LØSSALG KR 35,- NR 9 LEKKASJER TIL BESVÆR

Transkript

1 LØSSALG KR 35,- NR 9 LEKKASJER TIL BESVÆR Politimester Olav Sønderland i Rogaland politidistrikt slår nå alarm etter omfattende lekkasjeproblem fra etterforskningen rundt drapet av en politikollega. SIDE 5, 6, 7, 22, 23

2 Tilbud til medlemmer av Politiets fellesforbund Sony Ericsson T630 til kr 1.390,- Nokia 6230 til kr 2.590,- Oppstartspris Ringepris SMS MMS Månedsavgift UnionTalk 0,44 0,67 0,52 1,90 125,- Alle priser inkluderer mva. og rabatt. Rabatten fremkommer som en egen post på fakturaen. Gunstige ringepriser, SMS og MMS uansett hva du velger. Prisene forutsetter nytegning eller oppgradering av UnionTalk med 12 måneders bindingstid. Tilbudet gjelder t.o.m. 30. sept BBDO Oslo For mer informasjon eller bestilling, kontakt ID GSM Sentrene: Avdeling Oslo Avdeling Bergen Avdeling Stavanger Avdeling Trondheim ID ECOM AS Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Fax: Fax: Fax: Fax: Hansteens gate 2 Damgårdsveien 131 Verksgaten 1d Olav Tryggvasons gt OSLO 5847 BERGEN 4013 STAVANGER 7488 TRONDHEIM

3 Lekkasjer til besvær Politimester Sønderland roper nå et varsku etter omfattende lekkasjer fra politiansatte under etterforskningen av politidrapet i Stavanger. Kripostekniker Tore Per Bakken advarer mot en heksejakt i arbeidet med å finne de som lekker. Og det er flere eksempler på at 5 info som holdes tilbake kan skape en sikkerhetsrisiko. Vil PF endres? Mye tyder på at forbundsleder Arne Johannessen blir gjenvalgt på kommende landsmøte. Men spørsmålet er om landsmøtet vil fjerne landsstyremøtet, noe landsstyret selv har innstilt på. En spennende debatt venter i uke 39 under PFs landsmøte i Bergen. Og vi presenterer 8 kandidater til nytt forbundsstyre. «Mitt livs tabbe» Vant fritt fall i 200 km/t 18 Politibetjenten står frem etter å ha blitt bøtelagt med kroner etter å ha hatt seksuell omgang med en kilde. En påregnelig risiko. Politiet må være klar over risikoen for at politifolk blir følelsesmessig engasjert i personer de avhører, sier en av norges fremste avhørspsykologer, professor Roald Bjørklund. På strak arm tok Anne Berit Moen i mot premien etter Politiforums sommerkonkurranse. Et tandemhopp i fallskjerm. Fra 4000 meters høyde fikk hun luftet luggen over Østerdalen sammen med hoppleder og politimann Esben Evensen. Se de luftige bildene av 24 en tøff konsulent i fritt fall. NYHETER FORENINGENS SIDER 8 Landsmøtet: Er dette det nye forbundsstyret? 12 PHS forskningskonferanse: Lite nytt 15 Øst-mafiaen på offensiven 16 Staver valgte Ski 17 Terror sats på politiet! 18 Seksuell tiltrekning avhørere i faresonen 21 Ny forsikringsavtale REPORTASJE 23 Portrettet: Finn Abrahamsen 42 Arne meinar 43 Siste nytt fra PF 43 Vi gratulerer FASTE SPALTER 36 Politidebatt 44 Kronikk: Lovens nedlagte arm 46 Politiets skjeve verden 46 PFFU 46 Torvald 33 Like gutter lik karriere SEPTEMBER t POLITIFORUM t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Tel Mobil Fax BID: aml007 Årsabonnement for Politiforum kr 350,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside: Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Tel Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Behovet for en sterk fagforening Politiets Fellesforbund forbereder i disse dager sitt Landsmøte, forbundets øverste organ. Arenaen hvor hovedlinjene og prioriteringene for kommende periode skal legges. Til nå har slike landsmøter vært avholdt hvert fjerde år. Flere tar til orde for å endre dette til hvert år. Begrunnelsen er at organisasjonen er lite smidig i forhold til en stadig raskere omskiftningstakt i samfunnet. Hvem kunne forutse for fire år siden at pensjonskommisjonen skulle levere en innstilling om å svekke opparbeidede pensjonsrettigheter? Hvem forutså for fire år siden hva bevæpningsdebatten går ut på i dag? Behovet for langsiktighet i enkelte prioriteringer vil alltid ligge der, men samtidig må PFs øverste organ sørge for å være aktuelle med de føringer de legger for eget forbundsstyre. Vi ser sterke krefter jobbe iherdig for å svekke fagforeningenes posisjon på flere områder. OU-midler ble forsøkt fjernet i årets lønnsoppgjør. Hadde Staten lyktes, ville det for PFs vedkommende ført til en reduksjon på flere millioner kroner i tillitsmannsopplæringen. En opplæring også arbeidsgiver nyter godt av. Opplæring av tillitsvalgte er på mange måter en skole i hvordan arbeidslivet fungerer, om hvilke lover og regler som gjelder. Godt skolerte tillitsvalgte er med på å drive gjennom vanskelige prosesser, og samtidig sørge for at man ikke glemmer sentrale momenter. En bekreftelse på tillitsmennenes gode anseelse er at vi nå i større og større grad ser PF tillitsvalgte bli ansatt i ledende posisjoner rundt om i politidistriktene. PF leverer rett og slett ferdig utdannede ledere som allerede kan arbeidslivets viktige spilleregler. Men det er ikke bare fagforeningenes posisjon som man forsøker å svekke. Vi ser også at det er mange aktører i samfunnet som står klare til å overta politiets oppgaver. Forsvaret signaliserer apetitt på enkelte politioppgaver knyttet til terrorbekjempelse, vektere ønsker å overta fangetransporter, sikkerhetsbransjen vokser seg store på en sterkere erkjennelse fra næringslivet om at politiet ikke strekker til. Og slik kunne vi fortsette. Noen trenger å påvirke beslutningstakerne og ta ansvaret for å levere fakta. Politiet har instrumentet gjennom Politiets Fellesforbund. Pensjonskommisjonens leder Sigbjørn Johnsen har sagt at kampen rundt fremtidige pensjoner kommer til å stå mellom Staten og fagforeningene. Og det er ikke bare den kampen som PF sammen med UHO skal kjempe. Det er nesten daglig situasjoner hvor PF må inn på lokalt eller sentralt nivå for å forhandle frem løsninger som ellers ville ha gått til ugunst for politiansatte. Det være seg spørsmål knyttet til arbeidstiden, instruksjonsgodtgjørelser, ferie og permisjonsspørsmål eller hva Kripos skal hete i fremtiden. Poenget er at gjennom PF har politiansatte et direkte talerør til enten politimester, politidirektør eller justisminister gjennom aktive tillitsvalgte. Ingen andre organisasjoner har samme påvirkningsmulighet. Politiforum ønsker Politiets Fellesforbund et godt Landsmøte i Bergen uke 39. Tips til innhold redaktor@pf.no 95. årgang Forside: Lekkasjer til besvær. Foto: Håkon Vold ISSN: t POLITIFORUM t SEPTEMBER

5 lekkasjer SLÅR ALARM: Politiet er i ferd med å miste tillit på grunn av alle lekkasjene, sier politimester Olav Sønderland. Foto: HÅKON VOLD Lekkasjer til besvær Politimester Olav Sønderland i Rogaland politidistrikt slår alarm etter omfattende lekkasjer fra etterforskningen i Stavanger-saken. AV OLE MARTIN MORTVEDT Betegnende nok var Dagsrevyen på pletten få timer etter at Sønderland hadde sendt ut internt brev stemplet: «Unntatt offentlighet» hvor han tok opp problemstillingen rundt politiansatte som lekker fortrolig informasjon til pressen. Brevet skulle først offentliggjøres en måned senere! I dag finnes brevet på hjemmesiden til Rogaland politidistrikt. I den store ranssaken fikk vi i sommer fikk vi en situasjon etter pågripelse av Erling Havnå hvor lekkasjer med fersk informasjon synliggjorde at det var politiansatte som gav pressen informasjon på en illegal måte. Vi må se i øynene at politiet er i ferd med å miste tillit i omverdenen. Begrepet «nyttige idioter» tror jeg kan være dekkende i forhold til hvordan pressen selv betegner politifolk som lekker. Jeg vil at politiansatte skal tenke på hvordan politiet fortsatt kan få fortrolig informasjon, når alle kan lese i avisene at politiet lekker som ei sil. Og vi har i tillegg et rettslig aspekt i forhold til når vi forsøker å varetektsfengsle kriminelle med brev- og besøksforbud. Det kompliserer ting veldig når advokater og andre kan lese i avisene ting som vi forsøker å holde skjult av etterforskningsmessige hensyn. Det spesielle i denne sammenhengen er at vi har kontroll på at det er SEPTEMBER t POLITIFORUM t 5

6 lekkasjer ansatte i politiet, og ikke andre som lekker, fordi andre «mistenkte» hadde denne informasjonen. Sønderland vil ikke lenger akseptere disse tilstandene, og tar til orde for at det i politiet nå må skapes en holdning til uautorisert informasjonsvirksomhet. Slik vil vi ikke ha det. Folk som er illojale skal vi ikke skjerme. Lekkasjer fører til at vi i politiet begynner å skule på hverandre. Det vil være svært ødeleggende for etaten, og det skaper et miljø vi ikke kan akseptere, tordner den ellers så joviale politimesteren. Nå er han opprørt. PF-leder Arne Johannessen har kritisert politiet for å ikke ha noen klar informasjonsstrategi, og at det kan være årsaken til slike lekkasjer. Jeg er enig i at politiet bør ha en bedre infostrategi, og jeg viser til Politidirektoratets plan for dette. Uansett hva som måtte komme av planverk, vil slike lekkasjer være på utsiden av enhver strategi. En mediestrategi kan ikke være basert på illojale lekkasjer. Vi bør ha en mediestrategi som åpner for mest mulig åpenhet slik at den som har ansvaret for et saksforhold også har informasjonsansvaret. Jeg vil invitere Politiforums leserne til å kikke på vår hjemmeside og sette seg inn i vår medieinstruks for å se hva jeg snakker om. Hva med sikkerheten Sønderland vil ikke blande sikkerhetsaspektet inn i denne debatten. Selvsagt skal politifolks sikkerhet alltid gå foran, og vi kan ikke ha situasjoner hvor informasjon blir holdt tilbake slik at det kan føre til en sikkerhetsfare, sier Sønderland. redaktor@politiforum.no OPPGJØR: Politimester Olav Sønderland tar et oppgjør med en ødeleggende lekkasjeproblematikk fra politiets etterforskning. Han etterlyser en intern bevisstgjøring og debatt over hva politiet kan gjøre for å komme uvesenet til livs. 6 t POLITIFORUM t SEPTEMBER

7 lekkasjer Et sikkerhetsproblem Foto: HÅKON VOLD I Romerike politidistrikt har ved to anledninger erfart at vakthavende lensmannsbetjent ikke ble varslet om pågående væpnede aksjoner. Nå reagerer politifolkene på det som kan føre til farlige situasjoner. Catch gjennomførte en aksjon i Lørenskog hvor bekymrede publikummere varslet lensmannen om sivilkledde bevæpnede personer som drev på utenfor en bil. Lensmannskontoret foretok en bevæpnet utrykning og da lokale patruljer kom frem så de at det ble pekt med våpen på personer. Situasjonen var veldig spent, men det ble ikke løsnet skudd og de bevæpnede viste seg å være sivile kollegaer i ferd med å gjennomføre en pågripelse. Begrepet «Friendly Fire» hvor man blir utsatt for beskytning fra egne styrker var nært ved å bli tatt i bruk. Det siste eksemplet var den vellykkede aksjonen i et banklokale på Jessheim, hvor Beredskapstroppen på en eksemplarisk måte avvæpnet og pågrep to garvede ranere med våpen i hånd. Heller ikke her var lokale politifolk som bemannet to patruljer i nærområdet varslet. Dette ble tatt opp av patruljene etterpå, spesielt av hensyn til egen sikkerhet. Men også på grunn av at de følte lekkasjeproblematikken i Politi- og lensmannsetaten. Uheldig Flere politiansatte reagerer på hemmelighetskremmeriet. En av disse er lokallagsleder Hugo Aurdal i PF Romerike. Jeg synes det er uheldig at slik informasjon blir holdt tilbake, selv om jeg har forståelse for at politiledelsen har behov for å unngå lekkasjer. Jeg har i ettertid fått orientering om at sikkerheten var vurdert ivaretatt, og at det ikke var mistanke til noen av patruljemannskapene om lekkasjefrykt. Vakthavende bør kort tid i forveien bli informert når politistyrker aksjonerer, slik at misforståelser ikke oppstår. Jeg ser ikke noe behov for at vakthavende skal bli varslet lang tid i forveien, og vedkommende trenger heller ikke å få vite alt. Men det er uheldig at det oppstår situasjoner hvor kolleger kan føle seg mistenkeliggjort og mistrodd av hverandre. Aurdal har selv kjennskap til at lekkasjeproblemet i Oslo en tid var så alvorlig at ømfintlige saker ikke ble ført inn i politiets datasystemer. Man visste at saken ble lekket til media og til de kriminelle som sakene omhandlet. Dette med informasjon og alt noe ingenting til egne mannskaper vil alltid bli en vurdering om sikkerhet kontra lekkasjefrykt. Omplassert Politiforum er kjent med at det har vært tilfeller av hvor politifolk har blitt flyttet til andre avdelinger og tjenestested fordi at ledelsen mistenkte lekkinger til pressen. Men tjenestemannen det gjaldt fikk ikke vite den reelle grunnen til omplasseringen, og fikk således heller ikke anledning til å kommentere dette. Dette var ukjent for meg. Jeg vil si det er en uskikk at tjenestemenn lekker til pressen, men samtidig er det viktig at kritikkverdige forhold som forsøkes tildekket tas opp hvis man ikke får en tilfredsstillende løsning. Jeg vil derfor vurdere hva slags type informasjon som gis til pressen før jeg vil karakterisere det som en lekkasje, sier Hugo Aurdal. Roper nå et kraftig varsku Den garvede kriminalteknikeren i Kripos, Tore Per Bakken, roper nå ut et kraftig varsku. Jeg liker ikke tanken på den omfattende mistanke som nå sprer seg i etaten mot egne kolleger. Min erfaring er at lekkasjer til pressen ofte stammer fra andre aktører for eksempel advokater, som mottar informasjon fra politiet. I Orderudsaken så vi klare indikasjoner på at det var minst en advokat som var løsmunnet overfor pressen, men at politiet i første omgang mistenkte egne mannskaper for å lekke. Dette ble en belastning for flere av etterforskerne som bekjenner seg til en særlig høy integritet i slike saker. Man forholder seg til gradert informasjon hele tiden, men vi ser at det er saker som er høyt profilert i pressen hvor beskyldninger om lekkasjeproblematikken oppstår. Foto: ODDVAR LIND Foto: OLE MARTIN MORTVEDT UHELDIG: Det er uheldig at det oppstår situasjoner hvor kolleger kan føle seg mistenkeliggjort og mistrodd av hverandre, sier lokallagsleder Hugo Aurdal i Romerike politidistrikt. TAR AVSTAND: Tore Per Bakken i Kripos advarer mot heksejakt i kampen mot lekkasjer. SEPTEMBER t POLITIFORUM t 7

8 landsmøte Vil Politiets Fellesforbu Byråkrati og stor organisatorisk avstand kan være en hemsko i forhold til å følge med på stadig raskere skiftninger i samfunnet. Et eget utvalg i Politiets Fellesforbund foreslår nå endringer, men spørsmålet er om PF ønsker endringer? AV OLE MARTIN MORTVEDT Det er friske takter over endringene som legges frem som forslag til endringer for Landsmøtet i Politiets Fellesforbund. Et eget organisasjonsutvalg har blant annet foreslått følgene: En reduksjon fra tre til to nivåer i PFs besluttende organer, ved at det innføres årlige landsmøter i stedet for dagens landsstyre, samt at forbundsstyret utvides med ledere fra sivilutvalget og Norske politiledere. Redusere antall delegater til Landsmøtet fra 210 til 120. Lokallagslederne vil få tettere tilknytning til de politiske debattene og vedtakene i landsmøtet. Landsmøte hvert år i stedet for hver 4. år slik det er i dag. På det nylig avholdte landsstyremøte på Håholmen ble saken heftig debattert. Argumenter for og i mot haglet gjennom luften i en spennende debatt. Alt i fra behovet til å bli mer strømlinjeformet på den ene siden, og landsstyremedlemmer som nektet å bli betraktet som daukjøtt i organisasjonen på den andre siden. Det kan for noen og enhver være en krevende øvelse å være med på å overflødiggjøre et Foto: OLE MARTIN MORTVEDT organ hvor man selv er valgt. Forbundsleder Arne Johannessen stilte spørsmål om PFs styrende organer har tilstrekkelig legitimitet i forhold til lokallag og medlemmer, og ønsket å knytte lokallagene tettere inn mot sentrale beslutninger i organisasjonen. Motstandere av endringene uttrykte frykt for at demokratiet i organisasjonen ville bli svekket. Landsstyremedlem Oddvar Solheim stilte spørsmålet om hva som var galt med dagens organisering, og fikk kjapp respons fra PF nestleder Arne Jørgen Olafsen som repliserte: hvem skal få foran å brøyte løype medlemmene eller de styrende organer i forhold til å si i fra om behovet for endringer. Han viste også til at medlemmene på langt nær er fornøyd med måloppnåelsen på området lønnsutvikling, og brukte det som et argument for at endringer var nødvendig. Det, selv om forbundsleder Arne Johannessen kunne vise til at Landsmøteperioden som nå ligger bak er den beste perioden historisk sett. Forbundsstyremedlem Modolf Haraldseid måtte også svare Oddvar Solheim. Det blir galt utgangspunkt med påstander om at vi er rett eller galt organisert. Spørsmålet er hvordan vi kan optimalisere PF sin drift. Hvis landsmøtet kun skal møtes hvert 4. år FLEKSIBEL: Forbundsstyremedlem Modolf Haraldseid påpekte alt for flere år siden behovet for en fleksibel og dynamisk organisasjon som raskt kan endre seg i forhold til skiftninger i samfunnet. slik som i dag, vil vedtakene på Landsmøtet kunne bli et hinder, og ikke gi organisasjonen nødvendig fleksibilitet, sa Haraldseid. Han viste til eksempler fra bevæpningsdebatten og pensjonsspørsmålet hvor samfunnet ser veldig forskjellig ut i forhold til for fire år siden. Allerede på Landsstyremøte på Gardermoen for ett år siden påpekte han behovet for å ha en organisasjon som kunne tilpasse seg de stadig raskere omskiftningene i samfunnet. Haraldseid fremhevet behov for fleksibilitet, effektivitet og legitimitet som gode grunner til endringer. Det er et problem i dag at lokallagslederne som skal gjennomføre PF sin politikk står på sidelinjen, påpekte Haraldseid. Tror kontinuiteten blir borte Jeg ser behovet for å få en mer smidig organisasjon i forhold til å kunne snu seg raskere, og jeg ser behovet for at lokallagslederne har behov for større innflytelse i PF, sier landsstyremedlem Ernst Olav Lunde fra Agder, og fortsetter: Men jeg er kanskje ikke helt enig i måten dette gjøres på. Jeg har reist et forslag om at lokallagslederne kunne utgjøre Landsstyre. Da ville de ha vært beslutningsdyktige i mellomperioden mellom Landsmøtene selv om jeg ser at dette kan bli vanskelig sett opp imot 40 prosent kvinnerepresentasjon. Det fremlagte forslaget tror jeg ikke vil gi lokallagslederne mer innflytelse ved at de kommer inn i et Landsmøte med 120 delegater. Lokallagslederne vil likevel bli i stort mindretall. Min bekymring ligger i PFs behov for kontinuitet som jeg tror vil bli borte. Å være en aktiv aktør på slike møter krever en viss form for trygghet og kjennskap til debattens formelle og uformelle regler. Vi ser at Landsstyret i perioden vi har bak oss, nå er langt tryggere på egen rolle, og vi ser at debatten nå kanskje er litt friere og mindre formell enn under de første møtene vi hadde. Blir det hele tiden en viss utskiftning, vil det være flere som til enhver tid er usikre, og dermed blir det færre som vil delta aktivt pågående debatter. Jeg kunne gjerne blitt med på å redusere antall delegater på Landsmøtet fra 210 til 120, men 8 t POLITIFORUM t SEPTEMBER

9 nd endres? hadde gjerne sett at vi beholdt Landstyret og at Landsmøtet møtte hver 2. år i stedet for hvert 4. år. Dersom vi velger to-nivå modellen bør vi kanskje utvide forbundsstyret til 13 medlemmer pluss sivilutvalg og norske politiledere. Dette for å sikre en bredere sammensetning av kategorier og geografi. Jeg vil understreke at jeg ikke har noe fasitsvar på hvordan PF skal organisere seg i fremtiden, og for meg ser det ut til at vi tviler oss frem til en løsning. Uansett ser jeg frem til en konstruktiv og åpen debatt på Landsmøtet i Bergen, og håper vi kommer frem til en løsning som er til beste for PFs medlemmer, sier Lunde. Aktive lokallagsledere i styrende organ Landsstyremedlem Tom Johnsen fra Hedmark oppgir at han først var negativ til forslaget om å gå over fra tre til to styrende nivå i PF. Grunnen til at jeg da var negativ var forhold rundt manglende kontinuitet og landsstyrets behov for justering av forbundsstyrets politikk, sier Johnsen. Men etter å ha tenkt nærmere på behovet for en organisasjon som raskt evner å omstille seg, ser jeg at vi trenger endringer. Landsmøtevedtak som fattes og skal gjelde for fire år fremover slik vi har det i dag, blir for sjelden i forhold til å følge med på hva som skjer og til enhver tid å kunne utøve fagforeningspolitikk tilpasset stadig raskere omskiftninger. Tidligere var jeg lokallagsleder, nå er jeg kun valgt inn i landsstyret, og har på den måten forsøkt to forskjellige tilnærminger til et aktivt tillitsmannsliv. Da jeg var lokallagsleder satt jeg midt oppe i den daglige utøvelsen av lokallagets politikk, og hadde tett og god kontakt med mine medlemmer. Allerede nå, noen få måneder etter at jeg sluttet som lokallagsleder, føler jeg at jeg ikke har god nok kontroll på hva som rører seg i medlemsmassen, selv om jeg følger med på rundskriv og bor og jobber i distriktet. Det forteller meg følgende: Lokallagsledere er bedre til å fronte aktuelle problemstillinger i Foto: OLE MARTIN MORTVEDT LITEN KONTINUITET: Jeg frykter at det fremlagte forslaget fører til får liten kontinuitet i styrende organ, sier landsstyremedlem Ernst Olav Lunde fra PF Agder. et besluttende organ enn de som ikke er lokallagsledere. I tillegg vil et besluttende organ hvor lokallagsledere er med ha et større eierforhold til sentrale beslutninger som fattes. Dette vil selvsagt ha en betydning for hvordan saker presenteres for medlemmene, sier Johnsen. Kontinuitet blir ikke brutt Johnsen tror heller ikke at kontinuiteten nødvendigvis blir brutt med den nye foreslåtte ordningen. Forslaget innebærer at medlemmene velger aktive tillitsvalgte som delegater til Landsmøte. Det betyr at så lenge de tillitsvalgte forholder seg aktive, blir de mest sannsynligvis valgt av medlemmene til fortsatt representasjon i Landmøtet. Skulle de av en eller annen grunn velge å være mindre aktive, vil medlemmene sikkert velge andre representanter. Og da er vi i tillegg sikret aktive delegater til ethvert Landsmøte, sier den markante eks. lokallagslederen. redaktor@politiforum.no Men tankene mine får du alltid En landsmøteperiode er faktisk slutt, og jeg ønsker å komme med en verbal salutt. Takke for meg, for tillit, lærdom og erfaringer i korte trekk, jeg skal fortelle hvordan jeg har hatt det uten å være frekk! Men det er kanskje ikke så enkelt tross alt, for rikelig med kommentarer mellom veggene smalt. Jeg har ledd så tårene har trillet, jeg har lurt på hva folk egentlig har villet. For dette har, som det seg bør, vært en sammensatt gjeng, og historiene kan jeg ramse opp i fleng. Personligheter som fortjener hele vers for seg selv, men jeg skal forsøke her å begrense meg. Likevel tar jeg meg den frihet å nevne noen med navn; Guttormsen så provoserende at hvilepulsen ble et savn. Jan Martin så full av vanskelige ord at gjespen meg tok, men jeg fikk min revansj med en fremmedordbok! Oddvar Solheim så full av ambisjoner at jeg ble helt svett, å følge alle resonnementene var ikke alltid like lett. Gunnar Larne har alltid hatt mye på hjertet, det er sant, og som flisespikker han sin nisje fant. Bente Elisabeth forsøkte å lure oss, og påsto at hun ikke var så smart, men vippe forbundsstyre av pinnen har hun mang en gang klart Jone Blikra løp opp og ned og kommenterte det meste, at han til slutt bare reiste seg var nok for tiden det beste. Duoen fra Agder har jo så utrolig nydelig dialekt, men for det jeg vet har budskapet vært både usakelig og frekt. Likevel må jeg kunne si, at av alle er Arne den beste, han kan og vet det aller meste. En engels tålmodighet ville vel min mor så treffende ha sagt, en sindig mann, lyttende og med ordet i sin makt Jeg kunne sitte og tvile på hva jeg skulle mene om ditt og datt, men når Arne var ferdig var beslutningen tatt. Kritikk mot fagforeninger har det vel alltid vært og slik vil det alltid være, Men i PF er der virkelig rom for de som vil være med for de som vil lære. Sitt ikke stille og klag på de som forsøker å tale din sak, for armene er åpne for de som ønsker å ta i et tak! En takk til Arne, ja til alle må det bli, Jeg er nå ferdig, og er egentlig ganske lykkelig! Bente Hilde Alvær SEPTEMBER t POLITIFORUM t 9

10 landsmøte Nytt styre? Bestandig er det knyttet stor spenning til valget av forbundsstyre i PF. Det er de som til daglig skal meisle ut politikken mellom landsmøteperiodene, og stå inne for at PF til enhver tid handler til medlemmenes beste. AV GRY JORUNN HOLMEN/ OLE MARTIN MORTVEDT Valgkomiteens innstilling ligger på bordet. I forkant av valget vil det tradisjonelt være et sterkt engasjement for å få inn sin representant. Politiforum værer ingen kamp om de øverste plassene, men nedover på listen vil det være kamp om plassen, skjult eller åpent. Og en kan ane at forhold som geografisk tilhørighet, allianser, kjønn, fornyelse, kontinuitet spiller inn. Men hva er viktigst? Det best mulige forbundsstyre, eller andre argumenter. Hvor viktig er geografisk representativitet opp mot kjønnsbalansen? Hvor viktig er faglig og politisk dyktighet opp mot at store lokallag skal ha inn «sin» mann eller kvinne? Dette og andre spørsmål skal landsmøtedelegatene ta stilling til under møtet i Bergen. Og Politiforum advarer: De som engasjerer seg i spørsmålene rundt valget må være forberedt på lange nattemøter, alliansebygging og tøffe tak i Bergen. Og ikke minst en spennende avstemning. Ingjerd Kagnes Vi presenterer her valgkomiteens forslag. Vi spurte de foreslåtte kandidater følgende spørsmål: Hva er den viktigste saken du vil jobbe for hvis du blir valgt inn i forbundsstyret. Lensmannsbetjent ved Våler lensmannskontor i Hedmark. Hun nevner tre fanesaker: PF må være tydeligere i samfunnspolitikken. Være bevisste og engasjere oss i politiske debatter og avgjørelser. Som en del av samfunnspolitikken har jeg spesielt vært interessert i likestilling. Bedre lønn, men også andre belønningsgoder som f.eks. kompetanseheving. PF skal kunne stille krav til sine tillitsvalgte og kompetansenivået skal være høyt. Arne Johannessen Leder av Politiets Fellesforbund. Permisjon fra stilling som politistasjonssjef i Sogndal. Nåværende forbundsleder Arne Johannessen trekker fram den kriminalpolitiske plattformen PF nå holder på å bygge opp. Jeg vil fortsette med å bygge politiske allianser på alle nivå. Det er viktig at denne måten å jobbe på blir innarbeidet i hele organisasjonen. Vi må bygge allianser overfor alle som har samme mål som oss. I tillegg står lønn høyt på listen. Hovedproblemet er at grunnlønnen i politiet er for lav i forhold til oppgaver og risiko. Til sist blir det en tøff kamp framover for å bevare opparbeide rettigheter, sier den nåværende forbundslederen. Jan Martin Skulstad Lokallagsleder i PF Hordaland. Permisjon fra stilling som HMSrådgiver i Hordaland politidistrikt. Mitraljøsen fra Bergen svarer umiddelbart: Politiets lønns- og personalpolitikk, kompetanseutvikling og muligheten for en alternativ karrierevei. Vi skal ha en god jobb å gå til med riktig lønn, vi skal utvikle arbeidsplassen og organisasjonen vår og gjøre jobben til beste for befolkningen. Arne Jørgen Olafsen Nestleder i Politiets Fellesforbund og leder av Oslo Politiforening. Permisjon fra stilling som HMS-rådgiver i PST. Arne Jørgen Olafsen vil være en pådriver i arbeidet for bedre lønnsog arbeidsvilkår, både når det gjelder metoder og i forhold til resultatoppnåelse. Dessuten er det viktig å utvikle forbundet i riktig retning i forhold til kravene samfunnet og medlemmene stiller. I og med at myndigheten er lagt ut, ser jeg også et klart behov for å styrke det forpliktende arbeidet mellom lokallag og forbundet, sier Olafsen. Liv Bente Asphjell Organisasjonssekretær for PF Sør- Trøndelag. Har permisjon fra stilling som konsulent ved Orkdal og Agdenes lensmannskontor. Lønn er den viktigste saken, utbryter hun. Jeg er provosert over trenering og motarbeidelse over å få tatt i bruk kompetansekriteriene både fra Politidirektoratet og politidistriktene. Samtidig brenner jeg for å få innført et kompetansebasert lønnssystem koblet opp mot sivile etatskodene for sivile i politiet. Arbeidsgiver burde skjemmes over lønnsnivået for sivile som er alt for dårlig. 10 t POLITIFORUM t SEPTEMBER

11 Dessuten blir pensjonssaken veldig viktig, sier Annie Sandersen Skotaam Politietterforsker på vold og sedelighet, Telemark politidistrikt, Grenland politistasjon i Skien, leder av likestillingsutvalget i Politiets Fellesforbund Annie Sandersen Skotaam nevner politirollen og debatten rundt den som et sentralt tema for henne inn i styrearbeidet. Dessuten blir pensjonssaken veldig viktig. Vi må beholde særaldersgrensene, samtidig som det må være mulig å jobbe lenger for dem som ønsker det. Jeg vil også prioritere tilsettingsarbeid og ressurser. Jeg vil jobbe for at vi skal få samme utvikling i Norge som i Sverige. Likestilling er også viktig. Annie Sandersen Skotaam Bjørn Enge Lokallagsleder i PF Sør-Trøndelag. Permisjon fra stilling som Politioverbetjent i Sør-Trøndelag politidistrikt. Valgt inn i nåværende forbundsstyre i PF. Enge setter lønns- og arbeidsvilkår og hvordan forbundet skal jobbe med det, øverst på sin prioriteringsliste. Etter min mening er det behov for fornying av strategier og innfallsvinkler når det gjelder arbeidet med lønns- og arbeidsvilkår. Vi har kjørt i gammelt spor litt for lenge. Ledelse i politiet er også et svært viktig tema. Det er en god bit å gå før politi- og lensmannsetaten har profesjonelle ledere som er i stand til drive moderne ledelse på alle nivå. Odd Morten Pettersen Politiførstebetjent og gruppeleder på etterforskningsavdelingen, Tromsø politistasjon (narkotika og grov vinning). Pettersen fremhever lønns- og arbeidsvilkår som det han vil være mest opptatt av i PF-styret. Dette området er utvilsomt det område som er viktigst for en fagorganisasjon som PF. Dessuten er temaer som etikk og holdninger i politiet et arbeid jeg vil prioritere. Diskusjonen om politirollen blir også veldig viktig i tida framover, sier Pettersen. Vi må være villige til å strekke oss langt for å skape en bedre Sigve Bolstad Forbundssekretær i PF. Permisjon fra stilling som pfb og leder av politiposten, Oslo S. Vi må være villige til å strekke oss langt for å skape en bedre lønnsutvikling. Vi må jobbe med holdninger og kultur i egne rekker. Ett annet stikkord er virkemiddelbruk der den gode dialogen med arbeidsgiver ikke når frem. Forholdene må legges til rette for god lokal lønnsdannelse og få tatt ut mer av oppgjøret sentralt ved å være kreativ og se muligheter. Vi må være villige til å differensiere og være urettferdige på kort sikt. Det vil på lang sikt gi bedre uttelling, men det fordrer tøffhet. PF medlemmer må i større grad gå i takt og være lojale mot sentrale beslutninger. Samtidig må vi jobbe hardere for å beholde opparbeidede rettigheter som pensjon og faglige rettigheter. Nina Helene Schjelderup Konsulent i Hordaland politidistrikt, Operative Fellesfunksjoner ved register/analyseseksjonen som saksbehandler av DNA-saker. Jeg er veldig opptatt av at sivile og politiutdannede må ha respekt for hverandres profesjoner. Vi må arbeide for å skape gode holdninger innad i etaten, og må se verdien av hverandres kompetanse og arbeidsoppgaver i samarbeid for felles mål. lønnsutvikling, sier Sigve Bolstad Kjell Fagerlid Administrasjonssjef i Asker og Bærum politidistrikt. Leder av Norske politiledere siden Jeg vil jobbe særlig for kompetanseutvikling og lederutvikling for politiledere, og er opptatt av å se muligheter for politilederne, ikke begrensningene. Jeg vil jobbe for at politilederne skal komme på banen, til viktige arenaer som arbeider med lønnsog arbeidsvilkår, ressurser til etaten, forenklinger i regelverk, struktur, politirolle og metoder. Landsstyrets anbefaling til Landsmøtet om styreplass og ny organisasjonsstruktur for Norske politiledere vil gi en slik mulighet. Samlet gir det et styrket PF og et bedre politi for publikum. SEPTEMBER t POLITIFORUM t 11

12 phs forskningskonferanse Liten nytte av I politiet er det nå et økende krav om at politiforskningen må komme ut av startgropa, og produsere forskningsresultater som kan brukes i daglig politiarbeid. AV OLE MARTIN MORTVEDT Vi ønsker mer direkte nytte av forskningsrapportene, hevdes det overfor Politiforum. Forandringer Vi ønsker å ta noen nye tak og gjennomføre noen forandringer i måten vi gjør ting på. Blant annet har vi et klart ønske om å komme ut i politiet, og ikke være en «hemmelig tjeneste». Det er klart vi ikke skal forske for forskningens egen skyld. For oss vil det selvsagt være en fordel om politiet er interessert i de resultatene vi fremlegger, sier Paul Larsson, fra februar leder for Politihøgskolens forskningsavdeling. Han har fått i oppgave å revitalisere og bygge opp avdelingen. Fortsatt i støpeskjeen Sammenlignet med en rekke andre land både i og utenfor Europa, ligger Norge etter hva gjelder tradisjon for forskning på politiet og politiets arbeidsoppgaver. I et nordisk perspektiv ligger vi omtrent på samme nivå som våre naboland. Men det er fortsatt mye igjen å gjøre. Med de begrensede ressurser som finnes til rådighet er det flere felter man kan si vi er i stargropa på, sier Larsson. Politiet har så mange ønsker i sin mangslungne hverdag. Noe får vi tatt tak i, noe får vi ikke gjort noe med. Husk at vi kun er fire forskere og en stipendiat, sier Larsson. Samtidig som han viser til at PHS i fjor leverte Åstarapporten, noe som ble initiert utenfor PHS. I tillegg viser han til pågående forskningsprosjekter på områdene problemorientert politiarbeid, organisert kriminalitet, politiets integritet, skytevåpen og bevæpning, hva er godt politiarbeid og hvordan måles det, Lensmannsetaten på 1500-tallet, mobile voldsalarmer og politiets bruk av konfliktråd. I tillegg jobber avdelingen med en doktoravhandling rundt avhør spesielt rettet mot barn. Vi kommer ikke til å sende ut noe rundskriv hvor vi ber om innspill til tema for vår forskning. Det ville være å kaste blår i øynene på politiet, og gi inntrykk av at vi kunne ta tak i de mange ønskene. Men min telefon er alltid åpen for gode forslag. En del av vår forskning initieres og finansieres fra Justisdepartement og POD. Samtidig må vi være integrert i en forskningsverden for å kunne utvikle oss og følge med faglig, noe som kan virke fjernt for politiet. Men jeg antar at når skolen starter opp mastergradsstudier, vil potensialet for flere ulike tema og problemstillinger øke. Mange av studentene vil sikkert være på utkikk etter gode tema å skrive om, så her har politiet en god mulighet for å komme med innspill. Disse FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT NYE TAK: Vi ønsker å ta noen nye tak og gjennomføre noen forandringer i måten vi gjør ting på. Vi skal ikke være en «hemmelig tjeneste», sier Paul Larsson, leder av PHS forskningsavdeling. studentene vil ha sterk tilknytning til politiet, og de vil kunne bygge sin teoriforståelse på lengre erfaring fra praktisk politiarbeid. Det vil være en ubetinget fordel for deres tilnærming til aktuelle problemstillinger, sier Larsson. Manglende forskningsresultat Flere i politiet lurer på hvor det ble av resultatet etter forskningen Den store arbeidslivsundersøkelsen ved PHS, utført av Anne Marie Berg. Flere tusen politiansatte svarte pliktoppfyllende på et spørreskjema for flere år siden, og ennå har vi ikke sett snurten av noen forskningsrapport tross bruk av en betydelig sum politikroner. Slikt gir et lite troverdig bilde. Samtidig så vi at Rogalandsforskning på oppdrag fra Politiets Fellesforbund gjennomførte en nesten tilsvarende undersøkelse som ble levert til avtalt tid. Stiller ikke PHS krav til fremdrift, gjennomføring og avslutning? Dette skjedde før min tid ved skolen. Jeg kan derfor ikke svare på hvordan dette ble fulgt opp ved skolen eller av hennes veiledere ved univer- 12 t POLITIFORUM t SEPTEMBER

13 politiforskning Stein Ulrich, politimester i Follo Roger Johannessen, politistasjonssjef i Halden sitetet. Det er helt klart at vi følger opp forskningen som skjer og stiller krav til gjennomføring og fremdrift. Dette er særlig påkrevd i dagens situasjon med begrensede forskningsmidler. Når dette er sagt så vet jeg at Berg leverer sin doktoravhandling som bygger på disse undersøkelsene over jul. At hun har publisert flere artikler med resultater fra sin undersøkelse i medisinske tidsskrifter (i Suicide and life threatening behavior og Occupational medicine). At dette har tatt mer tid enn flere har forventet er sin sak, på den annen side har det en klar verdi at hun faktisk har utført en stor og grundig undersøkelse. Verdien av et stort og grundig arbeid på dette felt er etter min mening klart større enn om hun hadde valgt å slippe det kun som en mindre rapport. I august hvert år samler PHS et par hundrede landets politisjefer for å presentere forskningsresultater. Vi stilte noen av årets deltakere spørsmålet: Forsker PHS på de rette tingene. Hvis ikke, hva savner du? redaktor@politiforum.no FOTO: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD Jeg vet for lite om hvilken forskning de for tiden driver med ved PHS, men jeg mener å ha registrert at det er kommet en del gode rapporter (serien PHS Forskning). Jeg hadde gjerne sett at vi fikk mer kunnskap om hvordan de kriminelle miljøene ser ut på innsiden og hvordan de rekrutterer og ekskluderer eller «mister» deltagere. Hvordan kan det ha seg at kriminelle får leve i sus og dus i årevis? Og hvor blir det av alle pengene som ranes, stjeles, skaffes ved smugling og narkotikasalg? Gjemmes de bort, investeres de? Jeg mener vi trenger mer forskning på området inndragning, men innser at dette ikke er enkelt. Det er grunn til å spørre om vi svikter i koordineringen av samfunnets samlede bekjempelse av den organiserte kriminaliteten? Det er jo sjelden noen blir rapportert for å leve på stor fot selv om de i utgangspunktet ikke har en lovlig inntekt som forsvarer dette. Og hvorfor etterforsker vi ikke leasingselskapene som leier ut dyre biler til unge gjengmedlemmer for utbytte heleri? Hvorfor skal det være så lett å registrere biler på bestemor som ikke en gang har førerkort? Vi trenger forskning om myndighetenes egen atferd. Kanskje det kan føre til skarpere fokus på samfunnets manglende evne til å stå samlet mot de organiserte kriminelle. Rune Fossum, politiadvokat i Hedmark Problemet mitt er ikke å finne ut hva vi skal gjøre, men problemet ligger i ressurstilgangen. Vi som skal drive økonomisk etterforskning har ikke en gang nok folk til å bemanne øko-teamet i politidistriktet. Spranget fra vår hverdag og frem til forskningen blir derfor for stor. Men jeg har stor tiltro til at Politihøgskolens sjef Ragnar Auglend vil finne frem til viktige tema i tiden som kommer. Jeg mener vi først må kunne ta oss av kriminaliteten vi har i dag før vi begynner å grave oss inn i kriminologien. FOTO: ARNE A. BENTSEN FOTO: OLE M. MORTVEDT Det var ikke veldig mye nytt å hente under årets konferanse. Vi sliter med å få mannskap nok til å dekke den vanlige tjenesten. Spesielt opp mot at vi i dag har vi 44 personer i varetekt på grunn av grenserelatert kriminalitet. Det hjelper ikke med nye metoder så lenge de koster skjorta, og at vi ikke har råd til å bruke de nye verktøyene som nye metoder representerer. Slik det er nå har vi ikke anledning til å gå dypere inn og jobbe mot bakmennene. Men om PHS forsker på de riktige tingene, vel vi som har Norges største grenseovergang har aldri blitt spurt om hva vi trenger av forskning. Likevel er det positivt at PHS forskningskonferanse nå har satt fokus på dette med organisert kriminalitet. Mari Bollingmo, politioverbetjent og sjef for forebyggende på Manglerud politistasjon, Oslo pd Jeg hadde begrenset nytte av årets forskningskonferanse, og hadde nok ønsket at vi kunne bestille forskning utført ved Politihøgskolen. Jeg savner større fokus på hverdagskriminalitet med politiforskning utført i Norge ut fra at jeg ikke har noen tro på at forskning fra andre land fritt kan anvendes på norske forhold. Vi må ha lokalt tilpasset forskning som kan si oss mer om individene vi har rundt oss. Samfunnet må vite mer om hvorfor ungdom slår inn på den kriminelle løpebane. Da først vet samfunnet, ikke bare politiet hvor ressursene skal settes inn. Min sterke bekymring er at hverdagskriminaliteten skal slåss om ressurser med statuskriminalitet. Kanskje PHS kunne tilby å utføre enklere undersøkelser som ikke nødvendigvis gikk så tungt inn at det ble kalt forskning. Det ville gått langt raskere, og ikke blitt så kostbart. FOTO: OLE M. MORTVEDT FOTO: OLE M. MORTVEDT SEPTEMBER t POLITIFORUM t 13

14 FOTO: MIL.NO Forskningen skal komme politiet til nytte Målet med vår forskning er å utføre faglig god forskning som på ulike måter kommer etaten til nytte, sier forskningsleder Paul Larsson. Det er ikke kun ved forskningsavdelingen det utføres forskning på høgskolen. Det er satt av betydelige ressurser på forskning også ved de andre avdelingene ved skolen, sier han. Det er flere tema som andre miljøer er bedre egnet enn oss til å forske på, selv om disse vil være relevant for politiet, hevder Larsson, og nevner generell kriminologisk forskning som bedrives ved universitetet eller arbeidslivsstudier som flere forskningsmiljøer har langt bedre utviklet ekspertise på enn PHS. Vi må søke å dekke de mest sentrale politivitenskapelige områdene som ikke andre forskningsmiljøer dekker. Det er flere mål og funksjoner forskningen ved PHS er ment å fylle. Med skolens nye status som akkreditert høgskole og en del av høgskoleog universitetssystemet, skal forskningsbasert undervisning være en sentral bærebjelke. Dette vil i praksis bety at mye av undervisningen må hvile på forskningsbasert kunnskap. Det vil kreve et tettere samarbeid mellom undervisningspersonellet og forskningsavdelingen. Avdelingen er dessuten en av de sentrale forskningsavdelingene innen Vi ønsker mer direkte nytte av forskningsrapportene. justissektoren. Vi er ganske tett knyttet opp mot Justisdepartementet og POD når det gjelder forskningsprosjekter. Midler kommer derfra og ofte også forskningsoppdrag, opplyser Larsson. Men ikke nok med det: Vi skal forske med målsetningen å utvikle politiets metoder og styrke etatens muligheter for å kunne møte de mangfoldige utfordringer som den vil bli utsatt for i årene som kommer. På toppen av dette er vi en del av nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk innen politiforskning, forteller Larsson. redaktor@politiforum.no 14 t POLITIFORUM t SEPTEMBER

15 phs forskningskonferanse Øst-mafiaen på offensiven FOTO: ODDVAR LIND ADVARER: Det skjer en økt profesjonalisering og globalisering innenfor organisert kriminalitet, sier professor Kauko Aromaa ved Institutt for kriminalitetsforebygging og kontroll i Helsingfors, en av hovedinnlederne på Politihøgskolens seminar om organisert kriminalitet. Øst-mafiaen er på offensiven, og den er involvert i en lang rekke kriminelle handlinger av alvorlig karakter. Samtidig skjer det raske endringer på kryss og tvers innenfor organisert kriminalitet over hele Europa. AV ODDVAR LIND Dette stiller nye krav til politiet og myndighetene, ikke minst når det gjelder internasjonalt samarbeid, sier professor Kauko Aromaa som har skrevet flere bøker om organisert kriminalitet i Europa, og var en av hovedinnlederne på et seminar om organisert kriminalitet på Politihøgskolen i Oslo i august. I blant annet Finland har mafiagrupper fra Russland og Estland tatt ledelsen innenfor visse typer organisert kriminalitet, som f.eks narkotikasmugling, prostitusjon, biltyveri og LOKALT ENGASJEMENT: Det er viktig med et lokalt engasjement for å bekjempe organisert kriminalitet, sier professor Michael Levie ved Universitetet i Cardiff som foreleste om organisert kriminalitet på Politihøgskolens seminar. spritsmugling. I Polen og Irland leder russisk mafia kriminelle grupper som driver med organisert kriminalitet, som f.eks menneskesmugling og narkotikasmugling. I Irland er det gjort store beslag av narkotika som viser at Irland blir brukt som transittland for narkotika til hele verden, understreker Aromaa som leder Instituttet for kriminalitetsforebygging og kontroll i Helsingfors. Han er også medlem av en ekspertgruppe i Europarådet som utgir rapporter om organisert kriminalitet i Europa. Økt profesjonalisering Vi ser en klar tendens til økt profesjonalisering og globalisering innenfor organisert kriminalitet. De kriminelle gruppene bytter virksomhetsområder, og de bytter transportruter for narkotika og andre smuglervarer. Samtidig blir de flinkere til å investere pengene fra kriminell virksomhet i lovlige virksomheter, som for eksempel eiendom, finansmarkeder, turistvirksomheter og restauranter, fortsetter han. Den italienske mafiaen fortsetter sin ekspansjon i Vest-Europa, mens kriminelle grupper fra Albania og Balkan styrker sin stilling i Italia. De er blant annet involvert i våpenog narkotikasmugling, samt prostitusjon. I Slovenia samarbeider kriminelle grupper med mafiaen på Balkan, og kriminelle grupper i Litauen samarbeider med organiserte kriminelle i en rekke land, blant dem Russland, Hvite-Russland, Tyskland og Spania, påpeker han. Det er imidlertid lite samband mellom organiserte kriminelle og de nye terrorgruppene som har vokst fram de seinere åra, presiserer han. Økt samarbeid Globaliseringen av kriminelle nettverk krever økt samarbeid mellom politi- og myndigheter internasjonalt, og her trengs det strategier som går over 2-5 år, sier professor Michael Levie ved Universitetet i Cardiff som har forsket på organisert kriminalitet i en årrekke, og presenterte sine synspunkter på Politihøgskolens seminar i august. Det er også gunstig at små grupper av land samarbeider for å bekjempe organisert kriminalitet, som for eksempel Norden og Baltikum. Økt kontroll med finansielle transaksjoner er viktig. Det samme gjelder beslag og inndragning av penger og verdier fra kriminelle miljøer, understreker han. Enkelte steder, som for eksempel i Palermo på Sicilia, har sivile aksjonsgrupper tatt opp kampen mot mafiaen og oppnådd positive resultater. Men vi ser ingen internasjonal dimensjon i dette lokale engasjementet mot organisert kriminalitet, noe som kan være et viktig og nødvendig supplement til politiets arbeid, sier Levie. ol@politiforum.no SEPTEMBER t POLITIFORUM t 15

16 ny bok Den illegale spriten myter og realiteter Metanolskandalene de siste par årene har ført til en tillitskrise av helt nye dimensjoner i det illegale spritmarkedet i Norge, sier professor Per Ole Johansen. AV ODDVAR LIND Han har skrevet boka «Den illegale spriten Fra forbudstid til polstreik». Ei bok som vil gi mange politifolk og tollere masse nyttig informasjon og en god del ahaopplevelser. Boka er et stykke «Norgeshistorie» med hundrevis av eksempler på spritsmugling, hjemmebrenning, kriminelle nettverk og aksjoner fra tollere og politi, samt rettssaker og dommer, en sur-søt blanding med en god porsjon humor og galgenhumor. Den som drikker metanol er blind og blir det, advarte norske myndigheter under krigen, hvilket må sies å være et understatement i forhold til de 150 norske kvinner og menn som angivelig drakk seg til døde på metanol i 1942 og 1943, FORFATTER: Professor Per Ole Johansen har skrevet boka Den illegale spriten fra Forbudstid til polstreik. skriver Johansen som til daglig er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, og har skrevet flere bøker og artikler om det illegale spritmarkedet i Norge. Flinke politifolk settes til andre oppgaver Historien viser at vi har hatt mange flinke tollere og politifolk i Norge. De har nøstet opp kriminelle nettverk og fått tusenvis av spritsmuglere bak lås og slå. Men det er en myte at politiet har hatt store ressurser til å etterforske større spritsmuglersaker i perioden fram til polstreikene på 1980-tallet, sier Johansen som har snakket med en lang rekke politifolk, tollere og spritsmuglere over hele landet og gått gjennom et stort historisk materiale. Politifolkene har heller ikke alltid vært så flinke til å videreføre kunnskapene til yngre kolleger. Vi har også mange eksempler på at når politiet oppnår en viss suksess i dette arbeidet, blir de satt til andre oppgaver. Men historien viser at det illegale spritmarkedet ikke lar seg knekke over lengre tid. Dertil er mulighetene for raske penger altfor fristende, og det er nettopp penger og profitt som er drivkraften i dette markedet. Ofte blir smuglerbrennevin av god kvalitet solgt for halvparten av polprisene. Det illegale spritmarkedet er et fotavtrykk av det legale alkoholmarkedet og høye avgiftsnivået i Norge. Ikke overraskende er de fleste spritsmuglerne motstandere av norsk EU-medlemskap, slår han fast. ol@politiforum.no Foto: ODDVAR LIND TIL SKI: Kristoffer Staver (26) valgte Ski politistasjon som sitt tjenestested i praksisåret. Han er svært glad i å gå på ski og stilte med lange staver på kort varsel. Staver valgte Ski Dette kommer kanskje ikke som noen bombe på leseren, men dog: PHS-student Staver valgte Ski som sin praksisplass dette skoleåret. AV STIG KOLSTAD Jeg tenkte ikke noe på det før jeg fikk svaret fra studentrådet om at jeg var tildelt praksisplass i Ski. Først da slo det meg at etternavnet mitt og stedsnavnet kunne bli en morsom sak, gliser Staver (26), med Kristoffer til fornavn. Det var nemlig Ski politistasjon som ble praksisplassen hans, og i september tok den 26 år gamle GUIIstudenten til. I Ski. Det som også bør nevnes i denne forbindelse, er at Kristoffer er glad i å gå på ski (!) og at han er aktiv med lange staver (!) under trening på vei og i ski(!)løypa. Familien vår bodde i en periode i Idrettsveien i Oslo. En gang ringte far til en sportsbutikk og bestilte ski (!) over telefon, men skiene dukket aldri opp. Da han ringte forretningen og purret, beklaget de sterkt. Å sende ski til idrettsveien til familien Staver var for godt til å være sant, og alle hadde trodd det var en god spøk! Jeg stortrives for øvrig i Ski! sier Staver, som har funnet seg meget godt til rette ved politistasjonen i Follo politidistrikt. Ski og Staver må vel være det nærmeste vi kommer hånd i (ski)hanske?? stig.kolstad@politiforum.no Foto: STIG KOLSTAD 16 t POLITIFORUM t SEPTEMBER

17 antiterror Sats på politiet Nå er Marit Nybakk (Ap) ute på glattisen, utbryter Einar Holstad (KrF) i Justiskomiteen til Politiforum. AV OLE MARTIN MORTVEDT Vi må ta hensyn til at den kalde krigen nå er over, og samfunnet må bygge ned Forsvaret tilsvarende. I Sverige er følgende av dette at de flytter milliarder fra forsvar til politiog rettsvesen. Jeg stiller meg undrene til Nybakk som bruker norges store havområde som argument for de enorme overføringene til Forsvaret. Tross alt bruker Forsvaret ikke mer enn ca. 10 prosent, eller omtrent 3,2 milliarder til dette. Argumentet holder derfor ikke vann. Vi ser at det i Norge brukes forholdsvis mye penger på Forsvaret i forhold til Justissektoren. Sammenlignet med våre naboland får politiet bare 46 prosent av hva Forsvaret stikker av med, mens forholdet i våre naboland er mellom prosent. POLITIFORUM nr REPORTASJE: Forrige utgave av Politiforum brakte reportasjen som satte fokus på Forsvarets appetitt på politigjøremål generert av et Storting som er upresise på prinsippene. Overfør penger til politiet Det er på høy tid at vi spør om samfunnet er tjent med at Forsvaret nå trener opp 5000 mann til en tenkt situasjon. Hvorfor ikke overføre halvparten av disse midlene til politiet hvor det er et skrikende behov for å takle den daglige trussel mot innbyggernes sikkerhet som kriminaliteten representerer. Det ville vært mer samfunnsmessig nyttig, sier Holstad. Holstad stiller spørsmål ved hva det er som driver Nybakk, om det er ren tradisjon, og tanken aldri mer 9. april. Han hevder at begrepet totalforsvar er tradisjonelt knyttet til krise og krig, men at vi i dag har et helt annet behov, tilpasset nivået under krise, hvor grove kriminelle handlinger setter samfunnet i opprør. Han trekker frem politidrapet i Stavanger som ett eksempel. Forsvaret surfer på milliardene Jeg ser at Forsvaret surfer på sine milliarder uavhengig av hva som skjer i samfunnet for øvrig, og det opprører Foto: UNNI GRØNDAL NYE FORSLAG: Flytt penger fra Forsvaret til politiet. Pengene må kanaliseres dit behovet er, sier Einar Holstad (KrF) i Justiskomiteen. meg. Forsvarets tilpasning vil være en prosess som skjer over tid, og vi skal fronte fastgrodde holdninger. Men vi må ta tak i dagens utfordringer. Spørsmålet er nå om politiet kan låne penger av Forsvaret, rett og slett for å komme i gang på et tidligere tidspunkt. Det er ingen grunn til å tro at vi i Skandinavia skal være fritatt for terrorangrep. Vi har sett det med bombene på toget i Madrid, vi har sett de avvergede angrepene i Storbritannia og nå sist også i forbindelse med terrorhandlingene i Russland. Det må være et utgangspunkt at også vi kan bli rammet når vi vet hvor aktiv norsk politikk i betente områder er. Vi må jobbe for en ny forståelse for det sivile forsvaret, og at totalforsvaret ikke alene dreier seg om krise eller krig, men også alvorlige hendelser i en fredssituasjon, sier Holstad. Holstad hevder at hvis samfunnet skal være forberedt, må samfunnets penger kanaliseres til normaldrift. I fredstid er det politiet som skal ha hoveddelen av ressursene. Det er grunn til å spørre hvorfor HV skal ruste opp 5000 mann som skal trene til intet formål. Pengene må følge behovet, hevder Holstad og sier at han vil forfølge denne saken i Stortinget. redaktor@politiforum.no Ingen nye klienter til Staff etter Politiet Dokumentarserie hvor vi følger politiet ved Asker og Bærum Politikammer i dets daglige arbeid. Vi kommer tett på en brutal virkelighet som du knapt ante eksisterte rett utenfor stuedøren din. Slik solgte TvNorge inn første episode av Politiet 9. september. I totalt 12 uker kan vi følge kolleger ved Asker og Bærum politidistrikt på patrulje. Første episode ga et greit blikk på nyttårsaften i de to kommunene vest for hovedstaden. Det var spy, det var kanskje spy, det var kaldt, det smalt og en kvinne som hadde overlevd to verdenskriger mente bestemt vi var på full fart inn i en FOTO: TVNORGE tredje. Det er i slike tilfeller man umiddelbart taster 112. Altså en ganske ordinær nyttårsaften for de som tjenestegjør i en ordensavdeling. Det ble ingen nye klienter for advokat Staff etter denne kvelden. Potensielle klienter som føler seg uthengt kommer neppe noen vei i rettsapparatet, solid sladdet som de var. Selv beina på en av kundene var som grøt på tvskjermen. På en måte har jeg sett dette før: Både Etterlyst, Øyenvitne og et uttall reportasjer har vist verden fra et Volvo-baksete før. TvNorge har ikke funnet opp kruttet med sin nye politiserie, men jeg tror den kan gi seerne et greit bilde av fotsoldatenes hverdag, for å stjele et Dørum-uttrykk. Så gjenstår det for TvNorge å få på plass korrekte benevnelser på Asker og Bærum politidistrikt (selv Bærum politikammer ble brukt, den var ny!). Strengt tatt kunne slike ting vært på plass før seriestart, etter vår mening. Politiet fikk en bra debut: Serien oppnådde seere første kvelden, opplyser en fornøyd informasjonsdirektør Jens-Petter Gjelseth i TvNorge. stig.kolstad@politiforum.no SEPTEMBER t POLITIFORUM t 17

18 faresone Politiavhørere Polititjenestemenn kan utvikle følelser for personer de avhører. Det hører med av påregnelige reaksjoner at tjenestemenn som har nær kontakt med informanter vil kunne oppleve seksuell tiltrekning. AV OLE MARTIN MORTVEDT Det sier professor Roald A. Bjørklund ved Psykologisk institutt i Oslo. Han regnes som en av landets fremste eksperter på avhørspsykologi, og har skrevet Politipsykologi. Foto: OLE M. MORTVEDT For personlig Med en gang avhørere utvikler personlige relasjoner til noen man har å gjøre med gjennom jobben, må du si i fra til nærmeste sjef, oppfordrer Bjørklund. Jeg vil gå så langt å si at enhver etterforskningsleder som ser at en etterforsker får interessante opplysninger i et avhør, må være forberedt på at det kan utvikle seg en for personlig kontakt. Dette er en påregnelig mellommenneskelig risiko. Bjørklund tar sterk avstand fra de som forsøker å moralisere i slike saker. Han viser til at det er allment kjent at politifolk i avhørssituasjoner er i faresonen for at den profesjonelle rollen kan utvikle nære personlige relasjoner til den vedkommende har kontakt med. Moderne politiarbeid setter mye fokus på bevisstgjøring på kommunikasjon og kommunikasjonstrening. Det gjør politiet av flere årsaker. En grunn er at man ønsker å oppnå et mindre konfliktnivå hos dem politiet har med å gjøre, samtidig som det ligger til politiets arbeid å få mest mulig informasjon ut av de som avhøres. Kjennetegn for god kommunikasjon er å inngi respekt, vise tillit og etablere et gjensidig forpliktende kommunikasjonsmønster, sier Bjørklund. Ukjent motivasjon Politiets mål er å innhente informasjon. De politiet snakker med, kan ha en helt annen motivasjon for å snakke med politiet. Det kan være et ønske om å hjelpe til med oppklaring av IKKE OVERRASKET: Ikke bli overrasket om etterforsker eller kildefører utvikler personlige relasjoner til folk som avhøres eller som opptrer som kilder, sier professor Roald Bjørklund. Jeg har sett 50 åringer som gledelig nok opplever ny virilitet, og hvor den alminnelige dømmekraften får alvorlig tilbakeslag. straffbare forhold og det kan være å lette på en dårlig samvittighet. I tillegg kan det ligge et rent terapeutisk behov for enkelte. Endelig er det en som har tid og anledning til å høre på vedkommendes traumatiske opplevelse. Bjørklund beskriver det om deretter skjer som sosial bytterelasjon. En person kjenner seg godt behandlet, og slutter å betrakte avhøreren som politi, men som et menneske. Dette er første trinn i en utvikling på videre relasjoner, og er noe som skjer på det ubevisste plan. Deretter føler man gjerne for å gi noe tilbake. Andre trinn er at avhørte begynner å vise politimannen oppmerksomhet, og at dette gjengjeldes. Hvis dette utvikler seg, kan det bli en gjensidig, mellommenneskelig relasjon, som er kjennetegn ved menneskelig respekt og tillit, sier Bjørklund. Tredje nivå er det Bjørklund karakteriserer som «gjentatt kontakt». Treffer man en person flere ganger, og samtidig opprettholder den positive holdningen, skjer det en utviklingsprosess. Da nærmer vi oss det som kan være farlig for den profesjonelle settingen. Etterforskeren vil fremdeles ha informasjon fra en person som kanskje har gått fra å være avhørte til bekjent, eller endog venn. Menneskenaturen er utviklet slik at man ikke lenger klarer å sette grenser, og det kan utvikles til i første omgang et vennskapsforhold som under gitte betingelser kan bli en kjærlighetsrelasjon. Politimannen involverte seg følelsesmessig til en kvinnelig kilde, og fikk svi. I dag beklager politimannen sterkt at saken med all medieoppmerksomhet rammet både etaten og kolleger. AV TRYGVE HILLESTAD Politibetjenten ble i februar ilagt et forelegg på kroner for å ha utvist grov uforstand i tjenesten ved å pleie en omfattende privat og personlig Mitt livs tabbe, sier politi- kontakt, inkludert seksuell omgang, med en informant. Står fram Jeg ønsker å fortelle min versjon av saken i håp om at andre kan ta lærdom av de feil jeg har gjort. Som polititjenestemenn er vi til tider ganske sårbare, spesielt fordi vi noen ganger jobber alene innen problemområder som er svært krevende i balansen mellom det rent politifaglige og de menneskelige følelser, sier politimannen til Politiforum. Kravet til balanse mellom profesjonalitet og menneskelige følelser blir til tider satt på en hard prøve, og i mitt tilfelle bestod jeg ikke den prøven. Forut for denne hendelsen følte jeg meg usårbar og at jeg behersket å jobbe i "gråsonen". Jeg opplevde å få til en god kommunikasjon med klientellet, og i den forbindelse vervet jeg en del kilder. Jeg var sterkt resultatorientert, hadde nærmest et jaktinstinkt på å oppnå gode resultater i jobben. Fokuset på å unngå å komme i den situasjonen jeg kom i var fraværende. Jeg ignorerte også gode råd fra kolleger, sier politimannen. 18 t POLITIFORUM t SEPTEMBER

19 i faresonen Opplever seksuell tiltrekning FOTO: SCANPIX Mister dømmekraften Politifolk bør også være klar over at kriminelle helt bevisst kan spille på sex. Etterforskningsledere må ikke bli overrasket om slik kan komme for dagen. Og det er ikke bare de unge ugifte som er i risikosonen. Jeg har sett 50 åringer som gledelig nok opplever ny virilitet, og hvor den alminnelige dømmekraften får alvorlig tilbakeslag. Blir man følelsesmessig engasjert, og kanskje forelsket, mister man lett dømmekraften. Evnen til å forstå, til å vurdere, til å velge handling og til å se konsekvensen av egne handlinger blir MISTER DØM- MEKRAFTEN: Blir man følelsesmessig engasjer, mister man lett dømmekraften. borte. Man blir på en måte satt ut av spill. Selv om dette oppleves som positivt av den enkelte tjenestemann kan konsekvensene på sikt bli uheldige, og til dels katastrofale. Saken er at man ikke kan bli kvitt forelskelsen. Det er til og med en svært menneskelig egenskap å bli forelsket. Alle skjønner nok også at det ikke kan være straffbart å bli forelsket uansett hvilket moralsyn man tilhører. Utfordringen er å utarbeide rutiner som hindrer at våre menneskelige sider skaper arbeidsmessige forhold som en skadegivende på sikt. Av den grunn bør både politiet som organisasjon og den enkelte leder utvikle rammer for oppfølging av den enkelte tjenestemann som arbeider inngående med informanter og andre som potensielt kan skape vanskelige mellommenneskelige relasjoner. Dette er en form for proaktivt arbeid som hindrer at politiet opplever de uheldige omstendighetene omkring slike saker. Tjenestemannen må i enkelte tilfeller rett og slett tas bort ifra kontakten med kilden eller den vedkommende avhører. Tap av dømmekraft vil være alvorlig for utførelsen av et seriøst politiarbeid, hevder Bjørklund. Det viser indre styrke i en organisasjon at slike tema kan drøftes åpent innad i organisasjonen uten at fordommer og holdninger begrenser drøftingene, avslutter Bjørklund. redaktor@politiforum.no betjent Grunnleggende vurderingssvikt Jeg har utvist grov uforstand i tjenesten, og har tatt et oppgjør med det. I ettertid ser jeg at jeg burde vært mer kritisk til min egen følelsesmessige involvering overfor kilden. Det at jeg utviklet sterk empati for kilden, var en grunnleggene vurderingssvikt. Da jeg i beruset tilstand traff henne på et utested, skjedde det fatale, noe jeg angrer bittert på. Jeg tar selvkritikk for det jeg har gjort, og advarer sterkt kolleger mot å gjøre samme tabbe. Vær kritisk i forholdet jobb/privatliv. PHS kjent med problemet Spørsmålet er i hvilken grad Politihøgskolen gjør unge politistudenter klar over en slik problemstilling. Vi stilte spørsmålet til faglærer berører dere tema? Ikke i egne timer under undervisningen. Men som en del av bevisstgjøringen rundt forhold med å vise empati og profesjonalitet under avhør. Gjennom pressen er studentene blir gjort bevisst på kriminelle som forsøker å utnytte kontakt med særlig politikvinner. Det er lett å være soleklar når man sitter på skolebenken. Vanskeligere blir det når følelsene tar overhånd. Da blir det viktig å vite hva man skal gjøre, sier Ann Kristin Johansen, lærer i Rapport og etterforskningslære (REL) på PHS. SEPTEMBER t POLITIFORUM t 19

20 Mercedes-Benz er et merke fra DaimlerChrysler Nye Vito gir deg alle muligheter! Nye Vito er ikke til å kjenne igjen. Ikke bare er utseendet nytt, du har heller aldri sett maken til Vito hverken innvendig, teknologisk eller i størrelse. I nye Vito er det tenkt på alt! Bilen leveres i tre lengder og to høyder. Alle modellene har en komfortabel og ergonomisk utformet førerplass med en rekke imponerende egenskaper. Du kan velge mellom tre kraftige og økonomiske CDI-dieselmotorer fra Hk og et bredt spekter av standardutstyr. Kontakt din nærmeste Mercedes-Benz forhandler for mer informasjon og prøvekjøring, eller les mer på Noe av standardutstyret: ESP elektronisk stabilitetsprogram ABS-bremser med BAS bremseassistent ASR antispinn og sikkerhetskarosseri Airbag for fører og passasjer Elektriske vinduer foran Elektrisk oppvarmede og justerbare speil Sentrallås med fjernbetjening DRIVSTOFFORBRUK FOR VITO 109 CDI VED BLANDET KJØRING; 0,96 L/MIL. CO2-UTSLIPP 254 G/KM. VERDIER IHT. DIREKTIV 80/1268/EØF. IMPORTØR BERTEL O. STEEN AS.