Kommunereformen og Stordal kommune

Transkript

1 Kommunereformen og Stordal kommune Kan Stordal bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Marit Owren Nygaard og Audun Thorstensen TF-notat nr. 46/2015 1

2 Kolofonside Tittel: Kommunereformen og Stordal kommune Undertittel: Kan Stordal bestå som egen kommune? TF-notat nr.: 46/2015 Forfatter(e): Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager, Marit Owren Nygaard og Audun Thorstensen Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra Telemarksforsking og istockfoto.no Utredning kommunestruktur Stordal kommune Prosjektnummer: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Anja Hjelseth Stordal kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Stordal kommune å vurdere hvorvidt Stordal i lys av mål og forutsetninger for kommunereformen kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati. Denne utredningen kommer i tillegg til utredningen av «Landkommune Sunnmøre», som Telemarksforsking gjennomførte for kommunene Norddal, Stordal, Skodje, Ørskog, Haram, Vestnes og Sandøy i april-juni I utredningen av «Stordal som egen kommune» har Anja Hjelseth vært prosjektleder, mens Per Kristian Roko Kallager, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard har vært bidragsytere i arbeidet. Bø, 1. september 2015 Anja Hjelseth Prosjektleder 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning side 5 Samfunnsutvikling side 13 Befolkningsutvikling side17 Næringsutvikling side 22 Pendling og avstander side 29 Samlet vurdering samfunnsutvikling side 33 Økonomi side 37 Inntekter og økonomiske nøkkeltall side 40 Økonomiske virkemidler i kommunereformen side 46 Demografiske endringer side 52 Effektiviseringsmuligheter side 55 Samlet vurdering økonomi side 61 Tjenesteyting side 65 Kompetanse og kapasitet side 69 Interkommunalt tjenestesamarbeid side 73 Valgfrihet side 77 Framtidig tjenesteproduksjon side 79 Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet side 82 Samlet vurdering tjenesteyting side 84 Lokaldemokrati side 89 Høy politisk deltagelse side 94 Lokal politisk styring side 98 Lokal identitet side 101 Oppgavepotensial side 103 Samlet vurdering lokaldemokrati side 113 Samlet vurdering «Stordal som egen kommune» - side 117 Referanser side 128 Vedlegg side 130 4

5 Innledning 5 5

6 Bakgrunn for utredningen Regjeringens kommunereform har gitt alle kommuner i landet en utredningsplikt knyttet til kommunestruktur for å vurdere eventuelle endringer i kommunestrukturen. I dette arbeidet har Stordal kommune tidligere deltatt i utredning av kommunestrukturalternativet «Landkommune Sunnmøre», som består av Norddal, Stordal, Ørskog, Skodje, Haram, Vestnes og Sandøy. Stordal deltar også i utredningen av en regionkommune på Sunnmøre i regi av Sunnmøre regionråd. Sunnmøre regionråd gjennomførte i september 2014 en innbyggerundersøkelse i regi av Sentio Research som Stordal inngikk i. Denne hadde fokus på om innbyggerne ønsker sammenslåing, og om eventuelt hvilke kommuner de anser som mest aktuelle å slå seg sammen med. I tillegg har kommunen vedtatt at de ønsker en utredning av Stordal som egen kommune. Telemarksforsking har fått dette oppdraget. Det er også Telemarksforsking som gjennomførte utredningen av «Landkommune Sunnmøre». Denne utredningen er gjennomført etter samme opplegg og metodikk som ble brukt mot «Landkommune Sunnmøre». Det betyr at utredningen skal ta opp i seg premissene som gis sentralt fra Regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). 6

7 Stordal kommune Stordal kommune ligger på østsiden av Stordalsvika og omfatter i hovedsak Stordalselvas nedslagsfelt, samt et mindre område på vestsiden av fjorden. Stordal var mellom en del av Ørskog kommune. Per 1. januar 2015 bor det innbyggere i kommunen. Stordal er den minste kommunen i Møre og Romsdal. Bosetningen ligger for en stor del i selve Stordalen, samt i Dyrkorn 5 km lenger nord ved fjorden. Ved utløpet av Stordalselva ligger tettstedet og administrasjonssenteret Stordal. Stordal har relativt gode jordbruksarealer, og det viktigste inntektsgrunnlaget er husdyrhold. Stordal har tradisjonelt hatt flere arbeidsplasser i møbelindustrien, men dette har over tid endret seg og flere arbeidsplasser har forsvunnet. Midt på 1990-tallet var det over 400 arbeidsplasser, per 1. september 2015 er det under 60. Rv. 650 gir Stordal veiforbindelse med Sjøholt (og videre til Ålesund, E136), med Liabygda (ferge videre til Stranda) og med Valldal (og videre til Åndalsnes, Rv. 63). Stordal svarer til Stordal sogn i Ørskog prestegjeld, Austre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme, tilhører Ørskog lensmannsdistrikt i Sunnmøre politidistrikt og hører under Sunnmøre tingrett. Oversiktskart Stordal kommune hentet fra Norgeskart.no (Kilde: Store norske leksikon og SSB) 7

8 Om kommunereformen Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen framhever følgende overordnede mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. 8

9 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar Den første delrapporten ble levert 31. mars 2014 og inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten tok for seg flere regionale og statlige oppgaver som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan overføres til kommunene. Tabellen under viser samfunnsmessige hensyn og kriterier for de fire ulike rollene kommunen har som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Det er blant annet tatt utgangspunkt i disse kriteriene når det er laget er vurderingssystem for utredning av Stordal som egen kommune. Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsmessige hensyn Kriterier Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klimaog miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet SAMFUNNSUTVIKLING Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Rettssikkerhet MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena DEMOKRATISK ARENA Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 9

10 Metode og gjennomføring Denne utredningen har kommet som en tilleggsbestilling til utredningen «Landkommune Sunnmøre». Metodikken for vurdering av «Stordal som egen kommune» har derfor tatt utgangspunkt i det samme vurderingssystemet som er brukt i denne utredningen, og som tidligere ble benyttet for utredning i Molde-regionen. Vurderingssystemet, og kriteriesettet, er det redegjort for på de neste sidene. Videre omfatter utredningen ulike problemstillinger som krever ulike typer data og ulike metodiske innfallsvinkler. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk i kommunen knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, er det tatt utgangspunkt i eksisterende statistikk fra SSB, og nykommune.no. For å danne oss et godt bilde av situasjonen i kommunen, ble det april 2015 per telefon gjennomført intervju med rådmann og ordfører i Stordal kommune. Intervjuene berørte tema som tjenestetilbud, økonomi, samfunnsutvikling, lokaldemokrati, samt synspunkt på ulike sammenslåingsalternativ. Dette var en del av utredningsarbeidet på Sunnmøre. Ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssystemet SurveyXact ble det gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med utredningen av «Landkommune Sunnmøre» for å innhente synspunkter for politikere i kommunestyret, administrative ledere og tillitsvalgte. Spørsmålene berørte synspunkt på blant annet organisering/bemanning, fagmiljø, rekruttering, tjenestekvalitet, økonomi og lokaldemokrati, samt vurdering av alternativet «Landkommune Sunnmøre». Undersøkelsen ble sendt ut til 341 respondenter i regionen, og den ble gjennomført i perioden Det ble sendt to purringer (05.05 og 08.05). I Stordal var det 32 respondenter som mottok undersøkelsen, og 20 svarte. Dette gir en svarprosent på 62,5 prosent ble det sendt ut noen tilleggsspørsmål til respondentene i Stordal kommune, hvor de blant annet ble bedt om å vurdere «Stordal som egen kommune». Undersøkelsen ble avsluttet , og det ble sendt to purringer (11.08 og 18.08). Totalt 32 respondenter mottok undersøkelsen og 19 gjennomførte. Dette gir en svarprosent på 59 prosent. Antall respondenter blant tillitsvalgte er såpass få at vi ikke har skilt ut resultater fra disse i analysene. Resultatene er gjennomgående oppsummert ved hjelp av gjennomsnitt. Respondentene er bedt om å vurdere ulike påstander fra en skala 1-6, det vil si at et gjennomsnitt under 3,5 ikke gir støtte til påstanden. Et gjennomsnitt over 3,5 gir støtte til påstanden. 10

11 Vurderingssystem benyttet til «Landkommune Sunnmøre» Utredningstema Vurderingskriterium Høyest poengscore Samfunnsutvikling Økonomi Tjenesteyting Lokaldemokrati Befolkningsgrunnlag 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 20 Kommunesenter 10 Avstand til kommunesenter 10 Næringsstruktur 10 Økonomiske virkemidler 20 Netto driftsresultat 10 Frie inntekter, 1 15 år 20 Frie inntekter, etter 20 år 10 Effektiviseringsgevinster adm. 20 Effektiviseringsgevinster tjenester 10 Endring i konsesjonskraftsinntekter 5 Endring i demografikostnader 5 Befolkningsgrunnlag 20 Interkommunalt samarbeid 20 Kapasitet og kompetanse 10 Modeller for tjenesteyting 10 Valgfrihet, distanse og framtidig tjenesteproduksjon 20 Effektiv tjenesteproduksjon 10 Økonomisk soliditet 10 Valgdeltagelse 10 Størrelse på kommunestyret 10 Politisk representasjon 10 Innbyggermedvirkning 10 Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom 10 Interkommunalt samarbeid 10 Lokal identitet 10 Oppgavepotensial ved større kommuner 20 Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati 10 Samlet score

12 Kriteriesett For å vurdere Stordal som egen kommune har vi, i den grad det er mulig når det ikke er vurdering av sammenslåtte kommuner, tatt utgangspunkt i kriteriesettet som er brukt i utredningen av «Landkommune Sunnmøre». Det er noen av kriteriene som ikke er inkludert siden de ikke er like relevante når vi vurderer én kommune, og ikke sammenslåing. Disse er: Kommunesenter (under samfunnsutvikling) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Endring i konsesjonskraftsinntekter. Stordal har ikke slike inntekter så dette kriteriet er tatt bort (under økonomi) Ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester (under tjenesteyting) Behov for tiltak for styrker lokaldemokrati (under lokaldemokrati) Kriteriesettet er forklart mer inngående under hvert delkapittel med poengsummer og terskler for å oppnå ulike «smileys». 12

13 Samfunnsutvikling 13

14 Samfunnsutvikling i kommunene Kommunene har en sentral rolle når det gjelder å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør er det vanlig å legge til grunn en vid definisjon av samfunnsutvikling, noe som innebærer innsats på en rekke områder. En viktig målsetting med en kommunesammenslåing er å få en mer handlekraftig kommune som kan spille en større rolle som samfunnsutvikler både lokalt og regionalt. Dette er bl.a. avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging, og legge til rette for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dette forutsetter også at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap. I mange kommuner er det vanskelig å drive en helhetlig og langsiktig planlegging fordi kommunegrensene ikke automatisk samsvarer med bo-, arbeids- og serviceregioner, ensartede naturområder osv. Dette kan føre til ugunstige planer og investeringer som kunne vært unngått dersom større områder hadde blitt sett i sammenheng. En viktig målsetting for kommunene er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innenfor den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det fare for at kommunene ender opp med konkurrerende tiltak i stedet for tiltak som støtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk hjelpe til med å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen. En større kommune står sterkere når det gjelder muligheter til å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private), og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Det er en klar styrke å kunne tale til omverdenen med en felles stemme, i stedet for å krangle seg imellom. 14

15 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Vi har i våre vurderinger benyttet disse kriteriene for å vurdere muligheten for å drive med samfunnsutvikling ved de ulike strukturalternativene. 15

16 Vurderingskriterier samfunnsutvikling Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av samfunnsutvikling. Det er gjort en endring sammenlignet med «Landkommune Sunnmøre». Kriteriet om kommunesenter er tatt bort, dette var brukt for å vurdere om det var et naturlig kommunesenter i en ny kommunene eller om det kunne være en kilde til konflikt. Vi har tatt utgangspunkt i at det ikke er aktuelt for Stordal å vurdere å flytte kommunesenteret som en del av kommunereformen. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under «samlet vurdering samfunnsutvikling». Kriterier Beskrivelse Poengsum Befolkningsstørrelse Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt en kommunestørrelse på innbyggere for å ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse til å ivareta rollen som samfunnsutvikler Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Vi har sett på alder på kommuneplanene, samt årsverk i kommunen knyttet til samfunns- og arealplanlegging. Vi har sett på inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner og pendlingsdata til nabokommune. Avstand fra kommunesenteret til tettsteder/skoleområder i kommunen. Vi har sett på næringsstrukturen i kommunen, og vurdert om den er variert og om arbeidsplassene er i bransjer som har hatt vekst

17 Befolkningsutvikling 17

18 Befolkningsutvikling Ved utgangen av 1. kvartal 2015 har Stordal kommune innbyggere. Sammenliknet med innbyggertallet i 2000, har innbyggertall hatt en nedgang med 30 personer. Det tilsvarer en nedgang på 2,8 prosent. Som vi ser av figuren under, så har innbyggertallet gått i bølger. I 2007 var innbyggertallet nede i 965 personer. Fra 2009 har innbyggertallet gradvis steget oppover igjen for deretter å gå noe ned mot 2014 og K1 2001K1 2002K1 2003K K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Utvikling i folkemengde fra 2000 til 2015, ved utgangen av 1. kvartal. Kilde: Telemarksforsking/SSB 18

19 Befolkningsutvikling dekomponert Figuren til høyre viser årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse. Hver stolpe viser den årlige endringen, og dette er målt hvert kvartal. Det er derfor overlappende perioder. Siste stolpe viser befolkningsendringen fra 31. mars 2014 til 31. mars 2015; nest siste viser endringer fra 31. desember 2013 til 31. desember 2014 osv. Det varierer om innenlands flytting er negativ eller positiv (blå stolpe). Vi ser at den har vært negativ siste periode, men var positiv perioden før. Ser vi alle periodene under ett, har den samlet sett vært mer negativ enn positiv. Det betyr at det er flere som flytter fra Stordal, enn det som flytter til. Det varierer også om fødselsoverskuddet er positivt eller negativt. De siste periodene har det vært negativt, det betyr at det dør flere enn det blir født i Stordal. Med unntak av noen få perioder, så har innvandringen vært positiv. Som vi ser av figuren er de to siste periodene to av unntakene. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3,5-4 -4, K1 2001K1 2002K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse Kilde: SSB/Telemarksforsking 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K k1

20 Befolkningsutvikling fremskrevet SSB bruker tre ulike prognoser for befolkningsutvikling på landsbasis: Lav, middels og høy. Dersom vi tar utgangspunkt i middels utvikling, så er det forventet positiv befolkningsutvikling i Stordal fram mot Økningen er forventet å utgjøre 139 personer, det vil si en økning på 11,8 prosent. Det er positivt at Stordal er forventet å ha vekst framover, men veksten vil være betydelig lavere enn det som er forventet på landsbasis. Det betyr at Stordal, for eksempel når det gjelder inntekter til kommunene, vil tape relativt til landsgjennomsnittet Befolkningsutvikling Framskrevet befolkningsvekst fra 2013 til 2040 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB

21 Gjennomsnittlig årsverk Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Resultat fra NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene, sier noe om landets kommuner sin kapasitet og kompetanse til å ivareta planlegging etter krav i plan- og bygningsloven. Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging Kapasitet er definert som «kommunenes evne til å ivareta alle oppgaver og den saksmengden kommunene står overfor». 61 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging og 32 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til arealplanlegging. Et fagmiljø kan per definisjon minimum bestå av 2 personer, og det betyr at kun 28 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta arealplanlegging og kun 6 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta samfunnsplanlegging. Jo mindre kommunestørrelsene er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet. Kompetanse er definert som «tilgang til personale med nødvendig formalkompetanse og/eller realkompetanse innenfor planlegging». 82 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor arealplanlegging, og 68 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor samfunnsplanlegging. Utdanningsbakgrunnen blant samfunns- og arealplanleggere i kommunene er variert, og et fellestrekk synes å være utfordringer i rekruttering av sivilingeniører, arkitekter og arealplanleggere Det ser ut til at landets kommuner gjennomgående har bedre kompetanse enn kapasitet. Men i små fagmiljø, eller der fagmiljø ikke eksisterer, kan det være svært utfordrende å opprettholde og utvikle fagkompetanse. 1 Fra Stordal kommune har vi fått oppgitt at Stordal har 0,25 årsverk knyttet til planlegging. Innenfor arealplanlegging blir det gitt tilbakemelding om at kompetansen er god og at det blir leid inn eksterne ved behov. Dette blir gjort gjennom næringshagen i Norddal (Fjordhagen) innbyggere innb innb. Kommunestørrelse innb innb. el. fl. Stordal vedtok ny samfunnsdel av kommuneplanen i 2014, mens arealdelen er 6 år gammel. Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014:1 21

22 Næringsutvikling 22

23 Arbeidsplassutvikling i Stordal kommune Figuren nede til venstre viser at Stordal har hatt en nedgang på rundt 17 prosent i antall arbeidsplasser fra 2004 til Utviklingen var stabil frem til 2008, deretter har det gått nedover. Nedgangen skyldes i sin helhet nedgang i arbeidsplasser i privat sektor. Figuren til høyre viser fordelingen mellom arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Figuren viser som nevnt at nedgangen har vært i private arbeidsplasser; samlet sett fra 2000 til 2014 forsvant 124 arbeidsplasser i privat sektor. Antallet offentlige arbeidsplasser har økt med 29 i samme periode. I 2013 er de seks arbeidsplassene knyttet til lokale næringer definert under offentlig i figuren til høyre. Prosjektet «Vekst i Stordal» er etablert med mål om å skape 75 nye arbeidsplasser og øke verdiskapningen i Stordal. Prosjektet er fireårig, og ble startet opp i Prosjektet har en egen prosjektleder, og styringsgruppe som rapporterer til kommunestyret Arbeidsplassutvikling i Stordal Privat Offentlig Alle sektorer Næringslivet Arbeidsplassutvikling i alle sektorer og i næringslivet i Stordal Kilde: SSB Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Stordal Kilde: Telemarksforsking/SSB 23

24 Arbeidsplasser fordelt på sektorer Videre er det interessant å se på hvordan arbeidsplassene i den enkelte kommune er fordelt mellom ulike sektorer. Arbeidsplassene er fordelt etter: Fylke og stat Lokal og kommune Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Basisnæringer Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer som landbruk, gruver og industri tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Besøksnæringer Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Regionale næringer De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Kakediagrammet under viser hvordan de 503 arbeidsplassene i Stordal i 2013 er fordelt på ulike sektorer. Det er regionale næringer som er den største bidragsyteren fulgt av basisnæringer. Innenfor lokal og kommunen er det 135 arbeidsplasser, mens det finnes 4 offentlig arbeidsplasser knyttet til fylke og stat i kommunen. Kommunen har en del arbeidsplasser innenfor handel. Dette er registrert under besøksnæringer. Stordal Lokal og kommune % Regional % Fylke og stat 4 1 % Basis % Besøk % Arbeidsplasser fordelt på ulike sektorer i Stordal. Absolutte tall og prosent i Kilde: Telemarksforsking 24

25 Private arbeidsplasser fordelt på næring I tabellen til høyre er de 370 arbeidsplassene i privat sektor i Stordal i 2013 fordelt inn i ulike bransjer under basisnæringer, besøksnæringer, lokale næringer og regionale næringer. Innenfor basisnæringer er det flest arbeidsplasser knyttet til anna industri, verkstedindustri og landbruk. Spesielt anna industri er en viktig bidragsyter i Stordal, arbeidsplassene i denne bransjen utgjør 31 % av arbeidsplassene i privat sektor. Under besøksnæringer er det en del arbeidsplasser knyttet til handel, og noen knyttet til servering. Det er 6 arbeidsplasser i lokale næringer. Og under regionale næringer er det bygg og anlegg som har flest arbeidsplasser. Det er også noen arbeidsplasser knyttet til forretningsmessig tjenesteyting og transport. Næring Bransje Antall arbeidsplasser Stordal Basis Anna industri 116 Næringsmidler 1 Olje- og gassutvinning - Prosessindustri - Verkstedindustri 11 Fisk 1 Gruve - Landbruk 19 Olje og gass - Teknisk/vitenskap 2 Tele og IKT 2 Besøk Aktivitet 7 Handel 27 Overnatting 7 Servering 10 Lokal Lokal 6 Regional Agentur og Engros 5 Bygg og anlegg 113 Diverse 6 Finans, eiendom, uteie 5 Forr. tjenesteyting 15 Transport 17 Utleie av arbeidskraft - Totalsum 370 Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene som inngår under de ulike næringstypene i privat sektor i 2013 i Stordal. Kilde: Telemarksforsking 25

26 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient - forklaring Lokaliseringskvotienter sier noe om hvor store bransjene er i kommunen/på stedet relativt til resten av landet. Antall arbeidsplasser i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte i kommunen. Denne andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1, er andelen den samme som for Norge. Det betyr at dersom andelen er lavere enn 1, er det en lavere andel som jobber i den bransjen sammenlignet med landet, og omvendt dersom tallet er høyere enn 1. Dersom tallet er for eksempel 2, er det dobbelt så mange som jobber i bransjen i den aktuelle kommunen enn landsgjennomsnittet. Figuren til høyre viser Norges vekst på landsbasis fra 2000 til Det gir et bilde av hvilke bransjer som er i vekst, og hvilke som er i nedgang. Bransjene som har hatt størst vekst siden 2000, er oljeog gassutvinning, olje og gass, teknisk/vitenskap, lokale næringer, bygg og anlegg og utleie av arbeidsplass. Det har vært størst nedgang i anna industri, næringsmidler, prosessindustri, fisk, landbruk og transport. Lokaliseringskvotienten på neste side viser arbeidsplasser i Stordal i 2013 relativt til landsgjennomsnittet i Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26,2-33,3-13,3-20,7-28,6-0,5-4,0-12,3 10,2 35,4 27,7 12,9 4,3 16,4 19,5 10,1 44,0 62,9 52,9 37,4 42,2 71,2 186, Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent. 26

27 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient - Stordal Figuren til høyre viser lokaliseringskvotienten for Stordal. Stordal har et mer ensidig næringsliv enn landet. Anna industri er nesten 12 ganger større i Stordal enn i landet som helhet. Landbruket er to og en halv ganger større. Begge disse næringene har vært i kraftig nedgang nasjonalt. Øvrig industri og teknologiske tjenester er det relativt lite av. Overnattingsbransjen og serveringsbransjen er relativt stor, mens aktivitetsnæringene og handdelsbransjen er relativt små. Bygg- og anleggsbransjen er nesten tre ganger så stor som i landet som helhet. Denne bransjen har vært i vekst nasjonalt de siste årene. De øvrige bransjene i de regionale næringene er forholdsvis små. Med unntak av transportbransjen har samtlige bransjer innenfor de regionale næringene hatt vekst nasjonalt. Samlet sett har Stordal en ugunstig næringsstruktur for å fremme vekst, og næringsstrukturen er under middels av norske kommuner. Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,1 0,0 0,0 0,5 0,3 0,0 0,0 0,1 0,2 0,6 0,6 0,3 0,2 0,2 0,3 1,3 1,1 0,6 0,7 0,0 2,5 2,9 Lokaliseringskvotient for Stordal, Kilde: Telemarksforsking 11,7 0,0 5,0 10,0 15,0 27

28 Sårbarhetsindikator Telemarksforsking har utviklet en indeks som sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. Jo høyere verdi, jo større sårbarhet. Den høyeste verdien målt i Norge er 74,9. Denne sårbarheten består av tre indikatorer: Hjørnesteinsfaktor Bransjespesialisering Arbeidsmarkedsintegrasjon Sårbarheten til kommunen er basert på 2011-tall. Stordal får en sårbarhetsindikator på 70,7. At sårbarheten er så høy, skyldes blant annet at Stordal har flest arbeidsplasser i samme bransje og næringstype. Dersom vi sammenligner med noen av nabokommunene til Stordal, så har Norddal en sårbarhetsindikator på 21,4, Vestnes 18,2 og Ørskog 8,1. 28

29 Pendling og avstander 29

30 Innpendling Det er 503 personer som er sysselsatt i Stordal, det vil si at de har arbeidsplassen sin innenfor grensene til Stordal kommune. Av disse er det 338 personer, eller 67,2 prosent som bor i kommunen. Kommunene som har høyest innpendling til Stordal er Ørskog, Stranda og Norddal. Fra Ørskog er det 36 personer som pendler til Stordal, dette utgjør 7,2 prosent. Fra Stranda er det 24 personer, det utgjør 4,8 prosent. Og fra Norddal er det 22 personer som pendler inn, noe som utgjøre 4,4 prosent. Andre 51 Andre 10,1 Skodje 13 Skodje 2,6 Ålesund 19 Ålesund 3,8 Norddal 22 Norddal 4,4 Stranda 24 Stranda 4,8 Ørskog 36 Ørskog 7,2 Egen befolkning 338 Egen befolkning 67, Innpendling til Stordal kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Innpendling til Stordal kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 30

31 Utpendling I Stordal er det 512 av innbyggerne som er sysselsatte. Av disse er det, som vi også så på forrige side, 388 personer som jobber innenfor egen kommune. Det utgjør 66 prosent av de sysselsatte. Stordal er en egen bo- og arbeidsmarkedsregionen, og noe av årsaken til det er den høye andelen av sysselsatte i Stordal som jobber i kommunen. Ellers er det Ålesund som har høyest utpendling fra Stordal med 49 personer, eller 9,6 prosent. Regjeringens ekspertutvalg har sagt at dersom en kommune har en utpendling på over 25 prosent til en annen kommune, er disse kommunene såpass tett integrert at de bør utgjøre en kommune. Stordal er langt unna en slik arbeidsmarkedsintegrasjon med noen annen kommune. Samtidig er det ikke en spesielt høy andel som jobber i egen kommune, så utpendlingen fordeler seg mellom mange kommuner. Andre 47 Andre 9,2 Skodje 12 Skodje 2,3 Stranda 18 Stranda 3,5 Norddal 24 Norddal 4,7 Ørskog 24 Ørskog 4,7 Ålesund 49 Ålesund 9,6 Egen befolkning 338 Egen befolkning 66, Utpendling fra Stordal kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no Utpendling fra Stordal kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 31

32 Kommunesenter og avstander Stordal er kommunesenter i Stordal, og definert som tettsted av SSB. 658 personer bor i Stordal tettsted, noe som utgjør 64 prosent av befolkningen. Det bor også en del innbyggere i Dyrkorn som ligger 5 km nord for Stordal, og med en estimert reisetid på 7 minutter i følge visveg.no. Oppsummert kan en si at avstandene til kommunesenteret er små, for mesteparten av innbyggerne i Stordal kommune. 45 minutter er definert som en grense for hvor langt folk er villig til å pendle, og avstanden innad i kommunen er godt innenfor dette. 32

33 Samlet vurdering samfunnsutvikling 33

34 Vurderingssystem samfunnsutvikling For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Kriteriet kommunesenter er tatt ut, og for å få samme poengsummer er avstand til kommunesenter økt til maksimalt 20 poeng. Under tilstrekkelig kapasitet og kompetanse har vi sett på hva kommunene kan forvente seg framover. På funksjonelle samfunnsutviklingsområder har vi sett på tilhørighet til bo- og arbeidsmarkedsregioner, og på avstand til kommunesenter har vi tatt utgangspunkt i avstand fra kommunesenteret til tettsteder og bygder med skole. Samlet er det mulig å oppnå 80 poeng. Vi har brukt samme terskel for hvilken «smiley» samfunnsutvikling samlet vil få som i utredningen av «Landkommune Sunnmøre». Under 40 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og 60 poeng og over gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Kommunen kan forvente dårligere kapasitet og kompetanse i framtiden 0 Kommunen kan forvente omtrent samme kapasitet og kompetanse i framtiden 5 Kommunen kan forvente bedre kapasitet og kompetanse i framtiden 10 34

35 Vurderingssystem samfunnsutvikling Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har over 25 prosent utpendling til en annen kommune. Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har under 25 prosent innpendling til en annet kommune Eget bo- og arbeidsmarkedsområde. 20 Avstand til kommunesenter Reisetiden til tettsteder/skolekretser er over 1 time. 0 Reisetiden til tettsteder/skolekretser er mellom 45 minutter og 1 time. 10 Reisetiden til tettsteder/skolekretser er under 45 minutter. 20 Næringsstruktur Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer. 0 Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøk- og regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer

36 Vurdering av samfunnsutvikling «Stordal som egen kommune» Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Stordal har i dag innbyggere (per 1. januar 2015), og dette er forventet å øke til innbyggere i Det er betydelig lavere enn ekspertutvalgets anbefaling. Stordal kommune oppgir at de har kapasitet og kompetanse på areal og byggesak, og har 0,25 årsverk til planlegging. Det er lite, men ut fra utvikling i innbyggertall kan en forvente at det blir omtrent det samme framover. 0/20 5/10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Stordal hører til bo- og arbeidsmarkedsregion Ålesund, men har ikke på over 25 prosent utpendling til noen andre kommuner. 10/20 Avstand til kommunesenter Avstanden fra kommunesenteret til tettsteder og bygder med skole er innenfor 45 minutter reisetid. 20/20 Næringsstruktur Stordal har arbeidsplasser innenfor flere bransjer, men de bransjene som er viktigst er også de som har hatt størst nedgang fra 2000 og fram til i dag. 0/10 Samlet vurdering samfunnsutvikling Samlet får «Stordal som egen kommune» en score på 35 av 80 poeng på samfunnsutvikling. 35/80 36

37 Økonomi 37

38 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar De leverte sin første delrapport 31. mars 2014, som inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten har tatt for seg en del regionale og statlige oppgaver, som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan flyttes til kommunene. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget har ikke økonomi som en egen funksjon, men har to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi i denne rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 38

39 Vurderingskriterier økonomi Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av økonomi. Det er gjort flere endringer sammenlignet med vurderingene i rapportene om «Landkommune Sunnmøre»: På kriteriet frie inntekter er det tatt utgangspunkt i hvordan inntektsnivået for Stordal er i dag (mens det i de andre rapportene var regnet på hvordan dette vil endre seg ved sammenslåing for kommunene). Under økonomiske virkemidler i kommunereformen har vi sett på hva som skjer dersom Stordal utgår fra aktuelle alternativer på Sunnmøre. Vi har sett på effektiviseringsgevinster innenfor administrasjon og tjenesteområdene i dagens kommune. Siden Stordal ikke har konsesjonskraft, har vi tatt bort dette kriteriet og istedenfor økt vekten på driftsresultat. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering økonomi. Kriterier Beskrivelse Poengsum Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Vi har sett på Stordal sitt driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0-10 Frie inntekter Vi har sett på dagens inntektsnivå Økonomiske virkemidler i kommunereformen Endring i konsesjonskraftsinntekter Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Endring i demografikostnader Vi har sett på hva strukturalternativene Stordal inngår i på Sunnmøre vil tape dersom Stordal ikke blir med, og hva dermed Stordal går glipp av dersom de står alene. Vi har sett på hva Stordal kunne fått i økte inntekter ved en sammenslåing, og hvilken utvikling en kan forvente seg framover. Vi har sett på potensial for effektivisering på administrasjon vurdert mot sammenlignbare kommuner. Vi har med utgangspunkt i utgiftsbehovet til kommunen sett på om det er rom for effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene. Vi har sett på om forventet endring i befolknings-sammensetningen vil gi endringer i demografikostnader

40 Inntekter og økonomiske nøkkeltall 40

41 Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Hemne Hitra Oppdal Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Stordal kommune hadde utgiftskorrigerte frie inntekter (inkludert eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter) på 107 prosent av landsgjennomsnittet i Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. Korrigerte frie inntekter

42 Frie inntekter Tabellen under viser frie inntekter i kroner per innbygger for Stordal, sammenlignbare kommuner (K.gr 5) og landet for Stordal har et inntektsnivå som er høyere enn landsgjennomsnittet og omtrent det samme som sammenlignbare kommuner målt per innbygger. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Stordal er i Kostragruppe 5, det vil si små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Kilde. Kostra Stordal Kostragruppe Hele landet

43 Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Hemne Hitra Oppdal Beregnet utgiftsbehov Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Dette vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander osv. I 2013 fikk Stordal beregnet et utgiftsbehov som er høyere enn landsgjennomsnittet, dvs. en indeks over 1,0. Stordal er altså omtrent 35,5 % «dyrere» å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet. 1,4000 1,3500 1,3000 1,2500 1,2000 1,1500 1,1000 1,0500 1,0000 0,9500 0,9000 1,3554 Utgiftsbehovsindeks

44 Andre inntekter Stordal har under innbygger, og det gjør kommunen berettiget til å motta småkommunetilskudd. I 2015 utgjorde dette 5,5 millioner. Stordal har ikke eiendomsskatt eller konsesjonskraftsinntekter. 44

45 Finansielle nøkkeltall Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat for kommunesektoren over tid bør være minst 1,75 prosent av driftsinntektene (3 prosent før 2014). Det vil sikre økonomisk balanse. Et netto driftsresultat over 1,75 prosent for kommunesektoren som helhet vil innebære at kommunene bygger opp en buffer mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. God økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer. Stordal kommune hadde i 2014 et netto driftsresultat på 4,6 prosent av brutto driftsinntekter. Det er høyere enn den anbefalte grensen på 1,75, og høyere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. I 2013 hadde Stordal et netto driftsresultatet på 7,1 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er høyere enn den daværende anbefalte normen på 3 prosent. I perioden har disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i Stordal gått fra 10,2 % i 2012 til 13,1 % Det er en høyere andel enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet i Stordals netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter har gått opp fra 2012 til 2013, og økte igjen i Andelen er høyere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat * Gj.snitt Stordal 7,8 7,1 4,6 6,5 Kostragruppe 5 2,4 2,2 1,5 2,0 Møre og Romsdal 2,1 2,1 0,1 1,4 Hele landet 3,2 2,8 1,3 2,4 Disposisjonsfond Stordal 10,2 11,9 13,1 Kostragruppe 5 8,6 6,4 6,7 Møre og Romsdal 3,8 3,7 3,6 Hele landet 5,9 6,2 6,3 Netto lånegjeld Stordal 77,7 91,6 105,5 Kostragruppe 5 61,8 57,7 59,8 Møre og Romsdal 88,1 92,7 96,8 Hele landet 68,7 71,2 74,0 Netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Kilde: KOSTRA 45

46 Økonomiske virkemidler i kommunereformen 46

47 Økonomiske virkemidler kommunereformen Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet vil ved sammenslåingen dekke nødvendige engangskostnader etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det betyr at dersom en kommune velger å stå alene, velger den samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Dersom kommunen går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, kan de økonomiske rammebetingelsene være endret. Vi har i det videre sett på hvordan engangskostnader og reformstøtte vil endre seg dersom Stordal velger å stå utenfor sammenslåingsalternativet «Landkommune Sunnmøre», eller en regionkommune på Sunnmøre. 47

48 Engangskostnader KMD vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis etter: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere (1000 kr) innbyggere (1000 kr) innbyggere (1000 kr) Over innbyggere (1000 kr) 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner

49 Reformstøtte Det legges ikke opp til en modell der støtte til infrastrukturtiltak knyttes opp til kommunesammenslåingen, men den nye kommunen får en reformstøtte som kan benyttes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig. Kommuner der det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Nivået på støtten vil være basert på antall innbyggere. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte (1000 kr) innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere

50 Økonomiske endringer - uten Stordal Tabellen under viser konsekvenser for engangskostnadene og reformstøtten for landkommune Sunnmøre dersom Stordal ikke blir med. Alle tall i 1000 kroner. Som vi ser av tabellen vil det ikke være noen økonomiske utslag dersom Stordal ikke blir med i dette alternativet. Kommuner Landkommune Sunnmøre Ørskog + Norddal + Stordal + Skodje + Haram + Vestnes + Sandøy Regionkommune Sunnmøre Giske + Haram + Hareid + Norddal + Sandøy + Skodje + Stordal + Stranda + Sula + Sykkylven + Ulstein + Ørskog + Ålesund Innbyggertall ( ) Engangskostnader med Stordal (1000 kr) Reformstøtte med Stordal (1000 kr) Innbyggertall uten Stordal Endring i økonomisk støtte uten Stordal (1000 kr)

51 Endring inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt kommunestørrelse kan ses på som en ufrivillig eller frivillig kostnad for kommunene. Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord- Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør- Norge og storbytilskudd). Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes. Regjeringen vil legge fram et nytt opplegg for inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for

52 Demografiske endringer 52

53 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for blant annet barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene i stor grad påvirkes av den demografiske utviklingen. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige rammeoverføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassa det samme. Yrkesaktive menneske klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. For eksempel vil to færre elever i en skoleklasse gi mindre inntekter, men like fullt behov for å opprettholde skoleklassen. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. 53

54 Forventede demografikostnader Tabellen øverst til høyre viser alderssammensetningen i Stordal sammenlignet med landsgjennomsnittet. Generelt har Stordal en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet, med en andel på 19,9 prosent over 67 år sammenliknet med 13,7 prosent på landsbasis. Figuren under til høyre viser forventet endring i demografikostander for Stordal kommune. I 2015 er kostnadene forventet å øke med 2 millioner. Fra 2015 til 2020 er det forventet at kostnadene vil øke med 1,3 mill., mens kostnadene fram mot 2030 vil avta. Samlet sett utgjør nedgangen fra i dag og fram til 2030, 0,5 % av brutto driftsinntekter. 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre 0-66 år Over 67 år Stordal 6,3 19,7 54,0 13,3 5,1 1,6 80,1 19,9 Hele landet 8,7 14,5 60,0 11,7 4,1 1,0 83,2 16,8 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper per Kilde: SSB i % av dagens brutto driftsinntekter Stordal 2,0 1,3-0,6-0,5 % Forventet endring i demografikostnader i Stordal i 2015, og I hele millioner og prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: Telemarksforsking 54

55 Effektiviseringsmuligheter 55

56 Effektiviseringsmuligheter som egen kommune I utredningen for «Landkommune Sunnmøre», ble sammenslåingsalternativet «premiert» for mulighetene for effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenesteområdene. Det henger sammen med behovet for effektivisering siden det langsiktige inntektsnivået vil være lavere år etter sammenslåingen (når inndelingstilskuddet er faset ut). Vi fant i den rapporten et sammenslåingspotensial på 37 millioner, noe som utgjør 1,7 % av brutto driftsinntekter. Når vi vurderer kommuner alene er det ikke like hensiktsmessig å bruke den samme vurderingen, men heller snu om og gi høy score dersom kommunen driver effektivt og godt i dag. Vi har derfor snudd vurderingen her sammenlignet med rapporten om «Landkommune Sunnmøre». Vi har forståelse for et synspunkt om at det vil være positivt om en kommune har «noe å gå» på dersom den blir stående alene, og det kommer endringer i inntektssystemet. Vi har derimot ikke kunne tatt hensyn til potensielle endringer i inntektssystemet som vi ikke vet hvordan blir i våre vurderinger. 56

57 Utgifter per innbygger til administrasjon Effektiviseringsgevinster på administrasjon Figuren til høyre viser sammenhengen mellom folketall og utgifter per innbygger til administrasjon. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger. Vår definisjon av «administrasjonsutgifter» i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler Folketall (<20 000) Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 57

58 Effektiviseringsmuligheter administrasjon Tabellen til høyre viser administrasjonsutgifter per innbygger og i hele 1000-kroner for Stordal og tre kommuner på samme størrelse i Møre og Romsdal. Som vi ser har Stordal lavere kostnader til administrasjon enn Halsa, Sandøy og Norddal. Vi har også sett på landsgjennomsnittet og gjennomsnittlige kostnader for kommunene i kostragruppe 5. Tabellen viser at Stordal driver mer effektivt på administrasjon enn Halsa, Sandøy og Norddal. Tabellen viser at Stordal bruker omtrent 1,9 mill. mindre enn Halsa, 6,3 mill. mindre enn Sandøy og 4 mill. mindre enn Norddal. Det kan være realistisk å være på samme nivå som sammenlignbare kommuner i kostragruppe 5. Sammenliknet med disse bruker Stordal 3,9 mill. mindre til administrasjon. Våre beregninger viser at Stordal har en effektiv administrasjon i dag. Kommune Folketall pr Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutgifter kommunen 2013kr Stordal Halsa Sandøy Norddal Kostragruppe Møre og Romsdal 4246 Landsgjennomsnitt Effektiviseringsgevinst tilsvarende: Halsa Sandøy Norddal Kostragruppe Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter i kr per innbygger og mulig effektiviseringspotensiale på administrasjon Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking 58

59 Tjenesteområdene - status De fleste kommuner har et effektiviseringspotensial uavhengig av diskusjonen rundt kommunesammenslåing. Vi har sett på potensialet for effektivisering på tjenesteområdene i Stordal kommune, uten at det må sees som noen fasit. Det er viktig å understreke at dette er en overordnet analyse, og at det neppe er realistisk å hente ut hele effektiviseringsmuligheten vi har regnet ut. Tabellen til høyre viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger innenfor ulike områder. Tabellen viser Stordal, sammenlignbare kommuner i kostragruppe 5 og landsgjennomsnittet. Det varierer om Stordals utgiftsnivå er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. På barnehage og pleie og omsorg er det høyere, mens det er lavere på grunnskole. På grunnskole og pleie og omsorg driver Stordal billigere enn sammenlignbare kommuner, men Stordal er noe dyrere på barnehage. Med unntak av brann/ulykkesvern og fysisk planlegging, har ellers Stordal lavere utgifter enn sammenlignbare kommuner. Stordal K-gr 5 Landet Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (20-66 år) Pleie og omsorg (67 år +) Kommunehelse Brann/ulykkesvern Fysisk planlegging Samferdsel Kirke Kultur Netto driftsutgifter i kr per innbygger (i målgruppen) på utvalgte tjenesteområder Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking 59

60 Effektiviseringsmuligheter tjenesteområdene Tabellen til høyre viser mulig innsparingspotensial for Stordal dersom utgiftene per innbygger legges på det som er dagens nivå for landsgjennomsnittet. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene har vi også tatt høyde for kommunenes samlede utgiftsbehov for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva utgiftsutjevningen over inntektssystemet skulle tilsi. Dersom netto driftsutgifter for de aktuelle tjenesteområdene blir harmonisert ned til nivå for gjennomsnittskommunen, ser vi at Stordal samlet sett har et merforbruk på disse områdene på 2,5 millioner. Etter justering for utgiftsbehov viser beregningen et samlet merforbruk på om lag 1,9 millioner. Tabellen viser at Stordal får beregnet merforbruk på områdene barnehage, pleie og omsorg, kommunehelse, brann/ulykkesvern, fysisk planlegging og kirke. Kommunehelse, pleie og omsorg og brann/ulykkesvern står for hhv. 2 mill., 1,4 mill. og 0,6 mill. 1,9 millioner i innsparing utgjør 1,8 % av brutto driftsinntekter i Stordal Barnehage (1-5 år) 243 Grunnskole (6-15 år) -49 Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (20-66 år) Pleie og omsorg (67 år +) Kommunehelse Brann/ulykkesvern 657 Fysisk planlegging 627 Samferdsel -573 Kirke 495 Kultur -67 Sum Behovsjustering (-) 681 Sum etter justering Innsparingspotensial i 1000 kr på utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i 2013 i Stordal kommune. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. 60

61 Samlet vurdering økonomi 61

62 Vurderingssystem økonomi For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi sett på hvordan den økonomiske situasjonen er i Stordal dag, hvilke muligheter det er for effektivisering i Stordal kommune i dag og hva en kan forvente av utvikling framover. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Poengsum fra 0 33 poeng gir en sur/rød smiley, poengsum mellom gir en middels/oransje smiley og poengsum fra 67 og over gir en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Økonomiske virkemidler i kommunereformen nedgang i støttebeløp Nedgang i alle alternativene Stordal inngår i 0 Både nedgang og ikke nedgang i alternativene Stordal inngår i 10 Ingen nedgang i alternativene Stordal inngår i 20 Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Negativt netto driftsresultat 0 Fra 0 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Over 3 prosent av brutto driftsinntekter 20 Frie inntekter Frie inntekter under landsgjennomsnittet 0 Frie inntekter på landsgjennomsnittet 10 Frie inntekter over landsgjennomsnittet 20 62

63 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,5 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Effektiviseringsgevinst fra 0 0,49 prosent av brutto driftsinntekter 20 Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Effektiviseringsgevinst på 0 prosent eller lavere av brutto driftsinntekter 10 Endring i demografikostnader Nedgang i demografikostnader 0 Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent. 5 Økning i demografikostnader på over ti prosent

64 Vurdering av økonomi «Stordal som egne kommune» Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Økonomiske virkemidler i kommunereformen Dersom Stordal utgår fra alternativet «landkommune Sunnmøre» og regionkommune Sunnmøre vil dette ikke utgjøre noen nedgang i støtte for de øvrige kommunene. 20/20 Netto driftsresultat Frie inntekter Stordal hadde et netto driftsresultat på 7,1 prosent av brutto driftsinntekter i Stordal har utgiftskorrigerte frie inntekter på 107 prosent av landsgjennomsnittet. 20/20 20/20 Effektiviseringsgevinster administrasjon Våre beregninger viser at Stordal driver mer effektivt på administrasjon enn sammenlignbare kommuner. 20/20 Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi Beregningen i denne utredningen viser at Stordal har et innsparingspotensial på tjenesteproduksjon tilsvarende 1,8 % av brutto driftsinntekter. Forventet nedgang i demografikostnader er -0,5 prosent. Samlet får «Stordal som egen kommune» en score på 85 av 100 poeng på økonomi. 5/10 0/10 85/100 64

65 Tjenesteyting 65

66 Kommunale tjenester Kommunene har ansvar for å levere et bredt spekter av velferdstjenester til innbyggerne. Tjenestene er ulike i karakter og i omfang. De største tjenesteområdene er skole, barnehage og helse og omsorg. Tabellen under viser en oversikt over store tjenesteområder i kommunene, og spesialiserte/små tjenesteområder. Denne oversikten er hentet fra rapport 1 fra regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen. Store tjenesteområder Fastlegeordningen Sykehjem og hjemmetjenester Helsestasjon Grunnskole Skolefritidsordninger Barnehage Sosiale tjenester Spesialiserte/små tjenesteområder Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek Vei, vann og avløp Eksempel på store og små/spesialiserte tjenesteområder. Kilde: Ekspertutvalget 66

67 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse 67

68 Vurderingskriterier tjenesteyting Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av tjenesteyting. Det er gjort noen endringer sammenlignet med vurderingene av «Landkommune Sunnmøre». Kriteriet under tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse og ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester ved en kommunesammenslåing, er tatt bort. Vi har istedenfor lagt større vekt på kommunens egenvurdering av tjenestene gjennom spørreundersøkelsen. Vi har også valgt å ikke ta med tilstrekkelig distanse, på grunn av begrenset datagrunnlag ble dette vurdert likt for alle alternativene i de andre rapportene. Her har vi heller valgt å ta med resultatene fra spørreundersøkelsen knyttet til framtidige tjenester. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under samlet vurdering tjenesteyting. Kriterier Beskrivelse Poengsum Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Valgfrihet og framtidig tjenesteproduksjon og tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet Her er det sett på befolkningsgrunnlag, behov for interkommunalt samarbeid på tjenesteområdene og kompetanse og kapasitet i kommunen. Vi har også tatt utgangspunktet i egenvurderingen av tjenestetilbudet gjennom spørreundersøkelsen. Vi har sett på valgfriheten innbyggerne i Stordal har til utvalgte kommunale tjenester, samt framtidig behov for årsverk i barnehage, skole og pleie og omsorg. Vi har også tatt utgangspunktet i egenvurderingen av muligheten for å ta på seg flere oppgaver gjennom spørreundersøkelsen og om det er tilstrekkelig distanse i kommunen. Vi har sett på potensial for effektiviseringsgevinster (både på tjenester og administrasjon) i prosent av brutto driftsinntekter, samt nivå på disponibelt disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter

69 Kompetanse og kapasitet 69

70 Kompetanse Den øverste tabellen viser ulike indikatorer for kompetansenivået i kommunen. Tallene er hentet fra Kostra og GSI, og er fra Innenfor barnehage har styreren i den ene kommunale barnehagen i Stordal godkjent barnehagelærerutdanning. Når det gjelder andelen ansatte med barnehagelærerutdanning ligger det noe lavere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Innenfor skolen har 100 prosent av personalet godkjent utdanning i forhold til hva de underviser i. Innenfor pleie og omsorg er andelen årsverk i brukerrettede tjenester noe lavere enn kostragruppe 5, men på landssnittet. Innenfor barnevern ligger stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år over begge. Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel årsverk av undervisningspersonale med godkjent utdanning. Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning (pleie og omsorg) Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år (barnevern) Stordal , ,1 Kostragruppe 5 79,9 29,9-76 5,0 Landsgjennomsnittet 90,0 34,6 96,7 75 4,2 Tabellen under viser at Stordal har 2,6 høyere gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng viser gjennomsnittlig standpunktkarakter ganget med 10. Når det gjelder legetimer og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, er dette lavere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Kommune Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Stordal 43,0 0,31 0,06 Kostragruppe 5-0,38 0,30 Landsgjennomsnittet 40,4 0,49 0,39 70

71 Kapasitet Innenfor barnehage og skole er leke- og oppholdsareal i barnehagen lavere enn landsgjennomsnittet, mens gruppestørrelsen i grunnskolen er lavere enn landsgjennomsnittet og høyere enn sammenlignbare kommuner. Alle plassene i pleie- og omsorgsinstitusjoner i Stordal har enerom. Andelen undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder i barnevern er på litt over landssnittet, men under kostragruppe 5. Kommune Leke- og oppholdsareal i barnehage Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Andel plasser i enerom i pleieog omsorgsinstitusjoner Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder (barnevern). Stordal 5,3 13, Kostragruppe 5 8,0 10,0 97,1 30 Landsgjennomsnittet 5,6 13,8 95,0 21 Andelen barn som går i barnehage er lavere enn landsgjennomsnittet og det samme som sammenlignbare kommuner, mens andelen i SFO er høyere enn begge. Vi har her kun tatt med kommunal SFO, siden Stordal ikke har private skoler. Det er en høyere andel av innbyggere over 80 år som bor på institusjon i Stordal, mens også andelen som bor i bolig til pleie- og omsorgsformål er høyere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Kommune Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år som bor i bolig til pleie- og omsorgsformål Stordal 88,2 62,5 22,0 62,5 Kostragruppe 5 88,2 45,7 18,1 56,9 Landsgjennomsnittet 90,2 60,2 13,7 39,5 71

72 Oppfatninger av tjenestetilbudet Påstanden om at kvaliteten i tjenestilbudet er svært bra og får stor støtte blant respondentene i spørreundersøkelsen, med et snitt på 4,9. Det gjenspeiles også i oversiktene på de foregående sidene. På flere av tjenesteområdene har Stordal en høy andel ansatte med relevant utdanning, og det ser ut som kapasiteten spesielt i pleie og omsorg er godt. I spørreundersøkelsen gir respondentene tilbakemelding på at helse og omsorg er et krevende område. En opplever flere ressurskrevende brukere med sammensatte behov. Det har også, ifølge respondentene, vært vanskelig å implementere samhandlingsreformen. Videre er det og en utfordring opprettholde kvalitet på tjenestene når det er økende krav, forventninger og kompleksitet og det blir også trukket frem at det å ha stabil arbeidskraft i kommunen generelt er krevende og at det er noe vanskelig å rekruttere. Det er støtte til at små og sårbare fagmiljø er en utfordring, og til at kommunen har utfordringer når det gjelder håndtere stadig økende krav til kommunale tjenester. Videre mener respondentene at det er utfordrende å rekruttere kompetent fagpersonell, at kommunen har problemer med å håndtere økende krav til de kommunale tjenesten og at kommunen ikke er godt rusta til å håndtere nye oppgaver. Respondentene er omtrent nøytrale til om det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og bruker, noe som sikrer likebehandling i tjenesteyting ,9 2,7 3,1 4,4 2,7 2,3 3,7 2 1 Kvaliteten i tjenestetilbudet er svært bra Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene Det er ingen utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring Kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene Regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer Det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen. Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «kvalitet i tjenestetilbud er svært bra», «det er ingen utfordringer med å rekrutter kompetent arbeidskraft», «små og sårbare fagmiljø er en utfordring», «kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene», «Regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene» og «det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 72

73 Interkommunalt tjenestesamarbeid 73

74 Interkommunalt samarbeid I 2013 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal (NIVI 2013). Kartleggingen viste at Stordal deltar i til sammen 36 forskjellige formelle interkommunale samarbeidsordninger. Disse samarbeidene er fordelt på tre nivåer: Lokale og bilaterale ordninger: 10 Ordninger på regionnivå: 21 Ordninger på høyere geografisk nivå:5 Det er i hovedsak 4 ulike former for interkommunale samarbeid: AS, der kommunene eier sine respektive eierandeler i selskapet. Interkommunale selskap (IKS) fungerer stort sett på samme måten, men er hjemlet i et annet lovverk enn aksjeloven. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, hvor samarbeidet har et felles styre. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28, der én kommune er vert i form av blant annet arbeidsgiveransvar for samarbeidstiltaket. Her avgir de andre kommunene myndighet til vertskommunen, samtidig som de kjøper tjenester fra vertskommunen. 74

75 Samarbeid om tjenesteområder Tabellen til høyre viser ulike kommunale tjenesteområder, og hvilke av disse Stordal har samarbeid på (markert med kryss). Stordal har tjenestesamarbeid på de spesialiserte tjenesteområdene som PPT, barnevern, brann, renovasjon og krisesenter. I tillegg har de samarbeid om legevakt og øyeblikkelig hjelp. I tillegg til disse tjenestene, deltar Stordal blant annet i samarbeid om NAV, landbrukskontor og beredskap. Barnevern, PPT og NAV er samarbeid mellom de fire samme kommunene; Norddal, Stordal, Skodje og Ørskog. Kommunale tjenester Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp Stordal Sykehjem og hjemmetjenester - Helsestasjon inkl. jordmor - Grunnskole - Skolefritidsordninger - Barnehage - Sosiale tjenester Spesialundervisning - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid - Kulturskole - Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek - Vei, vann og avløp - Oversikt over hvilke kommunale tjenester Stordal har interkommunalt samarbeid om. Kilde: NIVI 2011 X X X X X X X X 75

76 Oppfatninger av interkommunalt samarbeid I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere fem påstander knyttet til interkommunalt samarbeid. Det gjennomsnittlige svaret fra respondentene er vist i figuren under. Det er støtte til fire av påstandene. Respondentene foretrekker økt interkommunalt samarbeid framfor en kommunesammenslåing, men er også litt enig i at det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing kan være mer fordelaktig. Respondentene mener ikke at samarbeidet som kommunen har i dag er så omfattende at det er en ulempe. Det gis også støtte til at dagens samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring. Videre mener en at det vil være behov for mer interkommunalt samarbeid for Stordal dersom det overføres flere oppgaver til kommunene. En ser seg altså i liten stand til å påta seg ytterligere oppgaver. Det kan være verdt å merke seg at på påstanden om at dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring osv., så mener politikerne at dette er en utfordring, mens administrasjonen er uenig i påstanden ,2 3,8 4,0 4,6 3 2,4 2 1 Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig Dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll Mesteparten av de nye oppgavene Regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbeid Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing», «Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene» og «Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig», «"Dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll» og «Mesteparten av de nye oppgavene regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbeid, på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 76

77 Valgfrihet 77

78 Valgfrihet i Stordal kommune Valgfrihet er et av de mer krevende kriteriene fra ekspertutvalget, og det kan være flere måter å definere dette på. Ekspertutvalget trekker fram eksempler som mulighet til å velge fast hjemmehjelp, og til å kunne velge mellom barnehager som vektlegger ulike typer tilbud. Utvalget legger til grunn at større kommuner vil kunne tilby mer variasjon i tilbudet. Vi har her sett på tilbud innenfor de store tjenesteområdene: Barnehage. Hvilken variasjon finnes i barnehagetilbudet i kommunen? I Stordal er det i dag 1 kommunal barnehage, og ingen private. Det er derfor heller ingen andre barnehager enn den «tradisjonelle». Skole. Dersom kommunen har flere skoler, vil det være mulig for elever som har behov or å bytte skole til å kunne gjøre dette innenfor egen kommune. I Stordal er det én skole med trinn. Det er derfor ikke mulig for elever å bytte skulle innad i kommunen ved behov. Pleie og omsorg. Tabellen nederst viser at Stordal har omsorgsboliger, samt sykehjem med avdeling med korttidsopphold/rehabilitering. Stordal har ikke en mer spesialisert tjeneste som bofellesskap til rus/psykiatri eller egen dementavdeling. Barnehage Antall barnehager i kommunen Hvorav offentlige Hvorav private Åpen barnehage Friluftsbarnehage/ gårdsbarnehage Familiebarnehage Montessori pedagogikk Kristen formålsparagraf Stordal Grunnskole Antall skoler Skoler Stordal 1 - Stordal skule ( trinn) 167 elever Pleie og omsorg Omsorgsboliger Bofellesskap rus/psykiatri Avdeling for demente Kortidsopphold og rehabilitering Stordal x - - x Kilde: Stordal kommunes årsmelding og nettside 78

79 Framtidig tjenesteproduksjon 79

80 Behov for framtidige årsverk Hvordan tjenesteproduksjonen i kommunene vil se ut i framtiden vil avhenge av endringer i befolkningssammensetning, økonomi, eventuell oppgaveoverføring fra stat og region til kommunene, og teknologiutvikling. Regjeringen la fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner 20. mars Denne ble vedtatt i Stortinget i juni, og er nærmere omtalt under neste delkapittel om lokaldemokrati. Tabellene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2013 og anslag på befolkningsutviklingen vises et estimert behovet for antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Dette er framskrivninger knyttet til de store, eksisterende tjenestene. Dersom kommunen får endringer i oppgaver, eller nye oppgaver, vil dette behovet måtte justeres. Oppstillingene viser at tjenestebehovet knyttet til barnehage reduseres marginalt fram mot 2020 i Stordal, og øker igjen fram mot I grunnskolen vil behovet reduseres fram mot 2020, men øke noe igjen fram mot 2040 hvor nivået er forventet å være lavere enn i Når det gjelder tjenestebehovet knyttet til pleie og omsorg vil behovet reduseres litt frem til 2020, men øke kraftig i perioden fra 2020 til Økt behov for pleie og omsorgsårsverk må ses i lys av eldrebølgen etter 2020, og er noe som vil gjelde alle landets kommuner. For Stordal vil behovet være relativt stabilt fram mot 2020, men det vil øke kraftig fram mot Barnehage Stordal 27 20,8 27,1 Grunnskole Stordal 30, ,5 Pleie og omsorg Stordal 67,5 67,1 94,1 80

81 Oppfatning av framtidig tjenesteproduksjon Respondentene ble i spørreundersøkelsen også bedt om å vurdere om Stordal er rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer. Det gjennomsnittlige svaret var 2,3, noe som betyr at respondentene er negative til påstanden. Videre mener respondentene at nye oppgaver må løses gjennom interkommunalt samarbeid (gjennomsnitt 4,6). Under har vi sett nærmere på svarfordelingen mellom administrative ledere og politikere på påstanden om at mesteparten av de nye oppgavene regjeringen foreslår vil måtte løses gjennom interkommunalt samarbeid. Figuren viser at politikerne og lederne i stor grad har samme oppfatning om dette spørsmålet ,3 Regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer Mestepartien av de nye oppgavene Regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbeid 4,6 4,4 Lederstilling Politikere Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstanden «Mesteparten av de nye oppgavene Regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbeid», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Fordelt på administrative ledere og politikere. 4,6 Mestepartien av de nye oppgavene Regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbeid Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer» og «Mesteparten av de nye oppgavene Regjeringen foreslår å overføre til kommunene må løses gjennom interkommunalt samarbeid», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 81

82 Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet 82

83 Økonomiske nøkkeltall Vi så i delkapittelet om økonomi at våre beregninger viser at Stordal ikke har innsparingspotensial på administrasjon, men at de heller bruker 3,95 millioner mindre enn sammenlignbare kommuner. Vi fant et innsparingspotensial på 1,9 millioner på tjenester. Men samlet sett finner vi ikke effektiviseringspotensial. Økonomisk soliditet er blant annet et uttrykk for om en kommune er i stand til å håndtere svingninger i inntekter og kostnader. De økonomiske nøkkeltallene henger sammen slik sett. Dersom kommunen har et positivt netto driftsresultat over år, vil dette gi rom for en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet, noe som igjen kan brukes til investeringer, framfor å ta opp lån. Høy lånegjeld vil genere finanskostnader som renter og avdrag, som igjen går utover hvor mye midler som er til drift av kommunen. Dersom kommunen klarer å holde nivået på lånegjelden nede, vil også rente- og avdragsbelastningen bli lavere. Vi så i delkapittelet om økonomi at Stordal i 2013 hadde et disposisjonsfond på 11,9 % av brutto driftsinntekter. 83

84 Samlet vurdering tjenesteyting 84

85 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi sett på situasjonen i Stordal kommune i dag og hvordan politikere og ansatte selv vurderer blant annet tjenestetilbud og framtidige utfordringer. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Poengsum fra 0 33 poeng får en sur/rød smiley, alternativ med poengsum mellom får en middels blid/oransje smiley og alternativ med poengsum fra 67 og over får en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 5 Over innbyggere 10 Interkommunalt tjeneste samarbeid Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på store og spesialiserte/små tjenesteområder Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på store og spesialiserte/små tjenesteområder Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på store og spesialiserte/små tjenesteområder

86 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Framtidig tjenesteproduksjon Flere indikatorer peker på at kommunen har dårlig kapasitet og kompetanse, samt egenvurderingen av egne tjenester er negativ. Flere indikatorer peker på at kommunen har god kapasitet og kompetanse, men egenvurderingen av flere forhold ved egne tjenester er negativ. Flere indikatorer peker på at kommunen har god kapasitet og kompetanse, samt at egenvurderingen av flere forhold ved egne tjenester er positiv. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at kommunene er rustet til å møte framtidige utfordringer og ta på seg nye oppgaver Respondentene i spørreundersøkelsen er nøytrale til at kommunene er rustet til å møte framtidige utfordringer og ta på seg nye oppgaver. 5 Tilstrekkelig distanse Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at kommunene er rustet til å møte framtidige utfordringer og ta på seg nye oppgaver. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er nøytrale til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere

87 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Valgfrihet Kommunen har i liten grad valgfrihet for innbyggerne, for eksempel har man bare en skole, en barnehage også videre. Kommunen har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, barnehager, samt ulike typer tilbud. Kommunen har stor grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere enheter innenfor de ulike fagområdene, og innbyggerne kan velge mellom ulike typer tilbud Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon og administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst over 5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 2 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Fondsbeholdning tilsvarende 0 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 0 Fondsbeholdning tilsvarende 2 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Fondsbeholdning over 5 prosent av brutto driftsinntekter 10 87

88 Vurdering tjenesteyting «Stordal som egen kommune» Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Interkommunalt tjenestesamarbeid Kompetanse og kapasitet Framtidig tjenesteproduksjon Tilstrekkelig distanse Valgfrihet Effektiv tjenesteproduksjon Stordal har i dag innbyggere (per 2014), og det er forventet en økning til innbyggere i Stordal har samarbeid på mange tjenesteområder. Blant de store tjenesteområdene er det legevakt, mens på mange av spesialiserte områdene har de samarbeid. Flere indikatorer peker på at Stordal har god kompetanse og kapasitet på flere områder. I spørreundersøkelsen er man derimot i noe grad bekymret for blant annet rekruttering, små og sårbare fagmiljøer og evnen til å håndtere nye krav og forventinger til kommunene. Respondentene i Stordal er negative i spørreundersøkelsen til at kommunene er rustet til å møte framtidige utfordringer og ta på seg nye oppgaver. Respondentene er omtrent nøytrale til at det er tilstrekkelig distanse mellom innbyggere og saksbehandlere i kommune. Stordal har liten valgfrihet ut fra beskrivelsen til ekspertutvalget. For eksempel er det kun en barnehage og en skole. Samlet, når vi ser på administrasjon og tjenester, finner ikke vi i våre beregninger at Stordal har effektiviseringspotensial. Økonomisk soliditet Disposisjonsfond i 2013 utgjorde 11,9 prosent av brutto driftsinntekter. 10/10 0/10 0/20 10/20 0/10 5/10 0/10 10/10 Samlet vurdering tjenesteyting Samlet får «Stordal som egen kommune» en score på 35 av 100 poeng på tjenesteyting. 35/100 88

89 Lokaldemokrati 89

90 Kort om lokaldemokrati Det er viktig at kommunestrukturen er slik at hensynet til demokrati og deltagelse blir ivaretatt. Et levende lokaldemokrati er grunnmuren i folkestyret og er nødvendig for tilliten og legitimiteten til det nasjonale folkestyret. Kriterier som kan legges til grunn for å karakterisere hva som er et godt lokaldemokrati, er blant annet følgende forhold: Nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt. Innbyggerne og deres engasjement og deltagelse, både gjennom valg og gjennom pågående prosesser knyttet til aktuelle politiske saker, som for eksempel kommuneplanarbeid, skolestrukturendringer og så videre. Politisk handlefrihet; det vil si at lokalpolitikerne har verktøy i sin verktøykasse til reelt å kunne foreta prioriteringer og lede samfunnsutviklingen. I det senere har vi sett flere forhold som kan være en utfordring mot lokaldemokrati, blant annet økt fremvekst av interkommunalt samarbeid og økt statlig styring. 90

91 Et av målene ved kommunereformen styrket lokaldemokrati Regjeringen har som mål at kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet. De ønsker å gjøre dette ved følgende forhold: Større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Se mer om forslaget til oppgavemelding senere i rapporten. Større kommuner med bredt ansvarsområde vil gi grunnlag for større styringskapasitet og gjennomføringskraft. Kommunal administrasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet kan utarbeide gode beslutningsgrunnlag til de folkevalgte og bedre politisk styring, og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunene løser sine oppgaver selv og foretar helhetlige prioriteringer. Mindre behov for interkommunale samarbeid, enklere forvaltning for innbyggere og politikere. Færre og større kommuner med god kapasitet og kompetanse vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil dermed få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbud til innbyggernes behov. 91

92 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som lokaldemokratisk arena: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Demokratisk arena Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring De tre første kriteriene er rettet mot kommunene, mens bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring er rettet mot staten. 92

93 Vurderingskriterier lokaldemokrati Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av lokaldemokrati. Det er gjort en endring sammenlignet med vurderingene av «Landkommune Sunnmøre». Kriteriet om «behov for tiltak for et styrket lokaldemokrati» er tatt bort. Dette var med for å vurdere om det er behov for avbøtende tiltak for lokaldemokratiet i forbindelse med en kommunesammenslåing, og er ikke så aktuelt når vi vurderer Stordal alene. Samlet poengsum vil derimot være den samme, siden vi har gitt lokal politisk styring en vekt på inntil 30 poeng. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering lokaldemokrati. Kriterier Beskrivelse Poengsum Høy politisk deltagelse Lokal politisk styring Lokal identitet Oppgavepotensial Vi har sett på kommunens valgdeltagelse, størrelse på kommunestyret, politisk representasjon og kommunens tilrettelegging for innbyggermedvirkning. Vi har sett på kompetanse og kapasitet, politisk handlingsrom, samt omfanget av interkommunalt samarbeid. I denne utredningen har vi sett på resultat fra og integrasjon med nabokommunene. Med utgangspunkt i oppgavemeldingen har vi sett på om kommunen kan ta på seg flere oppgaver

94 Høy politisk deltagelse 94

95 Bakgrunn Tabellene til høyre viser ulike bakgrunnstall knyttet til høy politisk deltagelse. Valgdeltagelsen i Stordal har gjennomgående vært noe høyere enn landsgjennomsnittet ved alle valgene fra 1991 til Unntaket er lokalvalget i Stordal har 15 representanter i kommunestyret. Ifølge kommuneloven må kommuner med under 5000 innbyggere ha minst 11 representanter. Stordal er litt over dette, noe som er positivt med tanke på representativitet både partipolitisk og geografisk. På den andre siden kan det føre til et mindre beslutningseffektivt og kostnadseffektivt organ. Etter kommunevalget i 2011 var det 5 parti representert i kommunestyret i Stordal. Ved kommunevalget i 2015 stiller de samme partiene til valg. Valgdeltagelse Stordal 66,7 63,3 62,1 58,5 63,7 65,7 Landet 66,0 62,8 60,4 59,0 61,2 64,2 Valgdeltagelsen ved lokalvalgene i , i prosent. Kilde: SSB Antall kommunestyrerepresentanter Stordal Antall valgte representanter til kommunestyret Kilde: SSB Partirepresentasjon AP FrP H KrF SP Stordal Partier og mandater i kommunestyret etter lokalvalget i Kilde: SSB 95

96 Deltagelse mellom valg innbyggermedvirkning generelt Å stemme ved valg er den viktigste kanalen innbyggerne har for å påvirke den lokaldemokratiske arenaen. Men i tillegg legges det til rette for at innbyggerne kan medvirke gjennom andre kanaler gjennom valgperioden. Noen av disse ordningene er lovbestemte, mens andre er frivillige. Ekspertutvalget peker på følgende ordninger for innbyggermedvirkning: Nærdemokratiske ordninger (frivillige organisasjoner, velforeninger, lokalutvalg, bydeler osv.) Lovbestemte ordninger (eldreråd og råd eller representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne) Andre råd og utvalg (ungdomsråd, kontaktutvalg for frivillige organisasjoner, samarbeid- eller kontaktforum for næringslivet, kontaktutvalg/råd for innvandrere) Innbyggerinitiativ. Dette er en ordning hvor innbyggere, ved å samle underskrifter fra 2 % av innbyggerne eller 300 personer, kan be om at en sak behandles i en kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opprettet en egen side hvor innbyggerne kan starte underskriftsaksjoner 96

97 Innbyggermedvirkning og Stordal Stordal kommune har følgende faste, rådgivende organer: Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Eldrerådet Ungdomsrådet Kommunen er organisert i velforeninger, men det finnes ikke noe organisert velforeningssamarbeid. Stordal har en rekke frivillige lag og organisasjoner, totalt 53 stykker. Men kommunen har ikke kontaktutvalg for frivillige lag og organisasjoner. Vi får oppgitt fra kommunen at de har kontaktforum for næringslivet. Stordal kommune har ikke kontaktutvalg/råd for innvandrere. Og har heller ikke lokalutvalg, det er også naturlig ut fra kommunestørrelsen. Innbyggerne bruker ikke ordningen med innbyggerinitiativ, med Stordal kommune har heller en lenke til informasjon om innbyggerinitiativ og på sin nettside. Oppsummert ser vi at Stordal har de lovpålagte organene de skal ha, og i tillegg har kommunen ungdomsråd og kontaktnettverk for næringslivet. Kommunene har derimot ikke noe organisert samarbeid med frivillige lag og organisasjoner eller velforeninger. Kilde: Stordal kommune 97

98 Lokal politisk styring 98

99 Egenvurdering av lokaldemokratiet I spørreundersøkelsen ble politikerne bedt om å vurdere lokaldemokratiske faktorer. Som vi ser av figuren under er det støtte til påstanden om at lokaldemokratiet i Stordal fungerer bra (gjennomsnitt på 5,5). Det er ikke støtte til at det politiske handlingsrommet er lite (gjennomsnitt på 2,2). Politikerne mener dermed at de har politisk handlingsrom. Videre mener politikerne i Stordal at kommuneadministrasjonen har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte og at det sjelden er saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ. Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt en kommunestørrelse på innbyggere for ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i administrasjonen til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag slik at de folkevalgte kan gjøre den politiske styringen bedre og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Politikerne i Stordal ser ut til å være fornøyd med lokaldemokratiet selv om kommunestørrelsen er betydelig mindre enn det ekspertutvalget anbefaler. 6 5, ,6 4, ,2 1 0 Lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra Det politiske handlingsrommet i min kommune er lite Kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte Det er sjeldent saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra» og «det politiske handlingsrommet i min kommune er lite», «Kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte» og «Det er sjeldent saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 99

100 Interkommunalt samarbeid Som vist tidligere i rapporten gjorde NIVI en kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal i Tabellen under viser at Stordal har til sammen 36 samarbeid. Av disse er: 5 på et høyere geografisk nivå enn regionnivået. Eksempler på slike samarbeid er 110-sentral for Møre og Romsdal og felles arkiv for alle kommunene i fylket. 21 på regionnivå. Eksempler på slike samarbeid er regionrådssamarbeidet gjennom Sunnmøre regionråd. 10 er lokale og bilaterale. Eksempel på dette er teknisk samarbeid mellom Stordal og Norddal (TSSN). Det er få nasjonale kartlegginger av interkommunalt samarbeid, men IRIS gjorde en nasjonal kartlegging i Her konkluderte de med at norske kommuner inngår gjennomsnittlig i 11 interkommunale samarbeid. Ut fra andre kartlegginger av interkommunalt samarbeid, er det nærliggende å anta at dette tallet er høyere. Men med det utgangspunktet har Stordal et antall samarbeidsrelasjoner som kan antas å være høyere enn landsgjennomsnittet. Regjeringen har styrket lokaldemokrati som et av målene i kommunereformen, blant annet mener de dette vil oppnås med mindre bruk av interkommunalt samarbeid. I vedlegg 1 er alle interkommunale samarbeid Stordal inngår i samlet. Kommune Høyere nivå Regionrådsnivå Lokalt nivå Sum Stordal Antall interkommunale samarbeid Stordal inngår i på høyere nivå, regionrådsnivå og lokalt nivå. Kilde: NIVI

101 Lokal identitet 101

102 Lokal identitet I spørreundersøkelsen om kommunesammenslåing utført av Sentio Research (2014) ble det ikke stilt spørsmål om tilhørighet. Basert på intervjuene Telemarksforsking har gjennomført med administrasjon og politisk ledelse i Stordal, blir det oppgitt at det er en sterk lokal identitet til kommunen og bygdene i Stordal. Under delkapittelet om samfunnsutvikling så vi at 66 prosent av de sysselsatte i Stordal jobber i egen kommune. Vi har sett i andre nullalternativ-analyser at andelen som jobber i egen kommune i flere kommuner har vært høyere. Stordal har derimot ikke stor arbeidsmarkedsintegrasjon med andre kommuner, kanskje med unntak av Ålesund hvor litt under 10 prosent av de sysselsatte pendler til. Dersom en skal kartlegge i hvor stor grad innbyggerne føler tilhørighet og identitet, må det gjennomføres undersøkelser blant innbyggerne med fokus på dette. Det har ikke vært en del av denne utredningen. 102

103 Oppgavepotensial 103

104 Nye oppgaver til større kommuner Fredag 20. mars la Regjeringen fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner. Stortingsmeldingen inneholder: Redegjørelse for prosesser som er satt i gang, og som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene. Følger ikke nødvendigvis kommunereformens tidsløp. Forslag til overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen. Tiltak for å redusere statlig styring. Stortingsmeldingen ble vedtatt i Stortinget i juni Se endringer/presiseringer på side De neste sidene viser hvilke oppgaver som vurderes overført til kommunene. 104