Det viktigste skjer ute i lærebedriftene

Transkript

1 Det viktigste skjer ute i lærebedriftene Fagopplæring inkludert i produksjonen Lærling - medarbeider og verdiskaper Instruktøren krumtappen i fagopplæringen

2 Fagopplæring inkludert i produksjonen I bedrift, institusjon, avdeling o.l. Produksjonen er meningen med organisajonen Produksjon er mangeartet, fra sveis til omsorg Oppgavene er fagrettet Det kreves samhandling Produksjonen må være «lønnsom» En lærling må inkluderes i produksjonen og gi et positivt bidrag/være med i «verdiskapingen»

3 Fagopplæring inkludert i produksjonen Hvorfor sette søkelyset på dette? Argumentene mot å ta inn lærling ofte knytes til forhold i produksjonen. «Vi har ikke tid, plass, folk eller økonomi til å gi en lærling god opplæring; og fortsetter: Skal vi ta inn lærling så vil vi gjøre det skikkelig» Fagopplæring = Kompetansebygging En lærling utfordrer organiseringen i produksjonen For lærlingen er deltakelsen motiverende Lærlingeordningen, en rekrutterings ordning

4 Verdiskapning Lærlingen skal og må delta i verdiskapningen Få riktig fagkunnskap Få dybdekunnskap i fag og bedriftsforhold Få erfaring i å delta i et arbeidsfellesskap Det finansierer lærlingelønna Det utfordrer lærlingen på innsats Det gir mestringsfølelse og trygghet

5 Produksjonskunnskap Kunnskapen som lærlingen skal tilegne seg er: Uløselig knyttet til produksjonsprosessene Mye av den er «skjult» i utførelsen/arbeidet Hånd og hjerne (Utvikle håndlag og forståelse) Å skape ting/utføre omsorg utvikler stolthet og sjølvtillit

6 Dybdelæring Erfaringene som lærlingene må tilegne seg er: Å kunne delta i produksjonssamspillet kunne utføre oppgavene fagmessig kunne beherske utfordringer kunne endre/justere/forbedre Å opparbeide forståelse, vurderingsevne, kvalitetssikre Å flytte lærlingene rundt for å få med seg en bit av alt, hindrer ofte «dybdelæring» Mange sertfikatkrav kan være ødeleggende (kran og Løft)

7 Frafall Hvorfor slutter lærlinger? Noen finner ut at de ikke er på rett sted Noen tilpasser seg ikke arbeidskollegiet Noen får ikke bygd tillit (mye fravær) Noen føler at de ikke får slippe til Noen oppfyller ikke forventningene, egne og fra kolleger/bedrift Det kan være positivt at noen slutter! Tar vi frafall på alvor? Debriefing bedrift!

8 Fullføring! Hva er ei god læretid/godt læreforhold? At det er et godt tillitsforhold mellom lærling og bedrift/instruktør At lærlingen viser interesse, villig til å ta i et tak og bygger sjølvtillit samtidig som ho viser ydmykhet At bedriften ser at lærlingen har utvikling og yter i produksjonen Trygghet i samspillet Bedrift / Opplæringskontor

9 Krumtappen: Instruktøren Fagopplæringen har sin rollefordeling Instruktøren står direkte i samhandling med lærlingen Instruktøren: Ser lærlingen gir lærlingen oppmerksomhet Drar lærlingen inn i arbeidsfellesskapet Er ærlig i tilbakemeldingene Har forventninger til lærlingen Kan vurdere lærlingens nivå/kompetanse Er forbilde for framtidens fagarbeider

10 Funksjonen til Instruktøren Fungerer instruktørene slik vi ønsker? Instruktøren er oftest et produkt av bedriftskulturen Ser lærlingen slik det er vanlig i bedriften Drar lærlingen inn i arbeidsfellesskapet så mye som det er aksept for Tilbakemeldinger til lærlingen er prega av måten bedriften generelt gir tilbakemeldinger på I tillegg er instruktørene av ulike personligheter Mange definerer seg ikke som et forbilde for framtidens fagarbeider Instruktøren er ikke en «lærer ligth»

11 Halvårsvurdering Forskrift til Opplæringsloven «Halvårsvurderinga er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar. Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen, PBK og LK i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis lærlingen, PBK og LK kan auke kompetansen sin i faget. Instruktøren gjennomfører halvårsvurderinga uten karakter»

12 Halvårsvurdering Er instruktørene i stand til å utføre vurdering? Hvem har ansvaret for at instruktørene foretar vurderingen og dokumenterer den? Faglig leder, Opplæringskontor, Fylket!

13 Instruktøren trenger: Skolering Tid/rom til veiledning Tillit Støttefunksjoner Faglig leder / bedriftsleder Opplæringskontor Tilsynsperson Avlønning

14 Instruktør-opplæring Instruktørkorpset Bygger felles referanse plattform Viktig arena for utvikling av gode instruktører Erfaringsutveksling/treffe andre Noen tall siste 15 år: Instr-1=4896/326, Instr-2=1999/133, LK 9212/614, Ant. kurs 894/60 ( ) Det er lagt et grunnlag bygd instruktørkultur

15 Instruktør-opplæring Utfordringer: Ansvars og oppgavefordeling mellom fylket og opplæringskontorene Vurdering og dokumentasjon Ok-enes oppfølgingssystem / OLK Web/Safir Lærlingeundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen Mobilisering og prioriteringer

16 Instruktør-tid Avtale i bedrift Tid kan ikke normeres, men det kan legges inn noen forventninger avhengig av forholdene i den enkelte bedrift Synliggjøre at tid som brukes til veiledning kompenseres av lærlingens produksjon Lærlingetilskuddet er til for veiledning uten nærmere spesifikasjon Rom kan også bety en plass til samtale, tilgang på PC m.m.

17 Instruktør-støtte Bedriftsledelse og Faglig leder Ansvars- og oppgavefordeling i bedrift Gi instruktøren tillit Opplæringskontor Er ansvarlig leder på lærekontraktene Tydelig hva bedrift og instruktør kan forvente av OK Stille med system og delta i samtaler og vurdering Tilsynsperson Kan være en viktig støtte til lærling og instruktør

18 Instruktør-tillegg Fagarbeiderlønn betyr å ha lærling I tariffavtale er ikke forhold til lærlinger nevnt som begrunnelse Hvordan oppfattes Fagarbeiderlønna? Erfaring med instruktørtillegg Betingelser Størrelse Farer med et Instruktørtillegg Bare den som får tillegg tar ansvar

19 1. Er vi komfortable med at lærebedriftene setter produksjonen først? 2. Har instruktøren ønsket status i lærebedriftene? 3. Hvilke tiltak vil være viktigst: > Skolering, lover og forskrift, vurdering? > Tillegg i lønn? > Avtale om tid? 19