Regionrådets arbeid med kommunereformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionrådets arbeid med kommunereformen"

Transkript

1 Regionrådets arbeid med kommunereformen 16. april /28/2015 Torgeir Dahl, Styreleder ROR Britt Rakvåg Roald, Daglig leder ROR

2 Samfunnsutvikling sammen Del 1: 2011 NIVI analyse Kommunene erkjente felles utfordring Del 2: «Forprosjekt interkommunalt samarbeid i ROR» Del 3: «Samfunnsutvikling og kommunestruktur i ROR»

3 Utredningsprosjektet - organisering Prosjekteier: Medlemsmøtet i ROR Styringsgruppe: Styret i ROR og to tillitsvalgte Prosjektleder Britt Rakvåg Roald 4/28/2015 Prosjektgruppe: Rådmenn i ROR og Gjemnes og Sunndal kommuner Politisk arbeidsgruppe: 3 fra hver kommune

4 Ekstern utredning Telemarksforskning og NIVI analyse 4 delrapporter: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati 24. april Sluttrapport 20. mai med anbefalinger Innbyggerundersøkelse: Mai: Rauma, Fræna, Eide og Molde September: Aukra, Midsund og Nesset 4/28/2015

5 Utredningsalternativene Alle kommunene i ROR Aukra- Eide-Fræna-Midsund-Molde-Gjemnes-Nesset Aukra-Eide-Fræna-Midsund Aukra-Fræna-Midsund Aukra-Midsund-Vestnes Eide-Fræna-Molde Aukra Midsund Nesset-Sunndal Rauma-Vestnes Fræna-Molde Eide-Fræna Aukra-Molde 4/28/2015

6 Kommuner Samlet oppsummering 1 Hele ROR Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2 Romsdalshalvøya Aukra Eide Fræna Midsund - Molde Nesset - Gjemnes Alternativ Samfunnsutvikling Økonomi Tjenester Lokaldemokrati Samlet???? 3 Aukra Eide Fræna Midsund?? 4 Aukra Midsund Vestnes?? 5 Eide Fræna Molde?? 6 Nesset Sunndal?? 7 Rauma Vestnes?? 8 Fræna Molde?? 9 Eide Fræna?? 10 Aukra Molde?? 11 Aukra Midsund?? 12 Fræna Aukra - Midsund?? 6

7 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 4/28/2015

8 Alternativ 11: Aukra + Midsund 8

9 Befolkningsutvikling Nye Aukra-Midsund kommune ville per 1. januar 2014 hatt en samlet befolkning på innbyggere. Dette er lavere enn innbyggertallet ekspertutvalget mener en kommune minst bør ha ( ) for å ha tilstrekkelig kapasitet til arealplanlegging og en robust kommunal samfunnsavdeling. Det er forventet at innbyggertallet vil stige en del mot 2040, hvor det antas å være Kilde: 9

10 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Aukra har en relativt stor organisasjon der oppgavene stor sett er dekt opp med fagkompetanse, og det har blitt gjennomført kompetanseutvikling gjennom utbygging av Ormen Lange. Det gis tilbakemeldinger om utfordringer med rekruttering av relevant fagkompetanse, spesielt ingeniører til teknisk sektor, og det er fremdeles sårbart dersom eksempelvis en person slutter. I Midsund har kommunen for liten kapasitet til å dekke oppgavene og følge opp sentrale krav. Det er imidlertid stor byggeaktivitet i kommunen, teknisk seksjon får utført mye, men det faller mange oppgaver på få ansatte. Det meldes om utfordringer knyttet til rekruttering av kompetent personell til teknisk sektor, særlig ingeniører til vann og avløp og med saksbehandlerkompetanse. I tabellen under har vi laget en oversikt over alderen på kommuneplanens areal- og samfunnsdel hentet fra Kostra (2013). Det kan si noe om kapasiteten og kompetansen kommunene har til å ha oppdaterte planer som legger rammene for en del av samfunnsutviklingen det jobbes med i kommunene. Aukra sin kommuneplans arealdel ble vedtatt i 2006 med planhorisont på år og revisjon er under arbeid. Midsund har godkjent kommuneplan med 10 års planhorisont, for perioden Arealdelen er imidlertid 16 år gammel. Kommune Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Aukra 7 2 Midsund 16 2 NIVI Rapport 2014:1 sier at et fagmiljø bør bestå av minimum 2 personer, og jo mindre kommunestørrelsen er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet. Vår vurdering er at en sammenslåing av de to kommunene vil føre til et større fagmiljø og mindre sårbarhet enn i dag. Kommunene vil imidlertid fortsatt ha et befolkningsgrunnlag som er mindre enn det ekspertutvalget foreslår. Rekruttering av ingeniører er en utfordring i hele kommunesektoren, og vi tror har ingen grunn til å tro at konkurransen mot andre sektorer blir enklere om Aukra og Midsund blir én kommune. Men større fagmiljø kan bidra til å holde på kompetansen. 10

11 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Aukra og Midsund tilhører samme bo- og arbeidsmarkedsregion, Molde-regionen. Hovedårsaken er at begge kommunene har høy innpendling inn til Molde. I dag pendler 26,4 prosent av arbeidstakerne i Aukra til Molde, mens det tilsvarende tallet for Midsund er 15,3 prosent. Pendlingen mellom Aukra og Midsund er liten: kun 0,2 prosent av arbeidsstokken i Aukra pendler til Midsund, og kun 0,3 prosent pendler fra Midsund til Aukra. Årsaken til lav pendling er blant annet krevende kommunikasjoner. Aukra noen grenseutfordringer mot Fræna på landsiden av kommunen. I intervjuene har det ikke vært pekt på noen utfordringer med kommunegrensene mellom Aukra og Midsund, utfordringen ligger i at det hverken er vei- eller fergeforbindelse direkte mellom de to kommunene. Midsund har ifølge SSB 534 innbyggere per 1. januar Tilsvarende hadde Aukra 948 innbyggere. Siden Aukra er det største tettstedet, og siden de har nybygd administrasjonsbygg for kommunen, er det rimelig å anta at Aukra vil være kommunesenter i en ny kommune. 11

12 Reiseavstander SSB definerer at det er 3 tettsteder til sammen i Aukra og Midsund. Disse er Aukra (på øya) og Hollingen (fastlandet) i Aukra, og Midsund i Midsund. I Midsund er det kun 26,6 prosent av innbyggerne som bor i tettbygde strøk, vi har derfor tatt med Raknes og Gangstad når vi har sett på avstander i tabellen under. Grunnen til dette er at det er skoler på disse to stedene, og det er rimelig å anta at en del innbyggere sokner til disse områdene selv om de ifølge SSB ikke er definert som tettsteder. Tabellen nedenfor viser reiseavstandene i minutter mellom tettstedene, samt Gangstad og Raknes. Avstandene i tabellen er med utgangspunkt i situasjonene slik den er i dag. Det tar 60 minutter (forutsatt at en ikke venter på ferge) få reise fra Midsund til Aukra, noe som er høyere enn grensen på 45 minutter. Dersom Kjerringsundforbindelsen blir realisert vil reisetiden mellom Aukra og Midsund bli betydelig lavere, og mellom dagens kommunesentre vil det ikke være noen stor utfordring. Utfordringen vil da være fastlandsdelen av Aukra (Hollingen). I dag går fergeforbindelsen internt i Aukra. Dersom Kjerringsundforbindelsen og E39 Romsdalsfjorden blir realisert vil innbyggerne i denne delen av Aukra måtte kjøre gjennom Molde kommune for å komme til den nye kommunen Aukra-Midsund. Midsund Raknes Gangstad Aukra Hollingen Midsund Raknes Gangstad Aukra Hollingen Reiseavstander i minutter mellom tettsteder (+ Raknes og Midøy) i Aukra og Midsund. Kilder: SSB og visveg.no 12

13 Næringsstruktur Figuren til høyre viser lokaliseringskvotient for en kommune bestående av Aukra og Midsund. Vi ser at kommunen vil ha flere bransjer som har kvotient 1 eller høyere innenfor basis- og regionale næringer. Spesielt er olje- og gassutvinning og fisk viktige næringer for kommunen. Bransjer hvor det har vært en positiv/nøytral utvikling siden 2000, og som kommunen vil ha en del arbeidsplasser i, er olje- og gassutvinning, bygg og anlegg og verkstedindustri. Bransjer hvor det har vært nedgang siden 2000, og som kommunene vil ha en del arbeidsplasser i, er fisk og transport. Oppsummert er det noe variasjon i arbeidsplasser fordelt på ulike bransjer, og en ny kommune vil ha arbeidsplasser innenfor flere næringer. Det er positivt at en del arbeidsplasser er knyttet til vekstnæringer, men det er også en del arbeidsplasser knyttet til nedgangsnæringer. Næringsstrukturen er sårbar for konjunkturendringer, blant annet innenfor olje og gass utvinning og fisk. Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 0,0 1,8 0,0 2,4 0,0 1,0 0,0 0,5 0,0 0,4 0,5 0,9 0,0 0,5 0,4 1,0 0,5 0,2 0,2 1,3 5,4 10,5 Utleie av arbeidskraft 0,3 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Lokaliseringskvotient for Aukra og Midsund Kilde: Telemarksforsking 13

14 Oppsummering alternativ 11 - Aukra + Midsund Vurderingskriterium Vurdering Befolkningsgrunnlag Per i dag innbyggere. Forventet vekst til over i Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Midsund vil få bedre kapasitet og utnytte eksisterende kompetanse bedre. For begge kommunene blir det større fagmiljø. Fastlandsdelen av Aukra vil ikke henge sammen med kommunen, og vi tror det fortsatt vil være stor interaksjon mot Molde. Aukra har i dag det største kommunesenteret, og vil sannsynligvis være kommunesenter i en ny kommune. Med bygging av Kjerringsundforbindelsen vil avstandene reduseres betydelig, men Hollingen i Aukra vil ikke «henge sammen» med kommunen. Fordeling av arbeidsplasser mellom ulike bransjer, en del arbeidsplasser i vekstnæringer. Likevel noe ensidig, og utsatt for konjunktursvingninger. Samlet sett får alternativ 11 en poengscore på 30, noe som gir en dårligere rangering. 14

15 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 4/28/2015

16 Oppsummering av økonomi - poeng Tabellen under viser en oppsummering av vurderingen av økonomi for hvert alternativ, vist med poengscore. Fargene i tabellen tilsvarer fargene på smileyene som er brukt i vurderingene i hvert alternativ tidligere i rapporten. Noen funn som kan være verdt å merke seg er at ingen av alternativene får null score på økonomiske virkemidler i kommunereformen og demografikostnader. Derimot får mange null poeng når det gjelder endringer i konsesjonskraftsinntekter. Dette skyldes er at det er kun alternativene med Nesset kommune som vil få en endring. Tabellen viser også at det er varierende potensial for effektiviseringsgevinster i de ulike alternativene, både når det gjelder administrasjon og tjenester. Vurderingskriterier Maks sum Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Alt 7 Alt 8 Alt 9 Alt 10 Alt 11 Alt 12 Økonomiske virkemidler kommunereform Driftsresultat Effekt på frie inntekter Effekt på frie inntekter etter 20 år Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenester Endring konsesjonskraftsinntekter 5 2,5 2, Demografikostnader ,5 5 2,5 2, ,5 5 Tabell med poengsummene på hvert kriterium på økonomi i hvert alternativ. 163

17 Oppsummering alternativ 11 - Aukra + Midsund Vurderingskriterium Poengscore Smiley Økonomiske virkemidler i kommunereformen 20 av 20 Netto driftsresultat Effekt på frie inntekter 1-15 år Effekt på frie inntekter etter 20 år Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Endring konsesjonskraftsinntekter Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi alternativ av 10 0 av 20 0 av av av 10 0 av 5 2,5 av 5 62,5 av

18 4/28/2015 Gode og likeverdige tjenester

19 Alternativ 11: Aukra + Midsund 19

20 Befolkningsutvikling Nye Aukra-Midsund kommune ville per 1. januar 2014 hatt en samlet befolkning på innbyggere. Dette er lavere enn innbyggertallet ekspertutvalget mener en kommune minst bør ha ( ) for å ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for å ivareta sin rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver. Det er forventet at innbyggertallet vil stige en del mot 2040, hvor det antas å være Kilde: 20

21 Interkommunalt tjenestesamarbeid Tabellen under viser behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid i dette strukturalternativet vurdert ut fra oversikten på side 30. En sammenslåing mellom Aukra og Midsund vil fortsatt kreve interkommunalt tjenestesamarbeid, blant annet på legevakt, PPT og barnevern. I tillegg er det aktuelt å videreføre samarbeid om renovasjon, krisesenter og IKT. I forbindelse med en kommunesammenslåing vil det være naturlig å ta en gjennomgang på hvilke samarbeid kommunen har, og med hvem. Hvordan kommunestrukturen endres rundt dette alternativet vil legge føringer på hvordan samarbeidene vil se ut framover. En sammenslåing av kommunene i alternativ 11 vil i liten grad føre til endringer i behovet for interkommunalt samarbeid. Samlet score: 0 poeng/20 poeng. Kommunale tjenester Behov for interkommunalt tjenestesamarbeid Ja Eventuell kommentar Anbefalte kommunestørrelse for legevakt kombinert med akutte døgnplasser er til innbyggere Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp Sykehjem og hjemmetjenester Nei Helsestasjon inkl. jordmor Nei Grunnskole Ja Fræna kjøper i dag ungdomsskoleplasser av Aukra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Ja Anbefalt minstestørrelse for å håndtere PPT er innbyggere. Barnevern Ja Anbefalt minstestørrelse for å håndtere PPT er innbyggere. Begge kommunene har samarbeid mot Molde i dag, kan tyde på Ja Brann- og eksplosjonsvern behov for en viss størrelse. Romsdal interkommunale renovasjonsselskap består av 7 Ja Renovasjon kommuner. Rusarbeid og psykisk helsearbeid Nei Kun Eide og Fræna har samarbeid på psykiatri per i dag Kulturskole Nei Krisesenter Ja Samarbeid om krisesenter i Romsdal består av 11 kommuner Bibliotek Nei 21

22 Kompetanse og kapasitet I spørreundersøkelsen har respondentene i alternativ 11 ulike holdninger til påstandene rundt tjenesteproduksjon. Tabellen under oppsummerer dette på en forenklet måte: Kommune Er kvaliteten i tjenestetilbudet svært bra? Gjør den økonomiske situasjonen i kommunen det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene? Er det utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft? Er små og sårbare fagmiljøer en utfordring? Har kommunen utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene? Aukra Ja Nei Ja Ja Ja Midsund Ja Ja Ja Ja Ja En kommune bestående av Aukra og Midsund vil kunne bygge litt større fagmiljøer og ha litt større kapasitet til å møte økte krav til tjenester. Men ut fra tidligere vurderinger av interkommunalt samarbeid, vil neppe kommunene kunne håndtere alle oppgaver på egenhånd. Om rekrutteringssituasjonen blir bedre, vil avhenge av hvilke type stillinger det er krevende å rekruttere til. I de åpne svarene i spørreundersøkelsen har vi sett at mange kommuner sliter med å rekruttere blant annet ingeniører og sykepleiere, noe som er en generell utfordring i kommune-norge. Vurdering: For Midsund vil det være positiv for kompetansen å inngå i en kommune sammen med Aukra. Dersom vi ser på spørreundersøkelsen, vil det også kunne gjelde økonomisk. Samlet score: 5 poeng/10 poeng 95

23 Modeller for tjenesteyting Som vi så i delrapporten om samfunnsutvikling, så er en realisering av «Aukra-Midsund»-kommune kun realistisk dersom man realiserer Kjerringsundforbindelsen. Da vil avstandene være betydelig kortere enn i dag, men fastlandsdelen av Aukra vil ikke henge naturlig sammen med kommunen (må kjøre gjennom Molde kommune). Når det gjelder valg av modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester, mener vi denne kommunene vil kunne velge blant de tre modellene som er skissert: Samlokaliseringsmodell Funksjonsdelingsmodell Desentralisert modell Med realisering av Kjerringsundforbindelsen vil ikke avstand være et hinder for et slikt valg. Samlet score: 10 poeng/10 poeng 23

24 Framtidig tjenesteproduksjon, valgfrihet og tilstrekkelig distanse Framtidig tjenesteproduksjon I spørreundersøkelsen ble respondentene fra hver av kommunene spurt om kommunen deres er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer. Holdningen til påstanden fra respondentene i kommunene som inngår i dette alternativet var følgende: Negativ: Aukra og Midsund Oversikten over behov for framtidige årsverk viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Hvis vi ser fram mot 2040, vil alternativ 11 ha vekst i antall årsverk knyttet til pleie og omsorg, mens årsverk knyttet til barnehage og grunnskole vil gå ned. Alle kommunene i utredningen vil ha vekst i årsverk knyttet til pleie og omsorg. Vi har derfor lagt vekt på at det også er vekst i den sammenslåtte kommunen i de yngste aldersgruppene. Samlet sett mener vi alternativ 11 vil stå mindre rustet til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon. Valgfrihet Side viser en oversikt over kommunenes tilbud innenfor barnehage, skole og pleie og omsorg knyttet til kriteriet valgfrihet. En sammenslåing av kommunene i alternativ 11 vil gi mindre god valgfrihet innenfor kommunens grenser. Tilstrekkelig distanse Gjennom intervjuene er det ikke avdekket store utfordringer i noen av kommunene knyttet til rettssikkerhet og habilitet. Vi har derfor vurdert alternativene likt, men antar at frekvensen av habilitetssaker vil kunne reduseres ved en større kommune. Samlet score: 0 poeng/20 poeng 24

25 Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon Beregningene gjennomført i delrapport 2 om økonomi, viser at det er potensial for innsparing på 48 millioner samlet for administrasjon og tjenesteproduksjon for dette alternativet. Økonomisk soliditet Disposisjonsfond samlet for kommunene som inngår i alternativet, utgjør 26,3 % av brutto driftsinntekter. I % av brutto driftsinntekter utgjør dette 7,4 %. Score: 10 poeng/10 poeng Score: 10 poeng/10 poeng 178

26 Oppsummering alternativ 11 - Aukra + Midsund Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Per i dag innbyggere. Forventet vekst til over i /20 Interkommunalt tjenestesamarbeid Kompetanse og kapasitet Modeller for tjenesteyting Framtidig tjenesteproduksjon, valgfrihet og tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Samlet vurdering Sammenslåing vil i liten grad føre til endringer i behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid. Sammenslåing vil i noen grad føre til positive endringer i tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for de involverte kommunene. Avstandene innad i en ny kommune vil ikke være større enn at en ny, sammenslått kommune kan velge hvilken modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester man vil bruke. En kommunesammenslåing vil i liten grad gjøre de involverte kommunene i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon, øke valgfriheten og sikre tilstrekkelig distanse. Effektiviseringsgevinst over 5 prosent av brutto driftsinntekter (7,4 prosent). Disposisjonsfond tilsvarende over 5 prosent av brutto driftsinntekter (26,3 prosent). Alternativ 11 får en samlet poengscore på 35 poeng. 0/20 5/10 10/10 0/20 10/10 10/10 35/100 26

27 Kommuner Samlet oppsummering 1 Hele ROR Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2 Romsdalshalvøya Aukra Eide Fræna Midsund - Molde Nesset - Gjemnes Alternativ Samfunnsutvikling Økonomi Tjenester Lokaldemokrati Samlet???? 3 Aukra Eide Fræna Midsund?? 4 Aukra Midsund Vestnes?? 5 Eide Fræna Molde?? 6 Nesset Sunndal?? 7 Rauma Vestnes?? 8 Fræna Molde?? 9 Eide Fræna?? 10 Aukra Molde?? 11 Aukra Midsund?? 12 Fræna Aukra - Midsund?? 27

28 Mer om utredningsprosjektet og om ROR RORs nettside: Om utredningsprosjektet: age_id=3741 4/28/2015

29 4/28/2015

30 4/28/2015 Takk for oss

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Bente Widenoja Sudbø, Bent A. Brandtzæg og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 49/2014 1 Kolofonside

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Kommunereformen og Sunndal kommune

Kommunereformen og Sunndal kommune Kommunereformen og Sunndal kommune Kan Sunndal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 40/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Kommunereformen og Rauma kommune

Kommunereformen og Rauma kommune Kommunereformen og Rauma kommune Kan Rauma bestå som egen kommune? TF-notat nr. 23/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Bent Aslak Brandtzæg TF-notat nr. 13/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunestruktur i Molde-regionen

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 38/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Tilleggsrapport om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling alternativ 14 og 15 Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 48/2015 Kolofonside

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Per Kristian Roko Kallager TF - notat nr. 53/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur

Detaljer

Kommunereformen og Vestnes kommune

Kommunereformen og Vestnes kommune Kommunereformen og Vestnes kommune Kan Vestnes bestå som egen kommune? Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja Sudbø og Per Kristian Roko Kallager TF-notat

Detaljer

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard,

Detaljer

Kommunereformen og Fræna kommune

Kommunereformen og Fræna kommune Kommunereformen og Fræna kommune Kan Fræna bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 45/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 50/2015 Kolofonside

Detaljer

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Kommunereformen og Tingvoll kommune

Kommunereformen og Tingvoll kommune Kommunereformen og Tingvoll kommune Kan Tingvoll bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 66/2015 Kolofonside Tittel:

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kommunereformen og Sørreisa kommune Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kolofonside Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Kommunereformen og Sørreisa kommune

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenestetilbud Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 54/2015 1 Kolofonside

Detaljer

Kommunereformen og Agdenes

Kommunereformen og Agdenes Kommunereformen og Agdenes Kan Agdenes bestå som egen kommune? TF-notat nr. 103/2015 Sondre Groven, Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager og Svenja Doreen Roncossek Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager Vågan kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 11/2016 Kolofonside Tittel: Vågan kommune. Fordeler og ulemper

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Britt Rakvåg Roald 05.09.2014

Britt Rakvåg Roald 05.09.2014 ROMSDAL REGIONRÅD Prosjektplan Hovedprosjekt: Kommunestruktur og samfunnsutvikling i Molderegionen Britt Rakvåg Roald 05.09.2014 Dokumentet er en prosjektplan for hovedprosjektet. Innhold Kap. 1. Innledning/bakgrunn...

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Sluttrapport ANJA HJELSETH, BENT ASLAK BRANDTZÆG, AUDUN THORSTENSEN, BENTE WIDENOJA SUDBØ OG MARIT OWREN NYGAARD TF-rapport nr. 360 2015 Tittel: Undertittel: TF-rapport

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER

Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER Eide kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER TF-notat nr. 22/2016 Tittel: Eide kommune Undertittel: Fordeler

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Oppsummerende notat

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Oppsummerende notat Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Oppsummerende notat Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 39/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur på Nordmøre

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester

Detaljer

Intensjonsavtale. mellom Rauma og Vestnes kommuner. Om å skape en ny felles kommune

Intensjonsavtale. mellom Rauma og Vestnes kommuner. Om å skape en ny felles kommune Intensjonsavtale mellom Rauma og Vestnes kommuner Om å skape en ny felles kommune Versjon Anledning Redaktør 07.03 Avsluttende forhandlingsmøte Aak Rauma TR/OV/BRR 2 Del I Overordna perspektiver Visjon

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Innbyggerundersøkelse i Midsund kommune 28. sept. 6. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Midsund kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Beskrivelse av ny kommune Hustadvika kommune

Beskrivelse av ny kommune Hustadvika kommune Beskrivelse av ny kommune Hustadvika kommune Kart: Telemarksforskning (2015) Bilde: Myrstad 1 Innhold 1. Innledning... 4 Arbeidsprosess... 4 2. Visjon og målsetting for den nye kommunen... 4 Visjon for

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer