NAVNESAKER Fagsamling, Skatt øst, Larvik 30. nov. 2011

Transkript

1 NAVNESAKER Fagsamling, Skatt øst, Larvik 30. nov Ivar Utne Revidert etter seminaret, pr kl NB! Ment for bruk bare innenfor folkeregister/skatteetaten og fylkesmannskontora, pga. eksempler fra søknader. 1 Innhold 1) Varemerker, foretaksnavn 2) Sør-Amerika 3) Tamiler med ikke-tamilske navn 4) Kulturer som ikke skiller dokumentasjon 5) Opphav og tradisjon 6) Transkripsjon 7) Utenlandske bokstaver 8) Fornorsking 9) Internasjonalisering Æ, Ø, Å 10) Nye etternavn; nesten like 11) Dokumentere mellomnavn 12) Doble etternavn paragraf? 13) Prefiks 14) Datter-ending 15) Endre hvert tiende år 16) Etternavn og vigsel 17) "Rare" navn 18) Gårdsnavn som etternavn - Signatur etter spørsmål viser til hvem som har spurt, og som ev. kjenner sakene. 2 1

2 1a Varemerker, foretaksnavn Grenseoppganger, krav, dokumentasjon. (LJ) Allment kjent i Norge. Godtar navn for mindre kjente firmaer, lokale varmerker (hvis slikt fins). Brukt ressurser på å innarbeide Ikke opplagt krav om registrering Krav om forvekslingsfare, jf. de andre lovene om slikt. 3 1b Varemerker, foretaksnavn SVAR, fts.: Gjelder etternavn, ikke klart for fornavn. Grunn for kravet: Etternavnet gir rett til å bruke det som varemerke eller foretaksnavn. Ikke adgang til å gi løfte om ikke å bruke det som varemerke/firmanavn. Varemerke/ foretaksnavn n som flere bruker, er neppe verna, og heller ikke etter lovene for varemerker og foretaksnavn. Etternavn i utlandet, ikke i Norge; nekte 4 2

3 1c Varemerker, foretaksnavn, eksempler Snehvit, fornavn, 2011: godtatt pga. vid bruk, derfor ikke spesielt vern; dessuten ikke så strengt for foranvn som for etternavn (mellomnavn) Disney, etternavn, 2011: avslag pga. varemerke Vuitton, etternavn, 2011: bør kunne godtas fordi varemerket er Louis Vuitton, dvs. ulikt; ev. tilleggssøknad om Louis kan stoppes, men må være langt fram i tid (Vuitton ble muligens avslått pga. tidligere navneendring og tiårsregel) Obs! Jeg har kommentar til 3 tredje ledd nr. 2 (varemerker, foretaksnavn som personnavn) på nettsider som ikke kan spres fritt. Info om nettadresse blir gitt på annen måte. 5 2a Sør-Amerika SPØRSMÅL: Søkere med sør-amerikansk bakgrunn ønsker: doble etternavn uten bindestrek, etter far og mor, ev. eget pluss ektefelle prefikset "de" for kvinner. Vil legge til prefikset pluss mannens etternavn etter sitt eget, slik det er muntlig / dagligdags tradisjon for i spanskspråklige områder (ev. også portugisisk). F.eks. "de Silva". 6 3

4 2b Sør-Amerika Disse to ønskene blir ikke godtatt etter norske regler. Kan endres i landet de ev. er statsborgere og så få navnet registrert i Norge. For de fleste sør-amerikanske land er det statsborgerprinsipp for egne statsborgere, men ikke for andre lands statsborgere. Litt uklart hvor presise reglene og praksisen er i Norge, men pass bør kunne være et gyldig dokument her som for andre land. Noen folkeregister har valgt å kreve bevis for navneendring. Neppe nødvendig. Slike konflikter er omtalt i rundskrivet, pkt ( 14), siste avsn. (s. 26) NB! Generelt om prefiks lenger ute. 7 3 Tamiler med ikke-tamilske navn SPØRSMÅL (LJ, fritt referert): Ønske fra mann med tamilsk bakgrunn: fars fornavn John Kafka til etternavn ikke bindestrek John er blant innlånte navn med lang tradisjon blant tamiler, dvs. tradisjon er oppfylt. Kafka har ikke slik tradisjon, enkeltstående, dvs. tradisjon er ikke oppfylt. Kan ikke gis ( 4 første ledd nr. 3). Krav om bindestrek. Aktuelt i tilfelle det er to navn som oppfyller tradisjonskravet. 8 4

5 4a Kulturer som ikke skiller dokumentasjon ( 4 1. ledd nr. 3) SPØRSMÅL (NA): Navnelovens 4 første ledd nr 3: Navn som har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn. Vi får inn navneendring på barn der foreldrene er fra f.eks. Irak. Ønsker mors fornavn som etternavn Shilan. Dette navnet står ikke på liste over navn som ikke skiller mellom fornavn og etternavn. Hva gjør vi i slike tilfeller? 9 4b Kulturer som ikke skiller dokumentasjon ( 4 1. ledd nr. 3) SVAR, generelt: Foreløpig ligger bare denne korte lista der kurdiske navn er med, ute: Jeg har ei stor kladdefil med navn fra Irak, Iran og områdene like ved. Ca , der noen tusen er dubletter. Ofte er det kurdiske. Men jeg har ikke kontrollert nok til at jeg har lagt alle disse navna ut. Kontroll betyr at jeg sjekker mot flere kilder. Lista ligger altså ikke på nettet. Dette er et grunnlag jeg når jeg svarer på spørsmål om navn. Det er uklart hvor pålitelige lister ellers på nettet er. Spørsmål kan sendes til meg (IU). Mer om kilder for navn som ikke er i lister for saksbehandlere: Gå til nettsida: "Bakgrunnsmateriale for navnesaksbehandling" Videre til "Opphav og tradisjon" ( Og videre til "5.2 Usikre nettkilder for ikke-vestlige navnekulturer" 10 5

6 4c Kulturer som ikke skiller dokumentasjon ( 4 1. ledd nr. 3) SVAR, spesielt: Shilan har tradisjon som kurdisk kvinnenavn, og at det er navn fra en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn. Navn fra en slik kultur kan gis som etternavn til barn. Etter regelen i navneloven vår gjelder det også for mors navn, sjøl om det i den konkrete kulturen normalt gjelder far Opphav og tradisjon Eksempler på navnesaker løst med grunnlag i tradisjon ( i praksis neppe bare opphav): Oscar, etternavn (Danmark) Mari, guttenavn (Nederland, Marius, Marinus) Tambe, guttenavn (Kamerun) Marly, guttenavn (Finland, Nederland; kv-navn i Norge) Sne, guttenavn (2 jenter i Norge; Sneh, hinduisk mannsnavn) Seef, mannsnavn (mannsnavn i Nederland; irakisk søker; etternavn i Norge) 12 6

7 6a Transkripsjon SPØRSMÅL (NA): Retting/endring av russiske navn: Heter Sadulajeva og vil endre til Sadulaeva. 1) Hva med dokumentasjon? 2) Rette etter 6? SVAR, generelt: For russiske statsborgere, bør en kunne transkribere på nytt etter kyrillisk i deres pass. Det er en fordel å ha samme latinske form som i passet, ofte tilsvarende en av de engelske formene. Rundskrivet pkt (s , særlig s. 17), Retting av navn m.m. Ev. rette med grunnlag i kyrillisk form til forfedre/-mødre, b Transkripsjon Svar, mer generelt: Russisk, andre land med kyrillisk til pass; gjerne til engelsk (som forrige ark) Arabisk Mohammad (fritt), Mohamad osv., s , 16 17; nytranskripsjon for ikke-norske statsborgere Tamilsk ulike tradisjoner, d/th bl.a. Jeg (IU) har opplysninger om transkripsjonsmåter for de fleste aktuelle språk. Ta ev. kontakt. 14 7

8 6c Transkripsjon SVAR, dokumentasjon: Dokumentasjon bl.a. i pass, der navn fins transkribert. Jf. også andre transkriberte dokumenter ved innvandring. Alternative transkripsjoner som er rimelig mye brukt, bør godtas (som retting ). Se bl.a. IU's nettsider for for- og etternavn på noen språk, og forrige side. Omtranskribering først og fremst for ikke-norske statsborgere. Omtranskribering for norske statsborgere muligens etter feilretting i spesielle tilfeller, jf. de to forrige sidene. SVAR, om 6 for utenlanske navn: 6 skal gjelder endring fra "forvanskede former" til "eneformen i norsk rettskriving", og ikke for utenlandske navn. Se omtale av fornorsking etter 6 lenger nede Utenlandske bokstaver Gjelder latinske bokstaver fra andre land, dvs. varianter av samme alfabet som det norske Ekstra krøller, haker på latinske bokstaver Føres inn. Se pkt , s. 16, i rundskrivet. Sjøl om det ikke står der, kan haker osv. føres som ovenfor. Regner med at mer om dette fins i handbok for folkeregistrering el. andre dok. I alle fall ser praksis ut til å være slik. (Jeg har ikke slike dok., IU.) I merknadsfeltet i nåværende system. Ikke-latinske alfabet føres ikke inn, dvs. bl.a. ikke gresk og kyrillisk (russisk o.a.). Se pkt , øverst s. 16, i rundskrivet. 16 8

9 8a Fornorsking ( 6 1. ledd 1. punktum) 6 første ledd gjelder endring fra "forvanskede former" til "eneformen i norsk rettskriving" Ot.prp. nr. 31 ( ) Om lov om personnavn (navneloven), pkt. 5.9, nederst på flg. nettadresse: /5.html?id= Det gjelder navn bygd på norske, (og muligens) svenske og danske navneledd eller stavemåter pga. mange felles eldre stavemåter. Det dreier seg om endring fra gamle til nye skrivemåter. Bestemmelsen er ikke ment for å tilpasse utenlandske navn til norske skrivemåter. (Jf. ellers delen om interansjonalisering.) Neppe heller for nylaga navn med gamle stavemåter, bl.a. for å omgå loven. På nettsida "Bakgrunnsmateriale for navnesaksbehandling" under 6 er det lenker til mer info. 17 8b Fornorsking ( 6 1. ledd 1. punktum) Stikkord: Fornorsking Fra "forvanskede former", dvs. gamle stavemåter, til moderne Til form innenfor moderne rettskriving! Ikke motsatt, dvs. ikke fra moderne rettskriving til "forvanskede former" Forutsetter samme uttale i begge navn 18 9

10 8c Fornorsking ( 6 1. ledd 1. punktum) Noen typer språktrekk: Norske navn, ev. danske og svenske med prinsipper brukt i Norge i eldre tid (Løfgren) Innenfor rettskrivinga, -land, ikke til lann; -rød, ikke til rø Ikke utenlandske navn, - Moore, ikke til Mår; - - Moreau, ikke til Mårå Ikke bare dansk trad.: - Uppheim > Oppheim; Slåttelid > Slåtteli Etymologi, opphav: - Fjeldsgard > Fjeldskar (tenkt eksempel, men et liknende har vært gitt) 19 8d Fornorsking ( 6 1. ledd 1. punktum) Eksempler, alle virkelige saker: Møgster > Møkster; lik uttale og moderne form, blitt godkjent 2011 Hatløy > Hatlø; forvansking, ikke etter 6 Nautøy > Notøy ("moderne" for søkeren); språklig for stedsnavn er Notøy gammelt og Nautøy moderne, forvansking, ikke etter 6 Håvixdatter > Håviksdatter... Håvixdatter er nylaga for å omgå parentonym-regelen. Pluss andre forhold i saken. Sak

11 9 Internasjonalisering -- Æ, Ø, Å ( 6 1. ledd, 2. punktum) Æ > ae, a: Bæck > Baeck, Back Næs > Naes, Nas Ø > oe, o: Lillebø > Lilleboe, Lillebo Høy > Hoey, Hoy Å > aa, a: Åreskjold > Aareskjold, Areskjold (OG: modernisering Aareskjold > Åreskjold, etter 6 første ledd, første punktum) NB! IKKE andre endringer til utenlandske former, som til ü, ö, ck, w, x a Nye etternavn, nesten like SPØRSMÅL (NA): Eks. Balo Baloo. Synes det er vanskelig å vite om det er likt i uttale Det er rimelig å tenke på om uttalen i Norge vil være forskjellig, dels ut fra norske uttale-"regler" og dels fordi folk i alle fall også tenker engelsk uttale for fremmede navn, ev. tysk eller fransk. Her ville jeg oppfatte uttalen av o og oo som ulik, den siste som lenger enn den første. Og jeg regener med at nordmenn lett vil følge engelsk i dette tilfellet, med ulik lengde, det siste som lang u- lyd. Når forskjellen er en og to vokaler eller konsonanter, vil det ofte være rimelig å legge vekt på ulik skrivemåte og uttale etter norske regler. Men ikke alltid opplagt, f.eks. Muham(m)ad, Hus(s)ein, der nok uttalen ikke skiller i daglig bruk i Norge

12 10b Nye etternavn, nesten like Eksempel: Solttun som nytt, sml. det beskytta Soltun ulik skrivemåte ulik uttale, fordi det Solttun bare kan ha to t atskilte t-er i uttalen, dvs. Solt-tun for nær? anbefalt godtatt (av IU) Dokumentere mellomnavn SPØRSMÅL (NA): Vedk. er registrert med f.eks. Anker som andre fornavn. Sender inn dåpsattest. Dåpsattesten sier ikke noe om at Anker er et mellomnavn. Hvordan kan vi set at dette skal være et mellomnavn? 1) Dokumentere ev. eldre etternavnsbruk i familien, dvs. normalkravet til det som tilsvarer mellomnavn etter loven i tida , som vil si etternavnsbruk i tidligere ledd. Vil si mellomnavn hos 1.-tipp eller nyere, men ev. etternavn kan være før det. Hvis dokumentert, så godkjenne. 2) Navnet oppfyller uansett krav til fornavnstradisjon, og kan gis som fornavn. Noen ganger kan det være terminologisk uklarhet om hva "mellomnavn" er. 3) Tilsvarende tilfeller faller ofte mellom to stoler med at det for tidligere bærere (ofte i familien) ikke lar seg dokumentere om det er gitt som mellomnavn eller andre fornavn. Ikke grunnlag for gkj. som mellomnavn

13 12a Doble etternavn paragraf? SPØRSMÅL (NA): Har dobbelt etternavn og vil fjerne det ene Hansen-Olsen til Olsen. Hvilken paragraf skal vi bruke? 3 første ledd? 1 tredje punktum. Se rundskrivet pkt. 3.7 "Doble etternavn, 7", midt på s. 44. Dessuten ev. 10 andre ledd. 11 gjelder alle saker og er ikke spesielt aktuell her. Ikke 3 fordi hvert av navnene i doble etternavn behandles som sjølstendige etternavn, jf. 7 og rundskrivet pkt. 3.7, andre avsnitt b Doble etternavn paragraf? SPØRSMÅL (NA): Eks: Trine Tambs endrer til Trine Tambs Olsen. Det er ikke opplyst hvem som er hennes foreldre. Er det riktig da å bruke 9 jf 4 første ledd nr 7? Det er rimelig å bruke den mest generelle regelen. For frie etternavn, som Olsen, vil det si 3 første ledd for etternavnet. ( gjelder bare "hatt".) For Tambs som flyttes til mellomnavn, vil det si 4 første ledd nr. 7 og 9, som i spørsmålet. Dette er en motsatt variant av omtalen (fra mellomnavn til etternavn) i siste av snitt under pkt , s. 37, i rundskrivet. (Kanskje bare 9 ville være nok.) 26 13

14 13a Prefiks, stikkord "i strid med norsk navnetradisjon", navnestruktur, dvs. at prefiks ikke er en naturlig del av norske etternavn adelsnavn? muligens mer aktuell grunn tidligere; ikke nå utenlandsk? aktuell grunn tidligere; ikke grunn nå, jf. pkt. 5.1 i rundskrivet (s. 49) praktisk ja, for å hindre allmenn bruk Obs. Se også omtale om sør-amerikansk bruk av "de" foran b Prefiks, grunnlag for vedtak Under gjeldende navnelov (fra 2003) blir prefiks avvist i nye etternavn fordi det er "i strid med norsk navnetradisjon", med grunnlag i ledd om "andre sterke grunner". For "norsk navnetradisjon" gjelder ikke "utanlandsk klang og skrivemåte", som var formuleringa i den forrige loven. Nå vil det helst dreie seg om navnestruktur, dvs. at prefiks ikke er en naturlig del av norske etternavn. Det har tidligere bare vært knytta til helt spesielle funksjoner, dvs. historisk bruk. En særlig viktig grunn er at en ønsker å unngå bruk av prefiks i mange navn, f.eks. von Hansen, von Olsen osv. På den måten vil en unngå godkjenning som vil føre til et brudd med hva som er vanlig navnestruktur i Norge. Praktisk for føring. Det er gjort flere tilsvarende fylkesmannsvedtak med samme begrunnelse under den gjeldende navneloven (Troms og Nordland i 2003), og ved mange folkeregister som følge av det

15 14 Datter-ending Datter-ending brukes bare som patentonym, og blir lagt til foreldrenes fornavn, avgrensa til spesiell tradisjon, Ot.prp. nr. 31 ( ), pkt Hovedregel er 4 første ledd nr. 2. Avslag i aktuelle saker, pga. etternavn eller annet enn foreldrenes fornavn som første ledd: Hellumsdatter Håviksdatter... Håvixdatter... Røverdatter 29 15a Endre hvert tiende år ( ledd) SPØRSMÅL (NA): I navnelovens 10 annet ledd står det: Ikke "ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år" Kan man endre fornavn og etternavn en gang hvert tidende år eller er det bare kun en av delene? Uklar praksis og uklare signaler. 1) FØR: Hvert av navnene for seg, dvs. endring i hver posisjon i løpet av ti år (JD fra 2003) 2) NÅ: Omfatter begge navnene, slik at endring av ett, sperrer for det andre (JD senere, bekrefta ved kontakt med Skatt øst), også praksis hos FM Hordaland 3) Jf. særlig grunn, som kan åpne for mer FM i Buskerud har oppheva et avslag i 2009 (særlig grunn). Presentert av FM Busk. på Larvik-seminaret

16 15b Endre hvert tiende år ( ledd); russisk, thai SPØRSMÅL (LJ): Skifter etternavn fram og tilbake på grunn av russiske pass, ev. også thailandske Det er lov å endre navn i Russland og Thailand. Gi bekjed om at de må gjøre et endelig valg. Også filippinene c Endre hvert tiende år ( ledd); fornavn og etternavn SPØRSMÅL (LJ): Hvorfor forskjell i tiårsregelen for etternavn og fornavn? nr. 2: etternavn en har hatt nr. 4: fornavn før endring aktuell sak: Isabel Yvonne > Yvonne > Yvonne X > Yvonne Isabel For pkt. 1 og 3 er det vist til "hensynet til endring av livssituasjon" (Rskr. pkt , s. 24). Det kan underforstått også motivere nr. 2, f.eks. etter flere ekteskap. Nr. 4 om fornavn gjelder ikke livssituasjon, og kan oppfattes som en angreregel (forarbeidene kommenterer ikke dette). Nr. 5, om særlig grunn, er liberalt formulert og kan løse også endring av fornavn. Dvs. at søkeren grunngir med tidigere navn. Anbefalt nr. 5 her (IU). Nr. 5 gir også mulighet for å hindre flere fornavnsendringer, bl.a. fram og tilbake blant flere tidligere endringer

17 16) Etternavn og vigsel SPØRSMÅL (LJ, fritt referert): To dokumenter blir levert samtidig: ekteskapsprøving + navnesøknad Hva slags navn kan endres samtidig med vigsel? Noen folkeregister har praktisert bare å endre etternavn som følger direkte av vigselen, dvs. navn fra den andre ektefellen. Andre gjør slik: Ingen formelle begrensninger annet enn navneloven Praktiske begrensninger med vanskelige navn, f.eks. vente til etter vigselen. Forslag: Som "Andre" ovenfor. (Sjekka flere steder. Dette er bl.a. praksis på Vestlandet pr. nov ) "Rare" navn ( ledd) "vesentlig ulempe", for bæreren "sterke grunner", for samfunnet Kan være mulig for folkeregistrene/skatteetaten å være strengere enn noen tidligere tilfeller. Se s. 21 i rundskrivet : "Tolkningen vil også kunne endres over tid i prakt med endringer i samfunnsforhold og oppfatninger." Dette bør kunne tolkes både som liberalisering og innstramming. Jf. reaksjoner i media, og at folk som har fått innvilga "rare" navn, har søkt om endring vekk fra navnet. Vanskelige tilfeller kan avgjøres med avslag og klage til fylkesmennene, som kanskje kan komme til å bygge på tidligere praksis. Det er få, i praksis nesten ingen, som klager. Obs. IU har ikke myndighet på noen måte for denne regelen

18 18a Gårdsnavn som etternavn Dette ble ikke tatt opp på seminaret i Larvik, men var blant ønska emner jeg ikke rakk gjennom. Formelt er dette navn på gårdsbruk, og ikke gårdsnavn. De neste sidene omhandler: bruk som etternavn i slekta, tilknytning til gårdsbruk, brudd i slektsrekka, skrivemåte. Se også mine nettsider "Bakgrunnsmateriale for navnesaksbehandling" lenker til 4 første ledd nr. 8 og 9 her. En utvida versjon om gårdsnavn som etternavn fins også på den ikke åpne nettsida mi (viser til annen info til saksbehandlere om nettadresssa dit) b Gårdsnavn som etternavn, bruk i slekta SPØRSMÅL (LJ): Dokumentasjon for bruk som etternavn som etternavn i slekta. Privat og offentlig bruk, normalt krav om skriftlig dokumentasjon. Folkeregister fra tid med navnelov. Adresseoppføring (oftest gård) i kirkebøker før folkeregister er ikke nok. Se referanser til nettsider på forrige side

19 18c Gårdsnavn som etternavn, tilknytning til gårdsbruk Tilknytning til gårdsbruket brukt til landbruk uten å oppfylle kravene i 4 første ledd nr. 8 (eie, leie). Noen momenter kommer her. Krav om bruk av navnet i familien på en eller annen måte, rett linje bakover. Subjektiv tilknytning, må være omfattende og konkret Ikke nok at en bodd i villa på bruksnummer skilt ut fra gården. Se også referanser til nettsider på den første sida om "Gårdsnavn som etternavn". 37 SPØRSMÅL: 18d Gårdsnavn som etternavn, slektsbrudd i eierrekka Etterkommer av søsken til tidligere eier, dvs. fra onkel eller tante. Krav om 10 år osv. (eie, leie) for egen del. Vurdere subjektive forhold, helst av fylkesmannen. I så fall avslag og klage. Se også forrige side

20 18e Gårdsnavn som etternavn, skrivemåte Skrivemåter som kan godtas Offiselle register, som matrikkel og grunnbok. Eller: Både privat og offentlig bruk, dvs. dobbelt krav. Skriftlig dokumentasjon. Se detaljer i Ot.prp. nr. 31 ( ), pkt. 5.7, som viser til ytterligere detaljer i NOU 2001:1, pkt På nettsida "Bakgrunnsmateriale for navnesaksbehandling", under 4 første ledd nr. 8, viser jeg til en artikkel (om gammel og ny lov) der jeg bl.a. går gjennom eksempler på navneformer for gårdsbruk. Der vil det også bli lagt ut en enda større, og i praksis for detaljert, snart ( 39 ivar.utne@uib.no Kontaktinfo tlf mob