Statens vegvesen Region øst D1-1 Rv 120 Kirkeveien GSV med fotgjengerundergang Parsell. Rv 120 Mosesvingen-Bråtesletta

Transkript

1 Statens vegvesen Region øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

2 Statens vegvesen Region øst D1-2 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Kontroll og etablering av grunnlagsnett d) Omfatter etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. All utførelse skal være i henhold til Statens kartverks standarder: "Grunnlagsnett", "Koordinatbasert referansesystem", "Satellittbasert posisjonsbestemmelse" Grunnlagsnettet skal oppfylle nøyaktighetskravet som er bestemt for oppdraget for beregning av grunnrisskrav og høydekrav, hentet fra Statens kartverks standard Grunnlagsnett, se figur Figur 11.1 Krav til nøyaktighet Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Stikning, måling og beregning Omfatter all stikning, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i modeller, tegninger og teknisk beskrivelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

3 Statens vegvesen Region øst D1-3 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Prosessen omfatter også utarbeidelse av detaljerte arbeidstegninger/graveplaner utover det som framgår av konkurransegrunnlaget. Koordinatsystem: EUREF89 sone 32 Høydesystem: NN1954 Koordinatliste, linjepålegg, vips mm levereres til entreprenør. Fixpunkt som er ved inmålning er: FIX 1003 PP-punkt i høyspenningsfundament, profil 15,600 v 2,3 m (linje 7100). Se tegning E01. N E Z INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV TOLERANSER OG MENGDER RS Gjelder for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 11.3 SLUTTDOKUMENTASJON Sluttdokumentasjon for nye og endrede fastmerker Omfatter utarbeidelse og levering av rapport som dokumenterer nye og endrede fastmerker etablert av entreprenøren. Rapporten utarbeides i henhold til Statens kartverks stndard "Grunnlagsnett". Omfatter også alle kostnader forbundet med avsluttende overlevering av disse data. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for endringsarbeider og avvik Omfatter rapport som beskriver innmålte endringer og avvik, samt alle innmålingsdata som dokumenterer endringer og avvik i forhold til prosjektert grunnlag. Innmålingsdata leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for egenskapsdata Omfatter registrering av egenskapsdata for objekter i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også sammenstilling og overlevering av egenskapsdata i henhold til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

4 Statens vegvesen Region øst D1-4 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 11.4 TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Prøvedrift og funksjonskontroll elkraft Prosessen omfatter prøvedrift og funksjonskontroll av det elektriske anlegget. Byggherren har rett til å ha en eller flere tilstede ved alle prøver. Utstyrsleverandørens skjemaer og anvisninger må følges under utførelse av prøve- og idriftsettelsesarbeidet. b- Etter montering og egenkontroll, skal anlegget funksjonsprøves i samarbeid med byggherrens representanter. Sluttkontroll skal utføres i henhold til NEK 400:2006 del 6. Prosedyre for sluttkontroll skal godkjennes av byggherre før utførelse. Følgende skal testes og dokumenteres: Kontrollmålinger: Overgangsmotstand for jordelektroder. Isolasjonsmotstand mot jord for hver kurs. Fasespenning i fordelinger. Akkumulert Hovedprosess 1 :

5 Statens vegvesen Region øst D1-5 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Samlet strømbelastning og fordeling av belastning mellom fasene i fordelingene, skjemaer lages. Kontrollmåling av fasespenningen ved enden av hver kurs. Termofotografering av alle tavler/fordelinger med fullast skal utføres og rapport leveres. Kontrollmålinger skal så vidt mulig utføres ved full belastning. Funksjonstester: Testing av tidsfunksjoner for tidsreleer et. Testing av effektbrytere og andre automatiske brytere Testing av termiske-, elektromagnetiske vern inkl. tidsforsinkelser, settverdier oppgis. Generelt: Entreprenøren skal gjennomføre tester for å demonstrere at de forskjellige kravene til systemet tilfredsstilles. Testprotokollene skal forelegges byggherren for godkjennelse minimum 14 dager før utprøving av anlegget. Det føres protokoll over alle tester og innstillinger. Feil og avvik registreres. Entreprenør skal varsle byggherren 5 dager før utprøving anlegget. All testdokumentasjon skal som et minimum inneholde beskrivelse av: Formål med testen Omfanget av testen Omgivelser og testbetingelser Forberedelse til testen, nødvendig utstyr, fasiliteter og simuleringer Forventet resultat Akseptkriterier Målt resultat All prøving og innregulering av utstyret og anlegget må utføres iht. utstyrets/anleggets driftsforutsetninger. Utstyrsleverandørens skjemaer og anvisninger må følges under utførelse av prøvearbeidet. Det er entreprenørens ansvar å fremlegge resultater i overensstemmelse med bestillingen. En underkjennelse av de resultater som fremlegges kan således ikke fremlegges som krav for utsettelse av leveringsfristen. Prøvedriften varer til el-anlegget fungerer tilfredsstillende og er overtatt av byggherre til ordinær drift, og minimum i 2 mnd. etter idriftsettelse. Akkumulert Hovedprosess 1 :

6 Statens vegvesen Region øst D1-6 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Overtagelsesdokumentet underskrives av begge parter, og garantitiden starter fra den dato dokumentet er underskrevet. Kostnad angis som rund sum FDV-dokumentasjon veg/konstruksjon Omfatter utarbeidelse og levering av FDV - dokumentasjon veg, konstruksjon, NVDB og måldada etc. FDV- dokumentasjon vei leveres i PDF format på CD og 1stk A4 perm. FDV-Dokumentasjon asfalt leveres i PDF format på CD og 1stk A4 perm. FDV- dokumentasjonen kulvert leveres i PDF format på CD og 2 stk A4 perm. Dokumentasjon Norsk vegdatabank (NVDB) måldata leveres på CD og elektronisk. Dokumentasjon for utarbeidelse av ferdigvegstegninger data leveres på CD og elektronisk. Dokumentasjon godkjente Målebrev leveres på CD og 1stk A4 perm. Utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon skal leveres byggherren 14 dager før ferdigstillestesdatoen. Måldata skal være i SOSI format etter gjeldende Euref 89. Gjelder også fotografering av ledningsgrøfter før gjenfylling, avgreininger, anboringer, tilkoblinger, kummer. Kumskisser suppleres med koordinatene. RS Kostnad angis som rund sum FDV-dokumentasjon elkraft Omfatter utarbeidelse og levering av FDV - dokumentasjon for elektriske installasjoner i anlegget. RS b- Dokumentasjonen skal gi en overordnet orientering og veiledning til øvrige hoveddeler, samt gi utfyllende forvaltning, drift og vedlikeholds veiledning. Dokumentasjonen skal også inneholde: Generell beskrivelse av anlegget Oversikt over vedlikeholdskomponenter (master, armaturer, Akkumulert Hovedprosess 1 :

7 Statens vegvesen Region øst D1-7 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader fundamenter og el. teknisk utstyr) Teknisk beskrivelse med fortegnelse over fabrikater, leverandører og typer med tilhørende adresse-/telefonliste (garanti datoer og leverandør oversikt) Relevant tekniske data og kapasitetsangivelser Tegninger utarbeidet av entreprenøren og hans underleverandører Betjeningsinstrukser Tegninger skal leveres på papir og AutoCad dwg Tegninger i digitalt format leveres på egen CD-ROM Drifts- og vedlikeholdsinstrukser i xls format Drifts- og vedlikeholdsinstruks med angivelse av tidsintervaller Kopi av forhåndsmelding og ferdigmelding (m/målenummer og anleggsnummer) Kopier av relevante I- og N-tegninger fra konsulenten, tegningene skal ha status "som bygget " Skriftlig bekreftelse på mastenes materiale og korrosjonsbeskyttelse (varmforsinket) Som sluttkontroll skal skjemaer for sluttkontroll fra FEBDOK benyttes ("Elsikkerhetsdokumentasjon - 5 Sikre" utgitt av NELFO) Dokumentasjon som skal foreligge før anlegget spenningsettes: Samsvarserklæring for anlegget bygget under denne entreprisen FEBDOK beregninger utarbeidet av elektroteknisk rådgiver angitt i pkt A5. For grensesnitt mellom entreprenør og rådgiver, jfr. prosess 76.3 Det skal leveres dokumentasjon for isolasjonsmåling av alle fordelinger og kurser i anlegget (vær obs på spesielle krav til dette i forhold til eventuelt PLC kommunikasjons utstyr i armaturene) Lysberegninger Sluttkontroll belysning. Mast, armaturinnstillinger og koplinger For alle produkter skal det leveres standard produktblad, med angivelse av alle relevante data(som fabrikat, type, leverandør, dimensjon, farge etc.). Produktbladene skal ikke være kopier fra katalog. FDV- dokumentasjonen belysning leveres i PDF format på CD og 4 stk A4 perm. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

8 Statens vegvesen Region øst D1-8 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER 12.1 RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Tilrigging Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Entreprenøren må selv skaffe alle nødvendige offentlige tilatelser. Riggområde vist på tegning Y01. Prosessen gjelder også kostnader for opparbeidelse av depot som fremskaffes av entreprenøren Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

9 Statens vegvesen Region øst D1-9 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Prosessen skal også omfatte: "Informasjonsflyt via Web-hotell". "Fakturering i forbindelse med samarbeidsprosjekter. jf. C3 punkt 11". "HMS-rapportering" Informasjonsflyt går via Web-hotell etter nærmere avtale med byggherre. Fakturere til Skedsmo kommune. HMS-rapportering innrapporteres i El-rapp. Byggherren leverer nødvendige arbeidstegninger ("basert på anbudstegninger") i papir.1 stk A1 og 1 stk A3 format på oppstartmøte. Alle tegningene vil også bli levert elektronisk på PDF-format. Entreprenøren er selv ansvarlig for å plotte ut og eventuelt forstørre de kopiene de mener er nødvendig for gjennomføringen Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12.4 VINTERKOSTNADER ANLEGG RS Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også tining av tele for å avdekke kabler, ledninger og byggegroper MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Prosessen omfatter overvannshåndtering i anleggsfasen, herunder ivaretakelse av overvann fra riggplass og andre berørte arealer hvor ordinært system må ivaretas midlertidig. Det etableres evt. anlegg for infiltrasjon i grunnen. Akkumulert Hovedprosess 1 :

10 Statens vegvesen Region øst D1-10 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Farlig avfall oppbevares i miljøkonteiner Øvrig Tanking på maskiner tillates kun direkte fra tankbil. Omfang prøvegraving, prøvetaking og analyse avtales med byggherren. RS Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk Prøvegraving Omfatter alle arbeider med prøvegraving for å lokalisere avgrensing av forurensede masser. stk Prøvetaking og analyse av jordprøver stk 5 13 ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 13.1 PROVISORISKE ANLEGGSVEGER b) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen omfatter også etablering og fjerning av gangveg for gående fra P-plass til eksisterende gangveg kirkeplass. Akkumulert Hovedprosess 1 :

11 Statens vegvesen Region øst D1-11 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Området skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før det ble tatt i bruk. b) Gangveg kirkeplass: bredde 2,5m lengde 40 meter. Oppbygging. Fiberduk kl m 2, fundament pukk Fk m 3, avstrøing pukk Fk m EKSISTERENDE VEGER Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget. Omfatter også ekstra vedlikehold og nødvendig forsterkning av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS I tillegg skal alle trafikkstrømmer opprettholdes i anleggsperioden. Spesielt påpekes trafikk til og fra parkeringsplass ved Kirkegården og busspassasjerer MIDLERTIDIG BESKYTTELSE OG ETTERFØLGENDE RENGJØRING AV PLANUM OG OVERBYGNING RS Omfatter de forholdsregler som må tas for å hindre forurensning av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder utenfra eller fra områder i linjen med telefarlige jordarter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

12 Statens vegvesen Region øst D1-12 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 14.1 TRAFIKKULEMPER Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Entreprenøren må vurdere behovet for innleie av politi til trafikkavviklingen og innkalkulere dette i prisen for denne prosessen. Sklisikre kjøreplater benyttes om nødvendig. Entreprenøren må vurdere omfanget og innkalkulere ulempene med mindre omkjøringer/tilslutninger samt forbruk av materialer som kjørelemmer og fotgjengerlemmer, provisorisk ut spleising med asfalt for feste av lemmer, m.v. prises i denne prosessen. Prosessen inkluderer også alle ulemper og kostnader som følge av forsering eller oppsplitting av arbeider, operasjoner, behov for natt- og helgearbeid, beredskapstiltak med mannskap, maskiner og materiell m.v. som følge av kravene til opprettholdelse av trafikk på eksisterende veger. Gang- og sykkeltrafikken langs, igjennom anleggsområdet og til kirkegården må kunne avvikles trygt i hele anleggsperioden. Fotgjengere må tas hånd om, fotgjengerkryssinger over anlegget må etableres. Under anleggsarbeidet må ingen deler av anleggsmaskiner komme innenfor de trafikerte områdene av vegen TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKK Omfatter alle kostnader med tiltak og heft for å sikre og prioritere fremkommelighet for kollektivtrafikk. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Det skal opparbeides midlertidig bussholdeplass, se tegning Y01. Fjerning av vegetasjonsdekke inngår i prosess 21.2, avtaking av vegetasjon og matjord inngår i prosess Fiberduk inngår i prosess 52.23, Sprengt sten i prosess 26.6, Forsterkningslag i prosess , Slitelag i prosess Akkumulert Hovedprosess 1 :

13 Statens vegvesen Region øst D1-13 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Gjelder også alle arbeider med fjerning av bussholdeplass og det tilbake i sin opprinnelige stand. Inklusiv transport til godkjent fyllplass og fyllplassavgift TILTAK FOR MYKE TRAFIKANTER Omfatter tiltak for å sikre myke trafikanter. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Ved framføring av grøfter og veganlegg må det sikres adkomstveger for gående og syklende. Entreprenøren tar her med alle kostnader på levering, oppsett og nedtaking av 2 meters anleggsgjerde. Han må selv vurdere omfang av mengde sikringsgjerde. I tillegg inngår alle arbeider med levering, montering, flytting og fjerning av godkjent mobilt rekkverk. Styrkeklasse T3. Se Håndbok 231. Skilting prises i prosess Entreprenøren skal medta alle kostnader til midlertidlig flytting av eks belysning til permanente og provisoriske veger for myke trafikanter, samt bussholdeplasser i anleggsperioden OPPMERKING OG SIGNALER Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Omfatter også arbidsvarsling omkjøringsveg se tegning Y02. Entreprenøren skal føre protokoll med nøyaktig angivelse av til hvilke tider de forskjellige skilter er i funksjon. Protokollen må i detalj beskrive sperringer og tiden for disse. Protokollen vil være av bevismessig betydning ved evt. trafikkuhell. Kopi av protokoll leveres byggherren ukentlig. Prosessen inkluderer også vedlikehold og inntaking av nødvendige skilter etter endt arbeidsdag og utsetting før arbeids start. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

14 Statens vegvesen Region øst D1-14 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 14.5 PROVISORISK OMLEGGING AV EKSISTERENDE VEGER Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og om mulig bringes tilbake til opprinnelig stand. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Trafikken på Rv skal bli omlagt under deler av byggeperioden. Forslag til faseplan se tegning Y01 midlertidig veianlegg. Samtlige masser skal gjenbrukes i byggeplanen, før utenom asfalt og fiberduk som skal kjøres til godkjent fyllplass som skaffes tilveie av entreprenøren inklusiv fyllplassavgift. Oppbygging av veien se tegning F01. Tverrprofiler se tegning U06. Midlertidlig busslomme og omkjøringsvei belysess i anleggsberioden, entrprenøren velger løsning. Orienterende/anslåtte mengder: Fjerning av eks vegmerking 350 m Fiberduk klasse m 2 Vegetasjon/matgjord/ jordmasser 540 m 3 Fylling m sprengstein d maks m 3 Fyllning med jordmasser fra G/S veien 1700 m 3 Forsterkningslag 1090 m 3 Bærelag 150 m 3 Skulder 110 m 2 Slitelag 1305 m 2 Stikkrenne PE-DV ,3 m Tung sperring kl T3 150 m Valgfritt, godkjent heltrukken hvitstripe sprayplast, b=100 mm 220 m 14.6 SIKRINGSTILTAK RS Sikringstiltak for eiendommer og landtrafikk Omfatter alle kostnader med vakthold og sikring av eksisterende veger, jernbaner, eiendommer osv. som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

15 Statens vegvesen Region øst D1-15 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Sikringstiltak Prosessen omfatter også sikring av arbeidstakerne mot biltrafikk ved utførelse av arbeidene og alle kostnader knyttet til sikringstiltak. Gjelder også sikringstiltak mot eiendommer. Levering, montering og flytting av godkjent mobilt rekkverk. Styrkeklasse T3. Se Håndbok 231. Det skal kun benyttes godkjent sikring på anlegget. Sikringstiltakene skal utføres i henhold til beskrivelse og godkjenning av aktuelt sikringsmateriell. Utføres fortrinnsvis seksjonsvis forbi arbeidsstedet og iht. leverandørens spesifikasjoner. Må samordnes med "sikring av myke trafikanter", prosess 14.3 og "oppmerking og signaler", prosess Entreprenør må selv vurdere omfang av materiell og tidsforbruk knyttet til komplette sikringstiltak i byggetiden Sikringstiltak kraftlinjer/ høyspent Gjelder sikring av arbeidstakerne, utstyr og maskiner ved arbeid nær høyspenningsanlegget i sikkerhetssonen. Entreprenøren må forholde seg til restriksjonene til kraftselskapene. Prosessen omfatter alle kostnader knyttet til sikringstiltak. RS Statnett: Tiltaket krysser 420 kv-linjen Frogner-Follo (nordligste linje) og 300 kv-linjen Frogner Røykin (sørligste linje) mellom mastene 017 og 019 Disse linjene har tilsammen et klausulert byggeforbudsbelte (fareområde) med bredde 71 m. Dvs. byggeforbudsbeltet strekker seg 10 meter utenfor ytterste faseliner. Maskiner og utstyr innenfor sikkerhetssonen skal godkjennes av Statsnett (Ikke lov å bruke tårnkran, lastebilkran etc. som kan komme innenfor sikkerhetsavstand til kraftledningene). Skjema for bestilling av vaktmann skal kopi med begrunnelse sendes byggherren. Signert bilag, arbeidets art og timer på vaktmann vedlegges. Ved bruk av anleggsmaskiner, sprenging etc. nærmere Akkumulert Hovedprosess 1 :

16 Statens vegvesen Region øst D1-16 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader enn 30 meter fra nærmeste faseline skal Statnett ved ledningsmester Bjørn Ove Brekken, tlf eller , kontaktes minst 5 virkedager før arbeidene igangsettes. Statnett vil da orientere om hvilke regler og forskrifter som gjelder for arbeid nær høyspenningsanlegget. Arbeidshøyde / høydebegrensning på anleggsmaskiner under høyspenning er max 12 m i samråd med Statnett. Følges ikke disse krav vil arbeidet bli stanset umiddelbart. Under anleggsarbeidet må ingen deler av anleggsmaskiner komme innenfor sikkerhetsonen til kraftlinjene. Alle som skal arbeide i tilslutning til Statnetts linjer må først gjennomføre et obligatorisk kurs. Kurset avholdes i Statnetts lokaler på Røykås. Kurslokalet har plass til 15 personer. Kurset er gratis og tar 3 timer. Entreprenør må prise tid for kurs og reise samt reisekostnad. Kjørelengde en vei 15 km. Hafslund: 66 kv kraftledning Leirsund - Kjellerholen har et klausulert byggeforbuds- og ryddebelte på totalt 21 m, det vil si 10,5 meter til hver side fra ledningens senter. Byggeforbudsbeltene gjelder mellom til bebyggelsens nærmeste bygningsdel (terrasse, takutspring, vegg, sålekant mm.) og det godtas ikke noen form for bygningsmessig aktivitet innenfor dette området uten godkjennelse fra Hafslund Nett. All bruk av kraner og heiseanordninger nærmere kraftledningen enn 30 m, skal i god tid varsles Hafslund Nett, slik at overvåking kan foretas og eventuelt kraftledningen utkobles. Ved anleggsarbeider pågående over tid innenfor denne avstand, skal det inngås en anleggsavtale oppsatt av Hafslund Nett som inneholder restriksjoner for arbeid innenfor denne sektor Henvendelser rettes til tlf Hafslund Nett skal til enhver tid ha adgang til fundamenter, master og liner med nødvendig utstyr for å kunne utføre drift og vedlikehold Det må ikke forekomme gravearbeider nærmere enn 5 m fra master og kabelanlegg uten netteiers godkjennelse Signalkabel skal ha direkte avstand til de strømførende linene på minst 6m i ugunstigste tilfelle. Under anleggsarbeidet må ingen deler av anleggsmaskiner komme innenfor sikkerhetsonen til kraftlinjene. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

17 Statens vegvesen Region øst D1-17 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 14.9 Øvrig Ulemper seremonier Skedsmo kirke Omfatter alle kostnader for ulemper, oppstykket drift, forskyvning, venting og evt anleggstans ved støyende arbeider når det foregår sermonier på uteplass/gravplass inntil anlegget. Tidspunkt for eventuelle stans blir varslet i god tid av kirkeforvaltningen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Koordinering Omfatter koordinering og orientering av innvolverte grunneiere og jordleiere. Entreprenøren skal sammen med byggherre avholde koordineringsmøte med de innvolverte og avklare detaljer i forbindelse med entreprisen. Entreprenøren skal også påta seg de admistrerende og kontrollerend oppgaver ovenfor andre entrprenører. 15 RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. RS RS Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Massene transporteres til godkjent mottak som skaffes tilveie av entreprenøren. Akkumulert Hovedprosess 1 :

18 Statens vegvesen Region øst D1-18 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 15.1 RIVING OG FJERNING AV HUS, GRUNNMURER, STØTTEMURER, ETC. Gjelder 2 stk. leskur inklusiv fundament RIVING OG FJERNING AV KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, VEGUTSTYR, M.V. RS Omfatter riving og fjerning av kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, ev. fundamenter, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Opptaking og fjerning av kantstein Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Omfatter også granittsteinmur på Kirkeplass Riving og fjerning av skilt, stolper og portaler Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk m Riving og fjerning skilt, stolper/mast og fundament Prosessen gjelder komplett skiltgruppe inklusiv stolper/mast og fundament Flytting av skilt Gjelder komplett arbeid med flytting av skilt, stolpe/mast og fundament. 16 FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS stk 20 stk 5 Akkumulert Hovedprosess 1 :

19 Statens vegvesen Region øst D1-19 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 16.1 FLYTTING AV HUS Omfatter flytting av hus med tomte- og grunnmursarbeider som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen gjelder alle arbeidene med nedtaking, flytting og montasje av eksisterende postkassestativ i profil FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Fjerning/flytting av kabler, administrasjon Det vil være aktuelt å flytte eller legge om eksisterende kabelanlegg. Prosessen omfatter også entreprenørens administrasjon forbundet med varsling om flytting og/eller omlegging, og all tid som medgår i forbindelse med å administrere kabeletatene i tilknytning til arbeidene Fjerning av armatur og ledninger Prosessen omfatter komplett arbeid med demontering og fjerning av eksisterende belysningsarmatur inklusiv belysningskabel til godkjent mottak. Inklusiv levering og behandlingsgebyr. RS Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. stk Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og fjerning/flytting av materialene til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

20 Statens vegvesen Region øst D1-20 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Fjerning/flytting av master og stolper, administrasjon Det vil være aktuelt å fjerne eller flytte eksisterende master og/eller stolper. Prosessen omfatter også entreprenørens administrasjon forbundet med varsling om flytting og all tid som medgår i forbindelse med å administrere kabeletatene i tilknytning til stolpeflytting Fjerning av trestolper Omfatter komplett arbeid med fjerning av eksisterende belysningsstolper til godkjent mottak, inklusiv levering og behandlingsgebyr. RS Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. stk Fjerning/flytting av kiosker/skap og fundamenter Omfatter demontering, rengjøring og fjerning/flytting av kiosker/skap med ev. fundamenter til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kiosker/skap skal demonteres og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Demontering/flytting av eksisterende belysning Prosessen omfatter komplett arbeid med demontering, frakobling, montering og tilkobling av eksisterende belysning på kirkeplass. Plassering avtales med byggherre og kirkeforvalter. Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. stk Kryssing og langsføring av kabler Omfatter alle kostnader ved forsiktig graving, avdekking, sikring, registrering, flytting, senking og innmåling ved arbeid innenfor et kabel- eller ledningsanleggets influensområde. Prosessen omfatter også alle kostnader ved istandsetting av det berørte anlegg til den stand det hadde før arbeidene startet, herunder tilføring av nye masser og materialer. All varsling og korrespodanse med respektive kabel- og ledningseier inngår. Anlegg skal understøttes, eventuelt henges opp, på en slik måte at skader ikke oppstår. Forslag til metode og utførelse Akkumulert Hovedprosess 1 :

21 Statens vegvesen Region øst D1-21 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader leveres til anleggseier med kopi til,byggherreen. Se IN tegninger og vedlegg kabeltegning Ulemper pga infrastruktur Omfatter alle ulemper med forsiktig graving, frigraving, forskyvning/håndtering, venting, oppstykket drift, sikring og igjenfylling av eksisterende kabler og teknisk anlegg i grunnen og luften. Alle ulemper for hele entreprisen skal prises under denne prosessen. Kostnadene angis som en rund sum. Enhet: RS Langsføring med eksisterende kabler og ledninger Mengden måles som antall kryssinger av et eksisterende kabel- eller ledningsanlegg. Eksisterende anlegg som danner en vinkel med nyanlegget større en 30 grader regnes som kryssing. Flere kabler og ledninger innenfor bredde høyde på 1 meter regnes som en kryssing. Enhet: stk. RS Kryssing av eksisterende kabler og ledninger Omfatter alle arbeider og materialer ved kryssing av kabler og ledninger. stk Langsføring av eksisterende kabler og ledninger Mengden måles som utført lengde langsføring innenfor influensområde av et kabel- eller ledningsanlegg. Eksisterende anlegg av langstrakt karakter som danne4r en vinkel med nyanlegget på mindre en 30 grader regnes som langsføring. Flere kabler og ledninger innenfor en bredde/ høyde på 1 meter regnes som en kabel/ledning. Ulike kabeltyper regnes som en kabel. Enhet: m. Akkumulert Hovedprosess 1 :

22 Statens vegvesen Region øst D1-22 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Langsføring av kabler Omfatter alle arbeider og materialer ved langsføring av kabler Langsføring med rørledninger Omfatter arbeider og materialer ved langsføring av rørledninger. m 600 m 30 Sum Hovedprosess 1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

23 Statens vegvesen Region øst D1-23 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting 2 Sprengning og masseflytting 21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Alle kostnader på avgifter og gebyrer knyttet til levering og behandling skal inkluderes i underliggende poster samt at ved eventuell bortkjøring skal massene kjøres til godkjent fyllplass. Fyllplass og depot fremskaffes av entreprenør SIKRING AV EKSISTERENDE VEGETASJON, BEKKER, ELVER OG VANN Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 21.2 VEGETASJONSRYDDING Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Omfatter også oppgraving og flytting av 15 stk. busker ved kirkeplass som skal bevares for senere planting. Mellomlagring og plating av oppbevarte busker, se prosess Trær som kan nyttes til ved kvistes og kappes i 3 meters lengde og legges på nærmeste plass anvist av grunneier AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. m Akkumulert Hovedprosess 2 :

24 Statens vegvesen Region øst D1-24 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Omfatter også leveranse og arbeid i forbindelse med ugressbekjempelse av matjord lagt i ranke eller depot 920 m MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess m Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m JORDMASSER I LINJEN b) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, skal legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper skal plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter skal legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper skal heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, skal fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger skal normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det Akkumulert Hovedprosess 2 :

25 Statens vegvesen Region øst D1-25 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Hvert lag komprimeres til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 meter dybde komprimeres fyllinger av finkornig friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor, se figur Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, skal det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak skal undersøkes særskilt før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, skal det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Hovedprosess 2 :

26 Statens vegvesen Region øst D1-26 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting V = Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde). H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg. 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m3. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m3, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) Fem doble avlesninger med isotopmåler. 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt. 6) Angitt volum gjelder pa m3. 7) Krav optimaliseres ut fra setningsnivellement, jf. håndbok 018 Vegbygging. Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Akkumulert Hovedprosess 2 :

27 Statens vegvesen Region øst D1-27 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Figur 25.3 Krav til densitet for finkornige friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) m JORDMASSER TIL LAGER Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt lager. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Depot fremskaffes av entreprenør JORDMASSER TIL STØYVOLL, LEDEVOLL, STEINFYLLINGSSKRÅNINGER, MM Jordmasser til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning m d) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Laget skal i gjennomsnitt holde oppgitt tykkelse, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Overflaten skal være jevn og uten skjemmende svanker og kuler, ha god tilpasning til tilstøtende flater og gi vannavrenning uten at det skapes dammer dypere enn 50 mm. Laget skal i gjennomsnitt holde den oppgitte tykkelsen, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Se tegning F01 og F JORDMASSER TIL FYLLPLASS Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt eller valgt fyllplass. m Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 2 :

28 Statens vegvesen Region øst D1-28 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Massene transporteres til godkjent fyllplass som skaffes til veie av entreprenøren. Eventuelt fyllplassavgift skal være inkludert i prisen. 26 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. m Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I LINJEN b) d) e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5-1,0 m etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er Akkumulert Hovedprosess 2 :

29 Statens vegvesen Region øst D1-29 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 Gjelder Steinfylling fra midlertidig veianlegg til oppfylling av GS- veien. b) Sprengt stein d-maks SPRENGT STEIN FAR SIDETAK TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess m Prosessen kommer til anvendelse i samråd med byggherre. b) Sprengt stein d-maks 300. m Sum Hovedprosess 2, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

