Kommunereformen og Dyrøy kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunereformen og Dyrøy kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune"

Transkript

1 Kommunereformen og Dyrøy kommune Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Dyrøy kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune TF-notat nr: Forfatter(e): Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra Telemarksforsking og istockfoto.no Dyrøy kommune utredning av 0 alternativet Prosjektnummer.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Dyrøy kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Dyrøy kommune å vurdere hvorvidt Dyrøy, i lys av mål og forutsetninger for kommunereformen kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati. Økonomikapitlet i utredningsrapporten vil bl.a. spesielt også belyse mulige konsekvenser av forslaget til nytt inntektssystem. Bø, 19. januar 2016 Kjetil Lie, Prosjektansvarlig 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning side 5 Samfunnsutvikling side 11 Befolkningsutvikling Næringsutvikling Pendling og avstander Samarbeid om samfunnsutvikling Samlet vurdering samfunnsutvikling Økonomi side 39 Inntekter og økonomiske nøkkeltall Økonomiske virkemidler i kommunereformen Effektiviseringsmuligheter Demografiske endringer Samlet vurdering økonomi Tjenesteyting side 76 Kompetanse og kapasitet Interkommunalt tjenestesamarbeid Valgfrihet Framtidig tjenesteproduksjon Samlet vurdering tjenesteyting Lokaldemokrati side 108 Høy politisk deltagelse Lokal politisk styring Lokal identitet Oppgavepotensial Samlet vurdering lokaldemokrati Samlet vurdering «Dyrøy som egen kommune» side 137 Referanser side 148 Vedlegg side 150 4

5 Innledning 5

6 Bakgrunn for utredningen Stortinget har gjennom kommunereformen gitt alle kommuner i landet en utredningsplikt for å vurdere framtidig kommunestruktur og eventuell endring for egen kommune. Dyrøy kommune inngikk i 5 ulike strukturalternativ i utredningen av kommunestruktur i Midt- Troms. Alt 1 Bardu, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik Alt 2 Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik Alt 3 Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik Alt 6 Lavangen, Salangen, Sørreisa, Dyrøy Alt 7 Bardu, Målselv, Sørreisa, Dyrøy Dyrøy har også bedt om en særskilt vurdering av 0-alternativet, det vil si Dyrøy som fortsatt egen kommune. Telemarksforsking har gjennomført begge disse utredningene. 6

7 Om kommunereformen Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen framhever følgende overordnede mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. 7

8 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar Den første delrapporten ble levert 31. mars 2014, og inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten tok for seg flere regionale og statlige oppgaver som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan overføres til kommunene. Tabellen under viser samfunnsmessige hensyn og kriterier for de fire ulike rollene kommunen har som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Det er blant annet tatt utgangspunkt i disse kriteriene når det er laget et vurderingssystem for utredning av kommunestruktur på Nordmøre. Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsmessige hensyn Kriterier Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Helhetlig ivaretakelse av areal-og transportinteresser tilpasset klimaog miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet SAMFUNNSUTVIKLING Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Rettssikkerhet MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena DEMOKRATISK ARENA Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 8

9 Metode og gjennomføring Den gjennomførte Telemarksforsking intervjuer i Dyrøy kommune med politikere, administrative ledere/enhetsleder og tillitsvalgte. Dette var for å danne oss et godt bilde av situasjonen i kommunen og utfordringer og muligheter knyttet til det å fortsette som egen kommune. Intervjuene tok for seg ulike problemstillinger innenfor samfunnsutvikling, økonomi, lokaldemokrati og kommunale tjenesteområder. I tillegg gjennomførte vi en spørreundersøkelse med politikere, administrative ledere/enhetsleder og tillitsvalgte i Dyrøy. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden til Det er sendt en purring (26/11).Av de 36 respondentene som fikk spørreskjemaet tilsendt, var det 1 respondent der spørreskjemaet kom i retur grunnet feil e-post, e-postfilter eller lignende. Det reelle utvalget utgjør dermed 35 respondenter. Blant disse er det 28 som (helt eller delvis) har svart på undersøkelsen, dvs. en svarprosent på respondenter har status som helt gjennomført (=74 %). Undersøkelsen ble gjennomført vha. det elektroniske spørreskjemaverktøyet SurveyXact. Vi har også innhentet data fra flere ulike kilder, SSB, KOSTRA og Telemarksforskings egne datasett. I tillegg har vi også benyttet tidligere innsamlet data fra utredningen av kommunestruktur i Midt-Troms hvor Dyrøy inngikk i flere sammenslåingsalternativer der det er aktuelt. 9

10 Kriteriesett for null-alternativet For å vurdere «Dyrøy som egen kommune» har vi tatt utgangspunkt i kriteriesettet vi benyttet i Midt-Troms, og tilpasset dette til vurdering av 0-alternativet. Det er flere kriterier som ikke er aktuelle når vi vurderer kommuner alene framfor sammenslåingsalternativer. Disse er: Kommunesenter (under samfunnsutvikling) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Endring i konsesjonskraftsinntekter Ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester (under tjenesteyting) Behov for tiltak for å styrke lokaldemokrati (under lokaldemokrati) Når vi nå vurderer 0-alternativet vil vi understreke at summene som vi samlet sett får ut av vurderingene, ikke er sammenlignbare med summene når vi vurderer strukturalternativene. Til det er endringen i kriterissystem for stor. Kriteriesettet er forklart mer inngående under hvert delkapittel med poengsummer og terskler for å oppnå ulike «smileys». 10

11 Samfunnsutvikling 11

12 Samfunnsutvikling i kommunene Kommunene har en sentral rolle når det gjelder å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør er det vanlig å legge til grunn en vid definisjon av samfunnsutvikling, noe som innebærer innsats på en rekke områder. Dette kan være arbeid knyttet til: Areal- og samfunnsplanlegging Næringsarbeid Kulturtiltak Nettverksbygging Samarbeid med andre kommuner, lokalt næringsliv, fylkeskommuner, frivillige organisasjoner også videre Et av målene i kommunereformen er en mer helthetlig og samordnet samfunnsutvikling. Regjeringen ønsker at kommunesektoren skal bli i bedre stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Regjeringen ønsker at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. En annen del av målet er at regjeringen ønsker at kommunene i større grad enn i dag skal ha kompetanse og kapasitet til å drive med samfunnsutvikling. En handlekraftig kommune kan spille en stor rolle som samfunnsutvikler, både lokalt og regionalt. Dette er blant annet avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging, og legge til rette for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dersom kommunen har kapasitet og kompetanse vil den også stå sterkere når det gjelder muligheter til å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. En viktig målsetting for kommunene er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innenfor den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det fare for at kommunene ender opp med konkurrerende tiltak i stedet for tiltak som støtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk hjelpe til med å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen. 12

13 Befolkningsutvikling 13

14 Befolkningsutvikling Figuren viser befolkningsutviklingen i Dyrøy fra 2000 til Dyrøy hadde innbyggere per utgangen av 3. kvartal Som vi ser av figuren har det vært befolkningsnedgang i Dyrøy. Nedgangen varer over hele perioden. Innbyggertallet har gått ned med 171 personer. Det utgjør en samlet nedgang på 12,8 prosent for hele perioden K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Utvikling i folkemengde fra 2000 til 2015, ved utgangen av 3. kvartal. Kilde: Telemarksforsking/SSB 2015k

15 Befolkningsutvikling dekomponert Figuren til høyre viser kvartalsvis prosentvis befolkningsutvikling fra 2000 til 2015, dekomponert på innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse. Det som bidrar til befolkningsnedgangen i Dyrøy er negativ fødselsbalanse og negativ netto innflytting. Det betyr at det blir født færre enn det dør samtidig som flere flytter ut enn inn til Dyrøy. Innenlands flytting er negativ i de fleste kvartaler. Det betyr at det flytter flere ut av kommunen enn det flytter inn. I noen få perioder har nettoflytting bidratt til befolkningsvekst i Dyrøy. 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3, K1 2001K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 Årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse Kilde: SSB/Telemarksforsking 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 15

16 Forventet nettoflytting Figuren til høyre viser sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting i alle kommunene i Norge og Dyrøy fra 2001 til Vi kan se at nettoinnflytting til Dyrøy har likevel vært høyere enn det kunne forventes ut fra arbeidsplassveksten. Dyrøy har vært attraktiv som bosted i perioden Nettoflytting % Dyrøy Alle Dyrøy Lineær (Alle) y = 0,33x + 0,84 R² = 0, Arbeidsplassvekst % Forventet nettoflytting Kilde: Telemarksforsking/SSB 16

17 Fremskrevet befolkningsutvikling Figuren til høyre viser at folketallet i Dyrøy er forventet å gå ned fram mot 2030 med 133 personer (startpunkt i 2014). Det betyr en videre nedgang på 11,4 prosent. Figuren under viser fremskrevet befolkningsutvikling fordelt på ulike aldersgrupper. Vi ser at det jevnt over vil være nedgang i nesten alle aldergrupper (dog ikke 67+ år). Veksten i de eldste aldersgruppe (67 + år) er forventet å være 27,6 prosent Forventet befolkningsutvikling i ulike aldersgrupper Framskrevet befolkningsvekst fra 2014 til 2030 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB år 6-15 år år år 67 år Befolkningsutvikling Framskrevet befolkningsvekst fra 2014 til 2030 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB

18 Næringsutvikling 18

19 Arbeidsplassutvikling i Dyrøy Figuren nede til venstre viser at Dyrøy har hatt en samlet nedgang på 8 prosent i antall arbeidsplasser fra 2004 til Samme figuren viser at nedgangen i næringslivet har bidratt mest (22,7 prosent) til denne negative trenden. Figuren til høyre viser fordelingen mellom arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Her ser vi igjen tendensen som beskrevet ovenfor. Det har vært nedgang i arbeidsplasser i privat sektor med 51 arbeidsplasser. Det har også vært nedgang i offentlig sektor, men denne har kun utgjort 15 arbeidsplasser. Samlet sett er det en negativ trend i arbeidsplassutviklingen for Dyrøy. Næringslivet Alle sektorer Offentlig Privat Arbeidsplassutvikling i alle sektorer og i næringslivet i Dyrøy Kilde: SSB Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Dyrøy Kilde: Telemarksforsking/SSB 19

20 Arbeidsplasser fordelt på sektorer Videre er det interessant å se på hvordan arbeidsplassene i kommunen er fordelt mellom ulike sektorer. Arbeidsplassene er fordelt etter: Fylke og stat Lokal og kommune Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Basisnæringer Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Besøksnæringer Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Regionale næringer De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Kakediagrammet under viser hvordan de 347 arbeidsplassene i Dyrøy er fordelt på ulike sektorer i Det er lokale næringene og kommune som er størst. Deretter følger basisnæringer, og regionale næringer. Besøksnæringene og stat og fylke er de minste sektorer. Lokal og Kommune % Stat og Fylke 32 9 % Regional % Basis % Besøk 28 8 % Arbeidsplasser fordelt på ulike sektorer i Dyrøy. Absolutte tall og prosent i Kilde: Telemarksforsking 20

21 Private arbeidsplasser fordelt på næring I tabellen til høyre er de 174 arbeidsplassene i privat sektor i Dyrøy fordelt inn i ulike bransjer under basisnæringer, besøksnæringer, lokale næringer og regionale næringer. Innenfor basisnæringene er det flest arbeidsplasser i verkstedindustri. Verkstedindustrien er den største bransjen i Dyrøy. Under besøk ser vi at det er flest arbeidsplasser knyttet til handel. Det er nesten ingen arbeidsplasser i lokale næringer. Under regional er det bygg og anlegg, og transport som sysselsetter flest. Næring Bransje Arbeidsplasser Basis Anna industri 2 Besøk Lokal og Kommune Regional Næringsmidler 13 Verkstedindustri 52 Fisk 7 Landbruk 19 Aktivitet 6 Handel 13 Overnatting 1 Servering 8 Lokal 3 Agentur og Engros 2 Bygg og anlegg 20 Diverse 7 Forr tjenesteyting 4 Transport 17 Totalsum 174 Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene som inngår under de ulike næringstypene i privat sektor i 2014 i Dyrøy. Kilde: Telemarksforsking 21

