10 Etternavn og mellomnavn med dagens navnelov

Transkript

1 10 Etternavn og mellomnavn med dagens navnelov Dagens navnelov ble vedtatt i 2002 og gjaldt fra I dette kapittelet blir disse sentrale prinsippa for behandling av etternavn med den norske navneloven tatt opp: 1) Folk kan føre videre etternavn fra egen slekt, fra ektefelle, samboer og fra tippoldeforeldre og senere. Også navn på gårdsbruk en har nær tilknyning til, kan en få som etternavn etter spesifiserte regler. 2) En skiller mellom frie etternavn, som er mye brukte navn alle kan få; beskytta etternavn, som er sjeldnere navn en kan få i tilfelle samtykke fra alle som har navnet som etternavn; og nye navn, som er nylaga eller ikke brukt i Norge når det blir søkt. 3) Skrivemåter i etternavn kan endres til en mer moderne norsk skrivemåte eller til internasjonale skrivemåter, etter avgrensa regler. 4) Doble etternavn med bindestrek er innført på nytt fra ) Primærpatronym og primærmetronym kan brukes som etternavn. 6) Navneskikker i nyere innvandrerkulturer kan i hovedsak føres videre i Norge. 7) Alt som gjelder etternavn, gjelder også for mellomnavn. Det er ett unntak: Samtykke for å få beskytta etternavn skal en ikke hente fra mellomnavnsbærere. 8) Reglene i navneloven gjelder for alle som er busatt i Norge. Det vi se at det er krav ei viss butid før søknaden blir sendt, og at de har til hensikt å bli buende. 9) Søknader sender en til folkeregisteret (Skatteetaten). Det er mulig å klage på avgjørelsen med å sende klaga til folkeregisteretl, som sender den videre til en fylkesmann. Reglene om mellom- og etternavn i kortform Det viktigste grunnlaget for å få eller endre etternavn og mellomnavn i Norge er navn fra egen slekt, dvs. pkt. 1 ovafor. Denne regelen blir i mange tilfeller kombinert med muligheten for dobbelt etternavn med bindestrek. Regelen om beskytta og frie etternavn er mest blitt en nødregel når folk ikke klarer å dokumentere navnet i slekta. Innvandrere bruker i stor grad regler som er tilpassa deres skikker, særlig med fars fornavn som mellom- eller etternavn. De øvrige reglene er mindre brukt, slik som nylaging og endring av skrivemåter. Lesestoff om dagens navneregler (fra 2003) Mer detaljert framstilling fins i Rundskriv 2002, og dessuten i Utne 2012a med vekt på norsk navnetradisjon og 2012/2015c om navneskikker fra nyere innvandrerkulturer. Ei enklere framstilling om reglene for mellom- og etternavn fins i Utne 2011 (s ). I samme bok fins også ei enkel framstilling om reglene for fornavn (s.v., s ) Hente navn fra egen slekt ( 4) De som har forfedre med navnet, har mulighet for å hente det inn som etternavn med å dokumentere at forferdre og formødre har hett dette. Mer om disse detaljene kommer nedafor. De som skal ha nytt mellomnavn, kan gjøre det på samme måten Gamle etternavn og mellomnavn i slekta ( 4 første ledd (= avsnitt) nr. 1) Vi kan fritt få etternavn fra slektsledda helt tilbake til tippoldeforeldra. Både deres etternavn eller mellomnavn kan vi hente inn og ta dem i bruk som etternavn. Eller vi kan få dem som mellomnavn. Se også del 5.10# og tabellene 5 7# og 5 8#. Ivar Utne :21 <Etternavnshistorie_juni2016> Side 159

2 Mange bruker denne reglen for å bytte ut vanlige sen-navn, som f.eks. Olsen og Johansen, med etternavn fra navn på gårdsbruk, slik som Vangsvik og Fjeldvig; etternavn fra utlandet, som Schreiner og Agerup; eller sjeldne sen- eller son-navn, som Antonisen og Boasson Gårdsnavn ( 4 første ledd nr. 8) Det er mulig å få navnet på gårdsbruk en sjøl eller foreldra eier og har eid i minst 10 år, eller leier over 20 år, til etternavn ( 4 første ledd nr. 8). Visse unntak for nær tilknytning blir også praktisert. Krav om gårdsdrift og navneform Det er krav om at det blir drevet som gårdsbruk, og det kan ikke bare være en hage. Det må da være dagens navneform eller ei form som er dokumentert brukt på gården, etter visse regler (Rundskriv 2002, pkt / s. 37 har videre referanser; Utne 2012a, s ). Gårdsbruk som er ute av nær slekt Noen vil ha etternavn fra gårder (formelt sett: gårdsbruk) der formødre og forfedre har levd og arbeida, men som nå er ute av nær slekt. Ofte dreier dette seg om beskytta etternavn. Da blir det alltid krevd at navna en vil hente fra tidligere slekt, har vært brukt som etternavn eller mellomnavn blant sine formødre eller -fedre. Det er ikke nok at det er navnet på gården der slekta har budd. Er det ingen spor i gamle dokumenter etter at formødre eller forfedre har brukt gårdsnavnet som eget navn, får etterkommerne ikke navnet. Skal saksbehandlerne kunne bruke bare muntlige overleveringer, eller omtaler i slektsbøker eller slektstrær, må de være overbevisende dokumentert. (Mer om dokumentasjon i slekta nedafor.) Gamle skrivemåter ( 4 første ledd nr. 1, eller 3) Det er mange måter å lette på historiens slør i familien. I noen tilfeller vil søkerne gjerne ha navna med gamle skrivemåter. Andre vil ha en eldre skrivemåte av det etternavnet de har nå, heller Saxvik enn Saksvik. De eldre skrivemåtene vil mange ha fordi de mener navna har vært brukt slik i slekta. Dessuten opplever nok mange de gamle skrivemåtene som mindre hverdagslige, og som flottere navn. Flere slike eldre skrivemåter kan være Wangsvig istedenfor Vangsvik, Fjeldvig for Fjellvik, Oxholm for Oksholm, Ophuus for Opphus og Anthonisen for Antonisen. Gamle mellom- og etternavn utenfor nær slekt, etter andre regler Noen ønsker mellom- eller etternavn i en variant som er stava litt ulikt dem vi finner hos tippoldeforeldra eller senere. Kanskje søkerne mener at navnet også har vært skrevet slik de ønsker, men finner ikke skrivemåten dokumentert noe sted. De ønsker kanskje Opthun (40), men finner bare Optun (35) i slekta. Kravet er at navneforma (stavemåten) må være dokumentert fra personenes levetid, og altså ikke endra i etterid. Grunnene til at søkere ikke finner dokumentasjon kan blant annet være at navnet ikke har vært skrevet slik, eller at dokumentasjon er borte. At papirer har blitt borte, er ikke uvanlig. Dersom ingen av søkernes forfedre eller formødre har brukt en av de gamle skrivemåtene som er ønska, må søknaden behandles etter reglene om frie, beskytta og nye etternavn ( 3) Gammelt etternavn som mellomnavn ( 4 første ledd nr. 1) Mange vil gjerne føre videre et gammelt etternavn i familien, men vi syns det blir for stor omveltning å skifte etternavn for å få det til. Da kan de få det som mellomnavn. Alle navn en kan få til etternavn etter navneloven, kan en også få til mellomnavn. Ivar Utne :21 <Etternavnshistorie_juni2016> Side 160

3 Erle Verpe (183 Verpe pr ) kan være godt fornøyd med etternavnet sitt. Men hun vil også gjerne ha med seg Hønsvik (54 pr ) som var mormors etternavn før hun gifta seg. Kanskje Erle også har hatt mange gode minner fra flotte somre hos slektninger som fortsatt bur på gården Hønsvik. Da er navna Erle Hønsvik Verpe en måte å løse det på Når en ikke finner ut hva forfedre og formødre het ( 4 første ledd nr. 1, eller 3) For mange er det vanskelig å få tak i god nok dokumentasjon på bruk av navn i slekta, selv om de bestemt mener at mellom- eller etternavnet har vært brukt. Ofte er gamle papirer vekk for lengst. Mange navnesøkere forteller om branner og om kartonger som har blitt borte under flytting. Historiene kan være godt fortalt, men er usikre som bevis. Avgjørelsen hos folkeregisteret skal også holde i en rettssak, dersom noen klager. Brukt navn uten at de er dokumentert Mange av disse forfedrene har brukt gårdsnavn eller andre navn fra gamle tyske og danske slekter som etternavn uten at de har kommet med i kirkebøker og folketellinger. Der ble det oftest ført bare patronymer, altså navn som Olsen og Olsdatter. Fram til tidlig på 1900-tallet var ofte gårdsnavn ført opp, men helst bare som opplysning om hvor folk budde, altså ei adresse. Adresse er ikke etternavn. Derfor får folk ofte lite hjelp i slike register, som er de viktigste kildene for å finne fram til folk for hundre år siden og mer. Velge blant frie etternavn Folk som ikke klarer å bevise at navnet har vært i bruk, får hjelp fra reglene om frie og beskytta etternavn, omtalt ovafor. Fra 2003 ble denne grensa satt ned fra 500 til 200. Det har vist seg å være til hjelp for søkere som vil hente inn navnetradisjoner som ikke lar seg dokumentere tilstrekkelig Beskytta, frie og nye etternavn ( 3) Når en skal hente inn etternavn og mellomnavn en ikke har tilstrekkelig tilknytning til i familien, er reglene om beskytta, frie og nye etternavn de viktigste alternativa Frie etternavn, over 200 bærere ( 3 første ledd (= avsnitt)) Høie, Cappelen og Kofoed kan hvem som vil, få som etternavn. De er blant rundt 3250 etternavn i Norge som flere enn 200 i landet heter. Navn som er så mye i bruk, er såkalt frie etternavn Beskytta etternavn, 200 eller færre bærere ( 3 andre ledd) Schreiner, Agerup og Hagevik er det vanskeligere å få. De er blant titusenvis av etternavn som 200 eller færre i Norge har. Det er beskytta etternavn. For å få et etternavn som er beskytta, må alle som har etternavnet, gå med på det (samtykke, omtalt nedafor). Frie etternavn: 201 eller flere Grensa mellom beskytta og fritt går mellom 200 og 201 bærere. Det er tallet på tidspunktet en søker som gjelder. Skjerdal, Malnes, Diesen med 201 bærere var frie etternavn pr Derimot var på samme tid Harlem, Grønningen og Blomvik med 200 bærere beskytta. Det er, som nevnt, antallet på det tidspunktet en søker, som gjelder. På den måten kan samme navn veksle fram og tilbake mellom fritt og beskytta. Den var bl.a. Lundestad, Diesen og Eidsvåg beskytta fordi de hadde 200 bærere, mens de den var frie, med 203, 201 og 206 bærere. Den var Langbråten, Lekve og Liane, Stormyr, Ivar Utne :21 <Etternavnshistorie_juni2016> Side 161

4 Tangerud frie med 201 bærere, men beskytta med 198, 199, 195, 199 og 192 bærere. Navn med ulike stavemåter blir ikke slått sammen for slike avgjørelser (mer om det nedafor). Forslag om at alle nye etternavn i Norge skulle bli frie, ble avvist I det første forslaget til dagens navnelov var det foreslått at alle navn som på et tidspunkt hadde nådd opp blant frie navn, skulle bli værende der for ettertida (NOU 2001:1, pkt / s ). Blant annet skulle det gjøre det mulig for nye navn som kom med innvandring, å bli frie. Den bestemmelsen ble tatt bort under behandlinga videre fordi Justisdepartementet mente det ville være tilstrekkelig med etternavn å velge blant (Ot.prp. nr. 31 ( , pkt. 5.3 / s. 18). Se også del # nedafor Navn som ingen har fra før ( 3 tredje ledd) Det er mulig å finne på et etternavn, eller hente fram et etternavn som ikke er i bruk i Norge, og få det godkjent, men på visse vilkår. Begrensninger for ganske like etternavn Ønsker noen et etternavn som ingen i Norge har på samme tidspunkt, må de ha godkjenning fra dem med etternavn som er ganske like. Det vil si at navneformene lett kan bli blanda sammen, som litt forenkla vil si at ulik skrivemåte kan gi samme uttale (reglene er litt mer nyanserte, Rundskriv 2002, pkt. 3.4 / s. 30; Utne 2012a, s. 106). Vil noen hete Møhll, som ingen heter i Norge, må de ha samtykke fra alle som heter Møll til etternavn, og som har et beskytta etternavn (198 pr ). Dersom noen ønsker Leeren, kommer det neppe i konflikt med beskytta etternavn. Derimot fins Leren, som er fritt (271 pr ) og Læren (14 pr ). Læren har nok helst æ-uttale, slik at det er tilstrekkelig ulikt. Frie navn som noe kan blandes med, som Leren, tar en ikke hensyn til. Begrensinger for å få etternavn som er like fornavn i Norge En vil normalt ikke få godkjent etternavn som er like registrerte fornavn i Norge ( 3 tredje ledd nr. 3). Dersom et navn er bare fornavn i Norge og etternavn i et annet land, vil det kunne innvilges som etternavn. Ikke for likt andre fornavn eller etternavn i Norge, kan bli godkjent Ønsker noen derimot for eksempel Gullbarre, som ikke ligner for mye på andre etternavn og heller ikke fornavn i Norge, vil det normalt bli innvilga. I et tidligere kapittel omtalte jeg muligheten for å lage nytt navn av ektefellens to etternavn, Jensen og Berg. Navnet Jensberg er beskytta (19 pr ) og ville kreve samykke. Jenberg er i bruk som fornavn (ca. 4, ikke i SSBs søk, men i skattelikninga) og vil normalt ikke bli gitt. Dersom et navn er bare fornavn i Norge og etternavn i et annet land eller eldre etternavnstradisjon i Norge, vil det kunne innvilges. Det viser seg at 5 med Jenberg som etternavn fins i den norske 1875-folketellinga (Digitalarkivet), slik at det vil kunne innvilges som etternavn nå. Jeberg kommer ikke i konflikt med andre navn, og vil også kunne gis som nytt etternavn Hvert navn, sin skrivemåte Det er den nøyaktige skrivemåten som teller for hva som er et etternavn etter bestemmelsene i navneloven, både for frie og beskytta, og for navn henta fra slekta, som vi kommer tilbake til (Rundskriv 2002, pkt. 3.3 / s. 28). Det går ikke an å legge sammen skrivemåter av navn som høres like ut, og vanligvis heller ikke endre på skrivemåter for navn en henter i slekta. Det er noe muligheter for skrivevarianter og endringer av navn som jeg kommer tilbake til, og de gjelder særlig for navn fra egen familie. Ivar Utne :21 <Etternavnshistorie_juni2016> Side 162

5 At det er 19 som heter Stormyhr med h og 199 som har Stormyr uten h, gjør ikke at Stormyhr og Stormyr blir frie sjøl om det blir over 200 samla. Begge er beskytta, i alle fall pr Det samme gjelder for Buseth (200) og Buset (113). Dersom noen vil hete Stormyhr eller Buseth med h, er det bare dem med h-varianten som en trenger samtykke fra. Og ønsker noen seg Stormyr og Buset uten h, er det bare bærerne med den varianten som skal spørres om samtykke Å si ja eller nei når noen vil ha etternavn som er beskytta Kravet for samtykke, som er nevnt ovafor, er at en må få godkjening fra absolutt alle bærerne av et etternavn (Rundskriv 2002, pkt. 3.3 / s ). Hvem som må samtykke Det vil si at den som vil søke, må skrive til alle myndige som har navnet som etternavn. Alle må svare, og de må svare positivt. For barn under 18 år er det foreldra som skal svare. Det er ikke slik at den som tier, samtykker. Det hjelper heller ikke om noen bekrefter at de har mottatt rekommandert brev, uten å gjøre mer. Alle skal melde fra skriftlig om at søkerne kan få navnet. Mulighet for å få samtykke Det er ganske vanskelig å få samtykke for beskytta etternavn. Enten bryr ikke alle som blir spurt, seg om å svare. Eller så blir det nei fra minst én. Tross alt hender det at noen navnesøkere får klaff og nytt navn. Dersom det er flere enn et par titalls personer som har et navn, pleier sjelden alle å bry seg med å svare. Men de som har eksklusive navn, vil ofte gjerne holde dem for seg selv. For Stormyr uten h og Buseth med h, som begge har 200 bærere pr , er det neppe noen annnen løsning enn å vente på at det blir over 200 bærere slik at etternavna blir frie. Derimot kan det være mulig å få svar fra alle 19 som heter Stormyhr, men, som nevnt, er det langt fra alltid at alle med sjeldne etternavn gir samtykke. I praksis vil det være vanskelig å få svar fra alle 113 som heter Buset, uten h. Hjelp for hvordan en skal spørre om samtykke Hvordan kan vi vite hvem vi skal spørre og hvordan? Det er folkeregisteret som skaffer lister med navn og adresser over alle som søkerne trenger samtykke fra. Søkerne sender sjøl brev til alle myndige bærere. Det er ikke krav til hvordan brevet er forma. Det bør gå klart fram at det er samtykke og hvilken regel det gjelder, dvs. likt et beskytta navn eller nesten likt et nytt navn. Og det bør gå klart fram at det skal svares uansett om en samtykker eller ikke, og til en rimelig frist. Søkerne får råd hos folkeregisteret, og kan be om hjelp dersom de lurer på noe Ikke samtykke fra bærere av mellomnavn Mellomnavn er ikke beskytta på samme måten som etternavn. Det skal altså ikke hentes inn samtykke fra mellomnavnsbærerne, men bare fra bærere av likt etternavn. Det betyr at de som har endra et etternavn til mellomnavn fra det tidspunktet ikke lenger har rett til å verne navnet (Rundskriv 2002, pkt. 3.3 / s. 29). Det gjelder mest dem som har tatt over ektefellens eller sambuerens etternavn og gjort om sitt eget til mellomnavn. Vi kan tenke oss at Jill Schreiner har gifta seg og heter Jill Schreiner Oxholm. Etter dette har hun ingen rett til å hindre andre i å få sitt tidligere etternavn Schreiner. Derimot har hun like mye rett som sin ektemann til å nekte andre å få det felles etternavnet Oxholm. Det fins også tilfeller med mellomnavn som ingen har som etternavn. Vil de verne om navnet, må de endre det til etternavn, og som har forekommet. Ivar Utne :21 <Etternavnshistorie_juni2016> Side 163

6 Navn som er vanlige i andre land, men sjeldne i Norge Det kommer i blant søknader kommer fra innvandrere med navn som er vanlige i andre land, men som det er 200 eller færre av i Norge. Eksempler slike slike navn (ikke fra søknader) er de arabiske Amir, Omer og Syed, de engelskspråklige Cooper og Taylor, og de svenske Lundin og Olofsson. 200-grense for norske og utenlanske etternavn i Norge I Norge kan de bare få navna med samtykke fra dem i Norge som heter dette. Grunnen til den behandlinga som kan virke urimelig for søkerne, er at det i praksis ikke ville være mulig å gjennomføre ei internasjonal telling som kunne yte alle rettferdighet. Skulle dette gjelde for vanlige navn i utlandet, ville rettferdighet også innebære at en måtte telle opp for alle navn som er beskytta i Norge, f.eks. eventuelle utvandra med tradisjonelle norske navn, som f.eks. Stormyr (199 pr ). Det går derimot greit å få seg mange andre etternavn, som Abdullah, Hussein, Mohammad, Omar, Smith og Olsson, som alle har over 200 bærere i Norge. Transkripsjonsvarianter Som omtalt i del 7.5# blir navn fra mange av de nyere innvandrerkkulturene transkribert til ulike former. Dette kan føre til at navn som skrives likt på opphavsspråket, får ulik form på norsk. På den måten kan det skje at samme opphavlige etternavn for flere skrivmåter i Norge. Det innebærer formelt også ulike etternavn fordi definisjonen navneloven er at hver skrivemåte er eget etternavn (Rundskriv 2002, pkt. 3.3, s. 28). Derfor er det bare samme tellemåte som det blir søkt om, som avgjør for om etternavnet er fritt eller beskytta (s.v., pkt , s , om summering og transkripsjonsmåter). De siste par tiåra under forrige navnelov summerte Justisdepartementet sammen transkripsjonsvarianter når en skulle avgjøre av navn var beskytta eller ikke (Rundskriv 1991, s. 13; sitert i NOU 2001:1, s. 41 / pkt ). Da var beskyttelsesgrensa 500 bærere. Dette tatt vekk fra praksisen for ny lov på grunn av likebehandling, og dessuten ble grensa satt ned til 200 bærere. I det første forslaget til ny lov skulle også alle nye navn i Norge, da bl.a. med tanke på innvandring, bli frie. Dette siste forslaget ble tatt bort før endelig vedtak (Ot.prp. nr. 31 ( ), s / pkt. 5.3). Se også del # ovafor Navnerøveri? Men er alle disse reglene som gjør det mulig å få andre navn, hjelp til navnerøveri? Og da særlig reglene om frie navn? Noen kan kanskje se det slik. I praksis er det neppe omfattende, i alle fall. De fleste som ønsker å skifte etternavn, vil hente det i slekta si, og ikke forsyne seg med andres navn som de ikke har et forhold til. Folk velger neppe det frie Kofoed (221 pr ) helt uten at det har vært brukt i slekta før Du kan ikke velge mellomnavn fritt ( 9) Andres mellomnavn skal vi ikke ta hensyn til når vi søker om etternavn, slik jeg nevnte ovafor. Derimot må de som skal ha et mellomnavn som er likt andres etternavn, gjennom samme prosessene som for å få etternavn. Vil noen endre navn fra Anne Olsen til Anne Stormyr Olsen uten å ha Stormyr i tilstrekkelig nær familie, må en altså spørre og få samtykke fra alle med etternavnet Stormyr om lov. De som ønsker seg et mellomnavn, har ofte forfedre eller formødre med navnet, og kan bruke de tidligere omtalte reglene om familietilknytning til navnet. Ivar Utne :21 <Etternavnshistorie_juni2016> Side 164

7 10.3 Endre skrivemåter i eget mellom- og etternavn ( 6 første ledd; 9) Det fins muligheter for å endre skrivemåten i etternavn og mellomnavn som en ikke har har tilstrekkelig familietilknytning til, eller som det er beskytta etternavn det kommer i konflikt med. Reglene i 6 første ledd nedafor gjelder etternavn, og gjelder også for mellomnavn med Modernisering av mellom- og etternavn nærmere dagens skriftspråk Vel er det ikke enkelt å forandre navn fra Opphus til Ophuus, men hva med å skifte fra Ophuus til Opphus? Eller fra Oxholm til Oksholm? Jo, det er ganske enkelt å få til. Det går greit å få modernisere skrivemåten i mellomnavn og etternavn. Da blir det ikke krevd godkjenning fra dem som har etternavn likt det navnet vi vil endre til, selv om det er beskytta. Eksempler på moderniserte skrivemåter: Slik kan vi få endra fra det frie Myhr til det beskytta Myr, fra det beskyttete Aareskjold til det beskytta Åreskjold, eller fra det beskytta Ekwall til det beskytta Ekvall. Andre muligheter er fra Fjeldaas til Fjellås, fra Ihlebæk til Ilebekk, fra Frisvold (201 pr ) til Frisvoll (105), fra Kolseth (204) til Kolset (68) og fra Gjerløw (205) til Gjerløv (21). Bare endring til etternavn med samme uttale Med slik mulighet for modernisering gir loven ei oppmuntring til å gjøre etternavna sine mer like norsk rettskriving i dag. Det er én viktig betingelse at endringa ikke må føre til at navnet får en annen uttale. Schaathun og Skåtun har samme uttale. En endring fra Fjeldvig til Fjellvik er ikke like opplagt. Dersom familien uttaler Fjeldvig med g til slutt, vil endringa føre til en annen uttale, og tillatelsen gjelder ikke. Moderniseringa av eget etternavn (eller mellomnavn) er et frivillig tiltak, og skiller seg fra den styrte moderniseringa av gårdsnavn og stedsnavn, som vi har vært innom i et tidligere kapittel. Ytterligere omtale av modernisering av etternavn er omtalt i Utne 2012a (s ). Lovbestemmelsen er 6 første ledd, første punktum (= første setning) Internasjonale skrivemåter i mellom- og etternavn Når vi skal reise utenlands, eller oppgi navnet vårt i utenlandske navneregister, kan det være vanskelig med bokstavene æ, ø og å. Noe av problemet er at de blir skrevet litt ulikt fra gang til gang. Bokstaven ø på flytur I 2002 reiste jeg sammen med ei venninne med fly fra Sør-Afrika til Norge. Vi skifta flyselskap i London, risikerte vi ikke å komme videre. I navnet hennes, ble en ø skrevet som o hos ett flyselskap og som oe hos et annet. Slik vil det være med det norske navnet Rød, som noen steder blir Rod og andre steder Roed. Etter mye jobbing ordna det seg. Mange har sikkert opplevd slikt. (Ivar Utne) Ramme Bokstaven ø på flytur Stort sett er både flyselskaper og passmyndigheter i de fleste land nå enige om hvordan det skal være. Men det er mange flere steder vi skal bruke navna våre, og praksis skifter. Hva æ, ø og å kan endres til Navneloven har en løsning for dem som vil kvitte seg med æ, ø og å i navnet, i alle fall i etternavn. Vi kan endre til ae, oe og aa. Endringer til a og o går også greit å få til. Alt dette er Ivar Utne :21 <Etternavnshistorie_juni2016> Side 165

8 vanlige omskrivinger av våre tre spesielle norske bokstaver. Det trenger heller ikke være noe problem om resultatet blir et navn som er likt et beskytta navn i Norge. Vi kan endre fra det frie Lillebø til det beskyttete til Lillebo, eller fra Bæck til Back, Næs til Nas, og Høy til Hoy. Vi kan også endre fra Åreskjold til det beskytta Aareskjold, selv om det er en eldre skrivemåte. Grunnen er at skrivemåten aa blir brukt internasjonalt for å. Mer omtale i Utne 2012a (s ). Lovbestemmelsen er 6 første ledd, andre punktum (= andre setning) Doble etternavn med bindestrek ( 7) Doble etternavn er to etternavn knytta sammen med bindestrek. De skiller seg fra kombinasjonen mellomnavn og etternavn som ikke skal ha bindestrek. Doble etternavn må alltid brukes begge to, mens mellomnavn kan utelates eller forkortes til daglig Hvilke etternavn som kan settes sammen ( 7) En mye omtalt regel i den nye navneloven som gjelder fra 2003, er doble etternavn med bindestrek. Bestemmelsen kom inn som et likestillingstiltak. Ektefeller ville ha mest mulig likestilling mellom etternavna fra før ekteskapet for seg sjøl og for barn. Etternavn fra slekta Det kan bli Grønn-Jensen som felles etternavn når Grønn er etternavnet til kona, og ektemannen heter Jensen. Både ektefeller og samboere kan slå sammen navna sine på denne måten. Vi kan også bruke navn fra tippoldeforeldra eller yngre slektsledd. Het en oldefar Bergkvist og ei bestemor Hegg, kan vi gjerne få dobbeltnavnet Bergkvist-Hegg. Fra alle frie (ikke beskytta) etternavn Det er ikke bare navn fra slektninger en kan sette sammen til doble etternavn. Det går greit å ta to etternavn som ikke er beskytta, slik som Langøy og Høgset. Slik kan vi bli Kai Langøy- Høgset. Alle navn vi har rett til som etternavn, kan vi også lage doble etternavn av. Krav om bindestrek for å skille fra mellomavn Når vi lager dobbelte etternavn, må det være bindestrek mellom dem. På den måten kan vi skille doble etternavn fra dem som har mellomnavn og etternavn. Kai Langøy-Høgset heter Langøy-Høgset til etternavn, og han har ikke noe mellomnavn. Nina Langøy Høgset, som skriver det uten bindestrek, heter Høgset til etternavn og Langøy til mellomnavn. Nina står under H i den trykte telefonkatalogen eller i andre alfabetiske register, men Kai står under L. Kai må alltid bruke hele kombinasjonen Langøy-Høgset mens Nina kan velge om hun vil bruke Langøy til daglig Ikke flere enn to etternavn med bindestrek ( 7) Det blir i blant spurt om folk kan få flere enn to etternavn, og da særlig når folk med doble etternavn blir par eller får barn. Det kan de ikke (Rundskriv 2002, pkt. 3.7 / s. 43). Når Kai Langøy-Høgset og Elin Bergkvist-Hegg gifter seg, kan barna eller de selv ikke få mer enn to navn som etternavn. Vil de ta med seg flere av navna, kan de bruke dem som mellomnavn. De kan altså få med seg alle de opphavlige fire etternavna, men det må i så fall bli to mellomnavn. Kai og Elin kan for eksempel kalle ei datter for Ida Bergkvist-Høgset. Eller de kan legge til to mellomnavn også, så det blir Ida Hegg Langøy Bergkvist-Høgset. Ivar Utne :21 <Etternavnshistorie_juni2016> Side 166

9 Doble etternavn er ikke noe nytt Noen tusen familier i Norge hadde også doble etternavn med bindestrek fra før Eksempler er Ulltveit-Moe, Schjøtt-Pedersen og Munthe-Kaas. Familiene i Norge som har doble etternavn med bindestrek fra tidligere, har dem dels fra før den første navneloven som gjaldt fra 1923, men mange fikk dem også i løpet et par tiår etter det fordi navnebruken var innarbeida i familiene. Doble etternavn er mer omtalt i kapittelet om mellomnavn, del Primærpatronym og primærmetronym kan brukes som etternavn Som omtalt under del 5.9# ble det fra 2003 innført mulighet for å bruke primærpatronym og - metronym som etternavn. Naventypen blir nå kalt parentonym. Fra 2003 kan ikke parentonymene ende på -sen. Sen-endinga er reservert bare for faste etternavn, ikke for navn bygd på foreldras fornavn. Mange andre endinger går det greit å legge til foreldras navn, slik det er vist med eksempler i del 5.9#. Også tilsvarende endinger på andre språk kan brukes (Rundskriv 2002 s , pkt ; detaljert omtalt i Utne 2012a, s / pkt ) Etternavn fra innvandrerkulturer ( 4 første ledd, særlig nr. 2, 3, 5; 6 andre ledd) Den nyenavneloven som gjaldt fra 2003, har regler som gjør det mulig å føre navneskikker fra andre kulturer videre i Norge på en enklere måte enn tidligere. Det gjelder blant annet disse trekka som er omtalt i del 5.12#: - bruk av like navn som for-, mellom- og etternavn, blant overføring av fornavn til mellom- eller etternavn for barn, og til etternavn for ektefeller - kjønnsbestemte endinger i etternavn Dette er bl.a. omtalt i Utne 2008a, og mer fyldig i Utne 2012/2015c. Behandling av kjønnsbestemte endinger er også omtalt i Utne 2012a (s ). Alle disse omtalene har referanser videre Mellomnavn ( 9) Alle navn en kan få som etternavn, kan en også få som mellomnavn. Alt som gjelder etternavn, gjelder også for mellomnavn, men med ett unntak: Samtykke for å få beskytta etternavn skal en ikke hente fra mellomnavnsbærere. Mellomnavn er alså ikke beskytta for dem som har dem, heller ikke om det er sjeldne navn For "busatte" i Norge ( 14) Den norske navneloven gjelder for alle som i Det sentrale folkeregister er registrert som bosatt her i riket og har til hensikt å bli boende her varig. Utenlandske statsborgere som oppfyller bosettingskravet i Norge, kan dessuten "her i riket inngi melding om å ta, endre eller sløyfe navn i samsvar med avgjørelse truffet av statsborgerlandets myndigheter". Norske statsborgere busatt i andre land, kan få sine saker behandla etter norsk navnerett i Norge dersom følgende er oppfylt " dersom bopelslandet bekrefter at det ikke vil behandle saken fordi vedkommende er norsk statsborger". Ivar Utne :21 <Etternavnshistorie_juni2016> Side 167

10 10.9 Søknader og klager Søknader sender en til folkeregisteret (skatteetaten.no), elektronisk eller på papir. Det er mulig å klage på avgjørelsen med å sende klage til folkeregisteretl, som sender den videre til fylkesmannen i fylket en er busatt. Øvrig informasjon fins hos folkeregisteret (Skatteetaten), bl.a. på nettsider Navneskifter i 2014 Totaltall for navneendringer i 2014 var , ifølge Skatteetaten. Det omfatter fornavn, mellomnavn og etternavn. For den etnisk norske befolkninga gjelder det i hovedsak etternavn og mellomnavn. Navneskifter for parforhold er det viktigste og omfatter rundt % av alt (ca. 2/3). For innvandrere gjelder det alle navnetyper, og da mye oppretting, som omfatter ca av alt. Fordelinga på ulike typer endringer fins det ikke sikre tall for fordi det ikke blir ført slik statistikk. Det er antakelig slik med fallende viktighet: a) Skifter for etternavn i parforhold. Gifte kvinner skifter til mannens etternavn og dels beholder sine tidligere etternavn som mellomnav, og det er skifter ved skilsmisser. Totalt anslått til ca navneskifter for kvinner. I tillegg skifter anslagsvis ca. 500 menn navn når de går inn i parforhold. Sum navneskifter for par ca Totalt blant gifte kvinner er mønsteret slik, som nevnt i tidligere kapitler: ca. 20 % beholder etternavnet fra før ekteskapet. ca. 45 % tar sitt tidligere etternavn som mellomnavn sammen med mannens etternavn, og ca. 35 % tar bare mannens etternavn Halvparten av par som etableres fast nå, er samboere, og altså ikke gift. Samboere skifter sjelden navn. Mye er usikkert fra år til år. Det var gifte par i 2014, dvs. ca Trekker vi fra 20 %, blir det ca ( / ). Av gifte gjør ca. 45 % to navneskifter (eget etternavn til mellomnavn, tar over mannens etternavn), ca (9 200). Mitt anslag for skifte ved skilsmisser er ca Antakelig skifter 2 3 prosen av mennene i par (både gifte og samboere) etternavn til konas etternavn, ca Dessuten kommer bare mellomnavnskifter i parforhold, omtalt nedafor. b) Innvandrere skifter. Det er anslagsvis rundt 8 000, eller kanskje mer. I tillegg kan tall på skifter bli kanskje 4000 høyrere fordi det er to navn som skifter kategori eller som endres for samme person. Sum navneskifter for innvandreres navn, inntil ca For innvandrere dreier søknader seg helst om rekkefølger mellom navn, stavemåter, og navn inn eller ut. En av grunnene til ønske om endring er at navna folk ble registrert med ved innvandring, har fått en skrivemåte som de ønsker å rette opp. Navna er ofte transkribert / omskrevet fra andre alfabet. Ellers vil de ha navna i annen rekkefølge, eller andre navn eller flere navn fordi det ikke alltid har vært klart for verken folka sjøl eller de som registrert hva som skulle føres ved innvandring. Flytting og utskifting av navn har å gjøre med ganske ulike måter å tenke om navn på. c) Unge folk i alderen år tar mellomnavn som de henter fra tidligere slekt, flere tusen, uten sikre tall; rundt 2000, kanskje lavere, kanskje høyere. Ivar Utne :21 <Etternavnshistorie_juni2016> Side 168

11 Søkerne graver for å hente fra gammel tradisjon i slekta. Dette er nok en ny trend, og ble først mulig med navneloven fra Det kan derfor gjelde folk med variert alder, og et oppsamla behov. Dette behovet kom raskt fram med den nye navneloven fra d) Samboere tar den andres etternavn som mellomnavn, ca i året. Særlig mennene som henter kvinners etternavn til sitt mellomnavn. Altså hver sine opprinnelige etternavn, men mannen legger til hennes etternavn som sitt nye mellomnavn. Dette er nok en ny trend, og ble først mulig med navneloven fra Det kan derfor gjelde folk med variert alder, og et oppsamla behov. e) Bytte av fornavn, helst fornavn nummer to. Bytte navn, sette inn navn eller fjerne navn, ca i året. Når andre enn innvandrere endrer fornavn, dreier seg antakelig mest om de navna som syns minst, dvs. andre fornavn. Slike navn settes inn, eller endres. Noen endrer andre fornavn fordi det syns det er litt gammeldags (ofte er det jo navn folk har fått fra eldre slektninger), eller fordi det vil ha inn et navn de er glade i av andre grunner. Kanskje eldre motenavn som Margit eller Bjørg ut og nyere motenavn som Sofie eller Elisabeth inn. f) Skifte til kreative eller rare navn av alle slag, muligens , kanskje litt mer. Dettte kom hovedsaklig med den nye navneloven, og har vært på et slikt nivå siden. Det dreier seg oftest om andre fornavn eller mellomnavn (Utne 2012a, s ). (Fordelinga er beregna på grunnlag av samtaler med saksbehandlere i folkeregistera, sist med Skatt øst, folkeregisteravdelinga i Fredrikstad, som dekker seks østlandsfylker.) Ivar Utne :21 <Etternavnshistorie_juni2016> Side 169