Statens vegvesen Region sør D1-1 Rv. 23 Dagslett - Linnes E1 Oppstartsentreprise D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Transkript

1 D1-1 0 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbok R761 «Prosesskode 1-Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter» og håndbok R762 «Prosesskode 2- Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier» Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse. 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 FASTMERKER Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også måling, beregning etablering og sikring av nye fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også rekognosering i felt for fysisk plassering måling og sikring av nye fastmerker, samt beregning av nye data, dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Byggherre leverer dokumentasjon over hvilke fastmerker entreprenøren skal benytte som utgangspunkt for etablering av anleggsnett. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikking og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende fastmerker eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker, og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". d) All utførelse skal være i henhold til Statens kartverks standarder: "Grunnlagsnett", "Koordinatbasert referansesystem" og "Satellittbasert posisjons-bestemmelse". Fastmerker som benyttes som utgangspunkt for utmåling av anleggsnett skal oppfylle nøyaktighetskravet som er bestemt for oppdraget for beregning av grunnrisskrav og høydekrav, hentet fra Statens kartverks standard "Grunnlagsnett", se figur Figur 11.1 Krav til nøyaktighet Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess :

2 D1-1.1 Det er i forbindelse med prosjekteringen etablert 9 stk fastmerker på strekningen mellom Gilhus og Daueruddalen. RS 11.2 STIKKING OG MASKINSTYRING Omfatter all stikking, maskinstyring, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i konkurransegrunnlaget. Stiknings- og maskinstyringsdata henter entreprenøren fra grunnlagsdata og prosjekterte data levert av byggherre. Entreprenøren skal varsle byggherren om det oppdages feil eller mangler i stiknings- og maskinstyringsdata. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 11.3 INNMÅLING Omfatter alle kostnader i anleggstiden forbundet med innmåling, beregning og bearbeiding av innmålingsdata som dokumenterer: - Mengder angitt i målebrev - At utførelsen er i henhold til toleranser og kvalitetskrav Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS For permanente konstruksjoner skal entreprenøren levere dokumentasjon på utført geometrisk kontroll før og etter støp. RS 11.4 TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, tegninger og øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505, Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet, Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og Akkumulert Hovedprosess 1 :

3 D1-1.2 analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. håndbokhåndbok 014 R210 Laboratorieundersøkelser og håndbokhåndbok 015 R211 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Teknisk kontroll generelt All dokumentasjon skal legges inn på Vegvesenets webhotell (eroom). RS Verifiserende kortslutningsberegning Gjelder komplette kortslutningsberegninger og selektivitetsanalyser for hele anlegget. Beregningene skal baseres på komplette kortslutningsberegninger og spenningsfallsberegninger utført i prosjekteringsfasen. Kortslutningsberegninger skal gjøres i FEBDOK, eller FEBDOK-kompatibel programvare med faktiske vern og målte kabellengder i anlegget. Alle kurser skal inngå i beregningen. Evt. utfordringer/avvik meldes til byggherren. (Eventuell endring av kabeldimensjon er et avvik.) FEBDOK-beregninger skal utføres FØR materiell settes i bestilling. Kildefil for kortslutningsberegning skal inngå som del av anleggets dokumentasjon. Kildefilen skal overleveres ulåst. RS 11.5 SLUTTDOKUMENTASJON Sluttdokumentasjon for nye og endrede fastmerker Omfatter utarbeidelse og levering av rapport som dokumenterer nye og endrede fastmerker etablert av entreprenøren. Rapporten skal utarbeides i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". Omfatter også alle kostnader forbundet med avsluttende overlevering av disse data. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for egenskapsdata Omfatter registrering, sammenstilling og overlevering av egenskapsdata for objekter som skal registreres i Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Felles kartdatabase (FKB). Hvilke objekter dette gjelder er angitt i prosjektets objektkodeliste eller i den spesielle beskrivelsen. Egenskapsdata registreres og leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag (2015), kapittel 20.2, eventuelt som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder objekter angitt i prosjektets objektkodeliste. Akkumulert Hovedprosess 1 :

4 D1-1.3 NVDB data leveres forløpende i anleggsfasen etter hvert som objektene ferdigstilles. De siste målingene leveres senest ved overtakelse. Alle objekter skal ha tilleggsopplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet) og datafangstdato på objektnivå. Det vises til Veiledning til krav om leveranse av data til FKB-kart og NVDB for mer utfyllende informasjon. Data leveres på SOSI-format. Alle data leveres i EUREF89 NTM10/NN2000. RS Øvrig Sluttdokumentasjon elektro Omfatter alle kostander og arbeider med dokumentasjon, funksjonsprøving og sluttdokumentasjon av det elektriske anlegget. Dokumentasjon, funksjonsprøving: Nedenfor er krav til dokumentasjon og funksjonsprøving stadfestet. Til sist er det vedlagt en veiledning til redigering/organisering av den dokumentasjonen elektroentreprenøren skal overlevere til byggherren. Teknisk datablad skal omfatte: Merkedata for tilbudt utstyr Bruksområde for utstyret Godkjenningsgruppe/klasse for utstyr som er underlagt offentlig godkjenningsplikt Kopi av sertifikat for sertifiseringspliktig utstyr Normal levetid/brukstid Koblingsfrekvens, drift/pauseforhold Akustiske støyforhold Elektriske støyforhold Funksjonsmåte Ventet teknisk/økonomisk optimal driftstid (levetid) for utstyret som inngår i leveranse, skal på forespørsel kunne dokumenteres. Krav til miljøet/rommet hvor utstyret skal monteres Dokumentasjon ved overlevering av anlegg All dokumentasjon skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført prøven/kontrollmålingen. Det krevers dokumentasjon av utprøving/testing og kontrollmåling som er påkrevd i hht. offentlige regler og forskrifter, og nødvendig ajourføring av "som utført"- tegninger. Akkumulert Hovedprosess 1 :

5 D1-1.4 Ajourføring av tegninger: Komplett sett ajourførte el.tegninger overensstemmende med utført anlegg. Komplett sett ajourførte skjemategninger (enlinjeskjema, strømvegsskjema og evt. andre koblingsskjemaer) overensstemmende med utført anlegg, påført apparatspesifikasjon, merking av rekkeklemmer, koblings punkter og komponenter. (Kfr. egen info om merking). Følgende innstilte og målte verdier skal oppgis: Overgangsmotstand for jordelektrode Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget Målte verdier for overharmoniske strømmer i fase-ledere i lyskurser dokumenteres. Utprøving, funksjonskontroll: Dokumentasjon på at effektbrytere og andre automatiske brytere er funksjonstestet og virker som spesifisert. Spesielt skal innstilte verdier av releer etc. for styring av effekt- og energiforbruk kontrolleres og dokumenteres. Settverdier for termiske vern, el.magnetiske vern, tidsforsinkelser, spenningsvakter o.l. skal oppgis. For dokumentasjon på at utkobling av vernene er iht. beregningene, kan realistiske prøver forlanges. I tillegg til testene nevnt ovenfor skal elektroentreprenøren utføre alle relevante tester iht. NEK 400:2014, kap 6. Sluttkontroll Entreprenøren skal også fremlegge rutiner/skjema for sluttkontroll av anlegget min. 2 uker før igangkjøring. Entreprenøren skal oppdage ting som er feil ved sin egen sluttkontroll. Sluttkontrollen skal også ha et eget skjema for hvert lampepunkt for veglys. Denne skal inneholde lystekniske sjekkpunkter: type mast, lyspunkthøyde, sikkring, IP grad, IP grad mellom nippel og boks. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER 12.1 RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal Akkumulert Hovedprosess 1 :

6 D1-1.5 byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Tilrigging Omfatter også utarbeidelse av riggplan som skal legges på eroom før oppstart av tilrigging. Riggplan skal også angi lokalisering av lager for olje, drivstoff og kjemikalier på steder hvor de gir minst mulig miljøulemper ved uhellsutslipp. Avløpsvann fra riggområdene, der det evt ikke er kommunalt nett, skal samles opp i tette tanker og tømmes regelmessig for levering til godkjent mottak. Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra avsluttet samhandlingsprosess ved oppstart, frem til avtalt ferdigstillelsesfrist. Enhet: uke uke Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Akkumulert Hovedprosess 1 :

7 D1-1.6 Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12.4 VINTERKOSTNADER ANLEGG Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12.5 MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Støy og rystelser Omfatter etablering, drift og fjerning av utstyr for registreringer av støy- og rystelsesnivå, samt rapportering som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også spesielle tiltak for begrensning av støy fra anleggsdriften som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Rystelser Støy og rystelser Gjelder rystelsesmåler. Måledata rapporteres løpende til byggherren. Plassering av målere bestemmes i samråd med byggherren. d) Krav til rystelser: v mindre eller lik 25 mm/s. Mengden avregnes som antall monterte rystelsesmålere. Enhet: stk stk Sikring av eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, dyr, mv. Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, kulturminner, spesielle objekter, fugler og dyr, mv. mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

8 D Sikring av bekker, elver og vann Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder bekkene på Gullaug og i Daueruddalen. Det vises til Y-tegninger, G-tegninger og til rigg- og marksikringsplanen (Z-tegninger). I anleggsperioden skal bekkene føres gjennom byggeområdet uten at de tilslammes unødig. For arbeidene i bekken i Daueruddalen kreves det at bekkelukkingen må gjennomføres med minst mulig areal- og tidsmessig blottlegging av utgravd bekkebunn før rørene er på plass og omfylt/gjenfylt. Gravearbeidet i bekkeløpet må utføres suksessivt i seksjoner på 1-2 rørlengder slik at ikke lange strekninger blir liggende utgravd og utsatt for erosjon før rør legges og omfylles/gjenfylles. Rørene må omfylles/gjenfylles ved innløpsenden av hver seksjon umiddelbart etter legging slik at vannstrømmen ledes effektivt inn i røret og ikke skaper graving og erosjon langs rørsiden. Se også pr Bunnmaterialet i bekkeløpet skal forøvrig tas vare på der bekken lukkes, kfr. prosess d) Byggherren vil ha rutiner for å ta vannprøver i byggeperioden. RS 12.9 Øvrig Vannulemper Omfatter alle arbeider og kostnader med lensing av vann fra anleggsområdet inklusiv byggegroper, trau, grøfter, groper i anlegget. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Høyt anleggsgjerde Omfatter levering, oppsetting, evt intern flytting, løpende vedlikehold og fjerning av høyt anleggsgjerde. Omfatter også eventuelle kjøre- og gangporter som entreprenøren trenger for sin drift. Anleggsgjerde skal være minimum 1,8 meter høyt, stå i lodd, være godt fundamentert og avstivet, samt ha et homogent utseende. Gjerdet skal skrus sammen slik at det er vanskelig å demontere da det er ment for å hindre uvedkommende i å Akkumulert Hovedprosess 1 :

9 D1-1.8 komme inn i byggeområdet. Mengden måles som utført lengde gjerde. Enhet: meter m Lavt anleggsgjerde Omfatter levering, oppsetting, evt intern flytting, løpende vedlikehold og fjerning av markeringsgjerde (alpingjerde) for markering av anleggsgrense vist på Z-tegninger. Alpingjerde skal også settes opp rundt massedeponi og som skille mellom ulik lagret masse etter avtale med byggherren. Gjerdet skal være oransje med min høyde 1,0 meter. Gjerdet skal utføres med vertikale stolper i uimpregnert tre/ metall c/c 2 meter som fundamenteres godt. På toppen av gjerdet skal det være et langsgående bord med dimensjon 1"x4" som festes til stolpene. Gjerdet festes også til det langsgående bordet. Mengden måles som utført lengde gjerde satt i løsmasse eller berg. Enhet: meter m Sikringsskjerm Omfatter prosjektering, levering, fundamentering, bygging, løpende vedlikehold og fjerning av midlertidig sikringsskjem i byggefasen. Skjermen skal plasseres som skille mellom kulvert og omlagt rv. 23 på Gullaug. Skjermen må dimensjoneres iht. gjeldende norsk standard, i forhold til påvirkning fra snøbrøyting, vindlaster og lignende. Entreprenøren skal forelegge prosjektert løsning/ dimensjonering for byggherren 2 uker før utførelse. Midlertidig sikringsskjerm skal være minimum 3,8 m høy, målt fra vegbanen på rv. 23. De nedre 2 m skal være tett for å hindre sprut, innsyn fra vegen og forhindre at noe kan stikke ut i vegbanen fra byggeplassen. De øvre 1,8 m utføres som gitterskjerm. Mengden måles som utført lengde skjerm. Enhet: m m Koordinering mot kabel- og ledningseiere Omfatter alle arbeider, kostnader og ulemper for entreprenøren ifbm. koordinering av arbeider mot kabeletater og ledningseiere, samt deres entreprenører. Prosessen omfatter også alle kostnader knyttet til kabelpåvisning. Akkumulert Hovedprosess 1 :

10 D1-1.9 Omfatter også ansvar for oppretting av kontakt mot berørte etater, avtaler angående befaringer, befaringer, innkalling til møter, møter, skriving av referat og andre avklaringer. Kabeletatene skal varsles før legging av kabler og ledninger kan utføres. Varslingstider og leveringstid materiell sjekkes hos kabel- og ledningseiere og innarbeides i fremdriftsplanen. Grøfter skal være åpne fra koblingspunkt til koblingspunkt ved legging, dette avklares nærmere med kabeletatene før oppstart. Kabeletater: Lier Fiber: Leverer sine trekkerør (gule), kummer og kabler. Flytter sine rør og kabler. Trekker sine kabler. Entreprenør utfører arbeider med Lier fibers trekkerør og kummer. Lier Everk: Leverer sine kabler (inkl. jording). Flytter sine rør og kabler. Trekker sine kabler (inkl. jording). Entreprenør leverer og utfører arbeider med Lier Everks trekkerør (rød). Telenor: Leverer egne trekkerør (gule), kummer og kabler. Flytter sine rør og kabler. Trekker sine kabler. Entreprenør utfører arbeider med Telenors trekkerør og kummer. Glitrevannverket (blå): Entreprenør utfører alle arbeider inkludert leveranser for Glitres trekkerør og kabler. VIVA (Vestviken interkommunale vei, vann og avløpsselskap): Entreprenør utfører alle arbeider inkludert leveranser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Informasjonsmøte miljø og trafikksikkerhet Omfatter deltagelse på informasjonsmøte som omhandler bevaring av miljøet og ivaretagelse av trafikksikkerhet. Kurset holdes i regi av oppdragsgiver. Varighet ca. 3 timer. d) Det stilles krav til at alle som arbeider på anlegget deltar. Mengden regnes etter antall personer som deltar på kurset. Enhet: stk. stk 50 Akkumulert Hovedprosess 1 :

11 D Tiltak mot støv Omfatter alle kostnader og arbeider knyttet til ulike tiltak mot støv forårsaket av anleggsdriften. Kostnad angis som rundsum. Enhet: RS RS Renhold av maskiner og utstyr Omfatter alle kostnader og arbeider med renhold av maskiner og utstyr for å hindre spredning av uønskede arter. Alle maskiner skal være vasket før de ankommer anlegget. Det skal etableres egnet vaskeplass med håndtering av vaskevann slik at plantedeler ikke spres til omgivelsene.. Maskiner og utstyr skal rengjøres etter det har vært i kontakt med svartelistede planter. Det vises til "Fremmede arter i Norge - med Norsk svarteliste 2012", Kostnad angis som rundsum. Enhet: RS. RS Oversiktsplan og tiltak massehåndtering Omfatter utarbeidelse av oversiktsplan over massehåndtering som skal godkjennes av byggherre før oppstart. Omfatter også alle kostnader, arbeider, ulemper og tiltak for å sikre at mellomlagrede masser holdes adskilt ut i fra massetype og opprinnelsessted. Omfatter også alle arbeider med massehåndtering på deponi. Det skal skilles på matjord, undergrunnsjord landbruk og øvrige løsmasser. Sistnevnte kategori inneholder bl.a. gravemasser fra ks-stabilsert grunn. Massene merkes tydelig med skilt. Kostnad angis som rundsum. Enhet: RS. RS 13 ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske anleggsveger, bruer og kaier for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Omfatter Akkumulert Hovedprosess 1 :

12 D også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 13.1 PROVISORISKE ANLEGGSVEGER Omfatter bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Arealet skal tilbakeføres til opprinnelig stand eller slik det er angitt i planene. RS 13.4 EKSISTERENDE VEGER Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget. Omfatter også ekstra vedlikehold og nødvendig forsterkning av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Skader på veger som skyldes entreprenørens anleggstrafikk skal utbedres omgående av entreprenøren. Ved eventuell manglende rengjøring og vedlikehold, forbeholder byggherren seg retten til å sette bort dette arbeidet til andre, på entreprenørens regning. RS 13.7 MIDLERTIDIG BESKYTTELSE OG ETTERFØLGENDE RENGJØRING AV PLANUM OG OVERBYGNING Omfatter de forholdsregler som må tas for å hindre forurensning av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder utenfra eller fra områder i linjen med telefarlige jordarter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, Akkumulert Hovedprosess 1 :

13 D gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også utarbeidelse av detaljerte gjennomføringsplaner for trafikkavvikling som skal overleveres byggherre for gjennomsyn. Det henvises til faseplaner. Faseplanene viser prinsipp for trafikkavvikling og tilgjengelige arbeidsområder. Entreprenøren vil delvis få dekket kostnader til midlertidige vegomlegginger gjennom generelle vegbyggingsprosesser i kontrakten. Dette gjelder: Grave- og massseflyttingsarbeider (hovedprosess 2) Kabel- og ledningsarbeider (hovedprosess 4) Overbygningsmaterialer (hovedprosess 5 og 6) Arbeidsvarslingsplaner skal sendes Statens vegvesen, Buskerud vegavdeling for godkjenning. Dersom det ved kontroll viser seg at gjeldende krav for midlertidig trafikkavvikling ikke er oppfylt, kan byggherren evt. Statens vegvesen, Buskerud vegavdeling eller politimyndighet kreve at løsningene utbedres eller endres umiddelbart for entreprenørens regning. Entreprenøren har ikke anledning til å sette opp egne skilt uten at disse er godkjent av byggherre og at skiltplan foreligger. Dette gjelder også all form for "henvisningsskilt" i godkjente avkjørsler. Gjennomføringsplanene vil danne grunnlag for framdriftsplaner. Suppleringer og endringer av gjennomføringsplanene som entreprenøren utarbeider, skal forelegges byggherren i god tid før gjennomføring. Planene skal ta hensyn til egne arbeideres sikkerhet vurdert opp mot trafikkavvikling og gjennomføring av arbeidene. Entreprenøren må stille med en kontaktperson også etter ordinær arbeidstid. Akkumulert Hovedprosess 1 :

14 D TRAFIKKULEMPER Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også alle kostnader og ulemper i forbindelse med arbeid som må utføres utenfor ordinær arbeidstid på grunn av trafikk og trafikkavvikling Trafikkulemper, unntatt bruk av langsgående sikring Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omfatter ikke bruk av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2, T3. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Bruk av langsgående sikring T1, T2, T3 Omfatter levering, montering, drift, nedtaking, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan skal avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde. Oppgjort mengde er den største lengde sperremateriell av minimumsklasse som angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, og som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet: m Bruk av langsgående sikring T1 m Bruk av langsgående sikring T2 m Bruk av langsgående sikring T3 m TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKK Omfatter alle kostnader med tiltak og heft for å sikre og prioritere fremkommelighet for kollektivtrafikk. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Eksisterende busslommer øst for rundkjøring Gilhus og busslomme ved ny kulvert på Gullaug skal opprettholdes i hele anleggsperioden. RS 14.3 TILTAK FOR MYKE TRAFIKANTER Omfatter tiltak for å sikre myke trafikanter. Akkumulert Hovedprosess 1 :

15 D Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Eksisterende gang- og sykkelruter skal opprettholdes i hele anleggsperioden, se Y-tegninger. Adkomst til klatrevegg på Gullaug skal oppretholdes i hele anleggsperioden. Sikring mot anleggsområdet inngår i prosess RS 14.4 OPPMERKING OG SIGNALER Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder også for provisoriske omlegginger. RS 14.6 SIKRINGSTILTAK Sikringstiltak for eiendommer og landtrafikk Omfatter alle kostnader med vakthold og sikring av eksisterende veger, jernbaner, eiendommer osv. som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder arbeider ved jernbanen. Prosessen omfatter også alle arbeider og kostnader med nødvendige sikkerhetstiltak og gjennomføring av kurs pålagt av Jernbaneverket. Entreprenøren må gjøre seg kjent med krav til sikkerhet for arbeider i og ved Jernbaneverkets infrastruktur, se spesielle kontraktsbestemmelser C RS Hovedsikkerhetsvakt, leder for el-sikkerhet 14.9 Øvrig Prosessen omfatter alle arbeider og kostnader forbundet med hovedsikkerhetsvakt, leder for el-sikkerhet. Entreprenøren må gjøre seg kjent med krav til sikkerhet for arbeider i og ved Jernbaneverkets infrastruktur, se spesielle kontraktsbestemmelser C Mengden avregnes etter medgått tid for hovedsikkerhetsvakt, leder for el-sikkerhet. Enhet: timer. time 50 Akkumulert Hovedprosess 1 :

16 D Midlertidig belysning langs veg Omfatter alle arbeider og kostnader med prosjektering, etablering, drift og fjerning av midlertidig belysning ved trafikkomlegginger i anleggsfasen ved Gilhus og Gullaug. Prosjektert løsning oversendes byggherren 2 uker før etablering. Eksisterende lysmaster i tre kan benyttes til midlertidig belysning. Minimum 20 lux og 0,7 jevnhet Når permanent veganlegg er etablert og nye lysmaster er montert, skal eksisterende veglysarmaturer flyttes over på nye lysmaster. RS 15 RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.3 KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLEDNINGER Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Stikkrenner Gjelder eksisterende stikkrenner. Mengden måles som gjennomgående lengde av rør. Enhet: m m 200 Akkumulert Hovedprosess 1 :

17 D Kummer Mengden måles som antall fjernede kummer. Enhet: stk. stk Vann- og avløpsledninger Gjelder også midlertidige omlegginger. Mengden måles som gjennomgående lengde av rør. Enhet: m m Glitrevannledningen Gjerde Gjelder Glitrevannledningen på Gilhus. Bend på eksisterende ledning rives skånsomt og anbringes til byggherrens lager. Mengden måles som lengde inklusiv bend og andre rørdeler. Enhet: m m 100 Gjelder høyt flettverksgjerde med piggtråd ved Gullaug. Mengden måles som utført lengde. Enhet: meter m Landbruksdrenering Gjelder landbruksdrenering. Mengden måles som lengde fjernet rør. Enhet: m m KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, STOLPER, VEGUTSTYR, PORTALER, M.V. MED FUNDAMENTER Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Kantstein Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m m Rekkverk og stolper med fundamenter Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m m Skilt, stolper og portaler med fundamenter Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Akkumulert Hovedprosess 1 :

18 D Ved flere skilt på samme skiltstolpe eller skiltmast regnes dette som ett skilt. Enhet: stk Skilt nr , 723, Gjelder skilt og kilometerstolper inkl. markeringsskilt, med unntak av større vegvisningsskilt. stk Visningsskilt, inntil 2 m2 stk Visningsskilt, over 2 m2 stk 4 16 FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 16.3 FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også transport til godkjent deponi samt leveringsog behandlingsgebyr Fjerning av luftstrekk for eksisterende veglys og kabler Omfatter også eventuell nødvendig bardunering for gjenstående master. Mengden måles som lengde nedtatt kabel. Enhet: m m Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og fjerning/flytting av materialene til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

19 D Omfatter også frakobling og demontering av veglysarmaturer og barduner. Omfatter også transport av eksisterende veglysmaster, fundamenter og armaturer til plass holdt av entreprenør, for mellomlagring. Utstyr skal remonteres senere Trestolper og armatur Mengden måles som antall stolper. Enhet: stk stk Veglysmaster, armatur og fundament Mengden måles som antall stolper. Enhet: stk stk FLYTTING OG OMLEGGING AV GJERDER Omfatter nedtaking, rengjøring, overflytting og oppsetting av brukbare gjerder inkludert stolper, porter og fundamenter i og ved anleggsområder som angitt. Omfatter også fjerning av eventuelle ubrukbare gjerdematerialer og fundamenter i denne forbindelse. Omfatter også ev. tiltransport og oppsetting av gammelt gjerdemateriale fra angitt lager. Riving og fjerning av gammelt gjerde og ev. transport til lager for gjenbruk er medtatt under prosess Eksisterende gjerdematerialer skal benyttes som avtalt ved etablering av nytt gjerde, forutsatt at de med rimelighet kan benyttes på nytt og de ikke inneholder impregneringsstoffer definert som farlig avfall. Erstatning for gjerdemateriale som ikke kan gjenbrukes, skal gjøres med gammelt gjerdemateriale tiltransportert fra angitt mellomlager der dette er aktuelt. Arbeidet skal utføres slik at gjerdet får minst like god standard som eksisterende gjerde. Mengden måles som prosjektert lengde eksisterende gjerde. Enhet: m Nedtaking og overflytting av eksisterende gjerde til ny plassering Omfatter nedtaking av eksisterende gjerde, inkludert stolper, porter og fundamenter. Omfatter også rengjøring, opplasting, transport og lossing av brukbare materialer direkte til ny plassering. Omfatter også fjerning av eventuelle ubrukbare gjerdematerialer og fundamenter. Mengden måles som prosjektert lengde eksisterende gjerde. Enhet: m Port på Gullaug Gjelder port på Gullaug. Kostnad angis som rundsum. Enhet: RS RS Sum Hovedprosess 1,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

20 D Sprengning og masseflytting Transportkostnader internt og mellom de tre stedene i denne entreprisen: Gilhus, Gullaug og Daueruddalen skal være inkludert i enhetsprisene, se forøvrig oversiktstegning (B-tegning). 21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK 21.2 VEGETASJONSRYDDING Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m Felling av trær til tømmer Omfatter felling, kvisting, sortering og kapping av trær til tømmerstokker for levering til videre produksjon. Omfatter kun stokker på over 25 liter og med en toppdiameter på over 50 mm, og inkluderer framkjøring med skogsmaskin til tilgjengelig sted for senere avhenting. Stokker med en toppdiameter mellom 50 mm og 120 mm skal kappes i lengder på 3,1 til 5,8 m, med 0,3 m intervaller. Stokker med toppdiameter på over 120 mm skal kappes i lengder på 3,7 til 5,8 m, med 0,3 m intervaller. Mengden måles som utført volum trevirke. Enhet: m3 Omfatter også opplasting og transport til godkjent mottak inklusiv leverings- og behandlingsgebyr. m Felling av trær til ved Omfatter felling, kvisting, kapping samt behandling av større og mindre trær til ved, frem-kjøring til tilgjengelig sted, kapping i 0,6 m lengde og lagring. I den spesielle beskrivelsen er angitt om veden skal kløyves, kappes i andre lengder, krav til stabling eller pakking, videre transport. Mengden måles som utført volum trevirke. Enhet: m3 Omfatter også opplasting og transport til godkjent mottak inklusiv leverings- og behandlingsgebyr. Trær kappes i lengder tilpasset transport. m Felling og fjerning av enkelt-trær Omfatter felling og fjerning av enkelt-trær. I den spesielle beskrivelsen er angitt hvilke trær, adkomst, videre håndtering, transport, opplysninger om hindringer osv. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Akkumulert Hovedprosess 2 :

21 D1-2.2 Gjelder trær og trestokker som skal tas vare på til biomangfold trær. Prosessen kommer kun til anvendelse etter avtale med byggherren. Trærne felles i så store deler som mulig og skal ikke kvistes. Trærne legges på egnet sted nær der de ble felt etter avtale med byggherre. Transportavstanden estimeres til mellom meter. stk Rydding og fjerning av buskas og hogstavfall Omfatter rydding og fjerning av buskas samt hogstavfall fra felling og kapping av trær; også hogstavfall fra tidligere hogst. Mengde måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter også opplasting og transport til godkjent mottak, inklusiv leverings- og behandlingsgebyr. Gjelder også vindfallsskog. m Riving og fjerning av stubber og røtter Omfatter riving, sortering og fjerning av stubber og røtter. Stubber og røtter skal skilles fra resten av vegetasjonsdekket og transporteres til anvist sted eller godkjent mottak. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter også opplasting og transport til godkjent mottak, inklusiv leverings- og behandlingsgebyr. Stubbene og røttene rives opp og jord ristes av. m AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 Akkumulert Hovedprosess 2 :

22 D1-2.3 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m Avtaking av vegetasjonsdekke Vegetasjonsdekke består av det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig og massen er egnet. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Omfatter også opplasting og transport til godkjent mottak, inklusiv leverings- og behandlingsgebyr. m Avtaking av matjord Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Matjord skal ikke legges tilbake på vegskråninger i skogsområder. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Matjord tas av i en tykkelse på ca. 30 cm. Det skal benyttes maskiner med lavt marktrykk for å redusere komprimering av jord. Det tilstrebes å gjennomføre arbeider med jordflytting i så tørre perioder som mulig. Matjorden skal lagres i ranker med maksimal helning på sidekanter 1:2 og maksimal høyde 4 m Sideflytning av matjord og lagring i ranke Omfatter sideflytning av matjord og lagring i ranke. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 m Opplasting og transport av matjord til mellomlager Omfatter utgraving, opplasting, transport til angitt mellomlager og arbeid på tipp for matjord som ikke kan eller skal lagres i ranke etter prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Matjorden skal lagres i ranker med maksimal helning på sidekanter 1:2 og maksimal høyde 4 m. m Akkumulert Hovedprosess 2 :

23 D Ugressbekjempelse av matjord Omfatter levering og arbeid i forbindelse med ugressbekjempelse av matjord lagt i ranke eller mellomlager. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Matjorden skal holdes fri for ugress fra den er lagt i mellomlager og frem til den er utlagt. Valg av sprøytemiddel, metode og tidspunkt for ugressbekjempelse skal forelegges byggherren. Mengden måles som grunnareal av ranke og mellomlager i horisontalprojeksjon. Enhet: m Sprøyting av matjord m Tilsåing i matjord i ranke Matjord i ranke tilsåes med raigras. m Tilsåing i matjord utlagt Utlagt matjord tilsåes med engfrøblanding tilpasset området. Aktuelle arter: engrapp, rødsvingel, timotei, engsvingel og kvein. Byggherre skal godkjenne frøblanding før såing. Tilsåingen må gjennomføres så tidlig som mulig på høsten, og senest 1. oktober. Det fordi det er viktig å sikre god plantevekst før vinteren slik at plantenes evne til å overvintre øker. m RENSK AV BERGOVERFLATE Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m Rensk, nøyaktighetsklasse 2 Berget skal renskes slik at boring kan utføres i tråd med eksplosivforskriftens krav. m RENSK VED MULIG FORSAGER FRA BERGSPRENGNINGSARBEID I TIDLIGERE ENTREPRISE Omfatter spesielle tiltak utover det som framgår under prosess 21.4 for å ivareta sikkerhet ved rensk i områder der det er en mulighet for å påtreffe sprengstoff med eller uten tennere fra bergsprengningsarbeider utført i tidligere entreprise på stedet. Tiltak skal kun utføres etter en grundig risikovurdering og en utarbeidet plan for hvordan man skal håndtere forsageren i hvert konkret tilfelle. Det skal gjennomføres et oppstartsmøte mellom byggherren og entreprenør, hvor prosedyrer presenteres før arbeidene gjennomføres. Ved utførelse av maskinelt gravearbeid skal det benyttes gravemaskin med gitter og splintsikkert glass foran frontvindu eller fjernstyrt gravemaskin. Rensk skjer med gravemaskin med pusseskuff/rotortilt og spylerensk med luft og blåserør. Det skal ikke renskes helt ned til fast berg med pusseskuff pga. fare for slag/klem av gjenstående sprengstoff. Akkumulert Hovedprosess 2 :

24 D1-2.5 Områder det skal renskes på, skal begrenses underveis. Manuelt spyleog blåseutstyr inkl. håndredskap til rensk av bergoverflaten kan benyttes i tillegg. Mengden måles som medgått tid for samlet enhet nødvendig for å utføre arbeidet sikkert. Samlet enhet bestemmes i samråd med byggherre og skal minst bestå av bergsprenger, renskemannskap, formann og maskin inklusiv maskinfører samt nødvendig utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: timer time SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte, og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Omfatter også uskadeliggjøring av forsager fra bergsprengningsarbeid i tidligere entreprise. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) e) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå iht. planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el. l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m3 Fastsetting av grenseverdier for vibrasjoner i områder med kvikkleire er basert Håndbok V220 "Geoteknikk i vegbygging". Følgende grense (toppverdier svingehastighet) gjelder for sprengningsarbeider ved anlegget, hvor bølgene Akkumulert Hovedprosess 2 :

25 D1-2.6 når frem til kvikkleireforekomsten, dersom ikke annet spesifiseres av byggherren i løpet av byggeperioden: Områder hvor bølgene når frem til kvikkleireforekomsten: 25 mm/s. Entreprenøren skal ikke foreta sprengning før han har forvisset seg om at vibrasjonsmålerene er operative. Resultater fra vibrasjonsmålingen meddeles entreprenøren fortløpende. Resultatene skal føres inn i entreprenørens sprengningsprotokoll og blant annet benyttes til justering av salveplanene. Salveplaner skal sammen med salverapporter være tilgjengelige for byggherren på anlegget. Entreprenøren er ikke ansvarlig for vibrasjonsskader dersom det kan dokumenteres at vibrasjonene har vært under gjeldende grenseverdi. Eventuell sprengning ved Gullaug utføres nær trafikkert vei (Rv. 23). Entreprenøren må ta spesielt hensyn til dette ved planlegging og gjennomføring av sprengningsarbeidene USKADELIGGJØRING AV FORSAGER FRA BERGSPRENGNINGSARBEID I TIDLIGERE ENTREPRISE Omfatter uskadeliggjøring av gjenstående sprengstoff med eller uten tennere fra bergsprengningsarbeider utført i tidligere entreprise på stedet. Tiltak skal kun utføres etter en grundig risikovurdering og en utarbeidet plan for hvordan man skal håndtere forsageren i hvert konkret tilfelle. Det skal gjennomføres et møte mellom byggherre og entreprenør, hvor prosedyrer presenteres før arbeidene med uskadeliggjøring startes opp Øvrig Veiledningen til eksplosivforskriften skal brukes som retningslinje for valg av utførelsesmetode. Mengden måles som uskadeliggjøring pr hull med forsager. Enhet: stk stk Pigging av berg Omfatter pigging av berg etter avtale med byggherren. Mengden måles som utført fast volum. Enhet: m3 m RENSK OG SIKRING I DAGEN 23.1 RENSK AV SKJÆRING I BERG, FJERNING AV RENSKEMASSE Omfatter rensk av skjæringer i berg, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk som er medtatt i prosess 22. Omfatter også fjerning av nedrenskede masser. Byggherren fastsetter omfang av rensk og sikring utover driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Metoder fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig skal en unngå å renske ned låsblokker. Akkumulert Hovedprosess 2 :

26 D1-2.7 Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, skal sikres ved bolting. Ev. is i skjæring fjernes i samme operasjon som når bergrensk skjer. Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m2 Gjelder naturlige bergskråninger. Rensk og sikring skal kunne utføres i alle aktuelle høyder, om nødvendig fra tau Maskinrensk Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess Det tilstrebes en rensk tilsvarende spettrensk. Det forutsettes rensk ved bruk av maskin med pigghammer. Hvis maskinrensken skal utføres med full effekt, skal det klarlegges at dette kan skje uten økt rasfare og behov for sikring. Avregnes etter medgått tid per enhet, avrundet til nærmeste 1/4 time. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: Time time Spettrensk Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess Det forutsettes rensk av bergskjæringssider med spett og håndmakt, samt bruk av arbeidsutstyr for løft. Renskelaget skal bestå av minst 3 personer inklusiv maskinfører og utstyr. Avregnes etter medgått tid for renskelaget regnet som en samlet enhet inklusiv utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: time time Fjerning av nedrenskede masser 23.2 BOLTER Omfatter fjerning av nedrenskede masser under prosess 23.11, og Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 m 3 50 Omfatter levering og arbeider med sikringsbolter, fordyblingsbolter og stag i dagen, inkludert boring av hull, underlagsplate, halvkule, mutter, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Kun fullt innstøpte eller kombinasjonsbolter er godkjent til permanent sikring. Forbolting rundt tunnelpåhugg er medtatt i prosess Kun fullt innstøpte bolter, eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses), er godkjent til permanent sikring. Unntak fra kravet om innstøpt bolt gjelder der risikovurdering tilsier at det ikke er mulig å utføre arbeider med innstøpt bolt på en fullt forsvarlig måte, og at det derfor skal benyttes limforankret bolt. Bolt med mekanisk endeforankring skal ikke inngå i permanent sikring uten ettergysing. I situasjoner der ustabile partier må sikres øyeblikkelig før en kan bevege seg inn i området og fullføre arbeidet, f.eks. opprydding og sikring etter ras, benyttes ofte lim- eller mekanisk forankring og lettere håndholdt boreutstyr. Disse boltene ivaretar det umiddelbare sikrings-behovet og skal erstattes med gyste bolter dersom de ikke kan ettergyses. Med lim forstås her alle to-komponent blandinger basert på epoxy eller polyester. Unntak fra kravet om innstøpt bolt gjelder også der man i samråd med byggherren er blitt enig om at følgende forhold tilsier at limforankret bolt Akkumulert Hovedprosess 2 :

27 D1-2.8 benyttes: - Tilgjengeligheten er så vanskelig at mørtel i praksis ikke kan brukes, f. eks. fra kran i meget stor høyde, eller fra tau. - Berget er slik oppsprukket at boltemørtelen, til tross for riktig konsistens, vil kunne renne ut i åpne sprekker - Det er så mye vann fra hullene at mørtelen renner ut før den herder, selv etter en rimelig ventetid før gysing, eller at drenasjehull ikke har noen virkning - Når arbeidet ikke kan utsettes og temperaturen umuliggjør gysing må det utføres en midlertidig minstesikring med fortrinnsvis mekanisk forankring, alternativt limforankring. Sikringsarbeidene kan gjenopptas under bedre temperaturforhold. - Ved høye bergspenninger som resulterer i sprakeberg Det skal benyttes kamstål bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Bolter av annen stålkvalitet, eller som har mindre diameter enn 20 mm, eller som ikke er kamstål, skal være typegodkjent av Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til EN Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplatene skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse minimum 5 mm. Alle bolter trekkes godt til, eventuelt til angitt forspenningskraft. For innstøpte bolter skal det benyttes ekspanderende boltemørtel som gysemateriale. Boltemørtel for gysing skal være fabrikkframstilt og CEmerket etter NS-EN Boltemørtelen skal tilfredsstille følgende krav: - Fasthetsklasse B35 (Min. karakteristisk terningfasthet 45 MP - Vann/sement-forhold maksimalt 0,44 - Vannutskillelse maks. 0,5 vol-% etter 3 timer, målt etter NS-EN 445:2007 Kap. 4.5 "Wick-induced test", dog uten spenntau som "veike". - Svak ekspansjon, min. 0,5 %, maks 3,0 % - Tiksotropisk konsistens - Hvor mørtelen kommer i berøring med zink/galvanisert stål, skal den ikke føre til gassdannende kjemisk reaksjon eller annet som reduserer heftfastheten til stålet. Mørtelen skal ha riktig konsistens og det må ikke renne vann fra borhullet. Bolten skal være fullstendig omhyllet av gysemassen. Det bør ikke være kaldere enn + 5 graderc. e) Ved bruk av limforankring skal følgende hensyn ivaretas: - Borhullsdiameter, boltediameter og patronstørrelse skal stemme overens. - Hulldybde og boltelengde skal stemme overens - Limpatron-leverandørens anvisninger skal følges, spesielt mht temperaturen og datostempling/lagringsforhold - Rotasjonshastighet og -tid skal være riktig - Boltestålet skal ikke være for kaldt eller varmt Boltingen utføres som spredt eller systematisk bolting. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som gjør det mulig å måle forspenningskraftens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpings-masse. Kontroll av innstøpte bolter utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. Alle sikringsbolter endeforankret med lim i bergskjæring/skråning skal prøvetrekkes til % av boltens flytgrense om de skal inngå i den permanente sikringen. Dersom forankringen ikke holder skal bolten Akkumulert Hovedprosess 2 :

28 D1-2.9 erstattes uten omkostninger for byggherren. Innstøpte bolter prøvetrekkes normalt ikke. Mengden måles som utført antall godkjente bolter/stag av hver type. Enhet: stk Omfatter også entrepenørens deltakelse med utstyr og mannskap når byggherren skal utføre påvisning eller kontroll av sikring. Bolter skal kunne settes i alle retninger. Boltehull spyles omhyggelig etter boring. Bolter skal forspennes med 5 kn med mindre annet avtales Endeforankrede bolter Bolter skal endeforankres med polyesterpatroner Bolter, endeforankrede, lengde 3,00 m, diameter 20 mm stk Bolter, endeforankrede, lengde 4,00 m, diameter 20 mm stk Bolter, endeforankrede, lengde 6,00 m, diameter 25 mm stk Forbolter til topp skjæring Boltene skal ikke ha gjenger, underlagsplater, halvkuler og muttere Forbolter, lengde 6,00 m, diameter 32 mm stk SIKRING MED BÅND OG NETT Omfatter levering og montering av bånd og nett med alt nødvendig tilbehør som plater, muttere, vaier, etc., i på forhånd innsatte bolter, inkludert ekstra materialer og arbeid som følge av montering i en gitt avstand fra bergoverflaten. Omfatter også levering og montering av ekstra festebolter. Det skal benyttes inntil 3 meter lange bergbånd i stålkvaliteten B500NC med minste diameter Ø10 mm, varmforsinket i henhold til NS-EN 1461 og pulverlakkert med minst 60?m epoxy i henhold til EN Det skal benyttes steinsprangnett med dimensjonene 80 x 100 x 2,7/ 3,7mm. Nettet skal være plastbelagt og produsert med materialegenskaper etter NS-EN Nett og vaier skal minst ha Galfan-coating i henhold til NS-EN Vaieren skal ha minst 8 mm diameter og ha minimum bruddstyrke høyere enn nettet. Nettet festes med tidligere innsatte sikringsbolter eller kortere festebolter etter anvisning fra byggherren. Nettene skjøtes vertikalt langs kanttråden med egnet ståltråd eller kramper, uten overlapp. Horisontale skjøter skal i størst mulig grad unngås, men skal i så fall skje med minst 1 meter overlapp og innerste nett nærmest veggen. e) Festebolter og tilbehør skal ha stålkvalitet B500NC, være varmforsinket i henhold til NS-EN 1461 og pulverlakkert med minst 60?m epoxy i henhold til EN Boltene skal være innstøpt eller ha polyesterforankring. Type, mønster og lengde/innfestingslengde skal være iht. avtale med byggherren. Kontroll av polyesterforankrete bolter utføres ved prøvetrekking av 25% av boltene etter prosedyre som avtalt med byggherren. Mengden måles som utført areal sikret med bånd og nett. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 2 :

29 D Bånd Nett Omfatter levering og montering av bånd med alt nødvendig utstyr. Mengden måles som utført lengde bånd. Enhet: m m 100 Omfatter levering og montering av nett med alt nødvendig utstyr. Omfatter også levering og montering av vaier for festing av nett og ekstra materialer og arbeid som følge av montering i en gitt avstand fra bergoverflaten. Mengden måles som brutto utført netareal. Enhet: m2 m Festebolter for bånd og nett e) Omfatter levering og arbeider med montering av festebolter. Kontroll av polyesterforankrete bolter utføres ved prøvetrekking av 25% av boltene etter prosedyre som avtalt med byggherren. Mengden måles som utført antall festebolter. Enhet: stk Festebolter, lengde 0,6-0,8 meter, diameter 16 mm stk GRUNNFORSTERKNING 24.6 STABILISERING UNDER FYLLING Stabilisering med kalk/sementpeler Omfatter dypstabilisering med kalk/sementpeler Prosessen omfatter installering av kalk-/sementpeler som setningsreduserende og stabilitetsforbedrende tiltak. Se tegning V-111 og V-114 med henvisninger. Pelemønster er vist i prinsipp på tegning V-115. Herdetid for KS-pelene er antatt min. 1 måned. Eventuell lenger herdetid som kan vise seg nødvendig, skal være hensyntatt med inntil 1 ekstra måned i entreprenørens fremdrift og kostnader for anlegget. Det skal utføres fasthetsprøving for kontroll av herdeforløp og pelenes generelle kvalitet/homogenitet, kfr. prosess Dersom fasthetsprøvingen viser at man oppnår vesentlig annen skjærstyrke enn forutsatt, kan det bli aktuelt å justere mengde av stabiliseringsmiddel i pelene og/eller omfang av k/s-stabiliseringen. Endelige nivåer for installasjonsplanum må vurderes i fellesskap mellom entreprenør og byggherre i god tid før arbeidene starter. Viktige momenter som må vektlegges er stabilitet av utgraving/oppfylling, vekt av pelemaskin, bæreevne på installasjonsplanum og utstyrets evne til å bore i faste/grove toppmasser. Entreprenøren utarbeider grave og oppfyllingsplan kfr. prosess Eventuell senking/oppfylling av installeringsplan i flere omganger som følge av vurderinger nevnt ovenfor, Akkumulert Hovedprosess 2 :

30 D avregnes etter vanlige enhetspriser for graving/fylling uten noen form for tillegg i enhetspris eller for mobilisering. Provisoriske anleggsveier avregnes etter prosess Byggherren står fritt til å velge visptype uten ekstra kostnader. Skader på personer eller eiendom på grunn av utslipp/utblåsing av stabiliseringsmiddel er entreprenørens ansvar. Det tillates ikke søl av bløte omrørte leirmasser og stabiliseringsmiddel på installasjonsplanum ved utførelse av arbeidet. Dersom dette skjer, skal massene samles opp og fjernes for å unngå utslipp. Resultater fra utførte grunnundersøkelser fremgår i geoteknisk rapport, se kapittel D2. Driftstid/ventetid for k/s-maskinen avregnes i henhold til E4 prisskjema og C2 punkt 20 regningsarbeid, under følgende forutsetninger: - Kun uforutsett venting som skyldes byggherren, og som entreprenøren umiddelbart har varslet. Enhver konferanse om utførelse eller godkjennelse over 2 timers varighet regnes som ventetid. - Driftstid gjelder kun etter egen avtale ved ekstraarbeider og spesielle forhold som ikke kan dekkes av enhetspriser. - Mengden måles som tid (timer). e) Se prosess for fasthetsprøving av k/s-peler. Alle enhetspriser gjelder selv om mengden innblandet kalk/sement pr. lm pel blir endret innenfor ± 15kg/lm Opp- og nedrigging Omfatter opp- og nedrigging av nødvendig utstyr til prosjektet for utførelse av kalk/sementpeler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også tiltak for å oppfylle krav om beskyttelse mot støv, støy, utslipp av stabiliseringsmiddel etc. Arbeidene skal gjennomføres med runde borstenger. Det skal kunne installeres peler til dybde inntil 25 m fra installasjonsplanum. Kostnad angis som rund sum for hele anlegget uavhengig av installering i flere omganger og faser. Enhet: RS. RS Levering av stabiliseringsmiddel Omfatter kun levering. Innblanding, se prosess Akkumulert Hovedprosess 2 :

31 D Mengden måles som medgått stabiliseringsmiddel. Enhet: kg Dokumentasjon av kvaliteten på stabiliseringsmiddelet skal forelegges byggherren før oppstart av installering. Stabiliseringsmiddelet skal bestå av maks. 25% Multicem og inntil 50% kalk (CaO) og 50 % standard Portland-sement. Det er forutsatt innblandingsmengde på 30 kg/m pel. Ulesket brent kalk skal ha maks. kornstørrelse 0,2 mm og et CaO - innhold på min. 80% og flytbarhet > 70. Standard Portland-sement. Kornstørrelse 0-0,2 mm og flytbarhet > 40. Stabiliseringsmiddel skal oppbevares i lukkede beholdere. Kalk og sement skal oppbevares og mellomlagres i separate beholdere. Medgått mengde avleses på måleutstyr på pelemaskinen og kontrolleres mot kjøresedler for tilkjørt stabiliseringsmiddel. Medgått mengde skal dokumenteres til byggherren hver uke. Mengden måles som "prosjektert pelelengde" x "prosjektert mengde stabiliseringsmiddel per lm pel". Prosjektert pelelengde er mellom angitte u.k. og o.k. nivåer. Enhet: kg. kg Oppstilling Omfatter oppstilling av utstyr på det enkelte pelpunkt samt føring og levering av protokoll. Det skal føres protokoll som inneholder: identifikasjon av hver pel; utførelsesdato; innsprøytet mengde per meter pel; stigningshastighet; rotasjonshastighet; startnivå; sluttnivå; lengde; spesielle forhold eller uregelmessigheter under utførelsen. Mengden måles som antall peler. Enhet: stk Omfatter også utarbeidelse av stikningsplaner, utstikking, oppstilling, flytting mellom pelepunktene, klargjøring og etterarbeid. Med stikningsplaner menes her tegninger i en slik målestokk at de tydelig viser hver enkelt pel med nummerering og dennes plassering og bordybde i forhold til stikningsgrunnlaget og konstruksjoner som pelene må tilpasses (f.eks.kabler/ledninger i grunnen). Nødvendige nummererings- og stikningsplaner skal leveres byggherren for gjennomsyn senest 2 uker før arbeidet innenfor et område skal begynne. Protokoll skal henvise til entreprenørens tegninger som viser pelenummer for hver pel. Protokoll skal overleveres byggherren jevnlig og skal være fortløpende tilgjengelig. Akkumulert Hovedprosess 2 :

32 D Protokollen skal også inneholde: - navn på arbeidsleder og protokollfører - pelediameter - forhold som kan påvirke pelens kapasitet, f.eks stein/blokk eller andre hindringer i grunnen - visptype - eventuell påtruffet morenelag - eventuelle vannlekkasjer gjennom pel e) Krav til plasseringsnøyaktighet i plan: ± 100 mm for enkeltstående peler. ± 50 mm for peler i skiver og massive områder. stk Tomboring Omfatter boring uten stabilisering ned til det nivået der innblandingen skal foretas. Mengden måles som samlet lengde regnet fra terrengoverflaten. Enhet: m m Nedboring og innblanding Omfatter nedboring og innblanding. Levering av stabiliseringsmiddel, se prosess Forgraving, se prosess 25. Stabiliseringsmidlet tilføres normalt med trykkluft. Midlet blandes inn mekanisk ved hjelp av utstyr som samtidig rører om de naturlige massene, slik at de former en pel. Det kreves en homogen blanding. Mengden måles som samlet lengde regnet fra underkant av tomboring til underkant av pel. Enhet: m Pelemaskinen skal være utstyrt med separate tanker for hhv. kalk og sement og med muligheter for forvarming av stabiliseringsmiddelet. Kalk og sement skal tidligst blandes i slangen før innblanding i grunnen. Boring og innblanding av kalk-/sement skal foregå som en jevn og kontinuerlig prosess slik at det oppnås homogene peler. Ved start innblanding av stabiliseringsmiddlet skal det utvises aktsomhet med utblåsingstrykket slik at man unngår "sjokkvirkning" på omgivende jord. Stigehastigheten skal ikke overstige 25 mm/omdr. og rotasjonshastigheten skal være minimum 150 omdr./min. Total mengde stabiliseringsmiddel er forutsatt 30 kg/lm pel. e) For krav til ansettnøyaktighet i plan, se prosess Under boring skal pelemaskinens mast for vertikale peler ha et loddavvik på maksimalt 2 %. Avviket skal ikke være systematisk for flere peler. Tillatt avvik for tilført mengde stabiliseringsmiddel: - maksimalt gjennomsnittlig avvik for hver lm pel: - 10 % - gjennomsnittlig for hele pelelengden: - 0 % Maksimalt tillatt avvik på blandingsforholdet kalk-sement: ± 3 kg/lm pel. Tillatte avvik for topp pel og bunn pel: +/- 200 mm. m Akkumulert Hovedprosess 2 :

33 D Spesiell kontroll av peler Omfatter kontroll av peler med omvendt kalkpelesonde, og inkluderer alle arbeider i forbindelse med installasjon, trekking, måling og presentasjon av data. Mengden måles som antall kontrollerte peler. Enhet: stk Krav til oppnådd fasthet: 165 kn/m2 Fasthetsprøvingen av kalk-/sementpelene med FOPS (før-installert omvendt pele-sondering ) skal skje etter følgende fremgangsmåte: Sonden registrerer fastheten kontinuerlig når den trekkes opp gjennom en pel. Resultatet av sonderingen fremkommer på en skriver, og skal således være tilgjengelig umiddelbart etter prøving slik at fastheten kan vurderes på stedet. Alternativt til fasthetsprøving med FOPS kan det utføres med sonderingsboring med FTPS (forboret tradisjonell pelesondering med registrering av spissmotstand) eller CPTU. Ved bruk av FTPS: For å få nøyaktig ansett på pelene må det forgraves ned til topp pel. Sondering utføres med vingbor 500mm x 20mm. Ved bruk av CPTU: CPTU sondering utføres vertikalt ned gjennom kalk- sement pelene og også mellom ribbene ved behov. Trykksonden skal være utstyrt med inklinometer slik at vertikaliteten på sonderstagen kontrolleres. Utstyret som brukes, skal ha tilstrekkelig kapasitet til å trenge ned i pelene. Senest 2 dager etter prøving skal resultatene/utskriftene være behandlet og presentert av utførende firma i en enkel rapport. Rapporten skal angi målte fastheter (omregnet til skjærstyrke i pelen) og inneholde alle nødvendige data for vurdering av resultater. Hvilke peler og antall peler som skal prøves avtales nærmere med byggherren på stedet. I utgangspunktet skal kontroll foretas 1 måned etter oppstart av pelinstalleringen. Fasthetsprøvingen skal foretas på peler med forskjellige aldre, 3 dager, 7 dager, 14 dager, 21 dager og 1 måned. Ca. 5 peler av hver alder skal i utgangspunktet testes, men dette antallet kan bli justert etter hvilke styrkeverdier som oppnås samt spredningen av disse. Dersom sonderingene avdekker en lite tilfredsstillende fasthetsutvikling, eller at fasthetsutviklingen er vanskelig å estimere på grunn av lave verdier med stor spredning, kan det bli aktuelt å supplere med fasthetsprøving på et senere tidspunkt, eventuelt etter å ha foretatt korreksjon av tilført tørrstoffmengde. Fasthetskontrollen kan gi grunnlag for å revurdere nødvendig herdetid av pelene samt mengde Akkumulert Hovedprosess 2 :

34 D stabiliseringsmiddel pr. meter pel og omfang av peler for å oppnå tilstrekkelig fasthet og forutsatt stabiliseringseffekt Tilrigging for fasthetsprøving Kostnad avregnes pr. testomgang og skal inkludere generell rigg/transport for entreprisen. Med testomgang menes en gruppe peler som testes og rapporteres samlet. Enhet : stk stk Oppstilling for fasthetsprøving Omfatter oppstilling, flytting mellom pelene innen prøveområdet, forankring av sonderingsmaskinen samt levering og installering. Mengden måles som antall kontrollerte peler. Enhet: stk stk Sondering Avregnes pr. meter sondering regnet fra underkant k/s-pel til terreng. Enhet: m m Rapportering av fasthetsprøving Omfatter skriftlig rapport som skal gi nødvendige opplysninger for å kunne vurdere kalk-/sementpelenes fasthet (dvs. skjærstyrke) og dermed stabiliseringsarbeidets kvalitet. Rapporten skal inneholde alle relevante opplysninger ved fasthetsprøvingen, prøveobjektene (pelene) og resultatene slik at det i ettertiden og for utenforstående skal være mulig å anvende rapporten. Den skal minimum omfatte en kort beskrivelse av utstyr og prøvemetode, spesielle forhold under undersøkelsen, forklaring til resultatfremstillingen og kommentarer til resultatene. Totalt bør rapporten bestå av min. 1-2 sider tekst pluss resultater og eventuelt forklarende vedlegg. Testede peler skal identifiseres med nummer og beliggenhet. Alder og innblandet mengde stabiliseringsmiddel i hver testpel skal angis i rapporten. Avregnes pr. testomgang. Enhet. stk stk Plan for grave- og oppfyllingsarbeider Akkumulert Hovedprosess 2 :

35 D Omfatter utarbeidelse og levering av grave- og oppfyllingsplan knyttet til etablering av arbeidsplattform for KS-rigg Planen skal omfatte alle steder der det skal gjennomføres kalk-/sementstabilisering og inkludere geotekniske vurderinger av planeringsarbeidet. Planen skal overleveres byggherren 3 uker for utførelse av KS-arbeidet. Kostnad avregnes som rundsum. Enhet: RS. RS 24.7 FYLLING MED LETTE MASSER Fylling med skumglassgranulat Omfatter levering, utlegging og komprimering av skumglassgranulat som lett fylling på steder som angitt. Filterlag medtas under prosess Ev. sidefylling er medtatt i prosess Skumglassgranulat skal ha ukomprimert tørr densitet mindre enn 200 kg/ m3 med gradering 10/60 mm. Skumglassgranulat skal legges ut lagvis med maksimalt 1,0 m lagtykkelse. Mot landkar/støttemur maks 0,6 m tykkelse. Fyllingen skal legges ut og komprimeres med beltegående maskin med beltetrykk ikke større enn 50 kn/m2 for å unngå nedknusing. Inn mot landkar eller støttemur skal det brukes vibroplate kg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder fylling med lette masser på Gilhus og Gullaug. m Geotekstil som separasjonslag Omfatter geotekstil som separasjonslag over fylling av lette masser. Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Skjøting av fiberduken kan skje ved 0,5 m overlapping. Geotekstilene skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med geotekstil. Overlapp i skjøter måles ikke. Enhet: m2 Fiberduk klasse 3. Kfr. F-tegn. m Sidefylling mot fylling av lette masser Omfatter materialer og alle arbeider med etablering av sidefylling mot fylling av lette masser. Ev. plastmembran er medtatt i prosess Ev. geotekstil er medtatt i prosess Materialene skal være stabile. Gradering og ev. øvrige krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sidefyllingen skal gi en overdekning på skråninger på minst 0,80 m, 0,50 m og 0,25 m for hhv. lettklinker, skumglassgranulet og EPS som lett Akkumulert Hovedprosess 2 :

36 D d) fyllingsmateriale, eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Sidefylling mot fylling av skumglassgranulat 24.9 Øvrig Det benyttes stedelige masser. Kfr. F-tegn. Sidefylling skal gi en overdekning på 1 m. m Setningsplater og nivellement Omfatter alle arbeider og kostnader i forbindelse med montering, oppfølging, rapportering og fjerning av setningsplater for kontroll av forbelastning under omlagt rv. 23 nord for rundkjøring på Gilhus samt nye fyllinger og voller sør for rv. 23. Det etableres setningsplater til registrering av forbelastningens effekt og for fastleggelse av når denne kan avsluttes. Plassering av setningsplater (måleplater) avtales med byggherre. Måling av setninger på etablerte setningsplater utføres daglig med samtidig angivelse av hvilke arbeidsoperasjoner som har pågått siden forrige måling. Det må påregnes at setningsplatene skal ligge i minst 3 uker. Opptegning av setningsforløpet oversendes daglig til byggherre som tar beslutning om når forbelastningen kan avsluttes. Mengden måles som antall setningsplater. Enhet: stk stk 3 25 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Omfatter også graving i KS-stabilisert masse på Gullaug, se V-tegninger. Akkumulert Hovedprosess 2 :

37 D JORDMASSER I LINJEN Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, skal legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper skal plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter skal legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper skal heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, skal fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger skal normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Hvert lag komprimeres til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 meter dybde komprimeres fyllinger av finkornig friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor, se figur Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, skal det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak skal undersøkes særskilt før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, skal det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 2 :

38 D Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. V = Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde). H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg. 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m3. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m3, ved fet leire kan prøveomfanget Akkumulert Hovedprosess 2 :

39 D reduseres). 4) Fem doble avlesninger med isotopmåler. 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt. 6) Angitt volum gjelder pa m3. 7) Krav optimaliseres ut fra setningsnivellement, jf. håndbok 018 Vegbygging. Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Figur 25.3 Krav til densitet for finkornige friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) m JORDMASSER TIL MOTFYLLING/BAKKEPLANERING Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, til motfyllinger/ bakkeplanering som angitt i planene. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Fyllmassene skal ikke inneholde teleklumper, snø eller is, og heller ikke stubber, røtter eller annet vegetasjonsmateriale. Motfyllinger skal bygges opp slik at nivåforskjellen mellom hovedfylling og motfylling under fyllingsarbeidet aldri overstiger den endelige høydeforskjell som prosjektert. Mengder fra linjen måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengder fra sidetak måles i utført fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Gjelder undergrunnsjord landbruk som er å betrakte som jordlaget under matjordlaget, med inntil 1,0 m lagtykkelse. Etter at matjordlaget er fjernet, skal undergrunnsjord landbruk fjernes. Mektighet på undergrunnsjorden som skal graves ut, avklares med byggherren fra område til område. Undergrunnsjorda skal enten legges direkte ut et annet sted på landbruksarealene etter pr , lagres i ranke etter pr eller kjøres til deponi etter pr Etter at undergrunnsjorda er lagt ut på landbruksarealene, skal matjord legges ut på de samme arealene Jordmasser til motfylling Gjelder masser til motfyllinger på landbruksarealene på Gullaug kfr. tegn. V111. Akkumulert Hovedprosess 2 :

40 D Omfatter også dypgrubbing og stenplukking av undergrunnsjord etter utlegging. Undergrunnsjord må grubbes etter utlegging. m Jordmasser til bakkeplanering Gjelder sideflytning av undergrunnsjord og lagring i ranke. m Undergrunnsjord til deponi Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av undergrunnsjord på angitt sted på Gullaug, se Z-tegn. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 m JORDMASSER TIL LAGER Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt lager. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Plasseres på Gullaug på sted anvist av byggherren. m JORDMASSER TIL STØYVOLL, LEDEVOLL, STEINFYLLINGSSKRÅNINGER, MM Jordmasser til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning d) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Laget skal i gjennomsnitt holde oppgitt tykkelse, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Overflaten skal være jevn og uten skjemmende svanker og kuler, ha god tilpasning til tilstøtende flater og gi vannavrenning uten at det skapes dammer dypere enn 50 mm. Laget skal i gjennomsnitt holde den oppgitte tykkelsen, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter også levering av leirholdig jordmasse. Akkumulert Hovedprosess 2 :

41 D Silt, leirig silt, siltig leire eller leire Det må sikres god tetting med manuelt arbeid rundt alle oppstikkende elementer som kummer og mastefundamenter for å hindre leksasjepunkter her. Tykkelse varierer, se F-tegninger. m JORDMASSER TIL FYLLPLASS Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt eller valgt fyllplass. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Omfatter også transport til godkjent mottak, inklusiv leverings- og behandlingsgebyr Masser med uønskede arter Gjelder masser med uønskede arter, se rigg- og marksikringsplan (Z-tegninger). Massene vil identifiseres av byggherren og finnes i hovedsak i eksisterende vegskråninger. Last må tildekkes under transport. m MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN e) Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51.Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Det skal gjøres registrering av masser som inneholder rester av ikkeelektriske tennerslanger. Dokumentasjonen skal overleveres byggherren fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok R761 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum. Akkumulert Hovedprosess 2 :

42 D SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I LINJEN d) e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5-1,0 m etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m Stein fra skjæring til fylling i linjen Gjelder gjenbruk av fyllmasser og forsterkningslag fra eksisterende veger og provisoriske vegomlegginger. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum målt i utlagt fylling. Enhet: m3 m SPRENGT STEIN TIL FYLLPLASS Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider, ned til planumsnivå i linjen, til angitt eller valgt fyllplass. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 2 :

43 D Gjelder fyllmasser og forsterkningslag fra eksisterende veger og provisoriske vegomlegginger. Massene deponeres på Gullaug. m SPRENGT STEIN FAR SIDETAK TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Sprengt stein fra sidetak, målt i fylling Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter også leveranse av masser. Gjelder også motfylling langs anleggsveg i Daueruddalen, pr , kfr. tegn. D121. m DIVERSE MASSER 27.2 DEMOLERING AV BLOKKER I LØSMASSER Omfatter demolering av blokker i løsmasser som ikke er resultat av entreprenørens egne sprengningsarbeider. Det forutsettes bruk av sprengning, pigging eller lignende. Prosessen gjelder blokker på min. 1,0 m3 og maks 10,0 m3, større blokker enn 10,0 m3 regnes som fast berg etter prosess Volumet av blokkene er inkludert i prosjektert fast volum for graving, opplasting, transport og utlegging. Ved sprengning av blokker gjelder alle sikringstiltak som for sprengning under prosess 22. Mengden måles som utført antall blokker. Enhet: stk stk Masser med uønskede arter Omfatter materialer og arbeid i forbindelse med bekjemping av uønskede arter i angitt lager eller på angitte områder i linjen. Utgraving, transport og utlegging av masser er medtatt under prosess 21 og 25. Metode, materialer og plan for arbeidet skal forelegges byggherren før start. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Bekjemping i linjen Bekjempelse parkslirekne og kanadagullris Bekjempelse av parkslirekne Prosessen omfatter alle arbeider og kostnader med bekjempelse av parkslirekne i Daueruddalen. Plantevernmiddel med glyfosfat som virkestoff Fiberduk klasse 3 Pukk 22/120. Akkumulert Hovedprosess 2 :

44 D Arbeidet utføres før oppstart av andre arbeider ved Daueruddalen. Byggherren skal informeres før arbeidene starter opp og skal sammen med entreprenøren kontrollere området før og etter at arbeidene er gjennomføres. Plantedeler kappes. Arealet sprøytes med plantevernmiddel med glyfosfat som virkestoff. Det benyttes høyeste tilatte dose. Sprøyting gjennomføres i henholdt til leverandørens anvisning Arealet dekkes med fiberduk med overlapp min 500 mm og pukk i tykkelse 200 mm. Alle maskiner som har vært benyttet i arbeidene skal rengjøres på stedet eller transporteres forsvarlig til vaskested. Planten kan formeres vegetativt og kan spire fra 1 cm stor plantedel og det er svært viktig å redusere faren for videre spredning. m Bekjempelse kanadagullris ved slått Omfatter alle arbeider og kostnader med bekjempelse av kanadagullris på Gullaug. Prosessen kommer kun til anvendelse etter avtale med byggherren. Plantene slås mekanisk, så langt ned til bakken som mulig. Arealer slås før oppstart av anlegget, fortrinnsvis i slutten av juni, med gjenntakelse i august. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Sum Hovedprosess 2,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

45 D Grøfter, kummer og rør 41 ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall = 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m 41.1 ÅPNE GRØFTER I LØSMASSE Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot Akkumulert Hovedprosess 4 :

46 D1-4.2 jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det Akkumulert Hovedprosess 4 :

47 D1-4.3 e) ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 RØRGRØFT I LØSMASSE Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m Fiberduk Omfatter også graving i KS-stabilisert masse på Gullaug, se V-tegninger. Vedr. bekkelukking i Daueruddalen, se krav i prosess m Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/-sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapping skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 4 :

48 D1-4.4 Pukk 8/16 mm. m Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Massene benyttes etter avtale med byggherren. m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 For tilførte masser gjelder samme krav som angitt for stedlige masser. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m Transport innenfor anleggsområdet Gjelder masser til fyllplass. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr. m Transport utenfor anleggsområdet Massene overtas av entreprenør. Inkl i enhetspris er også leverings- og behandlingsgebyr. m Bunnsubstrat Dauerudbekken Prosessen omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og arbeid på tipp av bunnsubstrat (grus-/steinmateriale over leirbunn) fra Dauerudbekken på strekningen der denne skal legges i rør. Omfang skal avtales med byggherren før arbeidene starter. Massene skal legges på sted i Daueruddalen påvist av byggherren. Skånsom behandling av massene. Det antas at bekkebunnen graves ut i ca. 30 cm dybde i hele bekkens bunnbredde. Massene legges på fiberduk. Duken legges rundt massene slik at massene blir liggende omsluttet av fiberduk. Mengde måles som uført anbrakt volum. Enhet: m3 m Akkumulert Hovedprosess 4 :

49 D AVSTIVEDE GRØFTER Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Gjelder for grøft for Ø600 mm overvannsledning ved Gullaug Graving mellom spunt med avstivning Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 m Fiberduk Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapp i skjøter skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Pukk 8/16 mm m Gjenfylling mellom spunt over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m Sikring Masser deponeres på anvist plass på Gullaug. m Omfatter levering av materialer og alle arbeider i forbindelse med sikring av byggegrop. Kostnad angis rund sum. Enhet: RS RS 42.6 UTVIDELSE FOR KUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Utvidelse for kummer i løsmasse stk 8 43 RØRLEDNINGER Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle Akkumulert Hovedprosess 4 :

50 D1-4.6 filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 4 :

51 D DRENSLEDNING Diameter > 120 mm Diameter Dy=150 mm Gjelder samledning for sammenkopling av eksist. jordbruksdrenering som brytes under anleggsarbeidene. Dobbelveggede plastrør av PP, SN8. Minimum Di = 145 mm m Diameter Dy=200 mm Dobbelveggede plastrør av PP, SN8. Minimum Di = 174 mm m Håndtering av eksisterende jordbruksdrenering Skjøting av jordbruksdrenering Omfatter alle arbeider og kostnader med komplett tilkobling av eksisterende drensledninger til ny samledning inkl levering av materiell. Utføres med t-rør, muffe, bend el.l. Mengden måles som antall tilkoplinger. Enhet: stk stk Tersing av jordbruksdrenering Omfatter alle arbeider og kostnader med komplett tersing av eksisterende drensledninger. Utføres 2 m fra grøft. Mengden måles som antall tersinger. Enhet: stk stk OVERVANNSLEDNING Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte Diameter 200 mm Dobbelveggede overvannsrør Ø200 SN 8 i rette lengder a 6 m. m 180 Akkumulert Hovedprosess 4 :

52 D Diameter 250 mm Dobbelveggede overvannsrør Ø250 SN 8 i rette lengder a 6 m. m Diameter 300 mm Dobbelveggede overvannsrør Ø300 SN 8 i rette lengder a 6 m. m Diameter 400 mm Dobbelveggede overvannsrør Ø400 SN 8 i rette lengder a 6 m. m Diameter 600 mm Dobbelveggede plastrør, Ø600 DVO Gjelder dobbelvegget overvannsrør som varerør for framtidig ledning for drivevann fra tunnel. Dobbelveggede overvannsrør Ø600 SN 8 i rette lengder a 6 m. Monteres i utsparing i vingemur for kjørekulvert ved tverrslaget. m Dobbelveggede plastrør, Ø600 DVO Gjelder bekkelukking Gullaug. Dobbelveggede overvannsrør Ø600 SN 8 i rette lengder a 6 m. m Diameter >600 mm Gjelder bekkelukking Daueruddalen. Dobbelveggede overvannsrør Ø1000 SN 8 i rette lengder a 6 m. m SPILLVANNSLEDNING (AVLØP) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Akkumulert Hovedprosess 4 :

53 D Diameter 200 mm Pumpeledning Ø160mm PE100 SDR11. m VANNLEDNING Innvendig diameter mm Ø280mm PE100 SDR11 m Innvendig diameter > 400 mm 43.9 Øvrig Øvrig BLS DN600 C40 duktilt støpjernsrør med BLS rørskjøter og Zink pluss 400g zink/al. Røret skal monteres etter leverandørens spesifikasjoner slik at røret er strekkfast og ikke senere forskyver seg under trykkprøving. m Tetthetsprøving av spillvann pumpeledning Omfatter alle arbeider og kostnader med tetthettsprøving av trykkledning. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Kloring/desinfeksjon, dekloring og trykkprøving av vannledning Omfatter alle arbeider og kostnader med spyling, klargjøring av vannledninger, kloring/dekloring og trykkprøving av vannledning. Utførelse ihht. Norvar Veileder 39. Prosessen inkluderer vannprøvetakning, levering og analyse av prøvene, samt dokumentasjon på kloring, dekloring og trykkprøving. Til desinfeksjon benyttes natriumhypokloritt, utførelse ihht. Folkehelseinstituttets veileder. For trykkprøving må den benyttes blindlokk grunnet at ventilene på ledningen ikke er tette. Blindlokk DN600 PN25 kan lånes hos Glitre ved Akkumulert Hovedprosess 4 :

54 D trykkprøving og deinfisering. Hentes og leveres på Glitre sitt lager Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Dokumentasjon av ledninger og kummer Omfatter alle arbeider og kostnader med innmåling og dokumentasjon av ledninger og kummer. Vann- og avløpskummer og ledninger skal innmåles og dokumeteres ihht. VIVAs krav. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Katodisk beskyttelse av ø600mm duktilt støpejern Omfatter alle arbeider og kostnader med katodisk beskyttelse av duktilt støpejern. CU Gjelder nødvendig katodisk beskyttelse, termittsveising av 10mm 2 CU, korrosjonsbeskyttelse av sveisepunkter og krympemuffe for ø600mm. Mengden måles som antall skjøter. Enhet: stk stk Katodisk beskyttelse av ø600mm duktilt støpejern Omfatter alle arbeider og kostnader med katodisk beskyttelse av duktilt støpejern. CU Gjelder 10mm 2 CU kabel, termittsveising på hver ende av eksisterende ø500mm stålrør. Inkludert i prosessen skal også være legging av kabel på strekningen Mengden måles som lengde med katodisk beskyttelse. Enhet: m m Behandling av sveiseskjøter Omfatter alle arbeider og kostnader med korrosjonsbehandling, det vil si priming og epoxy innvendig Akkumulert Hovedprosess 4 :

55 D og utvendig på sveiseskjøt DN500/600. Sveiseskjøt skal korrosjonsbehandles med epoxy innvendig og utvendig. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Krympebånd på sveiseskjøter og bolteskjøter Rørdeler Omfatter alle arbeider og kostnader med forsegling av sveiseskjøter og bolteskjøter med krympebånd. Sveiseskjøter og bolteskjøter skal forsegles med krympebånd. Type Batec eller tilsvarende. Mengden måles som antall skjøter. Enhet: stk stk Ø600mm bend i duktilt støpejern C40 Omfatter levering av bend, rørdeler og legging av bend. Samme materialkrav som for rørene. 45 gr. bend med muffe og spissende. Zink pluss 400g zink/al DN600 BLS. Mengden måles som antall bend. Enhet: stk stk Ø600mm bend i duktilt støpejern C40 Omfatter levering av bend, rørdeler og legging av bend. Samme materialkrav som for rørene. 22 gr. bend med muffe og spissende Zink pluss 400g zink/al DN600 BLS. Mengden måles som antall bend. Enhet: stk stk Ø600mm bend i duktilt støpejern C40 Omfatter levering av bend, rørdeler og legging av bend. Samme materialkrav som for rørene. 30 gr. bend med muffe og spissende Zink pluss 400g zink/al DN600 BLS. Akkumulert Hovedprosess 4 :

56 D Mengden måles som antall bend. Enhet: stk stk Ø600mm flenserør i duktilt støpejern C40 Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Materialkrav: Zink pluss 400g zink/al DN600 BLS. Lengde tilpasses på stedet, antatt 2 meter. Det skal ikke benyttes spareflenser. Mengden måles som antall flenserør. Enhet: stk stk Ø600 innbyggingsstykke PF Omfatter alle arbeider og kostnader med innbyggingsstykke PF. Materialkrav: Zink pluss 400g zink/al DN600. Mengden måles som antall innbyggingsstykker. Enhet: stk stk Ø600mm flensemuffe i duktilt støpejern C40 Omfatter alle arbeider og kostnader med flensemuffe. Samme materialkrav som for rørene. Zink pluss 400g zink/al DN600 BLS. Mengden måles som antall. Enhet: stk stk Ø600mm flensespiss i duktilt støpejern C40 Omfatter alle arbeider og kostnader med flensespiss. Samme materialkrav som for rørene. Zink pluss 400g zink/al DN600 BLS. Mengden måles som antall. Enhet: stk stk 2 Akkumulert Hovedprosess 4 :

57 D Ø600mm boltesett og flensepakning Omfatter alle arbeider og kostnader med boltesett og flensepakning for DN600. Boltesett og flensepakning skal ha trykklasse PN40. Bolter, skiver og muttere skal være syrefaste. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Tilkobling til eksisterende ledninger/kummer I prosessen inngår også prøvegraving og innmåling av eksisterende ledning. Innmåling skal leveres byggherren for kontroll av prosjektert løsning senest 14 dager før rørdeler kan bestilles og arbeidene kan inngangsettes Tilkobling til eksistende ø500mm stål vannledning Omfatter alle arbeider og kostnader komplett tilkobling til eksisterende vannledning med overgang fra ø500/ø600mm ihht. tegning H-105. Omfatter også også søk og forsiktig oppgraving. Mengden måles som antall tilkoplinger. Enhet: stk stk Tilkobling til eksisterende ø280mm PE vannledning Omfatter alle arbeider og kostnader med komplett tilkobling til eksisterende vannledning med elektromuffe. Mengden måles som antall tilkoplinger. Enhet: stk stk Tilkobling til eksisterende ø160mm PE pumpeledning Omfatter alle kostnader og arbeider med tilkobling til eksisterende pumpeledning med elektromuffe. Mengden måles som antall tilkoplinger. Enhet: stk stk Tilkopling til eksisterende overvannskum Akkumulert Hovedprosess 4 :

58 D Omfatter alle kostnader og arbeider med tilkopling av ny overvannsledning til eksisterende overvannskummer ved kulvert Gilhuskrysset. AR-pakning Kjerneboring for AR-pakning for innføring av Ø200 overvannsledning. Mengden måles som antall tilkoplinger. Enhet: stk stk Tilkopling til eksisterende bekkelukking Prosessen omfatter alle arbeider og kostnader med etablering av ny overvannskum inklusiv tilkoplinger til eksisterende bekkelukkinger ved dagens rv. 23 og adkomstvei til Dyno. Flex seal el. tilsvarende Tilkopling av eksisterende Ø600 betongrør til ny OV-kum. Mengden måles som antall tilkoplinger. Enhet: stk stk Tilkopling til eksisterende stikkrenne 230 betong Omfatter alle kostnader og arbeider med skjøting av eksisterende stikkrenne av Ø230 betong. Flex seal el. tilsvarende Tilkopling av Ø250 dobbelveggede anleggsrør til eksisterende Ø230 betongrør. Mengden måles som antall tilkoplinger. Enhet: stk stk Tilkopling til eksisterende stikkrenne 300 betong Omfatter alle kostnader og arbeider med skjøting av eksisterende stikkrenne av Ø300 betong. Flex seal el. tilsvarende Tilkopling av Ø300 dobbelveggede anleggsrør til eksisterende Ø300 betongrør. Mengden måles som antall tilkoplinger. Enhet: stk stk 1 Akkumulert Hovedprosess 4 :

59 D Tilkopling til eksisterende stikkrenne 380 betong Omfatter alle kostnader og arbeider med skjøting av eksisterende stikkrenne av Ø380 betong. Flex seal el. tilsvarende Tilkopling av Ø400 dobbelveggede anleggsrør til eksisterende Ø380 betongrør. Mengden måles som antall tilkoplinger. Enhet: stk stk Stålplater for sikring av vannledning Omfatter alle kostnader og arbeider med stålplater for sikring av eksisterende vannledning inkludert tilpasninger mot tilstøtende vegoverbygning. Stålplatene skal være ST 37.2 og tykkelse 20mm. Platene skal tåle 10 tonn akseltrykk. Mengden måles som sikret areal med stålplate. Enhet: m 2 m KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 44.1 KABELGRØFTER Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg Akkumulert Hovedprosess 4 :

60 D (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Omfatter også opplasting. For stikkgrøfter der Lier Everk har kabel direkte i grøft skal siste versjonen av REN normen følges. Det skal ikke stå vann i grøfta når rørene legges Graving/sprengning av grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m Grøfter i jord Se tegn. I105 og I Grøft med bredde 0-0,6 m og dybde 0-1 m Gjelder snitt.: G-1D G-1D4H1K G-1H1K G-1J3K G-2D G-3K G-1B G-3K m Grøft med bredde 0,6-1 m og dybde 0-1 m Gjelder snitt: G-1D6H2J1K G-2D2H2J G-2H2J G-3D1J S-3D3G m Grøft med bredde 0,6-1 m og dybde 1-1,5 m Gjelder snitt: G-2B2D1H1J G-2B2H1K G-4H2J1K S-4D m Akkumulert Hovedprosess 4 :

61 D Grøft med bredde 1-1,5 m og dybde 1-1,5 m Gjelder snitt: G-3D6H2J1K S-2B2D7G S-5D26G m Fundament, sidefylling/omfylling og beskyttelseslag Mengden måles som prosjektert volum med loddrette sider uten fratrekk for kabler og trekkerør. Enhet: m3 m Gjenfylling over ledningssonen Mengden måles som prosjektert anbrakt volum med loddrette sider. Enhet: m Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring) med loddrette sider. Enhet: m3 m KABLER Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 4 :

62 D Kabelender skal tettes umiddelbart etter utlegging, med endehette med lim som varmkrympes slik at det ikke trenger fuktighet inn i kabel Lavspentkabler FEA-F i teksten over rettes til Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (FEF). Alle kabler skal være iht. NEK-HD 603-3J NEK-HD 603-5M HD 626.3I Veglyskabel i luft Omfatter også montering av kabel til eksisterende stolper for vegbelysning, hvor det henger eksisterende tilsvarende hengeledning. Prosessen omfatter også alt nødvendig utstyr og materiell for festing og oppheng. EX 3x25 mm 2 Al Kabelen monteres i trestolper iht. N-tegninger. m Veglyskabel i grøft Omfatter også trekking og tilkobling av kabel kraftforsyning til nye og eksisterende armaturer for vegbelysning. TFXP 4G 25 mm 2 Kabelen trekkes i rør i grøft, opp i hver nye stålmast, og frem til eksisterende trestolpe (øst for kulvert Gilhus). Det kveiles rikelig ende for å rekke opp til topp trestolpe. m Kabel i veglysmast Omfatter også inntrekking av kabel for 230 V i master. PFXP 3G 2,5 mm 2 Cu (FR) eller teknisk tilsvarende. Kablene skal trekkes inne i masten, fra armatur og ned til automatsikring i nedre del av veglysmast. Kabelen utføres med dryppnese under koblingsstykket, for å unngå problemer med kondensvann. Det monteres strekkavlaster ved armatur. m 200 Akkumulert Hovedprosess 4 :

63 D Kabel i trestolpe Omfatter montering av jordkabel (kveil inngår i prosess ) opp i eksisterende trestolpe. Prosessen omfatter alt nødvendig utstyr og materiell for beskyttelse og festing. Mengden måles som antall stopler. Enhet: stk stk Kabel til belysning kulvert Omfatter også alle arbeider og kostnader med kabel opp i eksisterende trestolpe (like ved), beskyttelse av kabel, tett kapsling for sikring B6, og kabler ut til alle lysarmaturene. Gjelder strømforsyning til alle lysarmaturene i kulvert Gullaug. Det benyttes PFSP 3x25 fra topp stolpe til sikringsboks. Det benyttes PFSP 3x2,5 fra sikringsboks og ut til lysarmaturer. Se tegn. N111. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sammenkobling luftstrekk Omfatter alle arbeider og kostnader med sammenkobling av eksisterende og ny EX hengeledning i trestolpe. Det regnes for hvert stolpe 3 stk. EX-klemmer tilpasset dimensjon på eksisterende og ny hengeledning. Mengden måles som antall stopler. Enhet: Stk. stk Sammenkobling av luftstrekk og jordkabel 2p Omfatter alle arbeider og kostnader for sammenkobling av eksisterende EX hengeledning og ny jordkabel i trestolpe. Gjelder ved kulvert Gullaug. Det regnes for hvert stolpe 2 stk. EX-klemmer tilpasset dimensjon på eksisterende hengeledning og ny kabel. Mengden måles som antall stopler. Enhet: stk stk Sammenkobling av luftstrekk og jordkabel 3p Omfatter alle arbeider og kostnader med sammenkobling av Akkumulert Hovedprosess 4 :

64 D eksisterende EX hengeledning og ny jordkabel i trestolpe. Se N-tegninger. Det regnes for hvert stolpe 3 stk. EX-klemmer tilpasset dimensjon på eksisterende hengeledning og ny kabel. Mengden måles som antall stopler. Enhet: stk stk Jordledning Jordledning i grøft 25 mm2 Omfatter også alle nødvendige skjøter. Det benyttes uisolert jordledning type KHF 25 mm 2. Jordledning legges direkte i grøft sammen med rørtrase og legges nær alle mastefundamenter for avgrening til disse. Alle skjøter skal utføres med 2 stk. C-press klemmer. I hver trekkekum legges jordledning i en sløyfe, lengde 3 m. m Avgrening til lysmaster Gjelder avgreining fra jordledning i grøft til lysmast. Omfatter også tilkobling. Det benyttes isolert jordleder type PN 25 mm 2 gul/grønn. Fra uisolert jordleder i grøft legges isolert jordledning frem til jordtilkoblingsstykke i mast. Isolert ledning avsluttes 3 m over topp mastefundament. Det brukes 2 stk. C-press per. avgrening. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk TREKKERØR Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal Akkumulert Hovedprosess 4 :

65 D omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Trekkerør tilhørende Statens Vegvesen skal ha farge RAL 2003 og merkes med "Statens Vegvesen" for hver meter Trekkerør Ø 40 mm DL3x40 mm m DL3x40 mm, trekkerør levert av ledningseier Trekkerør leveres av ledningseier. m DL4x40 mm m mm trekkerør for innstøping m mm for innstøping, trekkerør levert av ledningseier Trekkerør leveres av ledningseier. m Trekkerør Ø 110 mm mm Ringstivhet SN8. m mm, trekkerør levert av ledningseier Trekkerør leveres av ledningseier. Ringstivhet SN8. m mm trekkerør for innstøping Ringstivhet SN4 eller bedre. m mm for innstøping, trekkerør levert av ledningseier Trekkerør leveres av ledningseier. Ringstivhet SN4 eller bedre. m 500 Akkumulert Hovedprosess 4 :

66 D Trekkerør Tekst i prosess 44.3 gjelder også for denne prosessen mm fleksibelt trekkerør til mastefundament Trekkerørene legges fra overgangsmuffe 110/75, inn gjennom spalte i fundament og opp til topp fundamentet. Rørene kappes før beskyttelseplaten for fukt. m mm trekkerør for høyspent m Overgangsmuffe 110/75mm for skjøt av trekkerør Prosessen omfatter levering og montering av overgangsmuffe for skjøting av 110 mm trekkerør til fleksibelt 75 mm trekkerør som legges inn til mastefundamentet. Mengden måles som prosjektert antall muffer. Enhet: stk. stk KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Rørkryss, plasstøpte Omfatter plasstøpte rørkryss, inkl forskaling, armering og betong. Trekkerør/varerør er tatt med i prosess Mengden måles som prosjektert volum betong uten fratrekk for kabler og rør. Enhet: m3 Se tegn. I S-2B2D7G m S-3D m S-5D26G m 3 30 Akkumulert Hovedprosess 4 :

67 D S-4D m Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også fundament- og omfyllingsmasse, pukkstreng samt boring av gjennomføringer i utsparinger. Omfatter også alle arbeider i forbindelse med utgraving og nedsetting av trekkekummer, så som forberedende undersøkelse, gravearbeider, eventuell sprenging/pigging, omfylling, gjenfylling, eventuell fjerning av overskuddsmasser og komprimering. Omfatter også inntrekking av trekkerør. Prosessen omfatter ikke levering av trekkekummer for Lier fiber og Telenor der dette er angitt på prosessen. Kummen skal være rektangulær, av betong, helstøpt fast ramme og hengslet smijernslokk. Kummen skal også ha utsparinger. Utsparinger skal ikke gå helt til bunn, men ha en 20 cm høy betongstreng for å sikre at trekkerør ikke kommer inn for lavt. Rammen påføres fett før smijernslokket monteres. Aktuell standard for kummer av betong er NS Fundamant, omfyllingsmasse og pukkstreng skal ha masse 8-16 mm. Kummene skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Når trekkerørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Ved rørinnføringer skal det være minimum 200 mm fra bunn til underkant rør. Det skal være en sammenhengende pukkstreng fra kum til drensgrøft. Kummene skal ikke plasseres i lavbrekk. Kummen skal høydejusteres slik at lokket blir plassert i flukt med terreng. Nødvendig oppretting skal medtas i prosessen. d) Tillatt avvik i vertikalplanet +/- 20 mm. Tillatt avvik for lokk i nivå med fast dekke +0/-10 mm. På grøntarealer og i grøfter +0/-100 mm Trekkekummer TK2 (2 lokk) LxBxH: 1600x900x900 (utvendige mål). stk Trekkekummer TK2 (2 lokk), kum levert av ledningseier Trekkekum leveres av ledningseier. Akkumulert Hovedprosess 4 :

68 D LxBxH: 1600x900x900 (utvendige mål). Nøyaktige mål må kontrolleres mot ledningseier. stk Trekkekummer TK4 (3 lokk sarkofag) LxBxH: 2300x1100x900 (utvendige mål), type sarkofag. stk Ulemper ved eksisterende kabel- og ledningsanlegg Kryssing av kabler og ledninger Omfatter alle arbeider og kostnader i forbindelse med kryssing av lavspent/tele/fiber kabler og ledninger. Omfatter også forsiktig graving, avdekking, midlertidig sikring, evt. avstivning og opphenging av kabler og ledninger, og tilbakefylling med omfyllingsmasser tilpasset hva som krysses. Det regnes som en kryssing dersom flere kabler-/ledninger ligger innenfor en bredde av 1,0 m. Kryssing defineres med kabler og ledninger som danner en vinkel på minst 30 grader med nyanlegget. Langsføring defineres med kabler og ledninger som danner en vinkel på høyst 30 grader med nyanlegget. Mengden måles som utført antall kryssinger. Enhet: stk. stk Kryssing av Høyspentkabel Omfatter alle arbeider og kostnader i forbindelse med kryssing av høyspentkabler. Omfatter også forsiktig graving, avdekking, midlertidig sikring, evt. avstivning og opphenging av kabler, og tilbakefylling med omfyllingsmasser tilpasset hva som krysses. Det regnes som en kryssing dersom flere kabler ligger innenfor en bredde av 1,0 m. Kryssing defineres med kabler som danner en vinkel på minst 30 grader med nyanlegget. Langsføring defineres med kabler som danner en vinkel på høyst 30 grader med nyanlegget. Mengden måles som utført antall kryssinger. Enhet: stk. stk Graving langs kabler og ledninger og evt. senking Omfatter alle arbeider og kostnader i forbindelse med forsiktig graving langs lavspent/tele/fiber kabler og ledninger, Akkumulert Hovedprosess 4 :

69 D blottlegging, samt også evt. senking av disse. Omfatter også midlertidig sikring, evt. avstivning og opphenging av kabler og ledninger, og tilbakefylling med omfyllingsmasser tilpasset hva som graves langs og senkes. Omfatter ikke sideflytting av kabler, det utføres av kabeleier. Kryssing defineres med kabler og ledninger som danner en vinkel på minst 30 grader med nyanlegget. Langsføring defineres med kabler og ledninger som danner en vinkel på høyst 30 grader med nyanlegget. Det regnes som en langsgående graving/senking dersom flere kabler-/ledninger ligger innenfor en bredde av 1,0 m. Ved graving av ny kabelgrøft skal eksisterende kabelgrøft blottlegges for at nye kabler kan legges med lik avstand til eksisterende i hele grøftens lengde. På rette strekk vil punktvis blottlegging være tilstrekkelig. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m Graving langs høyspentkabler Omfatter alle arbeider og kostnader i forbindelse med forsiktig graving langs høyspentkabler, blottlegging. Kryssing defineres med kabler og ledninger som danner en vinkel på minst 30 grader med nyanlegget. Langsføring defineres med kabler og ledninger som danner en vinkel på høyst 30 grader med nyanlegget. Det regnes som en langsgående graving/senking dersom flere kabler-/ledninger ligger innenfor en bredde av 1,0 m. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m Flytting av høyspentkabel Omfatter alle arbeider og kostnader i forbindelse med flytting av høyspentkabel. Omfatter også midlertidig sikring, evt. avstivning og opphenging av kabler, og tilbakefylling med omfyllingsmasser. Arbeidene må koordineres med Lier Everk som vil bistå ved flytting. Prosessen kommer til anvendelse etter avtale med byggherren. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m 130 Akkumulert Hovedprosess 4 :

70 D STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m 45.1 GRAVING, SPRENGNING, MM. Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut Akkumulert Hovedprosess 4 :

71 D for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. e) Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2d). Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 4 :

72 D Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 m Fiberduk Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapping skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m STIKKRENNER/KULVERTER, RØR Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i håndbok N200 Vegbygging, pkt STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. d) Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 2 promille Akkumulert Hovedprosess 4 :

73 D ved fall større eller lik 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 3 promille Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk < 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det skal foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering skal foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Innvendig diameter 600 mm Betong falsrør armert med innstøpte pakninger. m Innvendig diameter 800 mm Betong falsrør armert med innstøpte pakninger. m INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Inntakskum med skrårist Inntaksrist Ø1200 mm. stk 2 46 KUMMER (LEVERING, MONTERING) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med Akkumulert Hovedprosess 4 :

74 D d) e) diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Omfatter også alle arbeider og kostnader med mellomdekke og/eller stige, kumlokk, justeringsring og låsering samt rørdeler og armatur som skal monteres i kummer. Prefabrikerte kummer av betong i henhold til NS Nedstigningskummer dypere enn 3,5 m (til bunn innvendig kum) utføres med mellomdekke eller stige med sikringsbøyler. Prefab. kumelementer av betong skal være av type Basal eller tilsvarende med glidepakning. Justeringsringer skal ha skjøt som hindrer forskyvning eller inkludere støttering, type A støttering eller tilsvarende. Alle kumlokk skal ha tette spetthull. Kumgjennomføringspakning monteres rundt alle rør i kumvegg. Uftørelse iht. typetegninger og kumdetaljtegninger. Der kummen ligger eller vil ligge i veg må det alltid legges justeringsring over kjeglen/topplaten. Justeringsringen skal bygge min. 100 mm og maks. 300 mm. Justeringsringen skal låses med låsering av metall SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Omfatter også levering og montering av utrustning iht. typetegninger, inklusive støpejernsdykker med tinestuss og paknnger. Ved evt. tilkopling til eksist. overvannsnett, skal tilkoplingspunkt kontrollmåles (evt. blottlegges) før nedsetting av sandfang. Akkumulert Hovedprosess 4 :

75 D Utløp fra sandfang legges med min. 10 o/oo fall. Kummer kan leveres prefabrikert med ferdige rørgjennomføringer, alternativt kan rørgjennomføringer utføres ved kjerneboring på stedet etter at kummen er plassert. I sistnevnte fall benyttes fleksibel gummipakning type Forsheda F911 combi eller tilsvarende Sandfang, Ø1200 mm, med kuppelrist Ø650 mm ,5<H<=3,0m stk ,0<H<=3,5 m stk ,5<H<=4,0 m stk Sandfang, Ø1000 mm, med kuppelrist Ø650 mm ,5<H>=3,0 m stk INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Omfatter også levering og montering av utrustning ihht. tegninger Overvannskum, betong Ø1000 mm ,5<H<=4,0 m stk Overvannskum, betong Ø1200 mm ,0<H<=2,5 m stk ,5<H<=3,0 m stk ,0<H<=3,5 m Omfatter også levering og montering av inntaksrist ihht tegning G131. stk SPILLVANNSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Akkumulert Hovedprosess 4 :

76 D Omfatter også levering og montering av utrustning ihht. tegninger KUM SP KUM SP2 Gjelder SP1, se tegning H115. stk 1 Gjelder SP2, se tegning H115. stk VANNKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Kum V Kum V KUM V3 Omfatter også levering og montering av utrustning ihht. tegninger. Gjelder V1, se tegning H115. stk 1 Gjelder V2, se H115. Omfatter også utrustning for både midlertidig og permanent vannkum. stk 1 Gjelder V3, se tegning H115. stk 1 47 FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 47.7 EROSJKONSFOREBYGGENDE TILTAK, TERSKLER, OG SEDIMENTASJONSBASSENG Omfatter levering og alle arbeider med plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, plastring som Akkumulert Hovedprosess 4 :

77 D erosjonsforebyggende tiltak for øvrig og ev. andre erosjonsforebyggende tiltak, samt ev. permanente sedimentasjonsbassenger, infiltrasjonsgrøfter, membran, mv. Omfatter også bearbeiding av massene samt opplasting og transport fra mellomlager etter bearbeiding. Uttak og transport til lager for bearbeiding av masser fra linjen, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Steinplastring Maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder plastring ved innløp bekkelukking i Daueruddalen. Plastring med stein i fraksjon 300 mm mm. Tykkelse: Som vist på tegning G-134 m Sum Hovedprosess 4,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

78 D Vegfundament 51 PLANUM d) Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JORD d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m Planum i jordskjæring m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m Planum på steinfylling Gjelder der bærelaget legges direkte på topp fylling. Til avretting på steinfylling benyttes inntil 100 mm Fk 0/63. m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og Akkumulert Hovedprosess 5 :

79 D1-5.2 spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m Fiberduk bruksklasse 4 All bruk av fiberduk avklares på forhånd med byggherren. m FROSTSIKRINGSLAG d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 53 FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Akkumulert Hovedprosess 5 :

80 D1-5.3 Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Akkumulert Hovedprosess 5 :

81 D1-5.4 Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag sortering 22/ Tykkelse 30 cm m Tykkelse 50 cm m Tykkelse 80 cm m FORKILING AV FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer til forkiling av forsterkningslag. Volum av materialene måles ikke, men inngår i volum i prosess Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m Forkiling med knust asfalt Ak Krav til materialer skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 Maks lagtykkelse 5 cm. m BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur Akkumulert Hovedprosess 5 :

82 D ) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i Akkumulert Hovedprosess 5 :

83 D1-5.6 hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. e) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i Håndbok N200, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Bærelag av knuste steinmaterialer Fk tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust berg type Fk. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Bærelag av Fk 0/32, t= 100 mm m Bærelag av Fk 0/32, t= 200 mm m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Akkumulert Hovedprosess 5 :

84 D1-5.7 e) Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m Bærelag av Ag16, t=90 mm Legges i to homogene lag a 45 mm tykkelse. m Bærelag av Ag16, t=120 mm Legges i to homogene lag a 60 mm tykkelse. m Bærelag av Ag16, t=130 mm Legges i to homogene lag a 65 mm tykkelse. m Sum Hovedprosess 5,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

85 D Vegdekke 61 GRUSDEKKE Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 61.1 OPPGRUSING (LEGGING AV GRUSDEKKE) d) Omfatter levering, uttak, opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 22 mm. Andel helt eller delvis knust materiale ved bruk av knust grus skal være minst % av materialet større enn 8 mm. Øvrige materialegenskaper skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig For å oppnå god slitestyrke skal grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet skal være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen skal grusdekket vannes, klorkalsium tilføres, blandes, planers og komprimeres til 95 % Modifisert Proctor iht. håndbok N200 Vegbygging, iht. fig Ved komprimering utført med utstyr og antall overfarter som angitt iht. håndbok N200 Vegbygging fig , kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging fig Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 Fk 0/22, t= 50 mm. m RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller Akkumulert Hovedprosess 6 :

86 D1-6.2 mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Riving av asfaltdekke Tykkelse < 150 mm m Tykkelse > 150 mm m Skjæring av faste dekker Omfatter skjæring av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m Skjæring av asfaltdekke Tykkelse < 150 mm m Tykkelse > 150 mm m FRESING AV FASTE DEKKER Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Fresing av asfaltdekke Fresing av av fortanningsskjøter, buttskjøter mm Gjelder fresing av fortanningsskjøter, buttskjøter og eventuell annen fresing. Fresedybde inntil 50 mm. Ved fresing i større tykkelse enn 50 mm regnes nytt areal pr 50 mm intervall. m Fresing av vegoppmerking Akkumulert Hovedprosess 6 :

87 D1-6.3 Gjelder bortfresing av vegoppmerking. Mengden måles som freselengde multiplisert med bredde på oppmerking. Enhet: m2 m Sinusfresing Gjelder sentraløy i rundkjøring på Gullaug. Mengden måles som lengde fresing. Enhet: m m OPPRETTING AV FASTE DEKKER b- Omfatter levering, utlegging og komprimering av masse som angitt. Prosjektert areal og gjennomsnittlig forbruk i kg/m2 skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Klebing er medtatt i prosess Krav til materialer og utførelse skal være i hht prosess 65.1 som for bindlag av aktuell massetype. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Mengden måles som utført anbrakt masse. Enhet: tonn Prosessene kommer til anvendelse, etter avtale med byggherren, på arealer hvor det eventuelt blir bestemt å rette opp over eksisterende asfalt. ÅDT på legges til grunn Oppretting med asfaltgrusbetong (Ag Agb 8. tonn Oppretting med asfaltbetong (A Ab 11. tonn Oppretting med asfaltert grus (Ag) b- Krav til materialer og utførelse skal være iht. prosess Ag 16. tonn ASFALTDEKKER Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT Akkumulert Hovedprosess 6 :

88 D1-6.4 angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Hovedprosess 6 :

89 D1-6.5 Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok N200 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok N200 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. Akkumulert Hovedprosess 6 :

90 D ) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør redusert produksjonstemperatur. Entreprenøren skal orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden. For produksjon ved lavere temperaturer skal det legges frem dokumentasjon som viser entreprenørens valg av produksjonstemperatur. I tillegg skal entreprenøren beskrive hvordan valgt metode for produksjon ved lavere temperatur tilfredsstiller kravene i konkurransegrunnlaget. Ev. produksjon av Ska ved redusert temperatur skal vurderes spesielt i Akkumulert Hovedprosess 6 :

91 D1-6.7 samråd med byggherren. For asfaltbetong (A og asfaltgrusbetong (Ag produsert ved redusert temperatur (LTA), gjelder følgende minimumstemperaturer ved utlegging: d) e) Bindemiddel med PMB: 125 grader C Bindemiddel 50/70: 115 grader C Bindemiddel 70/100: 110 grader C Bindemiddel 100/150: 105 grader C Bindemiddel 160/220: 100 grader C Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok N200 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR ASFALTDEKKE BINDLAG e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Bindlag av asfaltgrusbetong (Ag Bindlag av Agb 8, t= 30 mm m Bindlag av Agb 11, t= 30 mm m Bindlag av asfaltbetong (A Bindlag av Ab16 Pmb, t= 35 mm m Bindlag av Ab16 Pmb, t= 45 mm m Bindlag av Ab16, t= 40 mm m ASFALTDEKKE SLITELAG e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Slitelag av asfaltgrusbetong (Ag Akkumulert Hovedprosess 6 :

92 D Slitelag av Agb 8, t= 30 mm m Slitelag av Agb 11, t= 30 mm m Slitelag av asfaltbetong (A Slitelag av Ab 16 Pmb, t= 45 mm m Slitelag av Ab 16, t= 40 mm m KLEBING AV ASFALTDEKKE Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Hele det aktuelle arealet skal være jevnt klebet og det skal ikke klebes utenfor det daglige leggearealet. Klebing skal utføres med et forbruk tilpasset dekkets overflatestruktur slik at flekker uten klebemiddel ikke oppstår, og samtidig sikrer god heft mellom lagene. Påført mengde skal være minimum 0,10 kg/m2 restbindemiddel, ved ev. lavere behov skal dette avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m BETONGDEKKER OG DEKKER AV BELEGNINGS-STEIN OG HELLER Omfatter levering og arbeider med nye betongdekker så som utlegging, avretting og etterbehandling etc. inklusive forskaling og fugearbeider. Dekket utføres i henhold til håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. Betongarbeidene skal utføres etter bestemmelsene i NS-EN Betong del 1 Spesifikasjon, egenskaper og samsvar, og NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m BETONGDEKKER, NYE Armerte betongdekker Omfatter levering, utlegging, avretting og etterbehandling av armert betongdekke i angitt tykkelse inklusive forskaling, armering og eventuelt foreskrevet glidesjikt, men eksklusive fugearbeid. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder armert betongdekke mellom ytre og indre kantstein i rundkjøring på Gilhus. Omfatter også alle arbeider og materialer med avretting av forsterkningslag. Omfatter også et prøvefelt med full bredde og lengde 3 meter. Prosessen omfatter også fjerning av prøvefelt, inklusiv leverings- og behandlingsgebyr. Materialer er vist på tegning J102. Prøvefeltet skal overflatebehandles med halvparten brettskurt og halvparten kostet. Prøvefeltet skal godkjennes av byggherren før resten av arbeidene utføres. Overflaten velges basert på prøvefelt. For utførelse vises det Akkumulert Hovedprosess 6 :

93 D FUGEARBEIDER til tegning J102. m Tversgående kontraksjonsfuger Omfatter levering og arbeider med tversgående fuger som kontraksjonsfuger, inklusive foreskrevne dybler. Det skal under støping legges inn dybler av glattstål S 235 JO eller JR, diameter 25 mm, lengde 500 mm. Dyblene skal ha coating av varm bitumen 35/50-50/70, eller dekkes av plasthylse ca 0,3 mm, i minst halve lengden + 50 mm. Tverrfuger skal stå vinkelrett på langsgående fuger med mindre skråfuger er spesifisert. Utlegging av dybler i tverrfugene skal utføres maskinelt med en dybelutlegger eller v.hj.a. forhåndsplasserte dybelkurver. Dyblene skal ligge parallelt med dekkets senterlinje i lengderetningen med c/c 300 mm, og normalt i dekkets midtre plan etter slitasje. Toleransen av dyblenes parallellitet i forhold til overflate og senterlinje skal være maks 4 %. Toleransen vertikalt +/- 20 mm og horisontalt +/- 30 mm. Saging av fuger utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m Utførelse av fuger er vist på tegning J102. Det skal lages 4 fuger i konstruksjonen. m 6,8 67 BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b- Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok N200 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m BELEGNING PÅ SKULDRE Omfatter levering og arbeider med belegninger på skuldre. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Belegning av grus eller steinmaterialer på skuldre Fk 0/32 som skal avstrøes med 0/8 mm. Tykkelse 50 mm. m Belegning av knust asfalt Ak på skuldre Ak Ak22, t= 60 mm m Ak22, t= 170 mm m Ak22, t= 200 mm m Akkumulert Hovedprosess 6 :

94 D Ak22, t= 220 mm m BELEGNING PÅ OPPHØYDE AREALER Omfatter levering og arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikk-øyer inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Asfaltdekke på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter levering og arbeider med asfaltdekke på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). Dekketype og forbruk i kg pr m2 eller tykkelse i mm er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Asfaltdekke i trafikkøyer Agb 11 Tykkelse 120 mm. Legges i to lag. Mengden måles som utført anbrakt masse. Enhet: tonn tonn Steindekker på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter levering og arbeider med steindekke, betongheller etc. på fortau, gangbaner og trafikkøyer inkl. sentraløy i rundkjøring. Omfatter også levering og arbeider med fiberduk og sandpute under steindekket. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Naturstein Gjelder belegning av smågatestein i trafikkøyer på Gilhus. Omfatter også alle arbeider og kostnader med tilpasninger mot kantstein, rundt tekniske installasjoner etc. Se tegn. J103. Steinen settes i jordfuktig betong B25 med min. blandingsforhold 1:5. Steinen settes i forbandt og i knas. Det fuges med svinnekspanderende sementmørtel. Farge på stein: Lys grå Type: Granitt. Råhugget sideflater. Standard størrelse: 100 x 100 x 100 mm. Fugingen utføres med svinnekspanderende sementmørtel type Gftk vdw 855 eller tilsvarende, som legges etter anvisning fra produsent. Dekket legges med overhøyde/fall. Fuging og komprimering utføres fortløpende. Nødvendig etterfuging og etterkomprimering utføres. Etterkomprimering skal skje med Akkumulert Hovedprosess 6 :

95 D fylte fuger. Overskytende mørtel fjernes. Settelag og fuger dekkes med plast og holdes fuktig i 7 døgn. Det skal være rulleskift langs ytterkant og rundt kummer, skilt eller lignende. d) Ujevnheten på ferdig komprimert dekke skal maksimalt være 10 mm målt med 1 m rettholt. Dekket skal ha ca. 5 mm overhøyde og maks 10 mm horisontal tilpasning (fuge) mot sluk, kumlokk, fundament etc. Fugebredde maks 15 mm. m Sum Hovedprosess 6,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

96 D Vegutstyr og miljøtiltak 74 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 74.4 UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord d) Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Øvrig Utlegging av matjord Akkumulert Hovedprosess 7 :

97 D1-7.2 Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av matjord fra ranker. Omfatter også 2 gjennomkjøringer med mekanisk stenplukker, samt fjerning av fremkommet stein. Omfatter også opplasting og transport av stein til godkjent mottak, inkludert leverings- og behandlingsgebyr. Det legges ut jord i tykkelse 300 mm. Jorda fordeles jevnt utover alle arealer der tilbakeføring/ opparbeiding til landbruk er aktuelt Sideflyttet matjord Gjelder utlegging av sideflyttet matjord, kfr. prosess m Matjord fra mellomlager Gjelder utlegging av matjord fra mellomlager, kfr. prosess m Utlegging av undergrunnsjord Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og grubbing av undergrunnsjord på landbruksarealer før utlegging av matjord Sideflyttet undergrunnsjord Gjelder utlegging av sideflyttet undergrunnsjord, kfr. prosess m Undergrunnsjord fra mellomlager Gjelder utlegging av undergrunnsjord fra mellomlager, kfr. prosess m Innkjøpt vekstjord/anleggsjord Omfatter levering, deklarering, analyse, blanding, utlegging og finplanering av vekstjord/anleggsjord. Jorddybde skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Eventuelt tettelag over steinfylling er medtatt i prosess Det skal leveres oppdaterte fullstendige analyser av den tilbudte jorda i god tid før bestilling av jord. Mineraljord skal virke som basisjordblanding for innblanding av organisk materiale for to typer anleggsjord, hhv. moldholdig vekstjord, vekstjord/ anleggsjord og moldfattig vekstjord/anleggsjord. Akkumulert Hovedprosess 7 :

98 D1-7.3 Det skal minimum nyttes 50 vekt % naturlige løsmasser i jordblandingene av den mineralske delen. Basisjordblandingen i henhold til siktekurven skal være siltig sand, lettleire eller sandig lettleire, se Figur 74.2 og Jordblandingene skal ikke inneholde spiredyktig ugrasfrø eller rotdeler av ugras. Alle kompostmaterialer som nyttes må ha lavere C/N-forhold enn 30. Torv kan benyttes i moldholdig anleggsjord dersom det viser seg vanskelig å tilfredsstille kravene til organisk innhold og kjemiske egenskaper bare med innblanding av kompostprodukter. Jorda skal være homogent blandet Anleggsjorda skal deklareres som anleggsjord i henhold til Norsk Standard 2890 i henhold til tillegg B tabell B3 inklusive valgfrie deklarasjoner. Jorda skal tilfredsstille kravene vist i figur I tillegg skal total organisk karbon (TOC) i jord bestemmes. Analysene skal omfatte: ph og Al -løselige næringsstoffer (P, K, Mg, Ca og N. Mineralsk N (Nitrat-N og ammonium-n) (i 2 M KCl) Syreløselig kalium (KHNO3) Kjeldahl N Glødetap Kornfordeling med siktekurve Ved ph 7 eller høyere deklareres også: Mangan (Mn) ( i magnesiumnitrat) Bor (B) ( i kokende vann) Jern (Fe) ( i ammoniumacetat+eddiksyre) Kobber (Cu) ( i EDTA+ammoniumklorid) Molybden (Mo) (i oksalsyre+ammmoniumoksalat) Sink (Zn) (i saltsyre) og titrerbar alkalinitet. Ved innblanding av organisk materiale i anleggsjorda skal det brukes materialer som minst tilfredsstiller kvalitetsklasse II i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, og de kjemiske egenskapene til råvarene skal kunne dokumenteres i samsvar med Mattilsynets veiledning til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Akkumulert Hovedprosess 7 :

99 D1-7.4 Figur 74.1 Krav til egenskaper til mineraljord, moldfattig anleggsjord og moldholdig anleggsjord Figur 74.2 Anbefalt kornfordeling til mineraljord Akkumulert Hovedprosess 7 :

100 D1-7.5 d) Figur 74.3 Teksturtrekant med anbefalt tekstur for anleggsjord markert med skravert felt. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Moldholdig anleggsjord Maks 3 % organisk materiale Moldholdig anleggsjord for gressplen Gjelder øverste lag i sentraløy på Gilhus Lagtykkelse: 200 mm m Moldholdig anleggsjord for trær Gjelder øverste jordlag i plantegrop for trær i sentraløy Gilhus. Akkumulert Hovedprosess 7 :

101 D1-7.6 Lagtykkelse: 400 mm i en diameter på 3 m per tre. m Moldfattig anleggsjord Moldfattig anleggsjord for gressbakke Gjelder grøfter og vegskråninger. Lagtykkelse: 150 mm. m Moldfattig anleggsjord til trær Gjelder nederste jordlag i plantegrop for trær. Lagtykkelse: 600 mm. m ETABLERING AV GRASDEKKE Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Frøblanding skal godkjennes av byggherren før såing Såing av grasareal Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Prosessen kommer til anvendelse etter avtale med byggherren. LOG "Helt grønn veiskråning" eller lignende. m Såing av grasplen Omfatter tilsåing av arealer for grasplen, inklusiv fjerning av synlig stein i overflaten. Grasarealene skal sås, rakes og valses. Etter siste valsing skal det være god kontakt mellom frø og jord. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 7 :

102 D1-7.7 Gjelder sentraløya i rundkjøring på Gilhus. LOG "Helt grønn Standard" eller lignenede. m PLANTEARBEIDER Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, utgraving av plantehull, samt levering og utlegging av vekstjord. Med vekstjord menes jord fra linja etter prosess 74.41, eller med egnet kvalitet til bruk ved planting. Omfatter også levering og tilbakefylling av vekstjord i plantehullet, inkludert fjerning av overskuddsmasser. Omfatter også vanning, gjødsling og ugrasbekjempelse i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Ev. bekjempelse av uønskede arter utover dette er medtatt i prosess Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess Entreprenøren skal ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. Barrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. Der hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres klorfri gjødsel med 5 kg N per 1000 m2. Det skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og vanning av plantene. Buntede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. Det skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Planting av trær Det skal benyttes jord i henhold til prosess Jorddybde og utforming av plantehull skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Trærne skal plantes slik at rothalsen er over jordoverflaten. Det må før planting komprimeres under rotklumpen slik at treet ikke synker etter planting, alltid med minimum 30 cm større diameter enn utstrekning på røttene. Jorden i bunnen og sidene skal være godt vanngjennomtrengelig. Når plantehullet er tilbakefylt til ca mm under terreng vannes grundig før videre oppfylling. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder trær i sentraløy rundkjøring Gilhus, se tegning O101. Omfatter også alle arbeider og kostnader med etablering av vanningsrør. Norsk navn: Søtkirsebær Plena Latinsk navn: Prunus avium Plena Herkomst: Norsk, dansk eller svensk med samme Akkumulert Hovedprosess 7 :

103 D1-7.8 proveniens som plantestedet Stammeomkrets: Jorddybde i plantehull min. 1 m. stk Oppstøtting og beskyttelse Omfatter beskyttelse av nyplantede arealer, inkl. oppstøtting og beskyttelse av busker og trær samt fjerning av beskyttelsesmarkeringen. Omfatter også bardunering av trær. Beskyttelsesmarkering skal være tilstrekkelig solid til å vare den tid det er behov for den, og skal fjernes ved reklamasjonstidens utløp hvis annet ikke er angitt. Hvis trær skal støttes med stokker, skal disse rammes slik at hovedrøtter ikke skades. Bardunering gjøres synlig og utføres slik at barken ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Oppstøtting og beskyttelse av trær Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Stokker og tau av nedbrytbart materiale. 3 stokker per tre. stk Utlegging av dekkmateriale, vanning og gjødsling Utlegging av dekkmateriale Omfatter levering og utlegging av dekkmateriale. Dersom det benyttes bark, kompost, halm, lin eller lignende skal det deklareres i henhold til NS Dekkmaterialet skal legges ut på svart jord, fri for ugras, lagtykkelse 80 mm. Utlegging skal skje på en slik måte at jordstruktur og planter ikke skades av arbeidet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Kompost Vanning Det skal ikke legges kompost innenfor en radie på 20 cm fra rothalsen. m 2 10 Omfatter nødvendig vanning før overtakelse. Vanning i reklamasjonstiden er medtatt i prosess Det er entreprenørens ansvar å skaffe vann. Vanning skal utføres slik at vesentlig veksthemming eller død på grunn av vannmangel av plantene hindres. Det skal vannes grundig ved hver vanning, dvs. minst 30 mm. Vanningen skal utføres på en slik måte at vannet ikke renner vekk, men kommer plantene til gode. Eventuell vanning skal avtales og godkjennes av byggherren før utførelse. Byggherren kan pålegge vanning uavhengig av entreprenørens plan. Mengden måles som vannet areal (per gang). Enhet: m2 m Gjødsling Akkumulert Hovedprosess 7 :

104 D1-7.9 Omfatter levering og tilføring av gjødsel før overtakelse. Gjødsling i reklamasjonstiden er medtatt i prosess Det skal benyttes klorfri gjødsel. Mengden måles som gjødslet areal (per gang). Enhet: m2 m Ugrasbekjemping Omfatter ugrasbekjemping før overtakelse. Ugrasbekjemping i reklamasjonstiden er medtatt i Det skal holdes ugrasfritt i hele plantebed og i minimum en meters diameter rundt hvert tre. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Prosessen kommer til anvendelse etter avtale med byggherren. m VEDLIKEHOLD I 3 år Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av vedlikehold og skjøtsel av plantefelt og enkeltplanter i 3 år. For disse arbeidene overføres avtalen til Vegforvaltning/Drift. Skjøtsel skal omfatte materialer og arbeider i forbindelse med klipping, rydding, ugrasbekjempelse, gjødsling, ettersåing, beskjæring og vanning av gressarealer, trær, busker og stauder samt nødvendig utskifting av planter i henhold til de gitte krav. Det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidene. Denne skal inneholde opplysninger om gjødselmengder, ugrasbekjempelse, vanning av trær og busker, rydding, beskjæring m.v. samt tidspunkt for utførelse av de enkelte arbeidsoperasjoner. Planen skal forelegges byggherren. Rapportering til byggherren skal skje hver 1. juni og 1. oktober for vedlikehold / skjøtsel. Busker og trær skal til enhver tid være friske og i god vekst. Ugras skal aldri virke hemmende på kulturplantenes utvikling. Døde og svake planter skal erstattes fortløpende med planter av samme art, kultivar og herkomst som plantene de erstatter. Plantene skal ved planting ha samme størrelse og forgrening som de utgåtte plantene ville hatt ved en normal utvikling. Skjøtsel skal utføres i henhold til den godkjente plan. Gressarealene skal til enhver tid være i god vekst og utvikling. Ved periodens utløp skal grasarealene være nyklipte og dekke minst 80 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. Ferdig dyrket gras skal dekke minst 95 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. For masseplanter aksepteres 10 % utgang jevnt fordelt på feltet. For busker og trær erstattes plante for plante. Ved periodens utløp skal busker og trær være i et utviklingsstadium som er normalt for arten. Beplantningsarealene skal være fri for rotugras og holdes reine for frøugras. Kostnad angis som rund sum. Utbetales med 1/3 per år. Enhet: RS Gjelder trær og gressarealer i rundkjøring på Gilhus. Prosessen kommer til anvendelse etter avtale med byggherren. RS 75 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER 75.1 KANTSTEIN Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Akkumulert Hovedprosess 7 :

105 D Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Omfatter også alle arbeider og kostnader i forbindelse med nedsenk, endeavslutninger og alle nødvendige tilpasninger. Det vises også til E- og J-tegninger Kantstein av naturstein d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Grå granitt. Overflatebehandling for synlige flater: Finhogd grad 1. Andre flater skal ha heft, minimum flammet overflate. Kantsteinen skal settes på et fundament og bakstøpes av jordfuktig betong B35, armert med 2 stk ø12 mm. Fundamenttykkelse min 100 mm. Bakstøpen skal avsluttes 70 mm under topp kantstein og skråningen skal være maks 1:1. Fugene skal være minimum 10 mm og maksimum 20 mm og spekkes med mørtel samtidig med settingen for å sikre at spekkingen henger sammen med bakstøpen. Betongen skal dekkes med plast og holdes fuktig i 7 døgn Rett kantstein av naturstein Rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m Rett kantstein av naturstein, 150 x 300 Dimensjon 150 x 300 mm, fas 20 x 20 mm. m Rett kantstein av naturstein, 300 x 200 Dimensjon 300 x 200 mm, fas 90 x 30 mm. m Krum kantstein av naturstein Akkumulert Hovedprosess 7 :

106 D d) Krum kantstein ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. Avvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav Krum kantstein av naturstein, 150 x 300 Dimensjon 150 x 300 mm, fas 20 x 20 mm. Varierende krumning. m Krum kantstein av naturstein, 300 x 200 Gjelder krum kantstein til ytre ring i sentraløy og langs vegkanter mellom eksisterende gang- og sykkelvegsundergang og ny rundkjøring på Gilhus. Dimensjon 300 x 200 mm, fas 90 x 30. Radius 18,75 meter i sentraløy, vareierende forøvrig. m Krum kantstein av naturstein, 400 x 400 Gjelder krum kantstein til indre ring i sentraløy. Dimensjon 400 x 400 mm, fas 200 x 100. Radius 16,3 meter. m Kantstein av betong d) Omfatter levering, setting, spikring eller liming av kantstein av betong, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse, bakstøp der dette er aktuelt og fjerning av overskuddsmasse. Krav til steintype dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Gjelder i provisoriske kryss ved Daueruddalen. Kantsteinen settes på slitelaget, vis 120 mm. Det vises også til J-tegninger Rett kantstein av betong, fastlimt/spikret Rett kantstein av betong, limt/spikret på rettlinje eller ved krumningsradius større enn 20 m. m Krum kantstein av betong, fastlimt/spikret Akkumulert Hovedprosess 7 :

107 D Krum kantstein av betong, limt/spikret ved prosjektert krumningsradius større enn 20 m. Bolter skal være 20 mm B500NC. m REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av metallskinner d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Styrkeklasse N2 Omfatter også alle kostnader i forbindelse med endeavslutninger og nedføringer. Stålrekkverk på stålstolper skal tilfredsstille styrkeklasse N2. m Tillegg for ekstra stolper Omfatter alle arbeider og kostnader med ekstra stolper til fortetting ut over stolpeavstand på 4 meter. Mengden måles som antall ekstra stolper. Enhet: stk stk Fundamentering av stolper med fotplate Omfatter levering og montering av grunne rekkverksstolper inkl. fotplate. Gjelder rekkverk styrkeklasse N2 fundamentert på stålplate. Løsning må være godkjent av Statens vegvesen. Omfatter også evt. stripefundament av betong som fotplatene festes til. Mengden måles som antall stolper på fotplate. Akkumulert Hovedprosess 7 :

108 D Enhet: stk stk Isolert rekkverksovergang ved jernbanen Omfatter levering, montering og nødvendige tilpasninger av isolert rekkverksovergang ved jernbanen. Type rekkverksovergang: Vik Ørsta som vist på bilde eller tilsvarende. Rekkverksovergang må være godkjent av Jernbaneverket og Statens vegvesen. Plassering angis av byggherren. Mengden måles som antall rekkverksoverganger. Enhet: stk stk 2 76 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b- Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 76.3 Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk Tremaster Nedsetting av eksisterende tremaster Omfatter transport av eksisterende trestolper fra lagringssted holdt av entreprenør, kfr. pr , oppsetting og evt. nødvendig innfesting, oppstøtting og bardunering. Omfatter også all nødvendig klargjøring av stolpene. stk 11 Akkumulert Hovedprosess 7 :

109 D Bardunering av tremaster som ikke flyttes Omfatter levering og montering av alt nødvendig utstyr for komplett bardunering eller oppstøtting med stag av tremaster som ikke flyttes. Gjelder trestolper som blir stående i slutten av et luftstrekk, eller hvor strekk skifter retning. stk Tremaster 11 m stk Tremaster 13 m stk Master av metall Omfatter ikke levering og montering av fundamenter, kfr. pr Masteluke må plasseres slik at det er tilgang til denne selv etter montering av lydvegg/støyskjerm GS-veilys mast, lyspunkthøyde 6 m Mast med fotplate c/c 160 mm til prefabrikert tålplatefundament. Tilsvarende type som er brukt i eksisterende anlegg på Gilhus skal benyttes. stk GS-veilys mast, lyspunkthøyde 6 m, remontering Omfatter også transport fra lagringsplassplass holdt av entreprenør (gjenbruk av tidligere demonterte master, kfr ). stk HE-mast konisk Topp Ø60 mm. Med fotplate c/c 240 mm til prefabrikert HEfundament. Lyspunkthøyde 11 m. stk Konisk mast med fotplate Topp Ø60 mm. Med fotplate c/c 240 mm til prefabrikert stålplatefundament. Lyspunkthøyde 11 m. stk Konisk mast med hengslet fotplate Akkumulert Hovedprosess 7 :

110 D Topp Ø60 mm. Med fotplate c/c 240 mm til prefabrikert stålplatefundament. Lyspunkthøyde 11 m. stk Hengslesett c/c 240 stk Koblingsstykker Øvrig Omfatter levering og montering av stolpeinnsats for tilkobling av 3 stk. TFXP 5G 25 mm 2 Al og bestykket med 1 stk. topolet 6A (B) automatsikring i egen tett boks. Omfatter også levering og montering av koblingsklemmer for alle lederne og jord. Tilførselskabel til sikringen, med plugg IP 68, automatsikring i egen boks IP 68 (B6 automat) med pluggtilkobling. Type ElQuick koblingssystem fra Vik Ørsta eller tilsvarende teknisk. Tilkoblingsklemmer skal være minimum IP23. Innføring i boks skal skje i underkant. Det skal være mulig å betjene automat uten å bruke verktøy. Med nipler og innføring i nippel som ikke forringer tetthetsgraden til boksen. Internkobling mellom koblingsstykke og sikring medtas. Koblingsklemmer skal lukkes med deksel. Alle kabler skal påmonteres krympeskritt med lim. stk Beskyttelse mot fukt i mast Omfatter levering og montering av beskyttelse mot fukt i mast. Type Vaporplate eller tilsvarende teknisk kvalitet. Gjelder alle stålmaster. stk Merkeskilt Omfatter levering og montering av merkeskilt. Merkeskilt skal være i metall og ha fargene rød med hvit tekst. Teksthøyde 1cm. Merkeskilt skal monteres 45 grader med trafikken og ca. 1,5 m over bakkenivå. Mal for utforming: Linje 1: M000 (Mastenummer avleses fra tegning IN100 - IN103). Elektroentreprenøren skal før merkesystem velges, forelegge dette for byggherren til godkjenning. stk 12 Akkumulert Hovedprosess 7 :

111 D Mastefundamenter Stålplatefundament, høyde 1 m, c/c 160 Omfatter levering. Stålfundament med kabelinnføringsspalte 75 mm. Alle tilpasninger i samråd med byggherren. stk Stålplatefundament, høyde 1,5 m, c/c 240 Omfatter levering. Stålfundament med kabelinnføringsspalte 75 mm. Alle tilpasninger i samråd med byggherren. stk HE-fundament, høyde 1,6 m, c/c 240 Prosessen omfatter levering av stålplatefundament til konisk HE-mast. Stålfundament med kabelinnføringsspalte 75 mm. Alle tilpasninger i samråd med byggherren. stk Nedsetting av mastefundament i jord/sprengt stein Omfatter alle arbeider i forbindelse med utgraving og nedsetting av mastefundamenter, så som forberedende undersøkelse, gravearbeider, ev. sprenging/pigging, omfylling, gjenfylling, ev. fjerning av overskuddsmasser og komprimering. Omfatter også transport av 3 fundamenter fra lagringsplassplass holdt av entreprenør (gjenbruk av tidligere oppgravde fundamenter gangveg). Mastefundament skal plasseres slik at belysning oppfyller de krav og forutsetninger som ligger til grunn for lysberegningen. Fundament skal monteres i henhold til produsent monteringsanvisninger. stk Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l.. Mengden måles som prosjektert antall nettstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l.. Enhet: stk. Akkumulert Hovedprosess 7 :

112 D Tennpunktskap/bryteskap Installasjon av lysanlegg til eksisterende fordelingsskap Omfatter alle arbeider og kostnader med eksisterende fordelingsskap på grunn av installasjon av nye armaturer og eventuell justering av vern/ omprogramering av styreenhet. Omfatter også koordinering med SVV som eier fordelingsskapene. Kostnad angis som rundsum. Enhet: RS. RS Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk Veglysarmatur høytrykk natrium Omfatter montering av høyttrykk natrium armatur (tidligere demontert). Omfatter også rengjøring av armatur, og skifte av koblingsledninger. Omfatter også transport fra lagringsplassplass holdt av entreprenør. Omfatter også EXklemmer i de tilfeller armatur monteres i trestolpe. Ved behov ut over antallet som tidligere er demontert og lagret, leveres og tiltransporteres nødvendige armaturer av byggherre. stk GS-veilys (remontering) GS-veilys Omfatter montering av armatur 70W HS (tidligere demontert). Omfatter også rengjøring av armatur og transport fra lagringsplassplass holdt av entreprenør. Armaturen skal monteres direkte på mast. stk 4 Omfatter levering og montering av armatur. Tilsvarende type som allerede brukt i anlegget. Armaturen skal monteres direkte på mast. stk Belysning kulvert Akkumulert Hovedprosess 7 :

113 D Omfatter levering og montering av belysning i kulvert Gullaug. Det benyttes lysrørarmatur i vandalsikker utførelse for montering i utsparing i kulvert vegg, 2x28 W farge 4000 eller tilsvarende teknisk. Ferdig installert skal lys i kulvert tilfredstille belysningsklasse CE4, med minimum 10 lux gjennomsnittlig belysningsstyrke. Armatur må være tilpasset for montering i utsparing i kulvert. stk Skifte av lyskilde på eksisterende armatur Omfatter alle arbeider og kostnader med skifte av lyskilder på eksisterende armatur ved anleggsområdene Gilhus, Gullaug og Daueruddalen. Lyskilde: 250 W metallhalogen. Mengden måles som utført antall lyskilder. Enhet: stk stk SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING 77.1 OPPSETTING AV SKILT Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Omfatter også alle arbeider og kostnader med omfyllingsmasse for fundamentene. - Det vises for øvrig til L-tegningene. Entreprenøren skal senest 4 uker før oppsetting av skiltene framlegge målsatte produksjonstegninger, dimensjonering av fundamenter, stolper/ master for samtlige skilt. Alle skilt, stolper/ master, fundamenter, monteringsutstyr med mer skal tilfredsstille de krav som framkommer i håndbok R310 "Trafikksikkerhetsutstyr: Tekniske krav". Merking: Alle trafikktekniske installasjoner skal merkes utvendig med produksjonsår og installasjonsnummer. Akkumulert Hovedprosess 7 :

114 D Stolper/ master og fundamenter dimensjoneres etter antall skilt pr. stolper/ master. Det skal dimensjoneres for 1 ekstra skiltelement ut over det viste. Det stilles krav til at det skal benyttes godkjent refleksfilm av kvalitet DG/ type3. Alle skilt skal monteres i henhold til gjeldende regler for oppsetting av skilt. Oppsettingsutstyr skal gå til topp skilt. Alle rørstolper på enkle skilt i fysiske øyer skal være festet med skjøtemuffe til stolpetapp/ stolpestykke i fundamentet. Mengden måles som antall skiltposisjoner. Dersom en prosess f.eks har 3 skilt på samme stolpe, regnes dette som antallet 1.Enhet: stk Faste skilter Gilhus: Skiltposisjon 1-18 Gullaug: Skiltposisjon Daueruddalen: Skiltposisjon Skiltposisjon 1 stk Skiltposisjon 2 stk Skiltposisjon 3 stk Skiltposisjon 4 stk Skiltposisjon 5 stk Skiltposisjon 6 stk Skiltposisjon 7 stk Skiltposisjon 8 stk Skiltposisjon 9 stk Skiltposisjon 10 stk Skiltposisjon 11 stk Skiltposisjon 12 stk Skiltposisjon 13 stk Skiltposisjon 14 stk Skiltposisjon 15 stk Skiltposisjon 16 stk 1 Akkumulert Hovedprosess 7 :

115 D Skiltposisjon 17 stk Skiltposisjon 18 stk Skiltposisjon 19 Eksisterende skilt flyttes. stk Skiltposisjon 20 stk Skiltposisjon 50 stk Skiltposisjon 51 stk Skiltposisjon 52 stk Skiltposisjon 53 stk Skiltposisjon 54 stk Skiltposisjon 55 stk Skiltposisjon 56 stk Skiltposisjon 57 stk Skiltposisjon 58 stk Skiltposisjon 59 stk Skiltposisjon 60 stk Skiltposisjon 62 stk Skiltposisjon 64 stk Skiltposisjon 65 stk Skiltposisjon 66 stk Skiltposisjon 80 stk Skiltposisjon 81 stk Skiltposisjon 82 stk Skiltposisjon 83 stk Skiltposisjon 84 stk Skiltposisjon 85 stk Skiltposisjon 86 stk Skiltposisjon 87 stk Skiltposisjon 88 stk 1 Akkumulert Hovedprosess 7 :

116 D Skiltposisjon 89 stk Skiltposisjon 90 stk Skiltposisjon 91 stk Skiltposisjon 92 stk Skiltposisjon 93 stk VEGMERKING, MANUELT Omfatter levering og arbeider med formerking og håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter levering og arbeider med formerking for senere utførelse av permanent håndlagt vegmerking. Avregnes etter medgått tid per enhet. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: time time Vegmerking med termoplast Omfatter levering og arbeider med håndlagt vegmerking av symboler og tversgående linjetyper med termoplast i utforming som angitt i planene, for gangfelt, stopplinjer, sperreområder, kjørefeltpiler, feltskiftepiler, vikelinjer, rumlefelt, fartshumpmerking, symboler og tekst. Tykkelse skal være 3,0 mm. Mengden måles som utført masse. Enhet: tonn Gult merkemateriale Sperreområde Begrensningslinje for sperreområdet inngår i prosess Skrålinjene skal helle med kjøreretningen og legges 45 grader i forhold til kjøreretningen. Bredde på skrålinjer: 0,25 m Mengden måles som prosjektert areal med oppmerking. Enhet: m2 m Hvitt merkemateriale Vikelinje Mengden måles som prosjektert areal med oppmerking. Enhet: m2 m Piler Akkumulert Hovedprosess 7 :

117 D Mengden måles som prosjektert antall symboler. Enhet: stk stk VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter levering og arbeider med formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Avregnes etter medgått tid per enhet. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: time time Vegmerking med termoplast Omfatter levering og arbeider med vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast som angitt i planene. Tykkelse skal være 3,0 mm. Mengden måles som utført lengde av vegmerking. For linjetyper med åpning måles ikke åpningene for oppgjør. For kombinerte linjer måles lengde av de enkelte linjene innen kombinasjonen for oppgjør. Enhet: m Krav til materialer, utførelse, prøvetaking, toleranser, skal være i henhold til håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr, tekniske krav Gul, linjedimensjon 0,10 m m Gul, linjedimensjon 0,15 m m Hvit, linjedimensjon 0,10 m m Hvit, linjedimensjon 0,15 m m 560 Sum Hovedprosess 7,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

118 D Bruer og kaier 81 LØSMASSER Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger, grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess Erosjonssikring inngår i prosess Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 m3 regnes som berg. Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres Gravearbeider over vann d) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, opplasting, transport, utlegging, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Fyllplass er angitt i den spesielle beskrivelsen. Graving av stein mindre enn 1,0 m3 og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess 82. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med forvalters retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende forvalter finner nødvendig. Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert høyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert fast volum. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. For uavstivede byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/fundamentbredde og utgraving utenfor er Akkumulert Hovedprosess 8 :

119 D1-8.2 minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 (se etterfølgende figur). Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabil, avregnes det etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, se prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden, se figur. For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg b = b1 + b2 >= 0,75 m Enhet: m Graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, opplasting, transport og utlegging. Omfatter også spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker i avstivet byggegrop over vann Som prosess Med avstivet byggegrop forstås byggegrop med sideskråninger som ikke er stabile uten at spesielle tiltak iverksettes (spuntvegger, avstivinger etc.), og hvor disse tiltakene setter restriksjoner med hensyn til utførelsen av gravearbeidene. Omfatter også ulemper på grunn av avstivingen, forsiktighetstiltak ved graving nær avstivinger samt rensk av avstivingen. Graving i forbindelse med borede peler og slissevegger inngår i prosess 83. Mengden måles som prosjektert fast volum. Som grunnflate regnes prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt. Enhet: m3 Masser som graves ut er kalk-sementstabiliserte. Akkumulert Hovedprosess 8 :

120 D1-8.3 Massene deponeres på Gullaug. m Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og ulemper som vann ellers måtte medføre. e) Dokumentasjon av vannmengde forelegges byggherren. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 81.2 Avretting og rensk over vann Omfatter avretting og rensk over vann som angitt i den spesielle beskrivelsen. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og minimum 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert avrettet og rensket areal, inklusive arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m Avretting og rensk til uberørt grunn i løsmasser, byggegrop over vann Rensken utføres uten omrøring av massene med fasthet tilsvarende de naturlig lagrede massene. Avrettet bunn skal være jevn og uten groper og grøfter dannet av for eksempel tenner på graveskuff. d) Maksimalt avvik fra prosjektert høyde for ferdig avrettet bunn er ±100 mm. m Masser under og inntil konstruksjoner over vann d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser over vann, for eksempel, avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Massene skal være bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Maksimalt 3 % skal passere 0,020 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm sikt. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes, og de skal ikke inneholde snø, is eller teleklumper. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35, Micro-Deval-verdi maksimalt 15. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7 % som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 % Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 % Syregivende masser av alunskifer og sulfidførende gneis skal ikke benyttes. Fylling skal vannes under utlegging. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler, og for planum ±40 mm. Materialdokumentasjon av knust stein og komprimeringslogg med tilhørende nivellement forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Avrettingslag over vann Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter, overgangsplater og andre konstruksjoner. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. For Akkumulert Hovedprosess 8 :

121 D1-8.4 d) elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være grus. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for avrettingslag er: Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor konstruksjonsdelens berøringsflate. Avrettingslaget regnes å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m Avrettingslag under fundament Gjelder avrettingslag under fundamenter. Viser til tegning K m Avrettingslag under overgangsplate Gjelder avrettingslag under overgangsplate. Viser til tegning K m Fylling med knuste masser inntil konstruksjoner over vann Omfatter levering, utlegging og komprimering av fylling med knuste masser inntil konstruksjoner for eksempel tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer, endeskjørt og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse D: 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. Krav til symmetri ved oppfylling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Massene skal legges ut med lagtykkelser mm og komprimeres med 1,5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. Den innerste meteren mot konstruksjonen kan det benyttes 300 kg vibroplate. Komprimering fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement med rutenett på 2 x 2 m. Gjennomsnittlig setning for siste overfart skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning eller mindre enn 2 mm gjennomsnittlig setning. Gjelder fylling inntil kulvert og støttemurer Viser til tegning K Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m Akkumulert Hovedprosess 8 :

122 D Øvrig Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) Omfatter levering og utlegging av frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS). Gjelder frostisolering bunnplate kulvert og fundamenter for støttemurer. Det skal benyttes plater med korttidstrykkfasthet minst 700 kn/m2. Platetykkelse skal være 100 mm. Det skal legges full isolasjonstykkelse i ett lag. Platene skal legges med sprekker maks 5 mm på rette strekninger og maks 10 mm i kurver. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m2 m KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, STØTTEVEGGER ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen slik som peler, støttevegger, avstivinger, forankringer/bolter etc. Med hensyn til grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess 12.5 Forgraving inngår i prosess 81 eller og fjerning av bygningsrester i grunnen i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 11. Med hensyn til grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Leveranser til og utførelse av konstruksjoner i grunnen skal være i henhold til gjeldende Norske standarder og Peleveiledningen, for forhold som ikke er dekket av Prosesskoden eller den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer skal leveres CE-merket i henhold til aktuell produktstandard og leveres med kontrollsertifikat type 3.1 i henhold til NS-EN Sertifikat skal leveres senest en uke før ramming. Deformasjonsgraden for kaldformet rør skal begrenses ved at krumningsradius skal være minst 10 ganger godstykkelsen. Kravet er oppfylt når godstykkelse ikke overskrider 5 % av diameteren. Stål skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet framgår av gjeldende NS-EN standarder. Tabellen er ikke til hinder for at andre elementtyper enn de nevnte kan benyttes. Akkumulert Hovedprosess 8 :

123 D ) 2) 3) Utgangsmaterialet skal være plater som er normalisert (N) eller termomekanisk valset (M) i henhold til NS-EN eller NS-EN Dersom røret er bærende er krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Test 5 (NDT of weld) i henhold til NS-EN :2006 tabell 2 skal utføres. Grunnmaterialet og tilsettmaterialet for sveiser skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Tilsettmaterialet skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 i henhold til NS-EN med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. I bærende sveiseforbindelser skal det brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlh2/100g. - Sveiseavsettets flytegrense skal være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal arbeides, før arbeidene påbegynnes. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker etc.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Utførelse for stål skal være i samsvar med NS-EN :2008+A1:2011 utførelsesklasse EXC3. Stålkonstruksjoner skal leveres CE-merket i henhold til NS-EN :2009+A1:2011 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter. Det skal påses/kontrolleres at stålmaterialene leveres i samsvar med Akkumulert Hovedprosess 8 :

124 D1-8.7 spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. Stålmaterialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal framgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Forarbeider for sveising Det skal utarbeides rutiner for lagring og håndtering av pulver og tilsettmateriale. Sveiseplaner og sveiseprosedyrer forelegges byggherren i god tid før arbeidene igangsettes. For sveiser skal det utarbeides sveiseprosedyrespesifikasjoner i henhold til NS-EN ISO Sveiseprosedyrer (WPS) for sveiser i kontrollklasse 2 og 3 (tabell 83-2) skal godkjennes ved sveiseprosedyreprøving i henhold til NS-EN ISO : - Prøvetemperaturen ved slagseighetsprøving skal være i henhold til produktstandardene for grunnmaterialet, se tabell 83-1, og maksimalt 20 C høyere enn minimum lufttemperatur. - Skårplassering for prøving i varmepåvirket sone skal være i smeltegrensen og i smeltegrensen +2 mm. - Slagseighetsprøving skal utføres i rotområdet for tykkelser over 25 mm og alltid dersom forskjellige tilsettmaterialer er brukt for sveising av rot og fylling av sveisen. - Hardhetsmålinger skal også gjøres for materialer med flytegrense <= 275 MPa. Følgende krav skal oppfylles: - Skårslagseigheten skal minst være som for grunnmaterialet i valseretningen. - Hardheten skal ikke overstige 325 HV10. - Makroslip skal vise en sveis hvor hver sveisestreng og varmepåvirket sone enkelt kan identifiseres. Sveisefeil av type og dimensjon kan tillates i henhold til akseptkriteriene for kontrollklasse 3. - Bruddet ved strekkprøving på tvers av sveisen skal gå i grunnmaterialet utenfor sveisen. Strekkfastheten skal være lik eller større enn minimum strekkfasthet spesifisert for grunnmaterialet. Tidligere kvalifiserte sveiseprosedyrer kan aksepteres dersom de ikke er eldre enn 5 år, tilfredsstiller kravene til kvalifisering av sveiseprosedyrer og er innenfor kvalifiseringsområdet som gitt i NS-EN ISO :2004/ AC:2011, kapittel 8. Byggherren skal varsles før sveiseprosedyreprøven legges slik at han kan være tilstede. Prøvingen skal utføres ved et godkjent laboratorium. For sveiser i kontrollklasse 2 kan godkjenning alternativt gis på grunnlag av tidligere godkjente prosedyreprøver eller annen uavhengig dokumentasjon. Når det gjelder krav til skårslagseighet, hardhet og makroslip for sveiseprosedyreprøven, vises det til generelle krav til sveisearbeidet. Generelle krav til sveisearbeidet Fugene skal utføres i samsvar med tegninger og for øvrig i henhold til NS- EN ISO Fugene skal være frie for skitt, rust, glødeskall, maling, fett og lignende. Er fugene utført ved stansing, klipping eller brenning, må alt kalddeformert materiale og herdesjikt etter brenning fjernes ved sliping. Ved sveising av kilsveis skal rotåpningen maksimalt være 2 mm. Dersom rotåpningen er større enn 2 mm, men mindre enn 5 mm, fuges tilstøtende element og sveiseforbindelsen utføres fullt gjennomsveist. Behov for forog ettervarming bestemmes av entreprenøren i samråd med leverandører av stålmaterialer og tilsettmaterialer. Det vises også til NS-EN , -2 og -3. Området ved sveisestedet skal være fritt for fuktighet. Sveisestedet skal skjermes mot vind og trekk. Sveising tillates ikke ved lavere omgivelsestemperatur enn +5 C. Laveste tillatte godstemperatur er +50 C. Denne kan senkes til +30 C der ventetider for ikke-destruktiv testing er i henhold til NS-EN :2008+A1:2011. Temperaturen etableres i et område med bredde 75 mm på begge sider av sveisens midtlinje. Hver sveisestreng og den ferdige sveis skal avslagges og rengjøres. For sveiser i henhold til kontrollklasse 2 og 3, skal heftsveiser fjernes. Heftsveisene kan imidlertid bli stående som en permanent del av hovedsveisen dersom de utføres av kvalifiserte sveisere under de samme Akkumulert Hovedprosess 8 :

125 D1-8.8 d) e) betingelser som rotstrengen/hovedsveisen. Entreprenøren skal framlegge kvalifisert prosedyreprøve utført med heftsveis. Start og stopp av heftsveiser som blir stående, skal slipes. Elektroden skal ikke tennes utenfor sveisefugen. Ferdige sveiser skal oppfylle kravene som er gitt for kvalifisering av sveiseprosedyrer. Sveiser i forbindelse med pelespisser og pelehoder, skjøting av massive stålprofiler, stålkjernepeler og stålrørspeler skal ha kontrollklasse 3 i henhold til tabell Midlertidige spunt og støttevegger samt avstivningen skal ha kontrollklasse 2. Ikke bærende foringsrør og tynnveggede stålrør som forskaling skal ha kontrollklasse 1. Øvrige sveiser skal ha kontrollklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Betongarbeider skal utføres etter NS-EN NA og utførelsesklasse 2 for midlertidige konstruksjoner, og utførelsesklasse 3 for permanente konstruksjoner. Akseptgrenser for sveiser Gjentatte funn av feil utover akseptgrensene og funn av plane feil skal føre til øket ikke-destruktiv kontroll av forbindelsene, gjennomgang av sveiseutførelsen og sveiseinspeksjonen, og eventuell revisjon av sveiseprosedyren. Feilindikasjoner som kan være plane, men som på grunn av vanskelig geometri eller annet er vanskelige å tolke, skal føre til gjennomgang av kontrollmetoden for om mulig finne en bedre metode. Gjentatte systematiske feil er ikke tillatt. Akseptgrenser for visuell inspeksjon NS-EN gir kvalitetsnivå for de ulike utførelsesklassene. Akseptkriterier for kvalitetsnivå B, C og D er gitt i NS-EN ISO For sveiser i kontrollklasse 2 gjelder akseptkriterier for kvalitetsnivå B. For sveiser i kontrollklasse 3 gjelder akseptkriterier kvalitetsnivå B+: - Sveiser skal ha jevn overflate og gå jevnt over i grunnmaterialet. - Kilsveiser bør være symmetrisk og ha svakt konkav eller rett overflate. - Sveiser skal ha en jevn overgang til grunnmaterialet uten skarpe kanter. Akseptgrenser for magnetpulverinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Akseptgrenser for ultralydinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Kontrollplan for entreprenørens egenkontroll forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til pålitelighetsklasse (CC/RC) etter NS-EN 1990+NA med klassifisering som angitt i den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer levert med kontrollsertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av stålmaterialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving i henhold til NS-EN fra produsenten, for eksempel materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker etc. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN :2005, kapittel 9 og 10 samt Tillegg A. Stykkanalyser utføres i henhold til NS-EN :2005, kapittel 13, valgmulighet 2. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving og slagseighetsprøving. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Sveisekontroll utføres i omfang etter tabell Prosentangivelser refereres til totalt antall sveiseskjøter. Akkumulert Hovedprosess 8 :

126 D1-8.9 Entreprenøren plikter å utføre egenkontroll under hele arbeidets gang, ledet av en erfaren sveisefagmann. Entreprenøren skal føre protokoll over alt sveisearbeidet. Protokollen skal inneholde følgende opplysninger - sveisested (på konstruksjonen) - navn på sveiser - tidspunkt for sveisingen - anvendt sveiseprosedyrespesifikasjon - størrelser som kan variere i forhold til prosedyrespesifikasjonen som for eksempel rotmål, temperatur, platetykkelse eller annet som avtales spesielt Entreprenøren skal føre en løpende kontroll med sveisearbeidene i form av visuell kontroll og kontroll med ultralyd og magnetpulverkontroll for påvisning av eventuelle sprekker, porer, bindefeil, slagginneslutninger, kantsår, rotfeil og lignende. Omfanget av kontrollen skal være i henhold tabell For sveiseforbindelser med mindre enn 100 % kontrollomfang skal kontrollen utføres på områder der sannsynligheten for feil anses å være størst. Ikke-destruktiv kontroll (NDT) skal dokumenteres slik at de inspiserte områder lett kan identifiseres og slik at kontrolldokumentasjonen lett kan mangfoldiggjøres. Dokumentasjonen skal identifisere og lokalisere sveisefeilene og stadfeste hvorvidt disse er innenfor eller utenfor akseptkriteriene. Sveisefeilene skal angis på skisser som viser beliggenhet både langs sveisene og i sveisetverrsnittet. For ultralydkontroll skal ekko som overstiger 50 % av referansehøyden for kontrollklasse 2 og 20 % for kontrollklasse 3 rapporteres. Rapporten skal inneholde posisjon av sveisefeil, ekkohøyde, lengde, dybde under overflaten og type feil. Dersom type feil ikke med sikkerhet kan konstateres, skal sannsynlig feiltype angis. Ikke-destruktiv kontroll (NDT-kontroll) av sveiser for massive stålprofiler, stålkjernepeler, pelehoder og pelespisser skal ikke utføres tidligere enn kravene gitt i tabell 23 i NS-EN :2008+A1:2011. For skjøting av stålrørspeler og foringsrør kan kontrollen gjøres etter 3 timer forutsatt at avkjølingsperioden er over og at byggherren har egen kontrollør tilstede for å sjekke at prosedyrer følges. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om byggherren vil stille med egen kontrollør. Generelle krav til NDTkontroll av sveiste forbindelser er angitt i NS-EN ISO Ultralydkontroll av sveiseforbindelser i plater skal utføres i henhold til NS- EN ISO Magnetpulverkontroll skal utføres i henhold til NS-EN ISO Det bør benyttes AC yokes. Hvis metoden med "prods" (direkte strømgjennomgang) blir benyttet, skal en være forsiktig slik at en unngår lokal oppvarming av testoverflaten. Blybelagte eller myke elektroder skal benyttes. Det skal benyttes kontrastfarge (hvit kontrastvæske). Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for NDT-kontroll og forelegge disse for byggherren for uttalelse. Betongarbeider kontrolleres i samsvar med NS-EN NA utførelsesklasse 3. Innmålt geometri skal være på et format som enkelt kan innarbeides på som bygd tegninger Støttevegger og avstivningssystemer Omfatter støttevegger- og avstivningssystemer i løsmasser. Avstivning av grøfter inngår i hovedprosess 4. Forankring av støttevegger inngår i prosess Innvendig avstempling og avstiving av støttevegg inngår i prosess og puter for støttevegg inngår i prosess Akkumulert Hovedprosess 8 :

127 D e) Mørtel: B30. Ferdig vegg skal tilfredsstille krav til tetthet gitt i den spesielle beskrivelsen. Prøving av betong og mørtel skal utføres etter NS-EN , NS-EN og NS-EN Stålspunt Omfatter leveranser og arbeider fram til ferdig rammet og etablert stålspunt med eller uten bergfeste og fjerning av midlertidig stålspunt. Videre inkluderes utarbeidelse av spuntplan og rammeplan. Materialer som skal inngå som en permanent og funksjonell del i byggverket skal være ubrukte. Brukte materialer kan benyttes når de oppfyller nødvendige funksjonelle krav og de ikke inngår i det ferdige byggverket. Materialer skal transporteres, håndteres og lagres i henhold til NS-EN 12063:1999 punkt 8.3 og tillegg A og på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. De skal dessuten oppbevares eller merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling eller sammenblanding av forskjellige typer og kvalitet. Spunt med påført ekspanderende tettemiddel i låser skal lagres tørt. Der det er viktig av hensyn til omgivelsene at utdrenering av massene ikke finner sted, skal det tilstrebes tette spuntvegger i henhold til den spesielle beskrivelsen. Ved anvendelse av u-profiler skal motstandsmoment økes med minimum 20 %. Dersom spunten utføres med tettemiddel eller smøring i låser, står fritt i vann, eller på en annen måte får redusert skjærkapasitet i låsene, skal motstandsmomentet økes tilsvarende. Spuntarbeider skal utføres etter NS-EN Spuntplan med angivelse av dimensjoner på spunt, eventuelt bergfeste, avstivninger, forankringer, rammemetode og med tilhørende graveplan skal, for midlertidige spuntvegger, utarbeides av entreprenøren. Det skal utarbeides rammeplan som i detalj angir spuntprofiler, lengder, rammemetode, rammeretning, hjørnelåser med mer. Beregninger og planer forelegges byggherren før arbeidene tar til. Det skal føres protokoll for spunting og forankring av spuntfoten. Om nødvendig skal låsene tettes ved fylling av egnet tettemiddel før ramming, for å oppnå tilstrekkelig tetthet. Krav til tetting av låser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Skjøting av spuntnåler skal utføres som buttskjøter i henhold til NS-EN 12063:1999, punkt 8.4 og figur 7.a og 7.c og på en slik måte at kapasiteten til spuntveggen ikke forringes. Det skal ikke forekomme gjennomgående skjøter over flere nåler. Permanent spunt tillates ikke skjøtt. Spunten kan rammes enten med hydraulisk pressing, vibrolodd eller fallodd etter entreprenørens egne driftsbehov. Kostnader ved bytte av lodd skal være inkludert i enhetsprisen. Ved ramming av spunt skal arbeider med forsterking av spunttopp være inkludert i prisen. Ramming av spunt skal utføres i henhold til rammeplanen. Ramming skal om mulig utføres sentrisk på profilet. Spunt skal rammes i lås. For å oppfylle toleransen til ferdig støttekonstruksjon, tillates det rammet med overmål. Spunten skal da plasseres utenfor teoretisk riktig spuntlinje for å kompensere innpressing ved utgraving. Overmålets størrelse skal fastsettes på grunnlag av massens art, gravedybde og avstivningsmetode. Rammingen skal utføres i henhold til NS-EN 12063:1999, punkt D.1 og etter en av følgende metoder: - Fortløpende ramming til full dybde i en omgang. Metoden tillates bare i lettrammet grunn, ved ramming til små dybder og ved korte vegger. - Vekselsvis ramming til full dybde. Spuntveggen skal reises over en viss strekning, og ramming skal utføres langs hele veggseksjonen i flere omganger til full dybde er nådd. Spuntvegg skal rammes slik at den ikke legger seg i rammeretningen. Om nødvendig benyttes det stive føringer for spunten og hele spuntveggen rammes suksessivt ned. Slaghøyden skal straks senkes når spunten når berg. Ved nedramming med jomfru skal det sikres tilstrekkelig føring for spunten. Utgraving foran spunten eller annen belastning på spunten skal ikke Akkumulert Hovedprosess 8 :

128 D e) utføres før spuntprotokoll eller annen dokumentasjon forelagt byggherren, har verifisert at eventuelt bergfeste for spunten er utført i henhold til kravene. Det skal ikke plasseres utgravde masser, materiallager eller lignende på terreng bak støtteveggen nærmere enn 0,5 m når arbeide skal pågå nedenfor veggen. Med hensyn på restriksjoner på belastningen bak spuntveggen vises det til den spesielle beskrivelsen. Spuntvegger som det foregår arbeid nedenfor skal stikke opp minst 0,15 m over øvre overflate eller terreng. Protokoll for spuntarbeidene i henhold til NS-EN 12063:1999 kapittel 10 og skal som et minimum inneholde tilstrekkelige opplysninger for identifikasjon av - arbeidssted - dato for utførelse - utførelsesmetode og utstyr - lengde og nivå på spuntnål samt type spunt - lengde og nivå på forankringsbolter i fot samt type bolt - opplysninger om resultat ved innboring i berg for fordybling (glippe) - kriterier ved innmeisling for forankring i berg - smøring i låsene før ramming; type tettemiddel og påføringsmetode - skjøting, metode og nivå for hver spuntnål for midlertidig spunt Dokumentasjon av gjenstående spunt skal være i henhold til NS-EN 12063:1999 punkt 10.2 og dokumenteres slik at som bygd tegninger i tillegg kan vise plassering av gjenstående spunt i plan og oppriss samt endelig kappenivå. Protokollen skal mangfoldiggjøres og distribueres som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen. Protokollen skal leveres senest første arbeidsdag etter at spunten er rammet og deretter senest første arbeidsdag etter at foten eventuelt er forankret i berg. Protokollen skal dateres og signeres av arbeidslederen og den som fører protokollen. Mengden måles som utført areal spuntvegg. Høyden regnes fra berg eller angitt dybdebegrensning til prosjektert kote for overkant spunt. Lengden måles langs prosjektert senterlinje av spuntvegg. Enhet: m2 Prosessen gjelder for midlertidig spunt mellom rv. 23 og midlertidig omkjøringsvei på Gullaug. Det henvises til tegn. V111 til V113. Maks tillatt belastning bak spuntveggen skal begrenses til 10 kpa. Protokoll leveres på eroom på angitt sted Forberedende og generelle arbeider Forgraving og tilbakefylling i spuntlinjen for ramming av stålspunt Omfatter forgraving i spuntlinjen ned til spuntbare masser. Omfatter også skjæring og fjerning av asfalt i forgravingslinja, levering og tilbakefylling av masser. Opplasting og transport av forgravingsmasser inngår i prosess Tilbakefyllingsmassene skal utføres med ikke telefarlige, spuntbare og lett komprimerbare masser. Forgraving og tilbakefylling skal gjøres seksjonsvis med suksessiv tilbakefylling. Forgravingsgrøft skal ikke bli stående åpen over natt eller helg. Mengden avregnes som lengde av grøft. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 8 :

129 D Omfatter også lokalisering av eksisterende stikkrenne gjennom rv. 23 og at denne hensyntas ved planlegging av spunting. Kfr. også tegning V112. m Rigg og oppstilling Rigg for stålspuntarbeider over vann Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av maskiner og utstyr som trenges for å kunne ramme, trekke eller rive og fjerne stålspunt som er forutsatt rammet med ansett over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Prosessen omfatter rigg uavhengig av oppdeling i ulike elementer og faser og antall maskiner. Omfatter også utstyr og spesielle forholdsregler mot støy og vibrasjoner. Provisoriske anleggsveger inngår i prosess Omfatter også oppstilling, flytting og nøyaktig lokalisering av spuntmaskin/ tårn, samt kostnader forbundet med etablering av målegrunnlag for nøyaktig plassering av stålspunt. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også nødvendig tiltak for etablering av arbeidsplanum for oppstillinger. RS Levering og nedramming av stålspunt d) Omfatter leveranser og arbeider fram til ferdig rammet og kappet stålspunt som ikke inngår i prosess , I henhold til NS-EN 12063:1999 punkt Toleranser for kombinerte vegger som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til loddavvik og helningsavvik skal oppfylles ved måling fra toppen til et vilkårlig punkt på spunten Levering av stålspunt Omfatter innkjøp, transport og lagring av spunt. Elastisk motstandsmoment, Wx>= 1200 cm3/m, St355 Makimal profilhøyde = 500 mm m Påsveising av rør på stålspunt Omfatter levering, kapping og påsveising av stålrør for deformasjonsmålinger eller fordyblingsbolter samt forsterkning og propping av disse i nedre ende så de ikke tettes eller skades under ramming. Stålkvaliteter: Rør: S235J0H i henhold til NS-EN Forsterkninger: S355J0 i henhold til NS-EN Røret skal ha en innvendig diameter som er minimum 20 mm større enn boltens diameter. Utførelse i henhold til NS-EN 12063:1999, punkt Mengden måles som utført lengde påsveiset stålrør. Enhet: m m Ramming av stålspunt Omfatter nedramming og skjøting av spunt. m Tillegg for ramming gjennom harde lag Omfatter tillegg for nedramming med fallodd med synk mindre enn eller lik 4 mm per slag, regnet som gjennomsnitt over serie à 10 slag. Akkumulert Hovedprosess 8 :

130 D Det skal benyttes maksimal rammeenergi, tilpasset den aktuelle spunttype, spuntlengde og rammemotstand med hensyn til rammespenninger. Det skal benyttes vekselsvis ramming gjennom harde lag. Rammingen skal utføres i serier à 10 slag, alternativt kan rammingen pågå kontinuerlig, men rammemotstanden skal registreres og protokollføres i serier à 10 slag. Mengden måles som antall slagserier à 10 slag. Enhet: stk stk Skjøting av spunt Omfatter ikke-planlagt skjøting i henhold til rammeplan og der behov for skjøting skyldes avvik mellom spuntoppriss og virkelige dybder til berg. Mengden måles som antall utførte skjøter. Enhet: stk stk Bergfeste for stålspunt Omfatter materialer og arbeider for utførelse av bergfeste for stålspunt, eksempelvis påsveising av spisser og innsetting av bolter/fordybling. Omfatter også arbeider med skråskjæring og forsterkning av nedre ende av spuntnål og supplerende tetting av spunt der det måtte være lekkasjer mellom spunt og berg. Mengden måles som lengde av kontaktlinje mot berg, målt i horisontalprojeksjon langs prosjektert senterlinje av spunt. Enhet: m Bergfeste med bolter/fordybling Omfatter forboring av hull til angitt dybde i berg, levering av bolter og mørtel for faststøping, arbeider med montering av boltene og eventuelt skråskjæring av enden av spuntnålene. Det skal leveres protokoller som angir glippe mellom underkant spunt og berg for hver bolt samt målt avstand fra topp spunt til topp bolt etter montering. Protokollene skal leveres senest første arbeidsdag etter at det er boret for bolten. Med hensyn til dimensjoner og utførelse for bolter vises det til den spesielle beskrivelsen. Mørtel for faststøping skal være sementbasert og ha et v/c forhold = 0,4 eller lavere. Resept for mørtelen, samt bruk av tilsetningsstoffer forelegges byggherren. I henhold til NS-EN 12063:1999, punkt Fordybling av spunt skal utføres fra terreng. Boltene skal settes i forborede hull til angitt dybde i berg gjennom påsveiste rør på spunten og støpes fast i berg. Injiseringsslage føres ned til bunn berghull og det injiseres fra bunn av hullet. Bolten skal gå minst 1 m ned i berg og minst 1 m opp langs spunten. Boltene skal føres kontrollert ned i berg, og avstand fra topp spunt til topp bolt skal registreres for å sikre at bolten er riktig plassert. Under boring for fordyblingsbolter skal bergkote og bunnkote i boret hull registreres med en nøyaktighet på ±20 mm. Registreringen sammenholdes med data fra spuntrammingen slik at avstanden mellom underkant spunt og bergoverflaten ved fordyblingsboltens plassering registreres. Byggherren skal varsles før bolten settes dersom registrert glippe er større enn angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall bolter. Enhet: stk Fotbolter skal dimensjoneres for en maks glippe mellom spuntfot og berg på 15 cm. Det henvises til tegn. V-113 for andre spesifike detaljer. stk Forsterkning og etterarbeider av stålspunt Omfatter forsterkning av spunt og etterarbeider for spunt som angitt i den Akkumulert Hovedprosess 8 :

131 D spesielle beskrivelsen. Med hensyn til dimensjoner og utførelse vises det til den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til dimensjoner og utførelse vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som utført areal spuntvegg. Høyden regnes fra berg eller angitt dybdebegrensning til prosjektert kote for overkant spunt. Lengden måles langs prosjektert senterlinje av spuntvegg. Enhet: m Skjæring av hull i spunt Omfatter arbeider med og levering av materialer for å skjære hull i spunt for gjennomføringer for ledninger, kabler og til andre formål, samt tetting rundt gjennomføringene. Mengden måles som antall hull. Enhet: stk Kfr. tegn. V112. stk Ventetid for rigg for stålspuntarbeider Omfatter uforutsatt ventetid som skyldes byggherren. Stopp av arbeidet som entreprenøren mener betinger ventetid, varsles byggherren omgående. Mengden måles som medgått ventetid som er attestert av byggherren, begrenset til avtalt skifttid. Enhet: time time Riving og fjerning av stålspunt Omfatter fjerning av midlertidige spuntvegger. Midlertidige spuntvegger skal fjernes helt når funksjonstiden er slutt, dersom dette kan gjøres uten risiko for skader. Fjerning av spuntvegg skal først begynne når byggverket kan oppta de belastninger det er beregnet for. Det skal treffes tiltak for å hindre skadelige utrasninger, setninger osv. i forbindelse med trekking. Hulrom som oppstår ved opptrekking av støttevegger og avstivninger, skal fylles igjen som angitt i den spesielle beskrivelsen. Opptrekking skal skje på en slik måte at byggverket, nærliggende bygninger, ledninger eller andre anlegg ikke blir skadet eller satt i fare. Mengden måles i areal av opptrukket spunt, målt fra nedre ende til terrengoverflate. Enhet: m Kapping av spunt d) Omfatter kapping av spunt i angitt kappenivå. Entreprenøren overtar kappet spunt og øvrige materialer. Kappenøyaktighet, ±100 mm. Mengden måles som lengde av spunt, målt langs prosjektert senterlinje av spuntvegg. Enhet: m Omfatter også vertikal kapping av spunt ifbm. etablering av kjøreåpning for uttransport av løsmasser. Spunten skal kappes 0,5m under fremtidig terrengnivå. Mengden måles som lengde kappet spunt. Enhet: m m 100 Akkumulert Hovedprosess 8 :

132 D Puter for bakforankret og for innvendig avstivet støttevegg d) Omfatter etablering av puter etc. for forankring og for avstiving av støttevegger som angitt i den spesielle beskrivelsen. Innvendig avstiving av støttevegg inngår i prosess Forankringer inngår i prosess Prosessen inkluderer også riving og fjerning av putene når de ikke lenger er i funksjon. Stålkvalitet S355JR i henhold til NS-EN Trevirke C24 i henhold til NS-EN 338. Plan med angivelse av materialkvaliteter, dimensjoner, detaljer og plassering av puter med tilhørende graveplan skal, for midlertidige spuntvegger, utarbeides av entreprenøren. Ved strekkfaste forbindelser for avstivinger, skal putene monteres strekkfast til spuntveggen. Beregninger og planer forelegges byggherren før arbeidene tar til. Puter skal skjøtes slik at de kan regnes som kontinuerlige. Putene skal monteres med en nøyaktighet på +50/-0 mm i forhold til angitt nivå. Mengden måles som prosjektert lengde av puter. Enhet: m Puter skal dimensjoneres for en dimensjonerende stagkraft tilsvarende Fd=350 kn/m. Dimensjonering skal også hensynta stagbortfall dvs. at ett nabostag faller bort. m Forankringer og bolter i berg og jord for konstruksjoner Omfatter arbeider og kostnader med levering og etablering av midlertidige og permanente forankringer i berg og jord, med eller uten forspenning. Omfatter også bolter ved blottlagt berg. Nødvendig tetting av jord og berg for å gjennomføre arbeidet på en betryggende måte inngår også i prosessen. Omfatter også utarbeidelse av tegninger og arbeidsbeskrivelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det henvises til Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Dybler for spunt inngår i prosess , stabilitetssikring av berg i prosess 23.2, betongarbeider i prosess 84 og stålarbeider i prosess 85. Dimensjoner og typer er angitt i den spesielle beskrivelsen. Spennstål skal tilfredsstille kravene i ISO Faststøpingsmørtel skal tilfredsstille samme krav til delmaterialer, framstilling og egenskaper som stilles til sementbasert injiseringsmasse for spennkabelkanaler i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Mørtelen kan være fabrikkblandet tørrmørtel som kun tilsettes vann på byggeplassen, eller framstilt av Portlandsement, vann og tilsetningsstoff som virker plastiserende, stabiliserende og gir massen en tiksotrop karakter. Silikastøv, superplastiserende og/eller ekspanderende tilsetningsstoff kan også tilsettes. Mørtelens vann/sement-forhold (masseforhold) skal ikke overstige 0,44. Den skal blandes med så bløt konsistens at den lar seg pumpe ned til bunn av hullet, men så stiv at den har motstand mot utvasking i kontakt med vann. Densiteten av mørtelprøver tatt fra blander skal samsvare med teoretisk beregnet verdi ±0,02 kg/liter (ved bruk av Standard FA sement med densitet 2,95 kg/dm3 og vann til v/c-forhold lik 0,42 er teoretisk densitet 1,87 kg/liter). Densitet av overskytende mørtel som pumpes ut av borhullet, (returmasse), skal ikke være mer enn 0,05 kg/l lavere enn teoretisk beregnet verdi. Alternativt kan samsvar med spesifisert v/cforhold påvises ved direkte måling av v/c-forholdet. Trykkfastheten av mørtel målt på 100 mm x100 mm x100 mm terninger ved 28 døgn alder skal være minimum 40 MPa. Ved oppspenning er kravet minimum 37 MPa. For den mørtelsammensetningen som benyttes skal det dokumenteres vannutskillelse maksimalt 0,3 % og volumendring maksimalt +3,0 % ved prøving etter NS-EN 445:2007 punkt 4.5. Mørtelkonsistensen målt med utflytingsprøve på glassplate etter NS-EN 445:2007 punkt skal være 140 ± 20 mm. Oppspenningskomponentene skal være deler av et system med en ETA (Europeisk Teknisk Godkjenning). Permanente forankringer skal Akkumulert Hovedprosess 8 :

133 D e) produseres i fabrikk av spennarmeringsleverandør av et system med ETA. Stag skal ikke produseres før borhullet er boret og lengden er kjent. Der det benyttes stag gjennom rammede peler kan stag produseres når pelene er ferdig rammet og lengde bestemt. Injisering av berg og løsmasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN Forankringen skal detaljeres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Tegninger og detaljert beskrivelse av utførelsen forelegges byggherren innen en nærmere avtalt tidsfrist. Prøving av injiseringsmasse og faststøpingsmørtel skal utføres etter NS- EN 445. For permanente stag skal det tas ut prøver av faststøpingsmørelen som kommer opp igjen av foringsrøret. Protokoller skal leveres byggherren fortløpende og senest 2 dager etter at arbeidene er utført. Det skal føres separate protokoller for - boring - vanntapsmåling - injisering for tetting av hull - montering - faststøping av forankringssone - oppspenning - injisering av fri stanglengde - korrosjonsbeskyttelse - tetting Protokollene skal være i henhold til NS-EN 1537:2013 kapittel 10 og skal som et minimum skal inneholde opplysninger om - arbeidssted - forankringsnummer - utførelsesmetode - nivå på forankring - borhullsdiametere - borsynk - matekraft - slepper - tap av spylevann - vanntrykk - pakkerplassering - lengder i løsmasser og i berg - dokumentasjon på vanntapsmåling og injisering - faststøpingsmørtelens sammensetning - mørtelforbruk per hull - oppspenningsdata - tidspunkt for de forskjellige arbeidsoperasjoner - andre data av betydning for staget Protokollen skal dateres og signeres av arbeidslederen og den som fører protokollen. Protokollen skal mangfoldiggjøres og distribueres som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen Forankringer i berg Omfatter arbeider og kostnader med levering og etablering av midlertidige og permanente forankringer i berg, med eller uten forspenning og med eller uten foringsrør gjennom løsmasser Rigg for forankringer i berg Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av det utstyr som trenges for levering og etablering av midlertidige og permanente forankringer i berg. Videre omfatter prosessen kostnader forbundet med etablering av målegrunnlag og nøyaktig plassering av forankringene. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Etablering av borhull for forankringer i berg med foringsrør i løsmasser Omfatter levering og nedboring av foringsrør og arbeider og materialer fram til ferdig borhull, klargjort for montasje av forankring i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også hulltaking i støttekonstruksjon. Akkumulert Hovedprosess 8 :

134 D d) Vanntapsmåling og injisering inngår i prosess Ved nedføring av stålrør gjennom løsmasser av leire, silt og sand skal det kun benyttes vann-spyling. Trykk og vannmengde tilpasses for å unngå uønsket erosjon og poretrykk i grunnen. Når luftdrevet senkborhammer benyttes skal utførelsen i utgangspunktet være slik at luft for driving av hammer er mest mulig kontrollert og ikke går ut i formasjonen. I bløte jordarter skal røret drives ned kun ved bruk av vann. Luft og høyt trykk skal ikke benyttes for å forsere boringen eller raskt løse opp blokkering av borekrone ved stangskift, midlertidig stopp eller skjøting av stålrør. Unødig stans i boring skal unngås for å hindre blokkering av borekrone. Type borutstyr skal velges i henhold til etterfølgende retningslinjer. Dette fritar ikke entreprenøren for ansvaret for at boringen lar seg gjennomføre med det valgte utstyret. Ved normale forhold, (for eksempel middels fast til bløt og ikke kvikk leire etc.) kan senkborutrustning med eksenterkrone benyttes. Ved krevende forhold, (for eksempel i fyllmasser, fast og/eller vannførende morene, store dybder til berg osv.) og bruk av senkborhammer skal det benyttes et symmetrisk boresystem med påmontert ringborkrone på foringsrøret. Symmetriske boresystemer skal benyttes ved store diametre på foringsrør, samt ved meget skrått berg. I kvikkleire og/eller meget bløt leire eller i kombinasjon med faste masser over berg skal ikke masser, luft eller vann gå ut i formasjonen. Dette krever bruk av et reversibelt system hvor alt returneres opp innvendig i foringsrøret (reversibelt sirkulasjonssystem). Alternativt kan det ved slike forhold benyttes sentrisk boresystem som er spesielt utviklet for skånsom boring. På grunnlag av observasjonene under boring avgjøres behovet for dypere boring. Borhullet skal rengjøres for slam og annet løst materialer og skal plugges for at fremmedelementer eller løsmasser ikke skal komme inn i hullet. Etter ferdig nedboring og rengjøring av borhull skal røret stå vannfylt i minimum 1 time. Dersom vannspeilet i foringsrøret ikke synker nevneverdig, skal det i samråd med byggherren avgjøres om det er behov for vanntapsmåling. Ved hulltaking i støttekonstruksjon før boring av foringsrøret skal det tilstrebes mest mulig tett gjennomføring for å hindre lekkasjer av vann eller løsmasser i gjennomføringshullet. Foringsrøret skal bores minst 1,0 m inn i godt berg i overgangen mellom løsmasser og berg. Det skal underbores minimum 0,5 m for å sikre rengjøring av forankringssonen. Toleranser: Ansett ±50 mm, borhullsavvik 2 fra teoretisk akse. Borhullets diameter skal sikre at staget får en mørteloverdekning på minimum 10 mm. Mengden måles som utført lengde borhull. Enhet: m Forankringslengde i godt berg: 4 m Uspesifisert borsystem Gjelder boresystem som er egnet for de aktuelle grunnforhold. m Slamhåndtering Omfatter oppsamling, behandling, opplasting, transport og deponering av slam fra boring, rensk av borhull og faststøping av forankring. m Vanntapsmåling og injisering av borhull i berg Vanntapsmåling Omfatter måling og registrering av vanntap, rengjøring av borhull for slam og annet løst materiale før vanntapsmåling og rapportering. Dersom vannstanden i borhullet stiger og/eller det strømmer vann ut av Akkumulert Hovedprosess 8 :

135 D d) borhullet, eller vannet fra boringen synker og forsvinner, foretas det injisering direkte uten forutgående vanntapsmåling. I alle andre tilfelle foretas vanntapsmåling først for å avgjøre om injisering er påkrevd. Ved vanntapsmåling fylles hullet med vann og pakkeren plasseres - i topp borhull ved borhull uten foringsrør - i topp foringsrør ved borhull med foringsrør Vanntapet skal måles med minimum 1 bar (0,1 MP overtrykk i forhold til poretrykket ved enden av borhullet. Nedre grense for vanntap er mindre enn 0,5 liter per minutt per meter borhull i berg ved 1 bar (0,1 MP overtrykk. Mengden måles som utført antall vanntapsmålinger. Enhet: stk stk Injisering av lekkasjer Omfatter injisering der vanntapsmålinger eller registrering av vannlekkasjer viser behov for injisering. Omfatter levering av injiseringsmidler, inkludert tilsetningsmaterialer samt arbeid med innpumping av injiseringsmassen. Gjenoppboring av det injiserte borhull og fornyet vanntapsmåling avregnes etter prosessene , og Injiseringsmassen forutsettes å bestå av Portlandsement blandet med vann og egnet tilsetnings-/hjelpestoff. Normalt startes injiseringen med et vann/sement-forhold lik 0,8. Oppnås ikke mottrykk, må injiseringsmassen fortykkes ved blanding med lavere v/c-forhold. Resepten til injiseringsmassen forelegges byggherren før oppstart av arbeidene. Injisering av bunnsone i borhull utføres med injiseringsmasse, etter at borhull og foringsrør er tømt og rengjort for løsmasser og boreslam ved hjelp av luft- og vannspyling eller ejektorpumpe. Injiseringen utføres med pakker plassert minst 0,5 m over underkant foringsrør. Det injiseres med et overtrykk på 1 bar (0,1 MP i forhold til poretrykket i grunnen. Injiseringstrykket holdes i 15 minutter. Injiseringen skal organiseres slik at påbegynt injisering ikke avsluttes før hullet er ferdig injisert. Dersom 400 kg injiseringsmasse per hull er pumpet inn uten at spesifisert mottrykk er oppnådd, skal innpumpingen stoppes og byggherren varsles. Dersom det under injiseringen kommer injiseringsmasse ut av andre hull skal det settes pakkere i disse hullene. Den videre injiseringen skal foretas vekselvis eller samtidig for disse hullene. Mengden måles som utført mengde injiseringsmasse uten vanntilsetning. Enhet: kg kg Oppboring av injisert mørtelpropp Omfatter boring gjennom injisert mørtelpropp og ned i fast berg. Oppboring utføres etter at injiseringsmassen er herdet. Mengden måles som antall utførte oppboringer. Enhet: stk stk Kabelstag med forankring i berg Omfatter levering og montering av kabelstag med forankring i berg. Kompletterende korrosjonsbeskyttelse av øverste del av permanent stag inngår i prosess Staget skal kunne låses innenfor et lastområde på % av flytekapasiteten (fp0,1k). Samtlige spenntau i staget skal spennes opp samtidig. Før oppspenningen foretas skal utstyret (jekk og manometer) kalibreres og dokumentasjon forelegges byggherren. Type oppspenningsprosedyre er angitt i den spesielle beskrivelsen. For ordinær oppspenningsprosedyre og bruk av «lift-off test» vises det til Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Ved trinnvis oppspenning skal følgende prosedyre benyttes: Oppspenningen skal foregå trinnvis, og både den absolutte og relative deformasjon i staget skal avleses for hvert lasttrinn. Dette utføres ved at den relative deformasjonen mellom jekk og spenntau registreres samtidig Akkumulert Hovedprosess 8 :

136 D e) som deformasjonene av spenntau registreres fra en fast standplass. De 3 første stagene skal spennes opp etter prosedyren under: - Uttrekk av slakk i spenntau: Nullstilling for måling av forlengelse defineres som stilling ved 0,1P (P=prøvelast) eller minst 10 kn per spenntau. - Staget spennes opp trinnvis med avlesninger ved minst følgende laster: 0,1P - 0,4P - 0,7P og 1,0P. Lasten på hvert trinn skal bli stående til bevegelsen er mindre enn 1 mm over en periode på 2 minutter. Prøvelasten P skal stå på staget inntil deformasjonen er null i minimum 10 minutter med avlesning av last og deformasjon etter både 5 og 10 minutter. - Staget avspennes ned til 0,1P og det utføres ny utgangsmåling. - Fra 0,1P spennes staget direkte opp til låselasten og låses. For øvrige stag følges første strekpunkt ovenfor, deretter spennes staget opp til prøvelasten. Prøvelasten skal stå på staget inntil deformasjonen er null i minimum 10 minutter med avlesning etter både 5 og 10 minutter. Deretter låses staget på låselasten. Låsing med kiler og omtak med jekken for å oppnå prøvelast godtas ikke. Det skal ved etablering av låselast kompenseres for låsetap ved å overspenne staget med en belastning som korresponderer med låsetapsdeformasjonen i det aktuelle lastintervallet. Låsetapsdeformasjonen skal angis. Faststøping: Mørtelens densitet fra blander kontrolleres 1 gang per blanding. Returmassen kontrolleres for hvert forankringsstag. Dersom densitetsmålinger fra hver blanding viser tilfredsstillende resultater i to påfølgende skift, kan prøvingsfrekvensen reduseres til 1 gang per arbeidsskift. Oppspenning: Stagenes bevegelse skal ha stabilisert seg i løpet av observasjonstiden. Videre skal målt elastisk forlengelse samsvare med den beregnede innenfor +10 % / -20 %. Ved stag med fri lengde over 20 m skal maksimalt avvik for elastisk forlengelse tilsvare +2 m/-4 m fri stanglengde Midlertidige kabelstag med forankring i berg Faststøping og injisering: Borhullet i berg skal fylles med mørtel via slange fra bunnen av hullet til topp forankringssone før stagets spenntau føres enkeltvis ned i hullet. Dersom staget monteres før faststøping må det være tilstrekkelig mellomrom mellom de enkelte spenntau til at mørtelen ved den etterfølgende injiseringen kan trenge inn mellom tauene i stagbunten. Umiddelbart etter utført montering og injisering skal overflødig mørtel spyles bort med horisontal vannspyling over topp forankringssone. Minste fri staglengde skal være 5 m. Kapping av spenntau over forankringshodet skal kun skje etter byggherrens samtykke. Mengden måles som antall forankringer med angitt kapasitet. Enhet: stk Omfatter også prosjektering og prøvebelastning. Stag skal dimensjoneres for en last tilsvarende Fd=350 kn/m. Stagene skal prøvebelastes tilsvarende P=1.2xFd. stk Fjerning av midlertidige forankringer Omfatter avspenning, fjerning og deponering av midlertidige forankringer, helt eller delvis, som angitt i den spesielle beskrivelsen. Stagene kan fjernes først når støttekonstruksjonen er sikret mot uønskede deformasjoner. Nedspenning skal utføres kontrollert ved bruk av jekk. Deretter kappes spenntau eller stag og foringsrør ved en posisjon som angitt i den spesielle beskrivelsen. Byggherren skal varsles 3 arbeidsdager for nedspenningen foretas. Alt materiale fjernes og overtas av entreprenøren eller deponeres. Mengden måles som antall forankringer. Enhet: stk Akkumulert Hovedprosess 8 :

137 D Omfatter også fjerning av staghoder. Stagene skal kappes 0,5m under fremtidig terrengnivå. stk BETONG d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Hovedprosess 8 :

138 D e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Akkumulert Hovedprosess 8 :

139 D Ulemper og arbeider ved andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.26, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert tilsvarende minst 15 mm finér. Ekspandert polystyren tillates ikke som forskalingshud. Strekkmetall tillates ikke benyttet i overdekningssonen. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer vises det til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkludert deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Krav til begrensninger i last påført støpt del er angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag og lignende plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Staghull skal plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (for eksempel senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Staghull i brudekker skal støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret for stag gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen i overkant dekke benyttes epoksylim for liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og konstruksjonsdelen tilstrekkelig stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. All forskaling skal rives. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m2. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 8 :

140 D Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) m Plan forskaling med bord (synlige flater) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Samme flate skal forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis fritt frambyggforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). For langstrakte konstruksjonsdeler (for eksempel søyler, bjelker, overbygning) skal bordretningen være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges med den ru siden mot betongen. Skjøter av bord skal fordeles jevnt utover flaten. Alle vertikale veggflater skal ha stående bord m Ensidig veggforskaling over vann Omfatter forskaling inkludert tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører blant annet med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder ender fundamenter og støttemurer. m Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter enkeltkrum forskaling inkludert tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (for eksempel spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder jordside støttemursvegger og fundamenter m Akkumulert Hovedprosess 8 :

141 D Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b- Som prosess Gjelder synlige veggflater for støttemurer, endeflater kulvert og kantdragere. Alle vertikale veggflater skal ha stående bord m Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen Forskaling av spalter (fugeåpninger) d) Omfatter materialer og arbeider til forskaling av spalter med spaltebredde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også fjerning av forskalingsmaterialet. Detaljer i forbindelse med fuger i betong inngår i prosess Spalten skal forskales med materiale som har tilstrekkelig styrke og stivhet til å tåle støpetrykket og trykket fra armeringsstoler. Det må påsees at armeringen får riktig overdekning til spaltematerialet, og at armeringstoler, armeringsjern etc. ikke trykkes inn i spaltematerialet. Materialet i spalten skal fjernes på en slik måte og med slike midler at ingen konstruksjonsdeler skades i kvalitet eller utseende. Spaltebredden skal ikke avvike med mer enn 10 % fra prosjektert spaltebredde, maksimalt tillatt avvik er 10 mm. Mengden måles som prosjektert areal av spalten, målt i spaltens plan. Enhet: m2 m Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, det vil si både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved eventuell driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling etc. Forskalingsarealet regnes med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår Tillegg for vouter, ombygging av fritt frambyggforskaling, konsoller og slisser Tillegg for kontinuerlige konsoller Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet, stillaset revet og innmålingene av brudekket (prosess ) forelagt byggherren for uttalelse. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 70 Akkumulert Hovedprosess 8 :

142 D Utførelsesdetaljer Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering d) Omfatter materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkludert avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam etc. Eventuell påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet også i neste støpeavsnitt. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m2 Gjelder kantbjelker med varierende høyde over kulvertak m Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Til forskaling av sirkulære utsparinger med diameter under 200 mm som skal støpes igjen, skal det benyttes tynnvegget spiralfalset stålrør som fjernes før gjenstøping av utsparingen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Utsparinger kulvertvegger Gjelder utsparinger i kulvertvegg for innfelt belysning, ref prosess stk Utsparinger i støttemurer 84.3 Armering Gjelder utsparinger i støttemurer for drivevannsledning, ref prosess stk 2 Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkludert hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og faststøping av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , forelegges byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nummer 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Akkumulert Hovedprosess 8 :

143 D d) Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS-EN NA. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal skjøting utføres med omfar. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (for eksempel fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. Skjøtearmeringen sikres spesielt slik at den ikke forskyves ved utstøpingen av betong. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler og borede peler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført dersom risikoen for utmattingsbrudd er vurdert og etter avtale med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS-EN NA. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering - bøyemål, l <= 1000 mm: ± 5 mm - bøyemål, 1000 < l < 2000 mm: ± 10 mm - bøyemål, l >= 2000 mm: ± 15 mm - utjevningsmål (for fri ende): ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS-EN 13670:2009+NA:2010 Figur 4c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Armering kamstål B500NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med teknisk klasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt. Lengdetillegg utover 12 m stanglengde inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Armering B500NC, Ø12 tonn 1, Armering B500NC, Ø16 tonn 11, Armering B500NC, Ø20 tonn 73, Armering B500NC, Ø25 tonn 32, Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering av rustfritt kamstål Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt. Lengdetillegg inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen. Armeringens geometriske og mekaniske egenskaper skal tilfredsstille kravene til teknisk klasse B500NCR i NS og ha en PRE-verdi større enn Rustfri armering B500NCR, Ø12 Gjelder innfesting av overgangsplater tonn 0,3 Akkumulert Hovedprosess 8 :

144 D Krympestrømpe Omfatter levering og montering av krympestrømpe på armering. Mengden måles som antall krypestrømper. Enhet: stk Gjelder innfesting av overgangsplater l=170 mm stk Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong, inkludert overflatebearbeiding, herdetiltak og beskyttelse mot skader på grunn av værforhold (ugunstig høy eller lav lufttemperatur, frost, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.). Krav til beskyttelse gjelder under transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta forutsatte laster, eller spesielle herdetiltak beskrevet under prosess 84.5 er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS-EN NA er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til tid med gunstigere værforhold. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Bestemmelsene i NS-EN 206+NA gjelder med mindre annet framgår av spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-Standard og SV-Kjemisk skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. SV-Lavvarme skal være i samsvar med MF45. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206+NA. Endring av spesifikasjonene etter metodene "Ekvivalente betongegenskaper" eller «Ekvivalente egenskaper for kombinasjoner» fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5. Sement skal være godkjent som produkt. Det gis ikke generell godkjenning for sementtyper. Sementer som er godkjent som produkt er - Norcem Anleggsement FA, CEM II/A-V - Cemex Miljøsement, CEM II/B-S - Aalborg Rapidsement, CEM I - Norcem Standardsement FA, CEM II/B-M Andre sementprodukter kan gis godkjenning forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementerprodukter for den aktuelle betongspesifikasjon. Søknad om aksept skal inneholde dokumentasjon av sementproduktets sammensetning og egenskaper, konsekvenser sementproduktet har for betongsammensetning og betongegenskaper, herunder bestandighet og mekaniske egenskaper, samt støpelighet og andre anleggsmessige bruksegenskaper. Tillatelse til bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må innhentes i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsmaterialer Silikastøv skal være i henhold til NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1. Flygeaske tilsatt som separat delmateriale i betongblanderen skal være i henhold til NS-EN 450-1:2012 klasse A. For flygeaske og silikastøv som det ikke finnes erfaring med i Norge skal egenskapene for betong med det aktuelle tilsetningsmaterialet i kombinasjon med den aktuelle sementen dokumenteres. Egnethet for den aktuelle anvendelsen skal være demonstrert før flygeasken/silikastøvet tillates anvendt. Andre industrielt framstilte eller bearbeidede materialer i pulverform, herunder andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer enn silikastøv og flygeaske, tillates ikke benyttet som separat tilsatt delmateriale uten skriftlig aksept fra byggherren. Tilsetningsstoffer Akkumulert Hovedprosess 8 :

145 D Tilsetningsstoffer skal være i henhold til NS-EN Vannreduserende/ plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende, stabiliserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet med den aktuelle sementen med hensyn på luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergerer finstoffer, men ikke så høy at betongen viser separasjonstendens eller at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/ plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal utvikling av betongsammensetningen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tilslag i følge NS-EN NA av tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt resirkulert eller gjenvunnet tilslag. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206+NA og NS-EN NA skal tilslaget være i samsvar med - flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 20 - finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt tilslag: Kategori LA35 - motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for fint tilslag og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: Kategori LA35. For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30 for grovt, fint og naturlig gradert tilslag - korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maksimum 1,5 % - vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maksimum 1,2 % - motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - kloridinnhold: Maksimum 0,01 % - syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres (grenseverdier er gitt i NS-EN NA) - forurensninger som påvirker størkning og herding - maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % - maksimal endring av størkningstid: 30 minutter - innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm i henhold til Prosess 114 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 20 % - slaminnhold i fint tilslag og naturlig gradert 0/8 mm tilslag i henhold til Prosess 118 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 15 % Toleranser for deklarerte typiske graderinger/verdier for fint tilslag og for naturlig gradert 0/8 mm - slaminnhold: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,063 mm: ± 1,5 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,125 mm: ± 2 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,250 mm: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelser >= 1 mm: ± 5 % Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men skal ikke være mindre enn 16 mm eller større enn den minste av angitt Dupper og 32 mm. Blandevann Blandevann skal være i henhold til NS-EN Resirkulert vaskevann fra Akkumulert Hovedprosess 8 :

146 D betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Ved bruk av alkaliereaktivt tilslag skal alkalibidraget fra vaskevann dokumenteres og tas med i beregningen av total alkalimengde, se Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse for betongen blir oppfylt i henhold til kriteriene angitt i NS-EN 206+NA, og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes for eksempel B45 SV-Standard. Betongspesifikasjon skal være som angitt i produksjonsunderlaget. Betong skal proporsjoneres etter anerkjente betongteknologiske prinsipper - med henblikk på tett partikkelpakning og lavt vannbehov - med bindemiddel som gir moderat utvikling av hydratasjonsvarme - med så stor andel grovt tilslag at betongkonstruksjonen ikke må prosjekteres med redusert skjærkapasitet, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA og punkt NA slik at den beholder homogenitet og ikke separerer eller segregerer ved transport, omlasting eller utstøping - med ikke-alkaliereaktiv betongsammensetning etter regler gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 Betongens masseforhold beregnes som m = v/(c +?k p), hvor - v = effektiv vannmengde (mengde fritt vann), definert som total tilsatt vannmengde, fukt i tilslag, vannandelen av tilsetninger i væskeform, væskedel av slurry med mere, med unntak av absorbert vann i tilslag - c = sementmengde - k = virkningsfaktor for den enkelte pozzolane eller latent hydrauliske komponenten i bindemiddelet tilsatt separat (flygeaske, silikastøv etc.) - p = mengde av det aktuelle pozzolane eller latent hydrauliske materiale k-verdier ved beregning av masseforhold: For sement regnes virkningsfaktoren lik 1,0. Dette gjelder også sementer med innhold av slagg, flygeaske, kalksteinsmel etc. For silikastøv regnes k = 2,0. For flygeaske tilsatt som separat delmateriale ved blanding av betong regnes k = 0,7 I spesifikasjonene nedenfor er totalt flygeaskeinnhold (flygeaske i sementen + tilsatt flygeaske) og silikainnhold angitt som % av total bindemiddelmengde (sementklinker + totalt flygeaskeinnhold +slagg i sementen + silik i masseprosent. Betongens effektive bindemiddelinnhold er: Sement + (k silik + (k flyveaske). SV-Standard Alternativ 1: Norcem Anleggsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 3-5 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 4: Norcem Standardsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Kjemisk Alternativ 1: Norcem Anlegg sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 8-11 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 4: Norcem Standard sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Tilslag til betong SV-Kjemisk skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller. Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Lavvarme SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m3. For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: - Sement skal være blant de godkjente sementproduktene. - Silikastøvinnholdet skal være 3-5 %. Akkumulert Hovedprosess 8 :

147 D Summen av totalt flygeaskeinnhold og eventuelt slagginnhold i sement skal ikke overstige 40 %. - Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert. Dokumentasjon av SV-Lavvarme Herdetemperaturen skal logges ved måling med temperaturføler innstøpt i senter av en herdekasse, utstøpt med den aktuelle betongen. Betongen komprimeres med stavvibrator. Mål på betongprøvestykket skal være 1 m x 1 m x 1 m. Kassa skal være isolert innvendig med 100 mm ekstrudert polystyren (XPS) på alle sider, også underside og overside. Forskalingen skal være av kryssfiner minimum tykkelse 15 mm. På toppen av herdekassa skal det også legges en plate av kryssfiner som sikres med fastspikring eller med lodd. Herdekassa overtrekkes til slutt med presenning som festes i bunn for beskyttelse mot vind. Er herdekassa plassert innendørs kan presenning sløyfes. Parallelt med registrering av temperaturen i senter av herdekassa skal også lufttemperaturen registreres. Temperaturregistreringen startes rett etter at utstøpingen er ferdig og XPS + kryssfinerplate på oversiden er montert. Temperaturregistreringene med tid/dato/klokke skal gjøres med automatisk logging. Loggefrekvensen skal være minimum 1 per 15 minutter. Krav og forutsetninger ved herdekasseforsøk: - Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C. - Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C. - Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig. - Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur Tsnitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd. For Tsnitt = 20 C skal temperaturøkningen (T i herdekassa være <= 35 C. For Tsnitt forskjellig fra 20 C justeres kravet til (T i henhold til tabel , det vil si 1 C justering av kravet til (T for hver 5. C endring i Tsnitt. Rapport Resultatene skal rapporteres til byggherren hvor betongsammensetning (er-verdier) og resultatet fra loggingen med tall og figur hvor temperaturregistreringene mot tid framgår. Densitet Bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m3 eller over 2500 kg/m3, skal avtales med byggherren av hensyn til lastforutsetningene for konstruksjonen. Betongens sammensetning (inkludert luftinnhold) og densitet forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som naturlig tilslag i NS-EN 206+NA kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Akkumulert Hovedprosess 8 :

148 D Støpelighet Betong som viser separasjon eller har dårlig støpelighet skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller overflate med vesentlig fall, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Toleranse for synkmål ± 20 mm. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal kornstørrelse ned til 16 mm, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. I spesielle tilfeller kan det for en mindre andel av et støpeavsnitt eventuelt benyttes inntil 25 % redusert steinmengde etter avtale med byggherren. Bruk av selvkomprimerende betong, se Norsk Betongforenings Publikasjon 29, skal avtales med byggherren. Betongsammensetningen skal dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll slik at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (for eksempel ved vanninnhold lik betongsammensetningens verdi ± 2,5 %). Betongsammensetningen skal fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriterier er fastlagt eller avtalt med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid (t500) i henhold til NS- EN 206:2013+NA:2014, synkutbredelsesklasse SF1- SF3 og viskositetsklasse VS2. Betongen skal være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. t500 >= 2 sekunder. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er - 4,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45-3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45 Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være overvåket og sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206+NA. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risikoer for kvaliteten, kan byggherren for særlig små prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg uten slik sertifisering. Det skal i så fall organiseres produksjonsopplegg og tiltak for å dokumentere at kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha egnet laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med betongsammensetningen innenfor gjeldende toleranser. Data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne framlegges ved forespørsel, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA.9.3. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206+NA være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny betongsammensetning ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved kontrollalderen for karakteristisk fasthet når betongproduksjonen skal starte, se NS-EN 206:2013+NA:2014, punkt A5. Betongsammensetningens egnethet skal verifiseres ved fullskala Akkumulert Hovedprosess 8 :

149 D blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongsammensetningers samsvar med spesifiserte krav skal forelegges byggherren for uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen forelegges byggherren. Endringer av betongsammensetning Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken betongsammensetning som benyttes. Skifte av ett eller flere delmaterialer betinger ny innledende prøving som forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som endring av betongsammensetning. Justering av konsistens ved endring av pastavolum tillates ikke. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en produksjonsleder eller en stedfortreder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige på grunn av utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (normalt også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før tilrigging og forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing på grunn av for eksempel deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens på grunn av for eksempel siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Alternativt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebearbeiding av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot for eksempel armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange eller lignende, slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. Groing av betong på armeringen skal fjernes etter hvert ved kosting. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Akkumulert Hovedprosess 8 :

150 D d) e) Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, se utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 29. Ved mottakskontrollen skal betongens separasjonstendens vurderes ved observasjon av mørtelrand og steinoppbygging i senter ved målingen av synkutbredelse. Det skal ikke benyttes betong som har tydelig mørtelrand og/eller steinopphoping i senter. Støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Entreprenøren skal utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere betongegenskaper og resultater. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing på grunn av rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for vibrasjoner (på grunn av sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidede prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse og herding av reparasjonen. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Risstyper som skyldes utførelsen og anses skadelige skal utbedres. Disse er - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern uansett rissvidde - riss på tvers inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker støpt fra samme prøveuttak og testet ved samme alder. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en betongsammensetning det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m3, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-betongene skal ikke inngå i noen betongfamilie hvor det ikke er krav til luft- og ikke krav til silikainnhold. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon. For betong med krav til luftinnhold skal betongens luftinnhold kontrolleres hver støpedag når støping starter, og etter endring av L-stoffdoseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres med en hyppighet minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Luftinnholdet regnes som stabilt Akkumulert Hovedprosess 8 :

151 D når 3 påfølgende lass ligger innenfor angitt krav. Dersom målt luftinnhold faller utenfor kravet skal luftinnholdet korrigeres og deretter kontrolleres på de 3 påfølgende lassene. Forventet endring i luftinnhold til byggeplass skal være kjent og overlevert byggherren før oppstart av betongarbeidene. Dersom det er påvist og dokumentert at eventuell endring av luftinnholdet i betongen er kjent og korrigert fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Identitetsprøving Utover bestemmelser gitt i NS-EN NA gjelder: For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambyggbruer, søyler og andre konstruksjonsdeler angitt i den spesielle beskrivelsen, skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med tre normerte prøver per støpeavsnitt, dog begrenset til én prøve per 30 m3. Dersom luftinnholdet endres utover gitte krav ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold være slik at 3 påfølgende lass ligger innenfor gitte krav. Deretter skal luftinnholdet måles for minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, samsvar for betongsammensetning For hver påbegynte 2000 m3 skal det settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/samsvar for betongsammensetning og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 20 sett innveiingsdata. Masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. For hver påbegynte 2000 m3 skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres på byggeplass med minst 3 stykk uavhengige målinger etter håndbok R 210 Laboratorieundersøkelser; Masseforhold av betong. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes og kommenteres. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med betongsammensetningen, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Utskrift av faktisk innveiing av delmaterialer for hvert betonglass skal følge med den enkelte betongbil til byggeplassen. Utskriften skal også oppgi betongkvalitet og reseptnummer Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter avtrekking og tetting av betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 8 :

152 D Betongavretting på løsmasser d) Omfatter magerbetongavretting på løsmasser. Eventuell avrettingsstøp på berg utføres med samme betongtype som er spesifisert i fundamentet avrettingsstøpen utføres for. Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN 206+NA. Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inkludert arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m Betongavretting på løsmasser Gjelder betongavretting under bunnplate kulvert og under sålefundamenter for vingemurer. m Betongavretting på løsmasser Gjelder under overgangsplater. m Betong SV-Standard Betong B45 SV-Standard Betong B45 SV-Standard Gjelder kulvert inkl. vingemurer med sålefundamenter og kantbjelke samt avlastningsplater. Nøyaktighetsklasse A. e) Kontrollklasse: Utvidet kontroll i henhold til NS3465 m Betong B45 SV-Standard Gjelder beskyttelseslag for membran og avretting for vegoverbygning. Tykkelse varierer som vist på tegninger. m Bearbeiding av fersk betong, fri (uforskalt) flate Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong utover avtrekkingen til samsvar med kravene til armeringsoverdekning som inngår i prosess 84.41, og 84.43, for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt i betongens konsistenstapsforløp at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2. Akkumulert Hovedprosess 8 :

153 D Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate d) Betongoverflaten trekkes av med rettholt og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, se prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning", se prosess 84. Gjelder flater som ikke inngår i prosess og m Avretting og bearbeiding av overflate som skal belegges med membran e) Omfatter avretting og bearbeiding til den struktur og jevnhet som kreves for etterfølgende belegning med prefabrikkert membran. Overflaten skal være uten knaster, grater og sprang som kan skade membranen. Membranleverandørens krav til overflaten skal framskaffes og forelegges byggherren før betongstøp utføres. Gjelder overkant kulverttak, oppkant langs kantdragere og overkant rundt kulverthjørner som skal belegges med membran. m Avretting og pussing av brudekke som skal belegges med fuktisolering e) Omfatter avretting og bearbeiding til den struktur og jevnhet som kreves for etterfølgende fuktisolering. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med en overflate som er best mulig egnet som underlag for belegningen. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Betongen i overflaten skal komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/ vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirer/skinner skal være i metall og ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Lirene/skinnene skal kunne justeres uavhengig av forskalingen. Lirehøydene skal kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For hver støpeetappe skal brudekket nivelleres før riving av stillas/ understøttelser, men etter eventuell oppspenning av kabler samt rett etter riving av forskaling og stillas/understøttelser. Det ferdige brudekket skal nivelleres før arbeider med belegning, kantdragere, betongrekkverk og fuge påbegynnes. Resultatene forelegges byggherren minimum 15 arbeidsdager før arbeidenes oppstart. Målingene utføres i rutenett på 2 m x 2 m. Ved lokale svanker og topper skal punktene fortettes. Målt verdi og teoretisk verdi skal framgå for alle punkter. Dataene skal være i et format som enkelt kan overføres til som bygd tegninger. Forslag til måleprogram forelegges byggherren for Akkumulert Hovedprosess 8 :

154 D uttalelse. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Gjelder innvending OK bunnplate m Herdetiltak e) Omfatter beskyttelses- og herdetiltak i samsvar med NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 8.5 og punkt F.8.5, utover de tiltakene som inngår i prosess 84.41, og Raskhetstallet «r», som er forholdet mellom midlere trykkfasthet etter 2 døgn og midlere trykkfasthet etter 28 døgn ved herding i vann med 20 C, skal være dokumentert ved den innledende prøvingen av den faktiske betongsammensetningen, og skal forelegges byggherren. Egnede herdetiltak er: - Beholde forskalingen på plass. Spesielt aktuell metode i marint klima og for øvrig hvor betongen i en tidlig fase må beskyttes mot skadelig kontakt med aggressive stoffer som klorider. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, se prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingen kan fjernes. - Dekke betongoverflaten med damptett folie, presenning eller isolasjonsmatte som er sikret i kantene og skjøtene for å hindre trekk. Tildekkingen skal utføres umiddelbart etter at forskalingen er fjernet. - Fuktige matter eller fiberduk beskyttet mot uttørking med damptett folie/ presenning kan benyttes når det ikke er fare for kuldegrader. Kontinuerlig vannoverrisling kan gi betydelig avkjøling av overflaten og skal ikke benyttes de tre første døgn etter utstøping uten etter avtale med byggherren. Herdeklasse i henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 tabell 4, minste periode med herdetiltak i henhold til tabell F.2 og F.3: For konstruksjonsdeler utført i marint miljø opp til kote +12 m, gjelder herdeklasse 4. For øvrige konstruksjonsdeler og eksponeringsbetingelser gjelder herdeklasse 3. For varighet av herdetitak på grunnlag av gjennomsnittlig betongoverflatetemperatur >= 15 C skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket avsluttes. Målepunkt legges i grensesnittet mellom betongoverflaten og valgt herdetiltak. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Herdetiltak for forskalte flater m Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon Omfatter materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for frie betongoverflater, deriblant brudekker, det vil si herdemembran, plastfolie, ethafoam isolasjonsmatter og presenning. Herdetiltakene omfatter også arealer mellom oppstikkende skjøtearmering. Herdememembran skal være dokumentert å fungere også om den utsettes for vind. Plastfolie og isolasjonsmatter bør ha 2 meters bredde, og må være tilstrekkelig robuste til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme uten å skades. Presenninger skal kunne festes eller bindes fast, for eksempel utstyrt med maljer, slik at den hindrer beskyttelsen i å blåse vekk. Presenninger skal være tette og uskadde. For brudekker forutsettes arbeidene med plastfolie, isolasjonsmatter og presenning i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, se prosess Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og eventuelle umiddelbart utførte utbedringer av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran på hele den aktuelle overflaten. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde at det oppnås full dekning. Herdemembran skal ikke påføres støpeskjøter eller armering. Akkumulert Hovedprosess 8 :

155 D Så snart nye 2 lengdemeter i hele bredden av arealet er trukket av og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie som legges med overlapp. Så snart et areal tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie legges isolasjonsmatter med overlapp oppå plasten, og til slutt presenning over. Presenningen strammes og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Det skal ikke benyttes voksbasert membranherder. Det skal benyttes membranherder av typen "Scannsem O, eller Byggkjemi Curing Compound" eller produkter med tilsvarende egenskaper. Ved påføring av herdemembran skal det brukes motorsprøyte og minimumsmengde 0,4 l/m 2. m Spesielle herdetiltak Omfatter ekstraordinære tiltak for å redusere risikoen for opprissing og andre effekter som skyldes betongens herdevarme. Tiltakene kommer i tillegg til de ordinære herdetiltakene beskrevet i prosess 84.46, og som har til hensikt å sikre fasthet/tetthet i overdekningssjiktet. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilke konstruksjonsdeler som omfattes. Om en eller flere av prosessene er spesifisert, kan entreprenøren alternativt velge å gjennomføre prosess eller Om entreprenøren velger å utføre prosess eller i stedet for spesifiserte prosesser , godtgjøres ytelsen med samme sum som er tilbudt for prosessene Oppvarming av tilstøtende konstruksjoner Omfatter kostnader til oppvarming av konstruksjonsdeler det støpes inntil. Oppvarming utføres for å unngå store temperaturdifferanser mellom støpeavsnitt. Oppvarming utføres fra overflaten og/eller ved hjelp av innstøpte varmekabler eller lignende. Oppvarmingen tilpasses i omfang og varighet (betongvolum, varmeeffekt, tid for oppvarming, isolasjon for bevaring av varme, etc.) slik at kriterier gitt i den spesielle beskrivelsen blir oppfylt. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Kommer til anvendelse i den grad herdeberegninger, kfr prosess 84.55, tilsier at oppvarming av tilstøtende konstruksjonsdel er nødvendig. RS Beregning og styring av herdetemperatur b-e) Omfatter simuleringsberegninger for kartlegging av nødvendige tiltak samt gjennomføring av tiltakene slik at krav til betongtemperatur i herdeperioden tilfredsstilles. Tiltak kan velges blant metodene beskrevet i prosess , eventuelt kombinert med beregnede tidspunkter for påføring og fjerning av isolasjon og forskaling. Simuleringsberegningene baseres på varmeutviklingen for den aktuelle betongen, og bruk av anerkjent 2D eller 3D herdeteknologiprogram. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal herdeforløpet kontrolleres og styres for å begrense fastholdt temperaturkontraksjon etter følgende kriterier - over tverrsnittet: Temperaturdifferanse maksimum 20 C - mellom konstruksjonsdeler: Ved fastholdingslengde mot tilstøtende konstruksjon >= 5 meter skal differansen mellom gjennomsnittstemperaturen i konstruksjonsdelen og konstruksjonsdelen Akkumulert Hovedprosess 8 :

156 D denne er fastholdt til ikke på noe tidspunkt overstige 15 C Materialparametere og beregningsforutsetninger inkludert alternative utførelsestiltak, forelegges byggherren før beregninger utføres. Beregningsresultater og plan for tiltak forelegges byggherren før støp. Konstruksjonsdelen skal instrumenteres med temperaturfølere. Minimum 3 stykk hvor temperaturen forventes høyest, minimum 3 stykk 10 mm fra forskalt overflate og minimum 1 føler i omgivende luft. Måleresultatene analyseres og sammenlignes med beregningene. Resultatene rapporteres på en oversiktlig måte inkludert givernes plassering og aktuell konstruksjonsdel. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Herdeforløpet skal også kontrolleres og styres slik at maksimal herdetemperatur ikke overskrider 65 C. RS 84.8 Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet Fuger i betong Omfatter materialer og arbeider ved fuger i betong, inkludert nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, vises det til prosess Dybler skal være av glatt stål, rustfri kvalitet klasse A4 i henhold til NS-EN ISO Antall dybler og dybeldimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. Fugeinnlegg skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ekspandert polystyren skal ikke benyttes. Dyblene skal påføres hylse på halve dybellengden. Dybler skal monteres i betongdelens bevegelsesretning og avstives/understøttes slik at de ikke forskyves under støping. Det skal benyttes fugeinnlegg som hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler. Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m Fuger i betong over grunnvannstanden 48 stk ø20 dybeler med lengde 500 mm, fugeinnlegg: asflatmembran uten kleber, spaltebredde: 4 mm m Innstøpningsgods Omfatter levering, montering og innstøping av innstøpningsgods, gjengestenger, gjengehylser, rør, bolter etc. som angitt i den spesielle beskrivelsen. Større konstruktive deler som støpes inn inngår i prosess 85. Faststøping av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess 88. Materialkrav og dimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med fersk sementbasert mørtel eller betong. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen Akkumulert Hovedprosess 8 :

157 D d) e) Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og sikres mot forskyving under betongstøpingen. Eventuelt benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Gjengede deler som ikke skal støpes inn, beskyttes mot søl av fersk betong eller mørtel. I henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 figur F.1d og e, toleranseklasse 1. For innfesting av rekkverk skal det tas hensyn til toleransene for rekkverket, se prosess Dokumentasjon av styrke og materialkvalitet forelegges byggherren. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk Grupper av bolter eller gjengestenger i ikke-forskalte flater Omfatter levering, montering og innstøping av gruppe av bolter eller gjengestenger for innfesting av rekkverk eller andre installasjoner der gruppene står i ikke-forskalte flater. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om det skal benyttes skjøtehylser i overgangen mellom betong og friluft. Det skal benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av gruppene. Mengden måles som antall grupper. Enhet: stk Gjelder rekkverk på kulvert Gullaug. stk BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER 87.1 Fuktisolering, membran, fugeterskler og rissanvisende fuger Omfatter levering, montering og arbeider med - fuktisolering av brudekker - membran på konstruksjoner i fylling - avslutninger i sidekant brudekke og i bruende - tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp - fuktisolering i rekkverksrom - rissanvisende fuger og fugeterskler - kontroll av underlag før utførelse - nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter Omfatter også telting med tørking, oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. Dette gjelder for eksempel vinterstid. - Bærelag, avrettingslag, bindlag og slitelag inngår i prosess 55 og Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling, løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess Armert påstøp for beskyttelse, betongslitelag, forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess 86. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Type underlag som skal belegges, type fuktisolering, type membran og tykkelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal utarbeides en belegningsplan hvor arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider framkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelse. Underlaget skal være rent og tørt, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før asfaltbelegning er ferdig. Akkumulert Hovedprosess 8 :

158 D e) Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på ferdig utlagt asfaltdekke. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig. Utstyret flyttes umiddelbart etter utførelse. Forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget og lignende skal registreres minst to ganger per skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og forelegges byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig - håndbok R211 Feltundersøkelser - hygrometer/psykrometer - lufttermometer - overflatetermometer - duggpunktskalkulator - skarp tynn kniv - adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Resultatet forelegges byggherren før arbeidene starter. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m2. Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m2. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S levert i koker: Ved hver prøvetaking skal det leveres en prøve til byggherren. Det skal tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon C60BP3 og en prøve av Topeka 4S per bru. Ved større bruer skal det tas en prøve per koker hvorav en prøve per 1000 m2 brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til håndbok R210 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Etter at slitelag er lagt skal dette nivelleres i de samme punktene som angitt i prosess Full fuktisolering type A3 Omfatter materialer og arbeider med full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med akrylat, polyuretan eller polyurea og heftlag eller type A3-4 med PMB-baserte asfaltmaterialer samt membraner på brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Beskyttelse av membran på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 eller 84. Tilslutninger inngår i prosess Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Akkumulert Hovedprosess 8 :

159 D Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Kalde påføringer og klebing skal utføres ved fallende temperatur Fuktisolering type A3-4 med C60BP3 og Topeka 4S d) Polymermodifisert bitumen som benyttes til Topeka 4S skal tilfredsstille følgende krav: Det benyttes PMB 75/ som beskrevet i håndbok N200 Vegbygging. Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Bruddpunkt etter Fraass skal være maksimum -20 C. Polymermodifisert bitumenemulsjon C60BP3 for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og bindemiddelinnhold på 60 ± 2 %. Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt for massetypen i håndbok N200 Vegbygging. På rengjort og tørt betongdekke samt opp på betongkanter påføres C60BP3 med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m2 tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m2. Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. Kanter skal maskeres slik at overkanten av C60BP3 blir jevn. På ståldekke reduseres mengde C60BP3til 0,10-0,15 kg/m2. For øvrig som for betongdekke. På tredekke skal det benyttes et beskyttelseslag mellom tre og Topeka 4S. Laget inngår i prosess Det skal ikke benyttes C60BP3. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m2 før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ± 3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder OK innvendig bunnplate m Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling Omfatter levering, montering og arbeider med membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Beskyttelseslag inngår i prosess 81. Membraner skal tilfredsstille krav i håndbok R510 Vann og frostsikring i tunneler. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Membran på kulverttak Gjelder asfaltklebemembran på kulverttak, som vist på Akkumulert Hovedprosess 8 :

160 D tegning. 1,5 mm Werra Alkortop FPP eller tilsvarende Membranen skal føres min. 1,0m ut på avlastningsplatene. Dobbel membran over skjøt +/- 250mm. Membran skal sveises ihht HB 163. Membran skal festes til føringskant med klemlist oppunder asfalten. Der hvor membran legges skal betongoverflaten være rengjort og fri for løse/skarpe gjenstander. m Membran på fuger i betong Gjelder to lag asfaltklebemembran over fuger i betong, iht tegninger. m Drenerende knotteplate på vegger over grunnvannstanden Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder langs kulvertvegger og vingemurer. Knotteplast skal festes med klemlist i toppen. m Tilslutninger Omfatter levering, montering og arbeider med fuktisolering ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, overvannsrør samt legging i rekkverksrom. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av prefabrikkert membran leveres i rustfritt stål. Rustfritt stål leveres i henhold til NS-EN 10088, nummer , eller eller tilsvarende med festemidler i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A Tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og kantdrager/ føringskant/betongrekkverk Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m Belegningsklasse A3 Full fuktisolering Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge minimum 20 mm ut fra vertikal flate på føringskant/kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/ beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller fugemasse med tilsvarende funksjon og formes med hulkil i overkant med fall ut fra føringskant/kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort. Fuge skal være ren og tørr ved oppfylling. m Avslutning av fuktisolering i bruender og tilslutning mot fuger Omfatter materialer og arbeider for avslutning av fuktisolering i bruender og tilslutning mot fuger og fugeterskler. Mengden måles som lengde avslutning/tilslutning. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 8 :

161 D Avslutning av belegning i bruender ved fugefri løsning Mengden måles som prosjektert vertikalt areal i bruende. Enhet: m2 m Rekkverk Omfatter oppmåling, betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av utsparinger for gjerdestolper og levering og montering av følgende - rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, endestolper, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking og så videre når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet Fundamenter, utsparinger og innfestinger i inngår i prosess 84. Rekkverk under bruer inngår i prosess 75. Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk inngår i prosess 88. Styrkeklasse og arbeidsbredde for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om stolper skal stå i lodd eller 90 på bruas vertikalkurvatur. Merking av rekkverk skal være i henhold til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder. Verkstedtegninger av rekkverk forelegges byggherren for uttalelse før tilvirkning i verksted starter. Mørtel for innstøping av gjerdestolper og understøp av fotplater skal være som angitt i prosess Det vises til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok V160 Standard vegrekkverk og håndbok V161 Standard brurekkverk. Valgte rekkverk med nødvendig dokumentasjon forelegges byggherren minimum 15 arbeidsdager før tidspunkt for oversendelse av arbeidstegninger for kantdrager og festepunkter. Brurekkverk med overganger, endestolper, endeavslutninger og støtputer skal være CE-merket, typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk, overganger eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med CE-merket/godkjent løsning. Leverandøren skal levere CE-merke til rekkverk. Endringer i og montering av ekstrautstyr på CE-merket/godkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet på forhånd. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Vedrørende stål vises det til prosess 85. Del av varmforsinkede massive gjerdestolper som skal innstøpes i utsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Det vises til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok V160 Standard vegrekkverk og håndbok V161 Standard brurekkverk. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Det vises til prosess 85. Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre Akkumulert Hovedprosess 8 :

162 D d) e) at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Oppstikk over mutter for gjengestang ved innfesting i bru skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres i henhold til prosess Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt ±5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn ± 3 mm. Toleransekravene gjelder også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk per rekkverkstype, inkludert tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m Rekkverk i stål og bybrurekkverk Endeavslutning inngår i prosess Ytterrekkverk Gjelder H2 rekkverk på kantdrager. m Innerrekkverk Gjelder lavt H2 rekkverk mellom veg og gs-veg. m Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Overgang mellom bru- og vegrekkverk Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk stk Elektriske anlegg Omfatter, levering, montering, tilkobling og idriftsetting av elektrisk utstyr og installasjoner på bruer og ferjekaier. Innstøpningsgods for feste i betong og utsparinger i betong inngår i prosess 84. Festepunkt i stålkonstruksjon inngår i prosess 85. Hovedtavle/fordelingstavle inngår i prosess 36 eller 76 og kabler i prosess 36, 44 eller 76. Lynvernanlegg skal tilfredsstille krav gitt i NEK EN Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Øvrig stål skal være varmforsinket som angitt i prosess klasse B eller rustfritt i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Innstøpingsmørtel i utsparinger og mørtel for understøp skal være som Akkumulert Hovedprosess 8 :

163 D angitt i prosess Kapslingsgrad for elektrisk utstyr skal minst skal være - innvendig i avlukkede rom: IP 54 - utvendig, generelt: IP 66 - ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Elektrisk materiell, komponenter og innretninger skal være egnet til formålet i henhold til ytre påvirkning. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Føringsveger Trekkerør Omfatter levering og montering av trekkerør med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell. Som prosess Bend skal ha radius som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fargekode er angitt i den spesielle beskrivelsen. Trekkerør skal være utstyrt med trekketråd. Trekkrør for høyspent skal sikres med heldekkende jordet stålkapsling. Trekkerør skal avsluttes med muffe mot forskaling. For trekkerør forbi brufuge med ekspansjonsmulighet vises det til den spesielle beskrivelsen. Trekkerør skal dreneres i lavpunkter. Mengden måles som prosjektert lengde av trekkerør. Enhet: m Trekkerør ø50 i plast m Trekkerør ø110 i plast m Felles jordsystem Ved all skjøting, avgrening, montering av c-press, kabelsko og så videre skal det benyttes pressverktøy tilpasset utstyret. Koblinger i jorden skal utføres med dobbel c-press. To klemmer settes 180 i forhold til hverandre og med maksimalt 100 mm avstand. Avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe. Jordingsboltene skal sveises fast til armeringen. Skrueforbindelser skal settes inn med syrefritt fett etter montering. Jordelektrode skal ikke overdekkes før tilkoblinger og avgreninger er gjennomført og kontrollert. Skrukoblinger skal være tilgjengelig. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Innstøpt jordingsbolt med rustfri skrue Jordingsbolt skal ha gjenget parti for montering av rustfri skrue M8-M12. Metall i betongens overdekningssone skal være av rustfritt stål eller edelt metall/legering som ikke korroderer i fuktige miljøer. Bolten skal være slik utformet at den ikke skal gå igjennom forskalingen. Bolten skal ha sveist forbindelse til hovedarmering. Direkte etter rivning av forskalingen skal skrue monteres. Mengden måles som prosjektert antall jordingsbolter. Enhet: stk stk Jordelektrode Omfatter levering, montering og tilkobling av jordelektrode i sjø og på land, tilkobling av gjennomgående jordleder til jordelektrode, og oppstikk fra jordelektrode til hovedjordskinne og lynvernanlegg. Mengden måles som prosjektert antall jordelektroder. Enhet: stk stk 1 Akkumulert Hovedprosess 8 :

164 D Annet utstyr Omfatter levering og montering av annet utstyr. For ferjekaier vises det til håndbok V431 Ferjekaier - prosjektering, håndbok V432 Ferjekaier - eletrohydrauliske styringssystemer og håndbok V433 Ferjekaibruer - tegninger. For stålarbeider henvises det til prosess 85. Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Rustfritt stål skal være i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Stål som ikke er rustfritt skal varmforsinkes i henhold til prosess , klasse B. Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med system nummer 1 i henhold til prosess Fargekode på siste dekkstrøk er angitt i den spesielle beskrivelsen. Korrosjonsbeskyttelse skal påføres i fabrikk. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Innstøpingsmørtel i utsparinger og mørtel for understøp skal være som angitt i prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Fastpunkter d) e) 87.9 Øvrig Omfatter levering og montering/faststøping av bolter for måling av fugebevegelser, nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater). Innstøping av bolter skal utføres med bestandige innstøpingsmaterialer, og boltene skal være av rustfritt stål eller messing. Fastmerker for nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater) skal relateres til etablerte fastmerker utenfor brua. Monterte bolter skal merkes med unikt referansenummer som benyttes ved rapportering. Målenøyaktighet er som angitt i den spesielle beskrivelsen. Rapportering skal skje på av byggherren fastsatt skjema og i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk stk Varerør for spillvann Omfatter alle arbeider og kostnader med levering, montering og innstøping av varerør for VA-ledninger. Varerør for isolert spillvannsledning. Ø300 mm PP-ledning. Mengden måles som lengde rør. Enhet: m m 12 Akkumulert Hovedprosess 8 :

165 D Varerør for vannledning Omfatter alle arbeider og kostnader med levering, montering og innstøping av varerør for VA-ledninger. Varerør for isolert vannsledning. Ø400 mm PP-ledning. Mengden måles som lengde rør. Enhet: m m Trekkerør i kulvertvegg Omfatter alle arbeider og kostnader med levering, montering og innstøping av trekkerør for elektro. Trekkerør Ø32 mm for elektro. Mengden måles som lengde rør. Enhet: m m INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Omfatter inspeksjon, drift og vedlikehold av bruer og ferjekaier. Prosessen omfatter kostnader for å utføre arbeidene slik at krav til trafikkavvikling tilfredsstilles og oppsamling og deponering av avfall utføres i henhold til håndbok R765 Avfallshåndtering og kontraktbestemmelsene. Arbeidene skal utføres slik at spredning av fiskesykdommer og uønskede arter ikke forekommer. Ferskvann som skal brukes ved arbeider på konstruksjoner over skal hentes fra kilder hvor det kan dokumenteres at kvaliteten er tilfredsstillende. For bruer over vassdrag kan vann hentes fra det berørte vassdraget dersom kvaliteten er tilfredsstillende. Utstyr skal desinfiseres før oppstart dersom dette kan være urent. Utførelsen skal være i samsvar med håndbok R411 Bruforvaltning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS 88.2 Vedlikehold, beskyttelse og reparasjon av betong Omfatter vedlikehold, beskyttelse og reparasjon av betong. Det henvises til NS-EN NA. Det henvises til NS-EN 1504 del 2 til 7. I tillegg vises til prosess 84, øvrige standarder referert til i denne prosessen og den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal oppgi produktvalg, og det skal dokumenteres at valgte materialer tilfredsstiller spesifiserte krav. De skal oppbevares og merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling mellom, eller sammenblanding av forskjellige produkttyper og kvaliteter. Materialspesifikasjoner og produktdatablader skal til enhver tid være tilgjengelig på byggeplassen Vann som benyttes til rengjøring, forbehandling, meisling, forvanning, etterbehandling, etc., skal være ferskvann uten innhold av skadelige stoffer for fersk eller herdet armert betong. Trykkluft skal være oljefri. Utførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA. I tillegg vises til prosess 84, øvrige standarder referert til i denne prosessen og den spesielle beskrivelsen. Utførelsesklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Arbeidene skal ikke utføres ved temperaturer lavere enn +5 C. Referansefelt Ved oppstart av arbeidet, skal det etableres et referansefelt som omfatter kritiske eller gjentagende arbeidsoperasjoner. Referansefeltet skal godkjennes av byggherren før videre arbeider kan settes i gang og skal kunne benyttes i hele arbeidsperioden. Lokalisering og størrelse på Akkumulert Hovedprosess 8 :

166 D d) e) referansefeltet skal være angitt i den spesielle beskrivelsen. På referansefelt skal det dokumenteres at utførelseskrav og kontrollkrav blir oppfylt. Hensikten med referansefeltet er å - verifisere at arbeidene vil bli utført med tilfredsstillende håndverksmessig kvalitet - kontrollere at arbeidsprosedyrer i kvalitetsplanen gir tilfredsstillende resultat eller må endres - avdekke uforutsette forhold som medfører behov for nye arbeidsprosedyrer eller endring av arbeidsprosedyrer - fungere som omforent referanse på tilfredsstillende utførelse Geometriske toleranser og overflatetoleranser for de aktuelle konstruksjonsdeler skal være i henhold til toleranseklasser for nøyaktighetsklasse C, se tabell 84-1 og tabell 84-2 i prosess 84. Prøving og kontroll utføres i følgende faser - prøving og kontroll av underlaget - mottakskontroll av produkter og systemer - prøving og kontroll før og under påføring av reparasjonsmaterialer og montering av systemer - prøving og kontroll etter herding/montering Hull etter prøvetaking skal gjenstøpes og avrettes jevnt med tilgrensende betongoverflate som angitt i prosess Målinger, observasjoner og registreringer dokumenteres. Prøving og kontroll skal være i samsvar med NS-EN NA. Omfang og dokumentasjon av prøving og kontroll skal være i samsvar med kravene for angitt utførelsesklasse. I tillegg vises til prosess 84, samt standarder referert til i denne prosessen og i den spesielle beskrivelsen. Med spesifiserte krav angitt i prøving- og kontrolltabellene menes krav stilt i standarder, prosesskoden og den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en plan for prøving og kontroll med tilhørende prosedyrer for arbeidene. Denne skal inngå i samlet kvalitetsplan for hele prosjektet og forelegges byggherren for uttalelse. Entreprenørens utførte kontroll skal dokumenteres i form av utfylt dagbok og kontrolljournal. Dagboken skal minimum inneholde opplysninger om - værforhold - dato og klokkeslett - temperatur - luftfuktighet - mannskap - utført arbeid - utført kontroll/henvisning til kontrolljournal - andre forhold av betydning for vurdering av arbeidet Kontrolljournalen skal minimum inneholde - kontrollørens navn - dato og klokkeslett - kontrollområde - beskrivelse av utført kontroll og prøvetaking - måleresultat Forbehandling og overflatebehandling av betong Omfatter overflatebehandling av betong, inklusive forbehandling. Følgende arbeidsoperasjoner inngår - referansefelt - forbehandling av betongflater - påføring av overflatebehandling - etterbehandling (herdetiltak) Generelle krav ved forbehandling Ved kjemisk malingsfjerning skal stoffene som benyttes ikke skade underbetongen eller etterfølgende behandling. Det må heller ikke benyttes kjemikalier som kan skade det omkringliggende miljøet. Generelle krav ved overflatebehandling Materialenes/produktenes egenskaper skal være dokumentert i henhold til NS-EN Samtlige materialer som benyttes ved overflatebehandling skal være forenlige med hverandre. Det skal fortrinnsvis benyttes materialer fra samme leverandør for å sikre dette. Dersom entreprenøren ønsker å utføre overflatebehandling med materialer fra ulike leverandører, skal Akkumulert Hovedprosess 8 :

167 D dokumentasjon på at disse er forenlige med hverandre framlegges byggherren for uttalelse. Dersom betongoverflater som skal overflatebehandles har høy alkalinitet som følge av realkalisering, må overflatebehandlingen tåle dette. Hydrofoberende impregnering Hydrofoberende impregnering skal foretas med produkter basert på rene silaner uten løsemidler. Produktet skal være i krem- eller gelform. Hydrofoberende impregneringer skal være dokumentert i henhold til NS- EN Produktet skal tilfredsstille minimumskrav i NS-EN , samt krav og klasser gitt i Tabell Filmdannende belegg Filmdannende belegg skal være dokumentert i henhold til NS-EN , beskyttelsesprinsipp 1. Produktet skal tilfredsstille minimumskrav i NS-EN , samt krav og klasser gitt i Tabell Anti-graffiti behandling Type beskyttelse, permanent eller offerbeskyttelse, er angitt i den spesielle beskrivelsen. Anti-grafittiprodukter skal tilfredsstille krav gitt i svensk AMA Anläggning LFB.441: Behandling av betongytor i bro med klotterskydd. Annen overflatebehandling Øvrige typer overflatebehandling skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Reparasjoner i underlaget må gis tilstrekkelig herde- og tørketid før forbehandling og overflatebehandling. Forbehandling Forbehandlet flate skal gi tilstrekkelig inntrengningsdybde for impregnering og heft for filmdannende overflatebehandling. Eksisterende overflatebehandling skal fjernes helt inn til ren betong. Ferdig rengjort flate skal være fri for sand, løse partikler, sementslam, sot, smuss, olje, herdemembran, kjemikalierester, mose, alger etc., i den grad dette er mulig å fjerne. Er det benyttet elektrokjemiske metoder, skal rester av reservoar, elektrolytt, korrosjonsprodukter på betongoverflaten fra elektrodenett og salter i overflaten fjernes. Støv og løst finmateriale som sitter igjen på betongoverflaten etter forbehandling skal fjernes før størkning skjer. Krav til ruhet i underlaget er avhengig av type etterfølgende overflatebehandling og er angitt i den spesielle beskrivelsen. For hydrofoberende impregneringer skal forbehandlingen i minst mulig Akkumulert Hovedprosess 8 :

168 D e) grad medføre fjerning av støpehud. Før påføring av tykkfilmsbelegg (> 1 mm) skal forbehandling utføres med sandblåsing. For å redusere støvproblemer kan det tilsettes noe vann. Dersom entreprenøren står fritt i valg av forbehandlingsmetode, skal det velges en metode som er mest mulig skånsom både mot den underliggende betongen og det omkringliggende miljøet. Entreprenøren skal dokumentere at valgt utstyr og metode tilfredsstiller spesifiserte krav. Ved kjemisk malingsfjerning må kjemikaliene ikke ligge på flaten lenger enn nødvendig, fordi fordamping av kjemikaliene vil føre til at oppløst overflatebehandling igjen herder. Ved kjemisk malingsfjerning påføres kjemikaliene nedenfra og oppover. Den oppløste malingen fjernes også nedenfra og oppover, men avsluttende skylling/spyling utføres ovenfra og nedover. Avsluttende skylling/spyling foretas for å fjerne gjenværende rester av kjemikalier. Dersom det valgte kjemikaliet gjør det nødvendig å påføre nøytraliserende middel før skylling/spyling, må dette utføres. Avfall etter forbehandlingen skal fjernes og deponeres på offentlig godkjent mottak. Overflatebehandling Generelt Følgende krav til værforhold stilles for arbeidsutførelse: - Temperaturen på overflaten: +5 C <T<+25 C, stabil eller fallende - Temperatur i luft under utførelse: +5 C <T<+25 C, stabil eller fallende - Relativ fuktighet i luft, maksimum 95 % - Vindhastighet maksimum 10 m/s - Direkte nedbør, sol og temperaturstigning på overflaten skal unngås Hydrofoberende impregnering Underlaget skal være tilstrekkelig tørt og sugende ved påføring, slik at den foreskrevne inntrengingsdybde oppnås. Ved behov skal overflatene beskyttes mot nedbør og tørkes i en periode før påføring. Den hydrofoberende impregneringen skal påføres med kost, rulle eller sprøyte. Produktet skal påføres i en mengde som sikrer en inntrengningsdybde i betongen på minimum 3 mm. Utførelsesprosedyrer, inklusive nødvendig mengde materiale, detaljeres etter utprøving i referansefeltet. Hydrofoberende impregneringer er fargeløse og det må etableres rutiner som sikrer at alle flater blir behandlet. Tilgrensende konstruksjoner/bygningsdeler/elementer samt flater det seinere skal støpes inntil, skal tildekkes eller beskyttes for å unngå tilsøling med impregneringsproduktet. Det må utvises ekstra oppmerksomhet ved påføring av impregnering nær kjørebaner og gangarealer, da søl kan medføre friksjonstap/glatt underlag. Filmdannende belegg Underlaget skal ha tilstrekkelig ruhet til at spesifiserte heftkrav kan oppnås. Krav til fuktinnhold er avhengig av type belegg. Betongoverflater med mye porer og ujevnheter skal porefylles for sikre at konstruksjonen får en sammenhengende beleggsfilm uten hull/porer. Porefylleren dras på betongoverflaten med egnet redskap. Etterfølgende overflatebehandling påføres når porefylleren er herdet/tørket. Overflatebehandlingen (inklusive primer og ulike strøk) påføres betongoverflaten slik at det oppnås en sammenhengende beleggsfilm uten porer, pinholes etc. og med jevn tykkelse. Materialene påføres enten med kost, rulle eller sprøyte. Kosting og rulling skal avsluttes i samme retning. Avtrekking mot tilstøtende flater skal være snorrett. Ferdig flate skal være ren og uten flekker, skjolder, porer eller ujevnheter i belegget. Etterbehandling (herdetiltak) Umiddelbart etter påføring, skal tildekking av behandlet område utføres, dersom dette er nødvendig for å gi tilfredsstillende tørke- og herdeforhold samt beskyttelse mot sol, vind og nedbør. Prøving og kontroll av underlaget etter forbehandling utføres i henhold til tabell Akkumulert Hovedprosess 8 :

169 D Mottakskontroll av produkter og systemer skal utføres som identitetskontroll. Merking og etikettering skal være i samsvar med NS-EN , sertifikat og/eller krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Identiteten kontrolleres også alltid før bruk av produkter. Prøving og kontroll før og under påføring av overflatebehandling utføres i henhold til tabell Akkumulert Hovedprosess 8 :

170 D Prøving og kontroll etter herding utføres i henhold til tabell Akkumulert Hovedprosess 8 :