Kommunereformen og Fræna kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunereformen og Fræna kommune"

Transkript

1 Kommunereformen og Fræna kommune Kan Fræna bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 45/2015

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen og Fræna kommune Kan Fræna bestå som egen kommune? TF-notat nr: 45/2015 Forfatter(e): Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra Telemarksforsking og istockfoto.no Utredning kommunestruktur Fræna kommune Prosjektnummer.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Anja Hjelseth Fræna kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Fræna kommune å vurdere hvorvidt Fræna i lys av mål og forutsetninger for kommunereformen kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati. Denne utredningen kommer i tillegg til andre utredninger av kommunestruktur som Fræna inngår i. I utredningen i Molde-regionen inngikk Fræna i følgende alternativer: Hele ROR Molde + Aukra + Midsund + Vestnes + Rauma + Fræna + Eide + Nesset Romsdalshalvøya Aukra + Eide + Fræna + Midsund + Molde + Gjemnes + Nesset Aukra + Eide + Fræna + Midsund Eide + Fræna + Molde Fræna + Molde Eide + Fræna Fræna + Aukra + Midsund Utredningen i Molde-regionen ble ferdigstilt i mai Fræna deltar også i utredning av kommunestruktur på Nordmøre i alternativet Eide, Fræna og Averøy. Denne utredningen sluttføres høsten I utredningen av «Fræna som egen kommune» har Anja Hjelseth vært prosjektleder, mens Per Kristian Roko Kallager, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard har vært bidragsytere i arbeidet. Bø, 18. august 2015 Anja Hjelseth Prosjektleder 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning side 5 Samfunnsutvikling side 13 Befolkningsutvikling side 17 Næringsutvikling side 22 Pendling og avstander side 29 Samlet vurdering samfunnsutvikling side 33 Økonomi side 37 Inntekter og økonomiske nøkkeltall side 40 Økonomiske virkemidler i kommunereformen side 45 Demografiske endringer side 52 Effektiviseringsmuligheter side 55 Samlet vurdering økonomi side 61 Tjenesteyting side 65 Kompetanse og kapasitet side 69 Interkommunalt tjenestesamarbeid side 73 Valgfrihet side 77 Framtidig tjenesteproduksjon side 79 Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet side 82 Samlet vurdering tjenesteyting side 84 Lokaldemokrati side 89 Høy politisk deltagelse side 94 Lokal politisk styring side 98 Lokal identitet side 101 Oppgavepotensial side 103 Samlet vurdering lokaldemokrati side 113 Samlet vurdering «Fræna som egen kommune» side 117 Referanser side 129 Vedlegg side 131 4

5 Innledning 5

6 Bakgrunn for utredningen Stortinget har gjennom kommunereformen gitt alle kommuner i landet en utredningsplikt for å vurdere framtidig kommunestruktur og eventuell endring for egen kommune. Fræna har utredet flere ulike strukturalternativer. Gjennom utredning i Molde-regionen, har de deltatt i utredningen av følgende 7 strukturalternativer: Hele ROR Molde + Aukra + Midsund + Vestnes + Rauma + Fræna + Eide + Nesset Romsdalshalvøya Aukra + Eide + Fræna + Midsund + Molde + Gjemnes + Nesset Aukra + Eide + Fræna + Midsund Eide + Fræna + Molde Fræna + Molde Eide + Fræna Fræna + Aukra + Midsund Fræna er også med alternativet Fræna + Eide + Averøy i den pågående utredningen på Nordmøre. NIVI Analyse har også, i samarbeid med Respons analyse, gjennomført en innbyggerundersøkelse på vegne av Fræna kommune (Respons 2015). I tillegg har Fræna bedt om en utredningen av null-alternativet «Fræna som egen kommune». Telemarksforsking har fått dette oppdraget. Denne utredningen skulle gjennomføres etter samme opplegg og metodikk som den tidligere utredningen i Molde-regionen, samt den pågående på Nordmøre. Det betyr at utredningen skal ta opp i seg premissene som gis sentralt fra Regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). 6

7 Om Fræna kommune Fræna kommune ligger på Romsdalshalvøya, nord for Molde og omfatter den vestlige delen av halvøya fra landet rundt Frænfjorden i sør til Hustadvika i nord. I tillegg består Fræna av en rekke småøyer, deriblant Bjørnsundøyene. Per 1. januar 2015 bodde det innbyggere i Fræna. Kommunesenteret er Elnesvågen, og det er også det største tettstedet. Det er også dette området som har hatt sterkest befolkningsvekst. Befolkningen har generelt vært jevnt økende siden 1950, og tyngden av bebyggelsen utenom Elnesvågen bor langs kysten. Kommunen har følgende tettsteder i tillegg til Elnesvågen: Bud, Tornes, Hustad, Farstad, Malmefjorden og Jendem. Fræna er den største jordbrukskommunen i Møre og Romsdal, og har store arealer med dyrkbar jord. Fræna er også en betydelig fiskerikommune. Fræna har ellers en allsidig industri med fiskeforedlings- og næringsmiddelbedrifter, trevare- og plastindustri, kalkproduksjon, og verkstedindustri. Rv. 64 (Åndalsnes Molde Kristiansund) går gjennom kommunen. Rv. 664 går nordvestover til Bud, Rv. 663 nordover i kommunen til kysten mot Hustadvika og videre på Atlanterhavsveien (Rv. 64). Fræna svarer til sognene Myrbostad og Vågøy i Fræna prestegjeld og sognene Bud og Hustad i Bud prestegjeld i Molde domprosti, Møre bispedømme, Fræna lensmannsdistrikt i Nordmøre og Romsdal politidistrikt og hører under Romsdal tingrett. (Kilde: Store norske leksikon) Oversiktskart over Fræna kommune hentet fra norgeskart.no 7

8 Om kommunereformen Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen framhever følgende overordnede mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. 8

9 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar Den første delrapporten ble levert 31. mars 2014, og inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten tok for seg flere regionale og statlige oppgaver som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan overføres til kommunene. Tabellen under viser samfunnsmessige hensyn og kriterier for de fire ulike rollene kommunen har som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Det er blant annet tatt utgangspunkt i disse kriteriene når det er laget er vurderingssystem for utredning av kommunestruktur i Molde-regionen. Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsmessige hensyn Kriterier Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klimaog miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet SAMFUNNSUTVIKLING Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Rettssikkerhet MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena DEMOKRATISK ARENA Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 9

10 Metode og gjennomføring Denne utredningen har kommet som en tilleggsbestilling til utredningene i Molde-regionen og på Nordmøre som Fræna deltar i. Det er derfor tatt utgangspunkt i det samme vurderingssystemet som er brukt i disse utredningene. Vurderingssystemet, og kriteriesettet, er det redegjort kort for på de neste sidene. Videre omfatter utredningen ulike problemstillinger som krever ulike typer data og ulike metodiske innfallsvinkler. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk i kommunen knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, er det tatt utgangspunkt i eksisterende statistikk fra SSB, nykommune.no og Telemarksforskings egne datasett. For å danne oss et godt bilde av situasjonen i kommunen, ble det 5. november 2014 gjennomført intervju med rådmann, administrative ledere og politikere (ordfører, varaordfører og leder for opposisjonen) i Fræna kommune. Intervjuene berørte tema som tjenestetilbud, økonomi, samfunnsutvikling, lokaldemokrati, samt synspunkt på ulike sammenslåingsalternativ. Dette var en del av utredningsarbeidet i Molde-regionen. Ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssystemet SurveyXact ble det gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med utredningen i Molde-regionen for å innhente synspunkter fra politikere (kommunestyret, eldreråd og ungdomsråd), administrativ ledelse og tillitsvalgte. Spørsmålene berørte synspunkt på blant annet organisering/bemanning, fagmiljø, rekruttering, tjenestekvalitet, økonomi og lokaldemokrati, samt sammenslåingsalternativ. Undersøkelsen ble sendt ut til 697 respondenter i Molderegionen, og den ble gjennomført i perioden Det ble sendt to purringer (29.01 og 10.02). I Fræna var det 81 respondenter som mottok undersøkelsen, og 58 respondenter svarte. Dette gir en svarprosent på 72 % ble det sendt ut noen tilleggsspørsmål til respondentene i Fræna, hvor de blant annet ble bedt å vurdere «Fræna som egen kommune». Undersøkelsen ble avsluttet , og det ble sendt en purring (04.08). Totalt 68 respondenter mottok undersøkelsen, og 48 respondenter gjennomførte undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 55 prosent. Siden den andre undersøkelsen hadde spørsmål knyttet til utredningen på Nordmøre, så ble det samme utvalget av respondenter som i denne undersøkelsen benyttet. Det betyr at eldreråd og ungdomsråd ikke mottok den andre undersøkelsen. Antall respondenter fra ungdomsråd og eldreråd i den første undersøkelsen er såpass få at vi ikke har skilt ut resultater fra disse i analysene. Resultatene er oppsummert ved hjelp av gjennomsnitt. Respondentene er bedt om å vurdere ulike påstander fra en skala 1-6, det vil si at et gjennomsnitt under 3,5 ikke gir støtte til påstanden. Et gjennomsnitt over 3,5 gir støtte til påstanden. 10

11 Vurderingssystem benyttet i Molde-regionen/på Nordmøre Utredningstema Vurderingskriterium Høyest poengscore Samfunnsutvikling Økonomi Tjenesteyting Lokaldemokrati Befolkningsgrunnlag 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 20 Kommunesenter 10 Avstand til kommunesenter 10 Næringsstruktur 10 Økonomiske virkemidler 20 Netto driftsresultat 10 Frie inntekter, 1 15 år 20 Frie inntekter, etter 20 år 10 Effektiviseringsgevinster adm. 20 Effektiviseringsgevinster tjenester 10 Endring i konsesjonskraftsinntekter 5 Endring i demografikostnader 5 Befolkningsgrunnlag 20 Interkommunalt samarbeid 20 Kapasitet og kompetanse 10 Modeller for tjenesteyting 10 Valgfrihet, distanse og framtidig tjenesteproduksjon 20 Effektiv tjenesteproduksjon 10 Økonomisk soliditet 10 Valgdeltagelse 10 Størrelse på kommunestyret 10 Politisk representasjon 10 Innbyggermedvirkning 10 Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom 10 Interkommunalt samarbeid 10 Lokal identitet 10 Oppgavepotensial ved større kommuner 20 Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati 10 Samlet score

12 Kriteriesett For å vurdere «Fræna som egen kommune» har vi tatt utgangspunkt i kriteriesettet på forrige side, og de samme tersklene for poenggiving som er brukt i utredningen mot Molde-regionen/på Nordmøre i den grad det er mulig når det ikke er vurdering av sammenslåtte kommuner. Det er noen av kriteriene som ikke er inkludert siden de ikke er like relevante når vi vurderer én kommune, og ikke sammenslåing. Disse er: Kommunesenter (under samfunnsutvikling) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Endring i konsesjonskraftsinntekter. Fræna har ikke slike inntekter, så dette kriteriet er tatt bort. Ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester (under tjenesteyting) Behov for tiltak for styrker lokaldemokrati (under lokaldemokrati) Kriteriesettet er forklart mer inngående under hvert delkapittel med poengsummer og terskler for å oppnå ulike «smileys». 12

13 Samfunnsutvikling 13

14 Samfunnsutvikling i kommunene Kommunene har en sentral rolle når det gjelder å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør er det vanlig å legge til grunn en vid definisjon av samfunnsutvikling, noe som innebærer innsats på en rekke områder. En viktig målsetting med en kommunesammenslåing er å få en mer handlekraftig kommune som kan spille en større rolle som samfunnsutvikler både lokalt og regionalt. Dette er bl.a. avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging, og legge til rette for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dette forutsetter også at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap. I mange kommuner er det vanskelig å drive en helhetlig og langsiktig planlegging fordi kommunegrensene ikke automatisk samsvarer med bo-, arbeids- og serviceregioner, ensartede naturområder osv. Dette kan føre til ugunstige planer og investeringer som kunne vært unngått dersom større områder hadde blitt sett i sammenheng. En viktig målsetting for kommunene er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innenfor den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det fare for at kommunene ender opp med konkurrerende tiltak i stedet for tiltak som støtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk hjelpe til med å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen. En større kommune står sterkere når det gjelder muligheter til å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Det er en klar styrke å kunne tale til omverdenen med en felles stemme, i stedet for å krangle seg imellom. 14

15 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Vi har i våre vurderinger benyttet disse kriteriene for å vurdere muligheten for å drive med samfunnsutvikling ved de ulike strukturalternativene. 15

16 Vurderingskriterier samfunnsutvikling Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av samfunnsutvikling. Det er gjort en endring sammenlignet med vurderingene i Molde-regionen/Nordmøre. Kriteriet om kommunesenter er tatt bort, dette var brukt for å vurdere om det var et naturlig kommunesenter i en ny kommunene eller om det kunne være en kilde til konflikt. Vi har tar utgangspunkt i at det ikke er aktuelt for Fræna å vurdere å flytte kommunesenteret som en del av kommunereformen. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under «samlet vurdering samfunnsutvikling». Kriterier Beskrivelse Poengsum Befolkningsstørrelse Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt en kommunestørrelse på innbyggere for å ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse til å ivareta rollen som samfunnsutvikler Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Vi har sett på alder på kommuneplanene, samt årsverk i kommunen knyttet til samfunns- og arealplanlegging. Vi har sett på inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner og pendlingsdata til nabokommune. Avstand fra kommunesenteret til tettsteder/skoleområder i kommunen. Vi har sett på næringsstrukturen i kommunen, og vurdert om den er variert og om arbeidsplassene er i bransjer som har hatt vekst

17 Befolkningsutvikling 17

18 Befolkningsutvikling Ved utgangen av 1. kvartal 2015 har Fræna kommune innbyggere. Siden samme tidspunkt i 2000, har innbyggertallet økt med 750 personer. Det tilsvarer en økning på 7,7 prosent. Som vi ser av figuren under, så har innbyggertallet økt fra 2000 til k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Utvikling i folkemengde fra 2000 til 2015, ved utgangen av 1. kvartal. Kilde: Telemarksforsking/SSB 18

19 Befolkningsutvikling dekomponert Figuren til høyre viser årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse. Hver stolpe viser den årlige endringen, og dette er målt hvert kvartal. Det er derfor overlappende perioder. Siste stolpe viser befolkningsendringen fra 31. mars 2014 til 31. mars 2015; nest siste viser endringer fra 31. desember 2013 til 31. desember 2014, osv. Det varierer om innenlands flytting er negativ eller positiv (blå stolpe). Vi ser at den har vært negativ de siste periodene. Det betyr at det er flere som flytter fra Fræna, enn inn til Fræna. 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Fødselsoverskuddet har i hele periode vært positivt (grønn stolpe), det betyr at flere blir født enn de som dør i kommunen. -1-1,5 Med unntak av en periode på starten av 2000-tallet har innvandringen vært positiv. Samlet sett det positiv innvandring i kombinasjon med positivt fødselsoverskudd ført til en økning i innbyggertallet i Fræna. -2-2,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 Årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse Kilde: SSB/Telemarksforsking 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 19

20 Befolkningsutvikling fremskrevet SSB bruker tre ulike prognoser for befolkningsutvikling på landsbasis: Lav, middels og høy. Dersom vi tar utgangspunkt i middels utvikling, så er det forventet positiv befolkningsutvikling i Fræna fram mot Økningen er forventet å utgjøre 2182 personer eller rundt 18,5 prosent. Det ser dermed ut til at Fræna får en veldig positiv utvikling fremover Befolkningsutvikling fremskrevet Fræna Framskrevet befolkningsvekst fra 2013 til 2040 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB

21 Gjennomsnittlig årsverk Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Resultat fra NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene, sier noe om landets kommuner sin kapasitet og kompetanse til å ivareta planlegging etter krav i plan- og bygningsloven. Kapasitet er definert som «kommunenes evne til å ivareta alle oppgaver og den saksmengden kommunene står overfor». 61 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging og 32 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre arealplanlegging. Et fagmiljø kan per definisjon minimum bestå av 2 personer, og det betyr at kun 28 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta arealplanlegging og kun 6 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta samfunnsplanlegging. Jo mindre kommunestørrelsene er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet. Kompetanse er definert som «tilgang til personale med nødvendig formalkompetanse og/eller realkompetanse innenfor planlegging». 82 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor arealplanlegging og 68 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor samfunnsplanlegging. Utdanningsbakgrunnen blant samfunns- og arealplanleggere i kommunene er variert, og et fellestrekk synes å være utfordringer i rekruttering av sivilingeniører, arkitekter og arealplanleggere. Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging Det ser ut til at landets kommuner gjennomgående har bedre kompetanse enn kapasitet. Men i små fagmiljø, eller der fagmiljø ikke eksisterer, kan det være svært utfordrende å opprettholde og utvikle fagkompetanse. 1 Fræna har en organisasjon der kommuneplanleggeren er plassert hos rådmann og planleggingskapasitet hos teknisk, og det meldes om at dette blir sårbart. De har bra kapasitet til planlegging, men det er ønskelig med bedre kapasitet for å få ned tiden på byggesaksbehandling. Det er god fagkompetanse hos de ansatte og samarbeidet mellom enhetene er bra. Det er imidlertid utfordrende å rekruttere til teknisk drift og vedlikehold. Fra Fræna har vi fått oppgitt at kommunen har 3,5 årsverk knyttet til samfunns- og arealplanlegging innbyggere innb innb. Kommunestørrelse innb innb. el. fl. I Fræna er samfunnsdelen av kommuneplanen 3 år gammel, mens kommunen vedtok nye arealdel i desember Kilde: KOSTRA Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014:1 21

22 Næringsutvikling 22

23 Arbeidsplassutvikling i Fræna kommune Figuren nede til venstre viser at Fræna har hatt en oppgang på 6,5 prosent i antall arbeidsplasser fra 2004 til Antall arbeidsplasser har vært forholdsvis stabilt siden Dersom vi ser på utviklingen i arbeidsplasser i næringslivet, ser vi at det var en topp i Deretter har det vært en lite nedgang. Det betyr at det er økning i arbeidsplasser i offentlig sektor som har gitt en stabilitet siden Figuren til høyre viser fordelingen mellom arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Her ser vi tendensen som beskrevet ovenfor. Antall arbeidsplasser i offentligsektor har økt med 95 siden 2008, fra til I samme periode er antall arbeidsplasser i privat sektor blitt redusert med 89, fra til Arbeidsplassutvikling i Fræna Privat Offentlig Alle sektorer Næringslivet Arbeidsplassutvikling i alle sektorer og i næringslivet i Fræna Kilde: SSB Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Fræna Kilde: Telemarksforsking/SSB 23

24 Arbeidsplasser fordelt på sektorer Videre er det interessant å se på hvordan arbeidsplassene i den enkelte kommune er fordelt mellom ulike sektorer. Arbeidsplassene er fordelt etter: Fylke og stat Lokal og kommune Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Basisnæringer Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Besøksnæringer Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Regionale næringer De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Kakediagrammet under viser hvordan de 3535 arbeidsplassene i Fræna er fordelt på ulike sektorer. Det er lokale næringer og kommunen som har flest arbeidsplasser, fulgt av regionale næringer. Basisnæringene er også relativt stor. Lokal og kommune % Fylke og stat % Regional % Basis % Besøk % Arbeidsplasser fordelt på ulike sektorer i Fræna. Absolutte tall og prosent i Kilde: Telemarksforsking 24

25 Private arbeidsplasser fordelt på næring I tabellen til høyre er de arbeidsplassene i privat sektor i Fræna fordelt inn i ulike bransjer under basisnæringer, besøksnæringer, lokale næringer og regionale næringer. Innenfor basisnæringer er det flest arbeidsplasser knyttet til prosessindustri, verkstedindustri og landbruk. Alle disse tre, samt anna industri og næringsmidler bidrar til en rekke arbeidsplasser i kommunen. Under besøksnæringer er det en del arbeidsplasser knyttet til handel, dette kan tyde at en del innbyggere både i Fræna og kanskje i nabokommunene handler lokalt. Det er 164 arbeidsplasser i lokale næringer. Eksempel på slike arbeidsplasser er private barnehager, som det er 6 av i Fræna. Og under regionale næringer er det bygg og anlegg, diverse, samt transport som har flest arbeidsplasser. Det er også noen arbeidsplasser knyttet til utleie av arbeidskraft. Næring Bransje Antall arbeidsplasser Fræna Basis Anna industri 101 Næringsmidler 132 Olje- og gassutvinning - Prosessindustri 187 Verkstedindustri 168 Fisk 87 Gruve 13 Landbruk 151 Olje og gass - Teknisk/vitenskap 18 Tele og IKT 4 Besøk Aktivitet 69 Handel 310 Overnatting 14 Servering 34 Lokal Lokal 164 Regional Agentur og Engros 92 Bygg og anlegg 324 Diverse 39 Finans, eiendom, uteie 67 Forr. tjenesteyting 22 Transport 324 Utleie av arbeidskraft 76 Totalsum Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene som inngår under de ulike næringstypene i privat sektor i 2013 i Fræna. Kilde: Telemarksforsking 25

26 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient - forklaring Lokaliseringskvotienter sier noe om hvor store bransjene er i kommunen/på stedet relativt til resten av landet. Antall arbeidsplasser i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte i kommunen. Denne andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1, er andelen den samme som for Norge. Det betyr at dersom andelen er lavere enn 1, er det en lavere andel som jobber i den bransjen sammenlignet med landet, og omvendt dersom tallet er høyere enn 1. Dersom tallet er for eksempel 2, er det dobbelt så mange som jobber i bransjen i den aktuelle kommunen enn landsgjennomsnittet. Figuren til høyre viser Norges vekst på landsbasis fra 2000 til Det gir et bilde av hvilke bransjer som er i vekst, og hvilke som er i nedgang. Bransjene som har hatt størst vekst siden 2000, er oljeog gassutvinning, olje og gass, teknisk/vitenskap, lokale næringer, bygg og anlegg og utleie av arbeidsplass. Det har vært størst nedgang i anna industri, næringsmidler, prosessindustri, fisk, landbruk og transport. Lokaliseringskvotienten på neste side viser arbeidsplasser i Fræna i 2013 relativt til landsgjennomsnittet i Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26,2-33,3-13,3-20,7-28,6-0,5-4,0-12,3 10,2 35,4 27,7 12,9 4,3 16,4 19,5 10,1 44,0 62,9 52,9 37,4 42,2 71,2 186, Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent. Kilde: Telemarksforsking. 26

27 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient - Fræna Fræna har kunnet forvente noe arbeidsplassnedgang i næringslivet i perioden etter finanskrisen på grunn av mye næringsliv i nedgangsbransjer og lite i oppgangsbransjer. Fræna har mer enn tre ganger så mange arbeidsplasser enn landet som helhet i prosessindustrien og i fisket. Begge disse bransjene har hatt sterk arbeidsplassnedgang på landsbasis de siste årene. Det er dobbelt så mange som jobber innen landbruket i Fræna enn i landet som helhet. Med unntak av transportbransjen er det forholdsvis få arbeidsplasser i samtlige bransjer innen besøksnæringene og de regionale næringene. Fræna har hatt mindre gunstige strukturelle forhold for vekst enn de fleste andre kommuner i Norge. Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,0 0,0 0,1 0,0 0,3 0,1 0,1 0,4 0,4 0,4 0,8 0,6 0,6 0,8 0,8 0,8 1,0 1,4 1,5 1,4 Lokaliseringskvotient for Fræna Kilde: Telemarksforsking 2,0 3,1 3,

28 Sårbarhetsindikator Telemarksforsking har utviklet en indeks som sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. Jo høyere verdi, jo større sårbarhet. Den høyeste verdien målt i Norge er 74,9. Denne sårbarheten består av tre indikatorer: Hjørnesteinsfaktor Bransjespesialisering Arbeidsmarkedsintegrasjon Sårbarheten til kommunen er basert på 2011-tall. Fræna får en sårbarhetsindikator på 12,2. At sårbarheten er så lav, skyldes blant annet at Fræna har arbeidsplasser i mange ulike sektorer, og tett arbeidsmarkedsintegrasjon med Molde. Dersom vi sammenligner med noen av nabokommunene til Fræna, så har Eide en sårbarhetsindikator på 13,3, Molde 5,3, Gjemnes 17,0, og Aukra 30,2. 28

29 Pendling og avstander 29

30 Innpendling Det er personer som er sysselsatt i Fræna, det vil si at de har arbeidsplassen sin innenfor grensene til Fræna kommune. Av disse bor personer eller 77,7 prosent i kommunen. Det er flest som pendler fra Molde til Fræna, dette utgjør 333 personer og 9,4 prosent av sysselsatte som arbeider i Fræna. 188 pendler fra Eide. Innpendling fra andre kommuner er relativt beskjedent. Andre 148 Andre 0,4 Gjemnes 21 Gjemnes 0,1 Aukra 49 Aukra 0,1 Averøy 51 Averøy 0,1 Eide 188 Eide 0,5 Molde 333 Molde 9,4 Egen befolkning 2745 Egen befolkning 77, Innpendling til Fræna kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Innpendling til Fræna kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 30

31 Utpendling I Fræna kommune er det totalt personer som er sysselsatte. Av disse er det, som vi også så på forrige side, personer som jobber innenfor egen kommune. Det utgjør 54 prosent av de sysselsatte. Dersom vi deler opp landet i bo- og arbeidsmarkedsregionen, hører Fræna til Molderegionen. Vi ser noe av årsaken til det under; 29,7 prosent av de sysselsatte i Fræna jobber i Molde. Resten av utpendlingen fordeler seg på mange andre kommuner, blant annet Eide, Aukra, Ålesund og Aukra. Regjeringens ekspertutvalg har sagt at dersom en kommune har en utpendling på over 25 prosent til en annen kommune, er disse kommunene såpass tett integrert at de bør utgjøre en kommune. Fræna har en utpendling til Molde som ligger over dette. Andre 489 Andre 9,6 Averøy 53 Averøy 1,0 Ålesund 61 Ålesund 1,2 Aukra 109 Aukra 2,1 Eide 119 Eide 2,3 Molde 1511 Molde 29,7 Pendler ikke 2745 Pendler ikke 54, Utpendling fra Fræna kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Utpendling fra Fræna kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 31

32 Kommunesenter og avstander Elnesvågen er kommunesenteret i Fræna kommune, i tillegg er Bud, Tornes, Hustad, Farstad, Malmefjorden og Jendem tettsteder. Dette er ikke samme definisjon som SSB bruker, men vi har fått oppgitt disse fra Fræna kommune. Tabellen under viser reiseavstandene i minutter fra Elnesvågen til de andre tettstedene. Som vi ser er avstanden til Elnesvågen og de andre stedene under 45 minutter, noe som er regnet som akseptabel pendlingsavstand. Tabellen under viser at de fleste innbyggerne i Fræna i dag bor innenfor en akseptabel pendleavstand fra kommunesenteret. Bud Tornes Hustad Malmefjorden Farstad Jendem Elnesvågen Reisetid i minutter fra kommunesenteret Elnesvågen til andre steder i Fræna kommune. I minutter. Kilde: Visveg.no 32

33 Samlet vurdering samfunnsutvikling 33

34 Vurderingssystem samfunnsutvikling For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Kriteriet kommunesenter er tatt ut, og for å få samme poengsummer er avstand til kommunesenter økt til maksimalt 20 poeng. Under tilstrekkelig kapasitet og kompetanse har vi sett på hva kommunene kan forvente seg framover, på funksjonelle samfunnsutviklingsområder har vi sett på tilhørighet til bo- og arbeidsmarkedsregioner og på avstand til kommunesenter har vi tatt utgangspunkt i avstand fra kommunesenteret til tettsteder og bygder med skole. Samlet er det mulig å oppnå 80 poeng. Vi har brukt samme terskel for hvilken «smiley» samfunnsutvikling samlet vil få som i Molde og Nordmøre-utredningene. Under 40 poeng blir det rød smiley, fra poeng gir gul smiley og 60 poeng og over gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Kommunen kan forvente dårligere kapasitet og kompetanse i framtiden 0 Kommunen kan forvente omtrent samme kapasitet og kompetanse i framtiden 5 Kommunen kan forvente bedre kapasitet og kompetanse i framtiden 10 34

35 Vurderingssystem samfunnsutvikling Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har over 25 prosent utpendling til en annen kommune. Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har under 25 prosent innpendling til en annet kommune Eget bo- og arbeidsmarkedsområde. 20 Avstand til kommunesenter Reisetiden til tettsteder/skolekretser er over 1 time. 0 Reisetiden til tettsteder/skolekretser er mellom 45 minutter og 1 time. 10 Reisetiden til tettsteder/skolekretser er under 45 minutter. 20 Næringsstruktur Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer. 0 Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøk- og regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer

36 Vurdering av samfunnsutvikling Fræna som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Fræna har per i dag (per 1. kvartal 2015), og dette er forventet å øke til i Per i dag har Fræna kommune under innbyggere. Fræna har i dag 3,5 årsverk knyttet til samfunns- og arealplanlegging. Med en forventet befolkningsvekst på ca. 20 prosent kan en forvente bedre kapasitet og kompetanse i framtiden. 0/20 10/10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Fræna er en del av Molde bo- og arbeidsregion, og har også over 25 prosent pendling til Molde. 0/20 Avstand til kommunesenter Ingen av tettstedene er mer enn 45 min unna kommunesenteret. 20/20 Næringsstruktur Fræna har arbeidsplasser i flere ulike bransjer, men en del i er bransjer som har hatt nedgang siden /10 Samlet vurdering samfunnsutvikling Samlet får «Fræna som egen kommune» en samlet score på 35 av 80 poeng. 35/80 36

37 Økonomi 37

38 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar De leverte sin første delrapport 31. mars 2014, som inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten har tatt for seg en del regionale og statlige oppgaver, som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan flyttes til kommunene. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget har ikke økonomi som en egen funksjon, men har to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi i denne rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 38

39 Vurderingskriterier økonomi Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av økonomi. Det er gjort flere endringer sammenlignet med vurderingene i utredningen i Molde-regionen og i den pågående på Nordmøre: På kriteriet frie inntekter er det tatt utgangspunkt i hvordan inntektsnivået for Fræna er i dag (mens det i rapportene som omhandler sammenslåing er sett på hvordan dette vil endre seg ved sammenslåing). Under økonomiske virkemidler i kommunereformen har vi sett på hva som skjer dersom Fræna utgår fra aktuelle alternativer i Molde og Nordmøre-regionen. Vi har sett på effektiviseringsgevinster innenfor administrasjon og tjenesteområdene i dagens kommune. Siden Fræna ikke har konsesjonskraft, har vi tatt bort dette kriteriet og istedenfor økt vekten på driftsresultat. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering økonomi. Kriterier Beskrivelse Poengsum Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Vi har sett på Frænas driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Frie inntekter Vi har sett på dagens inntektsnivå Økonomiske virkemidler i kommunereformen Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Endring i demografikostnader Vi har sett på hva strukturalternativene i Molde og Nordmøreregionen vil «tape» dersom Fræna ikke blir med. Vi har sett på potensial for effektivisering på administrasjon vurdert mot sammenlignbare kommuner. Vi har med utgangspunkt i utgiftsbehovet til kommunen sett på om det er rom for effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene. Vi har sett på om forventet endring i befolkningssammensetningen vil gi endringer i demografikostnader

40 Inntekter og økonomiske nøkkeltall 40

41 Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Hemne Hitra Oppdal Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Fræna kommune hadde utgiftskorrigerte frie inntekter (inkludert eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter) på 100 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at inntektsnivå er akkurat på landssnittet Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. Korrigerte frie inntekter

42 Frie inntekter Tabellen under viser frie inntekter i kroner per innbygger for Fræna, sammenlignbare kommuner (kostragrupper) og landet for Fræna har et inntektsnivå omtrent på nivå både med sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet, noe som vi så på forrige side. Dette ser vi at også gjelder når vi sammenligner per innbygger. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Fræna lå i Kostragruppe 11 til og med 2013, men er fra 2014 flyttet til Kostragruppe 10. Kostragruppe 10, det vil si mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Kostragruppe 11, det vil si mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbyggere og middels frie disponible inntekter Fræna Kostragruppe Kostragruppe Hele landet Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Kilde. Kostra 42

43 Beregnet utgiftsbehov Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Dette vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander osv. I 2013 fikk Fræna beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. en indeks over 1,0. Fræna er altså omtrent 3,5 % «dyrere» kommune å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet. 1,4000 1,3500 Beregnet utgiftsbehov ,3000 1,2500 1,2000 1,2366 1,1959 1,1500 1,1000 1,0500 1,1333 1,0847 1,0223 1,1059 1,0346 1,1056 1,0566 1,0000 0,9500 0,9569 0,

44 Finansielle nøkkeltall Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat for kommunesektoren over tid bør være minst 3 prosent av driftsinntektene (1,75 prosent fra 2014). Det vil sikre økonomisk balanse. Et netto driftsresultat over 3 prosent for kommunesektoren som helhet vil innebære at kommunene bygger opp en buffer mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. God økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer. Fræna kommune har samlet i perioden hatt et positivt netto driftsresultat på 0,7 % av brutto driftsinntekter. I perioden har disposisjonsfond i Fræna gått fra 0,4 % av brutto driftsinntekter til 0,3 % av brutto driftsinntekter. Fræna har dermed en lavere andel disposisjonsfond enn både sammenlignbare kommuner, kommunene i Møre og Romsdal og landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter har blitt redusert i samme periode, men er fortsatt høyere enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Andelen er lavere enn kommunene i Møre og Romsdal. Netto driftsresultat Snitt Fræna 0,1 0,4 1,6 0,7 Kostragruppe ,6 - Kostragruppe 11 2,0 1,6 - - Møre og Romsdal 2,1 2,1 0,1 1,7 Hele landet 3,2 2,8 1,3 2,8 Disposisjonsfond Fræna 0,4 0,4 0,3 Kostragruppe ,3 Kostragruppe 11 3,3 3,6 - Møre og Romsdal 3,8 3,8 3,7 Hele landet 5,9 6,2 6,3 Netto lånegjeld Fræna 87,3 85,0 77,8 Kostragruppe ,4 Kostragruppe 11 73,9 73,6 - Møre og Romsdal 88,1 92,7 96,8 Hele landet 68,7 71,2 74,0 Netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Kilde: Kostra. 44

45 Økonomiske virkemidler i kommunereformen 45

46 Økonomiske virkemidler kommunereformen Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det betyr at dersom en kommune velger å stå alene, velger man samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Dersom en går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, kan de økonomiske rammebetingelsene være endret. Vi har i det videre sett på hvordan engangskostnader og reformstøtte vil endre seg i de alternativene i utredningen i Molde-regionen og på Nordmøre som Fræna inngår i, dersom Fræna velger å bli stående som egen kommune. 46

47 Engangskostnader KMD vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis etter: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere (1000 kr) innbyggere (1000 kr) innbyggerne (1000 kr) Over innbyggere (1000 kr) 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner

48 Reformstøtte Det legges ikke opp til en modell der støtte til infrastrukturtiltak knyttes opp til kommunesammenslåingen, men den nye kommunen får en reformstøtte som kan benyttes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig. Kommuner der det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Nivået på støtten vil være basert på antall innbyggere. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte (1000 kr) innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere

49 Økonomiske endringer - uten Fræna Tabellen på neste sider viser de konsekvenser for engangskostnadene og reformstøtten for de alternativene Fræna inngår i mot Molderegionen og på Nordmøre. Alle tall i 1000 kroner. I alternativene i Molde-regionen er Fræna med i 7 alternativer. For alternativ 1 og 2 vil det ikke være noen endring i tilskuddsmidler. For de resterende alternativene (alternativ 3, 5, 8, 9 og 12) vil det være en endring som utgjør mellom 10 og 25 millioner. Alternativ 8 og 9, hvor Fræna slår seg sammen med en annen kommune, vil selvsagt ikke være aktuelle dersom Fræna blir stående alene. Fræna er med i ett alternativ på Nordmøre: Eide + Fræna + Averøy. Som konsekvens av at Fræna ikke er med i dette alternativet blir det er «tap» på 25 millioner. I tillegg vil inndelingstilskuddet være lavere dersom Fræna ikke deltar, blant annet knyttet til basistilskuddet til Fræna kommune. Regjeringen har varslet at det også kan bli aktuelt med innstramming i denne ordningen etter at reformperioden er over. 49

50 Økonomiske endringer - uten Fræna Alt. Kommuner Innbyggertall ( ) Engangskostnader (med Fræna) Reformstøtte (med Fræna) Innbyggertall uten Fræna Endring i økonomisk støtte uten Fræna 1 2 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide Romsdalshalvøya Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes Midsund + Aukra + Fræna + Eide Molde + Fræna + Eide Molde + Fræna Fræna + Eide Midsund + Aukra + Fræna Eide + Fræna + Averøy

51 Endring inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt kommunestørrelse kan ses på som en ufrivillig eller frivillig kostnad for kommunene. Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord- Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør- Norge og storbytilskudd). Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes. Regjeringen vil legge fram et nytt opplegg for inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for

52 Demografiske endringer 52

53 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for blant annet barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene i stor grad påvirkes av den demografiske utviklingen. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige rammeoverføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassa det samme. Yrkesaktive menneske klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. For eksempel vil to færre elever i en skoleklasse gi mindre inntekter, men like fullt behov for å opprettholde skoleklassen. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. 53

54 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper per Tabellen øverst til høyre viser aldersammensetningen i Fræna kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet. Generelt har Fræna en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. I Fræna er 17,8 prosent av innbyggerne over 67 år, mens det på landsbasis er 13,7. Figuren under til høyre viser forventet endring i demografikostander for Fræna kommune. I 2015 er kostnadene forventet å øke med 6,7 mill. Fra forventes det en økning på 33,2 mill., mens det i perioden forventes ytterligere økning på 116,5 mill. Samlet sett utgjør veksten fra i dag, og fram til 2030, 17,1% av dagens brutto driftsinntekter. 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og Over år eldre år Fræna 5,7 12,0 64,6 11,5 4,8 1,5 82,2 17,8 Hele landet 7,4 12,1 66,9 9,4 3,5 0,8 86,4 13,7 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper per Kilde: SSB i % av dagens brutto driftsinntekter Fræna 6,7 33,2 116,5 17,1 % Forventet endring i demografikostnader i Fræna i 2015, og I hele millioner. Kilde: Telemarksforsking Vi ser altså at Fræna forventes å få svært økte demografikostnader fram mot Det skyldes at det er forventet en vekst i alle aldersgrupper framover. Veksten kommer etter 2020 til å være spesielt høy i de aldre aldersgruppene (fra 80 år og eldre), og det betyr at Fræna kan være nødt til å prioritere pleie og omsorg relativt høyere i framtiden enn i dag. 54

55 Effektiviseringsmuligheter 55

56 Effektiviseringsmuligheter som egen kommune I utredningene for Molde-regionen og på Nordmøre, ble sammenslåingsalternativene «premiert» for mulighetene for effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenesteområdene. Det henger sammen med behovet for effektivisering siden det langsiktige inntektsnivået, med dagens inntektssystem for kommunene, vil være lavere15-20 år etter sammenslåingen. Når vi vurderer kommuner alene er det ikke like hensiktsmessig å bruke den samme vurderingen, men heller snu om og gi høy score dersom kommunen driver effektivt og godt i dag. Vi har derfor snudd vurderingen her sammenlignet med rapportene i Molde-regionen og på Nordmøre. Vi har forståelse for et synspunkt om at det vil være positivt om en kommune har «noe å gå» på dersom den blir stående alene, og det kommer endringer i inntektssystemet. Vi har derimot ikke kunne tatt hensyn til potensielle endringer i inntektssystemet som vi ikke vet hvordan blir i våre vurderinger. 56

57 Utgifter per innbygger til administrasjon Effektiviseringsgevinster på administrasjon Figuren til høyre viser sammenhengen mellom folketall og utgifter per innbygger til administrasjon. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger. Vår definisjon av «administrasjonsutgifter» i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler Folketall (<20 000) Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 57

58 Effektiviseringsmuligheter administrasjon Tabellen til høyre viser administrasjonsutgifter per innbygger og i hele 1000-kroner for Fræna og 4 kommuner på samme størrelse i Møre og Romsdal (2013-tall). Tabellen viser at Fræna har høyere utgifter enn Herøy og Haram, men lavere enn Volda. Nivået er omtrent det samme som i Ørsta. Vi ser også at Fræna driver noe billigere enn sammenliknbare kommuner i kostragruppe 11 i Vi har også sett på landsgjennomsnittet, og Fræna har noe høyere utgifter enn gjennomsnittskommunen. I kroner tilsvarer dette omtrent 1,5 millioner. Tabellen viser at Fræna bruker omtrent mer enn Herøy, og 3,4 millioner mer enn Haram, til administrasjon. Det kan være realistisk å være på samme nivå som sammenlignbare kommuner i kostragruppe 11, vi ser at Fræna bruker 2,7 millioner mindre enn disse. Det betyr at i våre vurderingene har Fræna en effektiv administrasjon i dag. Innbyggere ( ) Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutgifter i kr Fræna Herøy (M. og R.) Volda Haram Ørsta Kostragruppe Landsgjennomsnittet Effektiviseringsgevinst tilsvarende: Herøy (M. og R.) 933 Haram Kostragruppe Landsgjennomsnittet Netto driftsutgifter i kr per innbygger og mulig effektiviseringspotensiale på administrasjon Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking 58

59 Tjenesteområdene - status Mange kommuner har et effektiviseringspotensial uavhengig av diskusjonen rundt kommunesammenslåing. Vi har sett på potensialet for effektivisering på tjenesteområdene i Fræna kommune, uten at det må sees som noen fasit. Det er viktig å understreke at dette er en overordnet analyse, og i mange kommuner er det ikke realistisk eller ønskelig å ta ut hele gevinsten som beregnes. Tabellen til høyre viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger innenfor ulike områder i 2013-tall. Tabellen viser Fræna, sammenlignbare kommuner i kostragruppe 11 og landsgjennomsnittet. Som vi ser har Fræna generelt et lavere kostnadsnivå enn landsgjennomsnittet, med unntak av grunnskole, barnevern, pleie og omsorg og samferdsel. Dette samme bildet gjelder også når vi sammenligner Fræna med kostragruppe 10, vi ser også her at Fræna bruker mer på barnevern, grunnskole og pleie og omsorg. Samferdsel er på omtrent samme nivå. Fræna Kostragruppe 11 Hele landet Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (20-66 år) Pleie og omsorg (67 år +) Kommunehelse Brann/ulykkesvern Fysisk planlegging Samferdsel Kirke Kultur Netto driftsutgifter i kr per innbygger (i målgruppen) på utvalgte tjenesteområder Kilde: KOSTRA (konsern) 59

60 Effektiviseringsmuligheter tjenesteområdene Tabellen til høyre viser mulig innsparingspotensial for de aktuelle kommunene dersom utgiftene per innbygger legges på det som er dagens nivå for landsgjennomsnittet. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene har vi også tatt høyde for kommunenes samlede utgiftsbehov for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva utgiftsutjevningen over inntektssystemet skulle tilsi. Dersom netto driftsutgifter for de aktuelle tjenesteområdene blir harmonisert ned til nivå for gjennomsnittskommunen, ser vi at Fræna har et mindreforbruk på 8,8 millioner. Vi har sett tidligere at Fræna har et utgiftsbehov som er marginalt høyere enn landsgjennomsnittet. Når vi justerer for dette, har Fræna et mindreforbruk i forhold til utgiftsbehovet på 9,1 millioner. Fræna Barnehage (1-5 år) -6 Grunnskole (6-15 år) 1,7 Barnevern (0-17 år) 2,8 Sosialtjeneste (20-66 år) -6,5 Pleie og omsorg (67 år +) 11,8 Kommunehelse -3,8 Brann/ulykkesvern -1,3 Fysisk planlegging -0,7 Samferdsel 3,3 Kirke -0,8 Kultur -9,3 Sum -8,8 Behovsjustering (-) 0,3 Sum etter justering -9,1 Innsparingspotensial i mill. kr på utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i 2013 i Fræna kommune. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. 60

61 Samlet vurdering økonomi 61

62 Vurderingssystem økonomi For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi sett på hvordan den økonomiske situasjonen er i Fræna i dag, hvilke muligheter det er for effektivisering i Fræna kommune i dag og hva en kan forvente av utvikling framover. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Poengsum fra 0 33 poeng får en sur/rød smiley, poengsum mellom får en middels/oransje smiley og poengsum fra 67 og over får en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Økonomiske virkemidler i kommunereformen nedgang i støttebeløp Nedgang i alle alternativet Fræna inngår i 0 Ingen nedgang og nedgang i alternativene Fræna inngår i 10 Ingen nedgang i alternativene Fræna inngår i 20 Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Negativt netto driftsresultat 0 Fra 0 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Over 3 prosent av brutto driftsinntekter 20 Frie inntekter Frie inntekter under landsgjennomsnittet 0 Frie inntekter på landsgjennomsnittet 10 Frie inntekter over landsgjennomsnittet 20 62

63 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,5 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Effektiviseringsgevinst fra 0 0,49 prosent av brutto driftsinntekter 20 Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Effektiviseringsgevinst på 0 prosent eller lavere av brutto driftsinntekter 10 Endring i demografikostnader Nedgang i demografikostnader 0 Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent 5 Økning i demografikostnader på over ti prosent 10 63

64 Vurdering av økonomi Fræna som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Økonomiske virkemidler i kommunereformen Netto driftsresultat Frie inntekter Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi I flere av alternativene Fræna inngår i vil Fræna som egen kommune føre til at det vil bli en nedgang i økonomiske virkemidler i kommunereformen for de øvrige kommunene, mens det på et alternativ ikke vil ha noen innvirkning. Netto driftsresultat i Fræna i 2013 var på 0,4 prosent av brutto driftsinntekter Fræna hadde i 2013 frie inntekter på 100 prosent av landssnittet. Fræna driver effektivt, og bruker mindre midler på administrasjon enn sammenlignbare kommuner. Fræna driver og effektivt, og våre beregninger viser at de har et mindreforbruk knyttet til tjenesteproduksjon når en hensyntar utgiftsbehovet. Forventet økning i demografikostnader er på over ti prosent (17,1 %). Samlet får «Fræna som egen kommune» en score på 70 av 100 mulige poeng. 10/20 10/20 10/20 20/20 10/10 10/10 70/100 64

65 Tjenesteyting 65

66 Kommunale tjenester Kommunene har ansvar for å levere et bredt spekter av velferdstjenester til innbyggerne. Tjenestene er ulike i karakter og i omfang. De største tjenesteområdene er skole, barnehage og helse og omsorg. Tabellen under viser en oversikt over store tjenesteområder i kommunene, og spesialiserte/små tjenesteområder. Denne oversikten er hentet fra rapport 1 fra regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen. Store tjenesteområder Fastlegeordningen Sykehjem og hjemmetjenester Helsestasjon Grunnskole Skolefritidsordninger Barnehage Sosiale tjenester Spesialiserte/små tjenesteområder Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek Vei, vann og avløp Eksempel på store og små/spesialiserte tjenesteområder. Kilde: Ekspertutvalget 66

67 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse 67

68 Vurderingskriterier tjenesteyting Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av tjenesteyting. Det er gjort noen endringer sammenlignet med vurderingene i Molde-regionen og på Nordmøre. Kriteriet under tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse om ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester ved en kommunesammenslåing er tatt bort. Vi har istedenfor lagt større vekt på kommunens egenvurdering av tjenestene gjennom spørreundersøkelsen, samt om respondentene oppfatter at det er tilstrekkelig distanse En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under samlet vurdering tjenesteyting. Kriterier Beskrivelse Poengsum Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Her er det sett på befolkningsgrunnlag, behov for interkommunalt samarbeid på tjenesteområdene og kompetanse og kapasitet i kommunen. Vi har også tatt utgangspunktet i egenvurderingen av tjenestetilbudet gjennom spørreundersøkelsen Valgfrihet, framtidig tjenesteproduksjon og tilstrekkelig distanse Vi har sett på valgfriheten innbyggerne i Fræna har til utvalgte kommunale tjenester, samt framtidig behov for årsverk i barnehage, skole og pleie og omsorg. Vi har også tatt utgangspunktet i egenvurderingen av muligheten for å ta på seg flere oppgaver gjennom spørreundersøkelsen Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet Vi har sett på potensial for effektiviseringsgevinster (både på tjenester og administrasjon) i prosent av brutto driftsinntekter, samt nivå på disponibelt disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter

69 Kompetanse og kapasitet 69

70 Kompetanse Den øverste tabellen viser ulike indikatorer for kompetansenivået i kommunen. Tallene er hentet fra Kostra og GSI, og er fra Innenfor barnehage har 91,1 prosent av styrere og pedagogiske ledere i Fræna godkjent barnehagelærerutdanning. Det er høyere nivå enn landsgjennomsnittet og omtrent på nivå med sammenlignbare kommuner i kostragruppe 10. Når det gjelder andelen ansatte med barnehagelærerutdanning ligger det lavere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Innenfor skolen er det 93,9 prosent av personalet som har godkjent utdanning. Innenfor pleie og omsorg er andelen årsverk i brukerrettede tjenester høyere enn både landsgjennomsnittet og kostragruppe 10, mens innenfor barnevern ligger stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år under begge. Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel årsverk av undervisningspersonale med godkjent utdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning (pleie og omsorg) Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år (barnevern) Fræna 91,1 27,3 93,9 78 3,5 Kostragruppe 10 91,4 35,1-74 4,1 Landsgjennomsnittet 90,0 34,6-75 4,2 Tabellen under viser at Fræna har 0,5 lavere gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng viser gjennomsnittlig standpunktkarakter ganget med 10 i hver kommune. Når det gjelder legetimer og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, er legetimer høyere, mens fysioterapitimer er lavere enn både kostragruppe 10 og landssnittet. Kommune Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fræna 39,9 0,69 0,09 Kostragruppe 10-0,42 0,23 Landsgjennomsnittet 40,4 0,49 0,39 70

71 Kapasitet Innenfor barnehage og skole er leke- og oppholdsareal i barnehagen noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens gruppestørrelsen i grunnskolen er høyere enn sammenliknbare kommuner og det samme som landsgjennomsnittet. Arelanee i barnehagene, og gruppestørrelsene i skoler, tyder ikke på at Fræna har noen kapasitetsutfordringer. 92,7 prosent av plassene i pleie- og omsorgsinstitusjoner i Fræna har enerom. Dette er noe lavere enn både landssnittet og kommunene i kostragruppe 10. Kommune Leke- og oppholdsareal i barnehage Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder (barnevern). Fræna 5,1 13,8 92,7 15 Kostragruppe 10 5,6 12,9 93,3 29 Landsgjennomsnittet 5,6 13,8 95,0 21 Andelen barn som går i barnehage er en del lavere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner, mens andelen i kommunal SFO er høyere. Det er en høyere andel av innbyggere over 80 år som bor på institusjon i Fræna, mens andelen som bor i bolig til pleie- og omsorgsformål er lavere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Kommune Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år som bor i bolig til pleieog omsorgsformål Fræna 83,4 71,0 13,4 34,0 Kostragruppe 10 91,2 54,5 12,3 43,8 Landsgjennomsnittet 90,2 60,2 13,7 39,5 Kilde: Nykommune.no og Kostra 71

72 Oppfatninger av tjenestetilbudet Påstanden om at «kvaliteten i tjenestilbudet er svært bra» får støtte blant respondentene i spørreundersøkelsen, med et snitt på 4,3. Respondentene mener også at den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene (snitt 4,7). Respondentene mener det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, slik at det er likebehandling i tjenesteytingen. Respondentene er omtrent nøytrale til at små og sårbare fagmiljø er en utfordring, og til at kommunen har utfordringer når det gjelder å rekruttere kompetent arbeidskraft. Respondentene er svakt uenige i at kommunene ikke har utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene. I spørreundersøkelsen blir det påpekt av respondentene at det er tre områder som er utfordrende: helse og omsorg, skole og barnevern. Økonomien i Fræna blir trukket frem som en hindring for å kunne levere ønsket tjenestetilbud. Ellers er det flere som mener at en desentralisert struktur på tjenesteområdene kan være utfordrende, men svarene fra respondentene tyder på at det er ulike meninger om dette. Flest nevner skolestrukturen. Innenfor helse og omsorg beskrives spesielt rus og psykiatri som krevende områder, skolehelsetjeneste er nevnt og flere ser det som utfordrende å legge om drift fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte tjenester. Flere peker også på utfordringen framover med økende antall eldre. Andre områder som blir nevnt er teknisk sektor, plan og NAV/sosial ,3 4,7 3,7 3,7 3,1 4,2 2 1 Kvaliteten i tjenestetilbudet er svært bra Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene Det er ingen utfordringer Små og sårbare fagmiljøer med å rekruttere er en utfordring kompetent arbeidskraft Kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene Det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen. Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «kvalitet i tjenestetilbud er svært bra», «det er ingen utfordringer med å rekrutter kompetent arbeidskraft», «små og sårbare fagmiljø er en utfordring», «kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene», og «Det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, nor som sikrer likebehandling i tjenesteytingen. «på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 72

73 Interkommunalt tjenestesamarbeid 73

74 Interkommunalt samarbeid I 2013 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal (NIVI 2013). Kartleggingen viste at Fræna deltar i til sammen 50 forskjellige formelle interkommunale samarbeidsordninger. Disse samarbeidene er fordelt på tre nivåer: Lokale og bilaterale ordninger: 23 Ordninger på regionnivå: 14 Ordninger på høyere geografisk nivå: 13 Det er i hovedsak 4 ulike former for interkommunale samarbeid: AS, der kommunene eier sine respektive eierandeler i selskapet. Interkommunale selskap (IKS) fungerer stort sett på samme måten som et AS, men er hjemlet i et annet lovverk enn aksjeloven. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, hvor samarbeidet har et felles styre. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28, der én kommune er vert i form av blant annet arbeidsgiveransvar for samarbeidstiltaket. Her avgir de andre kommunene myndighet til vertskommunen, samtidig som de kjøper tjenester fra vertskommunen. 74

75 Samarbeid om tjenesteområder Tabellen til høyre viser ulike kommunale tjenesteområder, og hvilke av disse Fræna har samarbeid på (markert med kryss). Fræna har tjenestesamarbeid på de spesialiserte tjenesteområdene som PPT, legevakt/øyeblikkelig hjelp, brann, renovasjon og krisesenter. I tillegg til disse tjenestene, deltar Fræna blant annet i samarbeid om arkiv, revisjon, NAV og veterinærvakt. Fræna inngår også i IKT-samarbeid gjennom IKT ORKidé. Et kjennetegn ved flere av samarbeidene som Fræna har, er at de er sammen med Eide. Både de to kommunen alene, eller sammen med andre. Det er ikke uvanlig at en større kommune har et tett samarbeid med mindre nabokommuner som ønsker det. Kommunale tjenester Fræna Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp x Sykehjem og hjemmetjenester - Helsestasjon inkl. jordmor - Grunnskole x Skolefritidsordninger - Barnehage - Sosiale tjenester x Spesialundervisning - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) x Barnevern - Brann- og eksplosjonsvern x Renovasjon x Rusarbeid og psykisk helsearbeid x Kulturskole - Krisesenter x Sivilt beredskap - Bibliotek - Vei, vann og avløp x Oversikt over hvilke kommunale tjenester Fræna har interkommunalt samarbeid om. Kilde: NIVI 2011 og Lie et al

76 Oppfatninger av interkommunalt samarbeid I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere tre påstander knyttet til interkommunalt samarbeid. Det gjennomsnittlige svaret fra respondentene er vist i figuren under. En score på over 3,5 viser støtte til påstanden, og score på under 3,5 viser at respondentene i gjennomsnitt ikke støtter påstanden. Respondentene i spørreundersøkelsen gir støtte til tre av påstandene. For det første mener respondentene i Fræna at det interkommunale samarbeidet er så omfattende at ulempene begynner å bli større en fordelene, for det andre at det går en grense for hvor omfattende de interkommunale samarbeidet kan være før en sammenslåing blir mer fordelaktig og at dagens interkommunale samarbeid er problematisk i forhold til styring, koordinering oppfølging og kontroll. Respondentene gir ikke støtte til at økt interkommunalt samarbeid er å foretrekke fremfor en kommunesammenslåing ,61 4 3,26 3,76 3, Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig Dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing», «Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene», «Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig» og «Dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 76

77 Valgfrihet 77

78 Valgfrihet i Fræna kommune Valgfrihet er et av de mer krevende kriteriene fra ekspertutvalget, og det kan være flere måter å definere dette på. Ekspertutvalget trekker fram eksempler som mulighet til å velge fast hjemmehjelp, og til å kunne velge mellom barnehager som vektlegger ulike typer tilbud. Utvalget legger til grunn at større kommuner vil kunne tilby mer variasjon i tilbudet. Vi har her sett på tilbud innenfor de store tjenesteområdene: Barnehage. Hvilken variasjon finnes i barnehagetilbudet i kommunen? I Fræna er det i dag 3 kommunal barnehage, og 6 private. En av barnehagene har kristen formålsparagraf. Skole. Dersom kommunen har flere skoler, vil det være mulig for elever som har behov or å bytte skole til å kunne gjøre dette innenfor egen kommune. I Fræna er det 7 skoler. 1 av skolene er ungdomsskole med trinn, 2 er skoler med trinn, mens 5 er skoler med trinn Det er derfor mulig for elever å bytte skulle innad i kommunen ved behov. Pleie og omsorg. Tabellen nederst viser at Fræna har omsorgsboliger, samt sykehjem med avdeling med korttidsopphold/rehabilitering, bofellesskap til rus/psykiatri og egen dementavdeling. Barnehage Antall barnehager i kommunen Hvorav offentlige Hvorav private Åpen barnehage Friluftsbarnehage/ gårdsbarnehage Familiebarnehage Montessori pedagogikk Kristen formålsparagraf Fræna x Grunnskole Antall skoler Fræna 7 Skoler - Aureosen og Jendem skular (1. 7. trinn) 138 elever trinn går på Jendem, og trinn på Aureosen. - Bud barne- og ungdomsskule ( trinn) 189 elever - Fræna ungdomsskule ( trinn) 197 elever - Haukås skole (1. 7. trinn) 267 elever - Hustad barne- og ungdomsskole ( trinn) 181 elever - Sylte og Malme skule (1. 7. trinn) 158 elever trinn går på Sylte, og trinn på Malme. - Tornes skule (1. 7. trinn) 106 elever Pleie og omsorg Omsorgsboliger Bofellesskap rus/psykiatri Avdeling for demente Kortidsopphold og rehabilitering Fræna x x x x Kilde: Fræna kommunes årsmelding og nettside 78

79 Framtidig tjenesteproduksjon 79

80 Behov for framtidige årsverk Hvordan tjenesteproduksjonen i kommunene vil se ut i framtiden vil avhenge av endringer i befolkningssammensetning, økonomi, eventuell oppgaveoverføring fra stat og region til kommunene, og teknologiutvikling. Regjeringen la fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner 20. mars Denne er nærmere omtalt under neste delkapittel om lokaldemokrati. Tabellene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2013 og anslag på befolkningsutviklingen vises et estimert behovet for antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Dette er framskrivninger knyttet til de store, eksisterende tjenestene. Dersom kommunen får endringer i oppgaver, eller nye oppgaver, vil dette behovet måtte justeres. Oppstillingene viser at tjenestebehovet knyttet til barnehage øker litt fram mot 2020 i Fræna, men reduseres noe igjen fram mot I grunnskolen vil behovet reduseres fram mot 2020, men øke noe igjen fram mot 2040 hvor nivået igjen er noe lavere enn i Når det gjelder tjenestebehovet knyttet til pleie og omsorg vil behovet øke frem til 2020, og øke kraftig i perioden fra 2020 til Økt behov for pleie og omsorgsårsverk må ses i lys av eldrebølgen etter 2020, og er noe som vil gjelde alle landets kommuner. For mange kommuner er behovet ganske stabilt fram mot 2020, mens for Fræna er det et økende behov allerede de nærmeste årene. Barnehage Fræna 22,3 23,6 22,9 Grunnskole Fræna 22,7 22,4 22,6 Pleie og omsorg Fræna 54,9 60,2 88,3 Kilde: Kostra

81 Oppfatning av framtidig tjenesteproduksjon og nye oppgaver Respondentene ble i spørreundersøkelsen også bedt om å vurdere om Fræna er rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer. Det gjennomsnittlige svaret var 3,5, noe som betyr at respondentene er nøytrale til påstanden. De ble også bedt om å vurdere om de nye oppgavene som skal overføres til kommunene vil måtte løses gjennom interkommunalt samarbeid. Respondentene er svakt negative til denne påstanden. Figuren øverst til høyre viser resultatene. Under har vi sett nærmer på svarfordelingen mellom administrative ledere og politikere på påstanden om at mesteparten av de nye oppgavene Regjeringen foreslår vil måtte løses gjennom interkommunalt samarbeid. Som vi ser er de administrative ledere mest negative til påstanden, og mener dermed at Fræna kan løse oppgavene uten samarbeid. 3,55 3,50 3,45 3,40 3,35 3,30 3,25 3,20 3,15 3,10 3,51 3,24 Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer» og «Mesteparten av de nye oppgavene Regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbied», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer 2,88 Mestepartien av de nye oppgavene Regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbeid Mestepartien av de nye oppgavene Regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbeid Lederstilling Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstanden «Mesteparten av de nye oppgavene Regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbied», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Fordelt på administrative ledere og politikere. 3,47 Politikere 81

82 Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet 82

83 Økonomiske nøkkeltall Vi så i delkapittelet om økonomi at våre beregninger viser at Fræna i liten grad har innsparingspotensial på tjenester og administrasjon, men at kommunen drives effektivt. Økonomisk soliditet er blant annet et uttrykk for om en kommune er i stand til å håndtere svingninger i inntekter og kostnader. De økonomiske nøkkeltallene henger sammen slik sett. Dersom kommunen har et positivt netto driftsresultat over år, vil dette gi rom for en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet, noe som igjen kan brukes til investeringer, framfor å ta opp lån. Høy lånegjeld vil genere finanskostnader som renter og avdrag, som igjen går utover hvor mye midler som er til drift av kommunen. Dersom kommunen klarer å holde nivået på lånegjelden nede, vil også rente- og avdragsbelastningen bli lavere. Vi så i delkapittelet om økonomi at Fræna i 2013 hadde et disposisjonsfond på 0,4 % av brutto driftsinntekter. 83

84 Samlet vurdering tjenesteyting 84

85 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi sett på situasjonen i Fræna kommune i dag og hvordan politikere og ansatte selv vurderer blant annet tjenestetilbud og framtidige utfordringer. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Poengsum fra 0 33 poeng får en sur/rød smiley, alternativ med poengsum mellom får en middels blid/oransje smiley og alternativ med poengsum fra 67 og over får en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 5 Over innbyggere 10 Interkommunalt tjeneste samarbeid Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på store og spesialiserte/små tjenesteområder Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på store og spesialiserte/små tjenesteområder Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på store og spesialiserte/små tjenesteområder

86 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Framtidig tjenesteproduksjon Flere indikatorer peker på at kommunen har dårlig kapasitet og kompetanse, samt egenvurderingen av egne tjenester er negativ. Flere indikatorer peker på at kommunen har god kapasitet og kompetanse, men egenvurderingen av flere forhold ved egne tjenester er negativ. Flere indikatorer peker på at kommunen har god kapasitet og kompetanse, samt egenvurderingen av flere forhold ved egne tjenester er positiv. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at kommunene er rustet til å møte framtidige utfordringer og ta på seg nye oppgaver Respondentene i spørreundersøkelsen er nøytrale til at kommunene er rustet til å møte framtidige utfordringer og ta på seg nye oppgaver. 5 Tilstrekkelig distanse Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at kommunene er rustet til å møte framtidige utfordringer og ta på seg nye oppgaver. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er nøytrale til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere

87 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Valgfrihet Kommunen har i liten grad valgfrihet for innbyggerne, for eksempel har man bare en skole, en barnehage også videre. Kommunen har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, barnehager, samt ulike typer tilbud. Kommunen har stor grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere enheter innenfor de ulike fagområdene, og innbyggerne kan velge mellom ulike typer tilbud Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon og administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst over 5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 2 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Fondsbeholdning tilsvarende 0 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 0 Fondsbeholdning tilsvarende 2 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Fondsbeholdning over 5 prosent av brutto driftsinntekter 10 87

88 Vurdering tjenesteyting Fræna som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Interkommunalt tjenestesamarbeid Kompetanse og kapasitet Framtidig tjenesteproduksjon Tilstrekkelig distanse Valgfrihet Effektiv tjenesteproduksjon Fræna har per i dag (per 1. kvartal 2015), og dette er forventet å øke til i Per i dag har Fræna kommune under innbyggere. Fræna har i dag 50 interkommunale samarbeid, og mange av disse er på spesialiserte områder. Viktig å merke seg at en del av samarbeidene er mot den mindre nabokommunen Eide. Det er variasjoner i indikatorene på om kommunen har god kapasitet og kompetanse. I egenvurderingen er respondentene nøytrale til mange av påstandene rundt tjenestetilbudet. Respondentene er nøytrale til at Fræna er rustet til å ta på seg nye oppgaver. Respondentene er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere i Fræna. Fræna har stor valgfrihet på skole, samt pleie og omsorg. På barnehage har kommunen et alternativt pedagogisk tilbud. Fræna driver effektivt, og har i liten grad innsparingspotensial på administrasjon og tjenester. 0/10 0/20 10/20 5/10 10/10 10/10 10/10 Økonomisk soliditet Disposisjonsfond i Fræna utgjør 0,4 % av brutto driftsinntekter. 0/10 Samlet vurdering tjenesteyting Samlet får «Fræna som egne kommune» en score på 45 av 100 poeng på tjenesteyting. 45/100 88

89 Lokaldemokrati 89

90 Kort om lokaldemokrati Det er viktig at kommunestrukturen er slik at hensynet til demokrati og deltagelse blir ivaretatt. Et levende lokaldemokrati er grunnmuren i folkestyret og er nødvendig for tilliten og legitimiteten til det nasjonale folkestyret. Kriterier som kan legges til grunn for å karakterisere hva som er et godt lokaldemokrati, er blant annet følgende forhold: Nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt. Innbyggerne og deres engasjement og deltagelse, både gjennom valg og gjennom pågående prosesser knyttet til aktuelle politiske saker, som for eksempel kommuneplanarbeid, skolestrukturendringer og så videre. Politisk handlefrihet; det vil si at lokalpolitikerne har verktøy i sin verktøykasse til reelt å kunne foreta prioriteringer og lede samfunnsutviklingen. I det senere har vi sette flere forhold som kan være en utfordring mot lokaldemokrati, blant annet økt fremvekst av interkommunalt samarbeid og økt statlig styring. 90

91 Et av målene ved kommunereformen styrket lokaldemokrati Regjeringen har som mål at kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet. De ønsker å gjøre dette ved følgende forhold: Større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Se mer om forslaget til oppgavemelding senere i rapporten. Større kommuner med bredt ansvarsområde vil gi grunnlag for større styringskapasitet og gjennomføringskraft. Kommunal administrasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet kan utarbeide gode beslutningsgrunnlag til de folkevalgte og bedre politisk styring, og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunene løser sine oppgaver selv og foretar helhetlige prioriteringer. Mindre behov for interkommunale samarbeid, enklere forvaltning for innbyggere og politikere. Færre og større kommuner med god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil dermed få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbud til innbyggernes behov. 91

92 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som lokaldemokratisk arena: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Demokratisk arena Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring De tre første kriteriene er rettet mot kommunene, mens bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring er rettet mot staten. 92

93 Vurderingskriterier lokaldemokrati Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av lokaldemokrati. Det er gjort en endring sammenlignet med vurderingene i Molde-regionen og på Nordmøre. Kriteriet om «behov for tiltak for et styrket lokaldemokrati» er tatt bort. Dette var med for å vurdere om det er behov for avbøtende tiltak for lokaldemokratiet i forbindelse med en kommunesammenslåing, og er ikke så aktuelt når vi vurderer Fræna alene. Samlet poengsum vil derimot være den samme, siden vi har gitt lokal politisk styring en vekt på inntil 30 poeng. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering lokaldemokrati. Kriterier Beskrivelse Poengsum Høy politisk deltagelse Lokal politisk styring Lokal identitet Oppgavepotensial Vi har sett på kommunens valgdeltagelse, størrelse på kommunestyret, politisk representasjon og kommunens tilrettelegging for innbyggermedvirkning. Vi har sett på kompetanse og kapasitet, politisk handlingsrom, samt omfanget av interkommunalt samarbeid. Fræna har utført egen innbyggerundersøkelse, hvor blant annet identitet og tilhørighet er tema (NIVI 2015, Respons 2015). Med utgangspunkt i oppgavemeldingen, har vi sett på om kommunen kan ta på seg flere oppgaver

94 Høy politisk deltagelse 94

95 Bakgrunn Tabellene til høyre viser ulike bakgrunnstall knyttet til høy politisk deltagelse. Valgdeltagelsen i Fræna har variert fra 1991 og fram til i dag. Et generelt bilde er at valgdeltagelsen er lavere enn landsgjennomsnittet. Fræna har 31 representanter i kommunestyret. Ifølge kommuneloven må kommuner med under innbyggere ha minst 19 representanter. Fræna er godt over dette, noen som er positivt i forhold til å representativitet både partipolitisk og geografisk. På den annen siden kan det føre til et mindre beslutningseffektivt og kostnadseffektivt organ. Etter kommunevalget i 2011 var det 6 partier som ble representert i Fræna. Av partiene som var på Stortinget i 2011, var det Sosialistisk Venstreparti som ikke var representert i Fræna. De samme partiene som gjorde det i 2011, har levert inn listeforslag til kommunestyrevalget i I tillegg har Partiet de Kristne og Sosialistisk Venstreparti levert inn liste. Innbyggerne har dermed bredt utvalg å velge i. Valgdeltagelse Fræna 62,4 56,8 54,0 53,8 54,2 58,0 Landet 66,0 62,8 60,4 59,0 61,2 64,2 Valgdeltagelsen ved lokalvalgene i , i prosent. Kilde: SSB Antall kommunestyrerepresentanter Fræna Antall valgte representanter til kommunestyret Kilde: SSB Partirepresentasjon AP FrP H KrF SP V Fræna Partier og mandater i kommunestyret etter lokalvalget i Kilde: SSB 95

96 Deltagelse mellom valg innbyggermedvirkning generelt Å stemme ved valg er den viktigste kanalen innbyggerne har for å påvirke den lokaldemokratiske arenaen. Men i tillegg legges det til rette for at innbyggerne kan medvirke gjennom andre kanaler gjennom valgperioden. Noen av disse ordningene er lovbestemte, mens andre er frivillige. Ekspertutvalget peker på følgende ordninger for innbyggermedvirkning: Nærdemokratiske ordninger (frivillige organisasjoner, velforeninger, lokalutvalg, bydeler osv.) Lovbestemte ordninger (eldreråd og råd eller representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne) Andre råd og utvalg (ungdomsråd, kontaktutvalg for frivillige organisasjoner, samarbeid- eller kontaktforum for næringslivet, kontaktutvalg/råd for innvandrere) Innbyggerinitiativ. Dette er en ordning hvor innbyggere, ved å samle underskrifter fra 2 % av innbyggerne eller 300 personer, kan be om at en sak behandles i en kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opprettet en egen side hvor innbyggerne kan starte underskriftsaksjoner 96

97 Innbyggermedvirkning Fræna kommune har følgende faste, rådgivende organer: Kommunalt råd for funksjonshemma Eldrerådet Ungdomsrådet Fræna har en rekke frivillige lag og organisasjoner, og det er etablert et eget kontaktutvalg for frivillige organisasjoner. Kommunen er videre organisert i velforeninger, men det er ikke noe organisert samarbeid mellom disse. Fræna kommune har en ordning med grendeutvalg. store avstander har slike ordninger. Det er etablering næringsforum i kommunen. Fræna kommune har kontaktutvalg/råd for innvandrere Fræna har ikke link til innbyggerinitiativ eller nettstedet Innbyggerne bruker heller ikke dette ordningen. Oppsummert ser vi at Fræna har de lovpålagte organene de skal ha, i tillegg har kommunen ungdommens kommunestyre og næringsforum. Kommunen har også lagt til rette for bruk av innbyggerinitiativ. Politisk organisasjonskart Fræna kommune 97

98 Lokal politisk styring 98

99 Egenvurdering av lokaldemokratiet I spørreundersøkelsen ble politikerne bedt om å vurdere lokaldemokratiet og det politiske handlingsrommet i Fræna kommune. Som vi ser av figuren under, er det støtte til påstanden om at lokaldemokratiet i Fræna fungerer bra (gjennomsnitt på 4,21), og at kommuneadministrasjonen har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte (gjennomsnitt på 4,29). En opplever derimot det politiske handlingsrommet er lite (gjennomsnitt på 3,95). Politikerne er omtrent nøytrale til påstanden om at det er sjeldent saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ (gjennomsnitt på 3,6). Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt en kommunestørrelse på innbyggere for ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i administrasjonen til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag slik at de folkevalgte kan gjøre den politiske styringen bedre og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Men som vi ser av figuren under, så mener politikerne at administrasjonen i Fræna har god kompetanse og kapasitet selv om kommunen er under innbyggere. 4,40 4,20 4,00 4,21 3,95 4,29 3,80 3,60 3,60 3,40 3,20 Lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra Det politiske handlingsrommet i min kommune er lite Kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte Det er sjeldent saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra», «det politiske handlingsrommet i min kommune er lite», «kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte» og «det er sjeldent saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 99

100 Interkommunalt samarbeid Som vist tidligere i rapporten gjorde NIVI en kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal i Tabellen under viser at Fræna har til sammen 50 samarbeid. Av disse er: 13 på et høyere geografisk nivå enn regionnivået. Eksempler på slike samarbeid er 110-sentral for Møre og Romsdal og felles arkiv for alle kommunen i fylket. 14 på regionnivå. Eksempler på slike samarbeid er regionrådssamarbeidet gjennom Romsdal regionråd. 23 er lokale og bilaterale. Eksempler på dette er interkommunalt dagsenter Fræna-Eide og PPT for Gjemnes, Eide og Fræna Det er få nasjonale kartlegginger av interkommunalt samarbeid, men IRIS gjorde en nasjonal kartlegging i Her konkluderte de med at norske kommuner inngår gjennomsnittlig 11 interkommunale samarbeid. Ut fra andre kartlegginger av interkommunalt samarbeid, er det nærliggende å anta at dette tallet er høyere. Men med det utgangspunktet har Fræna et antall samarbeidsrelasjoner som kan antas å være høyere enn landsgjennomsnittet. Regjeringen har styrket lokaldemokrati som et av målene i kommunereformen, blant annet mener de dette vil oppnås med mindre bruk av interkommunalt samarbeid. I vedlegg 1 er alle interkommunale samarbeid Fræna inngår i samlet. Kommune Høyere nivå Regionrådsnivå Lokalt nivå Sum Fræna Antall interkommunale samarbeid Fræna inngår i på høyere nivå, regionrådsnivå og lokalt nivå. Kilde: NIVI

101 Lokal identitet 101

102 Lokal identitet NIVI analyse har gjennomført en spørreundersøkelse blant innbyggerne i Fræna kommune, hvor blant annet identitet og tilhørighet er tema (NIVI 2015, Respons 2015). Figuren under er hentet fra foredraget og viser innbyggerne i Fræna sin tilhørighet. Resultatene viser at innbygger har høy stedsidentitet og identitet til kommune. Kilde: Foredrag av Geir Vinsand om «resultater fra innbyggerundersøkelse om kommunereformen i Molde, Fræna, Eide og Rauma». Molde 9/ (NIVI 2015). 102

103 Oppgavepotensial 103

104 Nye oppgaver til større kommuner Fredag 20. mars la Regjeringen fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner. Stortingsmeldingen inneholder: Redegjørelse for prosesser som er satt i gang, og som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene. Følger ikke nødvendigvis kommunereformens tidsløp. Forslag til overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen. Tiltak for å redusere statlig styring. Stortingsmeldingen ble vedtatt i Stortinget i juni Se endringer/presiseringer på side De neste sidene viser hvilke oppgaver som vurderes overført til kommunene. 104

105 Førende prinsipper for oppgavefordelingen Det er lagt noen førende prinsipper for oppgavemeldingen som det er verdt å merke seg. 1. Rammestyring av kommunesektoren Ved overføring av nye oppgaver til større kommuner vil rammestyring, både økonomisk og juridisk, ligge til grunn. 2. Generalistkommunen skal være hovedmodellen for kommunesektoren Det legges ikke opp til et system med oppgavedifferensiering avhengig av flere ulike innbyggerstørrelser. Men de største kommunene kan overta noen flere oppgaver, se seinere i rapporten. Regjeringen varslet allerede i kommuneproposisjonen 2015 at de vil utrede en generell hjemmel som gir adgang til å pålegge interkommunalt samarbeid som en løsning der hvor geografiske avstander gjør at kommuner ikke kan slå seg sammen. Utredningen vil også vurdere om det på forhånd kan angis særskilte tjenesteområder som vil kunne være aktuelle for pålagte samarbeid. Forslag til Stortinget våren Individuelle rettigheter skal ligge fast 4. Pengene skal følge oppgaven 105

106 Oppgaver som behandles i eget løp Det er flere pågående prosesser som kan føre til overføring av oppgaver til kommunene. Disse følger ikke nødvendigvis samme løp som kommunereformen. Prosessene er: 1. Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet 2. Utredning av familieverntjenesten med sikte på overføring av ansvaret til kommunene 3. Oppgaver på politiområdet 4. Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet 5. Stortingsmelding om primærhelsetjenesten 6. Opptrappingsplaner for henholdsvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet 7. Finansieringsansvaret for pasienttransport 8. Reformarbeidet knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn 9. Forenkling av utmarksforvaltningen 10. Utviklingsavtaler på planområdet 11. Forenkling av plandelen i plan- og bygningsloven 12. Konsesjonsbehandling av mikro-, mini- og småkraftverk 13. Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 14. Vannscooterregelverket 106

107 Nye oppgaver - velferd Oppgave Tannhelse Rehabilitering Basishjelpemidler Forsøk DPS (distriktspsykiatrisk senter) Boligtilskudd Varig tilrettelagt arbeid Nærmere om oppgaven Allmenntannhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunens ansvar etter tannhelsetjenesteloven overføres til kommunene. Større kommuner kan få større ansvar for rehabiliteringstjenester som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Hvilke oppgaver skal utredes nærmere, samt i hvilken form en slik ansvarsendring skal skje. Basishjelpemidler utredes overført til kommunene. Det må defineres nærmere hvor grensen skal gå, samt utfordringer med lager og logistikk. Mer avanserte hjelpemidler vil fortsatt være et statlig ansvar. Opprette en forsøksordning med overføring av driftsansvar for DPS til kommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Formålet med forsøksordningen vil være å undersøke om et kommunalt ansvar for tjenesten kan bidra til et bedre og mer helhetlig tilbud til brukerne. Tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. I dag ligger denne oppgaven til Husbanken, og kommunene må søke midler her. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og enkeltplasseringer i ordinære virksomheter (VTO) kan overføres til kommunene dette er tilbud om sysselsetting til personer som har små utsikter til ordinært arbeid. 107

108 Nye oppgaver lokal utvikling Oppgave Tilskudd frivillighetssentraler Lokal nærings- og samfunnsutvikling Tilskudd nærings- og miljøtiltak i skogbruk Tilskudd beite, jordbruk, verdensarv Enkeltutslippstillatelser, forurensningslov Naturforvaltning Nærmere om oppgaven Ansvar for å gi tilskudd til frivillighetssentraler overføres til kommunene. Det er en forutsetning at kommunene overtar tilskuddsansvaret for de sentralene som ikke er kommunalt drevne også. Flertallet på Stortinget ber om at midlene øremerkes, og øket i en opptrappingsperiode for å styrke frivillighetssentralene. I denne omgang foreslås det ikke noen konkrete oppgaver som skal overføres. KMD viser til en rekke utredninger og evalueringer som er satt i gang av lokalt nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Når disse utredningene og et sammenstilt kunnskapsgrunnlag foreligger, vil det utgjøre et grunnlag for å vurdere om det er behov for å klargjøre og styrke kommunens rolle knyttet til lokal nærings- og samfunnsutvikling. Regjeringen vil følge opp dette spørsmålet i proposisjonen om nye oppgaver til større kommuner, som planlegges fremmet for Stortinget vårsesjonen Forvaltningen av tilskudd til veibygging og til drift med taubane kan overføres fra fylkesmannen til kommunen. Forutsetter større kommuner, kan bidra til et fagmiljø på skog i kommunene. - Forvaltningen av utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan overføres fra fylkesmannen til kommunene. Må avvente gjennomgang av miljøvirkemidlene som skal behandles i forbindelse med jordbruksoppgjøret i Forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene kan overføres fra fylkesmannen til kommunene. Må avvente gjennomgang av miljøvirkemidlene som skal behandles i forbindelse med jordbruksoppgjøret i Tilskudd til tiltak i beiteområder kan overføres til kommunene. Det kan være behov for samarbeid over kommunegrenser og fylkesgrenser for å sikre rasjonelle driftsopplegg. Må avvente gjennomgang av miljøvirkemidlene som skal behandles i forbindelse med jordbruksoppgjøret i Kommunene får myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 når det gjelder grønnsaksvaskerier, og myndighet til å behandle saker vedrørende støy fra motorsportbaner, skytebaner og vindmøller kan overføres til større kommuner. - For mindre verneområder som ligger i naturlig tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av nasjonalpark- /verneområdestyrene, har styrene fått tilbud om å overta ansvaret også for disse områdene. For kommuner eller styrene ikke ønsker denne myndigheten, kan myndigheten fortsatt ligge hos fylkesmannen. - Fylkeskommunens myndighet etter innlandsfiskeforskriften 2 tredje ledd kan overføres til større kommuner. - Fylkeskommunens myndighet til å fastsette utvidet jakttid for enkelte fremmede/introduserte arter etter 2 i forskrift om jaktog fangsttider, og hvor det i liten grad er nødvendig å ta hensyn til regional utbredelse, kan overføres til større kommuner. 108

109 Nye oppgaver - andre Oppgave Vigselsrett for borgerlige vielser Notarialforretninger Nærmere om oppgaven Prøvingen av ekteskapsvilkår gjøres av skatteetaten. Derfor er det ikke noe i veien for at kommunene kan overta domstolenes vigselsmyndighet, betinger trolig heller ikke større kommuner enn det vi har i dag. Bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi Godkjenning svømmeanlegg Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmehaller overføres til kommunene. De fleste anleggstyper kan da godkjennes i kommunene med unntak av kunstisanlegg utendørs og innendørs, og anlegg som har fått status som nasjonalanlegg. 109

110 Behandling av meldingen i Stortinget I behandlingen av meldingen i juni gikk i stor grad flertallet inn for Regjeringens forslag. Det ble derimot gjort noen endringer/presiseringer på noen oppgaver/områder: Stortinget mener at ansvaret for arbeids- og utdanningsreiser fremdeles skal være et statlig ansvar (NAV). Regjeringen hadde foreslått å overføre dette til kommunene. Flertallet på Stortinget støtter at de største kommunene kan overta videregående skoler, men at dette skal skje gjennom søknad og forsøksordninger i første omgang. Ansvaret for kollektivtrafikk kan overføres til større kommuner med de vilkår som er skissert i meldingen, og det forutsettes at det inngås samarbeid/partnerskap for å sikre et helhetlig tilbud i regionen. Tilskudd til frivillighetssentralene overføres til kommunene, men gjennom et øremerket tilskudd. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan den kommunale og den statlige delen av NAV-tjenesten kan samordnes bedre. Stortinget mener det må vurderes økt kommunalt selvstyre innenfor skiltpolitikken som i dag ligger til Statens vegvesen. Stortinget mener også det må vurderes økt kommunalt selvstyre innenfor fastsetting av skrivemåte og navn innenfor adresse- og skiltprosjekt. Stortinget mener kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Selvkostprinsippet skal fortsatt ligge til grunn. Stortinget ber regjeringen vurdere å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. 110

111 Oppgaver til det regionale, folkevalgte nivået Stortinget har tidligere vedtatt at det også etter kommunereformen skal være tre folkevalgte nivået, og regjeringen legger opp til å invitere fylkeskommunene med i prosessen rundt kommunereformen. Fylkeskommunene skal fatte vedtak høsten 2016, og forslag om nytt regionalt folkevalgt nivå skal inkluderes i proposisjon om kommunereformen våren Stortinget ber om at oppgavene til et nytt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges frem for Stortinget i en stortingsmelding våren Flertallet på Stortinget peker på at følgende oppgaver kan vurderes overført til det regionale folkevalgte nivået: Vurdering av fylkesveien etter forvaltningsreformen i Større veger med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten som en del av denne vurderingen. Landbruksoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene. Klima- og miljøoppgaver det ikke er naturlig å legge til kommunene. Styrking av de regionale forskningsfondene. Fordeling av relevante prosjektmidler. Oppgaver på integreringsområde som i dag ligger hos IMDI og som bør flyttes nærmere innbyggerne. Ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kultur- og kulturminneområdet, herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar. Vurdere å avvikle sentral godkjenning av regional planstrategi og overlate bestemmelsen til det regionale selvstyret. 111

112 Kommunestørrelse og oppgaver Det er ikke angitt minimumskrav til kommunenes innbyggertall for at oppgavene skal overføres, men i vurderingen av flere av oppgavene pekes det på ekspertutvalgets tilråding om at kommunene bør ha en minimumsstørrelse på innbyggere. Regjeringen vil fremme forslag om en generell hjemmel for pålagt interkommunalt samarbeid. Formålet med en slik hjemmel vil ifølge regjeringen være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud, og den aktuelle kommunens fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. Den framtidige kommunestrukturen og omfanget av nye oppgaver til kommunene vil kunne avgjøre omfanget av slike pålagte samarbeid. 112

113 Samlet vurdering lokaldemokrati 113

114 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Poengsum fra 0 33 poeng får en sur/rød smiley, alternativ med poengsum mellom får en middels blid/oransje smiley og alternativ med poengsum fra 67 og over får en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Valgdeltagelse Valgdeltagelse lavere enn landsgjennomsnittet ved sist valg 0 Valgdeltagelse som landsgjennomsnittet ved sist valg 5 Valgdeltagelse høyere enn landsgjennomsnittet ved sist valg 10 Størrelse på kommunestyret Kommunen har minimumsløsningen når det gjelder antall kommunestyrerepresentanter 0 Kommunen har mellom 0 50 prosent høyere representasjon enn minimumsløsningen 5 Kommunen har over 50 prosent høyere representasjon enn minimumsløsningen 10 Politisk representasjon Kommunen har under 3 partier som er representert i kommunestyret/stiller til valg 0 Kommunen har 3-5 partier som er representert i kommunestyret/stiller til valg 5 Kommunen har 6 eller flere partier som er representert i kommunestyret/stiller til valg 10 Innbyggermedvirkning Kommunen har kun lovpålagte medvirkningsorgan for innbyggerne 0 Kommunen har noen flere medvirkningsorgan enn de lovpålagte 5 Kommunen har de fleste medvirkningsorganene som ekspertutvalget peker på

115 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Politisk handlingsrom Det politiske handlingsrommet i kommunen oppleves som mindre enn gjennomsnittet. 0 Det politiske handlingsrommet i kommunen oppleves som verken stort eller lite. 5 Det politiske handlingsrommet i kommunen oppleves som større enn gjennomsnittet. 10 Relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at kommuneadministrasjonen har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte. Respondentene i spørreundersøkelsen er nøytrale til at kommuneadministrasjonen har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at kommuneadministrasjonen har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte Interkommunalt samarbeid Kommunen har over 30 interkommunale samarbeidsordninger 0 Kommunen har mellom 10 og 30 interkommunale samarbeidsordninger 5 Kommunen har under 10 interkommunale samarbeidsordninger 10 Lokal identitet Innbyggerne har større tilhørighet til nabokommunen(e), enn til egen kommune. 0 Innbyggerne har sterk tilhørighet til egen kommune, men også til nabokommunene. 5 Innbyggerne har en sterk tilhørighet til egen kommune. 10 Oppgavepotensial Kommunen vil i liten grad være rustet til å påta seg nye oppgaver, jf. oppgavemeldingen til Regjeringen. Kommunen vil i noe grad være rustet til å påta seg nye oppgaver, jf. oppgavemeldingen til Regjeringen. Kommunen vil i stor grad være rustet til å påta seg nye oppgaver, jf. oppgavemeldingen til Regjeringen

116 Vurdering lokaldemokrati Fræna som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Valgdeltagelse Valgdeltagelsen i Fræna var under landsgjennomsnittet ved forrige valg. 0/10 Størrelse på kommunestyret Politisk representasjon Innbyggermedvirkning Kapasitet og kompetanse Politisk handlingsrom Fræna har 31 representanter i kommunestyret. Dette er 60 % mer enn en minimumsløsning på 19 representanter. Fræna har 6 parti representert i kommunestyret. I 2015 stiller 8 partier med lister til valget. Fræna har de fleste medvirkningsorganene som ekspertutvalget peker på aktuelle for sikre at innbyggerne kan påvirke politikkutformingen i egen kommune. Respondentene er positive til at kommuneadministrasjonen har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte. Det politiske handlingsrommet oppleves som mindre enn gjennomsnittet i Fræna. Interkommunalt samarbeid Fræna har 50 interkommunale samarbeidsløsninger. 0/10 Lokal identitet Oppgavepotensial ved større kommuner Samlet vurdering lokaldemokrati Innbyggerundersøkelsen viser at Fræna har stor tilhørighet til egen kommune eller deler av kommunen, men også en stor del har tilhørighet til Molde. Fræna har i dag forholdsvis mye samarbeid på tjenesteområdene, og det er varierer om respondentene mener Fræna kan ta på seg nye oppgaver. Vi mener Fræna kan ta på seg noen nye oppgaver, men sannsynligvis vil ha noe behov for interkommunalt samarbeid. Samlet får «Fræna som egen kommune» får en totalscore på 55 av 100 poeng på lokaldemokrati 10/10 10/10 10/10 10/10 0/10 5/10 10/20 55/

117 Samlet vurdering «Fræna som egen kommune» 117

118 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Fræna som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til økonomi, mens tjenester og lokaldemokrati får litt lavere enn middels score og samfunnsutvikling får dårligst score. Samfunnsutvikling Økonomi Tjenester Lokaldemokrati Samlet 35/80 70/100 45/100 55/ /380 Samlet sett får «Fræna som egen kommune» en score på 205 av 380 mulige. Siden vi har justert noe på vurderingssystemet for å vurdere én kommune, og ikke sammenslåing, så er ikke summene direkte sammenlignbare med sammenslåingsalternativene som Fræna er en del av i Molde-regionen og på Nordmøre. Som vi har sett tidligere er det følgende alternativ Fræna inngår i: Hele ROR Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset Romsdalshalvøya Aukra Eide Fræna Midsund - Molde Gjemnes Nesset Aukra Eide Fræna Midsund Eide Fræna Molde Fræna Molde Eide Fræna Fræna Aukra- Midsund Fræna, Eide og Averøy Telemarksforsking har derimot gjort null-alternativ analyse for flere andre kommuner i nærområde til Fræna. Det gjort en endring under tjenesteyting i denne rapporten, hvor kriteriet tilstrekkelig distanse er tatt inn. Ellers er vurderingssystemet litt. I vurderingen av de andre kommune ble det følgende score: Nesset som egen kommune: 130/380 Rauma som egen kommune: 230/380 Vestnes som egen kommune: 200/

119 Resultater fra spørreundersøkelsen vurdering av alternativer I spørreundersøkelsen som er gjennomført til administrative ledere, politikere og tillitsvalgte, ble respondentene bedt om å vurdere de ulike strukturalternativene som Fræna inngår i. Vi ser resultatet i figuren under, som viser gjennomsnittet på de ulike alternativene. Gjennomsnittet er på 3,5, så vi ser at respondentene til mange alternativene er ganske nøytrale til om de foretrekker et slikt sammenslåingsalternativ eller ikke. De største unntakene er «Aukra, Eide, Fræna og Midsund» får høyest score på 4,1. Alternativet «Hele ROR» får lavest score med 2,5. Alternativet med «Fræna som egen kommune» får en score på 3,7. Det betyr at respondentene er forholdsvis nøytrale til om Fræna bør bestå som egen kommune. Det må understrekes at denne undersøkelsen ikke er representativ for befolkningen i Fræna da den kun er sendt ut til politikere, ledere og tillitsvalgte med den hensikt å hente synspunkter fra personer som kjenner kommuneorganisasjonen godt. Vi har derimot sett på innbyggernes synspunkt på en av de neste sidene. 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 2,55 Hele ROR - Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2,95 Romsdalshalvøya - Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Gjemnes, Nesset 4,10 Aukra, Eide, Fræna og Midsund Vurdering av strukturalternativer 3,25 3,10 Eide, Fræna og Molde 3,93 Fræna og Molde Eide og Fræna Fræna, Aukra og Midsund 3,71 3,70 Fræna som egen komnune 119

120 Vurdering av «Fræna som egen kommune» I figuren under har vi sett nærmere på svardelingen på vurderingen av «Fræna som egen kommune». Som vi ser av figuren til venstre, så er det mange har svart enten 1, som betyr at de er svært negative, eller 6, som betyr at de er svært positive. Det gir et resultat som vi ser i figuren til høyre nær gjennomsnittet. Utslaget på tillitsvalgte er stort siden det er 6 respondenter som har svar, og flere av disse er svært positive til Fræna som egen kommune. Vi ser at blant de administrative lederne ser vi at det er flere som er svært negative til Fræna som egen kommune enn de som er svært positive. Når det gjelder politikerne, så er det en jevn fordeling mellom ytterpunktene. Resultatene kan tolkes som at 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 3,70 3,42 3,48 5,33 Svarfordeling på spørsmål om hvordan en stiller seg til følgende alternativ «Fræna som egen kommune», hvor 1 er svært negativ og 6 er svart positiv. Fordelt på administrativ lederstilling, politiker og tillitsvalgt. 0,00 I alt Lederstilling Politikere Tillitsvalgt Gjennomsnittlig svarfordeling på spørsmål om hvordan en stiller seg til følgende alternativ «Fræna som egen kommune», hvor 1 er svært negativ og 6 er svart positiv. Fordelt på administrativ lederstilling, politiker og tillitsvalgt. 120

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Kommunereformen og Sunndal kommune

Kommunereformen og Sunndal kommune Kommunereformen og Sunndal kommune Kan Sunndal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 40/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Kommunereformen og Rauma kommune

Kommunereformen og Rauma kommune Kommunereformen og Rauma kommune Kan Rauma bestå som egen kommune? TF-notat nr. 23/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 38/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kommunereformen og Tingvoll kommune

Kommunereformen og Tingvoll kommune Kommunereformen og Tingvoll kommune Kan Tingvoll bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 66/2015 Kolofonside Tittel:

Detaljer

Kommunereformen og Stordal kommune

Kommunereformen og Stordal kommune Kommunereformen og Stordal kommune Kan Stordal bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Marit Owren Nygaard og Audun Thorstensen TF-notat nr. 46/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunereformen

Detaljer

Kommunereformen og Vestnes kommune

Kommunereformen og Vestnes kommune Kommunereformen og Vestnes kommune Kan Vestnes bestå som egen kommune? Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja Sudbø og Per Kristian Roko Kallager TF-notat

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Tilleggsrapport om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling alternativ 14 og 15 Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 48/2015 Kolofonside

Detaljer

Kommunereformen og Nesset kommune

Kommunereformen og Nesset kommune Kommunereformen og Nesset kommune Kan Nesset bestå som egen kommune? TF-notat nr. 22/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Bente Widenoja Sudbø, Bent A. Brandtzæg og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 49/2014 1 Kolofonside

Detaljer

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kommunereformen og Sørreisa kommune Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kolofonside Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Kommunereformen og Sørreisa kommune

Detaljer

Kommunereformen og Agdenes

Kommunereformen og Agdenes Kommunereformen og Agdenes Kan Agdenes bestå som egen kommune? TF-notat nr. 103/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 39/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur på Nordmøre

Detaljer

Kommunereformen og Hitra kommune

Kommunereformen og Hitra kommune Kommunereformen og Hitra kommune Kan Hitra bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 68/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager Vågan kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 11/2016 Kolofonside Tittel: Vågan kommune. Fordeler og ulemper

Detaljer

Regionrådets arbeid med kommunereformen

Regionrådets arbeid med kommunereformen Regionrådets arbeid med kommunereformen 16. april 2015 4/28/2015 Torgeir Dahl, Styreleder ROR Britt Rakvåg Roald, Daglig leder ROR Samfunnsutvikling sammen Del 1: 2011 NIVI analyse Kommunene erkjente felles

Detaljer

Kommunereformen og Bardu kommune

Kommunereformen og Bardu kommune Kommunereformen og Bardu kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat 2016 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kommunereformen og Averøy

Kommunereformen og Averøy Kommunereformen og Averøy Kan Averøy bestå som egen kommune? TF-notat nr. 104/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 50/2015 Kolofonside

Detaljer

Kommunereformen og Rindal kommune

Kommunereformen og Rindal kommune Kommunereformen og Rindal kommune Kan Rindal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 101/2015 Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Sondre Groven, Kjetil Lie og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel:

Detaljer

Kommunereformen og Meldal kommune

Kommunereformen og Meldal kommune Kommunereformen og Meldal kommune Kan Meldal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 102/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 39/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur på Nordmøre

Detaljer

Målselv som egen kommune

Målselv som egen kommune Målselv som egen kommune Fordeler og ulemper ved status quo-alternativet Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 69/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Ballangen kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

Ballangen kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Ballangen kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Sondre Groven, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. xx/2016 Kolofonside Tittel:

Detaljer

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann - norske kommuner og reformen - intensjonsavtalen - noen fakta om Sunndal og Nesset 1 Kommunens 4 oppgaver

Detaljer

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer

Detaljer

Lavangen og kommunereformen

Lavangen og kommunereformen Lavangen og kommunereformen Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kallager TF-notat nr. 94/2015 1 Kolofonside Tittel: Lavangen og kommunereformen Undertittel: TF-notat nr: 94/2015 Forfatter(e):

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver

Detaljer

Gratangen og kommunereformen

Gratangen og kommunereformen Gratangen og kommunereformen Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kallager TF-notat nr. 95/2015 1 Kolofonside Tittel: Gratangen og kommunereformen Undertittel: TF-notat nr: 95/2015 Forfatter(e):

Detaljer

Kommunereformen og Dyrøy kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

Kommunereformen og Dyrøy kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kommunereformen og Dyrøy kommune Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kolofonside Tittel: Undertittel: Dyrøy kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Sluttrapport Kortversjon/ Sammendrag for Kristiansund Trykk her for å se hele sluttrapporten Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Nordmøre næringsråd, samt Hitra, Hemne,

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Tysfjord kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Tysfjord kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager Tysfjord kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 20/2016 Kolofonside Tittel: Undertittel: Tysfjord

Detaljer

Samlet vurdering av ulike strukturalternativer. Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet

Samlet vurdering av ulike strukturalternativer. Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet Samlet vurdering av ulike strukturalternativer Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet 1 Innledning I denne rapporten følger en samlet vurdering av de ulike strukturalternativene.

Detaljer

Kommunereformen og Lenvik kommune. Utredning av 0 alternativet. Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Ole Sverre Lund og Per Kristian Kallager

Kommunereformen og Lenvik kommune. Utredning av 0 alternativet. Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Ole Sverre Lund og Per Kristian Kallager Kommunereformen og Lenvik kommune Utredning av 0 alternativet Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Ole Sverre Lund og Per Kristian Kallager TF-notat 2016 Tittel: Lenvik Undertittel: Utredning av 0 alternativet

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER

Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER Eide kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER TF-notat nr. 22/2016 Tittel: Eide kommune Undertittel: Fordeler

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

E-postadresse Deltakere Vågan og Lødingen

E-postadresse Deltakere Vågan og Lødingen Innsendt: 30.06.2016 11:40 Ref.nr: CFYNHO Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Telefon: 75531500 Telefaks: 75520977 E-post: fmnopost@fylkesmannen.no Hjemmeside: http://www.fylkesmannen.no/nordland

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel

Detaljer

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Dagsorden 1. Velkommen v/ordfører Ståle Refstie 2. Informasjon om arbeidet med reformen og innhold i gjennomførte utredninger v/ass. rådmann Harriet Berntsen

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Per Kristian Roko Kallager TF - notat nr. 53/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Utvalgte KOSTRA tall.

Utvalgte KOSTRA tall. Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane

Detaljer

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste «Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste Dagens opptakt vil bestå av: Om Fylkesmannen Regionreform Nasjonale forventningar til kommunane Status kommunereform Møre og Romsdal 2025 Fylkesmannen sine roller

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 25.02.2016 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18

Detaljer