepersonell etter innspill på 0.4 versjonen (mål #3.2.3). Ordet «tilrettelegge» er brukt mye og er for vagt, for eksempel i mål #3.1.1 «Tilrettelegge for digital dialog mellom innbygger og helsepersonell i pasientforløpet». Det foreslås heller å skrive «ha implementert ferdig system i alle EPJ er». Tiltaket «Ta i bruk felles hjelpenummer i akuttmedisinsk kjede» i mål «Ta i bruk felles hjelpenummer i helsetjenesten» er overlappende med andre strategier. Det fokuserer på utbredelse, og er svært krevende. Målet bør flyttes til et annet innsatsområde, eller fjernes fra dokumentet. Strategisk område 4: «Bedre bruk av helseopplysninger» Det ble kommentert at primærformålet må være veldig tydelig med underbyggende informasjon. Det savnes også et større fokus på reservasjonsrett og personvern mot at data rapporteres. I forhold til KPR ble det kommentert at de fleste fastleger ikke vet at diagnosene de setter går inn i et slikt system. En mer ensrettet kvalitetssikret input er nødvendig for at dataene skal ha verdi. Hva gjelder incentiver knyttet til kvalitetsindikatorer er det to grunner til å redusere omfanget av datainnsamling: 1) konfidensialitet og 2) brukere oversvømmes av informasjon. Informasjonen som samles inn må være målrettet mot et spesifikt formål Helsepersonell skal være førsteprioritet og få igjen for det de har levert. Det ble spesifikt kommentert følgende: Modernisering av Folkehelseregisteret bør inkluderes i innsatsområde #4.1. Direktoratet for e-helse kommenterte at dette ligger i strategisk område 5 samt i handlingsplanen. Strategisk område 4 har en kobling mot referansearkitekturprosjektet samt Helseregisteret. De første to målene #4.1.1 «Gjennom standardiserte tekniske grensesnitt, etablere en standardisert måte for helseregistrene å utveksle helsedata med hverandre, med andre aktører og med primærkilder» og #4.1.2 «Gjennom etablering og videreutvikling av tekniske fellestjenester muliggjøre enklere innrapportering, bedre kvalitetssikring og frigjøre ressurser til helseregisterets kjerneoppgaver» er sammenfallende med de første to anbefalingene fra referansearkitekturprosjektets sluttrapport. Innsatsområde #4.2 har gode mål, særlig «Tilrettelegge for at helsepersonell kan lese sammenlignende rapporter om kvalitetsindikatorer fra egen virksomhet og tilsvarende data nasjonalt og internasjonalt». Det kom innspill på at mål #4.2.1 «Etablere nasjonale fellestjenester for å gi tilgang side 5

11 til personentydige helsedata» bør ende med «fra Helseanalyseplattform» slik at det ikke er duplikat av mål #4.1.2 «Gjennom etablering og videreutvikling av tekniske fellestjenester muliggjøre enklere innrapportering, bedre kvalitetssikring og frigjøre ressurser til helseregisterets kjerneoppgaver». Det ble kommentert at mål #4.2.2 «Prøve ut Helseanalyseplattform som nyttiggjør seg av data og opplysninger fra f.eks. Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og personidentifiserbare legemiddeldata» er vagt og at det også bør inkludere «Infeksjonsregister». Strategisk område 5: «Kritiske IKT-infrastrukturer og felles byggeklosser» Mona Holsve Ofigsbø, Direktoratet for e-helse, orienterte om status og endringer i strategisk område 5. Innsatsområde #5.1 «Bedre styring, tilrettelegging og oppfølging av meldingsutveksling»: Det ble spesifikt kommentert følgende: Innsatsområde #5.1 er viktig og det ble uttrykt tilfredshet rundt at meldingsutveksling er prioritert høyt. Innsatsområde #5.2 «Tilrettelegge for identitets- og tilgangsstyring for personell og innbygger»: Det ble spesifikt kommentert følgende: Innsatsområde #5.2 kan tydeliggjøres noe og det må ikke gå på akkord med det som gjøres i Helse-Midt. Det kom innspill på om mål #5.2.2 «Utrede behov for felles påloggingsløsning for nasjonale tjenester» bør være en felles påloggingsløsning eller om det kan være samhandlende påloggingsløsninger. Direktoratet for e-helse poengterer at dette er et bevisst valg da dette er et stort område, og at det er gjort et forsøk på å være målbar. Det påpekes at utfordringen for kommunehelsetjenesten er større enn for spesialisthelsetjenesten da man ikke har grunnsystemene i kommunehelsesektoren. Videre ble det kommentert at det er viktig å skille på pålogging mellom personell og innbygger. Innbyggere bør få tilgang via Helsenorge. Innsatsområde #5.3 «Bruk av felleskomponenter i utvikling av nye tjenester»: Det ble spesifikt kommentert følgende: Mål #5.3.1 «Etablere felles rutiner for bruk av felleskomponenter» gjelder mer enn rutiner og det etterlyses et bedre begrep. Felleskomponenter bør være selvstendige slik at man ikke begrenses av et bakenforliggende rammeverk. Innsatsområde #5.4 «Tilrettelegge for høy tilgjengelighet ved bruk av mobile tjenester og enheter»: Det ble spesifikt kommentert følgende: Innsatsområde #5.4 er vanskelig å forstå og kan formuleres bedre. Innsatsområde #5.5 «Tilrettelegge for at data og funksjoner tilgjengeliggjøres for andre applikasjoner og tjenester»: Det ble spesifikt kommentert følgende: Det ble foreslått å slå sammen innsatsområde #5.5 og #5.3 da de begge er relatert til å tilgjengeliggjøre data. Det kom innspill på at det er litt vanskelig å se dette innsatsområdet i forhold til helheten og hvordan dette passer sammen med dagens arkitektur og neste side 6

12 generasjons samhandlingsarkitektur. Innsatsområde #5.6 «Tilrettelegge for moderne IKT-løsninger ved å forberede innføring av nye helsefaglige kodeverk og standarder» gjennomgås på egen sesjon. Det kom likevel innspill på at det mangler noe om masterdata på en enhetlig måte på dette området, og at det bør være et eget mål under #5.6 som omhandler dette. Til slutt kommenteres det at det bør legges til et innsatsområde som har med Folkehelseregister å gjøre. Dette er også hovedanbefalingen fra sluttrapporten fra Referansearkitekturprosjektet. Direktoratet for e-helse kommenterer at mye av dette er ivaretatt i innsatsområde #5.3 samt i handlingsplanen. Dette kan vi tydeliggjøre ved å slå sammen innsatsområde #5.3 og #5.5. Gruppearbeid Det ble gjennomført gruppearbeid der hensikten var å vurdere ambisjonsnivå og få innspill på prioritering av mål. Strategisk område 1: «Helse på nye måter» De tre målene som bør prioriteres høyest er følgende: Prioritet 1: #1.2.1 «Tilrettelegge for at innbyggere benytter verktøy som bidrar til riktig bruk av legemidler» Det foreslås at ordet «verktøy» byttes ut mot ordet «medisineringsstøtte». Videre kommenteres det at legemiddelområdet burde vært synliggjort på en annen måte enn det er gjort i handlingsplanen per nå. Prioritet 2: #1.2.3 «Tilgjengeliggjøre kvalitetssikret kunnskap om forebygging som kan bli integrert i innbyggertjenester» Forebygging bør prioriteres høyt. Prioritet 3: #1.1.1 «Etablere og prøve ut en nasjonal plattform for raskere innovasjon og mer kostnadseffektiv innføring av velferdsteknologi» De to målene som bør prioriteres lavest er følgende: #1.2.2 «Tilrettelegge for avstandsoppfølging og mobile undersøkelsesenheter» Dette er et mål som ønskes nedtones da det ligger i en gråsone. Det foreslås også en omskriving av målet til «Videre utprøving og evaluering av avstandsoppfølging av kroniske sykdommer». I tillegg etterlyses det også noe om telemedisin. #1.2.4 «Prøve ut digitale tjenester for symptomavklaring» Dette målet kan foreslås tatt ut da det ikke er nødvendig med nasjonalt fokus på dette. Strategisk område 2: «Digitalisering av arbeidsprosesser» Det ble kommentert i gruppen at vi burde heller ha diskutert prioriteringskriterier, og at det var vanskelig å gjøre direkte prioritering på så kort tid. Gruppen kom likevel frem til en prioritering av målene: Prioritet 1: #2.2.2 «Fullføre anskaffelse og starte tilpasning for innføring av Helseplattformen i Midt-Norge, som en felles løsning mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helseplattformen er regional utprøving av nasjonalt målbilde» og #2.2.3 «Planlegge nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste, jf. mål om Èn innbygger èn journal» Det er viktig å få gjennomført de store nasjonalt vedtatte programmene. Prioritet 2: #2.1.1 «Fullføre implementering av elektronisk kurve i helseforetak», #2.1.2 «Utvikle og innføre forbedret funksjonalitet for legemidler i EPJ i kommunale helse- og omsorgstjenester», #2.1.4 «Sikre entydig legemiddelliste og -plan i helseforetak uavhengig av system» og #2.1.5 «Implementere beslutningsstøtte som bidrar til å redusere feil ved forordning og oppfølging av legemidler» side 7

13 Alle mål som omhandler legemiddelbruk er viktig for å sikre bedre bruk av legemidler og mindre feil. Derfor er disse fire målene samlet her. Prioritet 3: #2.2.1 «Fortsette konsolidering og oppgradering av de regionale EPJene i spesialisthelsetjenesten» Prioritet 4: #2.3.1 «Tilrettelegge for at helsepersonell har tilgang til IKT verktøy for pasientrettet arbeid ved bruk av mobile enheter» Prioritet 5: #2.1.3 «Prøve ut lukket legemiddelsløyfe i spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste» Det må generelt fokuseres mer på det grunnleggende, som standarder, infrastruktur og rammeverk. Strategisk område 3: «Bedre sammenheng i pasientforløp» Følgende prioriteres høyest: Prioritet 1: #3.3.1 «Tilrettelegge for at helsepersonell på tvers av helsetjenesten har oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker» Alt som omhandler legemidler bør prioriteres høyt. Prioritet 2: #3.2.1 «Avvikle papir i utlevering av helseopplysninger i pasientforløp (meldingsutveksling)» Graden av elektronisk meldingsutveksling må økes da papirbrev ikke har samme sikkerhet. Prioritet 3: #3.4.1 «Tilrettelegge for at helsepersonell kan gjøre nødvendige oppslag i journaldokumenter og svarrapporter i andre virksomheter enn der de selv er ansatt» Det tekniske bør være på plass og fungere, spesielt epikriser som bør prioriteres i denne sammenheng. Prioritet 4: #3.2.3 «Tilrettelegge for digital dialog mellom helsepersonell» Det vil være hensiktsmessig med økt dialog mellom fastlege og sykehus. Prioritet 5: #3.1.4 «Tilrettelegge for at innbygger får innsyn i egne helseopplysninger inkludert legemidler i bruk» Man er godt i gang med dette arbeidet, spesielt på Helse Nord RHF og Helse Vest RHF. Samtidig er det andre aktører som burde få tilgang til egne helseopplysninger. Det er viktig å øke kvaliteten selv om det kan bety merarbeid. Prioritet 6: #3.1.2 «Tilrettelegge for at innbygger har digital oversikt over henvisningsstatuser og timer» Prioritet 7: #3.5.1 «Tilrettelegge for økt elektronisk deling av helseopplysninger gjennom svangerskaps-, fødsels og barselsforløp» og #3.5.2 «Raskere tildeling av fødselsnummer» Den elektroniske epikrisen må på plass. Det stilles også spørsmål til om vi trenger mål # Prioritet 8: #3.1.1 «Tilrettelegge for digital dialog mellom innbygger og helsepersonell i pasientforløpet» Pårørende skal kunne være med i den digitale dialogen. Prioritet 9: #3.6.3 «Ta i bruk felles hjelpenummer i helsetjenesten» De målene som ikke er nevnt ovenfor ble prioritert ned. Dette gjelder følgende mål: #3.1.3: «Tilrettelegge for enklere klageadgang ved brudd på pasientrettigheter», #3.1.5: «Tilrettelegge for at innbygger kan gi fullmakt til å dele egne tjenester», #3.2.2: «Tilrettelegge for elektronisk overføring av nødvendige pasientadministrative data mellom behandlingssteder i hele pasientforløpet», #3.4.2: «Tilrettelegge for én felles sannhetskilde for kritisk informasjon», #3.6.1: «Tilrettelegge for økt digitalisering og gjennomgående elektronisk deling av helseopplysninger i den akuttmedisinske kjeden» og #3.6.2: «Ta i bruk ny teknologi i den medisinske nødmeldetjenesten» side 8

14 Strategisk område 4: «Bedre bruk av helsedata» Følgende prioriteres høyest: Prioritet 1: #4.2.3 «Etablere organisatoriske og tekniske tjenester som forenkler søknadsprosessen for å få tilgang til personentydige helsedata», #4.2.4: «Etablere forvaltningsmodell for kvalitetsindikatorer og resultatmål», #4.2.5 «Tilgjengeliggjøre kvalitetsindikatorer på flere områder for helsepersonell og innbyggere» og #4.2.6 «Tilrettelegge for at helsepersonell kan lese sammenlignende rapporter om kvalitetsindikatorer fra egen virksomhet og tilsvarende data nasjonalt og internasjonalt» Det er viktig å få opp kvalitetsindikatorer for innbygger og helsepersonell. Det er utfordrende og tidkrevende å få koblet data fra forskjellige registre. Prioritet 2: #4.1.1 «Gjennom standardiserte tekniske grensesnitt, etablere en standardisert måte for helseregistrene å utveksle helsedata med hverandre, med andre aktører og med primærkilder» I dag er det ikke mulig å registrere så detaljerte data i elektronisk pasientjournal. Det blir derfor viktig å tilrettelegge de dataene vi har i dag best mulig. Prioritet 3: #4.1.2 «Gjennom etablering og videreutvikling av tekniske fellestjenester muliggjøre enklere innrapportering, bedre kvalitetssikring og frigjøre ressurser til helseregisterets kjerneoppgaver» Dette vil ikke hjelpe helsepersonellet da det vil fortsatt vil være dobbeltregistrering. Prioritet 4: #4.2.2 «Prøve ut Helseanalyseplattform som nyttiggjør seg av data og opplysninger fra f.eks. Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og personidentifiserbare legemiddeldata» Det foreslås å senke ambisjonsnivået, være konkrete og sette lovverk og sikkerhet først. Strategisk område 5: «Kritiske IKT-infrastrukturer og felles byggeklosser» Gruppen fikk ikke tid til å prioritere målene da de prioriterte tid på diskusjon og omformulering. Ingen av målene ble vurdert til å kunne tas ut. Gruppen så heller på gruppering av mål og innsatsområdene. #5.1.1 «Sikre riktig bruk av samhandlingsarkitektur for meldingsutveksling» og #5.1.3 «Sikre enhetlig bruk av eksisterende standarder for meldingsutveksling og adressering» er veldig like bortsett fra at #5.1.1 handler om samhandlingsarkitektur og #5.1.3 er mer presis med tanke på meldingsutveksling. Det foreslås også at #5.1.1 omformuleres til «Fastsette foretrukken samhandlingsarkitektur». #5.1.2 «Etablere den vedtatte forvaltningsmodellen for meldingsutveksling» burde henge sammen med #5.1.4 «Sikre at riksrevisjons funn og anbefalinger er fulgt opp» da #5.1.4 er et utfall av # Det foreslås at disse målene slås sammen til «Etablere den vedtatte forvaltningsmodellen for meldingsutveksling som sikrer at riksrevisjonens funn og anbefalinger er fulgt opp». Det foreslås at «påloggingsløsning» byttes ut med «påloggingstjeneste» i mål #5.2.2 «Utrede behov for felles påloggingsløsning for nasjonale tjenester». Det foreslås at «rutiner» byttes ut med «regime» i mål #5.3.1 «Etablere felles rutiner for bruk av felleskomponenter».. Det foreslås at «helse- og omsorgssektoren» byttes ut med «samhandling, API og felleskomponenter» i mål #5.3.2 «Etablere felles arkitekturprinsipper for helse- og omsorgssektoren». Det foreslås at «utgjør en liten risiko for kvaliteten i tjenesten» byttes ut med «skal være sikker, pålitelig og intuitiv/enkel» i mål #5.4.1 «Mobilkommunikasjon brukt i helsetjenesten utgjør en liten risiko for kvaliteten i tjenesten». Målene #5.1.1, #5.3.1, #5.5.1, #5.5.2, #5.5.3, #5.3.2 og #5.4.1 er relatert til arkitekturstyring. side 9

