Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy"

Transkript

1 Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja Sudbø og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 28/2015 1

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling TF-notat nr.: 28/2015 Forfatter(e): Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Bente Widenoja Sudbø, Marit Owren Nygaard og Per Kristian Roko Kallager Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra Telemarksforsking og Karl Gunnar Sanda Utredning kommunestruktur Vestnes kommune Prosjektnummer.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Anja Hjelseth Kommunene Vestnes, Stordal, Haram, Ørskog, Skodje, Sandøy og Norddal Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag å utrede samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur på indre Sunnmøre. Alternativet er kalt «Landkommune Sunnmøre», og består av Sandøy, Haram, Skodje, Vestnes, Ørskog, Stordal og Norddal kommuner. Utredningen består av vurderinger knyttet til følgende deltemaer: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati Samlet vurdering av fordeler og ulemper ved ulike strukturalternativer Denne delrapporten omhandler helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, og gir en vurdering av dette området. Utredningsarbeidet av denne delrapporten er gjennomført i perioden april juni

4 Innholdsfortegnelse Innledning side 5 Dagens situasjon i kommunene side 17 Vurdering av strukturalternativet «Landkommune Sunnmøre» side 48 Avslutning side 60 Referanser side 63 4

5 Innledning 5 5

6 Bakgrunn for utredningen De sju kommunene som inngår i utredningen av landkommune Sunnmøre har vedtatt at de ønsker en slik utredning. I tillegg inngår kommunene i andre utredninger i regionen. Vestnes kommune har vært involvert i utredning av kommunestruktur i Molde-regionen, hvor kommunene inngikk i tre alternativer: Hele ROR som består av alle kommunene i Romsdal regionråd. Disse er Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes. Vestnes og Rauma Vestnes, Aukra og Midsund Samtidig foregår det en utredning av en Regionkommune Sunnmøre i regi av Sunnmøre regionråd. Vestnes inngår ikke i denne utredningen, men de øvrige seks kommunene gjør det. 6

7 Samfunnsutvikling i kommunene Kommunene har en sentral rolle når det gjelder å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør er det vanlig å legge til grunn en vid definisjon av samfunnsutvikling, noe som innebærer innsats på en rekke områder. En viktig målsetting med en kommunesammenslåing er å få en mer handlekraftig kommune som kan spille en større rolle som samfunnsutvikler både lokalt og regionalt. Dette er bl.a. avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging, og legge til rette for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dette forutsetter også at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap. I mange kommuner er det vanskelig å drive en helhetlig og langsiktig planlegging fordi kommunegrensene ikke automatisk samsvarer med bo-, arbeids- og serviceregioner, ensartede naturområder osv. Dette kan føre til ugunstige planer og investeringer som kunne vært unngått dersom større områder hadde blitt sett i sammenheng. En viktig målsetting for kommunene er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innenfor den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det fare for at kommunene ender opp med konkurrerende tiltak i stedet for tiltak som støtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk hjelpe til med å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen. En større kommune står sterkere når det gjelder muligheter til å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Det er en klar styrke å kunne tale til omverdenen med en felles stemme, i stedet for å krangle seg imellom. 7

8 Problemstillinger samfunnsutvikling For å vurdere en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling i oppdraget, har vi hatt følgende problemstillinger: Hvordan har arbeidsplassutviklingen vært i den enkelte kommune og i regionen som helhet de senere årene? Hvordan har næringsutviklingen vært i ulike bransjer? Hvilke utfordringer står kommunene overfor i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling i regionen? Hvordan er kapasiteten og kompetansen på plan- og miljøområdet i den enkelte kommune? I hvilken grad kan det i dagens struktur sies å være administrativ oppsplitting, noe ekspertutvalget fremhever som en generell utfordring i flerkommunale byområder? Hvordan er pendlingsstrømmene mellom kommunene, og ut og inn av regionen? I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene i synet på framtidig utvikling, og hva er det eventuelt disse forskjellene dreier seg om? I hvilken grad er det muligheter for økt vekst og sysselsetting, og hvilke utviklingsstrategier kan være aktuelle? I hvilken grad er kommunene og regionen som helhet attraktiv for basisnæringer, besøksnæringer og bosetting? Hva er kommunenes eventuelle sterke og svake sider med tanke på framtidig samfunnsutviklingsarbeid? Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke rollen som utviklingsaktør? Hvilke fordeler og ulemper er forbundet med å styrke kommunenes rolle som utviklingsaktør gjennom kommunesammenslåing kontra en videreutvikling av det eksisterende interkommunale samarbeidet? 8

9 Metode I delrapporten om samfunnsutvikling har vi brukt eksisterende statistikk og utredninger for å beskrive sentrale utviklingstrekk for kommunene knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling og pendling. Vi har blant annet brukt SSB og utredningsverktøyet til KMD Vi har brukt Telemarksforskings egne datasett for å vurdere næringssammensetning og bostedsattraktivitet. Det er gjennomført intervjuer med rådmenn og ordfører i hver av kommunene, hvor samfunnsutvikling var en del av intervjugrunnlaget. Dokumentstudier av tilsendte dokumenter fra kommunene. Hvert strukturalternativ er vurdert ut fra et sett kriterier som er gitt en sum og en vekting. Kriteriene er både hentet fra regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen, og andre kriterier vi mener er relevante å vurdere. Se beskrivelse på de kommende sidene. 9

10 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar De leverte sin første delrapport 31. mars 2014, og den inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten har tatt for seg en del regionale og statlige oppgaver som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan flyttes til kommunene. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Vi har i våre vurderinger benyttet disse kriteriene for å vurdere muligheten for å drive med samfunnsutvikling ved de ulike strukturalternativene. 10

11 Vurdering av funksjonelle samfunnsutviklingsområder Vurderes ut fra: Inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Pendlingsdata mellom kommunene. Ekspertutvalget har i sin delrapport nummer to, som ble lagt fram 1. desember, sagt at arbeidsmarked er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Ekspertutvalget sier videre at et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Er det oppsplittede tettsteder? Det vil si at tettsteder/byer ligger i to eller flere kommuner. Ekspertutvalget skriver at selv om kommunene når målet om til innbyggere, så bør en vurdere sammenslåinger i byområder hvor grensene gir særskilte utfordringer. Vil det være et klart definert kommunesenter i en ny kommune? Eller kan en risikere at det blir diskusjon og intern kamp om hvor kommunesenteret er? Hvordan vil reiseavstandene være i en ny kommune? Planlagte/snart realiserte samferdselsinvesteringer. 11

12 Vurdering av tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Vurderes ut fra: Spørsmål til kommunene om de har kapasitet og kompetanse til å drive samfunnsutvikling. Vi har bedt om informasjon om årsverk knyttet til slikt arbeid. Befolkningsgrunnlag antall innbyggere vil ha betydning for størrelsen på kommuneorganisasjonen. Ekspertutvalget mener at kommunen bør ha til innbyggere for å ha tilstrekkelig kapasitet til arealplanlegging og en robust kommunal samfunnsavdeling. Vi har brukt befolkningsgrunnlag som et eget kriterium i vår vurdering. Alder på kommuneplanens areal- og samfunnsdel. 12

13 Andre vurderinger I tillegg til ekspertutvalgets kriterier, har vi sett på andre forhold innenfor samfunnsutvikling for å vurdere de ulike strukturalternativene. Vi har gitt en vurdering av kommunesenter, avstander til kommunesenter og næringsstruktur. Vi har sett på om en ny, sammenslått kommune vil ha et naturlig kommunesenter. Under avstander til kommunesenter har vi sett på reisetid i minutter fra ulike områder i den nye kommunen. Vi har tatt utgangspunkt i tettstedene som er definert av SSB, i tillegg til noen områder i kommunene som har skole. Når det gjelder næringsstruktur, har vi sett på hvordan næringsstrukturen innenfor næringslivet er i en sammenslått kommune. Dette sier kanskje først og fremst noe om hvilke utfordringer og muligheter som er i en kommune, men gir også et bilde av hvilket utgangspunkt kommunen har for å jobbe med næringsutvikling. 13

14 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på neste slide. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Dårligere kapasitet og kompetanse 0 Omtrent samme kapasitet og kompetanse 5 Bedre kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Ikke samme bo- og arbeidsmarkedsregion, og kommuner som har innpendling til en annen kommune på over 25 prosent. Ikke samme bo- og arbeidsmarkedsregion, men integrasjon mellom kommunene gjennom pendling. Samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Ny kommune omfatter alle kommuner som har innpendling på over 25 prosent

15 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Alternativer til kommunesenter som er omtrent like store befolkningsmessig, og det er ikke andre forhold som naturlig avklarer lokalisering. Et kommunesenter er større befolkningsmessig, men andre forhold kan tilsi at kommunesenteret plasseres et annet sted. Naturlig kommunesenter ut fra befolkningsstørrelse, geografisk plassering og innpendling. Avstanden mellom tidligere kommunesenter er over 45 minutter. Tidligere kommunesentre innenfor 45 minutter reisetid, andre tettsteder har lengre avstand. Alle tettsteder innenfor 45 minutter reisetid. 10 Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøk- og regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer

16 Samlet vurdering og vekting Som vist til på de forrige sidene, så er det knyttet en poengsum til hver smiley. Dette er vist i tabellen under for hvert av kriteriene. Hvert alternativ kan maksimalt få 80 poeng. Kriteriene er vektet noe ulikt. Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og funksjonelle samfunnsutviklingsområder er kriteriene til regjeringens ekspertutvalg. Befolkningsgrunnlag var et av ekspertutvalgets kriterier som spesielt er trukket fram, så vi har valgt å trekke dette ut som eget vurderingskriterium og gi et samlet vekt på 20. Det samme får funksjonelle samfunnsutviklingsområder. De øvrige kriteriene får en vekt på 10. Vi har til slutt gitt en totalvurdering av hvert alternativ. Alternativ som får poengsum under 40 får en sur/rød smiley, alternativ med poengsum mellom får en middels/oransje smiley og alternativ med poengsum fra 60 og oppover får en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Blid smiley Middels smiley Sur smiley Maksimal sum Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Sum 80 16

17 Dagens situasjon i kommunene 17

18 Innbyggertall Haram er den største kommunen med innbyggere. Vestnes følger etter med innbyggere. Fire av kommunene har færre enn innbyggere, og er derfor regnet for å være småkommuner. En eventuell kommunesammenslåing vil føre til at «Landkommune Sunnmøre» vil ha innbyggere. Kommune Innbyggertall Ørskog Norddal Stordal Skodje Haram Vestnes Sandøy «Landkommune Sunnmøre» Innbyggertall per 31. desember Kilde: SSB 18

19 Befolkningsutvikling i kommunene over tid Den nederste figuren til venstre viser befolkningsutviklingen i de syv kommunene samlet, fra 2000 til utgangen av Etter 2007 har det vært befolkningsvekst i området. Skodje, Ørskog, Haram og Vestnes har hatt befolkningsvekst, mens Stordal, Sandøy og Norddal har hatt befolkningsnedgang. Skodje er den eneste kommunene som har hatt høyere vekst enn på landsbasis. Norges befolkning har økt med 15,2 prosent i samme periode Skodje 27, Ørskog 10, Haram 4, Vestnes 3, Stordal -1, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Kilde: Telemarksforsking/SSB. Folkemengde i de 7 utredningskommunene samlet, 31. mars desember K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Sandøy Norddal -14,8-5, Kilde: SSB/Telemarksforsking. Befolkningsvekst i % fra 31. mars desember

20 Befolkningsutvikling dekomponert Figuren til høyre viser den årlige prosentvise befolkningsutviklingen dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. Figuren gjelder for de syv kommunene samlet. Fødselsbalansen er positiv, men bidrar lite til befolkningsvekst. Hele området taper innflyttere til andre norske kommuner. Den innenlandske nettoflyttingen er negativ. 2 1,5 1 0,5 0 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Nettoinnvandringen er positiv, og det er den som bidrar mest til befolkningsveksten. Den har vært spesielt høy etter Norge har hatt en historisk høy innvandring i denne perioden, hovedsakelig på grunn av økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. Innvandringen til «Landkommune Sunnmøre» er høyere enn i landet som helhet. -0,5-1 -1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Årlige befolkningsendringer i de syv kommunene samlet målt hvert kvartal fra 31. mars 2000 til 31. desember Den prosentvise befolkningsendringen er dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og netto innvandring. 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 20

21 Forventet befolkningsvekst I følge SSBs middelframskrivning, vil Norges befolkning øke med 10,8 prosent fra 2014 til Skodje Ørskog 10,3 19,6 Skodje forventer en høyere vekst, på nesten 20 prosent. L.Sunnmøre 6,6 Stordal 6,0 Ørskog forventer en like høy vekst som Norge. Haram 5,8 De syv kommunene samlet forventer en vekst på 6,6 prosent. Vestnes Sandøy -5,8 5,0 Sandøy og Norddal spås befolkningsnedgang de neste ti årene. Norddal -12, Forventet befolkningsvekst i %, , SSBs middelframskrivningsalternativ. «L.Sunnmøre» er alle de syv kommunene samlet. 21

22 Arbeidsplassutvikling i kommunene Tabellen viser det samlede antall arbeidsplasser (både offentlige og private) i 2004, 2008, 2012 og 2013 i kommunene. Siste kolonnen viser endringen fra 2004 til Figuren under viser prosentvis endring i antall arbeidsplasser fra 2004 til Den røde stolpen viser veksten for de syv kommunene samlet («L. Sunnmøre»). Den grå stolpen viser veksten på landsbasis i samme periode Endring Ørskog Norddal Stordal Skodje Haram Vestnes Sandøy SUM Skodje har hatt høyest vekst i antall arbeidsplasser, etterfulgt av Ørskog. Disse kommunene har hatt høyere arbeidsplassvekst enn landet som helhet. Haram har hatt nesten like høy vekst i antall arbeidsplasser som landet som helhet. De syv kommunene samlet («L. Sunnmøre») har hatt en vekst på 12,3 prosent, dvs. litt under landsgjennomsnittet. Skodje Ørskog Norge Haram L. Sunnmøre Sandøy Vestnes 15,2 14,6 12,3 10,2 8,0 26,4 36,5 Norddal og Stordal har tapt arbeidsplasser i perioden. Stordal kommune er inne i et 4-årig omstillingsprosjekt i samarbeid med fylkeskommunen, Innovasjon Norge og det lokale næringslivet (Kilde: Stordal kommune). Norddal Stordal -17,0-3, Prosentvis endring i antall arbeidsplasser fra 2004 til 2013, alle sektorer. «L. Sunnmøre» er de syv kommunene samlet. 22

23 Arbeidsplassutvikling i privat sektor Tabellen viser den samme perioden som forrige side, men her er bare arbeidsplasser i privat sektor tatt med. Figuren under viser den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2004 til Den røde stolpen, «L.Sunnmøre», viser veksten i de syv kommunene samlet. Den grå stolpen viser veksten på landsbasis Endring Ørskog Norddal Stordal Skodje Haram Vestnes Sandøy SUM Ørskog har hatt en høy vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. Skodje har også hatt høy vekst. Begge disse kommunene har hatt en betydelig høyere vekst i næringslivet enn landet som helhet. Ørskog Skodje Haram Norge 17,7 15,3 41,5 54,1 Haram har også bedre vekst enn landsgjennomsnittet. L. Sunnmøre 14,9 De syv kommunene samlet har hatt en vekst i antall arbeidsplasser på 14,9 prosent; en vekst som er nesten lik landsgjennomsnittet. Sandøy Vestnes Norddal -7,2 11,3 9,1 Norddal og Stordal hadde færre arbeidsplasser i næringslivet i 2013 enn i Stordal -23, Prosentvis endring i antall arbeidsplasser i privat sektor fra 2004 til «L. Sunnmøre» er de syv kommunene samlet. 23

24 Rangering av kommunene Figuren til høyre viser arbeidsplassvekst i privat sektor i prosent fra perioden (etter finanskrisen) for alle kommunene i Møre og Romsdal. Kommunene er rangert blant de 428 kommunene i landet. Veksten på landsbasis har vært på 1,1 prosent i denne perioden. Ørskog og Skodje har hatt høy vekst, og veksten er rangert nesten øverst blant alle kommunene i Norge. De øvrige kommunene har hatt arbeidsplassnedgang i privat sektor etter finanskrisen. Verst har det vært for Stordal som har mistet nesten hver fjerde arbeidsplass i næringslivet etter finanskrisen. Stordal har også hatt nedgang i perioden fra 2012 til De syv kommunene samlet har hatt en nedgang på -0,4 prosent, og ville i så måte ha vært rangert omtrent som nummer 176 blant kommunene i Norge, dvs. noe over middels av alle kommunene. Ørskog - 8 Skodje - 13 Ulstein - 18 Midsund - 36 Averøy - 73 Sula - 79 Herøy - 89 Smøla - 97 Rindal Aukra Ålesund Giske Molde Sande Stranda Kristiansund Volda Gjemnes Sandøy Eide Ørsta Haram Fræna Vestnes Surnadal Hareid Norddal Sykkylven Rauma Aure Sunndal Tingvoll Vanylven Halsa Stordal Nesset ,1-0,4-1,0-1,4-1,6-2,4-3,6-4,8-5,0-5,4-5,8-6,2-7,7-8,3-10,7-12,4-13,2-18,8-23,6-36,7 6,3 6,0 5,4 4,8 4,3 3,1 2,8 2,2 1,8 1,6 0,9 0,8 24,7 20,9 17,9 13, Arbeidsplassvekst i privat sektor i kommunene i Møre og Romsdal, Rangering blant landets 428 kommuner. 24

25 Arbeidsplasser fordelt på sektorer - forklaring Videre er det interessant å se på hvordan arbeidsplassene i den enkelte kommune er fordelt mellom ulike sektorer. Arbeidsplassene er fordelt etter: Fylke og stat Lokal og kommune Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Basisnæringer Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, og som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer som landbruk, gruver og industri tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Besøksnæringer Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Regionale næringer De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. 25

26 Arbeidsplasser fordelt på sektorer og næringstyper i «Landkommune Sunnmøre» og Norge Kakediagrammene viser antall arbeidsplasser i hver sektor i hhv. «Landkommune Sunnmøre», dvs. de syv kommunene samlet, og Norge. Vi ser både hvor mange arbeidsplasser det er i disse sektorene i absolutte tall og i prosent av alle arbeidsplassene. Arbeidsplasser er definert som antall sysselsatte etter arbeidssted. «Landkommune Sunnmøre» har en betydelig høyere andel av næringslivet sitt knyttet til basisnæringene enn landet som helhet. Mer enn hver tredje arbeidsplass er i basisnæringene, mens andelen nasjonalt er på 19 prosent. Det er imidlertid færre arbeidsplasser i besøksnæringene og i de regionale næringene. Fylkeskommunal og statlig sektor har få arbeidsplasser sammenliknet med det nasjonale nivået. Det er relativt flere arbeidsplasser i kommunal sektor og innenfor de lokale næringene i Landkommune Sunnmøre enn i landet som helhet. Norge 2013 Landkommune Sunnmøre 2013 Lokal og kommune % Fylke og stat % Basis % Besøk % Lokal og kommune % Fylke og stat % Basis % Regional % Regional % Besøk % 26

27 Arbeidsplasser fordelt på sektorer per kommune Stordal har relativt mye næringsliv i basisnæringene, og lite i besøksnæringene. Det er kun fire arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor. I Skodje er også andelen arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor lav. På den annen side er kommunal sektor og lokale næringer relativt store. De regionale næringene er også forholdsvis store i Skodje. Ørskog Lokal og kommune % Fylke og stat 62 6 % Basis 76 8 % Regional % Besøk % Norddal Lokal og kommune % Fylke og stat 15 2 % Regional % Basis % Besøk % Norddal har også mye næringsliv knyttet til de regionale næringene, og lite næringsliv i fylkeskommunal og statlig sektor. Ørskog har i likhet med Norddal og Skodje relativt mye næringsliv i de regionale næringene. Ørskog har relativt lite næringsliv i basisnæringene. Stordal Lokal og kommune % Fylke og stat 4 1 % Basis % Skodje Lokal og kommune % Fylke og stat 15 1 % Basis % Besøk % Regional % Besøk % Regional % 27

28 Arbeidsplasser fordelt på sektorer per kommune Over halvparten av arbeidsplassene i Haram er i basisnæringene. En liten andel er i besøksnæringene, og en relativt lav andel er i de regionale næringene. Kommunal sektor/lokale næringer er omtrent like stor som i landet som helhet, mens statlig og fylkeskommunal sektor er liten. Vestnes har en høy andel arbeidsplasser i kommunal sektor/lokale næringer. Vestnes har også forholdsvis mange arbeidsplasser i basisnæringene, i alle fall når vi sammenlikner med andelen nasjonalt. Sandøy har også mye næringsliv i basisnæringene. 45 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i basisnæringene. Besøksnæringene er små, og de regionale næringene er også forholdsvis små. Det er kun et fåtall arbeidsplasser i fylkeskommunal og statlig sektor. Kommunal sektor og de lokale næringene er imidlertid forholdsvis store. Haram Lokal og kommune % Regional % Besøk % Fylke og stat % Basis % Vestnes Lokal og kommune % Fylke og stat % Regional % Basis % Besøk % Sandøy Lokal og kommune % Regional % Fylke og stat 9 1 % Besøk 55 8 % Basis % 28

29 Arbeidsplasser fordelt på bransjer Det er flere ulike bransje i hver næringstype. Tabellen til høyre viser antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i Blå farge indikerer høy verdi, og rød farge indikerer lav verdi. Haram skiller seg spesielt ut ved å ha mange arbeidsplasser knyttet til verkstedindustrien. Nesten halvparten av arbeidsplassene i næringslivet i Haram er i verkstedindustrien. Vestnes har også et betydelig antall arbeidsplasser i verkstedindustrien. Det er ellers lite næringsliv i de naturbaserte næringene og i øvrig industri. Det er også få arbeidsplasser innenfor de teknologiske tjenestene. Haram og Vestnes har mange arbeidsplasser innenfor handelen. Næringstype Basis Bransje Anna industri Næringsmidler Industri Olje- og gassutvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Natur Gruve 7 1 Landbruk Olje og gass Tekn tjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Besøk Handel Overnatting Servering Lokal Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Regional Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum Ørskog Norddal Stordal Skodje Haram Vestnes Sandøy Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene basis, besøk, lokal og regional, Kilde: Telemarksforsking 29

30 Lokaliseringskvotient - forklaring Lokaliseringskvotienter (LQ) sier noe om hvor store bransjene er i kommunen/på stedet relativt til resten av landet. Antall arbeidsplasser i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte i kommunen. Denne andelen er delt på tilsvarende andel for Norge. Når tallet er 1, er andelen den samme som for Norge. Det betyr at dersom andelen er lavere enn 1, er det en lavere andel som jobber i den bransjen sammenlignet med landet som helhet. Omvendt, dersom tallet er høyere enn 1, er denne bransjen relativt stor. Dersom lokaliseringskvotienten er lik 2, er det dobbelt så mange som jobber i bransjen i den aktuelle kommunen sammenliknet med landet som helhet. Figuren til høyre viser Norges vekst på landsbasis fra 2000 til Det gir et bilde av hvilke bransjer som er i vekst, og hvilke som er i nedgang. Bransjene som har hatt størst vekst siden 2000 er olje- og gassutvinning, olje og gass, teknisk/vitenskap, lokale næringer, bygg og anlegg og utleie av arbeidsplass. Det har vært størst nedgang i anna industri, næringsmidler, prosessindustri, fisk, landbruk og transport. Lokaliseringskvotientene for hver av kommunene på de neste sidene viser andelen arbeidsplasser i 2013 relativt til landsgjennomsnittet. Basis Besøk * Regional Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26,2-33,3-13,3-20,7-28,6-0,5-4,0-12,3 10,2 35,4 27,7 12,9 4,3 16,4 19,5 10,1 44,0 62,9 52,9 37,4 42,2 71,2 186, Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent. 30

31 Lokaliseringskvotient for Landkommune Sunnmøre De syv kommunene samlet har en høyere andel næringsliv knyttet til anna industri, verkstedindustri, fiske, landbruk og transport enn landet som helhet. Av disse bransjene er det bare verkstedindustrien som ikke har vært i kraftig nedgang nasjonalt de siste årene. Landkommune Sunnmøre har relativt lite næringsliv i bransjene som har hatt høyest vekst nasjonalt. Basis Besøk * Regional Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,3 0,3 0,2 0,1 0,5 0,2 0,2 0,7 0,6 0,7 0,5 0,4 0,3 0,9 0,6 1,2 1,2 1,3 1,8 3,4 4, LQ for «Landkommune Sunnmøre», dvs. de syv kommunene samlet, Basis Besøk * Regional Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26,2-13,3-33,3-20,7-28,6-0,5-4,0-12,3 10,2 35,4 27,7 12,9 16,4 4,3 19,5 10,1 62,9 44,0 71,2 52,9 37,4 42,2 186, Nasjonal vekst, %, i de ulike bransjene i Norge fra 2000 til

32 Lokaliseringskvotient - Ørskog Figuren til høyre viser lokaliseringskvotienten for Ørskog. Ørskog har en relativt høy andel næringsliv knyttet til fiske og landbruket. Dette er bransjer som har vært i nedgang nasjonalt de siste årene. For øvrig er det relativt lite basisnæringer i Ørskog. Handelsbransjen er like stor i Ørskog som i landet som helhet. For øvrig er det relativt lite næringsliv i besøksnæringene. Diverse-kategorien er like stor i Ørskog som i landet som helhet. Denne kategorien omfatter bl.a. arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, trafikkskoler m.m. Transportbransjen er tre ganger så stor i Ørskog som i landet som helhet. Denne bransjen har vært i nedgang nasjonalt. For øvrig er det relativt lite næringsliv i de regionale næringene i Ørskog. Selv om Ørskog tilsynelatende ikke har en god næringsstruktur, er den bedre enn i de fleste kommuner i Norge. Den rangeres litt over middels blant alle kommunene i Norge. Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,3 0,2 0,3 0,1 0,4 0,3 0,1 0,4 0,4 0,6 1,0 0,9 0,9 0,8 1,0 0,8 1,2 1,8 3, Lokaliseringskvotient for Ørskog, Kilde: Telemarksforsking 32

33 Lokaliseringskvotient - Norddal Figuren til høyre viser lokaliseringskvotienten for Norddal. De naturbaserte næringene er fire ganger så høy i Norddal som på landsbasis. Fisket er fire ganger så høyt, mens andelen sysselsatte innen gruvedrift og landbruk er mer enn fire ganger så høy som på landsbasis. På landsbasis har gruvedriften hatt vekst, mens fisket og landbruket har hatt kraftig nedgang. Anna industri er dobbelt så stor i Norddal som i landet som helhet. Dette er en bransje som har vært i sterk nedgang nasjonalt. Det er nesten ikke noe næringsliv innen de teknologiske tjenestene, bransjer som har vært i sterk vekst på landsbasis. Med unntak av serveringsbransjen er andelen arbeidsplasser innen besøksnæringene like store som eller litt større i Norddal enn i landet som helhet. Norddal har mye næringsliv i diverse-kategorien og en høy andel arbeidsplasser innen utleie av arbeidskraft. Totalt sett er næringsstrukturen noe over middels av norske kommuner når vi ser på lokaliseringskvotientene for 2013 og veksten de siste tretten årene. Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,1 0,1 0,4 0,2 0,1 0,2 0,5 0,4 0,6 1,0 1,1 1,2 1,0 2,1 2,0 Lokaliseringskvotient for Norddal, Kilde: Telemarksforsking 4,0 4,5 4,4 3,8 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 33

34 Lokaliseringskvotient - Stordal Figuren til høyre viser lokaliseringskvotienten for Stordal. Stordal har et mer ensidig næringsliv enn Ørskog og Norddal. Anna industri er nesten 12 ganger større i Stordal enn i landet som helhet. Landbruket er to og en halv ganger større. Begge disse næringene har vært i kraftig nedgang nasjonalt. Øvrig industri og teknologiske tjenester er det relativt lite av. Overnattingsbransjen og serveringsbransjen er relativt stor, mens aktivitetsnæringene og handdelsbransjen er relativt små. Bygg- og anleggsbransjen er nesten tre ganger så stor som i landet som helhet. Denne bransjen har vært i vekst nasjonalt de siste årene. De øvrige bransjene i de regionale næringene er forholdsvis små. Med unntak av transportbransjen har samtlige bransjer innenfor de regionale næringene hatt vekst nasjonalt. Samlet sett har Stordal en ugunstig næringsstruktur. Næringsstrukturen er under middels av norske kommuner. Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,1 0,5 0,3 0,1 0,2 0,6 0,6 0,3 0,2 0,2 0,3 1,3 1,1 0,6 0,7 2,5 2,9 Lokaliseringskvotient for Stordal, Kilde: Telemarksforsking 11,7 5,0 1 15,0 34

35 Lokaliseringskvotient - Skodje Skodje har mer enn dobbelt så mye næringsliv innenfor anna industri enn landet som helhet. Anna industri er en bransje som har mistet mange arbeidsplasser på landsbasis de siste tretten årene. Andelen som jobber innenfor prosessindustrien og innenfor fisket er omtrent like høy som i landet som helhet. Begge disse bransjene har også vært i nedgang nasjonalt de siste årene. Det er relativt få som jobber innenfor øvrig industri, gruve, landbruk og teknologiske tjenester. Det er relativt lite besøksnæringer i Skodje. Bygg- og anleggsbransjen er like stor i Skodje som på landsbasis, mens transportbransjen er mer enn dobbelt så stor. For øvrig er det relativt lite næringsliv i de regionale næringene. Bygg- og anleggsbransjen har vokst i Norge, mens transportbransjen har hatt nedgang. Sett ut ifra bransjesammensetningen og veksten de siste tretten årene, har Skodje en under middels bransjestruktur mht. sannsynlighet for å oppnå arbeidsplassvekst i næringslivet. Etter finanskrisen har imidlertid bransjestrukturen blitt bedre og bidratt til at Skodje kan forvente like høy arbeidsplassvekst i næringslivet som landet som helhet. Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,4 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,8 0,7 1,1 1,0 1,0 Lokaliseringskvotient for Skodje, Kilde: Telemarksforsking 35 2,3 2,3 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5

36 Lokaliseringskvotient - Haram Anna industri 1,7 Haram har mer enn åtte ganger så mye næringsliv innenfor verkstedindustrien enn landet som helhet. Andelen sysselsatte innenfor fisket er nesten fem ganger så høy som andelen nasjonalt. Næringsmiddelindustrien er mer enn dobbelt så stor, og anna industri er større enn i landet som helhet. Verkstedindustrien har hatt en svak nedgang nasjonalt de siste tretten årene, mens de øvrige ovennevnte bransjene har hatt kraftig arbeidsplassnedgang. Basis Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet 0,1 0,8 0,4 0,1 0,5 2,3 4,8 8,7 Det er forholdsvis lite næringsliv innenfor de teknologiske tjenestene, besøksnæringene og de regionale næringene. Besøk Handel Overnatting Servering 0,7 0,3 0,2 * Lokal 0,9 Haram har derfor en forholdsvis ensidig næringsstruktur. Også etter finanskrisen har bransjestrukturen i Haram isolert sett tilsagt at kommunen skal ha arbeidsplassnedgang på grunn av relativt mye næringsliv i nedgangsbransjer. Regional Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 0,3 0,6 0,3 0,3 0,2 0,8 Utleie av arbeidskraft 0, Lokaliseringskvotient for Haram, Kilde: Telemarksforsking 36

37 Lokaliseringskvotient - Vestnes Anna industri 0,8 Vestnes har relativt mye næringsliv innenfor verkstedindustrien og fiske. Verkstedindustrien har hatt en svak arbeidsplassvekst på landsbasis, mens fiske har hatt kraftig nedgang. Næringsmiddelindustrien er også relativt stor i Vestnes. Dette er også en bransje som har hatt nedgang på landsbasis. Landbruket er litt større i Vestnes enn i landet som helhet. Basis Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap 0,1 0,3 1,3 1,1 3,4 3,7 Det er relativt lite næringsliv i de øvrige bransjene, både innenfor basis-, besøks- og regionale næringer, når vi sammenlikner andelen arbeidsplassene utgjør av samlet sysselsetting med tilsvarende andel for Norge. Besøk Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering 0,1 0,4 0,8 0,4 0,3 * Lokal 0,7 Vestnes har likevel noe bedre forutsetninger for arbeidsplassvekst enn f.eks. Ørskog, Skodje og Haram. Etter finanskrisen har imidlertid både Ørskog og Skodje fått en bedre bransjestruktur enn Vestnes. Vestnes har fått en forbedret bransjestruktur de siste tre årene. Regional Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 0,1 0,9 0,5 0,3 0,3 0,7 Utleie av arbeidskraft 0, Lokaliseringskvotient for Vestnes, Kilde: Telemarksforsking 37

38 Lokaliseringskvotient - Sandøy I Sandøy er verkstedindustrien åtte ganger så stor som i landet som helhet, mens fisket er mer enn syv ganger så stort. Landbruket er mer enn dobbelt så stort som i landet som helhet. Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri 0,4 0,9 8,1 Innenfor besøksnæringene er overnattingsbransjen relativt stor, mer enn dobbelt så stor som i landet som helhet, mens det ellers er relativt lite næringsliv knyttet til besøksnæringene. Basis Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap 0,1 2,2 7,5 Innenfor de regionale næringene er transportbransjen relativt stor, nesten dobbelt så stor som i landet som helhet. Ellers er det forholdsvis lite næringsliv knyttet til de regionale næringene. * Besøk Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal 0,5 0,5 0,1 0,1 2,2 Hvis vi sammenstiller lokaliseringskvotientene for Sandøy med den nasjonale veksten i Norge de siste tretten årene, kommer Sandøy ut som en kommune med relativt dårlige forutsetninger for arbeidsplassvekst i næringslivet. Sandøy har imidlertid fått en forbedret bransjestruktur den siste treårsperioden sammenliknet med perioden etter finanskrisen. Regional Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,3 0,7 0,2 0,3 1,9 0, Lokaliseringskvotient for Sandøy, Kilde: Telemarksforsking 38

39 Pendling antall pendlere Bosted Arbeidssted Ørskog Norddal Stordal Skodje Haram Vestnes Sandøy Utenfor Antall sysselsatte Ørskog Norddal Stordal Skodje Haram Vestnes Sandøy Utenfor Antall arbeidsplasser Antall pendlere mellom kommunene i «Landkommune Sunnmøre» i Tabellen over viser antall personer som er bosatt i kommunene i Landkommune Sunnmøre og hvor de arbeider. Blå farge indikerer et høyt antall, mens rød farge indikerer et lavt antall. De gule rutene viser antallet som bor og jobber i samme kommune. Vi bruker Skodje som et eksempel for å illustrere hva tabellen sier. Blant de som bor i Skodje, jobbet 81 personer i Ørskog i personer jobbet i Norddal og 13 i Stordal. 826 personer bodde og jobbet i samme kommune, mens hele 212 personer jobbet i Haram. 15 personer som er bosatt i Skodje jobbet i Vestnes, mens 15 jobbet i Sandøy. Hele 1149 personer jobbet i en kommune som ligger utenfor «Landkommune Sunnmøre». Den nest siste raden viser antall personer som pendlet til stedet fra en kommune som er utenfor «Landkommune Sunnmøre». 389 personer som er bosatt i en kommune utenfor «Landkommune Sunnmøre» jobbet i Skodje i Det kommer frem av tabellen at det er forholdsvis mange som pendler fra Skodje til Haram, og fra Haram til Skodje. Videre er det et betydelig antall personer som pensler fra Vestnes til Haram, og fra Skodje til Ørskog. Det er ingen som pendler fra Sandøy til Norddal, Stordal eller Vestnes. 39

40 Andelen av den sysselsatte befolkningen som pendler Bosted Arbeidssted Ørskog Norddal Stordal Skodje Haram Vestnes Sandøy Utenfor Antall sysselsatte Ørskog 49,5 0,7 3,0 5,6 4,9 1,8 0,1 34, Norddal 0,9 75,1 2,5 0,2 0,2 0,2 0,3 20,5 892 Stordal 4,7 4,7 66,0 2,3 0,8 1,0 0,4 20,1 512 Skodje 3,5 0,3 0,6 35,9 9,2 0,7 49, Haram 0,7 0,3 0,1 2,7 71,2 0,7 0,3 23, Vestnes 0,8 0,1 0,2 0,2 2,1 74,1 0,1 22, Sandøy 0,1 0,1 0,7 89,5 9,5 684 Utenfor 22,1 13,8 16,1 27,2 16,4 11,4 6,3 Antall arbeidsplasser Andelen av den sysselsatte befolkningen som pendler til andre kommuner, Tabellen over viser andelen av den sysselsatte befolkningen på et sted som pendler til en annen kommune. Blå farge indikerer en høy andel, mens rød farge indikerer en lav andel. Siste rad og siste kolonne viser hhv. antall arbeidsplasser og antall sysselsatte i kommunen. I Ørskog og Skodje jobber under halvparten av den sysselsatte befolkningen i egen kommune. Sandøy har den høyeste andelen sysselsatte som jobber i egen kommune. 9,2 prosent av den sysselsatte befolkningen i Skodje jobber i Haram. I underkant av fem prosent av den sysselsatte befolkningen i Stordal jobber i hhv. Ørskog og Norddal. Det er generelt en lav andel av befolkningen i kommunene i «Landkommune Sunnmøre» som jobber i hverandres kommuner. Andelen som pendler til en kommune utenfor «Landkommune Sunnmøre» er imidlertid høy. Nesten halvparten av den sysselsatte befolkningen i Skodje jobber utenfor Landkommune Sunnmøre. Faktisk er det flere i Skodje som jobber i Ålesund enn i egen kommune. Mer enn hver tredje sysselsatt i Ørskog jobber i en kommune utenfor «Landkommune Sunnmøre». Også fra Ørskog er det mange som pendler til Ålesund. Innpendlingen til Skodje fra kommuner utenfor Landkommune Sunnmøre er forholdsvis høy. Det er Ålesund det pendles mest fra til Skodje. Det samme gjelder for Ørskog. Pendlingen fra Ålesund til Ørskog har økt betraktelig de siste årene. Oppsummert kan man si at Landkommune Sunnmøre er en lite integrert region mht. pendling. 40

41 Bosted Endringer i andelen som pendler, Arbeidssted Endring antall Ørskog Norddal Stordal Skodje Haram Vestnes Sandøy Utenfor sysselsatte % Ørskog -3,6-0,1-6,1 0,6 2,4 0,5 0,1 6,1 9,7 Norddal 0,9 0,5-1,4-0,9 0,1 0,3 0,3-12,5 Stordal 3,8 2,3-9,7 1,5-0,4 0,6 0,4 1,4-13,8 Skodje -0,2-0,1-0,4-4,8 1,8 0,2-0,1 3,6 28,6 Haram 0,5 0,3 0,1 0,6-7,9 0,4 0,1 5,9 5,0 Vestnes 0,3 0,1-0,2-0,4 1,3-7,6 6,5 7,2 Sandøy 0,1 0,1-0,8 3,9-3,4 4,1 Utenfor 13,7 5,0 4,6 4,2 6,9 2,3 0,5 Endring antall arbeidsplasser % 33,1-2,9-28,4 20,8 7,0 1,4 10,9 Endringer i andelen som pendler, Siste rad og siste kolonne viser prosentvis endring i antall arbeidsplasser og antall sysselsatte. Tabellen over endringen i andelen som pendler fra 2000 til Siste rad og siste kolonne viser prosentvis endring i hhv. antall arbeidsplasser og antall sysselsatte. I Norddal og Sandøy har andelen av den sysselsatte befolkningen som bor og jobber i samme kommune økt litt. I de øvrige kommunene har utpendlingen økt, dvs. andelen som bor og jobber i samme kommune har gått ned. Pendlingen fra Ørskog til Stordal har gått ned ganske mye. Pendlingen fra Stordal til Ørskog og Norddal har økt litt. Pendlingen til kommuner utenfor «Landkommune Sunnmøre» har økt ganske mye for mange kommuner. Bare Sandøy har en lavere grad av pendling ut av regionen. Pendlingen inn til Ørskog fra en kommune utenfor «Landkommune Sunnmøre» har økt med nesten 14 prosentpoeng fra 2000 til Det er ingen tydelige tegn på at pendlingen mellom kommunene i «Landkommune Sunnmøre» har økt. Dermed ser det ikke ut til at disse kommunene har fått tettere integrerte arbeidsmarkeder de siste tretten årene. 41

42 Bo- og arbeidsmarkedsregioner Pendlingsmatrisen underbygger inndelingen i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Bo- og arbeidsmarkedsregionene er blant annet delt opp ut fra senterstruktur, pendling mellom kommuner og reisetid mellom kommunesentre. Fire av kommunene i utredningen inngår i bo- og arbeidsmarkedsregionen Ålesund. Vestnes inngår i bo- og arbeidsmarkedsregion Molde, mens Norddal inngår i Norddal/Stranda. Sandøy er definert som en egen bo- og arbeidsmarkedsregion. Over tid kan inndelingen i bo- og arbeidsmarkedsregioner endres, for eksempel ved utbygging av nye samferdselsforbindelser som gir kortere reisetid og andre pendlingsmønstre. Bo- og arbeidsmarkedsregion Ålesund Norddal/Stranda Molde Sandøy Kommuner Ørskog, Skodje, Haram, Stordal Norddal Vestnes Sandøy Kommunene i «Landkommune Sunnmøre» tilordnet en bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kilde: NIBR - Gundersen og Frants

43 Bostedsattraktivitet - innledning Flytting og arbeidsplassvekst er de dominerende størrelsene for å beskrive regional utvikling. Det er åpenbart en sterk positiv sammenheng mellom et steds nettoflytting og den samlede arbeidsplassveksten. Steder med sterk vekst i antall arbeidsplasser vil trekke til seg innflyttere, og da vil den sterke arbeidsplassveksten være en årsak til innflyttingen. Andre steder kan ha sterk innflytting uten arbeidsplassvekst i en periode, og da vil denne innflyttingen føre til arbeidsplassvekst i skjermede sektorer i andre perioder. Flytting og arbeidsplassvekst vil dermed ha en gjensidig positiv påvirkning. Figuren til høyre viser hvordan sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst har vært i kommunene i Norge i perioden Verdiene er angitt i prosent av seg selv i begynnelsen av perioden. Streken viser den forventede nettoflyttingen, gitt arbeidsplassveksten. Ørskog har hatt høyest arbeidsplassvekst. Nettoflyttingen har imidlertid vært lavere enn arbeidsplassveksten isolert sett skulle tilsi. Skodje har også hatt høy arbeidsplassvekst, og nettoflyttingen har vært høyere enn arbeidsplassveksten isolert sett skulle tilsi. Vestnes og Haram har hatt en nettoflytting som er omtrent som forventet ut ifra arbeidsplassveksten. Norddal har hatt svak arbeidsplassnedgang, men netto utflytting. Stordal har hatt sterk arbeidsplassnedgang, men nettoflyttingen har vært litt bedre enn denne arbeidsplassnedgangen isolert sett skulle tilsi. Nettoflytting % Alle Landkommune Sunnmøre Lineær (Alle) [CELLEOMRÅD E] [CELLEOMRÅD E] [CELLEOMRÅD [CELLEOMRÅD E] E] [CELLEOMRÅD [CELLEOMRÅD E] E] [CELLEOMRÅD E] y = 0,34x + 0,54 R² = 0, Arbeidsplassvekst %

44 Bostedsattraktivitet og strukturelle flyttefaktorer Som vist vil arbeidsplassveksten på et sted påvirke nettoflyttingen på en positiv måte. Noen steder har bedre flyttebalanse enn arbeidsplassveksten tilsier, mens andre har mye dårligere flyttebalanse. Det er dermed faktorer ved siden av arbeidsplassveksten på et sted som har stor betydning for flyttebalansen. Dette har vi kalt strukturelle forhold. Det vil si forhold som ligger utenfor kommunens handlingsrom på kort og mellomlang sikt. Ting de ikke kan noe for, og bare må ta til etterretning. Tre strukturelle forhold som vi har funnet at har betydning for kommuners nettoflytting i Norge er: Befolkningens størrelse. Befolkningsstørrelsen til stedet er tatt med som variabel fordi vi finner en positiv og signifikant effekt av et steds befolkningsstørrelse på nettoflyttingen. Steder med en stor befolkning har systematisk bedre flyttebalanse enn steder med lav befolkning. Det er et uttrykk for at steder med en høy konsentrasjon av folk virker tiltrekkende. Arbeidsmarkedsintegrasjonen. Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål på graden av pendling i kommunen. Den måles gjennom å legge sammen den prosentvise andelen av den sysselsatte befolkningen i kommunen som pendler ut med den prosentvise andelen av arbeidsplassene i kommunen som det pendles inn til. Steder med høy arbeidsmarkedsintegrasjon har systematisk bedre flyttebalanse enn steder med lav. Det betyr at steder som ligger innenfor et større arbeidsmarked, og dermed har gode pendlingsmuligheter, får en gevinst i form av høyere netto innflytting. Naboveksten, dvs. veksten i antall arbeidsplasser i kommunene som er i pendlingsavstand. Den tredje strukturelle faktoren, nabovekst, er vekst i antall arbeidsplasser på omkringliggende steder som ligger innenfor pendlingsavstand. Dersom det er arbeidsplassvekst i nabokommunene, vil dette føre til høyere netto innflytting. Telemarksforsking har analysert hvordan disse faktorene påvirker nettoflyttingen i kommunene i Norge og Sverige i en regresjonsanalyse med input av data fra 2000 til og med Når vi kjenner disse sammenhengene, kan vi analysere hvordan disse faktorene hver for seg og til sammen har påvirket nettoflyttingen i en bestemt kommune. Et steds bostedsattraktivitet blir målt som en restfaktor, dvs. avviket mellom den faktiske nettoflyttingen og den forventede nettoflyttingen når vi tar hensyn til stedets arbeidsplassvekst, nabovekst, befolkningsstørrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon. Steder som har bedre nettoflytting enn forventet vil da bli karakterisert som attraktive som bosted. Slike steder har egenskaper som fører til høyere nettoflytting enn hva som er «statistisk normalt». Stedet får altså en nettoflytting som er bedre enn forutsetningene tilsier. Vi antar at dette skyldes kvaliteter ved stedet. Det kan være mange ulike stedskvaliteter som kan forklare hvorfor et sted har høyere innflytting enn forutsetningene skulle tilsi. Dette er stedskvaliteter som kan påvirkes lokalt. Bostedsattraktiviteten er dermed mulig å påvirke gjennom et lokalt handlingsrom, mens de strukturelle faktorene betegner stedets forutsetninger som vanskelig kan påvirkes. 44

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 38/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Tilleggsrapport om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling alternativ 14 og 15 Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 48/2015 Kolofonside

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Anja Hjelseth, Bente Widenoja Sudbø, Bent A. Brandtzæg og Marit Owren Nygaard TF-notat nr. 49/2014 1 Kolofonside

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 50/2015 Kolofonside

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014 Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Regional analyse

Detaljer

Kommunereformen og Sunndal kommune

Kommunereformen og Sunndal kommune Kommunereformen og Sunndal kommune Kan Sunndal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 40/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Regional analyse for Ringerike 2014

Regional analyse for Ringerike 2014 y Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Besøk Bosted 2008-2013 Gunstig struktur Basis Regional analyse for Ringerike 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Regional analyse Askim Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 70/2014 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Regional analyse Askim Befolkningsutvikling,

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Regional analyse for Midt-Telemark 2014

Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Basis Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Basis Regional Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Regional analyse for Vågsøy 2014

Regional analyse for Vågsøy 2014 Høy attraktivitet Regional Besøk Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Basis Regional analyse for Vågsøy 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Årdal 2014

Regional analyse for Årdal 2014 Uheldig struktur Basis Bosted Besøk Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Gunstig struktur 2008-2013 Regional analyse for Årdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Regional analyse for Horten 2014

Regional analyse for Horten 2014 Uheldig struktur Regional 2011- Lav attraktivitet Høy attraktivitet Besøk 2011- Gunstig struktur Bosted 2011- Basis 2011- Regional analyse for Horten 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Regional analyse for Elverumregionen 2014

Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktiv som bosted Elverum Åmot Ikke attraktiv for næring Attraktiv for næring Våler Ikke attraktiv som bosted Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling,

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Besøk Regional Høy attraktivitet Basis Uheldig struktur Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Regional analyse for Østfold 2014

Regional analyse for Østfold 2014 Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Besøk Regional analyse for Østfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Kommunereformen og Stordal kommune

Kommunereformen og Stordal kommune Kommunereformen og Stordal kommune Kan Stordal bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Marit Owren Nygaard og Audun Thorstensen TF-notat nr. 46/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunereformen

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2014

Regional analyse for Grenland 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet Basis Regional Regional analyse for Grenland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Regional analyse for Os 2014

Regional analyse for Os 2014 Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Regional Gunstig struktur Basis Besøk 2008-2013 Regional analyse for Os 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal

Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal KNUT VAREIDE TF-notat nr. 107/2015 Tittel: Attraktivitet og kommunestruktur Oppdal Undertittel: TF-notat nr: 107/2015 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 8. desember

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Kommunereformen og Vestnes kommune

Kommunereformen og Vestnes kommune Kommunereformen og Vestnes kommune Kan Vestnes bestå som egen kommune? Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja Sudbø og Per Kristian Roko Kallager TF-notat

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Tittel: Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Hedmark 2014

Regional analyse for Hedmark 2014 Høy attraktivitet Besøk Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Regional Regional analyse for Hedmark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Vågan og Lødingen 2014

Regional analyse for Vågan og Lødingen 2014 Bosted Lødingen Uheldig struktur Bosted Vågan Lav attraktivitet Høy attraktivitet Besøk Vågan Gunstig struktur Basis Vågan Regional Lødingen Basis Lødingen Regional Vågan Besøk Lødingen 2008- Regional

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Lav Høy attraktivitet Bosted 31; 8 Besøk 0,8 Ugunstig struktur Heldig struktur Regional 0,7 Basis 0,8; 71 Regional analyse for Glåmdal 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer