Kommunereformen og Averøy

Transkript

1 Kommunereformen og Averøy Kan Averøy bestå som egen kommune? TF-notat nr. 104/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen og Averøy Kan Averøy bestå som egen kommune? TF-notat nr.: 104/2015 Forfatter(e): Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: 250,- (Kan lastes ned gratis fra Telemarksforsking og istockfoto.no Averøy kommune utredning av 0-alternativet Prosjektnummer.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Anja Hjelseth Averøy kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Averøy kommune å vurdere hvorvidt Averøy, i lys av mål og forutsetninger for kommunereformen, kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati, samt at den gir en samlet vurdering. Denne 0-alternativ analysen kommer i tillegg til utredning av kommunestruktur på Nordmøre, hvor Averøy inngikk i følgende alternativer: Kristiansund, Averøy, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Aure, Smøla, Halsa og Surnadal Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure og Smøla Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Eide Kristiansund, Averøy, Gjemnes og Tingvoll Averøy og Eide Eide. Fræna og Averøy Utredningen på Nordmøre ble ferdigstilt i november Utredningen av 0-alternativet tar utgangspunkt i vurderingssystemet på Nordmøre. I utredningen av «Averøy som egen kommune» har Anja Hjelseth vært prosjektleder, mens Sondre Groven, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek har vært bidragsytere i arbeidet. Vår kontaktperson i Averøy kommune har vært rådmann Knut Mostad. Vi vil benytte anledningen til å takke for samarbeidet, og takke alle i kommunen som har stilt opp på intervju, deltatt i spørreundersøkelser og bidratt med annen informasjon. Bø, 10. januar 2016 Anja Hjelseth Prosjektleder 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning side 5 Samfunnsutvikling side 13 Befolkningsutvikling side 17 Næringsutvikling side 21 Pendling og avstander side 28 Kapasitet, kompetanse og samarbeid om samfunnsutvikling side 32 Samlet vurdering samfunnsutvikling side 38 Økonomi side 42 Inntekter og økonomiske nøkkeltall side 45 Økonomiske virkemidler i kommunereformen side 49 Forslag til nytt inntektssystem side 52 Effektiviseringsmuligheter side 60 Demografiske endringer side 66 Samlet vurdering økonomi side 69 Tjenesteyting side 73 Kompetanse og kapasitet side 77 Interkommunalt tjenestesamarbeid side 90 Valgfrihet side 96 Framtidig tjenesteproduksjon side 98 Samlet vurdering tjenesteyting side 100 Lokaldemokrati side 105 Høy politisk deltagelse side 110 Lokal politisk styring side 113 Lokal identitet side 117 Oppgavepotensial side 119 Samlet vurdering lokaldemokrati side 130 Samlet vurdering og oppsummering side 134 Referanser side 145 Vedlegg side 149 4

5 Innledning 5

6 Bakgrunn for utredningen Stortinget har gjennom kommunereformen gitt alle kommuner i landet en utredningsplikt for å vurdere framtidig kommunestruktur og eventuell endring for egen kommune. Averøy har utredet flere ulike strukturalternativer. I utredningen Telemarksforsking gjennomførte på Nordmøre deltok Averøy i seks alternativer: Kristiansund, Averøy, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Aure, Smøla, Halsa og Surnadal Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure og Smøla Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Eide Kristiansund, Averøy, Gjemnes og Tingvoll Averøy og Eide Eide. Fræna og Averøy Det er også gjennomført en innbyggerundersøkelse i 8 kommuner på Nordmøre hvor Averøy var en av dem (Thorstensen og Kallager 2015). I tillegg har Averøy bedt om en utredning av 0-alternativet «Averøy som egen kommune». Forutsetningen for denne 0-alternativanalysen er at den skulle gjennomføres etter samme opplegg og metodikk som utredningen på Nordmøre. Det betyr at utredningen skal ta opp i seg premissene som gis sentralt fra Regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Siden det er forskjell på å utrede sammenslåingsalternativer og om en kommune skal bestå alene, så har vi tilpasset kriteriesystemet en del. Dette er redegjort for gjennom rapporten. 6

7 Kort om Averøy kommune Averøy kommune ligger på Nordmørskysten sørvest for Kristiansund. Kommunen består av Averøya og flere mindre øyer og holmer. Videre er Averøya skilt fra fastlandet ved Kornstadfjorden, Kvernesfjorden og Bremsnesfjorden. Kommunesenteret ligger på Bruhagen. Videre har kommunen ca. 175 km 2 i landareal. Per 2. kvartal 2015 hadde Averøy et innbyggertall på Størsteparten av befolkningen bor på Averøya. Averøy har en moderne fiskeflåte, og ilandbrakt fiksemengde er en av de største i fylket. Kommunen er også store innen fiskeoppdrett. Innenfor jordbruket er det melk- og kjøttproduksjonen som dominerer. I tillegg har turistnæringen blitt stadig viktigere. Alle øyene som er bebodd i Averøy er knyttet sammen med broer. Som nevnt under Kristiansund ble det i 2009 åpnet tunnelforbindelse mellom kommunene. Atlanterhavstunnelen ligger langs Rv64. Samme vei knytter i Averøy mot Eide og Fræna, og videre mot Molde. Averøy svarer til sognene Kornstad, Kvernes og Bremsnes i Kvernes prestegjeld og Ytre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. Videre tilhører Averøy også til Nordmøre og Romsdal politidistrikt og hører under Nordmøre tingrett. Oversiktskart over Averøy kommune hentet fra norgeskart.no Kilde: Store norske leksikon 7

8 Om kommunereformen Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen framhever følgende overordnede mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. 8

9 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar Den første delrapporten ble levert 31. mars 2014, og inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten tok for seg flere regionale og statlige oppgaver som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan overføres til kommunene. Tabellen under viser samfunnsmessige hensyn og kriterier for de fire ulike rollene kommunen har som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Det er blant annet tatt utgangspunkt i disse kriteriene når det er laget et vurderingssystem for utredning av kommunestruktur på Nordmøre. Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsmessige hensyn Kriterier Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Helhetlig ivaretakelse av areal-og transportinteresser tilpasset klimaog miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet SAMFUNNSUTVIKLING Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Rettssikkerhet MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena DEMOKRATISK ARENA Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 9

10 Metode og gjennomføring Denne utredningen har kommet som en tilleggsbestilling til utredningen på Nordmøre som Averøy deltok i. Det er derfor tatt utgangspunkt i det samme vurderingssystemet som er brukt i disse utredningene. Vurderingssystemet, og kriteriesettet, er det redegjort kort for på de neste sidene og mer detaljert under hvert delkapittel. Videre omfatter utredningen ulike problemstillinger som krever ulike typer data og ulike metodiske innfallsvinkler. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk i kommunen knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, er det tatt utgangspunkt i eksisterende statistikk fra SSB, nykommune.no og Telemarksforskings egne datasett. Den 15. juni 2015 gjennomførte Telemarksforsking intervju med ordfører, opposisjonsleder og rådmann i Averøy kommune i forbindelse med utredningen av kommunestruktur på Nordmøre. Intervjuene berørte tema som tjenestetilbud, økonomi, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Videre ble det gjennomført en spørreundersøkelse ved hjelp av det internettbasert spørre- og rapporteringssystemet SurveyXact. Her ble det innhentet synspunkter fra politikerne i det «gamle» og «nye» kommunestyret, samt administrative ledere og tillitsvalgte. Spørsmålene berørte tjenester, lokaldemokrati, samfunnsutvikling og vurdering av alternativet med å bestå alene. Undersøkelsen ble sendt til 71 respondenter i Averøy kommune, og den ble gjennomført i perioden Det ble sendt to purringer ( og ). Til sammen var det 46 respondenter som helt eller delvis svarte på undersøkelsen. 40 respondenter har status som gjennomført, det gir en svarprosent på 56 prosent. I vurderingen av påstandene i spørreundersøkelsen blir et svar som i gjennomsnitt har en score på over 3,5 vurdert som positivt, mens en score på under 3,5 blir vurdert til å helle mer i negativ retning. 10

11 Vurderingssystem benyttet på Nordmøre Utredningstema Vurderingskriterium Høyest poengscore Befolkningsgrunnlag 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 20 Samfunnsutvikling Kommunesenter 10 Avstand til kommunesenter 10 Næringsstruktur 10 Økonomiske virkemidler 20 Netto driftsresultat 10 Frie inntekter, 1 15 år 20 Frie inntekter, etter 20 år 10 Økonomi Effektiviseringsgevinster adm. 20 Effektiviseringsgevinster tjenester 10 Endring i konsesjonskraftsinntekter 5 Endring i demografikostnader 5 Befolkningsgrunnlag 20 Interkommunalt samarbeid 20 Kapasitet og kompetanse 10 Tjenesteyting Modeller for tjenesteyting 10 Valgfrihet, distanse og framtidig tjenesteproduksjon 20 Effektiv tjenesteproduksjon 10 Økonomisk soliditet 10 Valgdeltagelse 10 Størrelse på kommunestyret 10 Politisk representasjon 10 Innbyggermedvirkning 10 Lokaldemokrati Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom 10 Interkommunalt samarbeid 10 Lokal identitet 10 Oppgavepotensial ved større kommuner 20 Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati 10 Samlet score

12 Kriteriesett For å vurdere «Averøy som egen kommune» har vi tatt utgangspunkt i kriteriesettet på forrige side, og tilpasset dette til vurdering av 0-alternativet. Det er flere kriterier som ikke er aktuelle når vi vurderer kommunen alene framfor sammenslåingsalternativer. Disse er: Kommunesenter (under samfunnsutvikling) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Endring i konsesjonskraftsinntekter Ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester (under tjenesteyting) Behov for tiltak for å styrke lokaldemokrati (under lokaldemokrati) Når vi nå vurderer 0-alternativet, vil vi understreke at summene som vi samlet sett får ut av vurderingene, ikke er sammenlignbare med summene når vi vurderer strukturalternativene. Til det er endringen i kriteriesystem for stor. Kriteriesettet er forklart mer inngående under hvert delkapittel med poengsummer og terskler for å oppnå ulike «smileys». 12

13 Samfunnsutvikling 13

14 Samfunnsutvikling i kommunene Kommunene har en sentral rolle når det gjelder å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør er det vanlig å legge til grunn en vid definisjon av samfunnsutvikling, noe som innebærer innsats på en rekke områder. Dette kan være arbeid knyttet til: Areal- og samfunnsplanlegging Næringsarbeid Kulturtiltak Nettverksbygging Samarbeid med andre kommuner, lokalt næringsliv, fylkeskommuner, frivillige organisasjoner også videre Et av målene i kommunereformen er en mer helthetlig og samordnet samfunnsutvikling. Regjeringen ønsker at kommunesektoren skal bli i bedre stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Regjeringen ønsker at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. En annen del av målet er at regjeringen ønsker at kommunene i større grad enn i dag skal ha kompetanse og kapasitet til å drive med samfunnsutvikling. En handlekraftig kommune kan spille en stor rolle som samfunnsutvikler, både lokalt og regionalt. Dette er blant annet avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging, og legge til rette for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dersom kommunen har kapasitet og kompetanse vil den også stå sterkere når det gjelder muligheter til å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. En viktig målsetting for kommunene er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innenfor den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det fare for at kommunene ender opp med konkurrerende tiltak i stedet for tiltak som støtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk hjelpe til med å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen. 14

15 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Som vist på forrige side, er et av målene ved kommunereformen en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, og kommunegrenser som samsvarer bedre med bo- og arbeidsmarkedsregioner. I tillegg samsvarer også målet om bedre kapasitet og kompetanse i kommunene til samfunnsutvikling med kriteriene til ekspertutvalget. Vi har i våre vurderinger benyttet disse kriteriene for å vurdere muligheten for å drive med samfunnsutvikling ved de ulike strukturalternativene. 15

16 Vurderingskriterier samfunnsutvikling Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av samfunnsutvikling. Vurderingene er basert på systemet i utredningen på Nordmøre, men det er gjort flere endringer. Kriteriet om kommunesenter er tatt bort siden dette var brukt for å vurdere om det var et naturlig kommunesenter i en ny kommunene eller om det kunne være en kilde til konflikt. Vi har tar utgangspunkt i at det ikke er aktuelt for Averøy å vurdere å flytte kommunesenteret som en del av kommunereformen. Vi har tatt inn et kriterium om styrket og samordnet samfunnsutvikling, som er et av målene ved kommunereformen. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under «samlet vurdering samfunnsutvikling». Kriterier Beskrivelse Poengsum Befolkningsstørrelse Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt en kommunestørrelse på innbyggere for å ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse til å ivareta rollen som samfunnsutvikler Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Styrket og samordnet samfunnsutvikling Vi har sett på alder på kommuneplanene, samt årsverk i kommunen knyttet til samfunns- og arealplanlegging. Vi har sett på inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner og pendlingsdata til nabokommune. Vi har sett om Averøy allerede i dag inngår i samarbeid som ivaretar målet om en styrker og samordnet samfunnsutvikling. Avstand til kommunesenter Vi har sett på interne avstander i kommunene Næringsstruktur Vi har sett på næringsstrukturen i kommunen, og vurdert om den er variert og om arbeidsplassene er i bransjer som har hatt vekst

17 Befolkningsutvikling 17

18 Befolkningsutvikling Figuren til høyre viser befolkningsutviklingen i Averøy fra 2000 til Per 1. kvartal 2015 hadde Averøy kommune innbyggere. Dette er steget til per 1. oktober Fra år 2000 til 2006 var det samlet en svak nedgang i befolkningen i kommunen. Fra 2006 til 2015 har det imidlertid vært en jevn økning Det laveste innbyggertallet var i Første kvartal i 2006 var det innbyggere i kommunen K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Utvikling i folkemengde fra 2000 til 2015, ved utgangen av 1. kvartal. Kilde: Telemarksforsking/SSB 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 18

19 Befolkningsutvikling dekomponert Figuren til høyre viser årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse. Hver stolpe viser den årlige endringen, og dette er målt hvert kvartal. Det er derfor overlappende perioder. Siste stolpe viser befolkningsendringen fra 31. mars 2014 til 31. mars 2015; nest siste viser endringer fra 31. desember 2013 til 31. desember 2014 osv. Figuren viser at innvandringen til Averøy har vært positiv i hele perioden. I andre del av perioden har også innenlands flytting vært positiv, det vil si at det flytter flere inn i kommunen enn de som flytter ut. 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Det varierer om fødselsoverskuddet har vært positivt eller negativt. I de periodene det har vært positivt betyr det at det blir født flere enn de som dør. -2-2,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Kilde: Telemarksforsking 19

20 Fremskrevet befolkningsutvikling Figuren til høyre viser at Averøy kommune har en forventet befolkningsvekst frem mot år Fra innbyggertallet per på personer, så er veksten forventet å være 1020 personer eller 17,5 prosent. Figuren under viser forventet befolkningsvekst for de ulike aldersgruppene fram mot Det er forventet vekst i alle aldersgruppene, men veksten er prosentvis høyest i de eldste gruppene fra år og fra 80 år og oppover Befolkningsutvikling Forventet befolkningsutvikling i ulike aldersgrupper Framskrevet befolkningsvekst fra 2013 til 2040 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre Framskrevet befolkningsvekst fra 2015 til 2040 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB

21 Næringsutvikling 21

22 Arbeidsplassutvikling Figuren nede til venstre viser at det totalt sett har vært en økning i antall arbeidsplasser i kommunen siden Den sorte linjen for næringslivet viser at det har vært en økning på i underkant av 180 arbeidsplasser. Figuren til høyre viser fordelinger mellom arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. I offentlige stillinger har det vært en nedgang på 19 arbeidsplasser siden I det private har det imidlertid vært en økning på 177 arbeidsplasser. Det er dermed privat sektor som står for den samlede veksten i antall arbeidsplasser fra 2004 til Offentlig Privat Næringslivet Alle sektorer Arbeidsplassutvikling i alle sektorer og i næringslivet i Averøy Kilde: SSB Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Averøy Kilde: Telemarksforsking/SSB 22

23 Arbeidsplasser fordelt på sektorer Videre er det interessant å se på hvordan arbeidsplassene i kommunen er fordelt mellom ulike sektorer. Arbeidsplassene er fordelt etter: Fylke og stat Lokal og kommune Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Basisnæringer Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Besøksnæringer Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes ved av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Regionale næringer De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Kakediagrammet under viser hvordan de ulike arbeidsplassene i Averøy er fordelt på ulike sektorer. Det er basisnæringene som sysselsetter flest, etterfulgt av regionale næringer og lokal og kommune. Færrest sysselsatte er det i stat og fylke. På neste siden ser vi hvordan arbeidsplassene i privat sektor er fordelt på næringer innenfor de ulike bransjene. Lokal og Kommune % Regional % Stat og Fylke 38 2 % Basis % Besøk % Arbeidsplasser fordelt på ulike sektorer i Averøy. Absolutte tall og prosent i Kilde: Telemarksforsking 23

24 Private arbeidsplasser fordelt på næring Tabellen gir en oversikt over de 1738 arbeidsplassene i privat sektor i Averøy i 2014, og hvordan de fordeler seg på ulike næringer. Næringsmidler, verkstedindustri, bygg og anlegg og utleie av arbeidskraft har flest sysselsatte. Innenfor basisnæringene er det næringsmidler, verkstedindustri og fisk som bidrar med flest arbeidsplasser. Innenfor besøksnæringen er det flest innen handel. I de regionale næringene er det flest arbeidsplasser innen bygg og anlegg, transport og utleie av arbeidskraft. Næring Bransje Antall arbeidsplasser Averøy Anna industri 35 Næringsmidler 247 Prosessindustri 3 Verkstedindustri 165 Basis Fiske og havbruk 132 Landbruk 63 Olje og gass 1 Teknisk/vitenskap 24 Tele og IKT 21 Aktivitet 44 Besøk Handel 154 Overnatting 14 Servering 16 Lokal og Kommune Lokal 141 Agentur og Engros 41 Bygg og anlegg 245 Diverse 36 Finans, eiendom, Regional utleie 20 Forr. Tjenesteyting 34 Transport 141 Utleie av arbeidskraft 161 Totalsum 1738 Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene som inngår under de ulike næringstypene i privat sektor i 2014 i Averøy. Kilde: Telemarksforsking 24

25 Lokaliseringskvotient - forklaring Lokaliseringskvotienter sier noe om hvor store bransjene er i kommunen/på stedet relativt til resten av landet. Antall arbeidsplasser i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte i kommunen. Denne andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1, er andelen den samme som for Norge. Det betyr at dersom andelen er lavere enn 1, er det en lavere andel som jobber i den bransjen sammenlignet med landet, og omvendt dersom tallet er høyere enn 1. Dersom tallet er for eksempel 2, er det dobbelt så mange som jobber i bransjen i den aktuelle kommunen enn landsgjennomsnittet. Figuren til høyre viser Norges vekst på landsbasis fra 2001 til Det gir et bilde av hvilke bransjer som er i vekst, og hvilke som er i nedgang. Bransjene som har hatt størst vekst siden 2001, er olje og gass, olje- og gassutvinning, teknisk/vitenskap, lokale næringer, bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og utleie av arbeidsplass. Det har vært størst nedgang i anna industri, fisk, landbruk, næringsmidler, prosessindustri og transport. Lokaliseringskvotienten på neste side viser arbeidsplasser i Averøy i 2014 relativt til landsgjennomsnittet i Basis Besøk * Regional Anna industri -27,8 Fisk Gruve -19,3 Landbruk -29,5 Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri -33,2 Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft *Lokal og kommune -13,5-12,2-1,0 1,2 2,8 10,5 6,7 14,3 30,5 23,6 20,8 40,6 38,6 48,0 43,0 63,2 56,1 73,5 197, Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent. Kilde: Telemarksforsking 25

26 Lokaliseringskvotient - Averøy Averøy har en relativt høy andel arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien. Det var 247 arbeidsplasser i denne bransjen i 2014, og relativt sett utgjør den en andel av sysselsettingen som er 4,5 ganger høyere enn i Norge. Næringsmiddelindustrien har hatt arbeidsplassnedgang på landsbasis de siste tretten årene. Basis Anna industri Fisk Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri 0,6 1,5 0,0 0,1 4,5 7,8 Andelen arbeidsplasser innen verkstedindustrien er også høyere i Averøy enn i landet som helhet. Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri 0,3 0,3 1,3 De 133 arbeidsplassene innen fiske og havbruk utgjør en andel av samlet sysselsetting som er nesten åtte ganger så høy som i Norge. På landsbasis har denne bransjen hatt en arbeidsplassnedgang på 20 prosent i perioden mellom 2000 og Besøk * Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal 0,7 0,5 0,4 0,3 1,1 Landbruket er også forholdsvis stor i Averøy, og det er også verkstedindustri, bygg- og anleggsbransjen og utleie av arbeidskraft. Hvis en legger bransjestrukturen etter finanskrisen til grunn, har Averøy kunnet forvente arbeidsplassnedgang, men Averøy har likevel hatt bedre strukturelle forhold for vekst enn de fleste andre kommuner. Regional Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 0,3 0,2 0,2 0,2 1,1 1,0 3, Lokaliseringskvotient for Averøy Kilde: Telemarksforsking 26

27 Sårbarhetsindikator Telemarksforsking har utviklet en indeks som sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. Jo høyere verdi, jo større sårbarhet. Den høyeste verdien målt i Norge er 74,9. Denne sårbarheten består av tre indikatorer: Hjørnesteinsfaktor Bransjespesialisering Arbeidsmarkedsintegrasjon Sårbarheten til kommunen er basert på 2011-tall. Averøy får en sårbarhetsindikator på 14,7. Ved sammenligning med nabokommunene til Averøy får Kristiansund en sårbarhetsindikator på 5,2, Tingvoll på 16,0, Eide på 13,3 og Gjemnes på 17,0. 27

28 Pendling og avstander 28

29 Innpendling Figurene under viser innpendling til Averøy kommune i absolutte tall og prosent personer både bor og jobber i Averøy kommune (per 4. kvartal 2014). Dette utgjør 83,5 % av de som har jobb i Averøy. Av de som pendler inn til kommunen kommer flest fra Kristiansund; nemlig 192 personer eller 8,5 %. Deretter følger Fræna med 50 personer, Eide med 34 personer og Molde med 21 personer. Absolutte tall Prosent Andre 68 Andre 3,0 Tingvoll 7 Tingvoll 0,3 Molde 21 Molde 0,9 Eide 34 Eide 1,5 Fræna 50 Fræna 2,2 Kristiansund 192 Kristiansund 8,5 Pendler ikke 1888 Pendler ikke 83, Innpendling til Averøy kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Innpendling til Averøy kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 29

30 Utpendling Figurene under viser utpendling fra Averøy til andre kommuner i absolutte tall og i prosent personer er sysselsatt i Averøy (per 4. kvartal 2014). Av disse er det som nevnt personer eller 63,4 prosent som har bosted og arbeidssted i Averøy kommune, dvs. at de ikke pendler. Av de som pendler ut fra kommunen, pendler flest til Kristiansund (19,5 prosent). Deretter følger Molde med 82 personer. 62 personer pendler til sokkelen sør for 62 grader nord. Averøy tilhører bo- og arbeidsmarkedsregion Kristiansund, hvor også Tingvoll inngår. Absolutte tall Prosent Andre 271 Andre 9,1 Fræna 41 Fræna 1,4 Eide 56 Eide 1,9 Sokkelen sør for 62 grader nord 62 Sokkelen sør for 62 grader nord 2,1 Molde 82 Molde 2,8 Kristiansund 580 Kristiansund 19,5 Pendler ikke 1888 Pendler ikke 63, ,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 Utpendling fra Averøy kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Utpendling fra Averøy kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 30

31 Reiseavstander 45 minutter er definert som en grense for akseptabel pendlingsavstand. Det er ikke slik at alle innbyggerne i en kommune skal bo innenfor 45 minutter til kommunesenteret. Det er mange innbyggere i Norge i dag som har lengre reisevei enn dette. Men et kommunesenter har ofte en del arbeidsplasser, og pendlingsavstand kan gi indikasjon på om størsteparten av innbyggerne i kommunen har tilgang til disse arbeidsplassene. Gjennomsnittlig reiseavstand til administrasjonssenteret på Bruhagen er på 9,5 minutter (Kostra 2014), noe som ligger noe over landssnittet på 7,4 minutter. Tabellen under viser reiseavstandene i minutter mellom kommunesenteret Bruhagen og andre tettsteder/steder med skole i kommunen. Bruhagen Kårvåg Bremsnes Vebenstad Henda Mek Bruhagen Kårvåg Bremsnes Vebenstad Henda Mek Reiseavstander i minutter mellom ulike steder i Averøy kommune. Kilde: SSB og visveg.no 31

32 Kapasitet, kompetanse og samarbeid om samfunnsutvikling 32

33 Samfunnsutvikling svar fra spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om arbeidet med samfunnsutvikling i kommunen. Figuren under viser svarene. Svarene er oppsummer ved hjelp av gjennomsnitt, og et snitt over 3,5 indikerer støtte til påstanden mens tilsvarende et snitt under 3,5 gir ikke støtte til påstanden. Respondentene i spørreundersøkelsen mener at kommunen er en aktiv bidragsyter i samfunnsutviklingen i kommunen, og er positive til at kommunen har kompetanse til å drive med samfunnsutvikling. Respondentene er derimot omtrent nøytrale til at kommunen har tid og kapasitet til å drive med samfunnsutviklingsarbeid. Kommunegrensene blir ikke vurdert som et hinder for helhetlig og samordnet utvikling i regionen. Averøy kommune gjennomført en innbyggerundersøkelse i juni 2015, hvor innbyggerne ble bedt om å vurdere om «næringsutviklingen fungerer godt». Dette fikk en positiv tilbakemelding med et snitt på 4,2. 6,00 5,00 4,4 4,3 4,7 4,00 3,5 3,00 2,00 1,00 0,00 Kommunen er en aktiv bidragsyter i samfunnsutviklingen i kommunen Kommunen har kompetanse til å drive med samfunnsutviklingsarbeid Kommunen har tid og kapasitet til å drive med samfunnsutviklingsarbeid Kommunegrensene er ikke til hinder for helhetlig og samordnet samfunnutvikling i regionen Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «kommunen er en aktiv bidragsyter i samfunnsutviklingen i kommunen», «kommunen har kompetanse til å drive med samfunnsutviklingsarbeid», «kommunen har tid og kapasitet til å drive med samfunnsutviklingsarbeid» og «kommunegrensene er ikke til hinder for helhetlig og samordnet samfunnsutvikling i regionen» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 33

34 Åpne svar samfunnsutvikling I spørreundersøkelsen fikk respondentene mulighet til å utdype hvilke områder kommunen har samarbeid innenfor samfunnsutvikling på. Respondentene pekte på følgende områder: Brannvern Felles planstrategi gjennom byregionprogrammet, Sjøarealplan Kristiansund og omegn vekst Nordmøre havn, Kristiansund Nordmøre næringsråd Neas kraftselskap Oljevernberedskap Nordmøre regionråd - ORKidé Interkommunalt tilsyn byggesak IKT 34

35 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Resultat fra NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene, sier noe om landets kommuner sin kapasitet og kompetanse til å ivareta planlegging etter krav i plan- og bygningsloven. Kapasitet er definert som «kommunenes evne til å ivareta alle oppgaver og den saksmengden kommunene står overfor». 61 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging, og 32 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre arealplanlegging. Et fagmiljø kan per definisjon minimum bestå av 2 personer, og det betyr at kun 28 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta arealplanlegging og kun 6 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta samfunnsplanlegging. Jo mindre kommunestørrelsene er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet. Kompetanse er definert som «tilgang til personale med nødvendig formalkompetanse og/eller realkompetanse innenfor planlegging». 82 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor arealplanlegging og 68 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor samfunnsplanlegging. Utdanningsbakgrunnen blant samfunns- og arealplanleggere i kommunene er variert, og et fellestrekk synes å være utfordringer i rekruttering av sivilingeniører, arkitekter og arealplanleggere. Det ser ut til at landets kommuner gjennomgående har bedre kompetanse enn kapasitet. Men i små fagmiljø, eller der fagmiljø ikke eksisterer, kan det være svært utfordrende å opprettholde og utvikle fagkompetanse. Gjennomsnittlig årsverk Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging innbyggere innb innb. Kommunestørrelse Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014: innb innb. el. fl. 35

36 Kapasitet og kompetanse i Averøy På forrige side kom det frem at kommuner på størrelse med Averøy på landsbasis har i snitt ca. 0,5 årsverk til samfunnsplanlegging og 1,5 årsverk til arealplanlegging. Fra Averøy kommune har vi fått oppgitt at kommunen har totalt 1,5 årsverk knyttet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging. Dette er noe lavere enn landssnittet for kommunegruppen. Plan og bygningsloven setter rammene for samfunns- og arealplanleggingen i kommunene. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel ( 11-1). Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som samfunn og som organisasjon og bør beskrive og vurdere alternative utviklingsstrategier. Handlingsdelen angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og bruk av arealene i kommunen. Averøy kommune vedtok i juni 2015 ny samfunnsdel av kommuneplanen gjeldende for Kommunen er også i gang med rullering av arealdelen. Alder på kommuneplanen kan gi en indikasjon på kapasiteten til å drive med planarbeid i kommunen. 36

37 Lokal og regional utvikling Regjeringen mener kommunereformen skal bidra til styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet knyttet til: Arealbruk/planlegging Samfunnssikkerhet- og beredskap Transport Næring Miljø og klima Tabellen til høyre viser samarbeidene til Averøy innen disse områdene. Som tabellen viser har Averøy flest samarbeid innenfor arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap og næring. Blant annet har kommunen samarbeid med Kristiansund om brann, inngår i felles havn på Nordmøre og inngår i felles reiselivsselskap på Nordmøre og i Romsdal. Område Arealbruk/planlegging Samfunnssikkerhet og beredskap Transport Næring Miljø og klima Samarbeid Interkommunal kommunedelplan for sjøarealene på Nordmøre Interkommunalt tilsyn i byggesaker Nordmøre Brannsamarbeid med Kristiansund 110-sentral Møre og Romsdal NIUA (Nordmøre interkommunale utvalg mot akutt forurensing) Atlanterhavstunnelen (bomselskap) Nordmøre interkommunalt renovasjonsselskap IKS (NIR) Kristiansund og Nordmøre havn IKS Visit Nordmøre og Romsdal AS Kystlab AS Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) Nordmøre energiverk AS (NEAS) Krafttak ORKidé klima- og energiplaner Kilde: Averøy kommunes nettside, NIVI 2013, Arkivplan.no og spørreundersøkelsen 37