30 Statens vegvesen Region øst D1-30 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 4 Grøfter, kummer og rør 41 ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall = 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m 41.1 ÅPNE GRØFTER I LØSMASSE Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Graving, opplasting, transport og utlegging Mengde måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Profil 2,957 H og 3,095 H, se tegning GH LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. m 3 20 b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm Akkumulert Hovedprosess 4 :

31 Statens vegvesen Region øst D1-31 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det Akkumulert Hovedprosess 4 :

32 Statens vegvesen Region øst D1-32 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Alle kostnader på avgifter og gebyrer knyttet til levering og behandling skal inkluderes i underliggende poster samt at ved eventuell bortkjøring skal massene kjøres til godkjent fyllplass. Fyllplass og depot fremskaffes av entreprenør RØRGRØFT I LØSMASSE Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 m Akkumulert Hovedprosess 4 :

33 Statens vegvesen Region øst D1-33 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Fiberduk Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/-sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapping skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 b) Bruksklasse Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m b) Pukk Fk Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser m Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 m RØRGRØFT I SPRENGT STEIN Graving Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Fiberduk Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapp i skjøter skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2. m b) Bruksklasse 3. m Akkumulert Hovedprosess 4 :

34 Statens vegvesen Region øst D1-34 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Pukk Fk EKSTRA UTVIDELSE FOR KUMMER Omfatter alle arbeider med utvidelse av grøfteprofilet for kummer inkl. levering av materialer, gjenfylling og fjerning av overskuddsmasse. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk m stk Øvrig RS Sikring Omfatter levering/fjerning av grøftekasseter og alle arbeider med sikring av byggegrop. Grøftedybde 2,0 meter. Bunnbredde 1,5-2,0 meter. Mengde måles som utført lengde. Enhet: m m RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn Akkumulert Hovedprosess 4 :

35 Statens vegvesen Region øst D1-35 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Prosessen omfatter også rørdeformasjon. Kontroll for Rørdeformasjon utføres som TV-inspeksjon DRENSLEDNING Diameter <= 120 mm b) PP DVD D i 100mm m OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Akkumulert Hovedprosess 4 :

36 Statens vegvesen Region øst D1-36 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Diameter 150 mm b) Kombidrenering Ø150 PP-DVD. Se tegning G01, GH01, GH02 og GH Diameter 200 mm m Overvannsledning ø 200 b) Overvannsledning Ø200 PP-DV. Se tegning G01, GH01, GH02 og GH Overvannsledning kombi ø 200 m 32 b) Overvannsledning kombi Ø200 PP-DVD. Se tegning G01, GH01, GH02 og GH03. m Diameter 300 mm Overvannsledning ø 300 b) Overvannsledning Ø300 PP-DV. Se tegning G01, GH01, GH02 og GH Overvannsledning kombi ø 300 b) Overvannsledning kombi Ø300 PP-DVD. Se tegning G01, GH01, GH02 og GH VANNLEDNING m 135 m Isolasjon Omfatter alle leveranser og arbeid med isolering av eksisterende Va ledninger, inklusiv fundament og beskyttelseslag. b- Isolasjon: Trykkfasthet på XPS 500 Mpa tykkelse 50mm. Fundament/avretting tykkelse 100mm Pukk Fk Beskyttelseslag tykkelse 150mm Pukk Fk Bredde 1,2meter. Akkumulert Hovedprosess 4 :

37 Statens vegvesen Region øst D1-37 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 44.1 KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Graving/sprengning av grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m3 Underliggende prosesser skal ha måleregel meter Grøfter i jord Grøft belysning Akkumulert Hovedprosess 4 :

38 Statens vegvesen Region øst D1-38 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør b) Fiberduk kl 3 Fundament og omfylling pukk Fk 4-8. Se tegning IN06 og F Grøft Tilførselskabel Utføres iht. Ren- norm. m 800 b) Fiberduk kl 3. Fundament og omfylling pukk Fk 4-8. Se tegning IN Grøftbredde fra 0,6 m til 1,2 m grøftedybde 1 m m 60 Gjelder grøfter for kabler. Prosessen kommer til anvendelse ved bestilling av byggherre. m Grøft belysning kulvert Gjelder fra belysningskap til kulvert. b) Pukk Fk 4-8. Fiberduk kl Grøfter i sprengt stein m Grøft belysning b) Fiberduk kl 3 Fundament og omfylling pukk Fk 4-8. Se tegning IN06 og F KABLER b) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. m 680 Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - Akkumulert Hovedprosess 4 :

39 Statens vegvesen Region øst D1-39 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Lavspentkabler Prosessen omfatter også at kabelen skal trekkes i rør. Tilkobling og alle materialer til dette skal også omfattes i underliggende prosesser. e) Entreprenøren skal foreta alle anmeldelser og er ansvarlig for at dette blir gjort i rett tid. For opplysninger om tilkoblingspunkt, kostnader, kortsluttningsberegninger og andre forhold meldes anlegget inn på ordinær måte til Hafslund Nett. Entreprenøren skal besørge all kontrollmåling eller få det utført av ansvarlig institusjon og er ansvarlig for utprøving av alle elektriske komponenter i anlegget. Geometriske innmålinger gjøres iht iprof-bilag 3. Det skal foretas innmålinger for min. hver 10. meter og alle knekkpunkt Tilførselskabler Omfatter også kabel strukket fra netteiers angitte forsyningspunkt (tremast), og fram til nytt tennpunkt. Likeledes all saksbehandling og opplysninger om kostnader, kortslutnings beregninger og andre forhold som må avklares og meldes til netteier på ordinær måte. Akkumulert Hovedprosess 4 :

40 Statens vegvesen Region øst D1-40 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør b) Spenningssystemet er 230 V IT. Det benyttes TFXP 1kV med angitt tverrsnitt. TFXP 4x50 mm2 Al Kabler for belysning Gjelder til/mellom koblingsstykker i veilysmaster/-punkter, samt til tennpunkt og til bestående kabel for tilstøtende stålmastanlegg. m 100 b) Spenningssystemet skal være 400V TN-S. Det benyttes kabel type PFSP 0,6/1kV og TFXP 1kV med angitt tverrsnitt Kabler til riksvegbelysning b) PFSP 4 x 25 mm2 AL Kabel til gangkulvertbelysning b) PFSP 3 x 2,5 mm2 Cu Kabel i veilysmast Gjelder kabel inne i masten, fra armatur og ned til koblingsstykke/sikring i nedre del av stolpe. b) PFXP 2 x 2,5/2,5 mm2 Cu/flertrådet Kabel i eksisterende veilysmast Prosessen omfatter komplett arbeid med frakobling og isolering (tamp) i bakken, samt frakobling i bestående m m 25 m 300 Akkumulert Hovedprosess 4 :

41 Statens vegvesen Region øst D1-41 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør kommunal mast. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk Markeringsbånd m Jordledning b) KHF, 1 x 25 mm² Cu I fordelinger og i mast skal kabelen påskjøtes gul-grønn PN med tverrsnitt 25mm² Cu, og tilkobles jordskinne med egnet kabelsko. Det regnes med 1,5m jordledning pr mast i anbudet. Skjøting skal foretas med dobbel C-klemme eller tilsvarende TREKKERØR b) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. m Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen omfatter også tolking Trekkerør Ø 110 mm Akkumulert Hovedprosess 4 :

42 Statens vegvesen Region øst D1-42 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Trekkerør Ø 110 Gjelder trekkerør for Statens vegvesen. b) Plastrør i PVC ø 110 SN 8, farge oransje merket med Statens vegvesen langs røret for hver meter Trekkerør tilførselskaler Gjelder trekkerør for tilførselskabel. b) Plastrør i PVC ø 110 SN 8, farge rødt Trekkerør belysning kulvert Øvrig Gjelder fra fordelingskap på utsiden av kulvert til kulvert. b) Plastrør i PVC ø 50 SN 8. m m 80 m Splittrør Ø 110 Omfatter levering og komplett arbeid med legging av splittrør "ved kryssing" rundt lavspentkabeler, se IN tegninger. Prosessen omfatter også fundament, sidefylling og beskyttelseslag som i prosses 44.1 b. b) Splittrør ø 110 mm farge rødt (glatt innvendig). Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m Splittrør Ø 160 Omfatter levering og komplett arbeid med legging av Akkumulert Hovedprosess 4 :

43 Statens vegvesen Region øst D1-43 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør splittrør "ved kryssing" rundt lavspentkabeler, se IN tegninger. Prosessen omfatter også fundament, sidefylling og beskyttelseslag som i prosses 44.1 b. b) Splittrør ø 160 mm farge rødt (glatt innvendig). m KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER b) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Kabelkanaler, plasstøpte Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder omstøpte trekkerør for belysning ø stk. b) Betongkvaliteten skal være B 35, med maks steinstørrelse 9 mm. Tilslag av singel skal benyttes. Armerings kvalitet B500C. Rørene monteres ved hjelp av avstandsholdere c/c 1000 mm Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk m 70 Prosessen omfatter levering og utførelse med nedsetting av prefabrikkerte trekkekummer med jernlokk, inkludert fiberduk, fundament- og omfyllingsmasse. b) Kummen skal være rektangulær, av betong, helstøpt flytende ramme og støpejernslokk, type hengslet todelt lokk med lås i åpen stilling. Kummens høyde 900 mm, bredde 900 mm, lengde 1600 mm, med utsparing i sidevegg for rørkryssing. Fundament- og omfyllingsmasse. Pukk Fk 8-16 Fiberduk kl 3. Kummene skal stå på selvdrenerende masse "pukk" og være Akkumulert Hovedprosess 4 :

44 Statens vegvesen Region øst D1-44 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør uten bunn. Når trekkerørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Ved rørinnføringer skal det være minimum 200 mm fra bunn til underkant rør. Alle rør kappes, 10 cm fra kumvegg og blendes med endelokk PRESSING AV RØR Omfatter alle materialer og arbeider for å etablere ferdig presset rør. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m stk Rigging Omfatter alle kostnader i forbindelse med tilrigging og nedrigging av utstyr. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen gjelder rigging for veikryssing Vesvollveien for 3. stk rør Graving av groper Omfatter opparbeidelse av pressegrop. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 m Fundamentering Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med fundamentering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Pressing/boring RS Omfatter levering av foringsrør og alle arbeider i forbindelse med pressing/ boring. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Foringsrør skal tilpasses 110 trekkerør. m STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 4 :

45 Statens vegvesen Region øst D1-45 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 45.1 GRAVING, SPRENGNING, MM. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 Akkumulert Hovedprosess 4 :

46 Statens vegvesen Region øst D1-46 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør d) måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. e) Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2d). Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m b) Fiberduk kl 3 Fundament,sidefylling og beskytelseslag Pukk Fk m 12 Akkumulert Hovedprosess 4 :

47 Statens vegvesen Region øst D1-47 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 45.2 STIKKRENNER/KULVERTER, RØR b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i håndbok 018 Vegbygging, pkt STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. d) Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 3 promille Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk < 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens Akkumulert Hovedprosess 4 :

48 Statens vegvesen Region øst D1-48 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det skal foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering skal foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Innvendig diameter 500 mm b) PE-DV 500 m INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER b) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter Kjerneboring av drens- og overvannsledning inklusiv kum pakning PP DVD 100 stk PP DV 200 stk PP DV 300 stk 1 46 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok 018, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med Akkumulert Hovedprosess 4 :

49 Statens vegvesen Region øst D1-49 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør d) e) diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Kum 650 m/kuppelrist b) Betong, Di 1000 mm. Selvlåsende kuppelrist, lav type d650/ h120. Se fortegnelse og tegning GH01og G01. stk Kum 1000 m/kuppelrist b) Betong, Di 1000 mm. Selvlåsende kuppelrist, lav type d650/ h120. Se fortegnelse og tegning GH01og G Kum 1000 m/flyteramme Øvrig b) Betong, Di 1000 mm. Gatesluk ø 400 med diagonalrist Se fortegnelse og tegning GH01og G01. stk 5 stk 5 Akkumulert Hovedprosess 4 :

50 Statens vegvesen Region øst D1-50 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Eksisterende Va kummer Omfatter utførelse og levering av alle materialer for justering av kumtopp på eksisterende kummer til ny vegoverflate. Vannkum i profil 3,023 justeres i højde med GS veien. Spillvannkum i profil 3,232 justeres i højde med GS veien. Mengden måles som utført stykk. Enhet: stk. stk Kjøresterkt lokk m/flyteramme Omfatter levering og montering av kumlokk på eksisterende Va kummer. Vannkum i profil 3,023 justeres i højde med GS veien. Spillvannkum i profil 3,232 justeres i højde med GS veien. Mengden måles som utført stykk. Enhet: stk. stk 2 47 FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 47.3 BUNNFORSTERKNING Omfatter levering av materialer og utførelse av bunnforsterkning i grøfter etter retningslinjer og på steder som angitt, herunder f.eks. masseutskiftning. Mengden måles som prosjektert areal bunnforsterkning. Enhet: m2 Gjelder forsterkning mot Kirkeveien og bunnforsterkning Va. Bunnforsterkning Va grøft avtales med byggherren på forhånd b) Pukk Fk mm, tykkelse 400 mm. Se tegning F OPPRENSKING/OMLEGGING AV ELVER OG BEKKER m Akkumulert Hovedprosess 4 :

51 Statens vegvesen Region øst D1-51 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør d) e) Omfatter alle arbeider med opprensking av eksisterende løp og omlegging av nytt elve-/bekkeleie, inklusive gjenfylling av gammelt løp. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall = 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som utført fast volum. Enhet: m Opprensking av eksisterende løp Omfatter graving av masser i eksisterende leie i henhold til profiler og utplanering av massene langs elve-/bekkeleiet. Der prosesser skal omfatte opplasting og borttransport, eventuell utlegging i fylling, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som utført fast volum. Enhet: m3 Gjelder rensking av bekkeløp ved profil 2,730 til 50 meter øst fra veg 120 i henhold til Geoteknisk rapport, kap Omfatter også opplasting, transport og utlegging av masser i steinskråning EROSJKONSFOREBYGGENDE TILTAK, TERSKLER, OG SEDIMENTASJONSBASSENG m 3 30 Omfatter levering og alle arbeider med plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, plastring som erosjonsforebyggende tiltak for øvrig og ev. andre erosjonsforebyggende tiltak, samt ev. permanente sedimentasjonsbassenger, infiltrasjonsgrøfter, membran, mv. Der masser til arbeidene tas fra tunnel, skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av materialer medtatt under prosess 25.4, 26.4 eller Bearbeiding av massene er medtatt under prosess Omfatter også opplasting og transport fra mellomlager etter bearbeiding. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Steinplastring b) Maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder steinplastring av bekkeløp ved profil 2,730 til 50 meter øst fra veg 120 i henhold til Geoteknisk rapport, kap b) Pukk Fk Tykkelse 300 mm. m Sum Hovedprosess 4, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

52 Statens vegvesen Region øst D1-52 Hovedprosess 5: Vegfundament 5 Vegfundament 51 PLANUM d) Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JORD d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL b) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 5 :

53 Statens vegvesen Region øst D1-53 Hovedprosess 5: Vegfundament 52.2 SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m Fiberduk bruksklasse 4 Fiberduk til overbygning i skjering og under sprengsteinsfylling vid oppfylling. Se tegn. F01-F FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. m b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det i nedre forsterkningslag materiale med Los Angeles-verdi maksimalt 40 (kategori LA40), Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. Akkumulert Hovedprosess 5 :

54 Statens vegvesen Region øst D1-54 Hovedprosess 5: Vegfundament d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag fra linjen eller sidetak Omfatter utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av overskudd av finstoff, utlegging og komprimering av forsterkningslag fra linjen eller sidetak. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 5 :

55 Statens vegvesen Region øst D1-55 Hovedprosess 5: Vegfundament Forsterkningslag sortering 22/ Forsterkningslag fra midlertidlig veianlegg til G/S vei b) Pukk Fk Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. m Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag sortering 22/ Forsterkningslag Rv 120, buslommer og over kulvert b) Pukk Fk mm Forsterkningslag G/S vei b) Pukk Fk mm 54 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER m m b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur Akkumulert Hovedprosess 5 :

56 Statens vegvesen Region øst D1-56 Hovedprosess 5: Vegfundament 1) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 5 :

57 Statens vegvesen Region øst D1-57 Hovedprosess 5: Vegfundament 54.2 BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. e) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt , se også figur Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i håndbok 018, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Bærelag av knuste steinmaterialer Fk fra linjen eller sidetak Omfatter opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff, utlegging og komprimering avbærelag av knust berg type Fk. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder fra midlertidlig veianlegg til G/S vei. b) Pukk Fk 2-63 mm m Akkumulert Hovedprosess 5 :

58 Statens vegvesen Region øst D1-58 Hovedprosess 5: Vegfundament Bærelag av knuste steinmaterialer Fk tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust berg type Fk. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Pukk Fk BÆRELAG AV FORKILT PUKK, Fp b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og forkiling av Fp bærelag. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 30 (kategori LA30), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15) og mølleverdi maksimalt 19 (kategori AN19). m Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det materiale med Los Angeles-verdi i kategori LA35 eller LA40 med korresponderende verdier for Micro-Deval og kulemølle. e) Maksimalt tillatt flisighetsindeks er 30 (kategori FI30) til hovedsortering, og 20 (kategori FI20) til forkiling. Krav til sikterenhetsgrad er G80/20. Hovedsorteringen legges ut i ett, ev. to, lag hvert med tykkelse 75, 100 eller 150 mm avhengig av sortering. Lagene komprimeres og forkiles hver for seg med finpukk. Krav til komprimeringsarbeid er vist i håndbok 018 Vegbygging, fig Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging pkt og pkt Mengden måles som prosjektert areal av overflate ferdig bærelag. Enhet: m Fp, hovedsortering 22/63 mm, forkiling 8/16 mm Gjelder bærelag på rv. 120 busslomme og over kulvert. b) Se tegning F03. m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER b) d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte Akkumulert Hovedprosess 5 :

59 Statens vegvesen Region øst D1-59 Hovedprosess 5: Vegfundament ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. e) Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 Omfatter også klebing og eventuelt håndlagt asfalt. b) Ag 16. Se tegning F BÆRELAG AV KNUST ASFALT, Ak b- Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust asfalt med tykkelse som angitt. Krav til materialer og utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m Gjelder rv 120, busslommer og over kulvert. b) Se tegning F03 m 3 40 Sum Hovedprosess 5, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

60 Statens vegvesen Region øst D1-60 Hovedprosess 6: Vegdekke 6 Vegdekke 61 GRUSDEKKE Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 61.1 OPPGRUSING (LEGGING AV GRUSDEKKE) b) d) Omfatter levering, uttak, opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 22 mm. Andel helt eller delvis knust materiale ved bruk av knust grus skal være minst % av materialet større enn 8 mm. Øvrige materialegenskaper skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, fig For å oppnå god slitestyrke skal grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet skal være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen skal grusdekket vannes, klorkalsium tilføres, blandes, planers og komprimeres til 95 % Modifisert Proctor iht. håndbok 018 Vegbygging, iht. fig Ved komprimering utført med utstyr og antall overfarter som angitt iht. håndbok 018 Vegbygging fig , kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging fig Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 Gjelder grusdekk på avkjørsler. b) Pukk Fk RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER m b) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 6 :

61 Statens vegvesen Region øst D1-61 Hovedprosess 6: Vegdekke 63.1 RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Fyllplass og deponi fremskaffes av entreprenøren. Alle avgifter og gebyrer knyttet til leveringen skal være omfattet i prisen Riving av asfaltdekke Tykkelse inntil 23cm Riving av steindekke Gjelder steindekke i trafikkøyer Riving av granittmur Gjelder granittblokker på Kirkeplass Skjæring av faste dekker Omfatter skjæring av faste dekker. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m m m m 2 15 Tykkelse inntill 23cm. m 90 Akkumulert Hovedprosess 6 :

62 Statens vegvesen Region øst D1-62 Hovedprosess 6: Vegdekke 63.2 FRESING AV FASTE DEKKER Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Tykkelse 40 mm. 65 ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. m Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Akkumulert Hovedprosess 6 :

63 Statens vegvesen Region øst D1-63 Hovedprosess 6: Vegdekke Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Akkumulert Hovedprosess 6 :

64 Statens vegvesen Region øst D1-64 Hovedprosess 6: Vegdekke Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok 018 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Akkumulert Hovedprosess 6 :

65 Statens vegvesen Region øst D1-65 Hovedprosess 6: Vegdekke d) e) Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok 018 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR ASFALTDEKKE BINDLAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) b) Agb 11 inkl. polymermodifisert bindemiddel PMB. m Håndleging asfalt (Ab11) Omfatter levering, utlegging og komprimering av håndlagt asfalt inntil kantstein. innklusiv klebing. Gjelder bærelag. b) Ab11. Se tegning F02. Akkumulert Hovedprosess 6 :

66 Statens vegvesen Region øst D1-66 Hovedprosess 6: Vegdekke Mengden måles som utført levert masse i henhold til veiesedler fra mottakstedet. Enhet: tonn. tonn ASFALTDEKKE SLITELAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Slitelag av asfaltbetong (Ab) b) Ab 11 inkl. polymermodifisert bindemiddel PMB KLEBING AV ASFALTDEKKE Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Klebemiddelet skal være jevnt påført. Forbruket skal tilpasses slik at det oppnås god heft mellom lagene, minimum 0,3 l/m2 bitumen emulsjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m m BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b- Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok 018 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m BELEGNING PÅ SKULDRE Omfatter levering og arbeider med belegninger på skuldre. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Belegning av grus eller steinmaterialer på skuldre b) Pukk Fk m Akkumulert Hovedprosess 6 :

67 Statens vegvesen Region øst D1-67 Hovedprosess 6: Vegdekke 67.2 BELEGNING PÅ OPPHØYDE AREALER b) Omfatter levering og arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikk-øyer inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Asfaltdekke på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter levering og arbeider med asfaltdekke på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). Dekketype og forbruk i kg pr m2 eller tykkelse i mm er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter også klebning og eventuelt håndlagt asfalt. b) Agb 11, Se tegning F03 Legges i to lag (40+40)mm m Steindekker på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter levering og arbeider med steindekke, betongheller etc. på fortau, gangbaner og trafikkøyer inkl. sentraløy i rundkjøring. Omfatter også levering og arbeider med fiberduk og sandpute under steindekket. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Naturstein b) Smågatestein i granitt, ca 100x100x100. Bærelag 2-63 avrettes med kornig 2-4mm maks 50mm. Fugemasse: Støpesand 1-4 mm. Smågatestein settes i knas og avrundes på midten, fall 5% LEDELINJER I GATEGRUNN b) Omfatter levering og arbeider med ledelinjer i gategrunn for å etablere standardiserte følbare overflater på gangareal, inklusiv merkostnader ved tilpasninger til tilstøtende overflater/belegg. Materialer skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal ledelinje. Enhet: m2 m Taktil merking: Varselsindikator b- Varselindikator.betong 30*30 cm. Settelaget av betong minimum 5 cm tykkelse legges ut maks 0,5 m3 av gangen. Akkumulert Hovedprosess 6 :

68 Statens vegvesen Region øst D1-68 Hovedprosess 6: Vegdekke Betongunderlaget skal være godt fuktet og tilsatt primer eller betongforsterker. Se tegning J03. m 2 0, Taktil merking: Retningsindikator b- Retningsindikatorr.betong 30*30 cm. Settelaget av betong minimum 5 cm tykkelse legges ut maks 0,5 m3 av gangen. Betongunderlaget skal være godt fuktet og tilsatt primer eller betongforsterker. Se tegning J03. m 2 1,6 Sum Hovedprosess 6, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

69 Statens vegvesen Region øst D1-69 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 7 Vegutstyr og miljøtiltak 71 MURER b) Omfatter levering av materialer til og arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, armert jord, steinkurver m. v., inklusive ev. forblending og mønsterforskaling. Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for aktuell bruksklasse angitt i den spesielle beskrivelsen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m MURER AV NATURSTEIN Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt ev. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Omfatter også nødvendig fundament, støpt såle der dette er aktuelt, fuging og bakstøp inkl. armering. Omfatter også levering, utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppføring av mur. Omfatter også levering og arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. b) Uttak i skjæring og tunnel av stein til mur, inkl. transport til lager for videre bearbeiding, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Uttak fra sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m Graving Omfatter graving i nødvendig utstrekning for å gi plass til mur og ikke telefarlig bakfyll samt eventuell avstempling eller spunt. Omfatter også materialer og arbeider med oppfylling under muren der dette er aktuelt. Omfatter også opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Mengden måles som prosjektert fast volum, målt til en linje 0,5 m bak murfot/såle, eller minst telesikker avstand, og med en skråningshelning som angitt i planene. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 7 :

70 Statens vegvesen Region øst D1-70 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Jordmasser transporteres til godkjent mottak som fremskaffes av entreprenør. Prosessen omfatter også levering og behandlingsgebyr. Graveskråninger som er åpne over lengre tid skal tildekkes med presenning. b) Utgravningsmasser innholder fluor, jf rapport miljøteknisk undersøkelse Utsortering, ev. levering, og oppmuring Omfatter utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppmuring av naturstein samt ev. levering. Omfatter også fuging hvis angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som vertikalprojeksjon fra underkant til overkant. Enhet: m2 m Levering og oppmuring Omfatter levering og oppmuring av naturstein. Omfatter også fuging hvis angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som vertikalprojeksjon fra underkant til overkant. Enhet: m2 Prosessen omfatter også arbeider med tilpasninger mot tilstøtende elementer, belegg, kanter, fasader etc., herunder kapping og fasing av steinblokker som er nødvendig for at angitte leggeprinsipper skal kunne utføres. All kapping skal derfor iberegnes enhetsprisen. b- Se tegning J01. Mur av Røykengranitt (Drammensgranitt) Synlige flater skal være bearbeidet "grovhogd" Kilespor skal ikke syns. Farge rød-brun som Skedsmo Kirke. Valgt granittstein skal legges frem for byggherre for kontroll og godkjenning. I oppriss (lengderetning) skal muren ha tilnærmet horisontale fuger, type linjemuring. Muren skal bygges med forbandt i lengderetning med maks overlapp i skjøter. Det tillates ingen gjennomgående vertikale fuger, minimum overlapp 20 cm. Muring av tørrmur skal utføres av maskinfører med erfaring fra tilsvarende arbeid. Referanser for fører skal leveres byggherren min. 2 uker før planlagt oppstart av arbeidene. Granittstein settes sammen med boltede vinkeljern/flatjern og geonett som vist på tegning J01. Topp, bunn og sider av granittelementene skal være jevne og Akkumulert Hovedprosess 7 :

71 Statens vegvesen Region øst D1-71 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak bearbeidet, gradhugd 1. Topp granittelementene Gradhugd 2. d) Maks fugeåpning 10mm om ikke annet avtales med byggherren. Nivå for samme horisontale skift skal være maks +/-15mm. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 0,5 mm Tilbakefylling b) Omfatter tilbakefylling mot mur over underkant mur (såle), herunder ikke telefarlige masser i angitt tykkelse, og inkluderer eventuell fiberduk. Masser skal være ikke telefarlige. Mengden måles som volum prosjektert tilbakefylling av godkjente masser. I berg måles prosjektert volum som prosess I løsmasse måles prosjektert volum som prosess Enhet: m3 m Prosessen omfatter også levering og utførelse av geonett og fiberduk. alt arbeid Geonet Viacon Secugrid 30x30 mm, eller tilsvarende Isolasjon b- Tillbakefylling Fk mm Fundament Fk 2-63 mm (ca 10 m3). Fiberduk. Kl 4 Geonet Viacon Secugrid 30x30 mm, eller tilsvarende. Geonett legges minimum 1 meter bak mur. Omfatter levering, utlegging med XPS inklusiv avretting og komprimering. m b) Isolasjon: Trykkfasthet på XPS 500 Mpa, tykkelse 50 mm Avretting under isolasjon tykkelse 100 mm Fk Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG STØYTILTAK m LESKUR Omfatter bygging av leskur som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall leskur. Enhet: stk Byggherren leverer leskur og betongfundament til anlegget. Prosessen omfatter alle arbeider med mottakskontroll, intern Akkumulert Hovedprosess 7 :

72 Statens vegvesen Region øst D1-72 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak frakt innenfor anleggsområde, montering og fundamentering til betongfundament i henhold til leverandørens spesifikasjoner Benker Nytt leskur skal være av følgende spesifikasjon: Leskur Tre-miljø fra Norfax type L3665 x 1355 RSPEEE, 3 felt regulær, med armlener og betongfundament (L3665, 3 felt Tre-miljø x 1500 x 135 mm med gjengeinnsatser). Frontgalleri SE for holdeplassnavn og bussymbol, 3 felt. Tidtabellfelt for rutetabell i Tre-miljø, 330 x 1169 mm Søppelkasse, stål, 100L, 2-sidig for feste i leskur. Holdeplassnavn: Skedsmo kirke. Omfatter levering av alle materialer og arbeid med oppsetting av benk. inklusiv fundamentering, stk 2 b) Parkbenken skal utføres som LAUD Benk Avenue med armlene eller tilsvarendede. Inkuderer fastsettning/nedstøpning i henhold til leverandørens innstruks. Se tegning C01. Mengden måles som prosjektert antall benker. Enhet: stk. stk 1 74 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 74.1 JUSTERING AV JORDSKRÅNINGER OG LØSING AV JORD Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Akkumulert Hovedprosess 7 :

73 Statens vegvesen Region øst D1-73 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 74.4 UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD b) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord b) d) Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging av vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring Akkumulert Hovedprosess 7 :

74 Statens vegvesen Region øst D1-74 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Utlegging av vegetasjonsdekke/matgjord b- Matjord på skråning.tykkelse 100 mm. Se tegn. F Utlegging og planering for dyrket mark m Dekkes med minst 300mm veksjord. m Innkjøpt vekstjord/anleggsjord b) Omfatter levering, deklarering, analyse, blanding, utlegging og finplanering av vekstjord/anleggsjord. Jorddybde skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Eventuelt tettelag over steinfylling er medtatt i prosess Det skal leveres oppdaterte fullstendige analyser av den tilbudte jorda i god tid før bestilling av jord. Mineraljord skal virke som basisjordblanding for innblanding av organisk materiale for to typer anleggsjord, hhv. moldholdig vekstjord, vekstjord/ anleggsjord og moldfattig vekstjord/anleggsjord. Det skal minimum nyttes 50 vekt % naturlige løsmasser i jordblandingene av den mineralske delen. Basisjordblandingen i henhold til siktekurven skal være siltig sand, lettleire eller sandig lettleire, se Figur 74.2 og Jordblandingene skal ikke inneholde spiredyktig ugrasfrø eller rotdeler av ugras. Alle kompostmaterialer som nyttes må ha lavere C/N-forhold enn 30. Torv kan benyttes i moldholdig anleggsjord dersom det viser seg vanskelig å tilfredsstille kravene til organisk innhold og kjemiske egenskaper bare med innblanding av kompostprodukter. Jorda skal være homogent blandet Anleggsjorda skal deklareres som anleggsjord i henhold til Norsk Standard 2890 i henhold til tillegg B tabell B3 inklusive valgfrie deklarasjoner. Jorda skal tilfredsstille kravene vist i figur I tillegg skal total organisk karbon (TOC) i jord bestemmes. Analysene skal omfatte: ph og Al -løselige næringsstoffer (P, K, Mg, Ca og N. Mineralsk N (Nitrat-N og ammonium-n) (i 2 M KCl) Syreløselig kalium (KHNO3) Kjeldahl N Glødetap Kornfordeling med siktekurve Ved ph 7 eller høyere deklareres også: Mangan (Mn) ( i magnesiumnitrat) Bor (B) ( i kokende vann) Jern (Fe) ( i ammoniumacetat+eddiksyre) Kobber (Cu) ( i EDTA+ammoniumklorid) Molybden (Mo) (i oksalsyre+ammmoniumoksalat) Sink (Zn) (i saltsyre) og titrerbar alkalinitet. Ved innblanding av organisk materiale i anleggsjorda skal det brukes materialer som minst tilfredsstiller kvalitetsklasse II i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, og de kjemiske egenskapene til Akkumulert Hovedprosess 7 :

75 Statens vegvesen Region øst D1-75 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak råvarene skal kunne dokumenteres i samsvar med Mattilsynets veiledning til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Figur 74.1 Krav til egenskaper til mineraljord, moldfattig anleggsjord og moldholdig anleggsjord Figur 74.2 Anbefalt kornfordeling til mineraljord Akkumulert Hovedprosess 7 :

76 Statens vegvesen Region øst D1-76 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak d) Figur 74.3 Teksturtrekant med anbefalt tekstur for anleggsjord markert med skravert felt. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Moldfattig anleggsjord Gjelder bruksplen ved Kirkeplass. b) Dybde 10cm ETABLERING AV GRASDEKKE Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Akkumulert Hovedprosess 7 :

77 Statens vegvesen Region øst D1-77 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Såing av grasareal Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter også nødvendig supplerende manuell tilsåing eller manuell tilsåing der sprøytesåing er uhensiktsmessig skal inngå. b) 10 kg frø pr.dekar Andel Namn Norsk 20% Festuca ovina Ssp. ovina Lillian Sauesvingel 60% Festuca rubra Ssp. Rubra Leik Rødsvingel 10% (Agrostis cappilaris) Leikvin Engkvein 10% Lolium multiflorum Macho Italiensk raigras Etablering av grasbakke ved manuell tilsåing Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Etablering av grasbakke ved maskinell tilsåing b) Omfatter tilsåing ved sprøyting av en blanding av vann, frø, gjødsel og klebemiddel på ferdig planert areal. Det skal i de tilfeller det ikke er fare for erosjon i vekstperioden benyttes 50 kg tørt klebemiddel og 50 kg N-P-K per 1000 m2. Nedmolding av grasfrø etter tilsåing utføres ikke ved maskinell tilsåing. Det skal ikke være større stein i overflaten enn at arealene enkelt lar seg klippe. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m PLANTEARBEIDER Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, utgraving av plantehull, samt levering og utlegging av vekstjord. Med vekstjord menes jord fra linja etter prosess 74.41, eller med egnet kvalitet til bruk ved planting. Omfatter også levering og tilbakefylling av vekstjord i plantehullet, inkludert fjerning av overskuddsmasser. Omfatter også vanning, gjødsling og ugrasbekjempelse i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Ev. bekjempelse av uønskede arter utover dette er medtatt i prosess b) Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess Entreprenøren skal ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS Akkumulert Hovedprosess 7 :

78 Statens vegvesen Region øst D1-78 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. Barrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. Der hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres klorfri gjødsel med 5 kg N per 1000 m2. Det skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og vanning av plantene. Buntede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. Det skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Planting av trær b) Det skal benyttes jord i henhold til prosess Jorddybde og utforming av plantehull skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Trærne skal plantes slik at rothalsen er over jordoverflaten. Det må før planting komprimeres under rotklumpen slik at treet ikke synker etter planting, alltid med minimum 30 cm større diameter enn utstrekning på røttene. Jorden i bunnen og sidene skal være godt vanngjennomtrengelig. Når plantehullet er tilbakefylt til ca mm under terreng vannes grundig før videre oppfylling. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Skedsmo kirke "Kirkeforvaltning" levere trær. Det etableres plantehull på minimum 3 m 3 dybde 80 cm pr tre. Det etterfylles med vekstjord omkring rotklumpen Flytting av trær og busker Omfatter mellomlagring, flytting fra mellomlager og utplanting av trær og busker som er gravd opp og midlertidig lagret, jf prosess Omfatter også oppstøtting, beskyttelse mot sol og vind mv, ev. bardunering og vedlikehold som gjødsling og vanning for den tid plantene står i mellomlager. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 4 Gjelder busker ved kirkeplass jf prosess Oppstøtting og beskyttelse stk 15 Akkumulert Hovedprosess 7 :

79 Statens vegvesen Region øst D1-79 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Omfatter beskyttelse av nyplantede arealer, inkl. oppstøtting og beskyttelse av busker og trær samt fjerning av beskyttelsesmarkeringen. Omfatter også bardunering av trær. Beskyttelsesmarkering skal være tilstrekkelig solid til å vare den tid det er behov for den, og skal fjernes ved reklamasjonstidens utløp hvis annet ikke er angitt. Hvis trær skal støttes med stokker, skal disse rammes slik at hovedrøtter ikke skades. Bardunering gjøres synlig og utføres slik at barken ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Oppstøtting og beskyttelse av trær Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk b) Det skal benyttes materialer i tre. Bindmateriale: Organisk materiale Nyplantede trær skal bindes til 4 stk. rundstokk med så solide dimensjoner og så dypt forankret at nedre del av treet ikke svaier i vinden. Rundstokkene holdes sammen av en avstivende ramme av tre. Støttestokkene skal rammes ned i undergrunnen før treet settes på plass. Stokkene skal ikke rammes ned gjennom rotklumpen, og skal ha lik høyde. For høystammede trær skal stokken ha en høyde på 2,0 m. Bindmaterialet monteres horisontalt og stramt. Bindingen skal festes 5 cm under toppen av støttestokkene Utlegging av dekkmateriale, vanning og gjødsling stk Vanning Omfatter nødvendig vanning før overtakelse. Vanning i reklamasjonstiden er medtatt i prosess Det er entreprenørens ansvar å skaffe vann. Vanning skal utføres slik at vesentlig veksthemming eller død på grunn av vannmangel av plantene hindres. Det skal vannes grundig ved hver vanning, dvs. minst 30 mm. Vanningen skal utføres på en slik måte at vannet ikke renner vekk, men kommer plantene til gode. Eventuell vanning skal avtales og godkjennes av byggherren før utførelse. Byggherren kan pålegge vanning uavhengig av entreprenørens plan. Mengden måles som vannet areal (per gang). Enhet: m2 m VEDLIKEHOLD I 3 år Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av vedlikehold og skjøtsel av plantefelt og enkeltplanter i 3 år. For disse arbeidene overføres avtalen til Vegforvaltning/Drift. Skjøtsel skal omfatte materialer og arbeider i forbindelse med klipping, rydding, ugrasbekjempelse, gjødsling, ettersåing, beskjæring og vanning av gressarealer, trær, busker og stauder samt nødvendig utskifting av planter i henhold til de gitte krav. Det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidene. Denne skal inneholde opplysninger om gjødselmengder, ugrasbekjempelse, vanning av trær og busker, rydding, beskjæring m.v. samt tidspunkt for utførelse av de enkelte arbeidsoperasjoner. Planen skal forelegges byggherren. Akkumulert Hovedprosess 7 :

80 Statens vegvesen Region øst D1-80 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Rapportering til byggherren skal skje hver 1. juni og 1. oktober for vedlikehold / skjøtsel. Busker og trær skal til enhver tid være friske og i god vekst. Ugras skal aldri virke hemmende på kulturplantenes utvikling. Døde og svake planter skal erstattes fortløpende med planter av samme art, kultivar og herkomst som plantene de erstatter. Plantene skal ved planting ha samme størrelse og forgrening som de utgåtte plantene ville hatt ved en normal utvikling. Skjøtsel skal utføres i henhold til den godkjente plan. Gressarealene skal til enhver tid være i god vekst og utvikling. Ved periodens utløp skal grasarealene være nyklipte og dekke minst 80 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. Ferdig dyrket gras skal dekke minst 95 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. For masseplanter aksepteres 10 % utgang jevnt fordelt på feltet. For busker og trær erstattes plante for plante. Ved periodens utløp skal busker og trær være i et utviklingsstadium som er normalt for arten. Beplantningsarealene skal være fri for rotugras og holdes reine for frøugras. Kostnad angis som rund sum. Utbetales med 1/3 per år. Enhet: RS Gressarealer Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av overgjødsling, klipping, ugressbekjempelse og ettersåing av gressarealer. Gressarealer skal overgjødsles årlig. Gressplen skal klippes så ofte at gresset aldri er mer enn 150 mm langt. Gressbakke tilsvarende 300 mm. Klipping av arealer tilsådde med gress og blomstrende arter skal skje slik at den ikke hindrer blomstring, frøsetting og frøspredning. Ugresset skal bekjempes slik at det aldri dekker mer enn 30% av overflaten i gressbakke og 15% i gressplen. Ved utgang i gressplen på min. 0,5 m2 og i gressbakke på 2 m2 skal det ettersås så snart de klimatiske forholdene er egnet for dette. Mengden måles som prosjektert areal. Utbetaling etter avtalt plan. Enhet: m Trær Gjelder gressarealer 3700 m 2 m Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av overgjødsling, vanning, beskjæring, sårbehandling, sopp- og skadedyr-bekjempelse og ettersyn med oppstøtting, oppbinding og beskyttelse. Trærne skal overgjødsles årlig. Vanning skal skje i tørkeperioden og etter behov. Trærne skal beskjæres en gang i 2. år etter overtakelse. Korrigering av mekaniske skader skal foretas ved behov. Sopp- og skadedyr skal bekjempes hvis det kan redusere treets trivsel og tilvekst eller ser skjemmende ut. Oppstøtting, oppbinding og trebeskyttelse skal etterses og istandsettes ved behov. Oppbindingen skal løsnes i takt med trærnes tykkelsesvekst. Midlertidig oppstøtting, oppbinding og trebeskyttelse fjernes 3. år, dersom annet ikke avtales med byggherren. Mengden måles som antall trær. Utbetales med 1/3 per år. Enhet: stk stk 4 75 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Akkumulert Hovedprosess 7 :

81 Statens vegvesen Region øst D1-81 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 75.1 KANTSTEIN Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein og stein i tilhørende underprosesser skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1343:2002, herunder NS 3420, tillegg A Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Omfatter også alle arbeider i forbindelse med nedsenking, deling, avslutninger samt tilpasninger til tilstøtende belegg. b) Lys grå granittkantstein. Det skal benyttes gradhogd granittkantstein, med fas 20x20 mm. Kantsteinen skal settes på et fundament av jordfuktig betong B35 eller bedre. Tykkelse min. 100mm. Fugene skal være min. 10mm. og maks. 20mm. og skal spekkes med mørtel 1:2 av fabrikk produsert mørtel i sekker Zinkbolt eller tilsvarende. Fugene skal vannes og holdes fuktige i den første tiden etter spekking. Kantsteinen skal bakstøpes med betong B35 eller bedre. Bakstøpen skal avsluttes 70mm. under topp kantstein og skråningen skal være maks. 1:1. Bakstøpen skal vannes og holdes tildekket og fuktig i den første tiden etter utstøping. Kfr. tegn C01-E01-E02-F02-E03. Oslokantstein settes i betong B 35 som armeres kfr. tegning J01. Ved setting av kantstein må det ikke benyttes stampeutstyr av stål som skader kanter og hjørner. Ved deling og tilpassing av kantstein i nedsenker, tilslutninger, kurver o.l. skal det utføres slik at fugene blir tilnærmet jevne i bredde og høyde. Hjørner og avslutninger skal bearbeides slik at visflaten Akkumulert Hovedprosess 7 :

82 Statens vegvesen Region øst D1-82 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak følger kantsteinlinjen og får samme form som tilliggende kantstein.i trafikkareal skal det ikke benyttes kantstein med mindre lengde enn 500 mm. Forøvrig henvises til "Normer for kvalitetssikring, av anleggsgartnerarbeider" utarbeidet av Norsk Anleggsgartnermesterlag NAML i Kansteinslinjen skal ikke oppvise knekkpunkter, svanker eller andre synlige avvik fra "den teoretiske linje", verken i vertikalplan eller høyde. d) Det skal benyttes kantstein med hugningsgrad Rett kantstein av naturstein b) Rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m Kantstein 150*300 med fas 20*20 m Kantstein 150*400 med fas 20*20 m Oslokantstein 300*300 med fas 20*20 m Krum kantstein av naturstein b) d) Krum kantstein ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. Avvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav. b) 150x300mm R=0,7m 7m R=20m 12m 75.2 REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m m Rekkverk av metallskinner d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 7 :

83 Statens vegvesen Region øst D1-83 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Vegrekkverk Gjelder komplett rørrekkverk på rv. 120 ved undergang og venstre side gang og-sykkelveg. b) Rørrekkverk "Sicuro classic eller tilsvarende" inklusiv radieskinner og nedføringer. Viser til tegning C, E og J G/S rekkverk Gjelder komplett gang og sykkel rørrekkverk "Lett rekkverk" på venstre side gang og-sykkelveg. inklusiv radieskinner og nedføringer m 260 b- Vik Ørsta rekkverk eller tilsvarende. Høyde 1,2 meter med Håndlist. Stolpeavstand nedføringer cc 2 meter Viser til tegning C, E og F02. m GJERDER b) Omfatter levering og oppsetting av gjerder og gjerdeporter. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 7 :

84 Statens vegvesen Region øst D1-84 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Stålflettverksgjerde på stålstolper i jord Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i jord. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m b- Stålflettverksgjerde skal ha være med overligger og skråavstivere. Høyde 1,2 meter. Stolpeavstand cc 2,5 meter. Utføres etter bestilling av byggherre. 76 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b- Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS m 30 b- Belysningsanlegget skal utføres iht Statens vegvesens håndbok 264. Det skal legges vekt på standardisering av elektriske komponenter, materialer og annet utstyr. Anlegget skal tilfredsstille FEU (Forskrift om Elektrisk Utstyr). Leveransen skal oppfylle alle relevante, gjeldende EUdirektiver, og det er entreprenørens ansvar å holde seg orientert om hvilke direktiver som er relevante. Produkter som er pålagt CE-merking iht. CE-merkedirektivet men som ikke er CE-merket kan bli avvist. For det elektriske anlegget skal FEL(Forskrifter om elektriske lavspenningsanlegg) legges til grunn, samt det stedlige elektrisitetsverks bestemmelser, eventuelt etter spesielle forskrifter som det henvises til Styring og overvåkingssystemer Omfatter levering og montering av styrings- og overvåkningssystemer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også levering og utførelse av fundament samt graving og tilbakefylling. Akkumulert Hovedprosess 7 :

85 Statens vegvesen Region øst D1-85 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Styring og overvåking av belysninsanlegg for riksveg Skilletransformatorskap b) Skap for en stk 3-fase transformator på 25 kva. Primærspenning = 230V og sekundærspenning = 400VTN-C- S. Transformator skal ha kapslingsgrad IP23, og leveres i henhold til EN og tilfredsstille kravene som isolertransformator i henhold til forskrifter om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) og NEK:1998. Skap skal ha samme høyde, dybde og farge som tennpunktskap, og skal ha en kapslingsgrad IP55. Skapet boltes fast på betongsåle tilpasset skapet Tennpunktskap Komplett skap med skilletransformator. b- Tennpunktet skal kommunisere og styres ved hjelp av M2Mterminal T1 for lysstyring, produkt nummer levert av Datek Wireless AS. Skapet skal ha to utgående kurser, og være forberedt for to reservekurser. Skapet skal inneholde nødvendig sikringsmateriell, kontaktorer, styrevender, rekkeklemmer og kortslutningsvern. Det skal monteres komplett målerarrangement. (kwh-måler). I tillegg skal det være dimensjonert for min. 30 % reserveplass. Skapet leveres i fabrikkferdig utførelse og skal være isolert mot kondens og fuktighet. Det skal være dobbeltvegget, av sjøvannsbestandig aluminium for utendørs bruk og med tilstrekkelig stivhet i både vegger og dører og med mekanisk styrke av anerkjent merke. Det skal leveres med sokkel, forberedt for montasje på fundament. Dør skal være hengslet med min. 3 fester, og lukkefunksjon av dør skal ha ett håndtak som skal tette døren oppe og nede og i senter av dør, ved en operasjon. Kapslingsgrad skal være IP 65, og standard farge og lås godkjent av Statens vegvesen. RS Følgende utstyr monteres i tennpunktskapet: 1 stk Styrevender "Auto Man" 1 stk Varmeelement 200 W med bryter og elektronisk termostat 1 stk Stikkontakt 2/16+j dobbel, montert på skinne i skapet 1 stk. lysarmatur med dørbryter 1 stk. overspenningsvern tilpasset gjeldende fordeling Akkumulert Hovedprosess 7 :

86 Statens vegvesen Region øst D1-86 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 1 stk. jordfeilbryter Energimåler og kurssikringer skal kobles mot Datek-enhet via hjelpekontakter(meldekontakter). I tillegg kommer automatsikringer og kontaktorer i henhold til fordelingsskjema. Ved dimensjonering av kortsluttningsvern skal hensyn til kapasitive strømmer i kablene tas. Alle sikringer, brytere og apparater i skapet skal ha holdbar og tydelig merking av sikringsstørrelse, ledningstverrsnitt og hvor kursen fører. Det skal anvendes graverte skilt i overensstemmelse med det utførte anlegg. Alle kabler føres inn/ut i bunn av skap. Det skal være nipler for alle inn- og utgående kabler. Interne ledningsforbindelser skal legges i plastkanaler eller tilsvarende, tilstrekkelig dimensjonert for det aktuelle antall ledninger og fylles opp til maksimalt 70 % av total kapasitet. Rekkeklemmelister skråstilles ved horisontal montering. Alle rekkeklemmer skal merkes tydelig. Alle kabler skal merkes med unikt nummer for å hindre forveksling. Merkingen skal være preget i plastbrikker som festes til kablene med plaststrips. Kursfortegnelse i plast leveres og henges opp i fordelingen. Skapene skal merkes utvendig med graverte skilt med Statens vegvesens logo og skapnummer. Skapet boltes fast på betongsåle tilpasset skapet. Komplett tennpunktskap med styringsenhet Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Master og fundamenter utføres iht. fabrikantens monteringsanvisning Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk. Akkumulert Hovedprosess 7 :

87 Statens vegvesen Region øst D1-87 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Fundamenter er medtatt i prosess Mastene merkes med nummer og systemspenning Master av metall Omfatter også tilkobling av kabel til koblingsstykke. b) Mastene skal leveres med fotplate og senteravstand for boltene på mastene skal være tilpasset tilhørende fundamenter. Mastene skal være varmforsinking iht EN-ISO Jordleder skal legges mellom skrue for utjevningsforbindelse i mast og til koblingsklemme for jord på internfordeling. Jordleder skal være av type PN 2,5mm² Cu flertrådet. Mastene skal utstyres med regnskjerm over koblingslukene. Mastene skal leveres med berøringssikre koblingsklemmer. Koblingsklemmene skal være tilpasset tilførselskablene og jordline, samt eventuelle avgreninger. Alle tilkoblinger av veglyskabel skal medtas, og avisolering, påtrekking av evt. strømpe, kabelsko og merking skal inkluderes. Det skal være 1 stk. 2 polet 3 amper C-kar automatsikring i tilførselsledningene til armaturen. Det må kontrolleres at automaten ikke løser for oppstartstrømmen til armaturene. Automatsikringene skal monteres i en boks som har min. IP- 65. Anlegget skal utføres som klasse II(dobbeltisolert). Nipler for innføring i bunnen av boksen skal ha samme IPgrad som boksen. Boksen skal monteres inne i mast. Boksens fremside skal være gjennomsiktig. Lokket til boksen skal kunne åpnes uten bruk av verktøy. Løsningen på dette skal godkjennes av byggherren før det settes i bestilling. Kostnader i forbindelse med dette skal medtas. Mastene monteres i h.t. leverandørens veiledning. Dokumentasjon på hvordan dette er gjort skal overleveres byggherren. Eventuelle hull og sår i masteoverflaten etter endt montasje skal etterbehandles med korrosjonsbeskyttende middel, tilsvarende original utførelse. Mastene skal monteres slik at koblingsluken vender bort fra kjørebanen der hvor dette er mulig. Akkumulert Hovedprosess 7 :

88 Statens vegvesen Region øst D1-88 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Standard master for riksveg, ettergivende HE mast b) Ettergivende HE mast, lengde 10 m øvre Ø = 76 med fotplate for montasje på stålfundament. Armaturene skal ha lyspunkthøyde på 10 m over ferdig veg ihht tegninger og skjemaer Standard master for riksveg, rettmast b) Rettmast, lengde 10 m øvre Ø = 76 med fotplate med hengsleplate for montasje på stålfundament. Armaturene skal ha lyspunkthøyde på 10 m over ferdig vei ihht tegninger og skjemaer Standard master for riksveg, ettergivende HE mast b) Ettergivende HE mast, lengde 5 m øvre Ø = 76 med fotplate for montasje på stålfundament. Armaturene skal ha lyspunkthøyde på 5 m over ferdig veg ihht tegninger og skjemaer Standard master for gang- og sykkelveg b) Rettmast, lengde 5 m øvre Ø = 76 med fotplate med hengsleplate for montasje på stålfundament. Armaturene skal ha lyspunkthøyde på 5 m over ferdig vei ihht tegninger og skjemaer Toppstykke for mast med øvre Ø=76 b) Toarmet toppstykke, 2 x Ø60 for montering på rettmast, stk 21 stk 5 stk 1 stk 2 Akkumulert Hovedprosess 7 :

89 Statens vegvesen Region øst D1-89 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak lengde 10 meter og øvre Ø = 76 mm. Toppstykke skal stå vinkelrett i forhold til veg Fundamenter Omfatter levering og utførelse av fundament samt graving og tilbakefylling. stk 3 b) Omfyllingsmasse og masse som fylles opp i stålfundament skal maks ha 8 mm kornstørrelse. Massen som skal fylles i fundamentet skal være drenerende. For fundament utgraves det generelt i 1800 mm dybde, og det skal være fritt for store steiner og fremspring. Stålfundamentene skal tilfredsstille følgende normer: Materialkvalitet: S235JRG2 (RSt 37-2) Lakkerte og med utskiftbare bolter Fundamentet skal være forberedt for 2 stk kabelinnføringer. Fundamentene skal ikke plasseres midt i grøft, men helst lengst inn mot gang- og sykkelvei. Det må tilstrebes å plassere fundament på en måte som gjør at de danner en stram og rett linje. Høyde på fundament skal utføres etter leverandørens henvisninger. Fundamentet skal høydejusteres slik at topp fotplate med plasttopp blir plassert jevnt med ferdig terreng. Inni stålfundamentene fylles det knuste masser som lagkomprimeres godt. Fyllmasse skal ha maks 8 mm kornstørrelse. Omfylingsmasse fundament pukk Fk Det er særdeles viktig at massene rundt fundamentet komprimeres skikkelig ved igjenfyllingen. Der mastene blir stående direkte på fjell, eller fjellet ligger 0-20 cm under bakkenivået benyttes en forankringsramme med 4 bolter. Boltene er gjenget i den ene enden som skal vende opp. Det må borres hull til boltene og disse festes for eksempel med "Bolt fast" et produkt fra Heydi. Det skal støpes støtte rundt boltene og opp til ramma, der ramma eventuelt blir stående mer enn 5 cm over fjell. Akkumulert Hovedprosess 7 :

90 Statens vegvesen Region øst D1-90 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Stålfundament H=1500, ettergivende HE mast Gjelder stålfundamenter til riksvegbelysning med ettergivende HA mast. b) Høyde fundament: 1500 mm Bolteavstand C/C: 240 mm Antall bolter M 20: 4 stk. justerbare Stålfundament H=1500, rettmast Gjelder stålfundamenter og hengslesett til riksvegbelysning med rettmast. b) Høyde fundament: 1500 mm Bolteavstand C/C: 240 mm Antall bolter M 20: 4 stk. justerbare Stålfundament H=750, Gang- og sykkelveg Gjelder stålfundamenter og hengselplate til gang- og sykkelvegbelysning stk 21 stk 5 b) Høyde fundament: 750 mm Bolteavstand C/C: 160 mm Antall bolter M 20: 4 stk. justerbare Bardunanker stk 3 Prosessen omfatter levering og alle arbeider i forbindelse med nedsetting av bardunanker og feste av bardun i endemast. stk Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l.. Mengden måles som prosjektert antall nettstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l.. Enhet: stk. Akkumulert Hovedprosess 7 :

91 Statens vegvesen Region øst D1-91 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Fordelingsskap (lavspentskap) Skapet skal være dimensjonert for 3 stk usikrede 4x25 AL, PFSP. I tillegg en stk 3x2,5 Cu PFSP til undergang sikret med 1 stk. 2 polet 10 amper C-kar automatsikring. Skapet boltes fast på betongsåle tilpasset skapet. stk Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk Armaturer for riksveger Prosessen omfatter også tilkobling til koblingsstykke beskrevet i b) Leveransen omfatter elektroniske ballaster der dette er tigjengelig i markedet. Nødvendig monteringsmateriell og monteringsbokser skal være inkludert i de oppgitte prisene. Anlegget skal leveres og bygges som klasse II (dobbeltisolert) Leverandør må garantere at forespurt utstyr/reservedeler/suppleringsarmaturer kan leveres minst 15 år fra leveringsdato. For lysarmaturer som tilbys/leveres kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være tilgjengelig i minst 15 år etter at leveransen har funnet sted. Teknisk levetid på tilbudt utstyr skal minst være 20 år. Byggherren vektlegger enkelt vedlikehold av belysningsanlegget, spesielt med tanke på lyskildeskift og utskiftning av elektrokomponentene i armaturene (moduler). Vedlikehold uten bruk av verktøy vil bli foretrukket. Armaturene skal ha hus av aluminium, og i tillegg være pulverlakkert. Det skal legges stor vekt på solid feste av armaturene til mastene. Levering av lyskilde: Det presiseres at den lyskilde som er benyttet i lysberegningene skal leveres. Det ønskes at det benyttes lyskilder med fargegjengivelsesindeks (RA) minimum 65. Den benyttede verdien skal oppgis. Kravene i håndbok 017 og 264 skal legges til grunn for lysberegningene og lysmålingene. Det skal vedlegges datautskrift av lysberegninger for de tilbudte armaturene. I lysberegningene skal følgende parametere legges til grunn ved ensidig belysning på vei: Akkumulert Hovedprosess 7 :

92 Statens vegvesen Region øst D1-92 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Riksvegbelysning med gang- og sykkelveg: - Lyspunkthøyde: 10 m - Bestykning. 250W NatH - Masteavstand: Maksimalt 40 m - Avstand mast - veikant: 2,25 m - Mørkt veidekke (C2 og W4) - Belysningsklasse for kjørevei iht. håndbok 264: MEW3. - Vegbredde: 2x4,00 m Total bredde 8,00 m. Se tegning: Normalprofil(armatur skal monteres rett på mastetopp). - Vedlikeholdsfaktor iht. håndbok 264. Gang- og sykkelveg: - Lyspunkthøyde: 5 m - Bestykning. 70W CDM-TT - Masteavstand: Maksimalt 25 m - Avstand mast - veikant: 0,50 m - Mørkt veidekke (C2 og W4) - Belysningsklasse for kjørevei iht. håndbok 264: S4. - Vegbredde: 3,00 m. Se tegning: Normalprofil (armatur skal monteres rett på mastetopp). - Vedlikeholdsfaktor iht. håndbok 264. Gang- og sykkelveg: - Lyspunkthøyde: 10 m - Bestykning. 100W CDM-TT - Masteavstand: Maksimalt 40 m - Avstand mast - veikant: 0,50 m - Mørkt veidekke (C2 og W4) - Belysningsklasse for kjørevei iht. håndbok 264: S4. - Vegbredde: 3,00 m. Se tegning: Normalprofil (armatur skal monteres rett på mastetopp). - Vedlikeholdsfaktor iht. håndbok 264. e) Det skal gjøres luminansmålinger (stikk prøver) før veien åpnes for å sjekke at kravene er oppfylt. Rapport over målingene overleveres byggherren Veglysarmatur 250 W NatH stk Gang- og sykkelvegarmatur 70 W CDM-TT stk 3 Akkumulert Hovedprosess 7 :

93 Statens vegvesen Region øst D1-93 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Gang- og sykkelvegarmatur 100 W CDM-TT stk Gangkulvertarmatur 30 W LED Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av komplett elektrisk instalasjon av Ledlys i Gang kulvert. b) Duro Titan A45 art.nr. LD x6 LED 1,5w, med Opal diffuser. Lengde: 720mm Bredde/Høyde: 160mm IP65, IK J. Panelsystem (mellom armaturene). Lengde: 1195 mm per panel, inkl brakketer og sikkerhetsskruer. Likeledes start- og endepanel. Statens vegvesen ønsker å benytte denne gangkulverten til å teste ut LED-armatur med ekstra høy vandalklasse, og har derfor beskrevet et konkret produkt. Utstyret leveres av AE Lighting AS Småttaveien 40, 1911 Flateby. aelight@online.no Mengden måles som prosjektert antall armaturer. Enhet: stk. stk 8 77 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING 77.1 OPPSETTING AV SKILT b) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Det henvises til skiltplan - L- tegninger Fundament for skiltstolper, portaler og søyler Omfatter levering og arbeider med fundamentering for skilt. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk Akkumulert Hovedprosess 7 :

94 Statens vegvesen Region øst D1-94 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Betongfundament b) Omfatter levering og utførelse av fundament bestående av stålrør med tilhørende bindstykke faststøpt med betong i betong mufferør samt graving og tilbakefylling. Stålrøret skal være av dimensjon Ø 2 eller 3 som tilhørende skiltstolpe, varmforsinket på den del som stikker over betongen. Bindstykke av varmforsinket stål St. 37 med elektrolytisk forsinkede 3/8 x 3/4 UNC stålskruer. Betong B25 eller bedre til faststøping av og ifylling i stålrør. Betong mufferør Ø 150 mm etter NS Fundamentet kan støpes på stedet eller være ferdig støpt før nedsetting. Etter nedsettingen skal betongen og betongrøret flukte med eller nå maks 0,15 m over terrenget. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk Betong fundament kombi 2" rør stk Betong fundament gittermast stk Stolper b) Omfatter levering og montering av stolper. Det anvendes varmforsinket stålrør med godstykkelse 2,90 mm, hvis ikke annet er angitt. Mengden måles som prosjektert antall stolper. Enhet: stk Stolper Ø 50 mm b) Skilt i dråpeøyer skal ha 2" stolpe med bruddbolt. stk Ettergivende stolper og søyler b) Gittermast Variable skilt Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk stk Variable skilt inkludert fester stk Visningskilt inkludert fester stk Kilometerstolper Omfatter levering og oppsetting av kilometerstolper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk stk VEGMERKING, MANUELT Omfatter levering og arbeider med formerking og håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 7 :

95 Statens vegvesen Region øst D1-95 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Vegmerking termoplast Omfatter levering og arbeider med håndlagt vegmerking av symboler og tversgående linjetyper med termoplast. For stopplinjer, sperreområder, kjørefeltpiler, feltskiftpiler, vikelinjer og symboler og tekst. se L- tegninger Gult merkemateriale Sperrefelt Mengden måles som utført areal. Enhet: m 2 m Hvitt merkemateriale Piler Mengden måles som antall piler. Enhet: stk stk VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vegmerking med maling Omfatter levering og arbeider med vegmerking på vegdekker ved bruk av vannbasert vegmerkemaling som angitt i planene. Tykkelse skal være 0,4 mm. Mengden måles som utført lengde av vegmerking. For linjetyper med åpning måles ikke åpningene for oppgjør. For kombinerte linjer måles lengde av de enkelte linjene innen kombinasjonen for oppgjør. Enhet: m Hvit, linjedimensjon 0,10 m Gjelder oppmerkede p-plasser, inklusiv formmerking. m Vegmerking med sprayplast Omfatter levering og arbeider med vegmerking på vegdekket ved bruk av sprayplast som angitt i planene. Tykkelse skal være 1,5 mm. Mengden måles som utført lengde av vegmerking. For linjetyper med åpning måles ikke åpningene for oppgjør. For kombinerte linjer måles lengde av de enkelte linjene innen kombinasjonen for oppgjør. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 7 :

96 Statens vegvesen Region øst D1-96 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Gul, linjedimensjon 0,10 m m Gul, linjedimensjon 0,30 m m Hvit, linjedimensjon 0,10 m m 400 Sum Hovedprosess 7, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

97 Statens vegvesen Region øst D1-97 Hovedprosess 8: Bruer og kaier 8 Bruer og kaier Slogum gangkulvert (bru nr ) Generelt: Type konstruksjon: Plasstøpt kulvert, Ltot=12,0m Formål: Gang og sykkelveg under rv. 120 Beliggenhet: Profilnr på GS-veg. Fundamentering: Direktefundamentert på avrettede løsmasser. Masseutskiftet løsmasse under granittmur. Kfr. tegning K01-K10 Spesielle forhold vedrørende bygging: Kulverten bygges med innvendig bredde 4,5m, vegghøyde 2,9m og buet tak. 81 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Akkumulert Hovedprosess 8 :

98 Statens vegvesen Region øst D1-98 Hovedprosess 8: Bruer og kaier 81.1 GRAVEARBEIDER OVER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). Akkumulert Hovedprosess 8 :

99 Statens vegvesen Region øst D1-99 Hovedprosess 8: Bruer og kaier For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ Gjelder volum av gravemasser kun for selve kulverten, og ikke tilhørende masser utenfor kulvertens portalåpninger i lengderetning med G/S-veg. Gjelder også masseutskiftet løsmasse under granittmur. Graveskråning i byggeperioden med helning 1:2 fra CL Rv120 og ned til underkant avrettningslag under bunnplaten. Lik helning og graveskråning på begge sider av kulverten, som vist på tegning K002. Lokal masseutskiftning under granittmur utføres seksjonsvis over et kort tidsrom. Graveskråning tilpasses stedlige masser. Graveskråninger som er åpne over lengre tid skal tildekkes med presenning. m Akkumulert Hovedprosess 8 :

100 Statens vegvesen Region øst D1-100 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 81.2 RENSK OVER VANN Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Avretting og rensk til uberørt grunn i løsmasser, byggegrop over vann d) Omfatter rensk og avretting til uberørt grunn etter utgraving av byggegrop over vann. Rensken utføres uten omrøring av massene slik at fundamentet kan støpes mot uberørt grunn med fasthet tilsvarende de naturlig lagrede massene. Avrettet bunn skal være jevn og uten groper og grøfter dannet av for eksempel tenner på graveskuff. Maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn er -100 mm, +100 mm. Mengden måles som prosjektert avrettet og rensket areal, jf prosess Enhet: m² 81.3 GRAVEARBEIDER UNDER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker under vann. Gravearbeider regnes som utført under vann når gravestedet ligger i eller under vannspeilet og det ikke er forutsatt tørrlagt. m Omfatter rigg for graving, graving (grabbing, mudring, suging, pumping etc. ), med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn byggegrop, samt ev. nødvendig vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. d) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Som prosess Tillatt avvik for fundamentsåle er ±0,2 m for vanndybder inntil 8 m, og ±0,3 m for vanndybder over 8 m dersom ikke annet framgår av den spesielle beskrivelsen. M.h.t. øvrige toleranser og/eller tilførte avrettingslag, vises det til den spesielle beskrivelsen. Den oppgitte enhetsprisen skal gjelde for arbeider utført til den angitte dybde ±1 m ved dybder inntil 10 m, angitt dybde ±10 % av dybden ved dybder over 10 m. Vanndybden måles fra vannspeilet, jf prosess 81. For graving av sprengt stein gjelder enhetsprisen selv om dybden overstiger toleransene ovenfor når dybdeøkningen skyldes utførelsen av sprengningsarbeidet og entreprenøren selv har utført sprengningen. Akkumulert Hovedprosess 8 :

101 Statens vegvesen Region øst D1-101 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Ved større usikkerhet om dybde bør det i mengdefortegnelser angis egen skala for enhetspriser avhengig av dybde. Også ved større usikkerhet i mengde og/eller lagtykkelse bør det angis egen skala for enhetspriser avhengig av variasjoner i mengde og/eller lagtykkelse. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop til bunnivået eller vannspeilet. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 1,0 m fra utsiden av vegg/såle/fundament. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt, se etterfølgende figur. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater og med avstand fra gravelinjen (sprengningslinjen) til forskalet såle/ fundament som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt direkte mot berg. For byggegrop i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravningen til 1,0 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger uten såle/fundament regnes h>1,0 m, og b2 = 1,0 m Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) Omfatter levering, utlegging med XPS inklusiv avretting og komprimering under bunnplate kulvert og granittmur. b) Trykkfasthet på XPS 500 Mpa Tykkelse lik 60 mm. Avretting Fk Akkumulert Hovedprosess 8 :

102 Statens vegvesen Region øst D1-102 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Frostsikringen skal i profilretningen av gs-vegen legges til 1,0 m utenfor åpningen, i begge ender av kulverten. Platene legges ut til graveskråningen normalt på profilretningen av kulverten. Mengde måles som prosjektert areal. Enhet: m 2 m TRANSPORT AV MASSER Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport på land Omfatter transport på land. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport til fyllplasser skaffet av entreprenøren Omfatter transport av masser angitt i den spesielle beskrivelsen til fyllplasser skaffet av entreprenøren, samt tipping. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Omfatter også levering og behandlingsgebyr. b) Tiltaksklasse UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. m b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Hovedprosess 8 :

103 Statens vegvesen Region øst D1-103 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Masser inntil konstruksjoner b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. Akkumulert Hovedprosess 8 :

104 Statens vegvesen Region øst D1-104 Hovedprosess 8: Bruer og kaier d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Gjelder avrettingslag under bunnplate, granittmur, betongmur og overgangsplater. b) Pukk mm, tykkelse lik 150mm. Avrettingslaget legges på utgravingsflaten. Fylles ut til graveskråningen. Se tegning K002 for detaljer Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ m Gjelder tilbakefylling under Rv120 mot kulvertvegg og innside granittmur/betongmur, fra traubunn og opp til uk vegoverbygningen. Gjelder også tilbakefylling mot utside granittmur. b) Det skal benyttes ikke-telefarlige selvdrenerende masser (T1) som sprengstein, kult, grus og/eller sand. Tilbakefyllingen skal gjennomføres lagvis som følger: Grus/sand: Lagtykkelse mm. Komprimeres til 98% Standard proktor med vibroplate som har totalvekt inntil 300kg. Sprengstein: Lagtykkelse mm. Innenfor 1,0m fra vegg/mur Dmax=120mm. Komprimering med vibroplate total vekt kg og minimum 5 overfarter. Ellers Dmax=300mm. Komprimering med vibrerende valse og linjelast 10kN/m med vibrovals og minimum 5 overfarter. Fylling inntil kulvertveggene skal skje på en slik måte at høydeforskjellen av fyllingen på kulvertens to sider ikke overstiger 1,0 m. Akkumulert Hovedprosess 8 :

105 Statens vegvesen Region øst D1-105 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Øvrig Innvendig diameter > 120 mm Gjelder drensledninger på begge sider av bunnplate, ført frem til SF kum på øst-siden av kulverten.omfatter også omfyllingsmasser, som vist på tegning K02. b) Diameter ø150 mm. Pukk16-32 mm m Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m Fiberduk bruksklasse 4 Omfatter levering og legging av fiberduk i graveskråning på begge sider fra vegoverbygning og ned til traubunn, utgravd traubunn under avrettningslag, samt graveskråning for masseutskiftning. Se snitt a-a og b-b på tegning K02. Fiberduken skal legges med 1000 mm overlapp. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjøret. Enhet: m 2 m BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Akkumulert Hovedprosess 8 :

106 Statens vegvesen Region øst D1-106 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Hovedprosess 8 :

107 Statens vegvesen Region øst D1-107 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse FORSKALING Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Akkumulert Hovedprosess 8 :

108 Statens vegvesen Region øst D1-108 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i Akkumulert Hovedprosess 8 :

109 Statens vegvesen Region øst D1-109 Hovedprosess 8: Bruer og kaier brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² Bordforskaling skal ha ru flate mot betongen. Alle staghull fra forskaling skal gjenmørtles Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Gjelder bunnplate, jordside kulvertvegger, begge sider av betongmur og overgangsplater Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. m Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Akkumulert Hovedprosess 8 :

110 Statens vegvesen Region øst D1-110 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Gjelder endeforskaling av kulvertvegg, kulverttak samt øvre 0,2m av føringskant/betongmur. b) Vegg skal ha horisontal bordforskaling. Tak skal ha vertikal bordforskaling. Føringskant skal ha langsgående bordforskaling. Veggende på vestside av kulvert avsluttes parallelt med portalåpning. Synlig del skal være 300mm. Kfr detalj 1 og 2 på tegning K Plan, profilert treforskaling b) Fordypning i betongoverflaten dannes med høvlede, avfasede lekter med god slipp ved avforskaling, eller med bord av ulik tykkelse, kfr. den spesielle beskrivelsen. Bordene/lektene legges i regelmessig mønster i samsvar med den spesielle beskrivelsen. m 2 15 Gjelder innside kulvertvegger b) Weatherboards, vestlandsprofil 19x148mm brukes. Profileringen skal brukes på synlige flater vegger i kulvertløpet. Forskalingsprofil er vist på tegning K05 detalj 2. Bordene legges opp ned i forskalingen. Øverste bord skråskjæres i overkant Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). m 2 76 Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess Akkumulert Hovedprosess 8 :

111 Statens vegvesen Region øst D1-111 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Gjelder underkant takplate. b) Langsgående bord Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. m Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for kontinuerlige konsoller Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder konsoll for opplegg av overgangsplaten Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 15 Gjelder dryppnese i underkant takplate som vist på tegning K05 detalj ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess m 9 b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller Akkumulert Hovedprosess 8 :

112 Statens vegvesen Region øst D1-112 Hovedprosess 8: Bruer og kaier ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn I tillegg må entreprenøren påregne at armering må bøyes/kappes på byggeplass i forbindelse med tilpasninger og uforutsette endringer. Prosessen omfatter derfor også kapp og bøy av armering på stedet uansett om armeringen til anlegget forutsettes levert ferdig kappet og bøyd. b- Det skal benyttes armeringsstoler av betong, av godkjent type. tonn 21,4 Akkumulert Hovedprosess 8 :

113 Statens vegvesen Region øst D1-113 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering av rustfritt kamstål b- Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen Gjelder skjøtearmering mellom kulvert og overgangsplate. Det vises til tegning K05 detalj 1. b) Det skal benyttes syrefast armeringsstål i kvalitet nr eller iht NS-EN med dimensjon ø16. Armeringsstålet skal ha kammer og tilfredsstille kravene til mekaniske egenskaper som angitt i NS pkt. 7, herunder duktilitet og flytegrense fyk>500mpa Spesielle skjøteenheter for slakkarmering b- Omfatter levering og montering av skjøteenheter for slakkarmering. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. tonn 0, Skjøtearmeringskassetter Omfatter kassetter med skjøtearmering som bøyes ut etter støp og med type og omfang som gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde av kassetter. Enhet: m Prosessen kommer kun til utførelse etter avtale med byggherre. b) Kassett ø BETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. m 14 Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan Akkumulert Hovedprosess 8 :

114 Statens vegvesen Region øst D1-114 Hovedprosess 8: Bruer og kaier medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. Akkumulert Hovedprosess 8 :

115 Statens vegvesen Region øst D1-115 Hovedprosess 8: Bruer og kaier I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Akkumulert Hovedprosess 8 :

116 Statens vegvesen Region øst D1-116 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. Akkumulert Hovedprosess 8 :

117 Statens vegvesen Region øst D1-117 Hovedprosess 8: Bruer og kaier For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Akkumulert Hovedprosess 8 :

118 Statens vegvesen Region øst D1-118 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Akkumulert Hovedprosess 8 :

119 Statens vegvesen Region øst D1-119 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. Akkumulert Hovedprosess 8 :

120 Statens vegvesen Region øst D1-120 Hovedprosess 8: Bruer og kaier I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også tiltak som må iverksettes for å tilfredsstille kravene til maksimale temperaturer og temperaturgradienter etter utstøping. Det er ikke angitt egne prosesser for varmeisolering eller kjøling av betong og eventuelle kostnader skal inkluderes i benyttede prosesser. Før, under og etter utstøping skal entreprenøren ved hjelp av isolasjon, oppvarming eller nedkjøling kunne regulere temperaturer og temperaturgradienter slik at krav stilt i prosess overholdes. Minimum temperatur i støpeskjøt skal være 5 C. Akkumulert Hovedprosess 8 :

121 Statens vegvesen Region øst D1-121 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Støpeskjøter skal være ru og uten forurensninger, løst materiale og sementslam Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Gjelder 50mm betongavretting støpt mot XPS frostisolasjon under bunnplate og mot pukk under overgangsplater Betong SV-40 m Betong B45 SV-40 b) Bestandighetsklasse MF BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. m Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Avretting og pussing av betongoverflate e) Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende Akkumulert Hovedprosess 8 :

122 Statens vegvesen Region øst D1-122 Hovedprosess 8: Bruer og kaier utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder takplate, overgangsplater og topp betongmurer Avretting og bearbeiding av brudekke b) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. m Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. Beskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 20 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. e) Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. Alt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. Armering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene Akkumulert Hovedprosess 8 :

123 Statens vegvesen Region øst D1-123 Hovedprosess 8: Bruer og kaier for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles kun i karakteristiske snitt, f.eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, 2 lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand 2 m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f.eks. 1:2 vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver Avretting og bearbeiding av brudekke som skal asfalteres e) Ved avvik ut over toleransene gitt i prosess 84 pkt. d kan entreprenøren bli pålagt å frese/slipe brubanen inntil den er i samsvar med de tillatte avvik, eller å bekoste et avrettingslag av bituminøse materialer. Betongdekke som skal ha fuktisolering skal dessuten være mest mulig fritt for grater, sprang og topper. Alle slike defekter med høyde over 3 mm skal fjernes, eksempelvis ved sliping. Gjelder bunnplate Frilegging av tilslag ved trykkspyling Omfatter trykkspyling av overflaten til størknende betong slik at det øvre slamlaget på betongoverflaten fjernes. Omfatter også levering og påføring av ev. retarderende middel, rengjøring av konstruksjonsdeler som skitnes til av slamvann, oppsamling og deponering av slamvann slik at det ikke forurenser, samt de ulemper som vannspylingen måtte medføre for utførelsen av andre arbeider. Trykkspylingen utføres med rent vann, ev. med tilsetning av trykkluft. Trykkspylingen utføres før betongoverflaten har bundet av, men ikke så tidlig eller så sterkt at betongen under slamlaget blir skadet. m 2 55 Gjelder støpeskjøt mellom bunnplate og vegger Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. m 2 8 Akkumulert Hovedprosess 8 :

124 Statens vegvesen Region øst D1-124 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Herdning med herdemembran b) Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten. Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Gjelder bunnplate, forskalte vegger og overgangsplater. Påføring av membran på avforskalte veggflater avtales med byggherren Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. m Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. Gjelder bunnplate, takplate, kantdrager og overgangsplater MEKANISK BEHANDLING AV HERDNET BETONG Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² m Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt Akkumulert Hovedprosess 8 :

125 Statens vegvesen Region øst D1-125 Hovedprosess 8: Bruer og kaier fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. Gjelder takplate av kulverten, samt overgangsplate som er innenfor en avstand på 1,0m fra takplaten. d) Overflaten skal tilfredstille krav til underlag for fuktisolering type A3-2 (SVV Hb 145) LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER m 2 67 b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger Overflatebehandling av betong b- Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Overflatebelegg på betong Omfatter levering og påføring av overflatebelegg på herdnet betong unntatt på kjørebaner. b) Synlige flater skal påføres "Faceal Oleo" m 2 68 Akkumulert Hovedprosess 8 :

126 Statens vegvesen Region øst D1-126 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Antigrafitti behandling Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater. b) Synlige flater skal antigrafittibehandles med PSS20 eller annet produkt med tilsvarende egenskaper Tettemidler for støpeskjøter Omfatter alle materialer og arbeider for nærmere angitte hjelpeprodukter som skal sikre tetthet i støpeskjøter. Produktene skal monteres og benyttes i henhold til anvisningene fra leverandøren. Flaten produktene monteres på skal være tilstrekkelig plan, det skal dessuten anvendes nødvendig antall klips eller andre monteringshjelpemidler, slik at produktene har kontakt med støpeskjøten i hele sin lengde. Mengden måles som prosjektert lengde av tettemiddel. Enhet: m m Injiseringsslange b) Omfatter levering og montering/innstøping av injiseringsslange med tilbehør/hjelpemidler, samt selve trykkinjiseringen med epoksy eller polyurethan. Inkluderer i tillegg til montering/innstøping også utførelse av plan flate som slangen kan monteres på. Eventuelle krav til slangen og injiseringsmaterialet/injiseringen angis i den spesielle beskrivelsen. Injiseringsslanger seksjoneres normalt i lengder opp til ca. 5 m, som injiseres med separate innløp. Gjelder injiseringsslanger i langsgående støpeskjøter mellom bunnplate og kulvertvegg Svellebånd b) Omfatter levering og montering av svellebånd av leire som sveller under opptak av vann. Svellebånd benyttes bare der støpeskjøten vil bli stående permanent under vann, ikke hvor det vekselvis vil kunne være tørt og vått. Hvor konstruksjonen vil bli påkjent av saltvann skal svellebåndet være av en type som fungerer under slike forhold. Dokumentasjon av funksjonsevne ved saltvann skal fremlegges. m 24 Gjelder langsgående støpeskjøter mellom bunnplate og vegger. Minimum overdekning må være 100mm. m 24 Akkumulert Hovedprosess 8 :

127 Statens vegvesen Region øst D1-127 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m Fugeinnlegg b- Omfatter levering og montering av materiale som fyller fugebredden og hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler, eksempelvis asfaltimpregnert trefiberplate, asfaltpapp etc. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal av fugeinnlegg. Enhet: m² Gjelder 2 lag asfaltpapp mellom kulvert og overgangsplate. b) Type A-kvalitet Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. m 2 18 For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk Innstøpte bolter Levering og montering av boltegrupper for rekkverk er inkludert i prosess for rekkverk. Akkumulert Hovedprosess 8 :

128 Statens vegvesen Region øst D1-128 Hovedprosess 8: Bruer og kaier 86 TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC STEIN b- Omfatter konstruksjonsdeler i stein så som steinmurer, landkar, steinhvelv, kantstein, forblendingsstein, steinkurver etc.. Det vises til Håndbøkene 016 Geoteknikk i vegbygging, 163 Vann og frostsikring i tunneler, 182 Tørrmuring med maskin, 230 Steinhvelvbruer og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt av monterte konstruksjoner. Enhet: tonn Muring av steinhvelv og steinmurer b-e) Omfatter transport fra opplagring på byggplass og muring av ferdig tilhugget stein i steinhvelv og steinmurer. Omfatter også oppmørtling av fuger. Dybler fastgyst i stein inngår i prosess Mørtel skal ha materialegenskaper som angitt i den spesielle beskrivelsen. Generelt Før innløfting, skal stein vaskes rene for alt løst materiale, begroing osv. All stein legges opp med forband. Mørtling skal kun utføres i perioder med oppholdssvær og temperatur i stein og luft over + 5 C. Umiddelbart etter mørtling skal fersk mørtel beskyttes mot uttørking og nedbør. All synlig overflødig mørtel som har lekket gjennom forskalingen eller rent ut i fugene og misfarging som følge av mørtling, skal fjernes. Steinhvelv Eventuell kemperfuge eller midlertidig ledd ved kemper for steinhvelv etableres i henhold til den spesielle beskrivelsen. All muring av steinhvelv skal utføres slik at stillas pålastes symmetrisk fra kemper på begge sider samtidig. Stein legges mot trelekter i bunn. Lektene skal fungere som forskaling og avstandsholdere og stein må slutte tett til for å unngå missfarging av mørtel. I overkant mellom steinforband benyttes avstandskiler for å få tilfredsstillende fugeåpninger. Mørtling av fugene i hvelv starter ved kemper på begge sider og utføres fortløpende og symmetrisk helt opp til topp hvelv. Alle avstandskiler og all forskaling skal fjernes etter bruk. Steinmurer Muring av steinmurer i landkar, overmurer og støttemurer utføres på tradisjonell måte med fast mørtel eller som tørrmur. Overmur på hvelvbruer utføres samtidig som innfylling. Det mures to skift, arbeider innvendig i trau utføres og innfyllmasse fylles opp til overkant øvre skift symmetrisk fra landkar på begge sider. For øvrig som angitt i prosess 84.4, prosess 88.3 og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert volum av ferdig konstruksjon. Enhet: m³ Gjelder granittmur lang Rv120 på sidene av kulvert. b- I tillegg henvises til tegning K02. Mørtel B45 SV-40 Finsats d maks 5mm. Akkumulert Hovedprosess 8 :

129 Statens vegvesen Region øst D1-129 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Mur av Røykengranitt (Drammensgranitt) Synlige flater skal være bearbeidet "grovhogd" Kilespor skal ikke syns. Farge rød-brun som Skedsmo Kirke. Valgt granittstein skal legges frem for byggherre for kontroll og godkjenning. Muren skal ha fronthelning 3:1, og mures slik at den får en enhetlig og jevn synlig flate. Blokkene i muren skal legges med helning 1:3, i tverretning, dvs vinkelrett på murfronten. I oppriss (lengderetning) skal muren ha tilnærmet horisontale fuger, type linjemuring. Muren skal bygges med forbandt i lengderetning med maks overlapp i skjøter. Det tillates ingen gjennomgående vertikale fuger, minimum overlapp 20 cm. Topp, bunn og sider av granittelementene skal være jevne og bearbeidet, gradhugd 1. Topp granittelementene Gradhugd 2. Øvre skift skal ha 150mm utkraging for å gi skyggeeffekt. Nederste skift skal ligge min 1,0m under ferdig terreng. Muring av tørrmur skal utføres av maskinfører med erfaring fra tilsvarende arbeid. Referanser for fører skal leveres byggherren min. 2 uker før planlagt oppstart av arbeidene. Skift mot buet tak fases og tilpasses. Granittstein settes sammen med boltede vinkeljern/flatjern og geonett som vist på tegning K02. d) Maks fugeåpning 10mm om ikke annet avtales med byggherren. Nivå for samme horisontale skift skal være maks +/-15mm. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 0,5 mm Levering og montering av kantstein b- e) Omfatter levering og montering av kantstein. For fuging av kantstein benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre. For øvrig som angitt i prosess 88.3 og den spesielle beskrivelsen. Kantstein skal monteres i samsvar med den teoretiske kurvatur ifølge tegninger, uten synlig knekk eller svanker. Kantsteinlinja er å betrakte som en "karakteristisk linje i byggverkets lengderetning", kfr. prosess 84. Toleransegrensene for den nøyaktighetsklasse som er beskrevet i den spesielle beskrivelsen gjøres gjeldende for både høyde og sideavvik. I tillegg til toleransene angitt i prosess 84, kommer ujevnheter i hugget naturstein. Mengden måles som netto prosjektert lengde av kantstein. Enhet: m m 3 57 Akkumulert Hovedprosess 8 :

130 Statens vegvesen Region øst D1-130 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Prosessen omfatter levering av alle materialer og utførelse for komplett avviser, se tegning K07. Prosessen omfatter videre også alle arbeider med tilpasninger mot tilstøtende elementer, belegg, kanter, vegger etc. herunder kapping og fasing av stein. b- Det skal benyttes gradhogd granittkantstein.(150*250 og 150*160) med fas 20*20mm. Kantsteinen i undergang skal settes på et fundament av Mørtel 1-2. Tykkelse min. 10mm. Fugene skal være min. 10mm, maks. 20mm og skal spekkes med mørtel 1:2. Fugene skal vannes og holdes fuktige i den første tiden etter spekking. Kantsteinen skal bakstøpes med betong B35 eller bedre. Bakstøpen skal avsluttes 70mm under topp kantstein og skråningen skal være maks. 1:1. Bakstøpen skal vannes og holdes tildekket og fuktig i den første tiden etter utstøping. Ved portalåpningen skal avviseren legges i kjegleform og føres inn i terrenget og foran granittmur, det benyttes radistein med radier < 10meter. Ender på nedføringselement tilpasses så man får vertikale fuger. Fugebredde maksimum 1,0 cm. Belegningsstein mot tilstøtende elementer skal ha en fuge på maks 0,5cm. Ved setting av kantstein må det ikke benyttes stampeutstyr av stål som skader kanter og hjørner. Ved deling og tilpassing av kantstein i tilslutninger, kurver o.l. skal det utføres slik at fugene blir tilnærmet jevne i bredde og høyde. Forøvrig henvises til "Normer for kvalitetssikring, av anleggsgartnerarbeider" utarbeidet av Norsk Anleggsgartnermesterlag NAML i Mørtel. Zinkbolt. Betong. B35. Pukk. Fk Settelag. Kornig Fk 2-4. Fuging belegningstein. Støpesand. Belegnigstein. Herregård Koksmikx farge grå. d) Det skal benyttes kantstein med hugningsgrad 2. m 30 Akkumulert Hovedprosess 8 :

131 Statens vegvesen Region øst D1-131 Hovedprosess 8: Bruer og kaier 87 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER 87.1 FUKTISOLERING, SLITELAG, FUGETERSKLER OG ASFALTFUGER Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og Akkumulert Hovedprosess 8 :

132 Statens vegvesen Region øst D1-132 Hovedprosess 8: Bruer og kaier komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Akkumulert Hovedprosess 8 :

133 Statens vegvesen Region øst D1-133 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn Full fuktisolering - A3 b) Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Akkumulert Hovedprosess 8 :

134 Statens vegvesen Region øst D1-134 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Hovedprosess 8 :