Kommunestruktur i Molde-regionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunestruktur i Molde-regionen"

Transkript

1 Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1

2 Hva har vi vurdert? 2

3 Fra tilbudsforespørselen

4 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse 4

5 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Vurderes ut fra: Inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Pendlingsdata mellom kommunene. Er det oppsplittede tettsteder? Pendlingsmatrise mellom kommunene i Romsdal++. I prosent. Kilde: SSB. 5

6 Vurdering av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Vurderes ut fra: Spørsmål i intervjuene om kommunene har kapasitet og kompetanse til å drive samfunnsutvikling, og eventuelle utfordringer med å rekruttere kompetent personell. Befolkningsgrunnlag antall innbyggere vil ha betydning for størrelsen på kommuneorganisasjonen. Ekspertutvalget mener at kommunen bør ha til innbyggere for å ha tilstrekkelig kapasitet til arealplanlegging og en robust kommunal samfunnsavdeling. Vi har brukt befolkningsgrunnlag som et eget kriterium i vår vurdering. Alder på kommuneplanens areal- og samfunnsdel. 6

7 Gjennomsnittlig årsverk Befolkningsgrunnlag - Kapasitet og kompetanse 6 Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging innbyggere innb innb innb innb. el. fl. Kommunestørrelse Samfunnsplanlegging Arealplanlegging Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014:1 7

8 Andre vurderinger I tillegg til ekspertutvalgets kriterier, har vi sett på andre forhold innenfor samfunnsutvikling for å vurdere de ulike strukturalternativene. Vi har gitt en vurdering av kommunesenter, avstander til kommunesenter og næringsstruktur. Vi har sett på om en ny, sammenslått kommune vil ha et naturlig kommunesenter. Under avstander til kommunesenter, har vi sett på reisetid i minutter fra ulike områder i den nye kommunen. Vi har tatt utgangspunkt i tettstedene som er definert av SSB, i tillegg til noen områder i kommunene som har skole. Når det gjelder næringsstruktur, har vi sett på hvordan næringsstrukturen innenfor næringslivet er i en sammenslått kommune. Dette sier kanskje først og fremst noe om hvilke utfordringer og muligheter som er i en kommune, men gir også et bilde av hvilket utgangspunkt kommunen har for å jobbe med næringsutvikling. 8

9 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient Anna industri Næringsmidler -26,2-13,3 Olje og gass utvinning 62,9 Prosessindustri -33,3 Verkstedindustri -0,5 Fisk -20,7 Gruve 10,2 Landbruk -28,6 Olje og gass 186,6 Teknisk/vitenskap 71,2 Tele og IKT Aktivitet Handel 35,4 27,7 12,9 Overnatting -4,0 Servering 16,4 Lokal 44,0 Agentur og Engros 4,3 Bygg og anlegg 52,9 Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting 19,5 10,1 37,4 Transport -12,3 Utleie av arbeidskraft 42, Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent. 9

10 Regional Regional Regional * * * Besøk Besøk Besøk Basis Basis Basis Lokaliseringskvotient Molde, Vestnes og Sundal Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 1,0 0,7 0,0 0,2 0,6 0,5 0,3 1,4 0,7 1,2 1,4 1,6 0,8 1,1 0,9 1,1 0,7 0,9 1,2 1,2 1,5 2,7 2,8 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,8 1,3 0,0 0,1 0,0 1,1 0,0 0,3 0,1 0,4 0,8 0,4 0,3 0,7 0,1 0,9 0,5 0,3 0,3 0,7 0,8 3,7 3,4 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,9 0,2 0,0 1,1 0,1 0,0 1,9 0,0 0,9 0,2 0,6 1,0 1,0 0,4 0,4 0,2 1,0 0,9 0,5 0,2 1,0 2,3 20,7 0,0 1,0 2,0 3,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Lokaliseringskvotient for Molde Kilde: Telemarksforsking Lokaliseringskvotient for Vestnes Kilde: Telemarksforsking Lokaliseringskvotient for Sunndal Kilde: Telemarksforsking 10

