REFERAT. Komitémøte REK sør-øst C. 10. mai Navn Stilling Medlem/Vara Gry Oftedal Etikk Komitémedlem

Transkript

1 REFERAT Komitémøte REK sør-øst C 10. mai Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Gry Oftedal Etikk Komitémedlem Fredrik A. Dahl Helsemyndighet Komitémedlem Terese Smith Ulseth Jus personvern Komitémedlem Arvid Heiberg Leder medisin Komitémedlem Christian Vesseltun Lekrepresentasjon Komitémedlem Berit Grøholt Nestleder medisin Komitémedlem Arne Lein Pasientorganisasjon Komitémedlem Katrina Roen Psykologi Komitémedlem Venke Sørlie Sykepleie Komitémedlem Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Nye søknader 2012/768 Rehabilitering ved hjerneslag en prospektiv multisenter studie i 6 land Dokumentnummer: 2012/768-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Birgitta.Langhammer Sunnaas sykehus HF Prosjektomtale (Redigert av REK) Man antar at ca 15 millioner mennesker overlever hjerneslag hvert år, og nesten 6 millioner dør av hjerneslag hvert år. Akutt hjerneslag behandles med gode resultater på akuttsykehus, men noen har behov for spesialisert rehabilitering. Et hjerneslag medfører ofte endringer både helsemessig og sosialt. Disse konsekvenser etter hjerneslag kan være forskjellig fra kultur til kultur, men det finnes lite forskning som sammenligner slagpasienters situasjon i ulike land. Dette er et multinasjonalt prosjekt som organiseres fra Sunnaas sykehus HF, med deltakere fra seks land. Studien har følgende deler: En deskriptiv studie av spesialisert rehabilitering ved institusjoner i seks ulike land, med hensyn til rutiner, tilgjengelige tjenester, pasient beskrivelse, undersøkelse av fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet og undersøkelse av psykososiale situasjon. Komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til designet i denne studien. Informasjonsskriv og samtykkeerklæring Komiteen mener informasjonsskrivet er grundig, men påpeker samtidig at det trolig vil være noe forskjell innad

2 i gruppen av deltakere når det for eksempel gjelder konsentrasjon, med tanke på det utvalget man her skal rekruttere. Ut fra søknaden fremgår det tydelig at det kun skal inkluderes personer med samtykkekompetanse, men det påhviler uansett prosjektleder et ansvar å forsikre seg om at den informasjonen som gis også muntlig, er fullt ut forstått. Et punkt i så måte er følgende setning i skrivets kapittel A, under deloverskriften Undersøkelser: Hvis du gir ditt samtykke til å delta, bør du delta i alle undersøkelser i løpet av studien. Denne setningen kan sies å være i konflikt med frivilligheten av å delta i medisinsk og helsefaglig forskning. Det må derfor klart fremkomme at man står fritt til å trekke seg fra undersøkelsen på et hvilket som helst tidspunkt. I forlengelsen av dette punktet bes det også om at punktet om stedfortredende samtykke fjernes fra selve samtykkeerklæringen, da dette ikke har relevans i studien. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: 1. Informasjonsskriv og samtykkeerklæring skal revideres i tråd med det ovennevnte. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2012/769 Radium-223 klorid for prostatakreftpasienter med skjelettspredning Dokumentnummer: 2012/769-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Daniel Heinrich Akershus Universitetssykehus HF Ny spesifikk forskningsbiobank: Ansvarshavende: Navn på Biobanken: Daniel Heinrich BAY / Prosjektomtale (Redigert av REK) Studien skal gjøres på menn med prostatakreft og spredning til skjelettet,og er en fase 3b studie der man ønsker å samle ytterligere sikkerhets- og effektivitetsdata for et medikament som allerede har gjennomgått bred utprøving i flere studier. Pasienter over 18 år, med kastrasjonsrefraktær prostatakreft med skjelettspredning vil inkluderes. Standardbehandling for mange pasienter i denne situasjonen er cellegift (Docetaxel). Studiemedisinen, Radium-223 klorid, tilbys pasienter som enten ikke kan få denne behandlingen av ulike grunner eller som har fått progress etter denne behandlingen. Ra-223 Cl gis som injeksjon hver fjerde uke, seks ganger. Hensikten er å vurdere akutt og langsiktig sikkerhet av produktet. Dette gjøres ved nøye oppfølging med blodprøver og bivirkningsregistrering i behandlingsfasen og ved kontroller hver 6.måned etterpå. Det legges spesiell vekt på smerter i skjelettet, vurdert av pasienten selv ved hjelp av spørreskjema.

3 Komiteen merker seg at det i denne studien ikke finnes noen kontrollgruppe, styrkeberegning eller vitenskapelige hypoteser. Endepunktet for prosjektet er endelig markedsføringstillatelse for preparatet, og pasientene undertegner et samtykke som i realiteten gir Bayer rett til å avslutte studien på et hvilket som helst tidspunkt. Studieprotokollen er utformet med et klart pre-marketing formål, slik at studiens eneste nytte vil være å følge opp pasienter med tanke på sikkerhet og eventuelle bivirkninger. Komiteen anser den vitenskapelige verdien av denne studien som marginal. Imidlertid tillegges det vekt at det her dreier seg om pasienter som ganske klart kan ha nytte av behandlingen som tilbys, og at ingen av de rekrutterte personene skal tas av en regulert og velfungerende behandling. Det vises i den sammenheng særlig til avsnittet 4.d Forsvarlighet i søknaden: Pasientene utelukkes ikke fra annen tilgjengelig behandling ved å delta i prosjektet [ ] Pasientene vurderes før forespørsel om å delta i denne studien nøye med tanke på andre (bedre) behandlingsalternativer av studielegen. De forespørres kun når slike alternativer ikke anses som bedre i den aktuelle situasjonen. Det faktum at studien er rettet mot alvorlig syke pasienter som kan ha en faktisk nytte av inklusjon, gjør at komiteen mener det ikke vil være unødvendig byrdefullt å delta i dette prosjektet, på tross av få forventninger om ny kunnskap om medikamentet. Det vil gjelde for begge ledd av det omsøkte prosjektet; både behandllingsdelen og den aktive oppfølgingsperioden. Komiteen har behandlet disse to delene under ett. Forskningsbiobank Det søkes om å opprette en spesifikk forskningsbiobank med navn BAY /16216 i prosjektet. Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Daniel Heinrich. Forskningsansvarlig er Akershus Universitetssykehus. Forskningsbiobanken vil bestå av blodprøver. Biobanken planlegges å vare til Deretter skal materialet behandles i henhold til helseforskningslovens 30. Biologisk materiale vil utføres til utlandet i henhold til helseforskningslovens 29. Deltakerne er orientert om dette i informasjonsskriv. Informasjonsskriv og samtykkeerklæring Komiteen mener informasjonsskrivene til pasientene gir god informasjon om både hensikten med studien, og bakgrunnen for studiedesignet. Skrivene er imidlertid preget av enkelte angloismer og referanser til en virkelighet som nok ligger nærmere utenlandsk forskningspraksis og lovverk, enn hva som er tilfelle i Norge. Disse aspektene bør prosjektleder gjennomgå, slik at referanser til forsikringsordninger og juridiske rettigheter er tilpasset en norsk virkelighet, og fokuset på kostnadsfri behandling tones ned. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: 1. Informasjonsskriv skal revideres i tråd med det ovennevnte. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens 9 og 33. Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken BAY /16216, i tråd med det som er angitt i prosjektsøknaden. Biobankregisteret vil bli underrettet ved kopi av dette brev. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt.

4 Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2012/770 Legemiddelgjennomganger i allmennpraksis - et samarbeid mellom fastlege og apotekfarmasøyt Dokumentnummer: 2012/770-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Espen Molden Universitetet i Oslo Prosjektomtale (Redigert av REK) Det er økende bruk av legemidler i Norge. Med økt forbruk øker også risikoen for legemiddelrelaterte problemer (LRP). Legemiddelmeldingen fra avdekket at feilaktig legemiddelbruk koster samfunnet store summer hvert år. Økt tverrfaglig samarbeid og legemiddelgjennomganger ble skissert som to aktuelle virkemidler for å oppnå riktigere legemiddelbruk. Dette prosjektet omfatter begge disse aspektene. Prosjektet er et samarbeid mellom 2 masterstudenter som grunnlag for hver sin masteroppgave i klinisk farmasi ved Universitetet i Oslo. Det gjennomføres i 2 kommuner på Vestlandet. Hver masterstudent jobber selvstendig i samarbeid med respektive fastlegenettverk, men etter samme metode. Formålet med prosjektet er å undersøke om et samarbeid mellom fastlege og apotekfarmasøyt, der fastlegen henviser pasienten til apotekfarmasøyten for en legemiddelgjennomgang, kan bidra til å fange opp, forebygge og løse LRP i primærhelsetjenesten. Komiteen viser til prosjektbeskrivelsen som fulgte søknaden, og hvordan formålet med studien beskrives der: Formålet med mastergradsprosjektet er å undersøke om et samarbeid mellom fastlege og apotekfarmasøyt, der fastlegen henviser pasienten til apotekfarmasøyten for en legemiddelgjennomgang, kan bidra til å fange opp, forebygge og løse LRP i primærhelsetjenesten. I sin veileder til helseforskningsloven har Helse- og omsorgsdepartementet gitt en beskrivelse av hvordan kvalitetssikring i helsesektoren skal forstås opp mot nettopp helseforskningsloven: Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater. Nasjonale tiltak for å sikre og forbedre kvaliteten i tjenestene inkluderer utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer, samordning og styrking av medisinske kvalitetsregistre og å utarbeide gode faglige retningslinjer. Kvalitetsarbeidet må baseres på systematisk dokumentasjon. I denne sammenhengen mener komiteen det forelagte prosjektet er et svært nyttig bidrag til nettopp å sikre og forbedre kvaliteten på den tjenesten som ytes. Etter søknaden fremstår prosjektet som kvalitetssikring av et etablert behandlingstilbud. Prosjektet faller dermed utenfor komiteens mandat, jf. helseforskningslovens 2. Prosjektet er ikke fremleggelsespliktig, jf. helseforskningslovens 10, jf. helseforskningslovens 4 annet ledd. Komiteen antar for øvrig at prosjektet kommer inn under de interne regler for behandling av pasient- /helseopplysninger som gjelder ved ansvarlig virksomhet. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Dokumentnummer: 2012/ /772 Kreftceller i bukhulen ved endetarmskreft Prosjektsøknad

5 Prosjektleder: Kjersti Flatmark Oslo Universitetssykehus Ny spesifikk forskningsbiobank: Ansvarshavende: Navn på Biobanken: Overlege Kjersti Flatmark LARC-EX Prosjektomtale (Redigert av REK) I løpet av svulstens vekst og muligens under den kirurgiske prosedyren, kan celler fra endetarmssvulster løsne og komme ut i bukhulen. Slike celler kan gi opphav til lokalt tilbakefall i bekkenets hulrom eller bidra til spredning. Man har tidligere gjennomført en pilotstudie med én markør for å se på frie kreftceller i bukhulen etter operasjon. Resultatet viste dårligere overlevelse hos pasientene med markøren i skyllevannet enn de uten. En begrensende faktor var at markøren bare var til stede i 30 % av svulstene. I denne studien vil en benytte et panel av markører som finnes i nesten alle colorectale svulster. Man skal også sammenlikne skyllevannsprøver tatt før og etter operasjon for å avklare om kreftcellene frigjøres før og/eller under kirurgien. Hvis man gjennom studien finner at slike celler har betydning for langtidsresultatene av behandlingen kan det få konsekvenser for hvordan en i fremtiden behandler pasienter med endetarmskreft. Komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til designet i denne studien. Forskningsbiobank Det søkes om å opprette en spesifikk forskningsbiobank med navn LARC-EX i prosjektet. Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Kjersti Flatmark. Forskningsansvarlig er Oslo Universitetssykehus. Forskningsbiobanken vil bestå av blodprøver, biopsier fra svulst og humant biologisk materiale innsamlet fra skyllevann. Biobanken planlegges å vare til Deretter skal materialet behandles i henhold til helseforskningslovens 30. Biologisk materiale vil potensielt utføres til utlandet i henhold til helseforskningslovens 29. Deltakerne er orientert om dette i informasjonsskriv. Informasjonsskriv og samtykkeerklæring Det anføres i informasjonsskrivet at både biologisk materiale og analyseresultater vil inngå i forskningsbiobanken. Dette medfører ikke riktighet. Ved overgangen til ny helseforskningslov i 2009, ble det innført et klart skille mellom biologisk materiale og analyseresultater, slik at man i fremtiden vil unngå å sitte med forskningsbiobanker uten annet innhold enn analyseresultater. Analyseresultatene skal derfor oppbevares i en egen forskningsfil tilknyttet prosjektet. Kun det humant biologiske materialet skal oppbevares i selve forskningsbiobanken. Det bes om at dette rettes i informasjonsskrivet. Komiteen viser videre til følgende setning i informasjonsskrivet: Kreftforskning er som regel et samarbeid og foregår ofte over landegrensene, og det kan derfor være aktuelt å sende prøver til samarbeidspartnere ved andre kreftforskningsinstitusjoner og til samarbeidspartnere i farmasøytisk industri i både Norge og i utlandet for undersøkelse. Komiteen ber om at punktet om farmasøytisk industri tas ut av skrivet. Deltakerne kan ikke samtykke bredt til at prøver og helseopplysninger avgis til farmasøytisk industri, uten et nærmere angitt formål. Prosjektleder må videre dersom det er ønskelig å bruke data innsamlet i denne studien på et senere tidspunkt presisere hva slags bruk det kan være snakk om, også når det gjelder samarbeidende institusjoner. Hvis man ser for seg fremtidig forskning på materialet og helseopplysningene, skal det understrekes at alle slike studier vil være avhengig av en godkjenning fra REK.

6 Endelig bes det om at punktet om stedfortredende samtykke fjernes fra selve samtykkeerklæringen, da dette ikke har relevans i denne studien. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: 1. Informasjonsskriv og samtykkeerklæring skal revideres i tråd med det ovennevnte. Skrivet skal sendes komiteen til orientering. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens 9 og 33. Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken LARC-EX. Biobankregisteret vil bli underrettet ved kopi av dette brev. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2012/773 Behandling av smertefull kalkskulder med ultralydveiledet fjerning av kalk Dokumentnummer: 2012/773-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Stefan Moosmayer Martina Hansens Hospital Prosjektomtale (Redigert av REK) Ultralydveiledet needling (punksjon med nål), lavage (utskylling) og steroidinjeksjon er en anerkjent metode i behandlingen av kalkskulder (tendinosis calcarea). Behandlingen er et alternativ til kirurgisk behandling og utføres ofte av radiolog. Den er ikke etablert i opptaksområdet til Martina Hansens Hospital. Man ønsker nå å innføre denne behandlingen ved ortopedisk avdeling ved Martina Hansens Hospital. I innføringsperioden ønsker en å undersøke ortopedens resultater med metoden. Selv om metoden er i bruk flere steder både nasjonalt og internasjonalt er den vitenskapelige evidensen for dens effektivitet i følge søker begrenset. Formålet med dette prosjektet er derfor å dokumentere at metoden gir pasienter et tilfredsstillende resultat både på kort og på lang sikt. Studien skal vise hvor gode resultatene er når metoden utføres ved en ortopedisk poliklinikk av ortoped. Prosjektleder sier under søknadens punkt 4.d Forsvarlighet at studiebehandlingen er en behandling som er i bruk flere andre steder, pasientene utsettes altså ikke for en utprøving av en ny behandling. Tidligere case studier har vist at den kan være effektiv. Samtidig bærer søknaden preg av at prosjektgruppen mener det ikke finnes tilstrekkelig bevis for at metoden representerer en reell forbedring for pasienten det gjelder. Prosjektgruppen mener det er viktig å dokumentere at metoden gir tilfredsstillende resultat ved innføring. Komiteen mener denne tilnærmingen til innføring av en ny metode er prisverdig. Utprøvende behandling og innføring av nye metoder, bør gjøres til gjenstand for undersøkelser, og som sådan oppfordrer også komiteen gruppen til å gå videre med de skisserte planene om en randomisert studie, på et senere stadie. Fordi metoden det her er snakk om allerede er i bruk, og fordi det allerede er gjennomført en pilot på Martina Hansens Hospital, kunne man tenkt at det forelagte prosjektet ville være å regne som en kvalitetssikring av allerede etablert praksis. Kvalitetssikring av etablert praksis krever ikke innhenting av samtykke.

7 Imidlertid mener komiteen de opplysningene som fremkommer i søknaden, tilsier at studien vil være å betrakte som medisinsk forskning. Prosjektet må derfor forholde seg til bestemmelsene i helseforskningsloven, hvor innhenting av samtykke er å betrakte som en hovedregel. I henhold til helseforskningslovens 35 kan REK bestemme at helseopplysninger kan eller skal gis fra helsepersonell til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt. Det samme gjelder opplysninger innsamlet i helsetjenesten. Dette kan bare skje dersom slik forskning er av vesentlig interesse for samfunnet, og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt. Bestemmelsen må tolkes tilsvarende helseforskningslovens 15 annet ledd og 28 første ledd. I praksis betyr dette at det også skal være vanskelig å innhente nytt samtykke. I det omsøkte prosjektet er det ikke angitt noen tungtveiende grunner for at kravet om samtykke, slik det fremkommer av helseforskningslovens 13, skal fravikes. Som allerede nevnt tror komiteen det beror på prosjektets karakter. Komiteen setter derfor som vilkår for prosjektgodkjenningen at det innhentes skriftlig samtykke fra de 45 pasientene som skal inkluderes i denne studien: 1. Det skal innhentes skriftlig samtykke fra pasientene som inngår i prosjektet. Samtykke skal innhentes både fra pasienter som rekrutteres prospektivt, og fra pasientene som har inngått i den forutgående pilotundersøkelsen ved Martina Hansens Hospital. 2. Informasjonsskriv skal sendes komiteen og godkjennes før studien kan igangsettes. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Dokumentnummer: 2012/ /774 Høyt testosteronnivå i svangerskapet kan gi PCOS hos piker Prosjektsøknad Prosjektleder: Jan Mellembakken Oslo Universitetssyhehus Prosjektomtale (Redigert av REK) I forsøk med dyremodeller på ape og sau, henholdsvis i USA og Chile, er det vist at høyt testosteronnivå i svangerskapet kan gi PCOS hos kvinnelig avkom. Det er antatt at PCOS kan oppstå på denne måten også hos mennesker. Hos menneske er det også vist at sønner av kvinner med PCOS kan utvikle metabolske tilstander som insulinreistens og metabolsk syndrom på linje med hva man ser hos PCOS pasienter. Prosjektgruppen har identifisert tre kvinner som hadde meget høye testosteronnivå i svangerskapet på 1990 tallet, like høye og høyere enn vanlig nivå hos menn. Hver av dem har en datter og en sønn. Man ønsker derfor å studere de seks barna som nå er år forå se om kvinnene har PCOS, og om guttene har insulinresistens og/eller metabolsk syndrom.

8 Den foreliggende informasjon er ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen har følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: Etter helseforskningslovens 10 annet ledd skal komiteen foreta en alminnelige forskningsetisk vurdering av det fremlagte prosjektet, og vurdere om prosjektet oppfyller kravene i loven. Bestemmelsen er relatert til forsvarlighetskravet i loven. Forskningen skal være basert på respekt for forskningsdeltakernes menneskerettigheter og menneskeverd, og hensynet til deltakernes velferd og integritet skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser. Denne studien beveger seg i et følsomt landskap, ved at deltakerne som skal rekrutteres kan ha hatt problemer med å bli gravide i utgangspunktet, og ved at studiehypotesen indirekte indikerer en sammenheng mellom mors nivåer av hormoner og barnas helsetilstand. Det er altså ikke urimelig å anta at man her kan komme i berøring med følelser som skam, skyld og tvil. Søknaden inneholder ingen etisk drøftelse av rekruttering av kvinnene så lenge etter svangerskapene. Det er få opplysninger om hvordan selve rekrutteringen er tenkt gjennomført, og hva kvinnene er informert om vedrørende sin helsestatus tidligere. Komiteen ber derfor om en grundig redegjørelse for hvordan kvinnene skal rekrutteres. Videre ber komiteen om en diskusjon knyttet til de ovenfor nevnte momentene. Komiteen mener videre at informasjonsskrivet som fulgte søknaden, ikke er tilfredsstillende. Skrivet forklarer i liten grad hensikt og hypoteser ved studien, utover å skissere disse i kort setningsform. Forkortelser er brukt uten å bli forklart (PCOS). I lys av at komiteen ikke vet hva kvinnene er informert om fra tidligere, oppleves derfor skrivet som knapt. Det er heller ikke utferdiget egne skriv til kvinnenes barn. Man må anta at disse deltakerne i enda mindre grad er kjent med de forkortelsene og medisinske termene som benyttes. Under skrivets deloverskrift Frivillig deltakelse anføres det at dersom man trekker seg, vil dette ikke ha konsekvenser for din videre behandling. Slik komiteen leser søknaden, er det ingen av deltakerne som per i dag mottar behandling. Setningen må derfor strykes eller omformuleres til å passe med situasjonen. Under skrivets delkapittel Utlevering av materiale og opplysninger til andre er det anført: Hvis du sier ja til å delta i studien, gir du også ditt samtykke til at prøver og avidentifiserte opplysninger utleveres til prosjektdeltakerne. Dette utsagnet gir ingen mening, da prosjektdeltakerne er den kohorten man faktisk undersøker. Setningen må derfor strykes, eller det må presiseres at materiale og opplysninger vil benyttes av forskere tilknyttet studien. Dersom avidentifiserte opplysninger skal utføres av landet søknad og protokoll nevner utføring til Wisconsin skal dette klart fremkomme av informasjonsskrivet. Det er ikke angitt noen informasjon om denne utføringen, og bakgrunnen for den, i selve skrivet. For å gjennomføre denne studien, vil man være nødt til å få tilgang til blodprøver tatt av mor under svangerskap. Denne prosedyren er ikke nevnt i skrivet. For at samtykket også skal gjelde denne delen av studien, må derfor opplysninger om at slik blodprøve hentes ut, være beskrevet. Det samme punktet gjelder dersom man ønsker å vurdere økt hårvekst, som heller ikke er beskrevet i informasjonsskriv. Komiteen ber derfor om at skrivene omarbeides i tråd med det ovennevnte, slik at formålet med prosjektet og graden av intervensjon, fremkommer tydeligere. Dersom noen av barna i studien er under 16 år, skal det utarbeides eget skriv til disse, hvor foreldre også samtykker. Totalt skal det inkluderes 9 deltakere i denne studien; tre kvinner og to barn av hver kvinne. I den vitenskapelige protokollen angis hypotesene i studien å være om høye nivåer av testosteron hos gravide øker sannsynligheten for å utvikle PCOS hos jentebarna, og om svangerskap med høye testosteronverdier repeteres hos kvinnene. I tillegg, uten at dette nevnes eksplisitt som en hypotese i protokollen, vil man se på prevalensen av insulinresistens og/eller metabolsk syndrom hos guttene. I selve søknaden angis det dessuten at kvinnene som deltar hadde svært høye testosteronverdier i sine svangerskap på nittitallet. Dette illustrerer problemet med det knappe utvalget. Man har så å si allerede besvart den ene av de tre hypotesene: hvorvidt testosteronnivåene repeteres hos kvinnene. I et predefinert

9 utvalg på tre kvinner vil ikke dette resultat ha noen generaliserbarhet. Komiteen ber om en vurdering av om utvalgsstørrelsen er egnet til å gi holdbare svar på hypotesene i prosjektet. Vedtak utsettes i påvente av at ovennevnte merknader besvares. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Dokumentnummer: 2012/ /781 Undersøkelse av væsken fra cystisk hjernetumor Prosjektsøknad Prosjektleder: Bjørnar Hassel Oslo Universitetssykehus Prosjektomtale (Redigert av REK) En hjernetumor kan føre til endring i det omgivende normale hjernevevets funksjon, noe som blant annet kan føre til epileptiske anfall, og den fører til celledød i det den erstatter det normale vevet med tumorceller. Hjernetumorer påvirker det omkringliggende normale hjernevevet på flere måter, antakelig også ved å avgi nevroaktive substanser. Det har vært påvist at hjernetumorer avgir aminosyren glutamat som er en eksitatorisk nevrotransmittor i hjernen, og høy ekstracellulær konsentrasjon av glutamat disponerer for epileptiske anfall. Man må anta at også andre substanser avgis fra hjernetumorer og at noen av disse kan påvirke normale hjerneceller både mht. funksjon og overlevelse. Hjernetumorer med cyster gir mulighet til å undersøke forekomst av forskjellige stoffer i cystevæsken, både direkte nevroaktive og slike som disponerer for betennelsesreaksjoner. Dette prosjektet tar sikte på å undersøke cystevæske fra cystiske hjernetumorer med hensyn på å identifisere slike substanser. Komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til designet i prosjektet, og mener studien vil være nyttig. Undersøkelsene skal utføres på restmateriale. Prosjektet kommer således ikke i berøring med helseforskningslovens 19 Forskning i klinisk nødsituasjon. Det påhviler imidlertid prosjektleder et ansvar for å sørge for at gyldige samtykker til bruk av materialet til en hver tid foreligger, fordi det skal inkluderes personer som helt eller delvis vil ha manglende samtykkekompetanse. Rutiner for innhenting av stedfortredende samtykke, for eksempel under behandling av pasient, er godt beskrevet i søknaden. Utvalget i studien består blant annet av mindreårige uten samtykkekompetanse. Selv om foreldre har samtykkerett, har barnet medbestemmelsesrett. Når barnet er fylt 12 år skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse, jf. barnelovens 31. Også barn under 12 år skal normalt informeres og høres, jf. barnelovens 33. Komiteen krever derfor at det utarbeides egne alderstilpassede informasjonsskriv til aldersgruppene år og under 12 år, slik at disse informeres om studien på en forståelig måte. Fra alder 16 år og oppover skal deltakeren selv samtykke til deltakelse. Informasjonsskriv og samtykkeerklæringer skal sendes komiteen til orientering. Forskningsbiobank Det er ikke søkt spesifikt om opprettelse av forskningsbiobank i dette prosjektet, men ut fra søknaden (og lignende prosjekter komiteen har behandlet fra samme prosjektgruppe) fremkommer det likevel at det er nødvendig med opprettelse av en spesifikk forskningsbiobank. Komiteen har derfor på eget initiativ tatt stilling til spørsmålet om opprettelse av forskningsbiobank i prosjektet. Biobanken navngis etter prosjektet: Undersøkelse av væsken fra cystisk hjernetumor. Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Bjørnar Hassel. Forskningsansvarlig er Oslo Universitetssykehus.

10 Forskningsbiobanken vil bestå av cystevæske. Biobanken planlegges å vare til Deretter skal materialet behandles i henhold til helseforskningslovens 30. Biologisk materiale vil utføres til utlandet i henhold til helseforskningslovens 29. Deltakerne er orientert om dette i informasjonsskriv. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: 1. Det skal utarbeides egne alderstilpassede informasjonsskriv i tråd med det ovennevnte. Skrivene skal sendes komiteen til orientering. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens 9 og 33. Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken Undersøkelse av væsken fra cystisk hjernetumor., i tråd med det som er angitt i prosjektsøknaden. Biobankregisteret vil bli underrettet ved kopi av dette brev. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2012/785 Identifisere polygene bidrag til alvorlige psykiske lidelser på tvers av hjernesykdommer - TOP substudie Dokumentnummer: 2012/785-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Ole A. Andreassen Oslo universitetssykehus Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): Tematisk område psykoser. Prosjektomtale (Redigert av REK) Alvorlige psykiske lidelser har en høy arvelighet. På tross av dette er det vanskelig å identifisere enkeltgener som leder til økt sårbarhet. Prosjektet skal bruke nye analyse-metoder for å kartlegge årsaker til alvorlige psykiske lidelser. Ved å bruke anonyme data fra store genetiske studier, har man vist at det er en stor grad av overlappende gener mellom sykdommer. Nyere data tyder også på at det finnes overlapp i symptombilde, hjernebiologiske funn og genetiske varianter med andre hjernelidelser. Dette sammen med nye analysemetoder gjør det mulig å øke sjansen for å finne nye gener for alvorlige psykiske lidelser, ved å undersøke dem sammen med andre hjernesykdommer. Prosjektet inkluderer nye analyser av innsamlet genetisk materiale for identifisere nye gener som er svakt assosiert med alvorlige psykiske lidelser ved å undersøke likheter og forskjeller fra andre hjernesykdommer. Komiteen har vurdert de opprinnelige samtykker som er avgitt i TOP-prosjektet, og mener den her omsøkte studiens formål klart er innenfor dette samtykket. Videre merker komiteen seg at resultater fra genotyping og genetiske analyser ikke vil bli tilbakeført den enkelte deltaker.

11 Komiteen mener dette er et svært interessant prosjekt, og har ingen forskningsetiske innvendinger til designet. Prosjektet godkjennes, jf. helseforskningslovens 9 og 33. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til Opplysningene skal inngå i det konsesjonsbelagte registeret tilknyttet TOP. Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Dokumentnummer: 2012/ /790 Vevsoksygenmåling ved blodtap - betydning av smerte Prosjektsøknad Prosjektleder: Knut Arvid Kirkebøen Oslo Universitetssykehus Prosjektomtale (Redigert av REK) Blodtap er en av de vanligste dødsårsakene i akuttfasen hos traumepasienter. Å vurdere graden av blodtap hos traumepasienter er imidlertid vanskelig. Blodtap fører til nedsatt sirkulasjon og oksygenleveranse til perifert vev, og det er derfor foreslått at oksygenmetning i perifert vev målt med nær-infrarød spektroskopi (NIRS) kan reflektere graden av blodtap hos traumepasienter. Oksygenleveranse til perifert vev kan imidlertid reduseres ved smertestimulering uavhengig av blodtap. Det er ikke kjent om og i hvilken grad smerte (som er hyppig forekommende hos traumepasienter) påvirker NIRS-målinger når man ønsker å vurdere grad av blodtap. Ved å kombinere modeller for blodtap og smerte på friske frivillige vil vi studere påvirkningen smerte har på målinger av vevsoksygenmetning målt med NIRS ved simulert blodtap. Komiteen mener formålet med studien å vurdere graden av blodtap hos traumepasienter er en viktig problemstilling å undersøke. Samtidig er det liten tvil om at de friske studentene som skal rekrutteres til forsøket, ikke vil ha noen nytte av å gjennomgå de ubehagelige testene som skal gjennomføres. I den sammenheng mener man at kuldetesten i forsøket er lite problematisk, fordi det er bakt inn en beredskap hvor testen avsluttes på deltakerens initiativ. Det er for så vidt også utgangspunktet for bruken av metoden Lower body negative pressure (LBNP). Denne metoden kan gi deltakerne samme type fornemmelse som rett før en besvimelse, men hvis komiteen leser søknaden riktig legges det ikke andre aspekter enn en egenerklæring om helse til grunn, før inklusjon. Komiteen mener prosjektleder her må ta et større ansvar for å påse at sikkerheten i prosjektet er forsvarlig ivaretatt. Komiteen tror ikke metoden i seg selv er problematisk å benytte, men dersom det skulle oppstå uventede hendelser underveis, vil det være en styrke for prosjektet at inklusjonskriteriene er gjort noe strengere enn de er i den fremlagte søknaden. Det reflekteres også i den ene referansen som oppgis i forhold til en alvorlig hendelse med metoden: [ ] eneste alvorlige hendelse (assystole i ca. ett minutt) hos en pasient som siden viste seg å være pacemakeravhengig (syk sinus-syndrom). Denne episoden er jo nettopp også egnet til å avdekke hvor tilfeldig egenerklæringer kan være. Komiteen krever derfor at det gjennomføres en screening forut for inklusjon, av medisinsk personell tilknyttet prosjektet, for å minimere risikoen for uønskede hendelser. Med tanke på at det kun skal rekrutteres 20 deltakere, synes dette som en liten ulempe å innta i prosjektet. Vilkåret er knyttet til godkjenningen for å styrke forsvarligheten i et prosjekt som søker å inkludere deltakere helt uten påregnelige fordeler av sin deltakelse, i tråd med helseforskningslovens 5.

12 For øvrig anser komiteen størrelsen på kompensasjonen i studien som rimelig ut fra deltakernes tidsbruk. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: 1. Deltakerne i prosjektet skal gjennomgå en screening før de kan inkluderes i prosjektet. Informasjonsskrivet må revideres slik at denne rutinen beskrives. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2012/792 Legemiddelgjennomgang for pasienter som innlegges på en onkologisk/hematologisk sengepost Dokumentnummer: 2012/792-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Stein Bergan Stavanger Universitetssjukehus Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med prosjektet er å undersøkes hva som er effekten av både en legemiddelsamstemming og en legemiddelgjennomgang, utført av en farmasøyt, på avdekking og forebygging av legemiddelrelaterte problemer hos pasienter som legges inn på en onkologisk/hematologisk sengepost, hvis den utføres i tillegg til dagens praksis. Med hensyn til legemiddelsamstemmingen skal det måles hva som finnes av uoverensstemmelser i kurve når en farmasøyt gjennomfører denne anamnesen. Med hensyn til legemiddelgjennomgangen skal oppdagede legemiddelrelaterte problemene og eventuelle endringsforslag tas opp med behandlende lege. I etterkant skal det måles hvilke og hvor mange forslag som ble tatt til følge, slik at det kan konkluderes hvorvidt det er nyttig å utføre en legemiddelgjennomgang ved innleggelse. Utfallet av prosjektet gir innsikt i kvaliteten av dagens praksis og kan anvendes til forbedringer av dagens rutiner rundt opptak av legemiddelanamnese og ved utarbeidelse av fremtidige rutiner rundt legemiddelsikkerhet. Komiteen viser til prosjektleders beskrivelse i søknadsskjema, og hvordan formålet med studien beskrives der: Utfallet av prosjektet gir innsikt i kvaliteten av dagens praksis og kan anvendes til forbedringer av dagens rutiner rundt opptak av legemiddelanamnese og ved utarbeidelse av fremtidige rutiner rundt legemiddelsikkerhet. I sin veileder til helseforskningsloven har Helse- og omsorgsdepartementet gitt en beskrivelse av hvordan kvalitetssikring i helsesektoren skal forstås opp mot nettopp helseforskning: Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater. Nasjonale tiltak for å sikre og forbedre kvaliteten i tjenestene inkluderer utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer, samordning og styrking av medisinske kvalitetsregistre og å utarbeide gode faglige retningslinjer. Kvalitetsarbeidet må baseres på systematisk dokumentasjon.

13 I denne sammenhengen mener komiteen det forelagte prosjektet er et svært nyttig bidrag til nettopp å sikre og forbedre kvaliteten på den tjenesten som ytes. Etter søknaden fremstår prosjektet som kvalitetssikring av et etablert behandlingstilbud. Prosjektet faller dermed utenfor komiteens mandat, jf. helseforskningslovens 2. Prosjektet er ikke fremleggelsespliktig, jf. helseforskningslovens 10, jf. helseforskningslovens 4 annet ledd. Komiteen antar for øvrig at prosjektet kommer inn under de interne regler for behandling av pasient- /helseopplysninger som gjelder ved ansvarlig virksomhet. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende. Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2012/799 Depresjon og ernæring blant gravide kvinner av pakistansk opprinnelse Dokumentnummer: 2012/799-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Akhtar Hussain Universitetet i Oslo, Universitetet i Oslo Prosjektomtale (Redigert av REK) Depresjon er den mest vanlige folkesykdom utifra WHOs oversikt over global sykdomsbyrde (DALYs). Langvarig depresjon har vist seg å øke risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft. Det eksisterer en del viten rundt postnatal depresjon, mens depresjon under graviditet er lite forsket på. Man vet at hormonelle forandringer under graviditet, samt depresjon i tillegg, vil ha stor betydning for endringer i neuroendokrine hormoner, som vil øke risikoen for svangerskapsdiabetes og å utvikle diabetes senere. Formålet med studien er å belyse forekomsten av depresjon under graviditet og dens assosiasjon med mangel på næringsstoffer, hos en gruppe kvinner med pakistansk bakgrunn i Oslo. Saksgang Komiteen behandlet første gang prosjektet i møtet , og godkjente den gang ikke prosjektet. Bakgrunnen for avslaget var at det var vanskelig å skille fra hverandre et internasjonalt samarbeidsprosjekt med støtte fra EUs 7th Framework Programme, og et langt mindre prosjekt hvor formålet var å undersøke depresjonsstatus hos gravide innvandrerkvinner med pakistansk bakgrunn i Oslo. Prosjektleder ble oppfordret til å søke på nytt, med en mer rendyrket og presisert søknad. En slik søknad forelå ved frist , og ble behandlet i møtet For ordens skyld understreker komiteen derfor at man her kun har tatt stilling til den delen av prosjektet som dreier seg om depresjonsstudien som skal gjøres i Norge. Av dette følger det at det kun er momentene i den vitenskapelige protokollen Depression and Nutrition among Pregnant Women of Pakistani origin in Oslo som er vurdert. Komiteens vurdering Den foreliggende informasjon er ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen har følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: Komiteen mener det er blitt betydelige enklere å danne seg et bilde av hvilke hypoteser man søker svar på gjennom prosjektet, etter revisjonen. Hypoteser og formålene som er angitt dreier seg nå utelukkende om depresjons- og ernæringsstatus blant gravide pakistanske kvinner i Oslo. Bedreskapen i studien er redegjort for. Komiteen er her særlig opptatt av at det finnes rutiner for å håndtere eventuelle funn knyttet til depresjon, og en plan for å håndtere reaksjoner som kan oppstå i selve intervjusituasjonen. Det er imidlertid stadig uklarheter knyttet til prøveoppbevaring og informasjon til deltakerne.

14 Under punkt 2.b- Forskningsdata i selve søknaden anføres det at det humant biologiske materialet som samles inn i studien, vil destrueres umiddelbart etter analyse. Som en del av tilleggsdokumentasjonen til søknaden, spesifikt i den delen som omtales som Aliquoting samples, indikeres det at prøvene skal fryses og oppbevares. Det siste aspektet tilsier at det vil være behov for å opprette en spesifikk forskningsbiobank. Dersom humant biologisk materiale som skal benyttes i et forskningsprosjekt skal oppbevares lenger enn to måneder, må dette materialet oppbevares i en forskningsbiobank etter helseforskningslovens bestemmelser. Komiteen ber derfor om en tilbakemelding på hvordan prøver og biologisk materiale er tenkt benyttet og oppbevart i prosjektet. Når det gjelder informasjonsskriv og samtykkeskriv til deltakerne i studien, er komiteen av den oppfatning at dette må omarbeides fullstendig. I henhold til helseforskningslovens 13 annet ledd skal et samtykke være informert. Frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart. Samtykket skal bygge på spesifikk informasjon om et konkret forskningsprosjekt. Komiteen krever derfor at det utarbeides nye informasjonsskriv som bedre beskriver hensikten med studien, forløp og grad av intervensjon, og håndtering av helseopplysninger og humant biologisk materiale i prosjektet. Skrivet bør hente sitt innhold fra den reviderte protokollen komiteen er blitt presentert for. Fordi prosjektet dessuten har koblinger til et større internasjonalt forskningsprogram, og har forgreninger til datainnsamling også i Dhaka og Karachi, skal alle aspekter knyttet til innføring og utførsel av prøver og avidentifiserte opplysninger inkluderes i skrivet. På våre hjemmesider finnes maler for informasjonsskriv og samtykkeerklæring. Malene er tilgjengelig både på norsk og engelsk. Komiteen krever at informasjonsskrivene følger denne malen, og at det utarbeides både skriv på norsk og på engelsk. Det siste med tanke på kohorten som skal rekrutteres, og fordi de innsendte skrivene var på dette språket. Komiteen ber derfor om at omarbeidede skriv i tråd med det som er anført ovenfor sendes komiteen. Også henvendelsen til legekontor i Oslo må bearbeides. Slik skrivet nå fremstår, bærer det i for stor grad preg av overtalelse, blant annet ved å fokusere på hvor viktig det vil være å delta og være behjelpelig med rekruttering. Videre er skrivet til fastlegekontorene ikke revidert siden forrige søknad, slik at både depresjonsstudien og det internasjonale samarbeidsprosjektet omtales. Skrivet må revideres også i dette henseende. Komiteen ber derfor om et nytt, revidert skriv til fastlegekontorene. Også dette skrivet kan ta utgangspunkt i den reviderte protokollen. Skrivet skal tones ned med tanke på overtalelse. Vedtak utsettes i påvente av at ovennevnte merknader besvares. Når svar foreligger vil komiteens leder ta stilling til spørsmålet om godkjenning. Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2012/801 HJERTESJEKKEN FORSKNINGSSTUDIE: Registrering av risikofaktorer for hjerte-/karsykdom blant friske personer Dokumentnummer: 2012/801-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Frederic Kontny Volvat Medisinske Senter Prosjektomtale (Redigert av REK) Iskemisk hjertesykdom (dvs. hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekrampe), og aterosklerose (åreforkalkning) er med 13% dødsårsak nr. 1 i Norge og i verden, mens hjerneslag (og andre karsykdommer i hjernen) er med

15 11% dødsårsak nr. 2. Samlet er derfor nærmere en av 4 døsfall forårsaket av denne type hjerte- /karsykdommer, og i 2010 døde > 3000 personer av iskemisk hjertesykdom i Norge. Volvat Medisinske Senter i Oslo har siden 2011 tilbudt en helsekontroll spesielt innrettet mot risiko for utvikling av alvorlig, ateroskleroserelatert hjerte-/kar-sykdom; Hjertesjekken. Formålet med prosjektet er å foreta deskriptiv statistisk analyse av de innsamlede data, spesielt med tanke på forekomst av de enkelte risikofaktorene, og å studere eventuelle korrelasjoner mellom de enkelte faktorene. Komiteen mener formålet med denne studien først og fremst er å gjøre en bred kartlegging av forekomsten av kjente faktorer for utvikling av hjerte- og karsykdommer i en allmennbefolkning. Risikofaktorene det angis spesifikt ni slike i søknaden ligger også til grunn for Hjertesjekken, et screeningverktøy som tilbys ved Volvat Medisinske Senter. Slikt sett utgjør også gjennomgangen av materialet og utarbeidelsen av statistiske data, som en evaluering av dette tilbudet. Komiteen viser i den forbindelse til Helse- og omsorgsdepartementets veileder til helseforskningsloven, hvor det blant annet er definert grensetildragningene mellom medisinsk forskning og kvalitetssikring av etablert behandling: Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater. Nasjonale tiltak for å sikre og forbedre kvaliteten i tjenestene inkluderer utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer, samordning og styrking av medisinske kvalitetsregistre og å utarbeide gode faglige retningslinjer. Kvalitetsarbeidet må baseres på systematisk dokumentasjon. Denne studien oppleves nettopp å søke en forbedring og kvalitetssikring av en praksis som allerede tilbys; og her tenker komiteen både på selve screeningen, samt på den påfølgende behandling. Selv om hovedformålet med studien slik komiteen leser søknaden er nettopp å systematisk dokumentere trekk ved screening og behandling, er prosjektet også tuftet på vitenskaplig metodikk. Komiteen anser dette som et fortrinn ved gjennomføringen av denne type kvalitetssikring. For ordens skyld vil komiteen også bemerke at det oppleves som en styrke for kvalitetssikringsstudien at man her opererer med informert samtykke, fordi data skal innhentes fra ulike sentrale helseregistre. Etter søknaden fremstår prosjektet som kvalitetssikring av et etablert behandlingstilbud, og faller derfor utenfor komiteens mandat, jf. helseforskningslovens 2. Prosjektet er ikke fremleggelsespliktig, jf. helseforskningslovens 10, jf. helseforskningslovens 4 annet ledd. REK antar for øvrig at prosjektet kommer inn under de interne regler for behandling av pasient- /helseopplysninger som gjelder ved ansvarlig virksomhet. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende. Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2012/814 CT kjevekam hos barn født med dobbeltsidig leppe, kjeve og ganespalte operert for mer enn 20 år siden Dokumentnummer: 2012/814-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Kjartan Arctander Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi Prosjektomtale (Redigert av REK) Fra 1977 fikk barn født med leppe-, kjeve-, ganespalte (LKG) transplantert spongiøst ben fra hoftekammen til kjevespalten for å tette denne, samt at man kunne regulere tenner inn i området. Alle pasientene ble behandlet av samme behandlingsteam. Formålet med prosjektet er å beregne kliniske forhold og gjenværende benmengde i den opprinnelige kjevespalten mer enn 20 år etter bentransplantasjonen.

16 Komiteen viser til søknadens punkt 4.a- Fordeler, hvor det anføres at denne studien vil gagne både aktuell pasientgruppe, samfunn og vitenskap ved å være en kvalitetssikring av etablert behandling. Komiteen deler denne vurderingen av prosjektets formål med søker, og opplever gjennomgangen av materialet fra de siste drøye tjue årene som en nyttig og verdifull kvalitetssikring av etablert behandling. Etter søknaden fremstår prosjektet som kvalitetssikring av et etablert behandlingstilbud, og faller derfor utenfor komiteens mandat, jf. helseforskningslovens 2. Prosjektet er ikke fremleggelsespliktig, jf. helseforskningslovens 10, jf. helseforskningslovens 4 annet ledd. REK antar for øvrig at prosjektet kommer inn under de interne regler for behandling av pasient- /helseopplysninger som gjelder ved ansvarlig virksomhet. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende. Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2012/817 Legemiddelsamstemming ved innleggelse i en psykiatrisk sengepost Dokumentnummer: 2012/817-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Hege Salvesen Blix Vestre Viken HF Prosjektomtale (Redigert av REK) Å sikre god informasjonsflyt og riktig overføring av legemiddelopplysninger kan være spesielt problematisk for pasienter med sammensatte lidelser og som dermed bruker mange legemidler, mottar helsetjenester fra flere aktører i ulike virksomheter og hvor mange har redusert evne til egenomsorg. Flere studier innen somatiske helsetjenester har vist stor grad av uoverensstemmelser mellom legemiddellister fra ulike kilder, men det finnes få eller ingen slike norske studier fra psykisk helsevern. Formålet med prosjektet er å se om bruk av samstemming etter IMM-modellen vil kunne avdekke uoverensstemmelser mellom legemiddellister fra ulike kilder og pasientens faktiske legemiddelbruk, og eventuelle andre uklarheter i tilknytning til pasientens pågående legemiddelbruk ved innleggelser i en psykiatrisk sengepost. Legemiddelsamstemmingen foregår ved at farmasøyten utfører et legemiddelintervju med pasienten og/eller innhenter aktuell(e) legemiddelliste(r) fra relevant omsorgsnivå. Komiteen viser til søknadens del 4. Forskningsetiske utfordringer ved prosjektet, og hvordan formålet med studien beskrives der: Dette er et prosjekt som bidrar til kvalitetssikring av legemiddelbehandlingen. I sin veileder til helseforskningsloven har Helse- og omsorgsdepartementet gitt en beskrivelse av hvordan kvalitetssikring i helsesektoren skal forstås opp mot nettopp helseforskning: Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater. Nasjonale tiltak for å sikre og forbedre kvaliteten i tjenestene inkluderer utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer, samordning og styrking av medisinske kvalitetsregistre og å utarbeide gode faglige retningslinjer. Kvalitetsarbeidet må baseres på systematisk dokumentasjon. I denne sammenhengen mener komiteen det forelagte prosjektet er et svært nyttig bidrag til nettopp å sikre og forbedre kvaliteten på den tjenesten som ytes. Etter søknaden fremstår prosjektet som kvalitetssikring av et etablert behandlingstilbud. Prosjektet faller dermed utenfor komiteens mandat, jf. helseforskningslovens 2.

17 Prosjektet er ikke fremleggelsespliktig, jf. helseforskningslovens 10, jf. helseforskningslovens 4 annet ledd. Komiteen antar for øvrig at prosjektet kommer inn under de interne regler for behandling av pasient- /helseopplysninger som gjelder ved ansvarlig virksomhet. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende. Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2012/819 Forekomst av HPV-typer blant kvinner med forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft 5 år etter introduksjon av vaksinen Dokumentnummer: 2012/819-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Mari Nygård Kreftregisteret Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): Forekomst av humant papilloma virus HPV typer blant kvinner med forstadier og livmorhalskreft Prosjektomtale (Redigert av REK) Hovedformålet med studien er å undersøke prevalensen av HPV-infeksjon i preinvasive og invasive lesjoner i cervix etter introduksjon av vaksinen. Det er tidligere samlet inn parafinblokker med vevsmateriale fra livmorhalsen til 200 kvinner med livmorhalskreft og 300 kvinner med forstadier for livmorhalskreft (Cervical intraepithelial neoplasia, CIN) som er analysert med det formål å undersøke forekomst av HPV. Dette materialet ble samlet inn fra kvinner som ble diagnostisert før introduksjonen av vaksinen Gardasil som beskytter mot to av HPV-typene som forårsaker livmorhalskreft. Ved sammenlikning av resultater fra forrige studie og vaksinedekning i de forskjellige land vil prosjektgruppen se om vaksinen har hatt forskjellig påvirkning på HPV-typene i lesjoner i de forskjellige land. Vaksine mot to av virustypene som kan forårsake livmorhalskreft (HPV16/18) er godkjent for bruk og har vært markedsført siden Kliniske studier viste at vaksinen er 100% effektiv i beskyttelsen mot HPV6/11/16/18-relaterte lesjoner i cervix, gitt at vaksinen gis før smitte av disse typene. Hvilken påvirkning vaksinen har på forekomsten av alle HPV-typer i forstadier og livmorhalskreft er ukjent. Søker ønsker å undersøke om vaksinering har forårsaket forandringer i sammensetningen av HPV-typer som er vanlig i forstadier og livmorhalskreft 5 år etter at vaksinen ble tilgjengelig ved å sammenlikne resultater av denne studien med tilsvarende studie, som ble gjort før innføringen av vaksinen ( ). En skal nå se om vaksinen som beskytter mot HPV-16/18, har ført til formanding i typedistribusjon i lesjoner og om eventuelt andre virustyper har blitt mer vanlig etter vaksinering mot HPV-16/18. Deltakerne i studien vil være 200 tilfeldig valgte kvinner med livmorhalskreft og 300 med forstadier, registrert i perioden På patologoilaboratoriene omkring i landet ligger det arkivert materiale, lagret i form av parafinblokker, etter behandlingen av kvinnene. Gjennom Kreftregisterets databaser vil vi få informasjon om fødselsnummer til kvinnene, dato for prøvetaking, hvilket laboratorium som ble brukt for testing og alvorlighetsgraden av lesjonen. En forespørsel vil bli sendt til de aktuelle laboratoriene hvor prosjektleder ber om å få tilsendt det arkiverte materialet. Prøvene vil avidentifiseres før de sendes til WHO HPV Global Reference Laboratory i Malmø for HPV-testing. Etter at undersøkelsene er avsluttet vil restmaterialet, parafinblokker, sendes tilbake til Kreftregisteret, som deretter returnerer materiale til de respektive laboratoriene. Analysesresultatene skal sammenstilles med data fra sentrale helseregistre. Det søkes om fritak fra kravet om samtykke for gjennomføring av studien. Komitéleder Arvid Heiberg meldte seg inhabil ift prosjektet, og deltok således ikke i behandlingen. I forskningsprosjektet søkes det om tillatelse til bruk av humant biologisk materiale, resultater fra tidligere analyser og registerkoblinger. I tillegg til ny søknad og forskningsprotokoll, er det lagt ved forskningsprostokoll fra et tidligere godkjent forskningsprosjekt (VIP-studien). Det er ikke nærmere redegjort for hvilken betydning VIP-protokollen har for søknaden. I behandlingen av søknaden er det lagt til grunn at det er ny søknad med tilhørende ny protokoll som nå er gjenstand for vurdering. Prosjektleder må gi en tilbakemelding til REK hvor det gjøres rede for VIP-

18 protokollens betydning for gjennomføring av denne studien. Midlertidig oppbevaring av humant biologisk materiale i Kreftregisteret forut for utsendelse til utlandet for gjennomføring av analyser I søknad og protokoll fremgår det at humant biologisk materiale skal hjemsendes til respektive laboratorier når analysene er gjennomført. Slik komiteen har forstått søknadens innhold, søkes det ikke om opprettelse av en ny prosjektspesifikk forskningsbiobank. Det er kun analysene av materialet som er avgjørende for prosjektets gjennomføring. Komiteen ser imidlertid behovet for å kunne sende prøver samlet til analyse i utlandet, og har ingen innvendinger mot at parafinblokkene oppbevares i Kreftregisteret før utsendelse. Komiteen forutsetter at materialet returneres i tråd med det som er beskrevet i søknaden. Bruk av humant biologisk materiale innsamlet i forbindelse med klinisk oppfølging av pasienter og kobling til sentrale helseregistre Bruken av humant biologisk materiale og helseopplysninger skal etter søknad baseres på fritak fra samtykke og dispensasjon fra taushetsplikt. Materialet er allerede innsamlet ved klinisk oppfølging av pasienter, og er lagret i parafinblokker ved ulike patologoilaboratorier omkring i landet. Det opplyses om at prøvene skal avidentifiseres og sendes til utlandet for analyse. I Kreftregisteret skal analyseresultatene sammenstilles med helseopplysninger hentet fra henholdsvis Kreftregisteret og Vaksinasjonsregisteret (SYSVAK). Restmaterialet skal deretter returneres til laboratoriene som utleverte materialet. Fritak fra kravet om samtykke og dispensasjon fra taushetsplikt for kobling og sammenstilling av analyseresultater med opplysninger fra Kreftregisteret og Vaksinasjonsregisteret er etter komiteens mening problematisk. Prosjektleder har vektlagt skjevhet i utvalg som den kanskje viktigste grunnen for at en i dette tilfellet skal godkjenne fritak fra kravet om samtykke til forskningsdeltakelse. Komiteen mener dette utsagnet ikke er belagt godt nok, det er ikke tilstrekkelig å konstatere at det blir skjevhet i utvalget, uten at dette er nærmere begrunnet. Etter en helhetlig vurdering har komiteen kommet frem til at en ikke kan godkjenne at prosjektet gjennomføres uten at det innhentes samtykke fra de nye prosjektdeltakerne. I vurderingen er det lagt avgjørende vekt på samfunnsengasjementet ved innføringen av HPV-vaksinen, medias fokus på det omstridte vaksinasjonsprogrammet og antallet forskningsdeltakere som skal inngå i studien. Rekruttering av nye forskningsdeltakere må baseres på et skriftlig informert og frivillig samtykke. Komiteen anbefaler at utarbeidet mal til informasjonsskriv benyttes. Malen kan lastes ned fra REK sine hjemmesider ( under skjermfeltet Frister og skjema. Bruk av analyseresultater fra prøver utført på allerede innsamlet humant biologisk materiale og kobling til sentrale helseregistre Det søkes om bruk av humant biologisk materiale fra allerede etablert forskningsbiobank, Forekomst av humant papilloma virus HPV typer blant kvinner med forstadier og livmorhalskreft. Komiteen har vurdert den omsøkte bruken av resultater av allerede utførte analyser, og kommet til at dette er dekket av allerede avgitt samtykke, jf. helseforskningsloven 15, første ledd. Etter helseforskningslovens 28 andre ledd har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir bruk til forskning. Komiteen forutsetter at det ikke brukes biologisk materiale fra personer som har reservert seg mot slik bruk i Reservasjonsregisteret v/folkehelseinstituttet (se Den foreliggende informasjon er etter komiteens oppfatning ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Følgende merknader ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: 1. Prosjektleder må i en tilbakemelding til REK gjøre nærmere rede for VIP-protokollens betydning for gjennomføring av studien. 2. Prosjektleder bes om å bekrefte eller avkrefte komiteens oppfatning knyttet til det som er beskrevet ovenfor i avsnittet Midlertidig oppbevaring av humant biologisk materiale i Kreftregisteret forut for utsendelse til utlandet for gjennomføring av analyser. 3. Det må utarbeides informasjonsskriv og samtykkeerklæring for rekruttering av nye forskningsdeltakere. Vedtak utsettes i påvente av at ovennevnte merknader besvares.

19 Komiteens avgjørelse var enstemmig. Dokumentnummer: 2012/ /822 Uhensiktsmessig forskrivning til eldre Prosjektsøknad Prosjektleder: Hege Salvesen Blix Sykehusapotekene HF Prosjektomtale (Redigert av REK) Eldre pasienter bruker mange legemidler og i tillegg er eldre mer følsomme for bivirkninger. Det finnes vurderingsverktøy for hensiktsmessig forskrivning til eldre, som er tilpasset norske terapiretningslinjer. Hensikten med denne studien er å se på omfang av uhensiktsmessig forskrivning samt andre legemiddelrelaterte problemer hos eldre pasienter som innlegges i sykehus, og hvilke tiltak som iverksettes i forbindelse med denne forskrivningen under sykehusoppholdet etter innspill fra farmasøyt. I hvilken grad ulike forskrivningsverktøy identifiserer uhensiktsmessig legemiddelforskrivning og i hvilken grad de identifiserte problemstillingene interveneres på, skal også ses på. Farmasøyt vil foreta en legemiddelgjennomgang for å identifisere uhensiktsmessige legemidler og andre legemiddelrelaterte problemer. Til dette benyttes verktøyene NorGeP, STOPP og START, samt liste over antikolinerg skår. Problemstillinger som identifiseres og mulige tiltak vil bli tatt opp med lege i avdeling. Komiteen viser til prosjektleders beskrivelse i søknadsskjema, og hvordan formålet med studien beskrives der: Hensikten med denne studien er å se på omfang av uhensiktmessig forskrivning samt andre legemiddelrelaterte problemer hos eldre pasienter som innlegges i sykehus, og hvilke tiltak som iverksettes i forbindelse med denne forskrivningen under sykehusoppholdet etter innspill fra farmasøyt. I sin veileder til helseforskningsloven har Helse- og omsorgsdepartementet gitt en beskrivelse av hvordan kvalitetssikring i helsesektoren skal forstås opp mot nettopp helseforskning: Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater. Nasjonale tiltak for å sikre og forbedre kvaliteten i tjenestene inkluderer utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer, samordning og styrking av medisinske kvalitetsregistre og å utarbeide gode faglige retningslinjer. Kvalitetsarbeidet må baseres på systematisk dokumentasjon. I denne sammenhengen mener komiteen det forelagte prosjektet er et svært nyttig bidrag til nettopp å sikre og forbedre kvaliteten på den tjenesten som ytes. Etter søknaden fremstår prosjektet som kvalitetssikring av et etablert behandlingstilbud. Prosjektet faller dermed utenfor komiteens mandat, jf. helseforskningslovens 2. Prosjektet er ikke fremleggelsespliktig, jf. helseforskningslovens 10, jf. helseforskningslovens 4 annet ledd. Komiteen antar for øvrig at prosjektet kommer inn under de interne regler for behandling av pasient- /helseopplysninger som gjelder ved ansvarlig virksomhet. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende. Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2012/824 Måling av mentaliseringsevne med MASC hos personer med personlighetsforstyrrelse Dokumentnummer: 2012/824-1 Prosjektsøknad

20 Prosjektleder: Paul Johansson Research group at Department of personality psychiatry - Oslo University Hospital The Movie for the Assessment of Social Cognition (MASC) is a video-based test for the evaluation of subtle mindreading difficulties. Participants watch a short film showing two women and two men spending an evening together with the instruction to try to understand the feelings, thoughts and intentions of the characters and to answer 45 multiple choice questions at given breaks. The overall aim of this project is to investigate to what degree MASC may be a clinically useful instrument for the assessment of mentalization in patients with PDs. The project comprises 3 studies which focus on a) to what degree MASK may differentiate between patients with BPD, patients with schizophrenia, and healthy controls, b) the relationship between MASK and assessment of RF by a new self-report instrument, and with emotional dysregulation, and c) the relationship between MASK and clinical change during psychotherapy. Intervensjonsgruppen i denne studien skal sammenlignes med to kontrollgrupper; en kohort på 50 deltakere med schizofreni fra studien Sosial fungering ved schizofreni (REK-referanse 2009/697), og en kohort uten psykiske lidelser fra TOP-programmet. Komiteen finner inklusjon av disse kontrollgruppene akseptabel. Det ligger samtykker til grunn for begge studiene. Komiteen mener disse samtykkene er dekkende også for formålet med den her omsøkte studien. Videre legger komiteen til grunn at prosjektleder kun vil få tilgang til avidientifiserte data fra de to studiene, slik det også anføres i søknaden. Informasjonsskriv og samtykkeerklæring Komiteen opplever informasjonsskrivet og samtykkeerklæringen som noe uryddig. Skrivet inneholder ingen opplysninger om de to kontrollgruppene, eller hvilken hensikt kontrollgruppene har. Det er heller ikke vanlig at selve samtykkeerklæringen inneholder såpass mye informasjon som i dette tilfellet. Komiteen ber derfor om at informasjonsskrivene omarbeides i tråd med REKs mal for informasjonsskriv og samtykkeerklæring på Formålet med studien må komme tydeligere frem, og opplysninger om kontrollgruppene inntas. Komiteen krever at informasjonen fra samtykkeerklæringen bakes inn i selve informasjonsskrivet. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: 1. Informasjonsskriv og samtykkeerklæring skal revideres i tråd med det ovennevnte. 2. Skrivene skal utformes etter REKs mal, og sendes komiteen til orientering. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Dokumentnummer: 2012/ /826 Uhensiktsmessig forskrivning av legemidler til eldre Prosjektsøknad Prosjektleder: Hege Salvesen Blix