22 Lokaliseringskvotient - forklaring Lokaliseringskvotienter sier noe om hvor store bransjene er i kommunen/på stedet relativt til resten av landet. Antall arbeidsplasser i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte i kommunen. Denne andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1, er andelen den samme som for Norge. Det betyr at dersom andelen er lavere enn 1, er det en lavere andel som jobber i den bransjen sammenlignet med landet, og omvendt dersom tallet er høyere enn 1. Dersom tallet er for eksempel 2, er det dobbelt så mange som jobber i bransjen i den aktuelle kommunen enn landsgjennomsnittet. Figuren til høyre viser Norges vekst på landsbasis fra 2001 til Det gir et bilde av hvilke bransjer som er i vekst, og hvilke som er i nedgang. Bransjene som har hatt størst vekst siden 2001, er olje og gass, olje- og gassutvinning, teknisk/vitenskap, lokale næringer, bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og utleie av arbeidsplass. Det har vært størst nedgang i anna industri, fisk, landbruk, næringsmidler, prosessindustri og transport. Lokaliseringskvotienten på neste side viser arbeidsplasser i Dyrøy i 2014 relativt til landsgjennomsnittet i Basis Besøk * Regional Anna industri -27,8 Fisk Gruve -19,3 Landbruk -29,5 Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri -33,2 Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft *Lokal og kommune -13,5-12,2-1,0 1,2 2,8 10,5 6,7 14,3 30,5 23,6 20,8 Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent. 40,6 38,6 48,0 43,0 63,2 56,1 73,5 197,

23 Lokaliseringskvotient - Dyrøy Dyrøy har relativt mye næring innenfor basisnæringene, unntatt anna industri. Kjennetegnet ved disse bransjene er at de på landsbasis har vært i nedgang fra 2001 frem til i dag. Verkstedindustrien har hatt liten vekst på landsbasis. Dyrøy har relativ lite næring innenfor de andre bransjene. Dyrøy har dermed relativt få bransjer som på landsbasis har fått flere arbeidsplasser. Basert på den nasjonale veksten - bransje for bransje - etter finanskrisen, har dette medført at Dyrøy har forventet å få arbeidsplassnedgang. Arbeidsplassveksten har vært dårligere enn veksten i Norge når vi justerer for bransjesammensetningen. Attraktiviteten for næringslivet i Dyrøy har i gjennomsnittet og samlet sett vært lavere enn landsgjennomsnitt i perioden fra 2001 fram til Arbeidsplassveksten i basisnæringene har derimot vært høyere enn forventet i den aktuelle perioden tilsvarende 13,7 arbeidsplasser. Basis Besøk * Regional Anna industri Fisk Landbruk Næringsmidler Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Forr tjenesteyting Transport * Lokal og Kommune 0,2 0,3 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 0,6 0,5 Lokaliseringskvotient for Dyrøy, ,9 0,7 1,4 2,5 2,6 2,5 0,0 1,0 2,0 3,0 23

24 Pendling og interne avstander 24

25 Innpendling Figuren under viser innpendling til Dyrøy i absolutte tall og prosent. Det er til sammen 347 arbeidsplasser i Dyrøy per 4. kvartal arbeidsplasser, eller 83,6 prosent, er besatt av personer som bor i kommunen. 23 personer fra Sørreisa og Salangen (samlet sum) pendler inn til Dyrøy. Dette utgjør 6,6 prosent av de sysselsatte som arbeider i Dyrøy. Videre pendler noe få inn fra Ringerike og Lenvik. Absolute tall Prosent Andre 20 Andre 5,8 Lenvik 6 Lenvik 1,7 Ringerike 8 Ringerike 2,3 Salangen 10 Salangen 2,9 Sørreisa 13 Sørreisa 3,7 PENDLER IKKE 290 PENDLER IKKE 83, Innpendling til Dyrøy kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Innpendling til Dyrøy kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no

26 Utpendling Figurene under viser utpendling fra Dyrøy til andre kommuner i absolutte tall og prosent. Tabellen på forrige side viste at det er 290 personer som både bor og jobber i Dyrøy kommune. Det utgjør 57,5 prosent av de sysselsatte. Det vil da si at det er totalt 42,5 prosent av de sysselsatte i Dyrøy som pendler ut. Det er 40 personer som pendler til Lenvik, dette utgjør 7,9 prosent av innbyggerne i Dyrøy som er sysselsatt. Videre er det 17,1 prosent av de sysselsatte som pendler til Tromsø, Sørreisa eller Salangen. Dyrøy inngår i bo- og arbeidsmarkedsregion Lenvik hvor Lenvik, Sørreisa og Tranøy inngår. Andre Harstad Målselv Oslo Salangen Sørreisa Tromsø Lenvik PENDLER IKKE Absolutte tall Utpendling fra Dyrøy kommune i absolutte tall Kilde: SSB.no Andre Harstad Målselv Oslo Salangen Sørreisa Tromsø Lenvik PENDLER IKKE 2,2 2,2 2,6 5,0 6,0 6,2 7,9 10,5 Prosent Utpendling fra Dyrøy kommune i prosent Kilde: SSB.no 57,

27 Arbeidsmarkedsintegrasjon I figuren til høyre ser vi arbeidsmarkedsintegrasjonen i Dyrøy i de enkelte år fra 2000 til Det er summen av andelen av den sysselsatte befolkningen som pendler ut og andelen av arbeidsplassene på stedet som det pendles inn til. Som vi ser av figuren er det, samlet sett, flere som pendler ut fra kommune enn det er personer som pendler inn. Det kan være et tegn på at det er, relativt sett, få arbeidsplasser i Dyrøy ,9 11, ,7 12, ,3 10, Innpendling 33,7 12, ,2 8, ,2 11, ,1 11, ,7 8, ,5 9, Utpendling 36,3 10, ,0 9, Pendling til og fra Dyrøy kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 38,3 10, ,7 14, ,7 15, ,5 16,

28 Interne reiseavstander i Dyrøy kommune KOSTRA (2014) oppgir en gjennomsnittlig reisetid for alle innbyggerne til kommunesenteret Brøstadbotn på 5,2 minutter. Avstandsmatrisen angir reisetiden for utvalgte bygder i Dyrøy til kommunesenteret. Som vi kan se ligger flere av bygdene innenfor 10 minutters kjøring fra Brøstadbotn. Det er derimot en viss avstand fra Dyrøyhamn på 23 minutter inn til Brøstadbotn. Samlet sett vurderes avstandene internt i kommunen til å være på et akseptabelt nivå. Brøstadbotn Brøstadbotn - Espenes 6 Dyrøyhamn 23 Bjørkebakken 9 Hundstrand 9 28

29 Arbeidet med samfunnsutvikling i kommunen 29

30 Samfunnsutvikling svar fra spørreundersøkelsen Respondentene vurderer kommunen som en aktiv bidragsyter i arbeidet med samfunnsutvikling. Kompetansen i kommunen til å drive med samfunnsutviklingsarbeid blir vurdert som positivt. Tid og kapasitet til samfunnsutviklingsarbeid blir også vurdert til å være til stede, men scorer noe lavere enn på kompetanse. Kommunegrensene i regionen blir av respondentene ikke vurdert som en hindring for samfunnsutvikling i regionen 0,6 0,5 0,4 4,9 4,1 3,9 4,5 0,3 0,2 0,1 0,0 Kommunen er en aktiv bidragsyter i samfunnsutviklingen i kommunen Kommunen har kompetanse til å drive med samfunnsutviklingsarbeid Kommunen har tid og kapasitet til å drive med samfunnsutviklingsarbeid Kommunegrensene er ikke til hinder for helhetlig og samordnet samfunnsutvikling i regionen 30

31 Lokal og regional utvikling Regjeringen mener kommunereformen skal bidra til styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet knyttet til: Arealbruk/planlegging Samfunnssikkerhet- og beredskap Transport Næring Miljø og klima Som vi ser av tabellen, deltar Dyrøy i noe samarbeid med andre aktører og kommuner om samfunnsutviklingsarbeid. Dyrøy har særlig samarbeid innenfor næring. Område Arealbruk/planlegging Samfunnssikkerhet og beredskap Transport Næring Miljø og klima Samarbeid - Kystsoneplan - Brannsamarbeid med Sørreisa - Senja næringshage - Senja-Lab - Dyrøyseminaret KF Oljevernberedskap Midt-Troms Friluftsråd 31

32 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Resultat fra NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene, sier noe om landets kommuner sin kapasitet og kompetanse til å ivareta planlegging etter krav i plan- og bygningsloven. Kapasitet er definert som «kommunenes evne til å ivareta alle oppgaver og den saksmengden kommunene står overfor». 61 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging, og 32 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre arealplanlegging. Et fagmiljø kan per definisjon minimum bestå av 2 personer, og det betyr at kun 28 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta arealplanlegging og kun 6 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta samfunnsplanlegging. Jo mindre kommunestørrelsene er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet. Kompetanse er definert som «tilgang til personale med nødvendig formalkompetanse og/eller realkompetanse innenfor planlegging». 82 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor arealplanlegging og 68 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor samfunnsplanlegging. Utdanningsbakgrunnen blant samfunns- og arealplanleggere i kommunene er variert, og et fellestrekk synes å være utfordringer i rekruttering av sivilingeniører, arkitekter og arealplanleggere. Det ser ut til at landets kommuner gjennomgående har bedre kompetanse enn kapasitet. Men i små fagmiljø, eller der fagmiljø ikke eksisterer, kan det være svært utfordrende å opprettholde og utvikle fagkompetanse. Gjennomsnittlig årsverk 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging innbyggere innb innb. Kommunestørrelse Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014: innb innb. el. fl. 32

33 Kapasitet og kompetanse i Dyrøy På forrige side så vi at på landsbasis oppgir kommuner på størrelse med Dyrøy (0 til innbyggere) at de i snitt har ca. 0,3 årsverk til samfunnsplanlegging og 0,5 årsverk til arealplanlegging. Plan og bygningsloven setter rammene for samfunns- og arealplanleggingen i kommunene. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel ( 11-1). Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som samfunn og som organisasjon og bør beskrive og vurdere alternative utviklingsstrategier. Handlingsdelen angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og bruk av arealene i kommunen. I intervjuene fikk vi opplyst at kommuneplanens samfunnsdel nylig er oppdatert (2015) og at arbeidet med oppdatering av arealdelen er i gang. 33

34 Samlet vurdering samfunnsutvikling 34

35 Vurderingssystem samfunnsutvikling For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Kriteriet kommunesenter er tatt ut. Under tilstrekkelig kapasitet og kompetanse har vi sett på hva kommunene kan forvente seg framover; på funksjonelle samfunnsutviklingsområder har vi sett på tilhørighet til bo- og arbeidsmarkedsregioner og på avstand til kommunesenter har vi tatt utgangspunkt i avstand fra kommunesenteret til tettsteder og bygder med skole. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Kommunen kan forvente dårligere kapasitet og kompetanse i framtiden 0 Kommunen kan forvente omtrent samme kapasitet og kompetanse i framtiden 10 Kommunen kan forvente bedre kapasitet og kompetanse i framtiden 20 35

36 Vurderingssystem samfunnsutvikling Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har over 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget BA-områder/tilhører et annet BA-område, men har under 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget bo- og arbeidsmarkedsområde. 20 Styrket og samordnet samfunnsutvikling Kommunen har i dag lite samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag noe samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag mye samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima Avstand til kommunesenter Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er over 60 minutter. 0 Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er mellom 45 og 60 minutter. 10 Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er over 45 minutter. 20 Næringsstruktur Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøkog regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer

37 Vurdering av samfunnsutvikling Dyrøy som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Dyrøy har et befolkningsgrunnlag på under innbyggere. 0/20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Dyrøy kan forvente seg uendret eller lavere kapasitet og kompetanse på samfunnsutvikling i tråd med befolkningsnedgangen i kommunen 0/10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Dyrøy tilhører BA-region Lenvik, 42,5 prosent av de sysselsatte i kommunen pendler også ut av Dyrøy til andre kommuner. 0/20 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Dyrøy har noe samarbeid på de fem områdene. Det er mest samarbeid innenfor næring Avstandene innad i kommunen er innenfor akseptabel pendlingsavstand. Næringsstrukturen i Dyrøy bærer preg av å ha flere bransjer som på landsbasis har vært i nedgang. Det har også vært en nedgang i antallet arbeidsplasser i perioden 2001 til Samlet får «Dyrøy som egen kommune» en score på 25 av 100 poeng på samfunnsutvikling. 5/10 20/20 0/10 25/100 37

38 Samfunnsutvikling oppsummering Det er forventet nedgang i folketallet i Dyrøy ifølge SSBs prognoser, i tillegg vil det være en stor vekst i andelen eldre over 67 år. Dyrøy inngår i BA-region Lenvik. Det er vesentlig mer pendling ut fra kommunen enn inn. Det er totalt 42,5 prosent av de sysselsatte i Dyrøy som pendler ut fra kommunen Dyrøy kommune deltar i noe samarbeid på de fem områdene innenfor samfunnsutvikling med eksterne aktører eller andre kommuner. Det meste av samarbeidet er innenfor området næring. Avstandene internt i kommunen er innenfor en akseptabel pendleravstand Det har totalt sett vært en nedgang i antallet arbeidsplasser i Dyrøy, både i offentlig og privat sektor. I tillegg har Dyrøy en næringsstruktur som bærer preg av å ha en overvekt av bransjer som på landsbasis har vært i nedgang. Bostedsattraktiviteten i Dyrøy har vært høyere enn det arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. 38

39 Økonomi 39

40 Mål ved reformen og ekspertutvalget Et av målene ved kommunereformen er bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Regjeringen peker på at større kommuner vil har større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste ovenfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer (kommunereform.no). Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget hadde altså ikke økonomi som et eget område, men det er to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi, og som vi også ser på i denne delen av rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 40

41 Vurderingskriterier økonomi Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av økonomi. Det er gjort flere endringer sammenlignet med vurderingene i utredningen for Midt-Troms regionråd: På kriteriet frie inntekter er det tatt utgangspunkt i hvordan inntektsnivået for kommunen er i dag (mens det i rapportene som omhandler sammenslåing er sett på hvordan dette vil endre seg ved sammenslåing). Vi har også gjort noen vurdering av effektene av nytt inntektssystem. Vi har tatt ut kriteriet om økonomiske virkemidler i kommunereformen. Dersom kommunen består som egen kommune, vil en ikke kunne ta del i disse midlene, så vi har redegjort for i rapporten hva dette innebærer. Vi har sett på effektiviseringsgevinster innenfor administrasjon og tjenesteområdene i dagens kommune etter samme metodikk som vi bruker i utredningen av kommunesammenslåinger. Vi har tatt vekk kriteriet om konsesjonskraft. Inntektene fra konsesjonskraft vil kunne endre seg ved endringer i kommunestrukturen, mens inntektene vil være konstante dersom det ikke skjer endringer i strukturen. For å vurdere økonomisk soliditet har vi i tillegg til å se på netto driftsresultat også tatt med nivå på disposisjonsfond. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering økonomi. Kriterier Beskrivelse Poengsum Netto driftsresultat Vi har sett på kommunens driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond Vi har sett på nivå på disponibelt disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Korrigerte frie inntekter Vi har sett på dagens inntektsnivå målt ved korrigerte frie inntekter Nytt inntektssystem Effektiviseringsgevinster på administrasjon Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon Forventet endring i demografikostnader Vi har sett på isolerte effekter ut fra høringen som forslag til nytt inntektssystem. Vi har sett på potensial for effektivisering på administrasjon vurdert mot kommuner på samme størrelse i samme fylke. Vi har med utgangspunkt i utgiftsbehovet til kommunen sett på om det er rom for effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene. Vi har sett på om forventet endring i befolknings-sammensetningen vil gi endringer i demografikostnader

42 Inntekter og økonomiske nøkkeltall 40

43 Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) korrigert for variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Tabellen under viser korrigerte frie inntekter for Dyrøy og to andre sammenlignbare «gruppe-5 kommune» i Troms. Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. I KOSTRA (SSBs statistikk over kommunal tjenesteproduksjon og økonomi) er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne «like kommuner». Dyrøy er plassert i kommunegruppe 5. Dette er små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Dyrøy kommune lå 14 prosent over landsgjennomsnittlig nivå for utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) i Kommunen må slik sett sies å være en høyinntektskommune. Kommunens inntektsnivå er i sin tur styrende for det tjenestenivået kommunen kan levere til innbyggerne. Frie inntekter i 2014 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: Kommuneproposisjonen Korrigerte frie inntekter ekskl. E-skatt og konsesjonskraftinnt. Korrigerte frie inntekter inkl. E-skatt og konsesjonskraftinnt. Dyrøy Tranøy Berg Troms Landet

44 Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.)

45 Beregnet utgiftsbehov Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Dette vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander osv. I 2014 fikk Dyrøy beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. en indeks over 1,0. Dyrøy er altså omtrent 34,4 prosent «dyrere» kommune å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet. 1,5000 Utgiftsbehovsindeks ,4000 1,3436 1,3000 1,2000 1,1000 1,0000 0,9000 0,

46 Netto driftsresultat en hovedindikator for økonomisk balanse Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat således hvor stor andel av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren, hadde Dyrøy kommune i 2014 et netto driftsresultat på 1,7 prosent. 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 3,5 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter Kilde: KOSTRA (konsern). 2, ,7 Dyrøy Kommunegruppe 5 Landsgjennomsnittet 46

47 Sentrale finansielle nøkkeltall Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Dyrøy kommune hentet fra KOSTRA. Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å forholde seg til et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. Nivået på disposisjonsfondet kan si noe om hvilken økonomisk «buffer» kommunen har ved uforutsette hendelser, eller som egenfinansiering av investeringer. Dyrøy hadde et disposisjonsfond på 7,7 prosent i Til sammenligning var nivået for landsgjennomsnittet 6,3 prosent. Netto lånegjeld er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning, soliditet og finansieringsstruktur. Jo lavere tall, jo bedre er det for kommunens økonomi. Gjeldsgraden til Dyrøy (netto lånegjeld) var noe høyere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Dyrøy hadde også høyere finansutgifter (her målt som netto renter og avdrag) enn landsgjennomsnittet og kommuner i samme KOSTRA-gruppe. Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern) Dyrøy kommune Kostra-gruppe 5 Landsgjennomsnittet Brutto driftsresultat 3,5 2,0-1,8 0,8 0,5 Netto driftsresultat 3,5 2,4 1,7 1,5 1,3 Finansutgifter 5,6 5,7 4,8 3,2 3,6 Netto lånegjeld 75,0 76,0 77,1 59,8 74,0 Disposisjonsfond 8,4 9,1 7,7 6,7 6,3 47

48 Økonomiske virkemidler i kommunereformen 48

49 Økonomiske virkemidler kommunereformen Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåing. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20- årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det betyr at dersom en kommune velger å stå alene, velger man samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Dersom en går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, kan de økonomiske rammebetingelsene være endret. 49

50 Direkte støtte til kommunesammenslåing Engangskostnader ved kommunesammenslåing, i 1000 kr. Kilde: KMD Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbygge re innbygger e innbygge rne Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Reformstøtte til sammenslåtte kommuner, i 1000 kr. Kilde: KMD Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere

51 Inndelingstilskudd Dagens inndelingstilskudd videreføres, det vil si at en ny sammenslått kommune får beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Hvordan omfanget og innretningen på ordningen skal være, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i årene 2018 til Regjeringen har varslet endringer i inntektssystemet med virkning fra 2017, noe som kan føre til at størrelsen på inndelingstilskuddet blir endret i perioden fra kommunen vedtar at de ønsker å slå seg sammen, til de faktisk blir slått sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, legger regjeringen opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Regjeringen har derfor bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Dette er verdt å merke seg. Basistilskudd, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Nord- og Sør-Norge kan alle få redusert vektlegging og verdi over inntektssystemet fom Likevel er det altså i så fall de høyere verdiene fra 2016 som kommer til å inngå i utmålingen av inndelingstilskuddet. 51

52 Forslag til nytt inntektssystem 52

53 Høringsforslag nytt inntektssystem Regjeringen har sendt ut et høringsforslag til nytt inntektssystem for kommunene med frist 1. mars Høringsforslaget og innspillene vil danne grunnlag for et helhetlig forslag til nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen for I høringsnotatet redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen, og det gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet, uten at det i notatet foreslås konkrete endringer. Regjeringen har derimot tidligere varslet at det fra 2017 skal innføres en form for selskapsskatt for kommunene. Som varslet er dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon særlig vurdert i denne gjennomgangen av inntektssystemet. Departementet foreslår å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon og administrasjon, gjennom et kriterium som sier noe om reiseavstander (gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innb., kalt strukturkriteriet). Konkret foreslås det å innføre et gradert basistillegg på bakgrunn av utslag på strukturkriteriet. Når det gjelder de regionalpolitiske tilskuddene, ønsker Regjeringen å knytte disse tettere opp til den øvrige distriktspolitikken, forenkle tilskuddsstrukturen og gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslåing. Regjeringen foreslår å slå sammen Nord-Norge-/Namdals-tilskuddet, småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge til to tilskudd, ett for kommuner i Nord-Norge og ett for kommuner i Sør-Norge. Alle kommuner i Nord-Norge vil fortsatt få et særskilt Nord- Norgetilskudd. Småkommunetilskuddet videreføres innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg, men satsene på tillegget differensieres etter graden av distriktsutfordringer (målt ved distriktsindeksen). I tillegg foreslås det at en høyere andel av tilskuddene fordeles per innbygger. 53

54 Samlet omfordeling strukturkriteriet Kompensasjon for smådriftsulemper gis i dag gjennom basiskriteriet i utgiftsutjevningen. I 2016 utgjør dette beløpet om lag 13,2 mill kr per kommune. Regjeringen foreslår at basistillegget skal graderes etter verdi på strukturkriteriet, dvs. gjennomsnittlig reiseavstand i den enkelte kommune for å nå 5000 innbyggere (uavhengig av kommunegrenser). Dette vil medføre at kommuner i relativt tettbygde og sentrale strøk vil kunne få redusert basistilskudd, mens kommuner i mer spredtbygde områder i større grad vil skjermes. Modellen er utviklet å differensiere basiskriteriet mellom kommuner med frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I høringsforslaget foreslår regjeringen at kommuner over en viss grenseverdi får beholde hele dagens basistilskudd. Tre scenarier skisseres i høringsforslaget: 25,4 kilometer, 16,5 kilometer eller 13,3 kilometer reiseavstand for å nå innbyggere. Jo lavere den øvre grenseverdien settes, jo flere kommuner vil beholde full verdi på basiskriteriet. Den virkelig store effekten kommer som en konsekvens av dette. Pengene som blir inndratt, skal nemlig fordeles ut igjen. 13,3 km: 1,7 mrd = 333 kr per innb. 16,5 km: 2,0 mrd = 396 kr per innb. 25,4 km: 2,8 mrd =538 kr per innb. Dyrøy synes å bli skjermet for reduksjon i basistillegget, pga. lange reiseavstander og dermed ufrivillige smådriftsulemper. Samlet omfordeling som følge av strukturkriteriet kr. (verdien av et fullt basistilskudd er satt til 14,229 mill kr). Samlet omfordeling strukturkriteriet (1000 kr) Kommune Innbyggere per Gjennomsnittlig reiseavstand for å Grenseverdi Grenseverdi lik Grenseverdi lik nå 5000 innb. (km) lik 13,3 km 16,5 km 25,4 km Dyrøy ,

55 Samlet utslag ny kostnadsnøkkel og strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene. Når det gjelder sektornøklene er det ett nytt kriterium (aleneboende år) og to faller bort (urbanitetskriteriet og Norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre). Dyrøy får beregnet en effekt av ny oppdatert kostnadsnøkkel på ca. 0,4 mill kr (hvorav endringer i kriterieverdier og vekting av kriteriene på ca. 0,3 mill og endringer i de ulike tjenestenes andel av samlede utgifter på ca. 0,1 mill) Samlet utslag som følge av ny kostnadsnøkkel og innføring av et strukturkriterium blir dermed ca. 0,9 mill kr. Samlet utslag ny kostnadsnøkkel og strukturkriterium kr. Utslag ny kostnadsnøkkel Utslag strukturkriterium (grense 16,5 km) Samlet utslag ny nøkkel og strukturkriterium Dyrøy

56 Regionalpolitiske tilskudd For å bidra til mer rettferdig fordeling og for å gjøre de regionalpolitiske tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger foreslås det at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles per kommune og mindre per innbygger. Småkommunetilskuddet-/tillegget er foreslått knyttet tettere opp til distriktspolitikken, ved at satsene på tillegget differensieres i forhold til distriktsindeksen. I dag får alle kommuner i Nord-Norge et Nord-Norge-tilskudd med et fast beløp per innbygger (3.239 kr per innbygger i Troms, utenom tiltakssonen, i 2016). Kommuner med færre enn 3200 innbyggere, får i tillegg et småkommunekommunetilskudd med et fast beløp per kommune (ca. 5,5 mill kr i 2016). I høringsforslaget slås det fast at Nord-Norge- og Namdalstilskuddet videreføres, og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord-Norgetilskudd. Satsene for tilskuddene vil derimot bli lagt frem i kommuneproposisjonen for 2017, slik at det blir vanskelig å gi et anslag på verdien for det foreslåtte Nord-Norgetilskuddet for den enkelte kommune. Dyrøy mottar Nord-Norgetilskudd og småkommunetilskudd på hhv. 3,7 mill kr og 5,5 mill kr i

57 Skatteelementer Kommunens skatteinntekter omfatter i dag skatt på inntekt og formue fra personlige skatteytere, naturressursskatt fra kraftselskaper, eiendomsskatt og andre produksjonsskatter, dvs. konsesjonsavgift som betales til kommuner som er berørt av vannkraftutbygging eller regulering. Kommunenes inntekter fra personskatt og naturressursskatt inngår i inntektsutjevningen mellom kommunene. Gjennom skatteutjevningen ble det i 2014 omfordelt 7,6 milliarder. Innretningen av skatteelementene i inntektssystemet vil være en vurdering av balansen mellom hensynet til lokal forankring av inntektene og hensynet til likeverdige tjenester. Siden 2011 har det vært et mål at skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter skal være på 40 prosent. I utgangspunktet er det satsen for kommunalt skattøre på personskatten som brukes til å regulere ønsket skatteandel. I høringen skriver regjeringen ikke noe konkret om endringer i skatteandelen og skatteutjevning. Det vises imidlertid til en allerede varslet endring om selskapsskatt, som regjeringen beskrev i kommuneproposisjonen for Dyrøy hadde i 2014 en skatteinntektsandel på 70,7 prosent av landsgjennomsnittet, og er slik sett vurdert å være en relativt skattesvak kommune. Inntektsutjevningen kan tenkes utformet på flere måter, blant annet endring i utjevningsgraden. En eventuell lavere skatteutjevningsgrad vil gi negativt utslag for skattesvake kommuner og positivt utslag for skattesterke kommuner. Økning i skatteandel og redusert utjevning vil gi tilsvarende fordelingsvirkning. 57

58 Konsekvenser for Dyrøy Dyrøy synes å bli skjermet for reduksjon i basistillegget, pga. lange reiseavstander og dermed ufrivillige smådriftsulemper. Samlet effekt for Dyrøy ved innføring av strukturkriteriet (grenseverdi lik 16,5 km) anslås til kr Som følge av ny (oppdatert) kostnadsnøkkel beregnes en effekt for Dyrøy på kr Illustrasjonsberegningene viser dermed et samlet utslag av ny kostnadsnøkkel og innføring av et strukturkriterium for Dyrøy på rundt 0,9 mill kr. Dyrøy mottar Nord-Norgetilskudd og småkommunetilskudd i I og med at det ikke er fremmet forslag til nye tilskuddssatser har det ikke vært mulig å lage virkningstabeller ned på kommunenivå av endring knyttet til regionalpolitiske tilskudd. Dyrøy synes å få noe reduksjon i småkommunetilskuddet, ved at en større andel av tilskuddet er foreslått gitt med en sats per innbygger. Samtidig har kommunene generelt lav verdi på distriktsindeksen, og er dermed vurdert å ha relativt stor grad av distriktspolitiske utfordringer, noe som vil virke i motsatt retning. Det er ellers verdt å nevne at det som følge av de foreslåtte endringene også oppstår andre omfordelingseffekter, samt at inntektsgarantiordningen (INGAR) og eventuelle andre tapskompensasjonsordninger også vil dempe eventuelle negative utslag for den enkelte kommune. Inntektsgarantiordningen (INGAR) sikrer at ingen kommune opplever en brå nedgang i rammetilskuddet, ved at nedgangen fra et år til et annet ikke kan bli "dårligere" enn 300 kroner per innbygger sammenlignet med beregnet vekst for per innbygger for hele landet. 58

59 Effektiviseringsmuligheter 59

60 Effektiviseringsmuligheter som egen kommune I utredningen for Midt-Troms-regionråd, ble sammenslåingsalternativene «premiert» for mulighetene for effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenesteområdene. Det henger sammen med behovet for effektivisering siden det langsiktige inntektsnivået, med dagens inntektssystem for kommunene, sannsynligvis vil være lavere år etter sammenslåingen når inndelingstilskuddet trappes ned. Denne antagelsen er gitt dagens inntektssystem. Når vi vurderer kommuner alene er det ikke like hensiktsmessig å bruke den samme vurderingen, men heller snu om og gi høy score dersom kommunen driver effektivt og godt i dag. Vi har derfor snudd vurderingen her sammenlignet med vurdering av alternativene. Vi har forståelse for et synspunkt om at det vil være positivt om en kommune har «noe å gå» på dersom den blir stående alene, og det kommer endringer i inntektssystemet. Vi har derimot ikke kunne tatt hensyn til potensielle endringer i inntektssystemet som vi ikke vet hvordan blir i våre vurderinger. 53

61 Effektiviseringsgevinster på administrasjon Figuren til høyre viser sammenhengen mellom folketall og utgifter per innbygger til administrasjon. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger. Vår definisjon av «administrasjonsutgifter» i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler. Utgifter per innbygger til administrasjon Folketall (<20 000) Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 61

62 Effektiviseringsmuligheter administrasjon Tabellen til høyre viser administrasjonsutgifter per innbygger og i hele 1000-kroner for Dyrøy og to sammenlignbare kommuner mht. innbyggertall i samme landsdel. Tabellen viser at Dyrøy har lavere utgifter til administrasjon enn både Gratangen og Kvænangen. Vi har også sammenlignet mot gjennomsnittet for KOSTRAgruppen, og Dyrøy har lavere utgifter enn sammenlignbare kommuner. I våre vurderinger framstår slik sett ikke Dyrøy å ha et effektiviseringspotensiale på administrasjon. Innbyggere ( ) Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutgifter i kr Dyrøy Gratangen Kvænangen KOSTRA-gruppe Effektiviseringsgevinst tilsvarende: Gratangen Kvænangen KOSTRA-gruppe Netto driftsutgifter i kr per innbygger og mulig effektiviseringspotensiale på administrasjon Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking 58

63 Tjenesteområdene - status Mange kommuner har et effektiviseringspotensial uavhengig av diskusjonen rundt kommunesammenslåing. Vi har sett på potensialet for effektivisering på tjenesteområdene i Dyrøy kommune, uten at det må sees som noen fasit. Det er viktig å understreke at dette er en overordnet analyse, og i mange kommuner er det ikke realistisk, eller ønskelig å ta ut hele gevinsten som beregnes. Tabellen til høyre viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger i målgruppen innenfor ulike områder i 2014-tall. Målgruppen betyr innbyggere som tjenesten i hovedsak er rettet inn mot. Tabellen viser tall for Dyrøy, sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 5 og landssnittet. Dyrøy har høyere kostnader enn landssnittet på samtlige tjenesteområder, med unntak av sosialtjeneste. På områdene barnehage, pleie og omsorg, kommunehelse, samferdsel, kirke og kultur har Dyrøy høyere kostnader enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 5. Dyrøy Kostra-gruppe 5 Hele landet Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (20-66 år) Pleie og omsorg (67 år +) Kommunehelse Brann/ulykkesvern Fysisk planlegging Samferdsel Kirke Kultur Netto driftsutgifter i kr per innbygger (i målgruppen) på utvalgte tjenesteområder Kilde: KOSTRA (konsern) 63

64 Effektiviseringsmuligheter tjenesteområdene Tabellen til høyre illustrerer et effektiviseringspotensiale for Dyrøy dersom utgiftene per innbygger legges på det som er dagens nivå for landsgjennomsnittet. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene har vi også tatt høyde for kommunenes samlede utgiftsbehov for på den måten å gi et mer fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva samlet utgiftsutjevningen over inntektssystemet skulle tilsi. Dersom netto driftsutgifter for de aktuelle tjenesteområdene blir harmonisert ned til nivå for gjennomsnittskommunen, ser vi at Dyrøy har et merforbruk på ca. 22 mill. kr. Etter justering for et samlet beregnet utgiftsbehov tilsvarende ca. 34,4 prosent over landsgjennomsnittet i 2014, nedjusteres effektiviseringspotensialet til ca. 16,3 mill kr. Målt i prosent av brutto driftsinntekter utgjør dette 12,6 %. Dyrøy Barnehage (1-5 år) 0,5 Grunnskole (6-15 år) 4,0 Barnevern (0-17 år) 0,0 Sosialtjeneste (20-66 år) -1,3 Pleie og omsorg (67 år +) 8,5 Kommunehelse 4,4 Brann/ulykkesvern 0,1 Fysisk planlegging 0,1 Samferdsel 2,8 Kirke 1,3 Kultur 1,4 Sum 21,9 Behovsjustering (-) 5,6 Sum etter justering 16,3 Effektiviseringspotensial i mill. kr på utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i 2014 i Dyrøy kommune. Behovsjustert. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. 64

65 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Dyrøy kommune 2014 Tjenesteområde Beregnet utgiftsbehov 2014 Mer-/mindreutgift 2014 (mill kr) ift. Landsgjennomsnittet «Normert utgiftsnivå» Barnehage 0,7105-2,1 0,5 Administrasjon 2,1837 5,3-0,1 Grunnskole 1,0451 1,7 1,1 Pleie og omsorg 1, ,3 4,1 Kommunehelse 1,6324 4,4 2,7 Barnevern 0,8668-0,4-0,1 Sosialhjelp 0,6361-1,5-0,6 Sum 1, ,7 7,6 Sum inntektsjust. -0,4 Vi har som et særskilt oppdrag også utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse for Dyrøy kommune. En slik analyse skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Våre beregninger viser at Dyrøy kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 27 mill kr. i Da er det ikke hensyntatt at kommunen tross alt hadde et høyere utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 34 prosent i 2014). I forhold til kommunens normerte utgiftsnivå, er det beregnet merutgifter på om lag 7,6 mill kr dvs. hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 114 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 8,0 mill kr), har vi beregnet et samlet mindreforbruk på om lag 0,4 mill kr (=8,0-7,6). 65

66 Demografiske endringer 66

67 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for blant annet barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene i stor grad påvirkes av den demografiske utviklingen. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige rammeoverføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassa det samme. Yrkesaktive menneske klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. For eksempel vil to færre elever i en skoleklasse gi mindre inntekter, men like fullt behov for å opprettholde skoleklassen. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. 67

68 Framtidige demografikostnader Dyrøy kommune Tabellen øverst til høyre viser alderssammensetningen i Dyrøy kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet. Generelt har Dyrøy en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. I Dyrøy er 22,1 prosent av befolkningen over 67 år. Til sammenligning er landsgjennomsnittet på 14 prosent. I forbindelse med konsultasjonsmøtene mellom staten og kommunesektoren om kommende års statsbudsjett legger teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) fram beregninger om hvordan den demografiske utviklingen antas å påvirke kommunesektorens utgifter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Med utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen, har vi beregnet framtidige «demografikostnader» for Dyrøy fra knyttet til ulike aldersgrupper. Dette ser vi i figuren til høyre. Det er forventet reduserte kostnader knyttet til aldersgruppene under 66 år, mens det er forventet økte kostnader knyttet til aldersgruppene 67 år og eldre. Samlet er det beregnet mindreutgifter som følge av demografi (reduserte demografikostnader) på 1,4 mill kr i perioden Dette utgjør 1,1 % av dagens brutto driftsinntekter. Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper per Kilde: SSB 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre 0-66 år Over 67 år Dyrøy 4,9 10,1 62,9 15,3 5,6 1,1 77,9 22,1 Hele landet 7,2 12,0 66,7 9,7 3,4 0,8 86,0 14,0 Forventet endring i demografikostnader i Dyrøy fra I mill 2015-kr Kilde: TBU/beregninger ved Telemarksforsking Sum 90 år og 0-5 år 6-15 år år år år år Sum ekskl. eldre Dyrøy -2,3-3,2-3,3-2,8 2,7 3,8 0,4-4,7-1,4 68

69 Samlet vurdering økonomi 69

70 Vurderingssystem økonomi (1) For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe som redegjort for i innledningen til delkapittelet. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Netto driftsresultat Negativt netto driftsresultat 0 Fra 0 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 5 Over 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 10 Disposisjonsfond Disposisjonsfond på under 2,5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Disposisjonsfond på 2,6 7,5 prosent av brutto driftsinntekter 5 Disposisjonsfond på over 7,5 prosent av brutto driftsinntekter 10 Frie inntekter Korrigerte frie inntekter 96 eller lavere 0 Korrigerte frie inntekter 97 til Korrigerte frie inntekter 104 eller høyere 20 70

71 Vurderingssystem økonomi (2) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Nytt inntektssystem - basistillegg Stor reduksjon 0 Middels reduksjon 5 Uendret 10 Nytt inntektssystem - regionaltilskudd Stor reduksjon 0 Middels reduksjon 5 Uendret (eller bedre) 10 Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Ingen effektiviseringsgevinst 20 Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 3 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Ingen effektiviseringsgevinst 10 Endring i demografikostnader Nedgang i demografikostnader 0 Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent 5 Økning i demografikostnader på over ti prosent 10 71

72 Vurdering av økonomi Dyrøy som fortsatt egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Netto driftsresultat Dyrøy hadde et netto driftsresultat på 1,7 % i /10 Disposisjonsfond Frie inntekter Dyrøy hadde i 2014 et disposisjonsfond 7,7 % av brutto driftsinntekter. Dyrøy hadde i 2014 korrigerte frie inntekter (inkl. e- skatt og konsesjonskraftinnt. på 114 prosent av landssnittet. 10/10 20/20 Nytt inntektssystem - basistillegg Nytt inntektssystem - regionaltilskudd Basistillegget vil ikke endre seg for Dyrøy kommune 10/10 Dyrøy kan få redusert småkommunetillegg. 5/10 Effektiviseringsgevinster administrasjon Beregningene viser at Dyrøy ikke synes å ha noe effektiviseringspotensiale på administrasjon. 20/20 Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Vi finner et effektiviseringspotensiale på tjenesteområdene på 12,6 % av brutto driftsinntekter. 0/10 Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi Det forventes reduserte demografikostnader på 1,1 % av dagens brutto driftsinntekter i perioden Samlet får «Dyrøy som fortsatt egen kommune» en score på 70 av 100 poeng på økonomi. 0/10 70/100 72

73 Oppsummering Økonomi (1) Dyrøy kommune lå 14 prosentpoeng over landsgjennomsnittlig nivå for utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) i Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU anbefaler derfor et nivå på netto driftsresultat for primærkommunene på 1,75 prosent. Dyrøy hadde i 2014 et netto driftsresultat på 1,7 prosent Dyrøy hadde et disposisjonsfond på 7,7 prosent i Til sammenligning var nivået for landsgjennomsnittet 6,3 prosent. 73

74 Oppsummering Økonomi (2) Våre beregninger viser at Dyrøy kommune driver administrasjon effektivt i dag i forhold til sammenlignbare kommuner. Vi finner derimot et effektiviseringspotensial på tjenesteområdene. Dersom netto driftsutgifter for tjenesteområdene blir harmonisert ned til nivå for gjennomsnittskommunen, finner vi et effektiviseringspotensiale på ca. 12,6 % av dagens brutto driftsinntekter Med utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen, har vi beregnet framtidige «demografikostnader» for Dyrøy fra knyttet til ulike aldersgrupper. Det er forventet reduserte kostnader knyttet til aldersgruppene under 66 år, mens det er forventet økte kostnader knyttet til aldersgruppene 67 år og eldre. Samlet er det beregnet mindreutgifter som følge av demografi (reduserte demografikostnader) på 1,4 mill kr i perioden Nedgangen utgjør 1,1 % av dagens brutto driftsinntekter. 74

75 Oppsummering Økonomi (3) I vurderingen av konsekvenser av nytt inntektssystem har vi sett på effekten ved innføring av et nytt strukturkriterium og ny oppdatert kostnadsnøkkel. Dyrøy synes generelt å bli skjermet for endringer i basiskriteriet, pga. relativt lange reiseavstander og dermed ufrivillige smådriftsulemper. Illustrasjonsberegningene viser et samlet utslag av ny kostnadsnøkkel og innføring av et strukturkriterium for Dyrøy på rundt 0,9 mill kr. Dyrøy mottar Nord-Norgetilskudd og småkommunetilskudd i I og med at det ikke er fremmet forslag til nye tilskuddssatser har det ikke vært mulig å lage virkningstabeller ned på kommunenivå av endring knyttet til regionalpolitiske tilskudd. Dyrøy synes å få noe reduksjon i småkommunetilskuddet, ved at en større andel av tilskuddet er foreslått gitt med en sats per innbygger. Samtidig har kommunene generelt lav verdi på distriktsindeksen, og er dermed vurdert å ha relativt stor grad av distriktspolitiske utfordringer, noe som vil virke i motsatt retning. Det er ellers verdt å nevne at det som følge av de foreslåtte endringene også oppstår andre omfordelingseffekter, samt at inntektsgarantiordningen (INGAR) og eventuelle andre tapskompensasjonsordninger også vil dempe eventuelle negative utslag for den enkelte kommune. 75

76 Tjenesteyting 76

77 Kommunale tjenester Kommunene har ansvar for å levere et bredt spekter av velferdstjenester til innbyggerne. Tjenestene er ulike i karakter og i omfang. De største tjenesteområdene er skole, barnehage og helse og omsorg. Tabellen under viser en oversikt over store tjenesteområder i kommunene, og spesialiserte/små tjenesteområder. Denne oversikten er hentet fra rapport 1 fra regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen. Eksempel på store og små/spesialiserte tjenesteområder. Kilde: Ekspertutvalget Store tjenesteområder Fastlegeordningen Sykehjem og hjemmetjenester Helsestasjon Grunnskole Skolefritidsordninger Barnehage Sosiale tjenester Spesialiserte/små tjenesteområder Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek Vei, vann og avløp 77

78 Mål i kommunereformen og regjeringens ekspertutvalg Et av målene i kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Regjeringen mener at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for dette, og at større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og et en bredere tiltaksportefølje særlig i små og spesialiserte tjenester. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse 78

79 Vurderingskriterier tjenesteyting Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av tjenesteyting. Det er gjort noen endringer sammenlignet med vurderingene i Midt-Troms. Kriteriet under tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse om ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester ved en kommunesammenslåing er tatt bort. Vi har i tillegg valgt å dele dette i store og små/spesialiserte tjenester. Vi har også lagt større vekt på kommunens egenvurdering av tjenestene gjennom spørreundersøkelsen, samt om respondentene oppfatter at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere i tjenesteytingen og innbyggere. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under samlet vurdering tjenesteyting. Kriterier Beskrivelse Poengsum Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Vurderingen av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse er tredelt. Vi har sett på kommunenes befolkningsgrunnlag, tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse på de store og de små/spesialiserte tjenesteområdene, samt behovet for interkommunalt samarbeid på de store og de små/spesialiserte tjenestene. Vi har også sett på respondentenes vurdering av om kommunen er rustet til å ta på seg nye oppgaver Valgfrihet Vi har sett på valgfriheten innbyggerne har til utvalgte kommunale tjenester Framtidig tjenesteproduksjon Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Vi har sett på årsverksbehov innenfor de store tjenesteområdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere om det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere slik at det sikrer likebehandling i tjenesteytingen. I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere om økt interkommunalt samarbeid er langt å forstrekke framfor en kommunesammenslåing. Vi har sett på respondentens svar på dette spørsmålet

80 Kompetanse og kapasitet 80

81 Tjenester svar fra spørreundersøkelsen Kvaliteten i tjenestetilbudet blir vurdert som god av respondentene. Respondentene er enige i at den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet i tjenestetilbudet. Respondentene er mindre enige i at det ikke er utfordringer med rekruttering. Respondentene er enige i at små og sårbare fagmiljø er en utfordring. På spørsmålene om kommunen er godt rustet til å håndtere økende krav til de kommunale tjenestene er gir respondentene ikke støtte til det. 0,6 0,5 0,4 0,3 4,3 4,2 2,7 4,5 4,0 3,0 2,8 0,2 0,1 Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra Den økonomiske Det er ingen situasjonen i kommunen utfordringer når det gjør det vanskelig å gjelder å rekruttere oppnå ønsket kvalitet på kompetent arbeidskraft tjenestene Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring Det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen Kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene Regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rustet til å håndtere nye oppgaver 81

82 Tjenester Åpne svar fra spørreundersøkelsen Respondentene fikk mulighet til å utdype hvile tjenesteområder som er særlig utfordrende i kommunen og hva som blir de største utfordringene fremover. Basert på svarene blir helse og omsorg nevnt av flest respondenter: Da spesielt aktivitetstilbud til unge med særlige behov blir trukket frem av flere. Videre nevnes også: Spesialistkompetanse generelt blir også trukket frem. Spisskompetanse på tekniske områder Forebyggende helsearbeid Økonomi til kompetanseheving Nedgangen i folketallet Å håndtere nye og økende krav Høyt sykefravær 82

83 Nøkkeltall barnehage Det er en kommunal barnehage i Dyrøy. Det er en høyere andel barn med barnehageplass og større leke- og oppholdsareal per barn i barnehagen. Det er derimot færre av de ansatte enn på landsbasis som har godkjent barnehagelærerutdanning, både av de ansatte og av pedagogiske ledere og styrerne. Måleindikatorer Dyrøy Landet Antall ansatte Herav private barnehager Andel med barnehagelærerutdanning (både kommunalt og privat). Prosent. - Andel med annen pedagogisk utdanning. Prosent. 21,4 Ikke rapportert Antall styrere i barnehagene Herav private barnehager 0 - Antall pedagogiske ledere i barnehagene 34,6 4, Herav private barnehager 0 - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning (prosent) 60,0 90 Andel styrere med annen pedagogisk utdanning (prosent) Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (kvadratmeter) Andel barn 1-5 år med barnehageplass (prosent) Ikke rapportert 7,1 94,0 4,5 5,6 90,2 Kilde: Kostra

84 Nøkkeltall grunnskole og SFO Det er også en kommunal grunnskole i Dyrøy. Denne har hatt et stabilt elevtall på om lag 120 elever over en lengre periode. Alle lærerne i skolen har universitets/høyskoleutdanning. I tillegg er gjennomsnittlige grunnskolepoeng høyere enn landsgjennomsnittet. En stor andel av lærerne i Dyrøy er 50 år eller eldre. Flere av måleindikatorene tyder på at grunnskolen i Dyrøy er god. I intervjuene blir et trukket frem at små og sårbare fagmiljø er en utfordring i skolesektoren. Ifølge intervjuobjektene viser den gjennomførte Ungdata undersøkelsen viser til at det er lite mobbing og at skolemiljøet oppleves som godt. Måleindikatorer Dyrøy Landet Antall lærere grunnskole Andel med universitets- /høyskoleutdanning med pedagogisk utdanning (prosent) - Andel med universitets- /høyskoleutdanning uten pedagogisk utdanning (prosent) - Andel med videregående utdanning eller lavere (prosent) 100,0 87,2 0 6,0 0 6,8 - Andel 50 år og eldre (prosent) 45,0 31,9 - Andel 60 år og eldre (prosent) 15,0 12,1 Antall elever i kommunale grunnskoler Elever per kommunale skole (gjennomsnitt) Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 12,2 13,8 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,9 40,4 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående (prosent) Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO (prosent) 100, ,2 62,3 Kilde: Kostra

85 Nøkkeltall helse og sosial - kapasitet Dyrøy har et interkommunalt fastlegesamarbeid med Sørreisa. Som det fremkommer av tabellen er det 2 fastlegeavtaler i Dyrøy kommune. De har ikke reservekapasitet. Det er relativt sett flere sosialhjelpsmottakere i arbeidsfør alder enn for landsgjennomsnittet. Det er også ganske få årsverk knyttet til sosialtjenesten. Årsverkene og andelen årsverk til gjeldsrådgivning er relativt lav i kommunen. Måleindikatorer Dyrøy Landet Antall fastlegeavtaler 2 - Legeårsverk per innbyggere 13,9 10,3 Reservekapasitet fastlege Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (inkludert lege- og fysioterapiårsverk) 0,6 - - Herav årsverk til jordmor 0,0 - - Herav årsverk av helsesøster 0,5 - Fysioterapiårsverk per innbyggere 17,3 8,9 Årsverk i sosialtjenesten 1, Herav sosionomer eller barnevernspedagog Ikke rapportert Årsverk til gjeldsrådgivning 0, Sosialhjelpsmottakere 26 - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år. Prosent. 3,8 2,6 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 6 35,0 Kilde: Kostra

86 Nøkkeltall pleie og omsorg - kapasitet Det er Ingen plasser avsatt til rehabilitering/habilitering. I intervjuene blir det beskrevet som krevende å motta «sykere» pasienter enn før. Det er avsatt midler og planlegges nybygg/renovering av pleie og omsorgsbygget i 2016/17. Det er en relativt stor andel av innbyggerne over 80 år som er beboere på institusjon. Det forventes at denne andelen vil øke ytterligere i fremtiden. Det er en høy andel av plassene i sykehjemmet som er avsatt til personer med demens. Alle beboerne har plass i enerom. Måleindikatorer Dyrøy Landet Mottakere av pleie- og omsorgstjenester, samlet Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over år Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over (prosent) Ikke rapportert 39,5 - Andel beboere i bolig m/heldøgns bemanning (prosent) 43,5 50,4 Beboere i institusjon Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester - Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon (prosent) 24,6 18,3 19,2 13,7 Kommunale sykehjemsplasser Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold (prosent) 16,0 18,7 - Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering (prosent) 0 7,4 - Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens (prosent) 32,0 23,8 Andel plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner (prosent) 100,0 95,0 Kilde: Kostra

87 Nøkkeltall pleie og omsorg - kompetanse Det er totalt 42,54 årsverk knyttet til pleie- og omsorgssektoren i Dyrøy. 92 prosent av årsverkene i brukerrettede tjenester er gitt av personer med fagutdanning. Det er blant annet ikke årsverk av geriatriske sykepleier, ergoterapi, sosionom, barne- og ungdomsarbeidere eller barnevernspedagoger i pleie- og omsorgstjenesten i Dyrøy kommune. 3,1 2,9 2,0 2,4 0,0 7,4 0,0 9,4 0,0 4,6 0,0 0,0 0,0 Psykiatrisk sykepleier Geriatrisk sykepleier 31,1 2,4 Sykepleiere med annen spes./vd. Utd Andre sykepleiere Vernepleier Hjelpepleier Ergoterapeut Sosionom Barnevernpedagog 33,4 1,9 0,0 0,0 Kilde: Kostra 2014 Kakediagrammet nede til venstre viser hvordan stillingene innenfor pleie og omsorg er fordelt på ulike faggrupper. Tilsvarende profil for landet er i figuren rett under. Som vi ser av figuren er det en høy andel årsverk gitt av «andre sykepleiere». Det er også en høyere andel hjelpleiere enn landssnittet. 4% Kompetanseprofil landet 3% 7% 1% 1% 1% 5% 23% 1% 3% Psykriatrisk sykepleier Sykepleier med annen spes. Vernepleier Ergoterapeut Barnevernspedagog Aktivitør Barne- og ungdomsarbeider Pleiemedhjelper/assistent Servicefunksjoner Administrativt personell 1% 1% 2% 1% 16% 22% 1% 1% 5% Geriatrisk sykepleier Andre sykepleiere Hjelpepleier Sosionom Miljøterapeut og pedagog Omsorgsarbeider Helsefagarbeider Annet pleiepersonell Uspesifiserte årsverk 87

88 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester barn og unge Andelen elever med spesialundervisning er litt over landssnittet, men andelen timer til spesialundervisning er noe lavere. Barnevern er organisert som et interkommunalt samarbeid sammen med Sørreisa. Dette samarbeidet blir i intervjuene beskrevet som et samarbeid som fungerer godt. Det er en høy andel av barna i kommunen som er i kulturskolen. I intervjuene får vi opplyst at det er et godt tilrettelagt kulturskoletilbud med flere ulike aktiviteter. Måleindikatorer Dyrøy Landet Antall elever med spesialundervisning 10 - Andel elever med spesialundervisning (prosent) Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt (prosent) 8,4 8,3 15,3 17,3 Antall stillinger barnevern 1,4 - - Herav stillinger med fagutdanning (prosent) Andel undersøkelse med behandlingstid innen 3 måneder (prosent) Antall årsverk i kulturskolen 1 - Antall elever fra kommunen i musikkog kulturskole - Andel elever i kulturskolen av barn i alderen 6-15 år (prosent) - Andel elever i grunnskolealder som står på venteliste (prosent) 52-30,8 14,1 2,6 - Kilde: Kostra

89 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester - teknisk Det er relativt få indikatorer innenfor tekniske tjenester i KOSTRA. Det er organisert et brannsamarbeid interkommunalt sammen med Sørreisa. I intervjuene blir vi opplyst om at det har vært noe krevende å rekruttere ingeniører til teknisk sektor. Brann og redningstjenesten gjennomføres ved samarbeidsløsning/avtale mellom Dyrøy og Sørreisa. Brannmester og brannsjef er ansatt i Sørreisa og Dyrøy kommune kjøper tjenesten. Dette samarbeidet inkluderer også feiertjenester. Brann- og redningsmannskaper (frivillig korps) er ansatt i Dyrøy kommune Alle innbyggerne i Dyrøy er knyttet til kommunal vannforsyning,. Måleindikatorer Dyrøy Landet Renovasjon antall årsinnbyggere Renovasjon antall hytteabonnenter Antall årsverk til brann og ulykkesvern (forebygging og beredskap) Årsverk til brann og ulykkesvern per 1000 innbyggere 0-0 0,72 - Herav feier 0 0,13 Antall bygningsbranner Antall bygningsbranner pr innbyggere Andel av kommunale vannverk som har beredskapsplan Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunale avløpstjenester 0,87 0,7 Ikke rapportert 89,2 111,0-35,6 84,3 Andel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav er oppfylt 100,0 26,9 Kilde: Kostra

90 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester helse og bibliotek Det er relativt få årsverk knyttet til tilbud til personer med rusproblemer. I intervjuene blir dette trukket frem som ett av områdene kommunen har forbedringspotensial. Krisesenteret er gjennom Krisesenter Midt-Troms. Ingen av innbyggerne i Dyrøy benytter seg av dette tilbudet. Innenfor folkebiblioteket er kapasiteten begrenset. Biblioteket holder åpent tirsdag, onsdag og lørdag ifølge kommunens nettside og det er 0,5 årsverk knyttet til denne tjenesten. Utlån per innbygger ligger vesentlig lavere enn på landsbasis. Måleindikatorer Dyrøy Landet Årsverk i sosialtjenesten, tilbud til personer med rusproblemer Årsverk av psykiatriske sykepleiere (helse + pleie og omsorg) Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere - Herav årsverk pleie og omsorg 0,50 1-8,7 4,2 Årsverk til rehabilitering samlet - - Årsverk til rehabilitering per innbyggere 17,3 11,5 Årsverk av ergoterapeuter Årsverk av ergoterapeuter per innbyggere 0 3,6 Krisesenter plasser for menn 0 - Krisesenter plasser for kvinner 0 - Årsverk i folkebibliotek 0,5 - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 0,4 4,5 Kilde: Kostra

91 Andel årsverk i ulike sektorer Det er totalt 116 årsverk i Dyrøy kommune. Kakediagrammet viser at det er flest ansatt i helse- og sosialtjenesten. Deretter følger kommuneadministrasjonen og grunnskolen Andel årsverk Dyrøy 1,4 2,1 4,2 41,3 18,9 22,4 9,8 Figuren viser den samme fordelingen, men på landsbasis. Som vi kan se er det vesentlig flere ansatte i kommuneadministrasjonen enn på landsbasis. Det er noen færre i helse- og sosial, grunnskolen og barnehagen. Det er også en del flere årsverk i Dyrøy under «annet» enn på landsbasis. Andel årsverk landssnittet 3,2 42 2,2 1,4 13,9 11,1 25,5 Kommuneadministrasjonen Barnehager Grunnskolen Helse- og sosialtjenester Tekniske tjenester Kultur Annet Kommuneadministrasjonen Barnehager Grunnskole Helse- og sosialtjenester Tekniske tjenester Kultur Annet Kilde: Kostra 2014 Kilde: Kostra

92 Interkommunalt tjenestesamarbeid 92

93 Interkommunalt samarbeid Dyrøy Dyrøy deltar i dag i flere ulike interkommunale samarbeid, både innenfor små og store tjenesteområder. Det varierer litt hvilke kommuner Dyrøy samarbeider med. På små/spesialiserte helsetjenester går mye av samarbeidet mot Lenvik og distriktsmedisinsk senter. Dyrøy har også en del samarbeid sammen med Sørreisa, som blant annet fastlege og barnevernsamarbeid. PPT er organisert som et samarbeid med Lavangen og Salangen. Intervjuobjektene oppfattes som vesentlig mer positive til å utvide dagens interkommunale samarbeid fremfor å slå seg sammen med andre kommuner. Dette fremkommer også av spørreundersøkelsen. Ifølge intervjuobjektene oppleves styringen av noen av de interkommunale samarbeidene som problematisk, men samlet sett tyder resultatet fra spørreundersøkelsen at de interkommunale samarbeidene samlet sett blir vurdert som uproblematiske.

94 Interkommunalt samarbeid - Dyrøy Respondentene foretrekker mer interkommunalt samarbeid fremfor en kommunesammenslåing. Dagens interkommunale samarbeid blir ikke vurdert som for omfattende slik at det er flere fordeler enn ulemper med samarbeidet. Respondentene er heller ikke enige i at det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeide kan bli før en sammenslåing blir mer fordelaktig. Dagens interkommunale samarbeid blir vurdert som relativt uproblematisk i forhold til styring og kontroll. Videre ser vi at respondentene er positive til at nye oppgaver best løses gjennom nye og utvidede interkommunale samarbeid. 0,6 0,5 0,4 0,3 4,5 2,9 3,4 3,8 4,2 0,2 0,1 Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor kommunesammenslåing Dagens interkommunale samarbeid er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig Dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll Flere og større oppgaver som staten sannsynligvis vil overføre til kommunene, løses best gjennom (nye og utvidede) interkommunale samarbeid 94

95 Interkommunalt samarbeid Funn fra spørreundersøkelsen og intervjuene I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om hvilke områder det kan være aktuelt å utvide det interkommunale samarbeidet på gjennom et åpent spørsmål i spørreundersøkelsen. Respondentene trekker her frem følgende områder som aktuelle: Teknisk og planarbeid Helsestasjon IT-tjenester Rus og psykiatri Gjennom intervjuene ble vi informert om at det for tiden pågår en utredning av muligheter for interkommunalt plankontor hvor flere kommuner i Midt-Troms regionen er med. Et slikt tiltak vil føre til at både kompetanse og kapasitet bedres sammenlignet med dagens situasjon. Intervjuobjektene oppfattes som vesentlig mer positive til å utvide det interkommunale samarbeidet fremfor en kommunesammenslåing. Resultatet fra spørreundersøkelsen viser også at et flertall av respondentene foretrekker økt interkommunalt samarbeid. Det er flere områder som blir nevnt som aktuelle å utvide samarbeidet på. 95

96 Samarbeid på store tjenesteområder Tabellen til høyre viser kommunale tjenesteområder, og hvilke av disse Dyrøy har samarbeid på (markert med kryss). Legevakt og jordmorsamarbeidet går mot Lenvik Grunnskole og barnehagesamarbeidet er organisert som et samarbeidsforum med flere andre kommuner Kommunale tjenester Dyrøy Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp x Sykehjem og hjemmetjenester - Helsestasjon inkl. jordmor X Grunnskole X Skolefritidsordninger - Barnehage -X Sosiale tjenester Oversikt over hvilke store kommunale tjenesteområder Dyrøy har samarbeid om 96

97 Samarbeid på små/spesialiserte tjenester Tabellen gir en oversikt over små/spesialiserte tjenester Dyrøy har interkommunalt samarbeid på (markert med kryss) PPT samarbeidet er organisert interkommunalt sammen med Lavangen og Salangen. Barnevern er sammen med Sørreisa. Brannvern og feiertjenester er sammen med Sørreisa. Krisesenteret er hele Midt-Troms Renovasjon er med Senja avfall. Kommunale tjenester Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek Vei, vann og avløp Dyrøy X X X X X Oversikt over hvilke små/spesialiserte kommunale tjenesteområder Dyrøy har samarbeid på 97

98 Valgfrihet 98

99 Valgfrihet i Dyrøy kommune I Dyrøy kommune er det én barnehage, Elvetun barnehage og én grunnskole, Elvetun skole. Skolen er organisert som en 1-10 skole og har om lag 120 elever. Det tilsier at valgfriheten for barn og unge i kommunen er lav. Det er da ikke mulig å skifte skole internt i kommunen for eksempel ved mobbesaker, og det er heller ikke alternative pedagogiske tilbud til de som måtte ønske det. Innenfor pleie og omsorgssektoren er det et tilrettelagt tilbud for personer med demens gjennom aktiviteter på dagtid. Vi så også at kommunen har en høy andel av plassene i sykehjemmet avsatt til personer med demens. Det er derimot ingen plasser avsatt til habilitering /rehabilitering og plassene avsatt til tidsbegrenset opphold er og noe lavere enn på landsbasis. Det er også få ressurser avsatt til personer med psykiske/rusproblemer i Dyrøy kommune dette blir i spørreundersøkelsen og i intervjuene trukket frem som en utfordring for kommunen i dag. Samlet sett vurderes derfor valgfriheten i Dyrøy kommune som lav.

100 Framtidig tjenesteproduksjon 100

101 Behov for framtidige årsverk Hvordan tjenesteproduksjonen i kommunene vil se ut i framtiden vil avhenge av endringer i befolkningssammensetning, økonomi, eventuell oppgaveoverføring fra stat og region til kommunene, og teknologiutvikling. Regjeringen la fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner 20. mars Denne er nærmere omtalt under neste delkapittel om lokaldemokrati. Tabellene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2014 og anslag på befolkningsutviklingen vises et estimert behov for antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra nykommune.no, og er framskrivningene er basert på SSB sitt mellomalternativ. Ved å se på behovet per 1000 innbyggere i alderen år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. Dette er framskrivninger knyttet til de store, eksisterende tjenestene. Dersom kommunen får endringer i oppgaver, eller nye oppgaver, vil dette behovet måtte justeres. Det er forventet en særlig stor økning i behovet for framtidige årsverk innenfor pleie og omsorgssektoren, tilsvarende 51 årsverk per innbygger i Dyrøy fram mot Dette må sees i sammenheng med eldrebølgen etter 2020 som gjelder for hele Norge. Vi har også vist tidligere at det er forventet at andelen eldre i Dyrøy kommune vil øke betraktelig i et fremtidsperspektiv. Det forventes også en økning innenfor barnehage og grunnskole tilsvarende hhv. 1,9 årsverk og 2,3 årsverk. Det er en relativt beskjeden økning. Barnehage Dyrøy 19,5 17,7 21,4 Kilde: Nykommune.no Grunnskole Dyrøy 25,5 27,4 27,8 Pleie og omsorg Dyrøy 64,6 70,9 115,6 101

102 Samlet vurdering tjenesteyting 102

103 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er,, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi tatt utgangspunkt i kommunen i dag for å vurdere de ulike kriteriene. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse store tjenesteområder Indikatorene tyder på at kommunen har lite kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har god kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene

104 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse små/spesialiserte tjenesteområder Interkommunalt samarbeid store tjenesteområder Interkommunalt samarbeid små/spesialiserte tjenesteområder Indikatorene tyder på at kommunen har lite kapasitet og relevant kompetanse på de små/spesialiserte tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse på de små/spesialiserte tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har god kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder. Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder. Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder

105 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Framtidig tjenesteproduksjon Valgfrihet Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil gå ned/endre seg lite i barnehage og grunnskole i Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke noe på barnehage og grunnskole i Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke endel i barnehage og grunnskole i Kommunen har i liten grad valgfrihet for innbyggerne, for eksempel har man bare en skole, en barnehage også videre. Kommunen har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, barnehager, samt ulike typer tilbud. Kommunen har stor grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere enheter innenfor de ulike fagområdene, og innbyggerne kan velge mellom ulike typer tilbud. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er omtrent nøytrale til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Respondentene i spørreundersøkelsen er verken spesielt negative eller spesielt positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing

106 Vurdering tjenesteyting Dyrøy som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Dyrøy har et befolkningsgrunnlag på under innbyggere. 0/20 Kompetanse og kapasitet store tjenesteområder Kompetanse og kapasitet små/spesialiserte tjenesteområder Interkommunalt tjenestesamarbeid - store tjenesteområder Interkommunalt tjenestesamarbeid - små/spesialiserte tjenesteområder Framtidig tjenesteproduksjon Kapasiteten og kompetansen er samlet sett noe bedre enn innenfor de små/spesialiserte tjenesteområdene. Kapasitet/kompetanse i skole er en del bedre enn i barnehage og pleie og omsorg I spørreundersøkelsen og intervjuene kommer det fram at Dyrøy opplever utfordringer med små og sårbare fagmiljøer. Flere små/spesialiserte tjenester i kommunen er interkommunale. Det kan vitne om at kapasiteten og kompetansen i egen kommuneorganisasjon er liten. Dyrøy har i noen grad interkommunalt samarbeid på store tjenesteområder Dyrøy har i noen grad interkommunalt samarbeid på små tjenesteområder Det vil være en beskjeden økning i forventede fremtidige årsverk innenfor barnehage og grunnskole i Dyrøy frem mot /10 0/10 5/10 5/10 0/10 Tilstrekkelig distanse Distansen på tjenesteområdet vurderes som tilstrekkelig 10/10 Valgfrihet Interkommunalt samarbeid som alternativ til kommunesammenslåing Samlet vurdering tjenesteyting I Dyrøy er det begrenset valgfrihet for innbyggerne. Det er kun en skole og en barnehage. Respondentene er positive til at økt interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Samlet får «Dyrøy som egne kommune» 35 av 100 poeng på tjenesteyting. 0/10 10/10 35/

107 Oppsummering tjenesteyting Dyrøy inngår i dag i en del interkommunale samarbeid både på små og store tjenester. Det varierer litt hvilke retning samarbeidene går, men en del av samarbeidene er sammen med Sørreisa. I spørreundersøkelsen vurderes kvaliteten i tjenestene som god, men det er utfordringer knyttet til rekruttering og små og sårbare fagmiljø. Det er begrenset valgfrihet i kommunen, da det bare er en skole og en barnehage. Respondentene i spørreundersøkelsen og i intervjuene oppleves som vesentlig mer positive til å utvide det interkommunale samarbeidet enn å slå seg sammen med andre kommuner. På spørsmålet om områder det kan være aktuelt å utvide det interkommunale samarbeidet på trekkes det blant annet frem helseområdet generelt og IKT for å nevne noe. 107

108 Lokaldemokrati 108

109 Kort om lokaldemokrati Det er viktig at kommunestrukturen er slik at hensynet til demokrati og deltagelse blir ivaretatt. Et levende lokaldemokrati er grunnmuren i folkestyret og er nødvendig for tilliten og legitimiteten til det nasjonale folkestyret. Kriterier som kan legges til grunn for å karakterisere hva som er et godt lokaldemokrati, er blant annet følgende forhold: Nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt. Innbyggerne og deres engasjement og deltagelse, både gjennom valg og gjennom pågående prosesser knyttet til aktuelle politiske saker, som for eksempel kommuneplanarbeid, skolestrukturendringer og så videre. Politisk handlefrihet; det vil si at lokalpolitikerne har verktøy i sin verktøykasse til reelt å kunne foreta prioriteringer og lede samfunnsutviklingen. I det senere har vi sette flere forhold som kan være en utfordring mot lokaldemokrati, blant annet økt fremvekst av interkommunalt samarbeid og økt statlig styring. 109

110 Et av målene ved kommunereformen styrket lokaldemokrati Regjeringen har som mål at kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet. De ønsker å gjøre dette ved følgende forhold: Større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Se mer om forslaget til oppgavemelding senere i rapporten. Større kommuner med bredt ansvarsområde vil gi grunnlag for større styringskapasitet og gjennomføringskraft. Kommunal administrasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet kan utarbeide gode beslutningsgrunnlag til de folkevalgte og bedre politisk styring, og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunene løser sine oppgaver selv og foretar helhetlige prioriteringer. Mindre behov for interkommunale samarbeid, enklere forvaltning for innbyggere og politikere. Færre og større kommuner med god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil dermed få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbud til innbyggernes behov. 110

111 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som lokaldemokratisk arena: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Demokratisk arena Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring De tre første kriteriene er rettet mot kommunene, mens bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring er rettet mot staten. 111

112 Vurderingskriterier lokaldemokrati Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av lokaldemokrati. Det er gjort en endring sammenlignet med vurderingene i Midt-Troms. Kriteriet om «behov for tiltak for et styrket lokaldemokrati» er tatt bort. Dette var med for å vurdere om det er behov for avbøtende tiltak for lokaldemokratiet i forbindelse med en kommunesammenslåing, og er ikke så aktuelt når vi vurderer kommuner alene. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering lokaldemokrati. Kriterier Beskrivelse Poengsum Høy politisk deltagelse Vi har sett på kommunens valgdeltagelse, størrelse på kommunestyret, politisk representasjon og kommunens tilrettelegging for innbyggermedvirkning Lokal politisk styring Vi har sett på kompetanse og kapasitet, opplevd politisk handlingsrom, samt omfanget av styring av interkommunale samarbeid. Vi har også sett på potensialet til om kommunen kan påta seg flere oppgaver i lys av den vedtatte oppgavemeldingen Lokal identitet Basert på funn fra intervjuene har vi gitt en vurdering av identiteten i kommunen

113 Høy politisk deltagelse 113

114 Bakgrunn Tabellene til høyre viser ulike bakgrunnstall knyttet til høy politisk deltagelse. Valgdeltagelsen i Dyrøy var vesentlig høyere enn landssnittet ved forrige valg. Det er også en gjennomgående trend at valgdeltagelsen er noe over landssnittet ved valgene før Det er 15 representanter i kommunestyret i Dyrøy. Det er over minimumsantallet på 11 representanter Det er 6 partier/lister representert i dagens kommunestyre. Det blir fremhevet som en styrke i intervjuene at det er mange partier representert i kommunestyret. Valgdeltagelse Dyrøy 65,8 60,8 61,8 63,6 67,6 70,4 Landet 62,8 60,4 59,0 61,2 64,2 60,0 Valgdeltagelsen ved lokalvalgene i , i prosent. Kilde: SSB og valgresultat.no Antall kommunestyrerepresentanter Dyrøy Antall valgte representanter til kommunestyret Kilde: SSB Partirepresentasjon AP FrP SP H SV Fellleslista for Dyrøy Partier og mandater i kommunestyret etter lokalvalget i Kilde: valgresultat.no 114

115 Lokal politisk styring 115

116 Innbyggermedvirkning Det er lagt til rette for innbyggermedvirkning i Dyrøy Det er flere ulike lag og foreninger, totalt er det ca. 50 registrerte, hvorav 30 av disse blir vurdert til å være svært aktive ifølge intervjuobjektene. I tillegg til lovpålagte organ har Dyrøy: Dyrøy Frivilligsentral, Dyrøy næringsforum, Eldreråd, Ungdomsråd. Dyrøyseminaret KF kan også nevnes her. Politisk organisasjonskart. Kilde: Dyrøy kommune

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kommunereformen og Sørreisa kommune Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kolofonside Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Kommunereformen og Sørreisa kommune

Detaljer

Kommunereformen og Bardu kommune

Kommunereformen og Bardu kommune Kommunereformen og Bardu kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat 2016 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen

Detaljer

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager Vågan kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 11/2016 Kolofonside Tittel: Vågan kommune. Fordeler og ulemper

Detaljer

Ballangen kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

Ballangen kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Ballangen kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Sondre Groven, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. xx/2016 Kolofonside Tittel:

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 25.02.2016 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Kommunereformen og Tingvoll kommune

Kommunereformen og Tingvoll kommune Kommunereformen og Tingvoll kommune Kan Tingvoll bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 66/2015 Kolofonside Tittel:

Detaljer

Kommunereformen og Rauma kommune

Kommunereformen og Rauma kommune Kommunereformen og Rauma kommune Kan Rauma bestå som egen kommune? TF-notat nr. 23/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Målselv som egen kommune

Målselv som egen kommune Målselv som egen kommune Fordeler og ulemper ved status quo-alternativet Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 69/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre

Detaljer

Kommunereformen og Lenvik kommune. Utredning av 0 alternativet. Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Ole Sverre Lund og Per Kristian Kallager

Kommunereformen og Lenvik kommune. Utredning av 0 alternativet. Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Ole Sverre Lund og Per Kristian Kallager Kommunereformen og Lenvik kommune Utredning av 0 alternativet Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Ole Sverre Lund og Per Kristian Kallager TF-notat 2016 Tittel: Lenvik Undertittel: Utredning av 0 alternativet

Detaljer

Kommunereformen og Sunndal kommune

Kommunereformen og Sunndal kommune Kommunereformen og Sunndal kommune Kan Sunndal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 40/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Kommunereformen og Agdenes

Kommunereformen og Agdenes Kommunereformen og Agdenes Kan Agdenes bestå som egen kommune? TF-notat nr. 103/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 38/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kommunereformen og Hitra kommune

Kommunereformen og Hitra kommune Kommunereformen og Hitra kommune Kan Hitra bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 68/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kommunereformen og Meldal kommune

Kommunereformen og Meldal kommune Kommunereformen og Meldal kommune Kan Meldal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 102/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kommunereformen og Fræna kommune

Kommunereformen og Fræna kommune Kommunereformen og Fræna kommune Kan Fræna bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 45/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Tysfjord kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Tysfjord kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager Tysfjord kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 20/2016 Kolofonside Tittel: Undertittel: Tysfjord

Detaljer

Lavangen og kommunereformen

Lavangen og kommunereformen Lavangen og kommunereformen Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kallager TF-notat nr. 94/2015 1 Kolofonside Tittel: Lavangen og kommunereformen Undertittel: TF-notat nr: 94/2015 Forfatter(e):

Detaljer

Kommunereformen og Rindal kommune

Kommunereformen og Rindal kommune Kommunereformen og Rindal kommune Kan Rindal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 101/2015 Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Sondre Groven, Kjetil Lie og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel:

Detaljer

Gratangen og kommunereformen

Gratangen og kommunereformen Gratangen og kommunereformen Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kallager TF-notat nr. 95/2015 1 Kolofonside Tittel: Gratangen og kommunereformen Undertittel: TF-notat nr: 95/2015 Forfatter(e):

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing Forhandlingsmøte 26.2.2016 Hovudelement i høyringsframlegget Nye kostnadsnøklar herunder modell der det blir skilt mellom frivillige

Detaljer

Kommunereformen og Vestnes kommune

Kommunereformen og Vestnes kommune Kommunereformen og Vestnes kommune Kan Vestnes bestå som egen kommune? Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja Sudbø og Per Kristian Roko Kallager TF-notat

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Tilleggsrapport om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling alternativ 14 og 15 Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 48/2015 Kolofonside

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Kommunereformen og Nesset kommune

Kommunereformen og Nesset kommune Kommunereformen og Nesset kommune Kan Nesset bestå som egen kommune? TF-notat nr. 22/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Vik + Balestrand + Leikanger + Sogndal Aurland + Lærdal + Årdal Høyanger + Balestrand Oppsummering av effektberegninger Oppsummering

Detaljer

Kommunereformen og Averøy

Kommunereformen og Averøy Kommunereformen og Averøy Kan Averøy bestå som egen kommune? TF-notat nr. 104/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Bente Widenoja Sudbø, Bent A. Brandtzæg og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 49/2014 1 Kolofonside

Detaljer

Kommunereformen og Stordal kommune

Kommunereformen og Stordal kommune Kommunereformen og Stordal kommune Kan Stordal bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Marit Owren Nygaard og Audun Thorstensen TF-notat nr. 46/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunereformen

Detaljer

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 50/2015 Kolofonside

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Fræna + Eide Utarbeidet av Audun Thorstensen Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Eide og Fræna. I mill. kr og

Detaljer

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit

Detaljer

E-postadresse Deltakere Vågan og Lødingen

E-postadresse Deltakere Vågan og Lødingen Innsendt: 30.06.2016 11:40 Ref.nr: CFYNHO Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Telefon: 75531500 Telefaks: 75520977 E-post: fmnopost@fylkesmannen.no Hjemmeside: http://www.fylkesmannen.no/nordland

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: -2016/147

Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Dato: 28.01.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Forslag til nytt inntektssystem fra 2017 - høring

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01. Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.16 Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 6 2. Økonomiske konsekvenser

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Nytt inntektssystem HORDALAND

Nytt inntektssystem HORDALAND Nytt inntektssystem HORDALAND Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/5048-2 Saksbehandler: Ståle Opsal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.02.2016 Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Arkivsak: 2015/4044-2 Arkiv: 230 Saksbehandler: David Eriksen Dato: 12.01.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 01.03.2016 Høring - Forslag

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn

Detaljer

OSEN KOMMUNE Arkiv: 150

OSEN KOMMUNE Arkiv: 150 OSEN KOMMUNE Arkiv: 150 Dato: 24.01.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset Ikke vedlagt saken, men lenket elektronisk: https://www.regjeringen.no/contentassets/a2d1bd7961da456c9b107253cd54c31c/horingsnota

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 39/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur på Nordmøre

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fylkesmannens faglige tilrådning Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Samlet vurdering av ulike strukturalternativer. Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet

Samlet vurdering av ulike strukturalternativer. Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet Samlet vurdering av ulike strukturalternativer Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet 1 Innledning I denne rapporten følger en samlet vurdering av de ulike strukturalternativene.

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Vår dato: 29.02.2016 Vår referanse: 2015/8258 Arkivnr.: 330 Deres referanse: 17.12.2015 Saksbehandler: Lisbet Kari Wølner Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer

Regionrådets arbeid med kommunereformen

Regionrådets arbeid med kommunereformen Regionrådets arbeid med kommunereformen 16. april 2015 4/28/2015 Torgeir Dahl, Styreleder ROR Britt Rakvåg Roald, Daglig leder ROR Samfunnsutvikling sammen Del 1: 2011 NIVI analyse Kommunene erkjente felles

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene: Fylkesstyresak 16/3 Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Uttalelse fra KS Nord-Trøndelag Vedtak Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Detaljer

Ringerike kommune Rådmannen

Ringerike kommune Rådmannen Ringerike kommune Rådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 15/10228-5 8070/16 103 &13 02.03.2016 Svar - Høring - Forslag

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nytt edocument. Fylkesmannen i Nordland. Prosessforløp. Beskrivelse. Innsendt: :01 Ref.nr: JNQSXR

Nytt edocument. Fylkesmannen i Nordland. Prosessforløp. Beskrivelse. Innsendt: :01 Ref.nr: JNQSXR Innsendt: 28.06.2016 12:01 Ref.nr: JNQSXR Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Telefon: 75531500 Telefaks: 75520977 E-post: fmnopost@fylkesmannen.no Hjemmeside: http://www.fylkesmannen.no/nordland

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 01116 F-sak 003/2016 Sakens hjemmelsgrunnlag: Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Volda og Ørsta. Volda-Ørsta kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Volda og Ørsta. Volda-Ørsta kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Volda og Ørsta Volda-Ørsta kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 7/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer