Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid. Studieretninger:

Transkript

1 Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor Programme in Art and Design Studieretninger: Kunst og formidling Mote og produksjon 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 20. november 2013 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull 2014

2 Innhold 1. Innledning Opptakskrav Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Kvalitetssikring Emneplaner studieår KDK1000 Kunst og formidling KDM1000 Mote og produksjon studieår KDK2000 Kunst og formidling KDM2000 Mote og produksjon studieår KDK3000 Kunst og formidling KDM3000 Mote og produksjon KD3900 Bacheloroppgave

3 1. Innledning Bachelorstudiet Kunst og design består av de to studieretningene kunst og formidling eller mote og produksjon. Noe undervisning gis felles for de to studieretningene og noe undervisning er knyttet til fagområder i de aktuelle studieløpene. I studiet kombineres praktisk verkstedarbeid med teoretiske studier. Digitale verktøy benyttes til utvikling av ideer, i utprøvinger og som presentasjons og formidlingsverktøy. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning. Fullført studieprogram gir graden og tittelen bachelor i kunst og design, Bachelor s Programme in Art and Design. Bachelorprogrammet har et omfang på 180 studiepoeng / tre års normert studietid. Studieretninger Kunst og formidling, Art and Dissemination I studieretningen vil du tilegne deg kunnskaper og ferdigheter innen fagfeltet kunst og formidling, noe som vil gi deg kompetanse innen områder som idéutvikling, visualisering av ideer, problemløsning, teoretisk refleksjon og presentasjons og formidlingsferdigheter. Du kan arbeide med kunst- og formidlingsprosesser fra idé til ferdig resultat som en profesjonell aktør i det aktuelle fagfeltet. Studieretningen gir grunnlag for både egen skapende virksomhet og/ eller ansettelse i stillinger innen kunst- og kultursektoren, kulturskolen, voksenopplæring og i ulike kunstfaglige prosjekter. Mote og produksjon, Fashion and Industry I studieretningen vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter innen fagfeltet mote og produksjon, noe som vil gi kompetanse som omfatter idéutvikling, visualisering av ideer, problemløsning, teoretisk refleksjon og presentasjons og formidlingsferdigheter. Du vil opparbeide deg en bred bransjekompetanse, i tillegg velger du deg ditt spesialiserings område i løpet av bachelorperiode. Studieretningen gir grunnlag for både egen skapende virksomhet og/ eller design og produksjonsrelaterte stillinger innen tekstilbransjen, i klesagentur, PR byrå og konsulentarbeid. 2. Målgruppe Målgruppen for studiet er personer som enten ønsker å arbeide med kunst og formidling eller med mote og produksjon. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Ved ledig kapasitet på studieplasser kan emnene tilbys som enkeltemneopptak. Se eventuelle forkunnskapskrav utover opptakskravet i den enkelte emneplan. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning html 3

4 4. Etter gjennomført bachelorstudium i kunst og design beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap En kandidat med fullført utdanning: kan delta i og gjennomføre ulike faglige prosesser knyttet til fagområdene kunst og formidling eller mote og produksjon har kunnskap om fagområdets historie og tradisjoner og den kontekstuelle rammen som kunst og/eller mote inngår i har bred kunnskap om relevante prosesser, metoder og verktøy som benyttes innen fagområdene kunst og formidling eller mote og produksjon har kunnskap om relevant forskings- og utviklingsarbeid har kjennskap til opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet Ferdigheter En kandidat med fullført utdanning: kan anvende erfaring fra praktisk arbeid og teoretiske studier i skapende arbeid kan identifisere, formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen sitt fagfelt kan anvende egnede arbeidsmetoder i ulike prosjekter kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer Generelle kompetanse En kandidat med fullført utdanning: kan reflektere over egen faglig utøvelse i forhold til aktuell teori og tendenser i tiden har kjennskap til næringsrettet virksomhet har evne til å anvende kunnskap på nye områder innen fagfeltet har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger har utviklet kritisk sans i arbeidet med digital dannelse relatert til internett og Visuell kultur har et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg 4

5 5. Studiets innhold og oppbygging Bachelorstudium i kunst og design består av de to studieretningene kunst og formidling, og mote og produksjon. Første studieår må være bestått for å gå videre til andre, og andre studieår må være bestått før siste studieår kan påbegynnes. Studieretning Kunst og formidling (K) Studieretning Mote og produksjon (M) År Sem Emner KDK1000 Kunst og formidling 1, 60 sp KDM1000 Mote og produksjon 1, 60 sp KDK2000 Kunst og formidling 2, 60 sp KDM2000 Mote og produksjon 2, 60 sp KDK3000 Kunst og formidling 3, 40 sp KDM3000 Mote og produksjon 3, 40 sp 6 KD3900 Bacheloroppgave, 20 sp 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Bachelorstudiet i kunst og design er et heltidsstudium som foregår på dagtid. Studiet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som workshops, forelesninger, seminarer, veiledning, dialog mellom studenter og faglærere, faglige debatter og demonstrasjoner som har til hensikt å utvikle studentenes kunnskaper, ideer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Studiet forutsetter evne til å søke opp og anvende aktuell forskning og teori i egne prosjekter og oppgaver. Deler av undervisningen kan gis på engelsk. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved oppstart av emnene. Praksis- praktisk arbeid I tredje studieår skal studentene ut i praksis i bedrift, verksted, museer, samlinger, gallerier og/eller studieopphold ved høgskole/universitet i ca. 10 uker Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. 5

6 7. Internasjonalisering Studenter som tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i kunst og design og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, kan gjør dette i utdanningens tredje studieår. Utenlandsoppholdet legges til 5. semester. Studenter kan etter spesiell vurdering ha utveksling i andre studieår når dette inngår i et nærmere samarbeid med en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Studentene avlegger eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tidprinsippet. Innreisende studenter kan ta 3. semester som utveksling. Noe undervisning i engelsk kan måtte påregnes i dette semesteret. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være to til tre prosjektoppgaver, obligatorisk tilstedeværelse og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 6

7 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende uformell vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets læringsutbytte. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som kan inngå i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert emne må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått. Sensur Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. Emner som ikke har ekstern sensur skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Ny og utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter med gyldig fravær som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. 7

8 Tabelloversikt eksamen (Med forbehold om endring, da emneplaner for 2. og 3. studieår godkjennes våren 2015) År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd.- uttrykk Studieretning KDK1000 Kunst og formidling 1 60 Mappeeksamen 40 % A-F K Eksamensprosjekt 60% Individuelt eller gruppe KDM1000 Mote og produksjon 1 60 Mappeeksamen 40 % A-F M Eksamensprosjekt 60% Individuelt eller gruppe KDK2000 Kunst og formidling 2 60 Mappeeksamen 40 % A-F K Eksamensprosjekt 60% Individuelt KDM2000 Mote og produksjon 2 60 Mappeeksamen 40 % A-F M Eksamensprosjekt 60% Individuelt KDK3000 Kunst og formidling 3 40 Eksamensprosjekt 70%, individuelt A-F K eller gruppe Individuell muntlig eksamen 30% KDM3000 Mote og produksjon 3 40 Eksamensprosjekt 70%, individuelt A-F M eller gruppe Individuell muntlig eksamen 30% 6 KD3900 Bacheloroppgave 20 A-F felles 8

9 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling Evalueringer som studentene blir bedt om å delta i: emneansvarlig skal arrangere emneevalueringer enten underveis eller på slutten av hvert emne i ditt studieprogram hvert studieår vil du bli bedt om å delta i studentundersøkelser. Undersøkelsene er felles for studentene ved høgskolen Studentene har også andre kanaler for å nå fram med innspill på fysisk og psykososialt læringsmiljø Har du noe du ønsker å si ifra om kan du finne informasjon om fremgangsmåter her: Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på ved det enkelte fakultet En tilsynssensors oppgaver kan være: å føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser i hele studiet, for et fagområde eller en emnegruppe i studiet å føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor et studium, fagområde eller emnegruppe, sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier, fagområder eller emnegrupper ved andre UH-institusjoner å evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i et emne, emnegruppe, fag, eller alle emner i et studium. å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet Informasjon om kvalitetssikringssystemet Du finner mer informasjon om kvalitetssikringssystemet og dine rettigheter og plikter som student her Har du spørsmål om kvalitetssikringssystemet kan du også sende en e-post til utdanningskvalitet@hioa.no 9

10 11. Emneplaner 1. studieår Emnekode og -navn KDK1000 Kunst og formidling 1 Engelsk navn Art and Dissemination 1 Studieprogrammet Bachelorstudium i kunst og design studieretning kunst og formidling emnet inngår i Studiepoeng 60 Semester 1. og 2. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir innføring i grunnleggende problemstillinger innen fagområdet ved praktisk verkstedarbeid, teoretiske studier og innføring i bruken av varierte dokumentasjons- og presentasjonsformer. Sentralt i emnet er idéutvikling, eksperimentering, refleksjon og gjennomføring av ideer i ulike materialer og teknikker. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap har grunnleggende forståelse for kunstfeltets ulike uttrykks- og formidlingsformer har kunnskap om fagterminologi har kunnskap om hovedtrekkene i aktuell fagteori Ferdigheter kan benytte verktøy, materialer og teknikker innen grunnleggende formale områder som tegning, form og farge kan eksperimentere, arbeide utforskende og gjøre valg innen fagfeltet kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling kan reflektere over og vurdere eget og andres arbeid Generelle kompetanse har kjennskap til fagfeltets kulturforankring, egenart og anvendelse i samfunnet kan reflektere over samtidens kunst uttrykk har kjennskap til ulike formidlingsutfordringer har et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg har innsikt i opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet 10

11 Innhold Innhold og organisering framgår av tabell og tekst under. Innholdet organiseres i prosjekter helt fram til og med eksamen. Det vises for øvrig til undervisningsplanene som spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt. Prosjekt 1: Idéutvikling Prosjekt 2: Grunnleggende emneområder Digitale medier Fagenes teoretiske perspektiv Prosjekt 3: Faglig fordypning Prosjekt 4: Presentasjon og formidling Prosjekt 5: Refleksjon Prosjekt 1. Idéutvikling (om lag 2 uker - gruppearbeid) Prosjektet fokuserer på hvordan ideer oppstår, bearbeides, visualiseres og presenteres. kjenner til ulike metoder for idéutvikling kan innhente, utvikle og bearbeide og presentere idèer Prosjekt 2. Grunnleggende emneområder (om lag 12 uker) Prosjektet gir opplæring i ulike teknikker, bruk av materialer og metoder som anvendes i skapende prosesser. Gjennomføres som individuelt arbeid. har oversikt over ulike teknikker, materialer og redskaper som kan benyttes i kunstfaglige prosesser har grunnleggende kunnskap om begreper knyttet til fagfeltet kan velge og ta i bruk egnet arbeidsmetode i eget arbeid kan anvende ulike redskaper, materialer og teknikker som brukes i ulike kunstfaglige uttrykksformer og prosesser kan bruke et utvalg av visuelle virkemidler i eget arbeid kan vurdere, dokumentere og formidle eget arbeid Prosjekt 3. Faglig fordypning (om lag 6 uker) Prosjektet bygger på tilegnet kunnskap og ferdigheter fra prosjekt 2. Gjennomføres som individuelt arbeid. har kunnskap om praktiske arbeidsprosesser har kunnskap om samtidens kunstretninger kan problematisere og avgrense valgt arbeidsområde kan gjennomføre an arbeidsprosess fra ide til resultat kan reflektere over eget arbeid og relevant fagteori kan begrunne bruk av valgte teknikker og materialer kan anvende egnede digitale medier til utprøvinger, redigering og presentasjon kan arbeide selvstendig ut i fra valgt problemformulering 11

12 Prosjekt 4. Presentasjon og formidling (om lag 5 uker) Prosjektet er en introduksjon til ulike former for presentasjon og formidling av kunst og avsluttes med en praktisk oppgave der studentene skal planlegge og lage et presentasjons- eller formidlingskonsept. Gjennomføres som individuelt arbeid eller som gruppearbeid. har kunnskap om utstillingsproblematikk har kunnskap om grunnleggende metoder for plantegning og modellbygging kan planlegge en utstilling/et formidlingskonsept i forhold til et tema kan utforme en enkel modell av en utstilling kan anvende digitale redskap til utvikling av PR materiale i form av plakat, katalog, flyer etc. kan drøfte og vurdere ulike aspekter ved presentasjon og formidling kan anvende tilegnet kunnskap i utvikling av utstillingsprosjekter/formidlingskonsepter kan samarbeide og gjennomføre et prosjekt i en gruppe Prosjekt 5. Refleksjon (om lag 2 uker) Prosjektet fokuserer på teoretisk fordyping konkretisert gjennom valg av et aktuelt eksempel fra eget fagområde. Gjennomføres som gruppearbeid. har kjennskap til fagets egenart og fagets plass i kultur og samfunn kan reflektere over, argumentere og formidle egne synspunkter gjennom visuell og muntlig presentasjon kan oppdatere sine faglige kunnskaper ved å bruke ulike verktøy for kunnskapsinnhenting kan presentere og formidle faglige spørsmål muntlig, visuelt og digitalt kan bruke hensiktsmessig fagterminologi i kommunikasjon og debatt Arbeids- og undervisningsformer Emnet er organisert i teoretiske studier, praktisk arbeid og som gjennomføres parallelt. Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen foregår med vektlegging på progresjon fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema. Emnet forutsetter stor grad av tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledning, faglige debatter og demonstrasjoner som har til hensikt å utvikle studentenes kunnskaper, ideer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Studentene oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: prosjektoppgave 1 Idéutvikling prosjektoppgave 5 Refleksjon Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og til slutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i verksted- og laboratorier 12

13 gruppe- og prosjektarbeid ekskursjoner med faglærer til stede obligatorisk individuell veiledning knyttes til oppgaver gjennom studieåret Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Mappeeksamen med uttrekk Mappen består av følgende mappekrav: Prosjektoppgave i 2. Grunnleggende emneområder - individuelt Prosjektoppgave i 3. Faglig fordypning - individuelt Prosjektoppgave i 4. Presentasjon og formidling individuelt eller gruppearbeid De enkelte mappekravene blir løpende vurdert av lærerteamet. Studentene får tilbakemelding på mappekravene innen tre uker etter innlevering, og disse kan forbedres helt fram til uttrekksdato (eksamen). Til slutt trekkes ett av mappekravene ut til avsluttende vurdering (presentasjonsmappe). Studentene har to dager til disposisjon før mappekravet skal legges inn i presentasjonsmappen. Vurdering gjøres på grunnlag av følgende kriterier: avgrensing og problematisere valgt tema utvikling og bearbeiding av idèer ut fra valgt tema bruk av estetiske virkemidler bruk av materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idè og intensjon refleksjon over fagteoretiske spørsmål Mappeeksamenen teller 40 prosent av sluttkarakteren. Sensorordning: To interne sensorer. Deleksamen kan bli trukket ut til ekstern sensur. 2. Eksamensprosjekt individuelt eller gruppe over om lag 8 uker Studentene velger et tema/problemstilling innenfor emnets fagområder. Ved gruppeeksamen får studentene samme karakter. Eksamensprosjektet vurderes på grunnlag av følgende kriterier: avgrensing og problematisering av valgt tema utvikling og bearbeiding av idèer ut fra valgt tema bruk av estetiske virkemidler bruk av materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idé og intensjon refleksjon over fagteoretiske spørsmål dokumentasjon av eksamensprosjektet Eksamensprosjektet teller 60 prosent av sluttkarakteren. Sensorordning: En ekstern sensor. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. 13

14 *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller begge deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 leveres mappeeksamen som til ordinær eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 2 leveres eksamensprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. Pensum Cooper, D. (2007). Drawing and Perceiving: Real-World Drawing for Students of Architecture and Design, 4th Edition. Hoboken, N.J.: Wiley. 248 sider Mørstad, E. (2000). Visuell analyse. Oslo: Abstrakt forlag.112 sider. Smith, R. (2009). Kunstnerens håndbok. Kjøbenhavn: Politikens forlag. 348 sider. Valberg, A. (2009). Fargenes verden. Trondheim: Tapir akademiske forlag. 148 sider. Wong, W. (1993). Principles of Form and Desig. New York: Van Nostrand Reinhold. 352 sider. Kompendium/artikkelsamling: ca. 200 sider Tilleggslitteratur Farstad, P. (2002). Industridesign. Oslo: Universitetsforlaget.200 sider. Hornung, D. (2005). Colour, a workshop for artists and designers. London: Laurence King Publisher. 164 sider. Estetikk Styles, K. (2012).Theories and Documents of Contemporary Art - 2nd Edition. Berkeley: University of California Press. Et utvalg av ca. 150 sider Wood, P & Harrison. (2002). Art in Theory, , An Anthology of Changing Ideas. Oxford: Blackwell. 141 sider. Fellesfag Digitale medier Erichsen, H., S. (2009). Mediedesign 3.5 bilde tekst lyd. Oslo: Gan Aschehoug forlag. 246 sider. 14

15 Kompendier, brukerveiledninger og nettsteder knyttet til forelesningene, om lag 100 sider Kunst- og motehistorie Kompendium på ca. 200 sider fra: Arts, J. & Calefato, P. (2010). Fashion and Imagination: About Clothes and Art. Arnheim: ArtEZ Press. Foster, H. (2004). Art since Modernism, antimodernism, postmodernism. London. Thames and Hudson. Geczy, A. & Karaminas, V. (Red.) (2012). Fashion and Art. Bloomsberry: Berg Publisher. Tortora, P. G. & Eubank, K.(2010). Survey of Historic Costume: a history of Western Dress. New York: Fairchild Books Tilleggslitteratur kunst- og motehistorie Lütgens, A. & Martin, R. (2011). Art & Fashion: Between Skin and Clothing. Bielefeld: Kerber Verlag. Hollander, A. (1993). Seeing Through Clothes. Berkeley: University of California Press. Mackrell, A. (2005). Art and Fashion: The Impact of Art on Fashion and Fashion on Art. London: Batsford. Estetikk Gaut, B & Lopez, D. (2005). The routledge companion to aestethics. London: Routledge. 140 sider. Material- og miljølære Diverse kompendier på ca. 100 sider. 15

16 Emnekode og -navn KDM1000 Mote og produksjon 1 Engelsk navn Fashion and Industry 1 Studieprogrammet Bachelorstudium i kunst og design studieretning mote og produksjon emnet inngår i Studiepoeng 60 Semester 1. og 2. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir innføring i grunnleggende problemstillinger innen fagområdet ved praktisk verkstedarbeid, teoretiske studier og innføring i bruken av varierte dokumentasjons- og presentasjonsformer. Sentralt i emnet er idéutvikling, eksperimentering, refleksjon og gjennomføring av ideer i ulike materialer og teknikker. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap: har tilegnet seg kunnskap om form, teknikk og materialbruk i forhold til bruksområde, miljø og etikk har kunnskap om fagterminologi har kunnskap om hovedtrekkene i aktuell fagteori Ferdigheter: kan gjøre valg, eksperimentere med form, materialer, teknikker og redskaper og anvende disse i forhold til ide, intensjon, funksjon og uttrykk kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling kan reflektere over samtidens uttrykk innen motedesign kan reflektere over og vurdere eget og andres arbeid Generell kompetanse: har grunnleggende forståelse for motedesign og produksjon har kunnskap om, og ferdigheter i å kunne synliggjøre og formidle ideer kjenner til aktuelle klesdesignkonsept har et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg har innsikt i opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet Innhold Innhold og organisering framgår av tabell og tekst under. Innholdet organiseres i prosjekter helt fram til og med eksamen. Det vises for øvrig til undervisningsplanene som spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt. Prosjekt 1: Idéutvikling Prosjekt 2: Grunnleggende emneområde Digitale medier Fagenes teoretiske perspektiv Prosjekt 3: Faglig fordypning Prosjekt 4: Presentasjon og formidling Prosjekt 5: Refleksjon 16

17 Prosjekt 1. Idéutvikling (om lag 2 uker - gruppearbeid) Prosjektet fokuserer på hvordan ideer oppstår, bearbeides, visualiseres og presenteres. kjenner til ulike metoder for idéutvikling kan innhente, utvikle og bearbeide idèer Prosjekt 2. Grunnleggende emneområder (om lag 12 uker) Prosjektet gir opplæring i ulike teknikker, bruk av materialer og metoder som anvendes i skapende prosesser. Gjennomføres som individuelt arbeid. har oversikt over ulike teknikker, materialer og redskaper som kan benyttes i motefaglige prosesser har grunnleggende kunnskap om begreper knyttet til fagfeltet kan velge og ta i bruk egnet arbeidsmetode i eget arbeid kan anvende ulike redskaper, materialer og teknikker som brukes i ulike motefaglige uttrykksformer og prosesser kan bruke et utvalg av visuelle virkemidler i eget arbeid kan vurdere, dokumentere og formidle eget arbeid Prosjekt 3. Faglig fordypning (om lag 6 uker) Prosjektet bygger på tilegnet kunnskap og ferdigheter fra prosjekt 2. Gjennomføres som individuelt arbeid. har kunnskap om praktiske arbeidsprosesser har kunnskap om samtidens moteretninger kan problematisere og avgrense valgt arbeidsområde kan gjennomføre an arbeidsprosess fra ide til resultat kan reflektere over eget arbeid og relevant fagteori kan begrunne bruk av valgte teknikker og materialer kan anvende egnede digitale medier til utprøvinger, redigering og presentasjon kan arbeide selvstendig ut i fra valgt problemformulering Prosjekt 4. Presentasjon og formidling (om lag 5 uker) Prosjektet er en introduksjon til ulike former for presentasjon og formidling av mote og avsluttes med en praktisk oppgave der studentene skal planlegge og lage et presentasjons- eller formidlingskonsept. Gjennomføres som individuelt arbeid eller som gruppearbeid. har kunnskap om formidlingsprinsipper og metoder i forhold til utstillingsproblematikk har kjennskap til grunnleggende metoder for plantegning og modellbygging kan planlegge en utstilling/et formidlingskonsept i forhold til et tema kan utforme en enkel modell av en utstilling kan anvende digitale redskap til utvikling av PR materiale i form av plakat, katalog, flyer etc. kan drøfte og vurdere ulike aspekter ved presentasjon og formidling kan anvende tilegnet kunnskap i utvikling av utstillingsprosjekter/formidlingskonsepter kan samarbeide og gjennomføre et prosjekt i en gruppe 17

18 Prosjekt 5. Refleksjon (om lag 2 uker) Prosjektet fokuserer på teoretisk fordyping konkretisert gjennom valg av et aktuelt eksempel fra eget fagområde. Gjennomføres som gruppearbeid. har kjennskap til fagets egenart og fagets plass i kultur og samfunn kan reflektere over, argumentere og formidle egne synspunkter gjennom visuell og muntlig presentasjon kan oppdatere sine faglige kunnskaper ved å bruke ulike verktøy for kunnskapsinnhenting kan presentere og formidle faglige spørsmål muntlig, visuelt og digitalt kan bruke hensiktsmessig fagterminologi i kommunikasjon og debatt Arbeids- og undervisningsformer Emnet er organisert i teoretiske studier, praktisk arbeid og som gjennomføres parallelt. Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen foregår med vektlegging på progresjon fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema. Emnet forutsetter stor grad av tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledning, faglige debatter og demonstrasjoner som har til hensikt å utvikle studentenes kunnskaper, ideer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Studentene oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: prosjektoppgave 1 Idéutvikling prosjektoppgave 5 Refleksjon Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og til slutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i verksted- og laboratorier gruppe- og prosjektarbeid ekskursjoner med faglærer til stede obligatorisk individuell veiledning knyttes til oppgaver gjennom studieåret Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. 18

19 Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Mappeeksamen med uttrekk Mappen består av følgende mappekrav: Prosjektoppgave i 2. Grunnleggende emneområder - individuelt Prosjektoppgave i 3. Faglig fordypning - individuelt Prosjektoppgave i 4. Presentasjon og formidling individuelt eller gruppearbeid De enkelte mappekravene blir løpende vurdert av lærerteamet. Studentene får tilbakemelding på mappekravene innen tre uker etter innlevering, og disse kan forbedres helt fram til uttrekksdato (eksamen). Til slutt trekkes ett av mappekravene ut til avsluttende vurdering (presentasjonsmappe). Studentene har to dager til disposisjon før mappekravet skal legges inn i presentasjonsmappen. Vurdering gjøres på grunnlag av følgende kriterier: avgrensing og problematisere valgt tema utvikling og bearbeiding av idèer ut fra valgt tema bruk av estetiske virkemidler bruk av materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idè og intensjon refleksjon over fagteoretiske spørsmål Mappeeksamenen teller 40 prosent av sluttkarakteren. Sensorordning: To interne sensorer. Deleksamen kan bli trukket ut til ekstern sensur. 2. Eksamensprosjekt individuelt eller gruppe over om lag 8 uker Studentene velger et tema/problemstilling innenfor emnets fagområder. Ved gruppeeksamen får studentene samme karakter. Eksamensprosjektet vurderes på grunnlag av følgende kriterier: avgrensing og problematisering av valgt tema utvikling og bearbeiding av idèer ut fra valgt tema bruk av estetiske virkemidler bruk av materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idé og intensjon refleksjon over fagteoretiske spørsmål dokumentasjon av eksamensprosjektet Eksamensprosjektet teller 60 prosent av sluttkarakteren. Sensorordning: En ekstern sensor. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. 19

20 *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller begge deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 leveres mappeeksamen som til ordinær eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 2 leveres eksamensprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. Pensum Mote og produksjon Black, S. (2006). Fashioning Fabrics, Contemporary textiles in fashion. London:Black Dog Publishing. 200 sider. Ersmann, Ö.. (1999). Mönster och konstruktioner. Stockholm: Natur och Kultur/LTs fölag. 300 sider Riegelman, N. (2006). Colors for Modern fashion. Los Angeles: 9 heads Media. 100 sider. Jones, J. S. (2008). Motedesign. Oslo: Yrkeslitteratur as. 230 sider. Skjeggestad, E. B. (2001). Brodèr videre. Oslo: Tell Forlag. 13 sider. Kompendier: Artikler, brukerveiledninger og nettsteder knyttet til undervisning/forelesningene, om lag 150 sider. Moteteori Craik, J. (2009). Fashion: The key concepts. Oxford: Berg Publisher. 379 sider. Brand, J. & Teunissen, J. (2006). The Power of Fashion: About design and meaning. Arnheim. Terra Art EZ. Et utdrag. Arntzen, M. G. (2013). Kleskoden, den nakne sannheten om mote. Oslo: Manifest forlag. Et utdrag. Svendsen, L. (2004). Et filosofisk essay. Oslo: Universitetsforlaget. Et utdrag. Kompendium/artikkelsamling, ca. 200 sider. Tilleggslitteratur moteteori 20

21 Breward, C. & Conekin, B. & Cox. C. (2002). The Englishness of English Dress. Oxford: Berg publisher. Breward, C & Gilbert, D. (Red). (2006). Fashion s World Cities. Oxford: Berg publisher. Holm, E. D. (2004) Fra Gud til Gucci. Oslo: Gyldendal. Evans, C. (2004). The London Look: Fashion from Street to Catwalk. New Haven: Yale University Press. Steele, V. (1998). Paris Fashion: A Cultural History. Oxford: Berg Publisher. Fellesfag Digitale medier Erichsen, H. S. (2009). Mediedesign 3.5 bilde tekst lyd. Oslo: Gan Aschehoug forlag. 246 sider. Kompendier, brukerveiledninger og nettsteder knyttet til forelesningene, om lag 100 sider Kunst- og motehistorie Kompendium på ca 200 sider fra: Arts, J. & Calefato. P. (2010). Fashion and Imagination: About Clothes and Art. Arnheim: ArtEZ Press. Foster, Hall m.fl. (2004). Art since Modernism, antimodernism, postmodernism. London: Thames and Hudson. Geczy, A. & Karaminas, V. (Red.) (2012). Fashion and Art. Oxford: Berg Publisher. Tortora, P. G. & Eubank, K. (2010). Survey of Historic Costume. A history of Western Dress. New York: Queens College of the City University of New York. Tilleggslitteratur kunst- og motehistorie Lütgens, A & Martin, R. (2011). Art & Fashion: Between Skin and Clothing. Bielefeld: Kerber Verlag. Hollander, A. (1993). Seeing Through Clothes. University of California Press. Mackrell, A. (2005). Art and Fashion: The Impact of Art on Fashion and Fashion on Art. London: Batsford. Estetikk Gaut, B. & Lopez, D. (2005). The routledge companion to aestethics. London: Routledge. 140 sider. Material- og miljølære Diverse kompendier på ca. 100 sider. Foreløpig emneoversikt i bacheloren, med forbehold om endring. Emnene blir godkjent tidlig vår

22 2. studieår Emnekode og -navn KDK2000 Kunst og formidling 2 Engelsk navn Art and Disseminasjon 2 Studieprogrammet Bachelorstudium i kunst og design studieretning kunst og design emnet inngår i Studiepoeng 60 Semester 3. og 4. semester Undervisningsspråk Norsk Emnekode og -navn KDM2000 Mote og produksjon 2 Engelsk navn Fashion and Industry 2 Studieprogrammet Bachelorstudium i kunst og design studieretning mote og produksjon emnet inngår i Studiepoeng 60 Semester 3. og 4. semester Undervisningsspråk Norsk 3. studieår Emnekode og -navn KDK3000 Kunst og formidling 3 Engelsk navn Art and Disseminasjon 3 Studieprogrammet Bachelorstudium i kunst og design studieretning kunst og design emnet inngår i Studiepoeng 40 Semester 5. og 6. semester Undervisningsspråk Norsk/engelsk Emnekode og -navn KDM3000 Mote og produksjon 3 Engelsk navn Fashion and Industry 3 Studieprogrammet Bachelorstudium i kunst og design studieretning mote og produksjon emnet inngår i Studiepoeng 40 Semester 5. og 6. semester Undervisningsspråk Norsk/engelsk Emnekode og -navn KD3900 Bacheloroppgave Engelsk navn Bachelor Thesis Studieprogrammet Bachelorstudium i kunst og design emnet inngår i Studiepoeng 20 Semester 6. semester Undervisningsspråk Norsk 22