Statens vegvesen Region øst D1-1 E16/Rv2 Hp04 Østre Solørveg Kongevegen - Tjernsbergs veg

Transkript

1 Statens vegvesen Region øst D1-1 D1 eskrivelse eskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". estemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

2 Statens vegvesen Region øst D12 Sted A: Generelt Element : A 1 A 11 A 11.1 A Generelt Forberedende tiltak og generelle kostnader AREIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL UTSETTING OG AREIDSSTIKNING Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også etablering og sikring av nødvendige polygonpunkter ut fra fastmerker i Statens kartverks stamnett og landsnett. Etablering av polygonpunkter skal utføres i henhold til Standard for Grunnlagsnett, versjon 1.1, desember 2009, utgitt av Statens kartverk. Måleresultater og beregninger av polygonpunkter skal fremlegges for byggherren fortløpende. Alle prosjekterte data er i NTM sone 12 med høydereferanse NN54. Stikningsdata vil bli distribuert digitalt via byggherrens webhotell. Entreprenøren er ansvarlig for nedlasting av nødvendige stikningsdata fra webhotellet samt distribusjon innen sin organisasjon. Alle revisjoner av tegninger og stikningsdata vil legges ut på webhotellet med melding til stikningsansvarlig hos entreprenør. Stikningsdataene vil foreligge i form av VIPS-data og linjedata. Ved eventuelle avvik mellom Vips-data og F- tegninger i utforming av grøfter, skal F-tegningene gjelde. Stikningsdata for enkeltpunkter som kummer og Akkumulert Sted A :

3 Statens vegvesen Region øst D13 Sted A: Generelt Element : mastefundamenter vil bli levert som kof-filer A 11.3 A All stikning og flising under arbeidets gang skal utføres på et slikt tidspunkt og på en slik måte at det til enhver tid lettvint og uten hinder for anleggsdriften kan utføres kontroll. Det skal settes ut høyde og retningsstikk minst hver 100m langs veglinjer. For grøftearbeider skal det settes ut tilstrekkelig antall stikk til at byggherren kan utføre kontroll. INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV TOLERANSER OG MENGDER Gjelder for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også målebrev for de prosesser som skal avregnes etter utførte mengder. Målebrev skal utarbeides uten ugrunnet opphold etter hvert som den enkelte prosess er utført, og senest innen 2 uker etter at prosessen er utført. Målebrevet legges på byggherrens webhotell med melding til byggherren.ved for sen levering kan byggherren kreve dagmulkt for mangelfull levering av kvalitetsdokumentasjon iht. kap. C3 pkt. 2.3 Målebrevene skal inneholde følgende punkter: Prosess, utført mengde i perioden og totalt. SLUTTDOKUMENTASJON RS RS A A Sluttdokumentasjon for endringsarbeider og avvik Omfatter rapport som beskriver innmålte endringer og avvik, samt alle innmålingsdata som dokumenterer endringer og avvik i forhold til prosjektert grunnlag. Innmålingsdata leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for egenskapsdata Omfatter registrering av egenskapsdata for objekter i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også sammenstilling og overlevering av egenskapsdata i henhold til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også dataleveranse for oppdatering av digitalt Akkumulert Sted A :

4 Statens vegvesen Region øst D14 Sted A: Generelt Element : kartgrunnlag og NVD som spesifisert i "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVD", se A1 - Dokumentliste A b) Data leveres på standardformat i henhold til Kartverkets produktspesifikasjoner for felles kartdatabase (FK) og spesifikasjonser for NVD. Alle data leveres i koordinatsystem NTM sone 12, høydereferanse NN54 om ikke annet er avtalt. TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. RS Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet yggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. yggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. etonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. åde byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12 A 12.1 A RIGG, YGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE YGNINGER Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Akkumulert Sted A :

5 Statens vegvesen Region øst D15 Sted A: Generelt Element : Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A Tilrigging Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A yggherren stiller ulike riggområder til disposisjon, jfr. tegning Z002 og kap. C3, pkt Omfatter også utarbeidelse av riggplan. Riggplan oversendes byggherren til gjennomsyn minimum en uke før tilriggingen påbegynnes. Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også materialer og arbeider med oppsetting og nedtaking av anleggsgjerde for å opprettholde områdesikring for Maxbo (gnr. 26 bnr. 117) og gnr. 27 bnr. 48 (OK Minilager). Omfatter også fjerning av eksisterende gjerde. RS Akkumulert Sted A :

6 Statens vegvesen Region øst D16 Sted A: Generelt Element : Ved arbeider på arealer ved Maxbo (gnr. 26 bnr. 117) vil det være behov for flytting av varer og utstyr tilhørende forretningen. Flytting besørges av Maxbo, men entreprenøren må oppgi dato for når flytting må være gjennomført min. 4 uker i forveien. Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra det tidspunktet entreprenøren har rett til å påbegynne arbeidene og frem til ferdigstillelsesfrist som avtale. Enhet: uke uke A Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.4 A 12.9 A Omfatter også reparasjon av skader og fjerning av negative spor etter anleggsarbeidene innenfor både rigg- og anleggsområdet og på omliggende veger/arealer. VINTERKOSTNADER ANLEGG Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter ikke ordinær snøbrøyting og strøing av de to interimsvegene som dekkes av byggherrens eksisterende avtaler om vintervedlikehold på Østre Solørveg. VANNULEMPER Omfatter tiltak innen anleggsområdet for å opprettholde eksisterende drenering av overflatevann i anleggsperioden i størst mulig grad. Tiltak kan f.eks. inkludere rensk og markering av slukrister og innløp/utløp rør/stikkrenner, tømming av sandfang, spyling av rør/stikkrenner, forstøtningsskjold rundt slukrister RS RS Akkumulert Sted A :

7 Statens vegvesen Region øst D17 Sted A: Generelt Element : 13 A 14 A eller innløp/utløp rør/stikkrenner, skjøting eller kapping av innløp/utløp rør/stikkrenner, etablering eller justering av åpne grøfter m.v. ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. RS Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.1 A A TRAFIKKULEMPER Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Trafikkulemper utover bruk av langsgående sikring T1, T2, T3 Omfatter også overtakelse av anlegg med omkjøringsveger og midlertidige bruer, tilhørende arbeidsvarslingsplan og skilt, med drift og vedlikehold av anlegget som om dette var entreprenørens eget. Akkumulert Sted A :

8 Statens vegvesen Region øst D18 Sted A: Generelt Element : Det presiseres at byggherren ønsker å gjenbruke materiell på senere prosjekter, og at materiell egnet for gjenbruk derfor ikke vil tilfalle entreprenøren. Omfatter også alle ulemper og kostnader som følge av forsering eller oppsplitting av arbeidet, behov for natt- og helgearbeid, beredskapstillegg for mannskap, maskinger og materiell mv. som følge av krav til opprettholdelse av trafikk gjennom anleggsområdet. Omfatter også alle ulemper og kostnader med at samtlige eiendommer i området skal ha tilgjengelig atkomst til enhver tid. Omfatter også tilrettelegging for kollektivtrafikk i anleggsperioden. Omfatter også tiltak for binding av støv og regelmessig kosting av vegdekke. Prosessen omfatter ikke bruk av langsående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3. b) Sperremateriell skal være godkjent av Vegdirektoratet. Atkomster til eiendommer i området skal holdes åpne i hele anleggsperioden. Ved arbeid langs eksisterende veg skal det settes opp fysisk skille av betongstein med godkjent rekkverksprofil mellom offentlig trafikkareal og arbeidsplass. Plassering av sperremateriell avtales med Arbeidsvarslingsseksjonen hos Statens vegvesen og politiet A Arbeidene skal utføres på en slik måte at de er til minst mulig hinder for trafikken. Langsgående sikring T1, T2, T3 Omfatter levering, montering, drift, nedtaking, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3, som ikke er medtatt i andre prosesser. ruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan skal avtales med byggherren. Mengde måles som prosjektert lengde. Oppgjort mengde er den største lengde sperremateriell av minimumsklasse som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, og som er i bruk på RS Akkumulert Sted A :

9 Statens vegvesen Region øst D19 Sted A: Generelt Element : samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet: m A 14.4 A Langsgående sikring T1 OPPMERKING OG SIGNALER Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også overtakelse av anlegg med omkjøringsveger og midlertidige bruer, tilhørende arbeidsvarslingsplan og skilt, med drift og vedlikehold av anlegget som om dette var entreprenørens eget. Omfatter også alle omlegginger av kjøremønster som er nødvendig for gjennomføring av anlegget, inkludert skilt og sperremateriell, planlegging og utforming av skilt-/sperreplaner og fremskaffing av nødvendige skiltvedtak fra Statens vegvesen. Omfatter også nødvendig fresing og reetablering av vegoppmerking. Omfatter også forvarsling utenfor anleggsområdet. Omfatter også lysregulering og manuell dirigering. Omfatter også midlertidig flytting og blending av eksisterende skilt. Omfatter også midlertidig flytting av eksisterende skilt til stolpe med fot eller spyd etter nærmere anvisning fra byggherren. Omfatter også opptaking og lagring av eksisterende stolpe/fundament og senere reetablering av av skiltene. Omfatter også istandsetting rundt midlertidig plasserte skilter og ferdig reetablerte skilter. Omfatter også nødvendig tilsyn og rengjøring av skilt og sperremateriell, også utenom arbeidstid. b) Skilt skal være godkjent av Vegdirektoratet. Plassering av skilt avtales med Arbeidsvarslingsseksjonen hos Statens vegvesen og politiet. Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for skiltingen. Ansvarlig skal ha gjennomgått kurs i arbeidsvarsling. Ved manglende skilting og oppmerking vil byggherren straks stoppe arbeidene inntil manglene er utbedret. Entreprenøren skal føre skiltlogg med nøyaktig angivelse av til hvilke tider de forskjellige skiltene er i funksjon. Skiltloggen må i detalj beskrive sperringer og tidspunkt for når disse settes opp og tas ned. Skiltlogg vil kunne bli m Akkumulert Sted A :

10 Statens vegvesen Region øst D110 Sted A: Generelt Element : 14.5 A 15 A fremlagt som bevis ved eventuell rettsak eller liknende etter trafikkuhell. PROVISORISK OMLEGGING AV EKSISTERENDE VEGER Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og om mulig bringes tilbake til opprinnelig stand. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også overtakelse av anlegg med omkjøringsveger og midlertidige bruer, tilhørende arbeidsvarslingsplan og skilt, med drift og vedlikehold av anlegget som om dette var entreprenørens eget. Vegstandard, bredder og bæreevne skal være som for eksisterende veg. RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. RS RS b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser skal besørges av entreprenør. Revet materiell skal i utgangspunktet transporteres til godkjent mottak. Hvis materiell er egnet for gjenbruk på anlegget, skal byggherren konsulteres nærmere. Akkumulert Sted A :

11 Statens vegvesen Region øst D111 Sted A: Generelt Element : Entreprenøren skal forevise kvittering for levert farlig avfall til godkjent mottak A RIVING OG FJERNING AV HUS, GRUNNMURER, STØTTEMURER, ETC. Omfatter bygg på tomt gnr./bnr. 27/48, med tilhørende sanering av offentlige tilkoplinger etter ledningseiernes krav A 15.4 A Omfatter også støttemur av tørrstablet natursten langs Schüsslers veg. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. RIVING OG FJERNING AV KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLEDNINGER Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for ev. gjenbruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter ca 2 stk kummer og ca 12 meter stikkrenne. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. RIVING OG FJERNING AV KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, VEGUTSTYR, M.V. Omfatter riving og fjerning av kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, ev. fundamenter, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS RS A A Opptaking og fjerning av kantstein Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m m 50 Riving og fjerning av rekkverk og stolper Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m A A Rekkverk av metallskinner Miniguard Miniguard skal gjenbrukes av byggherren, og prosessen omfatter også skånsom demontering og transport til byggherrens lager, transportavstand inntil 1,0 km. m 920 Akkumulert Sted A :

12 Statens vegvesen Region øst D112 Sted A: Generelt Element : Rekkverket skal demonteres og transporteres skånsomt, slik at materiellet ikke skades. m A A A A etongrekkverk Omfatter også støyskjerm montert på toppen av rekkverket. m 110 Riving og fjerning av skilt, stolper og portaler Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 20 Riving og fjerning av øvrig vegutstyr Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Støyskjermer Omfatter også fundamenter. Mengden måles som prosjektert lengde støyskjerm. Enhet: m m A ommer Gjelder bom ved kontrollplassen. Omfatter også fjerning av avkjørsel ved bommen inkl. stikkrenne og reetablering av gjennomgående grøft med tilrettelegging for naturlig revegetering. Mengden måles som rundsum. Enhet: RS. RS A Nedgravd tank Omfatter oppgraving, fjerning, sanering og levering på godkjent mottak av nedgravd tank på tomt gnr./bnr. 26/21,22,35, tilbakefylling og komprimering av brukbare jordmasser fra lager. Omfatter også nødvendige miljøkartlegging, undersøkelser, ytterligere prøvetaking, innhenting av tillatelser fra Kongsvinger kommune, leverings- og behandlingsgebyrer. Inkluderer også eventuelle sluttrapporter som skal leveres til kommunen etter sanering av tanken. Akkumulert Sted A :

13 Statens vegvesen Region øst D113 Sted A: Generelt Element : Mengden måles som rundsum. Enhet: RS. RS 15.5 A 15.9 A A A RIVING OG FJERNING AV GJERDER Omfatter riving og fjerning av gammelt gjerde inkludert opptaking og fjerning av stolper og fundamenter. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m m 480 RIVING OG FJERNING AV DIVERSE Riving og fjerning av atkomster Atkomst til gnr. 27 bnr. 69, Østre Solørveg 36 Omfatter riving og fjerning av eksisterende atkomst og eksisterende hekk langs atkomst, som angitt på tegning C001. Omfatter også etablering av grasplen på vekstjordlag i trase for atkomst inkl. hekk. Omfatter også opparbeidelse av ny gruset atkomst via gnr. 27 bnr A A b)-grasplen etableres på 20 cm vekstjord. Det benyttes naturlig frøblanding tilpasset klimatiske forhold. Ny atkomst etableres med overbygning for mindre atkomster med grusdekke, som angitt på tegning F005. Det benyttes grusdekke Fk 0/11. Asfalt på 27/137 spyles ren etter arbeidene. Atkomst til gnr. 26 bnr. 44, tyskerbrakkene Omfatter riving og fjerning av midlertidig gruset atkomst som angitt på tegning C001. Skråning etableres med profil som tilstøtende skråning. Asfaltert plass spyles ren etter gravearbeidene. Atkomst til gnr. 26 bnr. 283, saltlageret (via P-plass 26/42) Omfatter riving og fjerning av midlertidig atkomstveg som angitt på tegning C001. Omfatter også reetablering av fortau og kantstenslinjer langs fortau og P-plass, samt istandsetting av grasplen på vekstjordlag mellom fortau og P-plass. b)-det benyttes betongkantsten som spikres til underlaget, type Spikma eller tilsvarende, med samme kantstenshøyde som tilstøtende kantsten. Fortau reetableres med samme overbygning som tilstøtende fortau. Grasplen etableres på 20 RS RS Akkumulert Sted A :

14 Statens vegvesen Region øst D114 Sted A: Generelt Element : A A 16 A 16.3 A A cm vekstjord med overflate som harmonerer med tilstøtende grasplen. Det benyttes naturlig frøblanding tilpasset klimatiske forhold. Asfalt plass spyles ren etter arbeidene. Søndre atkomst til gnr. 3 bnr. 1, Hov ofellesskap Omfatter riving og fjerning av eksisterende atkomst som angitt på tegning C003. Omfatter også etablering av gruset gangsti i samme trase som tilknyttes ny gs-veg. Omfatter også istandsetting av restareal med grasplen på vekstjordlag. b)-gruset gangsti etableres med 5 cm grusdekke Fk 0-11 på 20 cm bærelag Fk 0-32mm. Grasplen etableres på 20 cm vekstjordlag. Det benyttes naturlig frøblanding tilpasset klimatiske forhold. Riving og fjerning av snuplass Omfatter riving og fjerning av midlertidig gruset snuplass ved 27/398, jfr. tegning C001. Omfatter også istandsetting med grasplen på vekstjord. b)-overflaten tilpasses tilstøtende arealer. Grasplen etableres på 20 cm vekstjordlag. Det benyttes naturlig frøblanding tilpasset klimatiske forhold. FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FJERNING/FLYTTING AV KALER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS RS RS Akkumulert Sted A :

15 Statens vegvesen Region øst D115 Sted A: Generelt Element : A Gjelder luftledning veglys langs Østre Solørveg, samt veglyskabel for midlertidig belysning langs interimsveg Norsenga. Omfatter også transport til godkjent mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr. Ca. 600 meter luftledning. Ca. 120 meter kabel i grøft. Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og fjerning/flytting av materialene til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også veglysarmatur i stolpene. Omfatter også transport til godkjent mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr. Ca. 22 stk lysstolper og ca. 12 stk stolper uten veglysarmatur. RS Mengden måles som prosjektert antall stolper. Enhet: stk stk A Ulempeskostnader kabelanlegg Omfatter nødvendig påvisning av kabler og sikringstiltak for å unngå skader på kabler, stolper og utstyr. Omfatter koordinering og ulemper/heft knyttet til omlegging og nyanlegg av kabler, stolper og utstyr. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A A Reetablering av bommer Gjelder bom som er midlertidig lagret hos byggherren. Omfatter også grunnarbeid og betongfundament. ommen skal reetableres i opprinnelig posisjon vest for krysset med Konduktørvegen. Nøyaktig plassering avklares med byggherren. Flytting av lagerbygg Gjelder lagerbygg på eiendom 26/44. Omfatter komplett flytting tilbake til opprinnelig plassering, jfr. tegning C001. Omfatter også grunnarbeider, isolasjon og fundament. Lagerbygget skal plasseres på et hensiktsmessig fundament som gir god sikkerhet mot setninger. Nøyaktig plassering, RS Akkumulert Sted A :

16 Statens vegvesen Region øst D116 Sted A: Generelt Element : samt metode for fundamentering og flytting, skal godkjennes av byggherren før arbeidene påbegynnes. RS Sum Sted A, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

17 Statens vegvesen Region øst D117 Sted : Veg Element : Veg Sprengning og masseflytting VEGETASJON, MATJORD, ERGRENSK SIKRING AV EKSISTERENDE VEGETASJON, EKKER, ELVER OG VANN Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Sikring av spesielle objekter Omfatter tiltak som angitt i den spesielle beskrivelsen for sikring av fornminner, kulturminner, vegetasjon, dyr eller fugl, mv.. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 21.2 Gjelder Nor skanse som vist på tegning Z002. b) Det benyttes alpingjerde/sikringsgjerde. Sikringsgjerde rundt Nor skanse plasseres i avstand 6 meter fra kulturminnelokalitet, som vist på tegning Z002. VEGETASJONSRYDDING Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Omfatter også opplasting, transport og levering av kappet trevirke til grunneiere som ønsker dette. Gjelder trær med en rotstørrelse større enn Ø10 cm. Eventuelt resterende trevirke tilfaller entreprenøren. Trær og busker fjernes i utgangspunktet til 5 meter utenfor skjæringstopp/fyllingsfot. yggherren skal imidlertid RS Akkumulert Sted :

18 Statens vegvesen Region øst D118 Sted : Veg Element : konsulteres for avklaring av hvilke steder dette må fravikes. Tømmer kappes i håndterbare lengder og legges i stabler etter nærmere anvisning fra grunneier. uskas og hogstavfall kan flises på stedet. uskas og hogstavfall skal ikke brennes på anleggsområdet. m AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Avtaking av vegetasjonsdekke Vegetasjonsdekke består av det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig og massen er egnet. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m Opplasting og transport av vegetasjonsdekke til mellomlager Omfatter utgraving, opplasting, transport til mellomlager og arbeid på tipp. Gjelder alt vegetasjonsdekke som ikke kan eller skal lagres i ranke etter prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Entreprenøren må selv skaffe arealer til mellomlagring/ranking av jordmasser. Omfatter også eventuelle leiekostnader. Omfatter også istandsetting etter at lageret er tømt. Deler av fjernet vegetasjonsdekke skal benyttes til utlegging på skråninger for naturlig vegetasjonsinnvandring. Det er viktig at vegetasjonsdekke tilbakeføres til samme sted som Akkumulert Sted :

19 Statens vegvesen Region øst D119 Sted : Veg Element : det er fjernet fra. Vegetasjonsdekket må derfor legges i merkede hauger i mellomlager. m Avtaking av matjord Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Matjord skal ikke legges tilbake på vegskråninger i skogsområder. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Sideflytning av matjord og lagring i ranke Omfatter sideflytning av matjord og lagring i ranke. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Ugressbekjempelse av matjord Omfatter levering og arbeid i forbindelse med ugressbekjempelse av matjord lagt i ranke eller mellomlager. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Matjorden skal holdes fri for ugress fra den er lagt i mellomlager og frem til den er utlagt. Valg av sprøytemiddel, metode og tidspunkt for ugressbekjempelse skal forelegges byggherren. Mengden måles som grunnareal av ranke og mellomlager i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess m m Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m JORDMASSER I LINJEN Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. b) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, skal legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper skal plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter skal legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller Akkumulert Sted :

20 Statens vegvesen Region øst D120 Sted : Veg Element : teleklumper skal heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, skal fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger skal normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Hvert lag komprimeres til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 meter dybde komprimeres fyllinger av finkornig friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor, se figur Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, skal det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak skal undersøkes særskilt før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, skal det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Sted :

21 Statens vegvesen Region øst D121 Sted : Veg Element : V = Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde). H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg. 1) For sprengt stein: lokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m3. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m3, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) Fem doble avlesninger med isotopmåler. 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt. 6) Angitt volum gjelder pa m3. 7) Krav optimaliseres ut fra setningsnivellement, jf. håndbok 018 Vegbygging. Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Akkumulert Sted :

22 Statens vegvesen Region øst D122 Sted : Veg Element : Figur 25.3 Krav til densitet for finkornige friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) m JORDMASSER TIL LAGER Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt lager. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Entreprenøren må selv skaffe arealer til mellomlagring/ranking av jordmasser. Omfatter også eventuelle leiekostnader. Omfatter også istandsetting etter at lageret er tømt. m JORDMASSER TIL STØYVOLL, LEDEVOLL, STEINFYLLINGSSKRÅNINGER, MM. Jordmasser til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning. d) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Laget skal i gjennomsnitt holde oppgitt tykkelse, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Overflaten skal være jevn og uten skjemmende svanker og kuler, ha god tilpasning til tilstøtende flater og gi vannavrenning uten at det skapes dammer dypere enn 50 mm. Laget skal i gjennomsnitt holde den oppgitte tykkelsen, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter også jordmasser på steinfyllingsskråninger. Omfatter ikke venstre side av Østre Solørveg, fra Norsenga bru til Vingersnoret bru, hvor det skal det tettes med foliebelagt fiberduk under erosjonssikring med stein, i stedet for jordmasser (se prinsipp for flomsikring på tegning F001). Når jordmassene skal være underlag for vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring, skal jordmassene legges ut Akkumulert Sted :

23 Statens vegvesen Region øst D123 Sted : Veg Element : løst med ujevn overflate, og massene skal ikke komprimeres. m JORDMASSER TIL FYLLPLASS Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt eller valgt fyllplass. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m Rene masser Gjelder bl.a. overskudd av jordmasser m.m. fra anlegget. Massene tilfaller entreprenøren. m Forurensede masser Gjelder eventuelle forurensede masser, bl.a. fra områdene ved sørvestre ende av Norsenga bru, f.eks. gnr. 27/48, 26/22, 26/21 og 26/35. Leverings- og behandlingsgebyr er medtatt på prosess Omfatter også tilbakefylling med egnede jordmasser fra lager. Omfatter også komprimering av tilbakefylling. Mengden måles som prosjektert antall m 3. Enhet m 3. m MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum. Akkumulert Sted :

24 Statens vegvesen Region øst D124 Sted : Veg Element : SPRENGT STEIN FAR SIDETAK TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Sprengt stein fra sidetak, målt i fylling Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter også levering. Omfatter også sprengt stein som erosjonssikring over foliebelagt fiberduk på venstre side av Østre Solørveg mellom Norsenga bru og Vingersnoret bru (se prinsipp for flomsikring på tegning F001). m DIVERSE MASSER Masser med uønskede arter Omfatter materialer og arbeid i forbindelse med bekjemping av uønskede arter i angitt lager eller på angitte områder i linjen. Utgraving, transport og utlegging av masser er medtatt under prosess 21 og 25. Metode, materialer og plan for arbeidet skal forelegges byggherren før start. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 ekjemping i linjen Gjelder fjerning av hagelupin og ullborre som vist på tegning Z001 og Z002. Omfatter også deponering dypt i fylling. Omfatter også sprøyting av gnr. 27 bnr. 55 før gravearbeider, som vist på tegning Z001. Hagelupin og ullborre deponeres på min. 1,0 meters dybde i fylling for rundkjøring, venstre side Østre Solørveg ca profil 530. Sprøyting av gnr. 27 bnr. 55 utføres som totalbekjempelse av eksisterende vegetasjon med glyfosat, mengde og utførelsesmetode skal være i henhold til leverandørens anbefalinger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 27.7 LEVERINGS- OG EHANDLINGSGEYR, FORURENSEDE MASSER b) Omfatter gebyr for levering av forurensede masser, og masser med uønskede arter, til angitt eller valgt anlegg med konsesjon for mottak av aktuell masse. Tiltaksklasser er i hht til Klima og forurensningsdepartementetets klassifisering. Mengden måles som utført levert masse i henhold til veieseddler fra mottaksstedet. Enhet: tonn Akkumulert Sted :

25 Statens vegvesen Region øst D125 Sted : Veg Element : Gjelder bl.a. olje-, bensin- og dieselforurenset grunn. Det forutsettes masser inntil tilstandsklasse 5. tonn Ytterligere prøvetaking forurensede masser Omfatter nødvendige miljøkartlegging, undersøkelser, ytterligere prøvetaking og innhenting av tillatelser fra Kongsvinger kommune på masser på tomt gnr./bnr. 26/21,22,35. Inkluderer også eventuelle sluttrapporter som skal leveres til kommunen etter sanering av massene. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Se "Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan". Mengden måles som rundsum. Enhet: RS. RS 4 42 Grøfter, kummer og rør LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm Akkumulert Sted :

26 Statens vegvesen Region øst D126 Sted : Veg Element : D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte Akkumulert Sted :

27 Statens vegvesen Region øst D127 Sted : Veg Element : pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. ergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m RØRGRØFT I LØSMASSE Graving Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 Gjelder også i grøft til nedføring av foliebelagt fiberduk for flomsikring, se prinsipp på tegning F001. m Fiberduk Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/-sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapping skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 m Akkumulert Sted :

28 Statens vegvesen Region øst D128 Sted : Veg Element : Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder også i grøft til nedføring av foliebelagt fiberduk for flomsikring, se prinsipp på tegning F001. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 m EKSTRA UTVIDELSE FOR KUMMER Omfatter alle arbeider med utvidelse av grøfteprofilet for kummer inkl. levering av materialer, gjenfylling og fjerning av overskuddsmasse. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk Utvidelse for kummer i løsmasse PRESSING AV RØR Omfatter alle materialer og arbeider for å etablere ferdig presset rør. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder varerør for innføring av DN 250 PE overvannsrør. stk 73 b) Det benyttes stålrør med utvendig diameter 406 mm. m RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt etongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Akkumulert Sted :

29 Statens vegvesen Region øst D129 Sted : Veg Element : Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m DRENSLEDNING Diameter > 120 mm Omfatter også bend. Omfatter også tilknytninger. b) Det benyttes svarte SN 8 drensrør PP DV DN 160. m 440 Akkumulert Sted :

30 Statens vegvesen Region øst D130 Sted : Veg Element : OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 150 mm Omfatter også bend. Omfatter også tilknytninger. b) Det benyttes svarte SN 8 overvannsrør glatt PP DN 160. m Diameter 250 mm Diameter 250 mm PP DV Omfatter også bend. Omfatter også tilknytninger. b) Det benyttes svarte SN 8 overvannsrør PP DV DN 250. end skal være langbend. m Diameter 250 mm PE Gjelder overvannsledning som skal trekkes i varerør. Omfatter også inntrekking i varerør. Omfatter også glidesko type Cobalch eller tilsvarende. Omfatter også tilknytninger. Omfatter også sveisearbeider. b) Det benyttes svarte SDR 17 overvannsrør PE DN 250. m Utløp med tilbakeslagsventil Gjelder fra eksisterende kummer til elv, som vist på tegning GH002. Omfatter også evt. forlengelse av rør til plassering av utløp og skjøt med eksisterende rør. Omfatter også nødvendige gravearbeider, pukk og fiberduk, samt fjerning av overskuddsmasse. Omfatter også forstøtningsskjold. Omfatter også kjerneboring og fleksibel pakning i forstøtningsskjold. Omfatter også rengjøring og klargjøring for montering. Omfatter også monteringsmateriell. Plastring med stein i og rundt forstøtningsskjoldet er medtatt på annen prosess. b) Det benyttes tilbakeslagsventil for innstikk type Wastop eller tilsvarende. Membranmykhet i henhold til leverandørens anbefaling. Monteringsmetode i henhold til leverandørens anbefaling. Dimensjon på tilbakeslagsventil tilpasses rørdimensjon hhv. 110mm plast, 200mm betong og 400mm Akkumulert Sted :

31 Statens vegvesen Region øst D131 Sted : Veg Element : plast. Evt. forlengelse av rør utføres med samme dimensjon som eksisterende rør. Evt. skjøt med eksisterende rør utføres med egnet skjøtemuffe. Forstøtningsskjold betong DN 1000 H=900 med kjerneboret hull og fleksibel AR-pakning eller Combi-pakning. Røret føres gjennom kjerneboret hull med fleksibel pakning og påmonteres tilbakeslagsventilen. Tilbakeslagsventilen festes til betongen med brakett, eller til fleksibel pakning med strammebånd. Mengden måles som prosjektert antall tilbakeslagsventiler. Enhet: stk stk TV-inspeksjon av eksisterende ledninger Omfatter dokumentert TV-inspeksjon med registrering av rørdeformasjon og fallforhold i eksisterende slukledninger som angitt på tegning GH002. Omfatter også spyling før TVinspeksjon. Mengden måles som prosjektert lengde av inspisert rør. Enhet: m m KALER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS PRESSING AV RØR Omfatter alle materialer og arbeider for å etablere ferdig presset rør. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder for innføring av DN 110 og DN 160 trekkerør for Eidsiva og Telenor. b) Det benyttes stålrør med utvendig diameter 273 mm. Nivået på topp rør skal ligge min. 60 cm under nivået på plassen foran Maxbo. m KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok 018, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen Akkumulert Sted :

32 Statens vegvesen Region øst D132 Sted : Veg Element : d) e) utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk b) Standard sandfangskum DN stk HJELPESLUK Mengden måles som prosjektert antall hjelpesluk. Enhet: stk b) Hjelpesluk DN 650. stk INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk b) Overvannskum DN stk SANDFANGSKUMMER INFILTRASJON Omfatter også steinmagasin rundt/under kum. b) DN 1000 type asal IFS eller tilsvarende. Det etableres 10 m3 steinmagasin rundt/under kum, knuste masser/sortert sprengtstein Dmaks = 250 mm (nærmest kummen skal det benyttes knuste masser i samsvar med kumleverandørens anbefaling). stk DIVERSE JUSTERINGER EKSISTERENDE KUMMER Omfatter komplett høydejustering av eksisterende vann- og overvannskummer, som anvist på GH001 og GH002. Omfatter også nødvendig materiell (kumringer, kjegler/topplater, justeringsringer, rammer, lokk et. Akkumulert Sted :

33 Statens vegvesen Region øst D133 Sted : Veg Element : Omfatter også fjerning av overflødig materiell inkl. leverings- og behandlingsgebyr. Omfatter også komplette grunnarbeider, med graving, omfylling, fiberduk og tilbakefylling. Omfatter også rensk og rengjøring av kummene. b) Materiell skal tilfredsstille kravene til kumeier. Utførelse skal tilfredsstille kravene til kumeier. Kumtopp skal tilpasses ferdig nivå veg/terreng. stk FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG EKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS EROSJKONSFOREYGGENDE TILTAK, TERSKLER, OG SEDIMENTASJONSASSENG Omfatter levering og alle arbeider med plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, plastring som erosjonsforebyggende tiltak for øvrig og ev. andre erosjonsforebyggende tiltak, samt ev. permanente sedimentasjonsbassenger, infiltrasjonsgrøfter, membran, mv. Der masser til arbeidene tas fra tunnel, skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av materialer medtatt under prosess 25.4, 26.4 eller earbeiding av massene er medtatt under prosess Omfatter også opplasting og transport fra mellomlager etter bearbeiding. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Steinplastring b) Maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder der overvannsledning/drensledning har utløp på terreng. Lagtykkelse 40 cm. m Vegfundament PLANUM Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og Akkumulert Sted :

34 Statens vegvesen Region øst D134 Sted : Veg Element : forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. d) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JORD d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Planum i jordskjæring AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL m b) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m Planum på steinfylling UTKILINGER Omfatter utgraving, opplasting, transport, utlegging og komprimering av materialer til utkilinger ved overgang fra jord til berg. Omfatter også levering. Fjerning av skjæringsmasser er medregnet i hovedprosess 2. Krav til utførelse som for jordfylling forøvrig med tilsvarende masser. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m Akkumulert Sted :

35 Statens vegvesen Region øst D135 Sted : Veg Element : Gjelder inn mot bruer i henhold til kap. 258 i håndbok N200 Vegbygging. m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIERDUK b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m Fiberduk bruksklasse 4 Foliebelagt fiberduk g/m2 b) Tetteduk / foliebelagt fiberduk, g/m2 m Se prinsipp for flomsikring på tegning F001. m FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det i nedre forsterkningslag materiale med Los Angeles-verdi maksimalt 40 (kategori LA40), Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til Akkumulert Sted :

36 Statens vegvesen Region øst D136 Sted : Veg Element : siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Akkumulert Sted :

37 Statens vegvesen Region øst D137 Sted : Veg Element : Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Det benyttes knust fjell Fk mm. m ÆRELAG AV MEKANISK STAILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur Akkumulert Sted :

38 Statens vegvesen Region øst D138 Sted : Veg Element : 1) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted :

39 Statens vegvesen Region øst D139 Sted : Veg Element : 54.2 ÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. e) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt , se også figur Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i håndbok 018, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m ærelag av knuste steinmaterialer Fk tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust berg type Fk. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Det benyttes knust fjell Fk 0-32mm. m ÆRELAG AV ITUMENSTAILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Akkumulert Sted :

40 Statens vegvesen Region øst D140 Sted : Veg Element : d) e) Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m ÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m Lagtykkelse 70 mm b) Det benyttes Ag16. m Lagtykkelse 130 mm b) Det benyttes Ag16. m Vegdekke GRUSDEKKE Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 61.1 OPPGRUSING (LEGGING AV GRUSDEKKE) b) Omfatter levering, uttak, opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 22 mm. Andel helt eller delvis knust materiale ved bruk av knust grus skal være minst % av materialet større enn 8 mm. Øvrige materialegenskaper skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, fig For å oppnå god slitestyrke skal grovfraksjonen i grusdekket bestå av en Akkumulert Sted :

41 Statens vegvesen Region øst D141 Sted : Veg Element : d) hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet skal være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen skal grusdekket vannes, klorkalsium tilføres, blandes, planers og komprimeres til 95 % Modifisert Proctor iht. håndbok 018 Vegbygging, iht. fig Ved komprimering utført med utstyr og antall overfarter som angitt iht. håndbok 018 Vegbygging fig , kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging fig Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m Standard grusdekke b) Det benyttes Fk 0/11. m Rødt grusdekke Gjelder på område rundt benk i trekanten mellom Østre Solørveg, Vingersjøvegen og Kongevegen, jfr. tegning O001. b) Det benyttes rødlig Fk 0/11. Lagtykkelse 50 mm. m RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Akkumulert Sted :

42 Statens vegvesen Region øst D142 Sted : Veg Element : Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Riving av asfaltdekke Antatt rivedybde inntil 300 mm. m Skjæring av faste dekker Omfatter skjæring av faste dekker. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m Skjæring av asfaltdekke Antatt skjæredybde inntil 300 mm. m 440 FRESING AV FASTE DEKKER Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Fresing av asfaltdekke Gjelder fresing av stripe b=0,5 meter der det skal asfalteres mot eksisterende dekke. b) Fresedybde inntil 80 mm. m ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Akkumulert Sted :

43 Statens vegvesen Region øst D143 Sted : Veg Element : Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Sted :

44 Statens vegvesen Region øst D144 Sted : Veg Element : Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok 018 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. Akkumulert Sted :

45 Statens vegvesen Region øst D145 Sted : Veg Element : 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. d) e) Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok 018 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR2505. Akkumulert Sted :

46 Statens vegvesen Region øst D146 Sted : Veg Element : ASFALTDEKKE INDLAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PM, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 indlag av asfaltgrusbetong (Agb) b) Agb11. Dim. ÅDT: Inntil 3000 kjt/døgn. Lagtykkelse 30 mm. m indlag av asfaltbetong (Ab) b) Ab11 PM. Dim. ÅDT: > kjt/døgn. Lagtykkelse 35 mm. m ASFALTDEKKE SLITELAG b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PM, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt e) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Lagtykkelse 30 mm b) Agb11. Dim. ÅDT: Inntil 3000 kjt/døgn. m Akkumulert Sted :

47 Statens vegvesen Region øst D147 Sted : Veg Element : Lagtykkelse 35 mm b) Agb11. Dim. ÅDT: Inntil 3000 kjt/døgn. m Slitelag av asfaltbetong (Ab) b) Ab11 PM. Dim. ÅDT: > kjt/døgn. Lagtykkelse 45 mm. m ARMERING AV ASFALTDEKKE b) Omfatter levering og arbeider med armering av asfaltdekker Materialer og arbeider til ekstra klebing på utlagt armering, utover det som er medtatt i prosess 65.4, skal være inkludert i enhetsprisen. Ekstra arbeider for avstrøing med asfalt på utlagt armering skal være inkludert i enhetsprisen. Medgått asfalt til avstrøingen måles under aktuell prosess for asfaltmasse. Armeringstype og krav til materialer er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ekstra klebing på armeringen skal påføres i begge retninger. Øvrige krav til utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert armert areal. Enhet: m2 Gjelder i skjøt mellom eksisterende og nytt asfaltdekke. b) Det benyttes armering med glassfibernett fra rull. Strekkstyrke og maskevidde velges i samsvar med leverandørens anbefalinger. Legges under bindlaget. Rullbredde 1,0 meter. m KLEING AV ASFALTDEKKE Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Klebemiddelet skal være jevnt påført. Forbruket skal tilpasses slik at det oppnås god heft mellom lagene, minimum 0,3 l/m2 bitumen emulsjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m ETONGDEKKER OG DEKKER AV ELEGNINGS- STEIN OG HELLER Omfatter levering og arbeider med nye betongdekker så som utlegging, avretting og etterbehandling etc. inklusive forskaling og fugearbeider. Dekket utføres i henhold til håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. etongarbeidene skal utføres etter bestemmelsene i NS-EN etong del 1 Spesifikasjon, egenskaper og samsvar, og NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

48 Statens vegvesen Region øst D148 Sted : Veg Element : ETONGDEKKER, NYE Armerte betongdekker Omfatter levering, utlegging, avretting og etterbehandling av armert betongdekke i angitt tykkelse inklusive forskaling, armering og eventuelt foreskrevet glidesjikt, men eksklusive fugearbeid. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder underlag for storgatestein i overkjørbart areal i rundkjøring. b)-etongdekket skal ha tykkelse 150 mm. Det benyttes betong 35-SV40, som skal herdes i 7-8 døgn før neste arbeidsoperasjon. Dekket skal vannes i hele herdeperioden. Armeringsnett legges sentrisk i dekket, type K335 samt randarmering langs dekkekantene av kamstål Ø=8mm 500NC. Alternativt kan nett bindes på stedet av kamstål Ø= 8mm med rutenett som K335 med minimum 200mm omfarlengde og med tilsvarende randarmering langs dekkekantene. Alternativt kan fiberarmering benyttes. NS-EN 1342 Gatestein av naturstein til utendørs belegg - Krav og prøvingsmetoder, legges til grunn. Overflate skal ikke glattes ut, for å sikre vedheft til settemørtel. m VEGDEKKER AV ELEGNINGSSTEIN OG HELLER b- Omfatter levering og arbeider med legging av belegningsstein og heller, inklusive for- og etterarbeider. For krav til materialer og utførelse, se håndbok 018 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Steindekker av naturstein Gjelder i overkjørbart areal rundkjøring. b)-det benyttes råhogd storgatesten lxbxh 20x14x14cm. NS-EN 1342 Gatestein av naturstein til utendørs belegg - Krav og prøvingsmetoder, legges til grunn. Settes i jordfuktig betong/settemørtel oppå herdet betongdekke, t=50mm, kvalitet 30 med 4mm finsats. etongen skal være frostbestandig. Jordfuktig betong uten retarder/forsinker skal benyttes innen 2 timer etter levering. Med retarder/forsinker skal betongen benyttes innen 6 timer. Anleggskjøring tillates ikke før 14 dager etter setting og Akkumulert Sted :

49 Statens vegvesen Region øst D149 Sted : Veg Element : fuging. Lett trafikk i form av biler tillates etter 7 døgn, gåing etter 1 døgn. Stein settes i forband med min. 1/3 stenlengde overlapp og 8-15 mm fuger. Stein skal være ren og fri for smuss ved setting og fuktes lett rett før setting. Storgatestein settes hammerfast på ferdig nivå slik at den står ca. 1/4 i settemørtel. Etterkomprimering tillates ikke. Stein som har løsnet fra settelaget før fuging skal settes på nytt i fersk settemørtel. Løse stein før fuging tillates ikke. Stein fuges med sementbasert fugemørtel egnet til naturstein med en trykkfasthet på min. 45 MPa og vedheft på 1,5 MPa, type Ultracrete Flowpoint, Marbos PFW-ZE eller tilsvarende. Fugemørtelen skal være fabrikkprodusert tørrmørtel som tilsettes nøyaktig mengde vann iht. produsentens krav. Fugene skal fylles helt. Etterfuging på overflates tillates ikke etter herding. Ferdig våtfuget areal vaskes og renskes etter podusentens anvisning. Etter vasking holdes hele arealet fuktig og tildekket i 7 døgn (3 døgn minimum). Restiksjoner ift. temperatur: Fuging tillates ikke uten spesielle tiltak ved lavere temperatur enn + 5 grader. Mellom +5 og 0 grader skal stein varmes opp før fuging og tildekkes med vintermatter med oppvarming i form av vannførende varmeslanger i 3 døgn etter fuging. Varmluft tillates ikke. Ved lavere temperatur enn 0 grader skal det brukes tiltak i form av telt og oppvarming 1 døgn før fuging og 3 døgn etter fuging. m ELEGNINGER UTENFOR KJØREANEN b- Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok 018 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m2 ELEGNING PÅ SKULDRE Omfatter levering og arbeider med belegninger på skuldre. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 elegning av grus eller steinmaterialer på skuldre Lagtykkelse 60 mm b) Det benyttes Fk 0/11. m Akkumulert Sted :

50 Statens vegvesen Region øst D150 Sted : Veg Element : Lagtykkelse 210 mm Gjelder rekkverksrom langs Østre Solørveg. b) Det benyttes 60 mm 0/11 over 150mm 0/32. m ELEGNING PÅ OPPHØYDE AREALER b) Omfatter levering og arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikk-øyer inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Steindekker på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter levering og arbeider med steindekke, betongheller etc. på fortau, gangbaner og trafikkøyer inkl. sentraløy i rundkjøring. Omfatter også levering og arbeider med fiberduk og sandpute under steindekket. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Naturstein Smågatesten Gjelder på ledeøyer og sentraløy rundkjøring, samt felter mellom gs-veg og Østre Solørveg ved nordgående busslomme. b) Det benyttes råhogd smågatesten lxbxh 10x10x10cm. Settelag av 50 mm finpukk 2-4mm. Fuges med 2-4mm. Etterfuges med 0-4mm. Min. forskyvning 1/3 stenlengde. Settes i knas. m Granittheller Gjelder i sentraløy rundkjøring. b) Det benyttes gradhogde granittheller b=30cm t=10cm i fallende lengder. Settelag av 50 mm finpukk 2-4mm. Fuges med 2-4mm. Etterfuges med 0-4mm. Akkumulert Sted :

51 Statens vegvesen Region øst D151 Sted : Veg Element : Min. forskyvning 1/5 stenlengde (dog ikke mindre enn 10 cm). Fugebredde 15 mm. m Oppfyllingsmasser på trafikkøy Omfatter levering og arbeider med oppfyllingsmasser på trafikkøyer inkl. sentraløy i rundkjøring. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder opp til planum eller underkant vekstjordlag i sentraløy rundkjøring. b) Det benyttes jordmasser fra anlegget T3 eller bedre. m LEDELINJER I GATEGRUNN b) Omfatter levering og arbeider med ledelinjer i gategrunn for å etablere standardiserte følbare overflater på gangareal, inklusiv merkostnader ved tilpasninger til tilstøtende overflater/belegg. Materialer skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal ledelinje. Enhet: m2 Gjelder oppmerksomhets-/retningsindikatorer og varselindikatorer. b)-det benyttes støpejernsheller type Furnes eller tilsvarende med kontraster i form av f.eks. påført lys pulverlakk primer hvor toppene av elementene dekkes til eller avstrykes før herding av primeren. Størrelse 30x30 cm (evt. 30x60 cm). Tykkelse mm. Topp taktile elementer (buer/knaster) monteres 2-3 mm under o.k. tilstøtende belegg (asfalt-/kantstenstopp). Striper av 60 cm bredde. De taktile elementene monteres etter asfaltering, ved at asfalten skjæres i rette linjer med samme bredde som de taktile stripene + 5 mm. Før legging snus støpejernsplatene opp ned og fylles med jordfuktig betong 30. Så snart betongen er fast nok til at hellene kan snus riktig vei, settes de på et 10 cm tykt lag jordfuktig betong 30. etongen skal være frostbestandig. Jordfuktig betong uten retarder/forsinker skal benyttes innen 2 timer etter levering. Med retarder/forsinker skal betongen benyttes innen 6 timer. Det tillates ikke anleggskjøring på satte elementer før en uke etter setting. Akkumulert Sted :

52 Statens vegvesen Region øst D152 Sted : Veg Element : Oppmerksomhets- og retningsindikatorer Gjelder oppmerksomhets- og retningsindikatorer foran varselindikatorer ved gangfelt samt ved busspåstigning. Plassering er vist på tegning E001, E002 og E003. b) Støpejernshellene skal ha 4-5 "pølser" av sinuskurver. m Varselindikatorer Gjelder varselindikatorer foran gangfelt mot nedsenket kantsten. Plassering er vist på tegning E001. b) Støpejernshellene skal ha 4-5 "knaster" i hver retning av elementet med avrundede topper. m Vegutstyr og miljøtiltak YGNINGSMESSIGE AREIDER OG STØYTILTAK STØYSKJERMER Omfatter fundamentering, levering og oppsetting samt eventuell telesikring av støyskjermer. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 b) Alt synlig treverk skal være royalimpregnert furu kl. 1 farge brun. Akkumulert Sted :

53 Statens vegvesen Region øst D153 Sted : Veg Element : Alle kappflater royalimpregnert treverk påføres brun royalolje. Øvrig treverk skal være trykkimpregnert. Alt treverk skal monteres med skruer i rustfritt stål, spiker skal ikke benyttes Fundamentering Omfatter levering og arbeider med fundamentering av støyskjermer. Mengden måles som antall prosjekterte fundamenter. Enhet: stk Fundamentering i jord eller fylling b) d) Omfatter nødvendig graving (boring), forskaling, armering og utstøping (ev. prefabrikerte fundamenter) samt tilbakefylling og komprimering av ikke telefarlige masser rundt fundamentet, nødvendig oppfylling til underkant skjerm og borttransport av overflødige masser. Dersom ikke annet er angitt, skal betongkvaliteten være 30 og eventuelle bolter galvaniserte. Tillatt avvik fra teoretisk overkant fundament på den type der bolter til feste av søyle benyttes, er +/- 15 mm. Fundamentet skal stå i lodd. Mengden måles som antall prosjekterte fundamenter. Enhet: stk Stålrørsfundament standard utforming Omfatter også kapping av stålrør. Omfatter også innstøping av fotplate. Jfr. tegning J008. b) Stålrør Dy 219mm med veggtykkelse 10mm. Innstøping av fotplate med betong 30. Stålrør rammes ned i bakken slik at u.k. stålrør kommer min. på frostfri dybde 2,2 meter under ferdig terreng. Stålrør kappes i nøyaktig høyde og fylles med betong. Min. øverste 50 cm av stålrøret skal være fylt med betong. Fotplate settes ned i betongen i nøyaktig posisjon. stk etongbjelke standard utforming Gjelder for opplegg av skjermvegg og tetting mot terreng, som angitt på tegning J008. stk 138 etongbjelke utformet for trapping Gjelder for opplegg av skjermvegg og tetting mot terreng, utformet for trapping, som angitt på tegning J008. stk 30 Akkumulert Sted :

54 Statens vegvesen Region øst D154 Sted : Veg Element : etongbjelke utformet for redusert søyleavstand Gjelder for opplegg av skjermvegg og tetting mot terreng, for redusert stolpeavstand i nisjer i støyskjerm mot Vinger hotell, som angitt på tegning J009. stk 15 Fundamentering for skjermvegger av granitt Gjelder for skjermvegger av granitt, jfr. tegning J010. Omfatter også nødvendige gravearbeider, avretting, fiberduk, pukkpute og tilbakefylling med pukk rundt betongplate og stålrør. Omfatter også kapping av stålrør til nøyaktig høyde i toppen. Omfatter også innstøping av armeringsjern Ø30. Omfatter også ekstra arbeider for etablering av fundament for nærmeste skjermelement/søyle på ordinær støyskjerm inn mot skjermvegg av granitt. Omfatter også betongkloss mellom nærmeste søyle på ordinær skjerm og skjermvegg av granitt for tetting mot terreng. b) Det benyttes betong 30, armert som vist på tegning J010. Fiberduk kl. 4 mot gravegrop. Pukkpute og pukk til omfylling/gjenfylling 8/16mm. Stålrør Dy 406mm med veggtykkelse 10mm. Armeringsjern bores litt ned i betongsåle i nøyaktig posisjon og øvrig armering etableres med fiksering av Ø30 armeringsjern nøyaktig loddrett. Stålrør plasseres i nøyaktig posisjon på ferdig herdet betongsåle. Fundament for nærmeste søyle på ordinær støyskjerm utplasseres også i nøyaktig posisjon på betongsåle. Gjenfylling med pukk rundt fundament, før kapping av stålrør til nøyaktig høyde og utstøping av stålrør med betong. stk Søyler Omfatter levering og oppsetting av søyler i betong, tre og stål. Mengden måles som antall prosjekterte søyler. Enhet: stk Søyler av stål Omfatter levering og oppsetting av stålsøyler (IPE). b) Stålsøylene skal ha min. 65 µm galvanisering, hvis intet annet er angitt. Mengden måles som antall prosjekterte søyler. Enhet: stk Standard utforming Omfatter også panel med innfesting. b) IPE 180 med fotplate 250x250, jfr. tegning J008. Akkumulert Sted :

55 Statens vegvesen Region øst D155 Sted : Veg Element : Søyler justeres i lodd vha. bolter i fotplate. Panel brukes for å kle inn stålsøyle i enden av støyskjermer, jfr. tegning J008. stk Utformet for trapping av skjerm Omfatter også panel med innfesting. b) IPE 180 med fotplate 250x250, utformet for trapping av skjerm, jfr. tegning J008. Panel brukes for å kle inn stålsøyle over topp skjerm på den laveste siden, jfr. tegning J008. stk Utformet for avvinkling av skjerm b) IPE 180 med fotplate 250x250, utformet for avvinkling av skjerm, som vist på tegning J009. stk 18 Utformet for tetting mot skjermvegg av granittblokker Omfatter også ekstra treverk med innfesting. Omfatter også isolasjon i ekstra treverk. Omfatter også neoprenbånd. Jfr. standard søyle på tegning J008, supplert med ekstra treverk på tegning J010. Ektra treverk og neoprenbånd monteres slik at det blir god tetting mot granittblokker, jfr. tegning J010. Isolasjon etableres i treverket tilsvarende ordinære skjermelementer. stk Skjermvegger d) Omfatter levering og oppsetting av skjermvegger, eksklusive fundamenterings-arbeider og søyler. For utførelse vises til planene og den spesielle beskrivelsen. Veggen må være tett og slutte godt til bakken. Tillatt avvik fra prosjektert overkant vegg +/- 50 mm og avstand fra prosjektert senterlinje +/- 100 mm. Over en strekning på 4 m skal avvik fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og sideretning. Karakteristiske linjer på skjermveggen må ikke oppvise knekker eller høydeforskjeller ved søylene. Veggen skal stå i lodd. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Skjermvegger av tre b) Omfatter levering og oppsetting av skjermvegger i tre. Alle trematerialer skal være trykkimpregnerte (oljeimpregnerte), eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke. Alle trådstifter og bolter skal være galvaniserte. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

56 Statens vegvesen Region øst D156 Sted : Veg Element : Standard utforming b) Standard skjermvegger som vist på tegning J008. m Utformet for redusert søyleavstand b) For redusert søyleavstand i nisjer, som vist på tegning J009. m Skjermvegger av granittblokker Omfatter også borede hull i granittblokker. Omfatter også armeringsjern Ø30. Omfatter også utstøping og tetting av borrede hull etter montering på armeringsjern. Jfr. tegning J010. b) Det benyttes liggende råhogde granittstolper 400x400 mm. Lengde hvert element 1700 mm, samt elementer med halv lengde 850 mm for forskyvning av annenhvert skift med en halv stenlengde. Saget overflate i underkant, overkant og indre endeflater. Råhogd overflate på visflater (front- og bakside). Gradhugd overflate på ytre endeflater. Granittblokkene skal ha forborrede hull Ø60 mm for armeringsjern. Armeringsjern støpes fast i stålrørsfundamentene og kappes 50 mm under topp øverste granittblokk. Granittblokkene tres ned på stålstengene i forband. Halvblokker i enden på annenhvert skift. For hvert skift må granittblokkene finjusteres i lengde- og bredderetning for god tetting mot naboblokker og for å få slette front-, baksideog endeflater. lokkene fikseres rundt stålstolpene ved utstøping av borrede hull med epoxylim iblandet sand. I toppen på øverste skift tettes borrede hull over topp stålstenger ved gjenstøping med samme epoxylim. m GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted :

57 Statens vegvesen Region øst D157 Sted : Veg Element : JUSTERING AV JORDSKRÅNINGER OG LØSING AV JORD Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m JUSTERING AV STEINFYLLINGSSKRÅNINGER d) Omfatter rydding, justering og ev. ordning av ytterflaten for å oppnå stabil steinfyllings-skråning. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Angitt fyllingsskråning skal holdes uten vesentlig avvik, og uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Justering av udekkede steinfyllingsskråninger b) Tilførte masser for oppfylling av svanker skal være steinmasser. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder på skråning ved rundkjøring, jfr. tegning O001. Omfatter også fiberduk under steinmasser. b) Det benyttes rødlig pukk 32/63. Fiberduk bruksklasse 3. Lagtykkelse 30 cm. m UTLEGGING AV SEPARASJONSLAG, VANNINGSANLEGG, MV. Separasjonslag i veggrøfter/ midtdeler og under grøntarealer b) Omfatter levering og utlegging av separasjonslag av geotekstil mot overbygning på åpne materialer i bunn av veggrøft, under midtdeler og grøntarealer.. Utlegging av jord mv. er medtatt i prosess Det skal brukes geotekstil bruksklasse 3. Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Mengden måles som prosjektert areal belagt med separasjonslag. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 m Akkumulert Sted :

58 Statens vegvesen Region øst D158 Sted : Veg Element : 74.4 UTLEGGING OG EAREIDING AV JORD b) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. b) d) Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging av vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring Gjelder: - Schüsslers veg - Vingersjøvegen - Østre Solørveg høyre side pr Østre Solørveg venstre side pr Østre Solørveg venstre side pr Østre Solørveg v.s. og h.s. pr (elv - Østre Solørveg venstre side pr (skansen) Akkumulert Sted :

59 Statens vegvesen Region øst D159 Sted : Veg Element : - Østre Solørveg høyre side pr Østre Solørveg venstre side pr Østre Solørveg høyre side pr Østre Solørveg høyre side pr Østre Solørveg venstre side pr Det benyttes vegetasjonsdekke fra mellomlager. Det benyttes vegetasjonsdekke som ble fjernet fra samme sted tidligere. Hentes fra merkede hauger i mellomlager. m Utlegging og planering for dyrket mark Gjelder reetablering av jorde der matjord har vært skjøvet til side og lagret i ranke. b) Matjord fra ranke skal legges ut i en tykkelse på min. 400 mm. m Jordforbedring, gjødsling b) Omfatter jordforbedring og gjødsling av arealer som skal beplantes eller tilsåes. Eventuell løsing av jord er medtatt i prosess Krav til ferdig blandet materiale skal være i hht Det skal benyttes en klorfattig NPK-gjødseltype. Til ev. kalking skal det brukes granulert kalk eller kalksteinsmel, se for øvrig den spesielle beskrivelsen. Generelt gjelder at gjødselsmengden skal blandes med jord på en slik måte at det oppnås jevn fordeling. Mengden måles som prosjektert areal av bearbeidet overflate. Enhet: m2 Gjødsling av arealer for tilsåing og beplantning Omfatter levering og utlegging av gjødsel på arealer for tilsåing og beplantning. Utføres med 5-10 kg N/1000 m2. Mengden måles som utført areal. Enhet: m2 Gjelder arealer hvor det skal etableres bruksplen. m Innkjøpt vekstjord/anleggsjord Omfatter levering, deklarering, analyse, blanding, utlegging og finplanering av vekstjord/anleggsjord. Jorddybde skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. b) Eventuelt tettelag over steinfylling er medtatt i prosess Det skal leveres oppdaterte fullstendige analyser av den tilbudte jorda i god tid før bestilling av jord. Mineraljord skal virke som basisjordblanding for innblanding av organisk materiale for to typer anleggsjord, hhv. moldholdig vekstjord, vekstjord/ anleggsjord og moldfattig vekstjord/anleggsjord. Det skal minimum nyttes 50 vekt % naturlige løsmasser i jordblandingene av den mineralske delen. asisjordblandingen i henhold til siktekurven skal være siltig sand, lettleire eller sandig lettleire, se Figur 74.2 og Akkumulert Sted :

60 Statens vegvesen Region øst D160 Sted : Veg Element : Jordblandingene skal ikke inneholde spiredyktig ugrasfrø eller rotdeler av ugras. Alle kompostmaterialer som nyttes må ha lavere C/N-forhold enn 30. Torv kan benyttes i moldholdig anleggsjord dersom det viser seg vanskelig å tilfredsstille kravene til organisk innhold og kjemiske egenskaper bare med innblanding av kompostprodukter. Jorda skal være homogent blandet Anleggsjorda skal deklareres som anleggsjord i henhold til Norsk Standard 2890 i henhold til tillegg tabell 3 inklusive valgfrie deklarasjoner. Jorda skal tilfredsstille kravene vist i figur I tillegg skal total organisk karbon (TOC) i jord bestemmes. Analysene skal omfatte: ph og Al -løselige næringsstoffer (P, K, Mg, Ca og N. Mineralsk N (Nitrat-N og ammonium-n) (i 2 M KCl) Syreløselig kalium (KHNO3) Kjeldahl N Glødetap Kornfordeling med siktekurve Ved ph 7 eller høyere deklareres også: Mangan (Mn) ( i magnesiumnitrat) or () ( i kokende vann) Jern (Fe) ( i ammoniumacetat+eddiksyre) Kobber (Cu) ( i EDTA+ammoniumklorid) Molybden (Mo) (i oksalsyre+ammmoniumoksalat) Sink (Zn) (i saltsyre) og titrerbar alkalinitet. Ved innblanding av organisk materiale i anleggsjorda skal det brukes materialer som minst tilfredsstiller kvalitetsklasse II i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, og de kjemiske egenskapene til råvarene skal kunne dokumenteres i samsvar med Mattilsynets veiledning til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Akkumulert Sted :

61 Statens vegvesen Region øst D161 Sted : Veg Element : Figur 74.1 Krav til egenskaper til mineraljord, moldfattig anleggsjord og moldholdig anleggsjord Figur 74.2 Anbefalt kornfordeling til mineraljord Akkumulert Sted :

62 Statens vegvesen Region øst D162 Sted : Veg Element : d) Figur 74.3 Teksturtrekant med anbefalt tekstur for anleggsjord markert med skravert felt. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Moldholdig anleggsjord Vekstjord for grasbakke Gjelder rabatter, veggrøfter, skjærings- og fyllingsskråninger samt andre arealer hvor det etableres grasbakke, som vist på tegning O001, O002 og O003. b) Lagtykkelse min. 150 mm. m Vekstjord for bruksplen Akkumulert Sted :

63 Statens vegvesen Region øst D163 Sted : Veg Element : Gjelder på begge sider av planlagt gang- og sykkelveg sydvest for rundkjøring, som vist på tegning O001. Gjelder også 250 m2 skjønnsmessig avsatt til reparasjon av hager etc. b) Lagtykkelse 200 mm. m Vekstjord for plantefelt Gjelder arealer hvor det skal etableres plantefelt for masseplanter, som vist på tegning O001. b) Lagtykkelse 500 mm. m ETALERING AV GRASDEKKE Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Såing av grasareal Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Etablering av grasbakke ved maskinell tilsåing b) Omfatter tilsåing ved sprøyting av en blanding av vann, frø, gjødsel og klebemiddel på ferdig planert areal. Det skal i de tilfeller det ikke er fare for erosjon i vekstperioden benyttes 50 kg tørt klebemiddel og 50 kg N-P-K per 1000 m2. Nedmolding av grasfrø etter tilsåing utføres ikke ved maskinell tilsåing. Det skal ikke være større stein i overflaten enn at arealene enkelt lar seg klippe. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder også tilsåing av "restarealer" som vist på tegning Z001. Omfatter også levering av såvarer. b) Det benyttes naturlig frøblanding tilpasset klimatiske forhold og klimasone. m Akkumulert Sted :

64 Statens vegvesen Region øst D164 Sted : Veg Element : Såing av grasplen Omfatter tilsåing av arealer for grasplen, inklusiv fjerning av synlig stein i overflaten. Grasarealene skal sås, rakes og valses. Etter siste valsing skal det være god kontakt mellom frø og jord. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder på begge sider av planlagt gang- og sykkelveg sydvest for rundkjøring, som vist på tegning O001. Gjelder også 250 m2 skjønnsmessig avsatt til reparasjon av hager etc. Omfatter også levering av såvarer. b) Det benyttes naturlig frøblanding tilpasset klimatiske forhold og klimasone. m PLANTEAREIDER Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, utgraving av plantehull, samt levering og utlegging av vekstjord. Med vekstjord menes jord fra linja etter prosess 74.41, eller med egnet kvalitet til bruk ved planting. Omfatter også levering og tilbakefylling av vekstjord i plantehullet, inkludert fjerning av overskuddsmasser. Omfatter også vanning, gjødsling og ugrasbekjempelse i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Ev. bekjempelse av uønskede arter utover dette er medtatt i prosess b) Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess Entreprenøren skal ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. arrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. Der hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres klorfri gjødsel med 5 kg N per 1000 m2. Det skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og vanning av plantene. untede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. Det skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter ikke levering av busker og trær. Alle planter og trær leveres av byggherren. yggherren bestiller alle busker og trær hos planteskolen "Seim trær og Akkumulert Sted :

65 Statens vegvesen Region øst D165 Sted : Veg Element : planter AS" og disse blir levert på anlegget. yggherren oversender kopi av plantebestilling til entreprenør. Utførelse av plantearbeider skal fremgå av entreprenørens fremdriftsplan, og entreprenør koordinerer selv uttak av planter iht. denne. Plantene blir kjørt til anlegget etter avtale med produsent. All håndtering som lossing m.m. skal utføres av entreprenør. Alle planter som leveres skal tilfredsstille de krav NS NS 4413 stiller. Entreprenør skal snarest mulig og senest innen 5 arbeidsdager gi beskjed til planteskolen før levering av planter. Ved anleggsstart skal det foreligge fremdrift for plantearbeider slik at byggherren kan bestille plantene for levering iht. denne. Entreprenør skal foreta kontroll av plantene slik at han er sikker på at bestilt vare er mottatt og er i overensstemmelse med planteskolens sjekkliste for trær, og sjekkliste for øvrige planteskolevarer. Listen skal aksepteres av entreprenøren med underskrift for riktig mottatt vare. Dersom entreprenøren finner feil i leveransen i henhold til sjekkliste og tilbudsgrunnlaget, skal avvikene kommenteres og gjeldende planter ikke godkjennes som mottatt. Skader eller andre leveringsfeil som oppdages senere av entreprenør, og som er oversett ved henting, skal varsles planteskolen senest 5 arbeidsdager etter at ansvaret for plantene var overført til entreprenør. Det varsles muntlig med påfølgende skriftlig varsel. Skader som er forårsaket av entreprenør under transport, mottak og behandling på plantestedet, er entreprenørens ansvar. Entreprenør har bevisbyrden ved slik reklamasjon. Ved eventuell reklamasjon skal byggherren varsles. Trærne skal minst mulig eksponeres for sol og vind ved mellomlagring før planting. Planting utføres iht. NS Eventuell strie mellom klump og stamme skal knytes opp og brettes ut. Planting skal skje som vårplanting Planting av trær b) Det skal benyttes jord i henhold til prosess Jorddybde og utforming av plantehull skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Trærne skal plantes slik at rothalsen er over jordoverflaten. Det må før planting komprimeres under rotklumpen slik at treet ikke synker etter planting, alltid med minimum 30 cm større diameter enn utstrekning på røttene. Jorden i bunnen og sidene skal være godt vanngjennomtrengelig. Når plantehullet er tilbakefylt til ca mm under terreng vannes grundig før videre oppfylling. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også oppstøtting. Akkumulert Sted :

66 Statens vegvesen Region øst D166 Sted : Veg Element : b) Rød eik "Quercus rubra", stammeomkrets ca 20 cm, trehøyde cm. I plantegrop benyttes moldholdig anleggsjord, Oslokompost eller tilsvarende, fri for frø- og rotugress. Til oppstøtting benyttes rundstokk Ø80. Plantegrop min. 1x1x1 meter. Oppstøtting utføres på fire sider i hensiktsmessig høyde over bakken. stk Planting av busker usker skal plantes i samme dybde som de har stått tidligere. Forøvrig gjelder samme krav til planting av busker som for trær. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Anleggsjord til plantebed med dybde 50 cm er medtatt på prosess b) Krypvier "Salix Repens". Leveres i potte. Det settes 6 planter per kvadratmeter (planteavstand 40 cm). stk Planting av stauder Jord til stauder er medtatt i prosess Stauder skal plantes i samme dybde som de har stått tidligere. Det skal vannes ved planting. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Anleggsjord til plantebed med dybde 50 cm er medtatt på prosess Stormarikåpe "Alchemilla Mollis" b) Leveres i potte. Det settes 6 planter per kvadratmeter (planteavstand 40 cm). stk Duftkaprifol "Lonicera caprifolium" Planteavstand 3,0 meter. stk 5 Klatrevillvin "Parthenocissus quinquefolia" Planteavstand 3,0 meter. I nisjer i støyskjerm ned mot Kongsvinger hotell, settes 2 stk planter per nisje. stk 22 Akkumulert Sted :

67 Statens vegvesen Region øst D167 Sted : Veg Element : Oppstøtting og beskyttelse Omfatter beskyttelse av nyplantede arealer, inkl. oppstøtting og beskyttelse av busker og trær samt fjerning av beskyttelsesmarkeringen. Omfatter også bardunering av trær. eskyttelsesmarkering skal være tilstrekkelig solid til å vare den tid det er behov for den, og skal fjernes ved reklamasjonstidens utløp hvis annet ikke er angitt. Hvis trær skal støttes med stokker, skal disse rammes slik at hovedrøtter ikke skades. ardunering gjøres synlig og utføres slik at barken ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 eskyttelse av beplantet areal Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder espalier for duftkaprifol, festet til støyskjerm. Omfatter også levering av espalier med festemateriell. b) Varmforsinket stålgitter 5mm med maskevidde 100x100mm. Festes til støyskjerm med egnet festemateriell i varmforsinket utførelse. Mengden måles som prosjektert areal stålgitter. Enhet: m2 m Utlegging av dekkmateriale, vanning og gjødsling Vanning Trær Omfatter nødvendig vanning før overtakelse. Vanning i reklamasjonstiden er medtatt i prosess Det er entreprenørens ansvar å skaffe vann. Vanning skal utføres slik at vesentlig veksthemming eller død på grunn av vannmangel av plantene hindres. Det skal vannes grundig ved hver vanning, dvs. minst 30 mm. Vanningen skal utføres på en slik måte at vannet ikke renner vekk, men kommer plantene til gode. Eventuell vanning skal avtales og godkjennes av byggherren før utførelse. yggherren kan pålegge vanning uavhengig av entreprenørens plan. Mengden måles som vannet areal (per gang). Enhet: m2 Gjelder rød eik i sentraløy rundkjøring. Omfatter også levering av vannsekker. b) Det benyttes vannsekker type Citybag fra Milford eller tilsvarende. Akkumulert Sted :

68 Statens vegvesen Region øst D168 Sted : Veg Element : Mengden måles som antall trær som vannes med vannsekker. Enhet: stk. stk usker og stauder VEDLIKEHOLD I 3 år Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av vedlikehold og skjøtsel av plantefelt og enkeltplanter i 3 år. For disse arbeidene overføres avtalen til Vegforvaltning/Drift. Skjøtsel skal omfatte materialer og arbeider i forbindelse med klipping, rydding, ugrasbekjempelse, gjødsling, ettersåing, beskjæring og vanning av gressarealer, trær, busker og stauder samt nødvendig utskifting av planter i henhold til de gitte krav. Det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidene. Denne skal inneholde opplysninger om gjødselmengder, ugrasbekjempelse, vanning av trær og busker, rydding, beskjæring m.v. samt tidspunkt for utførelse av de enkelte arbeidsoperasjoner. Planen skal forelegges byggherren. Rapportering til byggherren skal skje hver 1. juni og 1. oktober for vedlikehold / skjøtsel. usker og trær skal til enhver tid være friske og i god vekst. Ugras skal aldri virke hemmende på kulturplantenes utvikling. Døde og svake planter skal erstattes fortløpende med planter av samme art, kultivar og herkomst som plantene de erstatter. Plantene skal ved planting ha samme størrelse og forgrening som de utgåtte plantene ville hatt ved en normal utvikling. Skjøtsel skal utføres i henhold til den godkjente plan. Gressarealene skal til enhver tid være i god vekst og utvikling. Ved periodens utløp skal grasarealene være nyklipte og dekke minst 80 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. Ferdig dyrket gras skal dekke minst 95 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. For masseplanter aksepteres 10 % utgang jevnt fordelt på feltet. m For busker og trær erstattes plante for plante. Ved periodens utløp skal busker og trær være i et utviklingsstadium som er normalt for arten. eplantningsarealene skal være fri for rotugras og holdes reine for frøugras. Kostnad angis som rund sum. Utbetales med 1/3 per år. Enhet: RS Gressarealer Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av overgjødsling, klipping, ugressbekjempelse og ettersåing av gressarealer. Gressarealer skal overgjødsles årlig. Gressplen skal klippes så ofte at gresset aldri er mer enn 150 mm langt. Gressbakke tilsvarende 300 mm. Klipping av arealer tilsådde med gress og blomstrende arter skal skje slik at den ikke hindrer blomstring, frøsetting og frøspredning. Ugresset skal bekjempes slik at det aldri dekker mer enn 30% av overflaten i gressbakke og 15% i gressplen. Ved utgang i gressplen på min. 0,5 m2 og i gressbakke på 2 m2 skal det ettersås så snart de klimatiske forholdene er egnet for dette. Mengden måles som prosjektert areal. Utbetaling etter avtalt plan. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

69 Statens vegvesen Region øst D169 Sted : Veg Element : Gjelder områder hvor det etableres grasbakke eller bruksplen. Ved overtakelse etter 31. juni er første vedlikeholds-/skjøtselsår neste kalenderår. Ved overtakelse før 1. juli gjelder ferdigstillelsesåret som første vedlikeholds-/skjøtselsår. m uskarealer og masseplanter Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av overgjødsling, ugrasbekjempelse, beskjæring, vanning og sopp- og skadedyrbekjempelse av busker og masseplanter. Plantene skal overgjødsles årlig. Ugraset skal fjernes før det virker hemmende på kulturplantenes utvikling og alltid før ugraset setter frø. Ugraset skal aldri dekke mer enn 10 % av den åpne jorden i plantefeltene. Plantefeltene skal vannes i tørkeperioder når det er fare for veksthemming eller død pga. vannmangel. Ved sopp- og skadedyrangrep som kan føre til nedsatt vekst eller utgang for enkelte plantearter eller for sammenhengende plantefelt, skal det settes inn mottiltak. Ved bruk av plantevernmidler skal byggherren kontaktes i forkant av behandlingen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Areal beplantet med busker Gjelder areal beplantet med krypvier. Ved overtakelse etter 31. juni er første vedlikeholds-/skjøtselsår neste kalenderår. Ved overtakelse før 1. juli gjelder ferdigstillelsesåret som første vedlikeholds-/skjøtselsår. m Areal beplantet med masseplanter Gjelder arealer beplantet med stormarikåpe, duftkaprifol og klatrevillvin. Ved overtakelse etter 31. juni er første vedlikeholds-/skjøtselsår neste kalenderår. Ved overtakelse før 1. juli gjelder ferdigstillelsesåret som første vedlikeholds-/skjøtselsår. m Trær Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av overgjødsling, vanning, beskjæring, sårbehandling, sopp- og skadedyr-bekjempelse og ettersyn med oppstøtting, oppbinding og beskyttelse. Trærne skal overgjødsles årlig. Vanning skal skje i tørkeperioden og etter behov. Trærne skal beskjæres en gang i 2. år etter overtakelse. Korrigering av mekaniske skader skal foretas ved behov. Sopp- og skadedyr skal bekjempes hvis det kan redusere treets trivsel og tilvekst eller ser skjemmende ut. Oppstøtting, oppbinding og trebeskyttelse skal etterses og istandsettes ved behov. Oppbindingen skal løsnes i takt med trærnes tykkelsesvekst. Midlertidig oppstøtting, oppbinding og trebeskyttelse fjernes 3. år, dersom annet ikke avtales med byggherren. Mengden måles som antall trær. Utbetales med 1/3 per år. Enhet: stk Gjelder rød eik. Omfatter også fjerning av vannsekk etter godkjenning fra byggherre. Ved overtakelse etter 31. juni er første vedlikeholds-/skjøtselsår neste kalenderår. Ved Akkumulert Sted :

70 Statens vegvesen Region øst D170 Sted : Veg Element : overtakelse før 1. juli gjelder ferdigstillelsesåret som første vedlikeholds-/skjøtselsår. eskjæring og skjøtsel skal utføres av arborist. stk KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER KANTSTEIN Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Omfatter også komprimering. Omfatter også nødvendige tilpasninger mot ender, radier, stolper, møbleringselementer og lignende. b) Kantstein av naturstein og stein i tilhørende underprosesser skal tilfredsstille de strengeste kravene i NS-EN 1343 Kantstein av naturstein til utendørs belegg - Krav og prøvingsmetoder, herunder kravspesifikasjon og henvisninger angitt i "Tillegg A" i NS All kantstein av naturstein skal være i granitt. øyestrekkfasthet minimum 14 Mpa Maksimal vannopptaksevne 0,25 masse-% Trykkfasthet minimum 135 Kpa Dokumentasjon på steinkvaliteten skal legges frem for byggherren før bestilling. Alle endeflater skal være rettavskårne, parallelle og med avrundede kanter med radius 5 mm. Alle synlige flater skal være gradhugget, grad 1, så sant ikke annet er spesielt beskrevet eller vist på tegning. Underside samt de delene av for- og bakside som skal støpes inn, skal ha ru overflate, grovhogd, flammet eller gradhugget, for å gi bedre heft. Akkumulert Sted :

71 Statens vegvesen Region øst D171 Sted : Veg Element : Det tillates ingen avslåtte kanter på synlige deler av steinen, eller øvrige skader som kan forringe steinens kvaliteter eller bruddstyrke. Ved mistanke om sprekkdannelser eller mekaniske påkjenninger som kan ha medført svekkelse av steinen, skal denne ikke benyttes. Kantsteinen settes i betong 30 med minimum 100 mm understøp. For- og bakstøp skal føres så høyt opp på steinen som mulig. Settebetong og for- og bakstøp skal legges i samme operasjon. For- og bakstøp komprimeres godt og glattes ut. etongen skal være frostbestandig. Jordfuktig betong uten retarder/forsinker skal benyttes innen 2 timer etter levering. Med retarder/forsinker skal betongen benyttes innen 6 timer. I herdetiden må betongen sikres mot uttørking ved vanning og tildekking i minimum 7 dager. Det tillates ikke anleggskjøring på satt kantstein før en uke etter setting. Minimumslengde rett kantstein ved tilpasning er 0,60 m, minimumslengde krum kantstein er 0,50 m. Steinene settes i knas. d) Krav til planhet på overside og visside målt over 3 meter er +/- 5 mm. Krav til jevnhet i lengderetninger målt langs topp av visflaten er 8 mm. Største tillatte sprang ved fuger er 4 mm Rett kantstein av naturstein b) Rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m. Standard kantstein bxh 150/125x300 b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. For radius mellom 20 og 35 meter skal lengden på steinen gradvis øke fra 0,5 til 1,0 meter. Monteres som vist på tegning J004. m Overgang fra standard kantstein til nedsenket kantsten i fotgjengerkryssinger og avslutning av kantstenslinjer b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J004. m 6 Akkumulert Sted :

72 Statens vegvesen Region øst D172 Sted : Veg Element : Nedsenket kantsten i fotgjengerkryssinger b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J004. m Profilkantsten busslomme bxh 440/300x330 Gjelder også overgangssten til standard kantsten. b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J003. Monteres som vist på tegning J004. m Krum kantstein av naturstein b) d) Krum kantstein ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. Avvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav. Standard kantsten bxh 150/125x300 b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J Ytre radius 0,5 meter b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J004. m Ytre radius 0,75 meter b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J004. m Ytre radius 4 meter b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J004. m 6 Akkumulert Sted :

73 Statens vegvesen Region øst D173 Sted : Veg Element : Ytre radius 5 meter b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J004. m Ytre radius 8 meter b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J004. m Ytre radius 9 meter b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J004. m Ytre radius 14 meter b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J004. m Ytre radius 20 meter b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J004. m Indre radius 20 meter b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Monteres som vist på tegning J004. m Kantsten ytre sirkel sentraløy rundkj. bxh 300/260x150 Akkumulert Sted :

74 Statens vegvesen Region øst D174 Sted : Veg Element : b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Ytre radius 14 meter. Monteres som vist på tegning J004. m Kantsten indre sirkel sentraløy rundkj. bxh 400/350x400 b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Ytre radius 12 meter. Monteres som vist på tegning J004. m Kantsten rundt plantefelt sentraløy bxh 120x250 b) Det benyttes kantsten som vist på tegning J002. Ytre radius 6 meter. Monteres som vist på tegning J004. m Kantstein av betong b) d) Omfatter levering, setting, spikring eller liming av kantstein av betong, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse, bakstøp der dette er aktuelt og fjerning av overskuddsmasse. Krav til steintype dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Rett kantstein av betong, fastlimt/spikret b) Rett kantstein av betong, limt/spikret på rettlinje eller ved krumningsradius større enn 20 m. Gjelder langs Kongevegen etter fjerning av midlertidig atkomst til 26/283 (saltlageret), samt ved krysset med Vingersjøvegen. b) Det benyttes spikret kantsten type Spikma eller tilsvarende. m Kantstein av betong, fastlimt/spikret. Spesielle profiler b) Limt/spikret kantstein av betong beregnet for overfart, avslutning, overganger, kjørebaner etc. Gjelder endeavslutning langs Kongevegen inn mot krysset med Vingersjøvegen. Akkumulert Sted :

75 Statens vegvesen Region øst D175 Sted : Veg Element : b) Det benyttes spikret avslutningssten type Spikma eller tilsvarende. m REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av metallskinner d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Gjelder langs kjøreveg. Omfatter også 5 stk nedføringer over 12 meter, 2 stk nedføringer over 6 meter og 1 stk endeavslutning i full høyde. b) Det benyttes rekkverk bestående av to stålrør på stålstolper, som vist på tegning J011, J012 og J013, type Varmforzinkning vegrekkverk eller tilsvarende. Leveres varmforsinket. Styrkeklasse N2, skadeklasse A, stivhetsklasse W3. m Dobbelt rekkverk av stål på stålstolper Gjelder rekkverk langs gang- og sykkelveg. Omfatter også 4 stk endeavslutninger i full høyde. b) Det benyttes rekkverk bestående av to stålrør på stålstolper samt ekstra håndlist, som vist på tegning J011, type Varmforzinkning vegrekkverk eller tilsvarende. Leveres varmforsinket. m 155 Akkumulert Sted :

76 Statens vegvesen Region øst D176 Sted : Veg Element : GJERDER b) Omfatter levering og oppsetting av gjerder og gjerdeporter. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd WG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd WG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m Stålflettverksgjerde på stålstolper i jord Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i jord. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m Høyde 1,2 meter Gjerde skal ha overligger. m 290 Høyde 2,0 meter Gjerde skal ha overligger. m 180 TRAFIKKREGULERING OG ELYSNING b- Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS elysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder belysningsanlegg langs Østre Solørveg, Kongevegen samt frittliggende gs-veg ved rundkjøring, jfr. tegning IN001-IN003. b)-elysningsanlegget skal bygges som 400V TN-S, forsynt fra eksisterende 400V trafo. Akkumulert Sted :

77 Statens vegvesen Region øst D177 Sted : Veg Element : Anlegget skal leveres ferdig testet og idriftssatt. elysningen skal tilfredsstille kravene til belysningsklasse MEW2. I tillegg skal belysningsklasse S4 være oppfylt for parallellført gang- og sykkelveg. I rundkjøring og kryss skal belysningsklasse CE2 være oppfylt. Overgangssone lengde 140 meter skal etableres med luminansnivå ca 0,5 Cd/m2 nord for Tjernsbergs veg. Overlast/kortslutning i en mast skal ikke føre til utkobling av hele kursen. Sikringsstørrelse og karakteristikk skal velges så man har selektivitet mellom vern i mast og vern i tennskap ved kortslutning på sekundærklemmene på vernet i mast. Det skal også være selektivitet mellom kursvern og forankoblet hovedvern Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk. Master av metall Omfatter også stolpeinnsatsen. Omfatter også tilkobling av veglyskabel og separat jordledning (utjevningsforbindelse) til henholdsvis stolpeinnsatsen og mastens jordingsklemme. Omfatter også oppføringskabel i mast fra stolpeinnsats og jordingsklemme til armatur. b) Master og fundamenter skal tilfredsstille anvisninger i kap. 4.3 "Master og fundamenter" i vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning", samt kap "Materialkrav til lysmaster" i vegvesenets håndbok R310 "Trafikksikkerhetsutstyr". Det benyttes varmforsinkede master med fotplate, type Vik Ørsta eller tilsvarende. Fundamenter skal være varmforsinkede og pulverlakkerte med 75 mm spalter for innføring av kabler. Det benyttes ElQuick koblingssystem eller tilsvarende med pluggtilkoblinger. Vern skal bestå av 2-polet kombiautomat IP 67. Kabel i mast fra stolpeinnsats og jordklemme til armatur skal tilfredsstille anvisninger i kap. 5.7 "Oppføringskabel" i vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning". Akkumulert Sted :

78 Statens vegvesen Region øst D178 Sted : Veg Element : Fundamenter og master monteres etter leverandørens anvisninger. Koblingsluke i mast skal vende 180 grader i forhold til kjøreretningen. PE-leder og separat jordledning skal kobles til klemmene i masten med ekstra lengde, slik at de ryker etter faselederne ved for eksempel påkjørsel av bil. PE-leder og separat jordledning kobles til samme klemme i masten Rett mast 5,0 m Teleskopisk HE-mast 7,0-9,0 m Teleskopisk HE-mast 7,0-9,0 m med utligger stk 4 stk 37 b) Utligger 1500 mm. stk 23 Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l.. Mengden måles som prosjektert antall nettstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l.. Enhet: stk. Tennpunktskap/bryteskap Omfatter også fotocelle i nærmeste mast samt innvendig utstyr/materiell i skapet. Omfatter også koblingsarbeider og koblingsmateriell. b)-skap med utstyr skal tilfredsstille anvisninger i kapittel 5.4 "Fordeling" samt vedlegg 5 "Standard utforming av fordelingsskap" i vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning". Fotocelle monteres i nærmeste mast, kabel føres ned til tennskap og tilkobles. Fotocelle skal tilfredsstille anvisninger i kap. 5.9 "Fotocelle" i vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning". Skapet skal inneholde nødvendige sikringer og effektbrytere for 2 lyskurser, kontaktorer, styrevender, rekkeklemmer, varmelement, dør-åpen-bryter osv. Skapet skal utstyres med Datek styringssystem (kursnivå, ikke enkeltarmaturer). Lysstyringen skal tilkobles for fjernovervåkning av følgende signaler: Auto, utløste vern, Akkumulert Sted :

79 Statens vegvesen Region øst D179 Sted : Veg Element : kvittering kontaktorer, målerpuls, dør åpen. Lysstyringsenheten skal kommunisere via ekstern antenne som monteres på toppen av skapet. Måler bør kunne fjernavleses med toveiskommunikasjon. stk Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. b) Armaturer skal tilfredsstille anvisninger i kap. 4.4 "Armaturer" i vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning". Lyskilder skal tilfredsstille anvisninger i kap. 4.5 "Lyskilder" og kap. 4.6 "Levetid" i vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning". Etter nærmere godkjenning fra byggherren, kan det velges andre armaturer enn de som er angitt. Det skal da benyttes armaturer med tilsvarende form/design og kvalitet Siteco DL 500 Maxi HIT-CE 250W Gjelder langs Kongevegen samt Østre Solørveg med kryss/sideveger. b) Metallhalogen 250W med keramisk brenner. Elektronisk forkobling. Armaturhus pulverlakkert metallisk grå. Plan skjerm av herdet glass. stk Siteco DL 500 Maxi HIT-CE 100W Gjelder overgangssone nord for kryss med Tjernsbergs veg. b) Metallhalogen 100W med keramisk brenner. Elektronisk forkobling. Armaturhus pulverlakkert metallisk grå. Plan skjerm av herdet glass. stk Siteco SQ 50 HIT-CE 70W Akkumulert Sted :

80 Statens vegvesen Region øst D180 Sted : Veg Element : Gjelder gang- og sykkelveg ved rundkjøring. b) Metallhalogen 100W med keramisk brenner. Elektronisk forkobling. Armaturhus pulverlakkert metallisk grå. Plan skjerm av herdet glass. stk Sill LED-projector mod W Gjelder belysning av tre i sentraløy rundkjøring. Omfatter også nedrammede trestolper og montering av LED-armatur på disse. Omfatter også kabel for strømforsyning fra lysmast nr. 11, via trekkerør 110 mm (trekkerør er inkludert på prosess 44.32). Omfatter også komplett kabelgrøft der kabel ikke ligger i trekkerøret. Omfatter også koblingsarbeider og koblingsmateriell. b) LED-armaturer monteres på impregnerte trestolper Ø140. Monteringshøyde 50 cm over ferdig terrengnivå. stk eregning og dokumentasjon av veglysanlegg Omfatter komplett beregning og dokumentasjon av veglysanlegget. Generelt gjelder anvisninger gitt i kap. 4 i vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning". b) Det skal leveres dokumentasjon i samsvar med vedlegg 2 "Dokumentasjon" i vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning". Lysberegninger skal utføres i samsvar med kap. 4.1 Lysberegninger i vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning". Kortslutnings- og spenningsfallberegninger skal utføres i FEDOK. Leveres som kildefil og i pdf-format. Utkoblingstiden skal ikke være over 5 sekunder og spenning på siste armatur skal ikke være lavere enn 5% av armaturenes merkespenning. Kortslutningsdata innhentes fra nettselskapet. Utfylt forhåndmelding til nettselskapet skal kontrolleres av byggherren før innsending. Etter min. 100 timer prøvedrift skal det utføres lysmålinger i samsvar med kap. 4.2 "Lysmålinger" vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning". Akkumulert Sted :

81 Statens vegvesen Region øst D181 Sted : Veg Element : e) Før bestilling av materialer og utstyr, må entreprenørens leverandør av veglysanlegget kontrollere de valgte løsninger, materialer og utstyr, og om nødvendig straks melde fra til byggherren om forhold som ikke er tilfredsstillende for at entreprenøren skal kunne utstede samsvarserklæring for både prosjektering og gjennomføring. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING OPPSETTING AV SKILT b) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Fundament for skiltstolper, portaler og søyler Omfatter levering og arbeider med fundamentering for skilt. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk etongfundament b) Omfatter levering og utførelse av fundament bestående av stålrør med tilhørende bindstykke faststøpt med betong i betong mufferør samt graving og tilbakefylling. Stålrøret skal være av dimensjon Ø 2 eller 3 som tilhørende skiltstolpe, varmforsinket på den del som stikker over betongen. indstykke av varmforsinket stål St. 37 med elektrolytisk forsinkede 3/8 x 3/4 UNC stålskruer. etong 25 eller bedre til faststøping av og ifylling i stålrør. etong mufferør Ø 150 mm etter NS Fundamentet kan støpes på stedet eller være ferdig støpt før nedsetting. Etter nedsettingen skal betongen og betongrøret flukte med eller nå maks 0,15 m over terrenget. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk stk 41 Stolper b) Omfatter levering og montering av stolper. Det anvendes varmforsinket stålrør med godstykkelse 2,90 mm, hvis ikke annet er angitt. Mengden måles som prosjektert antall stolper. Enhet: stk Akkumulert Sted :

82 Statens vegvesen Region øst D182 Sted : Veg Element : Stolper Ø 90 mm Skilt inkludert fester stk 41 Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk stk 72 Flytting av eksisterende fundament inkl. stolpe/mast. Omfang og utførelse som prosess ekskl. levering. Mengden måles som prosjektert antall flyttede fundament inkl. stolpe/mast. Enhet: stk stk Flytting av eksisterende skiltplater. Mengden måles som prosjektert antall flyttede skiltplater. Enhet: stk stk 35 VEGMERKING, MANUELT Omfatter levering og arbeider med formerking og håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter levering og arbeider med formerking for senere utførelse av permanent håndlagt vegmerking. Avregnes etter medgått tid per enhet. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: time Omfatter også koordinering mot firma som utfører vegmerking, videreformidlet av byggherren. time VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter levering og arbeider med formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Avregnes etter medgått tid per enhet. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: time Omfatter også koordinering mot firma som utfører vegmerking, videreformidlet av byggherren. time 7,5 Akkumulert Sted :

83 Statens vegvesen Region øst D183 Sted : Veg Element : DIVERSE VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK UTSMYKNING SENTRALØY RUNDKJØRING Omfatter komplett utsmykning med stenstolper som vist på tegning E001, J001 og J005. Omfatter også graving, fundamentering og tilbakefylling. b)-det benyttes kvadratiske stenstolper 40x40 cm i grovhugget rødlig granitt eller gneis royal. Synlig stolpelengde over ferdig terreng varierer mellom 50 og 230 cm. Total stolpelengde inkl. lengde under terrengnivå varierer mellom 100 og 350 cm. Stolpene skal fundamenteres med armert betongfundament på 10 cm tykk isolasjonsplate av ekstrudert polystyren. Under isolasjonsplate skal det legges en 15 cm tykk pute av pukk 8-16mm. Tilbakefylling over isolasjonsplate og rundt betongfundament og stenstolpe skal gjøres med knust fjell Fk 0-32mm. Stenstolpene skal stå i lodd, med høyde over ferdig terreng som angitt på tegning J005. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 79.2 AVFALLSDUNKER Omfatter levering og arbeider med oppsetting av avfallsdunker. Inkluderer også veggbrakett og øvrig festemateriell. b) Det benyttes avfallsdunk type Konsis 35L for veggmontering fra Røros Produkter, eller avfallsdunk med tilsvarende funksjon, kvalitet og designuttrykk. Overflatebehandling skal være tilpasset utendørs bruk. Hvis annet produkt enn Konsis 35L ønskes brukt, skal valget godkjennes av byggherren før bestilling. Avfallsdunker monteres på støyskjerm. Nøyaktig plassering etter nærmere anvisninger fra byggherren. Mengden måles som prosjektert antall avfallsdunker. Enhet: stk stk 2 Akkumulert Sted :

84 Statens vegvesen Region øst D184 Sted : Veg Element : 79.3 SITTEENKER Omfatter levering og arbeider med oppsetting av sittebenker. Omfatter også prefabrikerte betongfundamenter. Omfatter også nødvendige grunnarbeider inkl. graving, fiberduk, pukk og fjerning av overskuddsmasser. b) Det benyttes benk type Urban fra Vestre, eller benk med tilsvarende funksjon, kvalitet og designuttrykk. enken skal ha ryggstøtte. Fundamenteres i grunnen med prefabrikerte betongfundamenter. Treverk skal være impregnert farge brun. Metall skal ha galvanisert overflate. Hvis annet produkt enn Urban ønskes brukt, skal valget godkjennes av byggherren før bestilling. Fundamentering utføres i samsvar med leverandørens anvisninger. Nøyaktig plassering etter nærmere anvisninger fra byggherren. Mengden måles som prosjektert antall sittebenker. Enhet: stk stk 1 Sum Sted, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

85 Statens vegvesen Region øst D185 Sted E: Elektro Element : E 4 E 44 E 44.1 E Elektro Grøfter, kummer og rør KALER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS KAELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m E E Graving/sprengning av grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m3 Grøfter i jord Gjelder også grøfter i sprengt stein. Omfatter også fiberduk rundt pukkstreng i grøfta. Fiberduk legges med min. 0,5 meter overlapp i toppen. m Akkumulert Sted E :

86 Statens vegvesen Region øst D186 Sted E: Elektro Element : E E 44.2 E Fundament, sidefylling/omfylling og beskyttelseslag Mengden måles som prosjektert volum med loddrette sider uten fratrekk for kabler og trekkerør. Enhet: m3 Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring) med loddrette sider. Enhet: m3 KALER b) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler m m Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske forsyningsanlegg (FEF) E Lavspentkabler Omfatter også merking av kabler. Omfatter også sikring av kabelender mot inntrengning av vann/fuktighet. b) Kabler skal også tilfredsstille anvisninger gitt i kap. 5.5 "Veglyskabler" i vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning". Akkumulert Sted E :

87 Statens vegvesen Region øst D187 Sted E: Elektro Element : Alle kabler merkes med graverte skilt i begge ender og ved avgreninger. Alle kabelender skal sikres mot inntrengning av vann/fuktighet med kabelskritt umiddelbart etter kapping. Gjelder både anleggsfasen og permanent anlegg E PFSP 4x50 Al + jord Gjelder fra sikringslist i Eidsivas eksisterende 400V trafo til nytt veglysskap. b) Legges i trekkerør i samsvar med REN-blad nr m E PFSP 4x25 Al + jord Gjelder for veglyskurser. b) Legges i trekkerør i samsvar med REN-blad nr Kabel skal føres i trekkerør fra mast til mast. Kabelsløyfe opp i hvert lysmastfundament skal ha en lengde på 3 meter over topp fundament. m E Markeringsbånd b) Det benyttes rødt markeringsbånd med tekst: OS Kabel. Type 2 NS-EN Markeringsbånd legges min. 30 cm over kabel. m E Jordledning b) Jordingsanlegg skal også tilfredsstille anvisninger i kap. 5.6 "Jordingsanlegg" i vegvesenets håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning". Jordingsanlegg skal tilkobles rekkverk. Utføres etter nærmere anvisninger fra elektroavdelingen hos byggherren E Jordledning KHF 25 Cu lank jordledning skal legges som en tilleggsutjevning direkte i kabelgrøfta parallelt med trekkerør for veglyskabelen. m Akkumulert Sted E :

88 Statens vegvesen Region øst D188 Sted E: Elektro Element : E 44.3 E Jordledning PN 25 gul/grønn Avgrenes fra gjennomgående blank jordledning ved hver mast med dobbel C-press. Tilkobles jordingsklemmen i koblingsluken på masten (samme klemme som veglyskabelens PE-leder). m 320 TREKKERØR b) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m E E Trekkerør Ø 40 mm b) Det benyttes DL-rør 3x40 i PE. Farge oransje. Merket "Statens vegvesen". m Trekkerør Ø 110 mm Omfatter også bend. Omfatter også boring av dreneringshull. b) Det benyttes SN 8 glatte rør PP. Farge oransje. PVC eller DV-rør skal ikke benyttes. Merket "Statens vegvesen". Merking skal vende oppover. end skal være langbend. Det bores dreneringshull Ø15mm i rørets underside i lavpunkter, slik at det ikke blir stående vann i trekkerøret. m E Trekkerør Ø 70 mm Prosessen gjelder trekkerør for bruk mot effektbelysning / vegbelysning på Norsenga bru trukket på fagverk. Akkumulert Sted E :

89 Statens vegvesen Region øst D189 Sted E: Elektro Element : b) Det benyttes sorte korigert rør med faste feste klammer skrudd til fagverk med egnede syrefaste skruer for varig forlegning. Viktig at rør er motstandsdyktig for utvendig montering og UV. Som type PMA-PLC eller tilsvarende med tilasset fast klammer. Monteres på fagverk mellom armaturer med opprom og utlegg for kabel ned til koblingsboks for hver armatur, armatur trekkes fra koblingsboks og til armatur. Det moteres også rør på undersiden av bro mellom lyskastere E Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Trekkerør Ø 75 mm Gjelder for føring av veglyskabel fra gjennomgående 110 mm trekkerør og inn til veglysmast. Omfatter også slisse i gjennomgående 110 mm trekkerør, samt innpakking av slisse i fiberduk. Omfatter også boring av dreneringshull. b) Det benyttes korrugerte rør i PE. Farge rød. m 400 Ved hver mast skjæres en slisse i gjennomgående 110 mm trekkerør. Slissen plasseres i rørets side/underkant, ikke i toppen. Fleksibelt 75 mm trekkerør føres min. 50 cm inn i gjennomgående trekkerør mot forrige mast via slissen. Videre føres fleksibelt rør inn i spalten i veglysfundamentet og opp et stykke over fundamenttoppen. Tilsvarende føres trekkerør fra et stykke over fundamenttoppen og ned i fundamentet, ut gjennom spalten og tilbake min. 50 cm inn slissen i gjennomgående trekkerør i retning neste mast. Slissen pakkes inn i fiberduk for å hindre inntrengning av slam og pukk. Det bores dreneringshull Ø10 mm i rørets underside i lavpunkter, slik at det ikke blir stående vann i trekkerøret. m E KAELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Akkumulert Sted E :

90 Statens vegvesen Region øst D190 Sted E: Elektro Element : b) etongkvalitet minimum 20. etongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m E Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også gravearbeider, fiberduk, fundament, omfylling og evt. bortkjøring av overskuddsmasser. b) Det benyttes rektangulære kummer av betong uten bunn, med utvendige mål lxbxh=1600x900x900mm. Plasseres på selvdrenerende masser. Utstyres med flytende ramme, dempe-/tettering og kjøresterkt hengslet støpejernslokk i kulegrafittjern. Lokkene skal være merket med vegvesenets logo. Det skal være min. 20 cm fra bunn kum til underkant rør. Det legges fiberduk under og rundt kum for å hindre inntrengning av slam og pukk. Ved eventuell plassering av kum i vegskråning, skal skråstilt lokk ha hengslingen i nedkant. Elektroavdelingen hos byggherren vil gi nærmere instruksjoner vedrørende rørlegging og innføring av trekkerør i kummene. stk 13 8 E 87 E 87.6 E ruer og kaier RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER ELEKTROAREIDER Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig Akkumulert Sted E :

91 Statens vegvesen Region øst D191 Sted E: Elektro Element : skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes. Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 2006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS b-e) For elektroarbeidene henvises i tillegg til H 264 / H 100 Akkumulert Sted E :

92 Statens vegvesen Region øst D192 Sted E: Elektro Element : (teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning) Vedlegg 2: Dokumentasjon E elysning a- Omfatter levering og montering av komplett belysning med tilkobling i fordelingstavle. Alle kostnader som ikke omfattes av prosess inngår i prosessen. For ferjeleier omfatter prosessen komplett belysning som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS E Vegbelysning Omfatter levering og montering av komplett vegbelysning inklusive. lysmaster med fester og armaturer, eventuelle trekkerør, kabler, koblinger, sikringsskap etc. på bruer og ferjeleier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder vegbelysning på Norsenga bru. Se underliggende poster E Dekorasjonsbelysning Omfatter levering og montering av komplett dekorasjonsbelysning på bruer og ferjeleier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder effektbelysning inkludert bokser og koblingsstykker. b) Alle bokser og koblinger skal være beskyttet med gelfylling E PFXP 2x2,5 /2,5 Prosessen gjelder kabel for effektbelysning på bru. Alt festemateriell skal også være inkludert i prosessen. Kabel legges fra styreskap plassert ved brukar til alle Akkumulert Sted E :

93 Statens vegvesen Region øst D193 Sted E: Elektro Element : lyskastere på bru. All kabling og tilkobling utføres på en slik måte at det blir minst mulig synlig i fleksibelt rør, sort festet på treverk på bru, kuttes ved hvert punkt og ledning dras til koblingsboks for hver lampe. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m E DMX kabel Prosessen gjelder DMX kabel for styring av effektbelysning på bru. Alt festemateriell skal også være inkludert i prosessen. Kabel legges fra styreskap plassert ved brukar til 4 lyskastere på bru. All kabling og tilkobling utføres på en slik måte at det blir minst mulig synlig, trekkes sammen med tilførselskabel i samme rør, se post Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m E Lyskaster LED - LK1 Prosessen gjelder smaltstrålende lyskaster LK1 med bred spredevinkel for belysning av kjørebane ned fra underside fagverk på bru, justert ned på veibane og med refleksjon på stålstag. Prossess skal også inkludere koblingsboks og kabel fra denne til armatur. b) Det benyttes armatur som type fra Luminator SILL 190, 5000K Monteres under fagverk og justeres ned på stålstag og mot veibane. Koblingsboks festes ved kappet føringsrør ved armatur, hovedkabel skal gå gjennom boks videre og armatur skal tas ut med beveglig ledning til armatur. oks skal være sort, alle kabler og materiell skal være sort av farge. Mengden måles som prosjektert antall armaturer. Enhet: stk stk 26 Akkumulert Sted E :

94 Statens vegvesen Region øst D194 Sted E: Elektro Element : E Lyskaster LED - LK2 Prosessen gjelder smaltstrålende lyskaster LK2. Alt nødvendig festemateriell skal også være inkludert i prosessen. Prossess skal også inkludere koblingsboks og kabel fra denne til armatur. b) Det benyttes armatur som type fra Luminator StudioDue,WL 30,5 o blå eller tilsvarende. Armaturen monteres på brakett og belyser undersiden av fagverk og skal belyse fagverket med slepelys. Koblingsboks festes ved kappet føringsrør ved armatur, hovedkabel skal gå gjennom boks videre og armatur skal tas ut med bevegelig ledning til armatur. oks skal være sort, alle kabler og materiell skal være sort av farge. Mengden måles som prosjektert antall armaturer. Enhet: stk stk E Lyskaster LED - LK3 Prosessen gjelder smaltstrålende lyskaster LK3. Alt nødvendig festemateriell skal også være inkludert i prosessen. Prossess skal også inkludere koblingsboks og kabel fra denne til armatur. b) Det benyttes armatur som type fra Luminator Luminator StudioDue,WL 30, 5 o blå eller tilsvarende. Armaturen monteres på fagverk vist som W på hver side av bru, og skal gi slepelys langs fagverk opp fra fundament. Koblingsboks festes ved kappet føringsrør ved armatur, hovedkabel skal gå gjennom boks videre og armatur skal tas ut med beveglig ledning til armatur. oks skal være sort, alle kabler og materiell skal være sort av farge. Mengden måles som prosjektert antall armaturer. Enhet: stk stk E Styreskap dekorasjons- / effektbelysning Gjelder styreskap for dekorasjons- / effektbelysning. Alt nødvendig utstyr, festemateriell mm skal være inkludert. Akkumulert Sted E :

95 Statens vegvesen Region øst D195 Sted E: Elektro Element : b) Satema dobbeltvegget trafoskap DVA-08/09 IP65, eller annet med tilsvarende tekniske egenskaper. Tilførsel skal være fra egen kursavgang i fordelingsskap ID ES2. Minimum installasjonsmateriell: Kurssikringer, effektbrytere med elektronisk vern for lyskursene, kontaktorer, testbryter, varmeelement for tavlen til lysanlegget, dør-åpen-bryter, samt nødvendig koblingsmateriell. Tenn-mekanisme/lysstyringsenhet: Datek Lysstyring (gate-/områdenivå), eller liknende komplett fjernstyrt administrasjonssystem hvor anlegget kan opereres med pc med internettilgang og tennes/slukkes med mobiltelefon. Lysstyringen skal tilkobles for fjernovervåkning av følgende signaler: * Auto * Utløste vern * Kvittering kontaktorer * Målerpuls * Dør åpen Lysstyringsenheten skal kommunisere via ei ekstern antenne av typen puck som monteres på toppen av skapet. Lysstyringen type DMX skal leveres komplett med funksjonalitet tilpasset valgte armaturer og leverandør av disse slik at optimal drift av belysningsanlegget er oppfylt. Krav til styring er at innjusterte parametere skal gå til bake til grunninnstilling etter strømbrudd etc. Det skal være manuell styremulighet med betjeningspanel inne i styreskap for regulering / justering av hele lyssettingen på brua. Dokumentasjon for løsningen skal legges fram og godkjennes av byggherren før installasjon. Spenningsnivåene skal adskilles og skal merkes tydelig. Forøvrig gjelder krav i Håndbok 264 kap b) Skapet skal utformes i henhold til prinsipptegning gitt i tegningsgrunnlaget. Mengden måles som prosjektert antall styreskap. Enhet: stk stk E Prøvebelysning Akkumulert Sted E :

96 Statens vegvesen Region øst D196 Sted E: Elektro Element : Prosessen omfatter nødvendig antall prøvemonteringer og tester av plassering for armaturer på brua for å oppnå ønsket effekt av lyssettingen E E E E Kostnad angis som rundsum. Enhet: RS Styring og overvåkingsystemer Omfatter levering og montering av styring og overvåkingsystemer på bruer og ferjeleier for ferjekaibruer og bevegelige bruer, trafikkavvikling, katodiske beskyttelsesanlegg osv., samt instrumentering og overvåkingsystemer for registrering av værforhold, belastninger, funksjon, tilstandsutvikling, alarmsystemer etc. Videre omfatter prosessen dataloggere, modemer, computere, PLS, software, mobiltelefoner, instrumentering, sensorer, skap, innfesting, kabling, trekkerør etc. Alle kostnader som ikke er inkludert i prosess omfattes av prosessen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Instrumentering og overvåking Omfatter levering og montering av system for instrumentering og overvåking. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Instrumentering og overvåking av værforhold Omfatter levering og montering av system for instrumentering og overvåking av værforhold. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder lynnedslagsteller for Norsenga bru. Medtatt for enkel kontroll av hyppigheten av lynnedslag og kontroll mot evnt. punktering av sinkbeslag. Tilleggskabling og alt nødvendig festemateriell skal være inkludert i prosessen. Jording til jernbane er beskrevet under K100 Norsenga ru/ H7 Jordingsanlegg. Lynnedslagstelleren monteres på bru. Teller og tilhørende ustyr skal monteres i egnet skap for dette og forøvrig gjelder krav i Håndbok 264 kap til slike kapslinger. Overspenningsvern Omfatter levering og montering av lynavleder, joding og annet vern mot overspenning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder jordings- og lynvernanlegg på Norsenga bru. Jording til jernbane er beskrevet under K100 Norsenga ru/ H7 Jordingsanlegg. RS RS Som lynoppfanger benyttes sinkbeslaget som skal monteres på toppen av fagverkskonstruksjonen. Det må kontrolleres at Akkumulert Sted E :

97 Statens vegvesen Region øst D197 Sted E: Elektro Element : beslaget er min 1 mm tykt. Dette tilkobles jordleder i begge ender av beslaget og føres videre til jord via 2 stk 6 meters jordspyd, ett i hver enda av brua. All kabling og tilkobling utføres på en slik måte at det blir minst mulig synlig. Det medtas utjevningsforbindelser til alle ledende anleggsdeler (rekkverk, kantbeslag, spennstag, master, masteplater osv). Alle utjevningsforbindelser og jordledere kobles sammen til samme potensiale. e) Entreprenøren skal foreta målinger av jordelektrodenes overgangsmotstand til jord. Målingene foretas mot nøytralt jordpotensial, og med spesialinstrument beregnet til formålet. Måleresultatene skal dokumenteres og overleveres byggherren. Eventuelle feil eller mangler skal utbedres/rettes før ferdigstillelse. RS Sum Sted E, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

98 Statens vegvesen Region øst D1-98 Sted K100: Norsenga bru K100 A1 1 A1 12 A A1 Norsenga bru Forberedende og generelle arbeider Forberedende tiltak og generelle kostnader RIGG, YGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER HOVEDSIKKERHETSVAKT VED AREIDER NÆR ELEKTRIFISERT JERNANE Gjelder hovedsikkerhetsvakt ved arbeid nær elekrifisert jernbane for etablering av Norsenga bru. Hovedsikkerhetsvakt må være godkjent av Jernbaneverket. ehov styres av jernbaneverkets regelverk for arbeid ved spor. Arbeid skal koordineres og avtales med jernbaneverket. Kostnad angis som rundsum. Enhet: RS RS A1 LEDER FOR EL-SIKKERHET VED AREIDER NÆR ELEKTRIFISERT JERNANE Gjelder leder for el-sikkerhet ved arbeid nær elekrifisert jernbane for etablering av Norsenga bru. Leder for elsikkerhet må være godkjent av Jernbaneverket. ehov styres av jernbaneverkets regelverk for arbeid ved spor. Arbeid skal koordineres og avtales med jernbaneverket. Kostnad angis som rundsum. Enhet: RS RS 13 A1 ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K100 :

99 Statens vegvesen Region øst D1-99 Sted K100: Norsenga bru 13.2 A1 PROVISORISKE RUER Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske bruer for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14 A1 Omfatter kun koordinering mot SVV ruberedskap sin demontering av overbygning og pilarer midlertidig bru når ny bru er ferdig etablert, se også tegning R1, R2 og R3. MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. RS Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.1 A1 TRAFIKKULEMPER FRA JERNANE Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.6 A1 Gjelder ulemper påført av rutetrafikk fra jernbane og annen heft tilknyttet drift av jernbane. Entreprenør må utarbeide plan for behov for lengre stans av togtrafikk, koordineres mot jernbaneverket. SIKRINGSTILTAK RS Akkumulert Sted K100 :

100 Statens vegvesen Region øst D1-100 Sted K100: Norsenga bru A1 Sikringstiltak for eiendommer og landtrafikk Omfatter alle kostnader med vakthold og sikring av eksisterende veger, jernbaner, eiendommer osv. som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15 A1 Gjelder alle nødvendige sikkerhetstiltak mot jernbane iht Jernbaneverkets regelverk. RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. RS b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.2 A1 RIVING OG FJERN ING AV RUER, RUFUNDAMENTER, ETC. Gjelder fundamenter for midlertidig bru når ny bru er etablert. Omfatter også tilbakeføring av området til sin opprinnelige stand. Omfatter også nødvendige miljøkartlegging, undersøkelser og offentlige tillatelser. Se tegning R1, R2 og R3. Arbeidene koordineres og avtales mot SVV ruberedskap sin fjerning av overbygning. Mengden måles som rundsum. Enhet: RS. RS 16 A1 FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K100 :

101 Statens vegvesen Region øst D1-101 Sted K100: Norsenga bru 16.3 A A1 FJERNING/FLYTTING AV KALER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 8 A1 87 A A1 Omfatter også evt. administrasjon og heft som følge av eksisterende kabler og kryssing/ivaretakelse av disse inkluderes i denne prosessen. Eksisterende kabler og ledninger er vist på oversiktstegning kabler, linjer og belysning. Entreprenøren må i god tid før gravearbeidene skal starte opp forvisse seg om at all nødvendig kabelpåvisning er foretatt og koordinere sine arbeider med de aktuelle kabeleiere. Eksisterende kabler ikke skades. ruer og kaier RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER ELEKTROAREIDER Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. RS b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Akkumulert Sted K100 :

102 Statens vegvesen Region øst D1-102 Sted K100: Norsenga bru Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes. Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 2006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K100 :

103 Statens vegvesen Region øst D1-103 Sted K100: Norsenga bru A1 Flytting av KL-stolpe Gjelder flytting av eksisterende stolpe. b) Gjenbruk av eksisterende stolpe. Flyttes ca 10 m langs spor mot øst. Det er anslått at tre utliggere må justeres og to spenn KL må justeres og monteres med nye hengetråder. Se tegn Se også link under: ner#tremaster Mengden måles som rundsum. Enhet: RS. RS yggegrop Vegfundament FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIERDUK b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m Fiberduk bruksklasse 4 Duken legges i byggegropa mot eksisterende masser. m Akkumulert Sted K100 :

104 Statens vegvesen Region øst D1-104 Sted K100: Norsenga bru ruer og kaier LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres GRAVEAREIDER OVER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. lokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Akkumulert Sted K100 :

105 Statens vegvesen Region øst D1-105 Sted K100: Norsenga bru Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K100 :

106 Statens vegvesen Region øst D1-106 Sted K100: Norsenga bru Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ b) Øvre sjikt av stein og grus over naturlige masser av sand og silt, middels til fast lagret. Det er god stabilitet i området. m TRANSPORT AV MASSER Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport på land Omfatter transport på land. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport til fyllplasser skaffet av entreprenøren Omfatter transport av masser angitt i den spesielle beskrivelsen til fyllplasser skaffet av entreprenøren, samt tipping. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Gjelder bortkjøring av eksisterende masser av stein, grus og sand/silt. m UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K100 :

107 Statens vegvesen Region øst D1-107 Sted K100: Norsenga bru Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. Akkumulert Sted K100 :

108 Statens vegvesen Region øst D1-108 Sted K100: Norsenga bru d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Avrettingslag Gjelder avrettingslag for fundament i akse 1, 2, 3 og 4. b) FK Tykkelse mm. Avrettingslag Gjelder avrettingslag for overgangsplater og friksjonsplate. b) FK Tykkelse ca 150 mm. Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Knuste masser inntil konstruksjoner b) Knuste steinmaterialer av kult med sortering 22/120. m m Lagtykkelse mm. Komprimeres med 1,5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. Komprimering fastlegges etter måling av kompremeringsgraden ved nivellement med rutenett på 2 x 2 m. Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlige total setning eller mindre enn 2 mm gjennomsnittlig setning. m Tilbakefylling inntil fundamenter b) Omfatter tilbakefylling, komprimering og avretting av tilstedeværende masser inntil og rundt fundamenter. Ved overskudd av masser skal de best egnede masser anvendes ved tilbakefylling. Mengder måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K100 :

109 Statens vegvesen Region øst D1-109 Sted K100: Norsenga bru Gjelder 300 mm topplag på sidene av fundamentene. Prosessen omfatter også gjennsåing med gress. b) Gresstype for gjennsåing skal være av stedelige arter og godkjennes av byggherre. m Peler ruer og kaier KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen, dvs. peler, spunt, avstivinger, forankringer/bolter, slissevegger etc. Mht. grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Ev. forgraving inngår i prosess 81 og ev. fjerning av bygningsrester i grunnen inngår i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 13 når ikke annet er angitt. b) Mht. grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ledes av en person med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider. En arbeidsleder med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på stedet og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Dokumentasjon av kompetanse for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Generelt skal konstruksjoner i grunnen (peler, spunt etc. med skjøter, spisser o.l.) utføres og være i samsvar med gjeldende norske standarder og Peleveiledningen 2005, utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening. Ev. uoverensstemmelser avklares i samråd mellom byggherre og entreprenør. Stål i konstruksjoner i grunnen skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet fremgår av gjeldene NS-EN standarder eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K100 :

110 Statens vegvesen Region øst D1-110 Sted K100: Norsenga bru e) 1) Pelerør for stålrørspeler og foringsrør for stålkjernepeler er vanligvis ikke bærende element. Denne kvaliteten benyttes når det er angitt i den spesielle beskrivelsen. 2) Denne gruppen kan benyttes ved løsmasse-spisser. Når det gjelder geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser vises det til den spesielle beskrivelsen. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Før arbeider for konstruksjoner i grunnen begynner, skal entreprenøren undersøke om det er ledninger, kabler, kanaler osv. i grunnen hvor arbeidene skal gjennomføres. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Kontrollplan for arbeidene skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til geoteknisk prosjektklasse (NS 3480 eller nyere) som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sveisekontroll for peler utføres i henhold til prosess 85. Kontrollklassene er definert i Tabell 83-2: Akkumulert Sted K100 :

111 Statens vegvesen Region øst D1-111 Sted K100: Norsenga bru etongarbeider utføres og kontrolleres i samsvar med NS 3465 kontrollklasse Utvidet kontroll Dersom behovet for prøving og kontroll øker som følge av forhold som entreprenøren klart har ansvar for, skal den økede prøvingen og kontrollen bekostes av entreprenøren STÅLKJERNEPELER Omfatter alle leveranser og alle arbeider med stålkjernepeler, fram til ferdige og godkjente peler, dvs. forberedende og generelle arbeider, rigg og oppstilling, boring, injisering, levering og installasjon av stålkjerner, prøving og kontroll. Prosessen omfatter dessuten risikoen for vrakpeler, ansvaret for alle kostnader forbundet med eventuelle erstatningspeler, og alle kostnader ved supplerende grunnundersøkelser og tiltak som entreprenøren måtte finne nødvendig å planlegge og gjennomføre, bl.a. for å unngå vrakpeler som følge av skrens på skrått berg. Entreprenøren skal selv vurdere risikoen for, samt eventuelt planlegge og gjennomføre tiltak for å unngå vrakpeler Forberedende og generelle arbeider Peleprotokoll for stålkjernepeler Omfatter all føring, rapportering og distribuering av protokoll med alle resultater som er krevd. Protokollen skal minst angi følgende data: - navn på ansvarlig leder av pelearbeidene. - navn på arbeidsleder/kontrollør/protokollfører - pelenummer og dato - borsystem - bordimensjon i løsmasser og berg - borhulldybde og bunnkote - spyletrykk/vannmengde - uregelmessigheter under boring - lagdeling i løsmasser - angivelse av løsmasser/berg - borsynk i berg - resultat av borhullsinspeksjon - vannstandsregistrering - vanntapsmåling - injisering. Injiseringstrykk og medgått injiseringsmasse, samt resept angis - kotehøyde for topp foringsrør - kotehøyde for u.k. foringsrør - foringsrørets plassering i avskjæringsnivå med angivelse av avvik fra prosjektert plassering i mm - foringsrørets helning i toppen, med angivelse av avvik fra prosjektert helning i grader Akkumulert Sted K100 :

112 Statens vegvesen Region øst D1-112 Sted K100: Norsenga bru - foringsrørets helningsretning i toppen med angivelse av avvik fra prosjektert retning. Avvik fra prosjektert helning og retning angis i forhold til pelens akse - foringsrørets retthet - kontroll av stålkjerneelementenes stålkvalitet og retthet - kontroll av skjøter på stålkjernepeler, retthet og styrke - kontroll av omstøpingsmørtel. Resept oppgis og medgått mengde mørtel samt øvrige kontrollresultater angis. Ev. avvik fra teoretisk mengde angis. - kontroll av montering av stålkjerne. Ev. avvik angis - kontroll av ramming på stålkjerne. Loddvekt og synkning angis - kotehøyde topp stålkjerne - lengde stålkjerneelementer mellom skjøter - total lengde stålkjerne - kotehøyde bunn stålkjerne - andre relevante data for avregning og for vurdering av pelens karakter og kapasitet - resultat av andre kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen Alle kontrolldata skal presenteres på skjemaer og i en form som er sammenfattet og lett lesbar. Presentasjonsformen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidene starter opp Kontrolldata for de ulike arbeidsoperasjonene i hver pelegruppe skal overleveres byggherren senest 2 døgn etter at arbeidene er utført, eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum, samlet for alle protokoller for stålkjernepeler. Enhet: RS Rigg og oppstilling for stålkjernepeler RS Rigg for stålkjernepeler Omfatter all transport, tilrigging og nedrigging av alt utstyr som er nødvendig for utførelse av stålkjernepeler, så som boring, tetthetskontroll, injisering, borslamhåndtering, omstøping og montering av stålkjernepelene samt nødvendig underlag/arbeidsplanum. Rigg plan med angivelse av laster forelegges byggherren før arbeidene påbegynnes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Oppstilling for pelegruppe, boring for stålkjernepeler Omfatter, flytting, oppstilling og nøyaktig plassering av borerigg/tårn, samt alle kostnader forbundet med målegrunnlag, eventuelt utsetting av mal og utsetting for nøyaktig plassering av pelene. Mengden måles som antall pelegrupper. Enhet: stk. stk 4 Oppstilling for pelegruppe, montering av stålkjerner Omfatter flytting og oppstilling for montering av stålkjerner, utover de kostnader som er med i prosess Mengden måles som antall pelegrupper. Enhet: stk. stk 4 oring for stålkjernepeler Akkumulert Sted K100 :

113 Statens vegvesen Region øst D1-113 Sted K100: Norsenga bru Levering og nedboring av foringsrør i løsmasse Omfatter levering og montering av permanente foringsrør, inkludert nødvendig boring i løsmasser og innboring av foringsrør minimum 0,5 m i fast berg. Videre omfattes skjøting av foringsrør og kapping av foringsrør i angitt nivå, samt eventuell overflatebehandling av foringsrøret som angitt i den spesielle beskrivelsen. b) Eventuell ytterligere innboring av foringsrør i fast berg inngår i prosess Foringsrørene skal være i samsvar med kravene i tabell Innvendig diameter på foringsrør skal være tilpasset valgt borsystem, stålkjernens diameter samt krav til avstandsholdere, kfr. prosess Veggtykkelsen skal velges avhengig av boresystem, grunnforhold, lengde av pel, lastkapasitet og krav til eventuell korrosjon. Minimum veggtykkelse skal være 4 mm eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Elementlengden til foringsrørene skal være lengst mulig og tilpasset borerigg og boresystem slik at det blir færrest mulige sveiseskjøter. I utgangspunktet skal lengdene være minimum 3 m. For sveising av foringsrørene vises det til prosess og Tabell Det skal som hovedregel tilstrebes en rekkefølge ved boring og injisering slik at de dypeste pelene innen hver pelegruppe utføres først. Foringsrørene bores gjennom løsmassene og videre ned i berg. Foringsrørene sveises sammen under boring i lengst mulige lengder. Lengder skal også tilpasses slik at man unngår stans i boring i lag hvor borkrone kan suge seg fast/blokkeres. Ved nedføring av foringsrør gjennom løsmasser av leire, silt og sand skal det kun benyttes vannspyling, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Trykk og vannmengde tilpasses for å unngå uønsket erosjon og poretrykk i grunnen. Når luftdrevet senkborhammer benyttes skal utførelsen i utgangspunktet være slik at luft for driving av hammer er mest mulig nedadrettet og ikke går ut i formasjonen. I bløte jordarter skal røret drives ned kun ved bruk av vann. Luft og høyt trykk skal normalt ikke benyttes for å forsere boringen eller raskt løse opp eventuell blokkering av borekrone ved stangskift eller skjøting av foringsrør. Unødig stans i boring skal unngås for å hindre hel blokkering av borekrone. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal type borutstyr velges i henhold til etterfølgende retningslinjer. Dette fritar ikke entreprenøren for ansvaret for at boringen lar seg gjennomføre med det valgte utstyret: Ved normale forhold, (f. eks. middels fast til bløt og ikke kvikk leire etc.) er senkbor-utrustning med eksenter tilfredsstillende å benytte. Ved krevende forhold, (f. eks. i fyllmasser, fast og/eller vannførende morene, store dybder til berg osv.) og bruk av senkborhammer er et symmetrisk borsystem med påmontert ringborkrone på foringsrøret å foretrekke for å begrense erosjon i massene. Symmetriske borsystemer må benyttes ved store diametre på foringsrør, samt ved meget skrått berg. I kvikkleire og/eller meget bløt leire eller i kombinasjon med faste masser over berg kan det være nødvendig at det ikke tillates at masser, luft eller vann går ut i formasjonen. Dette krever bruk av et reversibelt system hvor alt returneres opp innvendig i foringsrøret (reversibelt sirkulasjonssystem). Minimum innboringslengde av foringsrør er 0,5 m i fast berg, eller større dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K100 :

114 Statens vegvesen Region øst D1-114 Sted K100: Norsenga bru Når foringsrøret er boret til endelig dybde i fast berg skal det utføres enkel vannstands-kontroll (se prosess ) og vanntapsmåling (se prosess ) samt ev. injisering og oppboring. d) Etter fullført boring slås foringsrøret til kontakt med berg. Følgende toleransekrav gjelder dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen: - Plassering: ±100 mm i horisontalplanet. - Retthet, nedboret foringsrør/borhull i berg: Maks. 0,2 % vinkelendring over 2 m. rørlengde, eller min. krumningsradius = 600 m regnet over 6 m lengde. Måling utføres kontinuerlig i foringsrør og borhull i berg under foringsrør. - Helningsavvik: Vertikale peler: 1 % Skrå peler: 2 % - Retningsavvik: Skrå peler: 2 % målt i enhver retning fra teoretisk peleakse. Ved avvik fra et eller flere krav, skal byggherren avgjøre om pelen må vrakes. Mengden måles som lengde av foringsrør fra uk foringsrør til prosjektert kappnivå. All kapp og skjøting skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m Gjelder for stålkjernepeler Ø120. Innboring av foringsrør minimum 0,75 m i fast berg. b) Dimensjon Ø193,7 mm x 5 mm. m Injisering av borhull i berg Injisering inntil 200 kg sement Omfatter levering av materialer og alt arbeid i forbindelse med injisering av borhullet. Materialet inkluderer inntil 200 kg sement pr. injeksjon. Injisering av bunnsone i borhull utføres med injiseringsmasse, etter at borhull og foringsrør er tømt for løsmasser og boreslam ved hjelp av luftog vannspyling eller eventuelt ejektorpumpe. Injiseringsmassen tilpasses de stedlige forhold, og resepten skal forelegges byggherren til samtykke før oppstart av arbeidene. Injiseringen utføres med pakker 0,5 m over uk foringsrør. Det injiseres med et overtrykk på 1 bar i forhold til poretrykket. Injeksjonstrykket holdes i 15 minutter. Oppnås ikke mottrykk, må injeksjonsmassen fortykkes eller andre injeksjonsstoffer vurderes brukt. Mengden måles som antall utførte injiseringer. Enhet: stk. stk 36 Oppboring av injisert mørtelpropp Omfatter boring gjennom injisert mørtelpropp og ned til fast berg. Oppboring utføres etter at injiseringsmassen er herdet. Mengden måles som antall utførte oppboringer. Enhet: stk. stk 36 Akkumulert Sted K100 :

115 Statens vegvesen Region øst D1-115 Sted K100: Norsenga bru Installasjon av stålkjernepeler Levering av stålkjerner inklusive skjøt b- Omfatter all levering av stålkjerner inkludert skjøting, kapp og avstandsholdere Stålkjernepelene skal være av normert stål, i samsvar med kravene i tabell Alt stål som leveres skal være merket og merkingen skal være sporbar til de leverte sertifikatene. Merking fra verket som forsvinner ved bearbeiding av stålet (kapping, gjenging osv.) skal overføres. Overføring av merking skal dokumenteres. Stålsertifikater skal leveres senest en uke før setting av pelene og det skal fremgå at sertifikat og leveranse stemmer overens. Pelene skal være påmontert avstandsholdere som sikrer at pelen monteres sentrisk i foringsrøret. Avstandsholderne skal ha en høyde på minimum 20 mm, eller større dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avstandsholderne skal i hovedsak være av elektrisk ikke-ledende materiale med tilstrekkelig styrke til å tåle påkjenningene under montering (f.eks. fiberarmert epoksy). Selve innfestingen til stålkjernen kan helt eller delvis være av stål, men dette stålet skal ikke ha kontakt med foringsrøret. Avstandsholderne monteres med 3 stk. holdere i snittet, med avstand mellom snittene på 3 m i pelens lengderetning, og skal være slik utformet at de ikke hindrer god flyt av omstøpingsmørtelen. Entreprenøren har ansvar for å detaljutforme avstandsholderne slik at alle krav til avstand mellom stålkjerne og foringsrør etter ferdig montering av stålkjernen kan oppfylles. Dokumentasjon på avstandsholderne skal forelegges byggherren. Pelen skal skjøtes slik at pelen i skjøtesnittet har tilfredsstillende kapasitet for trykk, strekk og bøyning mht. aktuelle påkjenninger, og uansett påkjenning ha en minimums strekk og momentkapasitet lik 60 % av tverrsnittets kapasitet eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Det tillates gjengeskjøt eller sveiseskjøt hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal dokumentere skjøtens styrkeegenskaper, ved beregninger og prøving. Prøvingen skal utføres i slikt omfang at beregningsmodell og resultater verifiseres. Dokumentasjon fra tidligere beregninger/prøving av tilsvarende skjøt (helt lik med samme dimensjoner etc.) kan benyttes dersom ikke særskilt dokumentasjon er krevd i den spesielle beskrivelsen. Ved skjøting skal pelen bygges opp slik at det blir en hel stanglengde, minimum 6 m, i toppen av pelestrengen. For øvrig skal det være minimum 3 m mellom hver skjøt, og det skal tilstrebes færrest mulig skjøter (lengst mulig stanglengder) Gjenget skjøt skal ha full kontakt på ikke gjenget areal, og skal trekkes til med samme moment som benyttet i dokumentasjonsgrunnlaget for skjøten. Skjøten skal ikke være momentbelastet under tiltrekkingen. Gjengeskjøt skal punktsveises tilstrekkelig til å hindre at den skrur seg opp under montering. d) For sveising av pelene, vises det til prosess og Tabell Sveiseskjøt utføres som Y-sveis med beregnet tilstrekkelig dybde rundt periferien av pelen. Krav til retthet av stålkjerner før installasjon skal være i henhold til NS-EN Vinkelendring i peleskjøter skal være maksimalt 1:500. Mengde måles som lengde stålkjerne fra bunn av berghull til prosjektert Akkumulert Sted K100 :

116 Statens vegvesen Region øst D1-116 Sted K100: Norsenga bru underkant av topp-plate. Enhet: m Gjelder 36 stk. peler b) Dimensjon Ø120, stålsort S355 med fy>315mpa. Gjennomsnittlig lengde 8,3 m. m Tillegg for strekkpeler Omfatter alle tilleggsleveranser for strekkpeler inklusive bearbeiding av ståloverflaten i forankringsonen. b) Strekkpeler skal ha kapasitet som angitt i den spesielle beskrivelsen. Strekkpeler skal være utformet slik at heften øker i forankringssonen. Forankringssonen skal flammerenses og det skal legges på påleggssveis eller rilles uten at tverrsnittet svekkes mer enn 10 %, eller forankringssonen skal bearbeides som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av heftsone med bearbeiding. Enhet: m m 32 Montering av stålkjerner Omfatter alle leveranser og installasjonsarbeider for montering av stålkjerner i godkjent foringsrør og borhull. b) Prosessen inkluderer også endelig rensk av borhull og foringsrør før pelen monteres, samt ventetid pga. byggherrens kontroll før kjernen monteres. For kontroll av hver pel regnes en time venting. Nødvendig arbeidshjelp og kraner etc. samt målehjelp for byggherrens kontroll inngår også i prosessen. Omstøpingsmørtel skal være egnet verksblandet injiseringsmørtel eller framstilles av sement, vann og plastiserende/stabiliserende/ ekspanderende tilsetningsstoff, samt eventuelt silikastøv og/eller superplastiserende tilsetningsstoff. Delmaterialene skal tilfredsstille NS- EN Mørtelen skal ha vann/sement-forhold (masseforhold) lik 0,40 eller lavere. Den skal blandes med så bløt konsistens at den lar seg pumpe ned til pelefoten, men så stiv at den har motstand mot utvasking i kontakt med vann. Densiteten av mørtelprøver tatt fra blander skal samsvare med teoretisk beregnet verdi ±0,02 kg/liter. Densitet av mørtelprøver tatt av overskytende mørtel som renner over kanten av foringsrøret i det den siste ca. 1 meter av stålkjernen senkes ned, skal ikke være mer enn 0,04 kg/liter lavere enn teoretisk beregnet verdi. Alternativt kan samsvar med spesifisert v/c-forhold påvises ved direkte måling av v/c-forholdet. Trykkfastheten av mørtel tatt fra kanten av foringsrøret målt på terninger ved 28 døgn alder skal være minimum 40 MPa. For den mørtelsammensetningen som benyttes skal det dokumenteres vannutskillelse maks 0,3 % og volumendring maks. +1,5 / -0,0 %, ved prøving etter Norsk etongforenings Publikasjon nr. 14 vedlegg V1.4 Veiketest. Ved prøvingen kreves ikke benyttet spenntau eller annet som veike, men mørtelkonsistensen ved prøvingen skal være dokumentert etter Vedlegg V1.1 Traktmetoden eller V1.2 Utflyting på glassplate. For skjøter som utføres under installeringen av stålkjernene gjelder samme krav som angitt i prosess Før montering av stålkjernene skal borhull og foringsrør tømmes for alle løsmasser og boreslam ved hjelp av luft og vannspyling. Ved bruk av ejektorpumpe for rengjøring av borhullet, forutsettes det et konstant overtrykk i borhullet (vannfylt foringsrør) for å unngå utvasking av løsmassene over berg. ruk av ejektorpumpe skal forelegges byggherren. orhullet skal loddes for nøyaktig bestemmelse av pelelengde. Foringsrøret skal være kappet i angitt nivå. Dersom det er angitt i den Akkumulert Sted K100 :

117 Statens vegvesen Region øst D1-117 Sted K100: Norsenga bru spesielle beskrivelsen eller bestilt av byggherren, skal det være utført retthetsmåling av foringsrøret med retningsstyrt elektronisk inklinometer eller utstyr for borhullslogging. Før montering av stålkjernen skal det med nedsenking av prøvepel påsatt avstandsholdere kontrolleres at foten er tilfredsstillende rensket og at pelen kan monteres uten hindring i full lengde. Etter at hullet er inspisert og godkjent, skal det fylles med omstøpingsmørtel. orhull i berg og nedre del av foringsrør skal være vannfylt når omstøpingsmørtel pumpes ned. Slange eller rør for nedføring av mørtel skal føres helt ned til bunnen av borhullet i berg, og skal være slik at det kan kontrolleres at rørenden virkelig har nådd bunnen av hullet. Mengde mørtel som pumpes ned skal minst tilsvare teoretisk volum pluss 3 meter pelelengde. Mørtelen pumpes ned med jevn og rolig hastighet. Slangen holdes i bunnen av borhullet til all omstøpingsmørtel er pumpet ned, og trekkes opp før montering av stålkjernen. Dersom det installeres peler ved minusgrader skal peler og toppen av foringsrør varmes opp, og omstøpt pel skal frostisoleres etterpå, kfr. prosess Det tillates ikke satt peler ved temperatur under -10 C. Pelene skal ved montering være fri for rust, og skal om nødvendig stålbørstes, blåserenses eller flammerenses. De skal også være fri for fett, og om nødvendig avfettes ved bruk av avfettingsmiddel. Pelene skal også være fri for løsmasser eller annet vedheng av enhver art. Det skal i nødvendig grad tas hensyn til avstandsholderne under montering av stålkjernen slik at avstandsholderne er intakte etter montering av stålkjernen til full dybde. Pelene senkes ned i hullene og slippes med ca. 1 m fritt fall mot berg. Deretter rammes pelen med luftlodd for kontroll av bergkontakt. Valg av type luftlodd og loddvekt skal forelegges byggherren. d) e) yggherren skal varsles skriftlig i rimelig tid (min. 24 timer) før nedsetting av hver kjerne, for å kunne kontrollere at bergkontakt kan oppnås. Følgende toleransekrav gjelder dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen: - Som prosess Avvik fra prosjektert kotehøyde topp stålkjerne ferdig montert: +50 mm Mørtelens trykkfasthet kontrolleres 1 gang pr. 50 m installert pel, dog minst 1 gang pr. 3 peler ved prøve tatt av mørtel som renner over kanten av foringsrøret like før stålkjernen slippes i fritt fall, 1 gang pr. 100 m pel dog minst 2 ganger pr. arbeidsskift av prøve tatt fra blander. Densitet av mørtel fra blander måles ved oppstart av blanding, pluss 1 gang seinere pr. pel. Densitet av mørtelprøve fra foringsrør måles 1 gang pr. pel. Dersom densitetsmålinger etter denne frekvensen de to første dagene hvor stålkjernepeler installeres viser tilfredsstillende resultater, kan byggherren etter forespørsel tillate prøvingsfrekvensen redusert fra 1 gang pr. pel til 1 gang pr. arbeidsskift. Prøving for dokumentasjon av vannutskillelse og volumstabilitet utføres på anlegget ved oppstart av arbeidene med installasjon av stålkjernepeler. Alternativt kan byggherren akseptere dokumentasjon fra annet anlegg hvor det er benyttet omstøpsmasse av nøyaktig samme sammensetning, forutsatt at prøvingen er utført innen de siste 6 måneder. Ved mistanke om at dokumentasjonen fra annet anlegg ikke er korrekt for den mørtelen som benyttes, kan byggherren forlange ny dokumentasjonsprøving utført på anlegget før arbeidene kan fortsette. Mengden måles som lengde fra bergfot til prosjektert nivå topp stålkjerne i pelehodet. Enhet: m m 300 Akkumulert Sted K100 :

118 Statens vegvesen Region øst D1-118 Sted K100: Norsenga bru Kapping av stålkjerner d) Omfatter kapping av stålkjerner i angitt nivå. Kjernen skal kappes ved kaldsaging og bearbeides slik at pelehodet og bunnflaten får tilfredsstillende anlegg, vinkelrett på pelens lengdeakse. Maksimal tillat skjevhet er D = d:1000, der d = kjernediameter (kfr. NS 3464 fig.12b) Mengden måles som antall kappede peler. Enhet: stk. stk 36 Levering og montering av pelehode b- Omfatter levering av materialer og alle arbeider med pelehodet, samt alle arbeider i forbindelse med montering av pelehodet på stålkjernene. Krav til stålkvalitet og sveising skal være som for stålkjerner, kfr. prosess Mengden måles som antall pelehoder, komplett utført og montert. Enhet: stk. Pelehode for trykkpel Gjelder pelehode som vist på tegning 019. Prosessen omfatter også styringsrør påsveiset UK stålplate. b) Kvadratisk pelehode: sidekant 310 mm, tykkelse 55 mm. stk Kostnader ved montering av stålkjerner i minusgrader Omfatter alle ekstra -arbeider, -tid og -kostnader med montering av stålkjerner ved minusgrader. b) Det tillates ikke montering og omstøping av peler ved temperatur lavere enn -10 ºC Ved minusgrader skal stålkjerner og toppen av foringsrør varmes opp slik at omstøpingsmassen ikke fryser før herding. Etter at pelen er montert og omstøpt skal pelen isoleres med vintermatter eller tilsvarende. Mengden måles som antall peler. Enhet: stk. stk 36 Prøving og kontroll Vannstandskontroll Omfatter kontroll av vannstand i alle foringsrør Etter ferdig nedboring og rengjøring av foringsrør skal røret stå vannfylt i minimum 8 timer. Endringer i vannstand skal registreres, både om det kommer vann opp over kanten på foringsrøret eller om vannstanden har sunket. yggherren kan bestemme annen minimumstid dersom det er hensiktsmessig og tilstrekkelig for å ha full kontroll på vannlekkasjer ut i grunnen og/eller opp langs foringsrøret. Vannstandskontrollen skal gjentas i senere fase av pelearbeidene dersom det anses hensiktsmessig. Dette avgjøres i samråd med byggherren. Mengden måles som antall peler. Enhet: stk. stk 36 Akkumulert Sted K100 :

119 Statens vegvesen Region øst D1-119 Sted K100: Norsenga bru Vanntapsmåling Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med vanntapsmåling, inklusiv rengjøring av borhull og foringsrør før vanntapsmåling. Vanntapsmålinger skal utføres i omfang som angitt i den spesielle beskrivelsen, minimum på 2 tilfeldig utvalgte peler i hver pelegruppe, og alltid på strekkpeler. Omfanget skal økes dersom resultatene fra stikkprøvene er negative eller det av andre konstruktive eller geotekniske forhold er nødvendig, herunder resultater fra vannstandskontrollen, kfr. prosess Det endelige omfang bestemmes av byggherren. Vanntapsmålinger skal utføres på nytt i senere fase av pelearbeidene dersom det ansees nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kvalitet av pelen. Dette avgjøres i samråd med byggherren. Før vanntapsmåling skal borhull og foringsrør rengjøres og tømmes for alle rester av løsmasser og boreslam. Ved bruk av ejektorpumpe for rengjøring av borhullet, forutsettes det et konstant overtrykk i borhullet (vannfylt foringsrør) for å unngå utvasking av løsmassene over berg. ruk av ejektorpumpe skal forelegges byggherren. Ved vanntapsmåling plasseres pakker i toppen av foringsrøret eller som angitt i den spesielle beskrivelsen, og vanntrykk settes på. Dersom annet ikke er angitt i den spesielle beskrivelsen skal vanntrykket være 1 bar overtrykk i forhold til poretrykket ved foten av foringsrøret. Vanntrykket skal tilpasses de stedlige grunnforhold dersom det er hensiktsmessig. Dette avgjøres i samråd med byggherren. Vanntrykket skal dokumenteres med trykkmåler. Etter at en jevn vannstrøm er registrert, måles vanntapet over en periode på ett minutt. Akseptkriterium: Vanntap < 0,5 l pr. min. og meter borhull i berg ved foreskrevet vanntrykk. Ved større vanntap skal det utføres injeksjon Resultatet overleveres byggherren etter hver måling. Mengden måles som antall utførte vanntapsmålinger. Enhet: stk. stk 36 Retthetsmåling av foringsrør med instrument e) Omfatter retthetsmåling av foringsrør med retningsstyrt elektronisk inklinometer eller utstyr for borhullslogging, i et omfang som angitt i den spesielle beskrivelsen eller som avtales med byggherren. Retthetsmåling av ev. borhull i berg under foringsrøret inngår også i prosessen. Krav til målenøyaktighet angis i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde retthetsmålt foringsrør/borhull. Enhet: m e) Det tillates en målenøyaktighet som er 20% av retthetskravene i prosess m Ventetid og driftstid Akkumulert Sted K100 :

120 Statens vegvesen Region øst D1-120 Sted K100: Norsenga bru Driftstid for rigg for stålkjernepeler Prosessen kommer til anvendelse etter avtale ved ekstraarbeider og ved spesielle forhold som ikke dekkes av enhetspriser. Prosessen omfatter alle kostnader for drift av pelerigg med tilhørende mannskap. Mengden måles som utført driftstid attestert av byggherren. Enhet: time time 8 C0 4 C0 47 C C C0 UNDERYGNING Grøfter, kummer og rør FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG EKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS EROSJKONSFOREYGGENDE TILTAK, TERSKLER, OG SEDIMENTASJONSASSENG Omfatter levering og alle arbeider med plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, plastring som erosjonsforebyggende tiltak for øvrig og ev. andre erosjonsforebyggende tiltak, samt ev. permanente sedimentasjonsbassenger, infiltrasjonsgrøfter, membran, mv. Der masser til arbeidene tas fra tunnel, skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av materialer medtatt under prosess 25.4, 26.4 eller earbeiding av massene er medtatt under prosess Omfatter også opplasting og transport fra mellomlager etter bearbeiding. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Steinplastring b) Maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder i skyggesonene i skråninger under bru. b- Det skal benyttes knust stein med kornstørrelse mm. Lagtykkelse: 300 mm m Akkumulert Sted K100 :

121 Statens vegvesen Region øst D1-121 Sted K100: Norsenga bru 5 C0 52 C0 Vegfundament FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m C0 SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIERDUK b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m C C C0 Fiberduk bruksklasse 3 Gjelder under steinplastring i skråninger under bru. m FROSTSIKRINGSLAG d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) d) Omfatter levering og legging av frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS). Avretting, justering og komprimering under isolasjonsplatene er medtatt i prosess eller Det skal benyttes plater med korttids trykkfasthet minst 500 kn/m2, i tunnel er kravet 700 kn/m2. Platetykkelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal legges full isolasjonstykkelse i ett lag. Platene skal legges med sprekker maks 5 mm på rette strekninger og maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene skal man unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Det skal settes inn tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Overliggende gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess eller Akkumulert Sted K100 :

122 Statens vegvesen Region øst D1-122 Sted K100: Norsenga bru Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Isolasjonstykkelse: 100 mm m C0 84 C0 ruer og kaier ETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at Akkumulert Sted K100 :

123 Statens vegvesen Region øst D1-123 Sted K100: Norsenga bru disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de Akkumulert Sted K100 :

124 Statens vegvesen Region øst D1-124 Sted K100: Norsenga bru enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. yggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN C0 FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter Akkumulert Sted K100 :

125 Statens vegvesen Region øst D1-125 Sted K100: Norsenga bru skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. åndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² C0 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Akkumulert Sted K100 :

126 Statens vegvesen Region øst D1-126 Sted K100: Norsenga bru C C0 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. m Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. ordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. I akse 2 og 3 må søyleforskalingene forankres mot en oppdrift på ca 4,2 tonn. m C0 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a C0 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Gjelder overgangsplater og såler på landkar m C0 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Akkumulert Sted K100 :

127 Statens vegvesen Region øst D1-127 Sted K100: Norsenga bru C C C0 Tillegg for vouter, ombygging av FF-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for kontinuerlige konsoller Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder for opplegg av overgangsplater i akse 1 og 4 m 17 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder for kantdragere på landkar i akse 1 og 4. m C C C0 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Utsparinger Gjelder i bunn av frontvegg for drenering Utsp. plastrør Ø110 med lengde = 450 mm stk C0 Utsparinger Gjelder ok fundamentsøyler akse 1 og 4 for landing av fagverk. b) Korrugerte rør Ø100. Lengde = 900 mm stk 8 Akkumulert Sted K100 :

128 Statens vegvesen Region øst D1-128 Sted K100: Norsenga bru C0 Utsparinger Gjelder ok fundamentsøyler akse 1 og 4 for landing av fagverk. b) Korrugerte rør Ø100. Lengde = 450 mm stk C0 Utsparinger Gjelder ok fundamentsøyler akse 2 og 3 for landing av fagverk. b) Korrugerte rør Ø100. Lengde = 350 mm stk C0 Utsparinger Gjelder ok vegg akse 1 og 4 for landing av oppleggsramme i stål. b) Korrugerte rør Ø60. Lengde = 850 mm stk C0 Utsparinger Gjelder ok lageravsats GS fundament akse 1 og 4. b) Korrugerte rør Ø60. Lengde = 250 mm stk C0 Utsparinger Gjelder på sidekant landkar akse 4 for bolteledd til utkraget tværrbærer for GS-bane. b) Korrugerte rør Ø60. Lengde = 250 mm stk C0 Utsparinger Gjelder ok fundamentsøyler akse 1 og 4 for landing av fagverk. b) 320x320 mm utsparing i topp søyle. Lengde = 530 mm stk 4 Akkumulert Sted K100 :

129 Statens vegvesen Region øst D1-129 Sted K100: Norsenga bru 84.3 C0 ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess oring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b- estemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse 500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av 500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - øyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - øyemål, l = mm : ± 10 mm - øyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange Akkumulert Sted K100 :

130 Statens vegvesen Region øst D1-130 Sted K100: Norsenga bru flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn C C C C0 Armering kamstål 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse 500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 85 Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering av rustfritt kamstål b- Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen Rustfri armering Ø12 Gjelder mellom overgangsplater og frontvegg. b) Rustfritt kamstål, iht. NS-EN Mekaniske egenskaper iht. NS-EN Krympeplast l = 170 mm i sjøtesonen. Armeringen bøyes til riktig posisjon i overgangsplaten på byggeplass. Enhet: stk stk C0 ETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, Akkumulert Sted K100 :

131 Statens vegvesen Region øst D1-131 Sted K100: Norsenga bru herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess etongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. etong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. etong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for estandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse 35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Akkumulert Sted K100 :

132 Statens vegvesen Region øst D1-132 Sted K100: Norsenga bru Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. landevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. etongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. etongkvaliteten benevnes f.eks. 45 SV-40. etongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. etongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. egrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle Akkumulert Sted K100 :

133 Statens vegvesen Region øst D1-133 Sted K100: Norsenga bru tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. etongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. etong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk etongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet etong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over 45. etongframstilling landeanlegg landeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet Akkumulert Sted K100 :

134 Statens vegvesen Region øst D1-134 Sted K100: Norsenga bru slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. lande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. yggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer yggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. etongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. etongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner åde betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. yggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Akkumulert Sted K100 :

135 Statens vegvesen Region øst D1-135 Sted K100: Norsenga bru Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). etongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. etong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. eskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Akkumulert Sted K100 :

136 Statens vegvesen Region øst D1-136 Sted K100: Norsenga bru Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. 45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av Akkumulert Sted K100 :

137 Statens vegvesen Region øst D1-137 Sted K100: Norsenga bru selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ C0 etongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) etongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen C0 etongavretting på løsmasser b) etongkvalitet minst 30 M60 etter NS-EN etongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Gjelder under landkarsåler og overgangsplater m Akkumulert Sted K100 :

138 Statens vegvesen Region øst D1-138 Sted K100: Norsenga bru C C C0 etong SV-40 etong 45 SV-40 Gjelder støping av landkar, overgangsplater, kantdragere og bakstøp. m EHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE ETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² C0 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess etongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder OK kantdragere, OK oppleggshylle og OK bakstøp m C0 Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Akkumulert Sted K100 :

139 Statens vegvesen Region øst D1-139 Sted K100: Norsenga bru C C C C0 Herdning med herdemembran b) Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten. Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. LIMING, OVERFLATEEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Overflatebehandling av betong b- Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² m 2 64 m Akkumulert Sted K100 :

140 Statens vegvesen Region øst D1-140 Sted K100: Norsenga bru C0 Antigrafitti behandling Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater. Gjelder alle synlige flater på landkar etter at tilbakefyllingen er utført. m C0 Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 rulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk C C0 Innstøpningsgods Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods. Innstøpningsgods Gjelder ok bakstøp mot tredekke. b- L-profil 100x150x15mm med påsveiste forankringsklør + påskrudd dørkeplate 12x160mm. Stålsort: S355 NL Overflatebehandling: Varmforsinking, beleggtykkelse iht. klasse C Vekt pr innstøpningsenhet: Ca 205 kg stk 2 Akkumulert Sted K100 :

141 Statens vegvesen Region øst D1-141 Sted K100: Norsenga bru C0 Innstøpningsgods Gjelder på sidekant landkar akse 4 for innfesting i topp av utkraget tværrbærer for GS-bane C C C0 b) M30 gjengestag, syrefaste kvalitet A4-80. Forankringsplate i syrefast kvalitet. 4 stk. gjengestag påskrudd felles innstøpt forankringsplate. Gjengestag skal stikke min. 160 mm ut fra betongoverflate. Kapplengde gjengestag ca 660mm. Se tegn 018. Innstøpningsgods Gjelder opplegg av langbærere gs-dekke på landkar, se også tegn 012. b- Plate med påsveiste forankringsklør 2xØ20 Stålsort plate: S355 NL Klør: 500NC Overflatebehandling: Varmforsinking, beleggtykkelse iht. klasse C. Epoxybelagt og sandavstrødd på deler i betong. Vekt pr innstøpningsenhet: Ca 6 kg Innstøpningsgods Gjelder innfesting av langbærere gs-dekke mot bakvegg, se også tegn 012. b- Oppsveist gaffel med påsveiste forankringsklør 2xØ20 Stålsort plate: S355 NL Klør: 500NC Overflatebehandling: Varmforsinking, beleggtykkelse iht. klasse C. Epoxybelagt og sandavstrødd på deler i betong. Vekt pr innstøpningsenhet: Ca 11 kg Innstøpte gjengehylser stk 1 stk 12 stk 12 Akkumulert Sted K100 :

142 Statens vegvesen Region øst D1-142 Sted K100: Norsenga bru C0 Innstøpte gjengehylser Gjelder for kjøresterkt rekkverk. Omfatter også forankringsbolter for innfesting av kjøresterkt rekkverk på kantdrager i akse 1 og 4. b) Hylsegruppe bestående av 4 stk hylser/ T-hodestenger for M24 gjengestenger: ca 11,5 kg/gruppe. Se tegn Mengden måles som antall hylsegrupper. stk C0 Innstøpte gjengehylser Gjelder for G/S rekkverk. Omfatter også forankringsbolter for innfesting av G/S rekkverk på kantdrager i akse 1 og 4. b) Hylsegruppe bestående av 4 stk hylser/ T-hodestenger for M24 gjengestenger: ca 11,5 kg/gruppe. Se tegn Mengden måles som antall hylsegrupper stk. stk C C0 Innstøping i utsparinger, understøping etc. Omfatter levering av materialer og innstøping/understøping i konstruksjonen av deler som ikke er inkludert i andre prosesser som f.eks Rekkverk og 87.3 rulagre og 87.4 Fugekonstruksjoner. Innstøping/fastgysing av bolter i utsparinger b) Omfatter levering av bolter og mørtel samt innstøping av boltene i utsparinger, som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen. Mht. kvalitet og dimensjoner for bolter vises det til den spesielle beskrivelsen. Om ikke annet er angitt skal innstøpingsmørtelen minst tilfredsstille fasthetsklasse 45. Utsparinger skal være regngjort og uten forurensninger eller rester av trematerialer, isopor e.l. Hvor utsparingen er forskalt med spirorør eller lignende fjernes selve røret. d) oltene monteres nøyaktig og skal sikres mot forskyving inntil mørtelen har herdnet tilstrekkelig. Mørtelen skal komprimeres godt og sikres mot skadelige påvirkninger pga. værforhold etc. Om ikke annet er angitt, gjelder toleranser i NS 3465 vedlegg F figur F1. d og e i toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpte bolter. Enhet: stk. Gjelder for oppleggsramme til kjørebanedekket i akse 1 og 4. b) Kvalitet gjengestag: Syrefast A4-80 Muttere og underlagsskiver: Varmforsinket 8.8 Mørtel: Rescon Zinkbolt eller tilsvarende. Akkumulert Sted K100 :

143 Statens vegvesen Region øst D1-143 Sted K100: Norsenga bru C0 85 C0 Gjengestenger med minimum 830 mm inngysingslengde i de korrugerte rørene. Kapplengde ca 970 mm. Det skal ikke være mer enn 10 mm oppstikk på gjengestagene etter at rammene er montert, justert og understøpt. Understøp av stålplater etc. b) Omfatter alle materialer og arbeider til understøp av stålplater og andre konstruksjonsdeler med mørtel. Innstøping av bolter, klør etc. på stålplatene, rengjøring av flater det skal støpes mot, forskaling, beskyttelses- og herdetiltak etc. er inkludert. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes ferdigmørtel av fasthetsklasse min. 45, og som inneholder ekspanderende tilsetningsstoff slik at mørtelen har svak ekspansjon i plastisk fase. Mørtelens maksimale kornstørrelse velges i forhold til understøpens tykkelse i samsvar med leverandørens anvisninger. Eventuelt innhold av stål- eller plastfiber skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Angivelser fra mørtelleverandøren, bl.a. om vanndosering, blanding, brukstid og støpeutførelse, skal følges. Om ikke annen metode aksepteres av byggherren, utføres understøpen ved at mørtelen flyter fra den ene siden over til den andre siden av delen som skal understøpes. Ev. bygges forskalingen slik på den siden hvor det fylles at det oppnås tilstrekkelig overtrykk til å presse mørtelen helt fram. Alternativt kan mørtelen pumpes inn gjennom slange som har munning omtrent midt under stålplata. Mengden måles som areal av stålplater/konstruksjonsdeler som understøpes. Enhet: m² Gjelder mellom OK fundament og UK opplager for oppleggsramme i akse 1 og 4 og mellom sidekant landkar akse 4 og uk opplager for utkraget tverrbærer for GS-bane. STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. stk 40 m 2 1,44 b) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Akkumulert Sted K100 :

144 Statens vegvesen Region øst D1-144 Sted K100: Norsenga bru e) Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K100 :

145 Statens vegvesen Region øst D1-145 Sted K100: Norsenga bru 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. yggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. yggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. yggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn Akkumulert Sted K100 :

146 Statens vegvesen Region øst D1-146 Sted K100: Norsenga bru 85.1 C0 LEVERING AV STÅLMATERIALER b) Omfatter levering og kontroll av stålmaterialer. Alle kostnader fram til bearbeiding i verkstedet inngår i prosessen. Hvis materialene skal leveres med avtagning, omfatter prosessen også utførelsen av denne. Materialer leveres iht. generelle tekniske leveringsbetingelser i NS-EN Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal materialer av type Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II (jfr prosess 85.11) leveres med inspeksjonssertifikat type 3.2 iht. NS-EN og øvrige materialer med inspeksjonssertifikat type 3.1 i iht. NS-EN Entreprenøren skal påse/kontrollere at materialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Alle forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. e) Materialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal fremgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Inspeksjonssertifikat 3.2 forutsetter at materialene bestilles fra produsent. Materialer levert med inspeksjonssertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av materialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving iht. NS-EN fra produsenten, f. eks. materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker osv. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN , Kapitlene 9 og 10 samt Tillegg A. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving, slagseighetsprøving og ultralydkontroll. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille alle forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveiser, og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn C0 Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising b-e) Omfatter levering og ev. prøvning av valset stål og tilsettmaterialer for sveising. Valset stål Stålsorter: Den prosjekterende skal bestemme stålsort i samsvar med Akkumulert Sted K100 :

147 Statens vegvesen Region øst D1-147 Sted K100: Norsenga bru bestemmelsene nedenfor. Stålsort angis iht. betegnelsene i NS-EN og skal angis i den spesielle beskrivelsen. Materialer skal grupperes som Konstruktivt stål og Ikke-konstruktivt stål. Konstruktivt stål er alt stål som inngår i bærekonstruksjonen eller som er forbundet til denne med sveising. Konstruktivt stål omfatter også andre konstruksjoner av stor sikkerhetsmessig betydning slik som vegrekkverk, trapper etc. Konstruktivt stål inndeles videre, avhengig av spenningsforhold og belastningstype, i Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II i henhold til tabell Ikke-konstruktivt stål omfatter stål for bruk i forbindelser uten konstruktiv betydning. Konstruktivt stål: Som valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal benyttes normaliserte/ normaliserende valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN (N/NL-kvalitet) eller termomekanisk valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN (M/ML-kvalitet) dersom ikke annet er angitt i spesiell beskrivelse. For sekundære konstruksjoner kan benyttes ulegert konstruksjonsstål iht NS-EN Som hulprofiler i Konstruktivt stål skal benyttes varmformet stål iht. NS-EN i stålsorter som angitt i tabell For hulprofiler som skal sveises, skal det benyttes finkornstål (NH-kvalitet). For lufttemperaturer lavere enn - 30 grader skal det benyttes NLH-kvalitet. For konstruktivt stål som skal sveises skal det benyttes minimum nominell fasthet S355. For stål som ikke skal sveises, og for stål som ikke inngår i bærende konstruksjoner (trapper et kan det benyttes lavere fasthet. For profiler og stangstål kan det også benyttes lavere fasthet. Maksimum tillatt nominell fasthet er S460. Eventuell bruk av høyere fastheter skal forelegges byggherren. For å unngå sprøbrudd, skal den prosjekterende bestemme maksimale tykkelser for de ulike stålsorter. Dette kan gjøres ved bruk av NA (Nasjonalt Appendix ) til NS-EN Konstruktivt stål for bruer skal plasseres i konsekvensklasse CC3. Konsekvensklasse CC2 kan benyttes for konstruktivt stål som er uten betydning for bruas sikkerhet eller bæreevne. Tabell angir tillatte stålsorter med tilhørende maksimale tykkelser for bruk i bruer, avhengig av minimum lufttemperatur ihht NS Tabellen gjelder for konsekvensklasse CC3. Som grunnlag for tabellen er det videre forutsatt at temperaturfall pga utstråling er inkludert (Delta Tr = 0) og at sikkerhetsmarginen Delta TR = 0. Dette gir at minimum lufttemperatur Tmd er lik referansetemperatur TED. Videre er det i tabellen satt som krav at testtemperatur maksimalt er 20 grader høyere enn referansetemperaturen. egrensningene i tykkelse gjelder for stål som kan få sprøbrudd, dvs Akkumulert Sted K100 :

148 Statens vegvesen Region øst D1-148 Sted K100: Norsenga bru utmattingspåkjente konstruksjoner, strekkpåkjente konstruksjoner og sveiste konstruksjoner. Disse verdiene kan også konservativt benyttes for konsekvensklasse CC2 og CC1. Ikke konstruktivt stål: Som valsete plater og profiler i Ikke-konstruktivt stål kan benyttes ulegerte konstruksjonsstål iht. NS-EN Generelle leveringskrav for stål Etterfølgende tabeller viser obligatoriske tilleggskrav som gjelder for de ulike stålsorter, avhengig av om det er Konstruktivt stål I, Konstruktivt stål II eller Ikke-Konstruktivt stål. Tabellene angir minimumskrav. For materialer som skal sveises må entreprenøren påse at det stilles krav til kjemisk sammensetting, Akkumulert Sted K100 :

149 Statens vegvesen Region øst D1-149 Sted K100: Norsenga bru karbonekvivalent, hardhet, skårslagseighet etc. slik at krav til ferdig sveist konstruksjon oppfylles, jfr Entreprenøren skal, før leveransen finner sted, forsikre seg om at materialet kan sveises uten problemer ved å benytte vanlige sveiseprosesser, f.eks. ved å forlange sveisbarhetsdokumentasjon fra stålprodusenten. Entreprenøren må selv spesifisere nødvendige tilleggsvalgmuligheter ved bestillingen. Ved bestilling av valset stål fra verk må de ønskede lengdetoleranser angis. Valsede materialer skal tilfredsstille gjeldende toleransekrav iht. Norsk Standard for levering av stålmaterialer. Materialer, som er blitt sterkt deformerte, skal kasseres, mens materialer som er jevnt deformert opptil 3 % kan tillates rettet og anvendt. Prosedyren som følges ved rettingen skal forelegges byggherren før arbeidet utføres. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen. Alle stålmaterialer skal leveres slyngrenset og primet med lys sinkrik primer dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. I åpne kasser skal også sveisen påføres et strøk primer etter sveisekontroll. Konstruktivt stål Som Konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges kontrollsertifikat type 3.2 iht. NS-EN som dokumentasjon. Generelle tekniske leveringsbetingelser for valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal være iht. NS-EN og for hulprofiler iht. NS- EN For Konstruktivt stål I gjelder krav til forbedrete egenskaper iht Tabell Den prosjekterende skal bestemme krav til ZED iht NS-EN Dette skal framgå av den spesielle beskrivelsen, ved f.eks. å føye -Z til stålsortbetegnelsen ( S355N-Z). Akkumulert Sted K100 :

150 Statens vegvesen Region øst D1-150 Sted K100: Norsenga bru For Konstruktivt stål II ihht Produktstandard NS-EN og NS-EN (finkornstål), gjelder følgende obligatoriske valg: For Konstruktivt stål II iht Produktstandard NS-EN (ulegert konstruksjonsstål) gjelder følgende tilleggskrav: Akkumulert Sted K100 :

151 Statens vegvesen Region øst D1-151 Sted K100: Norsenga bru For varmformede hulprofiler kan følgende stålsorter benyttes med angitt obligatoriske valg. Ikke- konstruktivt stål: Som Ikke-konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges Kontrollsertifikat type 3.1 iht. NS-EN som dokumentasjon. Generelle tekniske leveringsbetingelser for Ikke-konstruktivt stål skal være iht. NS-EN og for hulprofiler iht. NS-EN eller NS-EN Akkumulert Sted K100 :

152 Statens vegvesen Region øst D1-152 Sted K100: Norsenga bru For kaldformede hulprofiler gjelder: Overflatebeskaffenhet Plater og bredflatstål i henhold til NS-EN og NS-EN Konstruktivt stål: klasse og underklasse 3 (class and subclass 3) - Ikke-konstruktivt stål: klasse A og underklasse 2 (class A and subclass 2) Profiler i henhold til NS-EN og NS-EN Konstruktivt stål: klasse D og underklasse 3 (class D and subclass 3) - Ikke-konstruktivt stål: klasse C og underklasse 2 (class C and subclass 2) Stangstål i henhold til NS-EN Konstruktivt stål: klasse D eller C. 1) - Ikke-konstruktivt stål: klasse Klassen skal angis i den spesielle beskrivelsen. Stangstål brukt som konstruktivt stål antas å være strekk- og utmattingspåkjent. Klasse D vil gi en største dybde for en radiell feil på 0,25 mm. Største diameter dette kravet er gyldig for er 80 mm. For diametre opp til 120 mm kan klasse C benyttes, men her vil største dybde for en radiell feil være 1,0 mm. Klassen må spesifiseres på grunnlag av forutsatt utmattingslevetid. Tilsettmaterialer for sveising Grunnmaterialet og tilsettmaterialet skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Alt tilsettmateriale skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 iht. NS-EN med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. Flux til sveisemetode 121 (SAW) kan leveres med prøverapport iht. pkt. 3.2 i NS-EN Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal det i alle bærende sveiseforbindelser brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlh2/100g. (Ved bruk av stål med Cev høyere enn 0,43 og/eller flytegrense høyere enn 520 MPa, samt for sveiser med spesielt høy innspenning skal dette kravet skjerpes til 5 mlh2/100g) - Sveiseavsettets flytegrense skal være 100 til 150 MPa høyere enn grunnmaterialets minimum spesifiserte flytegrense for sveising av Konstruktivt stål I. For sveising av Konstruktivt stål II og Ikke Konstruktivt stål, skal sveiseavsettets flytegrense være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Ved sveising med dekkede elektroder tilfredsstilles vanligvis disse kravene ved bruk av basiske elektroder i klasse 3YH i henhold til Det Norske Veritas regler. Ved pulverbuesveising og dekkgassveising tilfredsstilles likeledes dette vanligvis ved bruk av elektroder i klasse IIIY. Pulver, tilsettmateriale og keramisk motlegg skal oppbevares iht. leverandørens bestemmelser. Akkumulert Sted K100 :

153 Statens vegvesen Region øst D1-153 Sted K100: Norsenga bru Som prosess 85.1 Enhet: tonn Gjelder komplett oppleggsramme til kjørebanedekket i akse 1 og 4. Omfatter også vinkler med skruer for fastholding av svill. b) Det skal benyttes stålsort S355 NL/ S355 NLH. Oritenterende mengder: HE 280: 1,9 tonn HUP 300x200x10: 1,4 tonn 10 mm stål: 0,16 tonn 30 mm stål: 0,34 tonn tonn 3, C0 EAREIDING OG SAMMENFØYNING AV STÅLDELER Omfatter alle arbeider i verksted (unntatt overflatebehandling), som er nødvendig for å levere stålkonstruksjonene iht. angitte krav og den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår bl.a. utarbeidelse av produksjonstegninger, materiallister, sveiseplaner og sveiseprosedyrespesifikasjoner, sveiseprosedyreprøver, maler, jigger, forarbeider, bearbeiding (skjæring, klipping, saging, bøying, boring, fresing, dreiing osv.), sammensetting og sveising, utlegging/ prøvesammenbygging, intern transport, emballasje, merking, lagring og all kontroll av delene. Omfatter også alle kostnader vedrørende godkjenning av sveisere samt ev. utvidet kontroll og etterkontroll av kasserte/utbedrede sveiser kfr. pkt. c nedenfor. Overflatebehandling inngår i prosess Transport og montasje inngår i prosess Stålkonstruksjoner utført etter disse retningslinjer skal bare leveres og monteres av verksteder som har nødvendig fagkompetanse og teknisk utstyr. I den grad verkstedet (entreprenøren) selv ikke har slik fagkompetanse, skal det engasjeres kvalifisert bistand. Med fagkompetanse forstås at verkstedet har kompetanse i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll. d) Stålkonstruksjonsarbeidere skal ha bestått fagprøve. Ikke utlærte stålkonstruksjonsarbeidere som utfører arbeid på stålkonstruksjonene, skal stå under direkte tilsyn av kvalifisert personell. For sveisere, se prosess Toleransekrav til de forskjellige konstruksjoner og konstruksjonselementer er angitt nedenfor eller i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen er toleransekrav gitt for ubelastede konstruksjoner ved referansetemperatur +5 C. For toleransekrav for konstruksjonselementer som ikke er dekket i det etterfølgende eller i den spesielle beskrivelsen, gjelder NS-EN ISO 13920, toleranseklasse A, (tabell 1 og 2) og E, (tabell 3). Akkumulert Sted K100 :

154 Statens vegvesen Region øst D1-154 Sted K100: Norsenga bru Definisjon av avvik f = pilhøyde L = målelengde Fig Sammenbygget bjelke eller søyle v = skråstilling (loddavvik) av liv v1= eksentrisitet av liv v2= skråstilling (retningsavvik) av flens v3=krumning (retthetsavvik) av liv h = bjelkehøyde Fig jelketverrsnitt Akkumulert Sted K100 :

155 Statens vegvesen Region øst D1-155 Sted K100: Norsenga bru e = loddavvik for søyle Fig Søyle Oppriss bru Snitt 1-1 e = posisjonsavvik (eksentrisitet) Fig Ferdig montert bjelke Akkumulert Sted K100 :

156 Statens vegvesen Region øst D1-156 Sted K100: Norsenga bru e = posisjonsavvik for enkeltstav c = posisjonsavvik for ut av planet Snitt 1-1 Fig Konstruksjonselement fagverk h = h1 + h2 = retningsavvik for endeplater b1 + b2 = målelengde Fig Endeplate e = retningsavvik knuteplate Fig Knuteplate Akkumulert Sted K100 :

157 Statens vegvesen Region øst D1-157 Sted K100: Norsenga bru f = overhøyde Fig Utlegg i verksted Fig Langsgående og tversgående stivere Fig Platepaneler a = fluktavvik Fig uttskjøt Akkumulert Sted K100 :

158 Statens vegvesen Region øst D1-158 Sted K100: Norsenga bru m = fluktavvik Fig Sveiset krysskjøt Toleransekrav for bjelker og platebærere Akkumulert Sted K100 :

159 Statens vegvesen Region øst D1-159 Sted K100: Norsenga bru 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 3) Avstand mellom opplegg 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for søyler Akkumulert Sted K100 :

160 Statens vegvesen Region øst D1-160 Sted K100: Norsenga bru 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±4 mm 3) Uansett dimensjon Toleransekrav for rammer Rammesøyler skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Rammebjelker skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Toleransekrav for fagverk Enkeltstaver skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Akkumulert Sted K100 :

161 Statens vegvesen Region øst D1-161 Sted K100: Norsenga bru 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for kasser Kassepanelene skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og ) Verdiene er gitt i forhold til teoretisk plassering i referansenett. Toleransene gjelder både for hver enkelt seksjon og for utlegg i verksted. Akkumulert Sted K100 :

162 Statens vegvesen Region øst D1-162 Sted K100: Norsenga bru Toleransekrav for avstivede platepaneler 1) Minste av L eller Toleransekrav for skrueforbindelser Maksimalt fluktavvik mellom tilstøtende deler: 1 mm. Det kan benyttes fôr med maksimal tykkelse 5 mm etter spesiell avtale. Toleransekrav for sveiseforbindelser - buttskjøt Maksimalt fluktavvik: a <= 0.15 t1 <=3 mm, der t1 er tykkelsen av den tynneste platen. Se fig Dersom fluktavviket er større, nedtrappes dette mot skjøten i forholdet 1:5 slik at kravet oppfylles. Toleransekrav for sveiseforbindelser - krysskjøt Som prosess Enhet: tonn Gjelder komplett oppleggsramme til kjørebanedekket i akse 1 og 4. tonn 3,8 Akkumulert Sted K100 :

163 Statens vegvesen Region øst D1-163 Sted K100: Norsenga bru 85.3 C0 OVERFLATEEHANDLING AV STÅLKONSTRUKSJONER Omfatter rensing av ståloverflaten, levering og påføring av belegg samt flikking og reparasjon av overflatebehandlingen etter montasje. Prosessen omfatter også all vask/avfetting, spyling og annen rengjøring for fjerning av forurensing og støv etc. b) Supplerende maling etter montasje inngår i prosess I det følgende er korrosjonsbeskyttende system for ubehandlede ståloverflater beskrevet. Systemet er et såkalt duplekssystem bestående av et katodisk beskyttende metallbelegg og maling. Valg av korrosjonsbeskyttende system skal gjøres av byggherren. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal system nr. 1 med termisk sprøytet sink benyttes. System 1. Metallisering pluss epoksy/ polyuretan (dupleks system) Forbehandling: Om nødvendig alkalisk vask, avfetting og spyling med rent ferskvann. låserensing: Renhet: Sa3 Ruhet: Medium G, Ry5= µm eleggsystem: 1. Minimum 100 µm ren, termisk sprøytet sink µm epoksy polyamid tie-coat sealer µm epoksymastik µm polyuretan eller polyuretan-akryl For siste strøk velges tykkelse i samsvar med produsentens anvisninger for den aktuelle malingstype (kfr. teknisk datablad) Total beleggtykkelse: Minimum 285 µm. Alle oppgitte tykkelser er tørrfilmtykkelser. Vedlikeholdssystemer fremgår av prosess Hvert strøk skal ha ulik farge. Fargekode på siste dekkstrøk skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. De ulike malingsprodukter og ev. tilsetninger, tynnere etc. som skal anvendes skal være fra samme leverandør. Leverandøren skal levere tekniske datablad som inneholder følgende opplysninger: - Krav til forbehandling - Volum % fast stoff - Våtfilmtykkelse/tørrfilmtykkelse (maks/min spesifisert) - Overmalingsintervall ved 5, 10 og 23 C (maks, min) - Anbefalt tynner (mengde og type) - Teoretisk dekkevne - Anbefalinger/krav vedrørende påføring Malinger i beleggsystem 1 skal prekvalifiseres i henhold til ISO Procedure A. Malinger som tilfredsstiller krav i NORSOK M-501, "System no. 1", er prekvalifisert. (Sinkrik primer erstattes med termisk sprøytet sink og tie-coat i beleggsystemet) Akkumulert Sted K100 :

164 Statens vegvesen Region øst D1-164 Sted K100: Norsenga bru Tie-coat sealer skal være av type tokomponent upigmentert epoksy polyamid. I tillegg til prekvalifisering kreves dokumentert betydelig erfaring med beleggsystemet med hensyn til korrosjonsbeskyttende effekt, generell nedbrytning og overmalbarhet med vedlikeholdsbelegg. yggherren forbeholder seg likevel retten til å avvise prekvalifiserte systemer med bakgrunn i dårlige erfaringer fra egne eller andres konstruksjoner. Alle malingsprodukter og løsningsmidler skal være lagret i den originale emballasjen og være merket etter leverandørens retningslinjer. Produksjonsnummer og holdbarhetsdato skal vises på alle beholdere. Entreprenøren skal utarbeide detaljerte prosedyrer for påføring av belegget. Prosedyren skal forelegges leverandøren for godkjenning. Prosedyren oversendes byggherren for kommentarer. For alle systemene gjelder at utførelsen skal være i henhold til de etterfølgende prosesser og leverandørenes tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelser mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Generelle utførelseskrav Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal overflatebehandlingen, med unntak av flikking etter montasje og ev. siste dekkstrøk, gjøres ferdig i verkstedet eller under tak før montasje. For å unngå korrosjon på stål og hvitrust på sink, skal blåserensing og påføring av termisk sprøytet sink og malingssystem skje uten transport eller mellomlagring utendørs eller i fuktige omgivelser og med minst mulig tid mellom hver operasjon. For påføring av malingssystem utføres de enkelte arbeidsoperasjoner innenfor tidsvindu i henhold til malingsleverandørs anbefaling. Overflatebehandlingen skal i størst mulig grad gjennomføres før de enkelte deler sammenbygges, slik at alle deler får den foreskrevne behandling. Om nødvendig vaskes/avfettes overflaten med et alkalisk vaskemiddel og spyles med rent ferskvann slik at alle forurensninger (olje, fett, salter, vaskemiddel etc.) fjernes. Dersom overflaten er sterkt forurenset av sveiserøyk, kjemikalier, tungtløselige fettstoffer etc., må entreprenøren utarbeide spesielle prosedyrer for rengjøring. Disse forelegges byggherren for kommentarer. All blåserensing, metallbelegning og maling skal foregå ved temperaturer over 5 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 70 % for blåserensing og metallisering og lavere enn 80 % ved maling. Stålets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring av metallbelegg og primer, og minst 2 C over ved de påfølgende malingsstrøk. Ståloverflater som skal overflatebehandles, skal rengjøres ved Akkumulert Sted K100 :

165 Statens vegvesen Region øst D1-165 Sted K100: Norsenga bru blåserensing. Malte eller metalliserte flater som er blitt forurenset, skal omhyggelig rengjøres før nytt lag maling påføres, se prosess Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha "Fagbrev for maskinog industrimaler". Ufaglært personell skal kun delta etter individuell forhåndsgodkjenning av byggherren. Montasjeskjøter I område ved montasjesveis avtrappes de ulike lagene (blåserensing, termisk sprøytet sink, maling) med ca 100 mm for hvert lag. Det bør ikke benyttes maskering da dette vil gi markerte overganger. Alle grader i overgangene mellom de ulike lag skal utjevnes ved lett skraping med glassplate eller lett sliping. Det skal være min. 100 mm bart stål på hver side av skjøten. Når skjøtesonene er blåserenset etter utført sveising, skal overgangen metall/renset stål skrapes med glassplate eller slipes for å fjerne ujevnheter i den termisk sprøytede sinken. Deretter bygges overflatebehandlingen av skjøtesonene opp som ellers på konstruksjonen. For overflatebehandling av friksjonsflater i friksjonsforbindelser vises det til prosess Reparasjoner av overflatebehandling: Hvitrust på termisk sprøytet sink skal fjernes før overmaling. Dersom hvitrust ikke lar seg fjerne uten at metalliseringen forringes, skal stålet blåserenses til Sa 3 og metallisering utføres på nytt. Ved skader i malingsbelegget skal kanter pusses ned og området rengjøres før det males på nytt med de antall strøk som er skadet (med sprøyte for store reparasjoner og med kost for mindre områder). Er skaden på en kant, hjørne e.l. og reparasjonen utføres med sprøyte, skal det i tillegg males lokalt med kost mellom strøkene (stripecoates). e) Dersom den termisk sprøytede sinken er skadet, rengjøres området og skaden repareres med sinkrik primer som angitt for Vedlikeholdssystem 2 i prosess Deretter påføres epoksy tiecoat sealer og det samme malingssystem som på brua for øvrig. Større skader, dvs. skader større enn 50x50 mm, blåserenses til rent stål og metalliseres på nytt. Kontrollen skal utføres iht. utarbeidet kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Personer som er ansvarlige for inspeksjon og verifisering av kontrollarbeidet skal være kvalifisert iht. NS 476 "Regler for godkjenning av inspektører for overflatebehandling". Kontrolløren skal kunne dokumentere relevant praksis og kunnskaper tilsvarende NS 476. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på overflatebehandlingen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, ståltemperatur, etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren minst ha følgende standarder og utstyr tilgjengelig: - NS-EN ISO (Atlas for visuell kontroll av overflatens renhet) - Utstyr for tape test (NS-EN ISO ) - Utstyr for resle test (NS-EN ISO ) - ISO Surface profile comparator (NS-EN ISO ) - Magnetisk tørrfilmtykkelsemåler - Våtfilmtykkelsemåler - Hygrometer/Psycrometer - Lufttermometer - Ståloverflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Tape - ASTM D Skarp tynn kniv - Mikroskop med lys, 30 x - Inspeksjonsspeil - Adhesjonstester (NS-EN ISO 4624) Heft sjekkes i enkeltpunkter for termisk sprøytet sink og for maling mellom Akkumulert Sted K100 :

166 Statens vegvesen Region øst D1-166 Sted K100: Norsenga bru hvert strøk når malingsystemet er tørket og herdet. Fortrinnsvis måles heft på separate prøveplater som forbehandles og belegges parallelt med selve konstruksjonen. Heft måles iht. NS-EN ISO 4624 Pull-off test. Heft for termisk sprøytet sink målt under produksjon skal være minst 3,5 MPa og for maling minst 2 MPa. Skader etter heftprøver skal utbedres. Før påføring av tie-coat skal termisk sprøytet sink kontrolleres visuelt for skader, ujevnheter og forekomster av hvitrust (sinkoksyd og sinkhydroksyd). Våtfilmtykkelse skal sjekkes jevnlig under påføring. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal tørrfilmtykkelsen kontrolleres for hvert strøk og for det totale maling/beleggsystemet. Hvert strøk maling kontrolleres visuelt for helligdager, mekaniske skader, pinholes osv. Kontrollen utføres i et omfang som angitt i tabell dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Omfang som nedenfor dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Destruktive heftprøver kan, etter avtale med byggherren, tas på spesielle prøveplater som belegges parallelt med selve arbeidet 2) Utvendige kasser og store livplater, platebærere 3) Vanlige platebærere 4) Fagverksstaver og områder med mye stivere etc. 5) Som element regnes ferdig enhet fra verksted som skal monteres på brusted e.l. (fagverksstav, tverrkryss, bjelke osv.) Tykkelser skal kontrolleres med magnetisk tykkelsesmåler iht. NS-EN ISO Måler kalibreres hver fjerde brukstime ved bruk av folier i det aktuelle tykkelsesområdet. Det skal kalibreres på planslipt flate og det gjøres et fradrag på 20 µm på de verdier som måles for belegg på blåserenset flate dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen. Hver punktmåling er et gjennomsnitt av tre målinger i avstand 100 mm. Ingen punktmåling, dvs gjennomsnitt av tre målinger, skal være mindre enn 90 % av spesifisert tykkelse. Akkumulert Sted K100 :

167 Statens vegvesen Region øst D1-167 Sted K100: Norsenga bru Eksempel på avlesninger: Avlesninger skal registreres. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. Mengden måles som summen av den del av ståldelenes overflate som skal overflatebehandles. Overflaten beregnes for hvert enkelt posnummer i materiallisten uten fradrag for hull og uten tillegg for skrueforbindelser og lignende. Enhet: m² Gjelder komplett oppleggsramme til kjørebanedekket i akse 1 og 4. b) Farge: trafikksvart RAL Mengden er anslått på bakgrunn av samlet oppmålt stålareal: m C0 TRANSPORT OG MONTASJE AV STÅLKONSTRUKSJONER Omfatter transport av ståldeler fra verksted til brusted, lossing, lagring i verksted og på brusted og montasje inklusiv all nødvendig justering for korrekt geometri iht. den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår alle kostnader for å levere stålkonstruksjonen fullt ferdig, og som ikke er tatt med i prosessen Transport-, lagrings- og montasjeplan utarbeides av entreprenøren, kfr. den spesielle beskrivelsen. Planen skal forelegges byggherren for kommentarer. Konstruksjonsdelene må ikke utsettes for skader under transport, lagring, sjauing og montasje. Dette gjelder så vel stål som korrosjonsbeskyttelse. Ståldeler som lagres, skal legges på treunderlag minst 20 cm fra bakken. Legges flere lag på hverandre, legges plank imellom. Delene må legges opp på en slik måte at vannet kan renne av og med god lufttilførsel til alle flater. Dette er spesielt viktig ved forsinkede flater for å unngå hvitrust. Er lagrede ståldeler utsatt for sjøsprøyt eller forurensninger av noen art, skal de beskyttes ved fullstendig tildekning. Det må påses at det er god luftsirkulasjon under tildekningen. e) Entreprenøren skal utarbeide beregninger og tegninger for løfteører, fester for transportsikring o.l. Det skal dimensjoneres for de dynamiske tilleggslaster som kan opptre. Alle dokumenter skal oversendes byggherren for kommentarer. Alle løfteører og fester for transportsikring skal kontrolleres iht. kontrollkasse 3. Kontrolldokumentasjon skal overleveres byggherren før transport kan finne sted. Akkumulert Sted K100 :

168 Statens vegvesen Region øst D1-168 Sted K100: Norsenga bru Som prosess Enhet: tonn Gjelder komplett oppleggsramme til kjørebanedekket i akse 1 og 4. tonn 3,8 87 C C0 RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER ANNET UTSTYR b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess Akkumulert Sted K100 :

169 Statens vegvesen Region øst D1-169 Sted K100: Norsenga bru All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS C0 Fastpunkter b) Omfatter levering og montering/faststøping av bolter for måling av fugebevegelser, nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater). Omfatter nøyaktig innmåling av fastpunkt umiddelbart etter etablering og rapportering. Innstøping av bolter skal utføres med bestandige innstøpingsmaterialer, og boltene skal være av rustfritt stål i syrefast kvalitet. Fastmerker for nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater) skal relateres til etablerte fastmerker utenfor brua. Alle monterte bolter skal merkes med unikt referansenummer som benyttes ved rapportering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk C0 olter for nivellering Omfatter bolter for nivellering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk. Gjelder o.k. kantdragere. Omfatter også innmåling av alle boltene når brua er ferdig. stk 16 D1 8 D1 84 D1 Plate ruer og kaier ETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges Akkumulert Sted K100 :

170 Statens vegvesen Region øst D1-170 Sted K100: Norsenga bru vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse være gjeldende. Akkumulert Sted K100 :

171 Statens vegvesen Region øst D1-171 Sted K100: Norsenga bru Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. yggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN Akkumulert Sted K100 :

172 Statens vegvesen Region øst D1-172 Sted K100: Norsenga bru 84.8 D D1 LIMING, OVERFLATEEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m D1 Fugeinnlegg b- Omfatter levering og montering av materiale som fyller fugebredden og hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler, eksempelvis asfaltimpregnert trefiberplate, asfaltpapp etc. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal av fugeinnlegg. Enhet: m² Gjelder mellom dekkeende og bakstøp på kjørebane. b) 5 mm skumneopren. m 2 8,4 86 D D1 TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC. TRE Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, bearbeiding, transport, lagring og montasje av konstruksjoner i tre. Omfatter alle nødvendige produksjonstegninger utover det som blir levert av byggherren i anbudsgrunnlaget. Omfatter leveranse og montasje av forbindelsesmidler, beslag, bolter, treskruer, muttere, underlagsskiver, slisseplater, dybler, etc., samt spennstenger med tilbehør. Omfatter ikke konstruksjonsdeler i stål som inngår i trekonstruksjonen. Det henvises til prosess 85 og til den spesielle beskrivelsen. b- Fugekonstruksjoner, lagre, rekkverk (også rekkverk med treskinne) og annet utstyr inngår i prosess 87. Lagersvill av tre inngår i prosess Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med Norsk Standard, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Akkumulert Sted K100 :

173 Statens vegvesen Region øst D1-173 Sted K100: Norsenga bru D D1 Levering av materialer til trekonstruksjoner Omfatter levering av materialer til trekonstruksjoner i henhold til den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal kontrollere at materialene leveres med riktige dimensjoner og kvaliteter til rett tid. Materialene skal merkes, håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at merkingen er lett synlig. Levering av limtre b) Omfatter levering av limtre, herunder lameller av limtre til tverrspente dekker. Limtre skal være produsert iht. NS-EN 386 og ha fasthets- og stivhetsegenskaper dokumenterte enten ved beregninger etter NS-EN 1194 eller ved testing etter NS-EN 408. Produktet skal være CE-merket. Alternativt, i påvente av at et system med CE-merking er trådt i funksjon, skal produksjonen være underlagt Norsk limtrekontroll eller tilsvarende anerkjent kontrollorgan og være merket iht. kontrollorganets regler. Lamellene skal limes med vannfast, værbestandig lim. For blokkliming av limtre, dvs. to eller flere limtreelementer sammenlimt, skal det brukes vannfast, fugefyllende lim. d) For impregnert limtre skal det benyttes lameller av nordisk furu og det skal tilstrebes å ha liten eller ingen andel av kjerneved på yttersidene. Dimensjonstoleranser for limtre er gitt i NS-EN 390. Maksimalt formavvik er L/500. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³ D1 Levering av limtre Gjelder de ytterste bjelkelamellene på hver side av kjørebanedekket. Omfatter også påføring av epoxy mot endeved. b) Dimensjon 119 x (466+ en lamell) mm. Limtrekvalitet : GL32 h Høyde på bjelken er satt til en lamell. Denne lamellen skal skjæres vekk etter kreosotimpregnering. Skjæringen inngår i prosess Ett strøk epoksy mot all endeved, påføres før kreosotimpregnering. m 3 20, D1 Levering av limtre Gjelder de indre bjelkelamellene for kjørebanedekket. Omfatter også påføring av epoxy mot endeved. b) Dimensjon 119 x (466+ en lamell) mm. Limtrekvalitet : GL32 c Høyde på bjelken er satt til en lamell. Denne lamellen skal skjæres vekk etter kreosotimpregnering. Skjæringen Akkumulert Sted K100 :

174 Statens vegvesen Region øst D1-174 Sted K100: Norsenga bru inngår i prosess D1 Ett strøk epoksy mot all endeved, påføres før kreosotimpregnering. Levering av limtre Gjelder kantsviller på kjørebrudekke. Omfatter også påføring av epoxy mot endeved. b) Dimensjon 250 x 300 mm. Limtrekvalitet: GL30 c m Ett strøk epoksy mot all endeved, påføres før kreosotimpregnering. m 3 13, D D1 Levering av limtre Gjelder langbærere for GS-dekket. b- Dimensjon 190 x 500 mm. Limtrekvalitet : GL30 c. For utforming, se tegn. 105 og 106. Levering av limtre Gjelder lav kantsvill til gangbane. Omfatter også påføring av epoxy mot endeved. b) Dimensjon 140 x 50 mm. Limtrekvalitet: GL30c. m 3 59,3 Ett strøk epoksy mot all endeved, påføres før kreosotimpregnering. m 3 1, D1 Levering av limtre Gjelder høy kantsvill til gangbane. Omfatter også påføring av epoxy mot endeved. b) Dimensjon 140 x 125 mm. Limtrekvalitet: GL30c Akkumulert Sted K100 :

175 Statens vegvesen Region øst D1-175 Sted K100: Norsenga bru Ett strøk epoksy mot all endeved, påføres før kreosotimpregnering. m 3 0, D1 Levering av forbindelsesmidler og stag b- Omfatter levering av skruer, bolter, gjengestenger, stag, dybler, slisseplater og beslag til bruk i trekonstruksjoner. For større leddkonstruksjoner o.l. av stål henvises det til prosess 85 selv om disse er forsynt med slisseplater. Forbindelsesmidler i stål skal ha fasthetsegenskaper og øvrige materialegenskaper iht. prosess 85, 85.1, og eventuelt andre relevante underprosesser. Treskruer skal være minimum stålsort 4.6. Gjengestenger skal være minimum stålsort 8.8. Stavdybler skal være i syrefast stål NS-EN , , , eller tilsvarende. Underlagsskiver skal være som beskrevet i NS Slisseplater skal ha avrundede hjørner og være uten skarpe kanter. d) Overflatebehandlingen skal være varmforsinkning iht. prosess med beleggtykkelse tilsvarende klasse. Skruer og muttere skal være varmforsinket iht. NS-EN ISO Slisseplater varmforsinkes og pulverlakkeres iht. prosess og Forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen. For stavdybler gjelder dimensjonstoleranse ISO h9. Hull for stavdybler i slisseplatene skal ikke ha en diameter som er større enn stavdybeldiameteren +1,0 mm. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Enhet: tonn D1 Levering av forbindelsesmidler og stag Gjelder innfestingsgods for innfesting av rekkverk til kjørebanedekket. Prosessen omfatter også arbeid beskrevet i prosessene 85.2 bearbeiding, 85.3 overflatebehandling og 85.4 transport og montasje. b) Stålplate 30x130x570 (i dekket): WELDOX 700E / S690QL Gjengestag M30: Syrefaste A4-80 Plater mot dekkekant: S355 NL. Overstore underlagsskiver Ø100, t=10 mm: S355 J2+N Muttere og underlagsskiver M30: Varmforsinket 8.8 Følgende antall av hver komponent utgjør en komplett gruppe: Stålplate 30x130x570: 1 stk Gjengestag M30 l=1925 mm: 2 stk Gjengestag M30 l=230 mm: 2 stk Plate mot dekkekant 30x330x330: 1 stk Muttere M30 med underlagsskiver: 12 stk Overstore underlagsskiver Ø100: 8 stk Franske treskruer 16x180: 2 stk Enhet angis som antall komplette grupper: Enhet stk. stk 90 Akkumulert Sted K100 :

176 Statens vegvesen Region øst D1-176 Sted K100: Norsenga bru D1 Levering av forbindelsesmidler og stag Gjelder treskruer av typen SFS WT-R 13x600 eller tilsvarende for festing av kantsvill. Prosessen inkl også forboring for skruene i dekket. Skruene settes med 45 graders vinkel som vist på tegning. Senteravsand: - Generelt: 300 mm - De tre siste mot frie ender: 150 mm Enhet angis som antall komplette grupper. Enhet: stk. stk D1 Levering av forbindelsesmidler og stag Gjelder treskruer av typen SFS WT-T 8,2 x 300 eller tilsvarende som montasjeskruer for kantsvill. Senteravstand: 500mm Enhet angis som antall skruer. Enhet: stk. stk D1 Levering av forbindelsesmidler og stag Gjelder franske treskruer 20x200 for innfesting av dekket mot oppleggsrammer, tverrbærere ved stive hengestag og kryssavstivning akse 2 og 3. Enhet angis som antall skruer. Enhet: stk. stk D1 Levering av forbindelsesmidler og stag Gjelder innfestingsgods for innfesting av rekkverk til GS-banedekket. Omfatter også arbeid beskrevet i prosessene 85.2 bearbeiding, 85.3 overflatebehandling og 85.4 transport og montasje. b) HUP 150x100x5 (mellomstykke): S355 NLH. Gjengestag M20: Syrefaste A4-80 Trykkplater mot langbærere: S355 NL. Overstore underlagsskiver Ø60, t=6 mm: S355 J2+N Muttere og underlagsskiver M20: Varmforsinket 8.8 Trykkplater sitter påsveist HUP der det gjelder. Følgende antall av hver komponent utgjør en komplett Akkumulert Sted K100 :

177 Statens vegvesen Region øst D1-177 Sted K100: Norsenga bru gruppe: HUP 150x100x5, l =460 mm : 1 stk (2 stk) Gjengestag M20 l =465 mm (560 mm): 4 stk Gjengestag M20 l =360 mm: 4 stk (8 stk) Trykkplater mot langbærere: 4 stk (6 stk) Muttere M20 med underlagsskiver: 32 (48 stk) Overstore underlagsskiver Ø60: 8 stk Mengder og lengder i parentes gjelder innfestingsgods ved skjerm over jernbane. Antall innfestingsgods med skjerm over jernbane: 25 stk. Antall innfestingsgods uten skjerm over jernbane: 79 stk. Enhet angis som antall komplette grupper: Enhet stk. stk D1 Levering av forbindelsesmidler og stag Gjelder slisseplater for skjøting av langbærere. t=8 mm. Prosessen omfatter også utarbeiding av nødvendig produksjonsgrunnlag. Prosessen omfatter også levering av dybler. Ø12, l =190 mm, tilsammen 1200 stk D1 b) Slisseplater, t= 8mm i stålkvalitet S355NL. Dybler Ø12, l= 190mm i syrefast stål kvalitet EN , tilsammen 1200 stk. Gjennomsnittsvekt pr. plate: 30 kg. Som grunnlag for utarbeiding av nødvendig produksjonsgrunnlag, gjøres byggherrens dwg. tilgjengelig for entreprenøren. Levering av massivtreelementer Gjelder GS-dekket. Prosessen omfatter også skjæring og bearbeiding av dekkeender osv. Se elementinndelingen på tegn b- Dekketykkelse = 100 mm. Dekkebredde x lengde= ca 3,8 x 104 m. Fasthetsklasse skal være C24 iht NS-EN , eller tilsvarende. Dekkeelementene skal limes opp av tonn 1,4 Akkumulert Sted K100 :

178 Statens vegvesen Region øst D1-178 Sted K100: Norsenga bru D1 lameller av nordisk furu. Teknisk godkjenning skal fremlegges. earbeiding av konstruksjoner og konstruksjonsdeler i tre Omfatter bearbeiding av tre utført i fabrikk som spesifisert i den spesielle beskrivelsen. earbeidingen skal foretas av personer med nødvendige kvalifikasjoner og erfaring. Det vises for øvrig til de enkelte prosesser og til den spesielle beskrivelsen. For konstruksjonsdeler som skal kreosotimpregneres skal all bearbeidingen gjøres før impregnering. m 3 39,5 d) Kapping av trevirke for tverrspente dekker utføres etter nøyaktig plan slik at best mulig fordeling av skjøter over brudekket oppnås. Plan for dekkelegging skal forelegges byggherre/konsulent før produksjon. Slisser for slisseplater skal ha en bredde som normalt ikke er mer enn 2 mm større enn platetykkelsen. Hull for stavdybler i trevirke skal ikke ha større diameter enn stavdybelens diameter (jfr. prosess ). Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³ D D1 earbeiding av limtre Omfatter bearbeiding av limtre. earbeiding av limtre Gjelder bjelkelameller til kjørebrudekket, langbærere og kantsviller. Saging av øverste lamell for bjelkelameller til kjørebrudekket inngår i prosess m D1 earbeiding av limtre Gjelder saging av øverste lamell for bjelkelameller til kjørbanedekket. Omfatter også håndtering og deponering av flis fra splittingen av lamellene, også evt depotavgifter. jelkelamell sages ned til ferdig bjelkehøyde h= 466 mm. Sagingen utføres etter kreosotimpregnering. m D1 eskyttelse av trekonstruksjoner Omfatter kjemisk og konstruktiv beskyttelse, samt overflatebehandling av trekonstruksjoner. Arbeidet skal utføres slik at konstruksjonen er beskyttet mot utvikling av råte, angrep av insekter og mikroorganismer. Arbeidet skal utføres av personer med nødvendige kvalifikasjoner og erfaring. Akkumulert Sted K100 :

179 Statens vegvesen Region øst D1-179 Sted K100: Norsenga bru D D1 Trykkimpregnering av trevirke Omfatter trykkimpregnering av trevirke av nordisk furu. Det skal impregneres iht. nordisk impregneringsklasse, definert av Nordisk Trebeskyttelsesråd i NTR-dokument nr. 1, som angitt i underliggende prosesser eller som angitt i den spesielle beskrivelse og kontrollert etter NTR-dokument nr. 3. Mengden angis som prosjektert volum som skal impregneres. Enhet: m³ Trykkimpregnering av konstruksjonstrevirke med kreosot Omfatter kreosotimpregnering av konstruksjonstrevirke, herunder også lameller av konstruksjonstrevirke til tverrspente dekker. Det skal impregneres til minimum nordisk impregneringsklasse A eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Trykkimpregnering utføres etter at all bearbeiding er utført. Innslissede stålplater og andre stålbeslag skal ikke monteres før trykkimpregneringen. Ved levering på byggeplassen skal kreosotimpregnerte materialer være dryppfrie og hver enkelt del ha overveiende tørr overflate. Eventuelt kreosotsøl på konstruksjoner eller andre deler av anlegget skal være fjernet ved overtakelse av byggherren. Gjelder massivtreelementer for GS-bane. Kreosotimpregneres med kg/m3. m 3 39, D1 Trykkimpregnering av limtre med kreosot Omfatter kreosotimpregnering av limtre, herunder også lameller av limtre til tverrspente dekker. Inntrengning av impregneringsmiddel: Det skal være tilnærmet full inntrengning i all yteved. Ved blokkliming skal det være tilnærmet full inntrengning i den delen av yteveden som ligger åpent mot ytterflatene og ikke er innesperret av kjerneved og/eller limfuger. Opptak av impregneringsmiddel: For limtrelameller for tverrspente dekker og andre beskyttede deler: kg/m³ i behandlet yteved. For kantbjelker av limtre og limtre med ubeskyttede sideflater minimum: kg/m³ behandlet yteved. Ved blokkliming gjelder opptaket kun yteved som ligger mot ytterflaten. Trykkimpregnering utføres etter at all bearbeiding er utført. Innslissede stålplater og andre stålbeslag skal ikke monteres før trykkimpregneringen. e) Ved levering skal kreosotimpregnerte materialer være dryppfrie og ha en overveiende tørr overflate. Eventuelt kreosotsøl på konstruksjoner eller andre deler av anlegget skal være fjernet ved overtakelse av byggherren. Kontroll av opptak utføres iht. NTR Dokument nr. 3. Gjelder bjelkelameller til kjørebrudekket, kantsviller og langbærere til gangbanen. Trykkimpregneringsklasser: Akkumulert Sted K100 :

180 Statens vegvesen Region øst D1-180 Sted K100: Norsenga bru - Kantsvill: A - rudekke: kreosotimpregneres med kg/m3 - Langbærere: A m D1 Trykkimpregnering av limtrelameller Omfatter tillegg for levering av limtre med trykkimpregnerte lameller. Lamellene skal lages av virke som er trykkimpregnert med Cu-salt til nordisk impregneringsklasse A eller med annet middel som angitt i den spesielle beskrivelsen. Gjelder bjelkelameller til kjørebrudekket, kantsviller og langbærere til gangbanen. m D D1 Konstruktiv beskyttelse Omfatter konstruktive beskyttelsestiltak for å sikre nødvendig levetid for trekonstruksjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. likkbeslag b) Omfatter tekking med tynne kobber-, sink- eller rustfrie stålplater for beskyttelse mot regn og solpåvirkning. eslagene skal utføres av blikk med min. tykkelse 0,7 mm eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Plater av plastbelagt stålblikk eller lignende aksepteres ikke. Kobberbeslag behøver ikke luftes. Skjøting av de enkelte beslagdeler utføres som båndtekking med skjulte fester. eslagene skal stikke utenfor den enkelte trekomponent og avsluttes med dryppnese Avrenningsvann fra kobberbeslag må ikke ledes ned på deler av sink eller med sinkbelegg. Kobber må heller ikke komme i kontakt med sink der vann kan komme til. Mengden måles som prosjektert areal som skal beslås. Enhet: m² Gjelder langs dekkekantene og i dekkeendene. Prosessen omfatter også flattstål med festemidler for festing av endebeslag og asfaltpapp mellom dekket og beslaget. b- Det skal benyttes beslag av titansink med tykkelse t=1 mm. Flattstål i syrefast kvalitet. eslag skjøtes med 150mm omfar i riktig retning i forhold til fall på dekket. Skjøt tettes med icopal taklim eller tilsvarende. m D1 Transport, lagring og montering av konstruksjoner i tre Omfatter all nødvendig transport og lagring av alle materialer og konstruksjonselementer, samt montering av konstruksjonen. Det må påses at materialene og bruelementene ikke utsettes for skader under transport, lagring og montasje. Materialer og konstruksjonselementer som har fått en vesentlig skade eller formendring under transport eller lagring skal ikke benyttes. Det vises forøvrig til de enkelte prosesser og til den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K100 :

181 Statens vegvesen Region øst D1-181 Sted K100: Norsenga bru D D1 Transport og lagring av trekonstruksjoner Omfatter transport og lagring av alle materialer og konstruksjonselementer. Entreprenøren må selv sørge for tillatelse fra vegmyndighet dersom slik tillatelse er nødvendig. Hvis annet ikke er avtalt utføres all transport på entreprenørens ansvar og regning. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Under lagring må konstruksjonselementenes formstabilitet ivaretas ved nødvendig bruk av oppleggspunkter. Nødvendig tildekking skal skje slik at materialer og konstruksjonsdeler ikke forringes. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³ m Montering av trekonstruksjoner Omfatter montering og justering av konstruksjoner i tre. Omfatter også montering av alle nødvendige ståldeler for sammenføyning av trekomponentene, slik som innslissede plater og dybler, etc. d) Arbeidet skal utføres av personer med nødvendig kvalifikasjoner og erfaring. Avhending av kreosot- eller saltimpregnert treavfall skal foregå etter gjeldende regler. Det vises for øvrig til Håndbok 211 Avfallshåndtering, de enkelte prosesser og den spesielle beskrivelsen. Toleransekrav til den ferdige konstruksjonen er gitt i NS 3420 og i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder massivtredekket til GS- bru RS D1 Montering av tverrspent dekke Omfatter sammenstilling av lameller til et tverrspent dekke. Omfatter ikke boring av hull for spennstenger og annen bearbeiding før montasje. Dette medtas under prosess uttskjøter utføres med en luftspalte på maksimalt 10 mm. Ved vertikalkurvatur der lamellene ikke er forhåndskrummet, skal oppstikkende kanter på mer enn 10 mm i forhold til området rundt høvles ned. Kapping og tilpasning av kreosotimpregnerte lameller etter impregnering må unngåes. Spesielt gjelder dette endeved. Hvis dette likevel må gjøres skal de skje etter avtale med byggherren. Snittflater påføres impregneringsvæske. d) Hvis værforholdene er slik at man må utsette legging av membranen over lengre tid (f. eks over vinteren), skal dekket beskyttes før eventuell midlertidig kjøring tillates. Dette kan gjøres ved å legge på fiberduk og et lag med grus, med et midlertidig slitelag av tre eller på annen måte etter avtale med byggherren. Det ferdig oppspente dekket skal ha en jevn form. Følgende toleranser gjelder før legging av membran: Akkumulert Sted K100 :

182 Statens vegvesen Region øst D1-182 Sted K100: Norsenga bru 1) Sammensatt byggetoleranse +/- 30 mm 2) Overflateavvik: svanker og bulninger, oppstikkende lameller og for lavtliggende lameller, etc. målelengde 1 m: målelengde 3 m: ±5 mm ±8 mm Maks avvik fra riktig høydeforskjell målt innen 20 m: ±15 mm Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² D1 Spennarbeider ved tverrspente dekker Omfatter levering av spennstenger inklusive forankringsplater, muttere og permanent korrosjonsbeskyttelse av alle deler, samt montering og oppspenning. Omfatter også etterkontroll av at tilsiktet spennkraft er oppnådd i alle stenger umiddelbart etter oppspenning og kontroll etter ca. ett år eller til et tidspunkt som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også kapping av stengene til riktig lengde etter oppspenning og behandling av snittflaten med en sinkrik primer. b) oring av hull for stengene i lamellene medtas under prosess Spennsystem Spennsystemet skal være et anerkjent stangsystem og i samsvar med en Europeisk Teknisk Godkjenning (jfr. NS 3465). Det skal benyttes spennstål som har minimum f0,2=900 N/mm² og minimum fbrudd/f0,2=1,10. Spennstenger og muttere skal sandblåses til Sa 2,5 og sprøyteforsinkes til en beleggtykkelse på minimum 100 µm iht. prosess Alle deler av en spennenhet skal passe sammen, for eksempel være fra samme spennsystem og være beregnet for den aktuelle spennkraften. Stenger, muttere og tilhørende korrosjonsbeskyttelse skal ikke være skadet eller beheftet med feil. En beskrivelse av spennsystemet skal sendes byggherren på forespørsel. I tillegg til angivelse av fabrikat, type og leverandør skal beskrivelsen inneholde opplysninger om: - Stålsort (fbrudd/f0,2) - Spennings-/tøyningsdiagram - Relaksasjon (for timer) - Stangens elastisitetsmodul og tverrsnitt (mm²). - Forankringens låsetap (mm) - Tegning og beskrivelse av spennsystemets enkelte komponenter Forankringsplater Forankringsplatene vil normalt ikke være en del av spennsystemet, men produseres spesielt for formålet. De skal være sirkulære eller ha en avrundet form og en tykkelse på minimum 20 mm hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kantene skal avrundes av hensyn til overflatebehandlingen (jfr. NS 3464). Stålsort skal være NS-EN S235J0 eller bedre. Platene skal som et minimum varmforsinkes iht. prosess med beleggtykkelse tilsvarende klasse. Alternativt kan de varmforsinkes og pulverlakkeres iht. prosess og med farge som angitt i den spesielle beskrivelsen. Vekt av forankringsplater angis i den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon Produksjonsunderlaget, identifikasjonsdokumenter og godkjenningsdokumenter for alle materialer som benyttes i spennsystemet, skal være tilgjengelig på byggeplassen. Der materialer leveres til byggeplassen, skal de ledsages av en følgeseddel. Materialer uten tilfredsstillende dokumentasjon skal avvises. Akkumulert Sted K100 :

183 Statens vegvesen Region øst D1-183 Sted K100: Norsenga bru Følgesedler, prøvingsrapporter og eventuelle avvik skal framgå av oppspenningsprotokollen. Transport og lagring Alt spennstål med tilbehør, forankringsplater og muttere skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. Lagringsstedet på byggeplassen skal legges i minst mulig korrosivt miljø. Spennstenger skal som et minimum lagres på et tørt og plant sted og legges opp på strøved, minst 0,1 m over bakken. Tilbehør skal lagres luftig og tørt slik at det ikke skades eller tilsmusses og rust ikke oppstår i mutternes innvendige gjenger. Overflatevann skal dreneres bort fra lagerplassen. Alle deler skal rengjøres i nødvendig grad før de tas i bruk. Oppspenning Oppspenning skal ledes og utføres av fagfolk med nødvendig kunnskap om spennsystemet og erfaring fra slike arbeider. Kompetansen skal dokumenteres overfor byggherren. Entreprenøren skal varsle byggherren før oppspenning igangsettes. Gyldige kalibreringsdokumenter for oppspenningsutstyret skal forelegges byggherren i god tid før oppspenningen starter. Det skal på forhånd utarbeides en skriftlig prosedyre for oppspenningen. Denne skal, som et minimum, inneholde en beskrivelse av utstyret som brukes, oppspenningsrekkefølge, hvordan det sikres at alle stenger får tilsiktet kraft og hvordan dette skal verifiseres. Prosedyren skal forelegges byggherren i god tid før oppspenningen starter. Spennkreftene skal kontrolleres ved avlesning av manometer eller dynamometer. Under oppspenningen føres det protokoll som minimum viser dato for når oppspenningen ble utført og avleste spennkrefter ved kontrollmålingen. Ved bruk av manometer skal protokollen også inneholde jekkens stempelareal og indre friksjon. Etter oppspenning skal byggherren motta kopi av protokollen. Under oppspenning påvirker spennstengene hverandre gjensidig. Det er derfor nødvendig å spenne opp i flere omganger for å sikre at alle stenger får tilsiktet kraft. For å verifisere at stengene har tilsiktet kraft må kraften i hver enkelt stang kontrolleres. Kontrollen gjøres etter at det området som skal kontrolleres ikke lenger påvirkes av det videre oppspenningsarbeidet. Som et minimum kan man anta en avstand på 2 ganger dekkebredden mellom den stangen som kontrolleres og det området der oppspenningsarbeidet ennå ikke er avsluttet. Dersom det under oppspenning oppstår uønskede situasjoner, som for eksempel at dekket begynner å få en annen form enn tilsiktet, skal byggeherren varsles umiddelbart. d) e) Spennstengene skal kappes etter at byggherren har godkjent oppspenningen. Gjenstående stuss skal ikke være kortere enn at spennkraftkontroll og eventuell ny oppspenning skal kunne foretas på et senere tidspunkt. Snittflaten påføres sinkmaling med høyt sinkinnhold. Etterkontroll av spennkraft etter ett år Etter ett år, eller til et tidspunkt som angitt i den spesielle beskrivelsen, skal spennkraften kontrolleres og eventuelt etterspennes. Kontrollen utføres ved å sette på en kalibrert jekk, strekke stangen til foreskrevet kraft og trekke til mutteren. Kontrollen utføres på alle spennstenger. Det skal føres protokoll for kontrollen med avlest kraft og kvittering for hver stang som er kontrollert. Spennkraften skal ikke ha et større avvik fra tilsiktet spennkraft enn ±2,5 %. Kontrollprøving av spennstålet anses ikke nødvendig når verkssertifikat foreligger. Mengden måles som antall spennenheter. Det vil normalt ikke være prosjektert noe bestemt antall oppspenningstrinn. Tilbyder må selv vurdere dette og inkludere gjennomsnittlig antall oppspenninger i Akkumulert Sted K100 :

184 Statens vegvesen Region øst D1-184 Sted K100: Norsenga bru enhetsprisen pr. spennenhet. Enhet: stk. Gjelder spennsystem til det tverrspente tredekket. Oppspenningssystem: Dywidag Unbonded monostrand System 0,62" ihht ETA-03/ x Spennline 7 tråder Det skal benyttes stålkvalitet med flytspenning fy = 1860 N/mm 2 b) Det skal benyttes komplette spennstagsystem Stålsort rektangulære ankerplater 260 x 320, t=30 mm: S355 J2+N Ankerplatene varmforsinkes og pulverlakkes med farge RAL Ankerplater påføres gjengede hull for M6 bolter til å feste fettkopp og hull Ø12 for treskruer. Treskruer 10x100 varmforsinket. (2 stk. per ankerplate) Oppspenningskraft per spennline er 221 kn. I tillegg til etterspenning som beskrevet i generell beskrivelse, skal spennkraften av 10 spennenheter fordelt over brulengen kontrolleres ca et halvt år etter at membran er lagt. Resultat meldes inn til byggherre. Mengde måles som antall komplette oppspenningsenheter, inkl 2 stk spennliner med låser og to ankerplater + fettkopper og treskruer. stk D1 87 D1 Sammenstilling av tverrspent dekke Prosessen omfatter arbeider som angitt i generell beskrivelse i med unntak av arbeider med omfang beskrevet i generell beskrivelse for Dekkeplankene skal legges slik at den skårne flaten vender opp. RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER m Akkumulert Sted K100 :

185 Statens vegvesen Region øst D1-185 Sted K100: Norsenga bru 87.8 D1 ANNET UTSTYR b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS D1 Fastpunkter Omfatter levering og montering/faststøping av bolter for måling av Akkumulert Sted K100 :

186 Statens vegvesen Region øst D1-186 Sted K100: Norsenga bru b) fugebevegelser, nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater). Omfatter nøyaktig innmåling av fastpunkt umiddelbart etter etablering og rapportering. Innstøping av bolter skal utføres med bestandige innstøpingsmaterialer, og boltene skal være av rustfritt stål i syrefast kvalitet. Fastmerker for nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater) skal relateres til etablerte fastmerker utenfor brua. Alle monterte bolter skal merkes med unikt referansenummer som benyttes ved rapportering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk D1 olter for nivellering Omfatter bolter for nivellering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk. oltene settes i dekkekanten. Prosessen omfatter også innmåling av disse punktene når brua er ferdig. stk 14 D2 8 D2 84 D2 jelker ruer og kaier ETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til Akkumulert Sted K100 :

187 Statens vegvesen Region øst D1-187 Sted K100: Norsenga bru en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse være gjeldende. Akkumulert Sted K100 :

188 Statens vegvesen Region øst D1-188 Sted K100: Norsenga bru Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. yggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN D D D2 LIMING, OVERFLATEEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Innstøping i utsparinger, understøping etc. Omfatter levering av materialer og innstøping/understøping i konstruksjonen av deler som ikke er inkludert i andre prosesser som f.eks Rekkverk og 87.3 rulagre og 87.4 Fugekonstruksjoner. Innstøping/fastgysing av bolter i utsparinger b) Omfatter levering av bolter og mørtel samt innstøping av boltene i utsparinger, som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen. Mht. kvalitet og dimensjoner for bolter vises det til den spesielle beskrivelsen. Om ikke annet er angitt skal innstøpingsmørtelen minst tilfredsstille fasthetsklasse 45. Utsparinger skal være regngjort og uten forurensninger eller rester av trematerialer, isopor e.l. Hvor utsparingen er forskalt med spirorør eller lignende fjernes selve røret. Akkumulert Sted K100 :

189 Statens vegvesen Region øst D1-189 Sted K100: Norsenga bru d) oltene monteres nøyaktig og skal sikres mot forskyving inntil mørtelen har herdnet tilstrekkelig. Mørtelen skal komprimeres godt og sikres mot skadelige påvirkninger pga. værforhold etc. Om ikke annet er angitt, gjelder toleranser i NS 3465 vedlegg F figur F1. d og e i toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpte bolter. Enhet: stk D2 85 D2 Gjelder for innfesting av utkragende tverrbærer for GSdekket i akse 4, ved bolteledd. b) Kvalitet gjengestag: Syrefast A4-80 Muttere og underlagsskiver: Syrefast A4-80. Mørtel: Rescon Zinkbolt eller tilsvarende. Gjengestenger med minimum 225 mm inngysingslengde i de korrugerte rørene. Kapplengde ca 350 mm. Det skal ikke være mer enn 10 mm oppstikk på gjengestagene etter tverrbærer er montert, justert og understøpt. Understøp av stålplater etc. b) Omfatter alle materialer og arbeider til understøp av stålplater og andre konstruksjonsdeler med mørtel. Innstøping av bolter, klør etc. på stålplatene, rengjøring av flater det skal støpes mot, forskaling, beskyttelses- og herdetiltak etc. er inkludert. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes ferdigmørtel av fasthetsklasse min. 45, og som inneholder ekspanderende tilsetningsstoff slik at mørtelen har svak ekspansjon i plastisk fase. Mørtelens maksimale kornstørrelse velges i forhold til understøpens tykkelse i samsvar med leverandørens anvisninger. Eventuelt innhold av stål- eller plastfiber skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Angivelser fra mørtelleverandøren, bl.a. om vanndosering, blanding, brukstid og støpeutførelse, skal følges. Om ikke annen metode aksepteres av byggherren, utføres understøpen ved at mørtelen flyter fra den ene siden over til den andre siden av delen som skal understøpes. Ev. bygges forskalingen slik på den siden hvor det fylles at det oppnås tilstrekkelig overtrykk til å presse mørtelen helt fram. Alternativt kan mørtelen pumpes inn gjennom slange som har munning omtrent midt under stålplata. Mengden måles som areal av stålplater/konstruksjonsdeler som understøpes. Enhet: m² Gjelder mellom sidekant landkar akse 4 og uk stålplater innfesting av utkraget tværrbærer for GS-bane. STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. stk 4 m 2 0,3 Akkumulert Sted K100 :

190 Statens vegvesen Region øst D1-190 Sted K100: Norsenga bru b) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K100 :

191 Statens vegvesen Region øst D1-191 Sted K100: Norsenga bru 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. yggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. yggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. yggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn Akkumulert Sted K100 :

192 Statens vegvesen Region øst D1-192 Sted K100: Norsenga bru 85.1 D2 LEVERING AV STÅLMATERIALER b) Omfatter levering og kontroll av stålmaterialer. Alle kostnader fram til bearbeiding i verkstedet inngår i prosessen. Hvis materialene skal leveres med avtagning, omfatter prosessen også utførelsen av denne. Materialer leveres iht. generelle tekniske leveringsbetingelser i NS-EN Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal materialer av type Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II (jfr prosess 85.11) leveres med inspeksjonssertifikat type 3.2 iht. NS-EN og øvrige materialer med inspeksjonssertifikat type 3.1 i iht. NS-EN Entreprenøren skal påse/kontrollere at materialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Alle forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. e) Materialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal fremgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Inspeksjonssertifikat 3.2 forutsetter at materialene bestilles fra produsent. Materialer levert med inspeksjonssertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av materialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving iht. NS-EN fra produsenten, f. eks. materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker osv. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN , Kapitlene 9 og 10 samt Tillegg A. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving, slagseighetsprøving og ultralydkontroll. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille alle forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveiser, og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn D2 Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising b-e) Omfatter levering og ev. prøvning av valset stål og tilsettmaterialer for sveising. Valset stål Stålsorter: Den prosjekterende skal bestemme stålsort i samsvar med Akkumulert Sted K100 :

193 Statens vegvesen Region øst D1-193 Sted K100: Norsenga bru bestemmelsene nedenfor. Stålsort angis iht. betegnelsene i NS-EN og skal angis i den spesielle beskrivelsen. Materialer skal grupperes som Konstruktivt stål og Ikke-konstruktivt stål. Konstruktivt stål er alt stål som inngår i bærekonstruksjonen eller som er forbundet til denne med sveising. Konstruktivt stål omfatter også andre konstruksjoner av stor sikkerhetsmessig betydning slik som vegrekkverk, trapper etc. Konstruktivt stål inndeles videre, avhengig av spenningsforhold og belastningstype, i Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II i henhold til tabell Ikke-konstruktivt stål omfatter stål for bruk i forbindelser uten konstruktiv betydning. Konstruktivt stål: Som valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal benyttes normaliserte/ normaliserende valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN (N/NL-kvalitet) eller termomekanisk valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN (M/ML-kvalitet) dersom ikke annet er angitt i spesiell beskrivelse. For sekundære konstruksjoner kan benyttes ulegert konstruksjonsstål iht NS-EN Som hulprofiler i Konstruktivt stål skal benyttes varmformet stål iht. NS-EN i stålsorter som angitt i tabell For hulprofiler som skal sveises, skal det benyttes finkornstål (NH-kvalitet). For lufttemperaturer lavere enn - 30 grader skal det benyttes NLH-kvalitet. For konstruktivt stål som skal sveises skal det benyttes minimum nominell fasthet S355. For stål som ikke skal sveises, og for stål som ikke inngår i bærende konstruksjoner (trapper et kan det benyttes lavere fasthet. For profiler og stangstål kan det også benyttes lavere fasthet. Maksimum tillatt nominell fasthet er S460. Eventuell bruk av høyere fastheter skal forelegges byggherren. For å unngå sprøbrudd, skal den prosjekterende bestemme maksimale tykkelser for de ulike stålsorter. Dette kan gjøres ved bruk av NA (Nasjonalt Appendix ) til NS-EN Konstruktivt stål for bruer skal plasseres i konsekvensklasse CC3. Konsekvensklasse CC2 kan benyttes for konstruktivt stål som er uten betydning for bruas sikkerhet eller bæreevne. Tabell angir tillatte stålsorter med tilhørende maksimale tykkelser for bruk i bruer, avhengig av minimum lufttemperatur ihht NS Tabellen gjelder for konsekvensklasse CC3. Som grunnlag for tabellen er det videre forutsatt at temperaturfall pga utstråling er inkludert (Delta Tr = 0) og at sikkerhetsmarginen Delta TR = 0. Dette gir at minimum lufttemperatur Tmd er lik referansetemperatur TED. Videre er det i tabellen satt som krav at testtemperatur maksimalt er 20 grader høyere enn referansetemperaturen. egrensningene i tykkelse gjelder for stål som kan få sprøbrudd, dvs Akkumulert Sted K100 :

194 Statens vegvesen Region øst D1-194 Sted K100: Norsenga bru utmattingspåkjente konstruksjoner, strekkpåkjente konstruksjoner og sveiste konstruksjoner. Disse verdiene kan også konservativt benyttes for konsekvensklasse CC2 og CC1. Ikke konstruktivt stål: Som valsete plater og profiler i Ikke-konstruktivt stål kan benyttes ulegerte konstruksjonsstål iht. NS-EN Generelle leveringskrav for stål Etterfølgende tabeller viser obligatoriske tilleggskrav som gjelder for de ulike stålsorter, avhengig av om det er Konstruktivt stål I, Konstruktivt stål II eller Ikke-Konstruktivt stål. Tabellene angir minimumskrav. For materialer som skal sveises må entreprenøren påse at det stilles krav til kjemisk sammensetting, Akkumulert Sted K100 :

195 Statens vegvesen Region øst D1-195 Sted K100: Norsenga bru karbonekvivalent, hardhet, skårslagseighet etc. slik at krav til ferdig sveist konstruksjon oppfylles, jfr Entreprenøren skal, før leveransen finner sted, forsikre seg om at materialet kan sveises uten problemer ved å benytte vanlige sveiseprosesser, f.eks. ved å forlange sveisbarhetsdokumentasjon fra stålprodusenten. Entreprenøren må selv spesifisere nødvendige tilleggsvalgmuligheter ved bestillingen. Ved bestilling av valset stål fra verk må de ønskede lengdetoleranser angis. Valsede materialer skal tilfredsstille gjeldende toleransekrav iht. Norsk Standard for levering av stålmaterialer. Materialer, som er blitt sterkt deformerte, skal kasseres, mens materialer som er jevnt deformert opptil 3 % kan tillates rettet og anvendt. Prosedyren som følges ved rettingen skal forelegges byggherren før arbeidet utføres. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen. Alle stålmaterialer skal leveres slyngrenset og primet med lys sinkrik primer dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. I åpne kasser skal også sveisen påføres et strøk primer etter sveisekontroll. Konstruktivt stål Som Konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges kontrollsertifikat type 3.2 iht. NS-EN som dokumentasjon. Generelle tekniske leveringsbetingelser for valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal være iht. NS-EN og for hulprofiler iht. NS- EN For Konstruktivt stål I gjelder krav til forbedrete egenskaper iht Tabell Den prosjekterende skal bestemme krav til ZED iht NS-EN Dette skal framgå av den spesielle beskrivelsen, ved f.eks. å føye -Z til stålsortbetegnelsen ( S355N-Z). Akkumulert Sted K100 :

196 Statens vegvesen Region øst D1-196 Sted K100: Norsenga bru For Konstruktivt stål II ihht Produktstandard NS-EN og NS-EN (finkornstål), gjelder følgende obligatoriske valg: For Konstruktivt stål II iht Produktstandard NS-EN (ulegert konstruksjonsstål) gjelder følgende tilleggskrav: Akkumulert Sted K100 :

197 Statens vegvesen Region øst D1-197 Sted K100: Norsenga bru For varmformede hulprofiler kan følgende stålsorter benyttes med angitt obligatoriske valg. Ikke- konstruktivt stål: Som Ikke-konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges Kontrollsertifikat type 3.1 iht. NS-EN som dokumentasjon. Generelle tekniske leveringsbetingelser for Ikke-konstruktivt stål skal være iht. NS-EN og for hulprofiler iht. NS-EN eller NS-EN Akkumulert Sted K100 :

198 Statens vegvesen Region øst D1-198 Sted K100: Norsenga bru For kaldformede hulprofiler gjelder: Overflatebeskaffenhet Plater og bredflatstål i henhold til NS-EN og NS-EN Konstruktivt stål: klasse og underklasse 3 (class and subclass 3) - Ikke-konstruktivt stål: klasse A og underklasse 2 (class A and subclass 2) Profiler i henhold til NS-EN og NS-EN Konstruktivt stål: klasse D og underklasse 3 (class D and subclass 3) - Ikke-konstruktivt stål: klasse C og underklasse 2 (class C and subclass 2) Stangstål i henhold til NS-EN Konstruktivt stål: klasse D eller C. 1) - Ikke-konstruktivt stål: klasse Klassen skal angis i den spesielle beskrivelsen. Stangstål brukt som konstruktivt stål antas å være strekk- og utmattingspåkjent. Klasse D vil gi en største dybde for en radiell feil på 0,25 mm. Største diameter dette kravet er gyldig for er 80 mm. For diametre opp til 120 mm kan klasse C benyttes, men her vil største dybde for en radiell feil være 1,0 mm. Klassen må spesifiseres på grunnlag av forutsatt utmattingslevetid. Tilsettmaterialer for sveising Grunnmaterialet og tilsettmaterialet skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Alt tilsettmateriale skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 iht. NS-EN med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. Flux til sveisemetode 121 (SAW) kan leveres med prøverapport iht. pkt. 3.2 i NS-EN Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal det i alle bærende sveiseforbindelser brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlh2/100g. (Ved bruk av stål med Cev høyere enn 0,43 og/eller flytegrense høyere enn 520 MPa, samt for sveiser med spesielt høy innspenning skal dette kravet skjerpes til 5 mlh2/100g) - Sveiseavsettets flytegrense skal være 100 til 150 MPa høyere enn grunnmaterialets minimum spesifiserte flytegrense for sveising av Konstruktivt stål I. For sveising av Konstruktivt stål II og Ikke Konstruktivt stål, skal sveiseavsettets flytegrense være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Ved sveising med dekkede elektroder tilfredsstilles vanligvis disse kravene ved bruk av basiske elektroder i klasse 3YH i henhold til Det Norske Veritas regler. Ved pulverbuesveising og dekkgassveising tilfredsstilles likeledes dette vanligvis ved bruk av elektroder i klasse IIIY. Pulver, tilsettmateriale og keramisk motlegg skal oppbevares iht. leverandørens bestemmelser. Akkumulert Sted K100 :

199 Statens vegvesen Region øst D1-199 Sted K100: Norsenga bru Som prosess 85.1 Enhet: tonn D2 Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising Gjelder stål til tverrbærere mellom akse 1 og akse 4. Omfatter også alt av ståldeler som sveises til tverrbærere D2 b) Oritenterende menger sortert på platetykkelser: 5 mm: 3 tonn 15 mm: 2 tonn 20 mm: 4 tonn 25 mm: 28 tonn 40 mm: 40 tonn Ører/ plater for oppheng: 2 tonn Konsoll til langbærere: 1 tonn HEA 200: 0,2 tonn Det skal benyttes stålsort S355 NL-Z25 Summeres ikke Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising Gjelder stål til 9 stk. tverrbærere mellom akse 1 og akse 4. Omfatter også alt av ståldeler som sveises til tverrbærere. b) Oritenterende menger sortert på platetykkelser: 5 mm: 3 tonn 15 mm: 2 tonn 20 mm: 4 tonn 25 mm: 28 tonn 40 mm: 40 tonn Ører/ plater for oppheng: 2 tonn Konsoll til langbærere: 1 tonn HEA 200: 0,2 tonn tonn 80 [ ] Det skal benyttes stålsort EN duplex iht. NS-EN Tilleggskrav utover overordnet prosess: Stålet i hengesøyle skal tilfredsstille krav til slagseighet som er angitt for finkornbehandlet konstruksjonsstål ihht. NS-EN og min. Z25 iht NS-EN tonn D2 Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising Gjelder stål til utkraget tverrbærer/ fagverk for GS-bane ved landkar akse 4. Omfatter også alt av ståldeler som sveises til tverrbærer. Akkumulert Sted K100 :

200 Statens vegvesen Region øst D1-200 Sted K100: Norsenga bru b- Av sammensveiste HUP 200x200x10mm og 120x120x10mm. Det skal benyttes stålsort S355 NL-Z25. Se tegn tonn 0, D2 EAREIDING OG SAMMENFØYNING AV STÅLDELER Omfatter alle arbeider i verksted (unntatt overflatebehandling), som er nødvendig for å levere stålkonstruksjonene iht. angitte krav og den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår bl.a. utarbeidelse av produksjonstegninger, materiallister, sveiseplaner og sveiseprosedyrespesifikasjoner, sveiseprosedyreprøver, maler, jigger, forarbeider, bearbeiding (skjæring, klipping, saging, bøying, boring, fresing, dreiing osv.), sammensetting og sveising, utlegging/ prøvesammenbygging, intern transport, emballasje, merking, lagring og all kontroll av delene. Omfatter også alle kostnader vedrørende godkjenning av sveisere samt ev. utvidet kontroll og etterkontroll av kasserte/utbedrede sveiser kfr. pkt. c nedenfor. Overflatebehandling inngår i prosess Transport og montasje inngår i prosess Stålkonstruksjoner utført etter disse retningslinjer skal bare leveres og monteres av verksteder som har nødvendig fagkompetanse og teknisk utstyr. I den grad verkstedet (entreprenøren) selv ikke har slik fagkompetanse, skal det engasjeres kvalifisert bistand. Med fagkompetanse forstås at verkstedet har kompetanse i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll. d) Stålkonstruksjonsarbeidere skal ha bestått fagprøve. Ikke utlærte stålkonstruksjonsarbeidere som utfører arbeid på stålkonstruksjonene, skal stå under direkte tilsyn av kvalifisert personell. For sveisere, se prosess Toleransekrav til de forskjellige konstruksjoner og konstruksjonselementer er angitt nedenfor eller i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen er toleransekrav gitt for ubelastede konstruksjoner ved referansetemperatur +5 C. For toleransekrav for konstruksjonselementer som ikke er dekket i det etterfølgende eller i den spesielle beskrivelsen, gjelder NS-EN ISO 13920, toleranseklasse A, (tabell 1 og 2) og E, (tabell 3). Definisjon av avvik f = pilhøyde L = målelengde Fig Sammenbygget bjelke eller søyle Akkumulert Sted K100 :

