Sarpsborg Kommune GS-bru Oppsund-Hafslundsøy

Transkript

1 D D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer i tillegg til den standard beskrivelsesteksten. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse. Tegningene og tekst på tegninger gjelder som spesiell beskrivelsei i tillegg til den spesielle beskrivelsen i dette dokumentet. Denne beskrivelsen dekker arbeidene med ny spennbåndsbru fra Opsund til Hafslundsøy over Glomma i Sarpsborg Kommune. Oppdragsgiver er Sarpsborg Kommune. Hovedmengder i beskirvelsen er indikert under: Betongvolum 1925 m 3 Armeringsmengde 185 tonn Spennkabler 5650 mmn Bærekabler 20 tonn Fjellanker 1500 m

2 D1-1.1 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING c) Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oversikt over polygonpunkt og høyder må entreprenøren innhente fra Sarpsborg kommune. Gjelder for utstikking av ramper og landkar på begge sider av elva. Utstikningspunkter er beskrevet i tabellform og på plantegning i følgende tegninger for ulike deler av broen: K101 for generelt plan og snitt K112 for landkar Opsund K132 for landkar Hafslundsøy K for brodekke K192 for ramper Opsund K202 for ramper Hafslundsøy Utstiking av VA-anlegg og kabeltrekkerør i grøft og på bru utføres av Byggherre. Aktuelle grøftestrekninger er K1-K4 på Opsund-siden, samt mellom brukar og veibane på både Opsund- og Hafslundøysiden RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

3 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 11.2 INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV TOLERANSER OG MENGDER c) Gjelder for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Sarpsborg kommune vil selv forestå innmåling av VAanlegget på land. Entrepenøren skal i god tid før gjenfylling, kontakte kommunens representant for innmåling SLUTTDOKUMENTASJON RS Sluttdokumentasjon for nye og endrede fastmerker Omfatter utarbeidelse og levering av rapport som dokumenterer nye og endrede fastmerker etablert av entreprenøren. Rapporten utarbeides i henhold til Statens kartverks stndard "Grunnlagsnett". Omfatter også alle kostnader forbundet med avsluttende overlevering av disse data. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter sluttdokumentasjon av følgende : a1) Niverleringsbolter (totalt 18 stk) angitt på tegning K220. (se prosess ) (Broens forskyvninger horisontalt og vertikalt ønskes loggført under hele byggeprosessen og i drift, da broen er den første i sitt slak i Norge, denne innmålingen er inkludert i prosess 88.17) a2) Lastceller vist på tegning K111 og K131 og prosess RS Sluttdokumentasjon for endringsarbeider og avvik Omfatter rapport som beskriver innmålte endringer og avvik, samt alle innmålingsdata som dokumenterer endringer og avvik i forhold til prosjektert grunnlag. Innmålingsdata leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

4 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Sluttdokumentasjon for egenskapsdata Omfatter registrering av egenskapsdata for objekter i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også sammenstilling og overlevering av egenskapsdata i henhold til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Sluttdokumentasjon til oppdatering av digitalt kartgrunnlag og Nasjonal vegdatabank (NVDB) Dataleveranse for oppdatering av digitalt kartgrunnlag og NVDB skal leveres som spesifisert vedlegg: "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB". Se A1 - Dokumentliste. Data leveres på standardformat i henhold til Kartverkets produktspesifikasjoner for felles kartdatabase (FKB) og spesifikasjoner for NVDB. Omfatter også utarbeidelse av grunnlag for byggherrens "som bygget"-tegninger. Entreprenørens sluttdokumentasjon skal være komplett og senest foreligge ved overtagelse Sluttdokumentasjon - Elektro Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Omfatter også overlevering av "som utført"-tegninger, -modeller og - dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. RS Prosessen omfatter også komplett levering og utarbeidelse av ferdigvegsdokumentasjon. Denne skal inneholde sombygget-målinger i SOSI-4 format med krav til innmålinger i SOSI-standard (siste versjoner). Objekter som skal måles inn og angis med riktig temakode og beskrivelse er for eksempel: Objekttype Stolpe, generelt Kabler og trekkerør Fordelinger Trekkekummer Likeså skal FDV-dokumentasjon (DVD med komplett dokumentasjon av alle materialer, medregnet materialkvalitet Akkumulert Hovedprosess 1 :

5 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader og navn og adresse på alle leverandører/produsenter) inkluderes. FDV-dokumentasjonen leveres på Excel-format og i tillegg i A4 perm med komplett utskrift. Prosessen omfatter også fotografering med digitalt kamera av kabelgrøfter før gjenfylling, avgreininger, anboringer, tilkoblinger, kummer og annet for komplett dokumentasjon av kabelarbeidene. c) Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Alle innmålinger skal utføres av kvalifisert personell med totalstasjon eller GPS. Innmålingene skal være (x,y,z) iht Statens vegvesen gjeldende koordinatsystem EUREF89. - Prosessen omfatter også utarbeidelse av grunnlag for byggherrens "som bygget" tegninger. Entreprenørens sluttdokumentasjon skal være komplett og senest foreligge ved overtagelse. Nedenfor er krav til dokumentasjon og funksjonsprøving for elektro som skal overleveres til byggherre. Dokumentasjon av tilbudt utstyr. Teknisk dokumentasjon, teknisk datablad for tilbudt utstyr, unntatt vanlig installasjonsmateriell, utgjør en vesentlig del av vurderingsgrunnlaget og skal alltid leveres med tilbudet, eller være tilgjengelig i form av generel katalogmateriell. Teknisk datablad skal omfatte: Merkedata for utstyr. Bruksområde for utstyr. Godkjenningsgruppe/klasse for utstyr som er underlagt offentlig godkjenningsplikt. Kopi av sertifikat for sertifiseringspliktig utstyr. Normal levetid/brukstid. Koblingsfrekvens, drift/pauseforhold. Akustiske støyforhold. Elektriske støyforhold. Funksjonsmåte. Ventet teknisk/økonomisk optimal driftstid (levetid) for utstyret som inngår i leveranse, skal på forespørsel kunne dokumenteres. Krav til miljøet/rommet hvor utstyret skal monteres. Dokumentasjon i produksjonsfase / ved levering av utstyr Senest to uker før produksjonsstart skal det foreligge Akkumulert Hovedprosess 1 :

6 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader komplett beskrivelse av anleggenes funksjon og virkemåte, samt montasjetegninger. Alle tegninger skal kontrolleres av byggherre før produksjon starter. Kontrollen gjelder kun prinsippløsninger, og fritar ikke leverandøren fra ansvar for at anlegget funksjonerer som beskrevet. I forbindelse med levering av utstyr skal følgende dokumentasjon foreligge ved leveransen: Montasjeanvisning med montasjetegninger. Koblingstabeller/rekkeklemmetabeller, koblingsskjema/strømvegsskjema med komplett referansemerking for alle koblingsklemmer og koblingspunkter. Benyttede symboler, forkortelser o.l. i skjemategninger skal være forklart i symbolliste og utført etter gjeldende norm. Komponentliste/apparatspesifikasjon for benyttede deler/- komponenter. Dokumentasjon ved overlevering av anlegg All dokumentasjon skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført prøven/kontrollmålingen. Det krevers dokumentasjon av utprøving/testing og kontrollmåling som er påkrevd iht. offentlige regler og forskrifter, og nødvendig ajourføring av "som utført"- tegninger. Følgende innstilte og målte verdier skal oppgis: Overgangsmotstand for jordelektrode Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget Linjespenning og fasespenning (mellom ytterleder og jord) i hovedfordelingen. Samlet strømbelastning og fordeling av strømbelastningen mellom fasene for hovedfordelingen. Strømbelastningen og fordeling av lasten mellom de Akkumulert Hovedprosess 1 :

7 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader enkelte fasene i hver stigekabel. Målte verdier for overharmoniske strømmer i fase- og N- ledere i fordelinger og lyskurser dokumenteres. Utprøving, funksjonskontroll: Målte verdier for spenning, strømbelastning, isolasjonsmotstand for den enkelte anleggsdel, kabel/elementtype, montasjested, og plassering av sikringer og bryter. For dokumentasjon på at utkobling av vernene er iht. beregningene, kan realistiske prøver forlanges. I tillegg til testene nevnt ovenfor skal elektroentreprenøren utføre alle relevante tester iht. NEK 400:2010, kap. 6. Sluttkontroll Entreprenøren skal også fremlegge rutiner/skjema for sluttkontroll av anlegget min. 2 uker før igangkjøring. Sluttdokumentasjonen skal være iht. FEBDOK sluttkontroll rapport, versjon (siste versjon). Entreprenøren skal oppdage ting som er feil ved sin egen sluttkontroll. Sluttkontrollen skal også ha et eget skjema for kontroll av utført jordings- og fiber-anlegg samt thermografering med bilder. Drift og vedlikehold (FDV) - dokumentasjon Senest 2 uker før overtakelse skal entreprenør ferdigstille drifts- og vedlikeholds instruks. vedlikeholds instruks skal utarbeides i Word og i Excel regneark. Vedlikeholds instruks skal utarbeides for uforutsett og preventivt vedlikehold. Preventivt vedlikehold Her utarbeides en oversikt over alt forebyggendevedlikehold med informasjon om: Vedlikeholds objekt. Intervall. Fag som skal utføre jobben. Akkumulert Hovedprosess 1 :

8 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Arbeidsbeskrivelse. Prosjektrettet vedlikehold Her utarbeides en oversikt over alle utskiftninger av materiell som skal utføres hvert 2-10 år. Uforutsett vedlikehold Her utarbeides en oversikt over prosedyrer for feilsøking med informasjon om: Feilsymptom - Feilalarm Vedlikeholds objekt Fag som skal utføre jobben Arbeidsbeskrivelse Dokumentasjon av anlegget leveres etter følgende mal: Forvaltning: Det leveres 1 permsett og DVD(elektronisk): Orientering - info om prosjektet Innholdsfortegnelse Entreprenør informasjon Leverandør informasjon Sluttkontroll SAT FAT Samsvarserklæring Kontrakter Tegninger papir/elektronisk Akkumulert Hovedprosess 1 :

9 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Drift: Det leveres 4 permsett og DVD(elektronisk): Info om utstyrsleverandør, herunder datablad, driftsprosedyrer/betjeningsinstruks, reperasjonsprosedyre, reservedelsliste Skjema papir/elektronisk Vedlikehold: Det leveres 1 permsett og DVD(elektronisk): Vedlikeholdsrutiner for kortsiktig vedlikehold Vedlikeholdsrutiner for langsiktig vedlikehold Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

10 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Innmåling av ferdig anlegg - VA Gjelder komplett innmåling av nye VA-ledningsanlegg. Se tegn. H001. I alle kummer, horisontale og vertikale knekkpunkter, samt ved påkobling av overvannsledning til sandfang, skal alle rørledninger måles inn med (x,y,z) - koordinat. Navn på innmålingspunkter skal følge navn på prosjekterte kummer og vinkelpunkter. Følgende skal måles inn: - Topp vannledning - Bunn spillvannsledning - Bunn overvannsledning - Topp kumlokk / slukrist Innmåling utføres i Euref koordinatsystem (UTM32, NN1954), og overleveres byggherren som sosi- eller kof-fil. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

11 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Sluttdokumentasjon - VA Gjelder sammenfatning, presentasjon og overlevering av sluttdokumentasjon. Entreprenøren skal på siste revisjon av arbeidstegninger markere alle avvik og endringer i utførelsen i forhold til prosjekterte løsninger, slik at byggherren kan innarbeide opplysningene på as-built tegninger. Sluttdokumentasjon skal utarbeides i 1 eksemplar, og skal inneholde følgende: - Resultater fra innmålinger av nyanlegg - Resultater fra tetthetsprøving - Rapporter fra TV-inspeksjon - Rapporter fra kloring og nøytralisering All dokumentasjon skal være overlevert senest 14 dager før overtakelse. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

12 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 11.4 TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder for arbeid med borring, fjellforankring, stålkabler, rekkverk, spennkabler og betongstøp på plassen og betongelementer. Gjelder for arbeider med VA-anlegg og kabeltrekkerør i grøft og på bru. Aktuelle grøftestrekninger er K1-K4 på Opsundsiden, samt mellom brukar og veibane på både Opsund- og Hafslundøysiden. 12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

13 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 12.0 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER Prosessen inkluderer følgende sikkerhetstiltak på grunn av stri strøm og foss med kraftanlegg like nedstrøms for arbeidstedet: 1) Redningsbåt mobilisert gjennom hele arbeidsfasen og enhver tid der det befinner seg personer på arbedsplassen. 2) Sikkerhetsnett spendt over elven for å hindre personer i å drive nedover elven. Sikringsopplegg for å begrense skadeomfanget ved fall i elva skal fremlegges byggherrre for godkjenning før byggestart RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER c) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Entrepenøren skal finne egnet plassering av riggområde, og står således ansvarlig for all opphenting av nødvendige tilatelser fra offentrlig og private instanser vedrørende plassering av riggområde. Akkumulert Hovedprosess 1 :

14 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Tilrigging Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Foreslått areal for riggområde er vist på tegning B001, med et areal: ca. 900 m 2. Omfatter også sikring av riggområde med høyt anleggsgjerde, høyde ca. 2,0 m. Entreprenør må selv besørge riggplass, med avtaler, offentlige tillatelser oppbygning. c) Entreprenør skal følge "Overenskomst for private anlegg". Brakkerikk for både entreprenør og byggherre skal være på plass og i drift før anleggets oppstart Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

15 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 12.2 RIGG FOR BYGGHERREN c) Gjelder kontorer for byggherren med tilhørende utearealer som angitt. Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Lokalene skal ikke være tilrigget senere enn entreprenørens rigg. Plasseringen av kontor på byggeplassen skal avtales med byggherren. Kontor for byggherrens personale skal være låsbart og vinterisolert, og ha innlagt lys, varme, vann/avløp og telefon. I tilknytning til kontoret skal det være toalett med varmt og kaldt vann. Kontor skal ha et golvareal som angitt i den spesielle beskrivelsen. Etter nedrigging skal provisoriske fundamenter og andre provisorier fjernes og ikke fylles ned. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også egen inngang. Gjelder kontorplass for byggeleder og møterom. c) Kontor og møterom skal være adskilt. Riggen må være utstyrt med lys og varme samt tilknytning til internett. Kontoret skal inneholde skrivebord, stol, hyller for mapper/tegninger etc. Møterommet må bestykkes med bord og stoler for minimum 10 personer. d) Golvareal skal være på minimum 40 m². RS 12.4 VINTERKOSTNADER ANLEGG c) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Det presiseres at kabeloppspenning og plasstøpt del av brudekket skal spennes opp og støpes ved en temperatur mellom +5 til +15 grader, da temperaturen i stor grad påvirker bruens oppførsel. Bruk av epokyslim skal ikke skje ved temperaturer under +5 grader, slik at påstøp i betongelementene ikke kan skje ved temperaturer lavere en dette. Se tegning K100. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

16 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 12.5 MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vedlagte Miljøoppfølgingsskjema til Ytre Miljøplan skal prises inn her Vannulemper Lensing av byggegrop RS RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

17 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Koordinering mot kabel og ledningseiere Prosessen omfatter arbeider og kostnader for entreprenøren ifbm. koordinering av arbeider mot kabeletater og ledningseiere, samt deres entreprenører. Prosessen omfatter i tillegg alle kostnader knyttet til kabelpåvisning. Ansvar for oppretting av kontakt mot berørte etater, avtaler angående befaring, befaring, innkalling til møter, møter, skriving av møtereferat og andre avklaringer er også inkludert i prosessen. Veiledende oversikt over eksisterende kabeltraseer fremgår av tegning IN001.På steder der påvisning fra kabeletatene viser at det er nødvendig med flytting av kabler, skal dette utføres av kabeletatene. Entreprenøren skal også koordinere disse arbeidene. Kostnad angis som rund sum. RS Anleggsgjerder Anleggsplassen skal sikres i hele anleggsperioden Anleggsgjerde Gjelder levering, oppsetting, evt. internt flytting innenfor 5 meter. Gjerdet skal settes opp for å markere og å sikre byggeplassen fra alle sider (untatt mot elven). Entrepenøren skal lage plan for hvor anleggsgjerde skal benyttes, planen forelegges byggherre for godkjennelse. b-c) Gjerdet skal ha en min. høyde 2.0 meter, som fundamenteres godt. Mengde regnes som lengde oppsatt gjerde. Enhet meter. m 400 Akkumulert Hovedprosess 1 :

18 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Anleggsgjerde - intern flytting Gjelder kostnader ved intern flytting utover 5 meter. Slik flytting skla på forhånd varsles byggherren som tar stilling til om arbeidet er påkrevet. Mengde regnes som lengde flyttet gjerde. Enhet meter. m Lavt anleggsgjerde Gjelder levering, oppsetting, evt. internt flytting innenfor 5 meter. Gjerdet skal settes opp for å markere og å sikre mot eleven. Entrepenøren skal lage plan for hvor anleggsgjerde skal benyttes, planen forelegges byggherre for godkjennelse. b-c) Gjerdet skal være oransje med min. høyde 1.0 meter. Gjerdet skal utformes med vertikale stolper i tre/metall c/c 2 meter som fundamenteres godt. På toppen av gjerdet skal det være et langsgående bord med dimensjon 1" x 4" som festes til stolpene. Gjerdet festes godt til det langsgående bordet. Mengde regnes som lengde oppsatt gjerde. Enhet meter. m Lavt anleggsgjerde - intern flytting Gjelder kostnader ved intern flytting utover 5 meter. Slik flytting skla på forhånd varsles byggherren som tar stilling til om arbeidet er påkrevet. Mengde regnes som lengde flyttet gjerde. Enhet meter. m ANLEGGSVEGER c) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

19 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 13.1 PROVISORISKE ANLEGGSVEGER b) c) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Anlegsvei kan legges langs rampenes senterlinje, eller det kan lages provisorisk anlegsvei langs sidekantene av landkarene. Ved å legge veien langs yttersiden, vil stigningsforholdet på veien bli mindre og tilgangen til landkarene vil være enklere. c) Oppbygning blir som følger: Fiberduk, klasse 4 Forsterkningslag, maskinkult mm, T=200 mm. Avrettingslag, Pukk mm, T=100 mm. Mengde angis i prosjektert areal. Enhet: m². m Akkumulert Hovedprosess 1 :

20 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING c) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Veiene på Hafslundsøysiden er trange boliggater 14.1 TRAFIKKULEMPER Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. c) Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

21 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Trafikkulemper utover bruk av langsgående sikring T1, T2, T3 Omfatter ikke bruk av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2, og T3. c) Trafikken på Rv. 111og andre veier skal opprettholdes i anleggsperioden, alle beboere og foretak i området skal til enhver tid ha adkomst til sine eiendommer. Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenør som skal koordineres og godkjennes av Statens vegvesen. Midlertidig sikring, inngjerding, skilting og oppmerking må påregnes. Alt anleggsarbeid og anleggstrafikk må legges opp slik at det minst mulig reduserer trafikkapasiteten på Rv. 111, som på parsellen har en årsdøgntrafikk på ca Langsgående sikring T1, T2, T3 Omfatter levering, montering, drift, nedtaking, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3, som ikke er medtatt i andre prosesser. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan skal avtales med byggherren. RS Mengden måles som prosjektert lengde. Oppgjort mengde er den største lengde sperremateriell av minimumsklasse som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, og som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet: m Langsgående sikring T3 Sikring for grøftearbeider på vei. Tung sikring klasse T3 i henholdt til Håndbok H051. m 100 Akkumulert Hovedprosess 1 :

22 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 14.2 TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKK c) Omfatter alle kostnader med tiltak og heft for å sikre og prioritere fremkommelighet for kollektivtrafikk. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Billett holdeplass (Rv.111, retning Fredrikstad) skal være operativ, og må ved behov flyttes ut av anleggsområdet i anleggsperioden TILTAK FOR MYKE TRAFIKANTER c) Omfatter tiltak for å sikre myke trafikanter. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS c) Det må sikres fremkommelighet til eiendommer og bussholdeplasser. Midlertidig sikring og inngjerding må påregnes OPPMERKING OG SIGNALER Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS c) Det vises til Statens vegvesen håndbok 051. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

23 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 14.9 Midlertidig belysning Prosessen omfatter alle arbeider og kostnader med opprettholdelse av eksisterende belysning, samt midlertidig belysning i anleggsperioden. Levering og montering av midlertidig veglysmaster med veglysarmatur inkl. nødvendig strømforsyning og kabler skal også inkluderes i prosessen. c) Det skal monteres midlertidig belysning på omkjøringsveier i anleggsperioden, i tillegg skal vegbelysningen opprettholdes der det er gang- og sykkeltrafikk. Byggherre og netteier skal konsulteres angående midlertidig belysning og tilkobling. 15 RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. RS Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.3 RIVING OG FJERNING AV KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLEDNINGER Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for ev. gjenbruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

24 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Riving og fjerning av eksisterende kummer Gjelder komplett riving og fjerning av eksist VA-kummer, inkl kumgods, lokk, ramme, rørdeler og armaturer, samt nødvendig frigraving rundt kum før riving. Borttransport til fyllplass som entreprenøren selv skaffer skal inkluderes i prisen. Eksist kummer er av betong, innv. diameter 1,5-2 m, høyde inntil 3 m. Mengden måles som antall stk. stk Riving og fjerning av eksisterende rørledninger Gjelder eksisterende VA-rørledninger på strekk K1-K4. Entreprenør skaffer fyllplass selv. b) Eksist rørledninger er 150 VL av støpejern og 230 AF av betong, evt 250 PVC. m FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 16.2 FLYTTING OG OMLEGGING AV PRIVATE VANN- OG AVLØPSLEDNINGER, BRØNNER Omfatter flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger som angitt, herunder grøftearbeider, fjerning eller utkobling av opprinnelige ledninger og kummer, levering av materiell til og legging av ledning til erstatning for ledning som fjernes/utkobles. Hvis eksisterende hovedvannledninger forutsettes brutt, skal entreprenøren i samråd med byggherren legge opp en plan for å opprettholde vannforsyningen. Videre inngår arbeider i forbindelse med brønner som angitt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

25 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Provisorisk vann og avløp Omfatter arbeider og kostnader med etablering av midlertidig vannforsyning og avløpshåndtering til samtlige eiendommer som berøres av anleggsarbeidene. Det skal legges til grunn at 3 boliger langs strekk K1-K4 på Opsund-siden trenger provisorisk vann og avløp mens arbeider på strekket pågår. Omfatter også hold av rør, rørdeler osv for midlertidig vannforsyning og avløpshåndtering. Det skal medtas nødvendig frostsikring for tining av midlertidig vannforsyning vinterstid. Vannforsyningen må tilfredsstille Drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet. Vannavslag og manøvrering skal bestilles ihht gjeldende rutiner hos Sarpsborg kommune. Kostnad angis som rund sum. RS 16.3 FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

26 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Kryssinger og langsføringer Gjelder kryssing og langsføring/nærføring av eksisterende jordkabler og trekkerør ved graving av VA-grøfter Kryssinger Entreprenøren skal stå for bestilling av kabelpåvisning hos kabeletatene og sørge for at dette blir gjort i god tid før grøftearbeidene starter ved aktuelle krysningspunkter eller nærføringer. Prosessene dekker alle arbeider med påvisning og ulemper i forbindelse med graving nær eksist kabler som skal opprettholdes. Herunder varsling, avdekking, sikring, understøttelse, reetablering inkl. masseutskifting med steinfri sand eller finpukk. Der eksist anlegg krysser prosjektert VA-trase i en vinkel som er mindre vinkel enn 30 grader, regnes som langsføring. Eksisterende kabler er vist på plantegning H001. Eksist kabler er LS-, tele- og signalkabler. Mengden måles som antall stk Under kabelgruppe, inntil 5 kabler stk Under kabelgruppe, 5-10 kabler stk Langsføringer Eksist kabler er LS-, tele- og signalkabler. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m Under kabelgruppe, inntil 5 kabler m Under kabelgruppe, 5-10 kabler m 10 Akkumulert Hovedprosess 1 :

27 D Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 16.5 FLYTTING OG OMLEGGING AV GJERDER b) c) Omfatter nedtaking, rengjøring, overflytting og oppsetting av brukbare gjerder inkludert stolper, porter og fundamenter i og ved anleggsområder som angitt. Omfatter også fjerning av eventuelle ubrukbare gjerdematerialer og fundamenter i denne forbindelse. Omfatter også ev. tiltransport og oppsetting av gammelt gjerdemateriale fra angitt lager. Riving og fjerning av gammelt gjerde og ev. transport til lager for gjenbruk er medtatt under prosess Eksisterende gjerdematerialer skal benyttes som avtalt ved etablering av nytt gjerde, forutsatt at de med rimelighet kan benyttes på nytt og de ikke inneholder impregneringsstoffer definert som farlig avfall. Erstatning for gjerdemateriale som ikke kan gjenbrukes, skal gjøres med gammelt gjerdemateriale tiltransportert fra angitt mellomlager der dette er aktuelt. Arbeidet skal utføres slik at gjerdet får minst like god standard som eksisterende gjerde. Mengden måles som prosjektert lengde eksisterende gjerde. Enhet: m Gjelder flettverksgjerder av stål ved eiendomsgrenser, som må tas ned midlertidig og reetableres pga grøftearbeider for VA, og tilknytning av stikkledninger. m 15 Sum Hovedprosess 1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

28 D1-2.1 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting 2 Sprengning og masseflytting 21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK 21.1 SIKRING AV EKSISTERENDE VEGETASJON, BEKKER, ELVER OG VANN Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Sikring av enkelttrær, trekrone, stamme og rotsystem Mengden måles som antall trær. Enhet: stk Beskyttelse av trær som ligger 6-10m fra brukonstruksjonen. Se tegning O101. stk Sikring av plantesamfunn, sammenhengende arealer med vegetasjon Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Sikring av vegetasjon i skråninger. Byggegjerde med betongkasetter ved behov. Totalt areal: 100m VEGETASJONSRYDDING c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 RS Felling og fjerning av enkelt-trær Omfatter felling og fjerning av enkelt-trær. I den spesielle beskrivelsen er angitt hvilke trær, adkomst, videre håndtering, transport, opplysninger om hindringer osv. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Trær i sonen 6m utenfor broen fjernes (se tegning O101). stk 10 Akkumulert Hovedprosess 2 :

29 D Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Rydding og fjerning av buskas og hogstavfall Omfatter rydding og fjerning av buskas samt hogstavfall fra felling og kapping av trær; også hogstavfall fra tidligere hogst. Mengde måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Områder som skal ryddes: - Område vist på tegning O101 i tillgg til følgende: - Over VA-grøft, strekk VP2-K4. - Over VA- og kabelgrøfter på strekninger mellom brukar og veibane på både Opsund- og Hafslundøysiden. Alt trevirke tilfaller entrepenøren. m AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD c) Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 2 :

30 D Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Avtaking av vegetasjonsdekke c) Vegetasjonsdekke består av det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig og massen er egnet. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Områder som skal ryddes: - Over VA-grøft, strekk VP2-K4. - Over VA- og kabelgrøfter på strekninger mellom brukar og veibane på både Opsund- og Hafslundøysiden. m MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Prosessen omfatter utgraving og gjenfylling for kumpunkt K5 på Hafslundøysiden. Overskuddmasser skal gjenbrukes innenfor anleggsområdet. b) Gjenfylling rundt ny VK5 med 20 cm pukk 8-16 mm inntil kum, øvrig gjenfylling med utgravde masser. m 3 20 Sum Hovedprosess 2, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

31 D1-3.1 Hovedprosess 3: Tunneler 3 Tunneler 31 SONDÉRBORING, KJERNEBORING OG INJEKSJON c) Omfatter alle arbeider foran og nær stuff som har til formål å undersøke hvilke bergforhold tunnelen kan ventes å komme inn i eller som har til formål å tette, stabilisere eller drenere berget. Omfatter også heft, det vil si tomgang på maskiner og mannskap, og alle øvrige utgifter som følge av at sondérboring, kjerneboring og injeksjon utføres ved stuff. Følgende gjelder dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen her eller under prosessene 32 eller 33, at borrigger skal ha utstyr for automatisk logging av boring (Measurement While Drilling, MWD): Entreprenøren skal gi full tilgang til nødvendig utstyr til byggherrens leverandør av program for deres bearbeiding, sammenstilling og presentasjon av MWD-data, slik at leverandøren kan kalibrere program i forhold til rigger og fjellforhold på anlegget. Tolkningen skal gi bedre grunnlag for vurdering av bore- og injeksjonsopplegget, eventuell utvidelse for tung sikring, spiling, etc. All boring skal logges, og alle hull skal logges korrekt (dvs merkes som langhull, salvehull, boltehull, etc). Minst 90 % av boret lengde pr. oppstilling av riggen skal ha data som kan tolkes. Umiddelbart etter endt boring, skal data hentes inn fra riggen og leveres over nett. Maks loggintervall er 20 mm. Entreprenøren skal opplyse byggherren om bytte av rigg, borkrone, borhammer eller givere som kan påvirke MWD-tolkningsprogram, samt om man endrer instillinger som kan påvirke resultatene. Entreprenørens rigg skal ha fungerende givere slik at den gir brukbare data til byggherrens leverandør av MWD-tolkningsprogram. Protokollen skal inneholde nødvendige opplysninger om boringen som angitt i NS-EN 12715:2000, pkt Filene som leveres skal være tekstfiler og inneholde følgende informasjon: Hullinformasjon: - Riggidentifikasjon - Bomnr - Borhammeridentifikasjon - Hulltype - Hullnr. - Ansett - Posisjon Det skal gjøres kontinuerlig logging av følgende parametere: - Bordybde (mm) - Borsynk (mm/s eller m/min, to desimaler) - Matertrykk (bar, to desimaler) - Rotasjonstrykk (bar, to desimaler) - Slagtrykk (bar, to desimaler) - Vannmengde (l/m, to desimaler) - Vanntrykk (bar, to desimaler) - Rotasjon (r/min, to desimaler) - Tid (tt:mm:ss,sss) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 3 :

32 D Hovedprosess 3: Tunneler 31.6 INJEKSJON b) Omfatter injeksjon for å tette eller stabilisere berg foran stuff, valg av egnet injeksjonsmiddel og injeksjonsvariable i henhold til den spesielle beskrivelsen. Normal grense for når injeksjon skal utføres angis i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også føring av rapport som viser hullplassering, lengde, retning, pakkerplassering, injeksjonsmassens sammensetning, inngått mengde ved forskjellige v/c-forhold i hvert hull, ev. lekkasje til andre injeksjonshull og andre spesielle observasjoner, samt sluttrykk. Injeksjonens forløp skal også presenteres grafisk for hvert enkelt hull, med variasjon i trykk og masseinngang over tid. Normalt skal det benyttes standard injeksjonssement, mikrosement eller ultrafin sement av Portlandssementtype Standard injeksjonssement skal være CEM I 42,5RR eller 52,5 R iht. NS Tilsetningsstoffer skal være kompatible med den aktuelle sementen. All sement skal tilsettes superplastiserende stoffer og middel som hindrer vannutskillelse med dipsergert silicastøv i samsvar med NS-EN 13263, for å hindre separasjon. Informasjon om tilsetningsstoffer og blandingsforhold skal forelegges byggherren før injeksjonsarbeidene starter, og blandingsforhold tilpasses i samråd med byggherren underveis i injeksjonen. Grenser for partikkelstørrelser ved forskjellige sementtyper er som følger: Standard injeksjonssement: d95 større enn 20 µm Mikrosement: d95 mindre enn 20 µm Ultrafin sement: d95 mindre enn 10 µm c) Alle sementer skal lagres tørt og skal brukes innenfor angitt holdbarhetsdato. Det skal kunne injiseres på minimum 3 separate injeksjonslinjer samtidig på hver stuff uten bruk av manifold, og med injeksjonstrykk på inntil 100 bar for hver injeksjonslinje. Utstyret skal være tilrettelagt for tilsetting av akselerator på injeksjonsstaven, slik at avbindingstiden kan kontrolleres. Styrt avbindingstid på mellom 2 minutter og 1 time skal kunne spesifiseres fritt av byggherren. Injeksjonsutstyret skal være tilrettelagt for tilsetting av akselerator på injeksjonsstaven, slik at avbindingstiden kan kontrolleres og pumpen til akslerator skal være en slave av injeksjonsfløden. Injeksjonsvariable, som trykk, pumpehastighet, viskositet, avbindingstid m. v. bestemmes på grunnlag av geologisk kartlegging, sondérboring, ev. vanntapsmålinger og som angitt i den spesielle beskrivelsen. For hvert injeksjonshull starter en normalt med v/c-forhold på 1,0 med gradvis tykkere masse ned mot v/c-forhold på 0,4 og trykkoppbygging. Normalt starter injeksjon i sålen. Stoppkriterier vurderes og bestemmes på stedet ut fra antatt sprekke-vanntrykk, oppsprekning og andre forhold. Stoppkriterier oppgis av byggherren som overtrykk ved avslutning av injeksjon, eller som innpumpet mengde injeksjonsmiddel. Hullet ansees som ferdig injisert når det ikke går inn mer masse ved det foreskrevne trykk. Dersom angitt maksimalmengde injeksjonsmiddel per injeksjonshull er pumpet inn uten at spesifisert mottrykk er nådd, skal innpumpingen stoppes og byggherren varsles. Dersom det under injeksjonen kommer injeksjonsmiddel ut av andre hull, skal det settes pakkere i disse hullene. Den videre injeksjonen skal foretas vekselvis eller samtidig for disse hullene. Pumpene skal være utstyrt med manometer som viser trykket. Slanger, rør, koblinger og pakkere skal tilpasses maksimalt tillatt trykk og ha stor Akkumulert Hovedprosess 3 :

33 D Hovedprosess 3: Tunneler nok indre diameter til å opprettholde foreskrevet trykk og strømningshastighet (fløde), og ellers hindre at injeksjonsmassen separerer. Dette skal dokumenteres ved gjennomkjøring, med utstyr ved injeksjonspunkter som kontinuerlig registrerer trykk og fløde. Pumpene skal kunne pumpe suspensjoner med en kornstørrelse opptil 5 mm. Det skal benyttes høyhastighets kolloideblander (minst 1500 rpm) med lagertank og om-rører ved blanding av sementsuspensjoner. Videre skal benyttes dobbeltvirkende hydraulisk stempel/plungerpumpe med fullt justerbar kapasitet minst 80 liter/min ved 25 bar og 20 liter/min ved 100 bar. e) Det skal minimum utføres kontroll og rapportering av injeksjonsarbeidene og massene iht. NS-EN 12715, kapittel og kapittel Opp- og nedrigging for injeksjon Omfatter opp- og nedrigging av nødvendig utstyr for injeksjon inkludert alle kostnader for heft og 60 minutter herdetid før boring av kontrollhull eller salveboring. Avregnes etter antall ganger opprigging ved stuff (per injeksjonsomgang). Enhet: stk Gjelder alle arbeider med injeksjonsskjerm: Landkarene skal forankres med spennstag. For å beskytte stagene mot korrosjon relatert til strømmende grunnvann skal det injiseres en tetningsskjerm rundt hele staggruppen. Injeksjonsskjermen er vist i plan og snitt på tegning K210 og K Primærhull bores i en avstand på om lag 6m langs skjermen. Hullene spyles, vanntapsmåles og injiseres. Vanntapsmåling utføres med pakkerplassering i dybdene 0, 5 10 og 15 m eller til vanntapet er mindre enn 3 Lugeon. Injeksjon starter med pakkerplassering i 15m dybde og fortsetter i dybde 10, 5 og 0m. 2. Sekundærhull bores på begge sider av primærhullene der vanntapet er over 3 Lugeon. Hullene spyles, vanntapsmåles og injiseres som for primærhullene. 3. Tertiærhull bores på begge sider av sekundærhullene der injeksjonsmengden i sekundærhullene er over 20 kg per meter borehull. Hullene spyles og injiseres. 4. Kvartærhull bores på begge sider av sekundærhullene der injeksjonsmengden er over 20 kg/m. Hullene spyles og injiseres. Maks pumpetrykk 15bar, 3 pumpelinjer stk 100 Akkumulert Hovedprosess 3 :

34 D Hovedprosess 3: Tunneler Pakkerplassering c) Omfatter levering av pakkere og plassering av pakkere i borhull. Pakkere plasseres 1-5 m inn i borhull. Mengden måles som utført antall pakkerplasseringer. Enhet: stk Hulldiameter Ø64mm, maks pumpetrykk 15bar. Pakkerplassering 0-5m Pakkerplassering 5-10m Pakkerplassering 10-15m Injeksjonsmiddel Omfatter levering av injeksjonsmidler, inkludert tilsetningsstoffer og eventuelle tilsetningsmaterialer. Mengden måles som medgått masse injeksjonsmiddel uten vanntilsetning. Enhet: kg stk Injeksjonsmiddel - standard injeksjonssement Injeksjonsmengde: 10kg/m2 skjerm, etter erfaringer fra dypinjeksjon på dammer med høyde mindre en 30m, der vanntapet i borehullene skal være mindre enn 3 Lugeon for at berget skal anses å være tett. kg Injeksjonsmiddel - spesialsement Type tilsetningsstoff: Stabiliserende kg Injeksjonsarbeid c) Omfatter tidsavhengig arbeid med injeksjon. Heft og herdetid er medtatt i prosess Tidspunkt for start og stopp av pumper og tidspunkt for start av ny boring, skal framgå av injeksjonsrapporten. Mengden måles som effektiv injeksjonstid, regnet som den tiden det går fra pumping starter til pumping avsluttes, avrundet til nærmeste hele kvarter. Hvis injeksjonen utføres med redusert kapasitet i forhold til gitte krav, skal mengden reduseres tilsvarende. Avbrudd som skyldes reparasjoner, venting på sement, e.l. skal trekkes ut av regnskapet. Enhet: time Stoppkriterium: 600kg sement per pakkerplassering time 200 Sum Hovedprosess 3, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

35 D1-4.1 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 4 Grøfter, kummer og rør 42 LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme Akkumulert Hovedprosess 4 :

36 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør c) kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Akkumulert Hovedprosess 4 :

37 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.9 RØRGRØFT I LØSMASSE Basert på foretatte grunnundersøkelser i området, forventes det at grunnforholdene består av brun siltig leire med varierende organisk innhold, og dybder mellom 5 m og 10 m over grunnfjell. Forurensninger er stedvis mulig. Det gjøres oppmerksom på at grunnvannsnivå ikke er målt i forbindelse med grunnundersøkelsene. Det vises til grøftesnitt på tegning H041. Entreprenør skaffer fyllplass for overskuddsmasser selv. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Uavstivede grøfter Dybde inntil 2,0 m Hovedledningsgrøfter Bunnbredde 1,3 m m Stikkledningsgrøfter Bunnbredde 0,6 m. m 20 Akkumulert Hovedprosess 4 :

38 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Avstivede grøfter Avstiving i VA-grøfter anses som en midlertidig konstruksjon. Om det benyttes grøftekasser eller spunt med avstiving er opp til entreprenøren, og entreprenøren skal selv stå for dimensjonering av sikring av grøftene Hovedledningsgrøfter Bunnbredde 1,3 m Dybde inntil 2,5 m m Dybde inntil 3,0 m m Dybde inntil 3,5 m m Dybde inntil 4,0 m m Stikkledningsgrøfter Bunnbredde 1,0 m Dybde inntil 2,5 m m Dybde inntil 3,5 m m 10 Akkumulert Hovedprosess 4 :

39 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 43 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter Akkumulert Hovedprosess 4 :

40 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Gjelder VA rørledninger som skal legges i grøft. Se plantegning H001. VA rørledninger som skal monteres på bru er beskrevet i egne prosesser OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. b) - Materiale rør: PVC - Ringstivhetsklasse: SN8 - Integrert, fastsittende tetningsring, type "Power-lock" - Svart farge Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark, eller tredjepartssertifisert til samme kvalitetsnivå. e) Alle overvannsledninger skal spyles Diameter 250 mm m Diameter 110 mm Gjelder stikkledninger m 40 Akkumulert Hovedprosess 4 :

41 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 43.3 SPILLVANNSLEDNING (AVLØP) b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. b) - Materiale rør: PVC - Ringstivhetsklasse: SN8 - Merking med "snøkrystall" - Integrert, fastsittende tetningsring, type "Power-lock" - Rødbrun farge Rør og rørdeler skal oppfylle de tekniske bestemmelsene i NS-EN 1401 og INSTA Dette skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark, eller tredjepartssertifisert til samme kvalitetsnivå. e) Alle overvannsledninger skal spyles Diameter 150 mm m Diameter 200 mm m Diameter 300 mm m Diameter 110 mm Gjelder stikkledninger m VANNLEDNING Øvrig Alle vannledninger skal desinfiseres ihht Sarpsborg kommunes prosedyrer. Akkumulert Hovedprosess 4 :

42 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Vannledninger av PE - Materiale rør: PE100 SDR11 - Svart farge, merking med blå stripe - Alle rørdeler (el-muffer mm) skal være SDR11 - Rørene skjøtes ved mekaniske koblinger eller el-muffer (valgfritt). Sveising skal kun utføres av godkjent sveiser med sveisesertifikat og godkjent utstyr. Det skal benyttes PE100 trykkrør SDR11 ihht NS-EN Maks driftstrykk er 12,5 bar. Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå Dimensjon 32 mm Gjelder stikkledninger m Dimensjon 225 mm m Dimensjon 250 mm m 95 Akkumulert Hovedprosess 4 :

43 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Vannledninger av PE - preisolert b) - Materiale medierør: PE100 SDR11, preisolert, med min 2 stk varmekabler i trekkerør og utvendig PE-kappe/mantel. Utv. diameter 355 mm, type Isovarm el. tilsv. Varmekabel skal være selvregulerende, med effekt 8-10 W/m og ligge i underkant rør kl 5 og kl 7. - Svart farge, merking med blå stripe - Alle rørdeler (bend, el-muffer mm) skal være SDR11 - Rørene skjøtes ved speilsveising eller el-muffer (valgfritt). Sveising skal kun utføres av godkjent sveiser med sveisesertifikat og godkjent utstyr. Det skal benyttes PE100 trykkrør SDR11 ihht NS-EN Maks driftstrykk er 12,5 bar. Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. c) Det skal monteres krympestrømpe for beskyttelse av isolasjon i endeavslutninger. Varmekabel skal monteres slik det ikke oppstår skade på kabel eller isolasjon som følge av lengdevariasjon i medierøret pga temperaturendringer Dimensjon 250 mm m Vannledninger av PVC b) - Materiale rør: PVC-U SDR21 Det skal benyttes PVC trykkrør SDR21 ihht NS-EN Maks driftstrykk er 10 bar. Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå Dimensjon 160 mm m Vannledninger av duktilt støpejern b) Duktilt støpejern K9, med innvendig sementmørtelforing, og utvendig alu-sink belegg og epoxylakk Dimensjon 150 mm m Dimensjon 250 mm m 6 Akkumulert Hovedprosess 4 :

44 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 43.9 TILKNYTNINGER OG FRAKOBLINGER Gjelder tilknytning til og frakobling fra eksist. ledninger, samt stikkledningstilknytninger. For hovedledninger gjelder prosessene samtlige ledninger av angitt type i hvert angitte kumpunkt. Se plantegning H001 og kumskisser H050. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Tilknytninger Omfatter rørdeler for sammenkobling, samt utgraving og omfylling utover nødvendig omfang for grøft Vannledninger Ved K1 RS Ved K4 RS Ved K5 RS Avløpsledninger Ved K1 RS Ved K4 RS Ved K5 RS Frakoblinger Omfatter kapping av eksist rør, rørdeler for sammenkobling, samt utgraving og omfylling utover nødvendig omfang for grøft Vannledninger Omfatter også vannlensing ved kapping av eksist rør Ved K1 RS Ved K4 RS Ved K5 RS Avløpsledninger Akkumulert Hovedprosess 4 :

45 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Ved K1 RS Ved K2 RS Ved K5 RS Tilknytning av stikkledninger Omfatter komplett tilknytning av 3 nye stikkledninger (32 PE VL, 110 PVC SP, 110 PVC OV) til nye hovedledninger for VA. Spillvann og overvann skal avsluttes 1 meter innenfor tomtegrense, med Ø200 spyle/inspeksjonskum på stikkledningen. Følgende materiell og arbeider inngår: - Utgraving og omfylling utover nødvendig omfang for grøft - Tilknytning av VL med anboringsklammer med albue og kikkran, samt stoppekran med forlenget spindel (gategutt) avsluttes 1 meter innenfor tomtegrense. - Tilknytning av SP med grenrør - Tilknytning av OV med grenrør - Sammenkobling av nye og eksist. stikkledninger. Evt. ubrukt stikkledning for OV terses Mengden måles som antall stk. stk 3 44 KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 4 :

46 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 44.1 KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. c) For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Gjelder kabelgrøfter for 1 stk Ø110 trekkerør av PE, på strekninger mellom brukar og veibane på både Opsund- og Hafslundøysiden. Se plantegning H001. Dybde inntil 1,0 m Bunnbredde 0,4 m Utvidelse for trekkekummer skal være inkludert. Det vises for øvrig til grøftesnitt på tegning H041. Entreprenør skaffer fyllplass for overskuddsmasser selv. c) Utføres ihht REN blad m 185 Akkumulert Hovedprosess 4 :

47 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 44.3 TREKKERØR b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder trekkerør lagt i grøft, på strekninger mellom brukar og veibane på både Opsund- og Hafslundøysiden. Se plantegning H001. Trekkerør som skal monteres på bru er beskrevet i egne prosesser Trekkerør Ø 110 mm b) - Materialkvalitet PE100 SDR11 - Svart farge - Alle rørdeler (bend, el-muffer mm) skal være SDR11 - Rørene skjøtes ved speilsveising eller el-muffer (valgfritt). Sveising skal kun utføres av godkjent sveiser med sveisesertifikat. m KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER b) c) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 4 :

48 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk b) Rektangulær trekkekum i betong, type Basal TK1-900 el. tilsv. Innv. mål ca 700x700x900. Kummen skal ha 1 stk kjøresterkt lokk av støpejern. Hull for å trekkerør skal kjernebores. stk 4 46 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) d) e) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok 018, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Omfatter komplett levering og montering av VA-kummer, inkl - Kumgods - Kumtopp (justeringsringer, ramme og lokk/rist) - Pakninger - Stige - Rørdeler og armatur Støpejernslokk skal ha kommunal logo, lokk og ramme hentes hos Brødrene Dahl på Bjørnstad industrifelt i Sarpsborg. For støpejernslokkene skal det kun prises henting og montering, lokkene er levert av byggherre. c) Utføres ihht typetegning H042 og kumskisser tegn. H050, der typisk utførelse av kummer, samt stykklister for rørdeler og armatur er vist. Akkumulert Hovedprosess 4 :

49 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør e) Vannkummer skal være T-merket SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk stk SPILLVANNSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk SPK1 stk SPK3 stk SPK4 stk AFK5 stk VANNKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk VK1 stk VK2 stk VK4 stk VK5 stk OVERVANNSKUMMER OVK1 stk OVK3 stk OVK4 stk 1 49 KLARGJØRING OG DOKUMENTASJON Prosessene kommer i tillegg til spesiell beskrivelse i prosess 43 punkt e). c) Utføres ihht Sarpsborg kommunes VA-norm RENSING/PLUGGKJØRING AV VANNLEDNINGER Mengden måles som utført lengde. Enhet: m Vannledning i grøft, strekk K1-K4 Dimensjon Ø250 PE SDR11 m 95 Akkumulert Hovedprosess 4 :

50 D Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Vannledning montert på bru Dimensjon Ø250 PE SDR11, preisolert. Prosessen omfatter også grøftestrekninger mellom brukar og veibane på både Opsund- og Hafslundøysiden. Det gjøres oppmerksom på at rørdimensjonen snevres inn til Ø160 PE SDR11 der rørene skal støpes inn i landkar, og ved type 1 brudekkelementer. Dette forekommer totalt 2 ganger per ledningsstrekk fra Opsund til Hafslundøy. m 440 Sum Hovedprosess 4, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

51 D1-5.1 Hovedprosess 5: Vegfundament 5 Vegfundament 51 PLANUM d) Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m STABILISERING AV PLANUM Omfatter stabilisering av planum med kalk, sement eller lignende. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JORD c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m Planum på jordfylling 1) Gjelder vegarealer som berøres av grøftearbeider for VA og kabeltrekkerør. m Avretting mv. under isolasjonsplater på jord Omfatter avretting, justering og komprimering under isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS), prosess c) For å oppnå tilstrekkelig jevnhet tillates at det benyttes avretting med masser med øvre siktstørrelse maks 22,4 mm. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier og maks 20 mm avvik målt på 3 m rettholdt. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 m Akkumulert Hovedprosess 5 :

52 D Hovedprosess 5: Vegfundament 51.6 UTKILINGER c) Omfatter utgraving, opplasting, transport, utlegging og komprimering av materialer til utkilinger ved overgang fra jord til berg. Omfatter også levering. Fjerning av skjæringsmasser er medregnet i hovedprosess 2. Krav til utførelse som for jordfylling forøvrig med tilsvarende masser. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder ekstra utgraving av masser i eksisterende vegoverbygning langs VA-grøfter, slik at det dannes en skråning 1:2 som nye overbygningsmasser skal fylles mot (utkiling). Se detalj på tegn. H041. Dybde inntil 90 cm regnet fra traubunn. Prosessen kommer i tillegg til arbeider som er dekket av prosesser for VA-grøfter. m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2. Akkumulert Hovedprosess 5 :

53 D Hovedprosess 5: Vegfundament Fiberduk bruksklasse 3 b) For grøntarealene; fiberdukenkillelag skal ligge mellom fyllmaterial og nytt vegetasjonslag. Den skal tåle 10% strekk. Det skal legges vekt på lang levetid. Legges også mellom betongramper og vekstjord. Grøntarealer VA Fiberduk bruksklasse 4 Ramper 52.3 FROSTSIKRINGSLAG d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m m Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) c) d) Omfatter levering og legging av frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS). Avretting, justering og komprimering under isolasjonsplatene er medtatt i prosess eller Det skal benyttes plater med korttids trykkfasthet minst 500 kn/m2, i tunnel er kravet 700 kn/m2. Platetykkelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal legges full isolasjonstykkelse i ett lag. Platene skal legges med sprekker maks 5 mm på rette strekninger og maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene skal man unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Det skal settes inn tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Overliggende gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess eller Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Tykkelse 100mm. Under betongramper. m 3 60 Akkumulert Hovedprosess 5 :

54 D Hovedprosess 5: Vegfundament 53 FORSTERKNINGSLAG b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). c) Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det i nedre forsterkningslag materiale med Los Angeles-verdi maksimalt 40 (kategori LA40), Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 5 :

55 D Hovedprosess 5: Vegfundament 53.2 FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Det må vurderes behov for utskiftning av massene under rampene med tilkjørt forsterkningslag på Opsundsiden (se tegning F101 og K190). På Hafslundsøysiden må terrenget bygges opp (se prosess 81.62) og forsterkningslag bygges opp under rampen (se tegning F101 og K200). Ved reetablering av vei over VA-grøft, legges overbygning vist på tegning H041 til grunn. Komprimeres med min 5 overfarter med med vibrovals på maks 1,5tonn. Rampe Hafslundsøysiden Rampe Opsundsiden Reetablering av vei over VA-grøft m Akkumulert Hovedprosess 5 :

56 D Hovedprosess 5: Vegfundament 54 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur ) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved Akkumulert Hovedprosess 5 :

57 D Hovedprosess 5: Vegfundament d) prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) e) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt , se også figur Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i håndbok 018, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Bærelag av knuste steinmaterialer Fk tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust berg type Fk. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 5 :

58 D Hovedprosess 5: Vegfundament Øvre bærelag b) sortering Fk 0-22mm. Tykkelse 50mm. Ramper VA Nedre bærelag b) Sortering Fk 22-63mm.Tykkelse 150mm. Ramper VA m 3 50 m Sum Hovedprosess 5, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

59 D1-6.1 Hovedprosess 6: Vegdekke 6 Vegdekke 63 RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess c) Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Riving av asfaltdekke Gjelder vegarealer som berøres av grøftearbeider for VA og kabeltrekkerør. c) Tykkelse inntil 15 cm m Skjæring av faste dekker c) Omfatter skjæring av faste dekker. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 6 :

60 D Hovedprosess 6: Vegdekke Skjæring av asfaltdekke Gjelder vegarealer som berøres av grøftearbeider for VA og kabeltrekkerør. c) Tykkelse inntil 15 cm m FRESING AV FASTE DEKKER c) Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Fresing av asfaltdekke Gjelder fresing av eksist slitelag i forbindelse med utspleising mellom ny og eksist. vegoverbygning. c) Tykkelse inntil 5 cm. m 2 55 Akkumulert Hovedprosess 6 :

61 D Hovedprosess 6: Vegdekke 65 ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Hovedprosess 6 :

62 D Hovedprosess 6: Vegdekke Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok 018 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. Akkumulert Hovedprosess 6 :

63 D Hovedprosess 6: Vegdekke 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. d) e) Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok 018 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR2505. Akkumulert Hovedprosess 6 :

64 D Hovedprosess 6: Vegdekke 65.1 ASFALTDEKKE BINDLAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) Kjørevei b) Agb11 Tykkelse: 35 mm m Gangvei/fortau b) Agb8 Tykkelse: 35 mm m ASFALTDEKKE SLITELAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Kjørevei b) Agb11 Tykkelse: 45 mm m Akkumulert Hovedprosess 6 :

65 D Hovedprosess 6: Vegdekke Gangvei/fortau b) Agb8 Tykkelse: 30 mm m KLEBING AV ASFALTDEKKE c) Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Klebemiddelet skal være jevnt påført. Forbruket skal tilpasses slik at det oppnås god heft mellom lagene, minimum 0,3 l/m2 bitumen emulsjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Påkobling av ramper til eksisterende vei Veiarbeider berørt av grøftearbeider 2 8 m 2 10 Sum Hovedprosess 6, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

66 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 7 Vegutstyr og miljøtiltak 74 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Aktuelle områder er: - Ramper på begge sider - Grøntarealer på begge sider - Over VA-grøft, strekk VP2-K4. - Over VA- og kabelgrøfter på strekninger mellom brukar og veibane på både Opsund- og Hafslundøysiden JUSTERING AV JORDSKRÅNINGER OG LØSING AV JORD Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD b) c) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 7 :

67 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord b) c) d) Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Det skal legges til grunn at massene er overskuddsmasser fra andre deler av anleggsområdet. m Innkjøpt vekstjord/anleggsjord b) Omfatter levering, deklarering, analyse, blanding, utlegging og finplanering av vekstjord/anleggsjord. Jorddybde skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Eventuelt tettelag over steinfylling er medtatt i prosess Det skal leveres oppdaterte fullstendige analyser av den tilbudte jorda i god tid før bestilling av jord. Mineraljord skal virke som basisjordblanding for innblanding av organisk materiale for to typer anleggsjord, hhv. moldholdig vekstjord, vekstjord/ anleggsjord og moldfattig vekstjord/anleggsjord. Det skal minimum nyttes 50 vekt % naturlige løsmasser i jordblandingene av den mineralske delen. Basisjordblandingen i henhold til siktekurven skal være siltig sand, lettleire eller sandig lettleire, se Figur 74.2 og Jordblandingene skal ikke inneholde spiredyktig ugrasfrø eller rotdeler av ugras. Alle kompostmaterialer som nyttes må ha lavere C/N-forhold enn 30. Torv kan benyttes i moldholdig anleggsjord dersom det viser seg vanskelig å tilfredsstille kravene til organisk innhold og kjemiske egenskaper bare med innblanding av kompostprodukter. Jorda skal være homogent blandet Anleggsjorda skal deklareres som anleggsjord i henhold til Norsk Standard 2890 i henhold til tillegg B tabell B3 inklusive valgfrie deklarasjoner. Jorda skal tilfredsstille kravene vist i figur I tillegg skal total organisk karbon (TOC) i jord bestemmes. Akkumulert Hovedprosess 7 :

68 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Analysene skal omfatte: ph og Al -løselige næringsstoffer (P, K, Mg, Ca og N. Mineralsk N (Nitrat-N og ammonium-n) (i 2 M KCl) Syreløselig kalium (KHNO3) Kjeldahl N Glødetap Kornfordeling med siktekurve Ved ph 7 eller høyere deklareres også: Mangan (Mn) ( i magnesiumnitrat) Bor (B) ( i kokende vann) Jern (Fe) ( i ammoniumacetat+eddiksyre) Kobber (Cu) ( i EDTA+ammoniumklorid) Molybden (Mo) (i oksalsyre+ammmoniumoksalat) Sink (Zn) (i saltsyre) og titrerbar alkalinitet. Ved innblanding av organisk materiale i anleggsjorda skal det brukes materialer som minst tilfredsstiller kvalitetsklasse II i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, og de kjemiske egenskapene til råvarene skal kunne dokumenteres i samsvar med Mattilsynets veiledning til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Figur 74.1 Krav til egenskaper til mineraljord, moldfattig anleggsjord og moldholdig anleggsjord Akkumulert Hovedprosess 7 :

69 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Figur 74.2 Anbefalt kornfordeling til mineraljord c) d) Figur 74.3 Teksturtrekant med anbefalt tekstur for anleggsjord markert med skravert felt. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 b) Blandingsforhold avklares etter analyse av tilgengelig jord. Akkumulert Hovedprosess 7 :

70 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak c) Avrettet område skal kunne klippes maskinelt. 1) Hafsøysiden, topp av haug, gresplen. Lagtykkelse: 15cm. Innhold av organisk materiale: 70%mold, 30%sand. Nedbørsmengde etter normalen for Sarpsborgregionen. 2) Mager jord. Lagtykkelse: 30cm. Innhold av organisk materiale: Blanding av sand, torv og matjord. Nedbørsmengde etter normalen for Sarpsborgregionen. 3) Vekstjord for trær. 0,5m3 per tre, øvre 15cm fylles med vekstjord for plen. Se planteplan for lokalisering. Lagtykkelse: 100cm. Areal, type 1 Areal, type 2 Areal type ETABLERING AV GRASDEKKE c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m m Såing av grasareal c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Grasplen, sådd (ikke sprøytesådd). Logs`s frøblanding for bruksplan eller tilsvarende. Se anbefaling på pakken for frømengde per areal. Må utføres når vær og temperaturforhold tilater det. m Akkumulert Hovedprosess 7 :

71 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Såing av grasplen c) Omfatter tilsåing av arealer for grasplen, inklusiv fjerning av synlig stein i overflaten. Grasarealene skal sås, rakes og valses. Etter siste valsing skal det være god kontakt mellom frø og jord. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Kvalitet av herkomstareal: avklipp hentes på tilsvarende sted som etableringsareal (i orhold til sol, fuktighet, arter, rik på ulike arter. Avklippet skal hentes fra kommunal areal. Mengde avklipp: avklipp fra et areal som er 1,5 ganger større en arealet som skal etableres.opplagsmengde 300g avklipp/m2 Tidspunkt for gresslått: 25% av avklipp slutten av juni 50% av avklipp begynnelse av juli 25% av avklipp slutten av juli Tidspunkt: avklipp "høstes" tidlig om morgen eller på en dag med fuktig vær, direkte transport av avklipp fra herkomstareal til etableringsareal Arbeidsmetode: avklipp skal slås, samles og transporteres mest mulig skånsom med vanlige maskiner og med samme fremgangsmåte som i vanlig landbruk For vending av avklipp skal det ikke brukes raskgående maskiner. m Akkumulert Hovedprosess 7 :

72 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 74.6 PLANTEARBEIDER b) c) Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, utgraving av plantehull, samt levering og utlegging av vekstjord. Med vekstjord menes jord fra linja etter prosess 74.41, eller med egnet kvalitet til bruk ved planting. Omfatter også levering og tilbakefylling av vekstjord i plantehullet, inkludert fjerning av overskuddsmasser. Omfatter også vanning, gjødsling og ugrasbekjempelse i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Ev. bekjempelse av uønskede arter utover dette er medtatt i prosess Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess Entreprenøren skal ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. Barrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. Der hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres klorfri gjødsel med 5 kg N per 1000 m2. Det skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og vanning av plantene. Buntede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. Det skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Planting av trær b) c) Det skal benyttes jord i henhold til prosess Jorddybde og utforming av plantehull skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Trærne skal plantes slik at rothalsen er over jordoverflaten. Det må før planting komprimeres under rotklumpen slik at treet ikke synker etter planting, alltid med minimum 30 cm større diameter enn utstrekning på røttene. Jorden i bunnen og sidene skal være godt vanngjennomtrengelig. Når plantehullet er tilbakefylt til ca mm under terreng vannes grundig før videre oppfylling. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Se planteplan (tegning O101) for lokalisering og planteavstand. Alle planter skal ha norsk herkomst Quercus robur - sommereik; so=18-20 stk Quercus robur - sommereik; so= 6-8 stk Pinus sylvestris- vanlig furu; so=20-25 stk Pinus sylvestris - vanlig furu; th stk 3 Akkumulert Hovedprosess 7 :

73 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Betula pendula - hengebjørk; so=6-8 stk Corylus avelana - Hassel stk Corylus avelana - Hassel 3-5gr stk Oppstøtting og beskyttelse c) Omfatter beskyttelse av nyplantede arealer, inkl. oppstøtting og beskyttelse av busker og trær samt fjerning av beskyttelsesmarkeringen. Omfatter også bardunering av trær. Beskyttelsesmarkering skal være tilstrekkelig solid til å vare den tid det er behov for den, og skal fjernes ved reklamasjonstidens utløp hvis annet ikke er angitt. Hvis trær skal støttes med stokker, skal disse rammes slik at hovedrøtter ikke skades. Bardunering gjøres synlig og utføres slik at barken ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Oppstøtting og beskyttelse av trær Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stokk per tre 1 stokk per tre, 1,8m over bakken. Tre støttet til stokk med bånd stokker per tre 3 stokker per tre, 1,8m over bakken. Tre støttet til stokkene med bånd Utlegging av dekkmateriale, vanning og gjødsling stk 11 stk Vanning c) Omfatter nødvendig vanning før overtakelse. Vanning i reklamasjonstiden er medtatt i prosess Det er entreprenørens ansvar å skaffe vann. Vanning skal utføres slik at vesentlig veksthemming eller død på grunn av vannmangel av plantene hindres. Det skal vannes grundig ved hver vanning, dvs. minst 30 mm. Vanningen skal utføres på en slik måte at vannet ikke renner vekk, men kommer plantene til gode. Eventuell vanning skal avtales og godkjennes av byggherren før utførelse. Byggherren kan pålegge vanning uavhengig av entreprenørens plan. Mengden måles som vannet areal (per gang). Enhet: m2 Gjelder bruksplen. m Akkumulert Hovedprosess 7 :

74 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Gjødsling b) Omfatter levering og tilføring av gjødsel før overtakelse. Gjødsling i reklamasjonstiden er medtatt i prosess Det skal benyttes klorfri gjødsel. Mengden måles som gjødslet areal (per gang). Enhet: m2 Gjelder bruksplen. m VEDLIKEHOLD I 3 år c) Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av vedlikehold og skjøtsel av plantefelt og enkeltplanter i 3 år. For disse arbeidene overføres avtalen til Vegforvaltning/Drift. Skjøtsel skal omfatte materialer og arbeider i forbindelse med klipping, rydding, ugrasbekjempelse, gjødsling, ettersåing, beskjæring og vanning av gressarealer, trær, busker og stauder samt nødvendig utskifting av planter i henhold til de gitte krav. Det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidene. Denne skal inneholde opplysninger om gjødselmengder, ugrasbekjempelse, vanning av trær og busker, rydding, beskjæring m.v. samt tidspunkt for utførelse av de enkelte arbeidsoperasjoner. Planen skal forelegges byggherren. Rapportering til byggherren skal skje hver 1. juni og 1. oktober for vedlikehold / skjøtsel. Busker og trær skal til enhver tid være friske og i god vekst. Ugras skal aldri virke hemmende på kulturplantenes utvikling. Døde og svake planter skal erstattes fortløpende med planter av samme art, kultivar og herkomst som plantene de erstatter. Plantene skal ved planting ha samme størrelse og forgrening som de utgåtte plantene ville hatt ved en normal utvikling. Skjøtsel skal utføres i henhold til den godkjente plan. Gressarealene skal til enhver tid være i god vekst og utvikling. Ved periodens utløp skal grasarealene være nyklipte og dekke minst 80 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. Ferdig dyrket gras skal dekke minst 95 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. For masseplanter aksepteres 10 % utgang jevnt fordelt på feltet. For busker og trær erstattes plante for plante. Ved periodens utløp skal busker og trær være i et utviklingsstadium som er normalt for arten. Beplantningsarealene skal være fri for rotugras og holdes reine for frøugras. Kostnad angis som rund sum. Utbetales med 1/3 per år. Enhet: RS Gressarealer c) Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av overgjødsling, klipping, ugressbekjempelse og ettersåing av gressarealer. Gressarealer skal overgjødsles årlig. Gressplen skal klippes så ofte at gresset aldri er mer enn 150 mm langt. Gressbakke tilsvarende 300 mm. Klipping av arealer tilsådde med gress og blomstrende arter skal skje slik at den ikke hindrer blomstring, frøsetting og frøspredning. Ugresset skal bekjempes slik at det aldri dekker mer enn 30% av overflaten i gressbakke og 15% i gressplen. Ved utgang i gressplen på min. 0,5 m2 og i gressbakke på 2 m2 skal det ettersås så snart de klimatiske forholdene er egnet for dette. Mengden måles som prosjektert areal. Utbetaling etter avtalt plan. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 7 :

75 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Bruksplen Gjelder bruksplen (se tegning O101), jevnlig klipping. Lokalisering: på østsiden øvre platå Driftssesong: Vår, sommer, høst Bruksformål: Park Løvhåndtering: Knuses på stedet Andre krav: Nei Engarealer Gjelder øvrige arealer (eng). Lokalisering: Hele anlegget, delvis i pratt skrånning Driftssesong: sommer, høst Type grasbakke/bruksformål: Valgfri Innstilt slåttehøyde: 80mm Behandling av avklipp: Alt bort m Trær Graset skal slås to ganger i vekstsesongen. Første slått bør skje ved avslutningen av engfloraens blomstring. Avklipp skla ikke hemme grasets tilvekst vesentlig. Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av overgjødsling, vanning, beskjæring, sårbehandling, sopp- og skadedyr-bekjempelse og ettersyn med oppstøtting, oppbinding og beskyttelse. m c) Trærne skal overgjødsles årlig. Vanning skal skje i tørkeperioden og etter behov. Trærne skal beskjæres en gang i 2. år etter overtakelse. Korrigering av mekaniske skader skal foretas ved behov. Sopp- og skadedyr skal bekjempes hvis det kan redusere treets trivsel og tilvekst eller ser skjemmende ut. Oppstøtting, oppbinding og trebeskyttelse skal etterses og istandsettes ved behov. Oppbindingen skal løsnes i takt med trærnes tykkelsesvekst. Midlertidig oppstøtting, oppbinding og trebeskyttelse fjernes 3. år, dersom annet ikke avtales med byggherren. Mengden måles som antall trær. Utbetales med 1/3 per år. Enhet: stk stk KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER 75.1 KANTSTEIN Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 7 :

76 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Kantstein av betong b) d) Omfatter levering, setting, spikring eller liming av kantstein av betong, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse, bakstøp der dette er aktuelt og fjerning av overskuddsmasse. Krav til steintype dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Gjelder reetablering av eksist kantsteinslinjer Vishøyde 13 cm c) Utføres ihht detalj på tegning H041 m SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING 77.1 OPPSETTING AV SKILT b) c) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Plassering i samråd med bygherre. Alle skilt skal være av liten skiltstørrelse Fundament for skiltstolper, portaler og søyler Stolper Omfatter levering og arbeider med fundamentering for skilt. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk stk 6 b) Omfatter levering og montering av stolper. Det anvendes varmforsinket stålrør med godstykkelse 2,90 mm, hvis ikke annet er angitt. Mengden måles som prosjektert antall stolper. Enhet: stk stk Skilt inkludert fester Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Akkumulert Hovedprosess 7 :

77 D Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Gang og sykkelvei stk Aksellastgrense Aksellastgrense skal settes lik 6t. stk 3 Sum Hovedprosess 7, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

78 D Bruer og kaier 81 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. c) Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres.

79 D GRAVEARBEIDER OVER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. c) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur).

80 D For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ Opsund Hafslundsøy Graving av sprengt stein i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av sprengt stein. Forøvrig som prosess Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Enhet: m³ Opsund Hafslundsøy m m 3 765

81 D RENSK OVER VANN c) Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann c) Omfatter finrensk av sprengt bergoverflate, inklusiv grovrensk. Berget skal renskes for alt løst materiale ved hjelp av f.eks. luft- eller vannspyling. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess Enhet: m² Gjelder område under langkarene, se tegningene K210 og K110. Opsund Kilrensk av finrensket bergoverflate, byggegrop over vann 190 Omfatter kilrensk av finrensket bergoverflate for å fjerne bomt eller oppsprukket berg inntil midlere dybde 0,3 m. Kilrensken utføres først etter avtale med byggherren. Finrensk avregnes etter prosess m c) Dersom midlere renskedybde overstiger 0,3 m skal byggherren varsles for vurdering av forholdene og avtale om eventuell videre rensking. De arealer som er avtalt kilrensket skal renskes for alt løst og bomt berg i den grad det er mulig. Belegg på berget skal fjernes ved spyling med vann. Mengden måles som utført kilrensket areal med midlere dybde inntil 0,3 m. På områder hvor midlere dybde overstiger 0,3 m, regnes arealet to ganger. Enhet: m² Gjelder område under landkarene, se tegningene K210 og K110. Opsund 190 m 2 190

82 D GRAVEARBEIDER UNDER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker under vann. Gravearbeider regnes som utført under vann når gravestedet ligger i eller under vannspeilet og det ikke er forutsatt tørrlagt. Omfatter rigg for graving, graving (grabbing, mudring, suging, pumping etc. ), med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn byggegrop, samt ev. nødvendig vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. c) d) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Som prosess Tillatt avvik for fundamentsåle er ±0,2 m for vanndybder inntil 8 m, og ±0,3 m for vanndybder over 8 m dersom ikke annet framgår av den spesielle beskrivelsen. M.h.t. øvrige toleranser og/eller tilførte avrettingslag, vises det til den spesielle beskrivelsen. Den oppgitte enhetsprisen skal gjelde for arbeider utført til den angitte dybde ±1 m ved dybder inntil 10 m, angitt dybde ±10 % av dybden ved dybder over 10 m. Vanndybden måles fra vannspeilet, jf prosess 81. For graving av sprengt stein gjelder enhetsprisen selv om dybden overstiger toleransene ovenfor når dybdeøkningen skyldes utførelsen av sprengningsarbeidet og entreprenøren selv har utført sprengningen. Ved større usikkerhet om dybde bør det i mengdefortegnelser angis egen skala for enhetspriser avhengig av dybde. Også ved større usikkerhet i mengde og/eller lagtykkelse bør det angis egen skala for enhetspriser avhengig av variasjoner i mengde og/eller lagtykkelse. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop til bunnivået eller vannspeilet. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 1,0 m fra utsiden av vegg/såle/fundament. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt, se etterfølgende figur. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater og med avstand fra gravelinjen (sprengningslinjen) til forskalet såle/ fundament som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt direkte mot berg. For byggegrop i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravningen til 1,0 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger uten såle/fundament regnes h>1,0 m, og b2 = 1,0 m

83 D Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Graving av sprengt stein i uavstivet eller avstivet byggegrop under vann Omfatter graving av sprengt stein, inklusiv tilpasning av kontur for byggegrop, med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Enhet: m³ Hafslundsøy 81.4 RENSK OVER VANN c) 100 Omfatter rensk av nærmere angitt type under vann, inkludert fjerning av renskemassen. Rensk regnes utført under vann dersom prosjektert nivå hvor rensk skal utføres, ligger i eller under vannspeilet og byggegropa ikke er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensk skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,4 m utenfor denne. Rensk skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,4 m utenfor fundamentets berøringsflate. Den oppgitte enhetsprisen skal gjelde for arbeider utført på den angitte dybde ±1 m ved dybder inntil 10 m, angitt dybde ±10 % av dybden ved dybder over 10 m. Vanndybden måles fra vannspeilet til dypeste prosjekterte bunn av gravegropa. Enhetsprisen gjelder selv om dybden overstiger toleransene ovenfor når dybdeøkningen skyldes utførelsen av grave- eller sprengningsarbeidet og entreprenøren selv har utført dette arbeidet. Ved større usikkerhet om dybde bør det i mengdefortegnelsen angis egen skala for enhetspriser avhengig av dybde. Enhet: m² m Finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop under vann a-c) Som prosess Som prosess Enhet: m² Gjelder område under langkarene, se tegningene K211 og K130. Hafslundsøy 340 m 2 340

84 D Kilrensk av finrensket bergoverflate, byggegrop under vann a-c) Som prosess Som prosess Enhet: m² Gjelder område under langkarene, se tegningene K211 og K130. Kote for UK landkar på Hafslundsøysiden er , middelvannstanden i elven ligge rpå kote Hafslundsøy 81.5 TRANSPORT AV MASSER Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ 340 m 2 340

85 D Transport på land Omfatter transport på land. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Mulig bortkjøring av masser. På grunn av tilbakefylling og opparbeidelse av endelig terreng vil lokal mellomlagring være svært fordelaktig. 80% av massene på Opsundsiden kan brukes til tilbakefylling der, resten (230m3) kan kjøres til Hafslundsøysiden. På Hafslundsøysiden trengs det i tillegg til lagrede masser kjørt inn 880m3. Se prosess og Entrepenør må selv skaffe deponi for overskuddsmasser. Det skal i denne prosessen prises at alle masser kjøres bort, men det oppfordres til lokal mellomlagring uten behov for bortkjøring av store mengder masser. Opsund, blanede løsmasser Hafslundsøy, blanede løsmasser Opsund, sprengstein Hafslundsøy, sprengstein 81.6 UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen m b) c) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³

86 D Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Oppfylling av terreng på Hafsøysiden etter tegninger O101 (LARK). Største steinstørrelse 300mm, maks 1/3 finstoff. Oppfylling og plannering avklares med byggherre. Det er regnet med en komprimeringsfaktor på 1,4. Oppbygning av forsterkningslag under rampen er inkludert i prosess (Topplag med plantejod og beplantning er inkludert i prosess og 74.54) Hafslundsøy Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner m b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene

87 D d) avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Tilbakefylling rundt landkar til oprinnelig terrenghøyde (terrenghøyde før byggestart). Det oppfordres til bruk av oprinnelige masser fra lokalt deponi (se prosess 81.51). Massene må tilfredstille kravene satt i den generelle beskrivelsen for å kunne benyttes. Lagtykkelse for innerste meter mot landkar er mm. Velgraderte masser med med steinstørrelse maks 120mm. Dette komprimeres til 98% standard proctor med min 4 overfarter av vibroplate på maks 300kg. Bakenfor dette (1m fra landkaret) tilføres masser i lag på mm og med maksimum steinstørrelse lik 2/3 av lagtykkelsen. Dette komprimeres med min 5 overfarter med med vibrovals på maks 1,5tonn. Masser nærmere enn 2,5m fra konstruksjonen skal være drenerende og ikke telefarlige. Det er brukt en komprimeringsfaktor på 1,4 for massene under. Opsund Hafslundsøy 82 BERG c) Omfatter arbeider med berg, så som sprengning, demolering av blokker, isolasjon av aggressivt berg, boring i berg (og betong) etc. Det er entreprenørens plikt og ansvar å besørge nødvendige tiltak slik at omgivelsene, inkl. permanente eller midlertidige installasjoner, bebyggelse, anlegg etc., ikke påføres skade pga. rystelser, luftsjokk, sprut eller lignende. m

88 D SPRENGNING/DEMOLERING OVER VANN Omfatter arbeider som er nødvendige i forbindelse med løsgjøring/ sprengning av berg eller demolering av blokker i byggegrop for fundamenter, forankringer etc., hvor arbeidene forutsettes utført over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81. Inkluderer bl.a. rigging, eventuell supplerende rensk for å kunne bore og lade, boring inklusiv nødvendig underboring, lading, forsvarlig dekning, sprengning, forsvarlig driftsrensk og arbeidssikring, eventuell vannlensing / vannulempe, demolering av blokker, rydding av utfall etter sprengning/ demolering, etc.. Avdekking av berget for løsmasser (maskinrensk), opplasting/graving av sprengt stein, og rensk av bunn byggegrop, inngår i prosess 81. Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning. Avdekket berg profileres før sprengningsarbeidene påbegynnes. Berghøyder under 1,0 m regnes som 1,0 m. Det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Om ikke annet er angitt, måles volumet som angitt under prosess Enhet: m³ Rigg for sprengning over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å utføre de beskrevne sprengningsarbeidene, og som ikke er tatt med i prosess Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS

89 D Sprengning over vann Omfatter alle arbeider vedrørende selve sprengningsarbeidet, så som ev. supplerende rensk for å kunne bore og lade, boring inklusiv nødvendig underboring, lading, forsvarlig dekning, sprengning, forsvarlig driftsrensk og arbeidssikring, eventuell vannlensing/vannulempe, rydding av utfall etter sprengning etc. Som prosess Enhet: m³ 1) På Opsundsiden må det sprenges opptil 2,8m dybde, form ihht tegning K210 og K110. 2) På Hafslundsøysiden er det spregning optil 1,8m dybde, form ihht tegning K211 og K130. Nederste 40cm ligger under vannspeilet i elven, og er inkludert i prosess Det er beregnet 2 m fra kant av landkar til kant av utsprengt volum. Entrepenøren må vurdere om dette er tilstrekkelig for utstyr og adkomst. Sprengte masser kan benyttes til oppbygning av terreng på Hafslundsøysiden (se prosess 81.51) Opsund Hafslundsøy 82.2 SPRENGNING/DEMOLERING UNDER VANN Som prosess Sprengning regnes som utført under vann når sprengningsvolumet ligger i eller under vannspeilet og arbeidsstedet ikke er forutsatt tørrlagt, kfr. prosess 81. Eventuelle spesielle restriksjoner, f. eks. pga. fisk og andre miljøkrav, er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning. Avdekket berg profileres før sprengningsarbeidene begynnes. Berghøyder under 1,0 m regnes som 1,0 m. Det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Den oppgitte enhetsprisen skal gjelde for arbeider utført på den angitte dybde ±1 m ved dybder inntil 10 m, angitt dybde ±10 % av dybden ved dybder over 10 m. Ved større usikkerhet om dybde bør det i mengdefortegnelsen angis egen skala for enhetspriser avhengig av dybde. For beregning av prosjektert fast volum vises til prosess Enhet: m³ m Rigg for sprenging/demolering under vann Som prosess Omfatter også flytende rigg etc. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS

90 D Sprengning under vann Som prosess 82.12, under vann. Som prosess Enhet: m³ På Hafslundsøysiden er det spregning optil 1,8m dybde ihht tegning K211 og K130. Kote for UK landkar på Hafslundsøysiden er , middelvannstanden i elven ligge rpå kote Det er beregnet 2 m fra kant av landkar til kant av utsprengt volum. Entrepenøren må vurdere om dette er tilstrekkelig for utstyr og adkomst. Hafslundsøy 82.4 HULLBORING OG KJERNEBORING c-e) Omfatter hullboring og kjerneboring, inklusiv tilrigging, oppstilling og nedrigging, boring av hull med eller uten uttak av kjerne i fast berg eller herdnet betong, og etterarbeider med de borede hullene. Hullboring for bolter og spennankere inngår i prosess Mht. borhull diameter, lengde, helning, plassering og toleranser samt bergets eller betongens kvalitet vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som utført lengde av borhull. Enhet: m 100 m Hullboring i berg og betong c-e) Omfatter tilrigging, nedrigging og boring av hull i berg eller betong, inkl. fjerning av utborede masser. Prosessen inkluderer også ev. boring av pilothull. Hullet skal bores med diameter, lengde, helning og toleranser som angitt. Mengden måles som utført lengde av borhull. Enhet: m Rigg og oppstilling for hullboring Rigg for hullboring Omfatter å bringe boreutstyr i operativ stand på anlegget. Således inkluderes det å skaffe utstyr til byggeplassen, bygging av adkomst som ikke er tatt med i hovedprosess 1, ev. stillas, tilrigging og nedrigging av boreutstyr. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Oppstilling for hullboring Omfatter oppstilling, flytting og nøyaktig lokalisering av boremaskiner og utstyr, samt alle kostnader forbundet med målegrunnlag og nøyaktig ansett for boring. Mengden måles som antall borhull. Enhet: stk. Borring direkte fjell Borring med foringsrør i løsmasser stk 100

91 D Boring av hull c-e) Omfatter boring av hull i berg eller betong, ev. boring av pilothull og opprømming av dette, samt fjerning av utborede masser. Hullet bores med diameter, lengde, helning og toleranser som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av borhull. Enhet: m For injeksjonsskjerm, se tegning K210 og K av hullene bores med foringsrør gjennom løsmassene og videre i berg uten foringsrør, resterende 50 hull borres fra dagen. Injeksjonen skal bare utføres i berg. Diameter Ø64mm. Boring av hull i berg fra dagen / via foringsrør: Hullengde 5-15 Hullengde Hullengde m 4 600

92 D Foringsrør i borhull b) Omfatter levering og montering av foringsrør m/pakninger etc., samt injisering av spalt mellom rør og berg med sementlim. For stålkjernepeler vises til prosess Foringsrøret skal være av type og dimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Injeksjonsmassen sammensettes av Portland sement, vann og ev. tilsettingsstoffer. Mengden måles som lengde av foringsrør av hver type og dimensjon. Enhet: m Der det ikke er praktisk å avdekke for hele skjærmen, bores det med foringsrør gjennom løsmassene og videre i berg (uten foringsrør). Injeksjonen skal bare utføres i berg. se prosess Boring i løsmasser med føringsrør til berg. Hulllengde 0-8m. Foringsrør fjernes etter fulført injeksjon. Prosessen inkluderer også inborring av foringsrør i berget, 0,1-0,3m inn. Hulldiameter ODEX 76 el.tilsvarende. Prosessen inkluderer: levering, rig, oppstilling og innborring av foringsrørene. m Vanntapsmåling Omfatter vanntapsmåling i borhull eller kjerneborhull, inklusiv rigging og nødvendig utstyr. For stålkjernepeler vises til prosess Mengden måles som antall målte borhull. Enhet: stk. Pakkerplassering 0-5m Pakkerplassering 5-10m Pakkerplassering 10-15m Kjerneboring i berg og betong c) Omfatter boring m/uttak, pakking, lagring og ev. forsendelse av borkjerne i berg og betong, samt ev. gjenfylling av borhull. Omfatter også levering av det nødvendige antall kjernekasser. Det skal bores med minst mulig forstyrrelse av kjernen. Det føres loggbok over boringen, og kjernene merkes i samsvar med notatene i loggboken, slik at de kan identifiseres entydig. Det vises forøvrig til prosess 31.2 og den spesielle beskrivelsen. Borhull skal normalt gjenstøpes med ekspanderende sementmørtel. Mengden måles som utført lengde av borhull hvorfra kjerne er tatt ut. Enhet: m stk Rigg for kjerneboring Omfatter å bringe kjerneboremaskin m/utstyr i operativ stand på anlegget. Således inkluderes det å skaffe utstyr til byggeplassen, bygging av adkomst som ikke er tatt med i hovedprosess 1, ev. stillas, tilrigging og nedrigging av kjerneboringsutstyr. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS

93 D KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen, dvs. peler, spunt, avstivinger, forankringer/bolter, slissevegger etc. Mht. grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Ev. forgraving inngår i prosess 81 og ev. fjerning av bygningsrester i grunnen inngår i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 13 når ikke annet er angitt. b) Mht. grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ledes av en person med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider. En arbeidsleder med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på stedet og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Dokumentasjon av kompetanse for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Generelt skal konstruksjoner i grunnen (peler, spunt etc. med skjøter, spisser o.l.) utføres og være i samsvar med gjeldende norske standarder og Peleveiledningen 2005, utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening. Ev. uoverensstemmelser avklares i samråd mellom byggherre og entreprenør. Stål i konstruksjoner i grunnen skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet fremgår av gjeldene NS-EN standarder eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Pelerør for stålrørspeler og foringsrør for stålkjernepeler er vanligvis

94 D c) e) ikke bærende element. Denne kvaliteten benyttes når det er angitt i den spesielle beskrivelsen. 2) Denne gruppen kan benyttes ved løsmasse-spisser. Når det gjelder geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser vises det til den spesielle beskrivelsen. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Før arbeider for konstruksjoner i grunnen begynner, skal entreprenøren undersøke om det er ledninger, kabler, kanaler osv. i grunnen hvor arbeidene skal gjennomføres. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Kontrollplan for arbeidene skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til geoteknisk prosjektklasse (NS 3480 eller nyere) som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sveisekontroll for peler utføres i henhold til prosess 85. Kontrollklassene er definert i Tabell 83-2: Betongarbeider utføres og kontrolleres i samsvar med NS 3465 kontrollklasse Utvidet kontroll Dersom behovet for prøving og kontroll øker som følge av forhold som entreprenøren klart har ansvar for, skal den økede prøvingen og kontrollen bekostes av entreprenøren.

95 D FORANKRINGER OG BOLTER I BERG OG JORD FOR KONSTRUKSJONER b-e) Omfatter alle arbeider og kostnader med levering og etablering av komplette og godkjente midlertidige og permanente forankringer i berg og jord, med eller uten forspenning. Omfatter også ev. bolter ved blottlagt berg. Dybler for spunt er omtalt i prosess Nødvendig tetting av jord og berg for å gjennomføre arbeidet på en betryggende måte inngår også i prosessen. Omfatter også utarbeidelse av protokoll for forankringer, samt ev. utarbeidelse av arbeidstegninger og arbeidsbeskrivelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJA) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. Eksempel på slike operasjoner er boring, injeksjon og oppspenning. Alle forankringsarbeider skal utføres etter NS-EN Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS Prøving av injiseringsmasse og gysemasse skal utføres etter NS-EN 445. For permanente stag skal det tas ut prøver av gysemassen som kommer opp igjen av foringsrøret. Stål til permanente forankringer og bolter skal ha kontrollsertifikat 3.1 etter NS-EN Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatene. Spennstål skal tilfredsstille kravene i ISO 6934 Injeksjon av berg og løsmasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN Gysemasse for innstøping i forankringssonen og for korrosjonsbeskyttelse skal tilfredsstille kravene i NS-EN 447 (1996) Type forankring skal, om ikke annet er angitt, velges blant anerkjente systemer som kan dokumenteres å være anvendt til tilsvarende arbeider. Det forutsatte forankringssystemet skal angis i den spesielle beskrivelsen. Forankringen skal detaljeres ut fra retningslinjene i spesielle beskrivelse. Planer, tegninger og detaljert beskrivelse av utførelsen skal forelegges byggherren innen en nærmere avtalt tidsfrist. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal protokoller leveres byggherren fortløpende og senest 2 dager etter at arbeidene er utført. Det skal føres separate protokoller for boring, vanntapsmåling, injisering av forankringssonen, montering og faststøping, samt oppspenning. Det skal også føres protokoll for injisering av fri stanglengde, korrosjonsbeskyttelse og tetting der dette er aktuelt. Mengden måles som antall forankringer av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk Forankringer i berg Omfatter alle arbeider og kostnader med levering og etablering av komplette og godkjente midlertidige og permanente forankringer i berg, med eller uten forspenning, med eller uten foringsrør gjennom løsmasser. Omfatter også utarbeidelse av protokoll for forankringer. Mengden måles som antall forankringer av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk.

96 D Protokoll for forankringer i berg c) Omfatter utarbeidelse av protokoll for forankringer. Protokollen skal inneholde data, mangfoldiggjøres og distribueres som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt skal protokollen minst inneholde de opplysningene som er beskrevet i prosess Protokollen skal videre inneholde tilstrekkelige opplysninger for identifikasjon av arbeidssted, utførelsesmetode, lengder i løsmasser og i berg og nivå på forankring. Protokollen skal dateres og signeres av arbeidslederen og den som fører protokollen. Dersom ikke annet er angitt skal protokollen leveres senest 2 dager etter at det aktuelle arbeidet er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Etablering av borhull for forankringer i berg uten foringsrør c) d) Omfatter alle arbeider og eventuelle materialer fram til ferdig borhull, klargjort for montasje av forankring i henhold til den spesielle beskrivelsen. Ved boring skal entreprenør registrere borsynk, matekraft, dybder ved borkrangel, slepper og tap av spylevann. Data skal registreres i borprotokollen, der også hullnummer angis. Toleranser: ansett ±50 mm, borhullsavvik 2º fra teoretisk akse, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Borhullets diameter skal sikre at staget får en mørteloverdekning på min. 10 mm. Mengden måles som utført lengde borhull. Enhet: m Rigg for boring i berg, uten foringsrør Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av det utstyr som trenges for å bore hull som beskrevet. Videre omfatter prosessen alle kostnader forbundet med etablering av målegrunnlag og nøyaktig plassering av borhull. Omfatter ikke flytting mellom hull. Mengden måles som antall tilrigginger. Enhet: stk. stk 2

97 D Boring og rengjøring av borhull i berg, uten foringsrør Omfatter alle arbeider og eventuelle materialer for å utføre boring og renspyling av borhull for slam og annet løst materialer og ev. plugging av hullet for at fremmedelementer eller løsmasser ikke skal komme inn i hullet. Eventuell ekstra boring utover forankringssonen for å sikre rengjøring av forankringssonen skal inkluderes i enhetsprisen. Mengden måles som utført lengde borhull i berg uten foringsrør. Enhet: m Se tegningene K , K og K119 for Opsundsiden og K , K og K137 for Hafslundsøy for beskrivelse og geometri av forankringskablene. Borehullsdiameteren er antatt ca 190mm. Avhengig av stagfabrikat kan diameteren bli noe større Vanntapsmåling av borhull i berg, uten foringsrør c) Omfatter måling og registrering av vanntap, renspyling av borhull for slam og annet løst materiale før vanntapsmåling, pakkerplassering og rapportering. Vanntapsmåling skal utføres etter følgende retningslinjer: m Dersom det strømmer vann ut av borhullet utføres ikke vanntapsmåling, men det foretas injeksjon direkte dersom ikke byggherren bestemmer noe annet. - Hull uten utstrømmende vann fylles helt opp med vann. Dersom vannspeilet i hullet ikke synker, utføres ikke vanntapsmåling. Ved synkende vannspeil utføres vanntapsmåling med pakkerplassering øverst i borhullet. Trykk og varighet som angitt i den spesielle beskrivelsen. Her angis også nedre grense for vanntap. For borhull med særlig stor vannlekkasje skal det i samråd med byggherren avgjøres om det skal utføres injisering eller dypere boring. For vanntap gjelder følgende: - Borhullet spyles rent umiddelbart før vanntapsmåling. - Det benyttes enkeltpakker. - Manometeret skal ha tilstrekkelig nøyaktighet til at det kan arbeide kontrollert med trykk i området 0,5-5 bar. - Måling av vannmengder skal foregå med utstyr som måler både store og små vannmengder med tilfredsstillende nøyaktighet. - Vanntapet måles i perioder av 5 min. inntil to påfølgende måleperioder har en forskjell på mindre enn 10 %. - Vanntapet skal angis i Lugeon (L). (1 L tilsvarer her 1 liter per minutt per meter borhull ved 10 bar overtrykk). Ved bruk av andre overtrykk regnes vanntapet forenklet å være proporsjonalt med trykket. Mengden måles som utført antall vanntapsmålinger. Enhet: stk. Dersom målingene gir en Leugeon-verdi høyere enn tre, skal borehullene injiseres og rebores. stk 44

98 D Injisering av oppsprukket berg i borhull b) Prosessen omfatter injeksjon der vanntapsmålinger eller registrering av vannlekkasjer viser behov for injeksjon som angitt i den spesielle beskrivelsen. Prosessen omfatter også føring av rapport som viser hullnummer, pakkerplassering, trykk, injeksjonsblandingens sammensetning og inngått mengde i hvert hull, i henhold til NS-EN 12715, punkt Gjenoppboring av det injiserte borhull og fornyet vanntapsmåling avregnes etter prosessene og Entreprenøren skal kunne dokumentere at alt utstyr og materiell som skal brukes til injeksjonsarbeider er tilpasset de aktuelle injeksjonstrykk. Pakkere/kolber sikres mot at de glir eller plutselig skytes ut fra borhull. Pakkere skal ha muligheter for åpning og lukking etter behov. Materialene skal tilfredsstille NS-EN 12715:2000, punkt 6. Injeksjonsmidlene skal behandles i henhold til NS-EN 12715:2000, punkt 8.3. Materialene skal lagres tørt og frostfritt, og ellers i henhold til leverandørens anvisninger. Materialer som er gamle og har ligget ugunstig lagret skal ikke brukes. c) Det skal benyttes standard injeksjonssement som tilfredsstiller kravene til CEM I 42,5 RR i henhold til NS Injeksjonsmassen skal tilsettes (super)plastifiserende stoffer. Andre tilsetningsstoffer skal ikke brukes uten avtale med byggherren. SJA skal bl.a. omfatte bruk av injeksjonspakkere og kolber, inkludert montasje, sikring, tilsyn og demontering. Minst én person skal ha dokumentert erfaring med tilsvarende injeksjonsarbeider. Injeksjonen skal organiseres slik at påbegynt injeksjon ikke avsluttes før hullet er ferdig injisert. Injeksjonsvariable som trykk, pumpehastighet m.v. bestemmes på grunnlag av lokale forhold og ellers som angitt i den spesielle beskrivelsen. Blandingsforholdet v/c+s skal normalt ligge innenfor 1,0-0,5, og bestemmes ut fra observerte vannlekkasjer og forholdene for øvrig. Andre blandingsforhold skal ikke brukes uten avtale med byggherren. Ved injeksjonen settes pakkeren i toppen av forankringssonen. Stoppkriterier oppgis i den spesielle beskrivelsen eller bestemmes av byggherren på stedet. Kriteriene oppgis som overtrykk ved avlutning av injeksjonen, eller som innpumpet mengde. Ved trykkoppbygging avsluttes med tykk masse. Dersom angitt maksimalmengde injeksjonsmiddel pr. hull er pumpet inn uten at spesifisert mottrykk er oppnådd, skal innpumpingen stoppes og byggherren varsles. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal en mengde på 400 kg anses som maksimalmengden. Dersom det under injeksjonen kommer injeksjonsmiddel ut av andre hull skal det settes pakkere i disse hullene. Den videre injeksjonen skal foretas vekselvis eller samtidig for disse hullene. Injiserte hull skal ikke bores opp før mørtelen har fått tilstrekkelig fasthet til å kunne bores opp uten fare for utvasking. Mengden måles som utført kvantum injeksjonsmiddel uten vanntilsetning. Enhet: kg Opp- og nedrigging for injeksjon Omfatter opp- og nedrigging av utstyr for injeksjon. Mengden måles som antall gangers opprigging. Enhet: stk. stk 2

99 D Pakkerplassering c) Omfatter levering av pakkere og plassering av pakkere i borhull. Pakkere plasseres ved topp av forankringssonen hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som utført antall pakkerplasseringer. Enhet: stk. stk 90 Injisering Omfatter levering av injeksjonsmidler, inkludert ev. tilsetningsmaterialer samt arbeid med innpumping av injeksjonmiddelet. Mengden måles som medgått injeksjonsmiddel uten vanntilsetning. Enhet: kg Staget injiseres til innunder trompeten med samtidig injeksjon innenfor og utenfor det korrugerte plastrørert. Mengdene skal tilpasses slik at nivået på injeksjonsmassen hele tiden er høyere inne i plastrøret enn utenfor. kg Levering av permanente kabelstag med forankring i berg Omfatter levering av komplett permanent forankring, inkl. ankerhode og underlagsplate, eller annen forankring i dagen. Mengden måles som antall forankringsstag av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk Levering av spenntau for permanente kabelstag med forankring i berg b-c) Omfatter levering av spenntau for stagdimensjoner og lengder som angitt i den spesielle beskrivelsen. Permanente stag bygges opp som følger: - Spenntauene skal ha en av de typer dobbelt korrosjonsbeskyttelse som er angitt i NS-EN 1537, tabell 3. - På oversiden av forankringssonen skal spenntauene være forsynt med fett og plaststrømpe levert fra fabrikk. - I forankringssonen skal spenntauene være avfettet. - Forankringssonen skal være minst 4 m, og fri staglengde minst 5 m. - Staget skal være omsluttet av et korrugert plastrør i forankringssonen - Både stag og korrugert rør skal ha ikke-metalliske avstandsholdere for å sikre sentrering. Avstandsholderne skal ikke hindre fri flyt av gysemørtel. System for avstandsholdere skal være godkjent av byggherren. Mengden måles som løpemeter stag med angitt kapasitet, fra bunn forankringssone til forankring i dagen. Enhet: m Kabler i henhold til beskrivelse på tegning K100 m 1 500

100 D Levering av forankring for permanente kabelstag med forankring i berg a- Som prosess Enhet: stk. Merk at 6 av stagene i hvert landkar skal instalerers med lastceller. Kostnadene for lastcellene, inkludert alt nødvendig utstyr for montering og påfølgende kontroll (eks kabler og datalogger) er inkludert i denne posten. Dataloggeren skal kobles opp mot nettverk. Sluttdokumentasjon er inkludert i prosess Fremtidig overvåkning er inkludert i prosess Lastcellene (12stk totalt) skal være av typen RST VWA ( eller lignende. Forankring uten lastcelle Forankring med lastcelle Montering og faststøping av permanente kabelstag med forankring i berg stk 44 b) c) Omfatter montering og faststøping i berg, for stag med eller uten foringsrør. Omfatter også ev. etablering av betongfundament på berg. Krav til ev. betongfundament er gitt i den spesielle beskrivelsen. Gysemassen til faststøping skal være sementbasert og ha et v/c forhold = 0,4 eller lavere. Resept for mørtelen, samt bruk av tilsetningsstoffer skal avtales med, og forelegges byggherren før arbeidene starter opp. Mørtelen skal kunne pumpes ned til bunn av borhullet og ha motstand mot utvasking i vann. Densiteten av mørtelprøver tatt fra blander skal samsvare med teoretisk beregnet verdi ±0,02 kg/liter. Densitet av overskytende mørtel som pumpes ut av borhullet, (returmasse), skal ikke være mer enn 0,05 kg/l lavere enn teoretisk beregnet verdi. Det ferdig oppbygde staget skal ha gyseslanger utvendig og innvendig av det korrugerte rør. e) Følgende prosedyre skal benyttes ved montering og gysing av stagene: - Det ferdig oppbygde staget føres ned i det rengjorte hullet. - Før gysing skal staget sentreres i toppen ved hjelp av ankerhodet. - Gysingen utføres samtidig i innvendig og utvendig gyseslange inntil mørtel kommer opp på begge sider av det korrugerte røret. - Etter ferdig gyst stag skal det anordnes et system for ettergysing av alle hulrom i toppen av staget som ikke kan injiseres etter ovenstående prosedyre. Gysemassens densitet fra blander kontrolleres 1 gang pr. blanding. Returmassen kontrolleres for hvert forankringsstag. Dersom densitetsmålinger fra hver blanding viser tilfredsstillende resultater i to påfølgende skift, kan prøvingsfrekvensen reduseres til 1 gang pr. arbeidsskift. Mengden måles som antall forankringer for stagdimensjoner og lengder som er angitt i den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. stk 44

101 D Oppspenning av permanente kabelstag med forankring i berg a-b) c) Som prosess Samtlige stag spennes opp trinnvis. Etter kapping av spenntau skal korrosjonsbeskyttelse av forankringshodet monteres umiddelbart, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. For øvrig iht Som prosess Enhet: stk. Stagene skal installeres etter følgende trinn: 1) Bore hull i berggrunnen med en senkborhammer. ( ) 2) Borehullet spyles rent og berggrunnen rundt borehullet anntrykkmåles. ( ) 3) Borehullet forlenges gjennom støpeformen til UK forankringshode med et PE rør, med innvendig diameter ca 200mm. ( ) 4) Forankringshode, trompet og spiralarmering installeres (se tegning K121) ( ) 5) Etter støping til UK forankringshode installeres staget til fastlagt dybde ( ) 6) Staget injiseres til innunder trompeten ( ) 7) Etter herding av injeksjonsmassen, minst 7 dager, skal staget prøvestrekkes til 90% av flytkapasitet og avlastes til 50% av endelig forspenningslast. I samråd med entreprenøren vil det bli utarbeidet en egen prosedyre for prøvestrekkingen etter EN-ISO ) Etter instalasjon av bærekablene skal stagene forspennes til 100% av forspenningslast, (65% av flytkapasitet). 9) Etter at alle stagene har nådd sin endelige forspenningslast, kan lissene kappes, trompeten fylles med fett (korrosjonsbeskyttelse) og endelokket monteres. Trinn 1-6 over er dekket av andre prosesser. Se tegning K for byggefaser. Kablene spennes opp i 2 steg (trinn 7 og 8 over) etter rekkefølge gitt på tegning K111 og K131. Begge stegene inkluderes i denne prosessen. Denne prosessen inkluderer fett og endelokk beskrevet i trinn 9 ovenfor, samt prøvestrekking i trinn 7. Merk at 6 av stagene i hvert landkar skal instalerers med lastceller. Eksta kostnader i forbindelse med oppspenningen på grunn av dette inkluderes i denne prosesssen. stk 44

102 D BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen.

103 D Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN

104 D STILLAS, PROVISORISKE AVSTIVNINGER OG OVERBYGG Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. c) Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS

105 D Fundamentering av stillas c) Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med fundamentering av stillas. Omfatter også fjerning av fundamenteringen, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Benyttes i tilknytning til prosess , men ikke til prosess Fundamenteringen skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelige grunnforhold, og i samsvar med eventuelle retningslinjer/ opplysninger gitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises spesielt til faren for setninger pga. mangelfull komprimering, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og gjennomlokking av rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillasfundamentet skal inspiseres og kontrolleres før det belastes. Stilas for støp av insitu del av bro (7m innerst mot landkar) på hver side av elva. Stilas reises fra avrettet og komprimert terrengnivå Bærende stillas reist direkte fra bakken c) Omfatter stillasoppbygg reist fra fundament på bakken opp til forskaling for konstruksjonselementer. Om entreprenøren ønsker å benytte frittbærende stillas, må byggherrens samtykke til dette innhentes i god tid før utførelsen av hensyn til ev. behov for omprosjektering, beregning av overhøyder etc. RS Stilas for støp av insitu del av bro (7m innerst mot landkar) på hver side av elva. Stilas reises fra avrettet og komprimert terrengnivå. Stillas skal tilfredsstille Arbeidstilsynets forskrifter Frittbærende stillas Prosessen gjelder kostnader for nødvendig stillas for montering av vannledninger og kabeltrekkerør under brudekket. Se plantegning H001 og detaljer/prinsipptegninger H060 og H061. Stillas skal tilfredsstille Arbeidstilsynets forskrifter. RS RS

106 D FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av

107 D jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a.

108 D Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Hulromfor for forankringshoder, øverst på landkarene Utsparing for forankringshoder, vist på tegning K114 og K134. Støpes igjen etter at lissene i forankringskablene er kuttet og endelokk montert. Landkar Opsundsiden 50 Landkar Hafslundsøysiden Plan forskaling med bord (synlige flater) b) c) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Landkar Opsundsiden Landkar Hafslundsøysiden Rampe Opsundsiden Rampe Hafslundsøysiden Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver) m m Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a.

109 D Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess Mellom landkar og prafbrikerte dekker (lengde 7m på hver side) skal det plasstøpes. Høyden av tverrsnittet varierer (ikke-lineært) og tversnittet må tilpases inn mot de prefabrikerte betongelementene og inn mot landkaret. Geometri er vist på tegning K152. Denne posten inkluderer forskalingsarbeid for å oppnå geometrien vist i tegningsgrunnlaget. Understøttelse og stilas for forskaling kan settes direkte på bakken under, se prosess Insitu del av bro Rampe Opsundsiden Rampe Hafslundsøysiden Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen Spesialforskaling m Denne prosessen inkluderer alle kostader ved fremstilling, av 37stk betongelementer som beskrevet av tegningsgrunnlaget. Bredden av elementene varierer, totalt 19 typer elemnter. Merk at de prefabrikerte elementene stopper 7m fra landkarene på hver side. Fersk betongoverflate i horisontale støpeskjøter kostes med stiv kost for grov struktur. Se tegning K150-K151 og K for elementenes geometri og tegning K157-K166 for armeringsføring. Følgende poster er inkludert i andre prosesser : Utsparing for sluk er vist i prosess Dryppneser i henhold til detalj på tegning K Fortannede støpeskjøter Betongvolum Armering Ø Armering Ø Inskjerpede tolleranser for armeringsplassering Levering og montering av elementene Instøpt brakett for rekkverk 85.2 Innfestning til bærekabler, se tegning K155 VA-del Oppheng for kabler og rør under brodekke

110 D Forskaling av hulrom, sparerør etc. m b) c) d) Omfatter levering, tilforming og montering av lette materialer eller elementer som forskaling av varige hulrom i konstruksjonen, samt forankring og skjøting av disse i henhold til den spesielle beskrivelsen. Type materiale/type sparerør i henhold til den spesielle beskrivelsen. Lette materialer legges tett, uten mellomrom. Sparerør skal være tette og ha en stivhet som hindrer ukontrollerte deformasjoner. Spesielt må skjøtene utføres nøyaktig. Pga. oppdrift under utstøpingen må materialene/ sparerørene forankres godt. Alle hulrom og sparerør skal ha drenering i lavpunktene. Hulrommets plassering skal ikke noe sted avvike fra teoretisk plassering med mer enn 2 % av betongens tverrsnittsdimensjon på vedkommende sted. Største tillatte avvik er 20 mm. Krav til armeringsoverdekning må overholdes. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, regnes mengden som løpemeter hulrom pr. type og tverrsnittsutforming. Enhet: m 1) Trekkerør for rør og kabler totalt 4stk (2xØ270 og 2xØ110) i insitu del av bro og landkar på begge sider. 2) Rør for forankringskabler - 110m Innvendig diameter 200mm 3) Utsparing for 11stk sluk som vist på tegning K166 Trekkrør (1) Rør for forankringskabler (2) Sluk (3) Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer ,65 Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. m 281,65

111 D Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder dryppneser, i henhold til detalj på tegning K103. Prefabrikerte broelementer 222 Insitu del av bro 28 Landkar Opsundsiden 26 Landkar Hafslundsøysiden 28 Rampe Opsundsiden 105 Rampe Hafslundsøysiden Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. m Tilpasning av forskaling mot berg over vann Omfatter tilpasning av forskaling mot berg eller andre uregelmessige flater over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Landkar Opsund Tilpasning av forskaling mot berg under vann c) Omfatter tilpasning av forskaling mot berg eller andre uregelmessige flater i eller under vannspeilet, kfr. prosess 81 pkt. a. Forskalingen skal være tett mot berg eller fast grunn. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Landkar Hafslundsøy m 50 m 65

112 D Fortannede støpeskjøter b) Omfatter alle materialer og arbeider med forskaling av støpeskjøter med fortanning og gjennomgående armering, avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøt for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. Eventuell påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, benyttes det trekantlekter mm eller 48 x 98 mm plank med skrå sidekanter. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, benyttes trekantlekter ved betongtykkelser opp til 0,30 m, avfaset plank ved betongtykkelser over 0,30 m. Trekantlekter settes helt inntil hverandre. Ved fortanning med plank benyttes en 48 x 98 mm for de første 0,30 m, deretter i tillegg en 48 x 98 mm plank for hver etterfølgende 0,20 m betongtykkelse. Andre utførelser som er dokumentert å gi tilfredsstillende fortanning kan benyttes dersom byggherren gir sitt samtykke. Om ikke annet er angitt, settes fortanningen horisontalt på innsiden av avstenget. Fortanningen tillates ikke påført forskalingsolje som kan redusere vedheften for betong som støpes inntil. Fortanningen skal ikke gå helt ut til betongflaten på tverrsnittets yttersider, slik at de der blir synlige. Lengdearmeringen skal føres gjennom, slik at den får full forankringslengde etter Norsk Standard på begge sider av fugen. Mengden måles som prosjektert areal av berøringsflatens projiserte flate. (Betongtverrsnittets høyde x bredde.) Enhet: m² 1) Overflate i støpeskjøt mellom landkar og ramper gjøres ru (overflate med minst 3mm ujevnheter iht NS-EN ) ved bruk av rive, eksponering av tislag eller tilsvarende. Se tegning K119 og K138. 2) Fortannet støpeskjøt i prefabrikerte broelementer, se tegning K153, detalj A for geometri. Støpeskjøt landkar-rampe (1) Fortanning i langsgående renner (2) m 2 137

113 D ARMERING b-c) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange

114 D flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Armering B500 NC, Ø10 Prefabrikerte broelementer Insitu del av bro Langsgående renne, bro Tverrgående elementskjøter, bro Landkar Opsundsiden Landkar Hafslundsøysiden Rampe Opsundsiden Rampe Hafslundsøysiden Armering B500 NC, Ø12 Landkar Opsundsiden Landkar Hafslundsøysiden Armering B500 NC, Ø16 Langsående renner, bro Landkar Opsundsiden Landkar Hafslundsøysiden Armering B500 NC, Ø20 Insitu del av bro Landkar Opsundsiden Landkar Hafslundsøysiden Armering B500 NC, Ø25 Prefabrikerte betongelementer Insitu del av bro Landkar Opsundsiden Landkar Hafslundsøysiden 18,5 2 1,2 2,4 0,75 0, ,2 1,4 0,5 5,5 20 1, ,6 1, tonn 45,6 tonn 2,6 tonn 26 tonn 62,2 tonn 42,4

115 D Armering B500 NC, Ø32 Insitu del av bro Landkar Opsundsiden Landkar Hafslundsøysiden Spesielle skjøteenheter for slakkarmering Omfatter levering og montering av skjøteenheter for slakkarmering. b- Det vises til den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. 2,3 0,65 0,65 tonn 3,6 Oppstikkende jern i prefabrikerte broelementer (Ø10C100mm) må bøyes ned før utstøpning av renne for bære- og oppspenningskabler. stk Tillegg for spesialutførelser Omfatter alle tilleggskostnader forbundet med nærmere spesifiserte spesialleveranser eller -utførelser i forbindelse med slakkarmering. Sveisede spesialnett inngår i prosess Spesielle skjøteenheter inngår i Denne prosessen inkluderer alle kostnader som følger av økt krav tolleransekrav for overdeking i de prefabrikerte broelementene. Kravet for betongelementene er 10mm, mens for øvrige plasstøpte konstruksjoner er tolleransen 15mm. Se prosess tonn 19,1

116 D Spennarmering b-c) Omfatter levering og montering av spennkabler og spenntau, komplett i konstruksjonen, inklusiv alt nødvendig tilbehør, eksempelvis forankringer med ev. tilhørende spiralarmering, skjøtekoplinger, kabelrør m/lufteslanger og drenering, avstivende plastrør, dessuten oppspenning, injisering av kabelkanaler, permanent korrosjonsbeskyttelse av forankringer og ev. midlertidig korrosjonsbeskyttelse av spennarmeringen. Inkluderer også beskrivelse/tegning av spennsystemets egenskaper/komponenter, oppspenningsdata/oppspenningsinstruks og injiseringsinstruks. Inkluderer også alle materialer og arbeider ved tilpassing av forskaling og slakkarmering etc. som er en konsekvens av spennarmeringen. Spennarmeringsstenger og spesielle spennståltyper inngår i prosess Forankringer i jord og berg inngår i prosess Som spesifikasjoner gjelder Del A i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 14, med tillegg av kravene i det etterfølgende. Spennarmeringssystemet skal være i samsvar med en Europeisk Teknisk Godkjenning. Inntil slike godkjenninger generelt er på plass i bransjen, kan byggherren akseptere systemer som kan dokumenteres å være anvendt til tilsvarende arbeider tidligere. Forankringsplater som skal korrosjonsbeskyttes ved betongpåstøp skal være utstyrt med 4 gjengede hull M20 eller større, hvor det monteres bolter eller kroker for forankring av påstøpen. Entreprenøren skal i samarbeid med spennstålleverandøren utarbeide detaljert beskrivelse av forankringer, skjøtekoblinger etc. Beskrivelsen skal forelegges byggherren senest 4 uker før endelig bestilling av spennarmering må foretas, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Sammen med beskrivelsen skal følgende data sendes byggherren: e) - Stålkvalitet ( f 0.2 / f brudd ) - Spennings- / tøyningsdiagram - Relaksasjon (for timer) - Kablenes elastisitetsmodul, tverrsnitt (mm²), friksjonskoeffisient og forventede utilsiktede avbøyninger av kabelrørene (rad/m) - Forankringenes låsetap (mm) - Kabelrørenes diameter (mm), utvendig og innvendig. - Plassbehov for jekker - Forankringenes dimensjoner og nødvendig betongfasthet ved oppspenning Oppspenning skal ikke foretas før betongen har fått en prøvefasthet på minst 70 % av den foreskrevne karakteristiske 28 døgns fasthet, dog minst 32 MPa (terningfasthet), om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom kravet til minimum oppspenningsfasthet for det aktuelle spennsystemet er høyere enn forannevnte krav, skal spennsystemets oppspenningsfasthet legges til grunn. Betongens fasthet skal kontrolleres på ugunstigste sted for herdning og i tillegg like bak forankringsplatene som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 14. Kabler skal uansett betongfasthet ikke spennes fullt opp tidligere enn 48 timer etter at ankerenheten er innstøpt, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Trinnvis oppspenning kan normalt tillates etter

117 D avtale med byggherren. Kravet til fasthet ved oppspenning skal være tilfredsstilt uansett oppspenningsgrad. De angitte kravene til betongfasthet gjelder for hele støpeavsnittet. Mengden måles som: hvor: fy er spennstålets garanterte flytegrense, ev. 0,2-grense. Li er lengden mellom ytterkant av forankringsplatene for hver kabel. Asi er teoretisk tverrsnitt for hver kabel. n er antall leverte kabler. Enhet: mmn (meter Mega Newton) Levering og montering av spennarmering m/tilbehør Levering og montering av spennarmering Omfatter levering, nødvendig transport og lagring samt komplett montering av spennarmering inkl. kabelrør m/ lufteslanger og drenering. 4 stk bærekabler, (lengde 155,2m). Materialkvalitet og type ihht tegning K100. Oppspenningskraft og oppspennings-sekvens ihht tegning K100. Ved beregning av mengde benyttes f y = f p01k = 1640 N/mm 2. Se tegning K113, K116 og K119 for Opsundsiden og K133 og K137 for Hafslundsøy for beskrivelse av geometri og detaljer for montering av oppspenningskabler. mmn Aktive forankringer Omfatter levering og montering av forankringer der spennarmeringen skal spennes opp. Mengden måles som antall forankringer. Enhet: stk. Forankringene inkluderer også forankring av brukablene beskrevet i prosess Se tegning K113 og K133 stk Oppspenning av spennarmering Omfatter oppspenning av spennarmering. Omfatter også utarbeidelse og levering av oppspenningsdata/oppspenningsinstruks. Mengden måles som antall oppspenninger, dvs. prosjektert antall aktive forankringer. Dersom entreprenøren velger oppspenning i flere trinn enn prosjektert (f. eks. som følge av restriksjoner på full oppspenning ved lav betongalder), skal kostnadene ved dette regnes inkludert i enhetsprisen. Enhet: stk

118 D Oppspenning i ett trinn Mengden måles som antall oppspenninger, dvs. prosjektert antall aktive forankringer. Enhet: stk Injisering av spennkabelrør b) c) Omfatter alle materialer og arbeider til injisering av spennkabelrør, inklusiv nødvendige for- og etterarbeider. Injiseringsmassen skal tilfredsstille spesifikasjonene i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 14. Innen konstruksjonen belastes må det påsees at injiseringsmassen har tilstrekkelig fasthet. Injisering av oppspente kabler i fritt frambygg bruer skal, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skje senest for hver 30 m (til hver side) overbygning som bygges. stk 8 Dersom konstruksjonen i byggetilstanden er dimensjonert som uinjisert etter anerkjente beregningsmetoder, kan injiseringen utsettes i vinterhalvåret etter samtykke fra byggherren. Dersom det under injiseringen har oppstått uregelmessigheter eller at inspeksjon av utluftingsrør, røntgen-, ultralyd- eller andre undersøkelser etter at mørtelen er herdnet, gir mistanke om ufullstendig utfylling av kabelrør, vil byggherren for entreprenørens regning forlange en nøyere kontroll ved f.eks. anboring på egnede steder på de aktuelle rørene, samt ev. etterinjisering. Mengden måles som summen av lengde mellom forankringsplatene for hver enkelt kabel. Enhet: m Injiseringsmørtelen skal være av typen Weber Lade grout eller tilsvarende. m 621

119 D BETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den

120 D aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer".

121 D Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet

122 D Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer

123 D c) Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå.

124 D Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal

125 D samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³

126 D Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen Betong SV Betong B35 SV-40 Landkar Opsundsiden Landkar Hafslundsøysiden Rampe Opsundsiden Rampe Hafslundsøysiden Betong B45 SV m Betong B45 SV-40 Prefabrikerte elementer Insitu del av bro Betong B45 SV-40 Svinnkompensert betong, resept skal fremlegges og godkjennes av byggherre m Langsgående renner Tverrgående elementskjøter 84.5 BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen m 3 39 Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m²

127 D Avretting og bearbeiding av brudekke b) c) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. Beskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 20 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. e) Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. Alt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. Armering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles

128 D kun i karakteristiske snitt, f.eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, 2 lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand 2 m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f.eks. 1:2 vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver. Avretting før legging av polyurethanbelegg, se prosess 84.83, samt tegning K101. Påstøpen i de tverrående elementskjøtene skal benyttes til å utligne eventuelle høydeforskjeller mellom to tilstøtende elementer slik at overkangen blir så glatt som mulig. Insitu del av bro Langsgående renner Tverrgående elementskjøter Frilegging av tilslag ved trykkspyling c) Omfatter trykkspyling av overflaten til størknende betong slik at det øvre slamlaget på betongoverflaten fjernes. Omfatter også levering og påføring av ev. retarderende middel, rengjøring av konstruksjonsdeler som skitnes til av slamvann, oppsamling og deponering av slamvann slik at det ikke forurenser, samt de ulemper som vannspylingen måtte medføre for utførelsen av andre arbeider. Trykkspylingen utføres med rent vann, ev. med tilsetning av trykkluft. Trykkspylingen utføres før betongoverflaten har bundet av, men ikke så tidlig eller så sterkt at betongen under slamlaget blir skadet. m Prosessen gjelder ved horisontal støpeskjøt i fundamentene i høyde med utvidelsen i nedere del av fundamentet på begge sider. Se tegning K110 og K130. Støpeskjøt, bunn landkar 200 m 2 200

129 D Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Det skal velges sement som gir moderat varmeutvikling. Videre skal entreprenøren simulere utviklingen av fasthet, temperatur og strekkkapasitet ved generelt anerkjente metoder og programvare. 'Crack risk' skal begrenses til 0.8. Nylagt betong skal sprøytes med membranherder og fortløpende dekeks med plast. m Kjøling av betong b-e) Omfatter alle kostnader ved kjøling av betong, samt levering, montering, avlesning og rapportering av et tilstrekkelig antall målepunkter for å dokumentere det oppnådde resultat. Krav til maksimal herdetemperatur, temperaturdifferanser over tverrsnittet og mellom støpeavsnitt, eventuell maksimal overflatetemperatur under herdingen samt eventuelle andre krav, framgår av den spesielle beskrivelsen. Om ikke annet er angitt, skal: - maksimal herdetemperatur ikke overskride 65 C - temperaturdifferansene over tverrsnittet ikke overskride 20 C - differansen mellom gjennomsnittstemperaturene i to tilgrensende støpeavsnitt ikke overskride 15 C dersom fastholdingslengden mellom støpeavsnittene overstiger 5 meter. - maksimal overflatetemperatur ikke overskride 40 C dersom flaten vil bli utsatt for klorider. Med hensyn til omfang av tiltakene, styringskriteriene for driften av disse, kombinasjon av tiltak beskrevet med prosessene , samt antall og plassering av målepunkter vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert volum av betong. Enhet: m³ I tillegg skal temperatugradienten ikke skal overstige 20 C per 300 mm tykkelse. Overflatetemperaturen skal ikke kjøles av raskere enn 20 C per 24 timer. Prefabrikerte betongelemnter 71 Elementskjøter 39 Insitu del av Bro 32 Landkar Opsundsiden 300 Landkar Hafslundsøysiden 950 Rampe Opsundsiden 0 Rampe Hafslundsøysiden 0 m

130 D MONTERINGSFERDIGE BETONGELEMENTER Omfatter framstilling og levering, transport, lagring og foreskreven montering av prefabrikkerte betongelementer, inklusiv avstivinger for å sikre elementene i riktig posisjon i byggetida, utbedring av eventuelle skader påført elementene, og ansvar for de kostnadene som skader på elementene måtte medføre. Inkluderer alle materialer og arbeider til framstilling av elementene, så som forskaling, slakkarmering og spennarmering, betong, innstøpningsgods, ståldetaljer, utsparinger etc., som angitt i den spesielle beskrivelsen eller på tegning. Vedrørende betongelementenes form og størrelse, vises det til den spesielle beskrivelsen. Rekkverk og lagre og inngår i henholdsvis prosess 87.2 og b-c) d) Leverandøren av betongelementene skal være sertifisert i henhold til aktuell(e) standard(er) av akkreditert kontrollorgan i den klasse produktene tilhører. Monteringsferdige betongelementer skal produseres og være i samsvar med NS-EN Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med den tekniske beskrivelse av de enkelte relevante prosesser, eksempelvis 84.2 Forskaling, 84.3 Armering, 84.4 Betongstøp og 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong. Med hensyn til toleransekrav til framstilling og montasje vises det til de dokumentene hvor elementet er beskrevet (f.eks. Håndbok 100 "Bruhåndboken"), tegninger og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som vekt av prosjekterte elementer, idet det regnes med densitet lik 2,5 tonn/m³. Enhet: tonn Levering og montering av dekkeelementer Omfatter levering og montering av dekkeelementer, inklusive levering og anbringelse av hjelpematerialene beskrevet i monteringsanvisningen. Prefabrikerte dekkeelementer monteres på oppspente bærekabler med stålbraketter. Se prosess Se tegning K for byggefaser. tonn LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger.

131 D Liming med epoksy Omfatter alle materialer og arbeider ved liming av betong med epoksy, inklusiv for- og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av herdnet betong ved sandblåsing eller tilsvarende metoder, skal dette være beskrevet som egen prosess (84.62). b-c) Eventuell telting inngår i prosess Epoksylimet skal være egnet for kraftoverførende formål. Anvendt på vertikale flater bør limet være tiksotropisk. Materialer som skal limes fast må festes mens epoksylimet ennå er klebrig og ikke forskyves før epoksylimet er fullt herdnet. Hvis epoksylimet herdner så mye at det ikke lenger er klebrig, skal det om mulig skrapes bort eller gis ru overflate før nytt lim påføres. Flater som påføres epoksy skal være tørre og rene. Mengden måles som prosjektert areal limflate. Enhet: m² Liming av fersk betong til herdnet betong med epoksy c) Omfatter levering av epoksymaterialer, rengjøring av herdnet betongflate, påføring av lim, komprimering av den ferske betongen inntil epoksylimet, og tiltak for å sikre at epoksylimet og betongen herdner. Limfugen skal være så tynn som mulig, men tykk nok til at epoksyen får full kontakt med den ferske betongen. Påføring av limet må tilpasses framdriften i støpearbeidene slik at limet over hele flaten er klebrig når det støpes inntil. Mengden måles som prosjektert areal limflate. Enhet: m² Vertikale flater på begge sider av armert dekkefuge mellom elementene påføres epoksylim for liming av fersk betong til herdet betong i betongelementene. Totalt 74 snitt med høyde 85mm og bredde 3,4m. Det skal benyttes epoksylim av typen Eporip eller tilsvarende. Klargjøring av underlagert, påføring og etterbahandling etter produsentens anvisning. m 2 21

132 D Overflatebehandling av betong b-c) Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Det forutsettes bruk av polyurethanbelegg av typen Safegrip PU XD/HD, eller tilsvarende (se tegning K101). Skal være vinterbestandig. 2 lag påføres ihht leverandørens beskrivelse. Maksimal belegsvekt 0.35kN/m 2. Asfaltering av brudekket tillates ikke. Se tegning J107-J109 for utstrekning. Bro Landkar Opsundsiden Landkar Hafslundsøysiden Rampe Opsundsiden Rampe Hafslundsøysiden m

133 D Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. c) d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk. 1) Denne posten inkluderer innstøpningsgods for feste av rekkverk, se tegning K 170 og J106. 2) Innstøpning av M24 gjengehylser med T-hoder, lengde 300mm for montering av prefabrikerte benker i rampene Innstøpning av niveleringsbolter er inkludert i prosess Rekkverksbraketter, i betongelementer (1) Rekkverksbraketter i plassøpt del av bro og landkar (1) Rekkverksbraketter i rampene (1) Gjengehylser (2) stk 362

134 D STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. b) c) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll

135 D Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med

136 D kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn 85.2 BEARBEIDING OG SAMMENFØYNING AV STÅLDELER Omfatter alle arbeider i verksted (unntatt overflatebehandling), som er nødvendig for å levere stålkonstruksjonene iht. angitte krav og den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår bl.a. utarbeidelse av produksjonstegninger, materiallister, sveiseplaner og sveiseprosedyrespesifikasjoner, sveiseprosedyreprøver, maler, jigger, forarbeider, bearbeiding (skjæring, klipping, saging, bøying, boring, fresing, dreiing osv.), sammensetting og sveising, utlegging/ prøvesammenbygging, intern transport, emballasje, merking, lagring og all kontroll av delene. Omfatter også alle kostnader vedrørende godkjenning av sveisere samt ev. utvidet kontroll og etterkontroll av kasserte/utbedrede sveiser kfr. pkt. c nedenfor. Overflatebehandling inngår i prosess c) Transport og montasje inngår i prosess Stålkonstruksjoner utført etter disse retningslinjer skal bare leveres og monteres av verksteder som har nødvendig fagkompetanse og teknisk utstyr. I den grad verkstedet (entreprenøren) selv ikke har slik fagkompetanse, skal det engasjeres kvalifisert bistand. Med fagkompetanse forstås at verkstedet har kompetanse i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll. d) Stålkonstruksjonsarbeidere skal ha bestått fagprøve. Ikke utlærte stålkonstruksjonsarbeidere som utfører arbeid på stålkonstruksjonene, skal stå under direkte tilsyn av kvalifisert personell. For sveisere, se prosess Toleransekrav til de forskjellige konstruksjoner og konstruksjonselementer er angitt nedenfor eller i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen er toleransekrav gitt for ubelastede konstruksjoner ved referansetemperatur +5 C. For toleransekrav for konstruksjonselementer som ikke er dekket i det etterfølgende eller i den spesielle beskrivelsen, gjelder NS-EN ISO 13920,

137 D toleranseklasse A, (tabell 1 og 2) og E, (tabell 3). Definisjon av avvik f = pilhøyde L = målelengde Fig Sammenbygget bjelke eller søyle v = skråstilling (loddavvik) av liv v1= eksentrisitet av liv v2= skråstilling (retningsavvik) av flens v3=krumning (retthetsavvik) av liv h = bjelkehøyde Fig Bjelketverrsnitt

138 D e = loddavvik for søyle Fig Søyle Oppriss bru Snitt 1-1 e = posisjonsavvik (eksentrisitet) Fig Ferdig montert bjelke

139 D e = posisjonsavvik for enkeltstav c = posisjonsavvik for ut av planet Snitt 1-1 Fig Konstruksjonselement fagverk h = h1 + h2 = retningsavvik for endeplater b1 + b2 = målelengde Fig Endeplate e = retningsavvik knuteplate Fig Knuteplate

140 D f = overhøyde Fig Utlegg i verksted Fig Langsgående og tversgående stivere Fig Platepaneler a = fluktavvik Fig Buttskjøt

141 D m = fluktavvik Fig Sveiset krysskjøt Toleransekrav for bjelker og platebærere

142 D ) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 3) Avstand mellom opplegg 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for søyler

143 D ) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±4 mm 3) Uansett dimensjon Toleransekrav for rammer Rammesøyler skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Rammebjelker skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Toleransekrav for fagverk Enkeltstaver skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og

144 D ) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for kasser Kassepanelene skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og ) Verdiene er gitt i forhold til teoretisk plassering i referansenett. Toleransene gjelder både for hver enkelt seksjon og for utlegg i verksted.

145 D Toleransekrav for avstivede platepaneler 1) Minste av L eller B Toleransekrav for skrueforbindelser Maksimalt fluktavvik mellom tilstøtende deler: 1 mm. Det kan benyttes fôr med maksimal tykkelse 5 mm etter spesiell avtale. Toleransekrav for sveiseforbindelser - buttskjøt Maksimalt fluktavvik: a <= 0.15 t1 <=3 mm, der t1 er tykkelsen av den tynneste platen. Se fig Dersom fluktavviket er større, nedtrappes dette mot skjøten i forholdet 1:5 slik at kravet oppfylles. Toleransekrav for sveiseforbindelser - krysskjøt Som prosess Enhet: tonn

146 D BEARBEIDING OG SAMMENFØYNING AV STÅLDELER 1) Denne prosessen inluderer alle arbeider med fremstilling av brakett for feste av de prefabrikerte elementene til bærekablene som vist på tegning K155. Montering i form og tilpasning er inkludert i prosess Montering på bærekabler er inkludert i prosess Totalt 148stk 2) Klosser for sammensveising av armeingsjern i horisontalskjøt. se tegning K160 og prosess Totalt 518stk. 3) Alle arbeider med fremstilling av braketter for innfesting av rekkverk. Se tegning K170 og prosess Totalt 252stk. 4) Tilvirkning av sadelene som skal føre bærekabelen fra kvadratisk til sirkulær form over opplegg på hver side, som beskrevet på tegning K117. Totalt 4 stk. Braketter for bærekabel (1) Kloss for sammensveising (2) Rekkverksbraketter (3) Sadeler (4) 2,87 0,05 1,8 5 tonn 9,72

147 D Sveising b) c) Omfatter alle arbeider i forbindelse med sveisearbeider. Dette gjelder, i tillegg til selve sveisearbeidet, utarbeidelse av sveiseprosedyrespesifikasjoner, utførelse av nødvendige produksjonsprøver og sveiseprosedyreprøver, rengjøring av fuger og fjerning av heftsveiser, føring av sveiseprotokoll, tilføring av nødvendig forog ettervarme, utførelse av sveisekontroll, reparasjoner og etterkontroll. Prosessen gjelder smeltesveising med elektrisk lysbue som varmekilde. Leverandøren skal ha et kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene i NS- EN ISO 3834, del 2. Pulver og tilsettmateriale skal oppbevares iht. elektrodeleverandørens anbefalinger. Det vises for øvrig til prosess Forarbeider For alle større og/eller viktige sveisearbeider skal entreprenøren utarbeide en detaljert sveiseplan som viser hvordan sveisearbeidene er tenkt utført. Det skal også utarbeides rutiner for lagring og håndtering av pulver, tilsettmateriale og keramisk motlegg. Sveiseplaner og sveiseprosedyrer skal forelegges byggherren i god tid før arbeidene igangsettes. Sveis og sveisefuge skal angis på tegningene i samsvar med NS-ISO For alle bærende sveiser skal det utarbeides sveiseprosedyrespesifikasjoner iht. NS-EN ISO Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveiseprosedyrer (WPS) for sveiser i kontrollklasse 2 og 3 godkjennes ved sveiseprosedyreprøving iht. NS-EN ISO Prøvetemperaturen ved slagseighetsprøving skal være iht. produktstandardene for grunnmaterialet, jfr. tabell , og maksimalt 20 C høyere enn minimum lufttemperatur. - Skårplassering for prøving i varmepåvirket sone skal være i smeltegrensen og i smeltegrensen +2 mm. - Slagseighetsprøving skal utføres i rotområdet for tykkelser over 25 mm og alltid dersom forskjellige tilsettmaterialer er brukt for sveising av rot og fylling av sveisen. - Hardhetsmålinger skal også gjøres for materialer med flytegrense <= 275 MPa. Følgende krav skal oppfylles dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen: - Skårslagseigheten skal minst være som for grunnmaterialet i valseretningen. - Hardheten skal ikke overstige 325 HV10. - Makroslip skal vise en sveis hvor hver sveisestreng og varmepåvirket sone enkelt kan identifiseres. Sveisefeil av type og dimensjon kan tillates iht. akseptkriteriene for kontrollklasse 3. - Bruddet ved strekkprøving på tvers av sveisen skal gå i grunnmaterialet utenfor sveisen. Strekkfastheten skal være lik eller større enn minimum strekkfasthet spesifisert for grunnmaterialet. Tidligere kvalifiserte sveiseprosedyrer kan aksepteres dersom de ikke er eldre enn 5 år, tilfredsstiller kravene til kvalifisering av sveiseprosedyrer og er innenfor kvalifiseringsområdet som gitt i NS-EN ISO , kapitel 8. Byggherren skal varsles før sveiseprosedyreprøven legges slik at han kan være tilstede. Prøvingen skal utføres ved et godkjent laboratorium. For sveiser i kontrollklasse 2 kan godkjenning alternativt gis på grunnlag av tidligere godkjente prosedyreprøver eller annen uavhengig dokumentasjon. For spesielle sveiser, hvor de angitte prøvestykker i NS-EN ISO ikke er representative for den aktuelle sveisen, kan godkjenning ved bruk av før-produksjonssveising benyttes iht. NS-EN ISO For denne type sveis skal alle relevante sveiseparametere kontrolleres, så som effektivt sveisetverrsnitt, rotfeil, rotåpning etc. Sveiseprosedyreprøver og prøvesveiser skal utføres og forelegges byggherren før produksjonen

148 D starter. Når det gjelder krav til skårslagseighet, hardhet og makroslip for sveiseprosedyreprøven, vises det til generelle krav til sveisearbeidet. Generelle krav til sveisearbeidet Alt sveisearbeid skal ledes av en erfaren sveisefagmann som kan dokumentere relevant erfaring som sveiseleder/instruktør. Bare sveisere som kan fremlegge gyldig sveisesertifikat etter NS-EN kan delta i sveisearbeidet. Det forlanges godkjenning for den/de posisjoner som arbeidet krever. Alle bærende deler av stålkonstruksjonen utføres iht. kontrollklasse angitt i pkt. 85 e, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Fugene skal utføres i samsvar med tegninger og for øvrig iht. NS 472. Fugene skal være frie for skitt, rust, glødeskall, maling, fett o.l. Er fugene utført ved stansing, klipping eller brenning, må alt kalddeformert materiale og herdesjikt etter brenning fjernes ved sliping. Ved sveising av kilsveis skal rotåpningen maksimalt være 2 mm. Dersom rotåpningen er større enn 2 mm, men mindre enn 5 mm, fuges tilstøtende element og sveiseforbindelsen utføres fullt gjennomsveist. Behov for for- og ettervarming bestemmes av entreprenøren i samråd med leverandører av stålmaterialer og tilsettmaterialer. Det vises også til NS- EN og -2. Sveisearbeidet skal utføres på en slik måte at en har full kontroll over sveisedeformasjonene, og slik at den ferdige konstruksjonsform blir som forutsatt på tegningene. Sveisedeformasjonene skal fortrinnsvis motvirkes ved at de delene som skal føyes sammen på forhånd, legges ut på en slik måte at formen blir riktig etter at sveisearbeidet er avsluttet og sveisen avkjølt, se forøvrig prosess Må konstruksjonen likevel rettes etter sveisingen, utføres dette som varmbøying, se prosess Området ved sveisestedet skal være fritt for fuktighet. Sveisestedet skal skjermes mot vind og trekk. Sveising tillates ikke ved lavere omgivelsestemperatur enn +5 C. Laveste tillatte godstemperatur er 30 C. Denne temperaturen etableres i et område med bredde 75 mm på begge sider av sveisens midtlinje. Hver sveisestreng og den ferdige sveis skal avslagges og rengjøres omhyggelig. For sveiser iht. kontrollklasse 2 og 3, skal heftsveiser fjernes. Heftsveisene kan imidlertid bli stående som en permanent del av hovedsveisen dersom de utføres av kvalifiserte sveisere under de samme betingelser som rotstrengen/hovedsveisen. Entreprenøren skal framlegge kvalifisert prosedyreprøve utført med heftsveis. Start og stopp av heftsveiser som blir stående, skal slipes. Elektroden skal ikke tennes utenfor sveisefugen. Dersom dette likevel skjer, skal tennmerkene slipes bort. Det kan i tillegg forlanges at det utføres prøving med magnetpulver i de aktuelle områder. Eventuelt krav til sliping av sveiser skal være angitt på tegning eller i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal ferdige sveiser oppfylle kravene som er gitt for kvalifisering av sveiseprosedyrer. Spesielle krav til sveising av trapesprofiler i kjørebaneplate Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveisen utføres som delvis V-sveis med gjenstående rotåpning (manglende gjennombrenning) 0-2 mm, se fig

149 D Figur Gap mellom trapesprofil og dekkeplate bør være <= 1 mm. Motlegg i buttskjøter skal ikke heftsveises utenfor sveisefugen til hovedsveisen. Spesielle krav til sveising av boltedybler Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveisen utføres som full gjennomsveising iht. leverandørens spesifikasjoner. Kilsveis av boltedybel tillates ikke uten spesiell tillatelse fra byggherren. Sveisereparasjon skal utføres etter godkjent prosedyre. Akseptgrenser for sveiser Grenser for enkeltfeil og kombinerte feil som kan aksepteres er definert nedenfor. Hvis grensene overskrides, skal feilene meldes til byggherren før reparasjon iverksettes. Gjentatte funn av feil utover akseptgrensene og funn av plane feil skal føre til øket ikke-destruktiv kontroll av forbindelsene, gjennomgang av sveiseutførelsen og sveiseinspeksjonen, og eventuell revisjon av sveiseprosedyren. Feilindikasjoner som kan være plane, men som pga. vanskelig geometri eller annet er vanskelige å tolke, skal føre til gjennomgang av kontrollmetoden for om mulig finne en bedre metode. Gjentatte systematiske feil er ikke tillatt. Akseptgrenser for visuell inspeksjon - Sveiser skal ha jevn overflate og gå jevnt over i grunnmaterialet. - Kilsveiser bør være symmetrisk og ha svakt konkav eller rett overflate. - Buttsveiser skal ikke ha større råkehøyde enn angitt i tabell Alle sveiser skal ha en jevn overgang til grunnmaterialet uten skarpe kanter. - a-mål for kilsveiser bestemmes iht. figur 23 i NS Ujevnheter i sveisen skal ikke være større enn 2 mm. Forøvrig skal sveisen tilfredsstille følgende krav: 1) Dybden skal måles med mekanisk utstyr

150 D Akseptgrenser for magnetpulverinspeksjon Akseptgrenser for røntgeninspeksjon 1) Hvis porøsitet eller slagginneslutninger antas å dekke for sikker påvisning av andre feil, skal tilleggsundersøkelser med andre metoder utføres. 2) Hvis mer enn en pore er lokalisert innenfor en sirkel med diameter 12 mm, skal porene betraktes som en samling av porer. 3) Hvis flere feil med utstrekning i lengderetningen er plassert på linje og avstanden mellom dem er mindre enn lengden av den lengste indikasjonen, skal feilene betraktes som en kontinuerlig feil. 4) Alle samlinger av slagginneslutninger, ufullstendig innbrenning eller bindefeil skal vurderes som den mest ugunstige feil. 5) Feilene som er tillatt i tabellen skal ikke opptre i kontinuerlige sveiser som er mindre enn 5L, hvor L er lengden av den feilen som vurderes. 6) Bredden av hver parallell slagglinje skal ikke overstige angitt verdi. Akseptgrenser for ultralydinspeksjon

151 D Kommentarer til tabellen: - Operatøren skal undersøke alle indikasjoner over 20 % av referansehøyden så langt at størrelse, form og posisjon av feilen blir fastlagt, og han skal vurdere feilen mot akseptgrensene for røntgeninspeksjon. - Indikasjoner som operatøren av erfaring, eller kjennskap til sveisemetode og sveisegeometri antar er sprekker eller bindefeil skal underkjennes uansett ekkohøyde. - For langsgående defekter hvor ekkohøyden delvis er over og delvis er under referansekurven, skal hele lengden repareres. - Lengden av en feil er definert som den totale reparerte lengden. Reparasjon Reparasjonsarbeider kan bare utføres etter godkjenning av byggherren. Entreprenøren skal sende en skriftlig reparasjonsprosedyre til byggherren for godkjenning. Spesifikasjonen skal inneholde metode for fjerning av feil, fugeutforming osv. Spesifikasjonen skal om nødvendig inneholde en ny kvalifisert sveiseprosedyre. Sveiseforbindelser som inneholder defekter etter ferdig utført sveising skal repareres i henhold til det nedenstående: - Alle feil skal fjernes omhyggelig - Reparasjonsområdet skal undersøkes med magnetpulver for å sikre at alle defekter er fjernet. Hvis det fjernes mer enn den minste verdien av 7 % av godstykkelsen eller 3 mm, skal reparasjonen utføres i henhold til det nedenstående: - Reparasjonssveising skal utføres i henhold til den godkjente prosedyren - Reparasjonssveisefugen skal ha en regulær form og være fri for rust, fett, olje eller andre forurensninger. Etter flammekutting eller kullbuemeisling må reparasjonsområdet slipes fritt for alt karbonforurenset grunnmateriale. Minimum reparasjonslengde er 100 mm. - Reparasjonsområdet pluss 100 mm på hver side skal undersøkes med magnetpulver for å sikre at alle defekter er fjernet før reparasjonssveisingen starter. Magnetpulver fjernes etter undersøkelsen med sliping. - Forvarmingstemperaturen skal være 50 C høyere enn for normal sveising. Forvarmingstemperaturen skal etableres i et område større enn 2 ganger platetykkelsen, men ikke mindre enn 150 mm til hver side av sveisen, og temperaturen skal holdes til sveisingen er ferdig. e) Området som er reparert skal inspiseres visuelt og det skal foretas 100 % ikke-destruktiv kontroll med relevante metoder. Generelt Entreprenøren plikter å utføre en omhyggelig egenkontroll under hele arbeidets gang, ledet av en erfaren sveisefagmann. Ved alle sveiser i kontrollklasse 3 og 2, eller i de tilfeller der det er spesielt avtalt, skal entreprenøren føre protokoll over alt sveisearbeidet. Protokollen skal inneholde følgende opplysninger: - Sveisested (på konstruksjonen) - Navn på sveiser - Tidspunkt for sveisingen - Anvendt sveiseprosedyrespesifikasjon - Størrelser som kan variere i forhold til prosedyrespesifikasjonen som f. eks. rotmål, temperatur, platetykkelse eller annet som avtales spesielt. Entreprenøren skal føre en løpende kontroll med sveisearbeidene i form av visuell kontroll og kontroll med røntgen og/eller ultralyd og magnetpulverkontroll e.l. for påvisning av ev. sprekker, porer, bindefeil, slagginneslutninger, kantsår, rotfeil o.l. Omfanget av kontrollen avhenger av kontrollklassen og skal være iht. nedenstående tabell, dersom ikke

152 D annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. For sveiseforbindelser med mindre enn 100 % kontrollomfang skal kontrollen utføres på områder der sannsynligheten for feil anses å være størst. 1) En film ved hvert kryss mellom langsgående/tversgående sveiser 2) Film for sveis rundt omkretsen på rør skal inneholde start og stopp av sveisingen. Hvis stedene for start og stopp ikke er kjent, utføres 100 % kontroll 3) Hvis det ved ultralydkontrollen finnes usikre sveisefeil, skal disse i tillegg kontrolleres med røntgen. 4) Gjelder platetykkelser fra 10 mm og oppover 5) Stikkprøvekontroll minimum 5 % 6) Alle utvendige sveiser hvis formål er å permanent tette lukkede rom, skal kontrolleres minimum 20 % med magnetpulver. 7) Røntgenkontroll erstattes av ultralyd for godstykkelser større enn 40 mm. 8) Montasjebuttsveiser skal ha 20 % røntgenkontroll og 100 % ultralydkontroll. 9) Lamineringstest utføres i en sone på 75 mm på hver side av sveisens senterlinje 10) Ultralyd erstattes av røntgen for godstykkelser mindre eller lik 10 mm. Gjelder buttsveiser Byggherren vil foreta stikkprøver. Trapesprofiler i kjørebaneplate Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveis av trapesprofiler i kjørebaneplate kontrolleres ved at det utføres produksjonsprøver. Produksjonsprøvene skal utføres under normal produksjon og i direkte forlengelse av den aktuelle konstruksjonen uten stopp eller justering av sveiseparametere. Antall produksjonsprøver angis normalt i den spesielle beskrivelsen. Dersom dette ikke er angitt, skal det utføres en produksjonsprøve pr. 100 m trapesprofil i starten av produksjonen. Når prosessen har tilfredsstillende kvalitet, kan dette antallet reduseres til en prøve pr. 200 m. Reduksjon av prøveomfang skal kun skje etter forespørsel til byggherren. Forespørselen skal inneholde statistikk over prøveresultatene. Sveiseparametere skal registreres og hardhetsprøve og makroslip utføres iht. NS-EN ISO Alle relevante geometriske forhold skal kontrolleres, så som gjenstående rotåpning (manglende gjennombrenning), effektivt sveisetverrsnitt og overgang til grunnmaterialet. Prøven skal bøyes slik at sveiseroten åpnes for inspeksjon. Rør og hulprofiler Rør og hulprofiler som benyttes i konstruksjonen og som har slike dimensjoner at de ikke kan overflatebehandles på innsiden, skal være lufttette. Slike elementer skal trykkprøves og tåle minst 50 kpa overtrykk. Entreprenøren må gjennomføre 100 % trykkprøving av disse med sveisene overstrøket med såpevann, eventuelt 100 %

153 D magnetpulverkontroll av sveisene. For lukkede stivere inne i kassetverrsnitt med avfuktingsanlegg er slik trykkprøving unødvendig, men det skal sørges for drenasje inn i kassetverrsnittet ved laveste punkt (normalt ved opplegg). Byggherren vil foreta stikkprøver. Boltedybler Dersom annet ikke er angitt i den spesielle beskrivelsen skal 5 % av boltedyblene prøves. Prøvingen foretas ved at boltene bøyes 15 ved å slå på siden av hodet med en hammer. Sveisen skal ikke vise tegn til sprekker eller manglende gjennombrenning (spesiell lyd). Boltene skal ikke rettes etter prøvingen. Bolter som ikke oppfyller kravene skal skiftes. Prosedyre for utskifting skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon All ikke-destruktiv kontroll (NDT) skal dokumenteres slik at de inspiserte områder lett kan identifiseres og slik at kontrolldokumentasjonen lett kan mangfoldiggjøres. Dokumentasjonen skal identifisere og lokalisere sveisefeilene og stadfeste hvorvidt disse er innenfor eller utenfor akseptkriteriene. Sveisefeilene skal angis på skisser som viser beliggenhet både langs sveisene og i sveisetverrsnittet. For ultralydkontroll skal alle ekko som overstiger 50 % av referansehøyden for kontrollklasse 2 og 20 % for kontrollklasse 3 rapporteres. Rapporten skal inneholde posisjon av sveisefeil, ekkohøyde, lengde, dybde under overflaten og type feil. Dersom type feil ikke med sikkerhet kan konstateres, skal sannsynlig feiltype angis. Utførelse Ikke-destruktiv kontroll (NDT-kontroll) av sveiser skal ikke utføres tidligere enn 24 timer etter arbeidsutførelsen. Generelle krav til NDT-kontroll av sveiste forbindelser er angitt i NS-EN Røntgenkontroll skal utføres i henhold til NS-EN For sveiser i Kontrollklasse 3 og for sveiser i Kontrollklasse 2 med tykkelse over 25 mm skal teknikker i Klasse B brukes. For øvrige sveiser vil teknikker i Klasse A bli akseptert. Ultralydkontroll av sveiseforbindelser i plater skal utføres i henhold til DNV Classification note no. 7-Non-destructiv Testing, revisjon desember Ultralydkontroll av rørknutepunkt kan utføres i henhold til API RP 2X, etter avtale med byggherren. Magnetpulverkontroll skal utføres i henhold til NS-EN Det bør benyttes AC yokes. Hvis metoden med "prods" (direkte strømgjennomgang) blir benyttet, skal en være forsiktig slik at en unngår lokal oppvarming av testoverflaten. Blybelagte eller myke elektroder skal benyttes. Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for all NDT-kontroll og framlegge disse for godkjenning av byggherren. Personell De nødvendige kvalifikasjoner for personell som utfører sveiseinspeksjon og ikke-destruktiv kontroll, skal dokumenteres. Personell som utfører sveiseinspeksjon, skal være kvalifisert etter NS 477 / IWI/EWI eller tilsvarende anerkjent norm, eller kunne dokumentere tilsvarende kompetanse. Personell som utfører ikke-destruktiv kontroll, skal være sertifisert i henhold til EN 473 eller tilsvarende. Sertifiseringsnivå er avhengig av arbeidet som skal utføres, men skal normalt være i nivå II for operatører og III for personell som utarbeider prosedyrer og som har et overordnet ansvar for kontrollarbeidet. Som prosess Enhet: tonn

154 D ) Braketter for feste av prefabelementer til bærekabel, se tegning K155. 2) 518 stålklosser skal monteres til fugearmeringen som vist på tegning K160, se prosess (punkt 2). Mengden anngir vekt av stålklosser. Sveising utføres på byggeplass iht NS-EN 13670:2009+NA:2010. Alt tilleget med sveising av armering til disse klossen er inkludert i denne posten 3) Rekkverksbraketter som vist opå tegning K170 4) Sveising av sadelene som skal føre bærekabelen fra kvadratisk til sirkulær form over opplegg på hver side, som beskrevet på tegning K117. Totalt 4 stk. Alle ståldeler skal "shop primes" etter avtale med RIB. Braketter (1) Stålklosser (2) Rekkverksbraketter (3) Sadler (4) 85.3 OVERFLATEBEHANDLING AV STÅLKONSTRUKSJONER 2,87 0,05 1,8 5 tonn 9,72 b) Omfatter rensing av ståloverflaten, levering og påføring av belegg samt flikking og reparasjon av overflatebehandlingen etter montasje. Prosessen omfatter også all vask/avfetting, spyling og annen rengjøring for fjerning av forurensing og støv etc. Supplerende maling etter montasje inngår i prosess I det følgende er korrosjonsbeskyttende system for ubehandlede ståloverflater beskrevet. Systemet er et såkalt duplekssystem bestående av et katodisk beskyttende metallbelegg og maling. Valg av korrosjonsbeskyttende system skal gjøres av byggherren. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal system nr. 1 med termisk sprøytet sink benyttes. System 1. Metallisering pluss epoksy/ polyuretan (dupleks system) Forbehandling: Om nødvendig alkalisk vask, avfetting og spyling med rent ferskvann. Blåserensing: Renhet: Sa3 Ruhet: Medium G, Ry5= µm Beleggsystem: 1. Minimum 100 µm ren, termisk sprøytet sink µm epoksy polyamid tie-coat sealer µm epoksymastik µm polyuretan eller polyuretan-akryl For siste strøk velges tykkelse i samsvar med produsentens anvisninger for den aktuelle malingstype (kfr. teknisk datablad) Total beleggtykkelse: Minimum 285 µm. Alle oppgitte tykkelser er tørrfilmtykkelser. Vedlikeholdssystemer fremgår av prosess 88.48

155 D Hvert strøk skal ha ulik farge. Fargekode på siste dekkstrøk skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. De ulike malingsprodukter og ev. tilsetninger, tynnere etc. som skal anvendes skal være fra samme leverandør. Leverandøren skal levere tekniske datablad som inneholder følgende opplysninger: - Krav til forbehandling - Volum % fast stoff - Våtfilmtykkelse/tørrfilmtykkelse (maks/min spesifisert) - Overmalingsintervall ved 5, 10 og 23 C (maks, min) - Anbefalt tynner (mengde og type) - Teoretisk dekkevne - Anbefalinger/krav vedrørende påføring Malinger i beleggsystem 1 skal prekvalifiseres i henhold til ISO Procedure A. Malinger som tilfredsstiller krav i NORSOK M-501, "System no. 1", er prekvalifisert. (Sinkrik primer erstattes med termisk sprøytet sink og tie-coat i beleggsystemet) Tie-coat sealer skal være av type tokomponent upigmentert epoksy polyamid. I tillegg til prekvalifisering kreves dokumentert betydelig erfaring med beleggsystemet med hensyn til korrosjonsbeskyttende effekt, generell nedbrytning og overmalbarhet med vedlikeholdsbelegg. Byggherren forbeholder seg likevel retten til å avvise prekvalifiserte systemer med bakgrunn i dårlige erfaringer fra egne eller andres konstruksjoner. c) Alle malingsprodukter og løsningsmidler skal være lagret i den originale emballasjen og være merket etter leverandørens retningslinjer. Produksjonsnummer og holdbarhetsdato skal vises på alle beholdere. Entreprenøren skal utarbeide detaljerte prosedyrer for påføring av belegget. Prosedyren skal forelegges leverandøren for godkjenning. Prosedyren oversendes byggherren for kommentarer. For alle systemene gjelder at utførelsen skal være i henhold til de etterfølgende prosesser og leverandørenes tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelser mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Generelle utførelseskrav Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal overflatebehandlingen, med unntak av flikking etter montasje og ev. siste dekkstrøk, gjøres ferdig i verkstedet eller under tak før montasje. For å unngå korrosjon på stål og hvitrust på sink, skal blåserensing og påføring av termisk sprøytet sink og malingssystem skje uten transport eller mellomlagring utendørs eller i fuktige omgivelser og med minst mulig tid mellom hver operasjon. For påføring av malingssystem utføres de enkelte arbeidsoperasjoner

156 D innenfor tidsvindu i henhold til malingsleverandørs anbefaling. Overflatebehandlingen skal i størst mulig grad gjennomføres før de enkelte deler sammenbygges, slik at alle deler får den foreskrevne behandling. Om nødvendig vaskes/avfettes overflaten med et alkalisk vaskemiddel og spyles med rent ferskvann slik at alle forurensninger (olje, fett, salter, vaskemiddel etc.) fjernes. Dersom overflaten er sterkt forurenset av sveiserøyk, kjemikalier, tungtløselige fettstoffer etc., må entreprenøren utarbeide spesielle prosedyrer for rengjøring. Disse forelegges byggherren for kommentarer. All blåserensing, metallbelegning og maling skal foregå ved temperaturer over 5 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 70 % for blåserensing og metallisering og lavere enn 80 % ved maling. Stålets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring av metallbelegg og primer, og minst 2 C over ved de påfølgende malingsstrøk. Ståloverflater som skal overflatebehandles, skal rengjøres ved blåserensing. Malte eller metalliserte flater som er blitt forurenset, skal omhyggelig rengjøres før nytt lag maling påføres, se prosess Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha "Fagbrev for maskinog industrimaler". Ufaglært personell skal kun delta etter individuell forhåndsgodkjenning av byggherren. Montasjeskjøter I område ved montasjesveis avtrappes de ulike lagene (blåserensing, termisk sprøytet sink, maling) med ca 100 mm for hvert lag. Det bør ikke benyttes maskering da dette vil gi markerte overganger. Alle grader i overgangene mellom de ulike lag skal utjevnes ved lett skraping med glassplate eller lett sliping. Det skal være min. 100 mm bart stål på hver side av skjøten. Når skjøtesonene er blåserenset etter utført sveising, skal overgangen metall/renset stål skrapes med glassplate eller slipes for å fjerne ujevnheter i den termisk sprøytede sinken. Deretter bygges overflatebehandlingen av skjøtesonene opp som ellers på konstruksjonen. For overflatebehandling av friksjonsflater i friksjonsforbindelser vises det til prosess Reparasjoner av overflatebehandling: Hvitrust på termisk sprøytet sink skal fjernes før overmaling. Dersom hvitrust ikke lar seg fjerne uten at metalliseringen forringes, skal stålet blåserenses til Sa 3 og metallisering utføres på nytt. Ved skader i malingsbelegget skal kanter pusses ned og området rengjøres før det males på nytt med de antall strøk som er skadet (med sprøyte for store reparasjoner og med kost for mindre områder). Er skaden på en kant, hjørne e.l. og reparasjonen utføres med sprøyte, skal det i tillegg males lokalt med kost mellom strøkene (stripecoates). e) Dersom den termisk sprøytede sinken er skadet, rengjøres området og skaden repareres med sinkrik primer som angitt for Vedlikeholdssystem 2 i prosess Deretter påføres epoksy tiecoat sealer og det samme malingssystem som på brua for øvrig. Større skader, dvs. skader større enn 50x50 mm, blåserenses til rent stål og metalliseres på nytt. Kontrollen skal utføres iht. utarbeidet kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Personer som er ansvarlige for inspeksjon og verifisering av kontrollarbeidet skal være kvalifisert iht. NS 476 "Regler for godkjenning av inspektører for overflatebehandling". Kontrolløren skal kunne dokumentere relevant praksis og kunnskaper tilsvarende NS 476. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på overflatebehandlingen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, ståltemperatur, etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende.

157 D For kontrollen skal entreprenøren minst ha følgende standarder og utstyr tilgjengelig: - NS-EN ISO (Atlas for visuell kontroll av overflatens renhet) - Utstyr for tape test (NS-EN ISO ) - Utstyr for Bresle test (NS-EN ISO ) - ISO Surface profile comparator (NS-EN ISO ) - Magnetisk tørrfilmtykkelsemåler - Våtfilmtykkelsemåler - Hygrometer/Psycrometer - Lufttermometer - Ståloverflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Tape - ASTM D Skarp tynn kniv - Mikroskop med lys, 30 x - Inspeksjonsspeil - Adhesjonstester (NS-EN ISO 4624) Heft sjekkes i enkeltpunkter for termisk sprøytet sink og for maling mellom hvert strøk når malingsystemet er tørket og herdet. Fortrinnsvis måles heft på separate prøveplater som forbehandles og belegges parallelt med selve konstruksjonen. Heft måles iht. NS-EN ISO 4624 Pull-off test. Heft for termisk sprøytet sink målt under produksjon skal være minst 3,5 MPa og for maling minst 2 MPa. Skader etter heftprøver skal utbedres. Før påføring av tie-coat skal termisk sprøytet sink kontrolleres visuelt for skader, ujevnheter og forekomster av hvitrust (sinkoksyd og sinkhydroksyd). Våtfilmtykkelse skal sjekkes jevnlig under påføring. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal tørrfilmtykkelsen kontrolleres for hvert strøk og for det totale maling/beleggsystemet. Hvert strøk maling kontrolleres visuelt for helligdager, mekaniske skader, pinholes osv. Kontrollen utføres i et omfang som angitt i tabell dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Omfang som nedenfor dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Destruktive heftprøver kan, etter avtale med byggherren, tas på spesielle prøveplater som belegges parallelt med selve arbeidet 2) Utvendige kasser og store livplater, platebærere

158 D ) Vanlige platebærere 4) Fagverksstaver og områder med mye stivere etc. 5) Som element regnes ferdig enhet fra verksted som skal monteres på brusted e.l. (fagverksstav, tverrkryss, bjelke osv.) Tykkelser skal kontrolleres med magnetisk tykkelsesmåler iht. NS-EN ISO Måler kalibreres hver fjerde brukstime ved bruk av folier i det aktuelle tykkelsesområdet. Det skal kalibreres på planslipt flate og det gjøres et fradrag på 20 µm på de verdier som måles for belegg på blåserenset flate dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen. Hver punktmåling er et gjennomsnitt av tre målinger i avstand 100 mm. Ingen punktmåling, dvs gjennomsnitt av tre målinger, skal være mindre enn 90 % av spesifisert tykkelse. Eksempel på avlesninger: Avlesninger skal registreres. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. Mengden måles som summen av den del av ståldelenes overflate som skal overflatebehandles. Overflaten beregnes for hvert enkelt posnummer i materiallisten uten fradrag for hull og uten tillegg for skrueforbindelser og lignende. Enhet: m² Metallisering Omfatter varmsprøyting (termisk sprøyting) med sink og varmforsinking. Som prosess Enhet: m²

159 D Varmforsinking b-e) Omfatter forbehandling og metallisering basert på varmforsinking, (dypping i flytende sink). Ved overmaling omfatter prosessen også avfetting/vask og lett blåserensing før maling. Med varmforsinking forstås sinkbelegging ved neddypping i flytende sink. All forbehandling med alkalisk avfetting og beising samt varmforsinking skal foretas iht. NS-EN ISO 1461, og belegget skal tilfredsstille kravene i denne standard. Ståloverflaten forbehandles med alkalisk avfetting for fjerning av fett og annen forurensning og beising for fjerning av korrosjonsprodukter og glødeskall. Valg av beleggtykkelse Dersom tykkelse på varmforsinket belegg skal være større enn minimumstykkelser beskrevet i NS-EN ISO 1461 vil dette fremgå av andre deler av prosesskoden som refererer til denne prosessen eller det skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det er en forutsetning at valg av forbehandling, stålmaterialer og godstykkelser gjør det mulig å oppnå spesifisert tykkelse på sinkbelegget. Beleggtykkelsen inndeles i følgende klasser, avhengig av behovet for beskyttelse, godstykkelse og grunnmaterialets sammensetning og overflatebeskaffenhet: Klasse A: Beregnet på gjenstander til alminnelig bruk. Beleggtykkelsen i tabell svarer til minste beleggtykkelse i NS-EN ISO 1461 og kan oppnås på de fleste stål- og støpejernsorter. Klasse B: Beregnet på gjenstander til svært korrosivt miljø og/eller når det kreves lang levetid. Denne klassen vil være aktuell for de fleste av Statens vegvesens konstruksjoner langs veiene, som ikke i tillegg skal ha dekksjikt. Beleggtykkelsene i tabell kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter og på varmvalsede stålsorter uten silisium hvis overflaten er blåsrenset med stålkuler. Klasse C: Beregnet på gjenstander i ekstremt korrosivt miljø og/eller når det kreves ekstra lang levetid. Beleggtykkelsene i tabell kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter hvis silisiuminnholdet er over 0,3 %. Merknad: Før klasse B eller C foreskrives må egnet stålsort være spesifisert. Videre bør utførende varmforsinker rådspørres. Blank overflate med ren sink kan ikke oppnås for klasse B og C.

160 D Ved varmforsinking utløses indre spenninger i materialet, slik at skadelige deformasjoner kan oppstå. Eventuell kaldretting skal skje i samråd med byggherren. Hvis varmforsinkingen blir skadet, f.eks. ved boring av hull eller kaldskjæring i ferdig forsinkede ståldeler, må dette utbedres omgående. Byggherren bestemmer om Vedlikeholdssystem 3 (prosess 88.48) eller metallisering skal brukes. Ved autogenskjæring må herdesonen slipes bort før behandling. Varmforsinket stål som skal påføres maling eller pulverlakkeres, skal ikke håndteres, transporteres eller mellomlagres utendørs eller i fuktige omgivelser. Det skal være minst mulig tid mellom varmforsinking og videre belegning. Dette for å unngå hvitrust. Nupper og klumper skal generelt fjernes etter varmforsinking. Varmforsinkede flater som skal males, avfettes/vaskes og blåserenses svært lett med finsand (0,2-0,5 mm) og løse partikler fjernes. Varmforsinkede flater som skal pulverlakkeres skal ikke blåserenses. Når det gjelder varmforsinking av skruer, muttere og gjengede detaljer, vises det til prosess og NS-EN ISO Som prosess Enhet: m² Materialkvalitet Rekkverk og braketter 275 m 2 275