Lavangen og kommunereformen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lavangen og kommunereformen"

Transkript

1 Lavangen og kommunereformen Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kallager TF-notat nr. 94/2015 1

2 Kolofonside Tittel: Lavangen og kommunereformen Undertittel: TF-notat nr: 94/2015 Forfatter(e): Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund, Per Kristian Roko Kallager Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra Karl Gunnar Sanda og istockphoto.com Lavangen kommune - utredningsbistand kommunereformen Prosjektnummer.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Kjetil Lie Lavangen kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har gjennomført en utredning av ulike alternativer for fremtidig kommunestruktur for Lavangen kommune Vi har vurdert følgende 3 alternativer: Lavangen som fortsatt egen kommune Alternativ 1: Narvik, Tysfjord, Evenes, Ballangen, Gratangen og Lavangen Alternativ 2: Gratangen, Lavangen, Bardu og Salangen Ved Telemarksforsking har Kjetil Lie vært prosjektleder, mens Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kallager har vært bidragsytere i arbeidet. Vi vil benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen. Vi vil også rette en takk til de i kommunen som har stilt opp på intervjuer/gruppesamtaler, deltatt i spørreundersøkelse og bidratt med annen informasjon. Bø, Kjetil Lie Prosjektleder 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning s. 6 Samfunnsutvikling s. 13 Befolkningsutvikling s. 15 Næringsutvikling s. 22 Pendling og avstander s. 31 Vurdering Null-alternativet s. 40 Vurdering av sammenslåingsalternativene s. 45 Økonomi s. 53 Kommunereformen s. 59 Økonomiske rammebetingelser s. 66 Effekter på overføringene fra inntektssystemet s. 77 Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter s. 82 Alternativ 1 s. 83 Alternativ 2: s. 87 Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter s. 91 Konsesjonskraft s. 94 Andre økonomiske effekter s. 97 Demografiske endringer s. 107 Mulige effektiviseringsgevinster s. 113 Vurdering økonomi s. 128 Oppsummering økonomi s. 139 Samlet vurdering av alternativene s

5 Innholdsfortegnelse Tjenesteyting s. 149 Kompetanse og kapasitet s. 155 Funn fra intervju og spørreundersøkelsen s. 161 Interkommunalt samarbeid s. 164 Framtidige årsverk s. 167 Modeller for lokalisering av tjenester s. 172 Økonomisk soliditet s. 178 Vurdering Null-alternativet s. 182 Vurdering sammenslåingsalternativene s. 188 Lokaldemokrati s. 196 Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner s pågående prosesser s nye oppgaver s redusert statlig styring s. 215 Regionalt folkevalgt nivå s. 217 Stortingets behandling av meldingen s. 219 Vurdering Lavangen består som egen kommune s. 244 Vurdering sammenslåingsalternativer s. 249 Samlet vurdering av samtlige alternativer s. 259 Vedlegg s

6 Innledning 6

7 Metode og gjennomføring For å sammenlikne de ulike alternativene benytter vi oss av vårt «kriteriesystem» for sammenlikning av sammenslåtte kommuner. Dette er for å gjøre rapporten mer leservennlig, og etter beste evne å skille de ulike alternativene fra hverandre. Vi har i denne rapporten, i vurderingen av sammenslåingsalternativene, tatt utgangspunkt i kriteriesettet vi brukte i rapporten mot Midt-Troms. Vi har også utviklet et eget kriteriesett for vurderingene av nullalternativet. Det presiseres at dette er et annet system enn det som brukes i vurderingen av sammenslåingsalternativer, slik at scoren ikke er sammenliknbar. Metodikken er på ingen måte en «fasit» på hvor god en ny kommune vil være, men etter vår vurdering gir dette en pekepinn på hvordan de ulike alternativene står seg mot ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur. 7

8 Metode og gjennomføring (2) Som en del av utredningen utførte Telemarksforsking gruppeintervju med administrasjon og politisk ledelse i Lavangen den Den hadde vi et supplerende og oppdaterende intervju i Lavangen. Vi utførte også en spørreundersøkelse hvor administrasjon, politisk ledelse og tillitsvalgte i Lavangen ble stilt en rekke spørsmål om kommunesammenslåing. Det presiseres at dette ikke er en representativ undersøkelse, men må sees på som en «stemningsrapport». Undersøkelsen ble gjennomført i perioden til

9 Kriteriesett for vurdering av null-alternativet Utredningstema Kriterium Høyeste poengscore Samfunnsutvikling Befolkningsstørrelse 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse 20 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 20 Styrker og samordnet samfunnsutvikling 10 Avstand til kommunesenter (gjennomsnittlig reisetid fra KOSTRA) 20 Næringsstruktur 10 Maksimal score 100 Økonomi Netto driftsresultat 10 Disposisjonsfond 10 Korrigerte frie inntekter 40 Effektiviseringsgevinster administrasjon 20 Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon 10 Forventet endring i demografikostnader 10 Maksimal score 100 9

10 Kriteriesett for vurdering av null-alternativet Utredningstema Kriterium Høyeste poengscore Tjenester Befolkningsgrunnlag 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse 20 Interkommunalt samarbeid 20 Framtidig tjenesteproduksjon 10 Valgfrihet 10 Tilstrekkelig distanse (i administrasjon) 10 Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing 10 Maksimal score 100 Lokaldemokrati Valgdeltagelse 10 Størrelse på kommunestyret 10 Politisk representasjon 10 Innbyggermedvirkning 10 Politisk handlingsrom 10 Relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet 10 Interkommunalt samarbeid 10 Lokal identitet 10 Oppgavepotensial 20 Maksimal score 100 Total score

11 Vurderingssystem benyttet i Midt-Troms Utredningstema Vurderingskriterium Høyest poengscore Samfunnsutvikling Økonomi Tjenesteyting Lokaldemokrati Samlet score Befolkningsgrunnlag 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 20 Kommunesenter 10 Avstand til kommunesenter 20 Næringsstruktur 20 Økonomiske virkemidler 20 Netto driftsresultat 10 Frie inntekter, 1 15 år 20 Frie inntekter, etter 20 år 10 Effektiviseringsgevinster adm. 20 Effektiviseringsgevinster tjenester 10 Endring i konsesjonskraftsinntekter 5 Endring i demografikostnader 5 Befolkningsgrunnlag 20 Interkommunalt samarbeid 20 Kapasitet og kompetanse 10 Modeller for tjenesteyting 10 Valgfrihet, distanse og framtidig tjenesteproduksjon 20 Effektiv tjenesteproduksjon 10 Økonomisk soliditet 10 Valgdeltagelse 10 Størrelse på kommunestyret 10 Politisk representasjon 10 Innbyggermedvirkning 10 Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom 10 Interkommunalt samarbeid 10 Lokal identitet 10 Oppgavepotensial ved større kommuner 20 Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati

12 Utredningsalternativer Alternativer Kommuner 0 Lavangen som egen kommune 1 Narvik + Tysfjord + Evenes + Ballangen + Gratangen + Lavangen 2 Gratangen + Lavangen + Bardu + Salangen

13 Samfunnsutvikling

14 Innledning I dette kapitlet undersøker vi status for samfunnsutvikling for de ulike alternativene. Vi har sett på status for kommunene i dag, og hvilke utslag de ulike sammenslåingsalternativene kan gi. Problemstillinger: Hvordan er utviklingen i innbyggertall? Hvordan har arbeidsplassutviklingen vært i kommunen og i alternativene som helhet de senere årene? Hvordan har næringsutviklingen vært i ulike bransjer? Hvordan er pendlingen mellom kommunene i dag? Avstander?

15 Befolkningsutvikling 15

16 Innbyggertall Tabellen gir en oversikt over befolkningsmengde i de aktuelle kommunene i utredningen. Narvik er den største kommunen (alternativ 1), mens Lavangen er den minste målt i innbyggertall (alternativ 2). Lavangen kommune har innbyggere (per ). Kommune Folkemengde Narvik Tysfjord 1996 Evenes 1385 Ballangen 2581 Gratangen 1137 Lavangen 1008 Bardu 4078 Salangen

17 Befolkningsutvikling i Lavangen Figuren viser hvordan folketallet i Lavangen har utviklet seg fra 2000 til Som vi ser av figuren, var det en liten oppgang på begynnelsen av 2000-tallet. Etter dette har folketallet gått noe ned, og holdt seg relativt stabilt fram mot k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1

18 Befolkningsutvikling dekomponert Figuren viser årlig prosentvis befolkningsutvikling fordelt på innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse. Hver stolpe viser den kvartalsvise endringen f.o.m. 1. kvartal 2000 t.o.m. 1. kvartal En trend de senere årene er at folketallsutviklingen er drevet av positiv innvandring, mens det har vært negativ innenlands flytting og fødselsunderskudd Innenlands flytting Innvandring Fødsel

19 Fremskrevet folketall Lavangen SSBs prognoser (4M) tilsier at det vil være en reduksjon i folketallet i Lavangen fram mot Nedgangen fra i dag fram til 2040 vil utgjøre 106 personer eller 9,7 %. Innbyggertallet i Lavangen er langt under ekspertutvalgets anbefaling på innbyggere

20 Fremskrevet folketall alt. 1 I alternativ 1 kan det forventes at innbyggertallet i 2040 er på nesten innbyggere. Mye av grunnen til dette er veksten i Narvik. Veksten for perioden tilsvarer om lag 5,7 %. Et slikt alternativ vil være godt innenfor ekspertutvalgets anbefaling på mellom innbyggere Befolkningsutvikling

21 Fremskrevet folketall alt. 2 For alternativ 2 forventes det også en positiv befolkningsutvikling, men samlet sett er innbyggertallet i dette alternativet vesentlig lavere enn alternativ 1 og forventes å ha innbyggere i Veksten utgjør om lag 3 % for perioden Befolkningsutvikling

22 Næringsutvikling 22

23 Arbeidsplassutvikling i Lavangen Figurene under viser utviklingen og fordelingen av arbeidsplasser i Lavangen. Som vi ser av figuren til venstre, har antallet arbeidsplasser økt fra 2013 til Fordelingen av offentlig og private arbeidsplasser er omtrent lik, men det var en liten overvekt av offentlige arbeidsplasser i Lavangen i Næringslivet Alle sektorer Offentlig Privat

24 Næringstyper fordelt på sektor - Lavangen Videre er det interessant å se på hvordan arbeidsplassene i den enkelte kommune er fordelt mellom ulike sektorer. Arbeidsplassene er fordelt etter: Fylke og stat Lokal og kommune Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Basisnæringer Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer som landbruk, gruver og industri tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Besøksnæringer Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Regionale næringer De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Kakediagrammet viser hvordan arbeidsplassene fordeler seg på de ulike sektorene i Lavangen. Lokale næringer er den største, deretter følger regionale næringer. Basisnæringen og besøksnæringene er like store. Regional 21 % Lavangen Stat og Fylke 6 % Basis 8 % Lokal og Kommune 57 % Besøk 8 % 24

25 Utviklingen i antall arbeidsplasser alt. 1 Som vi ser av figuren nedenfor, har utviklingen i antall arbeidsplasser samlet for alternativ 1 holdt seg relativt stabilt siden 2008, både innenfor offentlig og privat sektor. Kakediagrammet viser hvordan arbeidsplassene fordeler seg på ulike næringer (i 2014) for alternativ Stat og Fylke % Basis % Besøk % Offentlig Privat Regional % Lokal og Kommune % Basis Besøk Lokal og Kommune Regional Stat og Fylke 25

26 Utvikling i arbeidsplasser alt. 2 Samlet sett ser vi at antallet offentlige arbeidsplasser har økt mer enn antallet private arbeidsplasser for alternativ 2 i perioden fra 2004 til Kakediagrammet viser hvordan arbeidsplassene i dagens kommuner (i 2014) fordeler seg på ulike sektorer Stat og Fylke % Basis % Besøk % Offentlig Privat Regional % Lokal og Kommune % Basis Besøk Lokal og Kommune Regional Stat og Fylke 26

27 Lokaliseringskvotient (LQ) - forklaring Lokaliseringskvotienter sier noe om hvor store bransjene er i kommunen/på stedet relativt til resten av landet. Antall arbeidsplasser i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte i kommunen. Denne andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1, er andelen den samme som for Norge. Det betyr at dersom andelen er lavere enn 1, er det en lavere andel som jobber i den bransjen sammenlignet med landet, og omvendt dersom tallet er høyere enn 1. Dersom tallet er for eksempel 2, er det dobbelt så mange som jobber i bransjen i den aktuelle kommunen enn landsgjennomsnittet. Figuren til høyre viser Norges vekst på landsbasis fra 2000 til Det gir et bilde av hvilke bransjer som er i vekst, og hvilke som er i nedgang. Bransjene som har hatt størst vekst siden 2000, er oljeog gassutvinning, olje og gass, teknisk/vitenskap, lokale næringer, bygg og anlegg og utleie av arbeidsplass. Det har vært størst nedgang i anna industri, næringsmidler, prosessindustri, fisk, landbruk og transport. Lokaliseringskvotientene på de neste sidene viser arbeidsplasser i Lavangen og for utredningsalternativene i 2014 relativt til landsgjennomsnittet. Basis Besøk * Regional Anna industri-27.8 Fisk Gruve Landbruk-29.5 Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft *Lokal og kommune Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent

28 LQ Lavangen Lokaliseringskvotienten for Lavangen viser hvordan de arbeidsplassene fordeler seg på ulike næringstyper. Som vi ser, er det særlig landbruk, bygg og anlegg og overnatting som peker seg ut som større enn landssnittet * Besøk Basis Anna industri Fisk Landbruk Næringsmidler Teknisk/vitenskap Aktivitet Handel Overnatting Lokal Bygg og anlegg Diverse Regional Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 0.0 Utleie av arbeidskraft 0.1 * Lokal og Kommune

29 LQ Alternativ 1 Som vi ser av figuren, vil alternativ 1 ha et relativt variert næringsliv med arbeidsplasser i de fleste bransjer. Fisk og prosessindustri er større enn landssnittet i en slik oppstilling. Dette er bransjer som har vært i nedgang på landsbasis de senere år. Innenfor besøksbransjene har det kun vært en nedgang i overnatting. De andre næringene har vært i vekst. Innenfor de regionale næringene er blant annet bygg og anlegg en bransje som har hatt positiv vekst. Bygg og anlegg er større enn på landsbasis. Regional * Besøk Basis Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Prossesindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedsindsutri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune

30 LQ Alternativ 2 Alternativ 2 vil ha en noe mindre variert næringsstruktur enn alternativ 1. Her peker særlig fisk og landbruk seg ut som relativt sett større enn på landsbasis. Dette er bransjer som på landsbasis har vært i nedgang. De andre næringstypene er i mindre grad representert enn i alternativ 1. Regional * Besøk Basis Anna industri Fisk Landbruk Næringsmidler Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 1.0 Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune

31 Pendling og avstander 31

32 Innpendling til Lavangen Det var 379 arbeidsplasser i Lavangen per 4. kvartal Det er 74,7 prosent av disse arbeidsplassene som er besatt av personer som både bor og jobber i Lavangen. Det er 33 personer fra Salangen som jobber i Lavangen, deretter følger Narvik hvor det er 10 personer som har arbeidsplass i Lavangen. Andre 30 Andre 7.9 Bardu 5 Bardu 1.3 Gratangen 9 Gratangen 2.4 Tromsø 9 Tromsø 2.4 Narvik 10 Narvik 2.6 Salangen 33 Salangen 8.7 Egen befolking 283Egen befolking 74.7 Kilde: SSB

33 Utpendling fra Lavangen Det var totalt 454 personer som var sysselsatt i Lavangen per 4. kvartal Av disse er det 62,3 % som ikke pendler. Av de sysselsatte som pendler ut fra Lavangen, pendler flest til Salangen, deretter følger Tromsø og Narvik. Absolutte tall Prosent Andre 56 Andre 12.3 Gratangen 14 Gratangen 3.1 Bardu 15 Bardu 3.3 Narvik 15 Narvik 3.3 Tromsø 18 Tromsø 4.0 Salangen 53 Salangen 11.7 Pendler ikke 283 Pendler ikke 62.3 Kilde: SSB ,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 33

34 Sysselsatte fordelt på bosted og arbeidssted alt. 1 Tabellen nedenfor gir en oversikt over andelen (i prosent) av de sysselsatte for hver kommune, og hvor de har bosted og arbeidssted. Som vi kan se av tabellen er det en stor del av de sysselsatte som har bosted og arbeidssted i egen kommune. Det merkes at for flere av kommunene er det ingen som har bosted og arbeidssted i kommunene som inngår i alternativ 1. Bosted Arbeidssted Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Gratangen Lavangen Narvik 89,6 0,1 0,2 0,6 0,2 0,1 Tysfjord 2,1 80,3 0,0 0,1 0,0 0,0 Evenes 8,7 0,0 60,1 0,0 0,2 0,2 Ballangen 26,4 0,7 0,1 58,9 0,0 0,2 Gratangen 10,4 0,0 0,2 0,0 68,3 1,8 Lavangen 3,3 0,0 0,0 0,0 3,1 62,3 Kilde: SSB 34

35 Sysselsatte fordelt på bosted og arbeidssted alternativ 2 Tabellen nedenfor gir en oversikt over andelen (i prosent) av de sysselsatte for hver kommune, og hvor de har bosted og arbeidssted. Som vi kan se av tabellen er det en stor del av de sysselsatte som har bosted og arbeidssted i egen kommune. Det fremkommer også av tabellen at det er noe pendling mellom flere av kommunene i dag. Arbeidssted Gratangen Lavangen Bardu Salangen Gratangen 68,3 1,8 1,4 1,2 Bosted Lavangen 3,1 62,3 3,3 11,7 Bardu 0,0 0,2 80,2 1,7 Salangen 0,2 3,1 4,1 74,7 Kilde: SSB 35

36 Bo- og arbeidsmarkedsregioner De 8 kommunene i utredningen er fordelt på 5 ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kommune Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Gratangen Lavangen Bardu Salangen BA-region Narvik Tysfjord Harstad Narvik Narvik Salangen Målselv Salangen Kilde: NIBR

37 Avstandsmatrise alternativ 1 Tabellen under gir en oversikt over avstanden i minutter fra dagens kommunesenter. Som vi ser av tabellen, er det kun avstanden mellom Tennevoll og Årstein som er under 45 minutter. Mellom flere av kommunesentrene er det en reisetid på over en time. Vi har brukt visveg.no og lagt raskeste vei til grunn for beregningen av kjøretid i minutter mellom dagens kommunesenter. Narvik Kjøpsvik (Tysfjord) Ballangen Årstein (Gratangen) Tennevoll (Lavangen) Bogen (Evenes) Narvik Kjøpsvik Ballangen Årstein Tennevoll Bogen

38 Avstandsmatrise alternativ 2 I alternativ 2 ligger alle kommunesentrene under en time unna. Kortest er avstanden mellom Tennevoll og Sjøvegan (19 minutter), lengst er det mellom Årstein og Sjøvegan (52 minutter). Vi har brukt visveg.no og lagt raskeste vei til grunn for beregningen av kjøretid i minutter mellom dagens kommunesenter. Setermoen (Bardu) Sjøvegan (Salangen) Årstein (Gratangen) Tennevoll (Lavangen) Setermoen Sjøvegan Årstein Tennevoll

39 Befolkning i tettsteder Tabellene under viser definerte tettsteder (SBB 2014) for de to alternativene. Narvik og Setermoen peker seg ut som naturlige kommunesenter for de to alternativene basert på innbyggertall. Alternativ 1 Tettsteder Folkemengde Bjerkvik 1184 Narvik Beisfjord 649 Håkvik 734 Kjøpsvik 873 Drag 346 Liland 334 Bogen 373 Ballangen 829 Tennevoll 235 Alternativ 2 Tettsteder Folkemengde Setermoen 2443 Sjøvegan 774 Heggelia 954 Tennevoll

40 Vurdering Null-alternativet Annen vurdering enn for sammenslåingsalternativene 40

41 Vurderingssystem samfunnsutvikling For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Kriteriet kommunesenter er tatt ut. Under tilstrekkelig kapasitet og kompetanse har vi sett på hva kommunene kan forvente seg framover; på funksjonelle samfunnsutviklingsområder har vi sett på tilhørighet til bo- og arbeidsmarkedsregioner, og på avstand til kommunesenter har vi tatt utgangspunkt i avstander i kommunen Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Kommunen kan forvente dårligere kapasitet og kompetanse i framtiden 0 Kommunen kan forvente omtrent samme kapasitet og kompetanse i framtiden 10 Kommunen kan forvente bedre kapasitet og kompetanse i framtiden 20 41

42 Vurderingssystem samfunnsutvikling Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har over 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget BA-område/tilhører et annet BA-område, men har under 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget bo- og arbeidsmarkedsområde. 20 Styrket og samordnet samfunnsutvikling Kommunen har i dag lite samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag noe samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag mye samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima Avstand til kommunesenter Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er over 60 minutter. 0 Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er mellom 45 og 60 minutter. 10 Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er under 45 minutter. 20 Næringsstruktur Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøkog regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer

43 Vurdering Samfunnsutvikling Lavangen som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere 0/20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Kommunen kan forvente omtrent samme kapasitet og kompetanse i framtiden 10/20 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Styrket og samordnet samfunnsutvikling Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering Tilhører et annet BA-område, men har under 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner. 10/20 Kommunen har i dag noe samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima 5/10 Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er under 45 minutter. 20/20 Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. 5/10 Samlet får Lavangen som egen kommune en poengscore på 50 av 100 poeng på samfunnsutvikling 50/100 43

44 Vurdering Samfunnsutvikling Lavangen som egen kommune Folketallet i Lavangen er i dag rundt innbyggere. Ifølge SSBs framskrivinger er det forventet nedgang i folketallet fram til Kommunen har i dag utfordringer når det kommer til overordnet planverk. Dette fremkommer i intervjuene og i spørreundersøkelsen Det er en stor del av egen befolkning som er sysselsatt i Lavangen. Av de som pendler ut fra Lavangen, er det flest som pendler til Salangen. I intervjuene blir vi opplyst om at kommunen jobber aktivt med å sette «tæring etter næring», og kommunen har blant annet iverksatt «Lavangen i vekst-prosjektene» tidligere. Lavangen har en relativt lite variert næringsstruktur. Det forekommer bransjer både i oppgangs- og nedgansbransjer sammenliknet med et landsgjennomsnittlig nivå.

45 Vurdering av sammenslåingsalternativene Annet vurderingssystem enn for null-alternativet 45

46 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på neste slide. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Dårligere kapasitet og kompetanse 0 Omtrent samme kapasitet og kompetanse 5 Bedre kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Ikke samme bo- og arbeidsmarkedsregion, og kommuner som har innpendling til en annen kommune på over 25 prosent. Ikke samme bo- og arbeidsmarkedsregion, men integrasjon mellom kommunene gjennom pendling. Samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Ny kommune omfatter alle kommuner som har innpendling på over 25 prosent

47 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Kommunesenter Avstand til kommunesenter Naturlig kommunesenter ut fra befolkningsstørrelse og innpendling. Ett kommunesenter er større befolkningsmessig, men andre forhold kan tilsi at kommunesenteret plasseres et annet sted. Alternativer til kommunesenter som er omtrent like store befolkningsmessig, og det er ikke andre forhold som naturlig avklarer lokalisering. Alle tettsteder innenfor 45 minutter reisetid. Tidligere kommunesentre innenfor 45 minutter reisetid, andre tettsteder har lengre avstand Avstanden mellom tidligere kommunesenter er over 45 minutter. 0 Næringsstruktur Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøks- og regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer

48 Samlet vurdering samfunnsutvikling alternativ 1 Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Befolkningsgrunnlaget i dette alternativet er godt over innbyggere. 20/20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Et slikt alternativ vil føre til at kapasiteten og kompetansen til å drive med samfunnsutvikling vil bli sterkt forbedret. 10/10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene i alternativet inngår i dag i flere ulike BA-regioner, men det er noe integrasjon gjennom pendling mellom kommunene. Flere av kommunene har ikke pendling mellom hverandre. 10/20 Kommunesenter Narvik vil være et naturlig kommunesenter i dette alternativet. 10/10 Avstand til kommunesenter Lange avstander til Narvik for de andre kommunene. Dette vil reduseres noe med ny bro. 0/20 Næringsstruktur Næringsstrukturen i dette alternativet vil være variert, og har mange arbeidsplasser i flere ulike bransjer. 20/20 Samlet vurdering samfunnsutvikling Samlet får alternativ 1 en poengscore på 70 av 100 poeng på samfunnsutvikling 70/100 48

49 Samlet vurdering samfunnsutvikling alternativ 2 Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Alternativ 2 vil ha et befolkningsgrunnlag på under innbyggere. I dette alternativet kan det forventes at kapasiteten og kompetansen til å drive med samfunnsutvikling vil øke noe for kommunene samlet sett. Kommunene inngår i dag i flere ulike BA-regioner, men det er pendling mellom kommunene som inngår i alternativet. Denne pendlingen utgjør derimot ikke over 25 prosent. 0/20 5/10 10/20 Kommunesenter Avstand til kommunesenter Det er noe vanskelig å definere et kommunesenter i dette alternativet, men ut fra størrelse kan Setermoen være et mulig kommunesenter Avstandene mellom dagens kommunesenter er under en times kjøring fra hverandre. 5/10 10/20 Næringsstruktur Kommunen har en variert næringsstruktur, men har en del næringer som på landsbasis er i nedgang. 10/20 Samlet vurdering samfunnsutvikling Samlet får alternativ 2 en poengscore på 40 av 100 poeng på samfunnsutvikling. 40/100 49

50 Vurdering av alternativ 1 Folketallet i dette alternativet vil bli på over innbyggere, og det forventes at folketallet vil øke til nærmere innbyggere fram mot Handlingsrommet for å drive mer helhetlig samfunnsutvikling vil bli vesentlig forbedret i dette alternativet Narvik som regional «motor» vil være et pluss for dette alternativet i et regionalt utviklingsperspektiv. Det kan bli enklere å rekruttere kompetent personell i en større kommune innenfor areal- og plansektoren i en slik kommune. Fagmiljøet vil også bli mindre sårbart. Det vil bli store avstander i dette alternativet. Hålogalandsbroen vil derimot redusere reisetiden en del, men avstandene vil fortsatt være store. Dette kan skape utfordringer. Det er, isolert sett, lite pendling mellom kommunene i dag. Disse er også inndelt i flere ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det kan derfor være utfordrende å «samle alle» i et felles arbeidsmarked i en ny kommune. Samlet sett vil en slik sammenslåing føre til at kapasitet og kompetanse innenfor samfunnsutviklingsområdet blir forbedret. 50

51 Vurdering Alternativ 1 (forts.) Narvik er et naturlig kommunesenter i dette alternativet. Handlingsrommet for samfunnsutvikling vil øke betraktelig ved en slik sammenslåing. En slik kommune vil kunne ha en sterkere regional stemme opp mot fylke og stat. 51

52 Vurdering Alternativ 2 Innbyggertallet i alternativ 2 vil være under innbyggere. Det forventes heller ikke at folketallet vil stige til over fram mot Næringsstrukturen vil være mindre variert, og de bransjene som er større enn landssnittet, er i større grad nedgangsbransjer enn i alternativ 1. Avstandene i en slik kommune vil være innenfor en times kjøring (fra dagens kommunesenter) Kommunesenteret kan for alternativ 2 være noe vanskelig å definere. Ut fra innbyggertall er Setermoen et naturlig kommunesenter, mens de resterende kommunene er relativt likeverdige slik sett. Kapasitet og kompetanse vil bedre seg i et slikt alternativ. En slik sammenslåing kan føre til at det blir mindre sårbarhet innenfor arbeidet med for eksempel planer og planverk. 52

53 Økonomi 53

54 Innledning I dette kapittelet ser vi på status og utfordringer knyttet til kommunenes økonomi, og økonomiske konsekvenser av de to ulike sammenslåingsalternativene. Vi har drøftet effekter på inntektsoverføringer gjennom inntektssystemet og andre tilskuddsordninger. Problemstillinger: Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Hvordan vil rammeoverføringene påvirkes av en kommunesammenslåing? Hva er innsparingspotensialet på administrasjonsutgifter? Hva er innsparingspotensialet på ulike tjenesteområder? Hvilke utfordringer vil kommunene ha når det gjelder eiendomsskatt og kommunal prissetting? Hvilken engangsstøtte og reformstøtte vil de ulike strukturalternativene motta fra staten? Vil en kommunesammenslåing utløse merinntekter til kommunene i form av økte konsesjonskraftsinntekter? 54

55 Sammenslåingsalternativer Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ Narvik 1805 Narvik 1805 Narvik 1850 Tysfjord 1850 Tysfjord 1850 Tysfjord 1853 Evenes 1853 Evenes 1853 Evenes 1854 Ballangen 1854 Ballangen 1854 Ballangen 1919 Gratangen 1919 Gratangen 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1920 Lavangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1922 Bardu 1922 Bardu 1923 Salangen 1923 Salangen 1923 Salangen 55

56 Metode I delrapporten om økonomi har vi brukt eksisterende statistikk bl.a. fra SSB og utredningsverktøyet til KMD og innhentet informasjon om kommunene, som årsmeldinger og budsjetter, for å få nærmere informasjon om dagens situasjon i kommunene. For å beregne økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing har vi bl.a. fokusert på endringene over inntektssystemet. Beregningene av effekter på overføringene fra inntektssystemet er gjennomført i prognosemodellen til KS (versjon prok1407gh som bygger på NB2015), ved å opprette nye, konstruerte kommuner og legge inn nye verdier for følgende kriterier: Alle kriteriene i kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning. Anslag på skatteinntekter som foreslått i KS-modellen Inndelingstilskudd (verdien av et basistilskudd er satt til 12,837 mill. kr) Med disse dataene kjøres det partielle beregninger ved hjelp av KS sin prognosemodell både med og uten sammenslåing. De direkte økonomiske effektene av en sammenslåing slår bare ut på rammetilskuddet. Men siden rammetilskuddet også inneholder et element koblet til skatt nemlig inntektsutjevningen går vi veien om frie inntekter (skatt + rammetilskudd) for å finne fram til differansene mellom dagens nivå, nivået de 15 årene man har fullt inndelingstilskudd, og nivået etter 20 år når inndelingstilskuddet er trappet ned og borte. Våre beregninger illustrerer effekter gitt dagens inntektssystem og tilhørende kriterieverdier for den enkelte kommune i Vi har innhentet data fra NVE for å beregne eventuelle endringer i inntekter fra konsesjonskraft. 8

57 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar De leverte sin første delrapport 31. mars Delrapporten inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten har tatt for seg en del regionale og statlige oppgaver, som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan flyttes til kommunene. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget har ikke økonomi som en egen funksjon, men har to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi i denne rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 57

58 Kriterier for vurdering For å vurdere om de ulike sammenslåingsalternativene vil føre til bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, har vi sett på følgende forhold: Økonomiske virkemidler i kommunereformen i prosent av brutto driftsinntekter. Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Dette er et mål på ekspertutvalgets kriterium om økonomisk soliditet. Effekten på frie inntekter ved sammenslåing de første 15 årene - og etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter. Samlede effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenester i prosent av brutto driftsinntekter. Dette er et mål på ekspertutvalgets kriterium om effektiv tjenesteproduksjon. Endring i konsesjonskraftsinntekter i prosent av brutto driftsinntekter. Som vi skal se senere i rapporten, er ikke inntekter knyttet til konsesjonskraft sammenslåingsnøytrale, og inntektene til en ny, sammenslått kommune kan bli høyere enn dagens inntekter til kommunene under gitte vilkår. Forventet endring i demografikostnader fram mot

59 Kommunereformen 59

60 Økonomiske virkemidler kommunereformen Regjeringen vil i reformperioden benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen, vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen

61 Engangskostnader KMD vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis etter: Antall kommuner og innbyggerei sammenslåingen innbyggere (1000 kr) innbyggere (1000 kr) innbyggere (1000 kr) Over innbyggere (1000 kr) 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner

62 Reformstøtte Det legges ikke opp til en modell der støtte til infrastrukturtiltak knyttes opp til kommunesammenslåingen, men den nye kommunen får en reformstøtte som kan benyttes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig. Kommuner der det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden, vil kunne få reformstøtte fra staten. Nivået på støtten vil være basert på antall innbyggere. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte (1000 kr) innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere

63 Inndelingstilskuddet Dagens inndelingstilskudd videreføres. Det vil si at en ny, sammenslått kommune får beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil da bli vurdert. Departementet har avklart at for sammenslåinger som vedtas i reformperioden, skal inndelingstilskuddet beregnes med 2016 som "telletidspunkt" og referanse - dvs. det gjøres unntak fra beregningspraksisen som har vært fram til nå. Eventuell redusert verdi for basistillegg, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge f.o.m. 2017, vil derfor ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for de sammenslåingene som vedtas i reformperioden. 63

64 Endring i inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt kommunestørrelse kan ses på som en ufrivillig eller frivillig kostnad for kommunene. Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord- Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør- Norge og storbytilskudd). Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skatteelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes. Regjeringen vil legge fram et nytt opplegg for inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for

65 Utredningsalternativer økonomisk støtte Alt. Kommuner Innbyggertall ( ) Engangskostnader (1000 kr) Reformstøtte (1000 kr) Totalt (1000 kr) Inndelingstilskudd (1000 kr) 1 Gratangen,Lavangen, Narvik, Tysfjord, Evenes og Ballangen Gratangen, Lavangen, Bardu og Salangen Tabellene viser hvor mye de to alternativene vil utløse i økonomisk støtte. I reformvirkemidler fra staten vil de to alternativene utløse hhv. 75 mill. kr og 45 mill. kr, tilsvarende 3,2 prosent og 4,9 prosent av brutto driftsinntekter for de aktuelle kommunene i Alt. Kommuner Total økonomisk støtte (1000 kr) I % av dagens brutto driftsinntek ter 1 Gratangen,Lavangen, Narvik, Tysfjord, Evenes og Ballangen ,2% 2 Gratangen, Lavangen, Bardu og Salangen ,9 % 22

66 Økonomiske rammebetingelser

67 Økonomiske rammebetingelser Vi skal her se nærmere på ulike økonomiske indikatorer, for å kunne si noe om dagens økonomiske status i de ulike kommunene og hvilke utfordringer de står overfor. Hva er situasjonen i kommunene når det gjelder økonomiske indikatorer som inntektsnivå, driftsresultat, gjeld- og fondsstatus? I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene? 67

68 Korrigerte frie inntekter -en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte frie inntekter er en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntektsog utgiftssiden samlet. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. Tabellen viser at samtlige av de aktuelle kommunene hadde et inntektsnivå over landsgjennomsnittet i Lavangen hadde et nivå på korrigerte frie inntekter tilsvarende 13 prosent over landsgjennomsnittet i Frie inntekter i 2014 korrigert for variasjon i utgiftsbehov. Tabellen viser prosent av landsgjennomsnittet av inntekt pr. innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: Kommuneproposisjonen Korrigerte frie Kommune inntekter 2014* Narvik 107 Tysfjord 123 Evenes 113 Ballangen 104 Gratangen 114 Lavangen 113 Bardu 121 Salangen 110 Nordland 106 Troms 107 Hele landet 100 * Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter 25

69 Kommunegruppeoversikt I KOSTRA er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne «like kommuner». Tabellen ved siden av viser kommunegruppetilhørighet for de aktuelle kommunene. Lavangen er plassert i kommunegruppe 6, dvs. små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Kommuner Ballangen Bardu Gratangen Tysfjord,Evenes, Lavangen Narvik Salangen Kommunegruppe (definisjon) 2 (Små kommuner med middels bundnekostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter) 3 (Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter) 5 (Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter) 6 (Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter) 11 (Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter) 16 (De ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger) * Dataene for 2014 i KOSTRA er oppdatert med ny kommunegruppering. Grupperingen er laget på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for

70 Finansielle nøkkeltall Vi skal se nærmere på noen indikatorer som sier litt mer om hvordan kommunene forvalter de disponible midlene. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for kommunen som konsern* * Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen ellers ville ha utført selv. Med særbedrifter menes kommunale foretak organisert etter kommuneloven kap. 11 og interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper. 70

71 Netto driftsresultat -en hovedindikator for økonomisk balanse Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU)* betrakter netto driftsresultat som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunene som helhet bør nedjusteres til 1,75 prosent av inntektene. God økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer. Tallene for 2014 viser at to av kommunene hadde et resultat over den nye «normen på 1,75 prosent». To av kommunene har rapportert et negativt netto driftsresultat. Lavangen hadde et netto driftsresultat på 2,8 prosent i De to sammenslåingsalternativene får beregnet et netto driftsresultat i 2014 på hhv. 1,2 og 1,4 prosent. Netto driftsresultat Narvik 2,1 1,9 2,8 Tysfjord -7,1-4,1-5,1 Evenes 0,1 3,8 1,3 Ballangen 0,6-1,5-4,3 Gratangen 0,5 1,2 1,7 Lavangen 8,0 4,2 2,8 Bardu 4,4 1,0 0,7 Salangen 2,2 3,9 1,5 Nordland 1,8 1,7 0,0 Troms 2,4 1,7 0,1 Hele landet 3,2 2,8 1,3 *TBU er et partssammensatt utvalg for rapportering, statistisk bearbeidelse og faglig vurdering av data som gjelder økonomien i kommunene og fylkeskommunene. 71

72 Netto driftsresultat samlet for kommunene og alternativene i 2014 (i % av brutto driftsinntekter) Netto driftsresultat 2014, % Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Gratangen Lavangen Bardu Salangen Alt 1 Alt 2 72

73 Disposisjonsfond - gir uttrykk for økonomisk handlefrihet Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter De kommunale fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års driftsog investeringsformål. Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av «reservene» som gir best uttrykk for den økonomiske handlefriheten. Nivået på disposisjonsfondet kan si noe om hvilken økonomisk «buffer» kommunen har ved uforutsette hendelser, eller som egenfinansiering av investeringer. Ingen av de aktuelle kommunene hadde i 2014 et nivå på disposisjonsfondet som lå over landsgjennomsnittet. Narvik, Tysfjord, Ballangen og Salangen hadde ingen midler på disposisjonsfond. Bardu hadde høyest nivå med 4,8 prosent. Lavangen hadde et disposisjonsfond på 3,3 prosent i Disposisjonsfond Narvik 0,2 0,1 0,0 Tysfjord 0,1 0,1 0,0 Evenes.. 5,0 4,0 Ballangen 0,2 0,1 0,0 Gratangen 2,3 2,1 1,9 Lavangen 4,8 3,5 3,3 Bardu 4,5 5,0 4,8 Salangen 0,0 0,0 0,0 Nordland 4,1 3,8 3,3 Troms 1,5 2,0 1,4 Hele landet 5,9 6,2 6,3 73

74 Netto lånegjeld - gir uttrykk for kommunens gjeldsbelastning Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Norske kommuner har mulighet til å ta opp lån, og gjeldsbelastning og konsekvensen låneopptakene har for driften er svært viktig for den økonomiske styringen i norske kommuner. Netto lånegjeld er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning, soliditet og finansieringsstruktur. Jo lavere tall, jo bedre er det for kommunens økonomi. De beste kommunene i landet er helt nede i under 30 prosent på dette nøkkeltallet, mens gjennomsnittet på landsbasis var 71,0 prosent i Nivået på netto lånegjeld varierer mellom de 8 kommunene. Fem av kommunene av kommunene hadde en netto lånegjeld under landsgjennomsnittet i Lavangen hadde en netto lånegjeld på 44,1 prosent i 2014, mens Salangen hadde en netto lånegjeld på 96,9 prosent. Netto lånegjeld Narvik 66,7 65,7 62,2 Tysfjord 65,1 63,7 58,8 Evenes.. 40,2 44,1 Ballangen 74,8 80,4 78,3 Gratangen 95,8 92,5 79,9 Lavangen 45,8 43,5 52,9 Bardu 78,5 81,7 69,4 Salangen 70,3 83,4 96,9 Nordland 66,3 70,6 69,5 Troms 89,5 90,3 91,7 Hele landet 68,7 71,2 74,0 74

75 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i % av brutto driftsinntekter Et regnskapsmessig merforbruk innebærer at kommunen har brukt mer penger enn budsjettert, og brukes gjerne som en indikator på hvor god den økonomiske styringen og kontrollen er. Både Narvik, Tysfjord og Ballangen hadde et akkumulert regnskapsmessig merforbruk per Tysfjord og Ballangen er ROBEKkommuner. ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Tysfjord og Ballangen hadde et akkumulert regnskapsmessig merforbruk på hhv. 14,7 prosent og 18,0 prosent per Akkumulert regnskapsmessig merforbruk 2014 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk 2014 Narvik 0,2 Tysfjord 14,7 Ballangen 18,0 75

76 Oppsummering økonomiske status Alle de aktuelle kommunene hadde et inntektsnivå over landsgjennomsnittet i Lavangen hadde et nivå på korrigerte frie inntekter tilsvarende 13 prosent over landsgjennomsnittet i Lavangen hadde et netto driftsresultat på 4,2 prosent i Tallene for 2014 viser at to av kommunene hadde et resultat over den nye «normen på 1,75 prosent». To av kommunene har rapportert et negativt netto driftsresultat. Lavangen hadde et netto driftsresultat på 2,8 prosent i Ingen av de aktuelle kommunene hadde i 2014 et nivå på disposisjonsfondet som lå over landsgjennomsnittet. Narvik, Tysfjord, Ballangen og Salangen hadde ingen midler på disposisjonsfond. Bardu hadde høyest nivå med 4,8 prosent. Lavangen hadde et disposisjonsfond på 3,3 prosent i Nivået på netto lånegjeld varierer mellom de 8 kommunene. Fem av kommunene hadde en netto lånegjeld under landsgjennomsnittet i Lavangen hadde en netto lånegjeld på 44,1 prosent i 2014, mens Salangen hadde en netto lånegjeld på 96,9 prosent. Et regnskapsmessig merforbruk innebærer at kommunen har brukt mer penger enn budsjettert, og brukes gjerne som en indikator på hvor god den økonomiske styringen og kontrollen er. Både Narvik, Tysfjord og Ballangen hadde et akkumulert regnskapsmessig merforbruk per Tysfjord og Ballangen er ROBEKkommuner. 76

77 Effekter på overføringene fra inntektssystemet 77

78 Effekter på overføringene fra inntektssystemet Kommunenes inntektssystem har som formål å sikre fordeling av inntektene mellom kommunene slik at de kan yte et mest mulig likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Dette gjøres ved å korrigere for ulikheter mellom kommunene i inntektsnivået (skatteinntektene) og i utgiftsbehovet. Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny, sammenslått kommune være lik summen av rammeoverføringene for de gamle kommunene. Hvordan rammetilskuddet - og dermed de frie inntektene - blir påvirket ved en kommunesammenslåing, vil være ulikt, avhengig av hvilke kommuner som slår seg sammen. Det er viktig å være oppmerksom på at inntektssystemet er under stadig endring, og at langsiktige konsekvenser derfor er beheftet med stor usikkerhet. Våre beregninger illustrerer effekter gitt dagens inntektssystem og tilhørende kriterieverdier for den enkelte kommune i

79 Effekter på overføringene fra inntektssystemet Utgiftsutjevningsdelen i kommunenes inntektssystem påvirkes av følgende komponenter: Basistillegget Reiseavstand innen sone Reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets Urbanitetskriteriet Opphopningsindeksen Bortfall av basistillegget blir kompensert fullt utover inndelingstilskuddet. De fire andre kriteriene som er listet opp, slår direkte ut på rammetilskuddet til den sammenslåtte kommunen og omfattes ikke av noen overgangsordninger. Ny verdi på urbanitetskriteriet er kurant å beregne siden dette kriteriet er definert som innbyggertall opphøyd i 1,2. Opphopningsindeksen består av kriteriene skilte/separerte, arbeidsledige og fattige per Kriterieverdiene knyttet til sone og nabokrets kan også bli påvirket gjennom en sammenslåing, avhengig av sone- og kretsinndelingen i områdene som ligger inn mot kommunegrensene. Her vil utslagene kunne bli mer tilfeldige etter en sammenslåing. Det er her likevel mye som tilsier at oppdaterte bosettingskriterier vil gi et positivt bidrag ved sammenslåing, spesielt for sammenslåinger der avstandene blir store. Nye kriterieverdier for sone og nabo for sammenslåtte kommuner er beregnet av SSB som et betalt oppdrag. I tillegg vil korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler bli påvirket ved en eventuell kommunesammenslåing, ved at en «ny kommune» vil få tilbakeført midler på bakgrunn av et nytt beregnet utgiftsbehov. Også inntektsutjevningen vil kunne bli påvirket av en kommunesammenslåing. Inntektsutjevningen vil bli påvirket hvis kommunene ligger i ulike «skatteinntektsklasser», dvs. har hatt forskjellig kompensasjonsgrad. Siden innføringen av mer symmetrisk inntektsutjevning i 2005 har det vært to slike «skatteinntektsklasser»; skatteinntekt per innbygger som utgjør mer eller mindre enn 90 % av landsgjennomsnittet. Kommuner som slår seg sammen, vil kompenseres for netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd, det vil si at dersom den nye sammenslåtte kommunen mottar regionalpolitiske tilskudd, skal kommunen kompenseres for differansen mellom tidligere og nye regionalpolitiske tilskudd. 79

80 Inndelingstilskuddet For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20-årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. 80

81 Eksempel Frie inntekter pr. år i mill kr. Eksempelkommune Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 300 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 320 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 290 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) +20 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -10 Sum rammetilskudd etter sammenslåing Sum rammetilskudd som selvstendige kommuner + x mill. kr per år - Z mill. kr per år - Y mill. kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Eksempelkommune 81

82 Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter 82

83 Alternativ 1: Gratangen +Lavangen +Narvik +Tysfjord +Evenes +Ballangen 83

84 Alternativ 1) Gratangen + Lavangen + Narvik + Tysfjord + Evenes + Ballangen Frie inntekter pr. år i mill kr. Alternativ 1 Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 1445,0 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 1462,5 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 1367,7 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) +17,4 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -77,4 Sum rammetilskudd etter sammenslåing + 17,4 mill. kr per år - 77,4 mill. kr per år - 94,8 mill. kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 1 84

85 Alternativ 1) Gratangen + Lavangen + Narvik + Tysfjord + Evenes + Ballangen Beregningene viser at alternativ 1 vil få økt sitt rammetilskudd med 17,4 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør 0,7 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktig tilskuddsnivå som ligger 77,4 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -3,3 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 261,6 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum, beregnet som 15 år à 17,441 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 18,961 mill. kr per år i en femårsperiode. 85

86 Alternativ 1) Gratangen + Lavangen + Narvik + Tysfjord + Evenes + Ballangen Endring i ulike tilskuddselement. Alternativ 1 Tilskuddselement Endring i 1000 kr Sone Nabo Netto virkning statlige/private skoler -278 Opphopningsindeks 293 Urbanitetskriterium Basistillegg Netto inntektsutjevning 0 Småkommunetilskudd Nord-Norge tilskudd (Nordland-satser) Inndelingstilskudd Sum Beregningene viser at alternativ 1 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene sone (15,5 mill. kr), opphopningsindeksen (0,3 mill. kr) og urbanitet (3,4 mill. kr). Kriteriene nabo (- 1,4 mill. kr) og netto virkning for elever i statlige og private skoler (-0,3 mill. kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i samme skatteinntektsklasse (dvs. at de har et skatteinntektsnivå under 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor ikke påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet. Inndelingstilskuddet er på 94,803 mill. kr og består av 5 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr) og 4 småkommunetilskudd (à ca. 5,5 mill. kr). I tillegg er ny kommune kompensert for tap av Nord-Norgetilskudd ved bruk av Nordland-satser (ca. 3,2 mill. kr) *I beregningene har vi lagt til grunn at alternativ 1 vil bli en kommune i Nordland. Ny kommune vil dermed kompenseres gjennom inndelingstilskuddet for tap av Nord-Norgetilskudd ved bruk av Nordlands-satser på sammenslåingstidspunktet. 86

87 Alternativ 2: Gratangen +Lavangen +Bardu +Salangen 87

88 Alternativ 2) Gratangen + Lavangen + Bardu + Salangen Frie inntekter pr. år i mill kr. Alternativ 2 Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 507,1 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 509,9 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 455,0 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) +2,9 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -52,1 Sum rammetilskudd etter sammenslåing + 2,9 mill. kr per år - 52,1 mill. kr per år - 54,9 mill. kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 2 88

89 Alternativ 2) Gratangen + Lavangen + Bardu + Salangen Beregningene viser at alternativ 2 vil få økt sitt rammetilskudd med 2,9 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør 0,3 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktig tilskuddsnivå som ligger 52,1 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -5,7 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 43,2 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 2,879 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 10,987 mill. kr per år i en femårsperiode. 89

90 Alternativ 2) Gratangen + Lavangen + Bardu + Salangen Endring i ulike tilskuddselement. Alternativ 2 Tilskuddselement Endring i 1000 kr Sone 4287 Nabo 15 Netto virkning statlige/private skoler -201 Opphopningsindeks -330 Urbanitetskriterium 1022 Basistillegg Netto inntektsutjevning Småkommunetilskudd Inndelingstilskudd Sum 2879 Beregningene viser at alternativ 2 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene sone (4,3 mill. kr), nabo ( kr) og urbanitet (1,0 mill. kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler ( kr), opphopningsindeksen ( kr) og netto inntektsutjevning (-1,9 mill. kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet. Inndelingstilskuddet er på 54,936 mill. kr og består av 3 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr) og 3 småkommunetilskudd (à ca. 5,5 mill. kr). 90

91 Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter Oppsummering 49

92 Dokumentasjon av beregnet inndelingstilskudd (alternativ 1-2) Skattenivå 2015 Småkommunetilskudd Sum (anslag) Nord-Norge tilskudd Basistillegg inndelingstilskudd Narvik 89,6 % Tysfjord 78,5 % Evenes 73,0 % Ballangen 66,4 % Gratangen 68,8 % Lavangen 60,0% Bardu 95,2% Salangen 68,9 % Alt 1 (6 kommuner) 83,7 % Alt 2 (4 kommuner) 80,3 %