201 Statens vegvesen Region øst D1-201 Sted K100: Norsenga bru v = skråstilling (loddavvik) av liv v1= eksentrisitet av liv v2= skråstilling (retningsavvik) av flens v3=krumning (retthetsavvik) av liv h = bjelkehøyde Fig jelketverrsnitt e = loddavvik for søyle Fig Søyle Akkumulert Sted K100 :

202 Statens vegvesen Region øst D1-202 Sted K100: Norsenga bru Oppriss bru Snitt 1-1 e = posisjonsavvik (eksentrisitet) Fig Ferdig montert bjelke e = posisjonsavvik for enkeltstav c = posisjonsavvik for ut av planet Snitt 1-1 Fig Konstruksjonselement fagverk Akkumulert Sted K100 :

203 Statens vegvesen Region øst D1-203 Sted K100: Norsenga bru h = h1 + h2 = retningsavvik for endeplater b1 + b2 = målelengde Fig Endeplate e = retningsavvik knuteplate Fig Knuteplate f = overhøyde Fig Utlegg i verksted Akkumulert Sted K100 :

204 Statens vegvesen Region øst D1-204 Sted K100: Norsenga bru Fig Langsgående og tversgående stivere Fig Platepaneler a = fluktavvik Fig uttskjøt Akkumulert Sted K100 :

205 Statens vegvesen Region øst D1-205 Sted K100: Norsenga bru m = fluktavvik Fig Sveiset krysskjøt Toleransekrav for bjelker og platebærere Akkumulert Sted K100 :

206 Statens vegvesen Region øst D1-206 Sted K100: Norsenga bru 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 3) Avstand mellom opplegg 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for søyler Akkumulert Sted K100 :

207 Statens vegvesen Region øst D1-207 Sted K100: Norsenga bru 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±4 mm 3) Uansett dimensjon Toleransekrav for rammer Rammesøyler skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Rammebjelker skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Toleransekrav for fagverk Enkeltstaver skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Akkumulert Sted K100 :

208 Statens vegvesen Region øst D1-208 Sted K100: Norsenga bru 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for kasser Kassepanelene skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og ) Verdiene er gitt i forhold til teoretisk plassering i referansenett. Toleransene gjelder både for hver enkelt seksjon og for utlegg i verksted. Akkumulert Sted K100 :

209 Statens vegvesen Region øst D1-209 Sted K100: Norsenga bru Toleransekrav for avstivede platepaneler 1) Minste av L eller Toleransekrav for skrueforbindelser Maksimalt fluktavvik mellom tilstøtende deler: 1 mm. Det kan benyttes fôr med maksimal tykkelse 5 mm etter spesiell avtale. Toleransekrav for sveiseforbindelser - buttskjøt Maksimalt fluktavvik: a <= 0.15 t1 <=3 mm, der t1 er tykkelsen av den tynneste platen. Se fig Dersom fluktavviket er større, nedtrappes dette mot skjøten i forholdet 1:5 slik at kravet oppfylles. Toleransekrav for sveiseforbindelser - krysskjøt Som prosess Enhet: tonn D2 EAREIDING OG SAMMENFØYNING AV STÅLDELER Gjelder tverrbærere mellom akse 1 og 4 med stålsort S355 NL-Z25. Summeres ikke tonn 80 [ ] Akkumulert Sted K100 :

210 Statens vegvesen Region øst D1-210 Sted K100: Norsenga bru D2 EAREIDING OG SAMMENFØYNING AV STÅLDELER Gjelder tverrbærere mellom akse 1 og 4 med stålsort EN duplex-z25. tonn D D2 EAREIDING OG SAMMENFØYNING AV STÅLDELER Gjelder tverrbærer/ fagverk for GS-bane ved landkar akse 4. OVERFLATEEHANDLING AV STÅLKONSTRUKSJONER Omfatter rensing av ståloverflaten, levering og påføring av belegg samt flikking og reparasjon av overflatebehandlingen etter montasje. Prosessen omfatter også all vask/avfetting, spyling og annen rengjøring for fjerning av forurensing og støv etc. tonn 0,7 b) Supplerende maling etter montasje inngår i prosess I det følgende er korrosjonsbeskyttende system for ubehandlede ståloverflater beskrevet. Systemet er et såkalt duplekssystem bestående av et katodisk beskyttende metallbelegg og maling. Valg av korrosjonsbeskyttende system skal gjøres av byggherren. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal system nr. 1 med termisk sprøytet sink benyttes. System 1. Metallisering pluss epoksy/ polyuretan (dupleks system) Forbehandling: Om nødvendig alkalisk vask, avfetting og spyling med rent ferskvann. låserensing: Renhet: Sa3 Ruhet: Medium G, Ry5= µm eleggsystem: 1. Minimum 100 µm ren, termisk sprøytet sink µm epoksy polyamid tie-coat sealer µm epoksymastik µm polyuretan eller polyuretan-akryl For siste strøk velges tykkelse i samsvar med produsentens anvisninger for den aktuelle malingstype (kfr. teknisk datablad) Total beleggtykkelse: Minimum 285 µm. Alle oppgitte tykkelser er tørrfilmtykkelser. Vedlikeholdssystemer fremgår av prosess Hvert strøk skal ha ulik farge. Fargekode på siste dekkstrøk skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. De ulike malingsprodukter og ev. tilsetninger, tynnere etc. som skal anvendes skal være fra samme leverandør. Leverandøren skal levere tekniske datablad som inneholder følgende opplysninger: - Krav til forbehandling - Volum % fast stoff - Våtfilmtykkelse/tørrfilmtykkelse (maks/min spesifisert) - Overmalingsintervall ved 5, 10 og 23 C (maks, min) Akkumulert Sted K100 :

211 Statens vegvesen Region øst D1-211 Sted K100: Norsenga bru - Anbefalt tynner (mengde og type) - Teoretisk dekkevne - Anbefalinger/krav vedrørende påføring Malinger i beleggsystem 1 skal prekvalifiseres i henhold til ISO Procedure A. Malinger som tilfredsstiller krav i NORSOK M-501, "System no. 1", er prekvalifisert. (Sinkrik primer erstattes med termisk sprøytet sink og tie-coat i beleggsystemet) Tie-coat sealer skal være av type tokomponent upigmentert epoksy polyamid. I tillegg til prekvalifisering kreves dokumentert betydelig erfaring med beleggsystemet med hensyn til korrosjonsbeskyttende effekt, generell nedbrytning og overmalbarhet med vedlikeholdsbelegg. yggherren forbeholder seg likevel retten til å avvise prekvalifiserte systemer med bakgrunn i dårlige erfaringer fra egne eller andres konstruksjoner. Alle malingsprodukter og løsningsmidler skal være lagret i den originale emballasjen og være merket etter leverandørens retningslinjer. Produksjonsnummer og holdbarhetsdato skal vises på alle beholdere. Entreprenøren skal utarbeide detaljerte prosedyrer for påføring av belegget. Prosedyren skal forelegges leverandøren for godkjenning. Prosedyren oversendes byggherren for kommentarer. For alle systemene gjelder at utførelsen skal være i henhold til de etterfølgende prosesser og leverandørenes tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelser mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Generelle utførelseskrav Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal overflatebehandlingen, med unntak av flikking etter montasje og ev. siste dekkstrøk, gjøres ferdig i verkstedet eller under tak før montasje. For å unngå korrosjon på stål og hvitrust på sink, skal blåserensing og påføring av termisk sprøytet sink og malingssystem skje uten transport eller mellomlagring utendørs eller i fuktige omgivelser og med minst mulig tid mellom hver operasjon. For påføring av malingssystem utføres de enkelte arbeidsoperasjoner innenfor tidsvindu i henhold til malingsleverandørs anbefaling. Overflatebehandlingen skal i størst mulig grad gjennomføres før de enkelte deler sammenbygges, slik at alle deler får den foreskrevne behandling. Om nødvendig vaskes/avfettes overflaten med et alkalisk vaskemiddel og spyles med rent ferskvann slik at alle forurensninger (olje, fett, salter, vaskemiddel etc.) fjernes. Dersom overflaten er sterkt forurenset av sveiserøyk, kjemikalier, tungtløselige fettstoffer etc., må entreprenøren utarbeide spesielle Akkumulert Sted K100 :

212 Statens vegvesen Region øst D1-212 Sted K100: Norsenga bru prosedyrer for rengjøring. Disse forelegges byggherren for kommentarer. All blåserensing, metallbelegning og maling skal foregå ved temperaturer over 5 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 70 % for blåserensing og metallisering og lavere enn 80 % ved maling. Stålets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring av metallbelegg og primer, og minst 2 C over ved de påfølgende malingsstrøk. Ståloverflater som skal overflatebehandles, skal rengjøres ved blåserensing. Malte eller metalliserte flater som er blitt forurenset, skal omhyggelig rengjøres før nytt lag maling påføres, se prosess Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha "Fagbrev for maskinog industrimaler". Ufaglært personell skal kun delta etter individuell forhåndsgodkjenning av byggherren. Montasjeskjøter I område ved montasjesveis avtrappes de ulike lagene (blåserensing, termisk sprøytet sink, maling) med ca 100 mm for hvert lag. Det bør ikke benyttes maskering da dette vil gi markerte overganger. Alle grader i overgangene mellom de ulike lag skal utjevnes ved lett skraping med glassplate eller lett sliping. Det skal være min. 100 mm bart stål på hver side av skjøten. Når skjøtesonene er blåserenset etter utført sveising, skal overgangen metall/renset stål skrapes med glassplate eller slipes for å fjerne ujevnheter i den termisk sprøytede sinken. Deretter bygges overflatebehandlingen av skjøtesonene opp som ellers på konstruksjonen. For overflatebehandling av friksjonsflater i friksjonsforbindelser vises det til prosess Reparasjoner av overflatebehandling: Hvitrust på termisk sprøytet sink skal fjernes før overmaling. Dersom hvitrust ikke lar seg fjerne uten at metalliseringen forringes, skal stålet blåserenses til Sa 3 og metallisering utføres på nytt. Ved skader i malingsbelegget skal kanter pusses ned og området rengjøres før det males på nytt med de antall strøk som er skadet (med sprøyte for store reparasjoner og med kost for mindre områder). Er skaden på en kant, hjørne e.l. og reparasjonen utføres med sprøyte, skal det i tillegg males lokalt med kost mellom strøkene (stripecoates). e) Dersom den termisk sprøytede sinken er skadet, rengjøres området og skaden repareres med sinkrik primer som angitt for Vedlikeholdssystem 2 i prosess Deretter påføres epoksy tiecoat sealer og det samme malingssystem som på brua for øvrig. Større skader, dvs. skader større enn 50x50 mm, blåserenses til rent stål og metalliseres på nytt. Kontrollen skal utføres iht. utarbeidet kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Personer som er ansvarlige for inspeksjon og verifisering av kontrollarbeidet skal være kvalifisert iht. NS 476 "Regler for godkjenning av inspektører for overflatebehandling". Kontrolløren skal kunne dokumentere relevant praksis og kunnskaper tilsvarende NS 476. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på overflatebehandlingen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, ståltemperatur, etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren minst ha følgende standarder og utstyr tilgjengelig: - NS-EN ISO (Atlas for visuell kontroll av overflatens renhet) - Utstyr for tape test (NS-EN ISO ) - Utstyr for resle test (NS-EN ISO ) - ISO Surface profile comparator (NS-EN ISO ) - Magnetisk tørrfilmtykkelsemåler - Våtfilmtykkelsemåler - Hygrometer/Psycrometer - Lufttermometer Akkumulert Sted K100 :

213 Statens vegvesen Region øst D1-213 Sted K100: Norsenga bru - Ståloverflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Tape - ASTM D Skarp tynn kniv - Mikroskop med lys, 30 x - Inspeksjonsspeil - Adhesjonstester (NS-EN ISO 4624) Heft sjekkes i enkeltpunkter for termisk sprøytet sink og for maling mellom hvert strøk når malingsystemet er tørket og herdet. Fortrinnsvis måles heft på separate prøveplater som forbehandles og belegges parallelt med selve konstruksjonen. Heft måles iht. NS-EN ISO 4624 Pull-off test. Heft for termisk sprøytet sink målt under produksjon skal være minst 3,5 MPa og for maling minst 2 MPa. Skader etter heftprøver skal utbedres. Før påføring av tie-coat skal termisk sprøytet sink kontrolleres visuelt for skader, ujevnheter og forekomster av hvitrust (sinkoksyd og sinkhydroksyd). Våtfilmtykkelse skal sjekkes jevnlig under påføring. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal tørrfilmtykkelsen kontrolleres for hvert strøk og for det totale maling/beleggsystemet. Hvert strøk maling kontrolleres visuelt for helligdager, mekaniske skader, pinholes osv. Kontrollen utføres i et omfang som angitt i tabell dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Omfang som nedenfor dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Destruktive heftprøver kan, etter avtale med byggherren, tas på spesielle prøveplater som belegges parallelt med selve arbeidet 2) Utvendige kasser og store livplater, platebærere 3) Vanlige platebærere 4) Fagverksstaver og områder med mye stivere etc. 5) Som element regnes ferdig enhet fra verksted som skal monteres på brusted e.l. (fagverksstav, tverrkryss, bjelke osv.) Tykkelser skal kontrolleres med magnetisk tykkelsesmåler iht. NS-EN ISO Måler kalibreres hver fjerde brukstime ved bruk av folier i det aktuelle tykkelsesområdet. Det skal kalibreres på planslipt flate og det gjøres et fradrag på 20 µm på de verdier som måles for belegg på blåserenset flate dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K100 :

214 Statens vegvesen Region øst D1-214 Sted K100: Norsenga bru Hver punktmåling er et gjennomsnitt av tre målinger i avstand 100 mm. Ingen punktmåling, dvs gjennomsnitt av tre målinger, skal være mindre enn 90 % av spesifisert tykkelse. Eksempel på avlesninger: Avlesninger skal registreres. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. Mengden måles som summen av den del av ståldelenes overflate som skal overflatebehandles. Overflaten beregnes for hvert enkelt posnummer i materiallisten uten fradrag for hull og uten tillegg for skrueforbindelser og lignende. Enhet: m² D2 OVERFLATEEHANDLING AV STÅLKONSTRUKSJONER Gjelder tverrbærere mellom akse 1 og 4 med stålsort S355 NL-Z25. Omfatter også utisolering mot oppheng i KP 12, 16, 17 og D2 b) Farge: trafikksvart RAL Mengden er anslått på bakgrunn av samlet oppmålt stålareal steg begge sider og flenser over/under/side: Summeres ikke OVERFLATEEHANDLING AV STÅLKONSTRUKSJONER Gjelder tverrbærer/ fagverk for GS-bane ved landkar akse 4. b) Farge: trafikksvart RAL m [ ] Mengden er anslått på bakgrunn av samlet oppmålt stålareal steg begge sider og flenser over/under/side: m 2 9 Akkumulert Sted K100 :

215 Statens vegvesen Region øst D1-215 Sted K100: Norsenga bru 85.4 D2 TRANSPORT OG MONTASJE AV STÅLKONSTRUKSJONER Omfatter transport av ståldeler fra verksted til brusted, lossing, lagring i verksted og på brusted og montasje inklusiv all nødvendig justering for korrekt geometri iht. den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår alle kostnader for å levere stålkonstruksjonen fullt ferdig, og som ikke er tatt med i prosessen Transport-, lagrings- og montasjeplan utarbeides av entreprenøren, kfr. den spesielle beskrivelsen. Planen skal forelegges byggherren for kommentarer. Konstruksjonsdelene må ikke utsettes for skader under transport, lagring, sjauing og montasje. Dette gjelder så vel stål som korrosjonsbeskyttelse. Ståldeler som lagres, skal legges på treunderlag minst 20 cm fra bakken. Legges flere lag på hverandre, legges plank imellom. Delene må legges opp på en slik måte at vannet kan renne av og med god lufttilførsel til alle flater. Dette er spesielt viktig ved forsinkede flater for å unngå hvitrust. Er lagrede ståldeler utsatt for sjøsprøyt eller forurensninger av noen art, skal de beskyttes ved fullstendig tildekning. Det må påses at det er god luftsirkulasjon under tildekningen. e) Entreprenøren skal utarbeide beregninger og tegninger for løfteører, fester for transportsikring o.l. Det skal dimensjoneres for de dynamiske tilleggslaster som kan opptre. Alle dokumenter skal oversendes byggherren for kommentarer. Alle løfteører og fester for transportsikring skal kontrolleres iht. kontrollkasse 3. Kontrolldokumentasjon skal overleveres byggherren før transport kan finne sted. Som prosess Enhet: tonn 85.5 D2 Gjelder alle tverrbærere. LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL b) e) Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Det vises til prosess 85.1 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. ærende konstruksjonselementer i stål utføres iht. kontrollklasse 2 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveis og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn tonn 81 Akkumulert Sted K100 :

216 Statens vegvesen Region øst D1-216 Sted K100: Norsenga bru D D2 D5 8 D5 85 D5 LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL Gjelder brakett mot fundament for opplager av utkraget tverrbærer for GS-bane på landkar akse 4. Omfatter også senterbolt til ledd og muttere og skiver til innfesting mot innfestingsgods i topp. b) Generell stålsort: S355 NL-Z25 med overflatebehandling som prosess Senterbolt: Ø70, kvalitet S355 J2+N, med overflatebehandling klasse, gitt i prosess Muttere og skiver til M30 gjengestenger: Varmforsinket 8.8. LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL Gjelder senterbolter til oppheng av tverrbærer mot knutepunkt 12 og 21. Omfatter også låsebolter. b- Senterbolt Ø80. Generell stålsort: Syrefast, kvalitet EN iht. NS-EN Hengestenger og avstivende elementer i stål ruer og kaier STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. tonn 0,06 tonn 0,04 b) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med Akkumulert Sted K100 :

217 Statens vegvesen Region øst D1-217 Sted K100: Norsenga bru d) e) byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K100 :

218 Statens vegvesen Region øst D1-218 Sted K100: Norsenga bru 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. yggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. yggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. yggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn Akkumulert Sted K100 :

219 Statens vegvesen Region øst D1-219 Sted K100: Norsenga bru 85.1 D5 LEVERING AV STÅLMATERIALER b) Omfatter levering og kontroll av stålmaterialer. Alle kostnader fram til bearbeiding i verkstedet inngår i prosessen. Hvis materialene skal leveres med avtagning, omfatter prosessen også utførelsen av denne. Materialer leveres iht. generelle tekniske leveringsbetingelser i NS-EN Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal materialer av type Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II (jfr prosess 85.11) leveres med inspeksjonssertifikat type 3.2 iht. NS-EN og øvrige materialer med inspeksjonssertifikat type 3.1 i iht. NS-EN Entreprenøren skal påse/kontrollere at materialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Alle forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. e) Materialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal fremgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Inspeksjonssertifikat 3.2 forutsetter at materialene bestilles fra produsent. Materialer levert med inspeksjonssertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av materialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving iht. NS-EN fra produsenten, f. eks. materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker osv. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN , Kapitlene 9 og 10 samt Tillegg A. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving, slagseighetsprøving og ultralydkontroll. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille alle forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveiser, og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn D5 Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising b-e) Omfatter levering og ev. prøvning av valset stål og tilsettmaterialer for sveising. Valset stål Stålsorter: Den prosjekterende skal bestemme stålsort i samsvar med Akkumulert Sted K100 :

220 Statens vegvesen Region øst D1-220 Sted K100: Norsenga bru bestemmelsene nedenfor. Stålsort angis iht. betegnelsene i NS-EN og skal angis i den spesielle beskrivelsen. Materialer skal grupperes som Konstruktivt stål og Ikke-konstruktivt stål. Konstruktivt stål er alt stål som inngår i bærekonstruksjonen eller som er forbundet til denne med sveising. Konstruktivt stål omfatter også andre konstruksjoner av stor sikkerhetsmessig betydning slik som vegrekkverk, trapper etc. Konstruktivt stål inndeles videre, avhengig av spenningsforhold og belastningstype, i Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II i henhold til tabell Ikke-konstruktivt stål omfatter stål for bruk i forbindelser uten konstruktiv betydning. Konstruktivt stål: Som valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal benyttes normaliserte/ normaliserende valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN (N/NL-kvalitet) eller termomekanisk valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN (M/ML-kvalitet) dersom ikke annet er angitt i spesiell beskrivelse. For sekundære konstruksjoner kan benyttes ulegert konstruksjonsstål iht NS-EN Som hulprofiler i Konstruktivt stål skal benyttes varmformet stål iht. NS-EN i stålsorter som angitt i tabell For hulprofiler som skal sveises, skal det benyttes finkornstål (NH-kvalitet). For lufttemperaturer lavere enn - 30 grader skal det benyttes NLH-kvalitet. For konstruktivt stål som skal sveises skal det benyttes minimum nominell fasthet S355. For stål som ikke skal sveises, og for stål som ikke inngår i bærende konstruksjoner (trapper et kan det benyttes lavere fasthet. For profiler og stangstål kan det også benyttes lavere fasthet. Maksimum tillatt nominell fasthet er S460. Eventuell bruk av høyere fastheter skal forelegges byggherren. For å unngå sprøbrudd, skal den prosjekterende bestemme maksimale tykkelser for de ulike stålsorter. Dette kan gjøres ved bruk av NA (Nasjonalt Appendix ) til NS-EN Konstruktivt stål for bruer skal plasseres i konsekvensklasse CC3. Konsekvensklasse CC2 kan benyttes for konstruktivt stål som er uten betydning for bruas sikkerhet eller bæreevne. Tabell angir tillatte stålsorter med tilhørende maksimale tykkelser for bruk i bruer, avhengig av minimum lufttemperatur ihht NS Tabellen gjelder for konsekvensklasse CC3. Som grunnlag for tabellen er det videre forutsatt at temperaturfall pga utstråling er inkludert (Delta Tr = 0) og at sikkerhetsmarginen Delta TR = 0. Dette gir at minimum lufttemperatur Tmd er lik referansetemperatur TED. Videre er det i tabellen satt som krav at testtemperatur maksimalt er 20 grader høyere enn referansetemperaturen. egrensningene i tykkelse gjelder for stål som kan få sprøbrudd, dvs Akkumulert Sted K100 :

221 Statens vegvesen Region øst D1-221 Sted K100: Norsenga bru utmattingspåkjente konstruksjoner, strekkpåkjente konstruksjoner og sveiste konstruksjoner. Disse verdiene kan også konservativt benyttes for konsekvensklasse CC2 og CC1. Ikke konstruktivt stål: Som valsete plater og profiler i Ikke-konstruktivt stål kan benyttes ulegerte konstruksjonsstål iht. NS-EN Generelle leveringskrav for stål Etterfølgende tabeller viser obligatoriske tilleggskrav som gjelder for de ulike stålsorter, avhengig av om det er Konstruktivt stål I, Konstruktivt stål II eller Ikke-Konstruktivt stål. Tabellene angir minimumskrav. For materialer som skal sveises må entreprenøren påse at det stilles krav til kjemisk sammensetting, Akkumulert Sted K100 :

222 Statens vegvesen Region øst D1-222 Sted K100: Norsenga bru karbonekvivalent, hardhet, skårslagseighet etc. slik at krav til ferdig sveist konstruksjon oppfylles, jfr Entreprenøren skal, før leveransen finner sted, forsikre seg om at materialet kan sveises uten problemer ved å benytte vanlige sveiseprosesser, f.eks. ved å forlange sveisbarhetsdokumentasjon fra stålprodusenten. Entreprenøren må selv spesifisere nødvendige tilleggsvalgmuligheter ved bestillingen. Ved bestilling av valset stål fra verk må de ønskede lengdetoleranser angis. Valsede materialer skal tilfredsstille gjeldende toleransekrav iht. Norsk Standard for levering av stålmaterialer. Materialer, som er blitt sterkt deformerte, skal kasseres, mens materialer som er jevnt deformert opptil 3 % kan tillates rettet og anvendt. Prosedyren som følges ved rettingen skal forelegges byggherren før arbeidet utføres. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen. Alle stålmaterialer skal leveres slyngrenset og primet med lys sinkrik primer dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. I åpne kasser skal også sveisen påføres et strøk primer etter sveisekontroll. Konstruktivt stål Som Konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges kontrollsertifikat type 3.2 iht. NS-EN som dokumentasjon. Generelle tekniske leveringsbetingelser for valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal være iht. NS-EN og for hulprofiler iht. NS- EN For Konstruktivt stål I gjelder krav til forbedrete egenskaper iht Tabell Den prosjekterende skal bestemme krav til ZED iht NS-EN Dette skal framgå av den spesielle beskrivelsen, ved f.eks. å føye -Z til stålsortbetegnelsen ( S355N-Z). Akkumulert Sted K100 :

223 Statens vegvesen Region øst D1-223 Sted K100: Norsenga bru For Konstruktivt stål II ihht Produktstandard NS-EN og NS-EN (finkornstål), gjelder følgende obligatoriske valg: For Konstruktivt stål II iht Produktstandard NS-EN (ulegert konstruksjonsstål) gjelder følgende tilleggskrav: Akkumulert Sted K100 :

224 Statens vegvesen Region øst D1-224 Sted K100: Norsenga bru For varmformede hulprofiler kan følgende stålsorter benyttes med angitt obligatoriske valg. Ikke- konstruktivt stål: Som Ikke-konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges Kontrollsertifikat type 3.1 iht. NS-EN som dokumentasjon. Generelle tekniske leveringsbetingelser for Ikke-konstruktivt stål skal være iht. NS-EN og for hulprofiler iht. NS-EN eller NS-EN Akkumulert Sted K100 :

225 Statens vegvesen Region øst D1-225 Sted K100: Norsenga bru For kaldformede hulprofiler gjelder: Overflatebeskaffenhet Plater og bredflatstål i henhold til NS-EN og NS-EN Konstruktivt stål: klasse og underklasse 3 (class and subclass 3) - Ikke-konstruktivt stål: klasse A og underklasse 2 (class A and subclass 2) Profiler i henhold til NS-EN og NS-EN Konstruktivt stål: klasse D og underklasse 3 (class D and subclass 3) - Ikke-konstruktivt stål: klasse C og underklasse 2 (class C and subclass 2) Stangstål i henhold til NS-EN Konstruktivt stål: klasse D eller C. 1) - Ikke-konstruktivt stål: klasse Klassen skal angis i den spesielle beskrivelsen. Stangstål brukt som konstruktivt stål antas å være strekk- og utmattingspåkjent. Klasse D vil gi en største dybde for en radiell feil på 0,25 mm. Største diameter dette kravet er gyldig for er 80 mm. For diametre opp til 120 mm kan klasse C benyttes, men her vil største dybde for en radiell feil være 1,0 mm. Klassen må spesifiseres på grunnlag av forutsatt utmattingslevetid. Tilsettmaterialer for sveising Grunnmaterialet og tilsettmaterialet skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Alt tilsettmateriale skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 iht. NS-EN med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. Flux til sveisemetode 121 (SAW) kan leveres med prøverapport iht. pkt. 3.2 i NS-EN Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal det i alle bærende sveiseforbindelser brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlh2/100g. (Ved bruk av stål med Cev høyere enn 0,43 og/eller flytegrense høyere enn 520 MPa, samt for sveiser med spesielt høy innspenning skal dette kravet skjerpes til 5 mlh2/100g) - Sveiseavsettets flytegrense skal være 100 til 150 MPa høyere enn grunnmaterialets minimum spesifiserte flytegrense for sveising av Konstruktivt stål I. For sveising av Konstruktivt stål II og Ikke Konstruktivt stål, skal sveiseavsettets flytegrense være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Ved sveising med dekkede elektroder tilfredsstilles vanligvis disse kravene ved bruk av basiske elektroder i klasse 3YH i henhold til Det Norske Veritas regler. Ved pulverbuesveising og dekkgassveising tilfredsstilles likeledes dette vanligvis ved bruk av elektroder i klasse IIIY. Pulver, tilsettmateriale og keramisk motlegg skal oppbevares iht. leverandørens bestemmelser. Akkumulert Sted K100 :

226 Statens vegvesen Region øst D1-226 Sted K100: Norsenga bru Som prosess 85.1 Enhet: tonn Gjelder komplette hengesøyler mellom overgurt og tverrbærere med kombinert avstivende virkning. Omfatter også senterbolt for leddforbindelse mot overgurt og bolter og muttere for innfesting mot tverrbærer. b) Syrefaste bolter M30, kvalitet A4-80. Totalt 128 stk. Syrefaste senterbolter M120, kvalitet EN iht. NS-EN Totalt 4 stk. Stålkvalitet komplett hengesøyle: EN Duplex iht. NS-EN Tilleggskrav utover overordnet prosess: Stålet i hengesøyle skal tilfredsstille krav til slagseighet som er angitt for finkornbehandlet konstruksjonsstål ihht. NS-EN og min. Z25 iht NS-EN tonn 10, D5 EAREIDING OG SAMMENFØYNING AV STÅLDELER Omfatter alle arbeider i verksted (unntatt overflatebehandling), som er nødvendig for å levere stålkonstruksjonene iht. angitte krav og den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår bl.a. utarbeidelse av produksjonstegninger, materiallister, sveiseplaner og sveiseprosedyrespesifikasjoner, sveiseprosedyreprøver, maler, jigger, forarbeider, bearbeiding (skjæring, klipping, saging, bøying, boring, fresing, dreiing osv.), sammensetting og sveising, utlegging/ prøvesammenbygging, intern transport, emballasje, merking, lagring og all kontroll av delene. Omfatter også alle kostnader vedrørende godkjenning av sveisere samt ev. utvidet kontroll og etterkontroll av kasserte/utbedrede sveiser kfr. pkt. c nedenfor. Overflatebehandling inngår i prosess Transport og montasje inngår i prosess Stålkonstruksjoner utført etter disse retningslinjer skal bare leveres og monteres av verksteder som har nødvendig fagkompetanse og teknisk utstyr. I den grad verkstedet (entreprenøren) selv ikke har slik fagkompetanse, skal det engasjeres kvalifisert bistand. Med fagkompetanse forstås at verkstedet har kompetanse i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll. d) Stålkonstruksjonsarbeidere skal ha bestått fagprøve. Ikke utlærte stålkonstruksjonsarbeidere som utfører arbeid på stålkonstruksjonene, skal stå under direkte tilsyn av kvalifisert personell. For sveisere, se prosess Toleransekrav til de forskjellige konstruksjoner og konstruksjonselementer er angitt nedenfor eller i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen er toleransekrav gitt for ubelastede konstruksjoner ved referansetemperatur +5 C. For toleransekrav for konstruksjonselementer som ikke er dekket i det etterfølgende eller i den spesielle beskrivelsen, gjelder NS-EN ISO 13920, toleranseklasse A, (tabell 1 og 2) og E, (tabell 3). Akkumulert Sted K100 :

227 Statens vegvesen Region øst D1-227 Sted K100: Norsenga bru Definisjon av avvik f = pilhøyde L = målelengde Fig Sammenbygget bjelke eller søyle v = skråstilling (loddavvik) av liv v1= eksentrisitet av liv v2= skråstilling (retningsavvik) av flens v3=krumning (retthetsavvik) av liv h = bjelkehøyde Fig jelketverrsnitt Akkumulert Sted K100 :

228 Statens vegvesen Region øst D1-228 Sted K100: Norsenga bru e = loddavvik for søyle Fig Søyle Oppriss bru Snitt 1-1 e = posisjonsavvik (eksentrisitet) Fig Ferdig montert bjelke Akkumulert Sted K100 :

229 Statens vegvesen Region øst D1-229 Sted K100: Norsenga bru e = posisjonsavvik for enkeltstav c = posisjonsavvik for ut av planet Snitt 1-1 Fig Konstruksjonselement fagverk h = h1 + h2 = retningsavvik for endeplater b1 + b2 = målelengde Fig Endeplate e = retningsavvik knuteplate Fig Knuteplate Akkumulert Sted K100 :

230 Statens vegvesen Region øst D1-230 Sted K100: Norsenga bru f = overhøyde Fig Utlegg i verksted Fig Langsgående og tversgående stivere Fig Platepaneler a = fluktavvik Fig uttskjøt Akkumulert Sted K100 :

231 Statens vegvesen Region øst D1-231 Sted K100: Norsenga bru m = fluktavvik Fig Sveiset krysskjøt Toleransekrav for bjelker og platebærere Akkumulert Sted K100 :

232 Statens vegvesen Region øst D1-232 Sted K100: Norsenga bru 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 3) Avstand mellom opplegg 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for søyler Akkumulert Sted K100 :

233 Statens vegvesen Region øst D1-233 Sted K100: Norsenga bru 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±4 mm 3) Uansett dimensjon Toleransekrav for rammer Rammesøyler skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Rammebjelker skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Toleransekrav for fagverk Enkeltstaver skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Akkumulert Sted K100 :

234 Statens vegvesen Region øst D1-234 Sted K100: Norsenga bru 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for kasser Kassepanelene skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og ) Verdiene er gitt i forhold til teoretisk plassering i referansenett. Toleransene gjelder både for hver enkelt seksjon og for utlegg i verksted. Akkumulert Sted K100 :

235 Statens vegvesen Region øst D1-235 Sted K100: Norsenga bru Toleransekrav for avstivede platepaneler 1) Minste av L eller Toleransekrav for skrueforbindelser Maksimalt fluktavvik mellom tilstøtende deler: 1 mm. Det kan benyttes fôr med maksimal tykkelse 5 mm etter spesiell avtale. Toleransekrav for sveiseforbindelser - buttskjøt Maksimalt fluktavvik: a <= 0.15 t1 <=3 mm, der t1 er tykkelsen av den tynneste platen. Se fig Dersom fluktavviket er større, nedtrappes dette mot skjøten i forholdet 1:5 slik at kravet oppfylles. Toleransekrav for sveiseforbindelser - krysskjøt Som prosess Enhet: tonn Gjelder komplette hengesøyler mellom overgurt og tverrbærere med kombinert avstivende virkning b) Søyler fungere som avstivning sidevegs for fagverk og bæring av dekket. Sveises opp til et åttekantet tverrsnitt med ytre mål på 463 x 463 mm. Tykkelse på stål = 25 mm. I topp sveises det inn øre for leddet oppheng i overgurt. I bunn sveises inn stolboks med slisseplater til undergurt og Akkumulert Sted K100 :

236 Statens vegvesen Region øst D1-236 Sted K100: Norsenga bru nedstikkende flattstål til momentstiv skrueforbindelse mot tverrbærer. Søylelengden er 6085mm målt fra senter bolt til UK stålboks. Antall komplette hengesøyler= 4 stk. tonn 10, D5 TRANSPORT OG MONTASJE AV STÅLKONSTRUKSJONER Omfatter transport av ståldeler fra verksted til brusted, lossing, lagring i verksted og på brusted og montasje inklusiv all nødvendig justering for korrekt geometri iht. den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår alle kostnader for å levere stålkonstruksjonen fullt ferdig, og som ikke er tatt med i prosessen Transport-, lagrings- og montasjeplan utarbeides av entreprenøren, kfr. den spesielle beskrivelsen. Planen skal forelegges byggherren for kommentarer. Konstruksjonsdelene må ikke utsettes for skader under transport, lagring, sjauing og montasje. Dette gjelder så vel stål som korrosjonsbeskyttelse. Ståldeler som lagres, skal legges på treunderlag minst 20 cm fra bakken. Legges flere lag på hverandre, legges plank imellom. Delene må legges opp på en slik måte at vannet kan renne av og med god lufttilførsel til alle flater. Dette er spesielt viktig ved forsinkede flater for å unngå hvitrust. Er lagrede ståldeler utsatt for sjøsprøyt eller forurensninger av noen art, skal de beskyttes ved fullstendig tildekning. Det må påses at det er god luftsirkulasjon under tildekningen. e) Entreprenøren skal utarbeide beregninger og tegninger for løfteører, fester for transportsikring o.l. Det skal dimensjoneres for de dynamiske tilleggslaster som kan opptre. Alle dokumenter skal oversendes byggherren for kommentarer. Alle løfteører og fester for transportsikring skal kontrolleres iht. kontrollkasse 3. Kontrolldokumentasjon skal overleveres byggherren før transport kan finne sted. Som prosess Enhet: tonn 85.5 D5 Gjelder komplette hengesøyler mellom overgurt og tverrbærere med kombinert avstivende virkning. LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og tonn 10,4 Akkumulert Sted K100 :

237 Statens vegvesen Region øst D1-237 Sted K100: Norsenga bru b) e) Det vises til prosess 85.1 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. ærende konstruksjonselementer i stål utføres iht. kontrollklasse 2 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveis og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn D5 Hengestenger i stål Gjelder hengestenger mellom overgurt og tverrbærere som kun tar aksiallast som strekk. Omfatter også utisolering av gaffel mot opphengspunkter i syrefast stål. b- Det er forutsatt et komplett strekkstagsystem av typen ASDO 520S - M85. Påsveisede festeører på tverrbærere og i opphengspunkter er tilpasset dette systemet. Hvis et annet og tilsvarende system er ønsket benyttet, så må tilstøtende festeanordninger tilpasses. Senterbolt i topp leveres i syrefast kvalitet ( duple. Etter montasje, skal resterende del av gjenget hull i gaffel mot overgurt tettes med silikon. Følgende systemlengder: 2xL1 = 4682 mm 2xL2 = 5594 mm 2xL3 = 6354 mm 2xL4 = 6404 mm 2xL5 = 5589 mm 2xL6 = 4675 mm Leveres som varmforsinket klasse A iht pulverlakkering med farge trafikksvart RAL 9017 iht Mengden måles som antall komplette hengestenger. Enhet: stk. stk D5 Hengestenger i stål Gjelder hengestenger mellom overgurt og tverrbærere som kun tar aksiallast som strekk. b- Det er forutsatt et komplett strekkstagsystem i syrefast stål av typen ASDO 690E - M85. Påsveisede festeører på tverrbærere og i opphengspunkter er tilpasset dette systemet. Hvis et annet og tilsvarende system er ønsket benyttet, så må tilstøtende festeanordninger tilpasses. Etter montasje, skal resterende del av gjenget hull i gaffel Akkumulert Sted K100 :

238 Statens vegvesen Region øst D1-238 Sted K100: Norsenga bru mot overgurt tettes med silikon. Følgende systemlengder: 2xL1 = 4682 mm 2xL2 = 5594 mm 2xL3 = 6354 mm 2xL4 = 6404 mm 2xL5 = 5589 mm 2xL6 = 4675 mm D5 Mengden måles som antall komplette hengestenger. Enhet: stk. Summeres ikke Stagsystem til tverravstivning mellom diagonalstøtter Gjelder komplett strekkstagsystem med senterskive ved kryssing av stag. b- Det er forutsatt system ASDO 520S- M36. Påsveisede festeører på stålplate mot fundament og i opphengspunkter blir tilpasset dette systemet. Hvis et annet og tilsvarende system er ønsket benyttet, så må tilstøtende festeanordninger tilpasses. Senterbolt mot fundament leveres i syrefast kvalitet ( duple. Orienterende systemlengder fra senterbolt fundament til senterbolt festebrakett på fagverksdiagonal: Akse 2 : 11,3 m Akse 3 : 11,4 m Nøyaktige staglengder oppgis på tegningen. Leveres som varmforsinket klasse A iht pulverlakkering med farge trafikksvart RAL 9017 iht stk 12 [ ] Mengden måles som antall komplette kryss. Enhet: stk. stk D5 Levering og montering av konstruksjonstål Gjelder komplett trykkstag ved tverravstivning av diagonalstøtter i akse 3 og 4. Omfatter også pågjenget øre med gjengestag i trykkstagets ender og senterbolter for innfesting av trykkstag. b- Stålrør Ø168,3x10 mm. For lengder, se tegn Påsveiste endeplater t=45mm skal har sentrisk oppgjengede hull for gjengestag. Akkumulert Sted K100 :

239 Statens vegvesen Region øst D1-239 Sted K100: Norsenga bru Senterbolter Ø40, stålsort: S355 J2+N. Varmforsinket med beleggtykkelse iht klasse iht Totalt 16 stk. Stålkvalitet HUP: S355 NLH-Z25. Stålkvalitet plater: S355 NL-Z25. Leveres som varmforsinket klasse + pulverlakkert iht prosess og Mengen som er anslått er basert på den totale vekten av de 8 trykkstagene. tonn 1, D5 Stålbraketter til tverravstivning mellom diagonalstøtter Gjelder komplette stålbraketter mot innside fagverksdiagonaler og komplette stålbraketter mellom trykkstag og kjørebanedekket. Omfatter også overflatebehandling og levering av treskruer for innfesting av braketter mot fagverksdiagonaler. b) Stålkvalitet: S355 NL-Z25. Leveres som varmforsinket klasse + pulverlakkert iht prosess og Franske treskruer 16x300, totalt 144 stk. Stålbrakett mot diagonal: Gjennomsnitt 35 kg per brakett. Totalt 8 stk. Stålbrakett mellom trykkstag og kjørbanedekket: 70 kg per brakett. Totalt 4 stk. Monteres etter at trykkstag er ferdig montert. tonn 0,56 D6 8 D6 84 D6 Fagverk ruer og kaier ETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til Akkumulert Sted K100 :

240 Statens vegvesen Region øst D1-240 Sted K100: Norsenga bru byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse være gjeldende. Akkumulert Sted K100 :

241 Statens vegvesen Region øst D1-241 Sted K100: Norsenga bru Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. yggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN Akkumulert Sted K100 :

242 Statens vegvesen Region øst D1-242 Sted K100: Norsenga bru 84.8 D D D6 LIMING, OVERFLATEEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Innstøping i utsparinger, understøping etc. Omfatter levering av materialer og innstøping/understøping i konstruksjonen av deler som ikke er inkludert i andre prosesser som f.eks Rekkverk og 87.3 rulagre og 87.4 Fugekonstruksjoner. Innstøping/fastgysing av bolter i utsparinger b) Omfatter levering av bolter og mørtel samt innstøping av boltene i utsparinger, som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen. Mht. kvalitet og dimensjoner for bolter vises det til den spesielle beskrivelsen. Om ikke annet er angitt skal innstøpingsmørtelen minst tilfredsstille fasthetsklasse 45. Utsparinger skal være regngjort og uten forurensninger eller rester av trematerialer, isopor e.l. Hvor utsparingen er forskalt med spirorør eller lignende fjernes selve røret. d) oltene monteres nøyaktig og skal sikres mot forskyving inntil mørtelen har herdnet tilstrekkelig. Mørtelen skal komprimeres godt og sikres mot skadelige påvirkninger pga. værforhold etc. Om ikke annet er angitt, gjelder toleranser i NS 3465 vedlegg F figur F1. d og e i toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpte bolter. Enhet: stk D6 Gjelder KP 11, KP 23, KP 24, KP 22 for innfesting av opplager for fagverk til fundament. Prosessen omfatter også muttere og underlagsskiver. b) Kvalitet gjengestag: Syrefast A4-80 Muttere og underlagsskiver: Varmforsinket 8.8 Mørtel: Rescon Zinkbolt eller tilsvarende. 8 gjengestenger med minimum 700 mm inngysingslengde i de korrugerte rørene. Kapplengde ca 860 mm. 24 gjengestenger med minimum 300 mm inngysingslengde i de korrugerte rørene. Kapplengde ca 460 mm. Det skal ikke være mer enn 10 mm oppstikk på gjengestagene etter at leddene er montert, justert og understøpt. Understøp av stålplater etc. b) Omfatter alle materialer og arbeider til understøp av stålplater og andre konstruksjonsdeler med mørtel. Innstøping av bolter, klør etc. på stålplatene, rengjøring av flater det skal støpes mot, forskaling, beskyttelses- og herdetiltak etc. er inkludert. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes ferdigmørtel av fasthetsklasse min. 45, og som inneholder ekspanderende tilsetningsstoff slik at mørtelen har svak ekspansjon i plastisk fase. stk 32 Akkumulert Sted K100 :

243 Statens vegvesen Region øst D1-243 Sted K100: Norsenga bru Mørtelens maksimale kornstørrelse velges i forhold til understøpens tykkelse i samsvar med leverandørens anvisninger. Eventuelt innhold av stål- eller plastfiber skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Angivelser fra mørtelleverandøren, bl.a. om vanndosering, blanding, brukstid og støpeutførelse, skal følges. Om ikke annen metode aksepteres av byggherren, utføres understøpen ved at mørtelen flyter fra den ene siden over til den andre siden av delen som skal understøpes. Ev. bygges forskalingen slik på den siden hvor det fylles at det oppnås tilstrekkelig overtrykk til å presse mørtelen helt fram. Alternativt kan mørtelen pumpes inn gjennom slange som har munning omtrent midt under stålplata. Mengden måles som areal av stålplater/konstruksjonsdeler som understøpes. Enhet: m² 85 D6 Gjelder mellom OK fundament og UK opplager for fagverk i KP 11, KP 23, KP 24, KP 22. STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. m 2 12,4 b) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll Akkumulert Sted K100 :

244 Statens vegvesen Region øst D1-244 Sted K100: Norsenga bru Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med Akkumulert Sted K100 :

245 Statens vegvesen Region øst D1-245 Sted K100: Norsenga bru kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. yggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. yggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. yggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn 85.5 D D6 LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL b) e) Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Det vises til prosess 85.1 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. ærende konstruksjonselementer i stål utføres iht. kontrollklasse 2 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveis og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL Gjelder senterbolter til bolteledd mot fundament. Prosessen omfatter også låsebolter. Akkumulert Sted K100 :

246 Statens vegvesen Region øst D1-246 Sted K100: Norsenga bru D6 b- Generell stålsort: Syrefast, kvalitet EN iht. NS-EN olter til bolteledd i akse 1 og 4: Ø80, 23 kg per bolt olter til bolteledd i akse 2 og 3: Ø130, 82 kg per bolt LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL Gjelder KP 11, KP 23, KP 24, KP 22,(mot fundament) de delene som sitter på betongen. b) Generell stålsort: Syrefast, kvalitet EN Duplex iht. NS-EN med min. Z25 iht NS-EN tonn 0,42 Vekt per komplette komponent KP 11 og 22: Ca 280 kg Vekt per komplette komponent KP 23 og 24: Ca 600 kg tonn 3, D6 LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL Gjelder KP 11, KP 23, KP 24, KP 22, (mot fundament) de delene som sitter i fagverket. b) Generell stålsort: Syrefast, kvalitet EN Duplex iht. NS-EN med min. Z25 iht NS-EN Vekt per komplette komponent KP 11 og 22: Ca 240 kg Vekt per komplette komponent KP 23 og 24: Ca 670 kg tonn 3,64 86 D D6 TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC. TRE Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, bearbeiding, transport, lagring og montasje av konstruksjoner i tre. Omfatter alle nødvendige produksjonstegninger utover det som blir levert av byggherren i anbudsgrunnlaget. Omfatter leveranse og montasje av forbindelsesmidler, beslag, bolter, treskruer, muttere, underlagsskiver, slisseplater, dybler, etc., samt spennstenger med tilbehør. Akkumulert Sted K100 :

247 Statens vegvesen Region øst D1-247 Sted K100: Norsenga bru Omfatter ikke konstruksjonsdeler i stål som inngår i trekonstruksjonen. Det henvises til prosess 85 og til den spesielle beskrivelsen. b- Fugekonstruksjoner, lagre, rekkverk (også rekkverk med treskinne) og annet utstyr inngår i prosess 87. Lagersvill av tre inngår i prosess Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med Norsk Standard, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt D D6 Levering av materialer til trekonstruksjoner Omfatter levering av materialer til trekonstruksjoner i henhold til den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal kontrollere at materialene leveres med riktige dimensjoner og kvaliteter til rett tid. Materialene skal merkes, håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at merkingen er lett synlig. Levering av limtre b) Omfatter levering av limtre, herunder lameller av limtre til tverrspente dekker. Limtre skal være produsert iht. NS-EN 386 og ha fasthets- og stivhetsegenskaper dokumenterte enten ved beregninger etter NS-EN 1194 eller ved testing etter NS-EN 408. Produktet skal være CE-merket. Alternativt, i påvente av at et system med CE-merking er trådt i funksjon, skal produksjonen være underlagt Norsk limtrekontroll eller tilsvarende anerkjent kontrollorgan og være merket iht. kontrollorganets regler. Lamellene skal limes med vannfast, værbestandig lim. For blokkliming av limtre, dvs. to eller flere limtreelementer sammenlimt, skal det brukes vannfast, fugefyllende lim. d) For impregnert limtre skal det benyttes lameller av nordisk furu og det skal tilstrebes å ha liten eller ingen andel av kjerneved på yttersidene. Dimensjonstoleranser for limtre er gitt i NS-EN 390. Maksimalt formavvik er L/500. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³ D6 Levering av limtre Gjelder komponenter til fagverk b- Kvalitet: GL 30h. Følgende komponenter og dimensjoner gjelder for denne materialkvaliteten: Undergurt: 660 x 533 Akkumulert Sted K100 :

248 Statens vegvesen Region øst D1-248 Sted K100: Norsenga bru D D6 Skråstaver: 560 x 400 Levering av limtre Gjelder komponenter til fagverk. b- Kvalitet: GL 32h. Følgende komponenter og dimensjoner gjelder for denne materialkvaliteten: Overgurt: 800 x 600 mm Diagonalstøtter mot midtspenn: 800 x 700 mm Diagonalstøtter mot endespenn: 800 x 500 mm Levering av forbindelsesmidler og stag b- Omfatter levering av skruer, bolter, gjengestenger, stag, dybler, slisseplater og beslag til bruk i trekonstruksjoner. For større leddkonstruksjoner o.l. av stål henvises det til prosess 85 selv om disse er forsynt med slisseplater. Forbindelsesmidler i stål skal ha fasthetsegenskaper og øvrige materialegenskaper iht. prosess 85, 85.1, og eventuelt andre relevante underprosesser. Treskruer skal være minimum stålsort 4.6. Gjengestenger skal være minimum stålsort 8.8. Stavdybler skal være i syrefast stål NS-EN , , , eller tilsvarende. Underlagsskiver skal være som beskrevet i NS Slisseplater skal ha avrundede hjørner og være uten skarpe kanter. m 3 103,2 m d) Overflatebehandlingen skal være varmforsinkning iht. prosess med beleggtykkelse tilsvarende klasse. Skruer og muttere skal være varmforsinket iht. NS-EN ISO Slisseplater varmforsinkes og pulverlakkeres iht. prosess og Forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen. For stavdybler gjelder dimensjonstoleranse ISO h9. Hull for stavdybler i slisseplatene skal ikke ha en diameter som er større enn stavdybeldiameteren +1,0 mm. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Enhet: tonn D6 Levering av forbindelsesmidler og stag Gjelder komplette ståldeler til knutepunkt 01,02,03,04,07,08,09 og 10. Dybler inngår i prosess Omfatter også utarbeiding av nødvendig produksjonsgrunnlag. b) Tykkelse slisseplater: 8 mm. Stålsort: EN Duplex iht. NS-EN Knutepunkt og består av en sammensveist ståldel per knutepunkt. Akkumulert Sted K100 :

249 Statens vegvesen Region øst D1-249 Sted K100: Norsenga bru Knutepunkt 01 og 10 består av 4 identsike usammensatte slisseplater per knutepunkt. Som grunnlag for utarbeiding av nødvendig produksjonsgrunnlag, gjøres byggherrens dwg. tilgjengelig for entreprenøren. Gjennomsnittsvekt pr. knutepunkt med 4 plater: 290 kg/ KP Gjennomsnittsvekt pr. knutepunkt med 6 plater: 600 kg/ KP tonn 7, D6 Levering av forbindelsesmidler og stag Gjelder komplette ståldeler til knutepunkt 05 og 06. Dybler inngår i prosess Omfatter også utarbeiding av nødvendig produksjonsgrunnlag. b) Tykkelse slisseplater: 15mm. Stålsort: EN Duplex iht. NS-EN Ett knutepunkt består av 4 identiske slisseplater sammensveist med stiverplater til en ståldel. Som grunnlag for utarbeiding av nødvendig produksjonsgrunnlag, gjøres byggherrens dwg. tilgjengelig for entreprenøren. Gjennomsnittsvekt pr. knutepunkt med 4 plater: 400 kg/ KP tonn 1, D6 Levering av forbindelsesmidler og stag Gjelder slisseplater til knutepunkt 13,14,15,18,19, 20 og 25. Dybler inngår i prosess Omfatter også utarbeiding av nødvendig produksjonsgrunnlag. b) Tykkelse slisseplater: 8mm. Stålsort: EN Duplex iht. NS-EN Som grunnlag for utarbeiding av nødvendig produksjonsgrunnlag, gjøres byggherrens dwg. tilgjengelig for entreprenøren. Gjennomsnittsvekt per knutepunkt: 250 kg/ KP tonn 3 Akkumulert Sted K100 :

250 Statens vegvesen Region øst D1-250 Sted K100: Norsenga bru D6 Levering av forbindelsesmidler og stag Gjelder slisseplater til knutepunkt 12 og 21. Dybler inngår i prosess Omfatter også utarbeiding av nødvendig produksjonsgrunnlag. b) Tykkelse slisseplater: 12mm. Stålsort: EN Duplex iht. NS-EN Det er kun 2 av 4 knutepunkt som skal ha slisseplater med nedstikkende opphengsører for tverrbærer: Knutepunkt 12 i fagverk motsatt side gangbane og knutepunkt 21 i fagverk mot gangbane. Som grunnlag for utarbeiding av nødvendig produksjonsgrunnlag, gjøres byggherrens dwg. tilgjengelig for entreprenøren. Gjennomsnittsvekt per knutepunkt: 220 kg/ KP tonn 0, D6 Levering av forbindelsesmidler og stag Gjelder dybler for knutepunkt 01 til 25. Prosessen omfatter også "spissing" av dyblene samt pårulling av gjenger og tilørende muttere og underlagsskiver for sikringsbolter. b) Dybler ø= 12. Stålsort: Syrefast, kvalitet EN iht. NS-EN Følgende anslåtte lengder og antall dybler: Dybel l = 800 mm: 730 stk, vekt: 0,71 kg/stk. Dybel l = 660 mm: 600 stk, vekt: 0,58 kg/stk Dybel l = 560 mm: 800 stk, vekt: 0,49 kg/stk Sikringsbolt l = 830 mm: 420 stk, vekt: 0,80 kg/stk Sikringsbolt l = 690 mm: 600 stk, vekt: 0,61 kg/stk Sikringsbolt l = 590 mm: 510 stk, vekt: 0,52 kg/stk tonn 2,23 Akkumulert Sted K100 :

251 Statens vegvesen Region øst D1-251 Sted K100: Norsenga bru D6 earbeiding av konstruksjoner og konstruksjonsdeler i tre Omfatter bearbeiding av tre utført i fabrikk som spesifisert i den spesielle beskrivelsen. earbeidingen skal foretas av personer med nødvendige kvalifikasjoner og erfaring. Det vises for øvrig til de enkelte prosesser og til den spesielle beskrivelsen. For konstruksjonsdeler som skal kreosotimpregneres skal all bearbeidingen gjøres før impregnering. d) Kapping av trevirke for tverrspente dekker utføres etter nøyaktig plan slik at best mulig fordeling av skjøter over brudekket oppnås. Plan for dekkelegging skal forelegges byggherre/konsulent før produksjon. Slisser for slisseplater skal ha en bredde som normalt ikke er mer enn 2 mm større enn platetykkelsen. Hull for stavdybler i trevirke skal ikke ha større diameter enn stavdybelens diameter (jfr. prosess ). Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³ D6 earbeiding av limtre Omfatter bearbeiding av limtre. Gjelder alle komponenter til fagverk. m 3 253, D D D6 eskyttelse av trekonstruksjoner Omfatter kjemisk og konstruktiv beskyttelse, samt overflatebehandling av trekonstruksjoner. Arbeidet skal utføres slik at konstruksjonen er beskyttet mot utvikling av råte, angrep av insekter og mikroorganismer. Arbeidet skal utføres av personer med nødvendige kvalifikasjoner og erfaring. Trykkimpregnering av trevirke Omfatter trykkimpregnering av trevirke av nordisk furu. Det skal impregneres iht. nordisk impregneringsklasse, definert av Nordisk Trebeskyttelsesråd i NTR-dokument nr. 1, som angitt i underliggende prosesser eller som angitt i den spesielle beskrivelse og kontrollert etter NTR-dokument nr. 3. Mengden angis som prosjektert volum som skal impregneres. Enhet: m³ Trykkimpregnering av limtre med kreosot Omfatter kreosotimpregnering av limtre, herunder også lameller av limtre til tverrspente dekker. Inntrengning av impregneringsmiddel: Det skal være tilnærmet full inntrengning i all yteved. Ved blokkliming skal det være tilnærmet full inntrengning i den delen av yteveden som ligger åpent mot ytterflatene og ikke er innesperret av kjerneved og/eller limfuger. Opptak av impregneringsmiddel: For limtrelameller for tverrspente dekker og andre beskyttede deler: kg/m³ i behandlet yteved. For kantbjelker av limtre og limtre med ubeskyttede sideflater minimum: kg/m³ behandlet yteved. Ved blokkliming gjelder opptaket kun yteved som ligger mot ytterflaten. Trykkimpregnering utføres etter at all bearbeiding er utført. Innslissede Akkumulert Sted K100 :

252 Statens vegvesen Region øst D1-252 Sted K100: Norsenga bru stålplater og andre stålbeslag skal ikke monteres før trykkimpregneringen. e) Ved levering skal kreosotimpregnerte materialer være dryppfrie og ha en overveiende tørr overflate. Eventuelt kreosotsøl på konstruksjoner eller andre deler av anlegget skal være fjernet ved overtakelse av byggherren. Kontroll av opptak utføres iht. NTR Dokument nr. 3. Gjelder alle komponenter til fagverk. Trykkimpregneringsklasse: A Det presiseres at virket skal ha gjennomgått en prosess som sørger for at elementene har minimalt med kreosotsvetting etter at fagverket er montert. m 3 253, D6 Trykkimpregnering av limtrelameller Omfatter tillegg for levering av limtre med trykkimpregnerte lameller. Lamellene skal lages av virke som er trykkimpregnert med Cu-salt til nordisk impregneringsklasse A eller med annet middel som angitt i den spesielle beskrivelsen. Gjelder alle komponenter til fagverk. m 3 253, D D6 Konstruktiv beskyttelse Omfatter konstruktive beskyttelsestiltak for å sikre nødvendig levetid for trekonstruksjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. likkbeslag b) Omfatter tekking med tynne kobber-, sink- eller rustfrie stålplater for beskyttelse mot regn og solpåvirkning. eslagene skal utføres av blikk med min. tykkelse 0,7 mm eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Plater av plastbelagt stålblikk eller lignende aksepteres ikke. Kobberbeslag behøver ikke luftes. Skjøting av de enkelte beslagdeler utføres som båndtekking med skjulte fester. eslagene skal stikke utenfor den enkelte trekomponent og avsluttes med dryppnese Avrenningsvann fra kobberbeslag må ikke ledes ned på deler av sink eller med sinkbelegg. Kobber må heller ikke komme i kontakt med sink der vann kan komme til. Mengden måles som prosjektert areal som skal beslås. Enhet: m² Prosessen omfatter også asfaltpapp mellom limtre og beslag. Akkumulert Sted K100 :

253 Statens vegvesen Region øst D1-253 Sted K100: Norsenga bru b) Det skal benyttes beslag av titansink med tykkelse t=1 mm D D6 Utføres som vist på tegn. 130 og Transport, lagring og montering av konstruksjoner i tre Omfatter all nødvendig transport og lagring av alle materialer og konstruksjonselementer, samt montering av konstruksjonen. Det må påses at materialene og bruelementene ikke utsettes for skader under transport, lagring og montasje. Materialer og konstruksjonselementer som har fått en vesentlig skade eller formendring under transport eller lagring skal ikke benyttes. Det vises forøvrig til de enkelte prosesser og til den spesielle beskrivelsen. Transport og lagring av trekonstruksjoner Omfatter transport og lagring av alle materialer og konstruksjonselementer. Entreprenøren må selv sørge for tillatelse fra vegmyndighet dersom slik tillatelse er nødvendig. Hvis annet ikke er avtalt utføres all transport på entreprenørens ansvar og regning. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. m D6 Under lagring må konstruksjonselementenes formstabilitet ivaretas ved nødvendig bruk av oppleggspunkter. Nødvendig tildekking skal skje slik at materialer og konstruksjonsdeler ikke forringes. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³ m 3 253,8 Montering av trekonstruksjoner Omfatter montering og justering av konstruksjoner i tre. Omfatter også montering av alle nødvendige ståldeler for sammenføyning av trekomponentene, slik som innslissede plater og dybler, etc. d) Arbeidet skal utføres av personer med nødvendig kvalifikasjoner og erfaring. Avhending av kreosot- eller saltimpregnert treavfall skal foregå etter gjeldende regler. Det vises for øvrig til Håndbok 211 Avfallshåndtering, de enkelte prosesser og den spesielle beskrivelsen. Toleransekrav til den ferdige konstruksjonen er gitt i NS 3420 og i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder de 2 fagverkene. RS E1 8 E1 Fuktisolering ruer og kaier Akkumulert Sted K100 :

254 Statens vegvesen Region øst D1-254 Sted K100: Norsenga bru 86 E E1 TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC. TRE Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, bearbeiding, transport, lagring og montasje av konstruksjoner i tre. Omfatter alle nødvendige produksjonstegninger utover det som blir levert av byggherren i anbudsgrunnlaget. Omfatter leveranse og montasje av forbindelsesmidler, beslag, bolter, treskruer, muttere, underlagsskiver, slisseplater, dybler, etc., samt spennstenger med tilbehør. Omfatter ikke konstruksjonsdeler i stål som inngår i trekonstruksjonen. Det henvises til prosess 85 og til den spesielle beskrivelsen. b- Fugekonstruksjoner, lagre, rekkverk (også rekkverk med treskinne) og annet utstyr inngår i prosess 87. Lagersvill av tre inngår i prosess Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med Norsk Standard, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt E1 Transport, lagring og montering av konstruksjoner i tre Omfatter all nødvendig transport og lagring av alle materialer og konstruksjonselementer, samt montering av konstruksjonen. Det må påses at materialene og bruelementene ikke utsettes for skader under transport, lagring og montasje. Materialer og konstruksjonselementer som har fått en vesentlig skade eller formendring under transport eller lagring skal ikke benyttes. Det vises forøvrig til de enkelte prosesser og til den spesielle beskrivelsen E1 Forbehandling av tverrspent dekke for fuktisolering type A3-4 Omfatter fjerning og deponering av overskytende kreosot før legging av fuktisolering type A3-4. elegningsarbeidene inngår i prosess 87.1 Etter at tredekket er montert skal det på hele overflaten legges ut et tynt lag med sand/subbus/leire eller andre sugende masser av så finkornet type som mulig. Dette laget skal ligge på dekket så lenge som mulig og minst 1 uke. Det skal kostes vekk (maskinkosting) ikke mer enn 24 timer før legging av fuktisolering type A3-4. Det må brukes horisontalroterende sylinderkost med stålbørster - som kan grave seg litt ned i treoverflaten. På denne måten får man dratt ut overskuddskreosot fra dekket. Entreprenøren har ansvaret for å deponere avfallet forsvarlig, i henhold til Håndbok 211 Avfallshåndtering og gjeldende forskrifter. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder GS-brudekket. m Akkumulert Sted K100 :

255 Statens vegvesen Region øst D1-255 Sted K100: Norsenga bru 87 E E1 RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER FUKTISOLERING, SLITELAG, FUGETERSKLER OG ASFALTFUGER Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - etongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. elegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. elegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en Akkumulert Sted K100 :

256 Statens vegvesen Region øst D1-256 Sted K100: Norsenga bru mest mulig skånsom måte. elastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. etongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Akkumulert Sted K100 :

257 Statens vegvesen Region øst D1-257 Sted K100: Norsenga bru (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmE60 (C60P3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn E1 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med Pm-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Akkumulert Sted K100 :

258 Statens vegvesen Region øst D1-258 Sted K100: Norsenga bru Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. rukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted K100 :

259 Statens vegvesen Region øst D1-259 Sted K100: Norsenga bru Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: indemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmE60 (C60P3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: asisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmE60 vil fra og med 2008 benevnes C60P3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt Akkumulert Sted K100 :

260 Statens vegvesen Region øst D1-260 Sted K100: Norsenga bru for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. Akkumulert Sted K100 :

261 Statens vegvesen Region øst D1-261 Sted K100: Norsenga bru På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. etongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. ruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. eskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Akkumulert Sted K100 :

262 Statens vegvesen Region øst D1-262 Sted K100: Norsenga bru Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. eskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. rudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (Pm)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmE60 (C60P3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmE60 (C60P3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. indlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted K100 :

263 Statens vegvesen Region øst D1-263 Sted K100: Norsenga bru E1 Fuktisolering type A3-1 Omfatter fuktisolering type A3-1 med epoksy og isolasjonsstøpeasfalt på betongdekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² E E1 Gjelder støpeasfalt for tredekket på kjørebanen. Omfatter også tilslutning mot sluk. For slitelag se Veg. b) Tykkelse 30mm. Det skal benyttes støpeasfalt av typen Sta 11 tilsatt voks (3% av bindemiddelmengden). Støpeasfalten legges direkte på dekket uten epoksy som beskrevet i overordnet prosess. Fukt i tredekket skal være mindre enn en midlere verdi på 16% ved utlegging. Før legging må forskaling for fuge mot kantsviller være på plass. Forskalingen inngår i prosess Fuktisolering type A3-4 Omfatter fuktisolering type A3-4 med PmE60 (C60P3) og Topeka 4S på betong-, stål- og tredekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Fuktisolering type A3-4 Gjelder for kjørebanedekket. Omfatter også tilslutning mot sluk. For slitelag se Veg. b) 12 mm Topeka 4S. Krav til hardhet iht. håndbok N200, figur endres til: sek til 27 mm inntrykk oppnås. m Tykkelse 12 mm. Legges på støpeasfalt. Skal legges ved fallende temperatur. m E1 Fuktisolering type A3-4 Gjelder for GS-brudekket. For slitelag se Veg. b) 10 mm Topeka 4S. Krav til hardhet iht. håndbok N200, figur endres til: sek til 27 mm inntrykk oppnås. Topeka legges på massivtredekket. Skal legges ved fallende temperatur. Fukt i tredekket skal være mindre enn en midlere verdi på 16% ved utlegging. Akkumulert Sted K100 :

264 Statens vegvesen Region øst D1-264 Sted K100: Norsenga bru E1 Tilslutninger b-e) Omfatter spesielle arbeider med fuktisolering og slitelag ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og til asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom når dette ikke er inkludert i øvrige prosesser. Endeavslutninger som medfører redusert armeringsoverdekning (innslissing) eller bruk av ubestandige materialer som for eksempel treverk tillates ikke. eslag og innfestinger skal være i bestandige materialer og godt beskyttet mot korrosjon samt ikke komme i konflikt med fremtidig drift og vedlikehold. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av drenerende knotteplate, prefabrikkert membran etc., leveres i rustfritt stål (syrefast kvalitet) eller i stål som er varmforsinket i henhold til prosess Rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN 10088, nummer , eller tilsvarende med festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) i rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. Innfesting av drenerende knotteplater og prefabrikkerte membraner med klebing eller fugemasser uten klemlister etc., tillates ikke. m For øvrig som prosess 87.12, prosess 87.13, prosess 87.14, prosess og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS E1 Tilslutning mot kantdrager/føringskant Omfatter tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og føringskanter eller kantdragere. elegningsklasse A1 Asfaltslitelag og A2 Forenklet fuktisolering Umiddelbart etter legging av slitelag forsegles overkant slitelag i en bredde på 40 cm ut fra føringskant eller kantdrager med gjentatte påføringer med PmE60 (C60P3) til metning. Så avstrøs overflaten med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm til overskudd av sand på overflaten (løs sand) for å påskynde brytning og hindre uønsket klebing når brua trafikkeres. elegningsklasse A3 Full fuktisolering Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge 20 mm ut fra vertikal flate på føringskant/kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/ beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller tilsvarende og formes med hulkil i overkant med fall ut fra føringskant/ kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort. Fuge skal være ren og tørr ved oppfylling. Dersom det benyttes prefabrikkert membran kan alternativ løsning for tilslutning mot føringskant/kantdrager fra leverandør benyttes. Denne skal legges frem for byggherren for kommentarer før arbeidene utføres. Løsninger som inkluderer innslissing og/eller bruk av beslag for etablering av tilslutning tillates ikke. Ved bruk av belegningsklasse A3 Full fuktisolering type A3-3, er spesiell tilslutning til kantdrager ikke nødvendig, men det skal komprimeres godt inn mot denne. Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m Akkumulert Sted K100 :

265 Statens vegvesen Region øst D1-265 Sted K100: Norsenga bru Gjelder mellom slitelag/ fuktisolering og kantsvill på kjørebanedekket og GS-brudekket. Omfatter også propping mellom kantdrager i betong og kantsvill av tre. Fugen skal gå ned til tredekket. Fugen fylles med bitulastic. På GS-brudekket ved lav kantsvill, legges OK fuge jevnt med OK asfalt/ kantsvill. Mot kantsvill kjørebanedekket: 186 m Mot kantsvill GS-brudekket: 209 m m 395 G1 8 G1 87 G G1 Rekkverk ruer og kaier RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER REKKVERK Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Generelt rurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. rurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Akkumulert Sted K100 :

266 Statens vegvesen Region øst D1-266 Sted K100: Norsenga bru rurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. rurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. etong Det vises til prosess etong skal fremstilles i fasthetsklasse 45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV30 enyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. etongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva 3 fra 1995 (oråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0. NS-EN estemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. Akkumulert Sted K100 :

267 Statens vegvesen Region øst D1-267 Sted K100: Norsenga bru Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. etongarbeider Forskaling Det vises til prosess Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. ordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med mm trekantlist. Armering Som prosess etongstøp Som prosess etong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer. Stålarbeider Som prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.3 Akkumulert Sted K100 :

268 Statens vegvesen Region øst D1-268 Sted K100: Norsenga bru Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. unn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, Akkumulert Sted K100 :

269 Statens vegvesen Region øst D1-269 Sted K100: Norsenga bru avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m G1 Detaljprosjektering Omfatter detaljprosjektering av komplett rekkverk på bru med skjermer, sikringsgjerder, overgang til vegrekkverk og/eller endeavslutninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS G G1 Gjelder prosess 87.22, 87.24, , , , Alt av rekkverk på prosjektet skal være av samme visuell utforming. Kjøresterkt rekkverk i stål Omfatter levering og montering av kjøresterke brurekkverk i stål. Gjelder også for bybrurekkverk. Som prosess Enhet: m Omfatter også rekkverk på kantdrager på landkar. Omfatter også brøytetetting. Innfestingsgods inngår under kap. D1 i prosess og kap C0 i prosess b- Rekkverk som vist på tegning 110 og 111. Rekkverk med styrkeklasse H2 og arbeidsbredde W1 egnet for trebru. røytetetting med vertikale spiler. Maks åpning mellom spiler= 55mm. Alt av rekkverk på prosjektet skal være av samme visuell utforming. Gang-/sykkelvegrekkverk i stål Omfatter levering og montering av gang-/sykkelvegrekkverk i stål. Som prosess Enhet: m Gjelder brurekkverk for GS-bane. Omfatter også rekkverk på kantdrager på landkar. Innfestingsgods inngår under kap. D1 i prosess og kap C0 i prosess b- Rekkverk som vist på tegning 112. Alt av rekkverk på prosjektet skal være av samme visuell RS m 214 Akkumulert Sted K100 :

270 Statens vegvesen Region øst D1-270 Sted K100: Norsenga bru G G G G G1 utforming. Skjermer Omfatter levering og montering av beskyttelsesskjerm over jernbane og støyskjermer. Som prosess Enhet: m Levering og montering av beskyttelsesskjerm over jernbane. Omfatter levering og montering av beskyttelsesskjerm over jernbane inkludert jording og skilting. Som prosess Enhet: m Levering og montering av beskyttelsesskjerm over jernbane. Omfatter vertikalskjerm langs kjørebanedekket. Omfatter også festemidler for skjerm. b) Øvre del av skjerm av polykarbonat, type hammerglass enkel el. tilsv. med tykkelse 12 mm. Nedre 0,85 m av skjerm utføres med stålplate. Festes på forlenget rekkverksstolpe langs kjørebanedekket. Høyde asfalt- topp skjerm = 2,0 m. Alle skjermer skal være klargjort for påkobling av jordkabel. Se tegn Levering og montering av beskyttelsesskjerm over jernbane. Omfatter vertikalskjerm langs GS-dekket. Omfatter også festemidler for skjerm. b) Skjerm av polykarbonat, type hammerglass enkel el. tilsv. med tykkelse 12 mm. Festes med egen stolpe på felles innfestingsgods med rekkverk langs GS-dekket. Høyde asfalt- topp skjerm = 2,0 m. Alle skjermer skal være klargjort for påkobling av jordkabel. Se tegn Levering og montering av beskyttelsesskjerm over jernbane. Omfatter tverrskjermer. Omfatter også festemidler for skjerm. Alle skjermer skal være klargjort for påkobling av jordkabel. m 228 m 40 m 42 Akkumulert Sted K100 :

271 Statens vegvesen Region øst D1-271 Sted K100: Norsenga bru Se tegn Mengden måles som antall skjermer. Enhet: stk. stk G1 Levering og montering av beskyttelsesskjerm over jernbane. Omfatter horisontalskjermer over KL-anlegg. Omfatter også festemidler for skjerm. Alle skjermer skal være klargjort for påkobling av jordkabel. Se tegn Mengden måles som antall skjermer. Enhet: stk. stk G G1 G6 8 G6 87 G G6 Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Levering og montering av overgang til vegrekkverk Omfatter levering og montering av overgang mellom bru- og vegrekkverk. Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk stk 4 Vannavløp / drensystem ruer og kaier RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER VANNAVLØP OG ANDRE RØRSYSTEMER Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess b- Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre et skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Akkumulert Sted K100 :

272 Statens vegvesen Region øst D1-272 Sted K100: Norsenga bru Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 124. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/ suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS G6 Enkle vannavløp Omfatter levering og montering av enkle vannavløp for drenering av overvann fra overkant brudekke, lukkede rom innvendig i bruer osv. For føring av overvann fra overkant brudekke inngår innsveiset rist. Mengden måles som antall avløpsrør. Enhet: stk. Gjelder slukrør på kjørebanedekket. b) Lim til flens: Rescon Megabond M1 eller tilsvarende. Epoxy: Rescon Mapcoat CFS eller tilsvarende. Sluk bestående av to deler: Nedre del går gjennom utsparing i dekket og festes med påsveist flens til nedfreset flate i OK dekket. Flens limes og skrues fast. Skruer skal forsenkes i flens. Nedre del monteres før støpeasfalt legges. Øvre del monteres etter at topeka er lagt. Se tegn stk 8 H7 8 H7 87 H7 Jordingsanlegg ruer og kaier RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER Akkumulert Sted K100 :

273 Statens vegvesen Region øst D1-273 Sted K100: Norsenga bru 87.6 H7 ELEKTROAREIDER Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes. Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 2006 (Forskrift om Elektrisk Akkumulert Sted K100 :

274 Statens vegvesen Region øst D1-274 Sted K100: Norsenga bru Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS H H7 Overspenningsvern Omfatter levering og montering av lynavleder, joding og annet vern mot overspenning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Tilkobling til skinne Gjelder festemateriell, samt boring og montering av plugger i sviller. Jordleder kobles til høyre skinne streng. Det brukes godkjent skrudd forbindelse. Mengde måles som montert antall. Enhet: stk. stk H7 Tilkobling til objekt Gjelder tilkobling til tverrbjelker, rekkverk og skjerm som angitt på 118. Kobling til objekt skjer på egnet bolt. Mengde måles som montert antall. Enhet: stk. stk H7 Tilkobling til jordleder Utjevningsforbindelser kobles til jordleder med C-press. Mengde måles som montert antall. Enhet: stk. stk H7 Trekking av jordleder 95mm2 Gjelder levering og montering av flertrådet jordledning, inklusive festemateriell. Akkumulert Sted K100 :

275 Statens vegvesen Region øst D1-275 Sted K100: Norsenga bru Det trekkes gulgrønn jordleder fra tilkoblingn i skinne gjennom kabelkanal til brufundamentet, opplangs brufundamentet og langs undersiden av bruspennet Jordleder feste til konstruksjoner med klammer for hver halve meter. Jordleder festes med klammer til svill. Jordleder forlegges i trekkerør fra svillekant til kabelkanal. Mengde måles som antall løpemeter. Enhet: lm lm H7 Trekking av utjavningsforbindelse 70mm2 Gjelder levering og montering av flertrådet jordledning, inklusive festemateriell. Det trekkes gulgrønn utjavningsforbindelse fra objekt til jordleder. Trekkes langs underside av bru. Jordleder festes til konstruksjoner med klammer for hver halve meter. Mengde måles som antall løpemeter. Enhet: lm lm H7 Jordingsbolt for fundament Gjelder klargjøring av jording for alle fundament. Klargjøres for jording ved at de bygges med jordingsbolt. Jordingsbolt bygges i hennhold til Teknisk regelverk, felles elektro bok 510, Jording, avsnitt 3.10a, punkt 2 ing/jording#st.c3.8rre_ledende_konstruksjoner Mengde måles som montert antall. Enhet: stk. stk H7 Seksjonering av rekkverk Rekkverk seksjoneres på den plassen som er vist i 180. Seksjonering utføres i henhold til Teknisk regelverk, felles elektro bok 510, Jording, avsnitt ing/jording#langsg.c3.a5ende_ledende_gjenstander Akkumulert Sted K100 :

276 Statens vegvesen Region øst D1-276 Sted K100: Norsenga bru Mengde måles som montert antall. Enhet: stk. stk H7 Ettløps kabelkanal Det legges ettløps kabelkanal i betong fra brufundament til grense for kabelfritt profil, 2.5m fra spormidt. Mengde måles som antall løpemeter. Enhet: lm lm H7 Trekkerør ø55 Trekkerør legges fra kabelkanal til svillekant. Trekkerøret legges 0,5m ned i pukken. Mengde måles som antall løpemeter. Enhet: lm lm 3 Sum Sted K100, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

277 Statens vegvesen Region øst D1-277 Sted K200: Vingersnoret bru K200 K200- A1 1 K200- A1 13 K200- A K200- A1 Vingersnoret bru Forberedende og generelle arbeider Forberedende tiltak og generelle kostnader ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS PROVISORISKE RUER Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske bruer for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14 K200- A1 Omfatter kun koordinering mot SVV ruberedskap sin demontering av overbygning for midlertidig bru når ny bru er ferdig etablert, se også tegning K200-R1, K200-R2 og K200-R3. MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. RS Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K200 :

278 Statens vegvesen Region øst D1-278 Sted K200: Vingersnoret bru 14.6 K200- A1 SIKRINGSTILTAK Gjelder nødvendige sikringstiltak av elva Noret med lenser på hver side av anleggsområde. 15 K200- A1 Gravearbeider ned mot elv må utføres med varsomhet slik at ikke elva tilslammes og/ eller forurenses. Kostnad angis som rundsum. Enhet: RS RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. RS b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.2 K200- A1 RIVING OG FJERN ING AV RUER, RUFUNDAMENTER, ETC. Gjelder fundamenter for midlertidig bru når ny bru er etablert. Omfatter også tilbakeføring av området til sin opprinnelige stand. Omfatter også nødvendige miljøkartlegging, undersøkelser og offentlige tillatelser. Se tegning K200-R1, K200-R2 og K200-R3. Eksisterende erosjonssikring av sprengt stein langs elv reetableres. Gjelder også reasfaltering av utgravd område, ca 550 m 2, i akse 1. Arbeidene koordineres og avtales mot SVV ruberedskap sin fjerning av overbygning. Mengden måles som rundsum. Enhet: RS. RS Akkumulert Sted K200 :

279 Statens vegvesen Region øst D1-279 Sted K200: Vingersnoret bru 16 K200- A K200- A K200- A1 FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FJERNING/FLYTTING AV KALER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også evt. administrasjon og heft som følge av eksisterende kabler og kryssing/ivaretakelse av disse inkluderes i denne prosessen. Eksisterende kabler og ledninger er vist på oversiktstegning kabler, linjer og belysning. Entreprenøren må i god tid før gravearbeidene skal starte opp forvisse seg om at all nødvendig kabelpåvisning er foretatt og koordinere sine arbeider med de aktuelle kabeleiere. Samt påse at eksisterende kabler ikke skades. RS K K K200-1 yggegrop Vegfundament FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted K200 :

280 Statens vegvesen Region øst D1-280 Sted K200: Vingersnoret bru 52.2 K200-1 SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIERDUK b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m K K K200-1 Fiberduk bruksklasse 4 Gjelder mellom stedlige masser og tilbakefylling. FROSTSIKRINGSLAG d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) d) Omfatter levering og legging av frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS). Avretting, justering og komprimering under isolasjonsplatene er medtatt i prosess eller Det skal benyttes plater med korttids trykkfasthet minst 500 kn/m2, i tunnel er kravet 700 kn/m2. Platetykkelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal legges full isolasjonstykkelse i ett lag. Platene skal legges med sprekker maks 5 mm på rette strekninger og maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene skal man unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Det skal settes inn tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Overliggende gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess eller Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder under og ved fundamenter. Avretting, justering og komprimering inngår i prosess b) Ekstrudert polystyren (XPS), Tykkelse 70 mm. Min. 150 kn/m 2 trykkstyrke for langtidslast ved maks. 2% deformasjon. m Akkumulert Sted K200 :

281 Statens vegvesen Region øst D1-281 Sted K200: Vingersnoret bru Mengden måles som prosjektert areal frostisolert flate. Enhet: m 2. m K K200-1 ruer og kaier LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres K200-1 GRAVEAREIDER OVER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. lokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i Akkumulert Sted K200 :

282 Statens vegvesen Region øst D1-282 Sted K200: Vingersnoret bru prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. Akkumulert Sted K200 :

283 Statens vegvesen Region øst D1-283 Sted K200: Vingersnoret bru b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ K K200-1 Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ m Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS 81.5 K K200-1 Entreprenøren kan selv velge tiltak og metode for håndtering av vannulemper i byggefasen. Valgt metode som grunnlag for angitt rundsum skal angis eller beskrives. TRANSPORT AV MASSER Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport på land Omfatter transport på land. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ RS K200-1 Transport til fyllplasser skaffet av entreprenøren Omfatter transport av masser angitt i den spesielle beskrivelsen til fyllplasser skaffet av entreprenøren, samt tipping. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ m Akkumulert Sted K200 :

284 Statens vegvesen Region øst D1-284 Sted K200: Vingersnoret bru 81.6 K200-1 UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K K200-1 Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Levering og utlegging av sortert knust stein og grus Gjelder beskyttelseslag mot membran over fuge mellom bruoverbygning og overgangsplate. b) Knust fraksjon 0-8 mm. Komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. m K200-1 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, Akkumulert Sted K200 :

285 Statens vegvesen Region øst D1-285 Sted K200: Vingersnoret bru skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K200-1 Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Akkumulert Sted K200 :

286 Statens vegvesen Region øst D1-286 Sted K200: Vingersnoret bru Gjelder under fundamentsåler og under overgangsplater. b) Knust fraksjon 2/32. Lagtykkelse: 200 mm. m K K200-1 Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Knuste masser inntil konstruksjoner b) Knuste steinmaterialer av kult med sortering 22/120. Lagtykkelse mm. Komprimeres med 1,5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. Komprimering fastlegges etter måling av kompremeringsgraden ved nivellement med rutenett på 2 x 2 m. Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlige total setning eller mindre enn 2 mm gjennomsnittlig setning. m K K K200-2 Peler ruer og kaier KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen, dvs. peler, spunt, avstivinger, forankringer/bolter, slissevegger etc. Mht. grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Ev. forgraving inngår i prosess 81 og ev. fjerning av bygningsrester i grunnen inngår i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 13 når ikke annet er angitt. b) Mht. grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ledes av en person med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider. En arbeidsleder med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på stedet og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Dokumentasjon av kompetanse for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Generelt skal konstruksjoner i grunnen (peler, spunt etc. med skjøter, spisser o.l.) utføres og være i samsvar med gjeldende norske standarder og Peleveiledningen 2005, utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening. Ev. uoverensstemmelser avklares i samråd mellom byggherre og entreprenør. Stål i konstruksjoner i grunnen skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet fremgår av Akkumulert Sted K200 :

287 Statens vegvesen Region øst D1-287 Sted K200: Vingersnoret bru gjeldene NS-EN standarder eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. e) 1) Pelerør for stålrørspeler og foringsrør for stålkjernepeler er vanligvis ikke bærende element. Denne kvaliteten benyttes når det er angitt i den spesielle beskrivelsen. 2) Denne gruppen kan benyttes ved løsmasse-spisser. Når det gjelder geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser vises det til den spesielle beskrivelsen. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Før arbeider for konstruksjoner i grunnen begynner, skal entreprenøren undersøke om det er ledninger, kabler, kanaler osv. i grunnen hvor arbeidene skal gjennomføres. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Kontrollplan for arbeidene skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til geoteknisk prosjektklasse (NS 3480 eller nyere) som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sveisekontroll for peler utføres i henhold til prosess 85. Kontrollklassene er definert i Tabell 83-2: Akkumulert Sted K200 :

288 Statens vegvesen Region øst D1-288 Sted K200: Vingersnoret bru etongarbeider utføres og kontrolleres i samsvar med NS 3465 kontrollklasse Utvidet kontroll Dersom behovet for prøving og kontroll øker som følge av forhold som entreprenøren klart har ansvar for, skal den økede prøvingen og kontrollen bekostes av entreprenøren K K K200-2 STÅLRØRSPELER (RAMMEDE OG OREDE) Omfatter alle leveranser og arbeider fram til ferdig etablerte og godkjente rammede eller borede utstøpte stålrørspeler. Omfatter også eventuelle supplerende grunnundersøkelser som entreprenøren finner nødvendig for å kunne velge pelelengde og akseptere måleregelen i pkt.. Dessuten inngår støyreduserende tiltak dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Forberedende og generelle arbeider Føring av peleprotokoll a-e) For alle pelearbeider med stålrørspeler skal det føres fullstendig pele/ ramme/boreprotokoll. Rammeprotokoll føres på vegvesenets blankett nr. 473 eller tilsvarende. Eksempel på utfylling er vist i Peleveiledningen 2005, side 241. Dersom ikke annet er angitt skal rammeprotokollen føres kontinuerlig og overleveres byggherren daglig, senest 1 dag etter at rammingen/boringen har funnet sted. Protokollen skal forøvrig være tilgjengelig for gjennomsyn på et hvilket som helst tidspunkt før den er overlevert. Fullstendig (endelig) pele- og ramme/bore-protokoll med alle innmålingener for pelene i en pelegruppe skal forelegges/overleveres byggherren før pelene kappes og etter armering/utstøping. Se også prosess / yggherren skal gis rimelig tid til å vurdere og ev. kontrollregne pelegruppen på grunnlag av peleprotokollen. Utover dette skal protokollen mangfoldiggjøres og distribueres som angitt i den spesielle beskrivelsen eller etter avtale med byggherren. Rammeprotokollen skal minst inneholde: - navn på ansvarlig leder av pelearbeidene - navn på arbeidsleder og protokollfører - identifikasjon av hver pel - peletype, tverrsnitt og materialkvaliteter - samlet lengde og lengde av peleelementer - type og lengde av pelespiss - loddtype - fallhøyde, energitilførsel og/eller slagtakt - antall slag pr. m og synkning pr. slagserie Akkumulert Sted K200 :

289 Statens vegvesen Region øst D1-289 Sted K200: Vingersnoret bru - bevegelsesmåling - borutstyr - avvik fra forutsetningene - forhold som kan påvirke bæreevnen oreprotokoll skal minst inneholde: - navn på ansvarlig leder av pelearbeidene. - navn på arbeidsleder/kontrollør/protokollfører - pelenummer og dato - borsystem - bordimensjon i løsmasser og berg - borhulldybde og bunnkote - samlet lengde og lengde av rørelementer - spyletrykk/vannmengde - uregelmessigheter under boring - lagdeling i løsmasser - angivelse av løsmasser/berg - borsynk i berg - resultat av borhullsinspeksjon - vannstandsregistrering - vanntapsmåling - injisering. Injiseringstrykk og medgått injiseringsmasse, samt resept angis - andre relevante data for avregning og for vurdering av pelens karakter og kapasitet - resultat av andre kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen Den endelige peleprotokollen skal også inneholde: - alle nivellementer med angivelse av dato, kfr. prosess med underprosesser. - innmålt endelig plassering/helning og retning samt ev. krumning - spesielle kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen. - utregnet kote for pelespiss - avregningslengde Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS K K200-2 Supplerende grunnundersøkelser for stålrørspeler b) Omfatter alt arbeid med supplerende grunnundersøkelser. Omfanget av undersøkelser er det som entreprenøren anser nødvendig for å bestemme pelelengden. Ved antatt kompliserte grunnforhold kan det utføres supplerende grunnundersøkelser for å klarlegge gjennomførbarhet. ehov for slike undersøkelser avklares i samråd med byggherren. Valg av bormetode og utførelsen skal være i samsvar med Håndbok 015 Feltundersøkelser. Mengden måles som antall bormeter. Enhet: m m 80 Støyreduserende tiltak Omfatter støyreduserende tiltak som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K200 :

290 Statens vegvesen Region øst D1-290 Sted K200: Vingersnoret bru K200-2 Pelearbeidene vil medføre støy som vil falle under kommunens reguleringer. Det må derfor påregnes at arbeidene vil ha tidsbaserte begrensninger av typen ingen arbeider i helgene og/eller arbeid kun tillatt i tidspunktet 8-16 eller 7-18 (for eksempel). Dette avklares med kommunen ved oppstart eller helst ved planlegging av fremdriften. Fordoring/forboring etc. Omfatter fordoring, forboring eller andre tiltak gjennom faste masser/stein/ blokk Det vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som utført antall meter. Enhet: m RS Det kan bli nødvendig med forboring i øvre del av grunnprofilet dersom det påtreffes fyllmasser/sprengstein/blokk. m K200-2 Levering av stålrør og pelemateriell b) Omfatter alle leveranser av peler og tilbehør Vedrørende krav til peletype/bæreevne vises det til den spesielle beskrivelsen. Pelene skal være av normert stål,i samsvar med kravene i tabell Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatet. Merking fra verket som forsvinner ved bearbeiding av stålet (kapping, osv.) skal overføres. Overføring av merking skal dokumenteres. Stålsertifikater skal leveres senest en uke før ramming av pelene og det skal fremgå at sertifikat og leveranse stemmer overens. Peleelementenes endeflater skal være plane og stå vinkelrett på elementenes lengdeakse. Stålrørspel som rammes til berg, skal være utstyrt med bergspiss. ergspissens form skal generelt være i henhold til Peleveiledningen (2005), for øvrig som angitt i den spesielle beskrivelsen. Selve stammen i bergspissen skal bestå av ett emne (hel "ved" uten skjøt). ergspissen skal herdes som angitt i Peleveiledningen dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Pelens og spissens lengdeakse skal flukte. Pelene skal leveres med ferdig påsveisede bergspisser, se prosess Eventuell overflatebehandling /korrosjonsbeskyttelse skal være iht. den spesielle beskrivelsen. d) Pelene skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. Pilhøyden (krumningen) skal være maksimalt 0,1 % målt over en avstand på minst 5 m, tilsvarende en krumningsradius på minst 625 m. Ovaliteten av rørpel skal være høyst 2 %, regnet som (dmaks - dmin) x 100/d. Maksimal tillatt skjevhet på peleelementenes endeflater er 1:500 Mengden måles som utført lengde av stålrørspeler, målt fra og med pelespiss til prosjektert kappekote. Kapp og skjøter regnes inkludert i enhetsprisen. Enhet: m Akkumulert Sted K200 :

291 Statens vegvesen Region øst D1-291 Sted K200: Vingersnoret bru K200-2 Levering av peleelementer Omfatter innkjøp, transport og lagring av stålrør. Mengden måles som utført lengde av peler, målt fra underkant pelerør til prosjektert kappekote. Kapp og skjøter regnes inkludert i enhetsprisen. Enhet: m Gjelder stålrørspeler til fundamenter i akse 1 og 2. asert på foreliggende informasjon om grunnforhold vil pelene blir ca. 40 m lange, totalt 320 m. b) Stålrørspeler ø814 x 14 mm. m K200-2 Rigg og oppstilling for stålrørspeler Omfatter alle kostnader forbundet med tilrigging for ramming av stålrørspeler med fallodd eller vibrolodd, medregnet flytting og oppstilling for pelegrupper. b) Prosessen omfatter alternativt borrigg med nødvendig utstyr for boring av stålrørspeler når dette er angitt i planene. Peleriggen skal gi sikker og stabil styring for lodd og pel. Føringstårnet skal ha sikre støtter. Det skal være mulig på en enkel måte å korrigere tårnets helning under ramming. Eventuell flytende rigg skal ha tilfredsstillende bæreevne, stabilitet og forankring. Ved ramming under vann skal peleriggen ha forsenkbar bom for styring av pelen, dersom ikke pelens ansett styres med mal eller på annen måte. Med hensyn til rammeutstyr vises til den spesielle beskrivelsen. Valg av rammeutstyr med angivelse av netto rammeenergi skal forelegges byggherren. Dette innebærer ikke at byggherren har overtatt ansvar for at rammingen/boringen lar seg gjennomføre med det valgte utstyret. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K K200-2 Rigg for rammede stålrørspeler Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av maskiner og utstyr som trengs for å kunne ramme stålrørspeler. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Oppstilling for pelegruppe Omfatter flytting, oppstilling og nøyaktig lokalisering av pelemaskin/tårn, samt alle kostnader forbundet med etablering av målegrunnlag for nøyaktig plassering av pelene. Mengden måles som antall pelegrupper. Enhet: stk. Hvert fundament regnes som en gruppe. stk K200-2 Ramming/boring av stålrørspeler b) Omfatter alle leveranser og arbeider fram til ferdig rammet/boret og kappet pel som ikke er tatt med i prosess Ramming av stålrørspeler skal utføres med hydraulisk fallodd dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ev. kan andre loddtyper brukes etter avtale med byggherren. Akkumulert Sted K200 :

292 Statens vegvesen Region øst D1-292 Sted K200: Vingersnoret bru Loddets tyngde og netto (effektive) rammeenergi skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke detaljert rammeprosedyre er angitt i den spesielle beskrivelsen skal rammeenergien (fallhøyden) under ramming tilpasses grunnforholdene og rammemotstanden slik at mest mulig effektiv nedtrengning av pelen oppnås. Ved stor rammemotstand skal det også tas hensyn til faren for overramming av pelen (dvs. for høye rammespenninger etc.). Om nødvendig benyttes PDA-målinger for å klarlegge dette, kfr. prosess Utover dette skal rammeenergien tilpasses dersom det av andre årsaker synes hensiktsmessig. Slik tilpasning skal foretas i samråd med byggherren. oring av stålrørspeler skal utføres med borutstyr som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mot peletoppen skal det under ramming benyttes en slaghette. Slaghetten skal være av stål og tilpasset pelen slik at det oppnås god styring for peletoppen. Øverst i slaghetten skal det under rammingen være innlagt materiale som sikrer en effektiv overføring av rammeenergien. Under ramming skal slagene være sentrert på pelen og falle sammen med pelens lengdeakse. Pelens retning skal kontrolleres under ramming/boring. Dersom en rammet pel har en tendens til å trekke seg, skal det forsøkes å holde imot eller tvinge den tilbake dersom dette ansees mulig og hensiktsmessig. Dette avklares i samråd med byggherren. Det skal tas hensyn til pelens oppdrift. Lukkede rørpeler skal under ramming være vannfylte minimum til nivå med ytre vannstand/ grunnvannstand eller minst til 2/3-deler av pelelengden i rigg. Ved sveiseskjøting av rørelementer skal det skilles mellom stålrørspeler med og uten stålet som bærende element i ferdig konstruksjon, kfr. den spesielle beskrivelsen. Kontrollklasser er definert i Tabell Sveiseskjøting skal foretas når ca 1,5 m av underpelen gjenstår over terreng eller arbeidsplattform, for å sikre at skjøten blir rett. Over- og underpelens lengdeakser skal flukte. Ved ev. skjøting av kapp gjelder samme krav og toleranser til elementenes endeflater som angitt i prosess d) Overpelens endeflate avfases slik at det dannes en 45o kile mellom overog underpel. Avstanden mellom over- og underpel skal være slik at sveisefugen blir gjennomgående. Avstanden vil variere etter sveisemetode og utstyr. For utstøpte stålrørspeler skal det ikke monteres inn gjenstander som vil redusere betongtverrsnittet. Følgende toleransekrav gjelder for ferdig nedrammet/meislet eller boret pel: - maksimalt loddavvik er 2,5 % for vertikale peler - kote topp skal ikke avvike mer enn 50 mm fra prosjektert kote - maksimalt tillatt avvik fra prosjektert plassering i horisontalplanet er 100 mm - maksimalt avvik i enhver retning fra teoretisk peleakse er 4 % for skråpeler. - største tillatte vinkelendring i peleskjøt er 1:250, målt langs pelens lengdeakse - minimal krumningsradius er 600 m Toleranser for avvik fra helning og retning regnes langs prosjektert peleakse. Som prosess Enhet: m Akkumulert Sted K200 :

293 Statens vegvesen Region øst D1-293 Sted K200: Vingersnoret bru K200-2 Nedramming av stålrørspeler Omfatter nedramming og ev. skjøting av stålrørspeler. Inntil 300 slag med synk mindre enn eller lik 4 mm/slag inngår i prosessen. Tillegg for slagantall utover 300 slag med synk mindre enn eller lik 4 mm/ slag inngår i prosess Slagantallet regnes samlet over hele pelelengden uavhengig av antall lag med synk mindre enn eller lik 4 mm/ slag. Når det er angitt i den spesielle beskrivelsen rammes pelene til en bestemt dybde og avsluttes uten stoppslagning eller innmeisling. Hver enkelt pel skal kontrollnivelleres umiddelbart etter endt nedramming. Senere skal hver pel i pelegruppen nivelleres før kapping for å avgjøre om etterramming er nødvendig. Dersom kontrollnivellement viser at pelen har hevet seg mer enn 5 cm skal det foretas etterramming, se prosess Dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen eller byggherren anser det påkrevet skal etterramming utføres også ved mindre heving eller av andre årsaker. Arbeidet må innrettes slik at etterramming er mulig. Som prosess Enhet: m Pelene skal rammes/vibreres åpne og vannfylte til 40 m dybde fra terreng. Entreprenøren må sørge for at løsmassene ikke danner en propp i røret under nedrammingen. Nivået på løsmassene skal overvåkes kontinuerlig. Dannes en propp skal løsmassene fjernes til ca. 1 m over underkant rør før nedrammingen fortsetter. m K200-2 Stoppslagning i løsmasser Omfatter stoppslagning av stålrørspeler i løsmasser med inntil 300 slag i serier à 10 slag. Nivellement av hver enkelt pel både etter endt ramming og før kapping inngår i prosessen. b) Ev. stoppslagning ut over 300 slag inngår i prosess Etter at pelen er rammet til synkning mindre enn eller lik 4 mm pr. slag for de siste 300 slag skal stoppslagning utføres. Stoppslagningen utføres i serier à 10 slag. Synk pr. serie måles. Stoppslagningen utføres inntil synkning pr. serie for det angitte antall serier er brakt under den fastsatte grense (stoppkriteriet). For stoppkriteriet og krav til rammeenergi vises det til den spesielle beskrivelsen. Under stoppslagningen skal pelens synkning hele tiden være avtagende eller konstant. Hvis synkningen under stoppslagningen øker, skal stoppslagningen regnes påbegynt igjen når synkningen på ny avtar og er mindre enn eller lik 4 mm pr. slag for de siste 300 slag. Det skal ikke være noen pause i rammingen eller foretas noen utskiftning av pute eller mellomlegg like før eller under stoppslagningen. Akkumulert Sted K200 :

294 Statens vegvesen Region øst D1-294 Sted K200: Vingersnoret bru Det skal utføres bevegelsesmåling på en representativ slagserie i sluttfasen av stoppslagningen. Det skal videre utføres PDA-målinger dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen, kfr. prosess Det skal verifiseres at karakteristisk bæreevne er oppnådd etter dynamiske metoder (rammeformel og/eller PDA-målinger). Hver enkelt pel skal kontrollnivelleres umiddelbart etter endt stoppslagning. Senere skal hver pel i pelegruppen nivelleres før kapping for å avgjøre om etterramming er nødvendig K K200-2 Dersom kontrollnivellement viser at pelen har hevet seg skal det foretas etterramming, se prosess Dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen eller byggherren anser det påkrevet skal etterramming utføres uansett. Arbeidet må innrettes slik at etterramming er mulig. Mengden måles som antall peler. Enhet: stk. stk 8 Supplerende ramming gjennom harde lag/innmeisling/ stoppslagning Omfatter supplerende ramming utover de 300 slagene som inngår i prosess , og Etterramming Omfatter etterramming med inntil 100 slag i serier à 10 slag, kfr. prosess og Nivellement av samtlige peler etter etterramming inngår i prosessen. Prosessen omfatter også alle kostnader for ev. ny eller endret rigg for etterramming. stk 600 b) Eventuell etterramming utover 100 slag inngår i prosess og Etterramming skal utføres med samme loddtype som benyttet under ordinær innmeisling/stoppslagning. Annen loddtype kan kun benyttes etter avtale med byggherren. Etterramming skal utføres med minimum 5 slagserier à 10 slag, med fallhøyde som benyttes i avsluttende fase av stoppslagningen/ innmeislingen under prosess og Etterrammingen skal avsluttes når synkningen pr. serie for de siste to slagserier à 10 slag er lik eller mindre enn det stoppkriteriet (løsmasser) eller det meislingskriteriet (berg) som er fastlagt, kfr. prosess og , og pelen er rammet ned til det nivået pelen hadde etter endt stoppslagning/innmeisling. Synkningen skal være avtagende eller konstant. Dersom dette krav ikke oppfylles, skal ny stoppslagning/innmeisling foretas. Hver enkelt pel skal kontrollnivelleres umiddelbart etter etterrammingen. Dersom ikke annet er avtalt skal dokumentasjon på innmåling leveres byggherren senest ett døgn etter at pelegruppen er ferdig etterrammet. Senere skal hver pel i pelegruppen nivelleres før kapping. Annen gangs etterramming skal utføres dersom byggherren finner det nødvendig. yggherren kan også avgjøre om omfanget av etterramming kan reduseres dersom resultatene viser at etterramming ikke synes nødvendig. Mengden måles som antall etterrammede peler. Enhet: stk. stk 8 Akkumulert Sted K200 :

295 Statens vegvesen Region øst D1-295 Sted K200: Vingersnoret bru K K200-2 Prøving og kontroll Omfatter alle materialer, arbeider og dokumentasjon forbundet med prøving og kontroll som ikke er medtatt i prosessene Dynamiske kontrollmålinger (PDA-måling etc.) b) Omfatter alle materialer, arbeider og dokumentasjon forbundet med dynamiske kontrollmålinger. Det utføres dynamiske kontrollmålinger på et antall peler som angitt i den spesielle beskrivelsen, blant de første pelene som rammes etter oppstart av pelearbeidene. Hensikten med målingene er primært å etablere sammenhørende datasett for fallhøyde, rammespenninger, elastisk deformasjon etc. for den aktuelle sammenstilling av pelerigg(loddtype)/ peletype /grunnforhold. Entreprenøren har ansvar for å benytte måleresultatene til å gjennomføre den videre pelerammingen på en mest mulig hensiktsmessig måte mht. ovennevnte faktorer og øvrige krav. Generelt må måleprogrammet planlegges og gjennomføres slik at entreprenøren kan nyttiggjøre seg resultatene. Måleprogrammet skal forelegges byggherren. Målingene kan også benyttes som grunnlag for vurdering av bæreevne. Dersom det oppstår vesentlige endringer av pelerigg, peletype, grunnforhold eller oppstår andre spesielle behov skal det utføres supplerende dynamiske kontrollmålinger. Dette avgjøres av byggherren på bakgrunn av erfaringene med pelearbeidene. Dynamiske kontrollmålinger utføres generelt som angitt i Peleveiledningen 2005, kap så langt det er relevant. Det skal utføres bevegelsesmålinger på et representativt utvalg av slagseriene under de dynamiske kontrollmålingene, og slik at det lett kan etableres sammenhengende datasett mellom måleresultater og bevegelsesmålingene. Gjennom måleprogrammet skal pelen i den grad det er praktisk mulig følges gjennom nedramming, innmeisling i berg og/eller stoppslagning, med hovedfokus på den avsluttende del av rammingen. Det skal utføres målinger ved ulike trinn i fallhøyde (rammeenergi) slik at sammenhørende datasett kan etableres. Når ikke annet er angitt skal måleresultatene rapporteres i en enkel rapport som minimum skal vise: - identifikasjon av pelen - type rammeutstyr - fallhøyde (rammeenergi) - rammespenninger - elastisk deformasjon - synk - anslått bæreevne - graf over aksiell kraft - tid - graf over hastighet - tid - graf over dynamisk motstand - permanent forskyvning Mengden måles som antall ganger måleprogram gjennomføres. Enhet: stk. Målingene utføres med 2 målinger for hvert landkarfundament. stk 4 Akkumulert Sted K200 :

296 Statens vegvesen Region øst D1-296 Sted K200: Vingersnoret bru K K K K K K200-2 Kontroll av krumning Omfatter alle arbeider med kontroll av krumning i stålrør før utstøping. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall kontrollerte peler. Enhet: stk. stk 8 Ventetid og driftstid Omfatter uforutsett ventetid som skyldes byggherren. Prosessen omfatter videre driftstid som kommer til anvendelse etter avtale om ekstraarbeider som ikke dekkes av andre prosesser. Mengden måles som medgått tid attestert av byggherren. Enhet: time Ventetid for rigg for stålrørspeler Omfatter uforutsett ventetid som skyldes byggherren. Stopp av arbeidet som entreprenøren mener betinger ventetid, varsles byggherren omgående. Mengden måles som medgått ventetid som er attestert av byggherren maks. 8 t/dag. Enhet: time Driftstid for rigg for stålrørspeler time 8 Omfatter alle kostnader for drift av pelerigg med tilhørende mannskap. Prosessen kommer til anvendelse etter avtale ved ekstraarbeider og ved spesielle forhold som ikke dekkes av enhetspriser. Prosessen omfatter alle kostnader for drift av pelerigg med tilhørende mannskap. Mengden måles som utført driftstid attestert av byggherren. Enhet: time time 8 Avsluttende arbeider b) Fullstendig pele- og rammeprotokoll med alle innmålinger for pelene i en pelegruppe skal være overlevert byggherren, og byggherrens samtykke skal foreligge før arbeidene med kapping av peler og armering/utstøpning påbegynnes. Kapping av stålrørspeler Omfatter kapping av stålrørspeler samt ev. levering og montering av pelehode i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall peler. Enhet: stk. Stålrørspeler kappes i nivå 200 mm over uk pelehode. Lengdearmeringen fra pel føres 850 mm opp i pelehodet. stk K K200-2 Armering og utstøping av stålrørspeler b) Pelene i en pelegruppe skal innmåles på nytt etter ferdig armering/ utstøpning, og resultatene føres i peleprotokollen. yggherrens samtykke skal foreligge før arbeidene med pelehode/fundament påbegynnes. Armering a-e) Armering i stålrørspeler skal tilfredsstille bestemmelsene i prosess Armeringen skal normalt være prefabrikkerte kurver monterte ved heftsveising i kryssningspunktene. Heftsveising utføres i samsvar med betingelsene angitt i prosess 84.3 pkt. c. Som monteringsstenger benyttes eventuelt nøyaktige ringer innenfor hovedarmeringen. Det skal ikke benyttes monteringsstenger utenfor den konstruktive armeringen. Til sikring av armeringsoverdekningen benyttes spesielt egnede Akkumulert Sted K200 :

297 Statens vegvesen Region øst D1-297 Sted K200: Vingersnoret bru armeringsstoler av hardplast for å unngå metallisk kontakt mellom armering og stålrør. Avstanden mellom armeringsstolene bestemmes ut fra armeringskurvenes tyngde, stivhet og pelens helning. Som minimum skal det brukes 4 stk. stoler pr. 2 lengdemeter pel, fordelt rundt pelen. Det vises til Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller senere utgaver som erstatter denne. Som prosess Prosessen inkluderer også materialer og arbeider til skjøting av armeringskurvene til hverandre. Enhet: tonn Stålrørspelene skal være armert helt ned. Armering føres opp med forankringslengde over kappnivå for pelerøret som vist på tegning. tonn K200-2 Utstøping Omfatter levering og utstøping av betong, beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger under transport, mellomlagring, utstøping og herding, samt nødvendige etterarbeider. b) Prosessen inkluderer også forberedelser og kontroll for utstøping, så som lensing, ballastering før lensing, rensing av stålrør for slam, tetthetskontroll etc. Lukkede stålrørspeler skal som hovedregel utstøpes ved tørrstøp. Tillatt vannmengde i pelen ved tørrstøp er maksimalt et volum tilsvarende 10 mm ganger tverrsnittsarealet. Når det er hensiktsmessig kan slike peler utstøpes ved undervannsstøp etter avtale med byggherren. Åpne stålrørspeler utstøpes med metode som angitt i den spesielle beskrivelsen. d-e) etong til tørrstøp skal være i samsvar med prosess 84.4, betongspesifikasjon SV-40, med unntak av at silikadosering tillates øket opp til 8 %. etong til undervannsstøp, normalbetong og AUV-betong, skal være i samsvar med prosess Ved tørrstøp skal de øverste 3 m av pelen komprimeres med stavvibrator. Det vises til Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller senere utgaver som erstatter denne. estemmelser vedrørende materialvalg, utførelse og arbeidets omfang i denne gjøres gjeldende dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Når undervannsstøp benyttes utstøpes de 3 nederste meterne av pelen med AUV-betong med neddykket støperør, for så å gå over til UV-betong i resten av pelen. Utføres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Som prosess Som prosess Enhet: m³ b) etong 45, SV-40. Pelene støpes ut ved undervannsstøp. Utførelsen skal være iht. Peleveiledningen 2012, kap Pelene tømmes på forhånd for løsmasser ned til underkant stålrør. Under Akkumulert Sted K200 :

298 Statens vegvesen Region øst D1-298 Sted K200: Vingersnoret bru tømming skal vannstanden i røret til enhver tid være minst like høy som utvendig vannstand. Omrørte masser i bunn av utgraving fjernes ved slampumping umiddelbart før utstøping av stålrøret. m K K K200-7 Skråningsbeskyttelse ruer og kaier LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres K200-7 UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Akkumulert Sted K200 :

299 Statens vegvesen Region øst D1-299 Sted K200: Vingersnoret bru b) d) Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K K200-7 Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Levering og utlegging av sprengt stein Gjelder skråning ref. tegning. Omfatter også fuging. b) Plastring: Dmin= 250 mm, Dmaks=500 mm Stein av stedegen type. Visflate for stein/heller skal være tilnærmet plan. Fuging: pukk Gj.snitt lagtykkelse = 375 mm. Settes med maks fuge 80 mm. Utføres som plastring. d) Høydeavvik +/- 30 mm på flate over 3 m Høydeavvik +/- 30 mm mellom nabosteiner Høydeavvik +/- 30 mm langs kant plastring og sideterreng m K200- D0 8 K200- D0 84 K200- D0 ru ruer og kaier ETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen Akkumulert Sted K200 :

300 Statens vegvesen Region øst D1-300 Sted K200: Vingersnoret bru d) som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse være gjeldende. Akkumulert Sted K200 :

301 Statens vegvesen Region øst D1-301 Sted K200: Vingersnoret bru Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. yggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN Akkumulert Sted K200 :

302 Statens vegvesen Region øst D1-302 Sted K200: Vingersnoret bru 84.1 K200- D0 STILLAS, PROVISORISKE AVSTIVNINGER OG OVERYGG Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K200- D0 Fundamentering av stillas Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med fundamentering av stillas. Omfatter også fjerning av fundamenteringen, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K200 :

303 Statens vegvesen Region øst D1-303 Sted K200: Vingersnoret bru K200- D K200- D0 enyttes i tilknytning til prosess , men ikke til prosess Fundamenteringen skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelige grunnforhold, og i samsvar med eventuelle retningslinjer/ opplysninger gitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises spesielt til faren for setninger pga. mangelfull komprimering, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og gjennomlokking av rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillasfundamentet skal inspiseres og kontrolleres før det belastes. Frittbærende stillas Frittbærende stillas for bruoverbygning Omfatter faste og flyttbare frittbærende stillas ekskl. forskaling for bruoverbygning. Stillas med mellomstøtte regnes som frittbærende når de respektive spenn overstiger 6,0 m. Stillaset skal ha så stor bredde at det kan anordnes gangbane som det kan arbeides fra på begge sider av brudekket. Gangbanen skal regnes inkludert i prosessen. RS Frittbærende stillas skal være dimensjonert for vekten av hele tverrsnittet i overbygningen, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til fri høyde og bredde samt eventuelle krav til tillatt deformasjon under belastning henvises det til den spesielle beskrivelsen. Krav til fri høyde skal tilfredsstilles også ved full belastning. yggherrens samtykke til bruk av mellomstøtter må innhentes i god tid. Mengden måles som flate som stillaset skal bære, beregnet som bt x L, hvor bt = overbygningens totale bredde L = overbygningens totale lengde, målt som lengde av bruplate for ferdig bru langs bruas senterlinje. Enhet: m² NV vingersjøen ca +145,0. Avstand NV til ferdig uk brudekke = 2,54 m. m K200- D0 FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Akkumulert Sted K200 :

304 Statens vegvesen Region øst D1-304 Sted K200: Vingersnoret bru Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. åndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Akkumulert Sted K200 :

305 Statens vegvesen Region øst D1-305 Sted K200: Vingersnoret bru Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² K200- D0 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K200- D K200- D0 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Gjelder jordside av endeskjørt og vingemurer, samt overgangsplater og pelhoder. m Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. ordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Akkumulert Sted K200 :

306 Statens vegvesen Region øst D1-306 Sted K200: Vingersnoret bru K200- D K200- D K200- D K200- D K200- D K200- D K200- D0 ruplate Luftside endeskjørt og vingemurer Kantbjelke Søyleskiver Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FF-forskaling, konsoller og slisser Gjelder konsoll for overgangsplate. Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m m 2 75 m 2 95 m 2 98 m 2 21 Gjelder kantbjelke. m K200- D0 ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess oring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess estemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all Akkumulert Sted K200 :

307 Statens vegvesen Region øst D1-307 Sted K200: Vingersnoret bru b- tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse 500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av 500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - øyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - øyemål, l = mm : ± 10 mm - øyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn K200- D0 Armering kamstål 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse 500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 100 Akkumulert Sted K200 :

308 Statens vegvesen Region øst D1-308 Sted K200: Vingersnoret bru K200- D K200- D0 Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering av rustfritt kamstål b- Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen Gjelder -P 128 og -P228, ref. armeringstegninger. Omfatter også krympeplast. b) Syrefast kamstål iht. NS-EN kvalitet med mål og mekaniske egenskaper iht. NS Mengde angis som prosjektert antall jern. Enhet: stk stk K200- D K200- D0 Spesielle skjøteenheter for slakkarmering b- Omfatter levering og montering av skjøteenheter for slakkarmering. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. Skjøtemuffer for slakkarmering Omfatter skjøtemuffer med diameter og omfang som gitt i den spesielle beskrivelsen. b) Inntil standarder eller europeiske godkjenninger for skjøtemuffer er gjort gjeldende skal skjøtemuffer ha dokumentert en bruddkapasitet som er 30 % høyere enn den nominelle flytekapasiteten til den armeringen den skal skjøte. Mengden måles som antall skjøtemuffer. Enhet: stk. Gjelder støpeskjøt ved spennanker i akse 1 og 2. b) Skjøtekobling av typen HRC 410/420 eller tilsvarende for ø20. Skjøtekoblingen skal ha dokumentert kapasitet minst lik armeringsstangens kapasitet og tilfredstille duktilitetskravene for armerning med flytespenning 500 MPa. 1 Armeringskobling = 1 hunn-del + 1 hanndel. Lengde hann-del (HRC 410): L = 1100mm. Antall: 262 Lengde hunn-del (HRC 420): L = 1100mm. Antall: 262 Akkumulert Sted K200 :

309 Statens vegvesen Region øst D1-309 Sted K200: Vingersnoret bru Enhet: stk armeringskoblinger stk K200- D0 Spennarmering Omfatter levering og montering av spennkabler og spenntau, komplett i konstruksjonen, inklusiv alt nødvendig tilbehør, eksempelvis forankringer med ev. tilhørende spiralarmering, skjøtekoplinger, kabelrør m/lufteslanger og drenering, avstivende plastrør, dessuten oppspenning, injisering av kabelkanaler, permanent korrosjonsbeskyttelse av forankringer og ev. midlertidig korrosjonsbeskyttelse av spennarmeringen. Inkluderer også beskrivelse/tegning av spennsystemets egenskaper/komponenter, oppspenningsdata/oppspenningsinstruks og injiseringsinstruks. Inkluderer også alle materialer og arbeider ved tilpassing av forskaling og slakkarmering etc. som er en konsekvens av spennarmeringen. b- Spennarmeringsstenger og spesielle spennståltyper inngår i prosess Forankringer i jord og berg inngår i prosess Som spesifikasjoner gjelder Del A i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 14, med tillegg av kravene i det etterfølgende. Spennarmeringssystemet skal være i samsvar med en Europeisk Teknisk Godkjenning. Inntil slike godkjenninger generelt er på plass i bransjen, kan byggherren akseptere systemer som kan dokumenteres å være anvendt til tilsvarende arbeider tidligere. Forankringsplater som skal korrosjonsbeskyttes ved betongpåstøp skal være utstyrt med 4 gjengede hull M20 eller større, hvor det monteres bolter eller kroker for forankring av påstøpen. Entreprenøren skal i samarbeid med spennstålleverandøren utarbeide detaljert beskrivelse av forankringer, skjøtekoblinger etc. eskrivelsen skal forelegges byggherren senest 4 uker før endelig bestilling av spennarmering må foretas, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Sammen med beskrivelsen skal følgende data sendes byggherren: e) - Stålkvalitet ( f 0.2 / f brudd ) - Spennings- / tøyningsdiagram - Relaksasjon (for timer) - Kablenes elastisitetsmodul, tverrsnitt (mm²), friksjonskoeffisient og forventede utilsiktede avbøyninger av kabelrørene (rad/m) - Forankringenes låsetap (mm) - Kabelrørenes diameter (mm), utvendig og innvendig. - Plassbehov for jekker - Forankringenes dimensjoner og nødvendig betongfasthet ved oppspenning Oppspenning skal ikke foretas før betongen har fått en prøvefasthet på minst 70 % av den foreskrevne karakteristiske 28 døgns fasthet, dog minst 32 MPa (terningfasthet), om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom kravet til minimum oppspenningsfasthet for det aktuelle spennsystemet er høyere enn forannevnte krav, skal spennsystemets oppspenningsfasthet legges til grunn. etongens fasthet skal kontrolleres på ugunstigste sted for herdning og i tillegg like bak forankringsplatene som beskrevet i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 14. Kabler skal uansett betongfasthet ikke spennes fullt opp tidligere enn 48 timer etter at ankerenheten er innstøpt, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Trinnvis oppspenning kan normalt tillates etter avtale med byggherren. Kravet til fasthet ved oppspenning skal være tilfredsstilt uansett oppspenningsgrad. De angitte kravene til betongfasthet gjelder for hele støpeavsnittet. Akkumulert Sted K200 :

310 Statens vegvesen Region øst D1-310 Sted K200: Vingersnoret bru Mengden måles som: hvor: fy er spennstålets garanterte flytegrense, ev. 0,2-grense. Li er lengden mellom ytterkant av forankringsplatene for hver kabel. Asi er teoretisk tverrsnitt for hver kabel. n er antall leverte kabler. Enhet: mmn (meter Mega Newton) K200- D K200- D0 Levering og montering av spennarmering m/tilbehør Levering og montering av spennarmering Omfatter levering, nødvendig transport og lagring samt komplett montering av spennarmering inkl. kabelrør m/ lufteslanger og drenering. b) Det benyttes spennkabler hver med 19 stk 0,6" spenntau med min flytekraft F0,1 = 4362 kn/kabel. e) Minimum betongfasthet før oppspenning skal være 40 MPa Mengden måles som: hvor: fy er spennstålets garanterte flytegrense, ev. 0,1 grense. Li er lengden mellom ytterkant av forankringsplate for hver kabel. Asi er teoretisk tverrsnitt for hver kabel. n er antall leverte kabler Enhet: mmn (meter Mega Newton) mmn K200- D K200- D0 Aktive forankringer Omfatter levering og montering av forankringer der spennarmeringen skal spennes opp. Mengden måles som antall forankringer. Enhet: stk. stk 72 Oppspenning av spennarmering Omfatter oppspenning av spennarmering. Omfatter også utarbeidelse og levering av oppspenningsdata/oppspenningsinstruks. Mengden måles som antall oppspenninger, dvs. prosjektert antall aktive forankringer. Dersom entreprenøren velger oppspenning i flere trinn enn prosjektert (f. eks. som følge av restriksjoner på full oppspenning ved lav betongalder), skal kostnadene ved dette regnes inkludert i enhetsprisen. Enhet: stk Akkumulert Sted K200 :

311 Statens vegvesen Region øst D1-311 Sted K200: Vingersnoret bru K200- D0 Oppspenning i ett trinn Mengden måles som antall oppspenninger, dvs. prosjektert antall aktive forankringer. Enhet: stk K200- D0 Spennkabler kan spennes opp i ett trinn. Spennkabler skal spennes mest mulig symmetrisk om tverrsnittet; dvs. at det ved flere enn 2 kabler i tverrsnittet skal spennes vekselsvis med maks. 1 kabel pr. side. e) Minimum betongfasthet før oppspenning skal være 40 MPa Midlertidig frost- og korrosjonsbeskyttelse av spennarmering a-e) Omfatter tiltak for midlertidig frost- og korrosjonsbeskyttelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Som prosess stk K200- D0 b) I følge N publikasjon nr. 14. Utføres ved gjennomstrømning av varm, fortørket luft gjennom spennkabelrør. I perioder hvor spennkabelrørene ikke kan injiseres, skal dette utføres hver 14. dag. Injisering av spennkabelrør b) Omfatter alle materialer og arbeider til injisering av spennkabelrør, inklusiv nødvendige for- og etterarbeider. Injiseringsmassen skal tilfredsstille spesifikasjonene i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 14. Innen konstruksjonen belastes må det påsees at injiseringsmassen har tilstrekkelig fasthet. Injisering av oppspente kabler i fritt frambygg bruer skal, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skje senest for hver 30 m (til hver side) overbygning som bygges. Dersom konstruksjonen i byggetilstanden er dimensjonert som uinjisert etter anerkjente beregningsmetoder, kan injiseringen utsettes i vinterhalvåret etter samtykke fra byggherren. m Dersom det under injiseringen har oppstått uregelmessigheter eller at inspeksjon av utluftingsrør, røntgen-, ultralyd- eller andre undersøkelser etter at mørtelen er herdnet, gir mistanke om ufullstendig utfylling av kabelrør, vil byggherren for entreprenørens regning forlange en nøyere kontroll ved f.eks. anboring på egnede steder på de aktuelle rørene, samt ev. etterinjisering. Mengden måles som summen av lengde mellom forankringsplatene for hver enkelt kabel. Enhet: m b- Alle injiseringsarbeider og materialer skal tilfredsstille krav Akkumulert Sted K200 :

312 Statens vegvesen Region øst D1-312 Sted K200: Vingersnoret bru i N publikasjon nr. 14. Om høsten skal perioder med gunstige temperaturer utnyttes slik at flest mulig oppspente kabler er injisert før vinteren kommer. Injisering skal ikke skje med større hastighet enn 10 m rør pr. minutt. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det skal foreligge skriftlig instruks for injiseringsarbeidet, som skal forelegges byggherren før arbeidet begynner. Videre skal det føres protokoll for injisering for samtlige kabelkanaler. Protokollen skal underskrives av representanter for entreprenør og byggherre. m K200- D0 Permanent korrosjonsbeskyttelse av forankringer b- Omfatter alle materialer og arbeider for kappestøp eller gjenstøping av utsparing for forankring, dvs. forskaling, armering, betong, bolter/kroker M20 eller større og ev. epoksylim. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, utføres beskyttelsen som beskrevet i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 14, samt at det monteres bolter eller kroker i de 4 gjengede hullene i forankringsplaten. Mengden måles som antall korrosjonsbeskyttede forankringer. Enheter: stk. Gjelder forankringer ved endetverrbærere. stk K200- D0 ETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess etongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. etong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. etong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden Akkumulert Sted K200 :

313 Statens vegvesen Region øst D1-313 Sted K200: Vingersnoret bru "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for estandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse 35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % Akkumulert Sted K200 :

314 Statens vegvesen Region øst D1-314 Sted K200: Vingersnoret bru * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. landevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. etongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. etongkvaliteten benevnes f.eks. 45 SV-40. etongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. etongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. egrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. etongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. etong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Akkumulert Sted K200 :

315 Statens vegvesen Region øst D1-315 Sted K200: Vingersnoret bru Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk etongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet etong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over 45. etongframstilling landeanlegg landeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. lande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Akkumulert Sted K200 :

316 Statens vegvesen Region øst D1-316 Sted K200: Vingersnoret bru Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. yggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer yggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. etongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. etongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner åde betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. yggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). etongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at Akkumulert Sted K200 :

317 Statens vegvesen Region øst D1-317 Sted K200: Vingersnoret bru separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. etong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. eskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: Akkumulert Sted K200 :

318 Statens vegvesen Region øst D1-318 Sted K200: Vingersnoret bru e) - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. 45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på Akkumulert Sted K200 :

319 Statens vegvesen Region øst D1-319 Sted K200: Vingersnoret bru leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ K200- D0 etongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) etongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen K200- D0 etongavretting på løsmasser b) etongkvalitet minst 30 M60 etter NS-EN etongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Gjelder under fundamenter og overgangsplater. m K200- D K200- D0 etong SV-40 etong 45 SV-40 m Akkumulert Sted K200 :

320 Statens vegvesen Region øst D1-320 Sted K200: Vingersnoret bru 84.5 K200- D0 EHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE ETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K200- D0 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess etongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder OK kantdrager på bru og vingemurer. rettskures. m K200- D0 Avretting og bearbeiding av brudekke b) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. Alle spor og ujevnheter Akkumulert Sted K200 :

321 Statens vegvesen Region øst D1-321 Sted K200: Vingersnoret bru glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. eskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 20 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. e) Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. Alt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. Armering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles kun i karakteristiske snitt, f.eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, 2 lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand 2 m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f.eks. 1:2 vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver. Akkumulert Sted K200 :

322 Statens vegvesen Region øst D1-322 Sted K200: Vingersnoret bru K200- D K200- D K200- D0 Avretting og bearbeiding av brudekke som skal asfalteres e) Ved avvik ut over toleransene gitt i prosess 84 pkt. d kan entreprenøren bli pålagt å frese/slipe brubanen inntil den er i samsvar med de tillatte avvik, eller å bekoste et avrettingslag av bituminøse materialer. etongdekke som skal ha fuktisolering skal dessuten være mest mulig fritt for grater, sprang og topper. Alle slike defekter med høyde over 3 mm skal fjernes, eksempelvis ved sliping. Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdning med herdemembran b) Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten. Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. m Gjelder uforskalte flater. m K200- D0 Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. Gjelder flater uten forskalingshud. Valget av hvilket av herdetiltakene, beskrevet i prosess og , som skal benyttes skal avtales med byggherren. Akkumulert Sted K200 :

323 Statens vegvesen Region øst D1-323 Sted K200: Vingersnoret bru Mengden er jevnt fordelt på de to herdetiltakene og enhetsprisen skal gjelde uavhengig av endelig fordeling. m K200- D0 Fuktig herdning ved vann-overrisling Omfatter kontinuerlig vann-overrisling på herdnende betong. Ved kuldegrader eller fare for frost skal prosessen utgå og erstattes med annen etterbehandling etter avtale med byggherren. Vann-overrislingen skal starte så snart betongens størkning er kommet så langt at betongoverflaten tåler det og vare inntil betongen er minst 4 døgn gammel om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. rudekker skal holdes kontinuerlig fuktig i minst 7 døgn. Gjelder uforskalte flater. b) Valget av hvilket av herdetiltakene, beskrevet i prosess og , som skal benyttes skal avtales med byggherren. Mengden er jevnt fordelt på de to herdetiltakene og enhetsprisen skal gjelde uavhengig av endelig fordeling. m K200- D K200- D0 eskyttelse mot eksponering ved å utsette riving av forskaling Omfatter alle arbeider og kostnader ved å beholde forskalingen som beskyttelse mot eksponering for kloridholdig luft og sjøsprøyt utover normalt tidspunkt for forskalingsriv. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal forskalingen bli stående i minst 7 døgn etter utstøping. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, kfr. prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingsriv. Varmeisolering av betong b-e) Omfatter varmeisolering for å redusere temperaturdifferanser i betongen, samt levering, montering, avlesning, og rapportering av et tilstrekkelig antall målepunkter for å dokumentere det oppnådde resultat. Varmeisolering for å hindre frostskader eller for å oppnå raskere herdning inngår i prosess Isolering kan utføres med tildekkings-/isolasjonsmaterialer og/eller forskaling, og skal tilpasses i isolasjonsgrad og varighet slik at nærmere angitte styringskriterier oppfylles. Om ikke annet er angitt, skal temperaturdifferansene innen støpeavsnittet ikke overskride 20 C. Antall og plassering av målepunkter skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. m I god tid før utførelsen, skal entreprenøren framlegge beregninger og dokumentasjon av at tiltakene er tilstrekkelige. Mengden måles som prosjektert areal som skal varmeisoleres. Enhet: m² b-e) Entreprenøren skal vurdere behovet for varmeisolering og fremlegge forslag til prosedyre for byggherren i god tid før Akkumulert Sted K200 :

324 Statens vegvesen Region øst D1-324 Sted K200: Vingersnoret bru arbeidet kommer til utførelse. Antall og plassering av målepunkter avtales med byggherren. Mengden er jevnt fordelt på de to prosessene og og enhetsprisen skal gjelde uavhengig av endelig fordeling. m K200- D0 Kjøling av betong b-e) Omfatter alle kostnader ved kjøling av betong, samt levering, montering, avlesning og rapportering av et tilstrekkelig antall målepunkter for å dokumentere det oppnådde resultat. Krav til maksimal herdetemperatur, temperaturdifferanser over tverrsnittet og mellom støpeavsnitt, eventuell maksimal overflatetemperatur under herdingen samt eventuelle andre krav, framgår av den spesielle beskrivelsen. Om ikke annet er angitt, skal: - maksimal herdetemperatur ikke overskride 65 C - temperaturdifferansene over tverrsnittet ikke overskride 20 C - differansen mellom gjennomsnittstemperaturene i to tilgrensende støpeavsnitt ikke overskride 15 C dersom fastholdingslengden mellom støpeavsnittene overstiger 5 meter. - maksimal overflatetemperatur ikke overskride 40 C dersom flaten vil bli utsatt for klorider. Med hensyn til omfang av tiltakene, styringskriteriene for driften av disse, kombinasjon av tiltak beskrevet med prosessene , samt antall og plassering av målepunkter vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert volum av betong. Enhet: m³ b-e) Entreprenøren skal vurdere behovet for kjøling og fremlegge forslag til prosedyre for byggherren i god tid før arbeidet kommer til utførelse. Mengden er jevnt fordelt på de to prosessene og og enhetsprisen skal gjelde uavhengig av endelig fordeling. m K200- D K200- D0 LIMING, OVERFLATEEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Overflatebehandling av betong b- Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Akkumulert Sted K200 :

325 Statens vegvesen Region øst D1-325 Sted K200: Vingersnoret bru K200- D0 Antigrafitti behandling Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater. Gjelder alle synlige flater på søyleskiver og 4 m ut under bruplate fra endene etter at tilbakefyllingen er utført. m K200- D0 Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m K200- D0 Fugeinnlegg b- Omfatter levering og montering av materiale som fyller fugebredden og hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler, eksempelvis asfaltimpregnert trefiberplate, asfaltpapp etc. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal av fugeinnlegg. Enhet: m² Gjelder støpefugen mot overgangsplate, ref. tegn. K b) Det skal benyttes 2 lag asfaltpapp. m K200- D0 Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 rulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk. Akkumulert Sted K200 :

326 Statens vegvesen Region øst D1-326 Sted K200: Vingersnoret bru K200- D K200- D0 Innstøpte gjengehylser Innstøpte gjengehylser for kjøresterkt rekkverk Gjelder innstøpningsgods for kjøresterkt rekkverk på kantdragere. b) Innstøpningsgods bestående av (ref. tegning K ): - 4 stk. kamstål Ø25 500NC (svartstål) - 4 stk skjøtehylser M24, A stk forankringsplater (svartstål) - 1 stk ramme av flattstål i syrefast stål iht. NS-EN nr Skjøtehylse og forankringsplate friksjonssveises til kamstål. Mål og utførelse skal være ihht. til tegning K Avstand mellom skjøtehylser tilpasses valgt rekkverkstype. Mengden måles som antall prosjekterte hylsegrupper, hver med 4 stk hylser. Enhet : stk. stk K200- D K200- D0 RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER VANNAVLØP OG ANDRE RØRSYSTEMER Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess b- Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre et skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 124. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/ Akkumulert Sted K200 :

327 Statens vegvesen Region øst D1-327 Sted K200: Vingersnoret bru suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K200- D0 Andre rørsystemer b- Omfatter levering og montering av andre rørsystemer som vann- og avløpsledninger, fjernvarmerør osv. Prosessen omfatter også detaljprosjektering, opphengs-/monteringsdetaljer, bend, skjøter, overganger, dilatasjonsskjøter ved landkar etc. Detaljprosjektering skal fremlegges for byggherren til gjennomsyn før oppstart. Rørsystemet skal være utskiftbart. For sandfang, overgang til nedfylt rørsystem, frostisolering, varmekabler og øvrige opplysninger, vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som montert rørlengde. Enhet: m K200- D0 Andre rørsystemer Gjelder trekkerør i bruplate. b) Plastrør Ø110 mm, med glatt innside. Rørene må sikres godt ved at de festes til egnede bøyler slik at de ikke forskyver seg under støping. Avsluttes med muffe som vist på tegning. Ledige hull tettes med plastlokk. Rør legges med trekketråd når lengden tilsier at det er nødvendig. m K200- D0 Andre rørsystemer Gjelder trekkerør i bruplate. b) Plastrør DL 3x40 mm, med glatt innside. Rørene må sikres godt ved at de festes til egnede bøyler slik at de ikke forskyver seg under støping. Avsluttes med muffe som vist på tegning. Ledige hull tettes med plastlokk. Rør legges med trekketråd når lengden tilsier at det er nødvendig. m K200- D0 ANNET UTSTYR b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Akkumulert Sted K200 :

328 Statens vegvesen Region øst D1-328 Sted K200: Vingersnoret bru Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS K200- D0 Fastpunkter b) Omfatter levering og montering/faststøping av bolter for måling av fugebevegelser, nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater). Omfatter nøyaktig innmåling av fastpunkt umiddelbart etter etablering og rapportering. Innstøping av bolter skal utføres med bestandige innstøpingsmaterialer, og boltene skal være av rustfritt stål i syrefast kvalitet. Fastmerker for nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater) skal relateres til etablerte fastmerker utenfor brua. Alle monterte bolter skal merkes med unikt referansenummer som benyttes ved rapportering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk. Akkumulert Sted K200 :

329 Statens vegvesen Region øst D1-329 Sted K200: Vingersnoret bru K200- D0 olter for nivellering Omfatter bolter for nivellering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk. Prosessen omfatter også innmåling av alle boltene når brua er ferdig. stk 10 K200- E0 8 K200- E0 84 K200- E0 FUKTISOLERING/SLITELAG ruer og kaier ETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Akkumulert Sted K200 :

330 Statens vegvesen Region øst D1-330 Sted K200: Vingersnoret bru Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess Akkumulert Sted K200 :

331 Statens vegvesen Region øst D1-331 Sted K200: Vingersnoret bru e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. yggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN K200- E K200- E0 MEKANISK EHANDLING AV HERDNET ETONG Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. Gjelder alle betongflater som skal ha belegningstype A3-4. m K200- E0 RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER Akkumulert Sted K200 :

332 Statens vegvesen Region øst D1-332 Sted K200: Vingersnoret bru 87.1 K200- E0 FUKTISOLERING, SLITELAG, FUGETERSKLER OG ASFALTFUGER Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - etongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. elegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. elegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. elastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Akkumulert Sted K200 :

333 Statens vegvesen Region øst D1-333 Sted K200: Vingersnoret bru Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. etongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen Akkumulert Sted K200 :

334 Statens vegvesen Region øst D1-334 Sted K200: Vingersnoret bru enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmE60 (C60P3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn K200- E0 Telting og kondisjonering Omfatter telting og kondisjonering med avfukting og oppvarming samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. Minste lengde på telt skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme skal eventuelle begrensninger på grunn av vindlast på brua. b) Telt skal ha størrelse (lengde, bredde) og utforming slik at arbeider kan utføres på hele brudekket i tverretning i en arbeidsoperasjon. Telt skal kunne lukkes fullstendig og ha styrke og innfesting som kan motstå opptredende vindlast. Telt skal videre være så tett og isolerende at det er mulig å kondisjonere luften til ønsket temperatur og fuktighet. Utstyr for oppvarming og avfukting skal ha tilfredsstillende kapasitet i forhold til klimatiske forhold og volum i telt. Utstyret skal brukes på en slik måte at olje, fett, eksos og så videre ikke forurenser underlaget før belegning er lagt. Endelig omfang av bruk av telting og kondisjonering av klima skal avtales med byggherren i så god tid før utførelse at tilfredsstillende forhold kan oppnås. Prinsipp for innfesting i bru skal legges frem for byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før bruk. Innfesting skal gjøres slik at konstruksjonen ikke påføres skader. Spesiell forsiktighet skal utøves slik at korrosjonsbeskyttelse/overflatebehandling ikke skades. Skulle det mot formodning oppstå skader skal disse utbedres kostnadsfritt for byggherren og med materialer og utførelse som gir kvalitet som tilsvarer uskadd konstruksjon. Mengden måles som teltet og kondisjonert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted K200 :

335 Statens vegvesen Region øst D1-335 Sted K200: Vingersnoret bru K200- E0 eredskap Omfatter beredskap for å ha telt for innkledning og utstyr for avfukting og oppvarming i beredskap for eventuell bruk hvis det er nødvendig for å få tilfredsstillende utførelse. Mengden måles som areal brudekke det skal holdes telt i beredskap for. Enhet: m² Det må avklares med byggherren hvorvidt prosessen kommer til anvendelse. m K200- E0 Telting Omfatter all transport, oppsetting, vedlikehold, flytting og riving av telt, telting og kondisjonering samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. Mengden måles som teltet areal. Enhet: m² Det må avklares med byggherren hvorvidt prosessen kommer til anvendelse. m K200- E K200- E0 Kondisjonering Omfatter kondisjonering med avfukting og oppvarming samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. Mengden måles som kondisjonert areal. Enhet: m² m Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med Pm-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Akkumulert Sted K200 :

336 Statens vegvesen Region øst D1-336 Sted K200: Vingersnoret bru Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. rukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted K200 :