15 Innsatsområde #5.3 og #5.5 er like med tanke på at begge skal tilgjengeliggjøre data. Det foreslås også et nytt innsatsområde «Tilgjengeliggjøre data for andre applikasjoner og tjenester». Dette har med APIer og felleskomponenter å gjøre. Handlingsplan Vidar Mikkelsen, Direktoratet for e-helse, innledet med en orientering om sammenhengen mellom mål, virkemidler og tiltak. Det ble kommentert at de strategiske alternativene som ble presentert virker som en fornuftig inndeling. Videre prosess Vidar Mikkelsen og Inga Nordberg informerer om frist for skriftlige tilbakemeldinger på 0.7 versjonen. Det kommenteres at det i seks år har foregått et prosjekt på Norsk Helsenett som har hatt ansvar for å få ut løsninger til kommunene og det har vært ganske suksessfullt. Denne type organisering bør videreføres med tanke på handlingsplanen. Det presiseres også at det blir viktig å ha et tydelig fokus på mandatet i arbeidet med tiltakene fremover.nufa registrerer at det i Strategi og handlingsplan er et betydelig antall mål og tiltak som alle er viktige og bør gjennomføres. Samtidig ser man at omfanget er så stort at det ikke er realistisk å få gjennomført alt i denne planperioden. NUFA anbefaler at to områder tillegges særskilt vekt, legemiddelområdet, for å bidra til økt pasientsikkerhet infrastruktur og felleskomponenter, som grunnlag for alle andre tiltak det er behov for å gjennomføre i sektoren. Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Sak Onsdag 1. februar 6/17 Standarder, kodeverk og terminologi Alfhild Stokke, Direktoratet for e-helse, orienterte om standarder, kodeverk og terminologi i forhold til Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Øyvind Aassve, Direktoratet for e-helse, orienterte om e-helsestandarder i dag, da spesielt meldingsutveksling og e-helsestandarder for samhandling. Helsefaglig kodeverk og terminologi har vært i bruk i flere tiår i kliniske IKT-systemer, men man mangler fremdeles standarder på mange områder. Videre er kvaliteten på kodingen dårlig. Det er derfor behov for et løft innenfor kodeverk. Program kodeverk og terminologi (PKT) er bidragsyter for helseplattformen og EIEJ, samt referansearkitektur for helseregisterfeltet. Etablering av IKT-støtte for kodeverk og terminologi er en grunnleggende forutsetning for å oppnå overnevnte. PKT skal være en nasjonal satsning mot 2020 og målbildet for denne satsingen passer godt med Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Det kom frem følgende kommentarer til dette innsatsområde (#5.6) i strategi og handlingsplan: Informasjonsmodeller med helhetlig registreringsperspektiv Det er bekymring om antall standarder som blant annet kan føre til inkonsistent bruk. Det er på den ene siden nødvendig å kombinere kodeverk og terminologier med både informasjonsmodeller og tekniske standarder for å sikre gjenbruk. På den andre side er det side 10

16 viktig å identifisere og forstå alle formål og hensikter bak de ulike registreringer med tanke på både primær- og sekundærbruk. Klinikere som registrerer må også forstå og dermed begrense seg til å registrere hva som blir etterlyst av data i klinikken og for sekundærbruk. Dette bør ha større fokus jf. innsatsområde 5.6. Standarder, kodeverk og terminologi må forvaltes som masterdata: Legge opp til at en leser mest mulig direkte fra kilden, og unngår å bruke kopier. Slå fast kilden til masterdata, hvem som eier dem og hvem som forvalter dataene. Forvalte alle masterdata etter de samme prinsippene. Ivareta all historikk av dataene, bl.a. når nye koder erstatter gamle. Direktoratet for e-helse opplyste at en del av punktene over blir håndtert i målbilde for terminologi og kodeverk. Tiltaksområde #1 - Samordning og utvikling av standarder, terminologier og kodeverk Det er viktig å fokusere på å gjennomføre en avgrenset, men realiserbar plan innen avgrensete områder. Hvor funksjonelle er standarder i en klinisk hverdag, og hvem skal få styre dette? Kvalitet i pasientbehandling består av effektivitet og sikkerhet og det må være styrende for tiltaket. Tiltaksområde #2 - Styrke forvaltning og formidling av nye og etablerte standarder Med økt styring må det også forenkles. Det må utvikles og innføres forvaltningsmodeller som inkluderer metodikk for å velge bl.a. kodeverk. Man må sikre at standardisering er del av dette tiltaket så det ikke går en egen vei. Gode nasjonale kodeverk må styrkes og fokus må være på masterdata, og å understøtte primærbruken. Forenklet forvaltning gir en større og lettere realiserbar gevinst enn å fokusere på avanserte terminologier. Et forslag til å få kontroll over dette domenet er å lage noen brukertilfeller og identifisere hvor en kartlegger og tester ut koding, registrering og dermed avdekker hva behovet er. Tiltaksområde #3 - Velge standarder, terminologier og kodeverk på områder med helsefaglig betydning Innspill om å lage brukertilfeller for å teste ut informasjonsmodeller som utvikles. NUFA oppfatter innretningen av prosjektet som god. Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 6A: Prosjekt terminologi Marianne B. van Os, Direktoratet for e-helse, orienterte om planer for utforskning og innføring av SNOMED CT. Øyvind Aassve, Direktoratet for e-helse, orienterte om rammeverket for å velge standarder. Han presiserte at kodeverk og terminologi vil få en mer kritisk rolle i målbildeperioden ettersom dette er et naturlig utgangspunkt. Det ble stilt spørsmålstegn til hvor egnet foreslåtte standarder er til å gjenspeile pasientens behov. For eksempel vil en diagnosekode kun dokumentere et endepunkt og ikke behandling eller tiltak. Direktoratet for e-helse svarer at man vurderer ulike standarder i disse dager. Innspill: Terminologiene som skal tas i bruk må både være egnet til å gjenspeile pasientens tilstand og være mulig for pasienten å forstå selv. Lag brukerhistorier for god og relevant utredning side 11

17 Hvordan involveres helsevesenet i dette arbeidet? o Involverer aktører via en referansegruppe for prosjektet o Programstyret til program Kodeverk og terminologi utgjør en tverrsektoriell representasjon o Prosjektet henter inn klinisk kompetanse spesifikt for de ulike domener som skal utredes. Det å la registrene anvende et kodeverk som for eksempel mapping mot SNOMED CT ville gitt en stor gevinst. Vedtak: NUFA tilslutter seg rammeverket som er utarbeidet for evaluering av kandidater for fremtidens helsefaglige kodeverk og terminologi, og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 6B: Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og terminologi Thomas Bjørnstad, Direktoratet for e-helse, orienterte om konseptutredningen og sluttfasen i forvaltningsmodellen for kodeverk og terminologi. Ulike konsepter for forvaltning ble gjennomgått. Konsept 4 er mer omfattende, men man kan starte med konsept 2 og supplere for å nå konsept 4 ved en senere anledning. Direktoratet for e-helse kommenterer at konsept 4 er et ambisjonsnivå, men ønsker tilbakemelding på hvor mye vi skal gjøre i første fase med tanke på de begrensninger som måtte finnes hos dagens leverandører. Kommentarer og innspill: Det er ikke nødvendig å ta alt på en gang. Man kan eks. starte med edår. Denne løsningen kan forenkle og sentralisere vedlikehold og formidling av kodeverk, og tilby hjelp til å bruke kodeverkene riktig. Oversikt over relasjoner mellom kodeverk vil være en nyttig funksjonalitet. Det er behov for å drøfte spesialisthelsetjenestens behov på tvers av helseregionene, og Nasjonal IKT vil invitere prosjektet til et arbeidsmøte. Teknisk kravspesifikasjon legger opp til å kunne få all funksjonalitet, men god ibrukstakelse er vel så viktig. Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 6C: Nasjonal forvaltningsmodell for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Anne Kristin Einarsrud, Direktoratet for e-helse, presenterte de overordnede linjer i dokumentasjonen rundt forvaltningsmodellen, hvor Direktoratet for e-helse har ansvaret, mens Norsk helsenett er utfører. Modellen beskriver kun mange-til-mange meldingsutveksling, ikke utveksling til rapporteringsformål eller register. Det har tidligere kommet ønske om å utvide modellen til også å inkludere dette. Det videre arbeidet består av å etablere produktstyret, tilpasse SamUT s mandat og representasjon, samt sikre samarbeid mellom Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett. Kommentarer og innspill: Prosjektet burde vært utvidet til å kunne benyttes også overfor annen trafikk fra registerfeltet, skatt og andre aktører. NHN må sørge for fremdrift i dette arbeidet. De må etablere en felles forvaltningsprosess, deretter evaluere og forbedre etter en periode. SAMUT må ha et tydelig mandat og rolle, samt en rapporterings- og eskaleringsvei. Dette må besluttes tidlig i prosjektet. KOMUT er tenkt å være en del av forvaltningen, kommunene ser positivt på det. side 12

18 Det er et håp om videreføring av KOMUT i denne konteksten. Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet med innføring og videreutvikling av forvaltningsmodellen. 6D: Nasjonal arkitekturstyring Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om Arkitekturprosjektet. Prosjektet skal deles inn i fire underliggende prosjekt: 1. Felles arkitekturmodell: Etablere felles utgangspunkt, språk og modeller for videre arbeid med arkitektur i sektoren. 2. Målbilde samhandlingsarkitektur: Etablere felles målbilde og referansearkitekturer som utgangspunkt for videre arbeid med samhandlingsarkitektur i sektoren 3. Arkitekturstyring: Avklare formålet med arkitekturstyring og hvilke områder som bør omfattes av nasjonal arkitekturstyring. Utarbeide prosesser, møteplasser, metodestøtte m.m. for nasjonal arkitekturstyring. 4. Målbilde for realisering av helsepersonelltjenester (kort/mellomlang sikt): Utrede et felles grunnlag for realisering av helsepersonelltjenester på kort og mellomlang sikt. Kommentarer og innspill: Arkitekturstyring er et for snevert begrep i denne saken. Virksomhetsarkitektur er et mer dekkende begrep. Hvordan skal arkitektur-, portefølje- og prosjektstyring kobles sammen? Når en skal realisere samhandlingsarkitektur bør en fokusere mer på arbeidsprosess og hvilken type teknologi som skal benyttes for å understøtte prosessene, enn omvendt. Ellers blir perspektivet for teknisk. Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 7/17 Produktstrategier Hilde Lyngstad, direktoratet for e-helse, innledet og informerte om at arbeidet med produktstrategiene har gått parallelt med e-helsestrategien. Produktstrategiene skal gjelde i perioden De omfatter ikke leverandør- eller finansieringsmodeller, dette vil bli tatt i neste omgang. Vi er avhengig av innholdet i e- helsestrategien på dette området, Likevel er det behov for samfinansiering for å kunne realisere leveransene fra produktstrategiene. Arbeidet er basert på innspill fra leverandørmarkedet. For hvert produkt er det vurdert tre alternative retninger og anbefalt en. Deretter har man sett på fokusområder og foreslått tiltaksområder. Innspill fra NUFA innarbeides før saken skal opp i Direktoratets ledermøte 14. februar. Det er ønske om innspill på om produktstrategiene ivaretar sektors viktigste behov i perioden Kommentarer og innspill: - Økonomi, finansiering og nytte må vurderes for hver av strategiene - Alle strategiene bør ha tydelige veikart mot A: Grunndata Ronny Holten Olsen, Direktoratet for e-helse, orienterte om grunndata som en sikker, tilgjengelig, kvalitetssikret og autoritativ datakilde. Det har blitt en viktig komponent i alle virksomheter i helsesektoren og andre offentlige etater. Strategiens anbefalte retning på kort sikt, B «Økt kvalitet i registre», legger vekt på å forbedre grunndata med økt kvalitet av forvaltning, økt styring og utvikling, og utvidet innhold. På lengre sikt er retning «C kjernekomponent» mer aktuelt. Visjonen er å sikre tilgang til lik informasjon på tvers av side 13

