KD2 Kunst og design 2

Transkript

1 KD2 Kunst og design 2 Emnekode og -navn ZKD2K09 Kunst og design med fordypning i kunst og formidling ZKD2MT09 Kunst og design med fordypning i mote og produksjon Engelsk navn Art and design 2 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i kunst og design og som eget årsstudium i kunst og design 2 Studiepoeng 60 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Kulturelle uttrykk fra hele verden har blitt en del av vår hverdag. I denne sammenhengen oppstår nye arenaer for kunst og design. Studiet skal utvikle forståelse for kunst og designprosesser og er basert på en eksperimentell holdning til disse prosessene. Kreative arbeidsprosesser kombineres med teoretisk refleksjon. Studentene velger å følge studiet i fordypningsområdet kunst og formidling eller i fordypningsområdet produktdesign i tekstil, mote. Valgt fordypning i andre studieår danner også grunnlag for fordypning i tredje studieår. Tema eller hovedområder i fordypningsområdet studeres parallelt med tema eller hovedområder i fellesfagene. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Forkunnskap/Opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZKD109 kunst og design 1 eller ZKD1T kunst, design 1 tekstil (60 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen formgiving, kunst og håndverk på universitets- eller høgskolenivå. Målgruppe Emnet/studiet inngår som andre studieår i bachelorgraden Kunst og design, men kan også tas som videreutdanning for lærere eller andre yrkesutøvere som ønsker kompetanse i kunst og design. Læringsutbytte med fordypning i kunst og formidling Etter gjennomført emne/studium beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: har kunnskap om fagfeltets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kan analysere og reflektere over kunstfeltets ulike formidlings- og uttrykksformer kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet Studentens ferdigheter: kan med erfaring i praktisk og teoretisk arbeid, estetikk, kunstteori, kunst-, design- og tekstilhistorie, arbeide selvstendig og skapende innen fagfeltet kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger behersker relevante verktøy, teknikker og uttrykksformer

2 kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skapende prosesser og til presentasjon og formidling Studentens generelle kompetanse: kan dokumentere, presentere og formidle arbeidsprosesser og produkter har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innen fagfeltet har et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg Læringsutbytte med fordypning i mote og produksjon Etter gjennomført emne/studium beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen fagfeltet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet Studentens ferdigheter: kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger kan arbeide selvstendig og produksjonsrettet i ulike arbeidsprosesser i fagfeltet kan dokumentere, presentere og formidle arbeidsprosesser og produkter kan gjennomføre en designprosess fra ide til ferdig produkt kan anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skapende prosesser og til presentasjon og formidling Studentens generelle kompetanse: har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan utarbeide en profil som viser spesialkompetanse innen fagfeltet kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innen fagfeltet kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer har et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg Innhold Innhold og organisering av KD2 Kunst og design 2 framgår av tabell og tekst under. Studiepoeng angir kun arbeidsbelastning studiepoeng tilkommer når eksamen er avlagt og bestått. Innholdet organiseres i prosjekter helt fram til og med eksamen. Det vises for øvrig til undervisningsplanene som spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt. Undervisningen i fordypningsområdene kunst og formidling eller mote og produksjon og fellesfag foregår parallelt. Kunst og formidling (33 studiepoeng) Fellesfag (27 studiepoeng) Mote og produksjon (33 studiepoeng)

3 kunstproduksjon: ide, konsept, design, produksjon formidling kunstteori estetiske teorier design-, tekstil-, kunsthistorie og kunstteori digitale medier økodesign, miljøog materiallære produksjon av klær: ideutvikling, design produksjonsprinsipper fagteori Fellesfag (27 sp) Fordypning i kunst og formidling (33 sp) estetiske teorier design-, tekstil-, kunsthistorie og kunstteori digitale medier økodesign, miljø- og materiallære Fordypning i mote og produksjon (33 sp) kunstproduksjon: ide, konsept, design, produksjon formidling kunstteori produksjon av klær: ideutvikling, design produksjonsprinsipper fagteori Prosjekt 1. Intensjon og produksjon (om lag 10 uker) Prosjektet fokuserer på begrepene intensjon og produksjon og vektlegger et interaktivt forhold mellom teori og praksis. Læringsutbytte Studentens kunnskap har kunnskap om materialers egenskaper knyttet til prosess og produkt Studentens ferdigheter kan anvende ulike metoder i idéutvikling kan bruke relevante redskaper i en arbeidsprosess kan knytte relevant teori til sine problemstillinger Prosjekt 2. Ide, prosess, produkt (om lag 8 uker) Prosjektet fokuserer på anvendelse av fagkunnskap og virkemidler i utvikling av egne ideer og produkter Læringsutbytte Studentens kunnskap kan utnytte et utvalg av kilder på en bevisst måte kan planlegge et prosjekt som har aktualitet i forhold til en problemstilling Studentens ferdigheter kan vurdere eget og andres arbeid i forhold til oppgavens hensikt kan analysere, reflektere over eget produkt kan visualisere bruken av estetiske virkemidler Prosjekt 3. Kommunikasjon (om lag 4 uker)

4 Prosjektet fokuserer på studentens evne til å eksperimentere og anvende virkemidler som teknikk og materialer Læringsutbytte Studentens kunnskap har kunnskap om teknikk og materialbruk i forhold til uttrykk og bruksområde Studentens ferdigheter kan anvende og utvikle tekniske og håndverksmessige ferdigheter Prosjekt 4. Identitet, faglig fokus (om lag 8 uker) Prosjektet fokuserer på studentens evne til å reflektere, analysere og kunne se sammenhengen mellom funksjon, teknikk og bruken av estetiske virkemidler i en kunst- og designfaglig arbeidsprosess. Det legges vekt på eksperimentering og nytenkning i forhold til faglig identitet og uttrykk. Læringsutbytte Studentens kunnskap har kunnskap om aktuelle tendenser i fagfeltet kan beherske sentrale begreper innen sitt fagfelt Studentens ferdigheter kan benytte faglige kunnskaper på en nyskapende måte i eget arbeid kan vurdere og henvise til relevant fagstoff og kildemateriale og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er prosjektorientert. Gjennom arbeidet utvikler studenten sin faglig identitet og evne til å arbeide innovativt. Det blir lagt vekt på individuelle studier og samarbeid knyttet til gjennomføring, drøfting og evaluering av prosjekter. Under arbeidsprosessen legges det vekt på dialog mellom studenter og veiledere. Denne arbeidsformen forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltagelse i undervisningen. Det anvendes arbeidsformer som stimulerer til nysgjerrighet og selvstendighet. Studiet er basert på felles forelesninger, seminarer, faglige debatter og demonstrasjoner. I studiet legges hovedvekt på praktisk-estetisk skapende arbeid og refleksjon. Utdanningen vektlegger spontane og intuitive, samt systematiske og analytiske arbeidsmåter. Arbeid med digitale medier er integrert i idéprosessen, produktutviklingen, kunnskaps-innhentingen og ved presentasjon og kommunikasjon. Prosjektene er avgrensede, sammenhengende arbeidsforløp der konkrete kunst- og design oppgaver gjennomføres. Prosjektene kan utføres individuelt eller i grupper. Studenter og lærere har sammen ansvar for å skape et godt læringsmiljø. Deler av undervisningen kan bli gitt på engelsk. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse:

5 faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og til slutt i forhold til prosjektoppgavene erfaringsinnhenting i verksted- og laboratorium gruppe- og prosjektarbeid ekskursjoner med faglærer til stede obligatorisk individuell veiledning knyttet til oppgaver gjennom året Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Mappeeksamen med uttrekk Mappen består av følgende mappekrav: Prosjektoppgave 1. Intensjon/produksjon Prosjektoppgave 2. Ide prosess produkt Prosjektoppgave 3. Kommunikasjon Prosjektoppgave 4. Identitet, faglig fokus Alle mappekravene i forbindelse med prosjektene skal: presentere en idé ut fra prosjektets tema vise en prosess resultere i et produkt inneholde en skriftlig dokumentasjon med refleksjon synliggjøre bruk av teori knyttet til prosjekt presenteres i plenum vurdere egen arbeidsinnsats i forhold til oppgavens innhold og kriterier Det er fastsatt frister for innlevering av mappekravene i undervisningsplanene. De enkelte mappekravene blir løpende evaluert av lærerteamet. Studentene får tilbakemelding på mappekravene innen tre uker etter innlevering, og disse kan forbedres helt fram til uttrekksdato (eksamen). Til slutt trekkes ett av mappekravene ut til avsluttende vurdering (presentasjonsmappe). Studentene har to dager til disposisjon før mappekravet skal legges inn i presentasjonsmappen. Vurderes av interne sensorer. Vurdering gjøres på grunnlag av følgende kriterier: avgrensing og problematisering av valgt tema utvikling og bearbeiding av idèer ut fra valgt tema bruk av estetiske virkemidler bruk av materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idè og intensjon Mappeeksamenen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Eksamensprosjekt over 10 uker individuell eller i gruppe. Ved gruppeeksamen gis samme karakter for hele gruppen. Studenten skal gjennomføre et kunst og formidlings- eller designprosjekt fra idé til ferdig produkt. Det legges vekt på studentens evne til å vise kunnskap og refleksjon i forhold til hensiktsmessig teori. Besvarelsen skal vektlegge en helhetlig forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis. Vurderes av ekstern sensor. Eksamensprosjektet vurderes på grunnlag av følgende kriterier: avgrensing og problematisering av valgt tema utvikling og bearbeiding av idèer ut fra valgt tema bruk av estetiske virkemidler

6 bruk av materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idé og intensjon refleksjon over fagteoretiske spørsmål dokumentasjon av eksamensprosjektet Eksamensprosjektet teller 60 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 leveres mappeeksamen som til ordinær eksamen. Alle mappekravene må være må være godkjent og klar for uttrekk før studenten kan framstille seg for eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 2 leveres eksamensprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. Pensum Pensum utgjør om lag 3000 sider. Pensum er delt i fellespensum for alle studentene og pensum knyttet til valg av fordypningsområde. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Fellesfag Estetiske teorier Gaut, B. & Lopes, D. (2005). The Routledge companion to aesthetics (2 utg). London: Routledge. 140sider Design-, tekstil-, kunsthistorie og kunstteori Foster, H., Krauss, R., & Bois, Y.-A. (2004). Art Since 1900 (utvalgte sider). London: Thames & Hudson. 309 sider Håberg, K. R. (2002). Den myke historien: om tekstiler, klær og moter. Vollen: Tell forlag. 220 sider Stokstad M. Art, a brief history Upper Saddle River Pearson, N.J, Pearson/Prentice Hall Side

7 Tilleggslitteratur Gunnar Danbolt. Norsk Kunsthistorie. Bilde og skulptur fra vikingetid til I dag Oslo: det norske Samlaget 2009 Hopkins, D. (2000). After modern art: (s ). Oxford: Oxford University Press. Newall, D. og G. Pooke (2008): Art history: the basics. London: Routledge Larssen, P., Lien, S. (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Diverse kompendier ca. 50 sider. ØkodesignMiljø- og materiallære Diverse kompendier ca. 100 sider Fordypning Kunst og formidling Bamford, A. (2012). Arts and cultural education in Norway 2010/2011: Report. Bodø: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (s ) Bø-Rygg, A., & Bale, K. (Eds.) (2008). Estetisk teori: en antologi. Oslo: Universitetsforlaget. (s , og ) Dysthe, O., Bernhardt, N., Esbjørn, L., & Strømsnes, H. (2012). Dialogbasert undervisning: kunstmuseet som læringsrom (Vol. nr. 189). Bergen: Fagbokforlaget. (s ) Furnesvik, E. (Ed.) (2003). Kunst i offentlig rom. Oslo: Forl. Press. S. (34-44 og s ) Lund, N. D., Andersen, J., Christensen, H. D., Skougvig, L., & Johannsen, C. G. (Eds.). (2009). Digital formidling af kulturarv: fra samling til sampling. København: Multivers. (s ) Meyer, S. (2009). Hva er et bilde: om visuell kultur. Oslo: Pax. (144 sider.) Mitchell, W. J. T. (1986). Iconology: Image, Text, Ideology. Chicago: University of Chicago Press. (s. 5-52) (358 sider) Fagteori Juell, E. og Søyland, I.M. (2012) Kompendium : KD2. Prosjekt 1b. "Anvendt farge". HiOA. (19 sider.) Søyland, I.M. (2012) Kompendium: KD2. Prosjekt 4: Out of the Comfort Zone. HiOA. (25 sider.) Cooper, D. (2007). Drawing and Perceiving 4.th Edition. Hoboken, N.J. Wiley. (Prosjektavhengige utvalgte sider) (230 sider.) Mørstad, E. (2000). Visuell analyse. Oslo: Abstrakt forlag. (112 sider.) Smith, R. (2009). Kunstnerens håndbok. København: Politikens forlag. (Oppslagsbok) (348 sider.) Valberg, A. (2009). Fargenes verden. Trondheim: Tapir akademiske forlag. (Prosjektavhengige utvalgte sider) (148 sider.)

8 Wong, W. (1993). Principles of Form and Design. New York: Van Nostrand Reinhold. (Oppslagsbok) (352 sider.) Kunst teori Bishop, C., (2005) Installation Art. A Critical History. Tate Publishing. London. (Prosjektavhengige utvalgte sider). (30 sider.) Hoptman, L., mfl. (2010). The Art of Tomorrow. Distanze verlag. Berlin. (Prosjektavhengige utvalgte sider) (30 sider.) Kompendium/artikkelsamling: (Ca. 200 sider.) Meld.St.23 ( ). Melding til Stortinget. Visuell kunst. Det kongelige kulturdepartement. (180 sider.) (Tilsammen ca. 780 sider) Video Paasche, M., (2013). Et annet lerret. Oslo: Feil Forlag. (144 sider) Larsen, P. & Lien, S. (2009) Kunsten å lese bilder. Oslo: Spartacus Forlag. (440 sider.) (Prosjektavhengige utvalgte sider). Diverse kompendier ca. 200 sider. (Tilsammen ca. 400 sider) Tilleggslitteratur kunst og formidling Kunst teori Blomstrøm, K. mfl. (1998) Fargen mellom kunst og vitenskap. Kunsthøgskolen i Oslo. Oslo. (Prosjektavhengige utvalgte sider). Mørstad, E. (1996) Malerileksikon. Oslo: Adnotam forlag. (Oppslagsbok) (320 sider.) Fordypning Mote og produksjon Arnet, I. (1997). Teknisk tegning og praktiske sømøvelser. Oslo: Yrkeslitteratur. 113 sider Basia Szkutnicka. Technical drawing for fashion. London. Laurence King publishing LTD. 100 sider. Borrelli, L. (2004). Fashion illustration next. London: Thames & Hudson. 184 sider Digital Fashion Illustrator with Photoshop Batsford. 100 sider. Ireland, P.J. (2000). Figure templates for fashion illustration. London: BT Batsford. 93 sider Jones, S. J. (2005). Fashion design (2 utg.). London: Laurence King. 240 sider. (Vil foreligge i norsk utgave fra og med studieåret ). Voelker-Ferrier, & Hall. (2001). Fashion Design Process. New York: Pearson Higher Education.(Kjøpes via 60 sider. Öberg, I., & Ersman, H. (1989). Mönsterkonstruktion: herrkläder. Stockholm: LTs förl. 180 sider

9 Öberg, I., & Ersman, H. (1999). Mönster och konstruktioner för damkläder (4. utg.). Stockholm: Natur och Kultur : LTs förl. 310 sider Kompendier ca. 200 sider Tilleggslitteratur mote og produksjon Bowers, J. (1999). Introduction to two-dimensional design: understanding form and function. New York: Wiley. Brunius, J. (1994). Svenska textilier Lund: Signum. Cobley, P., & Jansz, L. i. (2004). Introducing Semiotics. London: Icon Books. Grosenick, U. (2001). Women artists: in the 20th and 21st century. Köln: Taschen. Hætta, O. M. (1994). Samene: historie, kultur, samfunn. Oslo: Grøndahl Dreyer. Ireland, P. J. (2002). Figure Templates for Fashion Illustration London: B.T. Batsford. 95 sider Lucie-Smith, E., & Hirsch, E. (Reds.). (1990). Illustrert kunstordbok. Oslo: NKS-forlaget. Mollerup, P., & Norsk form. (1998). Design er ikke noe i seg selv. Oslo: Norsk form. Mørstad, E. (2000). Visuell analyse: metode og skriveråd. Oslo: Abstrakt forl. Riegelman, N. (2000). 9 Heads: a guide to drawing. Los Angeles, CA: Nine Heads Media. Simblet, S., Davis, J., & Sundar, T. (2002). Anatomi: kropp & kunst. Oslo: Damm. Sparke, P. (1999). Design: 1900-talets pionjärer. Stockholm: Bonnier. Willumsen, U. (1991). Fargelære. Oslo: Ad Notam forlag. Wong, W. (1993). Principles of form and design. New York: Van Nostrand Reinhold.