11 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på neste slide. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Dårligere kapasitet og kompetanse 0 Omtrent samme kapasitet og kompetanse 5 Bedre kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Ikke samme bo- og arbeidsmarkedsregion, og kommuner som har innpendling til en annen kommune på over 25 prosent. Ikke samme bo- og arbeidsmarkedsregion, men integrasjon mellom kommunene gjennom pendling. Samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Ny kommune omfatter alle kommuner som har innpendling på over 25 prosent

12 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Kommunesenter Avstand til kommunesenter Naturlig kommunesenter ut fra befolkningsstørrelse og innpendling. Et kommunesenter er større befolkningsmessig, men andre forhold kan tilsi at kommunesenteret plasseres et annet sted. Alternativer til kommunesenter som er omtrent like store befolkningsmessig, og det er ikke andre forhold som naturlig avklarer lokalisering. Alle tettsteder innenfor 45 minutter reisetid. Tidligere kommunesentre innenfor 45 minutter reisetid, andre tettsteder har lengre avstand Avstanden mellom tidligere kommunesenter er over 45 minutter. 0 Næringsstruktur Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøk- og regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer

13 Samlet vurdering og vekting Vurderingskriterium Blid smiley Middels smiley Sur smiley Befolkningsgrunnlag Maksimal sum Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Sum

14 Alternativer Kommuner Utredningsalternativer 1 Hele ROR Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2 Romsdalshalvøya Aukra Eide Fræna Midsund - Molde Nesset - Gjemnes 3 Aukra Eide Fræna Midsund 4 Aukra Midsund Vestnes 5 Eide Fræna Molde 6 Nesset Sunndal 7 Rauma Vestnes 8 Fræna Molde 9 Eide Fræna 10 Aukra Molde 11 Aukra Midsund 12 Fræna Aukra- Midsund

15 Strukturalternativene 15

16 Oppsummering alternativ 1 - ROR Vurderingskriterium Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Vurdering Per i dag innbyggere. Forventet folketall over i Kommunene vil få større fagmiljø, mindre sårbarhet og bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse. Vil i stor grad få samlet kommunene i en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, og løst noen grenseutfordringer. Men Gjemnes er ikke med, og Rauma er en egen ba-region. Molde vil være et naturlig kommunesenter i en sammenslått kommune. Avstandene innad i kommunen vil være store, og spesielt fra Rauma til Molde hvor det per nå ikke er planer om forbedring de kommende årene. Variasjon i næringsstrukturen, men mange arbeidsplasser innenfor bransjer som siden 2000 har hatt nedgang. Samlet sett får alternativ 1 en poengscore på 45, noe som gir en middels rangering. 16

17 Oppsummering alternativ 2 - Aukra + Eide + Fræna + Midsund + Molde + Nesset + Gjemnes Vurderingskriterium Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Vurdering Per i dag innbyggere. Forventet vekst til over nesten i Vil få større fagmiljø, mindre sårbarhet og bedre utnyttelse av eksisterende fagkompetanse. Vil i stor grad få samlet kommunene i en felles boog arbeidsmarkedsregion. Løser grenseutfordringer mellom Aukra og Fræna. Molde vil være et naturlig kommunesenter i en sammenslått kommune. Avstanden fra dagens kommunesenter til Molde er innenfor pendlingsavstand, men noen områder av kommunene vil ha reiseavstand rundt en time og høyere. Variasjon i næringsstrukturen, men mye arbeidsplasser innenfor bransjer som siden 2000 har hatt nedgang. Samlet sett får alternativ 2 en poengscore på 70, noe som gir en god rangering. 17

18 Oppsummering alternativ 3 - Aukra + Eide + Fræna + Midsund Vurderingskriterium Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Vurdering Per i dag innbyggere. Forventet vekst til i Større fagmiljø, mindre sårbarhet og bedre utnyttelse av eksisterende fagkompetanse. Kommunene tilhører samme bo- og arbeidsmarkedsregion, men både Fræna og Aukra har over 25 prosent utpendling til Molde. Elnesvågen er største kommunesenter i dag, men kan alternativt legges andres steder på grunn av geografi. Dersom vi legger Elnesvågen til grunn som kommunesenter, vil avstanden være over 45 minutter til tidligere kommunesentre. Variasjonen i næringsstrukturen er innenfor basisnæringer, og det er relativt flere arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Samlet sett får alternativ 3 en poengscore på 35, noe som gir en dårligere rangering. 18

19 Oppsummering alternativ 4 - Aukra + Midsund + Vestnes Vurderingskriterium Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Vurdering Per i dag innbyggere. Forventet vekst til nærmere i Større fagmiljø, bedre utnyttelse av fagkompetanse og mindre sårbarhet. Fastlandsdelen av Aukra vil ikke henge sammen med kommunen, og vi tror det fortsatt vil være stor interaksjon mot Molde. Vestnes er det største tettstedet i dag, men andre hensyn enn befolkningsstørrelse kan være aktuelt å legge til grunn. Med nye samferdselsinvesteringer vil avstandene være innenfor 45 minutter mellom dagens kommunesentre. Vi har ikke sett på avstander fra andre tettsteder Litt variasjonen i næringsstrukturen innenfor basisnæringer. Det er relativt flere arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Samlet sett får alternativ 4 en poengscore på 35, noe som gir en dårlig rangering. 19

20 Oppsummering alternativ 5 - Eide + Fræna + Molde Vurderingskriterium Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Vurdering Per i dag innbyggere. Forventet vekst til over i Vil gi større fagmiljø, mindre sårbarhet og bedre utnyttelse av eksisterende fagkompetanse. Tre kommuner som er i samme bo- og arbeidsmarked, men Gjemnes og Aukra er ikke med. Grenseutfordringer mot Aukra er ikke løst. Molde vil være et naturlig kommunesenter i en sammenslått kommune. Avstanden fra dagens kommunesenter til Molde er innenfor pendlingsavstand, men noen områder av kommunene vil ha reiseavstand opp mot cirka en time. Variasjon i næringsstrukturen, og en del arbeidsplasser i næringer som har hatt oppgang siden Samlet sett får alternativ 5 en poengscore på 55, noe som gir en middels rangering. 20

21 Oppsummering alternativ 6 - Nesset + Sunndal Vurderingskriterium Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Vurdering Per i dag innbyggere. Noe forventet nedgang mot Nesset vil få bedre kapasitet og mindre sårbarhet, for begge kommuner blir det større fagmiljø. Ikke del av samme bo- og arbeidsmarked, men det er en del pendling fra Nesset til Sunndal. Sunndalsøra er det største tettstedet, og har en del innpendling fra Nesset. Avstanden fra dagens kommunesentre er innenfor akseptabel pendleravstand. Avstanden fra noen andre områder i kommunen vil være over en time. Litt variasjonen i næringsstrukturen, men prosessindustri er veldig dominerende og det er relativt flere arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Samlet sett får alternativ 6 en poengscore på 45, noe som gir en middels rangering. 21

22 Oppsummering alternativ 7 - Rauma + Vestnes Vurderingskriterium Vurdering Befolkningsgrunnlag Per i dag innbyggere. Forventet vekst opp mot innbyggere i Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Bedre kompetanse for Vestnes og større fagmiljø for begge kommunene. Ikke del av samme bo- og arbeidsmarked, og lite pendling mellom kommunene. Åndalsnes og Vestnes er omtrent nøyaktig like store. Kan bli en utfordring å bli enig om kommunesenter. Avstand til kommunesenter Mellom Vestnes og Åndalsnes vil avstanden bli rundt 45 minutter. Fra andre områder til Åndalsnes vil avstanden være opp mot 70 minutter, og til Vestnes opp mot 55 minutter. Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Det er noe variasjon i næringsstrukturen, men mest innenfor basisnæringer. Det er også relativt flere arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Samlet sett får alternativ 7 en poengscore på 25, noe som gir en dårligere rangering. 22

23 Oppsummering alternativ 8 - Fræna + Molde Vurderingskriterium Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Vurdering Per i dag innbyggere. Forventet vekst til nærmere i Bedre kapasitet, mindre sårbarhet, større fagmiljø for begge kommunene. To kommuner som er i samme bo- og arbeidsmarked, men Gjemnes og Aukra er ikke med. Grenseutfordringer mot Aukra er ikke løst. Molde vil være et naturlig kommunesenter i en sammenslått kommune. Avstanden fra dagens kommunesenter til Molde er innenfor pendlingsavstand, men noen områder av kommunene vil ha en reiseavstand på over 50 minutter. Variasjon i næringsstrukturen, og mange arbeidsplasser i næringer som har hatt oppgang siden Samlet sett får alternativ 8 en poengscore på 55, noe som gir en middels rangering. 23

24 Oppsummering alternativ 9 - Eide + Fræna Vurderingskriterium Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Vurdering Per i dag innbyggere. Forventet vekst til cirka i Begge kommunene vil få større fagmiljø, bedre kapasitet, mindre sårbarhet og bedre utnyttelse av eksisterende fagkompetanse. Samme bo- og arbeidsmarked. En del pendling fra Eide til Fræna. Fræna har høyere pendling til Molde med nesten 30 prosent. Elnesvågen er nesten dobbelt så stort som Eide i befolkning i dag. Avstanden til Elnesvågen er under 30 minutter fra alle tettstedene i en ny kommune. Variasjonen i næringsstrukturen er innenfor basisnæringer, og det er relativt flere arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Samlet sett får alternativ 9 en poengscore på 50, noe som gir en middels rangering. 24

25 Oppsummering alternativ 10 - Aukra + Molde Vurderingskriterium Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Vurdering Per i dag innbyggere. Forventet vekst til over i Aukra vil få bedre kapasitet og mindre sårbarhet og større fagmiljø for begge kommunene. To kommuner som er i samme bo- og arbeidsmarkedsregion, men Fræna og Gjemnes er ikke med. Grenseutfordringer mot Fræna er ikke løst. Molde vil være et naturlig kommunesenter i en sammenslått kommune. Avstanden fra alle tettstedene i kommunen til Molde er under 40 minutter, og innenfor pendlingsavstand. Variasjon i næringsstrukturen, og en del arbeidsplasser i næringer som har hatt oppgang siden Samlet sett får alternativ 10 en poengscore på 60, noe som gir en god rangering. 25

26 Oppsummering alternativ 11 - Aukra + Midsund Vurderingskriterium Vurdering Befolkningsgrunnlag Per i dag innbyggere. Forventet vekst til over i Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Midsund vil få bedre kapasitet og utnytte eksisterende kompetanse bedre. For begge kommunene blir det større fagmiljø. Fastlandsdelen av Aukra vil ikke henge sammen med kommunen, og vi tror det fortsatt vil være stor interaksjon mot Molde. Aukra har i dag det største kommunesenteret, og vil sannsynligvis være kommunesenter i en ny kommune. Med bygging av Kjerringsundforbindelsen vil avstandene reduseres betydelig, men Hollingen i Aukra vil ikke «henge sammen» med kommunen. Fordeling av arbeidsplasser mellom ulike bransjer, en del arbeidsplasser i vekstnæringer. Likevel noe ensidig, og utsatt for konjunktursvingninger. Samlet sett får alternativ 11 en poengscore på 30, noe som gir en dårligere rangering. 26

27 Oppsummering alternativ 12 - Aukra + Fræna + Midsund Vurderingskriterium Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Vurdering Per i dag innbyggere. Forventet vekst til i Større fagmiljø, mindre sårbarhet og bedre utnyttelse av eksisterende fagkompetanse. Kommunene tilhører samme bo- og arbeidsmarkedsregion, men både Fræna og Aukra har over 25 prosent utpendling til Molde. Elnesvågen er største kommunesenter i dag, men kan alternativt legges andres steder på grunn av geografi. Dersom vi legger Elnesvågen til grunn som kommunesenter, vil avstanden være over 45 minutter til tidligere kommunesentre. Variasjonen i næringsstrukturen er innenfor basisnæringer, og det er relativt flere arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Samlet sett får alternativ 3 en poengscore på 35, noe som gir en dårligere rangering. 27

28 Oppsummering samlet vurdering samfunnsutvikling Alternativ Kommuner Samlet vurdering - poeng 1 Hele ROR Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2 Romsdalshalvøya Aukra Eide Fræna Midsund - Molde Nesset - Gjemnes Samlet vurdering - smiley 3 Aukra Eide Fræna Midsund 35 4 Aukra Midsund Vestnes 35 5 Eide Fræna Molde 55 6 Nesset Sunndal 45 7 Rauma Vestnes 25 8 Fræna Molde 55 9 Eide Fræna Aukra Molde Aukra Midsund Fræna Aukra - Midsund 35 28

29 Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 29

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Bente Widenoja Sudbø, Bent A. Brandtzæg og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 49/2014 1 Kolofonside

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Regionrådets arbeid med kommunereformen

Regionrådets arbeid med kommunereformen Regionrådets arbeid med kommunereformen 16. april 2015 4/28/2015 Torgeir Dahl, Styreleder ROR Britt Rakvåg Roald, Daglig leder ROR Samfunnsutvikling sammen Del 1: 2011 NIVI analyse Kommunene erkjente felles

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 38/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Tilleggsrapport om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling alternativ 14 og 15 Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 48/2015 Kolofonside

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit

Detaljer

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 50/2015 Kolofonside

Detaljer

Kommunereformen og Sunndal kommune

Kommunereformen og Sunndal kommune Kommunereformen og Sunndal kommune Kan Sunndal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 40/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommunereformen og Rauma kommune

Kommunereformen og Rauma kommune Kommunereformen og Rauma kommune Kan Rauma bestå som egen kommune? TF-notat nr. 23/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Kommunereformen og Fræna kommune

Kommunereformen og Fræna kommune Kommunereformen og Fræna kommune Kan Fræna bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 45/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Kommunereformen og Vestnes kommune

Kommunereformen og Vestnes kommune Kommunereformen og Vestnes kommune Kan Vestnes bestå som egen kommune? Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja Sudbø og Per Kristian Roko Kallager TF-notat

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Kommunereformen og Tingvoll kommune

Kommunereformen og Tingvoll kommune Kommunereformen og Tingvoll kommune Kan Tingvoll bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 66/2015 Kolofonside Tittel:

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Kommunereformen og Nesset kommune

Kommunereformen og Nesset kommune Kommunereformen og Nesset kommune Kan Nesset bestå som egen kommune? TF-notat nr. 22/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Samlet vurdering av ulike strukturalternativer. Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet

Samlet vurdering av ulike strukturalternativer. Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet Samlet vurdering av ulike strukturalternativer Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet 1 Innledning I denne rapporten følger en samlet vurdering av de ulike strukturalternativene.

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kommunereformen og Sørreisa kommune Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kolofonside Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Kommunereformen og Sørreisa kommune

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Kommunereformen og Agdenes

Kommunereformen og Agdenes Kommunereformen og Agdenes Kan Agdenes bestå som egen kommune? TF-notat nr. 103/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold

Detaljer

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager Vågan kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 11/2016 Kolofonside Tittel: Vågan kommune. Fordeler og ulemper

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Kommunereformen og Stordal kommune

Kommunereformen og Stordal kommune Kommunereformen og Stordal kommune Kan Stordal bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Marit Owren Nygaard og Audun Thorstensen TF-notat nr. 46/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunereformen

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanning Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanningsnivå i befolkning Utdanningsnivå i arbeidsliv Utdanningsnivå i næringsliv Pendler ut Pendler inn 24.03.2014 2 378 304 290 288 221 191 150 137 111 104

Detaljer

Kommunereformen og Bardu kommune

Kommunereformen og Bardu kommune Kommunereformen og Bardu kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Audun Thorstensen, Kjetil Lie, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat 2016 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Målselv som egen kommune

Målselv som egen kommune Målselv som egen kommune Fordeler og ulemper ved status quo-alternativet Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 69/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal

Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal KNUT VAREIDE TF-notat nr. 107/2015 Tittel: Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal Undertittel: TF-notat nr: 107/2015 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 8. desember

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Kommunereformen og Averøy

Kommunereformen og Averøy Kommunereformen og Averøy Kan Averøy bestå som egen kommune? TF-notat nr. 104/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Kommunereformen og Meldal kommune

Kommunereformen og Meldal kommune Kommunereformen og Meldal kommune Kan Meldal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 102/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Ballangen kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

Ballangen kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Ballangen kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Sondre Groven, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. xx/2016 Kolofonside Tittel:

Detaljer

978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17

Detaljer

Gratangen og kommunereformen

Gratangen og kommunereformen Gratangen og kommunereformen Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ole Sverre Lund og Per Kallager TF-notat nr. 95/2015 1 Kolofonside Tittel: Gratangen og kommunereformen Undertittel: TF-notat nr: 95/2015 Forfatter(e):

Detaljer