93 Oppsummering -effekter på overføringene fra inntektssystemet Tabellen ved siden av oppsummerer kortsiktige og langsiktige effekter ved sammenslåing for de to alternativene som vi har presentert foran. Beregningene viser at de to alternativene vil få en endring i rammetilskuddet hvert år de første 15 årene på hhv. 17,4 mill. kr og 2,9 mill. kr. Målt i % av dagens brutto driftsinntekter utgjør dette hhv. 0,7 prosent og 0,3 prosent. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistillegg og regionaltilskudd over en periode på 20 år, med gradvis nedtrapping etter 15 år. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Beregningene viser at de to alternativene etter 20 år vil få en reduksjon i rammetilskuddet på hhv. 77,4 mill. kr og 52,1 mill. kr. Målt i % av dagens brutto driftsinntekter utgjør dette hhv. -3,3 prosent og -5,7 prosent. For at kommunesammenslåing skal være økonomisk lønnsomt, må kommunene innen 20 år ha realisert et innsparingspotensial tilsvarende reduksjonen i rammetilskuddet. Alt. År 1-15 Etter år 20 Imill. kr I% av brutto driftsinntekter Imill. kr I % av brutto driftsinntekter 1 17,4 0,7 % -77,4-3,3 % 2 2,9 0,3 % -52,1-5,7 % 93

94 Konsesjonskraft 94

95 Bakgrunn Kraftverkseier skal avstå inntil 10 prosent av kraftgrunnlaget som konsesjonskraft til kommunene og fylkeskommunen der kraftanlegget ligger. Kommunenes rett til konsesjonskraft er derimot avgrensa til kommunenes behov for allmenn elektrisitetsforsyning. I kommuner med lavt folketall men med store utbygginger innebærer dette at fylkeskommunen får overført den overskytende mengden. En kommunesammenslåing mellom små kraftkommuner og kommuner med et større innbyggertall innebærer et større behov for allmenn elforsyning. En større del av konsesjonskraften vil dermed gå til den nye kommunen, mens fylkets mengde blir tilsvarende redusert. På den måten kan en si at regelverket og regimet som er knyttet til fordelinga og uttak av konsesjonskraft, ikke er sammenslåingsnøytralt (Brandtzæg et al. 2011). 95

96 Konsesjonskraftmengde Tabellen nedenfor viser tall for konsesjonskraftmengde, alminnelig forbruk og overskytende konsesjonskraftmengde for de aktuelle kommunene. Alle tallene er i GWh. Alminnelig el-forsyning er definert som alt forbruk av elektrisk energi til husholdning, jordbruk, bedrifter osv., unntatt kraftintensiv industri. Tabellen viser at ingen av kommunene har overskytende konsesjonskraft. Dermed er det ingen av de aktuelle sammenslåingene som vil gi muligheter for økte konsesjonskraftsinntekter. Tabell: Konsesjonskraftmengde, allment forbruk og overskytende konsesjonskraft i kommunene. Tall fra 2015 og 2014 i GWh. Kilde: NVE og kommunene Kommune Konsesjonskraftmengde Alminnelig el-forbruk Overskytende konsesjonskraft Narvik Ballangen Tysfjord Evenes Gratangen Lavangen Bardu Salangen

97 Andre økonomiske effekter 97

98 Øvrige statstilskudd og øremerkede tilskudd I tillegg til frie inntekter mottar kommunene en rekke statlige tilskudd inkl. kompensasjonsordninger som ikke omfattes av rammeoverføringene (inntektssystemet). Det vil f.eks. gjelde: Integreringstilskudd Tilskudd ressurskrevende tjenester Kompensasjonstilskudd (rente- og avdragsrefusjon) for investeringer knyttet til handlingsplanen for eldreomsorg og opptrappingsplanen for psykisk helse Rentekompensasjon skoleanlegg, skolebygg, svømmeanlegg og kirkebygg Kompensasjon renter og avdrag for investeringer fra gjennomføringen av reform 97 Momskompensasjon Barnehagemidlene ble innlemmet i rammetilskuddet f.o.m og fordeles etter den generelle kostnadsnøkkelen. Generelt kan det forventes at de nevnte tilskuddene og overføringspostene vil være sammenslåingsnøytrale. 98

99 Sone for arbeidsgiveravgift og distriktspolitisk virkeområde En sammenslåing vil også reise problemstillinger avhengig av om kommunene ligger i ulike soner når det gjelder arbeidsgiveravgiftssats og distriktspolitisk virkeområde. Regional- og distriktspolitiske ordninger som differensiert arbeidsgiveravgift og bedriftsstøtte er definert gjennom ulike virkeområder. Til grunn for inndelingen av det distriktspolitiske virkeområdet ligger det en vurdering av hvilke deler av landet som har spesielle utfordringer i forhold til distrikts- og regionalpolitiske mål om bosetting og verdiskaping. Differensiert arbeidsgiveravgift innebærer at landet er delt inn i ulike arbeidsgiveravgiftssoner hvor det betales lavere satser i distriktene enn i sentrale strøk. Ordningen er delt i sju arbeidsgiveravgiftssoner hvor satsene varierer fra 14,1 % i sentrale strøk til 0 % i Finnmark og Nord- Troms. Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte bestemmer hvor offentlige myndigheter (stat, fylkeskommuner, kommuner og deres underliggende virksomheter) kan gi støtte til næringsvirksomhet. 99

100 Sone for arbeidsgiveravgift og distriktspolitisk virkeområde De aktuelle kommunene befinner seg i samme sone for differensiert arbeidsgiveravgift per 2014 (sone 4, jf. tabellen). Alle kommunene er innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte per (sone III). Bare i sone III kan det gis investeringsstøtte til bedrifter i samsvar med ESAs regionalstøtteregelverk. Distriktsindeksen er et uttrykk for hvor store distriktsutfordringer en kommune har, sammenliknet med andre kommuner. Departementet har i distriktsindeksen vurdert hvordan faktorer som befolkningsstruktur og utvikling, situasjonen i arbeidsmarkedet og inntektsnivå har forandret seg over tid. Indeksen har verdi fra 0 til 100, og jo lavere verdi jo større distriktsutfordringer. Tysfjord har lavest indeks med 3, mens Bardu har høyest indeks med 42. Tildeling av distriktstilskudd Sør-Norge gjennom inntektssystemet tar utgangspunkt i distriktsindeksen (0-46), som er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Samtlige av de aktuelle kommunene mottar Nord-Norge-tilskudd og kvalifiserer dermed ikke til å motta distriktstilskudd Sør-Norge. Oversikt over sone for arbeidsgiveravgift og distriktspolitisk virkemiddelområde. Kilde: KMD Sone for arbeidsgiver -avgift Soneinndeling for det distriktspolitiske virkeområdet Distrikts -indeks 2015 Narvik 4 III 40 Tysfjord 4 III 3 Evenes 4 III 16 Ballangen 4 III 19 Gratangen 4 III 15 Lavangen 4 III 11 Bardu 4 III 42 Salangen 4 III

101 Differensiert arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet avklaring i kommunepropen 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en overgangsordning for differensiert arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet som gjelder ved kommunesammenslåinger. Ordningene vil i den sammenslåtte kommunen bli videreført innenfor de «gamle» kommunegrensene som om det fortsatt var to eller flere kommuner, fram til neste revisjon. Ved spørsmål om soneplassering i neste revisjon vil alle sammenslåtte kommuner i en ny kommune behandles som én kommune. Neste revisjon er i For sammenslåtte kommuner vil dagens grenser for støtte videreføres fra den nye kommunen er på plass til neste revisjon i Distriktspolitisk virkeområde: Sone 3: Den geografiske inndelingen blir uendret. Dersom to eller flere kommuner utenfor og innenfor sone 2 slår seg sammen, vil departementet i forkant av kommunesammenslåingen avklare i hvert enkelt tilfelle om den nye kommunen skal være i sone 1 eller sone 2. Det betyr at kommuner som vurderer sammenslåing kan henvende seg til departementet for en slik avklaring. Departementet vil i den sammenhengen legge vekt på samfunnsutviklingen i den nye kommunen målt ved KMDs distriktsindeks. 101

102 Landbrukstilskudd Innenfor landbruket er det forskjellige soner for distriktstilskudd for melk, kjøtt og areal- og kulturlandskapstilskudd. Høyere sonenummer gir høyere tilskudd. Ut fra erfaringer med tidligere kommunesammenslåinger vil ikke en kommunesammenslåing ha betydning for soneinndelingen for kjøtt og melk. Her følger ikke soneinndelingen alltid kommunegrensene. Det gjør derimot areal- og kulturlandskapstilskuddet. Dersom de aktuelle kommunene hadde ligget i ulike soner her, ville det ha utløst behov for nærmere avklaringer av soneplasseringen, fordi endringer av soneplasseringen kan påvirke bøndenes inntektsgrunnlag. I forbindelse med sammenslåingen av Mosvik og Inderøy var det behov for slike avklaringer fordi kommunene var plassert i ulike soner. Utfordringene ble spilt inn overfor landbruksdepartementet som tok spørsmålet opp med ansvarlige parter for å få en avklaring. Resultatet av dette ble at eksisterende soneinndeling ble opprettholdt for den nye kommunen. I og med at de aktuelle kommunene ligger i samme sone i dag, vil ikke dette være en aktuell problemstilling her. Soner for landbrukstilskudd. Kilde: Teknisk jordbruksavtale Areal-og kulturlandskapstilskudd Narvik 6 Tysfjord 6 Evenes 6 Ballangen 6 Gratangen 6 Lavangen 6 Bardu 6 Salangen 6 102

103 Eiendomsskatt En sammenslått kommune kan naturligvis ikke praktisere utskriving av eiendomsskatt lik «summen av» de gamle kommunene sin praksis. Eiendomsskatten kan gjelde hele kommunen eller avgrensede områder som er «utbygd på byvis». Etter 3 i eiendomsskatteloven er det fire hovedalternativ for avgrensning av eiendomsskatt: a. Eiendomsskatt i hele kommunen b. Eiendomsskatt i klart avgrensede områder som er utbygd helt eller delvis på byvis c. Eiendomsskatt på bare verk og bruk d. Eiendomsskatt på næringseiendom e. Alternativ b + c f. Alternativ b + d g. Alternativ a, unntatt alternativ d 103

104 Eiendomsskatt Det er ikke bare områdene som eiendomsskatten blir skrevet ut for, som må harmoniseres, også nivået/takstgrunnlaget på eiendomsskatten må harmoniseres ved en kommunesammenslåing. Eiendomsskatten skal være minst 2 promille og maks 7 promille av takstgrunnlaget. Tabellen viser praksis for eiendomsskatt i de aktuelle kommunene i dag. Narvik, Tysfjord, Bardu og Salangen har eiendomsskatt i hele kommunen, mens Evenes, Ballangen, Gratangen og Lavangen har eiendomsskatt bare på verk og bruk. Oversikt over praksis for eiendomsskatt Kilde: KOSTRA Hele Kun verk kommunen og bruk Narvik 1 Tysfjord 1 Evenes 1* Ballangen 1 Gratangen 1 Lavangen 1 Bardu 1 Salangen 1 Generell skattesats Skattesats bolig/ fritidsei endom *Evenes har eiendomsskatt på verk og bruk og næringseiendom 104

105 Eiendomsskatt (forts.) Tabellen under viser nivået på kommunenes inntekter fra eiendomsskatt. Narvik har høyest inntekter fra eiendomsskatt, med 7,6 prosent av brutto driftsinntekter i Oversikt over nivået for kommunenes inntekter fra eiendomsskatt i Kilde: KOSTRA Eiendomsskatt i % Boliger og fritidseiendommer Annen eiendom Eiendomsskatt totalt av brutto driftsinntekter Narvik ,6 % Tysfjord ,0 % Evenes ,8 % Ballangen ,7 % Gratangen ,2 % Lavangen ,2 % Bardu ,0 % Salangen ,6 % 105

106 Kommunal prissetting En annen problemstilling er at kommunene har ulike priser på kommunale tjenester. Dette kan være alt fra SFO-satser til kommunale avgifter. Sentrale spørsmål vil være om en kommunesammenslåing medfører høyere priser og avgifter i en av de «gamle» kommunene. Er forskjellene store, eller vil det være relativt enkelt å harmonisere prissettingen? Prissettingen av tjenestene varierer mellom kommunene, og satsene må bli harmonisert i en ny kommune. Tysfjord har lavest foreldrebetaling for en SFO-plass, mens foreldrebetalingen er høyest i Evenes (jf. tabellen). Årsgebyr for vann varierer fra kr i Narvik til kr i Gratangen. Ballangen har høyest årsgebyr på avløp med kr, mens Tysfjord har høyest årsgebyr på avfall med kr. Eksempel på kommunale satser for aktuelle kommuner. Kilde: KOSTRA 2014 Foreldrebetaling Årsgebyr SFO: (20 t) Vann Avløp Avfall Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Gratangen Lavangen Bardu Salangen

107 Demografiske endringer 107

108 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for blant annet barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene i stor grad påvirkes av den demografiske utviklingen. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige rammeoverføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassa det samme. Yrkesaktive menneske klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. 108

109 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper per Kilde: SSB De aktuelle kommunene har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet (jf. tabellen). For de 8 utredningskommunene samlet utgjorde andelen eldre over 67 år 17,5 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for landet var 14,0 prosent. 90 år og 0-5 år 6-15 år år67-79 år80-89 år eldre 0-66 år 67 år og eldre Narvik 6,5 10,9 66,5 10,6 4,4 1,1 83,9 16,1 Tysfjord 5,2 10,5 64,0 14,9 4,3 1,1 79,7 20,3 Evenes 5,6 11,8 61,2 14,5 5,6 1,4 78,5 21,5 Ballangen 5,3 12,1 62,5 14,4 4,5 1,2 79,9 20,1 Gratangen 5,0 11,3 60,4 14,9 6,5 1,8 76,8 23,2 Lavangen 7,2 12,5 59,0 14,5 5,5 1,3 78,8 21,2 Bardu 7,0 11,8 65,6 10,8 3,8 1,0 84,4 15,6 Salangen 4,8 11,4 65,9 13,8 3,5 0,6 82,1 17,9 Sum alle 6,3 11,3 64,8 11,9 4,5 1,1 82,5 17,5 Nordland 6,5 11,8 65,3 11,4 4,0 1,0 83,6 16,4 Troms 6,7 11,7 67,3 10,2 3,3 0,7 85,8 14,2 Hele landet 7,2 12,0 66,7 9,7 3,4 0,8 86,0 14,0 109

110 Demografi og kommuneøkonomi I forbindelse med konsultasjonsmøtene mellom staten og kommunesektoren om kommende års statsbudsjett legger teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) fram beregninger om hvordan den demografiske utviklingen antas å påvirke kommunesektorens utgifter. I statsbudsjettet for 2015 har TBU beregnet at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 2,5 mrd. kr i 2015, som følge av den demografiske utviklingen. KMD har anslått at om lag 2,1 mrd. kr av disse merutgiftene må dekkes av veksten i frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Flere 0-15-åringer trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppen år og over 90 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenesten, mens færre eldre i alderen år trekker i motsatt retning. Med utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen, har vi beregnet framtidige «demografikostnader» for de 8 kommunene hver for seg og for de to sammenslåingsalternativene samlet. Mer- og mindreutgiftene vil gjenspeiles gjennom endret rammetilskudd og vil slik sett gi en indikasjon på hvilke økonomiske rammebetingelser en kommune vil ha for å håndtere befolkningsvekst og merkostnader knyttet til dette. 110

111 Beregnede demografikostnader Beregnede mer- og mindreutgifter i knyttet til den demografiske utviklingen. I mill kr. Kilde: TBU/beregninger ved Telemarks 0-5 år 6-15 år år år år år 90 år og eldre Sum Sum ekskl * Narvik 3,9 33,6-19,7 0,0 54,1 40,0 10,0 122,0 141,6 Tysfjord -1,8-4,3-4,3-3,0 3,7 13,8-2,1 2,0 6,3 Evenes 2,4-1,0 1,8 0,2 1,2 10,2-2,9 11,9 10,1 Ballangen 0,2-7,0-1,8-3,7 5,2 14,8-1,3 6,5 8,3 Gratangen 0,9-4,8-0,6 0,2 0,1 1,2 1,3-1,8-1,2 Lavangen -4,7-4,6-0,4-0,4 0,4 3,0-0,4-7,2-6,8 Bardu -2,7-9,4-3,3-0,1 5,1 17,6 2,5 9,7 13,0 Salangen 2,1 8,0-11,0-0,8 3,3 16,3 4,6 22,5 33,5 *Aldersgruppen år kan i stor grad knyttes til fylkeskommunen. I sum ekskl år er denne aldersgruppen derfor holdt utenom. 111

112 Oppsummering demografikostnader I perioden anslår man at samtlige kommuner, med unntak av Gratangen og Lavangen, vil få økte demografikostnader. Gratangen og Lavangen er anslått å få reduserte demografikostnader på hhv. 1,2 mill. kr og 6,8 mill. kr, tilsvarende 1,0 prosent og 5,8 prosent av dagens brutto driftsinntekter. De to sammenslåingsalternativene er anslått å gi økte demografikostnader på hhv. 158,3 mill. kr og 38,4 mill. kr, tilsvarende 6,7 prosent og 4,2 prosent av dagens brutto driftsinntekter i % av (i mill. kr) dagens brutto driftsinntekter Narvik 141,6 9,4 % Tysfjord 6,3 2,8 % Evenes 10,1 6,6 % Ballangen 8,3 3,6 % Gratangen -1,2-1,0% Lavangen -6,8-5,8% Bardu 13,0 3,3 % Salangen 33,5 11,8 % Alt ,3 6,7 % Alt. 2 38,4 4,2 % 112

113 Mulige effektiviseringsgevinster 113

114 Mulige effektiviseringsgevinster ved sammenslåing Det vil være flere faktorer som avgjør hvilke og hvor store effektiviseringsgevinster det er mulig å ta ut ved en kommunesammenslåing. I det videre har vi sett på innsparingspotensial på administrasjon og mulige effektiviseringsgevinster innenfor tjenesteproduksjon. 73

115 Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere kommunesammenslåinger viser at det er størst effektiviseringspotensial knyttet til administrasjon. Dette fordi man gjennom en sammenslåing får én administrativ og politisk organisasjon, og unngår dermed doble funksjoner, oppgaver, rutiner og systemer på ulike områder. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger, noe som viser at det er et klart effektiviseringspotensial i å slå sammen små kommuner (jf. figuren). Når man nærmer seg kommunestørrelser på tusen innbyggere, ser vi at stordriftsfordelene knyttet til administrasjon i stor grad er realisert. Utgifter per innbygger til administrasjon Folketall (<20 000) Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 115

116 Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon Vi har ikke foretatt noen detaljert vurdering av effektiviseringspotensialet på administrasjon, noe som ville krevd at vi konkret gikk inn i den enkelte kommune og vurderte hver enkelt stilling og måten kommunene er organisert på. Vi har derfor heller forsøkt å finne fram til mulige innsparingsgevinster ved å analysere KOSTRAdata fra Dette vil være en metode som gir et bilde av mulige innsparingsgevinster. Vår definisjon av «administrasjonsutgifter» i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner: 100 Politisk styring, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og 130 Administrasjonslokaler. 116

117 Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon Alternativ 1) Tabellen viser administrasjonsutgiftene i dag og mulig innsparingspotensial ved kommunesammenslåing for alternativ 1. Narvik har i dag lavest administrasjonskostnader av de 6 kommunene (3 887 kr per innbygger i 2014). Hvis den nye kommunen klarer å operere med et tilsvarende nivå på administrasjonsutgiftene, vil gevinsten kunne bli om lag 46 mill. kr sammenlignet med summen for dagens seks kommuner. Innsparingspotensialet for den nye kommunen i forhold til landsgjennomsnittet er beregnet til om lag 46 mill. kr årlig. Vi sammenligner også alternativet med større sammenlignbare kommuner i samme landsdel. Innsparingspotensialet i forhold til hva Rana og Harstad bruker på administrasjon, er på mellom 45 og 52 mill. kr. Administrasjonsutgifter 2014 og mulig innsparingspotensial. Kilde: KOSTRA (konsern) Netto driftsutgifter pr. innb Netto driftsutgifter 1000 kr Innbyggere ( ) Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Gratangen Lavangen Sum Landsgjennomsnittet Harstad Rana Effektiviseringsgevinstved nivå tilsvarende: Narvik Landsgjennomsnittet Harstad Rana

118 Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon Alternativ 2) Tabellen viser administrasjonsutgiftene i dag og mulig innsparingspotensial ved kommunesammenslåing for alternativ 2. Bardu har i dag lavest administrasjonskostnader av de 4 kommunene (6 295 kr per innbygger i 2014). Hvis den nye kommunen klarer å operere med et tilsvarende nivå på administrasjonsutgiftene, vil gevinsten kunne bli om lag 13 mill. kr sammenlignet med summen for dagens fire kommuner. Innsparingspotensialet for den nye kommunen i forhold til landsgjennomsnittet er beregnet til om lag 33 mill. kr årlig. Vi sammenligner også alternativ 2 med sammenlignbare kommuner i samme fylke. Innsparingspotensialet i forhold til hva Målselv og Lenvik bruker på administrasjon, er på mellom 26 og 28 mill. kr. Administrasjonsutgifter 2014 og mulig innsparingspotensial. Kilde: KOSTRA (konsern) Netto driftsutgifter pr. innb Netto driftsutgifter 1000 kr Innbyggere ( ) Gratangen Lavangen Bardu Salangen Sum Landsgjennomsnittet Målselv Lenvik Effektiviseringsgevinstved nivå tilsvarende: Bardu Landsgjennomsnittet Målselv Lenvik

119 Oppsummering mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon Alt. Mulig innsparingspotensial Innbyggertall Sammenlignbare I % av brutto driftsinntekter Landsgjennomsnitt (basert på lavest (2015) Lavest i dag (mill. kr) kommuner (mill. kr) (mill. kr) i dag) ,0 % ,4 % 119

120 Oppsummering mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon Når det gjelder innsparingspotensial innenfor administrasjon, har vi foran vist at dersom de nye kommunealternativene driver administrasjonen like effektivt som den billigste kommunen i dag, vil innsparingspotensialet sammenlignet med dagens kommuner være på hhv. 46 mill. kr (2,0 prosent) og 13 mill. kr (1,4 prosent) per år. Disse illustrasjonsberegningene er verdt å merke seg. Selv om det er anslag, får beregningene fram at det bør være et klart potensial for reduserte administrasjonsutgifter ved en eventuell kommunesammenslåing. Tidligere i rapporten ble det vist til illustrasjonsberegninger av effekten på rammetilskuddet ved kommunesammenslåing for de to alternativene. Det ble her vist at inntektsnivået vil være hhv. 77 mill. kr (3,3 prosent) og 52 mill. kr (5,7 prosent) lavere enn dagens nivå etter perioden for inndelingstilskuddet. Gitt dagens inntektssystem vil altså en slik inntektsreduksjon slå ut med full tyngde først etter 20 år fra sammenslåingstidspunktet. Reduksjon i administrasjonsutgifter bør imidlertid kunne realiseres vesentlig tidligere enn etter år fra tidspunktet for en eventuell kommunesammenslåing. Slik sett må altså ikke et inntektsbortfall etter at inndelingstilskuddet i sin helhet faller bort etter 20 år, oppfattes som en tilsvarende redusert økonomisk handlefrihet sammenlignet med dagens situasjon. I mellomtiden bør en altså ha klart å redusere administrasjonsutgiftene. I tillegg til administrasjon vil kommunen kunne hente ut effektiviseringsgevinster ved å harmonisere tjenestetilbudet. Dette er omtalt nærmere i påfølgende avsnitt. 120

121 Mulige effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene I tillegg til innsparing i administrasjon vil en sammenslått kommune også kunne hente ut innsparingsgevinster på tjenesteområdene gjennom realisering av stordriftsfordeler og harmonisering av utgiftsnivået. En skal ikke undervurdere innsparingsmuligheter innen tjenesteområdene, men erfaringer tilsier at det er vanskelig å hente ut direkte økonomiske effektiviseringsgevinster for førstelinjetjenester, spesielt for tjenester hvor nærhet til innbyggerne er viktig. Erfaringer fra de gjennomførte kommunesammenslåingene er at skoler, barnehager, sykehjem og lignende gjerne blir liggende hvor de er (Brandtzæg 2009). Det kan være en fordel for prosessen å avklare på et tidlig tidspunkt hvilke områder som vil være gjenstand for vurdering av ny lokalisering, og hvilke områder som eventuelt skjermes for slike endringer. På administrasjonsområdet har vi definert et mulig innsparingspotensial som en nedjustering til den av de sammenslåtte kommunene som i dag har lavest utgifter. Etter vår vurdering vil det være urealistisk for tjenesteområdene, og vi har derfor sett på hvilket innsparingspotensial som kan hentes ut i de nye kommunekonstellasjonene dersom de hadde samme driftsutgifter som landsgjennomsnittet på utvalgte sentrale tjenesteområder. Om man klarer å hente ut innsparingspotensialet, er blant annet avhengig av samlokalisering og om man klarer å redusere stillinger ved naturlig avgang. Tabellene på de neste sidene viser netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder i dag, og mulig innsparingspotensial for den nye kommunen dersom utgiftene per innbygger legges på det som er dagens nivå for landsgjennomsnittet. 121

122 Mulige effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene -Status Netto driftsutgifter i kr per innbygger (i målgruppen) på utvalgte tjenesteområder Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Gratangen Lavangen Bardu Salangen Hele landet Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (20-66 år) Pleie og omsorg (67 år +) Kommunehelse Brann/ulykkesvern Fysisk planlegging Samferdsel Kirke Kultur

123 Mulige effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene Tabellen på neste side viser mulig innsparingspotensial for de aktuelle kommunene dersom utgiftene per innbygger legges på det som er dagens nivå for landsgjennomsnittet. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene har vi også tatt høyde for kommunenes samlede utgiftsbehov, for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva utgiftsutjevningen over inntektssystemet skulle tilsi. Dersom netto driftsutgifter for de aktuelle tjenesteområdene blir harmonisert ned til nivå for gjennomsnittskommunen, vil de 6 kommunene samlet sett ha et effektiviseringspotensial på om lag 117 mill. kr (jf. tabellen på neste side). Etter justering for utgiftsbehovet viser beregningen et samlet innsparingspotensial på om lag 98 mill. kr. I kr og øre er grunnskole den sektoren der det blir beregnet høyest merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet. På pleie og omsorg blir det også beregnet et relativt høyt merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet. På barnevern og sosialtjeneste er det beregnet et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet. 123

124 Mulige effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene hver kommune Mulig effektiviseringspotensial i mill. kr på utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i 2014 i hver kommune. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Gratangen Lavangen Bardu Salangen Barnehage 0,2 0,7-1,8-1,3 1,1 1,8 6,6 3,7 Grunnskole 2,6 12,9 4,2 6,9 2,1 6,5 16,6 5,6 Barnevern -6,0 1,8 5,5 0,8-0,3 0,6 1,9 8,5 Sosialtjeneste -9,5-1,2-1,5-0,1 0,7 0,6-4,5 0,2 Pleie og omsorg 70,4 14,0 13,2 3,8 1,3-2,9 16,3-2,0 Kommunehelse -4,6 7,8 1,6 3,3 3,0 1,9 7,9 6,1 Brann/ulykkesvern 7,6 1,3 0,1 0,7 0,6 0,4 0,4-0,1 Fysisk planlegging 0,5-0,1 0,2 0,4-0,4-0,2-1,0 2,1 Samferdsel -5,2 9,9 2,9 3,5 2,2 1,0 8,5 3,0 Kirke 1,5 2,1 0,8 0,8 0,9 0,4 0,7 0,5 Kultur -4,6 2,2-1,3 2,5-0,8 1,4 4,2 3,4 Sum 52,8 51,3 23,9 21,3 10,5 11,4 57,8 30,9 Behovsjustering (-) -0,3 10,4 5,1 3,0 2,8 3,2 4,0 3,3 Sum etter justering 53,1 40,9 18,8 18,2 7,6 8,2 53,8 27,6 124

125 Mulige effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene hvert sammenslåingsalternativ Mulig effektiviseringspotensial i mill. kr på utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i 2014 ved hvert sammenslåingsalternativ. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. Alt. 1 Alt. 2 Barnehage (1-5 år) 0,7 13,3 Grunnskole (6-15 år) 35,1 30,7 Barnevern (0-17 år) 2,4 10,7 Sosialtjeneste (20-66 år) -11,0-3,0 Pleie og omsorg (67 år +) 99,7 12,7 Kommunehelse 13,1 19,0 Brann/ulykkesvern 10,6 1,4 Fysisk planlegging 0,4 0,4 Samferdsel 14,3 14,7 Kirke 6,4 2,4 Kultur -0,7 8,2 Sum 171,1 110,6 Behovsjustering (-) 24,3 13,4 Sum etter justering 146,8 97,2 I % av brutto driftsinntekter 6,2 % 10,6 % 125

126 Oppsummering mulige effektiviseringsgevinster Mulig effektiviseringspotensial på administrasjon og utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i I mill. kr og i % av brutto driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. Alt. Kommuner Administrasjon (lavest) Tjenesteområdene Sum I % av brutto driftsinntekter 1 Gratangen,Lavangen, Narvik, Tysfjord, Evenes og Ballangen ,2 % 2 Gratangen, Lavangen, Bardu og Salangen ,0 % 126

127 Oppsummering mulige effektiviseringsgevinster Det er klart at en kommunesammenslåing kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere kommunesammenslåinger viser at det er størst effektiviseringspotensial knyttet til administrasjon. Dette fordi man gjennom en sammenslåing får én administrativ og én politisk organisasjon, og dermed unngår doble funksjoner, oppgaver, rutiner og systemer på ulike områder. Når det gjelder innsparingspotensial innenfor tjenesteproduksjon og administrasjon, har vi foran vist at dersom de nye kommunealternativene driver administrasjonen like effektivt som den billigste kommunen i dag, vil innsparingspotensialene sammenlignet med dagens kommuner være på hhv. 46 mill. kr (2,0 prosent) og 13 mill. kr (1,4 prosent). Selv om det er anslag, får beregningene fram at det bør være et klart potensial for reduserte administrasjonsutgifter ved slike eventuelle kommunesammenslåinger. Vi har også sett på innsparingspotensial på tjenesteproduksjonen. Der er det tatt hensyn til utgiftsbehovet kommunene har i dag. Dersom netto driftsutgifter for de aktuelle tjenesteområdene blir harmonisert ned til nivå for gjennomsnittskommunen, viser beregningene et mulig effektiviseringspotensial for de to sammenslåingsalternativene på hhv. 147 mill kr (6,2 prosent) og 97 mill kr (10,6 prosent). Vi vil presisere at det hverken er nødvendig, realistisk eller ønskelig å hente ut hele innsparingspotensialet slik vi har beregnet det i disse tilfellene. Beregningene gir likevel et bilde av områder som det er mulig å se nærmere på, uavhengig av en sammenslåing eller ikke. Med tanke på tjenesteproduksjon vil ikke direkte økonomiske innsparinger være blant de viktigste effektene av en sammenslåing. De største gevinstene knyttet til en sammenslåing må være muligheter for større fagmiljøer og bedre og mer fleksibel utnyttelse av de ressurser som kommunene samlet sett har. Større og sterkere fagmiljøer vil være viktige som grunnlag for å kunne håndtere de framtidige utfordringene som kommunene står overfor. En av ulempene kan være større reiseavstander for ansatte til arbeidsplassen. 127

128 Vurdering økonomi 128

129 Vurderingssystem økonomi (null-alternativet) For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe, som redegjort for i innledningen til delkapittelet. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Netto driftsresultat Negativt netto driftsresultat 0 Fra 0 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 5 Over 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 10 Disposisjonsfond Disposisjonsfond på under 2,5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Disposisjonsfond på 2,6 7,5 prosent av brutto driftsinntekter 5 Disposisjonsfond på over 7,5 prosent av brutto driftsinntekter

130 Vurderingssystem økonomi (null-alternativet) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Frie inntekter Korrigerte frie inntekter 96 eller lavere 0 Korrigerte frie inntekter 97 til Korrigerte frie inntekter 104 eller høyere 40 Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Ingen effektiviseringsgevinst 20 Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 3 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Ingen effektiviseringsgevinst 10 Endring i demografikostnader Nedgang i demografikostnader 0 Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent 5 Økning i demografikostnader på over ti prosent

131 Samlet vurdering og vekting (null-alternativet) Hver smiley har en poengsum knyttet til seg. Dette er vist i tabellen under for hvert av kriteriene. Hvert alternativ kan maksimalt få 100 poeng. Vi har til slutt gitt en totalvurdering av hvert alternativ. Alternativ som får poengsum fra 0 33 poeng får en sur/rød smiley, alternativ med poengsum mellom får en middels/oransje smiley og alternativ med poengsum fra 67 og over får en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Blid smiley Middels smiley Sur smiley Maksimal sum Netto driftsresultat Disposisjonsfond Frie inntekter Effektiviseringsgevinster på administrasjon Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon Endring i demografikostnader Sum

132 Vurdering av null-alternativet, dvs. Lavangen som fortsatt egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Netto driftsresultat Et netto driftsresultat på 2,8 prosent av brutto driftsinntekter 10/10 Disposisjonsfond Et disposisjonsfond på 3,3 prosent av brutto driftsinntekter 5/10 Nivå på korrigerte frie inntekter Korrigerte frie inntekter på 113 prosent av landsgjennomsnittet 40/40 Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringspotensialet på administrasjon er beregnet til 5,5 prosent av brutto driftsinntekter 0/20 Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Effektiviseringspotensialet på tjenesteområdene er beregnet til 7,0 prosent av brutto driftsinntekter 0/10 Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi Forventet nedgang på 6,8 prosent av brutto driftsinntekter Samlet får Lavangen som egen kommune en poengscore på 55 av 100 poeng på økonomi 0/10 55/

133 Vurderingssystem (sammenslåingsalternativer) For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på neste slide. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Økonomiske virkemidler i kommunereformen støttebeløp i prosent av brutto driftsinntekter Fra 0 1,49 prosent av brutto driftsinntekter 0 Fra 1,5 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Over tre prosent av brutto driftsinntekter 20 Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Negativt netto driftsresultat 0 Fra 0 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 5 Over 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 10 Effekter på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år i prosent av brutto driftsinntekter Nedgang i frie inntekter 0 Omtrent som i dag, endringer mellom 0 og 0,9 prosent av brutto driftsinntekter 10 Vekst i frie inntekter på over 1,0 prosent av brutto driftsinntekter

134 Vurderingssystem (sammenslåingsalternativer) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Effekter på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter Nedgang i frie inntekter over 2,5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Nedgang i frie inntekter tilsvarende 2,0 og 2,4 prosent av brutto driftsinntekter 5 Nedgang i frie inntekter tilsvarende 0 1,9 prosent av brutto driftsinntekter 10 Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst fra 0 0,49 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,5 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter 20 Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst fra 0 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Effektiviseringsgevinst høyere enn 5 prosent av brutto driftsinntekter

135 Vurderingssystem (sammenslåingsalternativer) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Endring i konsesjonskraftsinntekter Ingen endring 0 Øking tilsvarende 0 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 2,5 Økning tilsvarende over 5 prosent av brutto driftsinntekter 5 Endring i demografikostander Nedgang i demografikostnader 0 Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent. 2,5 Økning i demografikostnader på over ti prosent

136 Samlet vurdering og vekting (sammenslåingsalternativer) Hver smiley har en poengsum knyttet til seg. Dette er vist i tabellen under for hvert av kriteriene. Hvert alternativ kan maksimalt få 100 poeng. Vi har til slutt gitt en totalvurdering av hvert alternativ. Alternativ som får poengsum fra 0 33 poeng får en sur/rød smiley, alternativ med poengsum mellom får en middels/oransje smiley og alternativ med poengsum fra 67 og over får en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Blid smiley Middels smiley Sur smiley Maksimal sum Økonomiske virkemidler Netto driftsresultat Frie inntekter, 1 15 år Frie inntekter, etter 20 år Effektiviseringsgevinster adm Effektiviseringsgevinster tjenester Endring i konsesjonskraftsinntekter ,5 0 5 Endring i demografikostnader 5 2,5 0 5 Sum

137 Alternativ 1 Gratangen, Lavangen, Narvik, Tysfjord, Evenes og Ballangen Vurderingskriterium Vurdering Økonomiske virkemidler i kommunereformen Netto driftsresultat Effekt på frie inntekter 1-15 år Effekt på frie inntekter etter 20 år Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Endring konsesjonskraftsinntekter Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi Støttebeløp i prosent av brutto driftsinntekter utgjør 3,2 prosent. 20/20 Samlet netto driftsresultat er 1,2 prosent av brutto driftsinntekter. Poengscore Smiley 5/10 Vekst i frie inntekter er 0,7 prosent av brutto driftsinntekter. 20/20 Nedgang i frie inntekter er -3,3 prosent av brutto driftsinntekter. 0/10 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 2,0 prosent av brutto driftsinntekter. Effektiviseringsgevinst tilsvarende 6,2 prosent av brutto driftsinntekter. 20/20 10/10 Det er ikke økte inntekter knyttet til konsesjonskraft. 0/5 Økning i demografikostnader på 6,7 prosent av brutto driftsinntekter. Samlet sett får alternativ 1 en poengscore på 77,5 av 100 poeng på økonomi 2,5/5 77,5/

138 Alternativ 2 Gratangen, Lavangen, Bardu og Salangen Vurderingskriterium Vurdering Økonomiske virkemidler i kommunereformen Netto driftsresultat Effekt på frie inntekter 1-15 år Effekt på frie inntekter etter 20 år Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Endring konsesjonskraftsinntekter Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi Støttebeløp i prosent av brutto driftsinntekter utgjør 4,9 prosent. 20/20 Samlet netto driftsresultat er 1,4 prosent av brutto driftsinntekter. Poengscore Smiley 5/10 Vekst i frie inntekter er 0,3 prosent av brutto driftsinntekter. 20/20 Nedgang i frie inntekter er -5,7 prosent av brutto driftsinntekter. 0/10 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 1,4 prosent av brutto driftsinntekter. Effektiviseringsgevinst tilsvarende 10,6 prosent av brutto driftsinntekter. 20/20 10/10 Det er ikke økte inntekter knyttet til konsesjonskraft. 0/5 Økning i demografikostnader på 4,2 prosent av brutto driftsinntekter. Samlet sett får alternativ 2 en poengscore på 77,5 av 100 poeng på økonomi. 2,5/5 77,5/

139 Oppsummering økonomi 139

140 Oppsummering økonomi For å beregne økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing har vi bl.a. fokusert på endringene over inntektssystemet. Videre har vi sett på potensialet for innsparing og mulige stordriftsfordeler knyttet til administrasjon, og drøftet andre mulige økonomiske konsekvenser knyttet til tjenesteproduksjon. Tabellen under oppsummerer de viktigste effektberegningene for de to sammenslåingsalternativene. Utslagene er vist i mill. kr og i prosent av brutto driftsinntekter for aktuelle kommuner. Alternativ Alternativ 1 Alternativ 2 I mill. kr I % av brutto I mill. kr I % av brutto driftsinntekter driftsinntekter Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 75,0 3,2 % 45,0 4,9 % Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig) 17,4 0,7 % 2,9 0,3 % Effekt frie inntekter etter år 20 (årlig) -77,4-3,3% -52,1-5,7% Effektiviseringsgevinst administrasjon (årlig) 46,3 2,0 % 12,8 1,4 % Effektiviseringsgevinst tjenesteområdene (årlig) 146,8 6,2% 97,2 10,6 % Sum år 1 etter sammenslåing (ekskl. tjenesteområdene) 138,7 5,9 % 60,7 6,6 % Sum år 2-15 etter sammenslåing (ekskl. tjenesteområdene) 63,7 2,7 % 15,7 1,7 % Sum etter år 20 etter sammenslåing (ekskl. tjenesteområdene) -23,8-0,5% -39,3-4,3% 140

141 Oppsummering økonomi (forts.) Alle de aktuelle kommunene hadde et inntektsnivå over landsgjennomsnittet i Lavangen hadde et nivå på korrigerte frie inntekter tilsvarende 13 prosent over landsgjennomsnittet i To av kommunene hadde et netto driftsresultat over den nye «normen på 1,75 prosent». To av kommunene har rapportert et negativt netto driftsresultat. Lavangen hadde et netto driftsresultat på 2,8 prosent i De to sammenslåingsalternativene får beregnet et netto driftsresultat i 2014 på hhv. 1,2 og 1,4 prosent. For å legge til rette for overgangen for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen I reformvirkemidler fra staten vil de to alternativene utløse hhv. 75 mill. kr og 45 mill. kr, tilsvarende 3,2 prosent og 4,9 prosent av brutto driftsinntekter. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger ble det fra og med budsjettåret 2002 innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommunene ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskudd (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. 94

142 Oppsummering økonomi (forts.) Beregningene viser at de to alternativene vil få en endring i rammetilskuddet hvert år de første 15 årene på hhv. 17,4 mill. kr og 2,9 mill. kr (dvs. 0,7 prosent og 0,3 prosent brutto driftsinntekter). Etter 20 år når rammetilskuddet er nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt, viser beregningene at de to alternativene vil få en reduksjon i rammetilskuddet på hhv. -77,4 mill. kr og -52,1 mill. kr. Målt i % av dagens brutto driftsinntekter utgjør dette -3,3 prosent og -5,7 prosent. Det er viktig å presisere at beregningene illustrerer effekter gitt dagens inntektssystem og tilhørende kriterieverdier for den enkelte kommune i Etter 20 år, når inndelingstilskuddet er trappet ned, må det være realisert et innsparingspotensial tilsvarende reduksjonen i rammetilskuddet. Det vil i utgangspunktet være lettest å realisere innsparingspotensialet på administrasjon. Innsparingspotensialet på tjenester kan være mer krevende å realisere, og vil innebære at tjenester samlokaliseres slik at forutsetningene for utnyttelse av stordriftsfordeler er til stede. Det er klart at en kommunesammenslåing kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere kommunesammenslåinger viser at det er størst effektiviseringspotensial knyttet til administrasjon. Dette fordi man gjennom en sammenslåing får én administrativ og én politisk organisasjon, og dermed unngår doble funksjoner, oppgaver, rutiner og systemer på ulike områder. Når det gjelder innsparingspotensial innenfor administrasjon, har vi vist at dersom de nye kommunealternativene driver administrasjonen like effektivt som den billigste kommunen i dag, vil innsparingspotensial sammenlignet med dagens kommuner være hhv. 46 mill. kr og 13 mill. kr per år, tilsvarende 2,0 prosent og 1,4 prosent av brutto driftsinntekter. Selv om det er anslag, får beregningene fram at det bør være et klart potensial for reduserte administrasjonsutgifter ved slike eventuelle kommunesammenslåinger. 142

143 Oppsummering økonomi (forts.) Vi har også sett på innsparingspotensial på tjenesteproduksjonen. Der er det tatt hensyn til utgiftsbehovet kommunene har i dag. Dersom netto driftsutgifter for de aktuelle tjenesteområdene blir harmonisert ned til nivå for gjennomsnittskommunen, viser beregningene et mulig effektiviseringspotensial for de to sammenslåingsalternativene på hhv. 147 mill. kr og 97 mill. kr, tilsvarende 6,1 og 6,8 prosent av brutto driftsinntekter. Vi vil presisere at det hverken er nødvendig, realistisk eller ønskelig å hente ut hele innsparingspotensialet slik vi har beregnet det i disse tilfellene. Beregningene gir likevel et bilde av områder som det er mulig å se nærmere på, uavhengig av en sammenslåing eller ikke. Med tanke på tjenesteproduksjon vil ikke direkte økonomiske innsparinger være blant de viktigste effektene av en sammenslåing. De største gevinstene knyttet til en sammenslåing må være muligheter for større fagmiljøer og bedre og mer fleksibel utnyttelse av de ressurser som kommunene samlet sett har. Større og sterkere fagmiljøer vil være viktige som grunnlag for å kunne håndtere de framtidige utfordringene som kommunene står overfor. Ellers kan en kommunesammenslåing gi økte inntekter fra salg av konsesjonskraft for en ny sammenslått kommune. Dette er økte inntekter som vil være varige for kommunene. Det er verdt å merke seg at økte inntekter fra konsesjonskraft ikke blir avregnet mot noen av ordningene innenfor inntektssystemet (kanskje med unntak av skjønnsmidler). Ingen av de aktuelle kommunene har overskytende konsesjonskraft. Dermed er det ingen av de aktuelle sammenslåingene som vil gi muligheter for økte konsesjonskraftsinntekter. Generelt kan det forventes at andre statstilskudd og øremerkede tilskudd, samt landbrukstilskudd, vil være sammenslåingsnøytrale. En sammenslåing vil også reise problemstillinger avhengig av om kommunene ligger i ulike soner når det gjelder arbeidsgiveravgiftssats og distriktspolitisk virkeområde. De aktuelle kommunene befinner seg i samme sone for differensiert arbeidsgiveravgift (sone 4). Alle kommunene er også innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte (sone III). 143

144 Oppsummering økonomi (forts.) Kommunene har i dag ulik praksis for utskriving av eiendomsskatt. Narvik, Tysfjord, Bardu og Salangen har eiendomsskatt i hele kommunen, mens Evenes, Ballangen, Gratangen og Lavangen har eiendomsskatt bare på verk og bruk. Det er ikke bare områdene som eiendomsskatten blir skrevet ut for, som må harmoniseres ved en sammenslåing, også nivået/takstgrunnlaget på eiendomsskatten må harmoniseres ved en kommunesammenslåing. Narvik har høyest inntekter fra eiendomsskatt, med 7,6 prosent av brutto driftsinntekter i Prissettingen av tjenestene varierer noe mellom kommunene, og satsene må bli harmonisert i en ny kommune. Tysfjord har lavest foreldrebetaling for en SFO-plass, mens foreldrebetalingen er høyest i Evenes. Årsgebyr for vann varierer fra kr i Narvik til kr i Gratangen. Ballangen har høyest årsgebyr på avløp med kr, mens Tysfjord har høyest årsgebyr på avfall med kr. Med utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen, har vi beregnet framtidige «demografikostnader» for de 8 kommunene hver for seg og for de to sammenslåingsalternativene. I perioden anslår man at samtlige kommuner, med unntak av Gratangen og Lavangen, vil få økte demografikostnader. Gratangen og Lavangen er anslått å få reduserte demografikostnader på hhv. 1,2 mill. kr og 6,8 mill. kr, tilsvarende 1,0 prosent og 5,8 prosent av dagens brutto driftsinntekter. De to sammenslåingsalternativene er anslått å gi økte demografikostnader på hhv. 158,3 mill kr og 38,4 mill kr, tilsvarende 6,7 prosent og 4,2 prosent av dagens brutto driftsinntekter. Mer- og mindreutgiftene vil gjenspeiles gjennom endret rammetilskudd og vil slik sett gi en indikasjon på hvilke økonomiske rammebetingelser en kommune vil ha for å håndtere befolkningsendring og mer- og mindrekostnader knyttet til dette. 144

145 Samlet vurdering av alternativene Økonomi 145

146 Vurdering av null-alternativet Fordeler Kommunen vil fortsatt være herre i sitt eget «økonomiske hus», med de muligheter som det innebærer (men høyst sannsynlig også med store utfordringer). Ulemper Som egen kommune vil kommunen gå glipp av økonomiske virkemidler knyttet til reformen (inndelingstilskudd, engangsstøtte og reformstøtte). Inntektssystemet vil f.o.m trolig være utformet slik at det blir relativt mer kostbart å være egen kommune (i alle fall på størrelse med Lavangen). Vil ha vanskeligere for å hente ut stordriftsfordeler og effektiviseringsgevinster. Vil ha vanskelig for å styrke sin soliditet (evne til å håndtere uforutsette utgifter). 146

147 Vurdering av alternativ 1 Fordeler De økonomiske virkemidlene i kommunereformen vil utgjøre til sammen 75 mill. kr i engangsstøtte og reformstøtte (3,2 prosent av dagens brutto driftsinntekter). Inndelingstilskuddet fører til at man fra sammenslåingstidspunktet vil få et rammetilskudd som er 17,4 mill. kr høyere per år de første 15 årene (0,7 prosent). Ulemper Inndelingstilskuddet som sammenslåtte kommuner får, trappes ned i perioden år etter sammenslåingen. Innen 20 år må det være realisert et effektiviseringspotensial tilsvarende størrelse på inndelingstilskuddet. Nedgangen etter 20 år vil være på 77 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -3,3 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Det vil være mulig å hente ut effektiviseringsgevinster knyttet til administrasjon og tjenester på til sammen 195 mill. kr pr år (46+147). Det vil si 8,2 prosent av dagens brutto driftsinntekter. 147

148 Vurdering av alternativ 2 Fordeler De økonomiske virkemidlene i kommunereformen vil utgjøre til sammen 45 mill. kr i engangsstøtte og reformstøtte (4,9 prosent av dagens brutto driftsinntekter). Inndelingstilskuddet fører til at man fra sammenslåingstidspunktet vil få et rammetilskudd som er 2,9 mill. kr høyere per år de første 15 årene (0,3 prosent). Ulemper Inndelingstilskuddet som sammenslåtte kommuner får, trappes ned i perioden år etter sammenslåingen. Innen 20 år må det være realisert et effektiviseringspotensial tilsvarende størrelse på inndelingstilskuddet. Nedgangen etter 20 år vil være 52 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør - 5,7 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Det vil være mulig å hente ut effektiviseringsgevinster knyttet til administrasjon og tjenester på til sammen 110 mill. kr pr år (13+97). Det vil si 12,0 prosent av dagens brutto driftsinntekter. 148

149 Tjenesteyting 149

150 Kommunal tjenesteyting I dette kapitlet skal vi nærmere undersøke dagens status for tjenester og interkommunalt samarbeid i kommunene. Vi vil drøfte fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Aktuelle problemstillinger. Hva er sterke og svake sider ved eksisterende tjenesteproduksjon sett i forhold til tjenesteproduksjonen etter en eventuell kommunesammenslåing? Hvilke utfordringer står kommunene overfor når det gjelder framtidig tjenesteproduksjon? Hva slags betydning kan en kommunesammenslåing ha med tanke på å møte både dagens og framtidige utfordringer knyttet til kommunal tjenesteproduksjon? Hvilke utfordringer har man i dag når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering, og vil en eventuell kommunesammenslåing påvirke dette positivt eller negativt? Vil en eventuell kommunesammenslåing påvirke dybde og bredde i tjenestetilbudet, og eventuelt på hvilken måte? 8

151 Kommunale tjenester Kommunene har ansvar for å levere et bredt spekter av velferdstjenester til innbyggerne. Tjenestene er ulike i karakter og i omfang. De største tjenesteområdene er skole, barnehage og helse og omsorg. Tabellen under viser en oversikt over store tjenesteområder i kommunene, og spesialiserte/små tjenesteområder. Denne oversikten er hentet fra rapport 1 fra regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen. Store tjenesteområder Fastlegeordningen Sykehjem og hjemmetjenester Helsestasjon Grunnskole Skolefritidsordninger Barnehage Sosiale tjenester Spesialiserte/små tjenesteområder Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek Vei, vann og avløp Eksempel på store og små/spesialiserte tjenesteområder. Kilde: Ekspertutvalget 151

152 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar De leverte sin første delrapport 31. mars Rapporten inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. I denne delrapporten har utvalget vurdert, med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1, om diverse regionale og statlige oppgaver kan flyttes til kommunene. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse 152

153 Nærmere om ekspertutvalgets kriterier Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Ekspertutvalget har i sin rapport pekt på flere kommunale tjenesteområder der de mener kommunene bør ha en viss størrelse. Spesielt er dette: PPT og barnevern minst innbyggere Spesialiserte helsetjenester. Kombinerte legevakter og kommunale akutte døgnenheter (krav om øyeblikkelig hjelp-funksjoner gjelder fra ) mellom og innbyggere Ekspertutvalget foreslår en minstestørrelse på kommunene på mellom til innbyggere. I tillegg til de ovennevnte oppgavene mener utvalget en slik størrelse vil ha positiv effekt på: Kvalitetsutvikling i grunnskole og pleie og omsorg Areal- og samfunnsutvikling Næringsutvikling Miljø- og ressursforvaltning Folkehelse Ekspertutvalget peker på at mange mindre kommuner mangler fagekspertise og tilgang på forvaltningskompetanse og juridisk kompetanse. Utvalget mener en minstestørrelse på til innbyggere bedre vil ivareta myndighetsutøverrollen. Ekspertutvalget sier ikke noe om øvre størrelse på en kommunen, utenom at de vurderer det som lite hensiktsmessig at Oslo kommune vokser ytterligere. 153

154 Nærmere om ekspertutvalgets kriterier Effektiv tjenesteproduksjon Det er smådriftsulemper knyttet til administrasjon i mindre kommuner, og det vil være mulig å hente ut stordriftsfordeler i en større kommune. Undersøkelser viser at det er sammenheng mellom kommunestørrelse og effektivitet i tjenesteproduksjonen. I kommuner med mellom og innbyggere blir effektiviteten høyere jo høyere innbyggertallet er. Økonomisk soliditet Her peker ekspertutvalget på at det er viktig for kommunene å ha god kontroll på økonomien, slik at de kan håndtere uforutsette hendelser. Større kommuner er mindre sårbare for uforutsette hendelser, f.eks. kan tunge brukere og omsorgsovertakelser være lettere å håndtere i en større kommune. Valgfrihet Innbyggerne stiller høye krav til kvalitet i det kommunale tjenestetilbudet, og ønsker gjerne å påvirke omfanget og innretningen på tilbudet. Innbyggerne i større kommuner opplever at muligheten til å velge er større enn innbyggerne i små kommuner. Tilstrekkelig distanse Ekspertutvalget viser til at inhabilitet er en større utfordring i små enn i større kommuner. Samtidig kan saksbehandleres kunnskap i små kommuner legge til rette for tilpasset skjønn. Ekspertutvalget peker likevel på at kommunene må ha en størrelse som sikrer tilstrekkelige distanse mellom innbyggere og medarbeidere. 154

155 Kompetanse og kapasitet

156 Barnehage kapasitet og kompetanse Som vi ser av tabellen under, viser indikatorene noe variasjon for Lavangen på kapasitet og kompetanse for barnehagesektoren. Andelen barn med barnehageplass er høyere enn landssnittet. Leke- og oppholdsareal i barnehagene er også høyere enn landssnittet. Når det gjelder kompetanse hos de ansatte innenfor barnehage, ligger denne noe under landssnittet. I Lavangen er det 2 barnehager. Indikatorer Lavangen Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Gratangen Bardu Salangen Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass 95,3 91,8 96,7 74,6 80,8 75, ,9 90,2 Andel ansatte med barnehagelæreru tdanning 31,8 35,2 22,2 18,8 20,9 38,9 37,9 28,6 34,6 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelæreru tdanning 83,3 93,1 66, ,5 87, ,2 90 Leke-og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 7,9 6,2 8,2 10,8 6,4 16,7 5,9 11,1 5,6 156

157 Pleie og omsorg kapasitet og kompetanse Innenfor pleie og omsorg er Lavangen i stor grad på et landsgjennomsnittlig nivå. Legetimer for beboere i sykehjem er høyere enn på landsbasis, og alle beboerne i pleie- og omsorgsinstitusjoner har enerom. Indikator Lavangen Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Gratangen Bardu Salangen Landet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,95 0,54 0,45 0,31 0,26 0,42 0,41 0,4 0,49 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,04 0,3 0,3 0,14 0,47 0,33 0,18 0,3 0,39 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner ,

158 Grunnskole kapasitet og kompetanse Innenfor grunnskolen ser vi fra tabellen at andelen innbyggere i aktuell aldersgruppe for SFO er lavere enn landssnittet. Gruppestørrelsen i klassene er også lavere. Andelen av de ansatte som har universitetsutdannelse er noe lavere enn landssnittet. Det merkes også at gjennomsnittlig grunnskolepoeng er høyere enn landssnittet. Det fremkommer av våre intervjuer at det har vært en særlig satsning på skolen i Lavangen. Grunnskole Lavangen Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Gratangen Bardu Salangen Landet Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 22,4 41,1 41,2 27,8 32,5 20,5 52, ,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 8,6 11,8 7,7 11,3 11,1 9,2 10,7 9,4 13,6 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 43, ,1 39,9 39,4 36,1 42,3 41,7 40,3 Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 79,3 86,1 79,5 92, , ,8 87,2 158

159 Valgfrihet - Barnehage For å definere valgfrihet har vi sett på antallet barnehager og grunnskoler i hver enkelt kommune. Ved gitte sammenslåingsalternativ vil valgfriheten øke. Lavangen har ifølge KOSTRA (2014) 2 barnehager. Begge er kommunale. For sammenslåingsalternativene har Evenes færrest og Narvik flest i alternativ 1, mens Lavangen har færrest i alternativ 2. Kommune Kommunale Privat Totalt Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Gratangen Lavangen Bardu Salangen

160 Valgfrihet - Grunnskole Vi har også sett på antallet grunnskoler. Hvis elever ved behov må bytte skole, kan det være en fordel at det er flere skoler å velge mellom. Totalt har Lavangen 1 skole. Dette betyr at det er liten valgfrihet i kommunen hvis barn må bytte skole. For alternativ 1 har Narvik flest skoler, mens Evenes har færrest. For alternativ 2 har Lavangen færrest. Grunnskoler Narvik 11 Evenes 1 Ballangen 2 Gratangen 2 Lavangen 1 Bardu 4 Salangen 1 160

161 Funn fra intervju og spørreundersøkelsen 161

162 Funn fra intervjuene og åpne svar i spørreundersøkelsen Intervjuobjektene i Lavangen vurderer generelt tjenestetilbudet i kommunen som godt. Det fremkommer også av indikatorene vi har sett på, samt spørreundersøkelsen at mange av tjenestene i Lavangen er gode. I spørreundersøkelsen fremkommer det at det er kapasitet og kompetanse innenfor teknisk sektor som blir ansett som mest utfordrende. Oppfølging og mottak av flyktninger blir også trukket frem som en utfordring. Vi blir opplyst om at rekruttering stort sett har gått greit i Lavangen, og kommunen har fått søkere til utlyste stillinger. 162

163 Resultater fra spørreundersøkelsen -tjenester Ut fra svarene i spørreundersøkelsen ser vi at respondentene i Lavangen vurderer kvaliteten på tjenestetilbudet som svært bra. Respondentene vurderer heller ikke kommunens økonomiske situasjon som en hindring for å oppnå ønsket kvalitet i tjenestene. Respondentene vurderer derimot små og sårbare fagmiljø som en utfordring, og at det er til en viss grad utfordringer med å rekruttere. Respondentene er litt enige i at kommunen har utfordringer med å håndtere økende krav til de kommunale tjenester, og respondentene vurdere seg som rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene Det er ingen utfordringer når det gjelder å rekruttere kompetent arbeidskraft Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring Kommunen har ikke Stortinget kommer utfordringer med å sannsynligvis til å håndtere stadig økende overføre flere statlige og krav til de kommunale regionale oppgaver til tjenestene kommunene. Min kommune står godt rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer 163

164 Interkommunalt samarbeid 164

165 Interkommunalt samarbeid i Lavangen I intervjuene blir det påpekt at de interkommunale samarbeidene kommunen deltar i, er velfungerende og gode. PPT er organisert som et samarbeid med Dyrøy og Salangen, mens legevakt er organisert som et samarbeid sammen med Bardu, Målselv og Salangen. I tillegg er kommunen involvert i K4-samarbeidet på en rekke spesialiserte/små områder sammen med Salangen og Gratangen. Dette blir trukket frem som et særlig velfungerende samarbeid. Det er vår oppfatning at intervjuobjektene i Lavangen i stor grad foretrekker mer interkommunalt samarbeid fremfor en kommunesammenslåing. Dette fremkommer også av spørreundersøkelsen. 165

166 Resultater fra spørreundersøkelsen Interkommunalt samarbeid Som vi ser av figuren nedenfor, er respondentene i Lavangen svært enige i at økt interkommunalt samarbeid er å foretrekke fremfor en kommunesammenslåing. Dagens samarbeid blir ikke vurdert som for omfattende, og respondentene er heller ikke enige i at det går en grense for hvor omfattende slikt samarbeid kan være før en sammenslåing blir mer fordelaktig. Videre ser vi også at respondentene ikke ser på dagens samarbeid som uproblematisk når det gjelder demokrati, styring og kontroll. Respondentene er også svært enige i at nye og større oppgaver best løses gjennom utvidelsen av det interkommunale samarbeidet Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor kommunesammenslåing Dagens interkommunale samarbeid er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig Dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll Flere og større oppgaver som staten sannsynligvis vil overføre til kommunene, løses best gjennom (nye og utvidede) interkommunale samarbeid 166

167 Framtidige årsverk

168 Framtidig behov for kommunale årsverk Tabellene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2013 og forventet befolkningsutvikling vises et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Dette er framskrivninger knyttet til de store, eksisterende tjenestene. Dersom kommunen får endringer i oppgaver, eller nye oppgaver, vil dette behovet måtte justeres. 168

169 Framtidige årsverk alt. 1 Barnehage Kommune Samlet Tysfjord Ballangen Narvik Evenes Gratangen Lavangen Grunnskole Kommune Samlet Tysfjord Ballangen Narvik Evenes Gratangen Lavangen Pleie og omsorg Kommune Samlet Tysfjord Ballangen Narvik Evenes Gratangen Lavangen Kilde: Nykommune.no

170 Framtidige årsverk alt. 2 Barnehage Grunnskole Kommune Samlet Bardu Salangen Gratangen Lavangen Kommune Samlet Bardu Salangen Gratangen Lavangen Pleie og omsorg Kommune Samlet Bardu Salangen Gratangen Lavangen Kilde: Nykommune.no

171 Fremtidige årsverk Som vi ser av tabellene på de forrige sidene, vil behovet for framtidige årsverk øke, både samlet og per kommune, innenfor pleie- og omsorgsektoren i begge alternativene. Behovet for fremtidige årsverk i pleie- og omsorgssektoren vil samlet sett være noe høyere i alternativ 1 enn i alternativ 2. Innenfor grunnskole vil det være en liten endring i behovet. For Lavangen vil det komme en økning innenfor pleie- og omsorgssektoren fram mot 2040, dvs. med 21,1 årsverk (per innbyggere i yrkesaktiv alder) fra 2020 til Det forventes en nedgang i antall årsverk knyttet til både barnehage og grunnskole. 171

172 Modeller for lokalisering av tjenester 172

173 Lokalisering Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger tilsier at det er stordriftsgevinster i teknisk sektor, noen grad i helsetjenester og i administrasjon (Grefsrud og Hagen 2003). Beregningene gjort i kapitlet om økonomi, viste også at det vil være mulig å hente ut stordriftsgevinster både på tjenester og administrasjon. Potensialet vil blant annet avhenge av i hvordan man lokaliserer tjenestene. Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger viser at førstelinjetjenester som skoler, barnehager og sykehjem blir lokalisert som tidligere (Brandtzæg 2009). Vi har derfor i vurderingene først og fremst lagt vekt på lokalisering av administrative tjenester og mer spesialiserte tjenester. Når vi skal vurdere lokalisering, er det flere hensyn som må diskuteres. Det er blant annet: Økonomi og potensielle stordriftsfordeler Størrelse på fagmiljø, spesielt innenfor spesialiserte tjenester Utnyttelse av kommunenes ressurser og samhandling mellom ulike sektorer Tilgjengelighet for innbyggerne (dette kan gjelde både fysisk og digitalt) Vi har vurdert tre ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester. Disse er: Samlokaliseringsmodell Funksjonsdelingsmodell Desentralisert modell Disse forklares nærmere på de neste sidene. 173

174 Samlokaliseringsmodell I en samlokaliseringsmodell ser vi for oss at mesteparten av kommunene sine administrative oppgaver blir lokalisert til ett sted. En slik modell vil i størst grad sikre økonomiske stordriftsfordeler og større fagmiljø. Samtidig er dette den modellen som gir minst fysisk tilgjengelighet for innbyggerne, med unntak av de som bor der samlokaliseringen skjer. For samhandling mellom ulike sektorer vil dette være en positiv modell. Vi forutsetter at ikke alle tjenester vil samlokaliseres i en slik modell, eksempelvis vil tjenester som skoler og barnehager fortsatt måtte ha en struktur som sikrer fysisk tilgjengelighet for innbyggerne. Når det gjelder spesialiserte tjenester, som arealplanlegging, byggesaksbehandling, landbrukskontor også videre, er det ikke lenger så viktig for innbyggerne å ha fysisk tilgang til kontoret. Gode nettsider, hvor for eksempel søknader er godt tilgjengelig, vil være vel så viktig. Men det vil kunne bli lange reiseavstander for ansatte, for eksempel om de skal ut på befaring i forbindelse med søknadsbehandling. 174

175 Funksjonsdelingsmodell I en funksjonsdelingsmodell ser vi for oss å samle oppgaver som naturlig hører sammen, eller kan dra nytte av hverandre, på ett sted. For eksempel vil økonomi, regnskap og lønn bli plassert i én kommune, barnevern, PPT og familievernkontor i en annen, kulturadministrasjon i en tredje også videre. Dette er ment som eksempler. På den måten kan kommunen styrke og forbedre tjenestene, samtidig som man sikrer fordeling av vekstimpulser og utvikling på flere steder i den nye kommunen. I en slik modell vil det være naturlig å ta utgangspunkt i de tjenestene som den enkelte kommune er gode på i dag. I tillegg til administrasjon, kan følgende tjenester være aktuelt å diskutere: - Helse (helsestasjon, jordmor, fysioterapi, ergoterapi, psykisk helse og forebyggende arbeid) - Oppvekst (bedre utnytting av spesialkompetanse og fordeler knyttet til mer helhetlig oppvekstpolitikk) - Tekniske tjenester (drift og vedlikehold, oppmåling og byggesaksbehandling, vannforsyning og planleggingsoppgaver) - NAV - Kultur (bedre koordinering, utvikling og profilering av kulturtilbud og styrking av kvaliteten og utvalget i tilbudet til barn og unge) En slik modell vil i noe mindre grad føre til økonomiske stordriftsfordeler, men man vil sikre et større fagmiljø og mulighet til spesialisert kompetanse. Modellen vil i varierende grad gi fysisk tilgjengelighet til innbyggerne, siden oppgaver er spredd i ulike deler av kommunen. Gode IKT-løsninger vil derimot sikre innbyggerne den tilgjengelighet de trenger på en rekke tjenester. En ulempe med denne modellen er at samhandlingen mellom ulike sektorer ikke blir optimal, men gode IKT-løsninger kan bidra til å bøte på dette. Flere av de frivillige sammenslåingene som har blitt gjennomført de seneste årene, har hatt en form for funksjonsdelingsmodell. I sammenslåingen mellom Frei og Kristiansund ble det gamle rådhuset i Frei omgjort til et familie- og helsehus for barnevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og legesenter. I sammenslåingen mellom Skjerstad og Bodø, ble hele landbrukskontoret i Bodø flyttet til Skjerstad. Vi har derimot ikke sett på erfaringer med tidligere sammenslåinger, og hva som skjer på lang sikt med en slik modell. 175

176 Desentralisert modell I en desentralisert modell ser vi for oss at tjenestetilbudet på mange måter blir videreført som i dag, med unntak av de mest sentrale lederstillingene. I en slik modell vil man fortsatt ha «kommunehus» i hver av de gamle kommunene med et bredt spekter av funksjoner. Dette alternativet vil i størst grad ivareta ønsket om fysisk tilgjengelighet for innbyggerne, men samtidig vil kommunene ikke oppnå verken større fagmiljø, økonomiske gevinster eller bedre samhandling i særlig grad ved en sammenslåing. En fullt desentralisert modell er kanskje ikke realistisk i en ny kommune, men erfaringer fra tidligere sammenslåinger viser at det kan være aktuelt å etablere et servicekontor i hver av de gamle kommunene med et minimum av tjenester (Brandtzæg 2009). Servicekontoret kan blant annet fungere som førstelinjetjeneste til en del kommunale oppgaver, og bidra med veiledning og kontakt til aktuelle kommunale instanser. I Bodø kommune valgte man også å legge noen saksbehandlingsoppgaver til servicekontoret. 176

177 Lokalisering av tjenester alternativ 1 og 2 I alternativ 1 vil de geografiske forholdene gjøre det vanskelig, og legger føringer for hvilken modell for lokalisering av tjenester som skal ligge til grunn. Kjøretiden mellom flere av dagens kommunesentre er over en time. I alternativ 2 blir det noe enklere å legge til rette for lokalisering av tjenester. Her står man relativt fritt til å velge hva slags modell den nye kommunen ønsker å benytte seg av. 177

178 Økonomisk soliditet 178

179 Økonomisk soliditet I kapitlet om økonomi så vi at alternativ 1 har et potensial for innsparing på administrasjon og tjenesteområdene tilsvarende 8,2 % av brutto driftsinntekter. Alternativ 2 har et potensial tilsvarende 12,0 % av brutto driftsinntekter. Samlet disposisjonsfond for alternativ 1 utgjør 0,5 % av brutto driftsinntekter i For alternativ 2 utgjør disposisjonsfond 2,8 % av brutto driftsinntekter i

180 Disposisjonsfond, totalt i % av brutto driftsinntekter, alt 1 og Narvik + Tysfjord + Evenes + Ballangen + Gratangen + Lavangen Gratangen + Lavangen + Bardu + Salangen 180

181 Samlet vurdering tjenesteyting 181

182 Vurdering Null-alternativet Annet vurderingssystem enn for sammenslåingsalternativene 182

183 Vurderingssystem tjenesteyting For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi tatt utgangspunkt i kommunen i dag for å vurdere de ulike kriteriene. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Indikatorene tyder på at kommunen har lite kapasitet og relevant kompetanse 0 Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse 5 Indikatorene tyder på at kommunen har god kapasitet og relevant kompetanse

184 Vurderingssystem tjenesteyting (forts.) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Framtidig tjenesteproduksjon Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil gå ned/endre seg lite i barnehage og grunnskole i Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke noe på barnehage og grunnskole i Interkommunalt samarbeid Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke endel i barnehage og grunnskole i Kommunen har i liten grad interkommunalt samarbeid innenfor tjenesteområdene 0 10 Kommunen har til en viss grad interkommunalt samarbeid innenfor tjenesteområdene 10 Kommunen har i stor grad interkommunalt samarbeid innenfor tjenesteområdene 20 Valgfrihet Kommunen har i liten grad valgfrihet for innbyggerne, for eksempel har man bare én skole, én barnehage og så videre. 0 Kommunen har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, barnehager, samt ulike typer tilbud. 5 Kommunen har stor grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere enheter innenfor de ulike fagområdene, og innbyggerne kan velge mellom ulike typer tilbud

185 Vurderingssystem tjenesteyting (forts.) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Respondentene er negative til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. 0 Respondentene er omtrent nøytrale til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. 5 Respondentene er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. 10 Respondentene er negative til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. 0 Respondentene er verken spesielt negative eller spesielt positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. 5 Respondentene er positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing

186 Vurdering av tjenesteyting Lavangen som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere 0/20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse på tjenesteområdene 10/20 Interkommunalt samarbeid Kommunen har i noe grad interkommunalt samarbeid på små og store tjenesteområder 10/20 Framtidig tjenesteproduksjon Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil endre seg lite i barnehage og grunnskole i /10 Valgfrihet Kommunen har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler og barnehager 0/10 Tilstrekkelig distanse Respondentene er omtrent nøytrale til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. 5/10 Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Samlet score Respondentene er positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. 10/10 Samlet får Lavangen som egen kommune en poengscore på 35 av 100 poeng 35/

187 Tjenesteyting Lavangen som egen kommune Tjenestene i Lavangen oppfattes som gode i dag. Valgfriheten innenfor skole og barnehage er noe begrenset Lavangen er en liten kommune. Kommunen er, etter vårt syn, avhengig av interkommunalt samarbeid for å kunne være en generalistkommune. Det interkommunale samarbeidet blir oppfattet som svært godt. Særlig K4-samarbeidet blir trukket frem som velfungerende Det er stor grad av nærhet mellom bruker og tjenesteyter. 187

188 Vurdering sammenslåingsalternativene Annet vurderingssystem enn for null-alternativet 188

189 Vurderingssystem tjenesteyting For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. I motsetning til de foregående rapportene om samfunnsutvikling og økonomi er det ikke enkelt å sette absolutte grenser for hvilke poeng hvert alternativ skal få. Det er beskrevet nedenfor hva vi har tatt utgangspunkt i. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Interkommunalt samarbeid Sammenslåing vil i liten grad føre til endringer i behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid 0 Sammenslåing vil bety reduksjon i behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid 10 Sammenslåing vil føre til tilnærmet ingen behov for interkommunalt tjenestesamarbeidet

190 Vurderingssystem tjenesteyting (forts.) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet Ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester Samlet vurdering av framtidig tjenesteproduksjon, valgfrihet og tilstrekkelig distanse Sammenslåing vil i liten grad føre til mer kapasitet og relevant kompetanse for de involverte kommunene. Sammenslåing vil i noe grad føre til mer kapasitet og relevant kompetanse for de involverte kommunene Sammenslåing vil i stor grad føre til mer kapasitet og relevant kompetanse for de involverte kommunene Avstandene innad i en ny kommune vil være såpass store at de vil legge føringer for hvilken modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester man kan velge. Avstandene innad i en ny kommune vil være av en slik størrelse at det kan legge føringer for hvilken modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester man kan velge. Avstandene innad i en ny kommune vil ikke være større enn at en ny, sammenslått kommune kan velge hvilken modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester man vil bruke. En kommunesammenslåing vil i liten grad gjøre de involverte kommunene i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon, øke valgfriheten og sikre tilstrekkelig distanse. En kommunesammenslåing vil i noe grad gjøre de involverte kommunene i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon, øke valgfriheten og sikre tilstrekkelig distanse. En kommunesammenslåing vil i stor grad gjøre de involverte kommunene i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon, øke valgfriheten og sikre tilstrekkelig distanse

191 Vurderingssystem tjenesteyting (forts.) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon og administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 2 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Effektiviseringsgevinst over 5 prosent av brutto driftsinntekter 10 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Fondsbeholdning tilsvarende 0 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 0 Fondsbeholdning tilsvarende 2 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Fondsbeholdning over 5 prosent av brutto driftsinntekter

192 Vurdering tjenesteyting alternativ 1 Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Befolkningsgrunnlag på over innbyggere. 20/20 Interkommunalt tjenestesamarbeid Kompetanse og kapasitet Behovet for interkommunalt samarbeid vil bli sterkt redusert, men det vil fortsatt være behov for en del interkommunalt samarbeid på de aller største områdene Kompetansen og kapasiteten innenfor tjenesteyting vil bli kraftig forbedret i alternativ 1. 10/20 10/10 Modeller for tjenesteyting Valgfrihet, distanse og fremtidig tjenesteproduksjon Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Samlet vurdering tjenesteyting Store avstander i dette alternativet vil legge føringer for modeller for tjenesteyting Større valgfrihet, distanse og står bedre rustet til å møte framtidig tjenesteproduksjon. Samlet effektiviseringsgevinst tilsvarende 8,2 % av brutto driftsinntekter Samlet fondsbeholdning tilsvarende 0,5 % av brutto driftsinntekter Samlet får alternativ 1 en poengscore på 60 av 100 poeng på tjenesteyting 0/10 10/20 10/10 0/10 60/

193 Vurdering tjenesteyting alternativ 2 Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Befolkningsgrunnlag på under innbyggere. 0/20 Interkommunalt tjenestesamarbeid Det vil fortsatt være behov for en del interkommunalt samarbeid i dette alternativet. 0/20 Kompetanse og kapasitet Alternativet kan føre til at kapasitet og kompetanse blir noe større i en ny kommune 5/10 Modeller for tjenesteyting For alternativ 2 er det rimelig valgfritt hva slags modell for tjenesteyting den nye kommunen velger. 10/10 Valgfrihet, distanse og fremtidig tjenesteproduksjon Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Større valgfrihet, distanse og kommunen står bedre rustet til å møte framtidig tjenesteproduksjon. Effektiviseringsgevinst på administrasjon og tjenester tilsvarende 12,0 % av brutto driftsinntekter Samlet fondsbeholdning tilsvarende 2,8 % av brutto driftsinntekter. 10/20 10/10 5/10 Samlet vurdering tjenesteyting Samlet får alternativ 2 en poengscore på 40 av 100 poeng på tjenesteyting 40/

194 Alternativ 1 Vurdering av tjenester Behovet for interkommunalt samarbeid vil være relativt lite. En slik kommune kan klare mange oppgaver selv, men det vil fortsatt være noe behov. Det vil bli stor valgfrihet innenfor en slik kommunes grenser, men avstander innad i kommunen kan føre til at en slik valgfrihet ikke «føles» i like stor grad. Det varierer i hvor stor grad det er kompetanse og kapasitet på de indikatorene vi her har lagt til grunn. En sammenslåing kan samlet sett føre til at den allerede gode kompetansen blir videreført inn i en ny kommune. Det vil også være rom for å bygge mer robuste og større fagmiljø i dette alternativet, særlig innenfor de spesialiserte/små tjenesteområdene. Et slikt alternativ kan føre til lite nærhet til innbyggerne og begrenset lokalkunnskap. 194

195 Alternativ 2 Vurdering av tjenester I alternativ 2 vil det være mer behov for interkommunalt samarbeid, da denne kommunen vil være betraktelig mindre enn alternativ 1. Alternativ 2 kan løse noen oppgaver selv, men vil ha problemer med større og «tyngre» oppgaver. For dette alternativet varierer det også hvor god kapasitet og kompetanse de ulike kommunene har innenfor de sektorene vi har sett på. Det er grunn til å tro at med en sammenslåing kan dette alternativet også føre med seg at særlig kompetanse, men også kapasitet vil øke. Det blir også mer rom for å bygge større/mer spesialiserte fagmiljø. Nærhet til brukeren vil reduseres i et slikt alternativ. 195

196 Lokaldemokrati 196

197 Mål ved kommunereformen (1) Kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet. En endret kommunestruktur med større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene, fylkesmannen og staten for øvrig, og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene og derved økt lokalt selvstyre. På flere tjeneste- og politikkområder kan det bli større nærhet mellom innbyggere og beslutningstakere. Dette vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken og vitalisere det lokale folkestyret. Kilde: Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S)

198 Mål ved kommunereformen (2) Kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet. Større kommuner, med bredt ansvarsområde, vil gi grunnlag for større styringskapasitet og gjennomføringskraft. Ikke minst vil vi få kommuner som vil kunne løse sine oppgaver selv, og som bedre kan foreta helhetlige prioriteringer. En kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte vil gjøre den politiske styringen bedre og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Dette vil også gjøre lokalpolitikken mer attraktiv og meningsfull for politikerne. Behovet for interkommunale løsninger vil reduseres og forvaltningen gjøres enklere for innbyggere og politikere. Kilde: Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S)

199 Mål ved kommunereformen (3) Kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet. Færre og større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Kilde: Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S)

200 Nærmere om kriteriene (1) Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorganer. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene, og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. Kilde: Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S)

201 Nærmere om kriteriene (2) Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. Kilde: Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S)

202 Nærmere om kriteriene (3) Lokal identitet Det er to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne blir forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli svekket lokalt demokrati. Ekspertutvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. Kilde: Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S)

203 Nærmere om kriteriene (4) Bred oppgaveportefølje Ekspertutvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver. Kilde: Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S)

204 Nærmere om kriteriene (5) Statlig rammestyring Etter Ekspertutvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens behov for detaljert statlig styring. Kilde: Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S)

205 Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Redigert oppsummering med Stortingets vedtak 205

206 Innhold i Stortingsmeldingen 1. Redegjørelse for prosesser som er satt i gang, og som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene. Følger ikke nødvendigvis kommunereformens tidsløp. 2. Forslag til overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen. 3. Tiltak for å redusere statlig styring. 206

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 38/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 39/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur på Nordmøre

Detaljer

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kommunereformen og Sørreisa kommune Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kolofonside Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Kommunereformen og Sørreisa kommune

Detaljer

Kommunereformen og Rauma kommune

Kommunereformen og Rauma kommune Kommunereformen og Rauma kommune Kan Rauma bestå som egen kommune? TF-notat nr. 23/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Bente Widenoja Sudbø, Bent A. Brandtzæg og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 49/2014 1 Kolofonside

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Tilleggsrapport om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling alternativ 14 og 15 Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 48/2015 Kolofonside

Detaljer

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager Vågan kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 11/2016 Kolofonside Tittel: Vågan kommune. Fordeler og ulemper

Detaljer

Kommunereformen og Sunndal kommune

Kommunereformen og Sunndal kommune Kommunereformen og Sunndal kommune Kan Sunndal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 40/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Kommunereformen og Tingvoll kommune

Kommunereformen og Tingvoll kommune Kommunereformen og Tingvoll kommune Kan Tingvoll bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 66/2015 Kolofonside Tittel:

Detaljer

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit

Detaljer

Kommunereformen og Fræna kommune

Kommunereformen og Fræna kommune Kommunereformen og Fræna kommune Kan Fræna bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 45/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01. Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.16 Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 6 2. Økonomiske konsekvenser

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Kommunereformen og Agdenes

Kommunereformen og Agdenes Kommunereformen og Agdenes Kan Agdenes bestå som egen kommune? TF-notat nr. 103/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Kommunereformen og Vestnes kommune

Kommunereformen og Vestnes kommune Kommunereformen og Vestnes kommune Kan Vestnes bestå som egen kommune? Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja Sudbø og Per Kristian Roko Kallager TF-notat

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 50/2015 Kolofonside

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Regionrådets arbeid med kommunereformen

Regionrådets arbeid med kommunereformen Regionrådets arbeid med kommunereformen 16. april 2015 4/28/2015 Torgeir Dahl, Styreleder ROR Britt Rakvåg Roald, Daglig leder ROR Samfunnsutvikling sammen Del 1: 2011 NIVI analyse Kommunene erkjente felles

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Innhold Sammendrag... 2 1. Metode... 5 2. Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing... 8

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER

Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER Eide kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER TF-notat nr. 22/2016 Tittel: Eide kommune Undertittel: Fordeler

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Basis Regional Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal

Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal KNUT VAREIDE TF-notat nr. 107/2015 Tittel: Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal Undertittel: TF-notat nr: 107/2015 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 8. desember

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

Regional analyse for Midt-Telemark 2014

Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Basis Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014 Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Regional analyse

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Lav Høy attraktivitet Bosted 31; 8 Besøk 0,8 Ugunstig struktur Heldig struktur Regional 0,7 Basis 0,8; 71 Regional analyse for Glåmdal 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Horten 2014

Regional analyse for Horten 2014 Uheldig struktur Regional 2011- Lav attraktivitet Høy attraktivitet Besøk 2011- Gunstig struktur Bosted 2011- Basis 2011- Regional analyse for Horten 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse for Årdal 2014

Regional analyse for Årdal 2014 Uheldig struktur Basis Bosted Besøk Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Gunstig struktur 2008-2013 Regional analyse for Årdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Kommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014 Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom-

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Regional analyse Askim Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 70/2014 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Regional analyse Askim Befolkningsutvikling,

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Regional analyse for Elverumregionen 2014

Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktiv som bosted Elverum Åmot Ikke attraktiv for næring Attraktiv for næring Våler Ikke attraktiv som bosted Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling,

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Regional analyse for Os 2014

Regional analyse for Os 2014 Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Regional Gunstig struktur Basis Besøk 2008-2013 Regional analyse for Os 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Tittel: Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Besøk Regional Høy attraktivitet Basis Uheldig struktur Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer