Kommunereformen og Lenvik kommune. Utredning av 0 alternativet. Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Ole Sverre Lund og Per Kristian Kallager

Transkript

1 Kommunereformen og Lenvik kommune Utredning av 0 alternativet Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Ole Sverre Lund og Per Kristian Kallager TF-notat 2016

2 Tittel: Lenvik Undertittel: Utredning av 0 alternativet TF-notat nr: [Legg inn nr. her] Forfatter(e): Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Ole Sverre Lund og Per Kristian Roko Kallager Dato: [Legg inn dato her] ISBN: [Legg inn ISBN-nummer her] ISSN: X Pris: [Legg inn pris her] (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: [Legg inn fotograf her] Prosjekt: Lenvik kommune utredning av 0 alternativet Prosjektnr.: Prosjektleder: Audun Thorstensen Oppdragsgiver(e): Lenvik kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Lenvik kommune å vurdere hvorvidt Lenvik, i lys av mål og forutsetninger for kommunereformen kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati. 2 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Lenvik kommune å vurdere hvorvidt Lenvik, i lys av mål og forutsetninger for kommunereformen kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati. Økonomikapitlet i utredningsrapporten vil bl.a. spesielt også belyse konsekvensene av forslag til nytt inntektssystem. Bø, Audun Thorstensen Prosjektleder Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 3

4

5 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 5

6 Innhold Sammendrag Innledning Om kommunereformen Regjeringens ekspertutvalg Metode og gjennomføring Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling i kommunen Befolkningsutvikling Arbeidet med samfunnsutvikling i Lenvik Næringsutvikling Pendling og avstander Reisetid internt i Lenvik Kommunens arbeid med samfunnsutvikling Samlet oppsummering og vurdering samfunnsutvikling Økonomi Mål med kommunereformen og ekspertutvalget Vurderingskriterier økonomi Økonomiske rammebetingelser Finansielle nøkkeltall Økonomiske virkemidler i kommunereformen Forslag til nytt inntektssystem Utslag på strukturkriteriet Ny kostnadsnøkkel Regionaltilskudd Skatteelementer Samlet vurdering Effektiviseringsmuligheter Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

7 3.7.1 Effektiviseringsmuligheter for Lenvik kommune KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Lenvik kommune Demografiske endringer Samlet vurdering av økonomi Tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Tjenestetilbudet i Lenvik Barnehage Grunnskole Pleie og omsorg Kompetanse pleie og omsorg Teknisk Helse og sosial Barn og unge små tjenester Helse og bibliotek Interkommunalt samarbeid Oppfattelsen av det interkommunale samarbeidet Fremtidig tjenesteproduksjon Valgfrihet i Lenvik Samlet vurdering og oppsummering Lokaldemokrati Om lokaldemokrati Status i kommunen Mulighet for innbyggermedvirkning Lokal politisk styring Nye oppgaver og oppgavepotensial Samlet vurdering av lokaldemokrati Samlet vurdering og oppsummering Vurdering av Lenvik som fortsatt egen kommune Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 7

8 6.2 Samlet vurdering av de ulike områdene Samlet oppsummering Referanser Vedlegg Nye oppgaver til større kommuner Nye oppgaver - Velferd Nye oppgaver Lokal utvikling Nye oppgaver andre Behandlingen av meldingen i Stortinget Oversikt over interkommunale samarbeid der Lenvik kommune inngår Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

9 Sammendrag I denne rapporten har vi undersøkt hvordan Lenvik kommune som fortsatt egen kommune, står seg mot ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur. Basert på et egenutviklet vurderingssystem har vi vurdert kommunen på de fire hovedområdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenesteyting og lokaldemokrati. Vårt hovedfunn er at Lenvik kommune, på flere av områdene, tilfredsstiller ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur dersom kommunen velger å bli stående alene. Det er flere positive trekk ved samfunnsutviklingen i Lenvik kommune. Som regionsenter for Midt-Troms regionen er Lenvik en viktig kommune. Det har vært vekst i antallet arbeidsplasser, og Lenvik er den definerende parten i en BA-region Lenvik. Kompetansen og kapasiteten i kommunen innenfor samfunnsutviklingsområdet vurderes også som god. På økonomi finner vi et innsparingspotensial på både administrasjon og tjenester tilsvarende ca. 39 millioner samlet sett. Videre har Lenvik i dag ingen buffer i form av disposisjonsfond. Lenvik har også en høyere lånegjeld enn sammenliknbare kommuner og landsgjennomsnittet. Det at andelen disposisjonsfond er lavere og lånegjelden er høyere enn andre kommuner kan skape utfordringer med å håndtere fremtidige investeringer. Det kommunale tjenestetilbudet i Lenvik er på flere av områdene gode. Lenvik kommune er i dag vertskommune for en rekke interkommunale samarbeid i Midt-Troms regionen. Lokaldemokratiet i Lenvik er også på flere måter godt, men det merkes at den formelle valgdeltagelsen i Lenvik er lav. I forbindelse med denne rapporten gjennomførte vi en spørreundersøkelse. I denne kommer det frem at respondentene er positive til å fortsette som egen kommune, men resultatene tyder på at en del vurderer en kommunesammenslåing som mer fordelaktig. Rapporten er delt inn i 6 delkapitler. Kapittel 1 beskriver metode og gjennomføring, kapittel 2 tar for seg samfunnsutvikling i Lenvik. I kapittel 3 har vi sett på kommunens økonomiske status. Kapittel 4 handler om det kommunale tjenestetilbudet for innbyggerne i Lenvik og interkommunalt samarbeid, mens kapittel 5 beskriver utfordringer og muligheter ved lokaldemokratiet i Lenvik kommune. Kapittel 6 gir en samlet oppsummering og vurdering av fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 9

10 1. Innledning 1.1 Om kommunereformen Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen framhever følgende overordnede mål med kommunereformen: - Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner - Styrket lokaldemokrati Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. I utredningen Telemarksforsking gjennomførte for Midt-Troms regionråd, dvs. utredningen av ulike alternativer for fremtidig kommunestruktur, var Lenvik kommune med i 5 strukturalternativer: - Alternativ 1: Hele Midt-Troms - Alternativ 2: Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik - Alternativ 3: Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik - Alternativ 4: Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik - Alternativ 9: Sørreisa og Lenvik I tillegg har Lenvik kommune bedt om å få utredet 0-alternativet, dvs. Lenvik kommune som fortsatt egen kommune. 1.2 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar Den første delrapporten ble levert 31. mars 2014, og inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten tok for seg flere regionale og statlige oppgaver som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan overføres til kommunene. Tabellen under viser samfunnsmessige hensyn og kriterier for de fire ulike rollene kommunen har som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. 10 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

11 Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Samfunnsmessige hensyn Kriterier SAMFUNNSUTVIKLING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og stor- Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse samfunnet MYNDIGHETSUTØVELSE DEMOKRATISK ARENA Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 1.3 Metode og gjennomføring Telemarksforsking gjennomførte den intervju med administrativ og politisk ledelse i Lenvik. I disse intervjuene tok vi opp ulike problemstillinger knyttet til områdene samfunnsutvikling, tjenesteyting, økonomi og lokaldemokrati i kommunen. I tillegg gjennomførte vi en spørreundersøkelse rettet mot administrative ledere, politikere og tillitsvalgte. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden til Det ble sendt tre purringer (24/11, 26/11 og 27/11). Av de 78 respondentene som fikk spørreskjemaet tilsendt, er det 55 som (helt eller delvis) har gjennomført undersøkelsen, dvs. en svarprosent på respondenter har status som helt gjennomført (=68 %). Undersøkelsen ble gjennomført vha. det elektroniske spørreskjemaverktøyet SurveyXact. For å belyse de ulike problemstillingene har vi benyttet oss av flere ulike typer data. Statistikk fra KOSTRA og SSB, spørreundersøkelsen og funn fra intervjuene danner grunnlaget for vurderingen av «Lenvik som egen kommune». Vi har også tatt i bruk funn fra vår tidligere rapport om kommunestruktur i Midt-Troms regionen (Lie m.fl. 2015) For å vurdere 0-alternativet har vi benyttet oss av et særskilt kriteriesystem for vurdering av enkeltkommuner. Dette vurderingssystemet er basert på kriteriesystemet benyttet i Midt-Troms, men Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 11

12 det er flere av kriteriene som ikke er aktuelle å ta med når vi kun vurderer én kommune. Det presiseres derfor at totalscoren kommunen ender opp med ikke er sammenliknbar med scoren på alternativene jf. Midt-Troms utredningen. Det er gjort for mange endringer til at dette er mulig. Det er mulig å oppnå maksimalt 100 poeng på hvert delområde: samfunnsutvikling, økonomi, tjenesteyting og lokaldemokrati slik at det samlet sett er mulig å maksimalt oppnå 400 poeng. Hvert enkelt kriterium er beskrevet mer inngående under hvert delkapittel. 12 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

13 2. Samfunnsutvikling 2.1 Samfunnsutvikling i kommunen Kommunene har en sentral rolle med å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør er det vanlig å legge til grunn en vid definisjon av samfunnsutvikling, noe som innebærer innsats på en rekke områder. En viktig målsetting med en kommunesammenslåing er å få en mer handlekraftig kommune som kan spille en større rolle som samfunnsutvikler både lokalt og regionalt. Dette er bl.a. avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging, og legge til rette for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dette forutsetter også at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap. I mange kommuner er det vanskelig å drive en helhetlig og langsiktig planlegging fordi kommunegrensene ikke automatisk samsvarer med bo-, arbeids- og serviceregioner, ensartede naturområder osv. Dette kan føre til ugunstige planer og investeringer som kunne vært unngått dersom større områder hadde blitt sett i sammenheng. En viktig målsetting for kommunene er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innenfor den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det fare for at kommunene ender opp med konkurrerende tiltak i stedet for tiltak som støtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk hjelpe til med å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen. En større kommune står sterkere når det gjelder muligheter til å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Det er en klar styrke å kunne tale til omverdenen med en felles stemme, i stedet for å krangle seg imellom. Når vi vurderer samfunnsutvikling i enkeltkommuner vil de forhold nevnt ovenfor være aktuelle å belyse. I dette kapitlet har vi vurdert følgende aktuelle problemstillinger: Befolkningsutvikling i kommunen Næringsutvikling i kommunen Pendling og avstander i kommunen Arbeid med samfunnsutvikling i kommunen. For å gi en vurdering av samfunnsutvikling har vi sett på følgende kriterier med tilhørende poengscore. Det er maksimalt mulig å oppnå 100 poeng. Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 13

14 Kriterier Beskrivelse Poengsum Befolkningsstørrelse Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Folketallet i kommunen 0-20 Kapasiteten og kompetansen til kommunen med samfunnsutviklingsarbeid 0-10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Pendling og bo- og arbeidsmarkeds integrasjon 0-20 Styrket og samordnet samfunnsutvikling Samarbeid på samfunnsutviklingsområdet 0-20 Avstand til kommunesenter (gjennomsnittlig reisetid fra KOSTRA) Næringsstruktur Interne avstander i kommunen 0-20 Næringsstrukturen i kommunen Befolkningsutvikling Figuren viser befolkningsutviklingen i Lenvik fra 2000 til Lenvik har i dag innbyggere. Som vi ser av figuren har det vært befolkningsvekst i Lenvik, hovedsakelig fra 2007 og fram til i dag. Innbyggertallet har økt med 558 personer. Det utgjør en samlet vekst på 5,1 prosent for hele perioden. 14 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

15 k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 1 Utvikling i folkemengde fra 2000 til 2015, ved utgangen av 3. kvartal. Kilde: Telemarksforsking/SSB Den neste figuren viser kvartalsvis befolkningsutvikling fra 2000 til 2015 dekomponert på innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse. Det som bidrar til befolkningsveksten er positivt fødselsoverskudd og positiv netto innvandring. Det betyr at det blir født flere enn det dør samtidig som flere flytter fra andre land til Lenvik enn de som flytter ut. Innenlands flytting er negativ. Det betyr at det flytter flere ut av kommunen enn det flytter inn. I intervjuene blir vi gjort oppmerksomme på at Lenvik er avhengige av arbeidsinnvandring. Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 15

16 Innenlands flytting Netto innvandring Fødselsoverskudd 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 2 Kvartalsvis prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse Kilde: SSB/Telemarksforsking 16 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

17 50 Alle Lenvik Lineær (Alle) y = 0,33x + 0,84 R² = 0,48 Nettoflytting % Lenvik Arbeidsplassvekst % Figur 3 Forventet nettoflytting Kilde: Telemarksforsking/SSB Figuren viser sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting i alle kommunene i Norge og i Lenvik fra 2001 til 2014.Vi kan se at nettoinnflytting til Lenvik har vært lavere enn det kunne forventes ut fra arbeidsplassveksten. Dette skyldes dårlig arbeidsmarkedsintegrasjon og svak arbeidsplassvekst i omkringliggende kommuner. Dertil har Lenvik vært lite attraktiv som bosted samlet sett over hele perioden. Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 17

18 Befolkningsutvikling Figur 4 Forventet befolkningsvekst fra SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB. Figur 5 viser at folketallet i Lenvik er forventet å øke fram mot 2030 med personer (startpunkt i 2014). Det tilsier en vekst på 12,1 prosent. Det kan også være interessant å se på hvilke aldersgrupper det forventes mest befolkningsutvikling i. Figuren under viser fremskrevet befolkningsutvikling fordelt på ulike aldersgrupper. Vi ser at det jevnt over vil være vekst i nesten alle aldergrupper (dog ikke år). Størst vil veksten være blant de eldste aldersgruppe (67 + år) med 48,5 prosent vekst. 18 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

19 Forventet befolkningsutvikling i ulike aldersgrupper år 6-15 år år år 67 år + Figur 5 Framskrevet befolkningsutvikling i ulike aldersgrupper fra SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB. 2.3 Arbeidet med samfunnsutvikling i Lenvik Resultatene fra NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene, sier noe om landets kommuner sin kapasitet og kompetanse til å ivareta planlegging etter krav i plan- og bygningsloven. Kapasitet er definert som «kommunenes evne til å ivareta alle oppgaver og den saksmengden kommunene står overfor». 61 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging, og 32 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre arealplanlegging. Et fagmiljø kan per definisjon minimum bestå av 2 personer, og det betyr at kun 28 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta arealplanlegging og kun 6 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta samfunnsplanlegging. Jo mindre kommunestørrelsene er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet. Kompetanse er definert som «tilgang til personale med nødvendig formalkompetanse og/eller realkompetanse innenfor planlegging». 82 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor arealplanlegging og 68 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor samfunnsplanlegging. Utdanningsbakgrunnen blant samfunns- og arealplanleggere i kommunene er variert, og et fellestrekk synes å være utfordringer i rekruttering av sivilingeniører, arkitekter og arealplanleggere. Det ser ut til at landets kommuner gjennomgående har bedre kompetanse enn kapasitet. Men i små fagmiljø, eller der fagmiljø ikke eksisterer, kan det være svært utfordrende å opprettholde og utvikle fagkompetanse. Plan og bygningsloven setter rammene for samfunns- og arealplanleggingen i kommunene. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel ( 11-1). Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som samfunn og som organisasjon og bør beskrive og vurdere alternative utviklingsstrategier. Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 19

20 Handlingsdelen angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og bruk av arealene i kommunen. Lenvik kommune vedtok ny areal og samfunnsdel av kommuneplanen i 2014 ifølge KOSTRA (2014). I intervjuene blir vi informert om at arealdelen oppdateres på nåværende tidspunkt. Fagmiljøet innenfor plan og samfunnsutvikling blir i intervjuene beskrevet som godt. Kompetansen blant de ansatte beskrives også som god. Kapasiteten blir derimot beskrevet som noe utfordrende. Det rekrutteres derfor p.t 3 nye stillinger innenfor planområdet i kommunen. Rekruttering har tidligere vært vanskelig, men i det siste har det vært en økning på søkere til stillinger. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, innbyggere innb innb. Kommunestørrelse innb innb. el. fl. Figur 6 Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging. Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014: Næringsutvikling Lenvik har hatt en oppgang på 9,3 prosent i antall arbeidsplasser fra 2004 til Figuren viser at veksten i næringslivet har bidratt minimalt (0,8 prosent) til denne positive trenden. 20 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

21 Næringslivet Alle sektorer Figur 7 Arbeidsplassutvikling i alle sektorer og i næringslivet i Lenvik Kilde: SSB Offentlig Privat Figur 8 Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Lenvik Kilde: Telemarksforsking/SSB Figuren viser fordelingen mellom arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Her ser vi igjen tendensen som beskrevet ovenfor. Det har vært en vekst i arbeidsplasser i offentlig sektor med 423 arbeidsplasser. Det har også vært vekst i privat sektor, men denne har kun utgjort 234 arbeidsplasser. Samlet er det en positiv trend når det gjelder vekst i arbeidsplasser i Lenvik Videre er det interessant å se på hvordan arbeidsplassene i kommunen er fordelt mellom ulike sektorer. Arbeidsplassene er fordelt etter: Fylke og stat Lokal og kommune Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 21

22 Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Basisnæringer Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Besøksnæringer Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Regionale næringer De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Kakediagrammet under viser hvordan de arbeidsplassene i Lenvik er fordelt på ulike sektorer i Det er lokale næringene og kommune som er størst. Deretter følger regionale næringer og besøksnæringer. Basisnæringene er den nest minste, og stat og fylke den minste sektoren. Stat og Fylke % Basis % Lokal og Kommune % Besøk % Regional % Figur 9 Arbeidsplasser fordelt på ulike sektorer i Lenvik. Absolutte tall og prosent i Kilde: Telemarksforsking 22 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

23 Tabellen viser de arbeidsplassene i privat sektor i Lenvik fordelt inn i ulike bransjer herunder basisnæringer, besøksnæringer, lokale næringer og regionale næringer. Tabell 1 Antall arbeidsplasser fordelt på næring og tilhørende bransjer. Privat sektor. Lenvik kommune, Kilde: Telemarksforsking Næring Bransje Arbeidsplasser Basis Anna industri 100 Næringsmidler 225 Prosessindustri 141 Verkstedindustri 26 Fisk 174 Landbruk 59 Olje og gass 1 Teknisk/vitenskap 61 Tele og IKT 18 Besøk Aktivitet 99 Handel 800 Overnatting 44 Servering 95 Lokal og Kommune Lokal 362 Regional Agentur og Engros 121 Bygg og anlegg 550 Diverse 208 Finans, eiendom, utleie 90 Forr tjenesteyting 232 Transport 396 Utleie av arbeidskraft 20 Totalsum Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 23

24 Innenfor basisnæringene er det flest arbeidsplasser i næringsmidler, fisk/havbruk og prosessindustri. Under besøk ser vi at det er flest arbeidsplasser knyttet til handel. Det er en del arbeidsplasser i lokale næringer. Under regional er det bygg og anlegg og transport som sysselsetter flest personer. Lokaliseringskvotienter sier noe om hvor store bransjene er i kommunen/på stedet relativt til resten av landet. Antall arbeidsplasser i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte i kommunen. Denne andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1, er andelen den samme som for Norge. Det betyr at dersom andelen er lavere enn 1, er det en lavere andel som jobber i den bransjen sammenlignet med landet, og omvendt dersom tallet er høyere enn 1. Dersom tallet er for eksempel 2, er det dobbelt så mange som jobber i bransjen i den aktuelle kommunen enn landsgjennomsnittet. Figuren viser Norges vekst på landsbasis fra 2001 til Det gir et bilde av hvilke bransjer som er i vekst, og hvilke som er i nedgang. Bransjene som har hatt størst vekst siden 2001, er olje og gass, olje- og gassutvinning, teknisk/vitenskap, lokale næringer, bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og utleie av arbeidsplass. Det har vært størst nedgang i anna industri, fisk, landbruk, næringsmidler, prosessindustri og transport. Anna industri -27,8 Fisk -19,3 Gruve 10,5 Landbruk -29,5 Næringsmidler -13,5 Basis Olje og gass Olje og gass utvinning 63,2 197,3 Prosessindustri -33,2 Teknisk/vitenskap 73,5 Tele og IKT 40,6 Verkstedindustri 1,2 Aktivitet 30,5 Besøk Handel Overnatting -1,0 14,3 Servering 23,6 * Lokal 48,0 Agentur og Engros 2,8 Bygg og anlegg 56,1 Regional Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting 20,8 6,7 38,6 Transport -12,2 Utleie av arbeidskraft 43,0 *Lokal og kommune Figur 10 Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent. 24 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

25 Lenvik har relativt mye næring innenfor fisk, landbruk og prosessindustrien. Dette er alle bransjer det på landsbasis har vært nedgang i antall arbeidsplasser fra 2001 og fram til i dag. Handel utgjør en større andel av sysselsettingen enn i landet som helhet. Lenvik har en relativ stor lokal og kommunal sektor. Sektoren sysselsetter mindre på landsbasis. Handel er en vekstbransje nasjonalt. Transport og bygg og anlegg er også relativt større Lenvik, sammenliknet med landssnittet. Bygg og anlegg har vært i vekst på landsbasis. Lenvik har dermed relativt mye næringsliv i bransjer som på landsbasis har fått færre arbeidsplasser, og relativt lite i bransjer som på landsbasis har fått flere arbeidsplasser. Basert på den nasjonale veksten - bransje for bransje - etter finanskrisen, har dette medført at Lenvik har forventet å få arbeidsplassnedgang. Men Lenvik har hatt arbeidsplassvekst og veksten har vært bedre enn veksten i Norge når vi justerer for bransjesammensetningen. Attraktiviteten for næringslivet i Lenvik har i gjennomsnittet i perioden fra 2001 fram til 2014 vært høyere enn landsgjennomsnitt Anna industri 1,0 Fisk 5,5 Gruve 0,7 Landbruk 2,2 Basis Næringsmidler Prosessindustri 0,0 2,2 Teknisk/vitenskap 0,4 Tele og IKT 0,1 Verkstedindustri 0,1 Aktivitet 0,8 Besøk Handel Overnatting 1,5 0,7 Servering 0,9 * Lokal 1,5 Agentur og Engros 0,5 Bygg og anlegg 1,3 Regional Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting 0,6 0,5 0,9 Transport 1,5 Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 0, Figur 11 Lokaliseringskvotient for Lenvik, Kilde: Telemarksforsking Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 25

26 2.5 Pendling og avstander Figurene under viser innpendling til Lenvik i absolutte tall og prosent. Det er til sammen arbeidsplasser i Lenvik per 4. kvartal arbeidsplasser, eller 76,9 prosent, er besatt av personer som bor i kommunen. 494 personer fra Sørreisa pendler inn til Lenvik. Dette utgjør 8,3 prosent av de sysselsatte som arbeider i Lenvik. Videre følger Tranøy, Målselv og Tromsø. Absolutte tall Andre Balsfjord Bardu Berg Torsken Salangen Harstad Dyrøy Tromsø Målselv Tranøy Sørreisa PENDLER IKKE Figur 12 Innpendling til Lenvik kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Prosent Andre Balsfjord Bardu Berg Torsken Salangen Harstad Dyrøy Tromsø Målselv Tranøy Sørreisa PENDLER IKKE 3,1 0,4 0,4 0,4 0,5 0,6 0,6 0,7 2,0 2,4 3,7 8,3 76, Figur 13 Innpendling til Lenvik kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 26 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

27 Figurene under viser utpendling fra Lenvik til andre kommuner i absolutte tall og prosent. Som vi ser av tabellen både bor og arbeider personer i Lenvik. Dette utgjør 81,6 prosent av de sysselsatte i kommune. Det er 201 personer som pendler til Tromsø, dette utgjør 3,6 prosent av innbyggerne i Lenvik som er sysselsatt. Deretter følger Målselv og Tranøy. Absolutte tall Andre Berg Kontinental Sokkel Harstad Oslo Sørreisa Tranøy Målselv Tromsø PENDLER IKKE Figur 14 Utpendling fra Lenvik kommune i absolutte tall Kilde: SSB.no Prosent Andre Berg Kontinental Sokkel Harstad Oslo Sørreisa Tranøy Målselv Tromsø PENDLER IKKE 4,8 0,6 0,7 0,8 1,0 1,8 2,0 3,1 3,6 81, Figur 15 Utpendling fra Lenvik kommune i prosent Kilde: SSB.no Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 27

28 Innpendling Utpendling ,3 19,1 18,5 20,2 18,9 19,3 18,6 19,4 18,6 16,9 17,3 17,5 17,3 18,5 18, ,5 22,6 22,6 22,8 23,5 22,6 21,7 20,9 21,5 21,6 22,3 21,8 21,9 22,2 23, Figur 16 Pendling til og fra Lenvik kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no Figuren over viser arbeidsmarkedsintegrasjonen i Lenvik i de enkelte år fra 2000 til Det er summen av andelen av den sysselsatte befolkningen som pendler ut og andelen av arbeidsplassene på stedet som det pendles inn til. Samlet kan vi se at innpendlingen til Lenvik er høyere enn utpendlingen, det kan tyde på at det, relativt sett er mange arbeidsplasser i Lenvik. 2.6 Reisetid internt i Lenvik Ifølge KOSTRA (2014) er gjennomsnittlig reisetid for innbyggerne i Lenvik 12,1 minutter til kommunesenteret. Det kan også være interessant å se hvor stor avstand det er fra kommunesenteret Finnsnes til bygder/tettsteder i kommunen. Oversikten nedenfor viser kjøreavstanden i minutter fra bygder/tettsteder i Lenvik til Finnsnes. Noen av tettstedene har kjøretid på over én time. Vi har brukt visveg.no og lagt raskeste vei til grunn for beregningen av kjøretid i minutter. Som vi kan se av tabellen, er det relativt store avstander internt i kommunen for noen av bygdene. Tabell 2 Reisetid i min fra bygder/tettsteder til Finnsnes. Kilde: Visveg.no Gibostad Tennskjær Kårvik Botnhamn Husøy Fjordgård Finnsnes Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

29 2.7 Kommunens arbeid med samfunnsutvikling I spørreundersøkelsen ba vi respondentene om å vurdere flere påstander om kommunens arbeid med samfunnsutvikling. De gjennomsnittlige svarene er gjengitt i figuren nedenfor. Som vi kan se blir kommunen vurdert som en viktig bidragsyter i arbeidet med samfunnsutvikling. Kompetansen og kapasiteten/tiden kommunen har til rådighet til å drive med samfunnsutviklingsarbeid blir også vurdert som positiv. Mer at kompetansen blir vurdert som høyere enn kapasiteten. Kommunegrensene som hinder for helhetlig og samordnet utvikling i regionen blir til en viss grad vurdert som positivt ,0 4,7 3,9 3,8 1 Kommunen er en aktiv bidragsyter i samfunnsutviklingen i kommunen Kommunen har kompetanse til å drive med samfunnsutviklingsarbeid Kommunen har tid og kapasitet til å drive med samfunnsutviklingsarbeid Kommunegrensene er ikke til hinder for helhetlig og samordnet samfunnsutvikling i regionen Figur 17: Svar fra spørreundersøkelsen på spørsmål om samfunnsutvikling. Gjennomsnitt. Regjeringen mener kommunereformen skal bidra til styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet knyttet til: Arealbruk/planlegging, Samfunnssikkerhet- og beredskap, Transport, Næring og Miljø og klima. Vi har sett nærmere på hvorvidt Lenvik har samarbeid på disse områdene med andre kommuner eller andre aktører i kommunen og regionen. Dette var også et særskilt spørsmål i spørreundersøkelsen. Innenfor areal og planlegging er det samarbeid om felles kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms, ellers blir vi informert, gjennom intervjuene, om at det er lite regionalt planarbeid ut over dette. Innenfor næring er blant annet Senja næringshage og Finnsnes industripark etablert. Det er en brannavtale mellom med Berg kommune, hvor brannsjefen i Lenvik også er brannsjef i Berg, i tillegg er det opprettet en feieravtale mellom disse to kommunene. Kommunen har også et relativt utstrakt samarbeid med sentrale næringslivsaktører i kommunen. Gjennom spørreundersøkelsen nevnes blant annet Profilgruppa, Finnsnes Forum, Finnfjord AS, sjømatnæringen og Finnsnes Fjernvarme. Ellers er kommunen deltager i Midt-Troms friluftsråd, vilt region Midt-Troms, Midt- Troms museum og «Midt-Tromspakken» på transport. Samlet sett inngår Lenvik i en god del samarbeid på flere samfunnsutviklingsområder særlig med andre aktører i kommunen, men også med andre kommuner i regionen. Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 29

30 2.8 Samlet oppsummering og vurdering samfunnsutvikling Det er en høy andel av de sysselsatte i Lenvik som har arbeidssted og bosted i Lenvik kommune. Lenvik er definert som en egen bo- og arbeidsmarkedsregion (BA-region Lenvik) hvor andre omkringliggende kommuner også inngår (Sørreisa, Tranøy og Torsken). Lenvik er også definert som regionsenter for Midt-Troms regionen. Det er relativt mye innpendling til Lenvik fra andre kommuner i Midt-Troms, men denne utgjør ikke over 25 prosent for Lenvik isolert sett. For mange av kommunene i Midt-Troms regionen blir også Finnsnes ansett som «byen». Lenvik kommune kan derfor sies å ha en sentral rolle i og for Midt-Troms regionen. Arbeidet med samfunnsutvikling blir gjennom spørreundersøkelsen vurdert som godt; respondentene mener kommunen er en aktiv samfunnsplanlegger, og at kommunen har kapasitet og kompetanse til slikt arbeid. Med pågående rekruttering og forventet vekst i folketallet kan det forventes at kapasiteten og kompetansen i Lenvik vil bedre seg i et fremtidsperspektiv. I intervjuene blir arbeidet med samfunnsutvikling i kommunen beskrevet som godt. Kommunen prioriterer også et aktivt arbeid med samfunnsutvikling. Det er en egen næringsetat direkte underlagt rådmannen i Lenvik. I denne etaten er det ansatt egen næringssjef og en næringskonsulent. Innenfor konkret planlegging er kommunen nå i gang med å rekruttere 3 planleggere. Det har vært en positiv trend i økningen av arbeidsplasser samlet, men veksten har i første rekke vært i offentlig sektor. Veksten i privat sektor har vært relativt beskjeden i perioden. Ser vi på utviklingen i antall arbeidsplasser og bransjesammensetningen i Lenvik har kommunen kunne forvente å få en nedgang i antallet arbeidsplasser. Når vi justerer for bransjesammensetning derimot, har Lenvik hatt en vekst som er bedre enn det forutsetningene skulle tilsi. Attraktiviteten for næringslivet har også vært høyere enn på landsbasis i perioden fra 2001 til Det er et positivt trekk. Lenvik har en del samarbeid både med andre kommuner og eksterne aktører på samfunnsutviklingsområder, det seg være innenfor næring generelt eller på mer overordnet arealplanarbeid for regionen. Samlet sett finner vi flere positive trekk ved samfunnsutviklingen i Lenvik kommune. Det vil være en fordel dersom kommunen velger å stå alene. I tabellen nedenfor har vi 30 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

31 Tabellen under oppsummerer vurderingene og utslagene på samfunnsutvikling. Samlet får «Lenvik som fortsatt egen kommune» en score på 80 av 100 poeng. Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Befolkningsstørrelse Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Styrket og samordnet samfunnsutvikling Avstand til kommunesenter (gjennomsnittlig reisetid fra KOSTRA) Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Lenvik har i dag over innbygger. Det er forventet vekst i folketallet frem mot 2040 Lenvik har i dag god kompetanse innenfor samfunnsutviklingsområdet. Med pågående rekruttering forventes det at kompetansen vil bedres vesentlig Lenvik er den definerende parten i BA-region Lenvik. Det er en del inn og utpendling til Lenvik, men denne overgår ikke 25 prosent Lenvik har i dag en rekke ulike samarbeid innenfor samfunnsutviklingsarbeid, både med andre kommuner og lokale aktører For noen av bygdene i Lenvik er reisetiden til kommunesenteret på over en time Det er flere ulike næringstyper i Lenvik, i tillegg har kommunen hatt en vekst i antallet arbeidsplasser. Attraktiviteten er bedre enn landet. Samlet får «Lenvik som fortsatt egen kommune» en score på 80 av 100 poeng på samfunnsutvikling 10/20 20/20 20/20 10/10 10/20 10/10 80/100 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 31

32 3. Økonomi 3.1 Mål med kommunereformen og ekspertutvalget Et av målene ved kommunereformen er bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Regjeringen peker på at større kommuner vil har større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste ovenfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer (kommunereform.no). 1 Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget hadde altså ikke økonomi som et eget område, men det er to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi, og som vi også ser på i denne delen av rapporten: - Økonomisk soliditet - Effektiv tjenesteproduksjon 3.2 Vurderingskriterier økonomi Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av økonomi. Det er gjort flere endringer sammenlignet med vurderingene i utredningen for Midt-Troms regionråd: - På kriteriet frie inntekter er det tatt utgangspunkt i hvordan inntektsnivået for Lenvik er i dag (mens det i rapportene som omhandler sammenslåing er sett på hvordan dette vil endre seg ved sammenslåing). I påvente av nytt inntektssystem har vi vektet dette kriteriet forholdsvis høyt. - Vi har tatt ut kriteriet om økonomiske virkemidler i kommunereformen. Dersom Lenvik består som egen kommune vil en ikke kunne ta del i disse midlene, så vi har redegjort for i rapporten hva dette innebærer. - Vi har sett på effektiviseringsgevinster innenfor administrasjon og tjenesteområdene i dagens kommune etter samme metodikk som vi bruker i utredningen av kommunesammenslåinger. - Vi har tatt vekk kriteriet om konsesjonskraft. Inntektene fra konsesjonskraft vil kunne endre seg ved endringer i kommunestrukturen, mens inntektene vil være konstante dersom det ikke skjer endringer i strukturen. - For å vurdere økonomisk soliditet har vi i tillegg til å se på netto driftsresultat også tatt med nivå på disposisjonsfond. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering økonomi. 1 Vi vil oversatt til konkrete kommunaløkonomiske termer knytte soliditetsbegrepet til størrelsen på frie fondsmidler (disposisjonsfond) og netto driftsresultat. 32 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

33 Kriterier Beskrivelse Poengsum Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Inntektsnivå Endringer i inntektssystemet kostnadsnøkkel og strukturkriterium Nivå på korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.). Utslag på endring i kostnadsnøkkel og strukturkriterim Endringer i inntektssystemet regionalpolitiske tilskudd Utslag på endringer i regionalpolitiske tilskudd 0-10 Effektiviseringsgevinster på administrasjon Potensial for effektivisering på administrasjon Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon Potensiale for effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene Forventet endring i demografikostnader Forventet endring i befolkningssammensetningen og endringer i demografikostnader Økonomiske rammebetingelser Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) korrigert for variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Tabellen under viser korrigerte frie inntekter for Lenvik og andre sammenlignbare «gruppe-12 kommuner» i landsdelen. Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tabell 3 Frie inntekter i 2014 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: Kommuneproposisjonen Korrigerte frie inntekter ekskl. E- skatt og konsesjonskraftinnt. Korrigerte frie inntekter inkl. E- skatt og konsesjonskraftinnt. Lenvik Alstahaug Vefsn Vadsø Troms Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 33

34 Landet Lenvik kommune lå 1 prosent over landsgjennomsnittlig nivå for utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) i Kommunen må slik sett sies å være en middelinntektskommune. I KOSTRA er kommunen som nevnt plassert i kommunegruppe 12, dvs. mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Kommunens inntektsnivå er i sin tur styrende for det tjenestenivået kommunen kan levere til innbyggerne Korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Troms 101 Figur 18 Korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) Kommunene i Troms fylke. Kilde: Kommuneproposisjonen Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Dette vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander osv. I 2014 fikk Lenvik beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. en indeks over 1,0. En indeks over 1,0 betyr at Lenvik kommune fikk et tillegg i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/rammeoverføringene i 2014 i form av et utgiftsutjevnende tilskudd. Lenvik kommune er altså omtrent 10 prosent «dyrere» å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet i Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

35 Beregnet utgiftsbehov ,5000 1,4000 1,3000 1,2000 1,1000 1,0000 0,9000 0,8000 1, Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Troms 3.4 Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat således hvor stor andel av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren under, hadde Lenvik kommune i 2014 et netto driftsresultat på 1,3 prosent. Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 35

36 4,0 3,0 2,0 2,2 1,0 0,0 0,0 1,3 Lenvik Kommunegruppe 12-1,0 Landsgjennomsnittet -2,0-3,0-4, Figur 19 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter Kilde: KOSTRA (konsern). 2 Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Lenvik kommune hentet fra KOSTRA. 3 Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å forholde seg til et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. Nivået på disposisjonsfondet kan si noe om hvilken økonomisk «buffer» kommunen har ved uforutsette hendelser, eller som egenfinansiering av investeringer. Lenvik hadde et disposisjonsfond på 0,0 prosent i Til sammenligning var nivået for landsgjennomsnittet 6,3 prosent. Netto lånegjeld er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning, soliditet og finansieringsstruktur. Jo lavere tall, jo bedre er det for kommunens økonomi. Gjeldsgraden til Lenvik (netto lånegjeld) var høyere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Lenvik hadde også høyere finansutgifter (her målt som netto renter og avdrag) enn landsgjennomsnittet og kommuner i samme KOSTRA-gruppe. 2 Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. I de fleste tilfeller vil også dette isolert sett medføre lavere indikatorverdi. 3 I KOSTRA (SSBs statistikk over kommunal tjenesteproduksjon og økonomi) er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne «like kommuner». Lenvik er plassert i kommunegruppe 12. Dette er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. 36 Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune

37 Tabell 4 Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern) Lenvik kommune KOSTRA-gruppe 12 Landsgjennomsnittet Brutto driftsresultat 2,2 1,1 1,5 1,9 0,5 Netto driftsresultat 2,2 0,0 1,3 1,8 1,3 Finansutgifter 4,6 5,5 4,5 4,2 3,6 Netto lånegjeld 88,6 89,8 90,3 77,7 74,0 Disposisjonsfond 0,9 0,6 0,0 5,6 6,3 Gjennomgangen av kommunens økonomiske situasjon og utfordringsbilde viser at Lenvik er presset økonomisk. Lenvik har hatt relativt svake finansielle nøkkeltall de siste årene. 3.5 Økonomiske virkemidler i kommunereformen Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. - Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåing. - Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. - For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20-årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det betyr at dersom en kommune velger å stå alene, velger man samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Dersom en går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, kan de økonomiske rammebetingelsene være endret. Utredning av 0-alternativet Lenvik kommune 37