38 Samlet vurdering samfunnsutvikling 38

39 Vurderingssystem samfunnsutvikling (1) For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Kriteriet kommunesenter er tatt ut. Under tilstrekkelig kapasitet og kompetanse har vi sett på hva kommunene kan forvente seg framover; på funksjonelle samfunnsutviklingsområder har vi sett på tilhørighet til bo- og arbeidsmarkedsregioner og på avstand til kommunesenter har vi tatt utgangspunkt i avstand fra kommunesenteret til tettsteder og bygder med skole. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Kommunen kan forvente dårligere kapasitet og kompetanse i framtiden 0 Kommunen kan forvente omtrent samme kapasitet og kompetanse i framtiden 10 Kommunen kan forvente bedre kapasitet og kompetanse i framtiden 20 39

40 Vurderingssystem samfunnsutvikling (2) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har over 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget BA-områder/tilhører et annet BA-område, men har under 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget bo- og arbeidsmarkedsområde. 20 Styrket og samordnet samfunnsutvikling Kommunen har i dag lite samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag noe samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag mye samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima Avstand til kommunesenter Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er over 60 minutter. 0 Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er mellom 45 og 60 minutter. 10 Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er under 45 minutter. 20 Næringsstruktur Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøkog regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer

41 Vurdering samfunnsutvikling Averøy som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Averøy har innbyggere, og forventet folketallsutvikling mot 2040 tilsier at innbyggertallet vil øke. Det er allikevel langt under anbefalt kommunestørrelse fra ekspertutvalget. Averøy har i dag 2 årsverk knyttet til samfunns- og arealplanlegging. Med en forventet positiv befolkningsutvikling på 17,5 prosent vil en minst kunne forvente den samme kapasiteten framover. Averøy inngår BA-region Kristiansund, og har nesten 20 prosent utpendling dit. Det er allikevel under 25 prosent som regjeringens ekspertutvalg har satt som en grense for at to kommuner bør utgjøre en kommune. Averøy har i dag noe samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Spesielt på næring. Avstandene innad i kommunen er innenfor akseptabel pendlingsavstand. Averøy har hatt bedre arbeidsplassutvikling enn bransjestrukturen skulle tilsi etter finanskrisa. Samtidig er det relativt mange arbeidsplasser i næringer som har hatt arbeidsplassnedgang. Samlet får «Averøy som egen kommune» får en score på 60 av 100 poeng på samfunnsutvikling. 10/20 10/20 10/20 5/10 20/20 5/10 60/100 41

42 Økonomi 42

43 Mål ved reformen og ekspertutvalget Et av målene ved kommunereformen er bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Regjeringen peker på at større kommuner vil har større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste ovenfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer (kommunereform.no). Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget hadde altså ikke økonomi som et eget område, men det er to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi, og som vi også ser på i denne delen av rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 40

44 Vurderingskriterier økonomi Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av økonomi. Det er gjort flere endringer sammenlignet med vurderingene i utredningen på Nordmøre: På kriteriet frie inntekter er det tatt utgangspunkt i hvordan inntektsnivået for Averøy er i dag (mens det i rapportene som omhandler sammenslåing er sett på hvordan dette vil endre seg ved sammenslåing). Vi har også gjort noen vurdering av effektene av nytt inntektssystem. Vi har tatt ut kriteriet om økonomiske virkemidler i kommunereformen. Dersom Averøy består som egen kommune, vil en ikke kunne ta del i disse midlene, så vi har redegjort for i rapporten hva dette innebærer. Vi har sett på effektiviseringsgevinster innenfor administrasjon og tjenesteområdene i dagens kommune etter samme metodikk som vi bruker i utredningen av kommunesammenslåinger. Vi har tatt vekk kriteriet om konsesjonskraft. Inntektene fra konsesjonskraft vil kunne endre seg ved endringer i kommunestrukturen, mens inntektene vil være konstante dersom det ikke skjer endringer i strukturen. For å vurdere økonomisk soliditet har vi i tillegg til å se på netto driftsresultat også tatt med nivå på disposisjonsfond. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering økonomi. Kriterier Beskrivelse Poengsum Netto driftsresultat Vi har sett på Averøys driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond Vi har sett på nivå på disponibelt disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Korrigerte frie inntekter Vi har sett på dagens inntektsnivå målt ved korrigerte frie inntekter Nytt inntektssystem Effektiviseringsgevinster på administrasjon Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon Forventet endring i demografikostnader Vi har sett på isolerte effekter ut fra høringen som forslag til nytt inntektssystem. Vi har sett på potensial for effektivisering på administrasjon vurdert mot kommuner på samme størrelse i samme fylke. Vi har med utgangspunkt i utgiftsbehovet til kommunen sett på om det er rom for effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene. Vi har sett på om forventet endring i befolknings-sammensetningen vil gi endringer i demografikostnader

45 Inntekter og økonomiske nøkkeltall 45

46 Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Averøy kommune hadde utgiftskorrigerte frie inntekter (inkludert eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter) på 100 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at inntektsnivået er som landssnittet. Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. 200 Korrigerte frie inntekter, inkl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter,

47 Beregnet utgiftsbehov Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Dette vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander osv. I 2014 fikk Averøy beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. en indeks over 1,0. Averøy er omtrent 7 prosent «dyrere» kommune å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet. 1,3500 1,3000 1,2500 1,2000 1,1500 Utgiftsbehovindeks ,1000 1,0500 1,07 1,0000 0,9500 0,

48 Finansielle nøkkeltall Tabellen til høyre viser netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for for Averøy, sammenlignbare kommuner i kostragruppa, Møre og Romsdal og landet. Averøy var i kostragruppe 10 fram til 2012, og fra 2013 i kostragruppe 11. Kostragruppe 11 er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat for kommunesektoren over tid bør være minst 1,75 prosent av driftsinntektene (3 prosent før 2014). Det vil sikre økonomisk balanse. Et netto driftsresultat på dette nivået for kommunesektoren som helhet vil innebære at kommunene bygger opp en buffer mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. God økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter var 0,6 % i Averøy i 2014, men det var bedre i Averøy har i liten grad disposisjonsfond, og lånegjelden er høyere enn både sammenlignbare kommuner, snittet i Møre og Romsdal og landssnittet. Netto driftsresultat Averøy 1,1 3,3 0,6 Kostragruppe 10 2,6 - - Kostragruppe 11-1,9 0,7 Møre og Romsdal 2,1 2,1 0,1 Landet 3,2 2,8 1,3 Disposisjonsfond Averøy 1,8 1,3 0,9 Kostragruppe 10 4,5 - - Kostragruppe 11-3,3 3,6 Møre og Romsdal 3,8 3,7 3,6 Landet 5,9 6,2 6,3 Netto lånegjeld Averøy 124,4 113,3 116,6 Kostragruppe 10 68,1 - - Kostragruppe 11-78,1 78,4 Møre og Romsdal 88,1 92,7 96,8 Landet 57,6 71,2 74,0 Netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Kilde: Kostra. 48

49 Økonomiske virkemidler i kommunereformen 49

50 Økonomiske virkemidler kommunereformen Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåing. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20-årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det betyr at dersom en kommune velger å stå alene, velger man samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Dersom en går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, kan de økonomiske rammebetingelsene være endret. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016, så har også et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen bestående av FrP, H, V og KrF innstilt på at det skal settes av 50 millioner til samferdselsprosjekter i kommuner som slår seg sammen. Kommuner som slår seg sammen skal kunne søke støtte til toppfinanisering av veier, kollektivtransport og bredbåndsutbygging. De varsler også at beløpet kan bli økt i revidert nasjonalbudsjett i mai 2016.* Flertallet har også innstilt på å be regjeringen om å vurdere nærmere om veksttilskuddet skal kompenseres i inndelingstilskuddet for vekstkommuner som slår seg sammen med kommuner som ikke vokser. Vi har på neste side synliggjort nivået på engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd i strukturalternativer Averøy inngår i. * 50

51 Utredningsalternativer økonomisk støtte Alt. Innbyggertall ( ) Engangskostnader (1000 kr) Reformstøtte (1000 kr) Totalt (1000 kr) Inndelings tilskudd (1000 kr) Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Eide og Averøy Fræna, Eide og Averøy

52 Forslag til nytt inntektssystem 52

53 Inntektssystemet for norske kommuner Inntektene til norske kommuner er bygd opp med flere elementer som skatt, rammetilskudd, egenandeler og gebyrer. Her redegjør vi kort for de to elementene skatteinntekter og rammetilskudd. Skatteinntekter: Hvert år kommer staten med et anslag på hvor store skatteinntekter kommunene vil få neste år. For Averøy sin del er anslaget litt over 153 millioner for Endelig skattetall vet vi først i januar Det er et mål at inntektene skal gjøre kommunene i stand til å gi likeverdige tjenester til innbyggerne. Derfor inngår skatteinntektene i inntektsutjevningen. Kommuner som har veldig høye skatteinntekter får et trekk, mens kommuner med lave skatteinntekter får kompensasjon. Averøy har skatteinntekter under landssnittet. Rammetilskuddet: Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, flere omfordelingsordninger og regionalpolitiske tilskudd som skjønnstilskudd, småkommunetilskudd også videre. Igjen er det et viktig prinsipp at kommunene skal kunne gi likeverdige tjenester, derfor utjevnes innbyggertilskuddet gjennom utgiftsutjevningen hvor en tar hensyn til hvor «dyr» eller «billig» en kommune er å drifte. For eksempel er Averøy beregnet til å være 5,78 prosent dyrere å drive enn landssnittet. Det betyr at kommunen får tilført litt over 16 millioner ekstra i tillegg gjennom utgiftsutjevningen. Vurderingene rundt hvor kostbar en kommune er å drive er gjort gjennom statistiske analyser, og er objektive kriterier. Regionalpolitiske tilskudd er politisk bestemt. Anslag skatteinntekter + totalt rammetilskudd = anslag frie inntekter. Anslaget på frie inntekter for Averøy i 2016 er litt over 300 millioner. På de følgende sidene redegjør vi for høringsforslaget til nytt inntektssystem fra regjeringen.

54 Høringsforslag nytt inntektssystem Regjeringen har sendt ut et høringsforslag til nytt inntektssystem for kommunene med frist 1. mars Høringsforslaget og innspillene vil danne grunnlag for et helhetlig forslag til nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen for I høringsnotatet redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen (utgiftsutjevningen), og det gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet, uten at det i notatet foreslås konkrete endringer. Regjeringen har derimot tidligere varslet at det fra 2017 skal innføres en form for selskapsskatt for kommunene. Som varslet er dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon særlig vurdert i denne gjennomgangen av inntektssystemet. Departementet foreslår å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon og administrasjon, gjennom et kriterium som sier noe om reiseavstander (gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innb., kalt strukturkriteriet). Konkret foreslås det å innføre et gradert basistillegg på bakgrunn av utslag på strukturkriteriet. Når det gjelder de regionalpolitiske tilskuddene, ønsker Regjeringen å knytte disse tettere opp til den øvrige distriktspolitikken, forenkle tilskuddsstrukturen og gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslåing. Regjeringen foreslår å slå sammen Nord-Norge-/Namdals-tilskuddet, småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge til to tilskudd, ett for kommuner i Nord-Norge og ett for kommuner i Sør-Norge. Småkommunetilskuddet videreføres innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg, men satsene på tillegget differensieres etter graden av distriktsutfordringer (målt ved distriktsindeksen). I tillegg foreslås det at en høyere andel av tilskuddene fordeles per innbygger. I dag fordeles småkommunetilskuddet kun ut fra kommunestørrelse. Veksttilskuddet videreføres som før. 54

55 Konsekvenser for Averøy Slik situasjonen er i dag, så kvalifiserer ikke Averøy til noen regionalpolitiske tilskudd. Kommunen har over innbyggere, og får dermed ikke småkommunetilskudd. Averøy har en score på distriktsindeksen på 53,5 i 2015, noe som ikke kvalifiserer til å motta distriktstilskudd Sør-Norge. Score må være mindre enn eller lik 46 for å kunne kvalifisere til dette. Signalene i høringen tilsier at Averøy heller ikke etter omleggingen vil kvalifisere til regionalpolitiske tilskudd. Det er dermed hvordan endringene i utgiftsutjevningen (kostnadsnøklene) slår ut som er interessant for Averøy. Det er derimot, ut fra materialet som ligger i høringen, vanskelig å regne på annet enn isolerte effekter på enkeltelementer her. Generelt er endringene i kostnadsnøklene at noen få kriterier byttes ut, samt endring i vekting mellom disse etter oppdaterte analyser. Vi har ikke tilgang på oppdaterte verdier på disse kriteriene. Generelt styres også disse endringene av statistiske analyser og skal synliggjøre etterspørselen etter ulike tjenester i kommunene. Regjeringen foreslår imidlertid konkrete endringer i basiskriteriet, se neste side. Det er verdt å nevne at dersom en kommune taper mye på endringene i inntektssystemet fra et år til et annet, så vil inntektsgarantiordningen (INGAR) komme inn for å dempe effekten av endringene. Ordningen sikrer at ingen kommune opplever en for brå nedgang i rammetilskuddet, ved at nedgangen fra et år til et annet ikke kan bli "dårligere" enn 300 kroner per innbygger, sammenlignet med beregnet vekst for per innbygger for hele landet. 55

56 Basistillegg gradert etter reiseavstand Kompensasjon for smådriftsulemper gis i dag gjennom basiskriteriet i utgiftsutjevningen. I 2016 utgjør dette beløpet om lag 13,2 mill. kr per kommune. Regjeringen foreslår at basistillegget skal graderes etter verdi på strukturkriteriet, dvs. gjennomsnittlig reiseavstand i den enkelte kommune, for å nå 5000 innbyggere (uavhengig av kommunegrenser). Dette vil medføre at kommuner i relativt tettbygde og sentrale strøk vil kunne få redusert basistilskudd, mens kommuner i mer spredtbygde områder i større grad vil skjermes. Modellen er utviklet for å differensiere basiskriteriet mellom kommuner med frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I høringsforslaget foreslår regjeringen at kommuner over en viss grenseverdi får beholde hele dagens basistilskudd. Tre scenarier skisseres i høringsforslaget: 25,4 kilometer, 16,5 kilometer eller 13,3 kilometer reiseavstand for å nå innbyggere. Jo lavere den øvre grenseverdien settes, jo flere kommuner vil beholde full verdi på basiskriteriet. Tabellen under viser utslag på strukturkriteriet og effekt på basistillegget (i 2016) for Averøy kommune ved bruk av de tre angitte grenseverdiene for strukturkriteriet. Som tabellen viser vil Averøy tape uansett hvilken grenseverdi som setter, men tapet varierer fra 1,7 millioner ved en grenseverdi på 13,3 km til 7,2 millioner ved en grenseverdi på 25,4 millioner. Dersom vi tar utgangspunkt i grensen på 16,5 km, så vil tapet på 3,9 millioner utgjøre 689 kroner per innbyggere. Dette er derimot en isolert effekt. Ved å sette en grenseverdi på 16,5 km, så vil de samlede midlene som brukes til basistilskuddet reduseres med om lag 2 mrd. (fra dagens 5,6 mrd. til ca. 3,6 mrd.). Disse 2 mrd. vil fordeles ut til kommunene igjen over kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Averøy vil naturlig nok få sin del av dette. Vi har som nevnt ikke nøyaktige kriterieverdier til å gjøre en slik beregning, men et overslag hvor en fordeler disse 2 mrd. på kommunene ut fra innbyggertall (ca. 400 kroner per innbygger) innebærer at Averøy tilbakeføres om lag 2,3 millioner. Det vil redusere tapet som følge av endringer i basistillegget ved en grenseverdi på 16,5 km til 1,6 millioner eller 280 kroner per innbygger. Vi vil imidlertid presisere at disse utregningene er grove anslag. Kommune Innbyggere per Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innb. (km) Isolert langsiktig effekt mot basistillegget (1000 kr) Grenseverdi lik 13,3 km Grenseverdi lik 16,5 km Grenseverdi lik 25,4 km Isolert langsiktig effekt ved grenseverdi 16,5 km (kr per innb) Averøy ,

57 Skatteelementer Kommunens skatteinntekter omfatter i dag skatt på inntekt og formue fra personlige skatteytere, naturressursskatt fra kraftselskaper, eiendomsskatt og andre produksjonsskatter, dvs. konsesjonsavgift som betales til kommuner som er berørt av vannkraftutbygging eller regulering. Kommunenes inntekter fra personskatt og naturressursskatt inngår i inntektsutjevningen mellom kommunene. Gjennom skatteutjevningen ble det i 2014 omfordelt 7,6 milliarder. Innretningen av skatteelementene i inntektssystemet vil være en vurdering av balansen mellom hensynet til lokal forankring av inntektene og hensynet til likeverdige tjenester. Siden 2011 har det vært et mål at skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter skal være på 40 prosent. I utgangspunktet er det satsen for kommunalt skattøre på personskatten som brukes til å regulere ønsket skatteandel. I høringen skriver regjeringen ikke noe konkret om endringer i skatteandelen og skatteutjevning. Det vises imidlertid til en allerede varslet endring om selskapsskatt, som regjeringen beskrev i kommuneproposisjonen for

58 Selskapsskatt Fra og med 2017 vil kommunene bli tilført inntekter via en ny modell for selskapsskatt. Denne modellen er basert på vekst i lokal verdiskapning, og skal gi kommunene sterkere initiativ til å legge til rette for næringsutvikling. Regjeringen foreslår en moderat innføring, og ønsker at samlet beløp i 2017 tilsvarer om lag ett prosentpoeng av skattesatsen på 27 prosent for selskaper. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9 milliarder. Regjeringen har varslet at kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år, vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Det er ikke klargjort hvordan denne fordelingen skal skje. I 2017 vil den nye inntekten baseres på vekst fra et gjennomsnitt av årene kontra et gjennomsnitt av årene Tabellen under viser lønnssum i privat sektor (mill.kr) i Averøy kommune. Tallene for 2015 er ikke klare. Med utgangspunkt i tallene fra 2011 til 2014, så har Averøy en vekst i lønnssum i privat sektor på 4,4 prosent. Det kan indikere at Averøy vil ta del i den nye selskapsskatten, men det vil avhenge av nivået i Hvor stort beløp skatten vil utgjøre, vil avhenge av innretningen på ordningen som vi på nåværende tidspunkt ikke kjenner. Regjeringen har også varslet at ordningen vil være en del av inntektsutjevningen Averøy Lønnssum i privat sektor (mill. kr) i Averøy Kilde. SSB. Som departementet skriver i kommuneprosisjonen for 2016, så varierer endringen i lønnssum i privat sektor en del fra år til år på kommunenivå. Det vil derfor være vanskelig å si hvordan ny inntekt fra lokal verdiskaping vil fordeles mellom kommunene i 2017 og seinere år. 58

59 Oppsummering: Forslag til endringer som er aktuelle for Averøy Inntektselement Dagens system Endring - konsekvenser for Averøy Skatteinntekter Utgiftsutjevningen generelt Utgiftsutjevningen basistilskudd Innføring av selskapsskatt basert på utvikling i lønnssum i privat sektor. Ordningen vil være en del av inntektsutjevningen. Dagens kriterier og vekting i kostnadsnøkkelen er fra Tallgrunnlaget for dagens statistiske analyser er fra Alle kommuner får et basistilskudd på 13,2 millioner (tall per 2016). Tilskuddet er dermed relativt sett viktigere (målt i kroner per innbygger) for små kommuner enn for store. Averøy har hatt en positiv vekst i lønnssum for privat sektor. Det trekker i retning av at Averøy får ta del i den nye selskapsskatten, men det er ikke kjent hvordan denne skatten skal fordeles. Med utgangspunkt i oppdatert tallmateriale fra 2014, så er det gjort nye statistiske analyser. Dette fører til at enkelte kriterier tas ut og andre, samt at vektingen mellom ulike kriterer endres. Tjenesteområdene som omfattes av utgiftsutjevningen fortsetter. Vi har ikke tilgang på verdien på de nye kriteriene, noe som ikke gjør det mulig å endre på en samlet effekt av endringene. Men selv om endringene ikke er drastiske, vil de bety omfordelingsvirkninger mellom kommunene. Regjeringen foreslår en gradering av basistilskuddet basert på et nytt kriterium; strukturkriteriet. Det angir gjennomsnittlig antall km for å nå innbyggere, og er foreslått gradert ut fra en grenseverdi. Kommuner som har avstand høyere enn grenseverdien mottar fullt tilskudd, så graderes tilskuddet nedover. Hensikten er å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og regjeringen argumenterer for at høyere kostnad til administrasjon er en frivillig kostnadsulempe dersom kommunen har små avstander til nabokommuner og kan velge å slå seg sammen. Dersom grenseverdien settes til 16,5 km (middelforslaget av de tre som er foreslått), så vil Averøy tape opp mot 4 millioner. Dette tilsvarer nesten 700 kroner per innbygger. Det er imidlertid en annen side her. Dersom basistilskuddet graderes vil det frigjøres midler samlet sett som fordeles ut igjen via kostnadsnøklene. Averøy vil også få sin del av denne potten. 59

60 Effektiviseringsmuligheter 60

61 Effektiviseringsmuligheter som egen kommune I utredningene for Nordmøre, ble sammenslåingsalternativene «premiert» for mulighetene for effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenesteområdene. Det henger sammen med behovet for effektivisering siden det langsiktige inntektsnivået, med dagens inntektssystem for kommunene, sannsynligvis vil være lavere15-20 år etter sammenslåingen når inndelingstilskuddet trappes ned. Denne antagelsen er gitt dagens inntektssystem. Når vi vurderer kommuner alene, er det ikke like hensiktsmessig å bruke den samme vurderingen, men heller snu om og gi høy score dersom kommunen driver effektivt og godt i dag. Vi har derfor snudd vurderingen her sammenlignet med rapportene i Nordmøre. Vi har forståelse for et synspunkt om at det vil være positivt om en kommune har «noe å gå på» dersom den blir stående alene, og det kommer endringer i inntektssystemet. Vi har derimot ikke kunne tatt hensyn til potensielle endringer i inntektssystemet som vi ikke vet hvordan blir i våre vurderinger. 59

62 Effektiviseringsgevinster på administrasjon Figuren til høyre viser sammenhengen mellom folketall og utgifter per innbygger til administrasjon. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger. Vår definisjon av «administrasjonsutgifter» i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler. Utgifter per innbygger til administrasjon Folketall (<20 000) Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 62

63 Effektivisering administrasjon Tabellen til høyre viser administrasjonsutgifter per innbygger og i hele 1000-kroner for Averøy og 3 andre kommuner på omtrent samme størrelse i Møre og Romsdal (2014-tall). Av tabellen ser vi at Averøy har lavere administrasjonsutgifter per innbygger enn både Surnadal, Vestnes og Hareid. Også sammenliknet med kostragruppe 11 og landssnittet har Averøy lavere administrasjonskostnader. Vi finner altså ikke noe effektiviseringsgevinst for Averøy på administrasjon ved hjelp av denne metoden. Innbyggertall pr Netto driftsutgifter per innbygger 2014 Averøy Surnadal Vestnes Hareid Netto driftsutgifter i 1000 kr, Landsgjennomsnittet Kostragr Effektiviseringsgevinst ved nivå tilsvarende: Surnadal Kostragr Landsgjennomsnittet -603 Netto driftsutgifter i kr per innbygger og mulig effektiviseringspotensial på administrasjon Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking 63

64 Tjenesteområdene - status Mange kommuner har et effektiviseringspotensial uavhengig av diskusjonen rundt kommunesammenslåing. Vi har sett på potensialet for effektivisering på tjenesteområdene i Averøy kommune, uten at det må sees som noen fasit. Det er viktig å understreke at dette er en overordnet analyse, og i mange kommuner er det ikke realistisk eller ønskelig å ta ut hele gevinsten som beregnes Tabellen til høyre viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger i målgruppen innenfor ulike områder i 2014-tall. Målgruppen betyr innbyggere som tjenesten i hovedsak er rettet inn mot. Tabellen viser Averøy, sammenlignbare kommuner i kostragruppe 11 og landsgjennomsnittet. Av de store tjenestene har Averøy et mindre forbruk enn de to sammenligningsgruppene på både barnehage, samt pleie og omsorg. Kommunen bruker imidlertid mer på grunnskole. Kommunen bruker også mer på barnevern og brann/ulykkesvern. På sosialtjeneste, kommunehelse, kirke og kultur er forbruket lavere i Averøy kommune enn i de to andre gruppene. På samferdsel er driftsutgiftene mindre enn kostragruppe 11, men så vidt høyere enn landssnittet. På fysisk planlegging er det driftsutgiftene mindre enn landssnittet, men større enn kostragruppe 11. Averøy Kostragruppe 11 Hele landet Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (0-66 år) Pleie og omsorg (67 år+) Kommunehelse Brann/ulykkesvern Fysisk planlegging Samferdsel Kirke Kultur Netto driftsutgifter i kr per innbygger (i målgruppen) på utvalgte tjenesteområder Kilde: KOSTRA (konsern) 64

65 Effektivisering tjenesteområdene Tabellen til høyre viser mulig innsparingspotensial for Averøy dersom utgiftene per innbygger legges på det som er dagens nivå for landsgjennomsnittet. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene har vi også tatt høyde for kommunenes samlede utgiftsbehov for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva utgiftsutjevningen over inntektssystemet skulle tilsi. Dersom netto driftsutgifter til de aktuelle områdene blir harmonisert ned til et landsgjennomsnittlig nivå, har Averøy et beregnet merforbruk på -6,3 mill. kr. Det betyr at Averøy driver mer effektivt enn landssnittet. Det er spesielt pleie og omsorg Averøy driver effektivt på. Når vi i tillegg tar hensyn til at Averøy er dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen, så øker Averøy sitt mindreforbruk sammenlignet med landssnittet til 6,7 millioner. Vi finner altså ikke noe effektiviseringspotensial på tjenesteområdene. Averøy Barnehage -1,0 Grunnskole 2,5 Barnevern (0-17) 0,3 Sosialtjeneste (20-66 år) -1,4 Pleie og omsorg (67+) -4,6 Kommunehelse -0,8 Brann/ulykkesvern 0,3 Fysisk planlegging 0,0 Samferdsel 0,0 Kirke 0,1 Kultur -1,7 Sum -6,3 Behovsjustering (-) 0,4 Sum etter justering -6,7 Innsparingspotensial i mill. kr på utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i 2014 i Averøy kommune. Behovsjustert. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking 65

66 Demografiske endringer 66

67 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for blant annet barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene i stor grad påvirkes av den demografiske utviklingen. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige rammeoverføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassa det samme. Yrkesaktive personer klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir ofte kostnader på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. For eksempel vil to færre elever i en skoleklasse gi mindre inntekter, men like fullt behov for å opprettholde skoleklassen. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. 67

68 Demografiutvikling Averøy Tabellen øverst til høyre viser alderssammensetningen i Averøy kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet. På en generell basis ligger Averøy relativt likt med landsgjennomsnittet. Kommunen har en noe mindre andel av befolkningen i aldersgruppen 0-66 år, og har en høyere andel innbyggere i aldersgruppen over 67 år. I forbindelse med konsultasjonsmøtene mellom staten og kommunesektoren om kommende års statsbudsjett, legger teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) fram beregninger om hvordan den demografiske utviklingen antas å påvirke kommunesektorens utgifter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Med utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen, har vi beregnet framtidige «demografikostnader» for Averøy fra knyttet til ulike aldersgrupper. Dette ser vi i den nederste tabellen til høyre. Det er en forventet økning i kostnader i alle aldersgruppene, med unntak av de mellom 6-15 år. Størst økning er det i aldersgruppen år med 30 millioner. Samlet er forventet vekst i demografikostnader ekskl år på 41,2 millioner. Dette utgjør 10,4 % av sum driftsinntekter. 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre 0-66 år Over 67 år Averøy 7,0 12,8 64,5 11,1 3,5 1,1 84,3 15,7 Møre og Romsdal Hele landet 6,9 12,5 65,2 10,3 4,1 1,0 84,6 15,4 7,2 12,0 66,7 9,7 3,4 0,8 86,0 14,0 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper per Kilde: SSB 0-5 år 6-15 år år år år år 90 år og eldre Sum Sum ekskl år Averøy 1,8-1,5 2,3 4,5 5,2 30,0 1,2 43,5 41,2 Forventet endring i demografikostnader i Averøy fra I hele millioner. Faste mill kr. Kilde: TBU/beregninger ved Telemarksforsking 68

69 Samlet vurdering økonomi 69

70 Vurderingssystem økonomi (1) For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe som redegjort for i innledningen til delkapittelet. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Netto driftsresultat Negativt netto driftsresultat 0 Fra 0 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 5 Over 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 10 Disposisjonsfond Disposisjonsfond på under 2,5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Disposisjonsfond på 2,6 7,5 prosent av brutto driftsinntekter 5 Disposisjonsfond på over 7,5 prosent av brutto driftsinntekter 10 Frie inntekter Korrigerte frie inntekter 96 eller lavere 0 Korrigerte frie inntekter 97 til Korrigerte frie inntekter 104 eller høyere 20 70

71 Vurderingssystem økonomi (2) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Nytt inntektssystem - basistillegg Stor reduksjon 0 Middels reduksjon 5 Uendret 10 Nytt inntektssystem - regionaltilskudd Stor reduksjon 0 Middels reduksjon 5 Uendret (eller bedre) 10 Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Ingen effektiviseringsgevinst 20 Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 3 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Ingen effektiviseringsgevinst 10 Endring i demografikostnader Nedgang i demografikostnader 0 Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent 5 Økning i demografikostnader på over ti prosent 10 71

72 Vurdering økonomi Averøy som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Netto driftsresultat Disposisjonsfond Frie inntekter Nytt inntektssystem basistillegg Nytt inntektssystem regionaltilskudd Effektiviseringsgevinster administrasjon Netto driftsresultat i Averøy er i 2014 på 0,6 prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond i Averøy utgjorde i ,9 prosent av brutto driftsinntekter. Averøy hadde i 2014 korrigerte frie inntekter på 100 prosent av landssnittet. Averøy vil få reduksjon i basistillegget med forslaget til nytt inntektssystem. Ut fra foreløpige beregninger vil det være en middels reduksjon. Averøy har ikke regionaltilskudd i dag, og får dermed ingen endring. Beregningene i denne utredningen viser ingen effektiviseringsgevinst på administrasjon. 5/10 0/10 10/20 5/10 10/10 20/20 Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Beregningen i denne utredningen viser ingen effektiviseringsgevinst på tjenester. 10/10 Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi Forventet økning i demografikostnader er over 10 prosent av brutto driftsinntekter (10,4 prosent). Samlet får «Averøy som egen kommune» en score på 65 av 100 poeng på økonomi. 5/10 65/100 72

73 Tjenesteyting 73

74 Kommunale tjenester Kommunene har ansvar for å levere et bredt spekter av velferdstjenester til innbyggerne. Tjenestene er ulike i karakter og omfang. De største tjenesteområdene er skole, barnehage og helse og omsorg. Tabellen under viser en oversikt over store tjenesteområder i kommunene, og spesialiserte/små tjenesteområder. Denne oversikten er hentet fra rapport 1 fra regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen. Store tjenesteområder Fastlegeordningen Sykehjem og hjemmetjenester Helsestasjon Grunnskole Skolefritidsordninger Barnehage Sosiale tjenester Spesialiserte/små tjenesteområder Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek Vei, vann og avløp Eksempel på store og små/spesialiserte tjenesteområder. Kilde: Ekspertutvalget 74

75 Mål i kommunereformen og regjeringens ekspertutvalg Et av målene i kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Regjeringen mener at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for dette, og at større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse 75

76 Vurderingskriterier tjenesteyting Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av tjenesteyting. Det er gjort noen endringer sammenlignet med vurderingene på Nordmøre. Kriteriet under tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse om ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester ved en kommunesammenslåing er tatt bort. Vi har i tillegg valgt å dele dette i store og små/spesialiserte tjenester. Vi har også lagt større vekt på kommunens egenvurdering av tjenestene gjennom spørreundersøkelsen, samt om respondentene oppfatter at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere i tjenesteytingen og innbyggere. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under samlet vurdering tjenesteyting. Kriterier Beskrivelse Poengsum Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Vurderingen av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse er tredelt. Vi har sett på kommunens befolkningsgrunnlag, tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse på de store og de små/spesialiserte tjenesteområdene, samt behovet for interkommunalt samarbeid på de store og de små/spesialiserte tjenestene. Vi har også sett på respondentenes vurdering av om kommunen er rustet til å ta på seg nye oppgaver Valgfrihet Vi har sett på valgfriheten innbyggerne har til utvalgte kommunale tjenester Framtidig tjenesteproduksjon Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Vi har sett på årsverksbehov innenfor de store tjenesteområdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere om det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere slik at det sikrer likebehandling i tjenesteytingen. I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere om økt interkommunalt samarbeid er langt å forstrekke framfor en kommunesammenslåing. Vi har sett på respondentens svar på dette spørsmålet

77 Kompetanse og kapasitet 77

78 Svar fra spørreundersøkelsen - tjenester I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om oppfattelsen av kommunale tjenester, disse er samlet i figuren under. Svarene er oppsummer med gjennomsnitt. Et sum over 3,5 betyr at respondentene er mer enig enn uenig i påstanden, mens en sum under 3,5 betyr at de er mer uenig. Respondentene vurderer kvaliteten i tjenestetilbudet som godt, og føler også at det er tilstrekkelig avstand mellom saksbehandlere og innbyggere. Videre føler respondentene at den økonomiske situasjonen til kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene, samt at kommunen har en utfordring med små og sårbare fagmiljøer. Vi så også på nøkkeltall under økonomi, og så at Averøy i 2014 hadde et lite overskudd, mens disposisjonsfond er lavt og lånegjelden høy. Respondentene stiller seg nøytrale til om det er noen utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft. 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 4,6 Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra 4,2 Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene 3,6 4,0 Det er ingen utfordringer Små og sårbare fagmiljøer er med å rekruttere kompetent en utfordring arbeidskraft 4,5 Det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «kvalitet i tjenestetilbud er svært bra», «den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene», «det er ingen utfordringer med å rekrutter kompetent arbeidskraft», «små og sårbare fagmiljø er en utfordring», «kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene», «regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgave til kommunen. Vår kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer» og «det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen.» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 76

79 Svar fra innbyggerundersøkelse- tjenester Som figuren under viser, er også innbyggerne noe positive til at kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra. De gir tydelig tilbakemelding på at nærhet er viktig for kvaliteten på tjenestetilbudet. Averøy har blant annet en desentralisert skolestruktur. Også innbyggerne mener at det økonomiske handlingsrommet er lite. Innbyggerne er svakt negative til at kommunen er godt rustet til å møte framtidige utfordringer og økte krav. Resultat fra innbyggerundersøkelsen - vurdering av tjenester ,8 4,7 4,4 3, Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra Nærhet er viktig for kvaliteten på tjenestetilbudet Det økonomiske handlingsrommet er lite Kommunen er godt rustet til å møte framtidige utfordringer og økte krav Svarfordeling fra innbyggerundersøkelsen på påstandene «kvalitet i tjenestetilbud er svært bra», «nærhet er viktig for kvaliteten på tjenestetilbudet», «det økonomiske handlingsrommet er lite», «kommunen er godt rustet til å møte framtidige utfordringer og økte krav», «regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgave til kommunen. Vår kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer» og «det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen.» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 79

80 Åpne svar tjenester I spørreundersøkelsen ble respondentene også bedt om å svare på to åpne spørsmål om tjenester: Er det noen tjenesteområder som er krevende for kommunen å håndtere i dag? Er du noen utfordringer for kommunen fremover? På det første spørsmålet blir spesielt helserelaterte tjenesteområder trukket frem. Særlig eldreomsorgen vurderes som utfordrende. Videre trekker respondentene frem PPT, barnevern og psykisk helsevern. Innen teknisk sektor er det flere som trekker frem vedlikehold av bygninger. Respondentene trekker frem flere fremtidige utfordringene for kommunen. Flere av respondentene trekker frem flyktningestrømmen som en mulig fremtidig utfordring. Flere ser også kommunens fremtidige økonomiske situasjon som en potensiell utfordring i tiden fremover. Videre påpeker flere av respondentene skolestruktur og eldreomsorg som ytterligere utfordringer for kommunen. 80

81 Nøkkeltall barnehage Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall på barnehage i Averøy kommune sammenlignet med landssnittet. Totalt er det 107 ansatte i barnehager i Averøy. Av disse er 63 årsverk å finne i private barnehager. 32,7 prosent av de ansatte har en barnehagelærerutdanning, noe som er rett under landssnittet på 34,6 prosent. 0,9 årsverk av de ansatte har annen pedagogisk utdanning, noe som også er under landssnittet. Av styrerne har 96, 3 prosent godkjent barnehagelærerutdanning, noe som er over landssnittet. Andel styrere med annen pedagogisk utdanning er lavere i Averøy sammenlignet med landssnittet. Leke- og oppholdsareal per barn er høyere i Averøy enn på landssnittet, mens det er en noe lavere andel barn i alderen 1-5 år som går i barnehage. Samlet ser det ut til at både kompetanse og kapasitet er omtrent som på landssnittet innenfor barnehage. Måleindikatorer Averøy Landet Antall ansatte Herav private barnehager 63 - Andel med barnehagelærerutdanning (både kommunalt og privat). Prosent. 32,7 34,6 Andel med annen pedagogisk utdanning. Prosent. 0,9 4,7 Antall styrere i barnehagene 8 - Herav private barnehager 5 - Antall pedagogiske ledere i barnehagene 19 - Herav private barnehager 11 - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning (prosent) Andel styrere med annen pedagogisk utdanning (Prosent). Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (kvadratmeter) 96,3 90,0 0,9 6,1 6,6 5,6 Andel barn 1-5 år med barnehageplass (prosent) 88,5 90,2 Kilde: Kostra

82 Nøkkeltall grunnskole og SFO Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall knyttet til skole og SFO i Averøy kommune sammenlignet med landssnittet. Som tabellen viser er det en lavere prosentvis andel av lærerne i kommunen som har universitets/høyskoleutdanning med eller uten pedagogisk utdanning sammenlignet med landsgjennomsnittet, mens det er flere med videregående utdanning eller lavere. Det er også en større andel lærere som er over 50, og over 60, sammenlignet med landssnittet. Det er færre elever i gjennomsnitt per kommunale skole enn på landsbasis. Averøy har 5 kommunale grunnskoler, hvor det er 4 barneskoler/oppvekstsenter og 1 ungdomsskole. Samlet har Averøy gjennomsnittlig en mindre gruppestørrelse i grunnskolen enn på landsbasis. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng er noe lavere enn landssnittet. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer for å få et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med ti. Andelen elever med direkte overgang fra ungdomsskole til vgs. er på 98 prosent og likt med landssnittet. Det er en mindre andel av innbyggerne i alderen 6-9 år som er i kommunal eller privat SFO. Samlet er kompetansen i grunnskolen i Averøy noe lavere enn landssnittet. Lærerstaben er også generelt eldre, noe som fører til at mange går av med pensjon i løpet av relativt kort tid og må erstattes. Resultatene er noe dårligere enn landssnittet. Kapasiteten ser derimot ut til å være god i Averøy. Måleindikatorer Averøy Landet Antall lærer grunnskole Andel med universitets-/høyskoleutdanning med pedagogisk utdanning (prosent) - Andel med universitets-/høyskoleutdanning uten pedagogisk utdanning (prosent) - Andel med videregående utdanning eller lavere (prosent) 83,0 87,2 2,0 6,0 15,0 6,8 - Andel 50 år og eldre (prosent) 42,0 31,9 - Andel 60 år og eldre 15,0 12,1 Elever per kommunale skole (gjennomsnitt) Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 11,9 13,8 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 39,4 40,4 - Andel elever med direkte overgang fra ungdomsskole til videregående (prosent) - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO (prosent) 98,0 98,0 47,9 62,3 Kilde: Kostra

83 Nøkkeltall helse og sosial Tabellen til høyre viser nøkkeltall innenfor helse og sosial i Averøy og på landsbasis. Averøy har relativt likt gjennomsnitt som landet når det gjelder legeårsverk per innbygger. Reservekapasitet fastlege er en indikator for å vise om det er ledig plass på fastlegelistene. En verdi over 100 betyr ledig plass, mens en verdi under 100 betyr at det ikke er plass. Som vi ser har Averøy reservekapasitet. Til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det 5,4 årsverk. 0,3 av disse er årsverk til jordmor, mens 3,4 årsverk er til helsesøster. Per innbygger er det 7,2 fysioterapiårsverk, noe som er mindre en landssnittet. Årsverk i sosialtjenesten per innbygger er 0,5, dette er også under landssnittet. Men kommunen har 2,7 årsverk i sosialtjenesten. 1,1 av disse er sosionom eller barnevernspedagog, og kommunen har 0,2 årsverk til gjeldsrådgivning. Kommunen har 135 sosialhjelpsmottakere. Det er en andel målt mot befolkningen år som er noe lavere enn landssnittet. Andelen som har stønad i 6 måneder eller mer er betydelig lavere. Samlet ser det ut til at kapasiteten i legetjenesten er god, Averøy har også en del årsverk til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste. I sosialtjenesten er kapasiteten lavere enn landssnittet, og over halvparten av stillingene er besatt uten formell kompetanse som sosionom eller barnevernspedagog. Samtidig er andelen sosialhjelpsmottakere noe lavere enn på landssnittet. Måleindikatorer Averøy Landet Antall fastlegeavtaler 5 - Legeårsverk per innbygger 10,0 10,3 Reservekapasitet fastlege Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (inkluderer ikke lege- og fysioterapiårsverk) 5,4 - Herav årsverk til jordmor 0,3 - Herav årsverk til helsesøster 3,4 - Fysioterapiårsverk per innbygger 7,2 8,9 Årsverk i sosialtjenesten 2,7 - Herav sosionomer eller barnevernspedagog 1,1 - Årsverk i sosialtjenesten per innbygger 0,5 1,17 Årsverk til gjeldsrådgivning 0,2 - Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år. Prosent Andelen sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Prosent. 3,8 4,0 19,0 35,0 Kilde: Kostra

84 Nøkkeltall pleie og omsorg - kapasitet Tabellen til høyre viser en oversikt over nøkkeltall kapasitet i pleie og omsorgstjenestene i Averøy og landsgjennomsnittet. Averøy har flere mottakere av hjemmetjenester i alle aldersgrupper, sammenlignet med landssnittet. Kommunen har også en større andel over 80 år som bor i bolig til pleie og omsorgstjenester, men kommunen har en mindre andel i bolig m/heldøgns bemanning. Til sammen er 63 personer som bor i institusjon. Samlet har Averøy en lavere andel institusjonsplasser målt mot antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester enn landssnittet, mens andel innbyggere 80 år og over er høyere. På sykehjemmet har kommunen omtrent like stor andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold som landssnittet. Andelen plasser til rehabilitering/habilitering er høyere. Andelen plasser i skjermet enhet for personer til demens er lavere, det er også andelen plasser i enerom. Samlet ser det ut som Averøy har kapasitet omtrent som på landssnittet. Måleindikatorer Averøy Landet Mottakere av pleie og omsorgstjenester samlet Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr innb.0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over år Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 28 - Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over (prosent) 46,4 39,5 Andel beboere i bolig m/heldøgns bemanning (prosent) 32,1 50,4 Beboere i institusjon 63 - Plasser i institusjonen i prosent av mottakere av pleieog omsorgstjenester 16,3 18,3 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon (prosent) 15,7 13,7 Kommunale sykehjemsplasser 62 - Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold (prosent) Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering (prosent) Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens (prosent) Andel plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner Kilde: Kostra ,4 18,7 12,9 7,4 12,9 23,8 83,

85 Nøkkeltall pleie og omsorg - kompetanse Til sammen er det 139 årsverk i pleie og omsorg i Averøy kommune. Av disse har 81,6 prosent relevant fagutdanning. Tilsvarende andel på landsbasis er 71,5. Antall årsverk i brukerrettet tjenester er 128,68. Av disse har 88,14 prosent relevant fagutdanning. Tilsvarende andel på landsbasis er 75,0. Altså har Averøy en høyere kompetanse innenfor pleie og omsorg enn landssnittet. Kakediagrammet under til venstre viser hvordan stillingene innenfor pleie og omsorg i Averøy kommune er fordelt på ulike faggrupper. Kompetanseprofil Averøy 6% 0% 6% 1% 1% 1% 5% Tilsvarende kompetanseprofil for landet er vist i figuren rett under. Averøy har en noe større andel sykepleiere enn på landsbasis, men andelen vernepleiere er lavere. Andelen hjelpepleiere og helsefagarbeidere er høyere enn på landsplan, mens andelen pleiermedhjelpere/assistenter og omsorgsarbeidere er lavere. Samlet har Averøy en høyere kompetanse på pleie og omsorg enn landssnittet. 4% Kompetanseprofil landet 3% 1% 1% 23% 1% 1% 2% 16% 5% 11% 21% 7% 1% 5% 1% 3% 1% 22% 1% 1% 8% 1% 1% 4% 0% 1% 0% 0% 30% 2% Kilde: Kostra 2014 Psykriatrisk sykepleier Sykepleier med annen spes. Vernepleier Ergoterapeut Barnevernspedagog Aktivitør Barne- og ungdomsarbeider Pleiemedhjelper/assistent Servicefunksjoner Administrativt personell Geriatrisk sykepleier Andre sykepleiere Hjelpepleier Sosionom Miljøterapeut og pedagog Omsorgsarbeider Helsefagarbeider Annet pleiepersonell Uspesifiserte årsverk 85

86 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester - barn og unge Tabellen til høyre viser nøkkeltall for små/spesialiserte tjenester for barn og unge i Averøy og for landet. I Averøy er det 56 elever med spesialundervisning i 2014, det gjør at andelen elever er under landssnittet. Andel timer til spesialundervisning er også under landssnittet. Det er 6,1 stillinger innen barnevern. Av disse har 95 prosent fagutdanning, noe som er høyere enn landssnittet. Averøy har felles barnevernsamarbeid sammen med Kristiansund og Gjemnes. Av undersøkelsene som blir gjort har 64 prosent av disse blitt behandlet innen 3 måneder i Averøy, noe som er under landssnittet på 79 prosent. Det er en større andel av barn i alderen 6-15 som er med i kulturskolen og få på venteliste. Averøy har kulturskolesamarbeid sammen med Kristiansund. Måleindikatorer Averøy Landet Antall elever med spesialundervisning 56 - Andel elever med spesialundervisning (prosent) 7,6 8,3 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt (prosent) 16,4 17,3 Antall stillinger barnevern 6,1 - Herav stillinger med fagutdanning 95,0 91,0 Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 64,0 79,0 Antall årsverk i kulturskolen 3 - Antall elever fra kommunen i musikk- og kulturskole Andel elever i kulturskolen av barn i alderen 6-15 år (prosent) Andel elever i grunnskolealder som står på venteliste (prosent) Kilde: Kostra ,9 14,1 1,3-86

87 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester- teknisk Tabellen til høyre viser nøkkeltall for de små/spesialiserte tjenestene innen teknisk sektor for Averøy og på landsbasis. Det er ikke rapportert inn årsverk til brann- og ulykkesvern, vi får derfor ikke vurdert kapasiteten her. Men Averøy har brannsamarbeid med Kristiansund. Antall bygningsbranner pr innbyggere er som på landsbasis, mens antall utrykninger pr innbyggere er over landssnittet. Det er totalt 4 vannverk i kommunen, hvorav ett vannverk er kommunalt. Dette vannverket har en beredskapsplan. 57,3 prosent av befolkningen er tilknyttet kommunale avløpstjenester, noe som er mindre enn på landsbasis. Andel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav er oppfylt er 25,7 prosent, noe som er omtrent som på landssnittet. Måleindikatorer Averøy Landet Renovasjon- antall årsinnbyggere Renovasjon- antall hytteabonnenter Antall årsverk til brann- og ulykkesvern (forebygging og beredskap) Årsverk til brann- og ulykkesvern per innbygger - Herav feier Ikke rapportert Ikke rapportert Ikke rapportert Antall bygningsbranner ,72 0,13 - Antall bygningsbranner pr innbyggere 0,7 0,7 Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Andel kommunale vannverk som har beredskapsplan Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunale avløpstjenester Andel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav er oppfylt 3,6 2, ,2 37,8-57,3 84,3 25,7 26,9 Kilde: Kostra

88 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester helse og bibliotek Tabellen til høyre viser nøkkeltall for små spesialiserte tjenester innen helse og bibliotek. Et halvt årsverk i sosialtjenesten er tilbud til personer med rusproblemer. Averøy har en andel psykiatriske sykepleiere per innbygger omtrent som på landssnittet. Averøy har også en høyere andel årsverk til rehabilitering og ergoterapeut enn landssnittet, det kan tyde på bedre kapasitet enn landssnittet på dette område. Vi så også under pleie og omsorg at andelen plasser til rehabilitering/habilitering på sykehjemmet er høyere enn landssnittet. Det er 1,2 årsverk til folkebibliotek. Utlån alle medier per innbygger er på 3, og er dermed under landsgjennomsnittet. Måleindikatorer Årsverk i sosialtjenesten, tilbud til personer med rusproblemer Årsverk av psykiatriske sykepleiere (helse+ pleie og omsorg) Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere Averøy Landet 0,5-2,54-4,4 4,2 Herav årsverk pleie og omsorg 1,74 - Årsverk til rehabilitet samlet 9,2 - Årsverk til rehabilitering per innbyggere 15,9 11,5 Årsverk til ergoterapeuter (helse+ pleie og omsorg) 3,33 - Årsverk til ergoterapeuter per innbyggere 5,7 3,6 Krisesenter- Plasser for menn Krisesenter- Plasser for kvinner Ikke rapportert Ikke rapportert Årsverk til folkebibliotek 1,2 - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 3,0 4,5 - - Kilde: Kostra

89 Andel årsverk i ulike sektorer I kommunen som konsern er det 373,9 årsverk. Figuren under illustrerer den prosentvise størrelse de ulike sektorene utgjør. De tre største sektorene er helse og sosial, grunnskolen og kommuneadministrasjonen. Barnehage følger tett etter administrasjonen. Figuren under viser den samme fordelingen, men for landssnittet. Ved sammenligning utgjør helse og sosial en noe større andel i Averøy. Administrasjonen og barnehager utgjør en relativt lik andel som på landsbasis. Grunnskolesektoren har en større andel årsverk i Averøy, mens teknisk, kultur og annet er mindre. Andel årsverk Averøy kommune 1,8 0,9 0,8 13,4 43,2 10,6 29,2 Kommuneadministrasjonen Barnehager Grunnskolen Tekniske tjenester Annet Helse- og sosialtjenester Kultur 89

90 Interkommunalt samarbeid 90

91 Interkommunalt samarbeid I 2013 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal (NIVI 2013). Kartleggingen viste at Averøy deltar i til sammen 40 forskjellige formelle interkommunale samarbeidsordninger. Disse samarbeidene er fordelt på tre nivåer: Lokale og bilaterale ordninger: 15 Ordninger på regionnivå: 10 Ordninger på høyere geografisk nivå: 15 Det er i hovedsak 4 ulike former for interkommunale samarbeid: AS, der kommunene eier sine respektive eierandeler i selskapet. Interkommunale selskap (IKS) fungerer stort sett på samme måten som et AS, men er hjemlet i et annet lovverk enn aksjeloven. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, hvor samarbeidet har et felles styre. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28, der én kommune er vert i form av blant annet arbeidsgiveransvar for samarbeidstiltaket. Her avgir de andre kommunene myndighet til vertskommunen, samtidig som de kjøper tjenester fra vertskommunen. På de neste sidene har vi oppsummert i tabellform hvilke store og små tjenesteområder Averøy har interkommunalt samarbeid på. 91

92 Samarbeid på store tjenesteområder Tabellen til høyre viser de ulike store kommunale tjenesteområder, og hvilke av disse Averøy har samarbeid på (markert med kryss). Kommunale tjenester Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp Averøy x Vi ser av tabellen at Averøy kun har samarbeid om legevakt og øyeblikkelig hjelp på de store tjenesteområdene. Dette samarbeidet er sammen med Kristiansund, Tingvoll og Gjemnes. Sykehjem og hjemmetjenester - Helsestasjon inkl. jordmor - Grunnskole - Skolefritidsordninger - Barnehage - Sosiale tjenester - Oversikt over hvilke store kommunale tjenesteområder Averøy har interkommunalt samarbeid om. Kilde: NIVI

93 Samarbeid på små/spesialiserte tjenester Tabellen til høyre viser hvilke samarbeid på de små/spesialiserte tjenestene som Averøy inngår i. Kommunale tjenester Averøy Som det kommer frem har kommunen interkommunale samarbeid innen syv områder: PPT samarbeid med Kristiansund, Aure og Smøla. Barnevernsamarbeid med Kristiansund og Gjemnes. Averøy kjøper branntjenester fra Kristiansund. Nordmøre interkommunalt renovasjonsselskap IKS (NIR) er et samarbeid mellom 9 kommuner. Averøy inngår i felles ACT-team på Nordmøre, noe som er en modell for oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Averøy har et samarbeid med Kristiansund kommune om kjøp og salg av stillinger knyttet til kulturskole. Krisesenteret er et IKS med 7 kommuner som er involvert. I vedlegg 1 er det en samlet oversikt over de interkommunale samarbeidene Averøy inngår i. Spesialundervisning - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap - Bibliotek - Vei, vann og avløp - x x x x x (x) x Oversikt over hvilke små/spesialiserte kommunale tjenesteområder Averøy har interkommunalt samarbeid om. Kilde: NIVI

94 Interkommunalt samarbeid versus sammenslåing I spørreundersøkelsen ble respondentene stilt ovenfor en rekke spørsmål om interkommunalt samarbeid. Resultatene fra to av disse er gjengitt i figuren til høyre, mens de øvrige er kommentert under neste delkapittel om lokaldemokrati. 6,00 5,00 4,00 4,23 Den første søylen viser at respondentene er positive til at økt interkommunalt samarbeid er å foretrekke fremfor kommunesammenslåing. Bakgrunnsdata viser at administrasjonen og tillitsvalgte i større grad enn politikerne mener at økt samarbeid er å foretrekke. Men også politikerne er positive til dette. Ut i fra søylen til høyre ser vi at respondentene ikke føler at ulempene ved det interkommunale samarbeidet begynner å bli større en fordelene. 3,00 2,00 1,00 0,00 Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing 2,23 Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing» og «Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 94

95 Åpne svar interkommunalt samarbeid I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere hvilke områder det kan være aktuelt å samarbeide om dersom kommunene skal inngå i flere interkommunale samarbeid. Følgende konkrete områder ble nevnt (antall respondenter som nevnte område er tatt med i parentes): Økonomi/Regnskap (5) Landbrukskontor (4) Plan (7) Kultur (1) Næringsutvikling (4) Oppfølging av lærlinger (1) Parkering (1) 95

96 Valgfrihet 96

97 Valgfrihet i Averøy kommune Valgfrihet er et av de mer krevende kriteriene fra ekspertutvalget å vurdere, og det kan være flere måter å definere dette på. Ekspertutvalget trekker fram eksempler som mulighet til å velge fast hjemmehjelp, og til å kunne velge mellom barnehager som vektlegger ulike typer tilbud. Utvalget legger til grunn at større kommuner vil kunne tilby mer variasjon i tilbudet. Vi har sett på tilbudet innenfor de stor tjenesteområdene: Barnehage. Det er 9 barnehager i kommunen. 3 av disse er offentlige, mens de resterende 6 er private. Det er noe variasjon i pedagogiske tilbud med Båsemor gårdsbarnehage og Hjellan familiebarnehage. Begge disse er private. Det er 6 skoler i kommunen, inklusivt ungdomsskolen. 5 av skolene er kommunale, mens Bodalen friskole er privat. Kommunen har både avdeling for demente og avdeling for rehabilitering ved Averøy sykehjem. Kommunen har også omsorgsboliger. Det er ikke noe bofellesskap for rus/psykiatri i kommunen. Kommunen har derimot et dagtilbud for denne gruppen. Barnehage Antall barnehager i Hvorav Hvorav Friluftsbarnehage/ Montesorri Kristen Familiebarnehage kommunen offentlige private gårdsbarnehage pedagogikk formålsparagraf x x - - Skole Antall skoler Skoler (antall elever i ) - Averøy ungdomsskole: 219 elever ( trinn) - Bruhagen barneskole: 258 elever (1.-7. trinn) - Bodalen friskole: 36 elever (1.-7. trinn). Privat skole. 6 - Henda skole: 66 elever (1.-7. trinn) - Meek oppvekstsenter: 67 elever (1.-7. trinn) - Utheim skole: 98 elever (1.-7. trinn) Pleie og omsorg Omsorgsboliger Bofellesskap rus/psykiatri Avdeling for demente Kortidsopphold og rehabilitering x - x x Kilder: Averøy kommunes nettsider og GSI 95

98 Framtidig tjenesteproduksjon 98

99 Behov for framtidige årsverk Hvordan tjenesteproduksjonen i kommunene vil se ut i framtiden vil avhenge av endringer i befolkningssammensetning, økonomi, eventuell oppgaveoverføring fra stat og region til kommunene, og teknologiutvikling. Regjeringen la fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner 20. mars Denne er nærmere omtalt under neste delkapittel om lokaldemokrati. Tabellene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2014 og anslag på befolkningsutviklingen vises et estimert behovet for antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra nykommune.no, og framskrivningene er basert på SSB sitt mellomalternativ. Ved å se på behovet per 1000 innbyggere i alderen år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. Dette er framskrivninger knyttet til de store, eksisterende tjenestene. Dersom kommunen får endringer i oppgaver, eller nye oppgaver, vil dette behovet måtte justeres. Når det gjelder barnehage så vil behovet for antall årsverk gå ned frem mot 2020, før det så vil gå noe opp frem mot Totalt sett er det en liten nedgang i antall årsverk innen barnehage. Som tidligere sett er veksten i aldersgruppen 0-5 år veldig liten og det er dermed ikke ventet et stort behov for økte årsverk i årene fremover. Innen grunnskole er nivået så å si det samme fra 2014 til Det er forventet en liten nedgang. Heller ikke aldersgruppen 6-15 er forventet en stor vekst frem mot At antallet årsverk er relativt stabilt er dermed ikke overraskende. Pleie og omsorg skiller seg imidlertid ut fra de to andre av førstelinjetjenestene ved å forvente en sterk vekst frem mot Det er også forventet en vekst frem mot 2020, men veksten i antall årsverk er størst i årene mellom Den eldste aldersgruppen som er bestående av de fra 67 år og oppover er også forventet en større vekst enn de yngre aldersgruppene. Med dette vil også behovet for antall årsverk i pleie og omsorg sektoren øke. Barnehage Grunnskole Pleie og omsorg Averøy 22,9 20,9 22,7 Kilde: Nykommune.no Averøy 24,9 24,7 24, Averøy 40,3 42,5 62,3 97

100 Samlet vurdering tjenesteyting 100

101 Vurderingssystem tjenesteyting (1) For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er,, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi tatt utgangspunkt i Averøy i dag for å vurdere de ulike kriteriene. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse store tjenesteområder Indikatorene tyder på at kommunen har lite kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har god kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene

102 Vurderingssystem tjenesteyting (2) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse små/spesialiserte tjenesteområder Interkommunalt samarbeid store tjenesteområder Indikatorene tyder på at kommunen har lite kapasitet og relevant kompetanse på de små/spesialiserte tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse på de små/spesialiserte tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har god kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder Interkommunalt samarbeid små/spesialiserte tjenesteområder Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder. 0 Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder. Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder

103 Vurderingssystem tjenesteyting (3) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Framtidig tjenesteproduksjon Valgfrihet Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil gå ned/endre seg lite i barnehage og grunnskole i Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke noe på barnehage og grunnskole i Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke endel i barnehage og grunnskole i Kommunen har i liten grad valgfrihet for innbyggerne, for eksempel har man bare en skole, en barnehage og så videre. Kommunen har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, barnehager, samt ulike typer tilbud. Kommunen har stor grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere enheter innenfor de ulike fagområdene, og innbyggerne kan velge mellom ulike typer tilbud. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er omtrent nøytrale til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Respondentene i spørreundersøkelsen er verken spesielt negative eller spesielt positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing

104 Vurdering tjenesteyting Averøy som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Averøy har et befolkningsgrunnlag på mellom og innbyggere. 10/20 Kompetanse og kapasitet store tjenesteområder Kompetanse og kapasitet små/spesialiserte tjenesteområder Interkommunalt tjenestesamarbeid - store tjenesteområder Interkommunalt tjenestesamarbeid - små/spesialiserte tjenesteområder Framtidig tjenesteproduksjon Innenfor barnehage og helse ser kapasiteten og kompetansen ut til å være god i Averøy. Kapasiteten er også god i grunnskole, og kompetansen er god på pleie og omsorg. Kompetansen ser ut til å være mindre enn landssnittet på grunnskole og sosiale tjenester. Averøy ser ut til å ha god kapasitet på tjenester som spesialundervisning, rus/psykiatri og rehabilitering, samt god kompetanse på de to siste. På mange av de øvrige tjenestene har Averøy interkommunalt samarbeid, det kan være et uttrykk for at tjenestene omfattes som små og sårbare. Det kommer også fram som en utfordring i spørreundersøkelsen. Averøy har en lite interkommunalt samarbeid på store tjenesteområder 10/10 Averøy har relativt mye interkommunalt samarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder. Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil endre seg lite i barnehage og grunnskole fram mot Behovet vil øke i pleie og omsorg. 5/10 5/10 0/10 0/10 Tilstrekkelig distanse Valgfrihet Interkommunalt samarbeid som alternativ til kommunesammenslåing Samlet vurdering tjenesteyting Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Kommunen har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, barnehager, samt ulike typer tilbud. Respondentene er positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke fremfor en kommunesammenslåing Samlet får «Averøy som egen kommune» en score på 55 av 100 poeng på tjenesteyting. 10/10 5/10 10/10 55/

105 Lokaldemokrati 105

106 Kort om lokaldemokrati Det er viktig at kommunestrukturen er slik at hensynet til demokrati og deltagelse blir ivaretatt. Et levende lokaldemokrati er grunnmuren i folkestyret og er nødvendig for tilliten og legitimiteten til det nasjonale folkestyret. Kriterier som kan legges til grunn for å karakterisere hva som er et godt lokaldemokrati, er blant annet følgende forhold: Nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt. Innbyggerne og deres engasjement og deltagelse, både gjennom valg og gjennom pågående prosesser knyttet til aktuelle politiske saker, som for eksempel kommuneplanarbeid, skolestrukturendringer osv. Politisk handlefrihet; det vil si at lokalpolitikerne har verktøy i sin verktøykasse til reelt å kunne foreta prioriteringer og lede samfunnsutviklingen. I det senere har vi sett flere forhold som kan være en utfordring mot lokaldemokrati, blant annet økt fremvekst av interkommunalt samarbeid og økt statlig styring. 106

107 Et av målene ved kommunereformen styrket lokaldemokrati Regjeringen har som mål at kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet. De ønsker å gjøre dette ved følgende forhold: Større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Se mer om forslaget til oppgavemelding senere i rapporten. Større kommuner med bredt ansvarsområde vil gi grunnlag for større styringskapasitet og gjennomføringskraft. Kommunal administrasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet kan utarbeide gode beslutningsgrunnlag til de folkevalgte og bedre politisk styring, og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunene løser sine oppgaver selv og foretar helhetlige prioriteringer. Mindre behov for interkommunale samarbeid, enklere forvaltning for innbyggere og politikere. Færre og større kommuner med god kapasitet og kompetanse vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil dermed få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbud til innbyggernes behov. 107

108 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som lokaldemokratisk arena. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Demokratisk arena Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring De tre første kriteriene er rettet mot kommunene, mens bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring er rettet mot staten. 108

109 Vurderingskriterier lokaldemokrati Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av lokaldemokrati. Det er gjort en endring sammenlignet med vurderingene på Nordmøre. Kriteriet om «behov for tiltak for et styrket lokaldemokrati» er tatt bort. Dette var med for å vurdere om det er behov for avbøtende tiltak for lokaldemokratiet i forbindelse med en kommunesammenslåing, og er ikke så aktuelt når vi vurderer Averøy alene. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering lokaldemokrati. Kriterier Beskrivelse Poengsum Høy politisk deltagelse Vi har sett på kommunens valgdeltagelse, størrelse på kommunestyret, politisk representasjon og kommunens tilrettelegging for innbyggermedvirkning Lokal politisk styring Vi har sett på kompetanse og kapasitet, opplevd politisk handlingsrom, samt omfanget av styring av interkommunale samarbeid. Vi har også sett på potensialet til om kommunen kan påta seg flere oppgaver i lys av den vedtatte oppgavemeldingen Lokal identitet Ut fra innbyggerundersøkelsen i Averøy har vi gitt en vurdering av tilhørighet og identitet til egen kommune

110 Høy politisk deltagelse 110

111 Bakgrunn Tabellene til høyre viser en oversikt over valgdeltagelsen, antall kommunestyrerepresentanter og partirepresentasjon i Averøy kommune. Tabellen øverst til høyre viser at valgdeltagelsen ved lokalvalg fra 1995 og fram til i dag i Averøy og på landsbasis. Vi ser at deltagelsen i flere av valgene har vært omtrent på landssnittet eller under. Unntaket var i 2007 da deltagelsen var godt over landssnittet. Videre har Averøy 27 kommunestyrerepresentanter. Kommuner mellom innbyggere må minimum ha 19 representanter, så Averøy har et høyere antall en minimumskravet. Det er positivt i forhold til å representativitet både partipolitisk og geografisk. På den andre siden kan det føre til et mindre beslutningseffektivt og kostnadseffektivt organ. Etter kommunevalget i 2015 er det 7 partier representert i kommunestyret. Disse er Arbeiderpartiet, Venstre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig folkeparti, Høyre og Sosialistisk venstreparti. Valgdeltagelse Averøy 59,5 60,2 56,8 66,2 63,5 60,1 Landet 62,8 60,4 59,0 61,2 64,2 59,9 Valgdeltagelsen ved lokalvalgene i , i prosent. Kilde: SSB og valgresultat.no Antall kommunestyrerepresentanter Averøy Antall valgte representanter til kommunestyret Kilde: SSB Partirepresentasjon AP V FrP SP KrF H SV Partier og mandater i kommunestyret etter lokalvalget i Kilde: valgresultat.no 109

112 Innbyggermedvirkning Averøy kommune er politisk organisert med kommunestyre, formannskap og tre politiske utvalg: forvaltningsutvalget, livsløpsutvalget og næringsutvalget. I tillegg har kommunen et partssammensatt utvalg med 4 politikere og 3 tillitsvalgte som heter organisasjonsutvalget. Averøy kommune har følgende faste, rådgivende organer: Kommunalt råd for funksjonshemmede Eldreråd Ungdomsråd Averøy har også en rekke frivillige lag og organisasjoner, men kommunen har ikke kontaktutvalg for frivillige organisasjoner. Ulike deler av kommunene er også inndelt i velforeninger, men det finnes ikke et organisert velsamarbeid. Kommunene er ikke inndelt i lokalutvalg. Kommunen har heller ikke kontaktutvalg/råd for innvandrere. Kommunen har kontaktforum for næringslivet. Fra 1. januar 2016 inngår Averøy næringsforum i Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN). Innbyggerne i Averøy benytter ikke ordningen med innbyggerinitiativ, og kommunen har heller ikke link til nettsiden lett tilgjengelig på sin nettside. 112

113 Lokal politisk styring 111

114 Resultater fra spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å gi en vurdering av ulike forhold ved lokaldemokratiet. Igjen er resultatene oppsummert med gjennomsnittet. Respondentene er generelt sett veldig fornøyd med måten lokaldemokratiet fungerer på. Videre er også respondentene svært fornøyde med kompetansen og kapasiteten administrasjonen har til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Imidlertid føler respondentene at det politiske handlingsrommet i kommunen er lite. Som vi skal se er det den økonomiske situasjonen som trekkes fram som årsaken til at handlingsrommet er lite. Respondentene er nøytrale til om det sjeldent er saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ. Også innbyggerne ble i innbyggerundersøkelsen bedt om å vurdere om lokaldemokratiet fungere godt. Tilbakemeldingen var positiv med et snitt på 4,0. Dette er som vi ser lavere enn snittet blant administrative ledere, politikere og tillitsvalgte. 6,00 5,00 4,00 4,7 4,1 4,9 3,5 3,00 2,00 1,00 0,00 Lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra Det politiske handlingsrommet i min kommune er lite Kommuneadministrasjonen i min Det er sjeldent saker knyttet til habilitet til kommune har kompetanse og kapasitet til vurdering i politiske organ å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra», «det politiske handlingsrommet i min kommune er lite», «kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte» og «det er sjeldent saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 114

115 Åpne svar lokaldemokrati I spørreundersøkelsen ble respondentene også bedt om å svare på to åpne spørsmål om lokaldemokrati: Er det noen utfordringer med lokaldemokratiet i dag? Hva er den enkeltfaktoren som i størst grad begrenser det lokale selvstyret? På det første spørsmålet er det flere som peker på politisk rekruttering som et problem. Både yngre og kvinner er ifølge respondentene vanskelige å rekruttere. Videre er det også noen av respondentene som peker på en stram økonomi som en utfordring for dagens lokaldemokrati. Økonomiske faktorer er det svaret som brukes mest når det gjelder enkeltfaktorer som begrenser det lokale selvstyret. Faktorer som plasseringen i tilskuddssystemet, lånegjeld og en generelt dårlig kommuneøkonomi trekker alle frem. 115

116 Interkommunalt samarbeid styring og kontroll Mange kommuner har et omfattende interkommunalt samarbeid som kan gi et demokratisk underskudd dersom for mye makt og myndighet blir delegert til styrer, råd, andre kommuner og så videre. Hvordan dette oppleves vil blant annet avhenge om kommunene har en eierskapsstrategi og hvordan rapporteringen til politiske organ er. 6,00 5,00 Interkommunalt samarbeid Vi har i spørreundersøkelsen bedt respondentene vurdere hvordan de opplever styringen av de interkommunale samarbeidene, samt om samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene. Resultatet vises i figuren til høyre. Ifølge respondentene er dagens interkommunale samarbeid uproblematiske med tanke på demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll. Videre er ikke de interkommunale samarbeidene så omfattende at ulempene begynner å bli større en fordelene. Ut i fra disse resultatene virker respondentene å være fornøyd med de interkommunale samarbeidene til kommunen, og mener en har styring på disse. 4,00 3,00 2,00 1,00 4,3 Dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll 2,2 Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «det interkommunalt samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene» og «dagens interkommunalt samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 116

117 Lokal identitet 117

118 Lokal identitet - Averøy Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nordmøre Nabokommunene Tilhørighet 2,7 3,4 3,6 3,6 3,3 4,3 4,7 4,4 Regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen har pekt på at lokal identitet kan vurderes ut fra to forhold; hvor stor identitet en har til egen kommune og hvor stor identitet en har til nabokommunen(e). Jo større identitet til nabokommunen, jo lettere vil det være å bygge fellesskap i en sammenslått kommune. I en vurdering av 0-alternativet vil derfor tilhørighet til egen kommune vurderes som positivt. Kommunen Stedet der du bor (del av kommunen - bygd, tettsted, boligfelt) Averøy 4,8 4,9 5,1 5, Totalt Figuren til venstre viser at det er sterk tilhørighet til stedet respondentene bor og til kommunene. Det er også en relativt sterk tilknytning til Nordmøre og Møre og Romsdal. Tilhørigheten til nabokommunene er betydelig mindre enn de andre. Det samme er tilhørigheten til Sør-Trøndelag. Tilhørighet målt for Averøy kommune, hvor 1=ingen tilhørighet og 6=svært stor tilhørighet. Kilde: Telemarksforsking. 118

119 Oppgavepotensial 119

120 Nye oppgaver til større kommuner Fredag 20. mars la Regjeringen fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner. Stortingsmeldingen inneholder: Redegjørelse for prosesser som er satt i gang, og som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene. Disse forslagene følger ikke nødvendigvis kommunereformens tidsløp. Forslag til overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen. Tiltak for å redusere statlig styring. Stortingsmeldingen ble vedtatt i Stortinget i juni Se endringer/presiseringer på side De neste sidene viser hvilke oppgaver som vurderes overført til kommunene. 120

121 Førende prinsipper for oppgavefordelingen Det er lagt noen førende prinsipper for oppgavemeldingen som det er verdt å merke seg. 1. Rammestyring av kommunesektoren Ved overføring av nye oppgaver til større kommuner vil rammestyring, både økonomisk og juridisk, ligge til grunn. 2. Generalistkommunen skal være hovedmodellen for kommunesektoren Det legges ikke opp til et system med oppgavedifferensiering avhengig av flere ulike innbyggerstørrelser, men de største kommunene kan overta noen flere oppgaver, se seinere i rapporten. Regjeringen varslet allerede i kommuneproposisjonen 2015 at de vil utrede en generell hjemmel som gir adgang til å pålegge interkommunalt samarbeid som en løsning der hvor geografiske avstander gjør at kommuner ikke kan slå seg sammen. Utredningen vil også vurdere om det på forhånd kan angis særskilte tjenesteområder som vil kunne være aktuelle for pålagte samarbeid. Forslag til Stortinget våren Individuelle rettigheter skal ligge fast 4. Pengene skal følge oppgaven 119

122 Oppgaver som behandles i eget løp Det er flere pågående prosesser som kan føre til overføring av oppgaver til kommunene. Disse følger ikke nødvendigvis samme løp som kommunereformen. Prosessene er: 1. Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet 2. Utredning av familieverntjenesten med sikte på overføring av ansvaret til kommunene 3. Oppgaver på politiområdet 4. Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet 5. Stortingsmelding om primærhelsetjenesten 6. Opptrappingsplaner for henholdsvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet 7. Finansieringsansvaret for pasienttransport 8. Reformarbeidet knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn 9. Forenkling av utmarksforvaltningen 10. Utviklingsavtaler på planområdet 11. Forenkling av plandelen i plan- og bygningsloven 12. Konsesjonsbehandling av mikro-, mini- og småkraftverk 13. Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 14. Vannscooterregelverket 122

123 Nye oppgaver - velferd Oppgave Tannhelse Rehabilitering Basishjelpemidler Forsøk DPS (distriktspsykiatrisk senter) Boligtilskudd Varig tilrettelagt arbeid Nærmere om oppgaven Allmenntannhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunens ansvar etter tannhelsetjenesteloven overføres til kommunene. Større kommuner kan få større ansvar for rehabiliteringstjenester som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Hvilke oppgaver skal utredes nærmere, samt i hvilken form en slik ansvarsendring skal skje. Basishjelpemidler utredes overført til kommunene. Det må defineres nærmere hvor grensen skal gå, samt utfordringer med lager og logistikk. Mer avanserte hjelpemidler vil fortsatt være et statlig ansvar. Opprette en forsøksordning med overføring av driftsansvar for DPS til kommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Formålet med forsøksordningen vil være å undersøke om et kommunalt ansvar for tjenesten kan bidra til et bedre og mer helhetlig tilbud til brukerne. Tilskudd til etablering, og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. I dag ligger denne oppgaven til Husbanken, og kommunene må søke midler her. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og enkeltplasseringer i ordinære virksomheter (VTO) kan overføres til kommunene dette er tilbud om sysselsetting til personer som har små utsikter til ordinært arbeid. 123

124 Nye oppgaver lokal utvikling Oppgave Tilskudd frivillighetssentraler Lokal nærings- og samfunnsutvikling Tilskudd nærings- og miljøtiltak i skogbruk Tilskudd beite, jordbruk, verdensarv Enkeltutslippstillatelser, forurensningslov Naturforvaltning Nærmere om oppgaven Ansvar for å gi tilskudd til frivillighetssentraler overføres til kommunene. Det er en forutsetning at kommunene overtar tilskuddsansvaret for de sentralene som ikke er kommunalt drevne også. Flertallet på Stortinget ber om at midlene øremerkes og økes i en opptrappingsperiode for å styrke frivillighetssentralene. I denne omgang foreslås det ikke noen konkrete oppgaver som skal overføres. KMD viser til en rekke utredninger og evalueringer som er satt i gang av lokalt nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Når disse utredningene og et sammenstilt kunnskapsgrunnlag foreligger, vil det utgjøre et grunnlag for å vurdere om det er behov for å klargjøre og styrke kommunens rolle knyttet til lokal nærings- og samfunnsutvikling. Regjeringen vil følge opp dette spørsmålet i proposisjonen om nye oppgaver til større kommuner, som planlegges fremmet for Stortinget vårsesjonen Forvaltningen av tilskudd til veibygging og til drift med taubane kan overføres fra fylkesmannen til kommunen. Forutsetter større kommuner, kan bidra til et fagmiljø på skog i kommunene. - Forvaltningen av utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan overføres fra fylkesmannen til kommunene. Må avvente gjennomgang av miljøvirkemidlene som skal behandles i forbindelse med jordbruksoppgjøret i Forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene kan overføres fra fylkesmannen til kommunene. Må avvente gjennomgang av miljøvirkemidlene som skal behandles i forbindelse med jordbruksoppgjøret i Tilskudd til tiltak i beiteområder kan overføres til kommunene. Det kan være behov for samarbeid over kommunegrenser og fylkesgrenser for å sikre rasjonelle driftsopplegg. Må avvente gjennomgang av miljøvirkemidlene som skal behandles i forbindelse med jordbruksoppgjøret i Kommunene får myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 når det gjelder grønnsaksvaskerier, og myndighet til å behandle saker vedrørende støy fra motorsportbaner, skytebaner og vindmøller kan overføres til større kommuner. - For mindre verneområder som ligger i naturlig tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av nasjonalpark- /verneområdestyrene, har styrene fått tilbud om å overta ansvaret også for disse områdene. For kommunene eller styrer som ikke ønsker denne myndigheten, kan myndigheten fortsatt ligge hos fylkesmannen. - Fylkeskommunens myndighet etter innlandsfiskeforskriften 2 tredje ledd kan overføres til større kommuner. - Fylkeskommunens myndighet til å fastsette utvidet jakttid for enkelte fremmede/introduserte arter etter 2 i forskrift om jaktog fangsttider, og hvor det i liten grad er nødvendig å ta hensyn til regional utbredelse, kan overføres til større kommuner. 124

125 Nye oppgaver - andre Oppgave Vigselsrett for borgerlige vielser Notarialforretninger Nærmere om oppgaven Prøvingen av ekteskapsvilkår gjøres av skatteetaten. Derfor er det ikke noe i veien for at kommunene kan overta domstolenes vigselsmyndighet, betinger trolig heller ikke større kommuner enn det vi har i dag. Bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi Godkjenning svømmeanlegg Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmehaller overføres til kommunene. De fleste anleggstyper kan da godkjennes i kommunene med unntak av kunstisanlegg utendørs og innendørs, og anlegg som har fått status som nasjonalanlegg. 125

126 Behandling av meldingen i Stortinget I behandlingen av meldingen i juni gikk i stor grad flertallet inn for Regjeringens forslag. Det ble derimot gjort noen endringer/presiseringer på noen oppgaver/områder: Stortinget mener at ansvaret for arbeids- og utdanningsreiser fremdeles skal være et statlig ansvar (NAV). Regjeringen hadde foreslått å overføre dette til kommunene. Flertallet på Stortinget støtter at de største kommunene kan overta videregående skoler, men at dette skal skje gjennom søknad og forsøksordninger i første omgang. Ansvaret for kollektivtrafikk kan overføres til større kommuner med de vilkår som er skissert i meldingen, og det forutsettes at det inngås samarbeid/partnerskap for å sikre et helhetlig tilbud i regionen. Tilskudd til frivillighetssentralene overføres til kommunene, men gjennom et øremerket tilskudd. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan den kommunale og den statlige delen av NAV-tjenesten kan samordnes bedre. Stortinget mener det må vurderes økt kommunalt selvstyre innenfor skiltpolitikken som i dag ligger til Statens vegvesen. Stortinget mener også det må vurderes økt kommunalt selvstyre innenfor fastsetting av skrivemåte og navn innenfor adresse- og skiltprosjekt. Stortinget mener kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Selvkostprinsippet skal fortsatt ligge til grunn. Stortinget ber regjeringen vurdere å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. 126

127 Oppgaver til det regionale, folkevalgte nivået Stortinget har tidligere vedtatt at det også etter kommunereformen skal være tre folkevalgte nivåer, og regjeringen legger opp til å invitere fylkeskommunene med i prosessen rundt kommunereformen. Fylkeskommunene skal fatte vedtak høsten 2016, og forslag om nytt regionalt folkevalgt nivå skal inkluderes i proposisjon om kommunereformen våren Stortinget ber om at oppgavene til et nytt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges frem for Stortinget i en stortingsmelding våren Flertallet på Stortinget peker på at følgende oppgaver kan vurderes overført til det regionale folkevalgte nivået: Vurdering av fylkesveien etter forvaltningsreformen i Større veger med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten som en del av denne vurderingen. Landbruksoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene. Klima- og miljøoppgaver det ikke er naturlig å legge til kommunene. Styrking av de regionale forskingsfondene. Fordeling av relevante prosjektmidler. Oppgaver på integreringsområde som i dag ligger hos IMDI og som bør flyttes nærmere innbyggerne. Ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kultur- og kulturminneområdet, herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar. Vurdere å avvikle sentral godkjenning av regional planstrategi og overlate bestemmelsen til det regionale selvstyret. 127

128 Kommunestørrelse og oppgaver Det er ikke angitt minimumskrav til kommunenes innbyggertall for at oppgavene skal overføres, men i vurderingen av flere av oppgavene pekes det på ekspertutvalgets tilråding om at kommunene bør ha en minimumsstørrelse på innbyggere. Regjeringen vil fremme forslag om en generell hjemmel for pålagt interkommunalt samarbeid. Formålet med en slik hjemmel vil ifølge regjeringen være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud, og den aktuelle kommunens fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. Den framtidige kommunestrukturen og omfanget av nye oppgaver til kommunene vil kunne avgjøre omfanget av slike pålagte samarbeid. 128

129 Nye oppgaver og interkommunalt samarbeid Averøy er en forholdsvis liten kommune. Nye oppgaver kan derfor være utfordrende for organisasjonen å håndtere. Spesielt gjelder dette oppgavene på helseområder som krever spesialisert kompetanse og et visst befolkningsgrunnlag. Den største utfordringen vil være å bygge et bredt fagmiljø når rammeoverføringene er tilpasset befolkningsgrunnlaget. Allerede i dag har Averøy en rekke interkommunale samarbeid på mer spesialiserte/små fagområder. 6,00 5,00 4,00 Averøy og nye oppgaver 3,3 3,5 Oppgaver knyttet til videregående skole og kollektivtrafikk vil det ikke være aktuelt for kommunen å overta. 3,00 Respondentene er forholdsvis nøytrale til om Averøy er rustet til å håndtere nye oppgaver. De er også nøytrale til om mesteparten av de nye oppgavene som regjeringen foreslår må løses gjennom interkommunalt samarbeid. Respondentene er dermed ikke positive til kommunens muligheter til å håndtere nye oppgaver. 2,00 1,00 Regjeringen ønsker å overfører flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver Mesteparten av de nye oppgavene Regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbeid Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «mesteparten av de nye oppgavene Regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbeid» og «regjeringen ønsker å overføre flere statlig og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 129

130 Samlet vurdering lokaldemokrati 130

131 Vurderingssystem lokaldemokrati (1) For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Valgdeltagelse Valgdeltagelse er en del lavere enn landsgjennomsnittet ved sist valg 0 Valgdeltagelsen er omtrent landsgjennomsnittet ved sist valg 5 Valgdeltagelse er en del høyere enn landsgjennomsnittet ved sist valg 10 Størrelse på kommunestyret Kommunen har minimumsløsningen når det gjelder antall kommunestyrerepresentanter 0 Kommunen har mellom 0 50 prosent høyere representasjon enn minimumsløsningen 5 Kommunen har over 50 prosent høyere representasjon enn minimumsløsningen 10 Politisk representasjon Kommunen har 2 eller færre partier som er representert i kommunestyret 0 Kommunen har 3-5 partier som er representert i kommunestyret 5 Kommunen har 6 eller flere partier som er representert i kommunestyret 10 Innbyggermedvirkning Kommunen har kun lovpålagte medvirkningsorgan for innbyggerne 0 Kommunen har noen flere medvirkningsorgan enn de lovpålagte 5 Kommunen har de fleste medvirkningsorganene som ekspertutvalget peker på

132 Vurderingssystem lokaldemokrati (2) Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Politisk styring handlingsrom Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at politikerne har politisk handlingsrom. 0 Respondentene i spørreundersøkelsen er verken spesielt negative eller spesielt positive til at politikerne har politisk handlingsrom. 5 Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at politikerne har politisk handlingsrom. 10 Politisk styring kompetanse og kapasitet Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at administrasjonen har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Respondentene i spørreundersøkelsen er verken spesielt negative eller spesielt positive til at administrasjonen har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at administrasjonen har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte Politisk styring - interkommunale samarbeid Det interkommunale samarbeidet opplever i stor grad for omfattende og vanskelig å styre. 0 Det interkommunale samarbeidet oppleves i noe grad for omfattende og vanskelig å styre. 5 Det interkommunale samarbeidet oppleves i liten grad for omfattende og vanskelig å styre. 10 Oppgavepotensial Kommunen vil i liten grad være rustet til å påta seg nye oppgaver. 0 Kommunen vil i noe grad være rustet til å påta seg nye oppgaver. 10 Kommunen vil i stor grad være rustet til å påta seg nye oppgaver. 20 Lokal identitet Innbyggerne har større tilhørighet til nabokommunen(e), enn til egen kommune. 0 Innbyggerne har sterk tilhørighet til egen kommune, men også til nabokommunene. 5 Innbyggerne har en sterk tilhørighet til egen kommune

133 Vurdering lokaldemokrati Averøy som egen kommune Kriterium Vurdering Poengscore Smiley Valgdeltagelse Ved forrige valg var valgdeltagelsen i Averøy omtrent på landssnittet. 5/10 Størrelse på kommunestyret Politisk representasjon Innbyggermedvirkning Averøy har 42 prosent flere plasser i kommunestyret enn det innbyggertallet skulle tilsi. Ved forrige valg var det 7 politiske parti som stilte liste, disse er også representert i nåværende kommunestyre. Averøy har en del av de påvirkningsorganene ekspertutvalget peker på, og ungdomsråd, velforeninger og næringsforum i tillegg til de lovpålagte organene. 5/10 10/10 5/10 Politisk styring handlingsrom Det politiske handlingsrommet oppleves som lite i Averøy. 0/10 Politisk styring kompetanse og kapasitet Politisk styring - interkommunale samarbeid Oppgavepotensial Lokal identitet Samlet poengscore Respondentene mener administrasjonen har kapasitet og kompetanse til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte Respondentene i spørreundersøkelsen gir uttrykk for at det interkommunale samarbeidet ikke er for omfattende og vanskelig å styre. Averøy kommune vil være for liten til å kunne ta på seg store oppgaver, og vil også være avhengig interkommunalt samarbeid på flere av de andre skisserte oppgavene dersom kommunene blir stående alene. Det er en sterk lokal identitet knyttet til stedet der folk bor og egen kommune i Averøy. Samlet får «Averøy som egen kommune» en poengscore på 55 av 100 mulige poeng på lokaldemokrati. 10/10 10/10 0/10 10/10 55/

134 Samlet vurdering og oppsummering 134

135 Samlet vurdering poengscore Averøy som egen kommune Samfunnsutvikling Økonomi Tjenesteyting Lokaldemokrati Samlet poengscore 60/100 65/100 55/100 55/ / % Samlet sett får «Averøy som egen kommune» en poengscore på 235 av 400 mulige poeng. Det gir en måloppnåelse på 59 %. Alle områdene scorer litt over middels samlet. Telemarksforsking har gjennomført slike nullalternativanalyser også for andre kommuner. Som et sammenligningsgrunnlag har vi samlet resultatet av disse i tabellen under. Kommune Innbyggertall ( ) Poengscore Måloppnåelse Tingvoll kommune / % Halsa kommune / % Surnadal kommune / % Hitra kommune / % Agdenes kommune / % Meldal kommune / % Målselv kommune / % Lavangen kommune / % Gratangen kommune / % Rindal kommune / % 135

136 Svar fra spørreundersøkelsen - Averøy som egen kommune I spørreundersøkelsen ble også respondentene bedt om å gi tilbakemelding på hvordan de stiller seg til at Averøy består som egen kommune. De ble bedt om å svare på en skala fra 1-6, der 1 er svært negativ og 6 er svært positiv. Figuren under oppsummerer svarene ved gjennomsnitt. Et snitt over 3,5 gir støtte til alternativet. Som vi ser er det samlet en sterk støtte til at Averøy består som egen kommune med et snitt på 4,6. Sterkest støtte er det fra de tillitsvalgte med et snitt på over 5, men som vi ser er det et lite antall som har svart. De administrative lederne er mer positiv til Averøy som egen kommune enn politikerne. Også i innbyggerundersøkelsen ble det spurt om holdningen til «Averøy som egen kommune». Innbyggerne er noe positive til dette med et snitt på 3,9. Innbyggerne er også noe positive til at det er behov for færre og større kommuner med et snitt på 3,8. Svar på «Hvordan stiller du deg til at Averøy består som egen kommune?» Svar på en skala fra 1-6, der 1 er svært negativ og 6 er svært positiv. Fordelt på administrative lederstillinger, politikere, tillitsvalgte og totalt. Gjennomsnitt. 136