19 systemer og aktører Kommentarer og innspill: Begrepet «pasientopplysninger» i presentasjonen bør endres til «helseregister» Det bør skille mellom teknisk og faglig forvaltning av grunndata. Forvaltning av grunndata har mange likheter med forvaltning av kodeverk og standarder, og dette bør vurderes utnyttet samlet. Det er behov for å hente ut historikk for grunndata Det er behov for et kontaktregister og for arbeidsgiverinformasjon i grunndata. Det behov for å registrere organisasjonstilknytning for helsepersonell for kommunene i grunndata Det er behov for et RESH for kommunene, og at det bør vurderes å prioritere foran mange av de andre behovene. Det pågår et arbeid for rammeverk for informasjonsforvaltning i Skate (difi.no), som anbefales å se i sammenheng med. Det etterspør om vi har grunndata for å nå målet om at helsepersonell få tilgang til helseopplysninger på tvers av organisasjoner? Det nevnes også at det er behov for et felles register for fraværsassistent for avtalespesialister. Når henvisninger skal sendes til en avtalespesialist for vurdering må avsender vite om vedkommende er til stede eller ikke og at henvisningen kan behandles innen rimelig tid. Videre har fastleger har behov for tilgang til et felles register over pasienters mottatte vaksiner (f.eks. via SYSVAK). Direktoratet for e-helse følger opp hvilke registre som skal opprettes via FIA-programmet. 7B: E-resept Caroline Cappelen, Direktoratet for e-helse, presenterte produktstrategi for e- reseptløsningen, som spenner over store deler av legemiddelfeltet. Det formidles et svært høyt antall resepter via løsningen, og det er mange leverandører inne i bildet. Løsningen krever oppfølging innen drift, forvaltning og styring. Den anbefalte retningen for strategien innebærer én autoritativ kilde for pasientenes legemiddellopplysninger e-resept skal være sentral kilde til pasientens legemiddelopplysninger. Kommentarer og innspill: Det bør vurderes konsekvensene for pasientsikkerheten i de tilfeller der pasienten ikke samtykker til at andre leger kan lese reseptene i reseptformidleren. Det bør vurderes muligheten for bruk av reservasjon. Direktoratet for e-helse ser på dette i arbeidet med FLL. Flest feil skjer ved forskriving av medikamenter og ved inntak av medikamenter. Det bør legges opp til automatisering for hele kjeden mellom person, diagnose og legemidler. Ved beslutningsstøtte må det ikke bare sjekkes for interaksjon mellom legemidler, men også mellom legemidler og sykdom. E-resept og legemiddelliste er ikke utbredt i kommunal helse- og omsorgstjeneste eller hos tannleger. Dette bør tas tydelig inn i strategien. Hva er sammenheng mellom legemiddelprosjektet og produktstrategien? Det er viktig at det ikke blir to styringslinjer som går i hver sin retning Meldingstyper må brukes på rett måte med dertil forvaltning, både teknisk og administrativ. Det bør sees på kostnader ved bruk av e-resept og dens verdikjede 7C: Kjernejournal Aina Bjelde og Bent Larsen presenterer kjernejournal strategien. Kjernejournal er et side 14

20 helseregister som gir mulighet til oppslag og innsyn i viktig informasjon om pasienten. Kjernejournal skal være pålitelig, enkel å bruke, nyttig og trygg for både helsepersonell og innbygger. Retningen for strategien anbefaler at kjernejournal skal være en nasjonal tjeneste for vesentlig pasientinformasjon. Strategiske fokusområder for denne retningen er forenklet tilgang til data, heve bruk og nytt innhold for bedre samhandling på tvers av nivåer. Kommentarer og innspill: Vil primærhelsetjenesten være en del av denne strategien? Direktoratet for e-helse svarer at det i første omgang er tenkt for spesialisthelsetjenesten - Kjernejournal bør innføres i pleie- og omsorgstjenesten i strategiperioden.. Dette understøtter etablering av «pasientens legemiddelliste», noe som også ble påpekt fra Helsedirektoratet. FHI: ønsker dialog om løsningsvalg og standarder mht labsvar, vaksiner mv. Viktig å presisere hvilke journaldokumenter man ser for seg å dele - ikke alle er skrevet med tanke på deling. Det bør gjøres en utredning på behovet for henvisning og epikrise, og hva gevinstene er. Hvordan forholder helsekort for gravide og kjernejournal i forhold til hverandre? Direktoratet for e-helse svarer at det juridisk sett ikke er mulig å se dette som ett, men gjenbruk av deler av de tekniske løsningene vil kunne være mulighet Det er vanskelig å forstå sammenhengen mellom helsenorge, kjernejournal og én innbygger én journal. Strategien er ambisiøs, og det er usikkert om en klarer å realisere strategien innen D: API-strategi Helge Blindheim, Direktoratet for e-helse, presenterte API strategien. Det bør tilrettelegges for å kunne erstatte gamle komponenter med nye uten at det må gjøres store endringer i systemene. Det er behov for å se på en felles måte å tilgjengeliggjøre data, enten det er med kodeverk eller grunndata. Behovsbeskrivelsen er gjennomført. Videre plan er å lage et forslag til strategi. Det ønskes en sterk involvering av eksterne. Kommentarer og innspill: Det arbeides også med API-strategier regionalt i spesialisthelsetjenesten. Disse aktørene bør trekkes inn i arbeidet. Det vil være behov for samordnet styring og forvaltning av dette 7E: Helsenorge.no Nina Ulstein, Direktoratet for e-helse, presenterte produktstrategi for helsenorge. Det orienteres om at helsenorge har etablert et produktstyre, og at det har vist seg vanskelig å gå fra pilot til realisering. Et målbilde at innbygger skal oppleve én samlet helsetjeneste på nett, og at helsenorge.no skal være veien inn til helhetlige, fremtidsrettede, digitale helsetjenester, for effektiv samhandling og bedre helse. Anbefalt retning i strategien er «C» - å øke nedslagsfeltet og bruksmuligheten, og å la pasienten kunne dele informasjon aktivt. Kommentarer og innspill: Hva betyr å analysere egne helseopplysninger? Direktoratet for e-helse svarer at tanken er at innbygger skal kunne ha muligheten til selv å bruke analyseverktøy å analysere sine helsedata Bruk av leverandørmarkedet bør komme tydeligere frem i strategien Utbredelse er en viktig del av strategien side 15

21 Det er mye overlapp mellom helsenorge.no og prosjekt Nettløsning for spesialisthelsetjenesten. Dette bør samordnes, slik at vi får en nettportal for innbyggerne. Direktoratet for e-helse svarer at det er samarbeid mellom de to prosjektene. Det er viktig å opprettholde fastlegen som et første behandlingspunkt, og unngå å lage veier forbi prinsippet om omsorg på laveste nivå. Det anbefales en diskusjon rundt strategien på hvordan informasjonen skal gis innbyggerne, om det er fra spesialisthelse Strategien bør inneholde et tydeligere veikart Det bør vurderes hvem som skal finansiere å tilrettelegge innbyggertjenester på helsenorge i fremtiden Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 8/17 Eventuelt Ingen saker til eventuelt. side 16

22 Vedlegg 2 NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Orientering Fra Saksbehandler Inga Nordberg Vidar Mikkelsen Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Forslag til vedtak NUFA tar Nasjonal e-helsestrategi , Nasjonal e-helsestrategi og mål og Nasjonal handlingsplan for e-helse til etterretning og er orientert om at dokumentene vil gi retning for arbeidet i den nasjonale styringsmodellen for e-helse de kommende årene. Bakgrunn Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide forslag til handlingsplan for perioden som følger opp vedtatte nasjonale strategier. Direktoratet har på bakgrunn av innspill fra sektoren valgt å utvide perioden til Direktoratet har også valgt å utarbeide en nasjonal e-helsestrategi i tillegg til handlingsplanen. Arbeidet har vært omfattende og innebåret tett involvering av aktørene i sektoren, både i og utenfor de nasjonale foraene. Arbeidet skulle etter planen vært ferdig i 2016, men for å sikre kvalitet og tilstrekkelig forankring har direktoratet utvidet arbeidet i tid. Nasjonalt e-helsestyre ga 16. mars 2017 tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet 31.mars Om dokumentene Direktoratet har utarbeidet tre dokumenter for nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan De tre dokumentene legges ved denne saken. 1. Nasjonal e-helsestrategi og mål

23 Målgruppen for dette dokumentet er de som er operativt ansvarlig for e-helse i helse- og omsorgssektoren, som for eksempel Direktoratet for e-helse, NUFA og NUIT. Dokumentet gjengir ambisjonene lagt i én innbygger én journal og beskriver strategisk retning og mål for perioden Målene i dokumentet beskriver samlet ambisjonsnivå for perioden og dette er gjenspeilet i tiltakene som er beskrevet i Nasjonal handlingsplan for e-helse Nasjonal handlingsplan for e-helse Målgruppen for dette dokumentet er de som er operativt ansvarlig for e-helse i helse- og omsorgssektoren, som for eksempel Direktoratet for e-helse, NUFA og NUIT. Dokumentet beskriver tiltak for perioden. Flere aktører har gitt innspill på at ambisjonsnivået er høyt, men samtidig at det er vanskelig å nedprioritere konkrete tiltak nå. Årlig prioritering av tiltak vil gjennomføres i de nasjonale porteføljestyrings- og forvaltningsstyringsprosessene. Hvor mange tiltak som gjennomføres, og hvor raskt de gjennomføres, avhenger blant annet av tilgjengelig finansiering og tilgjengelige styringsvirkemidler. 3. Nasjonal e-helsestrategi Målgruppen for dette dokumentet er Nasjonalt e-helsestyre, politisk ledelse og allmenheten generelt. Dokumentet gjengir ambisjonene lagt i én innbygger én journal og beskriver strategisk retning for perioden Substansen i dette dokumentet er det samme som dokumentet i punkt 1 (Nasjonal e-helsestrategi og mål ). Dette dokumentet er imidlertid mer overordnet og gjengir ikke målene for perioden, og heller ikke tiltakene i handlingsplanen. Hensikten med dette dokumentet er å samle toppledere i sektoren rundt strategisk retning uten å detaljere momenter som kan endre seg utover i perioden. NUFA-medlemmene har fått mulighet til å gi innspill på dokumentene underveis i prosessen. Formål med sak Hensikt med saken er at NUFA får en oppsummering av endelig versjon av e-helsestrategien, samt at NUFA orienteres om veien videre i arbeidet. Samtidig er det ønskelig at NUFA tar dokumentene til etterretning og er orientert om at disse vil gi retning i den nasjonale styringsmodellen for e-helse de kommende årene. Involvering av sektor Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan er utarbeidet av en prosjektgruppe i Direktoratet for e-helse og med tett involvering av aktørene i sektoren. Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan har vært drøftet i de fleste møtene i NUFA og NUIT i 2016 og Nasjonalt e-helsestyre har blitt jevnlig orientert om status. I perioden juni - september 2016 ble det gjennomført en rekke en-til-en møter med aktører i sektoren for å få innledende innspill til arbeidet. Notat side 2 av 7

24 I november 2016 ble en 0.4-versjon av nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan (som da var ett dokument og perioden var ) sendt til NUFA- og NUIT-medlemmene, samt Legeforeningen (Dnlf) og Sykepleierforbundet (NSF) for innspill. Direktoratet mottok over 200 innspill som i stor grad ble innarbeidet. Halvparten av innspillene omhandlet ambisjonsnivå og strategiske valg og prioriteringer. Det var gjennomgående at sektorens aktører mente at målene var for ambisiøse innenfor perioden Den resterende halvparten av innspillene omhandlet formuleringer, språk og struktur. Disse innspillene gikk ut på at dokumentet var langt og omfattende samt at det manglet en konsistent skrivestil gjennom hele dokumentet. Et fåtall av innspillene var generelle kommentarer. I januar 2017 ble en 0.7-versjon av nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan (som da var ett dokument og perioden var ) sendt til NUFA- og NUIT-medlemmene, samt Legeforeningen (Dnlf) og Sykepleierforbundet (NSF) for innspill. Den ble også sendt til kommunene i K10, Statens legemiddelverk, Apotekerforeningen, IKT Norge og Abelia. Direktoratet mottok i underkant av 500 innspill. Over 40 prosent av innspillene omhandlet ambisjonsnivå, strategiske valg og prioriteringer. Det var gjennomgående at sektoren fremdeles mente at mål og tiltak var for ambisiøse innenfor perioden Likevel kom det flere innspill til nye innsatsområder, mål og tiltak. Ca. 35 prosent av innspillene omhandlet formuleringer, språk og struktur. Hoveddelen av disse var forslag til omformuleringer og utdypinger. De resterende innspillene var generelle kommentarer, presiseringer og spørsmål til prosjektgruppen. NUFA drøftet 0.7-versjonen i sitt møte den 31.januar En sentral tilbakemelding fra NUFA var at nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan inneholder et betydelig antall mål og tiltak som alle er viktige og bør gjennomføres. Samtidig ser man at omfanget er så stort at det ikke er realistisk å få gjennomført alt i denne planperioden. NUFA anbefalte at to områder tillegges særskilt vekt og disse er: Legemiddelområdet, for å bidra til økt pasientsikkerhet Infrastruktur og felleskomponenter, som grunnlag for alle andre tiltak det er behov for å gjennomføre i sektoren. I februar ble en 0.95-versjon av dokumentene sendt til medlemmene i NUIT og Nasjonalt e-helsestyre. Dokumentene ble drøftet i NUIT 8.mars og hovedinnspillene som fremkom i møtet var: Dokumentet hadde fått et betydelig løft siden 0.7-versjonen og ambisjonsnivået virket nå mer fornuftig Det ble foreslått å definere en visjon i dokumentet som sier noe om samspillet mellom pasient og helsepersonell Det ble besluttet å fjerne «Konsolidere» fra «Modernisere og konsolidere EPJ» fra RHF-enes strategier Utfallet av møtet var at NUIT ga sin anbefaling til at Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til Nasjonal e- helsestrategi i deres møte mars 2017 med forbehold om at innspill fra NUIT innarbeides. Dokumentet Nasjonal e-helsestrategi ble drøftet i Nasjonalt e-helsestyre 16.mars. Hovedinnspillene som fremkom i møtet var: Dokumentet er et godt dokument som er tilstrekkelig overordnet, gir retning for sektoren og er gjenkjennelig for aktørene Det må synliggjøres i teksten at Digital agenda ligger til grunn i alt vi gjør Beskrivelsen rundt virkemiddelet «Forskning» var noe vag og burde styrkes Innledningen bør ha et bredere perspektiv enn å kun fokusere på de eldre Nasjonalt e-helsestyre støttet NUIT sin anbefaling om å inkludere en overordnet visjon i starten av dokumentet, samt å stryke «Konsolidere» fra «Modernisere og konsolidere EPJ» i RHF-ene. Nasjonalt e-helsestyre ga i møtet sin tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi med forbehold om at innspillene fra møtet innarbeides. Notat side 3 av 7

25 Prosjektgruppen i Direktoratet for e-helse har innarbeidet innspillene som fremkom i NUIT og Nasjonalt e- helsestyre, og endelig versjon ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet 31.mars. Oppsummering av strategiske områder I den følgende teksten er overordnet strategi for perioden, samt for hvert strategisk område, oppsummert. Det henvises til de vedlagte dokumentene for mer informasjon. Overordnet strategi for perioden Regjeringen tilsluttet seg i juni 2016 en utviklingsretning for en felles nasjonal løsning som gir en gjennomgående digital journalløsning for hele helsetjenesten. Én innbygger én journal skal gjennomføres med stegvise, selvstendige prosjekter som styres overordnet nasjonalt. Noen av hovedgrepene for denne perioden er derfor å legge en plan og starte opp tiltak som understøtter utviklingsretningen. Første tiltak blir en utprøving av målbildet med en løsning for området som dekker Midt-Norge. Det skal avgjøres om det også skal anskaffes en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. En gjennomgang av tilsynsrapporter, stortingsmeldinger og en kartlegging av interessentbehov peker på flere behov. Noen behov må prioriteres på kort- og mellomlang sikt, før en felles nasjonal løsning er på plass. Dette gjelder særlig behov for bedre sammenheng i pasientforløp. Disse behovene må i hovedsak løses basert på eksisterende løsninger og IKT-infrastrukturer. Velferdsteknologi og helsedataområdet krever imidlertid at det etableres en ny infrastruktur. Strategiske områder E-helseutviklingen skal ivaretas gjennom mål i seks strategiske områder i planperioden. Det er fire funksjonelle strategiske områder som uttrykker mål knyttet til direkte verdi i helse- og omsorgstjenesten: 1. Digitalisering av arbeidsprosesser 2. Bedre sammenheng i pasientforløp 3. Bedre bruk av helsedata 4. Helsehjelp på nye måter I tillegg inneholder strategien to strategiske områder som beskriver mål som er grunnleggende forutsetninger for å realisere funksjonalitet på tvers i sektoren. 5. Felles grunnmur for digitale tjenester 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne 1. Digitalisering av arbeidsprosesser IKT-landskapet i helse- og omsorgssektoren skal utvikles i retning av én gjennomgående journalløsning for hele helsetjenesten, som beskrevet i En innbygger en journal. I på vente av dette skal digitaliseringen av legemiddelhåndteringen innenfor virksomheter fortsette med høy prioritet, og virkemidler som beslutningsstøtte og lukket legemiddelsløyfe skal utvikles og prøves ut. De viktigste endringene fra 0.7- til 1.0-versjon er at omfanget av tiltakene er redusert, og at de i større grad tar utgangspunkt i helseregionenes egne strategier. Foreslått strategi er å gjennomføre de langsiktige tiltakene i En innbygger en journal, og understøtte dem med ulike kortsiktige tiltak. Behov som ikke kan vente må dekkes med tiltak som bygger på eksisterende løsninger. Her er legemiddelfeltet et prioritert område. Innsatsområdene er som følger: Notat side 4 av 7

26 #1.1: Modernisere EPJ #1.2: Digitalisere legemiddelkjeden innenfor hvert helseforetak og i hver kommune 2. Bedre sammenheng i pasientforløp Felles IKT-systemer, som beskrevet i målbildet Én innbygger - én journal, skal i økende grad bidra til å kompensere for en fragmentert helsetjeneste. I strategiperioden vil imidlertid integrasjoner mellom EPJsystemer fortsatt være det viktigste grunnlaget for koordinering og deling av helseopplysninger mellom virksomheter. Med utgangspunkt i eksisterende løsninger og infrastruktur for samhandling skal meldingsutveksling og nasjonale tjenester bidra til å nå helsepolitiske mål om godt koordinerte helse- og omsorgstjenester. De viktigste endringene fra 0.7- til 1.0-versjon er at ambisjonsnivået knyttet til nasjonale tjenester er tatt ned, blant annet som følge av at helsekort for gravide er tatt ut som strategisk mål. Innsatsområdet for akuttmedisinsk kjede er slått sammen med innsatsområdet knyttet til oppslag i journalinnhold og kritiske helseopplysninger på tvers av behandlingssteder. Foreslått strategi er at utvalgte, prioriterte behov som ikke kan vente må dekkes med tiltak som bygger på eksisterende løsninger og infrastruktur. Tiltakene skal også avstemmes med videre milepæler i arbeidet med Én innbygger - én journal. Realisering av en felles legemiddelliste er trolig det mest komplekse og omfangsrike tiltaket. Mange av de andre tiltakene er også omfangsrike i den forstand at det tar lang tid å realisere nye løsninger for alle helsevirksomheter i sektoren. Innsatsområdene er som følger: #2.1: Involvere innbygger i planlegging og gjennomføring av helsehjelp #2.2: Sikre kontinuitet i ansvarsoverganger #2.3: Dele oppdatert legemiddelinformasjon gjennom hele pasientforløpet på tvers av organisasjoner #2.4: Dele viktige helseopplysninger i den akuttmedisinske kjeden 3. Bedre bruk av helsedata Effektiv tilgang til komplette, korrekte og oppdaterte opplysninger i virksomhetene og på nasjonalt nivå er en forutsetning for kvalitetsforbedring, helseanalyse, ledelse, helseovervåking, beredskap og forskning. For å oppnå dette, trengs det data fra hele helse- og omsorgstjenesten og alle pasientgrupper. Når målbildet Én innbygger - én journal er oppnådd, vil det være enklere å hente ut disse dataene. På sikt vil også de store mengdene helseopplysninger som er samlet inn til sekundærformål i større grad bidra som datagrunnlag for beslutningsstøtte i behandling. Direktoratet for e-helse har i samarbeid med sektoren utarbeidet et målbilde for referansearkitektur og tekniske fellesløsninger for de nasjonale helseregistrene. Forslagene bygger på erfaringer fra Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP). Anbefalingene skal bidra til enklere datafangst, bedre datakvalitet og bedre utnyttelse av registerdata. Det er et overordnet mål at informasjonssikkerhet og personvern blir ivaretatt. Direktoratet for e-helse skal etablere et program som skal videreføre sentrale aktiviteter fra Nasjonalt helseregisterprosjekt, koordinere utviklingen av tekniske fellestjenester for helseregistre samt forberede etableringen av en plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. De viktigste endringene fra 0.7- til 1.0-versjon er at målsettingen og innsatsområdene i større grad er harmonisert med planer og mål for helseregisterfeltet og helseanalyseplattformen. Innsatsområdene er som følger: #3.1: Forenkle innrapportering og uthenting av data fra helseregistre Notat side 5 av 7

27 #3.2: Tilby sammenstilte helsedata og avansert analysefunksjonalitet på tvers av helsedatakilder 4. Helsehjelp på nye måter Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen E-helse skal understøtte anvendelse, forvaltning og bredding av teknologi innen dette området som har dokumenterte gevinster, og understøtte videre innovasjon. De viktigste endringene fra 0.7- til 1.0-versjon er at omfanget av tiltakene er redusert. Innholdet er i større grad rettet inn mot trygghets- og mestringsteknologi, og kravet om dokumentert positiv gevinst er formulert tydeligere. Dette strategiske området har skiftet navn fra «Helse på nye måter» til «Helsehjelp på nye måter». Foreslått strategi er å understøtte spredning av teknologi med dokumentere gevinster, forenkle anvendelse og forvaltning ved å etablere en nasjonal plattform og bruke plattformen til å understøtte innovasjon på området. Innsatsområdene er som følger: #4.1: Legge til rette for raskere spredning og innovasjon av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten 5. Felles grunnmur for digitale tjenester Dagens informasjonsdeling er i stor grad basert på elektroniske meldingsutveksling. Denne formen for deling av informasjon skal videreføres, samtidig som det er behov for en ny form for deling av informasjon som gir tilstrekkelig tilgang til oppdatert informasjon eller nødvendig funksjonalitet for å nå målbildet Én innbygger én journal. De viktigste endringene fra 0.7- til 1.0-versjon er at to innsatsområder er slått sammen, antall mål er redusert, og det er tydeliggjort hva som kreves for å nå mål om at helsepersonell skal ha en enkel og sikker tilgang til bruker- og pasientopplysninger i innsatsområdene. Dette strategiske området har skiftet navn fra «Kritiske IKT-infrastrukturer og felles byggeklosser» til «Felles grunnmur for digitale tjenester». Foreslått strategi er at meldingsutveksling skal videreføres på eksisterende infrastruktur, samt begynne å tilrettelegge for ny infrastruktur for nå målet om helsepersonell skal ha en enkel og sikker tilgang til bruker- og pasientopplysninger, standardisering og kodeverk. Innsatsområdene er som følger: #5.1 Bedre styring, tilrettelegging og oppfølgning av meldingsutveksling #5.2 Tilrettelegge for identitets- og tilgangsstyring for personell og innbygger #5.3 Tilrettelegge for å gjøre data og funksjoner tilgjengelig for andre applikasjoner og tjenester #5.4 Tilrettelegge for høy tilgjengelighet ved bruk av mobile tjenester og enheter #5.5 Tilrettelegge for moderne IKT-løsninger ved å forberede innføring av nye helsefaglige kodeverk og standarder 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne For at sektoren skal nå de langsiktige ambisjonene i Én innbygger én journal er det behov for å styrke nasjonal styring av e-helsefeltet og øke gjennomføringsevnen. Det er i liten grad gjort endringer fra 0.7- til 1.0-versjonen. Det har kommet innspill på at fag- og interesseorganisasjoner bør være tyngre representert i styringsmodellen. Dette er ikke tatt hensyn til i Notat side 6 av 7

28 strategien, men vil være et av momentene som bør vurderes når mandatene til de nasjonale foraene skal evalueres i perioden. Foreslått strategi for perioden er å videreutvikle nasjonal styringsmodell og sikre at Nasjonalt e-helsestyre har finansielt handlingsrom i den nasjonale porteføljen. For å sikre effektive beslutningsprosesser trengs det en tydelig plassering av beslutningsansvar og tydelige myndighetsroller, spesielt innen arkitektur, IKTog helsefaglig-standardisering. Myndighetene skal i større grad bruke regulerende virkemidler i styring av e-helseutviklingen. Nye finansieringsmodeller og nasjonal leverandørfunksjon skal utredes. I tillegg må beslutningsgrunnlaget for styring styrkes. E-helse må få større del av utdanning og videreutdanning av helsepersonell. Innføringsapparatet skal styrkes, blant annet ved å prøve ut finansielle virkemidler. Innsatsområdene er som følger: #6.1 Styrke og videreutvikle nasjonal styring #6.2 Skape en nasjonal og skalerbar leveransekraft #6.3 Styrke innførings- og implementeringsapparatet Notat side 7 av 7

29 Vedlegg 3 NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Inga Nordberg Kristin Bang Porteføljestyringsprosessen i 2017 Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Hensikt med saken 1. Orientere om oppdatert status på Nasjonal e-helseportefølje 2017 og noen utvalgte leveranser i porteføljen. 2. Status med arbeidet i porteføljestyringsprosessen i Drøfte videre planer for analyse av nasjonal portefølje ifht. Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Bakgrunn Balansert nasjonal e-helseportefølje 2017 ble behandlet i NUIT møte 8.mars og Nasjonalt e-helsestyre mars og Nasjonalt e-helsestyre ga sin tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi Arbeidet med å definere nasjonal e-helseportefølje 2018 er i gang og første frist for å melde inn prosjekter til prioritering er 21.april. Status Nasjonal e-helseportefølje 2017 Porteføljen består av 35 prosjekter og med total budsjett på 510 MNOK. Prosjekt Helseplattformen ligger i porteføljen, men er ikke inkludert i totalbudsjett tallet. Prioriteringskategorier Porteføljen var prioritert i henhold til fire prioriteringskategorier i innstillingen fra NUIT i oktober Prosjekter som ble lagt i prioritet 4 er tatt ut av porteføljen ettersom disse ikke ble prioritert. De fleste prosjektene med prioritet 3 er også tatt ut som følge av manglende finansiering. Prioritet 1: Må gjennomføres i 2017 (myndighetspålagt) Prioritet 2: Viktig å gjennomføre i 2017 Prioritet 3: Bør gjennomføres i

30 1: Generell analyse av porteføljen Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet eier tilsammen 70 % av porteføljen, hvorav Direktoratet eier den største andelen på 47 % som også inkluderer samfinansiering fra andre aktører. Spesialisthelsetjenesten eier 12 % av porteføljen og er tillegg den største bidragsyteren til samfinansiering av Direktoratets for e-helses prosjekter. Fordeling av porteføljen på områder: 35 % av porteføljen ligger under Innbyggertjenester 30 % av porteføljen ligger under Infrastruktur 25 % av porteføljen ligger under Helsepersonelltjenester 10 % av porteføljen ligger under Data og informasjon Den største andelen av porteføljens midler går til innbyggertjenester. Dette utgjør 176 MNOK, men andelen har gått ned i størrelsesorden fra Derimot er andelen til Infrastrukturområdet økt med 27 MNOK til 155 MNOK. 25 % av budsjettmidlene går til utvikling av helsepersonelltjenester. Analyser gjort i forbindelse med nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan viser at porteføljene i de regionale helseforetakene har overvekt av investeringer knyttet til dette området. 2: Fordeling av prosjekt/program rettet mot gevinster i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Porteføljen er relativt jevnt fordelt når det gjelder fordeling av tiltak som retter seg mot gevinster i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 8 prosjekt gir gevinst i kommunehelsetjenesten, inkl. fastleger 6 prosjekt i spesialisthelsetjenesten 5 prosjekt gir gevinst i både kommune og spesialisthelsetjenesten Notat side 2 av 4

31 3: Oversikt over hvilke prosjekt som gir gevinst for legemiddelfeltet I arbeidet med Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan er det kommet tydelige innspill om at legemiddelfeltet er et spesielt viktig utviklingsområde. Kartlegging av porteføljen viser at 10 prosjekt i den nasjonale porteføljen er knyttet til legemiddelfeltet og samlet vil bidra til utvikling av pasientens legemiddelliste som er en samlet og oppdatert oversikt over hvilke legemidler den enkelte pasient står på til enhver tid med tilgang for helsepersonell i pasientens behandlingsteam på tvers av aktører i helsetjenesten. 4: Oversikt prosjekt som krever endringer i EPJ-systemene i 2017 EPJ utvikling er kartlagt til å være det største avhengighetsområdet i porteføljen og 62 % prosjektene krever endringer i EPJ-systemene i Prosjektene berører type EPJ-system med følgende fordeling: 12 prosjekt krever endring i fastlegenes EPJ-systemer 10 prosjekt krever endring pleie- og omsorgstjenestens EPJ-systemer 10 prosjekt krever endring i spesialisthelsetjenesten EPJ-systemer Direktoratet for e-helse gjennomfører jevnlige møter med EPJ-leverandørene for å bidra til økt styring og gjennomføringsevne av prosjekter i den nasjonale porteføljen som har avhengigheter inn mot EPJleverandører. Det er et mål å sikre at leverandørene er kjent med prioriteringer i den nasjonale e- helseporteføljen. Så langt har dette gitt innsikt i og mulighet til å påvirke planene til leverandørene samt bidratt til en større forutsigbarhet for leverandørene. Leveranser nasjonal e-helseportefølje i 2017 Det er gjort en overordnet analyse av porteføljens leveranser i 2017 og leveransene er delt i følgende 4 hovedkategorier: : Notat side 3 av 4

32 Målbilder og veikart Utviklings- / gjennomføringsleveranser Løsning mot sluttbrukere Prosjekter som forutsetter at andre planlegger et arbeid for realisering av gevinster Analysen omfatter de mest sentrale leveransene fra porteføljen i 2017 og dekker ikke alle leveranser fra alle programmene og prosjektene i porteføljen. Dette vil bli presentert i møtet i tillegg til leveranser fra følgende utvalgte program- og prosjekter: Program felles infrastruktur Digital dialog mellom fastlege og pasient Kommunalt pasient g brukerregister Ny teknologi AMK Automatisk tildeling av fødselsnummer Elektronisk innrapportering til dødsårsaksregisteret Status porteføljestyringsprosessen 2017 Første frist for å melde inn prosjekter til 2018 porteføljen er 21. april. Det vil i møtet blir lagt frem en oversikt over prosjekter som er innmeldt så langt. Det vil være for kort tid frem til dette NUFA møte og legge frem gode underlag til disse prosjektene. Det gjenstår et videre arbeid som planlegges mot neste NUFA møte i september. Videre arbeid knyttet til analyser av porteføljen I forrige NUFA møte ble det kommentert at porteføljen bør sees mer samlet og tettere knyttet til Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan I dette møtet vil det legges frem forarbeidet og grunnlaget for disse videre analysene som det ønskelig å drøfte i dette NUFA møtet. Notat side 4 av 4

33 Vedlegg 4 NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Orientering Fra Saksbehandler Inga Nordberg Vidar Mikkelsen Etablering av nasjonal arkitekturstyring Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering. Bakgrunn Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan slår fast at det som kan bli løst nasjonalt, skal bli løst nasjonalt. Med flere nasjonale løsninger er det behov for en tydeligere arkitekturstyring. En god arkitekturstyring gir i parallell med de tre prosessene i nasjonal styringsmodell en styring der arkitekturutvikling understøtter den ønskede strategiske retningen for e-helse. Direktoratet for e-helse har ansvar for at nasjonal arkitekturstyring sikrer at nasjonale e-helsetiltak vurderes i en helhet og at de utvikles mest mulig kostnadseffektivt. Dette innebærer å utarbeide og beslutte nasjonale arkitekturprinsipper, og etablere prosesser med aktørene i helse- og omsorgssektoren for å sikre etterlevelse av disse. Direktoratet for e-helse har valgt å organisere arbeidet med å etablere nasjonal arkitekturstyring som et prosjekt. Prosjektet skal utarbeide prioritert styringsgrunnlag for arkitekturstyring, og etablere prosesser for dette. Det skal også være en del av oppbyggingen av den framtidige linjeorganiseringen for arkitekturstyring i direktoratet. Formål med sak Formålet med saken er å orientere NUFA om prosjektet Etablering av nasjonal arkitekturstyring. Prosjektets mandat ble godkjent i Direktoratet for e-helses ledermøte den 15.mars 2017 og er vedlagt denne saken. Prosjektet er i oppstartsfasen, og vil komme tilbake til NUFA for drøfting av relevante problemstillinger i NUFA-møtet i september 2017.

34 Vedlegg 5 NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Direktoratet for E-helse, Divisjon Strategi Irene Olaussen E-helse kunnskap: forskning og utredning som virkemiddel i nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse ( ) Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Bakgrunn I ulike samfunnssektorer er man i økende grad opptatt av systematisk kunnskapsutvikling og bruk av forskning som grunnlag for politikkutvikling og forvaltning. Også på e-helseområdet er det forventninger fra Helse- og omsorgsdepartement om at resultater fra forskning og utredning må ses i sammenheng med andre kunnskapskilder for å bidra til at planlegging, styring og gjennomføring av nasjonale e-helsetiltak er kunnskapsbasert (jmfr. Hovedinstruks for Direktoratet for e-helse og Tildelingsbrev 2017). Forskning og kompetanse er et sentralt virkemiddel i Nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse ( ). Tiltakene knyttet til forskning, innovasjon og kompetanse er spesielt viktig for å understøtte innsatsområdene 6.1 Styrke og videreutvikle nasjonal styring og 6.3 Styrke innførings- og implementeringsapparatet. Kunnskap fra skjæringsfeltet mellom helse, teknologi, organisasjon og samfunn skal anvendes for å øke beslutningsdyktighet på e-helseområdet, og for å høyne nytteeffekt på iverksatte tiltak. Forventningen er at forskning skal gi kunnskap både om prosesser knyttet til utvikling, innføring og bruk av e-helse, og gi økt forståelse av effektene spesifikke e-helse tiltak har på kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet.

35 Denne formen for anvendt forskning fratar ikke forskeren friheten til å forfølge egne problemstillinger og publisere resultater der en ønsker. For anvendt forskning, så vel fri grunnforskning, er det viktigste kriteriet forskningens kvalitet og relevans. Formål med sak For å sikre at det produseres kunnskap som er relevant og som oppleves som nyttig i arbeidet med å realisere nasjonal strategi for e-helse må aktørene i sektoren også være delaktig i å formulere kunnskapsbehov. Direktoratet ønsker å orientere NUFA om arbeidet med forskning i Nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse ( ). Direktoratet ønsker å be om utvalgets innspill til arbeidet med tiltak 1 som omhandler utredning av prioriterte områder for forskning og utredning. Tiltak knyttet til forskning i nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse ( ) Jamfør Nasjonal strategi for e-helse ( ) skal planlegging, styring og gjennomføring av e- helsetiltak være kunnskapsbasert. Følgende hovedtiltak er anbefalt gjennomført i handlingsplanens periode: 1. Utarbeide og vedlikeholde en beskrivelse av nasjonale kunnskapsbehov Direktoratet for e-helse vil hvert år utarbeide et forslag til prioriterte behov for forskning og utredning med utgangspunkt i nasjonal e-helse strategi og handlingsplan. Dette skal utformes i dialog med sentrale aktører i helse- og omsorgssektoren og samarbeidspartnere i forskningssystemet. 2. Utvikle et nettverk av kunnskapsmiljøer på e-helseområdet med NSE som nasjonal drivkraft I 2016 ble Nasjonalt senter for e-helseforskning etablert. Senteret skal samle, produsere og formidle kunnskap som myndighetene trenger for å utvikle og iverksette en kunnskapsbasert politikk på e- helsefeltet. Senteret skal arbeide for å fremme interesse og aktivitet rundt e-helse som forskningsobjekt blant kunnskapsmiljøer med ulik faglig tilnærming. Hva ønskes det at NUFA konkret tar stilling til Nærmere om tiltak 1 «Nasjonale kunnskapsbehov» og behov for innspill fra NUFA Direktoratet for e-helse har gjennom tildelingsbrev (2017) fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å; innen 1. september ha utformet forslag til prioriterte behov for forskning og kunnskapsutvikling på e-helseområdet inkludert følgeforskning, som gjenspeiler nasjonale kunnskapsbehov. Behovene skal ta utgangspunkt i nasjonal e-helse strategi og handlingsplan, og forslag skal utformes i dialog med Nasjonalt fagutvalg og relevante aktører som Forskningsrådet, de regionale helseforetakene, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, KS og HelseOmsorg21-rådet. De overordnede perspektivene fra Nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse ( ) vil være førende for arbeidet. Rapporten skal være handlingsrettet og løfte frem potensiale for forskning og utredning som strategisk virkemiddel på e-helseområdet. Notat side 2 av 4

36 Arbeidet er i en innledende fase. Sentrale aktører i sektoren og i forskningssystemet skal involveres i oppgaven med å identifisere og prioritere nasjonale kunnskapsbehov. Det vil bli organisert arbeidsgrupper bestående av interne ressurser fra direktoratet og eksterne ressurser fra sektoren. Vi henvender oss nå i første omgang til NUFA for å be utvalget peke på områder med særlig behov for kunnskap i den videre utforming av politikk og forvaltning på e-helse området. Rapporten som skal utarbeides vil både omhandle omfang og organisering av forskning og utredning, samt formidling og anvendelse av resultater. I tillegg til konkrete innspill på nevnte dimensjoner, vil vi gjerne ha innspill fra utvalget på om andre dimensjoner bør innarbeides. Omfang E-helse er et komplekst område. Sosiale og tekniske innsatsfaktorer skal samvirke og gi gevinster i særs ulike organisatoriske kontekster. Effektiv nasjonal styring og økt gjennomføringsevne på e-helseområdet krever kunnskap om dette komplekse samspillet. Rapporten skal skape rom for tematisk, teoretisk og metodisk bredde som evner å gjenspeile denne kompleksiteten. Samtidig vil det være viktig å kunne peke ut områder som bør ha en særlig prioritet. Arbeidet vil ta utgangspunkt i nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse der vi gjennom en nærlesing av dokumentene vil trekke ut kunnskapsbehov. Vi vil være på utkikk etter konkrete problemområder og faglige behov knyttet til disse, samt krav til tid og form på leveranser. Noen områder vil kreve korte diskusjonsnotater basert på kunnskapsoppsummeringer, på andre områder er det mer hensiktsmessig med følgeforskning. Visjonene på e-helseområdet er langsiktige. Én innbygger én journal skal realiseres gradvis. Rapporten vil derfor ikke bare diskutere kunnskapsbehovene som vi kjenner i dag, implisitt gjennom strategidokumentet, men også engasjere aktørene til debatt om mer langsiktige og uforutsette kunnskapsbehov. Organisering Organisering er en viktig dimensjon i kunnskapsproduksjon. Eksempelvis kan en tenke seg at det er nyttig med prosjekter av en viss størrelse, både av hensyn til rekruttering, som virkemiddel for å få fram store og sammensatte prosjekter og prosjekter med samarbeid nasjonalt og potensiale for produksjon av nasjonal kunnskap. En forventning til store prosjekter er at forskere i prosjektene deler kunnskap, diskuterer, og på bakgrunn av disse forutsetningene bidrar til bedre og mere interessant forskning. Ved godt samarbeid kan det oppstå synergier som kan styrke forskningsresultater og bidra til nettverks- og miljøoppbygging. Synergier som dette er å anse som særlig viktig på et relativt sett lite forskningsområde som e-helse. Nasjonalt senter for e-helseforskning er etablert blant annet med tanke for å bidra til nasjonale møteplasser, og for å stimulere til helhetlige rammer for forskningen, samarbeid mellom forskningsmiljøer og solid formidling av resultater. Internasjonalt prosjektsamarbeid kan tilføre kunnskap og impulser fra andre land, bl.a. ved å få flere utenlandske forskere til å studere norske forhold og gjennom norsk deltakelse i internasjonale studier som gir grunnlag for komparative analyser som kan belyse sentrale problemstillinger for hva som er annerledes i Norge enn i andre land. Formidling og anvendelse Notat side 3 av 4

37 E-helse interessenter er en sammensatt gruppe med ulike behov og kompetanser. Å bidra til økt kunnskap og styrket kompetanse blant aktørene er viktig for å realisere strategisk måloppnåelse. Formidling av resultater fra forskning og utredning som grunnlag for faktabaserte og konstruktive diskusjoner blir viktig i den sammenheng. Et viktig element i gjennomføringen av oppdraget vil være prosessen knyttet til å forankre kunnskapsbehovene på behovssiden, men også blant aktørene som investerer i og produserer kunnskap. Dette for at forsknings- og utredningsmiljøer er kjent med, og ønsker å ta tak i problemstillinger knyttet til identifiserte kunnskapsbehov. Som del av oppdraget vil en derfor identifiserer interessenter og arenaer for formidling av kunnskapsbehovene og legge en plan for aktiv deltakelse her. Produksjon av kunnskap er imidlertid ikke tilstrekkelig for å oppfylle målsettingen i den nasjonale e-helse strategien. Forskning og utredning er i seg selv kun et virkemiddel for en mer kunnskapsbasert politikk og praksis. Et viktig spørsmål i arbeidet vil derfor være hvordan en kan bidra til at NUFA og andre sentrale aktører, er orientert om ny og relevant e-helse kunnskap på områder av stor strategisk interesse. Notat side 4 av 4

38 Vedlegg 6 NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Direktoratet for e-helse Divisjon strategi/ole Bryøen Nasjonal e-helse monitor Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Bakgrunn I tildelingsbrevet fra HOD 2016 beskrives oppdraget slik: «Utrede og anbefale et nasjonalt indikatorsystem for e- helse for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helse- og omsorgssektoren. Det skal legges vekt på å kunne gjøre internasjonale sammenlikninger». Desember 2016 ble det oversendt en konseptrapport for monitor og i februar vedtok ledelsen i E-helse en prosjektplan for operasjonalisering av monitor. Direktoratet for ehelse er nå i gang med gjennomføringen, i første omgang gjennomgang av dagens indikatorer. Deretter vil arbeidsgruppen begynne utviklingen av mulige nye indikatorer. Arbeidet med konseptrapporten ble gjennomført med en intern arbeidsgruppe i Direktoratet for e-helse, med underlag fra Nasjonalt senter for e-helseforskning. Våren 2017 er det etablert et indikatorråd bestående av deltakere fra E-helse og Helsedirektoratet. Formål med sak Formålet med saken er å få presentert tankene og ambisjonene rundt en e-helse monitor: 1. Få tilbakemelding på innretning av arbeid, prosess og ambisjonsnivå 2. Få innspill på andre mulige indikatorer som kan være aktuelle for en nasjonal monitor 3. Invitere inn til å delta i arbeidet / arbeidsgruppen Beskrivelse av problemstilling Opprettelse av en e-helse monitor er en læringsprosess for direktoratet, man har derfor valgt å utvikle grunnlaget for monitor gjennom diskusjoner i arbeidsgruppe og konsensus. Det gjenbrukes materiale bl.a.

39 fra Helsedirektoratets arbeid med Kvalitetsindikatorer (prosess, metode og tekniske verktøy) og NSE har bidratt med rapporter og forslag underveis. Under beskrives noen grunnleggende tanker som prosjektet baserer seg på. Interessenter / målgruppe En monitor skal ha en aktualitet og bl.a. bidra til kunnskap, innsikt og være et underlag for beslutninger. Vi må derfor være sikker på at indikatorene treffer interessentene godt. Vi har i første omgang fokus på politikere, byråkrater og eiere/ledere i helsesektoren, i den rekkefølgen, men bildet er naturligvis mer nyansert: Aktualitet For indikatorer der man følger utrulling, ibrukstakelse og evt. effekt er det en forsinkelse mellom de ulike indikatorene, der de første går i metning nokså tidlig, mens den siste kommer først etter noe tid, dette kan illustreres slik (eksempel Kjernejournal): Utfordringen her er å finne de gode mål- og effektindikatorene som viser nytte og gevinst av løsninger og tjenester. En monitor må derfor være langsiktig og sikre tilgang til historiske, åpne data, for f.eks. forskning på effekter og virkning av e-helse over tid. Notat side 2 av 8

40 Hovedtyper indikatorer I gjennomgangen av andre monitorer og annet materiale ser vi at indikatorer grovt kan deles inn i tre områder, og at de har en rekkefølge: Strukturindikatorer (input, i form av rammer og ressurser, kompetanse, utstyr, registre m.m) Prosessindikatorer (aktiviteter i pasientforløpet f. eks. diagnostikk, behandling) Effekt/resultatindikatorer (pasientsikkerhet, overlevelse, helsegevinst, tilfredshet m.m.) En mer detaljert inndeling av effekt/resultat ses her, med et eksempel knyttet til Kjernejournal (KJ): Struktur Prosess Effekt (deles inn i:) Resultat Effekt Virkning (input) (activities) (output) (outcome) (impact) Hva slags ressurser Hva blir gjort? Umiddelbare resultater Effekt på mellomlang sikt Langsiktig virkning på årsaken til problemet Prosjektledelse og utviklingsressurser Innføringsressurser Forvaltningsressurser Kartlegging og forankring Informasjonsmateriell, kampanjer på nett og media Teknisk tilrettelegging Opplæring av helsepersonell Mail til innbyggere Oppfølging inkl. endringshåndtering Innbyggere kan se og registrere info. i egen kjernejournal Helsepersonell kan registrere kritisk info. Helsepersonell får rask tilgang til viktig pasientinformasjon Økt pasientsikkerhet Bidrar til mer presis/riktig diagnose og behandling Reduksjon i feilmedisinering Redder liv Reduksjon innleggelser Bedre helse Indikatorer Antall innbygger med KJ Antall kommuner med KJ Antall HF etc med KJ Antall leverandører som har tilrettelagt for KJ Antall kritisk informasjon registrert av helsepersonell Antall helsepersonell som registrerer kritisk info. Antall oppslag gjort av helsepersonell (evt fordelt på HF, legevakt, fastleger) Antall innbyggere som registrerer informasjon Antall innbyggere som gjør oppslag Antall reservasjoner Kvalitets forbedring i tjenesten (NPR) Andel feil diagnose ved legevakt går ned (usikker på hvordan måle..) Andel feil diagnose ved legevakt går ned Notat side 3 av 8

41 Det er spesielt resultat, effekt og virkning vi ønsker at monitor skal bidra til å si noe om, men ofte ser vi at spesielt virkning er vanskelig å identifisere da den er sammensatt av flere årsaksforhold, og tar tid å identifisere. Som nevnt tidligere ser vi for oss at monitor arbeidet må være langsiktig slik at det bygges og legges til rette for historiske serier som man kan ta utgangspunkt i for forskning og ny kunnskap. Det er også mulig å etablere detaljerte indikatorer i flere underliggende nivå her vil vi gjerne høre fra NUFA hva som er formålstjenlig. Monitor skal være «nasjonal, med internasjonale ambisjoner» men man kan f.eks. se for seg nivåene Nasjonal Regional Foretak - Kommune Leverandør (og andre). Prinsipper for monitor I tillegg til de områdene som ble nevnt over (interessenter, aktualitet) er det underveis i utviklingen av monitor definert en del prinsipper og føringer som bør gjelde for monitor, eksempelvis: «Less is more» ikke bygge en monitor med flest mulig indikatorer, tenke aktualitet og etterspørsel Indikatorer skal alltid vurderes og begrunnes for formål og for målgruppe Nytten av en indikator skal alltid vurderes opp mot kosten for å fremskaffe den Nasjonalt fokus internasjonale ambisjoner - sikre muligheten for sammenlikning Gevinstmål er ofte gode mål for effekt indikatorer men monitor skal ikke drive gevinstrealisering Analyse av indikatorer er utenfor scope - men monitor skal tilrettelegge for analyser Årlig oppdatering men intervall i indikatorer kan være hyppigere Nøkkeltall som publiseres er åpne data Ambisjonsnivå for monitor Mål for 2017 er å utvikle og etablere en enkel, fungerende e-helse monitor med tilhørende indikatorområder, der også nødvendige publiserings-, forvaltnings- og driftsprosesser er på plass. Arbeidet starter med å revidere nåværende indikatorer, av to årsaker: a) det er på tide med en revisjon og b) vi trenger etablere og prøve ut prosess og metode for indikatorarbeidet. Basert på en antakelse om hvor tilgjengelig data til indikatorer er og hvor komplekse de vil være å etablere / dra ut, har vi laget følgende skisse: Notat side 4 av 8

42 Teknisk plattform I utarbeidelsen av konseptbeskrivelsen ble flere løsninger diskutert. De fleste monitorene vi har sett på baserer seg på excel-utdrag eller bidrag som tilrettelegges i presentasjonsverktøy som Microsoft Power BI (Business Intelligence), Tableau eller egenproduserte løsninger. Det er ingen direkte utdrag fra underliggende sektor databaser eller datavarehus enda. Etter hvert som monitor etableres vil det være ønskelig å knytte seg opp mot andre kilder som KS, Samdata, SSB osv. og ikke minst Helsedataprogrammet, men dette ligger lengre frem. Også graden av automatisering inn mot registre må vurderes opp mot kostnaden. Den nåværende e-helse monitoren er etablert på samme måte som Helsedirektorats Kvalitetsindikatorer. Dette er web-sider publisert på MS Sharepoint med grafikk komponenter etablert på MS Power BI. Vi mener dette vil være en tilstrekkelig plattform i den første fasen. Hva gjør andre I Norge finnes flere eksempler på aktive monitorer innenfor andre områder enn e-helse: HelseOmsorg21-monitor på forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg: DIFI om status på digitalisering av offentlig sektor: Kunnskapsdepartementets Forskningsbarometer: Notat side 5 av 8

43 Helsedirektoratets nøkkeltall, her ligger også tidligere e-helse nøkkeltall: Sverige har ambisjoner innen e-helse men så langt har vi ikke sett noe konkret e-helse monitor eller andre typer indikatorer, dette var meldt at det skulle gjøres et arbeid på i fjor: Finland har lenge vært foregangsland på utvikling og tematisering rundt indikatorer, men det virker som om dette arbeidet har stoppet litt opp. Nederland har etablert en aktiv e-helse monitor, her er et eksempel på popularisert versjon av statistikker som utvikles der: Hva ønskes det at NUFA konkret tar stilling til NUFA gir tilbakemelding på: Om de foreslåtte nye indikatorene (se vedlegg) vil være interessant for angitt målgruppe eller sektor Om grad / nivå av detaljering i en Nasjonal e-helse monitor. Om NUFA ser noen utfordringer med etablering av de nye indikatorene Om det er noen åpenbare andre indikatorer som bør vurderes tatt inn på sikt Prosjektet ønsker å få inn deltakere fra sektor som vi kan sparre med ta kontakt med prosjektleder hvis du vil delta inn i en uformell sparrings gruppe: ole.bryoen@ehelse.no. Notat side 6 av 8

44 VEDLEGG: Forslag til nye indikatorområder (nøkkeltall) som vil utredes fremover Nøkkeltall E-helse strategi områder E-helse strategien er under utarbeidelse og de ulike områdene må defineres, noen eksempler på indikatorområder som kan utvikles er (kapittelnummerering er fra strategien, versjon fra januar 2017): 1: Nye måter å levere helse- og omsorgstjenester på Ulike indikatorer for velferdsteknologi (utbredelse, kost, bruk osv) 2: Digitalisering av arbeidsprosesser Flere av disse områdene inngår i Én innbygger én journal (EIEJ) og det antas at prosjektet vil kunne bidra med flere nøkkeltall før, underveis og etter implementering. EPJ-området i seg selv inneholder flere aktuelle indikatorer spesielt viktig her vil være internasjonale indikatorer, eks. modeller foreslått av OECD og arbeidet gjort i NeRN1. Her er det også mulig at tiltak i EPJ-løftet bidrar inn. 3: Bedre sammenheng i pasientforløp Dekkes delvis gjennom EIEJ samt pågående prosjekter som Digital Dialog fastlege (DDFL). Monitor prosjektet vil søke å definere nyttige indikatorer sammen med prosjektene. 5: Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne Indikatorer for dette området kan bl.a. dekkes inn ved å se på Nøkkeltall IT økonomi / RHF mv. (se lenger ned) og i tillegg vurdere grad av egen IKT tjenesteyting vs. hva og hvor mye av IKT tjenesteproduksjon som er satt ut. 6: Kritiske IKT-infrastrukturer og felles byggeklosser Indikatorer for er i hovedsak nøkkeltall fra Program Felles Infrastruktur (FIA) som skal vurdere, utrede og iverksette tiltak på kort og mellomlang sikt som bedrer samhandlingen i sektoren. Nøkkeltall Nasjonal portefølje Eksempler på indikatorer som kan utvikles for området: 1. Antall prosjekter fullført iht. planlagt tid 2. Andel (%) prosjekter fullført til planlagt budsjett 3. Fordeling på utviklingsprosjekt på: a) bygget fra bunn, b) tilpasset hyllevare og c) skytjeneste 4. Total kost i porteføljen (investeringer) 5. Gevinster rapportert (år, kumulativt) Nøkkeltall Meldingskvalitet (inkl. FIA samhandling) Eksempler på indikatorer som kan utvikles for området: 1. Andel meldinger med x kvalitet 2. (flere vil utredes i prosjektet, sammen med FIA) 1 Se materiale fra NSE om indikatorer her: Notat side 7 av 8

45 Nøkkeltall IT økonomi / RHF mv. Eksempler på indikatorer som kan utvikles for området: 1. IKT forbruk som % av driftskostnaden totalt 2. IKT forbruk per ansatt (K USD$) 3. IT ansatte vs totalt antall ansatte (%) 4. Driftskostnad vs investeringer 5. Fordeling av kostnader på infrastruktur, applikasjoner, lønn eller kjøpt eksternt a. Eksempel: Fordeling av kost eller innsats (årsverk) på funksjonelle områder (som datarom, nettverk, arbeidsplass, brukerstøtte, applikasjonsforvaltning og utvikling, IT leveranse, finans og administrasjon) Nøkkeltall Informasjonssikkerhet Eksempler på indikatorer som kan utvikles for området: 1. IKT sikkerhet som % av driftskostnaden totalt 2. IKT sikkerhetskost per ansatt, ulike sektorer 3. IT sikkerhetsansatte vs totalt antall IKT ansatte (%) 4. Fordeling av kostnader per IT sikkerhetsområde (HW, SW, arb.plass, personell, konsulenter, tjenesteutsatt, ekstern tjeneste/sky) 5. Fordeling av applikasjonssikkerhetskostnader som % av IT kost totalt 6. Data angrep (tjenestenekt) eller kritiske hendelser per år (må defineres bedre) 7. Skyløsninger i bruk (må defineres bedre hvorfor angår sikkerhet) 8. HelseCert rapportering (direktørsvindel, løsepengevirus..) Nøkkeltall Applikasjonsporteføljer i spesialisthelsetjenesten Eksempler på indikatorer som kan utvikles for området: 1. Nøkkelltall EPJ (variant og versjon) 2. Nøkkeltall LAB, kurve, røntgen... (variant og versjon) Notat side 8 av 8

46 Vedlegg 7 NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Norunn Elin Saure Roar Olsen og Alexander Gray Helsedataprogrammet Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Bakgrunn Nasjonal helseregisterstrategi ble vedtatt som en tiårig strategi høsten Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet til Direktoratet for e-helse for 2017 gitt direktoratet i oppdrag å følge opp helseregisterstrategien gjennom et program for utvikling av fellesløsninger for helseregistrene, - Helsedataprogrammet. Helsedataprogrammets mål er sammenfallende med formålet i den nasjonale helseregisterstrategien; bedre utnyttelse, bedre kvalitet, enklere innrapportering og sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Helseanalyseplattformen skal legge til rette for effektive og avanserte helseanalyser på tvers av helseregistre, grunndata, journaler og andre kilder for helseopplysninger, og på denne måten styrke styring, helseovervåkning, forskning, innovasjon og næringsutvikling. Bedre utnyttelse av helsedata vil føre til en mer effektiv helse- og omsorgstjeneste og gi gevinster for befolkningens helse. Plattformen vil underbygge HelseOmsorg 21-strategiens mål om «helsedata som et nasjonalt fortrinn», «effektive og lærende tjenester» og «helse- og omsorg som næringspolitisk satsingsområde» og støtte oppunder anbefalinger fra tidligere utredninger om helseregistre og infrastruktur. Formål med sak Helsedataprogrammet er under etablering. Første konstituerende møte i styringsgruppen med vedtak av mandat og styringsdokument, avholdes 3. mai 2017.

47 Det er ønskelig at NUFA orienteres og bidrar med innspill på sentrale elementer til styringsdokumentet til programmet. Beskrivelse av problemstilling Se saksunderlag «Orienteringssak Helsedataprogrammet for en nærmere beskrivelse av problemstilling. Hva ønskes det at NUFA konkret tar stilling til NUFA bes tas stilling til plan, leveranser, organiseringen og styringsmodell for Helsedataprogrammet. Notat side 2 av 2

48 Vedlegg 8 NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Are Muri (Prosjektleder) Pia Braathen Schønfeldt Én innbygger én journal Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Denne saken omfatter seks delsaker, jf. tabellen under. Sak Type Tema Vedlegg 14/17-1 Orientering Prosess for utarbeidelse av nasjonalt veikart for realisering av én innbygger én journal 14/17-2 Orientering Foreløpig arbeid for å utarbeide løsningsspesifikasjon av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester 14/17-3 Drøfting Samarbeid med Helseplattformen vedrørende nasjonale særtema Vedlegg 1 Bakgrunn Meld. St. nr. 9 ( ), Én innbygger én journal, setter de overordnede målene for e- helseutviklingen i Norge. Regjeringen har gitt sin tilslutning til et målbilde om en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. Regjeringen har også besluttet at programmet Helseplattformen i Midt-Norge skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbildet. Utredningen av «Én innbygger én journal» anbefalte etablering av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester, integrert med spesialisthelsetjenestens løsninger. Anbefalingen la til grunn at spesialisthelsetjenesten viderefører sine respektive planer om utvikling mot moderniserte, regionale løsninger.

49 Formål med sak Det er ønskelig at NUFA er kjent med status på arbeidet og gir sine innspill i henhold til beskrivelse gitt nedenfor og gjennomgang i møtet. Beskrivelse av problemstilling Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide et veikart for realisering av «Én innbygger én journal» og en strategi for realisering av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Direktoratet for e-helse skal også samarbeide med Helseplattformen om spørsmål som er sentrale for den nasjonale utviklingsretningen mot «Én innbygger én journal». Oppdraget skal gjennomføres i tett samarbeid med kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, øvrige nasjonale fagmyndigheter og pasient- og brukerorganisasjoner. Det vil i møtet bli gitt en orientering status og pågående arbeid som tre delsaker: Sak 14/17-1 Innretning av arbeidet med veikart for realiseringen av «Én innbygger én journal» Prosjektet skal i 2017 utarbeide et veikart for realisering av én innbygger én journal, jf. oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Overordnet legger prosjektet til grunn anbefalingene fra utredning av «Én innbygger én journal» (januar 2016) og regjeringens beslutning fra juni 2016 vedrørende Helseplattformen som regionalt utprøvingsprogram av det nasjonale målbildet. Prosjektet jobber videre med å utarbeide nasjonalt veikart for én innbygger én journal innenfor rammene av utredningen fra januar 2016 og regjeringens beslutninger fra juni 2016, samt basert på avklaringer og innspill fra Prosjektstyret, NUIT og Nasjonalt e-helsestyre. Prosjektet legger opp til en arbeidsprosess hvor det gjennomføres møter med kommunesektoren, de regionale helseforetakene og de nasjonale løsningsmiljøene og prosjektene i Direktoratet for e-helse. Prosjektet er særlig avhengig av godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst vedrørende forutsetningene knyttet til pågående utviklingsprosjekter. Prosjektet legger opp til en prosess der resultater og beskrivelser blir sendt til medlemmene i Prosjektstyre og Nasjonalt e-helsestyre for å motta innspill. Nasjonalt veikart skal behandles som en tilslutningssak i Nasjonalt e-helsestyre høsten Sak 14/17-2 Foreløpig arbeid for å utarbeide løsningsspesifikasjon av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Prosjektet samarbeider med et utvalg kommuner og vil i møtet orientere om status for arbeidet. Et av prosjektets leveranser i 2017 er spesifikasjon av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet ønsker å utarbeide løsningsspesifikasjonen i tett samarbeid med kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten, og i størst mulig grad gjenbruke dokumentasjon og erfaring fra Helseplattformen. Prosjektet har i samarbeid med kommunesektoren, og etter behandling i Nasjonalt e-helsestyre ( ) etablert fire grupper med referansekommuner med utgangspunkt i Tromsø, Bergen, Kristiansand og Bærum. Kommunene er invitert til å foreslå et antall nabo-/samarbeidskommuner som skal delta i arbeidet. Prosjektet skal engasjere spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst og avtale plan, oppgaver og ressursbidrag som sikrer gode vurderinger av samhandling og integrasjon mellom «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» og spesialisthelsetjenestens løsninger. Notat side 2 av 4

50 Formålet med referansekommunene er å få innspill til løsningsspesifikasjonen av «Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» slik at den dekker tjenestenes sentrale behov og krav, bl.a: Hvilke helse- og omsorgstjenester skal løsningen understøtte? Hvilke arbeidsprosesser og hvilken samhandling skal løsningen understøtte, i og på tvers av virksomheter? Hvilken IKT-funksjonalitet må løsningen inneha for å understøtte prosessene? Hvilke integrasjoner må løsningen inneha for å understøtte samhandlingen? Kartlegging av dagens IKT-porteføljer i kommunene Kvalitetssikring og detaljering av kost-/ nytteestimater Målet er at hver kommunegruppe skal avholde et første 1-2 dagers arbeidsmøte innen juni I tillegg er det foreslått å etablere en faglig/funksjonell referansegruppe hvor hver kommunegruppe har 1-2 representanter. I referansegruppen foreslås det også at Oslo kommune inngår, samt representanter fra spesialisthelsetjenesten, nasjonale fagmyndigheter og pasient-/brukerorganisasjoner. Prosjektet har gjennomført et 2 dagers møte med første kommunegruppe i Kristiansand og med 30 Agder-kommuner representert. Prosjektet vil foreslå å etablere en arbeidsgruppe med representanter fra spesialisthelsetjenesten og kommunesektoren som skal vurdere integrasjonen mellom nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenestens løsninger. Videre foreslås det etablering av en IKT referansegruppe som skal vurdere integrasjon mot øvrige kommunale løsninger, integrasjon mot spesialisthelsetjenesten og øvrige aktører utenfor kjerneløsning, samt teknisk arkitektur (integrasjon, sikkerhet og tilgangsstyring, driftsarkitektur, tekniske standarder mv). Det er også aktuelt at spesialisthelsetjenesten inviteres med i senere arbeidsmøter med referansekommunene og da særskilt for å vurdere ambisjonsnivå for samhandling mellom kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten. Sak 14/17-3 Samarbeid med Helseplattformen vedrørende nasjonale særtema Prosjektet samarbeider med Helseplattformen om spørsmål som Helseplattformen har løftet frem som er av nasjonal betydning eller spørsmål de ønsker å drøfte med Nasjonale fagmyndigheter. Problemstillingene slik de forelå pr.1.3 er gjengitt i vedlegg 1. Overordnet er det identifisert spørsmål og problemstillinger innenfor følgende temaområder: Tema 1: Digitale innbyggertjenester og kjernejournal Tema 2: Legemidler og e-resept Tema 3: Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur Tema 4: Kodeverk og terminologi Tema 5: Velferdsteknologi Tema 6: Register og helseanalyse Tema 7: Personvern og informasjonssikkerhet Tema 8: Helsefaglig standardisering og beslutningsstøtte Prosjektet vil i møtet orientere om status for arbeidet. Det er gjennomført seks miniseminarer på temaområdene (Tema 1-7). Tema 8 ligger under Helsedirektoratets ansvarsområde, og prosess er initiert. Notat side 3 av 4

51 Formålet har vært å drøfte og konkretisere problemstillingene. Dette skal gi grunnlag for å vurdere hva videre arbeid kan omfatte og avklare hvilken kritikalitet de ulike problemstillingene har innenfor Helseplattformens tidsfrister. Arbeidet skal resultere i en anbefaling fremlagt som tilslutningssak i Prosjektstyre og i Nasjonalt e- helsestyre. Prosjektet vil også orientere NUIT i møte i mai. Som en del av prosessen med å komme frem til en anbefaling for videre arbeid, vil det også bli avholdt møter med RHFene, pasient- og brukerorganisasjonene, KS, fag- og interesseorganisasjoner og øvrige nasjonale fagmyndigheter m.fl. for å finne en passende innretning og ambisjon i anbefalingen. Hva ønskes det at NUFA konkret tar stilling til Sak 14/17-3 Prosjektet ønsker drøfting av følgende punkter: - Problemstillinger som burde være del av arbeidet, men som ikke er omtalt i vedlegg 1. - Innspill til prioritering av problemstillinger i det videre arbeidet. - Drøfting av hvordan sektor bør involveres i det videre arbeidet med problemstillingene, samt relasjon mellom problemstillingene og øvrig portefølje, Notat side 4 av 4

52 Vedlegg 8A PROBLEMSTILLINGER FRA HELSEPLATTFORMEN AV NASJONAL BETYDNING - Under arbeid ver

53 1. Bakgrunn og formål Behov for samarbeid om utvalgte tema Oversikt over arbeidsområder og tema Tema 1: Digitale innbyggertjenester og kjernejournal Tema 2: Legemidler og e-resept Tema 3: Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur Tema 4: Kodeverk, terminologi og helsefaglig standardisering Tema 5: Velferdsteknologi Tema 6: Register og helseanalyse Tema 7: Personvern og informasjonssikkerhet

54 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunn og formål Direktoratet for e-helse skal bistå Helseplattformen med å avklare spørsmål eller problemstillinger som er sentrale for Helseplattformen og som kan være sentrale for den nasjonale utviklingsretningen mot én innbygger én journal. Det er et mål at arbeidet skal bidra til en mer enhetlig nasjonal e-helseutvikling, redusere risiko for Helseplattformen og øke muligheten for gjenbruk i andre nasjonale prosesser. Prosess Prosjektet har som oppgave å fasilitere denne prosessen. De nasjonale særtemaene er foreløpig et resultat av problemstillinger oversendt fra Helseplattformen og delvis bearbeidet i samarbeid med prosjektet. I samarbeid med Helseplattformen er det lagt opp til en prosess der det avholdes en miniseminarrekke våren Miniseminarene har vært vært gjennomført som seks heldagsmøter i uke På miniseminarene har det vært deltakere fra Helseplattformen, Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk. Enkelte av problemstillingene er innenfor områder hvor andre myndighetsorgan har særlig ansvar, f.eks. Helsedirektoratet og Folkehelseinsituttet. Formålet har vært å drøfte og konkretisere problemstillingene. Dette skal gi grunnlag for å vurdere hva videre arbeid kan omfatte og avklare hvilken kritikalitet de ulike problemstillingene har innenfor Helseplattformens tidsfrister. Arbeidet skal resultere i en anbefaling fremlagt som tilslutningssak i Prosjektstyre og i Nasjonalt e- helsestyre. Prosjektet vil også orientere NUIT i møte i mai. Som en del av prosessen med å komme frem til en anbefaling for videre arbeid, vil det også bli avholdt møter med RHFene, KS, pasient- og brukerorganisasjonene, fag- og interesseorganisasjoner og øvrige nasjonale fagmyndigheter for å finne en passende innretning og ambisjon i anbefalingen. Det er risiko for at nasjonale avklaringer ikke vil komme på et detaljnivå og til de tidspunkter som Helseplattformen trenger avklaringer, jf. risiko i samarbeidsmodellen mellom Helseplattformen og det nasjonale arbeidet. Ved eventuell mangel på sentrale avklaringer og beslutninger vil Helseplattformen ta egne beslutninger av hensyn til framdrift i anskaffelsesprosessen. Dette dokumentet beskriver utvalgte spørsmål og problemstillinger som Helseplattformen har identifisert. Roller og ansvar Helseplattformen har et selvstendig ansvar for å innrette seg i henhold til de til enhver tid gjeldende regelverk, lover og forskrifter. Helseplattformen har også et eget ansvar for å håndtere avhengigheter og forutsetninger til nasjonale løsninger, og holde seg orientert om gjeldende nasjonale strategier og utviklingsplaner. Direktoratet for e-helse vil gjennom samarbeidet bidra til å gi innspill og informasjon om nye forhold som kommer til. 3

55 Direktoratet for e-helse er gitt et ansvar for å utøve sin myndighetsrolle på en lik og tydelig måte overfor alle aktører i sektoren. Dette innebærer å utarbeide nasjonale strategier og retningslinjer, forvalte lover og regelverk på feltet, samt forvalte og videreutvikle de etablerte nasjonale løsningene direktoratet har ansvar for. 4

56 2. BEHOV FOR SAMARBEID OM UTVALGTE TEMA 2.1. Oversikt over arbeidsområder og tema Det er identifisert spørsmål og problemstillinger innenfor følgende temaområder: Tema 1: Digitale innbyggertjenester og kjernejournal Tema 2: Legemidler og e-resept Tema 3: Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur Tema 4: Kodeverk, terminologi og helsefaglig standardisering Tema 5: Velferdsteknologi Tema 6: Register og helseanalyse Tema 7: Personvern og informasjonssikkerhet Tema 8: Helsefaglig standardisering og beslutningsstøtte (håndteres av Helsedirektoratet) Tema og problemstillinger som er definert av Helseplattformen, men som ikke inngår i miniseminar, vil behandles i egne prosesser. Aktuelle tema vil fremover vurderes på nytt og revideres basert på informasjon og kunnskap Helseplattformen erverver gjennom dialogfasen. Under detaljeres arbeidsområdene med hvilke spørsmål og problemstillinger Helseplattformen har identifisert. Beskrivelsene er under arbeid Tema 1: Digitale innbyggertjenester og kjernejournal Helseplattformens løsning skal være del av realiseringen av målbildet for én felles helsetjeneste på nett. Avklaringer knyttet til innbyggertjenester utformet nasjonalt er nødvendig for å kunne stille krav til en regional EPJ som skal tilpasse seg dette målbildet. Det vil være viktig for en videre nasjonal utviklingsretning at man etablerer et felles ambisjonsnivå for den regionale og på sikt den nasjonale løsningen innen dette området. På denne måten vil etableringen av regionale løsning i Helseplattformen kunne danne et grunnlag for videre utvikling nasjonalt. Helseplattformen har en målsetting om å understøtte de digitale innbyggertjenestene som tilbys i Helsenorge.no og delta i arbeidet med å utvikle nye innbyggertjenester, ut ifra kunnskap som erverves i arbeidet rundt Helseplattformen og hva markedet kan tilby. Tjenester som Helsenorge.no ikke kan tilby, men som kan tilbys av Helseplattformen vil vi, så lang som mulig, adressere gjennom Helsenorge.no. Helseplattformen deler målbildet om at innbyggerne kun skal forholde seg til en plattform. Det meste som er tilhørende kapabiliteten «generell informasjon» sees som gunstig å løse nasjonalt. Sentrale problemstillinger 1. Kjernejournal Hvilke videreutviklingsplaner for kjernejournal er beskrevet for de kommende årene og hva betyr dette for Helseplattformen? Er det muligheter for bedre integrasjoner og hvilke API vil komme når? 2. Personlig helsearkiv Helseplattformen har forventninger om at pasienten skal kunne dele sine data fra ulike kilder og enheter, i strukturert og ustrukturert form, og det er ikke alltid ønskelig at dette går rett inn journalen til pasienten. Her kan et PHA gi et stort mulighetsrom, men det krever utvikling fra dagens funksjonalitet i helsenorges.no sitt PHA. 5

57 Hvilke konkrete videreutviklingsplaner finnes for personlig helsearkiv (PHA) i Min helse? Hvordan kan Helseplattformen ivareta nye behov/forutsetninger dette vil resultere i? 3. Digitale innbyggertjenester Helseplattformen ønsker en dialog om hvordan den nye løsningen kan bidra til å oppfylle det funksjonelle målbildet i EIEJ for digitale innbyggertjenester. Hva slags personverntjenester og funksjonalitet vil ligge i helsenorge.no. Hvordan skal dette være samordnet med Helseplattformen? Eksempel på personverntjenester inkluderer sperringer, fullmakter, mm. Helseplattformen har identifisert følgende mulige integrasjoner mot helsenorge.no, som kan vurderes: Understøtte allerede tilgjengelige innbyggertjenester med informasjon fra Helseplattformen. Hvilke tjenester vil være mest aktuelle? Rute innbyggere i Midt-Norge gjennom helsenorge.no til tjenester som tilbys av Helseplattformen Ved fullmakt fra innbygger gi tilgang til PHA fra Helseplattformen 4. Individuell plan Individuell plan "eies" av bruker/pasient/innbygger, og det er sentralt at vedkommende selv kan administrere den. Flere ulike aktører (helse, skole osv.) kan være sentrale i teamet rundt brukeren, og det er viktig at disse har tilgang til relevante deler av planen. I utgangspunktet legger Helseplattformen til rette for at brukeren kan få opprettet en individuell plan, men om denne skal plasseres i journalsystemet vil det bli utfordrende å gi tilgang til aktører som ikke omfattes av anskaffelsen. Hva er status for nasjonal individuell plan, og hvilke utviklingsplaner er det behov for at Helseplattformen forholder seg til i tiden fremover? 5. Innbyggerens beslutningsstøtte Helseplattformen ønsker å tilby innbyggeren tilrettelagt informasjon/beslutningsstøtte for egen oppfølging og tilhørende prosess/forløp. Hvilke områder kan Helseplattformen forvente at nasjonale støttetjenester, som er tilgjengelige på helsenorge.no i dag, vil dekke? Hvilke planer for videreutvikling bør Helseplattformen være oppmerksom på? 2.3. Tema 2: Legemidler og e-resept Felles legemiddelliste er en ambisjon i Helseplattformen og det betyr en integrert felles legemiddelliste som er strukturert, komplett og oppdatert i sann tid og tilgjengelig for alt helsepersonell med tjenstlig behov. Det kortsiktige nasjonale målbildet krever integrasjon med Reseptformidleren (RF), nasjonal kjernejournal (KJ) og betyr en legemiddelliste som er basert på meldingsutveksling og asynkron oppdatering. Oppgaven er å utarbeide en ny løsning for felles legemiddelliste som er tilgjengelig i tide og i tråd med ambisjonen. Ny løsning må samtidig være mulig å integrere med eksisterende portefølje. Helseplattformen har definert lukket legemiddelsløyfe (LLS) slik: «En elektronisk støttet prosess for håndtering av legemidler, der all informasjon fra ordinering til administrering overføres elektronisk og sømløst mellom ulike system og trinn i prosessen. All dokumentasjon underveis i sløyfen gjøres elektronisk og sporbar. Den lukkede legemiddelsløyfen følger det enkelte legemidlet». Nasjonal definisjon og målbilde mangler. Sentrale avklaringer omhandler konsept, funksjonalitet, tekniske løsninger (integrasjoner) og juridisk utfordringer, som vil være nyttige når Helseplattformen tas i bruk. Helseplattformen ønsker å være involvert i nasjonale prosesser hvor temaene over behandles. Det er per tid mange pågående prosjekter og det må identifiseres hvilke som er mest relevante, og på hvilket innsatsnivå. 6

58 Sentrale problemstillinger 1. Felles legemiddelliste: Helseplattformens fremtidige løsning vil kreve en felles legemiddelliste for optimal utnyttelse av pasientjournalen. Dette vil innebære behov for lovendringer (Reseptformidler-forskriften, Kjernejournal, Fastlegeforskriften). På hvilken måte kan nasjonale fora og pågående arbeid bidra til Helseplattformens målbilde? 2. Nasjonal definisjon på lukket legemiddelsløyfe: Det er ønskelig med en felles nasjonal forståelse av lukket legemiddelsløyfe, slik at Helseplattformen kan sikre at den nye løsningen passer sammen med øvrig nasjonalt målbilde. 3. Lukket legemiddelsløyfe: Helseplattformen har fremtidige avhengigheter knyttet til lukket legemiddelsløyfe (LLS). Hva er status for pågående arbeid med dette, og hvordan kan Helseplattformen involveres for å sikre at ny løsning koordineres i tråd med nasjonal utvikling? Problemstillinger relatert til LLS hva er status og fremdriftsplan for avklaring av dette: 4. FEST: Strekkodemerking av legemidler fra industrien og insentiver for dette Funksjonalitet for LLS i apotek, f.eks. produksjonsstøtte. Tilstrekkelig integrasjon mellom institusjoner i primærhelsetjenesten og private apotek for å håndtere lukket legemiddelsløyfe. Helseplattformen er avhengig av at krav fra SAFEST-prosjektet til legemiddelinformasjon i FEST innfris for å fullt ut kunne utnytte den kravstilte løsningen. Hvilke nasjonale utviklingsplaner er beskrevet og hvordan skal arbeidet organiseres frem mot at FEST (forskrivningsog ekspedisjonsstøtte) dekker helsetjenestens behov for medikamentregister? 2.4. Tema 3: Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur Hovedstrategien i Helseplattformen er en felles EHR løsning på tvers av sektoren med et felles logisk informasjonslager hvor alle aktørene har tilgang til samme informasjon (tilgangsstyrt). Helseplattformen vil være en system-komponent i et enterprise systemlandskap både lokalt hos hver enkelt og på tvers av aktørene i Midt-Norge. Helseplattformens integrasjonsstrategi baserer seg på at all informasjon inn og ut av Helseplattformen skal gå gjennom en sentral integrasjonsplattform eller Tjenestebuss (ESB). Dette temaet vil omhandle nasjonale avklaringer vedrørende: Nasjonale integrasjonsstandarder Helseplattformen og integrasjon med nasjonale felleskomponenter, systemløsninger og tjenester Hvordan sikre god samhandling og informasjonsflyt: o I overgangsfasene o Mellom aktørene som bruker Helseplattformen og aktørene som ikke bruker Helseplattformen Helseplattformen har en målsetting om å forholde seg til nasjonale standarder og tjenester der dette finnes. Samhandlingen mot disse tjenestene vil foregå via en tjenestebuss som ikke er en del av Helseplattformen, men er en frittstående løsning. Den nye løsningen vil i størst mulig grad også legge til rette for å kunne ta i bruk fremtidige nasjonale løsninger som er planlagt. 7

59 Helseplattformen vil legge til rette for en effektiv informasjonsflyt både internt blant aktørene i Helseplattformen og mot eksterne aktører som skal motta informasjon fra Helseplattformen på de, til enhver tid, eksisterende samhandlingsløsningene som finnes. Sentrale problemstillinger 1. Helseplattformen har en målsetting om å forholde seg til nasjonale standarder og tjenester. Samhandlingen mot disse tjenestene vil foregå via en tjenestebuss som ikke er en del av Helseplattformen, men en frittstående løsning. Hvilke utviklingsplaner foreligger for nasjonale samhandlingsløsninger? Hvordan kan Helseplattformen samarbeide med pågående arbeid for å ivareta en god koordinering? 2. I front av Helseplattformen vil det ligge en integrasjonskomponent (ESB) som skal benyttes for håndtering av eksterne grensesnitt. Denne vil kunne håndtere varianter av integrasjoner som er nødvendig for å kunne integrere med eksisterende systemer. Hovedformålet med dette er å redusere kompleksitet i Helseplattformen og redusere avhengighet til leverandør for å få opp nye integrasjoner. Er det planer om nasjonale løsninger som potensielt vil endre denne forutsetningen? 2.5. Tema 4: Kodeverk, terminologi og helsefaglig standardisering Kodeverk og informasjonsstruktur er grunnlaget for strukturert journal. I Helseplattformen må den strukturerte journalen være et grunnlag for flere behov som beslutningsstøtte og prosesstøtte i løsningen, understøtte samhandling mellom omsorgsnivåer, skape informasjonsgrunnlag for nasjonal rapportering til helse- og kvalitetsregistre. Det er et ønske at disse strukturene over tid baserer seg på standarder. En kunnskaps- og beslutningsstøtte- løsning krever strukturert kunnskapsinnhold og journal støttet av nasjonale og internasjonale retningslinjer for både kommune- og spesialisthelsetjenesten, i kombinasjon med strukturert pasientinformasjon. Et spørsmål er i hvilken grad en slik struktur skal være basert på internasjonale standarder. For Helseplattformen er det viktig å avstemme hva leverandørene kan tilby, og spesielt den som etter hvert blir valgte leverandør med nasjonale myndighetskrav til rapportering. Dette for i størst mulig grad unngå dobbeltregistrering av samme informasjon på ulike strukturer for å ivareta behovene. Fokus på det kliniske område, kodeverk og standardisering av det pasientadministrative informasjonsgrunnlaget er lagt til tema 6. Helseanalyse basert på detaljerte kliniske data er lagt til dette miniseminaret da dette ikke kan ses løsrevet fra strukturert journal. Sentrale problemstillinger 1. Klinisk kunnskaps- og beslutningsstøtte* Helseplattformen har en målsetting om at ny løsning skal inneholde funksjonalitet for klinisk kunnskaps- og beslutningsstøtte (CDS). For at slik funksjonalitet skal fungere er det sentralt at kunnskapsinnhold og CDSkonfigurasjoner kontinuerlig holdes oppdatert, gjerne gjennom nasjonal forvaltning. Helseplattformen har behov for å avklare innhold og ambisjonsnivå for CDS som skal forvaltes nasjonalt, f.eks. i samarbeid med nasjonale aktører. Hvilke nasjonale planer, målbilder og pågående arbeid foreligger? Hvordan kan etablerte fora og pågående arbeid bidra til Helseplattformens måloppnåelse, på kort og lengre sikt? *Denne problemstillingen er lagt som et tema 8, ligger under Helsedirektoratets ansvar, og prosess er initiert mellom Helseplattformen og Helsedirektoratet. 2. Kodeverk Hvilke nasjonale planer foreligger for valg av kodeverk og terminologi? Vil aktørene i Norge pålegges bruk av nasjonalt valgte kodeverk? Helseplattformen har behov for følgende avklaringer: 8

60 Vil SNOMED CT kunne erstatte både ICD-10 og ICPC-2 som kodeverk, og ev. når? I hvilken grad skal prosedyrekoder (NCMP, NCSP, NCRP) kobles til øvrig kodeverk? Er det planer om å innføre internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis (ICNP)? 3. Standardisering og registre Hvilken samarbeidsform er planlagt mellom nasjonale standardiseringsaktiviteter og nasjonale helse- og kvalitetsregistre frem mot 2021, for å sikre samsvar for vedtatte standarder innen kodeverk og terminologi? 4. Kodeverk i overensstemmelse med markedet Hvordan kan det sikres løsninger på kodeverksområdet, som er i overenstemmelse med det som tilbys i markedet? Hvordan kan Helseplattformen involveres i det videre arbeidet på området? 2.6. Tema 5: Velferdsteknologi Helseplattformen skal støtte mulighetsrommet som ligger i å nyttiggjøre seg bruken av multimedia-, data- og velferdsteknologi i EPJ. Dette området genererer store mengder data, og Helseplattformen trenger tett samarbeid med Nasjonalt velferdsteknologi- program for å trekke veksler på erfaringer fra det nasjonale arbeidet til bruk i arbeidet med gode løsninger for Helseplattformen på dette området som er i svært rask utvikling. Området er av avgjørende betydning for kommunehelsetjenestens utfordringsbilde knyttet til å yte velferdstjenester til sine innbyggere på lavest mulig omsorgsnivå, i tråd med samhandlingsreformen. Helseplattformen er kjent med at avklaringene som forespørres til stor del allerede er adressert av Trondheim kommune (TK) og Direktoratet for e-helse ifm. TKs deltakelse i nasjonalt velferdsteknologiprogram, og i det programmets relativt korte tidsperspektiv. Sentrale problemstillinger 1. Er det planlagt nasjonale løsninger for å integrere velferdsteknologi med personlig helsearkiv eller annen løsning for innbygger? 2. Rigging av responssenter for mottak av sterk økning av velferdsteknologiske løsninger hos brukeren. Behov for avklaring av ansvar (kommune/spesialist) og finansiering. 3. Regelverk for journalføring av hendelser i alarmsentral må avklares. Hva som faller inn under journalføringsplikten har sin grense oppad, jf. Helsepersonelloven 40. Vil dette utvide aktøromfang med dokumentasjonsplikt? 2.7. Tema 6: Register og helseanalyse Med Helseplattformen og «Én innbygger én journal» vil på sikt antall kilder for nasjonal rapportering reduseres betraktelig. En kilde vil kunne levere data fra fastlege, kommune og spesialisthelsetjenesten, og data vil være knyttet sammen i gjennomgående forløp. Hvordan skal pasientadministrative data som pasientforløp, henvisninger, kontakter, opphold, behandlinger og andre tjenester fra spesialisthelsetjeneste, kontakter og kommuner rapporteres i 2021 fra Helseplattformen. Dette miniseminaret fokuserer på den pasientadministrative siden og fokus på identifisering av hvem som utfører helsetjenestene. Den mer detaljerte kliniske rapporteringen til kvalitetsregistrene legges til miniseminar 4. Sentrale problemstillinger 1. Registre: Helseplattformen gir nye rapporteringsmuligheter sammenlignet med dagens aktørfokuserte rapportering. Vil det kunne vurderes nye former for innrapportering, som gir mulighet for innrapportering av pasientforløp i 9

61 sin helhet? Kan det inngås samarbeid med NPR/ KPR med henblikk på å få lik rapportering for kommune og spesialisthelsetjenesten? Hvilke utviklingsplaner foreligger for helseregistre og folkeregisteret nasjonalt? 2. Ny rapportering Etter innføring av ny løsning vil spesialisthelsetjenesten, fastleger og kommuner i Midt-Norge rapportere fra Helseplattformen. Per i dag rapporterer disse på ulike måter fra ulike rapporteringsløsninger. Etter innføring av Helseplattformen vil en få ulikheter i rapporteringen fra aktører på Helseplattformen og andre aktører i landet i en overgangsperiode på flere år. Kan ulik rapportering tillates i en overgangsfase? 3. Informasjonsmodell og grunndata Det er behov for en felles konseptuell informasjonsmodell for grunndata (primært administrative data). Hvilke planer er det for å kartlegge status og videre utvikling på dette området? 4. Sekundærbruk av data: Hvilke forventninger har myndigheter, forskningsmiljø mv. til sekundærbruk av legemiddelinformasjon i fremtiden? Hva foreligger av nasjonale utviklingsplaner når det gjelder uttrekk av data for monitorering av legemiddelbruk? 2.8. Tema 7: Personvern og informasjonssikkerhet Området omhandler felles prinsipper for innbygd personvern og informasjonssikkerhet i en integrert løsning på tvers av forvaltningsnivåer, juridiske vurderinger og eventuelt behov for endringer i regelverk. Helseplattformen vil være blant de første prosjektene som bygger nye løsninger basert på pasientjournallov. Det er viktig at personvernet ivaretas på en god måte og etter konsistente regler nasjonalt. Løsning for autentisering og tilgangsstyring er kritisk ved etablering av felles løsninger. Det er også et område som kan medføre store kostnader på infrastruktursiden, og et område der fellesløsninger vil forenkle deling av informasjon. Helseplattformen har en målsetting om å tilby en løsning som ivaretar de registrertes personvern gjennom god tilgangsstyring og informasjonssikkerhet. For å klare dette, trenger vi god infrastruktur for autentisering (og autorisering) i tillegg til kravstilt funksjonalitet i løsningen. Helseplattformen skal fungere i tråd med GDPR og man må finne riktig nivå på tilgangsstyringen slik at brukerne av løsningen skal kunne arbeide forsvarlig, innenfor regelverket. Avklaring på punktene i dette møtet vil være viktig for å oppnå denne målsettingen. Sentrale problemstillinger 1. Personvernforordningen: Personvernforordningen trer i kraft i 2018 hvilken betydning vil dette ha for Helseplattformen og hvilket bidrag/samarbeid kan ventes fra det nasjonale prosjektet? ( Eks. hvordan skal forordningens krav om mest personvernvennlige innstilling vurderes opp mot helsepersonellets opplysnings- og dokumentasjonsplikt) Hva er norsk tolkning og vurdering av hva GDPR betyr for Helseplattformen? 2. Personvernrettigheter barn: Barnas personvernsrettigheter mellom 12 og 16 år, barn har ikke tilgang og foreldre har ikke alltid full innsynsrett. Avklaring vedrørende muligheten for en elektronisk løsning for ivaretakelse av barn 3. Autentisering og sikkerhet: Utarbeide konkrete krav til sikker autentisering, samtidig som det unngås unødige infrastrukturkostnader til 10

62 autentiseringstjeneste og distribusjon av smartkort og lesere. Løsning for autentisering må fungere sammen med løsninger for e-resept / kjernejournal for å få god integrasjon. Det er viktig å kunne gjenbruke eksisterende PKI. Hvordan kan Helseplattformen samarbeide med nasjonale myndigheter for å konkretisert kravene som gjelder til sertifikater? Hvilke minimumskrav foreligger? 4. Nasjonal IAM-løsning: Er planene om nasjonal IAM løsning slik at Helseplattformen kan basere seg på en nasjonal tjeneste for helsepersonell med informasjon om autorisasjoner og arbeidsforhold ned på organisasjonsenhetsnivå? 5. Detaljnivå for tilgangsstyring Hva er nasjonal status og holdning til detaljnivå for tilgangsstyring? 11